Om etablering av norsk nettsted om piratvirksomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om etablering av norsk nettsted om piratvirksomhet"

Transkript

1 Om etablering av norsk nettsted om piratvirksomhet Dette notatet er ment å danne grunnlag for Nærings- og handelsdepartementets beslutning om det bør etableres et nettsted for informasjon om immaterialrettslig piratvirksomhet. Patentstyret anser for sin del at opprettelsen av et slikt myndighetsstyrt nettsted for målgruppene forbrukere, myndigheter og næringsliv, kan være et positivt virkemiddel i antipiratarbeidet innenfor immaterialretten. Notatet gir et bilde av hvor stort problemet med piratvirksomhet er både internasjonalt og i Norge, hvordan internett tas i bruk i bevisstgjøringsøyemed og gir en skisse til hvordan et norsk nettsted om piratvirksomhet kan etableres i samarbeid med berørte myndigheter. Innhold 1. Innledning Årsaker til piratvirksomhet Omfang Globalt EU Nasjonalt Konsekvenser av piratvirksomhet Næringslivet Forbrukerne Myndigheter Antipiratarbeid i dag og bruk av nettsteder i dette arbeidet Innledning Regelverk og håndheving Hvordan brukes nettsider i kampen mot piratvirksomhet Bør det opprettes et norsk nettsted i arbeidet mot piratvirksomhet? Innledning og anbefaling Nærmere om hvordan Hvem bør stå bak, og hvordan kan arbeidet organiseres? Nærmere om innholdet Nærmere om organiseringen av et eventuelt nettsted Kostnadselementer Avslutning... 27

2 1. Innledning Nærings- og handelsdepartementet har bedt Patentstyret utrede beslutningsgrunnlag for spørsmålet om det bør etableres en norsk nettportal relatert til piratkopiering. Departementet ønsker innspill om hvilke behov et eventuelt norsk nettsted kan dekke, samt om organisering og drift. Det bes spesielt om at det innhentes informasjon om de erfaringer som er gjort i forbindelse med det danske nettstedet stoppiraterne.dk. For å gi et godt beslutningsgrunnlag, mener Patentstyret det hører med å presentere et bilde av fenomenet piratvirksomhet årsaker, omfang og virkninger. Dette blir presentert i kap 2-4. Det er videre nyttig å være kjent med tiltak og initiativer i andre land og internasjonale organisasjoner, og hva som foreligger av nettbaserte informasjonssider og lignende, jf kap 5. I kap 6 går vi så nærmere inn på konkrete anbefalinger. Før vi går videre, er det også greit med en begrepsavklaring. Vareforfalskning og piratkopiering (på engelsk counterfeiting and piracy ) er fellesbetegnelsen på en hel rekke ulovlige handlinger knyttet til immaterialrett. Uttrykket piratkopiering er som regel forbundet med det å kopiere opphavsrettslig vernet materiale for videre spredning så som kopiering av musikk, film, programvare etc. Tidligere skjedde dette typisk gjennom dårlige analoge opptak, nå skjer piratkopieringen i hovedsak digitalt, og via nettverk. Vareforfalskning er på sin side typisk falske kopiprodukter som gir seg ut for å være originalprodukter, og bevisst tar sikte på at kjøperen skal forveksle varen med originalen. Dette gjøres på ulike måter, og vil omfatte alt fra designartikler myntet på forbrukermarkedet, via maskiner og deler for industri/transportbruk, til legemidler etc. Vi bruker i fortsettelsen fellesbetegnelsen piratvirksomhet om både vareforfalskning, piratkopiering og handel med dette. Immaterialrettslige problemstillinger knyttet til parallellimport og produktetterligninger mer generelt, faller utenfor det man legger i uttrykket piratvirksomhet. Et felles kjennetegn for piratvirksomhet er at det dreier seg om systematisk og bevisst ulovlig forfalskning/kopiering/produksjon og at det gjør stor økonomisk skade for rettighetshaverne. 2. Årsaker til piratvirksomhet OECD har gjennomført flere undersøkelser om piratvirksomhet. I en rapport fra 2007 om de globale økonomiske konsekvenser av piratvirksomhet blir det pekt på følgende hovedårsaker til at dette har et så stort og økende omfang: - Milde sanksjoner sett i forhold til annen kriminalitet - Forbrukernes holdninger til immaterialrettskrenkelser - Høy fortjeneste med lave inngangskostnader - Lav oppdagelsesrisiko Side 2 av 27

3 I tillegg kommer økt globalisering av økonomien, ny teknologi og utbredelsen av internett. Disse faktorene setter hele immaterialretten under betydelig press, og piratvirksomhet får stadig nye markeder og aktører. Vi er ikke kjent med at det er gjort særlige undersøkelser i Norge omkring årsaker til piratvirksomhet. Vi legger til grunn at det samme gjelder for Norge som for andre land på dette området. 3. Omfang 3.1. Globalt Piratvirksomhet er et økende problem globalt. På grunnlag av undersøkelser OECD har utført, er det antatt at verdien av internasjonalt omsatte vareforfalskninger og piratkopier beløp seg til ca 200 milliarder USD i Oppdateringen av undersøkelsen fra november viser at trenden fortsetter. Her kommer det fram at mengden vareforfalskninger og piratkopier omsatt internasjonalt økte med mer enn 25% fra 2007 og Tallene omfatter bare piratvirksomhet knyttet til fysiske produkter i internasjonal handel. Det foreligger videre en særskilt rapport fra juli 2009 om digital piratkopiering, og da særlig piratkopiering over internett av musikk, film og programvare. Det Internasjonale Handelskammer (International Chamber of Commerce - ICC) har etablert BASCAP (Business Action to Stop Counterfeiting And Piracy) som et initiativ mot piratvirksomhet 3. I februar 2011 ble det publisert en omfattende rapport 4 utarbeidet av BASCAP i samarbeid med konsulentselskapet Frontier, hvor omfanget og virkningene av piratvirksomhet er forsøkt tallfestet og analysert. Det ble også utarbeidet estimater som viser den sannsynlige utviklingen fram mot Bakgrunnen for rapporten er nasjonale myndigheters sterke behov for pålitelig tallmateriale om omfanget, kostnader og effekter av piratvirksomhet, som kan danne grunnlag for politiske beslutninger. BASCAP rapporten bygger altså videre på OECDs tall for internasjonal handel, og omfatter også estimater for piratvirksomhet innenfor nasjonal handel og forbruk, digital piratkopiering over internett og andre økonomiske virkninger. Basert på tallmaterialet fra 2008, anslås det i rapporten at: - Den samlede økonomiske verdien av forfalskede og piratkopierte produkter er så høy som 650 mrd USD per år. - Internasjonal handel med fysiske produkter utgjør over halvparten av denne verdien (oppdatert anslag er mellom 285 mrd USD og 360 mrd USD) BASCAP er organisert med et styre av representanter av næringslivsledere fra et bredt spekter av forretningsområder og land i ulike deler av verden. Det legges opp til at det skal etableres samarbeid på nasjonalt nivå og konkretisere planer for det lokale arbeidet. 4 Side 3 av 27

4 - Innenlandsk produksjon og forbruk utgjør mellom 150 mrd USD og 215 mrd USD. - Digital piratkopiering av musikk, film og programvare utgjør mellom 30 mrd USD og 75 mrd USD. - Vareforfalskninger og piratkopiering anslås å koste G20 landene over 125 mrd USD hvert år. - Anslagsvis 2,5 millioner arbeidsplasser har gått tapt som følge av vareforfalskninger og piratkopiering. Prognosen for 2015 anslår: - Totalt tyder anslagene på at den globale verdien av vareforfalskninger og piratkopiering kan utgjøre opp til mrd USD. - Internasjonal handel med fysiske varer utgjør mer enn halvparten av denne verdien og vokser til så mye som 960 mrd USD. - Innenlandsk produksjon og forbruk utgjør mellom 370 mrd og 570 mrd USD. - Digital piratkopiering av musikk, film og programvare utgjør mellom 80 mrd USD og 240 mrd USD. Det har fra enkelte hold blitt fremsatt kritikk mot tallene og beregningsmåtene i BASCAP-rapporten. Kritikken har blant annet gått ut på at for mange næringsområder omfattes av kategorien kreativ industri, som har gitt utgangspunkt for estimatene. Det har også vært hevdet at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom inntekter for produsenter av originalprodukter og kjøp av piratprodukter. Vi går ikke nærmere inn på kritikken her. For vårt formål er det tilstrekkelig å fastslå at omfanget av piratvirksomhet er svært stort, og økende, og at det allerede i dag utgjør et omfattende problem i global og nasjonal økonomi EU På regionalt nivå viser EU-statistikk knyttet til beslag av forfalskede varer og piratkopier at den ulovlige virksomheten øker i omfang. Statistikken viser at antall saker knyttet til beslag (fysiske produkter, ikke digital distribusjon) har økt med 400 % 5 i perioden mellom 2002 og 2006, og at økningen har fortsatt etter dette. Antall saker økte fra ca 4700 i 1999 til ca i Samtidig økte antallet beslaglagte enheter fra ca 25 millioner i 1999 til ca 118 millioner i Nasjonalt Det er begrenset med generelle undersøkelser omkring omfang og effekt av piratvirksomhet i Norge. Det er naturlig å ta utgangspunkt i de internasjonale undersøkelsene og rapportene utarbeidet av OECD og BASCAP. Det er ikke grunn til å tro at situasjonen er bedre i Norge enn i våre naboland (danske beslagstall viser samme utvikling som norske, jf pkt nedenfor). Norge har en kunnskapsbasert økonomi, hvor immaterielle eiendeler utgjør en stadig større del 5 Side 4 av 27

5 av næringsvirksomhetenes totale verdi. For programvareområdet har undersøkelser dessuten vist at bruk av ulovlig kopiert programvare er flere prosentpoeng høyere enn i Danmark og Sverige Tall fra Tollvesenet Statistikken over beslag knyttet til forfalskninger og piratkopier ved Norges grenser kan også gi en indikasjon på situasjonen i Norge. Tallene fra det norske tollvesenet i 2009 og 2010 er som følger: År Antall saker Antall produkter Verdi mill kr mill kr Tallene viser en markert økning både i antall saker og i antall beslaglagte produkter. Tollvesenet er de siste årene blitt tilført økte ressurser til bekjempelse av piratvirksomhet. De økte beslagstallene kan antakelig også sees i sammenheng med Tollvesenets økte ressurser og innsats på området Patentstyrets undersøkelse (Perduco-undersøkelsen) Perduco-undersøkelsen er en markedsundersøkelse som gjennomføres på vegne av Patentstyret. Den er gjennomført annethvert år fra 2004 og senest i Undersøkelsen retter seg mot ledere i små- og mellomstore bedrifter og deres kjennskap til industrielle rettigheter. To tusen foretak har deltatt og fortalt om deres forhold til industrielle rettigheter. Undersøkelsen viser at omtrent hver tredje bedrift har opplevd å bli kopiert eller etterlignet Eksempler på utsatte sektorer Musikkbransjen Piracy Kills Music ( PKM ) 7 er en internasjonal kampanje igangsatt av musikkbransjen mot ulovlig nedlasting av musikk. Sentrale aktører i Norge er TONO, IFPI, FONO, Gramart, Artistforbundet, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Videogramforening. PKM oppgir at salget av musikk er redusert med 30 % siden Det er vist til undersøkelser om ulovlig nedlasting utført av Synovate MMI, og det er anslått at det lastes ned ulovlig for mellom 8 og 16 milliarder kroner i Norge. Musikkbransjens eget anslag over tapt årlig inntekt er mellom 200 og 300 millioner kroner Side 5 av 27

6 InitiativeUniversal gjennomførte en undersøkelse før og etter PiracyKillsMusickampanjen i 2008 blant 400 norske ungdommer i alderen år. Undersøkelsen kartla ungdommenes forståelse for konsekvensene av ulovlig nedlastning, og gjengis på initiativets nettsted 8. Undersøkelsen viser at ulovlig nedlastning av musikk er svært vanlig blant ungdom. Av betydning for kartleggingen av omfanget av ulovlig nedlastning av musikk i Norge, er særlig undersøkelsen av ungdommenes atferd, som fremstilles slik: Programvare Business Software Alliance (BSA) 9 BSA arbeider for å begrense bruken av ulovlig kopiert programvare i arbeidslivet, og foretar jevnlig undersøkelser for å kartlegge bruken av og holdningene til piratkopiering av programvare globalt og nasjonalt. I rapporten 2008 Piracy Study, utført av analysebyrået IDC på oppdrag for BSA, går det fram at andelen piratkopiert programvare i omløp er høyere i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I Norge er 28 % av benyttet programvare piratkopiert, mens tilsvarende tall for Sverige og Danmark er ca 25 %. 10 I perioden gjennomførte BSA Norge en undersøkelse blant avgangsstudenter ved BI og NTNU. 11 Undersøkelsen viser at 7 av 10 studenter aksepterer piratkopiering til privat bruk, og 85 % svarer at de selv har brukt piratkopiert programvare. Om lag 20 % synes det er greit å benytte piratkopiert programvare på arbeidsplassen dersom bedriften kan spare penger. Legemiddelsektoren Det er vanskelig å tallfeste omfanget av forfalskede legemidler og andelen varierer sterkt avhengig av hvor strengt legemiddelsektoren er regulert i de forskjellige land og regioner 12. Ifølge OECD er andelen falske legemidler i land med et strengt regulert marked 0,2 %. Ifølge Legemiddelverket er det ikke oppdaget falske legemidler i det legale omsetningssystemet i Norge. På grunn av uregulert og ulovlig omsetning Side 6 av 27

7 av legemidler på internett, er imidlertid også vestlige land, herunder Norge utsatt for handel med falske legemidler. Legemiddelverket antar at opptil 50 % av typen potensmidler og slankepiller solgt på internett kan være forfalsket. 4. Konsekvenser av piratvirksomhet Piratvirksomhet berører hele samfunnet. Interessentene kan deles inn i gruppene næringsliv, forbrukere og myndigheter Næringslivet Berørte næringsdrivende er ofte rettighetshavere og virksomheter/tjenester som baserer seg på andres immaterialrettsproduksjon. For rettighetshaver har piratvirksomhet først og fremst økonomiske konsekvenser, og det svekker deres konkurranseevne. Rettighetshaver får ikke beskyttelse for de investeringer som er gjort i produktutvikling og markedsføring og de får ikke selv utnyttet de eneretter de har etter loven. De økonomiske tapene rammer i prinsippet alle aktører i verdikjeden, fra opphavsmann, oppfinner eller designer, via produksjonsleddet til distribusjon og salg osv. Næringsdrivende påføres også mer indirekte tap. Dersom forbrukerne tror de har kjøpt et originalprodukt og produktet ikke lever opp til de forventede standarder for kvalitet, vil produktet og produsenten miste den tilliten og det renommeet det/den opprinnelig hadde. Er det et eksklusivt produkt som blir forfalsket eller piratkopiert for massedistribusjon, vil statusen for originalproduktet kunne svekkes. 13 Næringslivet har også betydelige kostnader knyttet til ressurser som må legges ned i å avverge og forfølge enkeltsaker. Mange virksomheter avsetter store beløp til dette hvert år. Noen av de næringssektorer som er hardest rammet av piratvirksomhet er - Klær, sko etc. - Musikk, film, programvare, bøker/e-bøker, spill - Motorer og maskiner og deler til alle typer kjøretøy, - Kjemiske produkter, så som ugressmidler etc. - Forbrukerelektronikk og deler til dette, så som avspillere, kjøleskap, vannkokere, ladere etc. - Elektronikk og elektriske deler, så som komponenter til generatorer, transformatorer, batterier, - Nærings- og nytelsesmidler - Legemidler og helsekostprodukter - Tobakk og snus - Hygieneartikler - Diverse forbruksgjenstander, så som leketøy, sportsutstyr, verktøy etc. 13 Et eksempel her kan være oppslaget i medlemsbladet til Huseiernes landsforening i 2010 om falske baderomsarmaturer (falske Alessiarmaturer). Rørleggerbransjen har merket stadig økning i såkalt billige etterligninger av kvalitetsarmatur fra ledende produsenter, hvor et utrent øye ikke vil se forskjell, men med svært dårlige produktegenskaper og stor risiko for bl.a. vannlekkasjer. I slike tilfelle står merkehavers renommè åpenbart på spill Side 7 av 27

8 Mange virksomheter er også i risikosonen for selv å være kjøpere/brukere av piratprodukter/forfalskninger. Det kan være varer de selv uforvarende omsetter uten tilstrekkelig kontroll, eller bevisst for den saks skyld. Det kan også være at de innmonterer lavkvalitets piratproduserte deler som komponent i ellers gode produkter. Undersøkelser har også som nevnt vist at en rekke arbeidsplasser har tillatt bruk av ulovlig kopiert programvare blant de ansatte og til bruk i arbeidet. Det potensielle erstatningsansvaret og risikoen kan her være svært stor for de virksomheter det gjelder Forbrukerne Forbrukeren som kjøper eller på annen måte skaffer seg et piratprodukt, er gjerne enten lurt til å tro at hun kjøper et originalprodukt eller hun tilhører den kategorien som med åpne øyne anskaffer en forfalskning/piratkopi. I Norge er det ikke ulovlig for en forbruker å anskaffe et piratprodukt for egen private bruk, med unntak for nedlasting på opphavsrettsområdet. Det er derfor andre virkemidler enn håndheving som er særlig aktuelt for denne avgjørende delen av etterspørselssiden i piratmarkedet. Sett fra forbrukerperspektivet er det særlig piratprodukter med helse-, miljøeller sikkerhetsmessig risiko som berører forbrukeren direkte. Tap av tilgang på gode kvalitetsprodukter som følge av svekket konkurranseevne for de som blir utsatt, er en mer indirekte konsekvens for forbrukeren. Selv for den som med åpne øyne kjøper et piratprodukt, tas det sjelden høyde for den økte risiko for at produktet ikke holder foreskrevet standard (som for eksempel NEMKO-godkjenning, annen forskriftsstandard etc.). I motsetning til originalproduktet, vil i hovedregelen piratvaren sjelden gjennomgå kvalitetskontroll hos produsent. Et eksempel her er når produsenten av hjerteog lungeredningsdukken Anne (Laerdal Medical AS 14 ) finner piratkopier av dukken tilbudt over internett, men hvor dukken ikke har de funksjoner som er avgjørende for å lære hjerte- og lungeredning korrekt. Konsekvensen er at liv og helse settes på spill. Et annet problem er at det som regel ikke vil være noen ansvarlig produsent å henvende seg til eller kreve erstatning fra ved feil eller mangler på et piratprodukt. Et eksempel på helsefarlig piratvirksomhet er omsetning av forfalskede legemidler. Globalt er handel med forfalskede legemidler et stort problem. I Norge, som har et godt regulert marked, er problemet mindre. I henhold til opplysninger fra Legemiddelverket er det ikke avdekket falske medisiner innen det legale distribusjonsnettet i Norge. Innen forbrukermarkedet, og da spesielt det som formidles over internett, er det imidlertid et stort innslag av forfalskede 14 Side 8 av 27

9 legemidler. Omfanget varierer med type medisin, men innen slankemidler og potensfremmende midler anslås det fra Legemiddelverket side at så mye som 50 % kan være piratkopiert. Forfalskede legemidler er farlig fordi medikamentet kan ha feil dosering eller mangle de angitte virkestoffene. Et annet eksempel på helsefarlige vareforfalskninger er produkter innenfor elektronikk. Her er det stor fare for at de forfalskede produktene ikke overholder de tekniske spesifikasjonene i tilhørende regelverk. Konsekvensen er at produktet kan feile, eksplodere, brenne, eller gi elektriske støt. Et eksempel er forfalskede batterier, som kan eksplodere eller smelte fordi de mangler en viktig komponent 15. Andre eksempler på helsefarlige vareforfalskninger er piratkopierte kosmetikkeller hygieneprodukter. Disse kan inneholde stoffer som ved kontakt med huden kan gi allergiske reaksjoner. Leketøy er nok et eksempel. Piratkopierte leker inneholder ofte deler som løsner lett, og derfor kan være farlige for små barn. Noen av de piratkopierte lekene innholder også giftige stoffer som er helsefarlige for barna som bruker dem 16. I tillegg har reiser befatning med piratvirksomhet viktige etiske utfordringer. Etablerte merkevarer har regelmessig et mer sårbart renommé å ivareta som gjør det tjenlig å holde visse kvalitetsstandarder i produksjonen, i motsetning til det som gjelder for piratprodusenter. Vareforfalskninger og piratkopier produseres som regel utenfor regulerte systemer i lavkostland med god tilgang til svært billig arbeidskraft og uten produkts- og sikkerhetsbestemmelser. Dette innebærer at standarder innen rettferdig handel ikke blir fulgt, og arbeidet ofte utføres under uregulerte og ulovlige arbeidsforhold. Det er til og med rapportert om at barn i Kina har blitt lemlestet slik at de ikke skal kunne forlate fabrikken de arbeider i. 17 Dersom slike forhold kunne knyttes til anerkjente merkevareprodukter, ville det vært ødeleggende for rettighetshavers omdømme. Det er også påvist koblinger mellom piratvirksomhet og organisert kriminalitet Myndigheter Piratvirksomhet fører til at store verdier går tapt i de legale omsetningsleddene. For myndighetene innebærer dette redusert skattegrunnlag. På samfunnsøkonomisk plan kan piratvirksomhet også medføre lavere kreativitet og innovasjonsvilje, fordi man ikke har en forutberegnelig beskyttelse for sine investeringer. Piratprodukter er ofte ikke bare i strid med immaterialretten, men som vist ovenfor ofte også med regelverk knyttet til bl.a. helse, miljø og sikkerhet. På Side 9 av 27

10 denne måten berøres en rekke ulike myndigheter mer eller mindre av piratvirksomheten, bl.a. departementer som forvalter regelverk innen immaterialrett og annet regelverk som ofte overtres ved omsetning av piratprodukter. Innen den offentlige kontroll av produksjon og distribusjon av produkter vil for eksempel Legemiddelverket, Mattilsynet og Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) kunne berøres. I forhold til inn- og utførsel og generell håndheving berøres blant annet tollmyndigheter, politi og påtalemyndighet. Også andre myndigheter som rådgir næringslivet vil kunne berøres, så som Eksportrådet, Patentstyret og lignende. For ivaretakelse av forbrukersiden ved piratprodukter berøres forbrukermyndighetene. 5. Antipiratarbeid i dag og bruk av nettsteder i dette arbeidet 5.1. Innledning Det gjøres mye både nasjonalt og internasjonalt for å komme piratvirksomhet til livs. Tiltakene omfatter blant annet arbeid knyttet til - Utarbeidelse av statistikk / kartlegging av problemet - Effektivisering av regelverk (blant annet produktregler, prosessregler og strafferammer). - Økt håndhevingsinnsats (bla etterforskning / påtale ) - Bevisstgjørings- og holdningskampanjer rettet mot næringslivet - Bevisstgjørings- og holdningskampanjer rettet mot forbrukere - Økt samarbeid mellom ulike myndigheter, og mellom myndigheter og private 5.2. Regelverk og håndheving Strafferammen for immaterialrettskrenkelser i Norge er i dag inntil 3 måneders fengsel, med hjemmel for skjerpet straff til 1 år på varemerkeområdet og inntil 3 år på opphavsrettsområdet og etter kretsmønsterloven. Justisdepartementet arbeider for tiden med en gjennomgang bl.a. av strafferammene i lovene om industrielt rettsvern. Et høringsutkast ventes om kort tid. The Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) er en multilateral avtale som har til hensikt å etablere internasjonal standard innen håndhevelse av immaterialretten. Avtalen ble ferdigforhandlet i november Avtalen inneholder et regulatorisk rammeverk, blant annet prosessrettslige, tollrettslige og strafferettslige rammer, som skal bidra til å effektivisere håndheving av immaterielle rettigheter. Avtalen kan også tiltres av land som ikke har deltatt i forhandlingene dersom dette aksepteres av avtalepartene. Norge har som kjent ikke deltatt i forhandlingene. 19 Avtaleteksten er tilgjengelig her; Side 10 av 27

11 EU-kommisjonen la i desember 2010 frem en rapport 20 om implementeringen av håndhevingsdirektivet for immaterialrett (2004/48/EC). Rapporten viser at til tross for store fremskritt med å få på plass prosedyrer for håndhevelse, er volumet og den finansielle verdien av immaterialrettskrenkelser alarmerende. Rapporten er nå på høring med sikte på innspill til en revisjon av direktivet. Kommisjonen skrinla for øvrig høsten 2010 sitt forslag til direktiv om straffesanksjoner mot piratvirksomhet. Det legges i stedet vekt på andre tiltaksområder, slik som EU-observatoriet (omtalt nedenfor). Europol, EUs organ for politisamarbeid innen kriminaletterretning, har også intensivert sitt fokus på såkalt product piracy og immaterialrettskrenkelser innen rammen av organisert kriminalitet, med omfattende analytisk og etterforskningsmessig støtte i enkeltsaker Hvordan brukes nettsider i kampen mot piratvirksomhet Mange offentlige organer, internasjonale organisasjoner og andre aktører har et særlig fokus på piratvirksomhet på nettsidene sine. Det er likevel svært ulikt hvor lett tilgjengelig og helhetlig dette er. Generelt kan det sies at det er få nettsteder som er både lett tilgjengelige, gir bred og omfattende informasjon om hele temaet og som oppdateres hyppig. Nedenfor er eksempler på hvordan informasjon om piratvirksomhet er presentert på ulike nettsteder. WIPO WIPO (World Intellectual Property Organization) er den viktigste internasjonale organisasjonen innen immaterialretten, og administrerer de mest sentrale internasjonale immaterialrettskonvensjonene. Med basis i WIPOs strategimål 21 om å bygge respekt for immaterialretten, har WIPO mange aktiviteter knyttet til håndheving. The Advisory Committee on Enforcement 22 er spesielt dedikert til dette arbeidet, og det arrangeres en rekke workshops og seminarer hvor WIPO er en viktig tilrettelegger. Informasjon om piratvirksomhet er imidlertid ikke samlet og konsolidert på WIPOs nettsted 23, men sorterer under det enkelte immaterialrettsområde; patent, varemerke, industriell design, copyright, mv. Informasjonen er for det meste overordnet med myndigheter som målgruppe. OECD I 2005 lanserte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) et prosjekt for å beregne omfang og virkning av piratvirksomhet. OECDs arbeid på dette området er avgjørende for å understøtte 20 Rapport COM(2010)779 final WIPO General Assemblies, of Strategic Goal VI Side 11 av 27

12 myndighetstiltak. Noen særskilt tilrettelagte og utadrettede nettsider om temaet foreligger ikke. WHO Impact WHO (Verdens helseorganisasjon) har arbeidet mot forfalsket medisin og piratvirksomhet på medisinområdet siden I 2006 initierte WHO International Medical Products Anti-Counterfeiting Taskforce (IMPACT) 24. IMPACT skal bygge koordinerte nettverk mellom land for å stanse produksjon, handel og salg av falsk medisin rundt om i verden. Nettstedet har noenlunde oppdatert informasjon om relevante aktiviteter, naturlig nok begrenset til legemiddelområdet. Interpol Politinettverket Interpol har som en av sine hovedoppgaver å etterforske organisert kriminell virksomhet. På grunn av den tette tilknytningen mellom immaterialretts-kriminalitet og organisert kriminalitet, gjorde Interpol immaterialrettskrenkelser til en prioritert oppgave i Interpol bruker sitt nettsted 25 til generell informasjon om sin virksomhet, men også som formidlingskanal i sitt informasjons- og opplæringsarbeid. I februar 2011 startet Interpol et nettbasert opplæringsprogram knyttet til immaterialrett (International IP Crime Investigators College (IIPCIC 26 ). Programmet består av 7 moduler om immaterialretts-kriminalitet og antipiratarbeid, og er rettet mot så vel private aktører som myndigheter. Alle som arbeider innen etterforskning og håndheving kan følge opplæringen kostnadsfritt 27. Under slagordet don t be your own killer formidles skrekkeksempler på hvordan piratkopier kan skade mennesker. WTO WTO (World Trade Organization) gir på sin nettside 28 generell info om rammer for immaterialrett og håndheving på internasjonalt nivå. Framstillingen er kort og overordnet, og ikke like lett tilgjengelig for publikum. WCO WCO (World Customs Organization) orienterer på sin nettsted 29 om sin håndhevingsvirksomhet på internasjonalt nivå. Piratkopieringsproblematikken er ikke bredt omtalt, men nettstedet tilbyr særskilte ressurser ved medlemstilgang. EU EU-kommisjonen tok i 2008 initiativ til etableringen av det såkalte EUobservatoriet, med et nettsted som ble formelt lansert i april Formålet er Side 12 av 27

13 å bekjempe piratvirksomhet gjennom å forbedre statistikk- og informasjonsgrunnlag, sørge for bedre og tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter, forbrukere og næringslivet og bidra til bevisstgjøring om piratvirksomhet. Observatoriet skal fungere som en samarbeidsplattform for ulike tiltak og erfaringsutveksling. På nettstedet, som i hovedsak er rettet mot aktive deltakere i samarbeidet, gis det informasjon om planlagte møter, studier etc. Observatoriet har foreløpig relativt begrensede ressurser til rådighet. Nettstedet the TransAtlantic IPR Portal 31 er resultatet av et samarbeid mellom myndighetene i EU og USA. Gjennom dette nettstedet tilbys ressurser, veiledning og opplæring i form av nasjonale eller regionale toolkits, primært til små og mellomstore virksomheter som ønsker å beskytte og håndheve rettigheter på markeder rundt om i verden. Nettstedet benytter i stor grad informasjon hentet fra andre nettsteder 32. IpeuropAware er et EU-prosjekt som skal arbeide for større kunnskap og bevissthet knyttet til immaterialrett spesielt med fokus på små og mellomstore bedrifter. IpeuropAware koordinerer på sin nettside 33 to IPR initiativ kalt InnovAccess og IPR-Helpdesk. InnovAccess er et nettverk bestående av de nasjonale patentverkene i EU, EPO og OHIM, støttet av EU-kommisjonen. Hovedhensikten med Innovaccessnettverket er å tilby generell informasjon om immaterialrett herunder håndheving, til små og mellomstore bedrifter og til akademia i Europa. InnovAcess gir direkte tilgang på nasjonale ressurser og informasjon om immaterialrettslige temaer generelt. Se mer informasjon på deres nettsted 34. InnovAcess suppleres av IPR-Helpdesk. IPR helpdesk er en EU-sponset gratis tjeneste som har som hensikt å bistå EU-finansierte forsknings- og utviklingsprosjekter. De skal også gi veiledning om immaterialrett til konkrete innovasjonsprosjekter. På nettstedet 35 tilbys generell immaterialrettsinformasjon, en såkalt Helpline for konkret bistand, online opplæring, og nyheter. Interesseorganisasjoner og næringslivsinitiativer BASCAP har etablert et nettsted under ICCs nettsider hvor bedriftene kan få informasjon om håndhevingssiden på immaterialrettsområdet. Man kan for eksempel finne informasjon om og kontaktpunkter i en rekke land. Informasjonen er blant annet strukturert under kategoriene geografi, næringssektor og interessenter. Nettstedet brukes til å publisere undersøkelser knyttet til piratvirksomhet, og brukes til BASCAPs informasjons- og holdningsarbeid. Man kan også finne et eget område for informasjon rettet mot media og en kalender med viktige aktiviteter på internasjonalt nivå og 35 og Side 13 av 27

14 GACG (Global Anti Counterfeit Group) tar mål av seg til å være en paraplyorganisasjon som representerer interesseorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, selskaper og privatpersoner innenfor industri, handel og tjenesteytende næringer. Deres nettsted 36 har bl.a. oversikt over nasjonale medlemsorganisasjoner og en del aktiviteter. Organisasjonen har også en norsk avdeling NACG (Norwegian Anti Counterfeiting Group) med eget nettsted 37. The International Trademark Association (INTA) er en internasjonal organisasjon dedikert til å støtte varemerkehaveres interesser. På deres nettsted 38 finnes godt med informasjon om utfordringene knyttet til ulovlige etterligninger og piratkopier da med varemerkeforfalskning som et viktig element. PICA er et amerikansk konsulentselskap som blant annet tilbyr tjenester knyttet til IP- og varemerkebeskyttelse. Ved siden av deres tradisjonelle nettsted 39, er det etablert et IPR-senter 40 hvor det i samarbeid med andre aktører tilbys tjenester til håndhevende myndigheter og private virksomheter. Fra forbrukersiden kan man bl.a. finne et initiativ gjennom som er et uavhengig forbruksorgan som produserer rapporter lignende Forbrukerrapporten, og hvor det er dedikerte sider knyttet til problemstillingen hvordan spore falske varer etc. Innen elektroindustrien foreligger det også særlige bransjeinitiativer som for eksempel Danmarks I 2007 gjorde den danske regjering kampen mot piratvirksomhet til en prioritert oppgave. Det ble nedsatt en komité for å analysere problemet. Komiteen besto av deltakere fra Økonomi- og Erhvervsministeriet, Kulturministeriet, Skatteministeriet, Justitsministeriet, Udenrigsministeriet og Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse. Etter nærmere ett års arbeid la komiteen i mars 2008 fram en rapport 41 med anbefalte tiltak knyttet til - Effektivisering av regelverk - Styrking av samarbeid mellom myndigheter nasjonalt og internasjonalt - Økt bevissthet om temaet innen virksomheter - Økt bevissthet om temaet blant forbrukere https://www.iprcenter.com/about-us.aspx 41 Rapport fra arbejdsgruppen om en styrket indsats mod piratkopiering. Side 14 av 27

15 Samme år ble anbefalingene fulgt opp på flere måter. Maksimalstraffen for piratvirksomhet ble hevet til seks års fengsel. Det interdepartementale nettverket omkring piratvirksomhet fikk fastere form og ble omgjort til et permanent forum for håndheving av IPR, og det ble besluttet å opprette nettstedet stoppiraterne.dk. Nettstedet ble lansert i desember 2008 og fremstår som et separat nettsted med eget domenenavn under.dk-domenet. Hensikten med å etablere nettstedet var at det skulle kunne fungere som et samlet sted for all relevant informasjon om piratvirksomhet for forbrukere, virksomheter og myndigheter. Nettstedet skulle bidra til at informasjonen fra myndighetene ble godt koordinert. Det var også et ønske å starte en debatt i befolkningen om respekt for rettigheter og etiske spørsmål knyttet til dette, samt de samfunnsmessige konsekvenser av piratvirksomhet. For å oppnå dette skulle nettstedet inneholde informasjon med illustrerende eksempler på hva piratvirksomhet kunne føre til. Det har også vært en målsetting å kunne gi god veiledning om hva man som forbruker skal forholde seg til i forhold til piratkopierte produkter. Tilsvarende gjaldt i forhold til virksomheter/næringsliv. Nettstedet skulle gjøre det generelt lettere for virksomheter å skaffe seg relevante opplysninger om piratvirksomhet. For næringsvirksomhetene var det særlig relevant med konkrete råd om hvordan man skulle gå frem dersom man var utsatt for piratvirksomhet. Informasjonen skulle nå virksomheder i alle ledd. De danske myndigheter har ikke gjennomført en konkret måling eller undersøkelse knyttet til hvilken effekt har hatt. Patent- og Varemærkestyrelsen opplyser imidlertid at både presse, virksomheter, organisasjoner og forbrukere i stigende omfang henviser til nettstedet. Nettstedet har hatt et økende antall besøkende siden lanseringen i desember I begynnelsen var det ca besøkende pr. måned. I 2009 var tallet steget til ca besøkende pr. måned. Samlet har nettstedet hatt over besøkende siden opprettelsen. Patent- og Varemærkestyrelsen har registrert at besøkstallene øker når det verserer saker relatert til piratvirksomhet i media. Arbeidet med etablering av den danske nettstedet har ikke vært organisert som et separat prosjekt, men har vært en integrert del av det større arbeidet som er gjort i forbindelse med antipiratarbeid fra Representanter fra seks departementer og fra Patent- og Varemærkestyrelsen har bidratt i den grad det har vært mulighet for det. Side 15 av 27

16 Ressurser fra hele nettverket var involvert i arbeidet med rapporten av 2008, i omtrent et år før den ble ferdig. Rapporten har i stor grad også blitt brukt som start-innhold for nettstedet. Det er videre anslått at det tok omkring tre måneder å gjøre de tekniske forberedelser med å etablere en teknisk plattform, utforme design og legge inn innhold. Patent- og Varemærkestyrelsen ble utpekt som sekretariat for nettstedet fordi deres hovedoppgave som myndighet er knyttet til immaterialrettslige spørsmål, og fordi de samtidig ikke har noe spesifikt håndhevings- eller kontrollansvar på enkeltområder, slik tilfellet er for øvrige etater som skattemyndigheter og påtale- /justismyndigheter. Patent- og Varemærkestyrelsen har i dag altså sekretæroppgaven for nettstedet. Det måles ikke særskilt ressursbruk knyttet til produksjon av nytt innhold eller annet vedlikehold av nettstedet. I Patent- og Varemærkestyrelsen er ressurssituasjon slik at utvalgte medarbeidere har dedikert ansvar for å følge opp piratvirksomhetsproblematikk generelt som ledd i deres overordnede og brede policy-arbeid. Oppdatering og vedlikehold av nettstedet inngår som en integrert del av dette oppfølgingsarbeidet. Det samme gjelder utvalgte innholdsleverandører fra andre offentlige myndigheter i nettverket, som også har særlige oppgaver knyttet til oppfølging av piratvirksomhet innenfor sine delområder. Ressursforbruket i forhold til driften av siden varierer således både av hva som skjer på området, og hva ambisjonsnivået for det løpende arbeidet er. Man kan også legge til ressursforbruk til produksjon av innhold fra alle de seks berørte myndigheter etter hva som naturlig ligger under deres ansvarsområde. Vi har ikke funnet initiativer tilsvarende det danske i Sverige, Finland eller Island. Det svenske patentverkets (PRV) nettsted 42 har en kortfattet overordnet informasjon om piratkopiering, med noe utdypende informasjon om håndheving både for rettighetshaversiden og myndighetssiden. Sveits Myndighetene i Sveits etablerte i 2005 nettstedet stoppiracy.ch 43 som sitt verktøy i arbeidet mot piratvirksomhet. Nettstedet er, i motsetning til det danske nettstedet som er et rent myndighetsstyret nettsted, bygget opp rundt en offentlig/privat samarbeidsmodell. Bakgrunnen var opprinnelig et samarbeid mellom ICC (International Chamber of Commerce) i Sveits og det Sveitsiske patentverket (the Federal Institute of Intellectual Property). Nettstedet, som er komplett på fire språk, har til hensikt å forbedre og koordinere samarbeidet innen antipiratarbeidet i offentlig sektor, men også mellom offentlig og privat sektor Side 16 av 27

17 Bak nettstedet virker en medlemsbasert og politisk nøytral organisasjon. Nettstedet har et sekretariat som er ansvarlig for kommunikasjon mellom de prosjekter og den informasjonsvirksomhet som drives, under betegnelsen onestop-shop. Kjernen i one-stop-shop er en intensjon om at de som henvender seg skal få det svaret de trenger uten å måtte bli henvist videre. Vi er ikke kjent med at det er utført noen undersøkelser for å kartlegge effekten av nettstedet. Storbritannia Det britiske patentverket, The Intellectual Property Office er registreringsmyndighet for varemerker, patent og design, og har også et overordnet informasjonsansvar for hele immaterialretten, inkludert opphavsretten. På deres nettsted 44 finner man en egen fane om IP crime hvor det gis meget god og samlet informasjon om piratvirksomhet. På basis av en strategibeslutning fra 2004 har det britiske patentverket satt større fokus på immaterialrettskriminalitet som en av deres oppgaver. Dette innebærer blant annet å utarbeide statistikk for denne type kriminalitet i Storbritannia, være støtteressurs til håndhevende myndigheter, utarbeide og publisere årlige rapporter om kriminalitetsbildet, og drive bevissthetskampanjer rettet mot forbrukere. Nettstedet er et eksempel på en ny tilnærming der en enkelt offentlig etat er gitt ansvaret for å informere bredt om piratvirksomhet med utgangspunkt i egne hjemmesider. Nettstedet gir lett tilgjengelig og god informasjon, og strukturerer informasjonen det på en annen måte enn det danske nettstedet. Nettstedet har også egen tilrettelegging mot skoleverket/utdanning, med omfattende tilgjengelig undervisningsmateriale. Norske myndigheters nettsteder Vi har funnet lite bredt anlagt informasjon om piratvirksomhet på offentlige eller private norske nettsteder i dag. Det som finnes, er stort sett fragmentarisk, det dreier seg i hovedsak om kortere artikler i forbindelse med konkrete saker og materialet er vanskelig tilgjengelig. Per i dag har ingen myndighets nettsted en helhetlig fremstilling av problematikken rundt piratvirksomhet. Toll- og avgiftsdirektoratet gir på sine sider en god del nytting informasjon om piratvirksomhet 45. Med utgangspunkt i etatens ansvarsområde, gis det informasjon om piratkopiering under en egen fane 46. Her gis det både informasjon om hvordan man unngår å bli kopiert, og hvordan man kan bekjempe piratkopier. Det er lagt ut veiledere, noe om regelverk, Side 17 av 27

18 rettsavgjørelser og rundskriv. Siden inneholder kortfattet, relevant og god informasjon knyttet til innførsel av fysiske varer. Forbrukerrettede sider som eller gir lite informasjon om piratvirksomhet. Piratvirksomhet blir ikke tatt opp som et selvstendig tema, men det er publisert noen få artikler som omhandler problemet. Vi har ikke lyktes å finne noe norsk nettsted som på en god og helhetlig måte dekker forbrukernes behov på dette området. For øvrig er det en del nettbaserte fagtidskrifter, bedrifter, bransje- og interessenettsteder som inneholder artikler og informasjon om piratkopiering på sine områder. Den norske avdelingen av GACG (NACG Norwegian Anti Counterfeit Group) har også et nettsted 47 med noe oversiktsinformasjon om piratvirksomhet. Patentstyrets nettsted 48 er uten særskilt informasjon om piratvirksomhet pr i dag. 6. Bør det opprettes et norsk nettsted i arbeidet mot piratvirksomhet? 6.1. Innledning og anbefaling Som vist ovenfor, er piratvirksomhet et stort og økende problem globalt og nasjonalt. Noen land har valgt å opprette bredt anlagte nettsteder som et ledd i satsingen på bekjempelse av piratvirksomhet. Vi vet også at mange land har fokusert på å etablere tettere nettverk generelt mellom ulike myndigheter i eget land, så som Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland mfl. EU har på sin side satt særlig fokus på økt tverrgående samarbeid. OECD har i sin rapport fra 2007 understreket at det er behov for større grad av samlet, nasjonalt informasjonstilfang om problemet, og at det er særlig to utfordringer på nasjonalt nivå som bør forbedres: - håndheving og - bevisstgjøring, herunder økt samarbeid for å få dette til. Slik vi ser det, bør også Norge i kampen mot piratvirksomhet ha en særlig målsetting om bevisstgjøring og økt samarbeid. Økt samarbeid fordi disse problemstillinger kommer i berøring med mange ulike myndigheters arbeidsområder og en bredere og mer horisontal tilnærming muliggjør mer helhetlige grep og tiltak. For mange offentlige etater er problemstillinger knyttet til piratvirksomhet en del og slik de selv ser det, bare en liten del av deres hovedansvarsområder. Økt samarbeid og Side 18 av 27

19 informasjonsutveksling kan gi mer ressurseffektiv utnytting av den samlede kompetansen som i dag er spredt på mange ulike offentlige arbeidsplasser. Bevisstgjøring fordi det er nødvendig med holdningsendringer i befolkningen generelt, både når det gjelder kunnskap om og respekt for immaterialrettigheter, om vareforfalskning og om piratkopiering. Vi vet at det på flere områder er relativt lav bevissthet om de negative sidene ved piratvirksomhet hos norske forbrukere, og OECD har pekt på forbrukerholdninger som en viktig årsaksfaktor på etterspørselssiden. Vi vet også at mange norske næringsdrivende unnlater å beskytte sine immaterielle rettigheter. Det er naturligvis en utfordring å måle effekt av holdningsskapende arbeid. Det kan likevel legges til grunn at et styrket horisontalt samarbeid og økt bevisstgjøring vil være viktige elementer i en myndighetshåndtering på dette området. Samlet informasjon om dette temaet er også nyttig for andre formål næringslivet holder seg bedre orientert, norsk politikk på området kan presenteres samlet, og det gir godt bakgrunnsmateriale for presse og andre. I dag er det en svært tidkrevende oppgave å danne seg et godt overordnet bilde av temaet. Spørsmålet er så om det å etablere et nettsted er veien å gå for å nå disse målene. Slik Patentstyret ser det, er det vanskelig å komme utenom et initiativ som ikke også involverer aktiv bruk av internett som informasjonskanal. Et forbedret samarbeid mellom myndigheter kan naturligvis skje uten at internett på noen måte er involvert. Fordelen med å forankre et slikt samarbeid gjennom opparbeiding av et samlet nettsted for informasjon, er likevel at man samtidig får presentert et innhold som kan brukes til videre bevisstgjøringsformål. Selv om også andre kanaler brukes for å forsøke å påvirke holdninger, er det ikke tvil om at internett i dag er hovedkanal for å spre også budskap som dette. Om man lykkes i å spre noe budskap, er selvfølgelig et avgjørende markedsstrategisk spørsmål. Tar man en slik utfordring på alvor, er det vår vurdering at det å etablere et samlet nettsted kan være en god løsning for å nå flere mål samtidig. Hvordan et slikt eventuelt nettsted skal organiseres, vil avhenge av ambisjonsnivå Nærmere om hvordan Vi anser som sagt at det å etablere et nettsted for bred informasjon om piratvirksomhet, kan være et positivt virkemiddel i et samlet antipiratarbeid. Nettstedet bør ta sikte på å fungere som en nyttig informasjonsportal for offentlige myndigheter, for publikum generelt i bevisstgjøringsøyemed og for andre som ønsker oppdatert informasjon om regjeringens politikk og hva som rører seg på området for piratvirksomhet. Side 19 av 27

20 Fordi innholdet på et slikt nettsted skal henvende seg til ganske ulike målgrupper, må innholdet spenne fra hardtslående og enkle budskap til mer fagrettede artikler og analyser dette stiller store krav til redaksjonen bak et slikt nettsted. For å nå ut til målgruppene må det også sikres et bredt nok samarbeid, slik at man får en effektiv informasjonsspredning og oppdatert, relevant innhold et levende nettsted. Dette er etter vårt syn avgjørende suksesskriterier for å oppnå effekt, og må være retningsgivende for - hvem som bør stå bak nettstedet og hvordan arbeidet skal organiseres - hva skal være innholdet på siden og hvordan skal det presenteres 6.3. Hvem bør stå bak, og hvordan kan arbeidet organiseres? Etablering av et myndighetsnettverk Slik vi ser det, bør det formaliseres et tettere samarbeid mellom berørte myndigheter uavhengig av et nettsted. For Danmarks del, var etableringen av en nettportal kun ett av flere virkemidler for å få festnet et bredere myndighetsnettverk i antipiratarbeidet. For norsk del kan etablering av et slikt nettverk gjøres ved å etablere et fellesforum for de mest sentralt berørte offentlige myndigheter dvs. - regelverksansvarlige (JD, NHD, KD, FIN) - regelverksforvaltere (så som DSB, Patentstyret, Legemiddelverk, Mattilsynet mv) - håndhevings- /kontrollansvarlige (Politi, påtalemyndighet/økokrim, TOLL mv) - forbrukermyndigheter Et slikt sammensatt nettverk kan ha som målsetting å møtes med jevne mellomrom for å drøfte utviklingstrekk og relevante problemstillinger, og kan også på sikt bidra til utveksling av ekspertise ved konkrete behov, for eksempel ved utlån av ressurspersoner. Dette nettverket bør også etter vårt syn være ansvarlig for etablering og vedlikehold av et nettsted. Det bør være av en størrelse som sikrer effektiv koordinering. Samtidig bør nettverket suppleres med undergrupper ved behov, for å jobbe med mer spesifikt innhold. I organiseringen av selve prosjektet nettsted, kan også prosjektgruppen bestå av et mindre utvalg representanter fra alle eller enkelte av myndighetene i et slikt nettverk. Dette er et ressurs- og hensiktsmessighetsspørsmål. Til orientering kan opplyses at nettverket i Danmark ble startet opp av 6 initiativtakende myndigheter, mens det i dag består av 10 etater. Side 20 av 27

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Tollvesenet 22.09.2010. IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse

Tollvesenet 22.09.2010. IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse Tollvesenet 22.09.2010 IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse Temaer Om toll- og avgiftsetaten Hva er piratvarekriminalitet (IPR-Crime) Hvorfor

Detaljer

Nettverksmøtet for «Myndighetsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter».

Nettverksmøtet for «Myndighetsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter». Referat Møte om: Tilstede: Andre nettverksmøte i «Myndighetsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter». Representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Toll,

Detaljer

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter VEKST I BEDRIFTER om patent, varemerke, design og åndsverk «Intellectual property rights» (IPR) er det samme som immaterielle rettigheter. Begrepene brukes om hverandre på norsk. Hva er immaterielle rettigheter?

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4. Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.oktober 2011 v/cathrine Fahre Holt, seniorrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011

God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 God morgen! Bergen Næringsråd 1. november 2011 Daglig leder, advokat og partner i acapo Hilde Vold Aunebakk Hvem er acapo? Konsulentbyrå spesialisert på rådgiving og bistand i spørsmål om immaterielle

Detaljer

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier

Bedriftsinterne. kurs. gjør ideer til verdier Bedriftsinterne kurs gjør ideer til verdier Kunnskap er første skritt på veien Stadig flere opplever at egne produkter, tjenester, logoer eller design blir kopiert av andre. En av tre norske bedrifter

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket

Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket Arbeid mot piratkopier og nye håndhevingsregler - sett fra Legemiddelverket Hva er falske legemidler? EUs tiltakspakke - regulering i Norge Internasjonalt samarbeid Personlig innførsel hva er nytt? Møte

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012

DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON. Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 DIFFERENCE YOU CAN COUNT ON Internseminar NCE Smart Energy Markets klyngeworkshop 8-9. november 2012 INNFØRING I IMMATERIELLE RETTIGHETER (IPR) Hva er immaterielle rettigheter (IPR)? IPR er en forkortelse

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014 E-barometer Status netthandel i Norge Q3 2014 Forord Det nordiske netthandelen i tredje kvartal 2014 er estimert til 31,7 milliarder norske kroner. Dette er en økning fra andre kvartal, til tross for at

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret

Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret Næringslivsundersøkelse 4. kv. 2011 Patentstyret Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling

Detaljer

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter

Detaljer

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS

tollovervåking knowhow bedriftshemmeligheter design Advokatfirmaet Solbø AS tollovervåking knowhow? bedriftshemmeligheter design Slependveien 48 på Slependen www.solboe.no 6 advokater Marthe F. Hagberg 10 års erfaring knyttet til immaterielle rettigheter rådgivende arbeid, beskyttelse

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Nordiske Komposittdager Ålborg Tirsdag 26. august 2008 Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Prosjekter

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Parat For 2015 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene en

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

Hva dekker Legemiddelforfalskningsdirektivet i Norge og hvordan blir EU direktiver til norsk lov?

Hva dekker Legemiddelforfalskningsdirektivet i Norge og hvordan blir EU direktiver til norsk lov? Hva dekker Legemiddelforfalskningsdirektivet i Norge og hvordan blir EU direktiver til norsk lov? Per Thomas Thomassen 22 september 2014 Forfalskningsdirektivet Alarmerende økning av falske legemidler

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Innhold Bakgrunn... 3 Om NorSIS... 3 Slettmeg.no Sommer 2014... 4 Uønskede oppføringer... 6 Krenkelser... 7 Brukerstøtte... 9 De mest vanlige henvendelsene... 10 Trender

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør DLE-konferansen 14.-15. september 2010 Hvordan utøves myndighetstilsyn i andre etater? Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Innhold Hvem er vi? Hvilken rolle har vi? Hva

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Constance Ursin, Kulturdepartementet Bakgrunn Royal Norwegian Ministry of Culture Åndsverkloven (lov om opphavsrett) skal revideres: helhetlig revisjon

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

i m m a t e r i e l l e

i m m a t e r i e l l e i m m a t e r i e l l e v e r d i e r o g IPR En innføring 2 x 45 min d e f i n i s j o n e r (Hva legger dere i begrepene) Patent Varemerke Design Opphavsrett Markedsføringsloven Know-how Hva er og hvordan

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012

Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012 Unntatt fra innsyn etter offl 13 Årsrapport SEDLER OG MYNTER 2012 Norges Bank, Markeder og banktjenester/ Kontante betalingsmidler Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Norges Banks rolle i kontantforsyningen...

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne?

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk 30. mai 2012 Hva

Detaljer

Dette er byggenæringen: Hva slags produksjon drives i byggenæringen? Dette gjør vi: Dette lever vi av:

Dette er byggenæringen: Hva slags produksjon drives i byggenæringen? Dette gjør vi: Dette lever vi av: Dette er byggenæringen: 54 982 bedrifter 219 598 ansatte 424 826 millioner i omsetning Ca. 245 mill. per time Norges største distriktsnæring Ulvetider?! Eller andre tider i byggenæringen Adm.dir. BNL,

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne?

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 1 EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 2 1 og 0 den digitale esperanto? «Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjon,

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing Ad Fraud Historie Det er over 20 år siden den første bannerannonsen ble publisert, og mye har skjedd siden den gang. Veksten i bruk av internett har vokst enormt verden over, hvorpå man nå teller over

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer