Webdesign for barn. Ann Helen Hjemli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Webdesign for barn. Ann Helen Hjemli 30.11.2009"

Transkript

1 Webdesign for barn Ann Helen Hjemli

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Webgrensesnittets historie Epoker frem til The simple sharing Era The image/table Era The Design Intro Era The Techno-Hype Era The Usability Era Etter Piaget og Vygotsky Piaget Vygotsky Alan Kay Doing with images makes symbols Flere stadier samtidig Teorier om webdesign Site-seeing. A visual approach to web usability Kommunikasjon Undersøkelse: Brukervennlighet på websteder for barn Beskrivelse av resultatene fra undersøkelsen Barns tekniske omgivelser Sammenfatning om webdesign Evaluering av noen websteder for barn matteinfo.net Apple4theteacher.com nickjr.com Oppsummering Til slutt

3 1 Innledning Designet på forskjellige websteder kan ha mange forskjellige kriterier for å bli et godt webdesign. Noen kriterier kan være felles for alle typer websteder, uavhengig av målgruppens kultur, alder eller nasjonalitet. Andre kriterier er mer spesifikke for en bestemt gruppe. Denne artikkelen handler om hva som er spesifikt med webdesign for barn. For å komme dit er det tatt med en liten del om webgrensesnittets historie, samt noen teorier om hva noen sentrale skikkelser innen teori om barns utvikling har skrevet. Når det gjelder konkret hva som er kriteriene for et hensiktsmessig webdesign for barn, bygger artikkelen på en undersøkelse som er utført i USA og Israel i Man kan kanskje si at det er litt lenge siden, men vi tar utganspunkt i at undersøkelsen er relevant også i Det er en del konkrete websider som er beskrevet i undersøkelsen, men rapporten beskriver først og fremst generelle tips om webdesign for barn. Selv om utviklingen tilsynelatende går raskt i internettverden, er de menneskelige faktorene og behovene tross alt ganske stabile. 3

4 2 Webgrensesnittets historie For å få gjøre seg opp nye tanker om webdesign, og hvordan og hvorfor utviklingen og dagens webdesign er blitt som det er blitt, er det nødvendig å være bevisst på den historiske utviklingen av webgrensesnittet. Nedenunder vil utviklingen skisseres i grove trekk. 2.1 Epoker frem til 2002 Utviklingen av webgrensesnittets historie kan beskrives på mange måter, og med mange innfallsvinkler. I boken SITE-SEEING -a visual approach to web usability av Luke Wroblewski, er utviklingen delt inn i eraer, fra World Wide Web ble født På CERN forskningsfakultet i Sveits i 1991, og frem til bokens utgivelse i 2002, i grove trekk på denne måten: The simple sharing Era. Da World Wide Web ble født på Cern forskningsinstitutt i Sveits, var hensikten å skulle overføre informasjon mellom mennesker i et lett tilgjengelig format. De første websidene bestod av tekst og lite annet. Internett var ikke lett tilgjengelig for alle, siden det ble brukt uttrykksmåter som URI, http, osv. Selv for de som visste hvordan man skulle bruke internett, var det tungvint. Det som imponerte forskere og akademikere var at man kunne dele data, og deres deltagelse hevet ettervert nivået på internett [1, s.6] The image/table Era. Med økende trafikk på internett, fulgte også økende økende krav om muligheter til å kunne dele mer enn bare tekst. I 1993 kom den første grafiske web browser (Mosaic), som ble utviklet av NCSA (National Center for Supercomputing Applications). Man fikk nå en mulighet for å se på, og inkludere bilder som en integrert del av en webside. I 1994 ble den første kommersielle web browser (Netscape Navigator) distribuert, noe som førte til at World Wide Web ble kjent, og brukt av uinnvidde. [1, s.7] The Design Intro Era (1995-) Etterhvert ville alle ha egne websider, og grafiske designere ble ofte brukt til å lage dem. De visste for lite om hvordan internett virket, og brukte for mye bilder, uten å fokusere på navigasjon og struktur. Det ble ofte laget flotte, designede presentajsoner som kom til kort når det gjaldt interaktivitet og organisasjon [1, s.8] The Techno-Hype Era (1997-) Etterhvert som bilder var blitt vanlig på websider, søkte webdesignere og deres klienter nye måter å få oppmerksomhet på. Teknologi ble en løsning på dette, for 4

5 eksempel innlemmede applikasjoner som videoer og javaapplikasjoner. I tillegg fikk webbrowsere tillegg som f. eks. active x controller i Internet Explorer. Nye webbrowsere med avanserte muligheter fylte webindustrien. Det var om å gjøre å bruke siste gimmick. Flashanimasjoner og javascriptapplikasjoner var overalt. Dette førte til mindre oppmerksomhet på innhold og brukervennlighet [1, s.9] The Usability Era (1999-) Brukerne ble mer bevisste, og fant ut at sider som bare så fine ut visuelt sett ikke tilfredstilte deres krav. Mye grafikk og animasjoner, kombinert med lang nedlastingstid og dårlig organisering av sidene gjorde brukerne misfornøyde. Det ble økt fokus på klarhet, effektivitet og fornøyde brukere (brukervennlighet). Det ble foretatt rigide brukerundersøkelser og intervjuer for å finne ut hva som fungerte og ikke fungerte. Dette ga som resultat en rekke retningslinjer for webdesign og webutvikling [1, s.10-12]. 2.2 Etter 2002 Utviklingen av internett og webdesign har gått raskt også etter 2002, men brukervennlighet er noe det fremdeles blir fokusert på. Noen av de markante forandringene fra 2002 til 2009 er disse: Nettsider er blitt mer interaktive. For eksempel gmail fungerer på en slik måte at elementer på siden endrer seg dynamisk på siden, uten at man trenger å laste siden på nytt. AJAX (Asynkron JavaScript og XML) er en webutviklingsteknikk for å lage interaktive nettsider. Bruk av adobe flash til for eksempel spill og filmvisning er utbredt. Dette gir nye muligheter som er vanskelige å få til med html. Det er vanlig at hele websteder er laget i flash, noe som gir nye muligheter med tanke på design. Ulempen her er at adobe flash er et proprietært program som man må ha installert en adobe flashplayer for å kunne lese. En adobe flashplayer er ikke tilgjengelig for alle operativsystemer. 5

6 3 Piaget og Vygotsky For å belyse barns mottagelighet for forskjellige elementer på websider vil Piaget og Vygotskys teorier om barns utvikling bli trukket inn. Piaget og Vygotskys teorier ligger til grunn for mye av pedagogikken som er relevant i dagens skole og barnehageutdanning. Selv om nyere teorier om barns utvikling har kommet til, bygger de ofte på grunnlaget fra disse to.alan Kay, som vil ble beskrevet senere i denne artikkelen, brukte også Piaget og Vygotskys teorier i sitt arbeid med barn og datamaskiner. 3.1 Piaget Jean Piaget ( ) var en sveitsisk biolog som etterhvert fikk en sterk interesse for psykologi og filosofi. Han var spesielt opptatt av barns evne til problemløsning og deres evne til å utvikle forståelse gjennom både nye erkjennelser og justeringer av tidligere erfaringer. Både i hans samtid og i ettertida har Piagets teoriperspektiver hatt stor innflytelse på pedagogikken, både her i landet og i andre land [3, s.224]. Kritikere av Piagets forsking hevder at undersøkelsene hans som innebefattet barn, stort sett kun var med hans egne barn og derfor ikke var representative for gjennomsnittet, men allikevel har hans teorier vært toneangivende i utviklingsspykologien og i læringsteorien. I følge Piagets teorier er ikke barns intelligens eller erkjennelsesmåte mindre enn voksnes. Erkjennelsesstrukturen er imidlertid forskjellig fra den voksnes. Den menneskelige selvregulering vil si at mennesket hele tiden søker å tilpasse seg sine omgivelser. Piaget deler denne tilpasningen, eller adapsjonen inn i to motseningsforhold, som virker vekslende på hverandre: 1. Assimilasjon. Man tilpasser nye erfaringer til å passe inn med den erfaringen man har gjort seg fra før. Piaget beskriver det som om de gamle erfaringene danner grunnlaget for et skjema, som de nye erfaringene sjekkes opp mot. De nye erfaringene justeres litt for å passe inn i skjemaet. 2. Akkomodasjon. Man tilpasser seg til omgivelsene. Skjemaet oppdateres med mindre justeringer etterhvert som nye data fylles inn. Skjemaet kan sammenlignes med vår kognitive struktur, og forandringer kan føre til økt forståelse for nye erfaringer. I barnas adapsjon veksler det mellom assimilasjon og akkomodasjon, de er to prosesser som utfyller hverandre. Piaget mener at begge prosessene må til for at motivasjon skal oppstå. Når det gjelder assimilsajon og akkomodasjon i forhold til webdesign for barn, kan det være relevant i forhold til å tilpasse websteder til den aktuelle aldersgruppen, slik at det blir passe utfordrende. Dette beskrives nærmere i oppsummeringen i kapittel 7. Piaget deler barnas kognitive utvikling inn i flere faser, hvor han hevder at hver fase på utviklingsstigen må fullføres før man kan komme til neste trinn: 6

7 1. Den sansemotoriske periode (ca. 0-2 år) Deles inn i seks trinn, fra nyfødt til det sjette trinnet, hvor barnet er ca. 18 mnd. - 2 år.her skjer en gradvis utvidelse av de handlingspregete skjemaer...imitasjon er et fremtredende trekk i denne perioden [3, s.231]. 2. Den pre-operasjonelle periode (ca. 2-7 år) Skjemaer bygges opp på det mentale plan i takt med at språket utvikles [3, s.231]. I denne perioden er lek, imitasjoner, forestillinger og språk viktige for den kognitive utviklingen. Etterhvert blir tenkningen mer og mer avhengig av den enkeltes persepsjon. Barnet klarer imidlertid ikke å holde fast ved en gjenstands fasong eller andre egenskaper når gjenstanden skifter form. (Det kan trekkes en parallell herfra til kapittel 4.1, hvor Alan Kay trekker Piaget inn i sine teorier.) Barnet trekker sine egne konklusjoner om hva som hører sammen eller ikke, konklusjoner som er meningsfulle for barnet, men ikke nødvendigvis for voksne. 3. Den konkret-operasjonelle periode (ca år) Barnet begynner å tenke logisk i forhold til konkrete gjenstander og oppgaver. Barnet kan snu en handlingsrekke på tankeplanet. 4. Den formelt-operasjonelle periode (fra ca 11 år) Barnet blir nå i stand til å tenke logisk, eller operasjonelt, uten å ha synlige konkrete ting å gå ut fra. Barnet blir i stand til å tenke abstrakt. [3, s ] 3.2 Vygotsky Lev S. Vygotsky ( ) kom fra Hviterussland, og levde samtidig som Piaget. Vygotsky kjente godt til både Piagets teorier og arbeidene til den kjente psykologi og psykoanalyseteoretikeren Sigmund Freud ( ). Vygotsky hadde studert fag som jus, filosofi og historie, og forsket på psykologi. Han mente at gjennom språket, som ble betegnet som et psykologisk redskap, kunne mennesket forstå sine omgivelser. Begrepet den proksimale utviklingssonen vil si sonen for den nærmeste utvikling. Denne sonen er lik avstanden mellom det eksisterende og det potensielle utviklingsnivå. Med det potensielle utviklingsnivå kan barnet klare utviklingsoppgaver med veiledning av voksne, eller i samarbeid med andre barn. I følge Vygotsky må undervisningen på skolen legges opp i forhold til den proksimale utviklingssonen [3, s.240].på den måten kan undervisningen bli fremtidsrettet, og dermed ikke kjedelig. Dette kan betraktes som relevant stoff for utvikling av webdesign for barn. Dersom man er bevisst på pedagogikken, kan man enklere tilpasse innholdet på websidene til bestemte aldersgrupper. Det er viktig at det ikke er for vanskelig eller for enkelt eller barnslig. Dette er også en av retningslinjene i undersøkelsen som er beskrevet i kapittel 5, under retningslinjene for webdesign for barn. 7

8 4 Alan Kay Alan Kay (1940- ) har vært en pioner innen objektorientert programmering, personlig databehandling og grafisk brukergrensesnitt. Av de mange prosjekter han har vært involvert i, kan det nevnes at han bl.a. ledet arbeidet med å utvikle progammeringsspråket smalltalk, jobbet med ARPA prosjektet, dynamisk objekt-orientert programmering, ved Universitetet i Utah fra sent 60-tall, continous tone 3D graphics, var med på å designe FLEX Machine, med på å designe ARPAnet, samt er skaperen av Dynabook, en bærbar datamaskin for barn. Fra 2001 har han vært direktør ved Viewpoint Research Institute, en non-profit organisasjon dedikert til barn, læring og avansert software utvikling. [6] 4.1 Doing with images makes symbols I videoen Doing with images makes symbols: Communicating with computers (1987), som inneholder en 97 minutter lang tale av Alan Kay, kommer han inn på både sitt eget virke, og andre teoretikere og vitenskapsmenn som er vesentlige for utviklingen av kommunikasjon mellom datamaskiner og mennesker. Han går tilbake til Lincoln Labs, hvor det ble oppfunnet og demonstrert avansert datagrafikk i 1962, i programmet Scetch Pad. Dette beskrives som det første systemet med vinduer i grensesnittsammenheng, og noe av det som kan gjøres er å tegne for frihånd på et tegnebrett (tablet), for så at programmet kan gjenkjenne geometriske figurer og sette dem i system. Programmet gikk på en maskin som var stor nok til å ha sitt eget tak. I 1987 (da videoen ble laget), kunne imidlertid en desktop machintosh være stor nok til å kjøre slike programmer. Alan Kay stiller spørsmål ved hvorfor ingen lager dem. Douglas Englebart blir i filmen beskrevet som oppfinneren av datamusen, og den første som implementerte hypertekst. Han studerte sine brukere, og lagde utstyr tilpasset den menneskelige oppførsel, noe som resulterte i en kombinasjon av et vanlig tastatur med bokstaver og tegn, en mus med tre knapper, samt et slags keyboard med fem tangenter. Dette skjedde også i Da Englebart så at menneskene på kontorene bevegde mye på seg, og ikke satt bøyd over tastaturet hele tiden, ønsket han å lage noe som virket når menneskene bevegde seg rundt. Alan kay utførte en rekke brukertester med barn, etter at hans nye datamaskin The flex machine i 1967 ikke ble den succeen han håpet på blant det voksne testpanelet, til tross for at The flex machine hadde mange nye egenskaper, som objektorientert språk 1, grensesnitt med vinduer, høykvalitets grafikk og en ekstra, stor virtuell skjerm. Han ga dermed opp å designe for voksne, som han mente allerede var i en satt kontekst, men ville prøve å designe for barn. Utover på 70-tallet kom flere forbedringer av den første Kiddi Komp, en datamaskin for barn. I 1976 ble den lille maskinen dynabook prøvd ut på Jordan Junior High School, med det objektorienterte programmeringsspråket smalltalk. 1 Objektorientert programmering (forkortes ofte til OOP) har sine røtter i miljøet rundt nordmennene Kristen Nygård og Ole Dahl på slutten av 60-tallet. De utviklet språket ASimula som er 100 prosent objektorientert. I dag forbinder mange OOP med Java, Python eller C++...Med inkludering av filer og bruk av funksjoner kan vi gjenbruke kode og oppnå enklere vedlikehold...objektorientering er en måte å skille ulike logiske komponenter fra hverandre. [5, s.362] 8

9 I disse eksperimentene viste det seg at barn i ungdomskolealder klarte å lage programmer på 1-2 sider etter kun noen uker eller måneder med programmeringserfaring. De klarte også å lese, forstå og gjøre endringer i lengre programmer skrevet av voksne. [4] Alan Kay trekker frem et interessant tankeeksperiment når det gjelder den kognitive oppfattelsesevnen. Han trekker her frem Piagets kognitive utviklingsstadier, med en noe forenklet variant av fasene i forhold til slik de er beskrevet i kapittel 3. Det tas utgangspunkt i tre begreper/stadier: Doing, images og symbols. 1. Doing (opp til 5 år). Barnet gjør ting uten tanke for annet enn handlingen. 2. Images (fra 5 år og oppover). Barnet tror kun på det barnet ser. Et eksempel Alan Kay trekker frem er at dersom man har et lavt, vidt glass, og et høyt smalt glass, vil barna tro at det høye, smale glasset rommer mer vann, selv om de rommer like mye. 3. Symbols (fra år og oppover). Et fakta og logikk stadie, der barnet går bort fra å bare tro på det visuelle. 4.2 Flere stadier samtidig. Mens Piaget hevder at man må gjennom et stadie for å komme til neste, var amerikaneren Jerome Bruner, som forøvrig var den som gjorde Piagets teorier kjent i USA, opptatt av andre innfallsvinkler. Han testet for eksempel barn med det samme eksperimentet som er beskrevet i image-stadiet over, om det lave vide, og det høye smale glasset. Han helte vannet fra det høye til det lave glasset, men dekket til med et papir foran mens han helte.da barna etterpå så at vannet sto lavere i det brede lave glasset enn i det høye smale, forstod de alikevel at det måtte være like mye vann i begge glassene, for hvor kan vannet ha tatt veien? Barna klarte å resonnere seg frem til at det var like mye vann, og trodde dermed ikke bare på det de kunne se. Jerome Bruner mente at man ikke hoppet mellom stadiene, men kunne være på flere stadier samtidig. På samme måte mener Alan Kay at voksne kan være tilstede i flere mentaliteter/stadier samtidig. Han viser til en undersøkelse foretatt av den franske matematikeren Jack Hademart, hvor 100 vitenskapsmenn innen matematikk og fysikk ble spurt om hvilke stadier de jobbet i. Nesten alle svarte at de jobbet i stadie 1 og 2 (jmf. 1. Doing og 2. Images). For eksempel jobbet Einstein i stadie 1, fordi han ville føle det teoretiske og abstrakte på kroppen. Disse geniene kunne jobbe i stadier fra barndommen om de ville, for å få kontakt med flere mentaliteter, eller jobbe kognitivt på flere plan. Det betyr ikke at logikk og abstrakt tenkning ikke er nødvendige i den rette konteksten. Alle de tre stadiene er verdifulle på hver sin måte. Om man skal dra paralleller til webdesign for barn kontra voksne på grunnlag av disse funnene, kan man kanskje slutte at man ikke nødvendigvis bør strebe etter å gjøre designet mer abstrakt for eldre barn og voksne. Kanskje det av og til kan være lurt å gå motsatt vei, helt ned på nivået til de minste barna? Dette blir diskutert videre i kapittel 7. 9

10 Alan Kay beskriver flere eksperimenter i sin tale, som ytterligere understreker at stadie 1 noen ganger kan være overlegent stadie 3: Tre grupper barn, på henholdsvis 5, 10 og 15 år ble bedt om å lage en sirkel. Resultatet ble at 5-åringene lagde sirkelen fysisk med kroppen ved å snurre rundt. 10-åringene ville tegne en sirkel ved å merke av mange punkter som var like langt fra et sentrum. Dette tok lenger tid enn 5-åringene, og ga ikke en like perfekt sirkel. 15-åringene skrev ned formelen x2+y2=r2, men de fikk ingen sirkel, bare bokstaver og tall. Av dette kan man slutte at logikk og abstraksjoner ikke alltid er det mest kraftfulle virkemiddelet for å løse problemer. I dette eksperimentet virket det best å gjøre fremfor å abstrahere. Her kan man igjen dra paralleller til webdesign. Dersom brukeren av en webside får gjøre oppgaver som ligner på handlinger mennesket er vant til å utføre, som for eksempel å trykke på knapper som ligner på knapper, eller dra objekter rundt på skjermen som om de skulle vært fysiske objekter, vil dette være til nytte både for barn og voksne. Henviser til videre diskusjon rundt dette i kapittel 7. 10

11 5 Teorier om webdesign I dette kapittelet vil noen generelle retningslinjer for god webdesign beskrives. Dette er et stort felt, og i denne artikkelen vil kun et lite utvalg beskrives kort. Deretter kommer en gjennomgang av hovedpoengene fra rapporten Usability of Websites for Children: 70 Design Guidelines, som dreier seg om webdesign for barn. Her er det foretatt undersøkelser nettopp på dette temaet, og funn herfra vil senere knyttes opp mot hva Alan Kay snakker om i sin tale, samt de generelle retningslinjene for god webdesign. Dette vil danne grunnlaget for evaluering av noen websteder for barn i kapittel Site-seeing. A visual approach to web usability Det finnes mange teorier og kilder omkring emnet webdesign. Det kan være sprikende meninger og forskningsresultater om hva som er god eller dårlig webdesign. Her i denne artikkelen er det tatt med noen punkter fra den før omtalte boken Site-seeing. A visual approach to web usability av Luke Wrobelewski, som tar for seg de visuelle akpekter ved webdesign. I følge Wrobelewski er det 3 hovedhensyn å ta når det gjelder webdesign: Organisasjon, presentasjon og interaksjon. Organisasjon. Organisasjon av et websted inkluderer arkitektur, og meny-systemer. Hvilken måte er innholdet lagt opp på? Presentasjon. Presentasjon handler om visuelle virkemidler, og inkluderer alt om hvordan et websted kommuniserer. Hvilke fonter, farger og bilder er valgt? Interaksjon. Interaksjon har noe med hvordan brukerne og systemet oppfører seg. I dette ligger det ofte å studere menneskelige faktorer, samt ingeniørdisipliner som ligger til grunn for utvikling av systemet Kommunikasjon Både denne artikkelen og boken til Wroblewski fokuserer på det midterste punktet av de tre; på presentasjonen av websteder. Man kan i følge Wrobelewski sammenligne webkommunikasjon med vanlig menneskelig kommunikasjon, hvor kroppsspråk er viktig. I stedenfor kroppsspråk har web-kommunikasjon et eget sett med tegn: Bilder, tekst, interaksjon, organisasjon, bevegelse og lyd. Ord er bare en liten del av kommunikasjonen i både web- og kroppsspråk. Derfor må man tenke på hvordan alle disse faktorene virker sammen når man skal lage en web-presentasjon. Dette utgjør internetts språk. Det er viktig å vite hva man ønsker å formidle. Noen ganger kan den samme beskjeden bli tolket på veldig forskjellige måter av forskjellige individer. Vær oppmerksom på hvem som sier hva til hvem. I den forbindelse kan man stille seg spørsmål om hva som er websidens mål, hvem som er publikum, hvorfor de vil klikke seg inn på siden og hvordan de kommuniserer. 11

12 Det er også viktig å være fokusert på klienten som man skal lage websiden for. Det viktigste svaret på hvem din klient er, er å forstå hva din klient gjør, for hvem, og hvorfor. Noe som er relevant for webdesign for både barn og voksne, er å være klar over hvordan det aktuelle publikum liker å motta informasjon. Er publikum avhengige av bilder for forståelse av konsepter? Er de trygge/komfortable på å bruke internett? Man kan lage en skisse av hvorfor en typisk bruker vil besøke nettsiden, hvor brukerens mål, den beste måte å oppnå målet, samt idéelt resultat for besøket er beskrevet. Man kan også lage brukerprofiler hvor kjønn, status, yrke, alder, utdanning, osv. er beskrevet. Dette er nyttige verktøy i planleggingen av presentasjonen av et websted. Når det gjelder oppdelingen av et websted i forskjellige seksjoner, hvor navigering kommer inn, er det forskjellige måter å gjøre dette på. Det kan avhenge av såvel sjanger, som innhold eller målgruppe hvordan man velger kategorier. For eksempel kan det være hensiktsmessig å dele inn et websted for en rockelegende som Bob Marley etter kategoriene Konserter, I Studio og Intervjuer, eller for eksempel etter årstall, fremfor å dele inn etter kategoriene Fotografier, Videoer, Lydklipp, osv. Man må tenke på hva som gir den beste oversikten for brukeren, og forsøke å legge det opp på en spennende måte. [1, s.42.43] 5.2 Undersøkelse: Brukervennlighet på websteder for barn En brukerstudie ble foretatt på amerikanske og israelske barn som var i en alder tilsvarende 1. til 5. klasse i Norge. Disse resultatene beskrives i rapporten Usability of Websites for Children: 70 Design Guidelines fra Forskerne i undersøkelsen startet med en forstudie, med generelle spørsmål om barns erfaringer med internett, som i den neste fasen resulterte i mer spesifikke mål og spørsmål. Undersøkelsen utspant seg slik at brukerne (barna) satt sammen med forskerne ved datamaskinene, og sesjonene ble filmet. Med i undersøkelsene var 55 barn, hvorav 39 befant seg i USA og 16 i Israel. De fra USA testet 19 amerikanske websteder, og de israelske testet 5 lokale, hebraiske websteder, og 5 amerikanske. Barna og webstedene ble delt opp i grupper etter alder, og hvilken alder webstedene passet for. Alle de testede webstedene inneholdt spill og aktiviteter. I tillegg ble noen antatt brukervennlige websteder for voksne testet på barna. Forskerne i undersøkelsen baserte sin informasjon om voksne brukere på brukerundersøkelser de hadde utført tidligere Beskrivelse av resultatene fra undersøkelsen Klassiske brukerproblemer. Blandt funnene kunne man se at klassiske brukerproblemer for voksne også lagde vanskeligheter for barna. Dette kunne for eksempel være mangel på tydelige navigasjonsbekreftelser, eller lite konsistent navigasjon ved at flere linker førte til samme side. Det kunne være dårlig visualisering av klikkbare objekter, eller et for komplisert, fancy språk fremfor et enklere rett frem språk. 12

13 Alderstilpasset innhold. Brukerproblemer som oppsto når alderstilpasningen ikke var riktig for brukerne kunne være når teksten hadde høyere vanskelighetsgrad enn barnas alder skulle tilsi, eller at det i motsatt tilfelle ble for barnslig når for eksempel grafikken passet for mindre barn. Forskjeller mellom barn og voksne brukere For barna var animasjon og lydeffekter i større grad positive designelementer. Dette ga barna et godt førsteinntrykk og oppmuntring til å bli på webstedet. I forhold til voksne var barna mer med på å feie skjermen med musa for å finne klikkbare felter eller høre lydeffekter fra forskjellige elementer på skjermen. Geografisk navigasjon, med for eksempel bilder av interiør, byer eller 3D-kart, falt mest naturlig for barna. Ved websider hvor man måtte scrolle for å se hele innholdet, scrollet barna sjeldnere enn voksne. Barna var bedre på å lese instruksjoner til f.eks. spill enn voksne, (som i stor grad droppet å lese instruksjonene). Barn klikker oftere enn voksne på klikkbare annonser, i tro om at det er en del av websiden. Dette gjør de selv om det står på annonsen at det er en annonse. Kjønnsforskjeller. Også blandt barna fant forskerne en del forskjeller avhengig av alder og kjønn. Det viste seg å være større forskjeller mellom gutter og jenter enn mellom voksne kvinner og menn. Guttene hadde vanskeligere enn jentene for å lese websider med mye tekst, på grunn av dårligere lesekunnskaper. Jentene på sin side klagde mer enn guttene hvis det manglet brukerbeskrivelser. Guttene brukte datamaskinen mest alene, mens jentene oftere brukte den sammen med foreldre eller andre voksne. På tross av disse forskjellene mener forskerne i testen at konklusjonene om webdesign for barn stort sett er gjeldende for begge kjønn. Foretrukket innhold. Barna ville ha innhold som var underholdende og morsomt, med mye bruk av farger og multimediaeffekter. Barna elsket utforsking og spill, men å manøvrere selve webstedet burde ikke være en utfordring i seg selv. Designmyter. Mye av det som er designet for barn, både innen fjernsyn, bøker, filmer og videospill, er basert på myter om hva barn liker og hva som er lett for dem. Flesteparten av disse mytene er ikke testet ut på barn, men er voksnes visjoner om barns preferanser Barns tekniske omgivelser. Dagens barn vokser opp med teknologi som de tar for gitt. De bruker teknologi når det virker hensiktsmessig og slår andre muligheter. Barn arver ofte datamaskiner av foreldre og slektninger, og har derfor ikke de dyreste, nyeste modellene. Dette gjelder også for skoler, som ofte har trange budsjetter å forholde seg til (både i USA, Israel og Norge). 13

14 Når det gjelder skolearbeid, så blir internett brukt både i forbindelse med levering av hjemmelekser, utforsking på nettet, osv.[2, s.104] /paragraphdet blir for mye å ramse opp alle de 70 retningslinjenei denne artikkelen, men dette var et sammendrag. Merk at undersøkelsen er fra 2002, og utviklingen går raskt i dataverden. Den tar alikevel opp mange faktorer som er gyldige i Sammenfatning om webdesign En kort oppsummering fra de to foregående hovedavsnitt, kan vise oss at det er mange likheter i måten man bør gå frem på når man skal designe et websted for barn kontra voksne. Det er alltid viktig å foreta grunnleggende undersøkelser om målgruppen før man setter i gang med selve designarbeidet, for bedre å nå frem med et budskap. I resultatene fra undersøkelsen kan vi se at klassiske brukerproblemer for voksne også var vanlige hos barna. I tillegg kommer en del faktorer man må tenke på når man designer for barn, som for eksempel å sørge for alderstilpasset innhold, å gjøre innholdet spennende ved å bruke multimediaeffekter som animasjon og lydeffekter, å forhindre at annonser kan bli oppfattet som en del av websiden, å prøve å unngå at man trenger å scrolle, osv. Det er viktig at et websted er oversiktlig og lett forståelig, slik at barna ikke får for mange utfordringer ved selve navigeringen. Utfordringene bør heller ligge i innholdet på en webside. Websider som virker oversiktlige og enkle for voksne, er også det for barn. 14

15 6 Evaluering av noen websteder for barn I dette kapittelet vil noen av dagens websteder for barn bli beskrevet, og sjekket opp mot det som i forrige kapittel ble beskrevet som retningslinjer for webdesign. Merk at retningslinjene som er beskrevet kun er et lite utvalg fra noen få kilder, og at det finnes mange flere retningslinjer, som andre igjen kanskje vil synes er viktigere. 6.1 matteinfo.net Figur 1: Forsiden på matteinfo.net Matteinfo.net er et norsk nettsted for elever på mellomtrinnet (10-13 år) (se Figur 1). Her kan elevene gå inn og øve på matte oppgaver og finne linker til mattespill. Målgruppen er, som beskrevet på forsiden, også lærere og foresatte. Av retningslinjene i forrige kapittel, er det noen av dem som blir fulgt her. Siden virker oversiktlig. Det er ikke påkrevd at man må scrolle for å se hele innholdet på siden. Det virker heller ikke for barnslig for målgruppen. Det er ingen annonser her, noe som eliminerer sjansen for at barna klikker på annonsene i tro om at det er en del av websiden. Det er imidlertid noe sparsommelig med multimediaeffekter, som fargerike animasjoner og lydeffekter, noe som kan gjøre at barna ikke synes det er fengende nok. Det er også litt vanskelig å forstå menyen til venstre, som kun består av tall, og ingen videre forklaring på hva tallene representerer. At dette er linker til forskjellige eksterne spillsider er noe man først finner ut ved å klikke på dem. Først når man klikker seg 15

16 inn på menypunktet elever kommer man til spillene og mattoppgavene som inngår på webstedet (se Figur 2): Figur 2: Slik ser det ut på matteinfo.net, når man klikker seg inn på kategorien elever 16

17 6.2 Apple4theteacher.com Figur 3: apple4theteacher.com, forsiden Apple4theteacher.com er et amerikansk nettsted som i likhet med matteinfo.net er ment for skoleelever, foreldre og lærere, som en ressursside hvor man kan øve på forskjellige temaer fra skoleundervisningen (se Figur 3). Målgruppen er fra førskole til 6. klassinger. Webstedet inneholder læringsspill, spørrekonkurranser, og forskjellige arbeidsverktøy for skolefag. Dette er et innholdrikt websted, med veldig mange linker. Om man skal sammenligne med matteinfo.net kan dette nettstedet virke mindre oversiktlig, fordi det er mange forskjellige menyer, annonser og animasjoner om hverandre. Det er nødvendig å scrolle mye for å se alt innholdet på siden. Dette kan muligens forsvares med at siden er veldig innholdsrik, men det er lett å gå seg vil om man begynner å klikke rundt. Kanskje det kunne vært en idè å lage noen større og samlende kategorier på forsiden? Det er en animasjon øverst på siden som tar veldig mye oppmerksomhet, og denne leder inn på et helt annet websted, og kan virke forstyrrende. Det er vanskelig å skille mellom annonser og innholdet som hører til webstedet. Selv om annonsene er adskilt fra resten av innholdet, kan feltet hvor de ligger se ut som en meny, fordi de ligger på et sted på websiden hvor man vanligvis finner menyer. Utseendemessig virker det ikke som det er lagt spesielt stor vekt på et fargerikt utseende med multimediaeffekter. 17

18 6.3 nickjr.com Figur 4: nickjr.com, forsiden Dette webstedet har barn i førskolealder som målgruppe, og er innholdsrikt, med mange forskjellige undergrupperinger, spill, filmer og aktiviteter (se figur 4). Dette er fargerikt, og når man klikker seg rundt oppdager man stadig nye sider med multimediaeffekter, som lydeffekter og animerte knapper. Det er imidlertid nødvendig å scrolle for å se hele sideinnholdet, og noen annonser kan kanskje forveksles med øvrig innhold. 18

19 Figur 5: nickjr.com: Dora Utforskeren! Inne på disse sidene finnes spillene om Dora Oppdageren, som også er kjent som barnetv-serie. Du kan se et eksempel på et spill på figur 5. Spillene har rikelig med animerte knapper, fargerike tegninger, lydeffekter, og utfordringer for barn i førskolealder. Annonsene i underkant av spillet er tydelig adskilt fra resten av sideinnholdet, noe som 19

20 kan hjelpe til med å forhindre at barna trykker på dem i vanvare. Dette gjelder også knappen for å komme seg inn på foreldre-delen av websiden, som er plassert diskret nede til venstre. Noe som imidlertid kan være forvirrende er at det er nesten samsvarende navn på menypunktene i overkant av og på venstre side av spillvinduet. 20

21 7 Oppsummering Webdesign for barn er som nevnt et stort felt, og det finnes sikkert mange mer eller mindre motstridende teorier om hvordan websider bør se ut og hvordan de bør bygges opp. Vi har hittill i artikkelen kommet inn på flere ulike typer teorier, fra Piagets utviklingslære til retningslinjer om websider for barn, og nå er det på tide å se hva vi har lært. Ved å lese om webdesignets utvikling, kan man se at webdesign generelt har blitt stadig mer fokusert på brukervennlighet. Utseendet spiller en rolle i kraft av å gjøre det enklere og mer attraktivt for brukeren å lese og navigere på et websted. De siste årene har en økt interaktivitet åpnet for nye muligheter for hva man kan gjøre på en webside. Websider er blitt mindre statiske. Dette med ønske om økt brukervennlighet finner vi igjen i retningslinjer for god webdesign, både når det gjelder webdesign for barn og voksne. Herunder kommer viktigheten av å undersøke målgruppen nøye før man setter i gang med utformingen av et nytt nettsted. Piaget og Vygotsky påpeker begge viktigheten av at barn skal ha en indre motivasjon for å ville lære noe nytt. Denne motivasjonen kommer i følge Piaget i det barna i sin læringsprosess veksler mellom assimilasjon (å tilpasse nye erfaringer til det eksisterende skjema) og akkomodasjon (å utvide skjemaet slik at den nye erfaringen får en egen plass). Når det gjelder webdesign for barn blir det i så måte viktig å pirre barnets nyskjerrighet på det riktige steget i utviklingsstigen, slik at nye erfaringer kan veksle mellom å passe inn med det man kan fra før, og å utvide horisonten. Vygotsky legger mer vekt på språket som utviklende i seg selv, og er opptatt av at undervisningen på skolen både skal kunne mestres til en viss grad av eleven selv, men også være så vanskelig at eleven skal kunne ha nytte av veiledning fra en voksen. Dette er også viktig i webdesign for barn. Barna har mest utbytte av websider hvor innholdet er tilpasset deres aldersgruppe, både tekstlig og visuelt. Barna trenger utfordringer for å stimulere motivasjonen for læring, men dersom designet av et websted er uoversiktlig kan selve navigeringen bli så utfordrende at barna velger å forlate webstedet. Det samme gjelder hvis navigeringen og designet er for barnslig for målgruppen. Alan Kay kommer med betraktninger og referanser om hvordan barn er i de forskjellige stadiene, og tar Piagets teorier et skritt videre. Han fremmer teorier om at mennesker ikke nødvendigvis går fra et stadie til neste, men kan ha nytte av å tenke parallellt på flere måter, og altså være kognitivt på flere stadier samtidig, eller vekslende. Store vitenskapsmenn som Albert Einstein fortalte at han ofte var på stadie 1 når han gjorde sine oppdagelser, noe som tilsvarer å oppleve eller lære ting gjennom å fysisk gjøre dem. For å trekke en parallell til webdesign så kan man ha nytte av at brukeren får følelsen av å gjøre noe fysisk, som å trykke på en fysisk knapp for å skifte side, eller bevege på elementer inne på siden. Det hele blir mindre abstrakt for brukeren når større deler av sanseapparatet spiller med. Dette kan man få til ved bruk av animasjoner og lydeffekter, og det er forøvrig en kjensgjerning at webdesign for barn ofte er laget i adobe flash, et 21

22 proprietært program hvor man har ganske ubegrensede muligheter i så måte. Noe man kanskje kan slutte av Alan Kays betrakninger om Einstein og andre vitenskapsmenn, er at voksne også har stor nytte av at elementene på en webside virker mer fysiske, slik at kanskje webdesign for voksne burde se mer mot webdesign for barn, og lære noe om brukervennlighet herfra. Når det gjelder evalueringen av webstedene for barn, er det for få websteder som er evaluert til at dette skal fortelle noe om webdesign generelt i dag, men man kan allikevel si noe om de testede sidene. Det var i liten grad tatt hensyn til at barn skulle navigere, da de fleste sidene fremsto som rotete, og fulle av annonser. (Dette gjaldt forøvrig også et titall sider som ble testet, men som ikke er beskrevet i artikkelen). Teksten som var skrevet inne på de forskjellige webstedene var i ulik grad tilpasset aldersgruppen. På de kommersielle webstedene, som har som hovedformål å tjene penger, var det mange klikkbare annonser. Noen kan kanskje mene at det er betenkelig at folk skal tjene penger på å lure barn til å klikke på annonser, men den diskusjonen er ikke fokuset her. 7.1 Til slutt Webdesign for barn blir stadig mer aktuelt, ettersom barn i disse dager vokser opp med webteknologi som en naturlig del av omgivelsene. Det virker imidlertid som det enda er et stykke å gå før den gjeldende normen blir virkelig god brukervennlighet på websteder, og dette gjelder ikke bare for barn, men både for barn og voksne. Dette kan man blandt annet lese ut fra resultatene av den omtalte brukertesten i kapittel 5. Man kan på en måte si at webdesignets historie fremdeles er ung i forhold til andre uttrykksformer som bøker og fjernsyn (jmf. webgrensesnittets historie i kapittel 2), og at man er i utprøvningsfasen. Det kan kanskje virke som det ikke er forsket så alt for mye på webdesign for barn, eller at forskningen kanskje ikke når frem til de som utvikler webstedene. Man kan håpe at utviklingen etterhvert når dit at gode grensesnitt og trygge og alderstilpassede websteder for barn blir en selvfølge, slik andre områder er når det gjelder barna. For å illustrere dette kan man trekke frem oppleggene som finnes i dagens skoler og barnehager, med en fundert pedagogisk plattform i bunn, som er fastsatt i loven. Dette blir antagelig for mange av oss regnet som en selvfølge i dag. Webdesign er også en del av mange barns hverdag og opplæring i 2009, både i skolesammenheng og på fritiden. Kanskje dette området burde bli tatt enda mer på alvor, på samme måte som for eksempel barnebøker og barnetv som har eksistert mye lenger, og kanskje til og med forsøke å strekke seg etter skole og barnehagers funderte pedagogikk? Selv om websteder for barn ofte har kommersielle interesser, vil vel alle tjene på at barna som skal bruke webstedene faktisk klarer å navigere, og får et best mulig utbytte av det? Dersom det stemmer at det for de fleste samfunnsborgere en selvfølge å beskytte, oppmuntre og gjøre det beste for å motivere barna, slik at de skal vokse opp til å bli de samfunnsborgerne som samfunnet ønsker seg, burde webdesign være en del av dette. Webdesign er en del av barnas virkelighet. 22

23 Referanser [1] Luke Wroblewski, SITE SEEING: A VISUAL APPROACH TO WEB USABILITY. Hungry Minds, Inc., New York 2002 [2] Shuli Gilutz and Jacob Nielsen, Usability of Websites for Children: 70 Design Guidelines. Nielsen Norman Group, Fremont USA 2002 [3] Ole Fredrik Lillemyr, Lek-opplevelse-læring i barnehage og skole. Universitetsforlaget, Norway 2001 [4] Alan Kay, Doing with images makes symbols: Communicating with computers (video). Apple Computer, inc [5] Svend Andreas Horgen, Webprogrammering i PHP. Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 [6] 29. November 2009 [7] 29. November 2009 [8] 29. November 2009 [9] 29. November

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Informasjonsorganisering Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Bevissthet om sted, omgivelser og tingenes plassering Ting er noe vi forstår i relasjon til noe annet Informasjonsomgivelsenes

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Kom i gang med. Kreativitet Programmering Gøy

Kom i gang med. Kreativitet Programmering Gøy Kom i gang med Kreativitet Programmering Gøy Versjon 1.4 Start opp er et nytt programmeringsspråk. Med Scratch kan du lage dine egne interaktive animasjoner, spill og musikk. Scratch er gratis og kan lastes

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

OBLIG 2 WEBUTVIKLING

OBLIG 2 WEBUTVIKLING OBLIG 2 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Design ved hjelp av skisser eller wireframes et nettsted med et "avansert" design. Lag spesifikke design for ulike skjermstørrelser og utskrift. Fokuser spesielt på å få

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. De siste ukene på skolen har vi lært om Flash. I denne oppgaven skulle jeg bl.a lære grunnleggende scripting og koding for webbaserte medier, lære om interaktivitet

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Wordpress. Kurs Kristiansand Folkebibliotek

Wordpress. Kurs Kristiansand Folkebibliotek Wordpress Kurs Kristiansand Folkebibliotek Innhold Forord... 2 Bruksområde for blogger... 2 Hva er WordPress?... 2 Hvorfor Wordpress?... 2 Sett opp blogg i WordPress... 3 Populære blogge tjenester:...

Detaljer

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien

Særemne SMS-språk. Av Camilla Hofstad og Andreas Lien Særemne SMS-språk Av Camilla Hofstad og Andreas Lien 2007 Innhold Innledning.. S. 1 Problemstilling.. S. 2 Refleksjon/prosess... S. 3 Web design... S. 4-5 Oppsummering. S. 6 Kilder... S. 7 Innledning Vi

Detaljer

Rapport om gruppeprosjektet Universets fenomener

Rapport om gruppeprosjektet Universets fenomener Rapport om gruppeprosjektet Universets fenomener I Huin 105 Webdesign og webestetikk fikk vi i oppgave å lage et større nettsted som et gruppeprosjekt. Nettstedet kunne være kulturformidlende eller en

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Argumenter fra kommandolinjen

Argumenter fra kommandolinjen Argumenter fra kommandolinjen Denne veiledningen er laget for å vise hvordan man kan overføre argumenter fra kommandolinjen til et program. Hvordan transportere data fra en kommandolinje slik at dataene

Detaljer

Erfaringer fra Diadem prosjektet

Erfaringer fra Diadem prosjektet www.nr.no Erfaringer fra Diadem prosjektet DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the Community Kristin S. Fuglerud Norsk Regnesentral Oslo, Gaustadalléen 23B 10. Desember

Detaljer

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag Oblig 5 Webutvikling Av Thomas Gitlevaag For oppgave 1 og 2 skal dere levere en funksjonell webside på deres hjemmeområde. Dere skal også levere alle phps-filene slik at man for en hver side kan slenge

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer...

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer... Innholdsfortegnelse Presentasjon..................................................... 3 Sammendrag.................................................... 4 Dagens situasjon.................................................

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Brukerveiledning. Madison Møbler Nettbutikk

Brukerveiledning. Madison Møbler Nettbutikk Brukerveiledning Madison Møbler Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Produktet Produktet er i denne manualen nettbutikken www.madison-mobler.no. Dette er en nettbutikk som skal gi brukerne mulighet til å handle

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 1. Programmering: Hva og hvorfor? 1. Programmering: Hva og hvorfor? Du har nå valgt å lære deg å programmere. Gratulerer med et flott valg! Programmering er en allsidig og nyttig aktivitet, og det er et

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

6 IKT i geometriundervisningen

6 IKT i geometriundervisningen 6 IKT i geometriundervisningen Matematikk som fag står i en særstilling når det gjelder databehandling. Prinsippene som ligger til grunn for datamaskinenes virkemåte kan oppfattes som matematikk. I norsk

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Children s search on web

Children s search on web Children s search on web Marte Hellum Olaisen Tove Rodahl (Effat Alizadeh) Muntlig eksamen 02.12.2009 1 Roller Rapport Redaktøransvar med levering: Marte Innholdsbidrag: Marte og Tove Teori og henvisninger:

Detaljer

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden.

Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner Uten datamaskin Denne teksten er en oversettelse av en originaltekst fra ThinkerSmith, og er lisensiert i henhold til retningslinjene nederst på siden. Mine Robotvenner introduserer elevene

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia Rapport oblig-08 Interactive infographics Innledning Oppgaven var å designe en nettside som skulle vise fram fire ulike design stiler. De fire forskjellige stilene skulle vises fram på et produkt eller

Detaljer

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi har sett enkle datamaskiner. Nå skal vi leke oss med roboter, og finne ut hvordan vi kan få dem til å gjøre forskjellige ting for oss. Steg

Detaljer

Om Golfwalk.com GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk

Om Golfwalk.com GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk 3D interface av golfbanen. Om GolfWalk er en virtuell golfbane på nettet. Du kan finne GolfWalk på www.golfwalk.com eller gjennom webwalk.dk Først velger du hvilken golfbane du vil se. Deretter velges

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

Semiotisk analyse av Facebook

Semiotisk analyse av Facebook av Facebook Jeg har i denne oppgaven valgt å gjøre en semiotisk analyse av det sosiale nettstedet Facebook som opprinnelig ble laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Facebook er et sosialt verktøy

Detaljer

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs www.e-learning.no Introduksjon Dette er en kort og praktisk veiledning til deg som skal lage e-læringskurs for ulike målgrupper, enten det er ansatte

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Forprosjekt gruppe 13

Forprosjekt gruppe 13 Forprosjekt gruppe 13 Presentasjon Tittel: Oppgave: Periode: Gruppemedlemmer: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Mobilbillett i HTML5 Utvikle en mobil billettautomat innenfor kategorien dedikert web

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Rapport - Elektrisitet Utarbeidet av Marta Dortea Lian & Erik Adalberon. INF 117, Unversitetet i Agder, 2012

Rapport - Elektrisitet Utarbeidet av Marta Dortea Lian & Erik Adalberon. INF 117, Unversitetet i Agder, 2012 Rapport - Elektrisitet Utarbeidet av Marta Dortea Lian & Erik Adalberon. INF 117, Unversitetet i Agder, 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1. Valg av tema/emne 1.2. Begrunnelser og avgrensning 2.

Detaljer

Erlend Oftedal. Risiko og sikkerhet i IKT-systemer, Tekna

Erlend Oftedal. Risiko og sikkerhet i IKT-systemer, Tekna Sikkerhet i Web 2.0 Erlend Oftedal Risiko og sikkerhet i IKT-systemer, Tekna Hva er spesielt med Web 2.0? Innhold fra flere kilder Sosiale nettsteder med brukergenerert innhold Mashups gjerne med innhold

Detaljer

Beskrivelse av e-kurset

Beskrivelse av e-kurset 2012 Beskrivelse av e-kurset Bjørnar Larsen Autech Kompetanse as 26.05.2012 1 Stor brukergruppe. E-kurset dekker hele pensum i måle- og reguleringsteknikk for: Automatikerfaget (VG2 og VG3) Kjemiprosessfaget'

Detaljer

Presentasjon av bachelorprosjekt

Presentasjon av bachelorprosjekt Presentasjon av bachelorprosjekt Oppgave 008E: Utvikling av dynamisk nettsted med portefølje, showreel og nettbutikk, for profilering av multimediaselskap. Oppdragstaker: Morten Nyutstumo (BAIN) Veileder:

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet

Brukskvalitet. Bruk og nytte av systemet Brukskvalitet Bruk og nytte av systemet Fem grunner til at systemer er vanskelige å bruke Systemet er tilpasset maskinen og arbeidsoppgaven - ikke brukeren Brukerenes arbeidsoppgaver endres raskt, mens

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash. Web Accessibility Toolbar Mer om tilgjengelighet og Flash. Kirsten Ribu 16.10.2007 HiO Virker bare i Internet Explorer for Windows Alternativ: Web Developer Toolbar for Firefox har lignende funksjonalitet

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Kommuneforlaget lanserer nå en ny versjon(4.4.) av KF Lokal tjenestekatalog, heretter kalt lokal tjenestekatalog. Mange av endringene kommer som resultat

Detaljer

Design og dokumentasjon

Design og dokumentasjon Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene.

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene. KS Læring Slik kommer du i gang LES DETTE FØRST FOR GENERELL FORSTÅELSE: Innledning: Hvordan fungerer nettkursformatet? I nettkursformatet vil brukerne se en blokk/meny til venstre med kursinnholdet (når

Detaljer

Fride K. Riseng. Brukermanual til workshop: «P Å S K I O V E R S A H A R A» Skokloster, 08.09.2011 (Se også http://www.morsmal.no/verktoy.

Fride K. Riseng. Brukermanual til workshop: «P Å S K I O V E R S A H A R A» Skokloster, 08.09.2011 (Se også http://www.morsmal.no/verktoy. 1. Brukermanual til workshop: «P Å S K I O V E R S A H A R A» Skokloster, 08.09.2011 (Se også http://www.morsmal.no/verktoy.html ) 2. TIPS TIL MATERIALE PÅ NETT 2 6 7 8 9-10 11 12 16 17 20 21 FORBEREDELSER

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Innhold KOMME I GANG 3 Logge på 3 I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Lukk 7 Ny 7 Flytt opp/ Flytt ned 7 Klipp 8 Kopier 8 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Vedlegg LMC intranett

Vedlegg LMC intranett Vedlegg LMC intranett H12D02 Jarl-Håvard Holen Ole-Martin Larsen Fredrik Sethne-Andersen André Ritari Vedlegg 1 Resultater av kortsortering. Kortsortering Bruker 1, Salg: Kortsortering Bruker 2, Teknisk:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 21.mai 2007 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 09.00 13.00 (4 timer) LN116D Programmering

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Nettstedanalyse av pitchfork.com

Nettstedanalyse av pitchfork.com Nettstedanalyse av pitchfork.com Mars 2011 Skrevet av Markus Gevelt Introduksjon I denne oppgaven skal jeg analysere nettsiden www.pitchfork.com, med fokus på dens design og bruksmessige funksjonalitet.

Detaljer

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011

Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Informasjon for nye brukere October 18, 2013 2. utgave

Informasjon for nye brukere October 18, 2013 2. utgave Informasjon for nye brukere October 18, 2013 2. utgave I nnholdsfortegnelse Forberedelser s. 2 Lage bruker på games.wewanttoknow.com s. 3 Oppsett av skole/organisasjon og grupper s. 4 Systemkrav for DragonBox

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer