Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, AETAT, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Januar 2006 Konjunkturbarometeret for Rogaland Er kapasitetsgrensen i ferd med å bli nådd? Ledigheten er redusert med personer i løpet av tre måneder Etterspørselen etter arbeidskraft vil fortsatt være høy Det kan ventes et enda strammere arbeidsmarked med økende rekrutteringsproblemer

2 Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er første rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Fakta om Rogaland side 2 Vekst og sysselsettingsutvikling i en global hverdag side 3 Samlet vurdering side 4 Økende offentlige investeringer side 6 Norsk økonomi nærmer seg kapasitetsgrensen side 8 Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Tor Brekke Fung. fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Arbeidsledigheten går kraftig ned i Rogaland side 10 Rogaland landets fremste fagopplæringsfylke side 12 Energi side 14 Mekanisk industri og metallvareindustri side 16 Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 20 Primærnæringene side 22 Transport og kommunikasjon side 24 Fakta om Rogaland Befolkning per 1. januar Prosentvis endring fra 1. januar ,1 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,6 Antall bedrifter per 1. juli Prosentvis endring fra 1. juli ,6 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Offentlig forvaltning side 26 Privat personlig tjenesteyting side 28 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 30 Varehandel side 32 Hotell- og restaurantvirksomhet side 34 Antall konkurser i Prosentvis endring fra Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). 2

3 Vekst og sysselsettingsutvikling i en global hverdag Bare en gang siden 1991 har NHO Rogalands medlemsbedrifter vært like positive i sin vurdering av kommende års markedsutsikter som de er ved dette årsskiftet. Næringslivet i Rogaland går svært godt om dagen. Det har vært en jevnt økende optimisme i næringslivet siden Omsetning og investeringer har økt hvert år uten at sysselsettingen synes å ha tatt seg opp tilsvarende. Mye kan forklares ved at bedriftene har effektivisert produksjonen. Noe kan sannsynligvis også forklares ved at de gamle etablerte sammenhengene mellom omsetningsvekst og syssel - setting ikke lenger gjelder fullt ut. Bedriftenes arbeid med innovasjon og nyskaping fører også til nye måter å organisere virksomheten på. Vi ser stadig oftere eksempler på bedrifter som med basis i en sterk og unik kjernekompetanse her hjemme, kobler seg på globale nettverk for å få tilgang til nødvendig/supplerende kompetanse. Eksempel: Bedriften utvikler og selger et avansert elektronisk produkt. Eierskap, kjernekompetanse og ledelse er norsk. Produktutvikling skjer i tett samarbeid med et stort internasjonalt svensk selskap, designarbeidet er satt ut til et av de fremste danske designbyrå, produksjonen foregår i Taiwan og distribusjons tjenestene kjøpes av et internasjonalt orientert norsk logistikkselskap. Omsetning pr. ansatt i en bedrift som er organisert slik, kan bli meget høy. Bedriften blir også fleksibel i forhold til volumsvingninger både opp og ned. Den er kompetansesterk, kostnadseffektiv og ofte svært lønnsom. Sysselsettingseffekten av økt aktivitet i slike bedrifter blir lav her hjemme. For mange bedrifter vil imidlertid dette være et helt nødvendig driftsopplegg for å kunne være internasjonalt konkurransedyktig og dermed kunne eksistere. Vi vil nok se framvekst av stadig flere slike bedrifter. I dette konjunkturbarometeret kan vi likevel slå fast at nå øker sysselsettingen. Arbeidsledigheten gikk i november kraftig ned i fylket vårt, og tilgangen på ledige stillinger øker. Bedriftene varsler sysselsettingsvekst også i 2006, og bekymringen i enkelte bransjer er stor med hensyn til å få tak i arbeidskraft med relevant kompetanse. Det er ikke utenkelig at situasjonen i arbeidsmarkedet framover vil påskynde en utvikling i retning økt utflagging av jobber i tjenestesektoren. I Danmark er tjenestearbeidsplasser blitt flyttet til utlandet de tre-fire siste årene. Det er tjenester som ikke er stedsavhengig og som krever liten personlig oppfølging som oftest flyttes til utlandet. De typiske er IKT-tjenester, økonomi og regnskap, telefonsentre, forskning og utvikling. Men også helse og undervisning er gjenstand for utflagging. Handelen med tjenester blir stadig mer global, og EU arbeider med sitt tjenestedirektiv hvor målet er friere handel med tjenester innenfor EU. Denne utviklingen byr på såvel utfordringer som muligheter for næringslivet i Rogaland. Ikke minst byr den på utfordringer for dem som har ansvaret for utdanningspolitikken såvel lokalt som sentralt. Med riktig satsing bør vi ha gode muligheter til å hevde oss i den globale konkurransen om tjenesteoppdrag. Vi håper at Konjunkturbarometeret kan gi nyttig informasjon til såvel bedrifter/ bransjer som til lokale og sentrale politikere og myndigheter i deres løpende beslutningsarbeid, slik at balansepunktet mellom å styre utviklingen og å bli styrt av utviklingen blir trukket i riktig retning. Det bør være et mål for den enkelte bedrift og også for fylket som helhet. Stavanger, Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland 3

4 Samlet vurdering Norsk økonomi er fortsatt inne i en svært god utvikling med lave renter og optimisme både blant husholdninger og i næringslivet. Den positive utviklingen har ført til en kraftig nedgang i arbeidsledigheten høsten Markedsutsiktene vurderes som gode og bedriftene forventer både økt omsetning og økt lønnsomhet i Investeringene kan også forventes å øke både i privat og offentlig sektor. De siste prognosene fra Olje- og energidepartementet viser at oljeinvesteringene vil nå et nytt rekordnivå i Bedriftene har fortsatt et stort behov for arbeidskraft. Det kan derfor ventes et stramt arbeidsmarked med økende rekrutteringsproblemer i tiden fremover. NORSK ØKONOMI NÆRMER SEG KAPASITETSGRENSEN Norsk økonomi har i lengre tid vært inne i en svært god utvikling med lave renter og optimisme både blant husholdninger og i næringslivet. Nedgang i sykefraværet og større tilgang på arbeidskraft, etter utvidelsen av EØS-området, har bidratt til å gi Norge en høyere vekstevne enn tidligere. Økt tilgang på billige importvarer har også gjort at økonomien har kunnet håndtere et større etterspørsels press. Nå kan det likevel se ut som at kapasitetsgrensen er i ferd med å bli nådd. I andre halvår 2005 falt arbeids ledigheten samtidig som behovet for flere ansatte økte sterkt. Det er i ferd med å oppstå mangel på arbeidskraft innenfor flere yrkesgrupper. DET VENTES AVTAKENDE VEKST I VERDENSØKONOMIEN I 2006 Veksten i verdensøkonomien i 2004 var den høyeste på rundt 30 år. I 2005 har veksten vært noe mer moderat, men holdt seg sterk både i USA og Kina. Usikkerheten er knyttet til oljeprisens effekter på inflasjon, renter og vekst i en stadig mer global økonomi. Det er sannsynlig at veksten i verdensøkonomien avtar i 2006 som følge av høye oljegass- og kraftpriser. KRAFTIG NEDGANG I ARBEIDS- LEDIGHETEN De to forrige konjunkturbarometrene har gitt tydelige signaler om at vi kunne vente oss en kraftig økning i etterspørselen etter arbeidskraft utover høsten I barometeret som ble gitt ut våren 2005 skrev vi at bedriftene samlet sett hadde behov for arbeidsplasser og at det ville kunne oppstå knapphet på arbeidskraft. Over 30 prosent av bedriftene ventet bemanningsøkning. I barometeret som ble gitt ut i oktober 2005 hadde andelen som ventet bemanningsøkning økt til hele 40 prosent, og vi skrev at bedriftenes signaler om behov for flere ansatte aldri hadde vært så sterke og tydelige. Høsten 2005 har det vært en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten. Fra ut gangen av august til utgangen av november 2005 ble det færre arbeidsledige i fylket, tilsvarende en nedgang på 14 prosent. Fra november 2004 til november 2005 er ledigheten redusert med personer, tilsvarende en nedgang på 27 prosent. I underkant av personer var utenfor det ordinære arbeidsmarkedet ved utgangen av november. Dette utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Ledighetsnivået har ikke vært lavere i Rogaland siden FORTSATT STERK ETTERSPØRSEL ETTER ARBEIDSKRAFT I 2006 Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft kan ventes å fortsette i I hovedsak gir bedriftene de samme signalene når det gjelder bemanningsbehov som de gjorde i undersøkelsen som ble gjennom ført i august Fortsatt venter hele 40 prosent av bedriftene bemanningsøking og det samlede behovet som oppgis tilsvarer en vekst på i underkant av fire prosent. Innenfor de fleste næringene er behovet for arbeidskraft oppjustert betydelig siden forrige årsskifte. Forretningsmessig tjenesteyting, mekanisk- og metallvareindustri, bygg og anlegg, energi og varehandel er næringer som signaliseres et stort behov for flere ansatte. Det er ingen næringer 4

5 Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen som gir signaler om redusert sysselsetting. Det betyr at det kan forventes et stramt arbeidsmarked i 2006 med en ytterligere forsterking av rekrutterings problemene. GODE MARKEDSUTSIKTER Markedsutsiktene for 2006 vurderes som gode blant flertallet av bedriftene innenfor alle næringer. Samlet sett vurderer rundt 60 prosent av næringslivet i Rogaland markedsutsiktene som gode. I fjor var andelen i overkant av 50 prosent. Innenfor energi, mekanisk- og metallvareindustri og forretningsmessig tjenesteyting mener nesten 80 prosent at markedsutsiktene for 2006 er gode. Blant NHO bedriftene må man helt tilbake til 1997 for å finne en like positiv vurdering av markedet. ØKENDE OMSETNING OG BEDRE LØNNSOMHET Innen alle næringene venter flertallet av bedriftene økt omsetning i Samlet sett budsjetterer 70 prosent av bedriftene med en omsetningsvekst og veksten forventes å bli på rundt seks prosent. Størst vekst venter bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting og mekanisk industri. Vekstanslagene er betydelig oppjustert fra samme tid i fjor. Bedriftene venter at de gode markedsutsiktene og den økte omsetningen vil slå ut i bedre lønnsomhet. Omtrent halvparten av bedriftene budsjetterer med bedre driftsresultat i 2006 enn i Nesten alle de resterende budsjetterer med at resultatet i 2006 vil bli på samme nivå som i Forventningene er omtrent de samme som for ett år siden. ØKTE INVESTERINGER BÅDE I PRIVAT OG OFFENTLIG SEKTOR Etter to år med gode resultater og økende kapasitetsutnyttelse planlegger mange bedrifter å øke investeringene i Nesten 40 prosent av bedriftene planlegger å øke investeringene, mens omtrent like mange planlegger å investere like mye som i Samlet sett budsjetterer bedriftene i undersøkelsen med en investeringsøkning på omlag åtte prosent. Også innen offentlig virksomhet planlegges økte investeringer. I alt er det planer om offentlige investeringer på i størrelsesorden 14,3 milliarder kroner pluss anslagsvis opp mot fire milliarder kroner til veiformål i perioden 2006 til Samlet sett er dette en økning på om lag 20 prosent i forhold til fjorårets undersøkelse for perioden ROGALANDSKOMMUNER PÅ TOPP I NÆRINGSLIVS-NM Både kommunene og byene i Rogaland kommer godt ut i Telemarks forskning sin kåring av det mest vellykkede næringslivet. Blant landets kommuner kommer Ølen på førsteplass, Hå på andreplass, mens Klepp, Time, Finnøy og Sandnes følger fra femte til åttendeplass. Sandnes og Stavanger topper listen over de beste byene i landet, med henholdsvis første og andre plass. Indeksen er basert på vekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. 5

6 Økende offentlige investeringer Offentlige virksomheter i Rogaland planlegger å investere for i størrelsesorden 18 milliarder kroner de neste fire årene. Statens investeringer i Rogaland kan forventes å øke noe i de nærmeste årene, mens kommunale investeringer vil kunne avta. Mye av statens investeringer er knyttet til større veiprosjekter der det er noe usikkerhet om tidspunkt for realisering. OMFATTENDE UNDERSØKELSE Det er gjennomført en omfattende kartlegging av offentlige investeringsplaner i Rogaland i perioden etter samme lest som i konjunkturbarometeret for ett år siden. Materialet omfatter kommuner, fylkeskommunen, kommunale og fylkeskommunale foretak, statsforetak, interkommunale selskap samt statlig virksomhet. Kommuneundersøkelsen omfatter 14 kommuner som representerer 80 prosent av innbyggerne i fylket. Mange statlige virksomheter er forespurt, men de fleste av disse har ikke investeringer på eget budsjett. Det er derfor innhentet informasjon fra Statsbygg, Statens vegvesen og Forsvarsbygg, dels ved spørreskjema, dels ved telefon og dels ved skjønnsmessig anvendelse av opp lysninger gitt i fjor siden enkelte instanser ikke har svart på våre henvendelser. Samlet gir undersøkelsen en god oversikt over det offentliges investeringsplaner de kommende årene. Omfanget av offentlige investeringer bestemmes ved budsjettbehandlingen for de enkelte år, i dette tilfellet budsjettåret Undersøkelsen er i hoved sak gjennomført før den endelige politiske behandlingen er avklart og bygger på administrasjonens forslag. For kommunene er økonomi- og handlingsplanene grunnlaget for de kommende årene. Budsjettforslagene er utarbeidet før regjeringsskiftet, slik at eventuelle signaler fra den nye regjeringen ikke er innbakt i økonomiplanene. DE SAMLEDE INVESTERINGENE ØKER DE NÆRMESTE ÅRENE I alt er det planer om investeringer i størrelsesorden 14 milliarder kroner pluss anslagsvis opp mot 4 milliarder kroner til veiformål i perioden 2006 til Samlet er dette en økning på om lag 20 prosent i forhold til fjorårets undersøkelse for fireårsperioden. Det tas sikte på en økning i investeringsnivået fra 4,9 milliarder i 2006 til 5,2 milliarder kroner i I 2008 og 2009 ser det ut til at planene medfører redusert investeringsnivå. Det er særlig statens andel av investeringen som øker, mens kommunenes og fylkes kommunens investeringsplaner avtar både i størrelse og som andel av de totale investeringene. INVESTERINGER TIL SAMFERDSELS- FORMÅL UTGJØR EN VOKSENDE ANDEL AV INVESTERINGSPLANENE I gjennomsnitt er det planer om årlige investeringer i størrelsesorden 1,1 milliarder kroner til samferdsel. I beløpet inngår jernbaneverkets investeringsplaner til infrastruktur. Statens vegvesen har planer om ordinære veginvesteringer i riks- og fylkesveger på ca 250 millioner kroner og betydelige veginvesteringer finansiert med bompenger blant annet på Nord-Jæren, T-forbindelsen, Finnfast og Ryfast. Det er imidlertid usikkerhet om når mange av disse investeringer vil bli realisert. Investeringer til helse- og sosialformål er ca 0,9 milliarder i kommunesektoren som er om lag samme nivå som fjorårets kartlegging viste. I tillegg er det forutsatt betydelige beløp til utbygging i sykehussektoren. Disse forslagene er høyst usikre og må betraktes som søknader fra helseforetakene mer enn som vedtatte planer. Inventar og utstyr utgjør om lag 250 til 300 millioner kroner pr år om lag 10 prosent av totale investeringer. Investeringer i bygninger og i veger og annen infrastruktur er den type investeringer som medfører størst lokale- og regionale ringvirkninger. Ved investeringer i inventar og utstyr blir de lokale ringvirkningene mindre. 6

7 I følge budsjettene for 2005 vil opptil halvparten av investeringene bli brukt til bygninger. Deretter faller andelen til bygninger til 35 prosent i Samtidig stiger andelen som er planlagt brukt til gater, veier og parker. FALLENDE KOMMUNALE INVESTERINGER? Det er mottatt data fra 14 kommuner som representerer 80 prosent av innbyggerne i Rogaland. For å få en best mulig oversikt, er manglende svar fra enkelte kommuner i år erstattet med data fra fjorårets undersøkelse. Figuren er representativ for utviklingen i det kommunale investeringsnivået. Fra et toppnivå (regnskap) på 2,6 milliarder i 2001 ser nivået på kommunale investeringer ut til å avta til 2,1 milliarder i 2006 og til 1,4 milliarder i Sammenholdt med fjorårets undersøkelse så en da et tilsvarende fall i de mest langsiktige investeringsplanene. Årets undersøkelse viser at det er en generell tendens blant kommunene til at investeringsnivået de nærmeste årene er noe høyere enn fjorårets undersøkelse viste med like lang horisont. Det ser derfor ut til at kommunene har høyere ambisjonsnivå nå enn ett år tilbake. STORE INVESTERINGER TIL UNDERVISNINGSFORMÅL Undervisningssektoren utgjør en betydelig andel av de kommunale investeringer. Av dette er fylkeskommunens planer for nye videregående skoler viktig. I perioden har fylkeskommunen planer om investeringer på nær 1,3 milliarder kroner til undervisningsformål. ØKTE INVESTERINGER TIL BARNEHAGER I forbindelse med fjorårets undersøkelse antydet vi at det var nødvendig med et investeringsnivå på mellom 400 og 500 millioner kroner for å fjerne barnehagekøene i fylket. Fjorårets økonomiplaner siktet mot ca 40 millioner kroner i årlige investeringer til barnehager. Nå er dette beløpet økt til ca 130 millioner kroner per år i gjennomsnitt i planperioden. KOMMUNER MED STERK VEKST I INNBYGGERTALL INVESTERER MEST Investeringsplanene varierer sterkt mellom kommunene. Nivået varierer fra kroner per innbygger per år og opp til over kroner pr innbygger i gjennomsnitt. Kommuner med sterk befolkningsvekst investerer noe mer per innbygger enn kommuner med lavere vekst. Time kommune har lagt fram omfattende investeringsplaner og har et investeringsnivå på ca kroner pr innbygger i gjennomsnitt over perioden 2005 til Det er betydelig høyere enn andre kommuner i Rogaland. Rådmann Brit Nilsson Edland i Time kommune sier at i perioden skal alle skolene være rehabiliterte og det skal være full barnehagedekning. - I framtidige økonomiplaner må imidlertid investerings nivået til kommunen reduseres ellers blir gjeldsbyrden for høy. 7

8 Norsk økonomi nærmer seg kapasitetsgrensen Veksten i norsk økonomi har forsterket seg og nærmer seg full kapasitetsutnyttelse. Næringslivets behov for arbeidskraft er justert vesentlig opp. Situasjonen på arbeidsmarkedet er preget av et markert skifte fra sommeren i I annet halvår har arbeidsledigheten falt samtidig som behovet for ny ansettelser øker sterkt. Dermed er det i ferd med å oppstå mangel på arbeidskraft for flere yrkesgrupper. ARBEIDSMARKEDET I FERD MED Å TA AV Etterspørselen etter arbeidskraft har tiltatt sterkt i Veksten i utførte timeverk har vært godt over en prosent i årets ni første måneder og ville vært nær to prosent dersom det ikke var for nedgangen i landbruket, næringsmiddelindustri og forsvar. I tillegg har det vært to færre arbeidsdager i Behovet for arbeidskraft vil fortsette å øke også i tiden som kommer. Veksten i antall sysselsatte har både i 2004 og 2005 vært lavere enn veksten i timeverkene. Istedenfor har arbeidskraftbehovet blitt dekket gjennom reduksjon i sykefravær, ved å hente arbeidskraft i utlandet og gjennom lengre arbeidsdager for både heltidsog deltidsansatte. Den registrerte arbeidsledigheten falt i november helt ned til 3,5 prosent på landsbasis. I flere fylker er den lavere enn 2,5 prosent. I industri og bygge- og anleggsvirksomhet har ledigheten falt med over 20 prosent det siste året. AKU- statistikken viser riktignok fortsatt ikke nedgang og dette henger trolig sammen med at de som er arbeidsledige lettere får seg jobb og i mindre grad registrerer seg. Høykonjunkturen i norsk økonomi og det forholdsvis ekspansive statsbudsjettet for 2006 vil gi vekst i etterspørselen etter arbeidskraft også fremover. Det er sannsynlig at antallet nye arbeidsplasser vil øke mer i takt med veksten i arbeidskraftsbehovet. I løpet av det siste halvåret har det vært en markant vekst i antallet utlyste stillinger. Det kan observeres press i arbeidsmarkedet innenfor enkelte sektorer og geografiske områder. I flere fylker er det meldt om mangel på arbeidskraft. I bygge- og anleggssektoren har veksten i arbeidskraftsbehovet vært på over fire prosent så langt i 2005, og dette hadde neppe vært mulig å dekke uten bruk av utenlandsk arbeidskraft. Tiltakende bygge aktivitet i de andre nordiske landene gjør imidlertid at konkurransen om slik arbeidskraft tiltar fra resten av Norden. Danske bygningsarbeidere har allerede begynt å reise hjem som følge av byggeboomen i Danmark. Kommunene har også begynt å øke sysselsettingen igjen. Timeverkene og ansettelsene har vokst gjennom 2005, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren med nyansettelser i årets tre første kvartaler. Det ekspansive statsbudsjettet for 2006 vil kunne gjøre at offentlig sektor igjen blir den sysselsettingsdriveren som den var gjennom store deler av 1990-tallet. HØYE RÅVAREPRISER OG REKORD- STORE OLJEINVESTERINGER Den internasjonale høykonjunkturen og ikke minst Kinas råvarehunger har gitt norsk næringsliv en svært gunstig prisutvikling gjennom 2004 og Dette har så langt overskygget det faktum at konkurranseevnen målt ved valutakurs og lønnsvekst har nærmet seg nivået fra 2002, da det så dramatisk ut for konkurranse utsatt næringsliv. Med god lønnsomhet og positive markeds utsikter er investeringene igjen på vei oppover. Realinvesteringene i fastlandsnæringene er anslått til syv prosent i 2005 og ytterligere to prosent i 2006 av Statistisk sentralbyrå. Oljeprisen har økt med 40 prosent fra 2004 til 2005 og det har gitt olje investeringene kraftig stimulans. I 2005 vil det bli investert for over 80 milliarder - en vekst på over 20 prosent fra Anslagene for 2006 er blitt oppjustert med over 14 mrd. siste månedene og det forventes nå at de minst vil holde seg på nivået fra Ringvirkningene er betydelig for norsk økonomi. Kombinasjonen av høye olje investeringer, fortsatt sterk vekst internasjonalt og et ekspansivt stats budsjett gjør at norsk økonomi fortsetter høykonjunkturen 8

9 Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen også i 2006, selv om veksten i BNP forventes å bli noe lavere enn i i husholdningene ikke kveler forbruksveksten. KOSTNADSPRESSET TILTAR Nedgangen i sykefraværet og tilgangen på mer arbeidskraft etter utvidelsen av EØS-området har bidratt til å gi Norge en høyere vekstevne enn i tidligere konjunktur oppganger, uten at det har dannet seg kostnadsdrivende flaskehalser. Økt tilgang på billige importvarer har også gjort at økonomien kan håndtere et større etterspørselspress. Nå kan det allikevel se ut som økonomien nærmer seg kapasitetsgrensen. Kampen om flere typer arbeidskraft er for lengst i gang, spesielt om ingeniører. Dette kan bli utfordrende for lønns- og kostnadsveksten fremover. Sentralbanken har lenge bekymret seg for høy gjeldsvekst i husholdningene. Med utsikter til et mer opphetet arbeidsmarked er det kommet ytterligere et argument for at en innstramming er på sin plass. Renten er allerede blitt hevet med 0,5 prosentpoeng til 2,25 prosent, og den uttalte strategien er å fortsette å heve den i små og ikke hyppige skritt. Renteheving i Eurosonen, og forventninger om at Sverige hever renten over nyttår gjør det lettere for sentralbanken å fortsette hevingen av norske renter, uten at det oppstår uheldig rentedifferanse og styrking av kronen. MINDRE USIKKERHET OM INTERNASJONAL ØKONOMI Veksten i verdensøkonomien i 2004 var den høyeste på rundt 30 år. Veksten i 2005 har vært noe mer moderat, men holdt seg sterk både i USA og Kina. Japan har oppjustert sin vekst den siste tiden, og er en viktig brikke for internasjonal vekst fremover. Usikkerheten er knyttet til oljeprisens effekter på inflasjon, renter og vekst i en stadig mer global økonomi. Det er sannsynlig at veksten i verdensøkonomien avtar som følge av høye olje- gass- og kraftpriser i BNP-veksten i USA anslås til ca 3,5 prosent i Det private forbruket stiger fortsatt, og anslaget for konsumveksten i år er over tre prosent. Renten er satt opp fra en til fire prosent og det har bidratt til å styrke dollaren. Veksten i USA blir høy også i 2006 men trolig l avere enn i Faren for nedtur i USAs økonomi avhenger sterkt av boligmarkedet og at gjeldsoppbyggingen 9 LAV VEKST, MEN LYSPUNKTER I EUROLANDENE Euroen har svekket seg som følge av usikkerhet om de økonomiske fremtidsutsiktene og på grunn av økt rentedifferanse mot dollaren. Dette har foreløpig bedret europeiske bedrifters konkurranseevne. Tyskland sliter fortsatt med stagnerende og høy arbeidsledighet. Usikkerheten om reformer fremover med ny storkoalisjon har bidratt negativt på forventningene fremover. Eksporten er et lyspunkt foreløpig. Forventet vekst i 2005 ligger i underkant av en prosent. Før arbeids ledigheten går ned er det lite håp om vesentlige vekstimpulser fra innenlandske etterspørsel. I de andre nordiske landene er den økonomiske utviklingen meget positiv. Dette har gitt viktige etterspørselsimpulser til norsk økonomi, spesielt fordi etterspørselen fra Tyskland har stagnert i Svensk økonomi får for tiden en kraftig pengepolitisk stimulans med en styringsrente på 1,5 prosent, og etter noe bekymring rundt den økonomiske utviklingen i sommermånedene er optimismen tilbake for fullt. Man kan spekulere i om kombinasjonen av dagens svake valutakurs og høy økonomisk vekst vil gjøre den svenske kronen til en mer populær valuta i året som kommer. En styrking av svenskekronen vil utvilsomt være til glede for norsk eksportindustri og konkurranseutsatte underl everandører.

10 Arbeidsledigheten går kraftig ned i Rogaland Tallene for november viser kraftig reduksjon i antall arbeidsledige i Rogaland sammenlignet med samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet i fylket (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre måneder redusert med 14 prosent. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av november økt med 34 prosent i forhold til samme periode i fjor. REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av november var personer, eller 2,5 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på personer (25 prosent) i forhold til samme måned i fjor. 919 personer deltok i november i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en reduksjon på 585 personer i forhold til november Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av november personer, som utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Det er færre personer enn det var for ett år siden. Når vi korrigerer for normal sesongvariasjon viser våre beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre måneder er redusert med personer (14 prosent). Vi må tilbake til 1999 for å Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. November 2005 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken Stavanger ,1 % ,5 % Randaberg ,5 % ,1 % Finnøy ,0 % ,0 % Rennesøy ,2 % ,2 % Kvitsøy ,6 % ,0 % Sola ,1 % ,2 % Sandnes ,8 % ,5 % Gjesdal ,1 % ,5 % Time ,8 % ,5 % Hå ,6 % ,2 % Klepp ,6 % ,3 % Eigersund ,1 % ,3 % Sokndal ,3 % ,4 % Lund ,3 % ,2 % Bjerkreim ,0 % 1 2 0,1 % Forsand ,9 % ,6 % Hjelmeland ,2 % ,1 % Strand ,0 % ,4 % Sauda ,9 % ,7 % Suldal ,0 % ,2 % Haugesund ,6 % ,9 % Utsira ,9 % ,0 % Vindafjord ,9 % 6 2 0,1 % Tysvær ,8 % ,6 % Ølen ,7 % ,3 % Karmøy ,6 % ,4 % Bokn ,7 % 2 3 0,8 % finne lavere ledighetsnivå i fylket. Bruttoledigheten i landet totalt var i november personer. Dette utgjør 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med november STØRST LEDIGHETSREDUKSJON I SØRFYLKET Regionalt er det høyere arbeidsledighet nordfylket enn det er i sør. Bruttoledigheten i regionene ved utgangen av november var henholdsvis 3,3 og 2,9 prosent. Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av november hadde Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 4,5 prosent, fulgt av Stavanger med 3,6 prosent. Til sammen står disse to byene for 43 prosent av arbeidsledigheten i fylket. Lavest ledighet i fylket finner vi i kommunene Utsira, med bruttoledighet under en prosent, etterfulgt av Finnøy, Bjerkreim, Suldal, Hjelmeland og Rennesøy, alle med bruttoledighet godt under halvannen prosent. FLERE LEDIGE STILLINGER INNEN FLERE BRANSJER Akkumulert frem til utgangen av november er det registrert ledige stillinger i fylket. Dette er en økning på 34 prosent sammenlignet med samme periode i Det er størst økning i tilgangen av ledige stillinger innen yrkesgruppene ingeniørarbeid, administrativt 10

11 Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen ingeniørfag sammenlignet med samme periode i fjor. Det er denne yrkes gruppen som har hatt størst prosentvis nedgang, fulgt av industriarbeid (19 prosent), transportarbeid (16 prosent) og merkantile yrker (14 prosent). Fordelt på yrker ser vi størst reduksjon i antall ledige blant systemutviklere og programmerere, økonomi-, kontorog lagermedarbeidere, sjåfører, kontor sekretærer, industrimekanikere, elektrikere, fagarbeidere innen oljeog gassutvinning, hjelpearbeidere innen industri, kokker og kjøkkenassistenter og rengjøringspersonale. MOT ET STRAMMERE ARBEIDS- MARKED Signalene om at vi står foran et strammere arbeidsmarked i 2006 opprettholdes. Det er allerede oppstått mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Vi registrerer at flere arbeidsgivere enn i fjor kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. og humanistisk arbeid, helse, pleie og omsorgsarbeid, handelsarbeid og merkantile yrker. Ved forrige årsskifte var det industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid som hadde størst økning i etterspørselen, mens vi ser nå at det er andre yrkesgrupper som har mest fremgang. FÆRRE LANGTIDSLEDIGE I november var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 416 personer (21 prosent) sammenlignet med november FÆRRE LEDIGE INNEN MANGE YRKER I gjennomsnitt frem til utgangen av november var det 28 prosent færre arbeidsledige med yrkesønske innen UTVIKLINGEN I ROGALAND BLANT DE BESTE I LANDET Ved utgangen av november gikk antall arbeidsledige ned i alle fylker sammenlignet med samme måned i fjor. Målt i prosent hadde Aust-Agder, Rogaland og Møre og Romsdal størst reduksjon i ledigheten det siste året. Målt i antall hadde Oslo og Rogaland størst nedgang siden november i fjor. Rogaland er således et av fylkene i landet hvor ledigheten har gått mest ned det siste året. Dette skyldes vesentlig høy oljerelatert aktivitet i tillegg til de gode konjunkturene som preger hele landet. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fort satt høyest andel ledige i Finnmark (5,8 prosent). Lavest ledighet finner vi i Sogn og Fjordane, med 2,5 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 2,9 prosent og landsgjennomsnittet lå ved utgangen av november på 3,5 prosent. Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. November 2005 Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av måned i fjor I alt arb. styrken Prosent Østfold 3,9 % - 16 % Akershus 2,7 % - 10 % Oslo 4,6 % - 18 % Hedmark 3,4 % - 7 % Oppland 2,7 % - 9 % Buskerud 3,2 % - 14 % Vestfold 3,7 % - 13 % Telemark 4,0 % - 16 % Aust-Agder 3,4 % - 28 % Vest-Agder 3,7 % - 16 % Rogaland 2,9 % - 27 % Hordaland 3,6 % - 18 % Sogn og Fjordane 2,5 % - 17 % Møre og Romsdal 3,1 % - 26 % Sør-Trøndelag 3,6 % - 22 % Nord-Trøndelag 3,5 % - 25 % Nordland 4,3 % - 16 % Troms 3,9 % - 8 % Finnmark 5,8 % - 10 % Riket 3,5 % - 18 % 11

12 Rogaland landets fremste fagopplæringsfylke Det er et mål at Rogaland skal være fagopplæringsfylke nummer en i Norge. Denne posisjonen har vi holdt i flere år nå, sammen med Hordaland som er en god nummer to. Statistikken viser eksempelvis at det i perioden oktober 2003 oktober 2004 er avlagt fagprøver i Rogaland. Dette er ca. 13,5 prosent av alle avlagte prøver i Norge (18.400). Hordaland på andreplass har en andel på 12 prosent. Rogaland har nesten dobbelt så mange avlagte prøver som fylke nummer tre, Sør-Trøndelag. Grunnen til satsingen er at bedriftene gir klare meldinger om hvor viktig det er å ha den fagkompetansen bedriftene til enhver tid etterspør. Høy relevant kompetanse og konkurransekraft henger nøye sammen. Samtidig er det en viktig oppgave å bidra til utvikling av velferdssamfunnet ved å satse på kunnskap og ferdigheter. I en analyse av lese- og skriveferdigheter i 14 OECD land fra 2004 (International Adult Literacy Survey) konkluderes det med at det er en sammenheng mellom lese- og skriveferdigheter og produktivitet. En forbedring av disse ferdigheter med én prosent bidrar til en økning av arbeidskraftens produktivitet med 2,5 prosent og en økning i brutto nasjonalprodukt på 1,5 prosent. Det er liten grunn til å tvile på at disse sammenhenger også gjelder for Rogaland, og at investering i humankapital vil gi betydelig bedriftsmessig og samfunnsmessig avkastning. Med et næringsliv som er sterkt internasjonalt orientert er det viktig å følge med på hvor vi står kompetansemessig i forhold til utlandet. I Norge investerer vi mer enn de fleste land i utdanning, men flere undersøkelser viser at vi til tross for dette ikke oppnår kompetanse messige fortrinn når det gjelder grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Det er for eksempel bekymrings fullt at norske fjerdeklassinger i 2003 presterte dårligere i matematikk og naturfag enn det fjerdeklassingene gjorde i jobbene vil kreve grunnskole/ufaglært arbeidskraft. Utsiktene til å skaffe seg arbeid uten fagutdannelse eller høyere Det er mange årsaker til at Rogaland utdanner flest fagarbeidere i Norge. utdannelse blir dermed betydelig begrenset. Næringsstruktur, fremvekst av petroleums industrien, godt samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og næringslivet, målbevisst arbeid fra en rekke aktører - særlig opplæringskontorene, kulturelle forutsetninger, muligheter for rask karriere uten lang utdanning er noen vesentlige faktorer. Det er imidlertid et tankekors at vi i Rogaland har et utdanningsnivå innen høyere utdanning som er lavere enn snittet i Norge. Skal vi fortsatt være et av landets fremste verdiskapingsfylker, Derfor har vi en to-sidig utfordring i Rogaland. Hvordan skal vi klare å utdanne nok folk til de jobbene som krever høyere utdannelse, og hvordan skal vi klare å forsyne næringslivet med den fagkompetanse bedriftene etterspør? For å få dette til må bedrifter, bransjer, organisasjoner og utdanningsmyndigheter tenke langsiktig slik at det både blir nok skoleplasser og nok læreplasser i de studieretningene og i de fagene arbeidslivet etterspør. må vi sørge for at vi samtidig stimulerer ungdom til å velge høyere utdanning og da særlig teknisk- naturvitenskapelige fag. EU anslår i sine prognoser at ca 50 prosent av nettotilgangen på jobber i 2010 vil komme innenfor områder som krever høyere utdannelse. 40 prosent vil kreve videregående utdannelse/fagutdannelse, mens bare ca 15 prosent av I forhold til disse utfordringene er sam arbeid mellom opplæringsinstitusjonene og arbeidslivet samt koordinering av opplæringsressursene viktig. Frem veksten av en rekke nye opplærings kontor det siste tiåret er et godt eksempel på god koordinering. Kontorene har bidratt til rekruttering, Lærekontrakter og fag- og svenneprøver i Rogaland, Nye Løpende Fag- og lærekontrakter lærekontrakter svenneprøver

13 Foto: Tom Haga til kvalitetsheving og til dimensjonering av utdanningstilbudene slik at disse har vært relativt godt tilpasset behovet for fagarbeidere. Samtidig er det en utfordring for Rogaland å gi ungdommen god veiledning om arbeidslivet og de karrieremuligheter som finnes i bedriftene slik at de velger riktig og ikke utdannes til arbeidsledighet. Som følge av vekst i antall opplæringskontor og økende behov for koordinering, ble det for noen år siden tatt initiativ til samlokalisering av mange av kontorene. For å samordne bransjenes og bedriftenes opplæringsbehov innen fagopplæringen ble Næringslivets Opplæringshus (NOH) etablert på Forus. Randi Østensen, leder for Opplæringskontoret for Oljerelaterte fag og leder for kontorenes arbeidsutvalg, uttrykker denne prosessen slik: Å samle opplæringskontorene under samme tak genererer en rekke synergi effekter. For eksempel bedre samordning av hele fagopplæringen, bedre yrkesorientering, bedre kvalitet på oppfølgingen, bedre kontakt med de videregående skolene, Fag opplæringsseksjonen i fylkeskommunen, bedriftene og partene i arbeidslivet. Etter etableringen i 1999 har vi fått bygget opp en solid kompetanse, og vi sitter med kunnskaper om hva bedriftene trenger av kompetanse i årene som kommer. Alle de store og tunge bedriftene er medlem av et eller flere av våre opplæringskontorer, og vi administrerer nærmere 80 prosent av fylkets lærlinger i nesten lærebedrifter. I sum medfører alt dette både økonomisk gevinst for den enkelte bedrift og økt kvalitet på de kommende fagfolkene. Dessuten er det lettere for Rogaland Fylkeskommune å forholde seg til én kontakt hos oss i stedet for et større antall bedrifter. Om NOHs rolle sier hun videre: I Næringslivets Opplæringshus har vi samlet private opplæringskontorer i et faglig nettverk. Vi er bindeleddet mellom lærling, skole, fylkes kommunen og bedriftene, samtidig som vi informerer, orienterer og markedsfører våre respektive fagområder og bransjer. I korthet går det ut på at NOH administrerer fagopplæringsordningen for bedriftene. Vi tegner lærekontrakt med bedriftene og påser at all nødvendig teori i forbindelse med læreforholdet avlegges. Vi bidrar med hjelp til å utarbeide internplaner for opplæringen i bedriftene, foretar rotasjoner og hospiteringer slik at hele bredden av mål i læreplanene blir dekket. Vi planlegger og gjennomfører kurs for lærlinger, faddere, instruktører og faglige ledere i bedriftene. Vi melder lærlingene opp til prøve og gjennomfører fag- og svenneprøver. Vi deltar også aktivt i dimensjonering av skoleklasser og læreplasser, og gjennom lære plangrupper deltar vi i arbeidet med å utarbeide nye læreplaner. Grunnen til at Rogaland er landets fremste fagopplæringsfylke er blant annet at vi har klart å formidle til ungdommen de muligheter og utfordringer som finnes for fag arbeidere i et dynamisk og fremtidsrettet næringsliv. Denne formidlingsinnsatsen vil bli intensivert fremover bl.a. gjennom en aktivitet initiert av Oljeindustriens Landsforening, Næringslivets Opplærings hus og NHO Rogaland. Målet er en bedre kjønns balanse innen de ulike fagområdene. Veiene ligger åpne for interessant faglig og personlig utvikling. Og etter hvert som utdanningsveiene blir flere og mer fleksible åpner det seg muligheter for videre utdanning på høyere nivå for de som har ambisjoner. 13

14 ENERGI Særdeles gode utsikter for 2006 Signalene fra den nye regjeringen er positive for næringen Investeringsprognosene for norsk sokkel kraftig oppjustert Riggmangel rammer letevirksomheten Markedsutsiktene for 2006 er særdeles gode Foto: SAFE/Halvor Erikstein INVESTERINGSPROGNOSENE OPPJUSTERT Den høye oljeprisen gjennom 2005 har bidratt til økt interesse for ut bygging på norsk sokkel. Oljeprisen har imidlertid gått ned på tampen av 2005, men mange nye prosjekter er varslet for de kommende årene. Investeringene i 2006 ventes å nå et rekordhøyt nivå på nesten 93 milliarder kroner, inkl. rørtransport. Leteaktiviteten er anslått til ca 12 milliarder kroner. RIGGMANGEL RAMMER LETINGEN Oljeselskapene leter etter olje som aldri før. Høy oljepris og lav leteaktivitet gjennom flere år er forklaringen på at selskapene arbeider hardt for å øke produksjonen. Riggkapasiteten i verden er imidlertid sprengt. Høy oljepris gjør at selskapene prioriterer produksjonsbrønner fremfor letebrønner. I følge administrerende direktør i Norges Rederiforbund Marianne Lie, er det de særnorske reglene og kostnadsnivået på norsk sokkel som gjør at det er vanskelig å skaffe rigger i et globalt marked. Dette er alvorlig siden det er de letebrønnene vi i dag borer, som skal sørge for frem tidig næringsvirksomhet og velferd i Norge, mener Lie. POSITIVE SIGNALER FRA REGJERINGEN Den nye regjeringen vil opprettholde petroleumsnæringen på et høyt nivå. I følge Soria-Moria- erklæringen vil regjeringen opprett holde leteaktiviteten etter olje og gass og oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Oljeindustrien er glad for at aktiviteten i Barentshavet forsetter. Administrerende direktør Per Terje Vold i OLF beklager imidlertid at de attraktive arealene i Nordland VI trekkes ut av den helhetlige forvaltnings planen og holdes stengt for petroleums virksomhet i perioden. ØKT SATSING PÅ INNENLANDS GASS Regjeringen ønsker at en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel tas i bruk innenlands til industri-, energi-, og transportformål. Målet er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Gassco som har ansvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen til Europa, har kartlagt hvor stort interessen for naturgass er i industrien på Østlandet og i Sør-Sverige. Interessen viser seg å være svært stor. I følge Gassco kan volumet være stort nok til at det blir økonomisk forsvarlig å bygge et gassrør fra Kårstø, rundt kysten av Sørlandet til Grenland. Det kan også bli aktuelt å bygge en avstikker av røret frem til Moss og en til Sør-Sverige. Gassco er i ferd med å utrede disse mulighetene. Sjørøret kan tidligst være i drift i SVÆRT GODE MARKEDSUTSIKTER Selskapene innen olje og gassutvinning og kraftproduksjon er av de mest optimistiske med hensyn til markedsutvikling. Bedriftsundersøkelsen, som omfatter 31 selskaper, viser at tre av fire bedriftsledere vurderer markedsutsiktene som gode. Det er særlig innen olje- og gassproduksjon at utsiktene vurderes som gode. Begrunnelsen er den høye oljeprisen som fører til svært høyt aktivitetsnivå innen både leting, utbygging og produksjon. Etterspørselen etter rigger er høy og dette ventes å fortsette det neste året. Regjeringens satsing på økt bruk av innenlands gass gir også oljeselskapene og kraftselskapene muligheter. Tre fjerdedeler av bedriftene venter økt omsetning i Ingen venter nedgang. Samlet ventes omsetningsveksten å bli på seks prosent. Kraftselskapene venter stor grad av stabilitet, mens det innen olje og gass ventes ytterligere vekst. FLERE ANSATTE Næringen etterlyser kvalifiserte medarbeidere. Det er særlig innen tekniske fagområder det er vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig kompetanse. Over halvparten av selskapene planlegger å øke staben i Samlet anslås økningen å bli på rundt fem prosent. Også på lenger sikt ventes økning i s ysselsettingen. Det er bare 13 av selskapene i utvalget som oppgir at de har eksport. Ni av disse venter at eksporten vil øke i Over halvparten av selskapene har hatt en positiv resultatutvikling i Hele 60 prosent venter en ytterligere økning i Bedriftsundersøkelsen tyder på at investeringene vil øke noe det kommende året. 14

15 FAKTA OM ENERGI Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, og står for nesten syv prosent av syssel - settingen i fylket Sysselsettingen har økt med 2,5 prosent i 2004, men vært stabil de siste tre årene Det ventes en økning i sysselsettingen på rundt fem prosent det neste året KÅRSTØ Europas største gassprosesseringsanlegg På Kårstø ligger Europas største gassprosesseringsanlegg. I løpet av de siste to-tre årene er det investert rundt fem milliarder kroner i utvidet kapasitet. Rundt 30 prosent av naturgassen som leveres årlig fra Norge til kunder i Europa, eksporteres fra Kårstø. MER ENN 30 FELT TILKNYTTET Gassprosesseringsanlegget på Kårstø er Europas største i sitt slag. Av et område på 2080 mål utgjør selve anlegget 1080 mål. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Mer enn tretti felt er knyttet opp til Kårstø via rørledninger. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anlegget. Der blir de tyngre komponentene skilt ut. Resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, blir sendt videre i rør til kontinentet. KAPASITETEN UTVIDET Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985, og den første tørrg assen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. oktober samme år. Senere er anlegget utvidet mange ganger. Fra 1. oktober 2005 ble Kårstø klar til å ta imot gass fra nok et stort felt; Kristin feltet på Haltenbanken. De siste utvidelsene har medført en stor økning av anleggets kapasitet. I underkant av 90 millioner standard kubikkmeter rikgass kan hvert døgn strømme gjennom anleggene. Nær fem milliarder kroner er invester t i utvidet kapasitet de siste to-tre årene. Rundt 30 prosent av naturgassen som leveres årlig fra Norge til kunder i Europa, eksporteres via Kårstø. ET LIVSLANGT EKTESKAP MED NORSK SOKKEL Informasjonssjefen i Gassco, Kjell Varlo Larsen, illustrerer forholdt til norsk sokkel slik: - Kårstø har et livslangt ekteskap med feltene som produserer gass på norsk sokkel. Det er et ekteskap der det ikke er rom for skilsmisse. Det er også et ekteskap der den ene parten norsk sokkel styrer utviklingen. Skal Kårstø opprettholde sin sentrale posisjon i den norske gass maskinen, må grunnlagsinvesteringene i anleggene gi god avkastning for eierne gjennom optimal kapasitetsutnyttelse og effektiv drift. FORTSATT STORE INVESTERINGER - Sentrale deler av anleggene er midt i livet, forteller Varlo. - Skal Kårstø være en stabil og langsiktig leverandør av gass fra norsk sokkel, må disse anleggene vedlikeholdes og robustgjøres. Å se til at eksisterende anlegg leverer i minst 20 år til, vil med andre ord være like viktig som ny vekst. God og sikker drift har med andre ord prioritet. Men samtidig er det nye felter på norsk sokkel som har behov for å få prosessert sin gass. Vi arbeider derfor med prosjekter med tanke på ytterligere utvidelser av kapasiteten på Kårstø. 15

16 MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Bedre enn på lenge Veksten innen oljerelatert industri fortsetter Åtte av ti venter økt omsetning i 2006 Bedriftene har behov for nye medarbeidere Investeringsviljen er økende YTTERLIGERE VEKST I 2006 Norsk industri preges nå av økende produksjonsvolumer og bedre kapasitetsutnyttelse. Det er i stor grad hjemmemarkedet som driver denne utviklingen. Innenlands prisnivå forsetter å stige, mens eksportprisene viser negativ utvikling. Tall fra SSB viser at ordrereserven høsten 2005 var betydelig bedre enn året før. GODE MARKEDSUTSIKTER FOR 2006 Nær 80 prosent av bedriftene innen mekanisk industri og metallvare industri betegner markedsutsiktene for 2006 som gode. Optimismen er betydelig større enn for resten av industrien. Dette viser bedriftsundersøkelsen som omfatter 58 bedrifter. Utvalget representerer en samlet omsetning på 13 milliarder kroner. Det er bedriftsledere på Jæren som ser lysest på det kommende året. Hele 90 prosent vurderer markedsutsiktene som gode, mot 60 prosent i Nord-fylket. Dette henger sammen med at vi på Nord- Jæren finnen en stor konsentrasjon av oljerelaterte bedrifter. Jo større grad av oljerelatert virksomhetene er, jo lysere ser de på I følge SSB viser eksportprisene en negativ utvikling og dette gjenspeiles i undersøkelsen, ved at eksportindustrien er langt mer av ventende enn de som opererer i hjemmemarkedet. Bedriftslederne begrunner de gode utsiktene med generell høykonjunktur. Industrien går godt, det er stor aktivitet innen bygg og anlegg samtidig som oljeaktiviteten er på et rekordnivå. Dette er bakgrunnen for at hele 80 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Økningen anslås til hele ti prosent. Dette er betydelig høyere enn for ett år siden. Det er særlig innen metallvareproduksjon at situasjonen er endret det siste året. Størsteparten av veksten vil komme i den oljere laterte industrien. På lenger sikt ventes en utflating. De med liten eller ingen oljerelatering venter en svak nedgang i omsetningen i BEHOV FOR NESTEN NYE MEDARBEIDERE Den økte aktiviteten det neste året ventes å slå direkte ut i flere ansatte. Utvalget som representerer nesten ansatte, planlegger å øke bemanningen med rundt seks prosent. Veksten ventes å bli like stor innen metallvareproduksjon som innen produksjon av maskiner og utstyr. Det kan bety nesten nye industriarbeidsplasser i fylket, de fleste på Jæren. For ett år siden anslo bedriftene en vekst i syssel settingen på rundt en prosent i Dette tyder på at kapasitetsutnyttelsen i næringen nå er svært god og at økt omsetning må gi seg utslag i flere ansatte. Undersøkelsene tyder også på at sysselsettingen kan øke noe i Etterspørselen etter faglært arbeidskraft innen mekaniske fag er stor og flere bedrifter sliter med å skaffe nok folk. Ledigheten har vært synkende gjennom hele INVESTERINGSLYSTEN ØKER Resultatene fra bedriftsundersøkelsen 16 tyder på at investeringslysten innenfor mekanisk industrien og metallvareindustri er økende. Over halvparten av bedriftene planlegger å øke investeringene i Samlet ventes investeringene å øke med nesten 30 prosent. I gjennomsnitt planlegger hver av bedriftene i utvalget investeringer på 4,5 millioner kroner det neste året. Høyest økning ventes innen produksjon av metallvarer. For ett år siden ventet denne delen av industrien nedgang i investeringene. Det er de bedriftene som har middels oljeavhengighet som planlegger størst økning i investeringene. På lenger sikt ventes også en moderat økning i investeringene. LØNNSOMHETEN ØKER Rundt halvparten av bedriftene økte inntjeningen i Også her er det de oljerelaterte bedriftene som skiller seg ut. Undersøkelsen tyder på at 2006 vil bli et endra bedre år for store deler av næringen. Mer enn halvparten av bedriftene ligger an til en ytterligere økning i resultatet. Optimismen øker med graden av oljerelatering. Den mekaniske industrien er langt mer optimistiske enn metallvareprodusentene. EKSPORTEN INNEN OFFSHORE ØKER Nesten halvparten av bedriftene venter at eksporten vil øke i 2006, størst innen metallvareproduksjon. Et fåtall venter nedgang. Utvalget står for en samlet eksport på 2,2 milliarder kroner. Samlet anslås økningen i 2006 å bli på over 30 prosent. Økningen vil utelukkende komme innen produksjon av maskiner og utstyr til offshorevirksomheten.

17 FAKTA OM MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Næringen omfatter produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer Næringen sysselsetter til sammen over personer i Rogaland, i mekanisk industri og i metallvareindustri. Dette tilsvarer nesten åtte prosent av sysselsettingen i regionen Sysselsettingen har vært stabil det siste året. Siden 2000 har sysselsettingen innen næringen blitt redusert med fem prosent Sysselsettingen ventes å øke med nær seks prosent det neste året ROSENBERG VERFT Det ser lysere ut Etter to år med ny drift ved Rosenberg Verft ser fremtiden lysere ut enn på lenge. Sysselsettingen i 2006 er sikret og verftet er i gang med å øke bemanningen. Målet på sikt er en stab på 700 ansatte. LOKALE INVESTORER Etter flere tapte kontakter og mye turbulens gjennom 2003 ble det like før jul, for to år siden, endelig klart at Rosenberg Verft var tilbake på lokale hender. En liten gruppe lokale investorer med brødrene Ole og Tollak Melberg i spissen kom til enighet med Aker Kværner om overtakelse av offshoreverkstedet. I avtalen lå begrensninger med hensyn til hvilke arbeid Rosenberg kunne konkurrere om, samtidig som Aker Kværner garanterte for en del av omsetningen. i 1968 på skipsverftet Rosenberg, og som siden har hatt flere leder posisjoner ved ulike verft, ble hentet inn som administrerende direktør. Det var tungt i starten, sier Gravdal. - Den turbulente tiden, med stor usikkerhet om verftets fremtid, hadde satt store spor i organisasjonen. Samarbeidsavtalen med Aker hjalp med å holde volumene oppe i starten, men den satte også store begrensninger, forteller Gravdal. - Det første driftsår nådde vi likevel et resultat på 5,9 millioner. GODT SIKRET I startet dårlig og vi var nødt for å permittere av de 450 medarbeiderne fra påske til sommeren. Siden lysnet det, takket være arbeidene med Snøhvit og Statfjord senfase. Slik det nå ser ut vil vi komme ut med et plussresultat i Nå har vi inne 45 leiearbeidere og planen er å øke staben med personer i løpet av 1. halvår I november fikk vi oppdrag på å bygge to moduler til Alvheim- utbyggingen. Disse skal leveres i mai. - Vi er optimistiske med hensyn til fremtiden. Det kommende året er godt sikret og 2007 byr på store muligheter både innen nybygg og modifikasjoner. - Når avtalen med Aker løper ut ved utgangen av 2006, kan vi drive uten restriksjoner. Målet er å øke staben til 700 personer. Det er det optimale i forhold til de anleggene vi besitter, avslutter Gravdal. TUNGT I STARTEN Agnar Gravdal, som startet sin karriere Rosenberg Verft 17

18 ØVRIG INDUSTRI Moderat oppgang i 2006 Gode markedsutsikter for 2006 Svak vekst innen nærings- og nytelsesmiddelindustri Fortsatt vekst innen trevareproduksjon Moderat vekst innen grafisk industri STØRRE OPTIMISME ENN TIDLIGERE Markedsutsiktene for industrien er gode. Selv om det er nyanser mellom de ulike delene av industrien er bildet jevnt over positivt. Tre av fire bedrifter venter at omsetningen i 2006 skal overstige fjorårets omsetning. Samlet ventes en omsetningsvekst på rundt fem prosent. Dette viser at optimismen er noe høyere nå enn for ett år siden. Undersøkelsen omfatter 138 bedrifter. Også på lenger sikt ventes en god markeds- og omsetningsutvikling. Bedriftene er fremdeles beskjedne i forhold til å signalisere sysselsettingsvekst. Selv om 45 prosent planlegger flere ansatte i løpet av det neste året, ventes ikke veksten å bli på mer enn èn prosent. Anslaget er noe lavere enn ved høstens undersøkelse. Alle delene av næringen, bortsett fra nærings- og nytelsesmiddelindustri og tekstil- og lærvareproduksjon venter økning. Siden forrige undersøkelse har bedriftene innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien nedjustert sine prognoser. Høyest vekst ventes innen petroleumsog kjemisk produksjon og innen produksjon av elektriske og optiske instrumenter. Forventningsindeksen som er basert på bedriftsundersøkelsene viser økt optimisme. Det er nå flere bedrifter som venter flere ansatte. SVAK VEKST INNEN NÆRINGS- OG NYTELSESMIDDELINDUSTRI Struktureringen innen nærings- og nytelses middelindustrien fortsetter. Flere av de store aktørene planlegger å rasjonalisere ytterligere i 2006, ved å redusere bemanningen. Noen planlegger å ansette flere, så samlet sett ventes uendret sysselsetting. Næringen gjennom fører tiltak for å øke lønnsomheten og for å bli bedre rustet til økt konkurranse. Rundt 40 prosent av bedriftene betegner markeds utsiktene som gode for Andelen er noe lavere enn for resten av industrien. Bedriftene begrunner markeds vurderingene med økt import og sterkere vekst på tilbudssiden enn på etterspørselssiden. Sterk konkurranse om adgangen til dagligvarekjedene trekkes også frem. På den positive siden fører større enheter til bedre markedstilgang. Utvalget består av 38 bedrifter. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde en positiv lønnsomhetsutvikling i Selv om mange har hatt en resultat vekst i 2005, er det også en relativt stor andel som har fått svekket resultat i Det er relativt stor optimisme med hensyn til 2006, der hver andre bedrift venter bedret driftsresultat. Andelen er høyere enn ved forrige undersøkelse. Investeringene ventes å ligge på et stabilt nivå, mens eksporten ventes å øke med 30 prosent. Det er særlig eksporten av fisk som ventes å øke. VEKSTEN FORTSETTER INNEN TREVAREINDUSTRI Den høye byggeaktiviteten ser ut til å fortsette, noe som medfører et fortsatt svært godt marked for trevare produsentene. 70 prosent av de 17 bedriftene som er med i utvalget betegner markedsutsiktene som gode. 18 Det ventes et høyt nivå også i 2006, selv om flere tror på utflating mot slutten av året. De fleste venter økt omsetning og økt eksport det kommende året. Sysselsettingen ventes å øke moderat. 11 av de 17 bedriftene venter bedret resultat i MODERAT VEKST INNEN GRAFISK Grafisk industri er den delen av øvrig industri hvor størst andel betegner markedsutsiktene som gode, med over 70 prosent av utvalget. Undersøkelsen omfatter 18 grafiske bedrifter. Gode tider for resten av næringslivet har gitt oppdrag til trykkeriene. Utviklingen i 2005 har vært positiv for mange, og de fleste venter at dette vil fortsette i Samlet venter utvalget en omsetningsvekst på fem prosent. De fleste venter uendret sysselsetting i Halvparten av trykkeriene kommer ut med et resultat for 2005 som er bedre enn Det skjer fortsatt strukturering i bransjen og hele 60 prosent venter ytterligere resultatforbedring i Bedrifts undersøkelsen tyder på at investeringene vil øke det kommende året. LEDIGHETEN GÅR NED Innen de fleste yrkesgrupper som er relatert til industrien har arbeidsledigheten vært synkende gjennom hele Også innen nærings- og nytelsesmiddelindustri er dette den gjennomgående trenden, selv om nivået varierer noe over året.

19 FAKTA OM ØVRIG INDUSTRI Industri sysselsetter nær personer i Rogaland. Av disse er rundt innen øvrig industri. Dette tilsvarer vel seks prosent av sysselsettingen i fylket De største undergruppene er nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag og grafisk industri Industrisysselsettingen har vært stabil det siste året og er nå på nivå med år Sysselsettingen er rundt fem prosent lavere enn i 2002 Det ventes en forsiktig vekst det neste året ØLEN BETONG AS Sterk vekst og gode resultater Ølen Betong AS har vært i drift i over 30 år og er en av landets største betong- og betong vareprodusenter med en omsetning på 250 millioner kroner og 80 ansatte. Bedriften kan vise til sterk vekst og gode resultater de siste årene. STARTET I ØLENSVÅGEN Ølen Betong AS ble etablert i 1974 som et samarbeidsselskap mellom Berge Cementstøperi og Sunnhordland Støperi & Bygg. Begge hadde produsert ulike betongvarer siden 50-tallet. I 1977 flyttet bedriften inn i nye produksjonslokaler på Bergsneset i Ølen kommune, ca. 5 mil øst for Haugesund. Siden starten er det utført store investeringer i bygninger, produksjonsmaskiner og lager. I tillegg til fabrikk og blandeverk er det bygget verksted og administrasjonsbygg, samt kaianlegg. Også i 2005 pågår utvidelser. Produksjonshallen utvides ytterligere, og i tillegg bygges lagerhaller og verkstedsbygg for transportselskapet. ELEMENTPRODUKSJON I SVEIO På slutten av 80-tallet overtok Ølen Betong en elementfabrikk i Mølstrevåg i Sveio kommune. De siste par årene er også denne fabrikken modernisert og utvidet. I dag er dette den eneste spesialfabrikken i landet for elementer til brannsikring, samt vann- og frostsikring av samferdselstunneler. Leveransene går til hele landet. FERDIGBETONG - Fra begynnelsen av 80-tallet valgte bedriften å satse på mobile blandeverk, forteller administrerende direktør Arne Haldorsen. - Disse kan raskt flyttes rundt og monteres opp for produksjon av ferdigbetong direkte på større byggeplasser. Første prosjekt var Kårstø- utbyggingen i I årene som fulgte har blande verkene vært i bruk på de største utbyggingene over hele landet. Vi har i dag åtte ferdig betong stasjoner rundt om i Norge, fem stasjonære og tre mobile. To av dem er nå på Snøhvitprosjektet og et i Hammerfest by. STERK VEKST Bedriften er i dag organisert i tre produkt avdelinger, ferdigbetong, betongvarer og element og har avdelingskontorer i Bergen, Oslo/Bærum, Hauge sund, Sveio, på Kårstø i Tysvær, på Stord og i Hammerfest. Hovedkontoret ligger i nye Vindafjord kommune Vi har siden 2001 hatt en vekststrategi, forteller administrerende direktør Arne Haldorsen. Vi har vunnet flere store kontrakter og omsetningen har økt fra 99 millioner i 2001 til 250 millioner i blir på samme nivå. Dersom vi tar med transport selskapet kommer omsetningen opp i 300 millioner kroner. God styring av veksten sammen med dyktige med arbeidere, har gjort at resultatene har blitt svært tilfredsstillende, forteller Haldorsen. - Dette har gitt oss mulighet til å fornye oss og investere i utvidelser og fornyelse av anleggene våre de siste årene. Vi ønsker nå å stabilisere omsetningen. Markedene for våre produkter er gode og vi er derfor optimistiske med hensyn til fremtiden, avslutter Haldorsen. Ølen Betong AS 19

20 BYGG OG ANLEGG Veksten fortsetter i 2006 Prognosene for boligbygging oppjusteres Det ventes rekordhøyt nivå innen anlegg Sysselsettingen ventes å øke i 2006 BOLIGBYGGINGEN FORTSETTER Å ØKE Igangsettingen av nye boligprosjekter fortsetter å øke. Statistikk fra SSB viser at igangsetting av nye boliger fra januar til september 2005 lå hele 20 prosent høyere enn samme periode året før. I høstens konjunkturbarometer anslo Prognosesenteret at igangsetting av nye boliger i Rogaland ville komme opp i et antall på rundt i Dette er en økning på ti prosent sammenlignet med Statistikken, sammen med bedriftenes signaler, tyder på at veksten vil bli høyere. I løpet av årets ni første måneder var det igangsatt boliger. Antall igangsettinger vil trolig komme opp i boliger. På landsbasis ser vi nå en svak nedgang i gangsetting av nye boliger. For bedriftene i bygge- og anleggsbransjen økte omsetningen på landsbasis med 13,7 prosent i perioden januar- august i 2005, sammenlignet med samme periode i Veksten i Rogaland var noe høyere med 14,6 prosent. Økningen i fylket lå dermed høyere enn Hordaland og Trøndelagsfylkene, men lavere enn bl.a. Akershus, Agderfylkene, Telemark, Oppland, Buskerud og Østfold. HØY ORDRERESERVE INNEN ANLEGG På landsbasis var det en rekordhøy tilgang på nye byggeprosjekter i 3. kvartal Sammenlignet med samme kvartal året før steg tilgangen med 26 prosent. I Rogaland var økningen på hele 39 prosent, som er høyest i landet. Økningen skyldes en formidabel økning innen anlegg. I tillegg til veiprosjekter er det særlig Sauda-utbyggingen og arbeidene på Kårstø som slår ut. Innen bygg ligger økningen i ordrereserven nærmere landsgjennomsnittet. DE GODE TIDENE FORTSETTER I 2006 Det store flertallet av bedriftene innen bygg og anlegg betegner markedsutsiktene som gode ved inngangen til Det er altså ingen ting som tyder på at aktivitetsnivået vil gå merkbart ned kommende år. Bedriftene rapporterer om god ordrereserve og de fleste tror at det høye nivået vil vedvare. Forklaringene på optimismen er fortsatt lavt rentenivå, utsikter til bedre kommuneøkonomi og flere planlagte infrastrukturprosjekter. Det er igangsatt et stort antall nye boliger i Ferdigstillingen av disse vil gi høy byggeaktivitet til langt ut i 2007 og i tilegg kommer nye. Lokalt næringsliv går også svært godt som følge av høy aktivitet i petroleumsnæringen. Dette gir også økt press innen næringsbygg. Bedriftsundersøkelsen, som omfatter 112 bedrifter, viser at to av tre bedrifter betegner markedsutsiktene som gode. Optimismen er klart høyere sør for Boknafjorden enn i Ryfylke og på Haugalandet. Til tross for at 2005 var et år med rekordhøy byggeaktivitet venter over 60 prosent av bedriftene at omsetningen vil øke kommende år. Alle de største bedriftene venter vekst. Optimismen er betydelig høyere enn for ett år siden. Samlet sett ventes en omsetningsvekst på seks prosent, mot 1,5 prosent for ett år siden. Veksten ventes å bli like stor i alle regionene. På lenger sikt ventes, ikke overraskende, en utflating. Det er bare et fåtall av bedriftene som tror på ytterligere vekst i SYSSELSETTINGEN FORTSETTER Å ØKE Bedriftenes signaler tyder på at det er behov for nye sysselsatte i næringen det kommende året. Prognosene ligger på samme nivå som ved forrige undersøkelse i august Sammenlignet med for ett år siden, er vekstanslagene betydelig oppjustert. Den høyeste sysselsettingsveksten ventes å komme på Jæren og i Dalane. På lenger sikt tror bedriften på en utflating. Det er imidlertid problemer med å skaffe tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft. Mange løser dette med å øke andelen med utenlandsk arbeidskraft. Det største problemet er å få tak i byggeplassledere og prosjektledere. Konkurransen om ingeniørene er stor og presset fra oljerelatert næringsliv forsterker problemet. LØNNSOMHETEN ØKER Bedriftenes regnskaper viser at lønnsomheten i 2004 var særdeles god. Over halvparten hadde en driftsmargin på mer enn ni prosent. Rundt halvparten av bedriftene ligger an til å få et enda bedre resultat i Det er også stor tro på en positiv utvikling i Vel 40 prosent venter ytterligere resultatvekst kommende år. 20

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, januar 2005 01:2005

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer