Under Dusken YES! JAZZ! S 42 06/2001. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken YES! JAZZ! S 42 06/2001. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 06/2001 YES! JAZZ! S 42 Ikke klare for bokstavkarakterer Studenter mest stressa Hvem vil bli politi? Akttegning på skolen Lidenskapelig tango

2 INNHOLD 06/2001 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør Reidar Mide Solberg Sæba Bajoghli kulturredaktør Hedda Fredly Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Dop på Samfundet NYHETER 3 For flinke for IDI 6 Studenter stresser 8 Giske svarte studentene 9 Dopfest på Samfundet 10 Hvordan bedre forelesningene? 12 Full buss-stopp 14 Skretting stiller kanskje featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi annonser maskinansvarlig Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene og Mathias Molden Anders Hanevik Anita Skagnæs Johannes Daleng I forbindelse med Samfundet-arrangementet Total Technopolis ble 19 personer arrestert for misbruk og besittelse av narkotika. I oktober i fjor var Samfundet også i medienes søkelys etter at flere gjester hadde blitt sendt til RiT for misbruk av GHB. Dette skjedde i forbindelse med Pulz, et arrangement som minner om Total Technopolis. Vi har tidligere påpekt at vi savner en filosofi om hva Samfundet skal være og hvilke grupper Huset skal henvende seg til. Hendelsene under Total Technopolis bør provosere frem en grunnleggende debatt om hva som er Samfundets fremtid. Det er forstemmende at et levende kulturhus som Studentersamfundet skal få mest oppmerksomhet når gjestene misbruker narkotika. Dette er høyst ufortjent for de hundrevis av engasjerte som hver helg jobber gratis for å gjøre Samfundet til byens beste utested. At Samfundet skal presentere et bredt kulturtilbud støtter vi fullt og helt. At dette også burde innebære techno og house er vi også prinsipielt enige i. Det hjelper ikke at arrangørene av Pulz og Total Technopolis samarbeider med politi, kommune og andre organisasjoner. Så lenge mediene skriver om narkotikamisbruk og folk havner i arresten, så er det Samfundet som taper ansikt. Huset bør ikke bli assosiert med dop, vold og massearrestasjoner. Etterdønningene etter Total Technopolis står i grell kontrast til arrangementet dagene i forveien. Konseptet Jazzmezze ble nemlig en formidabel suksess, med fullt hus og flotte konserter. Dette viser at det er mulig å både tenke nytt og tiltrekke seg nye grupper uten at det bryter med Samfundets identitet. Vi kritiserer gjerne Det er en lang liste studentpolitikere og andre engasjerte som i et leserbrev i denne utgaven av Under Dusken går til motangrep mot våre påstander om CV-rytteri og manglende integritet i deler av studentmiljøet. Uten å nevne navn finner vi det underlig at så mange enkeltpersoner velger å stille seg i forsvarsposisjon overfor en høyst generell kritikk. Leserbrevskribentene har rett i at det er vår oppgave å fokusere på jobben som gjøres i studentpolitikk og andre organisasjoner. Dette har vi da også gjort gjentatte ganger, senest da frontfigurer i Studenttinget gikk inn for å frata studentene stemmeretten ved rektorvalg. Men leserbrev-skribentene tar feil når de hevder at en kritikk som kan rettes mot alle er meningsløs. Motivet for enhver type engasjementet er nemlig viktig, og i studentpolitikken og ellers i studentmiljøet er det mange viktige posisjoner med stor mulighet for innflytelse både lokalt og nasjonalt. Hva bør være forutsetningene for at en student engasjerer seg? Hvilke typer ønsker vi at skal representere våre interesser? Det er denne debatten vi ønsker å reise, og vi regner med at studentpolitikere og andre engasjerte også er interessert i at de beste kandidatene ikler de viktigste vervene. Hvis studentpolitikere og andre engasjerte mener Under Dusken ikke gjør en god nok jobb i vår dekning av deres arbeid, så tar vi dette til etterretning. Uansett er det vår plikt å påse at valgte representanter og andre høytstående personer gjør jobben sin. Samtidig lover vi å gi redaksjonell plass når positive tiltak dras i gang og personer virkelig gjør sitt beste for studentene. Karakter-kaos 4Innføring av bokstavkarakterer ved NTNU kan vise seg å bli det reneste kaos. De fleste fakultetene gir nemlig blaffen i å skrive konkrete beskrivelser for hvordan det nye systemet skal tas i bruk. Og nå har studentpolitikerne fått nok. 25 Tema: Religion En religiøs folkevandring pågår for fullt. Istedenfor å godta de gamle pakkeløsningene, plukker og mikser folk livssyn etter eget hode. Og stadig flere bekjenner seg til andre trosretninger enn kristendommen. KULTUR 34 Svømmekunst i loop 36 Akttegning 38 Menneskefiske i tørketid 39 Teater-UKA 40 Anmeldelser 43 Festival av blandingsrase 43 Ny sjefsjobb til Seltun FEATURE 15 Aktuelt: Politi-prøven 22 Portrett: Ulrika Håkansson 26 Klipp og lim din egen tro 28 Hellige søstre på Heimdal 30 Buddhistisk religion 31 Muslimer og jøder i Trondheim 32 Absolutt Halleluja 44 Slangen fra bordellet Knapt noen dans er så myteomspunnet som tango. Dette elegante uttrykket for varmblodig lidenskap har fått en ny vår, og er blant kjølige skandinaver mer populært enn noensinne. JOURNALISTER Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba Bajoghli, Menneskefiendtlige Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen og Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Ole Kristian Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil KORREKTUR Erlend Langeland Haugen og Morten Volan MATERIALFORVALTER Camilla Tanem OMSLAG Halldor Gjernes (Foto) og Jostein Syvertsen (Grafisk utforming) telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter, så sant han gidder, å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. ULOVLIG TREIG SENSUR: Vinter må bli til vår før Anne Lise Waal, Aslak Ege og Morten Tokle får vite om de stod på juleeksamen. Faglærer håpet på korte besvarelser, og nå har arbeidet hopet seg opp: Universitetslovens sensurfrist er passert med snart et kvart år. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Straffer seg å være god I tre måneder har datastudentene på Gløshaugen ventet på eksamenskarakterene sine. Grunn? De er altfor flinke! AV MORTEN BERTELSEN Sensuren for datastudentene i tredje klasse er hele ti uker forsinket. Nå håper Aslak Ege, Morten Tokle og Anne Lise Waal i tredje klasse ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) at resultatet kommer før påske. Jeg har ringt instituttet hver eneste dag siden midten av februar. Ringer jeg i begynnelsen av uken, sier de at sensuren er klar fredag.ringer jeg i slutten av uken, sier de over helga. Sist tirsdag het det at resultatet ville bli kjent i løpet av dagen, sukker Ege. For mange sider å rette Ifølge faglærer Øystein Nytrø skyldes forsinkelsene blant annet altfor flinke studenter. Blant årets kull var det kun én blank besvarelse, og akkurat dét hadde ikke sensorene regnet med. Studentene gir lengre og bedre besvarelser i år enn ved tidligere eksamener. Jeg tror vi skal rette nesten tre tusen ark denne gangen, og det tar tid, sier Nytrø. Tross 80 prosent permisjon fra instituttet er Nytrø fremdeles faglærer for programmeringsteknikk og ansvarlig for å skaffe til veie eksterne sensorer. Han har ingen vit.ass. eller stipendiat å støtte seg til. Det har vært verre enn å grave grøfter. Jeg kan ikke lokke sensorene med høyere lønn eller true med å sparke dem. Det har vært helt pyton, sier Nytrø. Han beklager forsinkelsen, og hevder at sensuren ble oversendt instituttet torsdag. Fortvilet situasjon Kontorsjef ved IDI, Bård Kjos, tror den sene sensuren er eksempel på et generelt problem ved instituttet - nemlig ressursmangel. Vi maser på sensorene hele tiden, men hvis vi presser dem for hardt går de lei. Og vi har ingen andre å bruke. For hvem gidder vel å bruke fritiden sin til å rette eksamensbesvarelser til 200 kroner i timen når næringslivet betaler deg det dobbelte? spør Kjos. Forkastelig og respektløst! Studentpolitikerne rister på hodet over måten studentene blir behandlet på. Dette er helt forkastelig! Det vitner om en total mangel på respekt, og viser at faglærer ikke skjønner hva eksamen egentlig betyr for studentene, sier leder for Studenttinget (STi), Ivar Munch Clausen. Han frykter at sommerjobber og studieplasser i utlandet kan stå i fare på grunn av den sene sensuren. Ifølge faglærer Nytrø er det selve eksamensformen som er årsaken til problemet. En såkalt flervalgsordning, hvor studenten setter kryss ved riktig alternativ, sikrer effektiv ressursbruk og mer objektive vurderingerer, hevder Nytrø. Frist for å levere sensur varierer fra tre uker til fem uker, alt etter antall eksaminander i faget.ud Stopp dansingen - ikke dopen! Nyheter 3

3 FAKTABOKSTAVKARAKTERER Høsten 2001 innføres karaktersystemet European Credit Transfer System (ECTS) på NTNU. De gamle tallkarakterene forsvinner. Bokstavene A til F utgjør de nye karakterene, der A er best og F er stryk. Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått HF/SVT Siv.ing Målet med ordningen er å gjøre det lettere for NTNU-studenter å bli sammenliknet med andre europeiske studenter. Studenter som avslutter sin utdanning dette semesteret vil ikke bli berørt av ordningen. Studenter som allerede har avlagt eksamener, og fortsetter ved NTNU høsten 2001 vil få omregnet sine gamle karakterer til det nye systemet, men vil i tillegg beholde tallkarakterene. NTNU er foreløpig det eneste universitetet i Norge som har innført ordningen. Tidligere har Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo tatt i bruk bokstavkarakterer. Ikke klart for A-B-C FRYKTER KAOS: Det er typisk Gløshaugen å ligge på etterskudd, sier studentrepresentantene Kjell Magne Fauske (ET), Lars Erik Walle (fysikk) og Håvard Berland (matematikk). De frykter kaos når bokstavkarakterer skal innføres på NTNU til høsten. (Foto: Sara Odèn) Fakultetene på Gløshaugen gir blaffen i innføringen av det nye karaktersystemet som kommer til høsten. AV STIAN ARNESEN Fra og med neste semester skal alle NTNU-studenter få bokstavkarakterer i stedet for tallkarakterer. Kollegiet har pålagt alle fakultetene å lage presise beskrivelser for de nye karakterene for hvert enkelt fag. Men fakultetene ser ut til å gi blaffen i dette. På Gløshaugen støtter fakultetene seg til en generell beskrivelse som Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen (GUS) har laget. Vi kommer ikke til å utarbeide fagspesifikke kriterier for det nye karaktersystemet, men bruke kriteriene fra Gradsutvalget for siv.ing., sier fakultetsdirektør Anne-Ma Hogstad ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM). De andre fakultetene på Gløshaugen støtter også denne holdningen. Gjør en dårlig jobb Studenttingsleder Ivar Munch Clausen har tidligere i vinter prøvd å påskynde prosessen i et møte med fakultetene, men med dårlig resultat. Nå er han oppgitt. Mitt inntrykk er at en del fakultetsledere ikke tar denne oppgaven seriøst nok. Mange tror nok de kan hvile seg på de utarbeidede konverteringsskalaene og GUS sine kriterier, men dette er langt i fra godt nok, sier Munch Clausen. Også Studiedirektør Jon Walstad advarer fakultetene mot å tro at omleggingen til bokstavkarakterer er en enkel jobb. Hele poenget med det nye systemet er at oppgavene skal rettes ut i fra det nye systemet. De skal ikke først og fremst rettes etter det gamle for å så konverteres inn i det nye, sier Walstad. Nå begynner det imidlertid å haste dersom omleggingen til nytt karaktersystem skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. I Kollegiets vedtak fra 14. juni 2000 står det ettertrykkelig at fakultetene skal utarbeide «fagspesifikke beskrivelser for de nye karakterene». Bryter med Kollegiet Når Gløshaugen-fakultetene utelukkende støtter seg til kriterier utarbeidet av GUS, bryter de derfor med Kollegiets vedtak. Uten at det ser ut til å bekymre.dekanus Hans H. Faanes ved Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon. Vi regner ut en poengsum for studentenes besvarelser, og om disse skal presenteres i tall eller bokstaver utgjør ingen stor forskjell for oss. Dessuten har GUS utarbeidet gode kriterier for sivilingeniørfagene, fremholder Faanes. Studentrepresentantene på Gløshaugen er imidlertid ikke overbevist om at fakultetene gjør jobben sin. Det hadde helt klart vært nyttig for studentene å ha konkrete fagspesifikke kriterier å støtte seg til, sier Kjell Magne Fauske, studentrepresentant i fakultetsstyret ved Fakultet for Elektronikk og telekommunikasjon. Han får støtte av Lars Erik Walle (fysikk) og Håvard Berland (matematikk). De viser til at HF-fakultetet har utarbeidet klare kriterier for hvert enkelt fag, og mener dette også burde vært gjort på siv.ing.-fagene. Også for sensorene kunne kriterier à la HF vært nyttige. I dag opplever vi ofte at de eksterne sensorene gir dårligere karakterer enn faglærerne, sier Kjell Magne Fauske. Håvard Berland ønsker dessuten bedre informasjon. Jeg har inntrykk av at informasjonen til studentene stopper opp mellom fakultetene og instituttene, sier Berland. Skuffet over fakultetene Alle tre beklager at siv.ing.-fakultetene ikke ser ut til å ta bokstavkarakterene seriøst nok. Det er typisk Gløshaugen å løse problemene etter hvert som de dukker opp, i stedet for å tenke grundig gjennom alt på forhånd. Derfor havner man lett på etterskudd, sier Kjell Magne Fauske. Studenttingsleder Ivar Munch Clausen synes på sin side det er trist at konverteringen til bokstavkarakterer ser ut til å bli problematisk. Munch Clausen mener nemlig at NTNU har hatt alle muligheter til å gå i bresjen for et bedre system. Jeg synes det nye systemet er positivt for NTNU, og det er synd at fakultetene ikke legger ned mer arbeid i planleggingen, avslutter Ivar Munch Clausen.UD Beste gutt i klassen HF-dekan Petter Aaslestad har stålkontroll på omleggingsprosessen ved sitt fakultet. Han er klar for det nye karaktersystemet. Jeg tror ikke alle mine dekankolleger har skjønt at Kollegiet har pålagt oss ansvaret for å utarbeide fagspesifikke beskrivelser, sier dekanus ved Historiskfilosofisk fakultet, Petter Aaslestad. Aaslestad retter med dette sterk kritikk mot sine kolleger ved de andre fakultetene. Hans kolleger på Gløshaugen hviler seg utelukkende på konverteringstabeller og Gradsutvalget for sivilingenørutdanningens generelle tabell. HF-fakultetet har valgt en radikalt annen linje. De har utarbeidet en mal for fagspesifikke kriterier. Vår plikt Når Kollegiet har gjort dette vedtaket, er det vår plikt å gjøre en best mulig jobb overfor studenter og sensorer. I tillegg har vi sett at arbeidet er både interessant og nyttig, sier professor Aaslestad. Arbeidet er ledet av prodekanus Gunhild Vidén. Jeg har laget fagspesifikke kriterier for fagene Latin og Antikkens kultur. Disse er basert på de mål som er oppgitt for fagene i studieplanene, sier Vidén. Planene er nå sendt ut til de ulike instituttene, hvorpå disse er pålagt å gjøre det tilsvarende for sine fag innen 2. mai, fortsetter hun. Allerede foran sensuren i dette semesteret vil sensorene ved HF-fakultetet få tilsendt retningslinjene som vil bli gjeldende til høsten. HF- og siv.ing.-studenter får totalt ulik informasjon å støtte seg til. Her er eksemplene. Den gode... Tar du fag på Historisk-filosofisk fakultet, får du vite hva som kreves av deg. Dette må du for eksempel kunne for å få en B i Latin mellomfag: «Kandidaten har god beherskelse av latinsk formlære og syntaks, gode innsikter i metrikk og stilistikk og grunnleggende kjennskap til tekstkritikk. Kandidaten oversetter pensumtekster med bare mindre feil og kan gi språklig, tekstkritisk, litterær og historisk kommentar til tekstene. Kandidaten oversetter lettere ukjent latinsk tekst (både muntlig og skriftlig) med bare mindre feil og kan oversette fra norsk til i stort sett grammatisk korrekt latin.»...og den dårlige På siv.ing. er det langt mer uklart hva som kreves av deg får å oppnå en B: «Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.» 4 Nyheter Nyheter 5

4 Vekk med jentepoeng Sex i Oslo Nytt fra provinsen Studentersamfundet burde holde seg for gode til å glorifisere prostitusjon, mener Kvinnefrontens Blinderngruppe og varsler demonstrasjoner mot sexhusfesten på Chateau Neuf 30. Mars. Stripping, Texas bordell med lettkledde vertinner, og et «red light district» får det til å renne over for Kvinnefronten Blinderngruppe som nå mobiliserer til demonstrasjon. Det er beklagelig at det skal arrangeres en sexfest på Universitetets område, sier leder for Kvinnefrontens Blinderngruppe Sigrid Angen. Vi er spesielt i mot den delen som handler om prostitusjon og som er med på å bygge opp under myten om den «lykkelige hora». Vi vet at dagens situasjon ikke er slik, sier Angen og varsler aksjon 30. mars. Universitas...og sex i Bergen Trass i protester både fra kvinneaktivister og Kvarterstyret valgte Aktive Studenters Forening (ASF) å arrangere stripping på Kvarteret i helga. Omlag 400 studenter fikk se en mannlig og en kvinnelig stripper kle av seg alt bortsett fra trusa. Pressetalskvinne i «Front mot salg av kjønn og kropp», Stine Akre, er skuffet over ASF sin avgjørelse. Stripping er ikke studentkultur, sier hun. ASF-leder Terje Nørving tar ikke selvkritikk, trass i alle protester. Hele saken er fullstendig oppblåst, mener han. Studvest Mer sekt-surr Ny Generasjon og Kristi Forsamling priser fortsatt Jesus i Universitetets lokaler selv om universitetsledelsen gav begge forsamlingene karantene ut året forrige uke. Den kristne studentorganisasjonen Ny Generasjon feirer Jesus og at de får bli på Blindern og synge lovsang i kapellet i Frederikkebygningen. Etter at universitetsledelsen i sin iver etter å fjerne sekten Kristi Forsamling, også ga Ny Generasjon karantene, har Ny Generasjon nå fått en beklagelse fra Universitetet og er tatt inn i varmen igjen. Universitas Dogriser Sprøytespisser, blodsøl, kikkhull og toaletter uten låser. Barn som besøker Studentsenteret i Bergen får ikke lov til å gå alene på do. Når det kommer skoleklasser hit sier vi at alle må følges på toalettet. Vi vil ikke at barn skal eksponeres for blodsøl og overdoser. Dessuten er herretoalettet et kjent «treffsted», og små gutter kan bli utsatt for uheldige situasjoner. Det sier Siren Schau, som er ansatt i SiB og jobber i informasjonsskranken på Studentsenteret. Hun kjenner godt til situasjonen på toalettene, og mener forholdene er uholdbare for alle. Studvest Stress preger dagens unge Er du stresset? I tilfelle er du ikke alene. Syv av ti under 25 år mener mer tid ville gjort dem lykkeligere. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN Dette viser en undersøkelse utført av det danske konsulentfirmaet Bernbach. Det hender at vennene mine sier «Anette, nå må du slappe av!». Anette Beckstrøm opererer med mange jern i ilden. Og liker det. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Anette Beckstrøm går tredje årskurs ind.øk., tar fransk på kveldstid, var temaleder under ISFiT, trener cirka tre ganger i uken og er aktivt med i KRIK (Kristen Idrettskontakt). Og så må vi ikke glemme deltidsjobben. Tid handler om prioritering, begynner hun. Og om å være tilstede når du er et sted. Klarer du å koble ut andre ting, å skille tingene du driver med, er det ikke et problem å engasjere seg og ha mye å gjøre om dagene, mener Anette. Noen dager tidligere skulle intervjuet avtales. Om hun hadde tid tirsdag? Nei. Torsdag? Nei. «Mellom fire og seks på onsdag har jeg tid.» Så var dét avgjort. Men er du ikke stressa? Jo. Noen ganger er jeg stressa. Spesielt under ISFiT var det mye å gjøre, ting som skjedde hele tiden. Da merket jeg det. Men jeg har mange metoder for å koble helt ut, bli fri og Dagens unge lever et mye mer hektisk liv enn tidligere generasjoner, forteller Puk Rohde i Bernbach. Undersøkelsen som går på stress i aldersgruppen opp til 25 år er utført i alle de nordiske landene, og viser at de unge tynges av alle mulighetene livet gir. 54 prosent av de spurte i undersøkelsen svarer at de skulle ønske at de var flinkere til å slappe av, mens 44 prosent sier de ofte er under press. Duracellkaninen nyte livet. Som hva da? En skikkelig slappe-avkveld hjemme eller en hyttetur med venner passer meg bra. Nå som ISFiT er ferdig, for eksempel, skal jeg bare stå på ski og lese. Roe litt ned på andre områder, fastslår Anette. Dog ikke så veldig overbevisende. Overrasket Hun er egentlig litt forbauset over resultatet i undersøkelsen, som avslører at syv av ti under 25 år mener mer tid ville gjort dem lykkeligere. Nesten halvparten sier at de ofte er under press. Det er ikke tilfelle blant mine venner og medstudenter, TRAVEL: - Tid handler om prioritering, fastslår Anette Beckstrøm (Foto: Mathias Molden) Hele 69 prosent mener de ville ha vært lykkeligere om de hadde hatt mer tid. Årsaken er at suksess i dagens samfunn er et personlig ansvar. De unge jobber mer i individuelle prosjekter nå enn tidligere, poengterer Rohde. Hun mener den yngre generasjonen er meget bevisste mennesker som vet å utnytte tiden til det maksimale. En utrolig produktivitet og tro på egne evner preger de bedyrer hun. Og det er nok noe i det: Selv virker hun uforskammet lite stresset. Men hun passet på å benytte de ledige fem minuttene før intervjuet til å få unnagjort noen sider om informasjonssystemer. Jeg er nok rastløs av natur. Eller så har jeg blitt det. I hvert fall har jeg alltid hatt mye å gjøre. Hva er hemmeligheten? Trening og godt humør gjør at jeg overlever, smiler Anette. Men nå må jeg nesten gå. Klokken er nemlig noen minutter på seks. Hun pakker ned informasjonssystemene og suser ut i snøværet.ud unge i dag. Rhode tror arbeidet de legger ned i forskjellig organisasjonsarbeid er lystbetont. Optimisme og virkelyst er drivkraften i arbeidet. Dette er positivt, og overskygger stresset et hektisk liv kan medføre, fortsetter hun. Virkninger Undersøkelsen viser også at dagens unge er mer seriøse enn tidligere. Ansvaret for egen suksess sikrer en arbeidssom generasjon, men også en generasjon hvor flere lever under sterkt press. Det er ikke sosialt akseptert å innrømme at en ikke orker mer. Idealet er et aktivt menneske som griper øyeblikket og gjør noe ut av alle mulighetene livet gir. Puk Rohde definerer stress som en følelse av ikke å være tilstede der en egentlig er, men alltid føle at en egentlig burde være et annet sted.ud AKTIV JENTE: En fersk rapport viser at unge stresser mer enn noensinne. Anette Beckstrøm er aktiv både her og der, men stortrives med en travel hverdag. (Foto: Mathias Molden) «Det er ikke sosialt akseptert å innrømme at en ikke orker mer.» Puk Rohde «Noen hører ikke på kroppens signaler, men biter tennene sammen, tygger migrenetabletter og står på.» Ulla Forseth Utbrente ansatte Følelser og menneskelig innlevelse er en stadig viktigere innsatsfaktor i yrkeslivet. Arbeid hvor den ansatte forventes å smile, være blid og omsorgsfull for å skape en stemning eller opplevelse hos kunder eller brukere er mer vanlig i dag enn noensinne, forteller Ulla Forseth, seniorforsker ved SINTEF Teknologiledelse, IFIM. Slike jobber kan være stimulerende, men også stressende, fortsetter Forseth. I doktoravhandlingen hevder hun at 40 prosent av de ansatte som deltok i undersøkelsen rapporterte at de var følelsesmessig utmattet eller utbrent. Faren ligger i at det ofte ikke er noe klart skille mellom service og personlighet i mange yrker. Mangelen på et entydig mål på hva som er godt nok fører til at mange går rundt med en konstant følelse av at de kunne ha gjort mer, mener Forseth. Hun klassifiserer tre forskjellige måter å takle en hektisk hverdag på. Først har du de som aktivt går inn for å forhindre stress ved ikke å ta på seg mer enn én arbeidsoppgave av gangen. Andre takler et hektisk liv med å ha fritidsaktiviteter utenom jobben som får dem til å koble av. Til slutt har vi de som biter tennene sammen, tygger migrenetabletter og står på. Uansett er tempoet og intensiteten i dagens næringsliv en helt annen enn tidligere. Utfordringen ligger i å sette realistiske grenser for hva en selv kan utrette, mener Ulla Forseth.UD I fjor høst skrev Under Dusken om jenteboomen ved teknisk design-studiet ved NTNU. Jentene som søkte til studiet fikk to tilleggspoeng som en følge av kvoteringsbestemmelser, men dette resulterte i at 1. klasse teknisk design bestod av 18 jenter og tre gutter etter 2000-opptaket. NTNU-studenten Andreas Øien Stensland sendte en klage til Likestillingsombudet, som igjen ba universitetet om en redegjørelse. Nå har NTNU bestemt at jenter og gutter skal stille på lik linje når de søker teknisk design. Ledervalg på HiST Innen 1. mai skal HiST-studentene velge ny leder og nestleder til Studentparlamentet ved høgskolen. Alle registrerte studenter ved HiST har mulighet til å stille som kandidater, men må si ifra til Studentparlamentet før 10. april. Ledeen sitter heltid og får ett års permisjon fra studiene. Studentparlementets arbeidsoppgaver er å ivareta studentenes interesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 12 års forskning tapt Da kjøleanlegget ved NTNU sviktet for to år siden gikk 12 års forskning tapt. Temperaturen steg til 60 grader og en av Norges aller første genmodifiserte planter ble ødelagt, skriver NRK Sør- Trøndelag. Viktig og enestående forskning gikk tapt. Professor ved Botanisk institutt Atle Bones har jobbet med dette siden 1988 og sitter nå tomhendt tilbake. Rettelse i kalkulator-saken Under Dusken skrev i nummer fire at overgangen til det nye kalkulatorreglementet for siv.ing. og siv.ark. skal være glidende. Dette er ikke riktig. Reglementet trer i kraft høstsemesteret 2001 og vil gjelde alle eksamener. Studentundersøkelse NTNU gjennomfører nå en institusjonsevaluering hvor en egen studentundersøkelse står sentralt. Om lag halvparten av NTNUs studenter har fått e-post med et spørreskjema som tar for seg ulike sider av studenttilværelsen. Svarene fra undersøkelsen skal sammenfattes i en selvevalueringsrapport. I neste omgang skal en ekstern komité evaluere NTNU som undervisningsinstitusjon. Nyheter 7

5 Stortingsmeldingen I forrige utgave av Under Dusken gikk lederne av Samfundet, ISFiT og UKA hardt ut mot Trond Giskes visjoner for høyere utdanning i Norge. De mener reformen «Gjør din plikt - krev din rett» vil skremme studentene vekk fra engasjement utenom studiene. Da politikeren gjestet Realfagbygget 11. mars for å presentere forslaget, benyttet Anne Grete Haugan (leder av Samfundet), Marte Lerberg Kopstad (leder av ISFiT), Erling Paulsen (nestleder av ISFiT) og Tobias Drogseth (leder av UKA) anledningen til å melke noen svar ut av utdanningsministeren. I ringen for engasjement Faksimile fra Under Dusken nr 5/2001 Sårbare flatskjermer Det er nå satt opp forbud mot å ta på de dyre flatskjermene på VMbrakkene. De kan nemlig bli ødelagt. AV GØRIL FORBORD 19 pågrepet for narkotika ØKNING: Jens Arne Haugum ved Trondheim politikammer mener stadig flere bruker narkotiske stoffer. (Foto: Kristin Ellefsen) I det ene hjørnet: Trond Giske. Utdanningsminister. I det andre: lederne av ISFiT, UKA og Samfundet. Etter én time var de enige om at de var uenige. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Hei, jeg trodde det var servering her? Trond Giske entrer Selskapssiden på Samfundet i godt humør. Ved bordet foran ham sitter Anne Grete Haugan, Marte Lerberg Kopstad, Erling Paulsen og Tobias Drogseth. Henholdsvis leder av Samfundet, leder og nestleder av ISFiT og leder av UKA. De mener kravet om å følge normert studieprogresjon vil svekke rekrutteringen til aktiviteter utenom studiene, og har én time på å overbevise utdanningsministeren om det samme. Paulsen retter inn det første slaget: Problemet er at det nå blir konkret å tenke at «engasjerer jeg meg, tar jeg fem vekttall for lite, og det koster meg I ILDEN: Giske presenterte stortingsmeldingen for et kritisk publikum i Realfagbygget noen timer før han møtte studentene til debatt. på Samfundet. (Foto: Rikard A. Nilsen) I forrige skrev Under Dusken om IDIs innkjøp av flatskjermer. Før jul anskaffet instituttet flatskjermer til 1,65 millioner kroner. Ved kjøp av vanlige skjermer kunne de spart over kroner. Nå viser det seg at flatskjermene kan ødelegges ved berøring. På datasalene er det nå hengt opp lapper som forbyr studentene å ta på skjermene. Flere skjermer er allerede blitt ødelagt. Kontorsjef ved IDI, Bård Kjos, har ikke hørt at det skal være noe galt med de nye skjermene. Han stiller seg uforstående til at skjermene er så følsomme at de ikke tåler berøring. Hvis det er tilfelle er det en reklamasjonssak, og verken IDI eller NTNU sitt ansvar, sier han. Ingeniør ved IDI-drift, Jan Grønsberg, har heller ikke hørt om at skjermene er ødelagte. Kanskje hvis man bruker penner eller andre skarpe gjenstander. Men det skal man ikke gjøre uansett, sier Grønsberg. Jeg tror fremdeles det er mulig å arrangere et dopfritt techno-arrangement, mener Jens Otto Larsen, leder av Finansstyret på Samfundet. AV ANNE KRISTINE S. JOHANSEN 19 personer mellom 18 og 36 år ble lørdag pågrepet for bruk og besittelse av hasj, amfetamin og ecstacy. Dette skjedde i forbindelse med arrangementet «Total Technopolis» på Samfundet. Jens Otto Larsen poengterer at de fleste som benytter seg av techno-tilbudet er rusfrie, og at det burde være unødvendig å slutte med denne typen arrangement på grunn av at noen er tatt for narkotikabruk. Dop finnes i byen uansett. Til sammen ville folk brukt like mye stoff uavhengig av techno-arrangement på Samfundet, mener Larsen. Han mener videre at det er for tidlig å si om denne typen arrangement vil fortsette, og at en enkeltepisode er et for tynt grunnlag å trekke noen konklusjoner ut fra. Forberedt på det verste Det er ingen overraskelse at dette skjer, mener Hanne Guro Lier, tidligere medlem av Lørdagskomiteen. Hun påpeker at denne typen arrangement ofte tiltrekker seg mennesker med tilknytning til narkotika-miljøene. Derfor hadde vi også et tett samarbeid med politiet under planleggingen av «Total Technopolis», sier Lier. Samfundet-leder Anne Grete Haugan ser alvorlig på saken. Konseptet må selvsagt evalueres på nytt, konkluderer hun. Hun mener likevel det er for tidlig å si om det vil bli flere slike arrangementer i fremtiden. 11 bøtelagt Noen få av de pågrepne var også i besittelse av narkotiske stoffer til senere anledninger, opplyser Jens Arne Haugum, vaktsjef ved Trondheim politikammer. Han forteller videre at åtte av disse ble holdt i politiets varetekt over natten. 11 av de pågrepne er blitt bøtelagt med 3000 kroner. De resterende hadde tidligere siktelser mot seg, og straffen vil bli vurdert ut ifra en helhet, forteller politibetjenten. Han konstaterer at det har vært en sterk økning i antall narkotikasaker den siste tiden. Vi tar stadig nye personer i forbindelse med narkotikasaker, og det er skremmende, sier Haugum. Han mener tallene på pågrepne hadde vært enda større dersom politiet hadde hatt større kapasitet. Her måtte vi rett og slett prioritere de verste tilfellene, understreker han. Politiet stilte med fire uniformerte og flere sivilt kledde tjenestemenn på «Total Technopolis».UD «Når det står mellom deltidsjobb, festen på lørdag og engasjement, hva blir den reelle konsekvensen?» 7500 kroner». Studentene vil gjøre sånne avveiinger før de engasjerer seg. Giske parerer: Jeg godtar ikke den beskrivelsen. Jeg har studert i Frankrike og Storbritannia. Der er det mindre studiefinansiering, hardere studier og likevel et enormt engasjement. Han tar en slurk av soloen før han fortsetter: Poenget er at en innføring av heltidsstudenten skal gå på bekostning av andre ting enn studiene, som å gå på kafé, sove, spille Sim City og jobbe på Rema. Jeg vil påstå at det ikke finnes studier i Norge du ikke kan kombinere med engasjement, bortsett fra medisin og visse profesjonsstudier. Men hva er det studentene skviser ut? spør Paulsen retorisk. Når det står mellom deltidsjobb, festen på lørdag og engasjement, hva blir den reelle konsekvensen? For det er et problem å være kontinuerlig på skolen og samtidig være engasjert, føyer Haugan til. Nei. Ikke glem at vi kan pålegge instituttene å legge til rette for aktivitet utenom studiene. Jeg påstår at engasjement ikke er i konflikt med studiene. Giske står på sitt. End of discussion. Andre runde Studentene kritiserer Giske for å nevne aktivitet utenom studiene i kun én setning i Stortingsmeldingen. De lurer på hva han legger i å «finne tiltak for å sikre frivillig arbeid, studentpolitisk aktivitet og annet», og mener Regjeringen heller burde oppfordret direkte til engasjement utenom studiene. Jeg tar selvkritikk på at det burde stått mer i meldingen om studentengasjement. Men at flere studenter som følger normert studieprogresjon fører til mindre rekruttering, det er jeg ikke med på, svarer Giske. Da er vi uenige, fastslår Lerberg Kopstad. Men har dere noen tanker så langt? undrer Paulsen. Vi jobber med to hovedforslag. Det ene er at at en del typisk studentaktivitet «Vi skal finne løsninger for de som må ofre studiene» tillegges vekttallskompensasjon. Det andre er å sørge for at enkeltverv, som leder av Samfundet, gis kompensasjon fra Lånekassen. Du vil operere med et skille? lurer Drogseth. Du får et skille på aktivitetsskalaen, ja. Det er mulig å male plakater for UKA og studere. Det er ikke mulig å lede ISFiT og studere. Vi skal finne løsninger for de som må ofre studiene, lover Giske. Debatten kjører seg etter hvert fast. De er stort sett enige om er at de er uenige. Giske mener bestemt at en innføring av heltidssstudenten ikke vil svekke engasjementet i studentmiljøet. Studentene mener det motsatte. To minutter! Giskes høyre hånd har stått i bakgrunnen og sett på klokka. Neste avtale nærmer seg, og det begynner å haste med å komme til enighet. Utdanningsministeren avslører baktanken med besøket: Jeg ønsker at dere utarbeider konkrete, konstruktive forslag, der vi beholder modellen i meldingen. Det skal jeg absolutt ta til etterretning. Jeg er åpen for alle mulige slags løsninger. Men jeg aksepterer ikke at du kan få stipend til en reise jorda rundt bare ved å melde deg opp til eksamen! Giske takker for seg og forlater arenaen. Kom dere noen vei med dette, da? Tja. Han overlot jo ansvaret til oss, ler Haugan. Men vi finner nok på noe.ud Kritiserer Aktivitetsuka «Legg ned Aktivitetsuka!» Dette er den brutale konklusjonen fakultetsdirektør Åge Søsveen trekker overfor Universitetsavisa. Søsveen sikter til at bare én av ti studenter møtte opp på arrangementet. Fakultetsdirektøren mener det er sløsing med tid når studentene ikke viser større interesse overfor Aktivitetsuka - som er ment å være en annerledes studieuke for tredjeårs siv.ing.-studenter. Leder av Aktivitetsuka, Petter Norli, beklager den lave deltakelsen. Til Universitetsavisa sier Norli at «det er skremmende at framtidas ledere ikke dukker opp på miljødebatt». TEKNO: Nok en gang har Samfundet kommet i fokus på grunn av dop på et tekno-arrangement. Bildet er fra Pulz i fjor. (Arkivfoto: Christin Hagen) 8 Nyheter

6 Sløve studenter Stadig flere NTNU-studenter glemmer å melde seg opp til eksamen innen tidsfristen. AV SÆBA BAJOGHLI Det sier Knut Veium i studieavdelingen. Dette semesteret har 100 studenter meldt seg opp til eksamen etter oppmeldingsfristen. Av de 100 studentene er det 56 som likevel får gå opp til eksamen. Dette fordi de har kunnet dokumentere hvorfor de søkte for sent. 15 av disse har kunnet dokumentere sykdom ved legeerklæring, mens 18 studenter bare har én eksamen igjen til de får en avsluttet universitetsgrad. I slike tilfeller får studentene gå opp til eksamen likevel, sier Veium. De øvrige 23 studentene som til tross for for sen oppmelding får ta eksamen, har kunnet dokumentere andre grunner for forsinkelsen. I noen tilfeller har tekniske problemer fra Studieavdelingens side ført til forsinket eksamensoppmelding. Det har hendt at studenter som har meldt seg opp via nettet ikke har blitt registrert. Hvis studenter har mistanke om at feilen ligger hos oss tar vi det til etterretning, forteller Veium. Disse grunnene gir automatisk dispensasjon ved forsinket eksamensoppmelding: Ved sykdom eller fødsel. Legeattest kreves. Ved dødsfall eller alvorlig sykdom i nærmeste familie. Hvis den eller de aktuelle eksamenene vil føre til en fullført universitetsgrad. Dersom studenten deltar i gruppearbeid som direkte inngår i eksamenene, og det kan dokumenteres at eksamen av faglige grunner ikke kan gjennomføres av de andre studentene uten at denne studenten er med.ud Vil ha politisk rektor Kollegiemedlem Trond Andresen vil ha en mer politisk aktiv NTNU-rektor. I e-postforumet NTNU-debatt sikter Andresen til at rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Kåre Norum, har skrevet brev til den israelske ambassaden. I brevet uttrykker Norum bekymring over at UiOs samarbeidsinstitusjoner i palestinske områder lider under angrepene fra Israel. Trond Andresen har tidligere kjempet for at NTNU oftere skal ta politisk standpunkt. Nå lover han å følge opp Palestinasaken overfor Kollegiet og rektor Emil Spjøtvoll. Lei av kjedelige forelesere? Vil du prøve å gjøre noe med de dårlige forelesningene? Da har du kun to muligheter. AV GØRIL FORBORD Er du lei av tørre forelesninger med uengasjerte forelesere? Vil du prøve å gjøre noe? Du har ikke så mange muligheter til å påvirke situasjonen, men det finnes åpninger. Det første du kan gjøre er å fortelle foreleseren hva som må forbedres. Andre og siste mulighet er å sende et brev til instituttet om å få ny foreleser. Ytterst sjelden får du ny foreleser og i alle fall ikke før neste semester. På Gløshaugen foregår evaluering av forelesningene i første omgang i referansegrupper. De består av studenter og faglærere og skal etableres i hvert fag fra første til og med tredje årstrinn. Ragnhild Skagestad går andre klasse maskin og har sittet i flere referansegrupper. Hun sier det kommer an på faglæreren hvor godt gruppene fungerer. Noen forelesere er håpløse og mener de har et bra opplegg som de ikke akter å forandre på. Andre har virkelig lyst til å forbedre seg, forteller hun. Og Dragvoll? På Dragvoll har man ikke etablert en fast ordning med referansegrupper. Her blir dialogen opp til hver enkelt student. Hedda Ulvin går på medievitenskap grunnfag og mener det hadde vært ideelt med organisert opplegg rundt PRØVEFORELESNING: Alan R. Mickelson holder prøveforelesning i integrert optikk. Den pedagogiske evalueringen er nesten bare en formalitet. Han blir ansatt. (Foto: Anders Hanevik) evaluering av forelesninger gjennom hele semesteret. Vi burde absolutt ha referansegrupper på Dragvoll også. På den måten hadde det vært lettere å komme med konstruktive tilbakemeldinger, slår hun fast. Hedda understreker forelesernes viktige rolle som inspirasjonsfaktor. Et fag du i utgangspunktet liker kjempegodt, kan bli gørr kjedelig med en dårlig foreleser. Fjern problemet Dersom dialogen med foreleseren ikke gir tilfredsstillende resultater kan du prøve å få erstattet foreleser. Den eneste måten å gjøre dette på er å skrive et brev til instituttet. Du må ha medstudenter i ryggen, men ingen ting skjer før neste semester. Institutt- leder ved fysikalsk elektronikk, Lars Svaasand, forteller at man så langt det lar seg gjøre prøver å etterkomme ønskene. Men det er kabal som skal legges, og hver medarbeider skal bruke 50 prosent av tiden til undervisning og 50 prosent til forskning. Det nytter ikke med tvang, vi må ha engasjerte forelesere, sier han. I undervisningsstrategien som ble vedtatt av Kollegiet i desember 2000, blir dette tatt opp. Det står at NTNU bør vurdere om fordelingen mellom forelesning og forskning skal ligge på instituttnivå og ikke individuelt nivå. Dette for at ressursene kan benyttes bedre. Altså kan noe være i ferd med å bedre seg. Men slik det er i dag, er sannsynligheten stor for at du ikke kommer noen vei med de dårlige foreleserne.ud Pedagogiske evner nedprioritert Etter en 45 minutter lang prøveforelesning kan Alan R. Mickelson puste ut. Han er ferdig med første del av den pedagogiske vurderingen han må gjennom før han blir ansatt. Selv syntes Mickelson prøveforelesningen gikk greit, og han regner med han kommer til å få jobben. Det gjør han sikkert også, det er nemlig svært sjelden noen blir funnet uskikket. Jeg har kanskje hørt om noen helt håpløse tilfeller der vedkommende ikke fikk tilbud om jobben etter den pedagogiske vurderingen, forteller instituttleder ved fysikalsk elektronikk, Lars Svaasand. Camilla Gustafsson har deltatt på flere slike evalueringer og er studentrepresentant i komitéen som står for den pedagogiske vurderingen. Selv om det nesten bare er en formalitet har prøveforelesningen noe for seg, fordi vi får muligheten til å luke ut de aller verste og komme med tips slik at vedkommende kan forbedre seg, forteller hun. Det faglige er viktigst Svaasand fremhever at man må ansette de faglig sterkeste, og heller utdanne dem til bedre pedagoger. Kravet om høy vitenskapelig kompetanse er ufravikelig. Fagfeltet skal bringes videre, sier han. Instituttlederen får støtte fra professorer, prorektor og fakultetsledere. Fakultetsdirektør på Det historiskfilosofiske fakultet, Ivar Østerli, forteller at de har begynt å tillegge pedagogiske evner større betydning i ansettelsessaker. Senest i høst har vi hatt eksempler på at prøveforelesning og intervju fikk avgjørende betydning ved tilsetting, sier han. Den nye undervisningsstrategien ble vedtatt av Kollegiet i desember Der står det at: «En viktig målsetting bør være at undervisningskompetanse tillegges økende vekt i saker som gjelder tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering.»ud TRØTTE FORELESNINGER: Hvem har ikke kjedet seg på forelesning? Dessverre er det så mye du kan gjøre for å bedre situasjonen. (Illustrasjon: Ingvill Stensheim) Savner vitamininnsprøyting Det er helt utrolig at det ikke finnes motivasjonsseminarer for oss som foreleser ved NTNU, sier professor Tore Undeland. Han mener at vitenskapelig ansatte trenger hjelp til å motiveres for selve lærerjobben. Vi har behov for lærerike og artige seminarer som vitamininnsprøyting for å utvikle oss. Studiedirektøren bør føle ansvar for dette, utdyper Undeland. Studiedirektør Jon Walstad er imidlertid uenig: «En viktig målsetting bør være at undervisningskompetanse tillegges økende vekt i saker som gjelder tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering» Jeg anser ikke dette for å være studieavdelingen sitt ansvarsområde, sier han. Uengasjerte professorer Faglig koordinator ved seksjon for universitetspedagogikk, Dan Yngve Jacobsen, opplyser om at det faktisk ble holdt to seminarer i De var åpne for alle vitenskapelige ansatte ved NTNU. Han innrømmer derimot at informasjonen rundt seminarene kan ha vært mangelfull. Samtidig savner Jacobsen initiativ hos foreleserne selv. Rundt 50 deltakere, av en stab Undervisningsstrategi for NTNU frem mot 2010 på noen tusen, kan neppe sies å være imponerende, mener han. De siste ti årene har det vært et krav om at senest to år etter ansettelsen skal vitenskapelige medarbeidere gjennom et pedagogisk utviklingsprogram på tilsammen 100 timer. Jacobsen har inntrykk av at de som deltar på opplæringen har utbytte av det. Han forteller at ikke alle som skal, tar kurset. Det finnes folk som sklir unna, det får vi ikke gjort noe med. Vi prøver å purre via brev, men de som vil komme seg unna greier det, sier Dan Yngve Jacobsen.UD Nyheter 11

7 Studentundersøkelsen 2001 Buss-stopp Benytt anledningen til å si din mening om NTNU som undervisningsinstitusjon Bidra til å gjøre NTNU til et enda bedre universitet å studere ved og bli med i trekningen av et gavekort fra KILROY TR AVELS verdi kroner! Gå inn på NTNUs intranett og klikk deg fram eller åpne https://innsida.ntnu.no/sporreund.php og svar på spørsmålene! Logg deg inn med vanlig brukernavn og passord Elektronisk utfylling og innsending. Spørreundersøkelsen ligger ute til 6. april. Resultatene av undersøkelsen og trekningen av gavekortet finner du på NTNUs hjemmesider, i Under Dusken og i Universitetsavisa i mai. *The KILROY ticket. For young people under 26 and students under 33 only. Opplev Londons yrende storbyliv! Vinn tur til London med Braathens Siden 1996 har studentpolitikerne lovet billigere buss. Og resultatet? Prisene stiger år for år, mens studentpolitikerne kommer og går. AV STIAN ARNESEN Vi har ikke jobbet hardt med buss-saken etter høstens aksjon, sier studenttingsleder ved NTNU, Ivar Munch Clausen. Aksjonen Munch Clausen sikter til var et samarbeid mellom Trondheim Trafikkselskap, Trondheim kommune og alle de studentpolitiske organene i Trondheim. Et oppmøte på 400 studenter er ikke mye å skryte av i en så viktig sak, sier Fredrik Øvergård, leder av Studentparlamentet ved HiST. Bussaksjonen var et ledd i studentpolitikernes mangeårige kamp for å få lavere busspriser i Trondheim. I fjor vår ville konsernstyreleder Endre Jo Reite sette igang et eget busselskap fra Samskipnadens side. Dette skulle gi studentene et billig busstilbud, og bussene skulle hovedsakelig kjøre fra studentbyene til campus. Men planene ble lagt på is, og til tross for nylig prisøkning har ikke studentpolitikerne løftet bussfanen særlig høyt i det siste. Det kan virke som resultatene av det årelange arbeidet uteblir. Munch Clausen innser at den jevne student neppe merker virkningene av arbeidet med saken. En politisk sak er en langdryg prosess, og resultatene kommer ikke av seg selv, sier Munch Clausen. NTNU har tidligere valgt å melde seg ut av Norsk Studentunion (NSU), og Munch Clausen innrømmer at dette kan ha hemmmet utviklingen i buss-saken. Konsekvensene av utmeldingen blir at studentpolitikerne ved NTNU selv må fronte alle sine saker ovenfor politikerne. Møter kalde skuldre Et nasjonalt lovforslag om en rabattordning for alle under 25 år er under behandling. Prosessen har med andre ord ikke stoppet, lover Munch Clausen. Resultater på nasjonalt nivå kan virke som en god løsning. Hos Trondheim Trafikkselskap (TT) er det nemlig ikke mye å hente. De hevder at studentene i Trondheim faktisk har en rabattordning. Til tross for at konsernet i fjor gikk med et overskudd på seks millioner, mener TT de ikke kan gi studentene billigere buss. Vi må få økte bevilgning- er fra fylkeskommunen om vi skal kunne endre vårt tilbud til studentene, sier Tor Anders Guldbrandsen i TT. Men også hos fylkeskommunen møter studentene en kald skulder. Vi vil ikke legge ned andre tilbud, for å kunne tilby en bedre løsning til studentene, sier Torbjørn Finnstad ved divisjon for samferdsel i STFK. Han har liten forståelse for studentenes klaging over for dyrt busstilbud. Vi sliter med å få studentene til å kjøpe månedskort og dermed oppnå lave priser, forsvarer Finnstad seg og sin avdeling. Helt mørkt er det imidlertid ikke i busstunnelen. Rutetilbudet er TT villig til å finne bedre løsninger på. Vi har utarbeidet konkrete planer om å utvide tilbudet særlig for Dragvollstudentene. Disse forslagene er vi nå i dialog med Studentsamskipnaden om, sier Guldbrandsen. Studenttingetslederen synes dagens tilbud i Trondheim er håpløst. Som gammel oslogutt virker det horribelt å betale det samme for en bussreise her i Trondheim som i Oslo, sier Munch Clausen. Ledelsen har et ansvar Samfundet ønsker også hjelpe til i kampen for bedre buss. Lørdag 21. april er målet å fylle Storsalen med engsasjerte studenter til Lørdagsmøte om saken. Målet er å trekke nye sider inn i debatten. Har du irritert deg over TTs tilbud, har du nå en gylden mulighet til å vise engasjement. Ivar Tormod Ørstavik har via Responsgruppa på Samfundet jobbet mye med saken. Det dårlige kollektivtilbudet i Trondheim fører til dårlige studievaner blant studentene, hevder Ørstavik. Hvorfor har ingen angrepet administrasjonen på NTNU og HiST i denne saken? De må jo forstå at de har et ansvar for kollektivtilbudet til sine studenter, avslutter han.ud FAKTABUSSTILBUD Bussaken har vært studentpolitikernes favorittsak siden 1996/1997. I dag har studenter i Trondheim rabatt kun på månedskort, ikke på enkeltreiser. En enkeltbillett koster i dag 20 kroner i Trondheim. Det samme koster billetten i Oslo, hvor tilbudet er av en helt annen kvalitet. Til tross for studentpolitikernes storsatsing i høst, steg månedskortprisen fra 435 kroner til 440 kroner fra 1. januar i år. I Oslo har studentene nå blitt lovet rabatter fra Bystyret. I Bergen fikk nylig studentene rabatt etter tilskudd fra Hordaland fylkeskommune. Til tross for disse rabattene kommer Oslo- og Bergensstudentene dårligere ut enn Trondheim. Torsdag 29. mars, KILROY travels stand på Gløshaugen, fra kl Kom innom og delta i konkurransen. For å være med i trekningen må du være under 26 år eller student under 33 år, og være personlig tilstede under trekningen på KILROY travels stand på Gløshaugen kl PRØVDE: Endre Jo Reite. PRØVDE: Christer Heimtoft PRØVER FORTSATT: Ivar Munch Clausen BUSSAKSJON: Studentparlamentets leder Fredrik Øvergård stod i spissen for høstens bussaksjon. Selv ble han skuffet over den dårlige oppslutningen fra studentene. (Siv S. Dolmen) London fra kr 2.897,- Amsterdam fra kr 3.165,- Call Center: ** **kr 0,55 + 0,60 pr. min Barcelona fra kr 3.445,- Nice fra kr 3.528,- Prisene gjelder fra Trondheim og er inkl. skatter og avgifter pr Vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen Nyheter 13

8 Still, Kathrine! Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: StartDagen Bedriftsstand av nyetablerte og stort sett teknologibaserte bedrifter. Her blir det flere foredrag som tar for seg oppstarten av nye bedrifter. Gløshaugen/Elektrobygget kl Hvem er du som student? Workshop om studievaner og studieteknikk. Hvordan planlegger du dagen, uken, semesteret, studiet? Hva er din A-tid, og hvordan bruker du den? Ledes av prof.dr.juris Ole Gjems-Onstad (BI). Gløshaugen/EL6 kl REKTORVALG NTNUs neste rektor er humanist og heter Kathrine Skretting, spår Arne B. Johansen ved Vitenskapsmuseet. AV MORTEN BERTELSEN Et knapt halvår før rektor Emil Spjøtvoll går av, er spekulasjonen om hvem som skal etterfølge ham allerede i gang. Selv håper leder for museumsstyret ved Vitenskapsmuseet, Arne B. Johansen, at prorektor Kathrine Skretting stiller som kandidat etter halvannet år som Spjøtvolls nestkommanderende. NTNUs neste rektor bør være kvinne, ha et bredt samfunnsperspektiv og være etisk bevisst. Jeg tror Skretting er en god kandidat, sier Johansen. Ikke planlagt Men selv om medarbeiderne ber henne, vil ikke Skretting bekrefte at hun stiller som kandidat. Filmprofessoren sier hun er «smigret» over å bli foreslått, men understreker samtidig at bøkene lokker. Jeg hadde ikke tenkt å stille til valg. Min plan var å ha forskningsfri, å riktig nyte livet i utlandet neste år. Stort mer enn det vil jeg ikke si om saken. Frister rektorjobben? Den frister nok noe, men å forske frister mer. For min del er det også et karriérevalg, og nå har jeg lyst til å være professor igjen, sier Skretting. Må prege samfunnsdebatten Jan Gunnar Storli jakter gode hoder for det internasjonale rekrutteringsfirmaet Mercuri Urval AS. Som direktør for trondheimskontoret er det ham bedriftene i Midt-Norge ringer når de trenger ny leder. Rektor må stake ut den nye kursen, og foredle mannskapet. Dessuten må rektor fremstå som en troverdig representant for en viktig samfunnsinstitusjon, som selve pæren i fyrtårnet, sier Storli. Han får støtte av kommunikasjonsrådgiver Rune Gerhardsen i Geelmuyden Kiese AS. Universitetene må legge premisser for samfunnsutviklingen, og ikke motsatt. Universitetet må fremstå som en synlig kunnskapskatedral, og da trenger de en mediefør rektor, sier Gerhardsen.UD Teknologikafé Kritikerne mener teknologiselskapenes aksjefall det siste halvåret viser at den nye økonomien er i ferd med å rammes av krybbedøden. Har de rett? Hvilke konsekvenser får i så fall dette for satsingen på Trondheim som IT-by? Samfundet/Klubben kl Omskjæring av kvinner Møtet holdes i forbindelse med medisinstudentenes humanitæraksjon Helse uten grenser. Hvilke helsemessige konsekvenser vil dette ha for kvinnene? Møtet tar for seg kulturell bakgrunn for at overgrepene skjer. Innledere: Chiku Ali og samfunnsmedisiner Berit Austveg. Auditoriet ved Medisinsk Teknisk forskningssenter kl Lørdagsmøte: NTNU - kilde til innovasjon? Det siste året har nesten 100 sitteplasser for start-ups dukket opp i Trondheim. Klarer NTNU å bidra til å fylle opp inkubatorene, og er det egentlig en oppgave for NTNU? Innledere er Rasnus Falck (NHO), Håkon With Andersen (NTNU) og Rune Rinnan (Televenture) Samfundet/Storsalen kl 1900 Verden er ingen vare Fremtiden i våre hender arrangerer møtet der temaet er liberalisering av økonomien, global fordeling, miljø og ATTAC. Tor Traadahl fra FIVH og representant fra unge høyre innleder møtet. Samfundet/ Klubben kl 1800 Seminar om energi og miljø Linjeforeningen for energi og miljø, Emil, arrangerer møtet som skal ta opp problemstillinger rundt energi i Norge - Rammebetingelser og politikk for fornybar energi. Gløshaugen/Auditorium Kjel 1 kl PEDAGOGIKK SKAL, SKAL IKKE: Kollegene vil at hun skal stille som kandidat ved rektorvalget, men prorektor Kathrine Skretting sier at bøkene lokker vel så mye som toppjobben ved Norges nest største universitet. Fortsetter egensensur Professor Tore Undeland får gjennomføre forsøket der studentene retter egen eksamen. AV EIRIK BJØRSNØS Studiedirektør Jon Walstad tok kontakt med Undeland etter at Under Dusken i siste utgave skrev om professorens pedagogiske test som var i strid med Universitetsloven. Undeland får nå arrangere deleksamner som studentene selv retter. Vilkåret er at besvarelsene legges ved til sensor på ordinær eksamen. Professoren er glad for at han endelig har fått satt fokus på alternative unervisningsformer. Både Walstad og fakultetsdirektøren har ringt meg. I tillegg var Dagens Næringsliv på tråden, forteller en fornøyd Tore Undeland. Han er lei av regelrytteriet i det han kaller «steinhuset», hovedbygget på Gløshaugen der Studieavdelingen holder til.ud AKTUELT Jakten på drømmejobben Dette er hat. Trodde at jeg var en habil svømmer, men det er jeg definitivt ikke, sier Per Idar Schach Håholm med andpusten stemme. Han er en av mange som i disse dager drømmer om å bli politimann. Trondheim. Torsdag morgen i mars, blå himmel og vintersol. Folk kaver og stresser på vei til jobb og skole. En helt vanlig dag for de fleste av oss, men for noen unge gutter og jenter skal dagen bestå av harde fysiske tester. Målet: Alle vil komme inn på Politihøgskolen. Variert arbeid Alle har møtt politifolk, og politiavdelingssjef Bjørn Jakobsen er en av disse. Dette er mannen som er sjef for dette regionale opptaket til Politihøgskolen. Han nærmer seg seksti somre og en pensjonisttilværelse, men er ungdommelig av utseende og iført sporty treningsdress. Hvorfor vil folk inn i politiet? Jeg har jobbet i politiet siden 1967, og har aldri angret på yrkesvalget mitt, sier Jakobsen. Det faste og bestemte håndtrykket illustrerer at dette er en voksen mann med masse livserfaring.

9 POLITIET AKTUELT: JAKTEN PÅ DRØMMEJOBBEN Vi har utvilsomt ei dårlig lønn, men jobben er interessant og mangfoldig. Få yrker har så mange sammensatte og varierte arbeidsoppgaver som du finner i politiyrket. Fra enkle ekspedisjonssaker til kompliserte etterforskningsoppdrag, fra enkle spørsmål som kan besvares per telefon til organisering av store utrykninger. Noen oppdrag får du mulighet til å planlegge i god tid i detalj, andre ganger skjer tingene raskt og uventet, forklarer Jakobsen med stor innlevelse før han går for å møte dagens håpefulle. Nervøs stemning Jakobsen informerer de aktuelle kandidatene på politikammeret at de skal starte med svømming, og deretter avslutte dagen i Nidarøhallen. Hans øyne er fulle av liv, og han smiler fra øre til øre. Ute er det småkaldt, inne er det varmt og hvitt. Rommet er nesten nakent, det er kun stoler og pulter formet i en stor hestesko som bekler rommet. Dagens opptak rommer en eksklusiv gruppe på tyve personer. Det er helt stille i rommet. Ingen sier et ord. Her er det nerver. Jakobsen snakker og kandidatene er lutter øre. Noen tripper nervøst med beina, andre ser tomt ut i luften. Det er alltid noen som ryker ut etter svømmingen, forklarer Jakobsen. Enkelte kanditater senker blikket ned mot pulten foran seg før de løfter det igjen. Ei av de få jentene er tydelig nervøs. Hun folder hendene. Hun sitter anspent. Kanskje det er Vårherre hun ber til. Hun har nerver. Det er det ingen tvil om. Harde fysiske tester I svømmehallen har enkelte tatt seg sånn ut at de har store problemer med å komme seg opp av bassenget etter endt økt. De blir regelrett dratt opp av sekundantene som har heiet og brølt dem fram til ståkarakter. En som helt klart har store problemer med svømmingen er kanditat Håholm (22). Spesielt de siste tjuefem meterne med ryggsvømming tapper ham for krefter. Han ligger og plasker helt uten mening. Men han kommer i mål til slutt, og han består testen så vidt. Barneskoleelevene i den andre halvdelen av bassenget enser ikke alvoret som utspiller seg bare noen få meter fra dem. Etter svømmingen går turen til Nidarøhallen, der dagen avsluttes med en hard 12 minutters løpstest. Noen er helt skutt etter endt økt, mens andre helt sikkert kunne ha løpt en gang til. Den samlede fysiske testen i henholdvis svømmehallen og gymsalen illustrerer at en som vil inn på Politihøgskolen må ha god fysisk form. Svømmingen og kondisjonstesten viser seg å være utrolig krevende, mens kroppshevingen i bom, stille lengde og benkpress er forholdsvis greie øvelser for de fleste. Bare én person stryker på den fysiske delen og får ikke møte på intervju neste dag. Dette er bittert. Jeg har trent i flere uker før denne dagen, og jeg følte at jeg var godt nok forberedt, sier Jan Erik Frilund fra Åndalsnes med tårer i øynene og rødsprengt ansikt. Kommer du til å søke igjen? Ja, uten tvil. Det vil jeg gjøre helt til jeg en dag kommer gjennom nåløyet. Jeg får bare trene enda hardere til neste år. SKJEBNENS TIME: Svømmetesten var som Dantes inferno for de fleste av kanditatene. KREVENDE ØVELSE: Det var stort skille mellom de beste og de dårligste i stille lengde. Denne kandidaten var blant de beste. ENDELIG I MÅL: Øystein Remme (21) fra Ålesund ofrer gjerne litt kroppslig smerte for å bli politi. Det er ikke mer å si om den saken, avslutter han med fortvilet stemme og tusler til garderoben. Det blir en tung vei tilbake til Åndalsnes etter dette. Hvem er det som kommer inn? Søknaden til Politihøgskolen har gått betydelig ned. I 1995 var det hele 3000 søkere, mens man i år hadde beskjedne 1700 søkere, hvorav 1200 ble innkalt til opptak. Til slutt er det kun 240 som blir tatt inn på skolene som ligger i Oslo og Bodø. At søknaden har gått ned er en generell trend, men søknaden til Politihøgskolen har gått lite ned i sammenligning med andre høyskoler og universitet, hevder sekundant og nå politistudent på andre året, Tone C. Aamo (27). Hun er tidligere utdannet lærer. I 1995 var det cirka 70 prosent av søkerne som kom inn på Politihøgskolen som hadde militær befalsutdanning. Er det ikke skremmende at det brede samfunn ikke er mer representert? Det er ikke min erfaring, skyter sekundant Kjeld Helland-Hansen (28) inn. På mitt kull finnes det tidligere lærere, sosionomer, og en snekker. Jeg studerte på Dragvoll i fem år før jeg søkte meg inn i politiet. Så du skjønner, her er hele Norge representert, hevder Helland-Hansen. På tynn is Dagen etter de fysiske prøvene sitter opptaksnemnda parat med penn og papir. Nemnda består av spørsmålsstilleren Marit Steinbakken som er Lensmannsførstebetjent, og fire andre som noterer febrilsk. Trønderen Lars Petter Løkken (27) sitter i ensom majestet framfor nemnda og må fortelle om maktfordelingsprinsippet, om seg selv, hva OPEC er for noe og hvordan politiet er organisert i Norge. Han må også forklare hvorfor han vil bli politi. Jeg vil først og fremst bli politi fordi dette er et yrke som virker spennende, og jeg er overbevist om at jeg vil komme mer under huden på samfunnet. Jeg har snakket med flere politifolk og de har anbefalt meg å søke dette yrket, svarer Løkken med stor innlevelse. Hva gjør deg trist, spør Steinbakken til slutt med en litt lur stemme. Når ting ikke går min vei, sier Løkken kjapt og forstår at han har gått i vannet. Det virker som om Steinbakken har funnet noe negativt på ham, og presiserer at det han skriver om politiet i sin søknad er meget tynt. Hun orienterer at han vil få svar i begynnelsen av juni. Idet han tar farvel med nemnda møter han en ny kandidat som skal grilles. Jeg ble svært overrasket over at hun syntes jeg skrev tynt, sier Løkken og vandrer ganske molefonken hjemover med en adskillig dårligere magefølelse enn hva han hadde før han kom til intervjuet. Av Tommy Halvorsen og Sara Odèn (Foto)

10 KRONIKK Cand.polit. Marit Solbjør skriver i denne kronikken om hvordan skjønnhetsidealer påvirker vårt handlingsmønster og tenkemåte. «Fordi kroppslig skjønnhet kan sees som tegn på kontroll, skapes det negative assosiasjoner til de som faller utenfor idealene», skriver Solbjør. Den vakre kroppen ET ENSARTET KROPPSLIG UTSEENDE ser ut til å være en viktig del av vår hverdag. Vi omgis av vakre kropper i alle kanaler; i aviser, blader og ikke minst på fjernsyn. På TV har vi serier med meget slanke hovedpersoner. Reklameinnslag for ulike produkter benytter seg fortrinnsvis av kvinner med en bestemt form for vakker kropp. Disse kvinnene brukes som blikkfang, eller reklamerer for produkter som lover en kroppslig og utseendemessig forbedring. Også i aviser og ukeblader florerer det artikler som forteller oss hvordan kroppen vår bør være, og hvordan vi skal handle for å få en slik kropp. Fokus i reklamen er ikke bare nødvendigheten av å være vakker, men også at vi fortjener å få være vakre. «Fordi jeg fortjener det» blir slik et slagord som påpeker at dette produktet er det beste middelet for å oppnå skjønnhet. MENNESKENE HAR TIL ALLE TIDER forskjønnet kroppen sin etter bestemte, men varierende idealer. I dag ser det ut til at idealet er å ha en tynn kropp, kanskje spesielt for kvinner. Samtidig skal kroppen helst ikke være for tynn. Det er den slanke kroppen, ikke nødvendigvis den magre kroppen, som er idealet. Dagens idealkvinnekropp kan sies å være en kropp som er slank, men formfull, veltrent, men «Utsagn om det vakre får slik en kraft som følger oss uten at vi kan finne motargumenter» likevel myk. Dette blir estetiske grenser som omgir kvinnekroppen, og som er med på å sette rammer for de handlinger kvinner velger å utføre. Likevel er ikke idealene entydige. Vi møter ulike og delvis motstående idealer når vi skal velge hvordan vi ønsker å presentere kroppen vår for omgivelsene. Det å balansere mellom alle de ulike estetiske kravene er ingen enkel sak, det krever kontroll. Estetiske argumenter virker på en måte som vanskelig kan argumenteres mot. Smaken, det man foretrekker eller ikke foretrekker, det som er vakkert eller stygt, kan ikke diskuteres. Utsagn om det vakre får slik en kraft som følger oss uten at vi kan finne motargumenter. En av få ting som kan overbevise oss mer, er kanskje utsagn om det stygge. Smakens virkemåte gjør at vi opplever den som udiskutabel, og dermed blir skjønnhetsidealer lett noe som oppleves som naturlig og evigvarende. IDEALENE FOR KROPPSLIG SKJØNNHET kan også sees som symboler på annet enn estetisk vellykkethet. Å få en vakker kropp betinger ifølge reklamen en rekke handlinger. For å være slank, bør man slanke seg eller trene. For å holde seg ung i huden, bør man bruke en bestemt ansiktskrem. Det å ha en slank og vakker kropp viser omgivelsene at man har et aktivt liv, i motsetning til å la kroppen forfalle gjennom latskap og passivitet. Å ikke nå GROTESK VS NATURLIG: Paradokset er at den ubehandlede kroppen sees på som grotesk, mens den disiplinerte kroppen er den som sees på som naturlig, skriver Marit Solbjør. (Foto: Rikard Nilsen) opp til idealene kan derfor forstås som manglende handling, manglende kontroll over egen kropp, eller i verste fall manglende kontroll over eget liv. Fordi kroppslig skjønnhet kan sees som tegn på kontroll, skapes det negative assosiasjoner til de som faller utenfor idealene. Det å ikke fokusere på kroppen som et estetisk objekt, det å bruke tid og krefter på andre ting enn å trene eller telle kalorier, kan føre til at man får en kropp som ikke følger idealbildene. John Urry setter i sin bok The Tourist Gaze (Sage 1990) skiller mellom den slanke, disiplinerte kroppen og det han kaller den groteske kroppen. Den groteske kroppen er motstykket til den disiplinerte. Det å la kroppen «forfalle», eller å ikke holde kroppen i form, holde den slank, veltrenet, ung og vakker etter dagens idealer, kan sees som å la den groteske kroppen overta arenaen. Å GJØRE HANDLINGER FOR Å ENDRE på kroppens fasong og utseende kan altså sees som en form for disiplinering. Kroppslig disiplinering kan foregå gjennom ulike former for kroppsstylisering. Fjerning av fett gjennom slanking er et godt gammelt eksempel. Det flere vil protestere mot, er at også andre dagligdagse handlinger vi utfører med og på kroppen er en del av det samme. Jeg vil likevel påstå at all praksis med formål å endre kroppen kan forstås som disiplinering. Vanlige handlinger som å barbere leggene eller å ta solarium er også en del av det å forme kroppen mot idealiserte bilder og forståelser av hvordan vi bør ta oss ut under de andres blikk. Å forme kroppen etter de dominerende utsagn i kulturen sees gjerne som å gjøre kroppen sivilisert. Samtidig legger dette føringer for hvordan vi kan presentere kroppen vår. Mange kvinner føler skam over at de ikke bruker nok tid og krefter på å holde kroppen sin i form. Kroppen sees som et symbol på vårt liv, på vår personlige karakter. Enkelte av kvinnene jeg intervjuet til hovedoppgaven min, følte at manglende innsats i bestemte skjønnhetspraksiser ga negative tegn til omgivelsene om deres personlighet. Det å legge på seg ble slik et nederlag på ett annet plan enn bare det estetiske. Overvekt ble assosiert med manglende kontroll på flere områder i livet, og kvinner med ubarberte legger ble av enkelte sett som urenslige. Det er ikke vanskelig å se hvordan dette kan åpne vegen for ensretting og disiplinering av kroppslig utseende. KROPPENS FORMER AVGRENSES av handlingsmønstre som gis gjennom utsagn i kulturen. Det å ikke disiplinere kroppen mot de idealer som er rådende i dagens samfunn kan dermed være med på å klassifisere kropper som groteske og unormale. Paradokset i dette er at den ubehandlede kroppen sees på som grotesk, mens den disiplinerte kroppen er den som sees på som naturlig. Gjennom å se en idealisert kropp som den naturlige kroppen stadfester vi dagens ideal som normalitet. Selv om dette idealet har vært annerledes tidligere og vil endre seg igjen, tror vi på dagens ideal som det normale, en gitt og vedvarende størrelse. Å utføre handlinger for å disiplinere kroppen blir dermed en del av det naturlige og det vanlige, mens å la være å utføre bestemte praksiser som trening, slanking eller andre kroppsformende handlinger kan forstås som å la kroppen forfalle. Når magen henger, huden rynker seg og håret under armene stikker ut, føler vi at det er vår egen feil. Dette blir et tegn på at man ikke har trent nok, smurt seg nok med anti-rynkekrem, «Å utføre handlinger for å disiplinere kroppen blir en del av det naturlige og det vanlige» eller brukt nok kvalitetstid sammen med ladyshaven. Egeninnsatsen sees som avgjørende for oppnåelsen av skjønnhet. REKLAMEN GIR OSS en rekke veier til det estetiske målet. Vi kan velge mellom en rekke produkter som skal hjelpe oss å nå målet om evig skjønnhet. Noen av disse tipsene krever handling, men en del av dem åpner for alternative metoder for å nå det dominerende skjønnhetsidealet. For de av oss som ikke bruker timevis på treningsstudio hver uke er det også håp. Man kan nemlig kjøpe seg ut av uføret. Også i Norge har plastisk kirurgi blitt en lønnsom bransje. Det fins i dag en rekke metoder for å bli vakrest i klassen. Nå har jo «fordi jeg fortjener det» blitt en klisjé. Men samtidig velger jeg å se dette utsagnet som et tegn i tiden. Kvinner i dagens Norge vil ha det beste, og de vil være best. Dette gjelder også når det kommer til vår egen kropp og vårt kroppslige utseende. Jeg vet at jeg fortjener å være like vakker som de andre. Fordi middelet til å nå målet ligger foran meg, kun noen pengesedler unna, er det liten grunn til å la være. DEN VAKRE KROPPEN er stadig i fokus i dette samfunnet. Vi bombarderes med utsagn om hvordan kroppen bør se ut. I tillegg overøses vi med tips til hvordan vi kan få denne idealkroppen. Det er lite som tyder på at denne utviklingen vil snu med det første. Metoder for kroppsmodifisering er tilgjengelig i ulike former. Flere og flere benytter seg av dem, og er slik med på å normalisere kroppsforskjønnende handlinger. Skillet mellom det vanlige, det ideelle og det normale kan slik viskes ut. En utfordring framover vil være å huske at også den kroppslige skjønnheten kan være mangfoldig. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Skriv under med fullt navn. Om engasjement Stortingsmeldingen «Gjør din plikt - Krev din rett» har skapt mange reaksjoner hos aktive studenter fordi de mener forslagene den fremmer innskrenker mulighetene til å engasjere seg i frivillig arbeid utenfor studiene. Det er jeg helt enig i at de gjør. Problemet blir ikke noe mindre ved at også dagens struktur gjør innsats ut over A4-mønsteret vanskelig. Jeg begynte på universitetsutdannelsen min høsten 1993, og fikk min cand.mag. våren I løpet av disse tre og et halvt årene hadde jeg også gjennomført siviltjeneste på 16 måneder, og jobbet full tid i et halvt år (hvor jeg ikke hadde støtte fra Lånekassen). Siden siviltjenesteperioden ikke regnes som del av støtteberettiget periode av Lånekassen (man får rentefritak og betalingsutsettelse), var den reelle tidsbruken min på cand.mag. i henhold til Lånekassens regelverk to år. Høsten 1997 begynte jeg på hovedfag. Jeg leverte hovedoppgaven rett over jul i år, med andre ord brukte jeg tre og et halvt år på hovedfaget, som er normert til å ta to år. En av grunnene til at jeg gjorde dette, var at jeg ønsket å engasjere meg i studentorganisasjoner. Et viktig premiss for denne prioriteringen var vissheten om at jeg var foran det normerte studieløpet (i sum har jeg jo brukt fem og et halvt år på studiene mine). Lånekassen kunne imidlertid fortelle meg i høst at stipendandelen min var redusert. Ettersom stipendandelen i da først reduseres ved mer enn Kritiser oss gjerne... I forrige nummer av Under Dusken stilles igjen spørsmålet om det er cv-rytteri som driver studenter til å ta på seg engasjement utenom studiene. Gjennom lederen og Morten Bertelsens kommentar kritiseres studentpolitikere og engasjerte studenter på Samfundet, i UKA og i ISFiT for å være mest opptatt av egen cv når en stiller til ulike verv og posisjoner. Selvsagt er det et aspekt av egenvinning i å påta seg verv utenom studiene, men det er ikke noe særegent med det. Under Dusken kunne rettet akkurat den samme kritikken mot alle som tar en deltids- eller sommerjobb. Det kan også bidra til at man «fyller inn hullene på cv-en, får flotte papirer og skaffer seg jobbtilbud lenge før studiene er omme». Eller hva med journalistene eller redaktøren av Under Dusken? Det gjør seg vel med praksis fra Under Dusken på cv-en for en journalistspire? Under Dusken kunne også ha kritisert samtlige studenter i Trondheim for å i det hele tatt studere. Det gjør seg jo ganske godt med en universitetsgrad på cv-en? En kritikk som kan rettes mot alle blir meningsløs, og det bringer oss til vårt hovedbudskap: Dersom dere skal kritisere oss for å være cv-ryttere må dere kunne peke på at vi ikke gjør en god jobb i de vervene vi innehar. Så lenge kritikken kun går på at vi tar på oss vervene, fremstår kritikken som lite konstruktiv og useriøs. Vi vil på ingen måte legge skjul på at de erfaringene vi får med oss gjennom de ett års forsinkelse, betyr dette at Lånekassa kun har redusert stipendandelen ut fra hvor lang tid jeg har brukt på hovedfaget, ikke på tidsbruken på studiene totalt. Det holder altså ikke å gjennomføre cand.mag. f.eks. ett og et halvt år fortere enn normert tid, og hovedfaget ett og et halvt år saktere en normert tid, og dermed i sum komme ut i balanse. En slik løsning fører til redusert stipend. Det hadde vært interessant å høre Lånekassens argumenter for hvordan man både kan kreve inn en samlet sum penger for lån til utdanningen som helhet, og samtidig hevde at den samme personen er forsinket i utdanningen fordi vedkommende har brukt mer enn normert tid på en enkeltstående del av utdanningen. Det er nå en gang slik at det er en forutsetning å ta cand.mag. for å få hovedfag. På denne måten stenger Lånekassen effektivt for langsiktig planlegging av studieløpet, for eksempel for å skaffe seg yrkeserfaring i kombinasjon med studiene, engasjere seg i studentorganisasjoner, eller starte egen bedrift. Jeg regner med at dette er vel gjennomtenkt fra Lånekassens side, og at rette vedkommende derfor kan forklare hvorfor dette er en klok strategi. Jeg er 26 år, og er i gang med doktorgrad. Men det er klart at Lånekassen har rett når den forteller meg at jeg er en treg og forsinket student. Skamme seg. Jørund Buen engasjementene vi innehar er en styrke for oss selv, men vi er ikke desto mindre overbevist om at vi gjør en jobb som tjener studentene i Trondheim og samfunnet for øvrig. Dersom Under Dusken eller andre er uenig i det, må dere gjerne kritisere oss. Vi er ikke redd for å bli kritisert, men det bør være en forutsetning at kritikken går på jobben vi gjør, på konkrete saker eller på meninger vi fronter. Såpass burde man forvente av en studentavis med integritet. Marte L. Kopstad, Erling Paulsen (leder og nestleder i ISFiT-01), Tobias Drogseth (leder av UKA-01), Anne Grete Haugan (leder av Studentersamfundet), Ivar Munch Clausen, Anne Sofie Risnes (leder og nestleder i Studenttinget NTNU), Fredrik Øvergård (leder av Studentparlamentet HiST) Hanne Skaare Pedersen, Bjørnar Holmem (leder og nestleder i Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap), Ole Petter Hjelmstad og Marianne Færaas (leder og nestleder i Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen), Silje Marie Skogvold (leder av Studentutvalget for cand.scient.-utdanningen), Trine Viken Sumstad, Janne Pedersen, Hans Bøhle Aarhus (studentrepresentanter i Kollegiet ved NTNU), Roger Færestrand Beite (velferdstingsleder), Ole Anders Sandtrøen, Anne Lise Aastad (styreleder og styremedlem Tapir), Kjerstin Tobiassen, Bjørn Bye og Åse Birgitte Haugen (konsernstyremedlemmer i Samskipnaden) 18 Kronikk Debatt 19

11 MENINGER Angående Cinematekets og Filmklubbens framtid I sin kommentar i Under Dusken 05/2001 uttrykker André Larsen Avelin sin misnøye med Trondheim Filmklubb sitt program, og sine forhåpninger til eventuell ny oppstart av Cinemateket i Trondheim. Det er en realitet at Trondheim Kino har tilbudt Cinemateket visningslokaler på Prinsen kinosenter vederlagsfritt i en oppstartsperiode. Styret i stiftelsen Cinemateket, bestående av Trondheim Kommune, Trondheim Kino, Trondheim Filmklubb, NTNU og Kunstakademiet, har ennå ikke fattet vedtak om hvorvidt Cinematekets drift skal flyttes til Prinsen. Det må påpekes at Cinemateket i sin levetid ( ) alltid har hatt tilhold på Filmhuset Rosendal, slik at det ikke er snakk om å flytte Cinemateket tilbake til Prinsen, som Larsen Avelin skriver. Når Larsen Avelin kaller Trondheim Kommune en sidrompa støttespiller (i hermetegn, til og med) viser han i tillegg at han ikke har den ringeste anelse om hvordan Cinemateket i Trondheim har blitt drevet og hvor den økonomiske støtten har kommet fra. Vi kan opplyse om at kommunen har vært den viktigste økonomiske bidragsyteren i hele levetida til stiftelsen. Æres den som æres bør. Styret er selvsagt mottakelig for kritikk, og vi skjønner at det alltid vil være dem som ikke er fornøyde. Vi har en stor medlemsmasse å ta hensyn til. La oss imidlertid vise til Trondheim Filmklubbs vedtekter, 2: Filmklubbens formål er å: a) Fremme interessen for film som kunstart og som opplysningsog underholdningsmedium, b) bruke film som et historisk og kulturhistorisk hjelpemiddel, og c) fremme studiet av filmkunnskap, dvs. vurdering og forståelse av film og filmens funksjon i samfunnet. Vi mener at vårt program våren 2001 oppfyller våre formål som filmklubb. Under Duskens skribent er av den oppfatning at programmets kvalitet er blitt forringet av «det havarerte samarbeidet med Norsk Filminstitutt/Cinemateket i Oslo«. Et slikt samarbeid har aldri eksistert, og påstanden viser at Larsen Avelin har vansker med å skille mellom Filmklubben og Cinemateket. Det vil helt klart bli en berikelse for det alternative filmtilbudet i Trondheim dersom Cinemateket kommer igang igjen. Dermed kan også profilen til Filmklubben som formidler av interessant nyere film komme klarere fram, i forhold til Cinematekets filmhistoriske funksjon. Svein Inge Sæther, styret i Trondheim Filmklubb Innlegget er forkortet. Red. En verden av muligheter i olje- og gassindustrien! Melvær&Lien RRA7 Jeg - en studentpolitiker Det høres rart ut - er jeg virkelig en studentpolitiker? Javel, jeg har fortalt andre at jeg er engasjert i studentpolitikken, men å være studentpolitiker? Det høres nesten ut som et skjellsord. Da jeg begynte ved HiST-INF ble jeg valgt til tillitsvalgt i klassen. Veien var kort herfra til studentutvalget ved Avdeling for teknologi, og særlig mye lengre var ikke veien til Velferdstinget (VT). Der satt jeg i ett og et halvt år, og i løpet av det siste året der ble jeg valgt inn i det gamle styret i Kantinedivisjonen. Her satt jeg ett år før det nye aksjeselskapet SiT Kafe AS oppsto på grunnvollen til Kantinedivisjonen. Jeg stilte til fjernvalg til styret i SiT Kafe AS, men i stedet ble to andre svært kompetente personer valgt inn. Jeg ble imidlertid valgt inn som vara med observatørstatus på styremøtene. Da den ene studentrepresentanten ble valgt til leder av VT, var det vel naturlig at jeg fikk tillit av VT til å fortsette som fullverdig styremedlem ut hans periode. Med andre ord er jeg vel nå blitt en ganske erfaren studentpolitiker, men i tillegg til dette er jeg også Den store stygge ulven (In memoriam) I USA slaktet de ned sin bison og fikk en skamplett i historien. I Afrika finnes det turister på jakt etter rovdyr - for å ta et bilde og vise det hjemme. (Mens nesehornet «mister» hornet og blør ihjel) I Norge slaktes ulv med pumpehagle fra helikopter. restaurantkokk med fire års praksis etter fagbrev, ett av årene som assisterende kjøkkensjef. Dette mener jeg gjør meg mer egnet til å sitte i SiT Kafe AS enn de fleste andre studenter. Det føles så utrolig leit at den innsatsen man gjør blir så utrolig undervurdert. Morten Bertelsens kommentar i forrige Under Dusken vitner om kunnskapsløshet, arroganse og dum råskap. Min første reaksjon var fortvilelse, den neste var sinne, og den følelsen jeg sitter med nå er stor forargelse. For det første er det ingen studenter som begynner med dette for pengenes skyld. Det er mulig at noen vil gjøre det for en fin CV, men alle jeg kjenner i studentpolitikken har et brennende ønske om at studentflertallet skal få en bedre hverdag. Jeg bidrar til dette ved å sørge for god og billig mat i egnede omgivelser. Det føles fortvilende at alt jeg står for blir revet ned av noen som egentlig ikke vet hva det dreier seg om. Hvis noen har problemer med kantinene, ønsker jeg at de skal komme til meg og si hva det er. Om Per Kristian Cappelen Nielsen dere ikke får tak i meg kan i hvert fall VT gjøre noe med det. På denne måten kan problemer løses, men pressen er ikke interessert i det. Mennesker som Morten Bertelsen vil STUDIER VED NHH alltid prøve å dra noe som faktisk er bra ned i dritten. Sorry, men det gjør du ikke med meg. Arve Simonsen, styremedlem i SiT Kafe AS Siviløkonomstudiet Fireårig studium innen økonomi og administrasjon. Studiet gir deg store valgmuligheter på arbeidsmarkedet og kvalifiserer for administrative og ledende stillinger i både privat og offentlig virksomhet. Språkstudier Ettårige intensive heltidsstudier som tilsvarer 20 vekttall i universitetssystemet. Studiene er også et tilbud for deg som tar sikte på å bli statsautorisert translatør. Du kan velge mellom fransk eller tysk for næringslivet på grunnfagsnivå. Engelsk fagspråk og oversettelse er et studium på mellomfagsnivå. SØKNADSFRISTER: Siviløkonomstudiet 15. april Fransk eller tysk for næringslivet 15. april Engelsk fagspråk og oversettelse 15. juni FOR MER INFORMASJON: Norges Handelshøyskole, Studieadministrasjonen Helleveien 30, 5045 Bergen Tlf E-post: Norges Handelshøyskole Møte for studenter NTNU Gløshaugen auditorium EL 5 (Elektrobygget) Program torsdag , kl Velkommen Prorektor Kathrine Skretting, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet "Bransjebarometeret" Maiken Ims, informasjonsdirektør, Oljeindustriens Landsforening En fremtid med olje og gass? Gunnar Berge, oljedirektør, Oljedirektoratet Visualisering, cave-teknologi og 3D Per Arild Reksnes, seksjonsjef, Norsk Hydro Felles bransjestand visning av 3D visualisering "Real Time Solutions" a proven method to increase efficiency and improve production and recovery. Anthony Howard Beck, Manager Business Development, Halliburton Neste generasjon i olje og gass - OXyGen Elise Ingebretsen, geolog, Schlumberger Anders Foss, geofysiker, Phillips Petroleum Company Avslutning OLJEINDUSTRIENS DAG 29. MARS 2001 Bevertning kl Velkommen! NTNU, Fakultet for geofag og petroleumsteknologi 20 Kronikk

12 PORTRETTET Ulrika Håkansson 30 år Distriktskoordinator i Amnesty International i Trondheim Idealistisk rotehode Som tenåring trodde Ulrika Håkansson at hun kunne redde verden. Nå vet hun bedre. For åtte år siden kom Ulrika Håkansson inn på psykologistudiet i Tromsø. Strålende fornøyd flyttet hun fra svenske Karlskrona til Nord-Norge for å ta fatt på embetsstudiet - trodde hun. Jeg fikk sjokk da det var to hundre studenter på den første forelesningen. Jeg hadde kommet inn på psykologi grunnfag. Noe slikt har vi ikke i Sverige. Jeg skjønte ingenting, ler Ulrika og rister på hodet over egen sløvhet. Jeg skulle selvfølgelig sjekket nærmere. Men jeg bestemte meg for å bli i Norge. Heldigvis, bedyrer Ulrika. At Ulrika ikke helt hadde fått med seg hvordan den norske psykologiutdanningen fungerer er kanskje ikke så rart. Ifølge seg selv er hun nemlig et rotehode av rang. Strøken leilighet er visstnok i anledning intervjuet. Vanligvis flyter det her. Jeg er veldig rotete, særlig fordi jeg alltid har så mange tanker i hodet samtidig. Jeg kan nok være litt distré, men jeg glemmer sjelden noe viktig - så lenge filofaxen er stor nok, mener Ulrika. Det er ingen grunn til å betvile at Ulrika har nok å tenke på. For dette er en av disse forunderlige personene som har litt flere timer i døgnet enn oss vanlige dødelige. Distriktskoordinator i Amnesty International i Trondheim, leder i Amnestys studentnettverk, med i organisasjonskomiteen til Café Nord-Sør og 8. mars-komiteen og jobb på ungdomshjem. Jøss. Og embetsstudiet i psykologi er heller ikke noe å kimse av, liksom. Hvordan får du tid til alt? Ulrika lener seg tilbake før hun svarer på utvannet skarre-svensk. Når man først begynner å engasjere seg i en organisasjon som Amnesty, baller det lett på seg. Og ikke har jeg lyst til å si nei, heller. «Det er lett å gå i fakkeltog og rase mot syndebukkene.» Høsten 1998 begynte Ulrika endelig på embetsstudiet ved NTNU. -Jeg vet at jeg har valgt riktig vei. Psykologi er fantastisk spennende! Alle burde gå til psykolog en gang i blant. Det er sunt å få snakke med en person som faktisk bare skal sitte og lytte. Kanskje burde Ulrika bevilge seg et par timer i psykologens stressless selv. Den tilsynelatende harmoniske og avbalanserte personen har nemlig tvangstanker. Når jeg reiser med fly, har jeg et sært rituale jeg må gjennomføre. Jeg må bla gjennom alle disse festlige ukebladene som bruker å ligge i stolryggen foran meg. Hvis ikke, styrter flyet. Garantert. Jeg kamuflerer flyangsten min i en desperat interesse for flymagasiner og ukeblader, humrer hun. Så spretter hun plutselig opp og spør med husmoderlig stolthet: Jeg har nettopp bakt brød. Vil dere ha? Og kanskje kaffe eller te? Så er det altså sant det ryktemakerne sier om varme og gjestfrie Ulrika. Da hun begynte på embetsstudiet i psykologi, inviterte hun hele klassen hjem på middag og fest. Litt typisk at det var Ulrika som tok det ansvaret? Kanskje. Men jeg ville at alle skulle bli kjent. Og så liker jeg å lage mat. Tror jeg har et husmorkompleks. Jeg vokste opp delvis hos mine foreldre og delvis hos mine besteforeldre på landet. Der skal man jo servere masse mat til alle anledninger, og jeg tror jeg har fått matinteressen fra mormor, sier Ulrika nostalgisk. Mormor ville nok vært stolt av barnebarnets husmorevner. Nå er det vel i drøyeste laget å si at Møllenberg ligger på landet, men i Ulrikas leilighet er det i alle fall både hjertevarme og husrom og gode greier. Og nybakt brød med hvitost. «Jeg er ikke mer uselvisk enn andre - jeg tenker jo på meg selv midt oppe i det hele» Ulrika bruker usannsynlig mye tid på spørsmål som gjelder andre mennesker. Ikke alle gidder å gjøre akkurat det. Engasjementet blant dagens unge er ikke akkurat noe å hoppe i taket av? De ulike organisasjonene er nok dårlige til å tilpasse sin virksomhet til hva ungdom er engasjerte i. Men samtidig er det få som er opptatt av for eksempel menneskerettigheter, og som tar seg bryet med å reise seg fra sofaen for å gjøre noe for andre, konstaterer Ulrika. Men nå har vi jo nettopp sett tusenvis av nordmenn gripe til faklene og demonstrere mot rasisme. Er ikke det flott, da? Problemet er at det må tragiske enkelthendelser til for at folk skal våkne. Det er lett å gå i fakkeltog og rase mot syndebukkene, men det hjelper lite hvis man ikke ser på hvilke holdninger man selv har i underbevisstheten. Mange fikk nok bøtet på dårlig samvittighet ved å gå i fakkeltog, sier Amnesty- Ulrika. Ulrika kan med alt sitt medmenneskelige engasjement trygt plasseres i båsen for idealister. Eller? Hva er en idealist, da? Hva mener du det er? Ulrika drikker svensk «Lyckoblanding» og smiler lurt. Jaså, du bruker psykologtriks? Vel. Jeg er ikke mer uselvisk enn andre - jeg tenker jo på meg selv midt oppe i det hele. Men hvis du mener at en idealist er en som kjemper for det en tror på, er jeg det. 22 Portrett

13 Og hva tror du på? Stillhet. Styrken hos mennesket. Jeg ser den overalt. På ungdomshjemmet hvor jeg jobber, for eksempel. Dette er ungdommer med vanskelige utgangspunkt, og likevel er de så sterke, utbryter Ulrika. Om Ulrika er idealist eller ikke i dag, var i alle fall visjonene litt mer høytflyvende for noen år tilbake. Mens andre tenåringer drømte om å bli popstjerner, skulle Ulrika redde verden. Utvilsomt en idealistisk plan. Nå er jeg mer realistisk. Man blir gjerne det av å jobbe med menneskerettigheter. Man ser alt som ikke fungerer her i verden. Men jeg får jo også se at noe faktisk nytter. Å skrive brev til dødsdømte fanger kan kanskje virke nytteløst i den store sammenhengen, men det har stor verdi for den som mottar brevet, sier Ulrika. Rolig. Uten dramatisk gestikulering. De fleste engasjerte og meningssterke personer liker å manifestere sine hjertesaker. Ulrika påstår hun heller brenner mye for en rekke tema. Likevel er det ingen tvil om at kvinnekamp er høyt prioritert på agendaen. Hun har vært med i 8. mars-komiteen, og hun har vært sterkt opptatt av kampen mot omskjæring av kvinner. Feminist? Så lenge det ikke er full likestilling - og det er det ikke - bør alle jenter med respekt for sitt eget kjønn være feminister. Vi har også et ansvar på andre kulturers vegne. I de fleste land er det utrolig stor forskjell mellom kjønnene, hevder Ulrika. Feministen. «Jeg jobber med noe jeg brenner for og får overskudd av. Da tåler man å bli sliten» For noen uker tilbake arrangerte Amnesty et møte om dødsstraff. Fire amerikanske kvinner, tre av dem med personlige opplevelser knyttet til dødsstraff, fortalte om sine erfaringer fra USA. Det gjorde inntrykk på Ulrika. Dødsstraff er barbarisk og primitivt. Når en stat kaldt og kalkulerende bestemmer om et menneske skal leve eller dø, er det verre enn å gjøre en grusom handling i affekt. Et mye brukt argument i debatten om dødsstraff er at mange uskyldige er blitt henrettet. For meg spiller ikke det noen rolle. De burde jo ikke blitt drept uansett. To gnistrende øyne gir en anelse av at det skjuler seg en god dose aggresjon bak et mildt og avbalansert vesen. Bare temaet er provoserende nok. Engasjementet i Amnesty har gjort Ulrika mindre blåøyd og mer kunnskapsrik. Og til tider frustrert. Noen ganger er jobben min forferdelig vanskelig. Vi opplever at flyktninger kommer på kontoret vårt med bilder av familie og venner som sitter fengslet i hjemlandet. De vil at vi skal hjelpe dem. Så enkelt er det ikke. Amnesty er ingen flyktningeorganisasjon, og dessuten må vi være helt sikre i vår sak før vi kan gjøre noe. Mange er jo fengslet for at de faktisk har gjort noe galt. Ulrika sukker. Det samme gjelder asylsøkere som trygler oss om hjelp til å bevise at de vil risikere forfølgelse og tortur hvis de sendes tilbake til hjemlandet. For noen gjelder det liv og død. Da er det tungt å måtte si at vi er feil organisasjon. Det milde ansiktet får et alvorlig drag. Det er likevel urovekkende få stressymptomer å spore hos Ulrika Håkansson. Har du aldri møtt veggen? Nei. Så lenge jeg har et realistisk syn på det jeg driver med, går det bra. Man må heller tenke på det man kan gjøre for noen få, enn å grave seg ned med tanken på alle man ikke kan hjelpe. Hun virker nesten irriterende fornøyd. Ulrika liker det hektiske livet sitt. Jeg har det jo travelt fordi jeg har valgt det selv. Jeg jobber med noe får overskudd av. Da tåler man å bli sliten. Men jeg får ikke dårlig samvittighet av å sløve i sofaen en hel lørdag. Nuvel. Et eller annet sier at sløve sofalørdager ikke akkurat dominerer Ulrika Håkansson liv. Hun finner nok noen å redde denne lørdagen, også. Av Hege Kristin Ulvin og Siv Solberg Dolmen (Foto) Den originale RINGEN for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsent og leverandør siden 1928 Pris: 1150,- GULLSMED DAHLSVEEN Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf annonsére? gjør det i Under Dusken eller elektronisk: TEMA: RELIGION Ingen tror lenger - tror vi. Men folk tror fortsatt på litt av hvert - om ikke akkurat på gamlemåten. De ber i moskeen i Fjordgata, synger hardrockhalleluja på Betel og mediterer seg til buddhistisk erkjennelse. Og Trondheims nonner, de praktiserer sin religion i rekkehus. Religiøs trendspotting s. 26 Med Nidarosdomen i tusen år s. 27 Kvinner i kloster s. 28 Mediterende buddhist s. 30 Muslimer i Fjordgata s. 31 Jødisk praksis s. 31 Absolutt Halleluja! s. 32

14 TEMA: RELIGION Dropper pakkeløsninger Menneskets nysgjerrige misjon er å forklare sin egen opprinnelse. Men dagens unge synes i hovedsak å strebe etter den materielle siden av livet. Den rosa buksa til tusen blanke er viktigere enn å finne sin funksjon i kosmos. Og mye lettere tilgjengelig. Et tusenårig kirkelig ekteskap Hvem har vel ikke hastet forbi Nidarosdomen en mørk høstkveld? Eller blitt vekket en søndagsmorgen av at kirkeklokkene runger utover Trondheims hustak? I nesten 1000 år har kirken fulgt Trondheims innbyggere i gode og vonde dager. Men det er mye mer alminnelig å være religiøs i dag enn for femti år siden, sier amanuensis ved Religionsvitenskapelig institutt, Gustav Erik Karlsaune. Mange vil likevel mene at det religiøse aspektet av hverdagen er mer overfladisk enn før. Karlsaune synes tendensen går mot en plukk-og-mikssituasjon. I dag er religion individbasert. Man velger og vraker og setter sammen sin egen private virkelighetsoppfatning. Slik vokser de religiøse variantene fram. Tro i endring Institusjoner blir svakere På femtitallet rådet en vitenskapelig livsorientering. Men så reiste hippiebeveglsen til India og integrerte religionen i hverdagen. Denne tendensen er stadig vekk aktuell, mener Karlsaune, og refererer først og fremst til New Age. Karlsaunes mener det her er viktig å skille mellom den institusjonaliserte religiøsiteten og religion som ren livsforståelse. I stedet for å slutte oss til religiøse pakkeløsninger, drar vi ekstrakter ut fra flere trosretninger og setter dem sammen. Religion som institusjon i form av «de fem store» står ikke like sterkt i dag, mener amanuensen. Gud vs Galilei Professor ved Filosofisk institutt, Audun Øfsti, mener vi faktisk tror på litt av hvert. Trangen til forståelse av helheten er nok fremdeles til stede. Den delen av virkeligheten som er PLUKK OG MIKS: I dag er religion et privat anliggende, mener Gustav Erik Karlsaune. Er vi klare for religiøs trendspotting? gjort tilgjengelig for vitenskapen er ikke alt, selv i Det er stadig mye famling i rommet utenfor vitenskapen, sier Øfsti. Ligger det latent i menneskets natur å forsøke å forstå sin egen opprinnelse? Altså, dyr har det ikke slik. Men vi har muligheten til å gjøre det, og det ville ha vært underlig hvis vi ikke brukte den. Hvorfor da forklare med religion? Kanskje fordi den kristne skapelsesberetningen er lettere tilgjengelig enn bigbangteorien. Men sistnevnte griper langt fra alle dimensjoner ved opprinnelsesspørsmålet. En likegyldig horde? Konsekvensene av «avkristningen» er klare. Mye kritikk har blitt rettet mot dagens generasjon for at de ikke bryr seg. Karlsaune tror det skyldes at den institusjonaliserte religionen har mistet troverdighet. Religion er mer enn et syn, den er også en praksis, sier han. Det faste kirkebesøket på søndag er kanskje ikke de unges favorittsyssel lenger. Og det moralske aspektet i kristendommen kan sies å ha mistet terreng. Vi lar oss ikke lenger skremme av autoritære kirkeledere, rett og slett fordi de ikke finnes lenger. Det religiøse landskapet i Norge skifter ham. Økt innvandring, internett og en solid dose individualisme gir opphav til en aldri så liten religiøs folkevandring. Ifølge religionsviter Geir Vinje plukker dagens unge i større grad elementer fra forskjellige religiøse retninger og komponerer sitt eget livssyn. Den ekstreme jakten på «det autentiske», i form av opprinnelige religioner fra før-kristen tid, er et av de nye elementene som har grepet om seg på nittitallet, mener Vinje. De siste årene har vi sett en oppsving av religioner som avviker fra normen. De utagerende kristne sentrene er et eksempel på dette, sier universitetslektor Asbjørn Dyrendal ved Religionsvitenskapelig institutt, NTNU. Kan man snakke om noen religiøs mote? Religion kan være en motegreie i den forstand at enkelte religiøse retninger får mye mediaoppmerksomhet, men dette slår lite ut i befolkningen generelt. Wicca-bevegelsen (hekser) for eksempel, får mye oppmerksomhet i forhold til medlemsmassen på grunn av det eksotiske innholdet. Det samme gjelder de såkalte satanistiske miljøene. Noen religionssvingninger er øyeblikksfenomener, mens andre rekrutterer jevnt gjennom en periode, forteller Dyrendal. Statskirken står Men det er ikke uventet i de muslimske miljøene vi finner den største økningen av medlemsmassen. I dag er det registrerte muslimer her i landet, i 1990 var det knapt Vi ser at muslimene samler seg og blir mer Av Karen Møllerop og Mathias Molden (Foto) synlige i det religiøse landskapet, sier Dyrendal. Han hevder at tilsvarende gjelder for andre innvandrerreligioner, og statistikken gir ham rett. Fra 1999 til 2000 ble det registrert omtrent 1000 nye hinduer og 1600 flere sikher i Norge. Likevel, Statskirken er fremdeles dominerende. 3,8 millioner mennesker, 86 prosent av den norske befolkningen, er fremdeles medlemmer. Antallet vidde, døpte og konfirmerte synker imidlertid med noen få prosent årlig, og bekrefter tendensen om en mindre religiøs befolkning. Av Ove Stapnes SMÅBY: Uten Nidarosdomen hadde Trondheim vært en småby på linje med Skien eller Drammen. Tulla og Gerhard Neste gang du går forbi Nidarosdomen skal du stoppe opp litt og se nøye på radene av statuer som står der. Bare noen få av disse statuene sto i den opprinnelige kirken fra år 1300, og resten har kommet på plass gjennom de siste 100 år. Finn nummer sju fra høyre på øverste rad. Denne statuen skal forestille Ussia, konge av Juda. Statuen er modellert av Sivert Donali, og har ansiktstrekkene til Gerhard Fischer, domkirkens arkeolog gjennom mange år. Han skrev to store arkitektbøker om Nidarosdomen, og ble som takk foreviget gjennom denne statuen. Fischer hadde et stort problem da han skulle gjøre avtegninger av arkitekturen. Han hadde nemlig høydeskrekk, og turte ikke å klatre opp i stiger for å gjøre målinger. Og «Da kongen fikk det såret, lente han seg opp til en stein og kastet sverdet og bad Gud hjelpe seg.» skrev Snorre. Men Kong Olav Haraldsson fikk ingen hjelp. Han led martyrdøden på Stiklestad og ble gravlagt i Nidelvens sand. Da han ble erklært helgen i 1031 ble det bygget et lite trekapell over gravstedet hans. I dag markerer Nidarosdomens høyalter stedet der Olav den Hellige ligger gravlagt, og det lille trekapellet har vokst til å bli Norges vakreste kirke. Stor betydning for Trondheim Øystein Ekroll er arkeolog og forsker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, og har klare meninger om hva kirken har betydd for utviklingen av Trondheim by. Det er vanskelig å tenke seg Trondheim uten Nidarosdomen. Uten den hadde nok ikke Trondheim vært noe større enn Skien eller Drammen i dag, forteller han med et tilsnitt av kirkelig patriotisme. Sammen med Nidarosdomen har Erkebispegården en helt spesiell plass i Norgeshistorien. Fra midten av 1100-tallet til midten av 1500-tallet var dette et åndelig og politisk senter i Norge, fortsetter Ekroll. Da kirken sto ferdig omkring år 1300 kunne faktisk hele Trondheims befolkning få plass der inne. Og Nidarosdomen er fortsatt et viktig element i Trondheims kulturelle og religiøse hverdag. Det holdes gudstjenester hver søndag og arrangeres ofte kor- og orgelkonserter. En verden for seg Det er mange som er engasjerte i den daglige driften av kirken. Den er selvberget med blant annet egen smed, glassverksted og steinhuggeri, og over 40 fast ansatte driver bare med vedlikehold av kirken. En verden for seg, sier kirkeguiden Doris. Hun leder turister rundt i dette historiske skattekammeret. Med stor entusiasme forklarer hun symbolikk og forteller historie til interesserte besøkende. At også hun er glad i kirken er tydelig der hun svinser mellom benkeradene for å fortelle om glassmalerier og ikoner. Om små kapeller og stilarter. Det kan spores oppriktig tristhet i stemmen når hun forteller om hvordan kirken har brent opptil flere ganger. Det er så mye historie i bygget at det er fåfengt å forsøke å trekke fram noe spesielt. Et råd det er verdt å ta til følge er å besøke kirken selv en gang. Og spør etter Doris. Av Hans Ørnes og Kristin Ellefsen (Foto) siden det bak enhver stor mann står en sterk kvinne, ble det hans kone Tullas jobb å klatre oppunder taket. Hun gjorde målingene og ropte ned til sin mann på gulvet som så skrev de ned. Og hvis man ser under statuen av Kong Ussia, kan man se Tulla Fischer på sin stige! (Foto: Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider) 26 Tema Tema 27

15 TEMA: RELIGION Hellige søstre på Heimdal Klosteret på Heimdal kunne vel ikke stått i større kontrast til forventningene om et stort stenslott med mørke ganger, dyp sang og flaggermus under taket. Birgittasøstrene holder til i et hvitt Obos-rekkehus med stasjonsvogn foran. «Politikk er kun ulike veier til et felles mål om trygghet, fred og frihet. Det er tidsløsing å diskutere verdenspolitikk framfor å gjøre noe konkret der man er» En god nonne skal spise godt, sove godt og le godt, sier søster Beate litt spøkefullt. Hun forklarer at det er viktig at nonnene er harmoniske og har godt humør, da det til tider kan være krevende å leve så tett på hverandre som man gjør i et kloster. I klosteret deler nonnene alt unntatt klær og annet personlig utstyr. Og som i alle andre hjem hender det at også nonnene viser sine «svakheter» i hverdagen. Da er det viktig at en nonne kan tilpasse seg fellesskapet, være aksepterende og kunne gi avkall GJESTFRIE: Beate og de andre nonnene på Heimdal går sjelden ut av klosteret. Men de har et eget gjestehus for den som vil ta en nysgjerrig titt innom. på seg selv, men uten å kaste sine egne grunnleggende tanker og prinsipper, forteller Beate videre med en stemme så from og mild i det ellers så lydløse huset. Den lyse, furumøblerte stuen har tv en sentralt plassert ved en stabel av velbrukte spill i en stappfull bokhylle. Kun et enkelt krusifiks og bilde av erkeengelen Mikael borte i hjørnet skiller klosterstuen fra et hvilket som helst hjem. Den katolske kirke bygget klosteret for tre år siden og de nye furumøblene dufter ennå. SYMBOLSK: Den grå kjolen symboliserer botgjørelse. Kronen med fem røde flekker symboliserer Jesu fem arr på korset. Hjelpe der vi er Nonnene er kallet av Gud til å vie sitt liv til religiøst arbeid i et kloster. Etter en prøvetid vil en ny kunne bli opptatt, dersom de andre nonnene i klosteret også mener at hun er kallet av Gud. At vi er kallet av Gud betyr ikke at vi er overmennesker med overnaturlige evner, slik mange feilaktig tror. Mange tror også at vi er noen uvitende og naive kvinnemennesker fordi vi holder oss så mye innendørs i klosteret, forteller søster Beate. Birgittasøstrene har avlagt et lydighetsløfte til Gud og driver mye økumenisk arbeid i klosteret. De ønsker sprikende retninger av kristendommen velkommen til felles sammenkomster med bønn i rekkehuset på Heimdal. Birgittasøstrene arbeider også for å hjelpe samfunnets sårbare. Vi diskuterer lite politikk. Politikk er kun ulike veier til et felles mål om trygghet, fred og frihet. Det er tidsløsing å diskutere verdenspolitikk framfor å gjøre noe konkret der man er, sier søster Beate smilende. Bønnen er en stor del av nettopp dette konkrete arbeidet. Nonnene ber i fellesbønn og alene fire ganger om dagen i det lille kapellet i klosteret. Vår bønn har ingen grenser. Gud kan la den nå fram til mennesker langt langt borte, legger søster Beate til. Birgittaordenen er en mer lukket nonneorden enn andre, fordi de sjelden går ut av klosteret. Nonnene holder heller et gjestehus åpent for alle som trenger dem - og for folk som bare er nysgjerrige. Forelsket i Gud Nonnene har avlagt både kyskhetsløfte og løfte om materiell fattigdom. De har blitt en del av en stor familie i klosteret, istedenfor å lage sin egen familie med en mann. Vi er forelsket i Gud. Nonner skal ikke oppleve sjalusi, men det kan hende at vi får smake sjalusi og svik, vi også. Men vi behøver ikke fastne i det, fordi Guds kjærlighet er uendelig mye større enn et menneskes svakhet. Dessuten er vi frie fra å ha en gubbe å måtte gå hjem til og ta hensyn til hele tiden, forteller fromme søster Beate. Nonnene har mange regler å holde, noe som kan synes strengt for folk utenfor. Søstrene ser det slett ikke på samme måte. De betrakter reglene som en trygghet og frihet. Løftet om materiell fattigdom frir dem nemlig fra å bli styrt av et falskt behov for luksus. Slik har nonnene mer tid til å konsentrere seg om arbeidet med Gud. Internasjonalt kloster Å bli nonne er svært uvanlig for unge kvinner idag. Mange rystes av kvinner som tar denne veien, fordi det bryter med nåtidens moderne og etter hvert ganske ekstreme idealer om frihet. Søster Beate valgte å bli nonne i begynnelsen av tyveårene. Hun kom fra en lite praktiserende luthersk familie og ville tilslutte seg den katolske kristendom. Den katolske kirke gav henne mulighet til å være del av en helhetlig verdensreligion. Birgittaklosteret på Heimdal representerer verdensreligionen godt gjennom de fem søstrene som er fra India, Mexico og Sverige. Jeg visste at jeg var kallet av Gud, og ville bruke den gaven som var gitt meg i dåpen i aktivt arbeid for Gud, sier søster Beate. Hun er lykkelig med valget, selv i tunge tider. I klosteret kan jeg ta imot Guds uendelige kjærlighet uten å bli forstyrret av uviktigheter i verden utenfor, forklarer hun. Selv om klosteret er et Guds hus, er det også nonnenes hjem. Utenom arbeidet gjør de mye husarbeid og forberedelser til gjester som skal komme. Nå kommer matlukten snikende fra kjøkkenet, og søster Beate forbereder seg til formiddagsbønn. Av Pernille Dørstad og Fride Haram Klykken (Foto) BØNN: Birgittasøstrene ber i kapellet i rekkehuset fire ganger om dagen. 28 Tema Tema 29

16 TEMA: RELIGION Meditasjon gir innsikt Svein Jarle Horn er enig med Darwin og kjører Mercedes. Helt uproblematisk for en buddhist. En fornuftens religion I moskéen i Fjordgata forteller Imran Abdul Majid og Mohammad Azhar om islam, en tro som står støtt på fem faste søyler. EN LÆRE: Man skal ikke tro på buddhismen. Den skal undersøkes nøye, forteller Svein Jarle Horn. Hva tror du på? Jeg tror at mennesket kan utvikle seg. At det har et stort potensiale. Hvorfor? Jeg var lenge interessert i religion, men tok litt avstand på grunn av de dogmatiske på- og forbudene. Jeg har alltid vært interessert i hvem jeg er og hva verden er. Buddhismen gir meg et verktøy for å undersøke dette nærmere. Man skal ikke tro på buddhistisk filosofi. Den skal undersøkes og granskes grundig. Egen indre erfaring er grunnleggende! Det viktigste verktøyet er meditasjon. Hvordan ble verden skapt? Verden går i sykluser og har alltid eksistert. Livet går i evig sirkel. Buddhismen er forøvrig ikke i konflikt med naturvitenskapen. Evolusjonen passer bra inn; både materie og bevissthet utvikles og bygger på det som har vært før. Hvordan påvirker religionen hverdagen din? Buddhismen har ingen absolutte påbud, bare retningslinjer og gode råd for hvordan det er lurt å leve. Jeg mediterer hver dag. Det fører til at jeg blir mer våken og tilstedeværende. Buddha betyr «Den oppvåknede». Rusmidler sløver sinnet, så jeg drikker ikke mye alkohol. Hvordan påvirker det livet? Regelmessig meditasjon gjør at man begynner å forstå hvordan ens eget sinn fungerer, og da får man automatisk større innlevelse med andre. Økt oppmerksomhet og våkenhet gjør at en ser sine egne uheldige vaner og mentale mønstre, dermed kan de endres. Meditasjon gjør at man får større frihet og at man slutter fred med seg selv og verden. Faste ritualer/retningslinjer? Buddhismen har fem etiske retningslinjer: ikke drepe, ikke lyve, ikke stjele, ikke misbruke seksualiteten og ikke bruke rusmidler. Hvis man ønsker det, kan man overfor en buddhistisk lærer påta seg å ikke bryte disse retningslinjene. Dette øker oppmerksomheten din i hverdagen. Hvordan ble du religiøs? Gradivis gjennom bøker og samtaler. Buddhismen var veldig likt slik jeg tenkte fra før. Husker jeg spurte meg selv hvorfor ingen hadde fortalt meg om buddhismen før! Den var så annerledes fra det jeg da forbandt med religion. Hva er meningen med livet? Realisere menneskets høyeste potensiale. Utvikle seg fullt som et menneske med større våkenhet, medfølelse og innsikt. Du innser svaret på spørsmålet: «hvem er jeg?». Av Ove Stapnes og Hans Martin Momyr (Foto) Hva tror dere på? Mohammad: Vi tror på én Gud. Vår trosbekjennelse lyder slik: «Det finnes ingen Gud utenom Allah, og Mohammad er hans profet». Den er en av de fem søylene islam hviler på. De andre er bønnen, fasten, almissen og pilgrimsreisen. Hvordan ble jorda skapt? Imran: Skapelsesberetningen i Islam og Kristendommen har ganske mange fellestrekk. Vi tror på at Allah er den store skaperen av alt, dette innbefatter hele universet og alt liv. Hva betyr islam for hverdagen deres? Imran: En av de fem søyler er bønnen, og vi ber fem ganger daglig. Ellers er det visse ting som kommer naturlig, siden mye i islam er bygget på fornuft. Man skal hjelpe andre, og man skal behandle alle mennesker med respekt og tålmodighet. Man kan på mange måter si at islam er en fornuftens religion. Hvordan vil islam påvirke livet deres? Mohammad: Troen vil følge meg hele livet, og vil forklare og rettlede når jeg møter vanskeligheter. Av handlinger man må gjøre er pilgrimsreisen for de som TUNGVINT: Esther sluttet med kosher-mat fordi den måtte bestilles helt fra Oslo. har råd til det. Ellers er det faste og almisser en gang i året. Hvordan ble du religiøs? Imran: Jeg har muslimske foreldre, så jeg er født inn i det. Men overbevist blir man ikke før man studerer Koranen, setter spørsmålstegn ved skriftene og diskuterer med andre. Det er en muslims plikt å sette seg grundig inn i dette. Hva er en god muslim? Mohammad: Islam er også intensjonens religion, slik at en blir bedømt ut i fra sine intensjoner og ikke nødvendigvis sine handlinger. Bare Gud vet sannheten om mennesket. En god muslim viser solidaritet og forståelse for andre, og er ydmyk ovenfor Gud og sine medmennesker. Hva er meningen med livet? Mohammad: Dette livet? Kanskje det er en test av Gud på hva vi kan prestere? Meningen er nok å være gode mennesker. Av Hans Ørnes og Fride Haram Klykken (Foto) Mer tradisjon enn tro Når Esther Buchmann skal gifte seg ser foreldrene helst at det blir med en jøde. Men hun blir ikke uglesett hvis ikke. Hva tror du på? Egentlig vet jeg ikke helt, det er så vanskelig å være bombastisk. Mange faktorer spiller inn på dette med tro, ting forandrer seg hele tiden. Det er litt vanskelig å tro på Bibelens Gud, men jeg tror at noe ble skapt av noen. Jeg har mitt eget gudsbegrep, men tror egentlig mer på mennesket. Hvorfor? Det som er skrevet i Bibelen blir for lett. Det er forklaringer på ting mennesket ikke kan forstå. Hvordan ble verden skapt? Jeg tror ikke Gud skapte den på sju dager. Det fysiske ved verden kan være tilfeldig, men det åndelige vet jeg ikke helt hvor kommer fra. Det er altfor komplekst. Hvordan påvirker religionen hverdagen din? Ikke i veldig stor grad. Kun i forbindelse med helligdager. For mitt vedkommende er den jødiske GODE MENNESKER: Imran (23) og Mohammad (22) mener meningen med livet er å være gode mennesker, først og fremst. tradisjonen viktigere enn troen. Har du noen faste ritualer? Før spiste vi bare kosher-mat hjemme, men det ble for tungvint å bestille alt vi spiste fra Oslo. Ritualene kommer som sagt oftest i forbindelse med høytider. Hvordan ble du jøde? Jeg er oppdratt i jødisk tradisjon, så det var ikke noe jeg bestemte selv. Mamma var kristen før hun konverterte til jødedommen, så slik sett har jeg fått dobbelt opp. Det har hjulpet meg til å sammenligne de to religionene klart. Hva er meningen med livet? Kardemommeloven, kanskje? For meg er det viktigst å være lykkelig. Av Karen Moe Møllerop og Mathias Molden (Foto) 30 Tema Tema 31

17 TEMA: RELIGION Konservativ kristendom er ut. I de frie menighetene flokker punk-rockere og hippe unge seg rundt korset med et annet syn på hva kristendom bør være. «Jeg kan godt høre på Satan-musikk hvis de er dyktige musikere» «Vi vil ta Jesus ned fra korset» «Vi synes bare Jesus er kul, vi» Absolutt halleluja Det klimprer i kjettinger og blinker i naglebelter. En kar i slutten av tenårene går med lange, bestemte skritt forover i salen. Svart hår gynger i nakken. Han smetter inn mellom benkene og stemmer i sangen med krafig røst, før han lukker øynene og strekker hendene i været. Det er en helt vanlig fredagskveld i pinsemeningheten Betel. Halvfull sal. Dette er en av de såkalte karismatiske menighetene. De som går nye veier for å appellere til unge. En flokk fulle ungdommer er samlet i kveld. Fulle av Jesus. En forsamling av hippe, rocka eller «adelstenfreaks». Med andre ord: et helt vanlig knippe ungdom. Koret vrikker på rumpene sine i åletrange skinnskjørt eller bukser. Høyttalerne peser, før en taler med et kors i Golgata-størrelse entrer podiet. Dette er håndbagasjen hans når han reiser rundt i verden. Bibler plukkes opp, det strekes under viktige vers. Be crazy, sier han på brett amerikansk. Vær gærne, sier tolken. Read the Bibel at the bus, or scream out that you love Jesus. Les bibelen på bussen eller skrik ut at du elsker Jesus, sier tolken. Det hele minner om en time med en unormalt engasjert foreleser. En times tale, bønn og en sang. Så er det hele ferdig. Skumlere er det ikke. Noen drar visa n for å betale litt kollekt. Hvis de ikke slapp skillingene eller fikk en bankgiro da bøssene ble sendt rundt, da. Resten vandrer mot avgrunnen, eller kjelleren om du vil. Neste stopp: halfpipe Pizzalukten gynger i lufta. I kjellerstua sitter Tomas Løvbukten og Thomas Kringstad og gumler pizza. Siv.ing.-student og mediastudent. To av de omlag to hundre aktive ungdommene i menigheten. Vi vil ta Jesus ned fra korset. Han er ikke så trist som mange har inntrykk av, sier Tomas Løvbukten som har ledet kveldens møte. Foruten å være aktiv i Betel, er han også leder for Ny Generasjon ved NTNU, som er et felleskristelig studentlag. Grunnen til at ungdom søker til Betel, er nok at vi tør å satse på dem. Vi bruker talentene som er blant oss. Enten om det er til å drive med musikk, kortfilm, data eller annet. Det er alt for mange benkeslitere i mange menigheter. Mange steder er det én hyrde og en hel saueflokk. Å trene opp ungdom til å ta ansvar er viktig, legger Thomas Kringstad til. Men det er nok på mange måter vanskeligere å gå i denne menigheten enn andre. For man må tåle å la seg konfrontere med troen en gang i mellom. Men det er også en sammenheng med å ta ansvar. Både for kristenlivet og menigheten, fortsetter han. Folk vil ikke gjøre ting halvveis lenger. Vi har nok mer kommunikasjon her enn i andre menigheter, supplerer Tomas Løvbukten. Det skjer altså nyskapende ting i mange frie menigheter. Neste prosjekt for disse karene er påskekonferansen «Resurrection Festival». Stikkordene er halfpipe, strikkhopping og band. Pluss en god slump kristendom, da. Så det er aktivitetene som trekker ungdom? Det er vel det at vi tør å gå nye veier. At vi lar folk være kreative, sier Thomas Kringstad. Han var en av de som banet vei for det kristne hardcore- og punkmiljøet i byen, da han for noen år siden var med å starte bandet «Blo`» i Betel. Det var kult med «Blo`». Da vi startet opp var vi alledere respektert i menigheten. Så vi fikk ikke noen negative reaksjoner. Men det er klart at kristne punk- eller hardcoreband er nytt for mange, og kanskje vanskelig å svelge, gliser Thomas Kringstad bekymringsløst. Hysj på deg, satan Mye er gjort galt i Guds navn. Det er jo ikke rart det blir konflikt hvis folk tror vi står for korstog og sånt. Det er vel ingen kristne i dag som synes det var bra. Vi synes bare Jesus er kul, vi, sier vokalist Anders Voldrønning. Tre av de fem i bandet Silence The Foe sitter på kafé. Anders synger metal hardcore med emosjonelle influenser for Gud. Silence The Foe er kristne, men de vil vil ikke knyttes opp mot noen menighet. Disse gutta gjør sin egen greie. Så kan menighetene drive med sitt, mener de. Navnet betyr noe sånt som å stoppe kjeften på fienden. Det blir liksom Satan, da. Grunnen til at vi spiller er jo Gud. Tekstene våre handler om nestekjærlighet. Men vi vil også formidle politiske ting. Som for eksempel anti-rasisme, supplerer Thomas Øvervik. Alle tre har vært kristne i mange år. Men Silence The Foe har bare eksistert i ett. Før det hadde de et annet band. Anders Voldrønning hadde lyst til å synge. Roland Livar ville gjerne spille gitar. Men de hadde ingen trommis. Vi bare ba til Gud vi, om at vi ville ha en trommis altså, og da ble Thomas kristen, gliser Anders mellom sine to leppe-piercinger. Så greit var det. Thomas kaster litt på det svarte håret og Anders drar capsen ned i panna. Den har flammer og det står «motorcycle». Det er kjipt er at noen har fordommer mot oss på grunn av at vi er kristne. Jeg mener; jeg kan godt høre på Satan-musikk hvis de er dyktige musikere. Vi synger om saker som betyr noe for oss. Det skal være mest mulig ærlig, sier Thomas. Vi synes det er viktig å spille på vanlige konsertscener. Noen hater oss på grunn av det. Men vår musikk er like viktig som andres. Men vi vil ikke trykke Biber n i hodet på noen. Vi er jo alle frie sjeler, bedyrer Anders. Hva synes de eldre menighetene om musikken deres? Tror ikke de vet hva vi spiller, jeg. Vi spiller jo aldri i kirken. Før mente mange at rock var satans musikk. Det er bare tull. For oss er det viktig å få fram at kristne kan spille hvordan musikk de vil. Troen er viktigst. Men det vil alltid være noen som ikke forstår, avslutter vokalist Anders. Tre femtedeler av Silence The Foe drar på seg fuskepels og skinnjakker, og blir med fotografen bort til Vår Frues kirke for å ta bilder. Det klimprer i kjettinger og sola speiler seg i nagler når de går ned trappa. Av Beate Løwald Solberg og Fride Haram Klykken (Foto) KRISTNE ROCKERE: Thomas Øvervik, Roland Livar Kjenstad og Anders Voldrønning er tre av rockerne i Silence The Foe. NY GENERASJON: Tomas Løvbukten (t.v.) er leder av Ny Generasjon ved NTNU. Mediestudent Thomas Kringstad jobber på Betel. FØLELSESLADET: En helt vanlig fredagskveld på Betel. Tema 33

18 kultur og reportasje Påskemusikk for Maria Magdalena Evangeliet etter Maria Magdalena er ikke kjent av så mange. 4. til og med 8. april får man en musikalsk anledning til å bli det - kjent med dette evangeliet, altså - i Nidarosdomen. Da framføres påskespillet «Sangen om Maria», som blant annet er basert på denne teksten. Forestillingen er bygd opp som et scenisk musikkverk der de medvirkende synger i roller. Heidi Husby har komponert musikken, mens regien er ved tekstforfatter Elin Hassel Iversen. Minimalen godt besøkt Hele 1600 besøkende på 16 visninger, og dermed kan arrangørene av den trettende Minimalen kortfilmfestival glede seg over rekordhøyt besøkstall. Årets Minimalen fikk tradisjonen tro sin avrunding ved utdeling av priser for kategoriene ett-minuttskonkurranse og hovedprogrammet. Balliamo fra Trondheim ble vinner av den gyldne saks, mens Frank Robert og Torill av Ernesto Pulido Wahlstad og Deja-Vu av Jørgen Stangebye Larsen tok de gjeveste prisene i hovedprogrammet. Feil om form Den 28. februar arrangerte Norsk Form og Norsk Designråd konferansen «Innovasjon på italiensk» og samme dag åpnet utstillingen Compasso d Oro. Prisbelønnet italiensk design gjennom 50 år. Konferansens formål var å rette søkelys mot de begredelige forholdene i norsk ferdigvareindustri og norsk design gjennom å sammenlikne med situasjonen i designens høyborg, Italia. Slike evenementer er ikke hverdagskost for designinteresserte i vårt lille hjørne av verden, og presseoppbudet var oppsiktsvekkende stort. Det er nemlig først den aller seneste tiden at «design» har funnet veien til norske mediers vokabular, med den åpenbare konsekvens at leflingen med temaet resulterer i tidvis svært underlige meddelelser fra journalistene. De utskremte reporterne fra Dagbladet, Aftenposten, Teknisk Ukeblad, Morgenbladet med flere fikk høre Nærings- og handelsminister Grete Knudsen stotre frem noen vage fraser om norske visjoner, ICSID-president Augusto Morellos betrakninger om suksessfaktorer for design, designeren Carlo Forcolinis syn på designprosessen, Norges Italiaambassadør Geir Grungs historie om særegenheter i italiensk industri, designeren Svein Knutsens harme over manglende forståelse i norsk industri, og mye mer. Med andre ord manglet det ikke på temaer og innfallsvinkler å ta tak i for pressen. Dermed er det nedslående å registrere hvordan konferansen og utstillingen har blitt formidlet til leserne. Dagbladets Magasinet presenterte en dobbeltside med bilder av noen utstillingsobjekter akkompagnert av et par stusslige setninger om utstillingens eksistens. Aftenposten bruker i det minste flere ord, men hva hjelper det når artikkelen ene og alene består av gjenfortellinger og sitater fra et fåtall «øvrighetspersoner» uten en eneste kommentar eller forsøk på kritisk journalistikk? Teknisk Ukeblad er de eneste som kommer fra oppgaven med ståkarakter. Der er det tatt tak i de mer interessante temaene, og vi får informasjon, ikke bare utslag av sitatsyken. Innvendingen mot TUs dekning er at den, ikke uventet, er rettet utelukkende mot produktutviklingsaspektet, og totalt ignorerer de kulturelle sidene ved design. Ikke før tre uker etter konferansen fant sted, stod Morgenbladets artikkel på trykk. Til dens forsvar skal det sies at artikkelen formidler både meninger og inntrykk. Det nytter bare så lite når den inneholder flere faktafeil og tilkjennegir et bakstrebersk designsyn. Markedets størrelse tatt i betraktning, kan man ikke forvente at flere enn ett norskspråklig designmagasin skal være liv laga. Men så lenge bladet Design i all hovedsak konsentrerer seg om å portrettere Cassinas Le Corbusier-stoler i blankpolerte Korsmo-villaer, klarer ikke engang «fagpressen» å formidle design på en troverdig og edruelig måte. Det er et svært beklagelig paradoks at norske mediers gryende interesse for design, gjennom deres egen inkompetanse, forsterker publikums fordommer mot og feilaktige oppfatning av design snarere enn å skape økt forståelse og bevissthet. Videokunst i vått element Kunstakademiet i Trondheim er blant pionérene innen eksperimentell elektronikk. Ikke overraskende at professor Jeremy Welsh har fått i oppdrag å utsmykke Pirbadet med noe ganske annet enn tradisjonell kunst Den som ikke skulle ha anelse om hvilket Pirbad det er snakk om, burde snøre lissene og ta turen ned til den oftest forblåste Pirterminalen. Her er nemlig en blålig gigant i glass og stål i ferd med å reise seg, formodentlig til fremtidig glede for alle varmblodige byfolk uten sans for salt sjø i en heller kjølig trondheimsfjord. Med sin modernistiske utforming skiller bygget seg fra det meste av bygningsmassen i Trondheim. Av den grunn ivret også byggherren for at utsmykkingen skulle stå i stil med det høyteknologiske tilsnittet i arkitekturen. Kunst i vann går an Jeg fikk beskjed om at de ønsket seg noe som kunne endre seg. Noe som ikke var statisk. Da er det passende med elektroniske bilder som har en flytende kvalitet. En slik løsning gir naturlig tilknytning til VANNMASSE: Professor Jeremy Welsh og Anne Helene Robbestad ved KiT skal binde kunst til vann i Trondheims nye svømmebasseng mot fjordgapet. miljøet inne i svømmehallen, forteller Welsh. Sammen med assistent Anne Helene Robbestad jobber han for tiden med å ferdigstille en rekke videoopptak der kropper og vann møtes i skjønn forening. Blant annet skal NTNUs vannrugbylag prosesseres gjennom alskens elektroniske dupeditter, overføres til DVD, for så å avspilles på en håndfull store plasmaskjermer rundt i bygget. I sentrum for installasjonen står en halvmatt glassplate, liksom svevende over hovedbassenget. Også på denne skal det projiseres abstrakte og digitaliserte vannmasser. Store ord, stort prosjekt. Det er viktig å komme med noe som virker harmonisk i forhold til arkitekturen og svømmehallens beliggenhet. Her er lys og vann helt sentralt. Byggets åpning mot vannet gjør at vi må ivareta de dramatiske lysendringene i fjorden. Samtidig er det viktig å ikke gjøre installasjonen for dominerende, vi vil jo ikke at folk skal drukne fordi de er opptatte med å kikke på videoskjermer, ler Welsh. Digitalia for fremtiden I følge Welsh og Robbestad er digitalia en kunstsjanger for fremtiden. Her i landet er den først og fremst dyrket frem ved privatpersoner og visse institusjoner i Trondheim og Oslo, deriblant Kunstakademiet. Da Welsh kom til KiT på begynnelsen av nittitallet var hans stilling øremerket utviklingen av det nye kunstmediet. Jeg tror fremtiden er lys. Først tar vi Pirbadet, så tar vi verden. Selv skal jeg tiltre ved Kunstakademiet i Bergen etter sommeren, og håper å kunne bidra med noe der nede, avslutter Welsh. Pirbadet åpner forøvrig for det badeglade publikum i slutten av mai. Av André Larsen Avelin og Halldor Gjernes (Foto) DATAKUNSTNER: Jeremy Welsh mener digitalia er en kunstsjanger for fremtiden. KOMMENTAR Kjetil Fallan

19 Litt på siden Tulletall Dette er ikke historien om kvinnen som kledde seg naken for sin elskede, slik det så fint heter i boken. Dette er historien om mannen som kastet skjorta fordi, vel, han trengte gryna. Aktuell rapport Menneskelige proporsjoner er og blir vriene, mener hobbymaler Astri Normann. Men det blir jo ikke akkurat noe lettere med han typen her. Første akt Du har nok aldri følt deg ordentlig avkledd før du har stått midt ute på gulvet foran en forsamling på 20 personer, en av dem har mast på deg om du ikke «kan ta den derre kampsportstillingen», borte i hjørnet har noen stønnet over «for lite former», og annetsteds i rommet har det lydt halvkvedet mishag om at du er «en altfor senete type». Ja, ja, bare klag. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd med kroppen min, ler Ronny Solem, dagens modell under akttegningen i Trondheim Arbeiderforening. Dette er tredje gang Ronny stiller netto for arbeiderforeningen, han er nå over den verste sjenansen, åtte ganger åtte minutters statiske intervaller er jo til å holde ut, og noen ganger finner han en meditativ ro når han står der. Dessuten trenger han som sagt pengene, og fyrer dermed opp under myten om aktmodeller. Det er kanskje en klisjé, men jeg er faktisk helt blakk akkurat nå. Ronny tar det kult når Under Dusken bringer innvendingene mot ham til torgs. Litt tynn, kanskje, men ikke noe tynnere enn deg, parerer han. Andre akt «Det er alltid én hånd for mye», sier Vittoria under en het omfavnelsesscene i Michelangelo Antonionis modernist-klassiker Lé Eclisse. Det har hun i det øvrige selvsagt helt rett i, og akttegning er intet unntak. Du kan starte med et fullskala staffeli foran deg, men du får omtrent aldri plass til hele kroppen. Bare prøv selv. Historien forteller eller forteller ikke hvordan Picasso slet seg ut på dette gjennom flere av sine «perioder» før han endelig fant det for godt å slå seg på kubismens mer lettvine anatomi. Akttegning krever kontinuerlig øvelse, dag etter dag. Og dersom man gjør et opphold fra tegningen, mister man grepet på det hele. Aller helst skulle man hatt en modell hjemme i stuen, mener danske Viggo Jensen, som har vært fast inventar under kveldene med akttegning siden tidlig på nittitallet. Og siden vi snakker om fast inventar, kan jeg nevne at Bjørnstjerne Bjørnson en gang sto på denne talerstolen, påpeker Odd Gynnild, som er ansvarlig for akttegningen. Han peker mot et hjørne i lokalet. Men Bjørnson var nok bedre kledd når han sto der. Jensen fortsetter: Det mest håndterlige er i tillegg modeller med en viss størrelse. Han avkrefter det som stundom blir hevdet, at det er hendene som er og blir vanskeligst. Kropp generelt er vanskelig. Men litt mer frodighet, sier han. Det skulle jeg sgu kunne like. Tredje akt Så etter Ronny å dømme er det altså lenge siden Francisco Goya tegnet sin Maya - eller så gjorde han det bare ikke hos Trondheim Arbeiderforening. Vi prøver å favne kroppens mangfold med valget av modeller, og det tror jeg vi er best i byen på. En eldre, ferm og frodig kvinne den ene dagen, slike som Ronny den andre. Nå er det forresten lenge siden vi har hatt noen eldre, ferme og frodige kvinner her, vedgår Gynnild. Han tegner litt selv, men er like mye med for å deklamere lyrikk i tegnepausene, eller spille piano, eller bare frydes over det gode oppmøtet. Trondhjem Arbeiderforening er nemlig først og fremst et sted for deg som synes at Kultur Er Og Blir Limet I Samfunnet. Folk synes å anta at vi er en gjeng grånende sosialister, men det er vi ikke. Vi er mennesker som liker å komme sammen og drive med alt fra tegning og maling, visesang, sjakk, dans og teater til debatter og ekskursjoner. Litt sånn retro antikken, he-he. Og vi ønsker oss flere medlemmer fra studentmiljøet. Det har vært litt forgubbing å spore i det siste, sier han. Og Ronny, nå til slutt kan du vel ta en litt original positur. Det påfølgende får rettstegningene våre bære vitnesbyrd om. Mens etter tegningen kommer Ronny bort. Han hadde visst ikke forestilt seg dette blitzregnet fra pressen. Men skriv hva du vil, erklærer han. Bare få meg til å se ålreit ut. Av Simen V. Gonsholt (Tekst), Christian Hartmann og Ingvill Stensheim (Tegninger) FRAGMENTER AV EN MUNK: Dette er skisser av Ronny Solem, med et åtte års opphold som hinduistisk munk i India bak seg. Slikt blir det ålreite akttegninger av. Åkei. Jeg har telt. Jeg har utsatt det lenge, men nå er det endelig gjort. Jeg har telt. Og resultatet: det har gått åtte uker av semesteret. Det er fire og en halv uke igjen. Ikke medregnet påske. Jeg er temmelig god med tall. Det skulle bare mangle - jeg studerer matematikk. Fire og en halv uke - det er tjuetre skoledager. Tjuetre skoledager før eksamenshelvetet bryter løs og dagene driver forbi som skyer over lesesalsvinduet. Hvem trenger vel klokke - det tar ikke mange timene før man kan lese tiden på blyantens vandrende skygge over blokka. Skal vi telle litt mer? Vi prøver. Tjuetre dager - det blir femhundreogfemtito timer. Som igjen er trettitre tusen ettthundreogtjue minutter. Som igjen er en million nihundreogåttisyv tusen tohundre sekunder. Og idet du leser dette, er det enda kortere tid. Faktisk mer enn en uke mindre, altså fem skoledager. Firehundreogtrettito tusen sekunder. Man kan jo si at tiden flyr. Det er en kjent sak at folk flest ikke har særlig begrep om tall når størrelsene blir store nok. Hvor mye er en million, for eksempel? Ganske mye, når det er penger, men ikke supermye. Man får knapt en leilighet i Trondheim for en million. Dessuten var jo alt mye mer før. Da kroneisen faktisk kostet en krone og så videre. Jeg har aldri opplevd at kroneisen kostet en krone - faktisk er det så lenge siden at jeg heller mot å tro at det bare er en myte. Derimot var smågodt for ti kroner ganske mye mer enn det jeg får i dag. En snau hekto for en tier er ikke så mye mer enn en tre-fire sure frosker og en Fox. Men poenget mitt er altså dette med sekundene - de du ikke lenger har en million nihundreogåttisyv tusen tohundre av, men faktisk langt mindre. Hvor mye er for eksempel førti tusen sekunder? Nok til en øl? Nok til å printe ut de åtte øvingene du fortsatt ikke har gjort? Nok til å regne de samme øvingene? Nettopp - du har tatt poenget mitt. Tiden føles om mulig enda mer meningsløs når den kvantiseres og telles, sekund for sekund. Dessuten bruker man den bare opp ved å gjøre tulleting som å telle den. Eller ved å lese slike tekster som denne. SuperS 36 Kultur Kultur 37

20 Menneskefiske i tørketid Det var en aften i predikantenes tegn. Betel Trondheim var åstedet. Med turné-konseptet «Generasjoner for nasjoner» skulle forsamlingen trollbindes og lommebøkene tømmes. Jeg er i løvens hule. Jeg er Jonas i hvalens buk. Jeg sitter fem rader fra scenen og kaldsvetter. Heldigvis har ingen kommet bort til meg og spurt om jeg er her alene. Når en gammel skrukkete dame beveger seg overmenneskelig raskt mot meg er det heldigvis bare for å gi meg et program over hva som skjer på Betel neste uke. De pent kledde ungdommene foran meg virker ivrige. De skuer rundt seg: Mye folk her ikveld, sier gutten med rebelsk piggsveis. Det blir vel smekkfullt, sier den mindre opprørsk kledde jenta. Før mine bangeste anelser slår til, dempes belysningen, og en blond kvinne i midten av tredveårene inntar podiet og introduserer en video om en spirituell happening fra Sarons Dal. Over lerretet flimrer en ubarbert ungdom med svart hettegenser og vidåpne øyne. Han reklamerer for bibelkurs mens annen ungdom som er «nede med Jesus» står på skateboard i bakgrunnen. Hele sulamitten understrekes av ungdomsmusikk med åndelig budskap som penetrerer øregangene. Så følger en skryte-video med Aril Edvardsen og alle de statslederne han har håndhilst på. Krøll på linja Etter ti lange minutter tar reklamen slutt, og mannen som alle har kommet for å høre vralter opp på scenen til trampeklapp. Aril Edvardsen, sørlandets store sønn, ildsjel bak Sarons Dal, selvpålagt fredsmekler og nå sist, stifteren av Troens Bevis. Som standupkomiker og frelser i en og samme person traver han fram og tilbake langs scenekanten mens han lirer av seg bibelvers, anekdoter og bløte vitser over en lav sko. Med glimt i øyet og patos i røsten forteller han om sine siste eskapader og hans store plan. Hovedbudskapet til Edvardsen er at folk må komme seg ut av menighetshusene sine og være der folk ferdes, «være der vannet bryter». Hver dag dør det hundretusener av muslimer som aldri har kjent Jesus. Det er derfor telefonen til Edvardsen ikke alltid virker. Fordi når Edvardsen står foran potensielle nyfrelste muslimer så er det en skam at han bare har brevkurs til På grunn av noen usle millioner kroner må han skuffe halvparten av dem. Derfor setter han ikke telefonregninger og sine personlige utgifter i første rekke. Folk klapper og amen-ropene runger. Apokalypse oops Når dyret først skal vise seg sier jeg ikke at det kommer til å ta form som internett og world wide web. WWW er ikke lik 666, men det står i Johannes åpenbaring at anti-krist vil ta den nye teknologien i bruk til å fremme Harmageddon. Lufta inne i lokalet begynner å bli tykk. Aril Edvardsen har snakket fem kvarter i strekk og ser ikke det minste anstrengt ut. Han har hvisket og messet, ropt og gestikulert, men for det meste har han skreket. Jeg regner med at det er planen at alle skal bli like tunge i hodet som det jeg er på nåværende tidspunkt, fordi Eddys tordentale om profetienes tid, Johannes åpenbaring og den digitale revolusjons misjonsmuligheter begynner å fortone seg som den eneste sannhet. Det er da Edvardsen plutselig uten forvarsel sluntrer av scenen og overlater publikum i den unge Stephan Christiansen vold. Jeg tror det er noe som heter ståpels. Akkurat som når du stryker en katt feil vei. Jeg er den katten. Og denne kvelden er Stephan Christiansen verdens mest uforsiktige og kattefiendtlige hånd. Stephan Christiansen er grunnleggeren av Jesus Revolution, en organisasjon som skapte store overskrifter da de la ut på turné over hele landet med det mål å nå ut til ungdommen med det evangeliske budskap gjennom høy tekno-musikk, lys, danseshow, og samlebåndsfrelse. TV2 slo opp stort om hjernevask og aggressiv misjonering på skolene. Dette i seg selv er ikke diskvalifiserende i et menneskelig lys. Men fra første åndedrag er det noe feil med Christiansen. Mannen har passert tredve, begynner seriøst å bli tynn i håret og har t-skjorta trygt dyttet ned i buksa. Og han skal være det ungdommelige alibiet deres her til lands? Penga og livet Mens Edvardsen gikk mer rundt grøten og presenterte operasjon Troens Bevis Media AS, går Christiansen rett i strupen på forsamlingen og viser hvorfor radarparet har tatt turen nordover denne kvelden. Bare tenk på alle de penga ungdom bruker på tekstmeldinger i måneden. To hundre kroner i bidrag er jo ingenting. Tror du jentene her har bønnemøte i omkledningsrommet på Hennes & Mauritz der de spør: Skal jeg bruke tre eller fem hundre kroner på klær? Jeg tro kke det ass, sier han og gliser rått. Og folk i sal ler så de nesten ramler omkull. Jepp, vi kan alle bli det han så fint kaller månedlig visjons-partner. Det vil si at på de blankettene som vandrer rundt i salen kan vi sette kontonummerne våre og så kan Troens Bevis trekke av et beløp hver måned. «...og det er jo det beste» roper Stephan og følger opp med et halleluja. I tillegg kan han informere at man kan donere penger på kort også. Bare trekk kortet gjennom og tast inn beløpet. Dere må nesten teste det. Den følelsen det gir er bare helt herlig, ass. Etter jeg har sendt videre min andre kollekt-bøtte uten å gjøre den spesielt tyngre sniker jeg meg ut mens disko-infernoet bak meg dundrer «Jesus revolution, is the only solution». Fisken som slapp unna. Av Henning Wisth og Ingvill Stensheim (Illustrasjon). Tidenes UKE De involverte ildsjeler på revy- og teatersiden under UKA -01 er for lengst i gang med forberedelsene til det som skal bli den beste UKA gjennom tidene. TIDENES UKE: Teatersjef Hilde Langtangen tror UKA-01 vil være på et kvalitativt toppnivå. Nylig ble skuespillerne til de fire teaterforestillingene under UKA plukket ut. Men forberedelsene har foregått i snart ett år allerede. Tradisjonelt er det revyen som har blitt viet mest oppmerksomhet under UKA, men de tre resterende forestillingene - nattforestillingene, barneteateret og fysisk teater - lover også spennende scenekunst 11. oktober til 3. november. Økonomisk viktig Hvor viktig er revyen for UKA? For det første er revyen en viktig tradisjon, og for det andre har den en stor økonomisk betydning. Selv om vi prøver å gjøre revyen til alt det den kan være, må vi hele tiden ha det økonomiske i bakhodet. Revyen er viktig fordi den er med på å få budsjettet for UKA i balanse, sier revysjef Harald O. Fougner. Hva skal revyen handle om? Ikke noe er avgjort ennå. Vi er godt i gang med prosessen og begynner å se visse rammer. Men hele forfatterkollegiet skal på skrivetur til Stockholm i april, og etter den turen håper vi å ha ferdig en grovskisse. Vi har veldig mange nummer allerede, men vi skal ikke bruke alt av dette materialet, poengterer Fougner. Han forteller at ennå er valg av kostymer på planleggingsstadiet, fordi det er vanskelig å spikre noe før man har ferdige sketsjer. Tony Totino er regissør. Han er opprinnelig kanadier, men har bodd i Norge i femten år og har base i Oslo. Tony har jobbet mye med teatersport og er en morsom fyr, kan Harald fortelle. Blir dette nok en gang «tidenes beste revy»? Jeg har faktisk en ærlig tro på at det kan bli det. Dessuten vil alle teaterforestillingene bli sinnssykt bra, fordi det er så mange flinke folk som skal være med, avslutter Fougner. Mer enn revy Det er ikke bare revyen som har stor betydning for UKA. Også barneteateret, nattforestillingen og fysisk teater har stor kunstnerisk verdi. Teatersjef i SIT, Hilde Langtangen, synes det er viktig å poengtere dette. Kommer disse forestillingene i skyggen av revyen? Tradisjonelt har vi opplevd at de gjør det. Det er naturlig at revyen får den største oppmerksomheten, for den er jo størst. Men vi ønsker å legge vekt på at det ikke er noen kunstnerisk forskjell. Revyen er jo en kommers greie, mens de mindre forestillingene kanskje er mer kunstneriske, fordi de er friere i formen, forklarer Hilde Langtangen. Hva er filosofien bak akkurat disse? Revyen har sitt utgangspunkt fra 1917 og skal tjene penger. Barneteateret kom på plakaten for tjue år siden, fordi man ville finne på noe mer. Nattforestillingen har vi hatt siden I 1993 og 1995 hadde vi teatersport, men dette blir nå erstattet av fysisk teater. Dette er en form som er veldig spesiell - visuell vektlegging er noe helt annet enn å bruke ord. Dessuten har SIT vokst. Alle må ha noe å gjøre, sier Langtangen. Hvem er regissører? Kjersti Horn (datter av Ellen Horn) har regien for nattforestillingen, mens barneteateret blir regissert av Barbro Djupvik. Regissøren til fysisk teater er ennå ikke klar, påpeker Langtangen. Av Tommy Halvorsen og Siv Dolmen (Foto) 38 Kultur Kultur 39

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 07.10.2014

Referat Hovedstyremøte 07.10.2014 Referent og kontorvakt: Martin Ek Ikke tilstede: Vinstraff: Referat Hovedstyremøte 07.10.2014 Ølstraff til Hallén for sen møteplan Ølstraff til Andreas for å glemme og føre inn Paintball i arrrangementskalenderen.

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU

Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU Årsmelding for DION mai 2005- mai 2006 Dette var året da DION fylte 10 år, den første representanten for midlertidige ansatte fikk sin debut i NTNU-styret, og den viktige diskusjonen hva ønsker vi DION

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen REFERAT SU-MØTE 23.01.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: Torsdag 23. januar 2014. Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Pål, Annika, Cathrine, Helene, André, Vibeke,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Den 2. november 2009 holdt UBs komite for kultur, idrett og helse møte i Bergen rådhus, 2. et. Møtet startet kl. 14.00 og ble hevet kl 17.

Den 2. november 2009 holdt UBs komite for kultur, idrett og helse møte i Bergen rådhus, 2. et. Møtet startet kl. 14.00 og ble hevet kl 17. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll UBs komite for kultur, idrett og helse Den 2. november 2009 holdt UBs komite for kultur, idrett og helse møte i Bergen rådhus, 2. et. Til stede under opprop: Robin

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte.

Må finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatføres. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste møte. TIL: Studentparlamentets Arbeidsutvalg 2012/2013 OSLO, 10.09.2012 REFERAT MØTE 29/12 I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG Tid: Tirsdag 25.09.2012, kl. 09:00 Sted: Møterommet, 2. etasje på Villa Eika 231/12

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015

REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015 REFERAT FRA STUDENTRÅDSMØTE 15.04.2015 Tid: 13:15-13:45 Møtested: A1-69 Møteleder: Therese Johansen Referent: Lena Fløtterud Tilstede fra styret: Leder: Therese Johansen (Tilstede) Nestleder: Lena Fløtterud

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

RAPPORT FRA LANDSFINALEN 2015:

RAPPORT FRA LANDSFINALEN 2015: Hovden 24.3.2015 RAPPORT FRA LANDSFINALEN 2015: Forberedelser: Forberedelsene til mesterskapet startet tidlig høst 2014, med innsending av opplysninger om hvor mange som ville reise til Bardu. Innkvartering

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14

MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 05/14 Dato: 27.01.14 - Møtetid: 10.15 - Møtested: Møterommet på STi Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Tilstede: Forfall: Observatører: Referent:

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG Sekretariat: Medlemmer: IME-fakultetet UiB,UiO,UiTø,UiS,UMB, NTNU NTNU, UiA,Høgskolene 7491Trondheim NorskStudentunion Tlf.73596002 Fax: 73593628 E-mail:Anne-M.Hogstad@IME.ntnu.no

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.02.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen

SAKSLISTE SU-MØTE 20.02.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen SAKSLISTE SU-MØTE 20.02.2014 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: 520 Tid: kl 16:15 Oppmøtte: Ann Kristin, Eivind, Kjetil, Helene, Anders, Lisa, Kari, Pål, Annika, Marius, Vibeke, Andre,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk

Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk Dagens presentasjon kan lastes ned på: www.hovdan.com/ue 1 Things I hate about powerpoint Retorikk = talekunst Ingen er født taler Retorikk er teknikk Retorikk

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk

Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk Referat fra Tillitsvalgtmøte ved avdeling for informatikk og medieteknikk Dato, tid: 16. januar 2012, kl. 12:00-12:51 Sted: A126 Antall sider: 5 Disse har møteplikt: Hovedtillitsvalgt ved avdeling Påtroppende

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer