Et informasjonsmagasin for Forsvarets logistikkorganisasjon NÅR SLUTTPAKKA TAR SLUTT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et informasjonsmagasin for Forsvarets logistikkorganisasjon NÅR SLUTTPAKKA TAR SLUTT"

Transkript

1 Nr nov/des 2. årgang Et informasjonsmagasin for Forsvarets logistikkorganisasjon NÅR SLUTTPAKKA TAR SLUTT PLUSS: Nye FLO nærmer seg byggestart Bortsetting Tillitsvalgte om omstillingen En dag med sjefen

2 4 E-posten frigjøres fra Fisbasis 5 Salgsstopp på Mauser 6 Hva skjer når sluttpakka tar slutt? Innhold 7 9 Økt kontroll over sluttpakkene Nye FLO nærmer seg byggestart 10 Fokus på ansvar 11 Tillitsvalgte om omstillingen 12 Åpner dørene for privat næringsliv Vi vil ikke klare 1000 årsverk netto ut av FLO dette året. En slik forsering ville gitt svært negative effekter Kjære medarbeider! FLO har vært mye i vinden i det siste, dessverre ikke på en positiv måte: Marinen må legge fartøyer i havn, Luftforsvaret må redusere flytimer og Hæren må øve mindre. Og forsinket omstilling i FLO får skylda for all elendigheten. Ja, noen må jo ha skylda, men det er altfor enkelt å peke på FLO, problemet er langt mer komplekst enn som så. Men den reduserte operative aktiviteten understreker et helt vesentlig poeng: Det er av avgjørende betydning at omstilling, nedbemanning og kostnadsreduksjoner innenfor logistikk og støttevirksomhet er nødvendig for å opprettholde og øke den operative aktiviteten. Dette er hele målet med omstillingen i FLO og Regionale støttefunksjoner (RSF). Vi må lykkes, og vi må nå målsettingene snarest mulig. Jeg leste tilfeldigvis et innlegg i et herværende fagforeningsblad, hvor temaet var forsinket omstilling i FLO med referanse til at vi ikke klarer å forsere et nedtrekk på 1000 årsverk i 2004, slik vi fikk i oppdrag gjennom IVB til St. prp. 1/2004. Nei, vi vil ikke klare 1000 årsverk netto ut av FLO dette året. En slik forsering ville gitt svært negative effekter i vårt produksjonsapparat. Vi fikk av den grunn gehør for å unngå oppsigelser av korttidskontrakter, som ville vært nødvendig for å ta ut 1000 årsverk. Derfor kommer vi ikke i mål. Men resultatet illustrerer hvor nødvendig det er å nå våre nedtrekksmål snarest og senest. Nå har vi fått ytterligere pålegg om kostnadsreduksjoner gjennom St. prp. 42. Disse ligger til grunn for Arbeidsgruppe omstilling (AGO) sine forslag til videre omstilling og reduksjon av logistikk og støttevirksomheten i Forsvaret. På grunn av overlapping mellom inneværende langtidsplan ( ) og neste ( ) er det nødvendig å samordne disse tiltakene. Det blir mange flere tøffe tak! AGO er nå i sluttarbeidet med forslaget til videre reorganisering; reduserte personelloppsetninger og ytterligere kostnadsreduksjoner. Målet er å ta ut minst 450 millioner kroner i årlige driftkostnader snarest og senest Forslagene vil først bli behandlet i FLOs ledergruppe, deretter sendt ut for lokal behandling og drøftinger før sentrale drøftinger gjennomføres. Jeg ber alle om å delta aktivt og konstruktivt i denne behandlingen. Det er viktig at vi får organisasjon og OPL/F på plass snarest. Det vil gi alle i FLO og Forsvarets militære organisasjon bedre klarhet for egen fremtid, det vil gi oss mulighet for å kunne besette alle stillinger snarest, og få ny organisasjon til å fungere etter sin hensikt, og det vil resultere i at vi kan klare fastlagte kostnadsreduksjoner. Da slipper vi å legge fartøyer i havn, redusere flytimer, og hæren kan øve mer! ERIK HERNES Administrerende direktør Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon Stort, Spennende og ambisiøst Enkelttjenester kan koste mer Dine rettigheter når arbeidet settes bort Sparer på privat samarbeid Friskmeldt etter testfyring I hælene på sjefen Kundekretsen utenfor Forsvaret Internasjonalt samarbeid på nattestid Portrettet: Tor Melvold, Forsvarets hovedvernombud Samarbeid om sjømakt Siste Polen-farer Forsvarets hovedvernombud: Omstilling på rett spor, er det lys i tunnelen? Sterk løpskultur på Kolsås Kryssord Skytteringeniøren 3

3 Leie en mesanin? FLO må fortsatt kutte mange flere kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg, og å stable i høyden kan være løsningen for de med plassproblemer. Nå har FLO inngått en leieavtale for mesaniner. I juni kunne Prosjekt etterforsyning melde at en avtale for kjøp av mesaniner var klar. Nå er i tillegg en leieavtale inngått med firmaet Elcon Finans, noe som skal gi FLO og kundene økt fleksibilitet i planleggingen. Mesaninene øker kapasiteten til lagerbygg med god takhøyde ved å bygge etasjer i stål. Løsningen med standardmoduler gjør montering og nedpakking lettvindt, og systemet kan enkelt flyttes til andre lagre ved behov. Mesaninen øker lagerarealet uten å heve husleien FLO betaler til Forsvarsbygg. Prissetter FLOs innsats under Landsskytterstevnet Sjef FLO Erik Hernes har mottatt takkebrev både fra generalsekretæren i Det frivillige skyttervesen og daværende sjef for Fellesoperativt hovedkvarter etter Landsskytterstevnet som ble arrangert i starten av august. Nok et Landsskytterstevne er brakt vel i havn, med utmerket støtte fra FLO/Materiell, FLO/RTV og FLO/IKT, skriver Kurt Arne Berglund, generalsekretæren i Det frivillige skyttervesen. Det elektroniske utstyret for bane-, stang- og felthurtigskytingen fungerte utmerket. Personellet fra de nevnte avdelinger har nok en gang gjennomført et profesjonelt arbeid i driften av utstyret. Dette takker vi for og ber om at takken overbringes til de involverte, fortsetter han. Daværende sjef for FOHK, Thorstein Skiaker, takker FLO for en meget godt utført jobb. Jeg ber deg overbringe min takk til alle i staben din som har deltatt ved Landsskytterstevnet, spesielt til kaptein Field og kaptein Bjelland som medvirket til at den tekniske delen av arrangementet ble gjennomført på en slik utmerket måte, skriver Skiaker. I internfaktureringens ånd er prislappen satt til cirka kroner per bruker for muligheten til å lese e-post utenfor Fisbais-systemet. Foto: Kai Nygaard E-posten frigjøres fra Fisbasis Savner du å kunne sjekke e-posten din fra andre steder enn arbeidsplassen? En ny løsning gjør det mulig for Forsvarets ansatte å lese ugradert e-post fra en hvilken som helst pc, PDA eller mobiltelefon med nettleser. Løsningen skal gjøre det lettere for Forsvarets ansatte å kommunisere med e-post uten å måtte befinne seg i nærheten av en av Forsvarets egne Fisbasis-maskiner. I fjor ble det gjennomført et pilotprosjekt for løsningen med ekstern Outlook webtilgang, og i februar i år ble tjenesten tilgjengelig for alle, forteller Hans Petter Johansen i FLO Drift/IKKTs avdeling for systemintegrasjon. Det er kun den ugraderte internette-posten som kan sjekkes utenfor Forsvarets eget system, og i internfaktureringens ånd er den ikke gratis for brukerne. Prislappen er på cirka kroner per bruker, inkludert anskaffelse, registrering og drift i tre år. Tjenesten leveres av Siemens Business Services med basis i et visst forventet volum. Hensikten var at Forsvaret skulle få en så rimelig tjeneste som mulig, og at man ikke skulle investere midler fra sentralt hold. Vi har imidlertid ikke oppnådd ønsket omsetningsnivå enda, og er derfor interessert i å skape litt blest rundt tilbudet, sier Johansen. I tillegg til e-post-tilgang kan brukerne søke i adresse- og kontaktregister, lese og oppdatere egen kalender. Løsningen er i følge leverandøren svært enkel i bruk. En fire-sifret pinkode og et passord fra en såkalt passordgenerator sørger for sikker innlogging. For å kunne koble opp en ekstern pc til den ugraderte mil.no-e-posten, stilles følgende krav til nettleseren på maskina: Internet Explorer 5.0 eller nyere, Netscape Communicator 4.1 eller nyere, Netscape 6.0 eller nyere. Tjenesten bestilles via FDS Helpdesk, men den nødvendige passordgeneratoren bestilles som en vanlig etteranskaffelse på intranettet via godkjent produktliste under kategori programvare og applikasjoner standard. Systemet for tilgang til ekstern e-post er utviklet i samarbeid mellom FLO IKT og FLO Drift og samordnet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Salgsstopp på Mauser Dersom du har planer om å kjøpe en av Forsvarets gamle Mausere må du kjappe deg. Nå går startskuddet for siste salgsrunde av de historiske geværene. Forsvaret skal kvitte seg med de gamle Mauserne og har gitt fast ansatte i Forsvaret, reserveoffiserer og befal i Heimevernet mulighet til å kjøpe geværene. Men nå er det stopp. Ikke fordi Forsvaret er tom for Mausere, men fordi Stortinget ikke ønsker at Forsvaret skal fortsette å selge våpnene. Forsvarsdepartementet har derfor lovet at kvoten for 2005 skal være siste salgsrunde. 14. desember går fristen ut for å sende søknad til Forsvarets avhendingsprosjekt (FLO/FAP) om å kjøpe ett av de cirka 850 geværene som legges ut for salg. Det er restkvoten for 2004 som selges sammen med kvoten for Interessen blant publikum har vært stor. Årsaken til at vi sitter igjen med en restkvote for 2004 er blant annet fordi politiet har blitt strengere med hvem som får kjøpe våpen, forteller Anne Kamfjord i Avhendingsprosjektet. Det er to typer Mauser som nå legges ut for salg, men kjøperne må bestemme seg for en av typene siden hver person kun kan Heimevernsoldater på øvelse med Mauser på slutten av 70-tallet. kjøpe ett våpen. Mauser M59F1 ble kjøpt inn på begynnelsen og midten av 60-tallet og har vært i bruk i Hærens skarpskytterlag før Heimevernet fikk bruke våpnene. Den andre typen, Mauser M98KF1, har vært brukt i Forsvaret siden slutten av andre verdenskrig og ble etter hvert overtatt av HV-ungdommen. Før salg blir våpnene kontrollert av en bøssemaker for å sikre at de er i forsvarlig stand, men de blir ikke prøveskutt. Kjøperne har ingen reklamasjonsrett siden dette er et avhendingssalg. Kamfjord forteller at Avhendingsprosjektet likevel er behjelpelige dersom noen får gevær med feil. Geværene blir pakket av en dyktig bøssemaker, og det er svært få feil på Mauserne vi selger. De fleste klagene kommer fra folk som ikke vet helt hvordan denne geværtypen fungerer. Men dersom det skulle vise seg at deler av geværet er ødelagt, er vi behjelpelige med å sende reservedeler, sier Kamfjord. Prisen per våpen er kroner inklusiv ekspedisjon og frakt. For mer informasjon om våpnene og søknadsprosessen, se intranettsiden til Forsvarets avhendingsprosjekt. Arkivfoto FMS Takker Forsvaret etter gisseldrama Thorvald Stoltenberg har på vegne av Norges Røde Kors sendt takkebrev til Forsvaret etter terror-aksjonen i Nord- Ossetia der flere hunder skolebarn og foreldre ble holdt som gisler. Forsvaret med FLO i spissen donerte fire ambulanser til hjelpeaksjonen, og presidenten i Norges Røde Kors takker for rask respons og velvillig innstilling. Vi vil uttrykke vår takk til Forsvaret for Deres evne til rask og positiv respons på krisesituasjonen i Nord-Ossetia ved å donere fire operasjonelle ambulanser til helseoperasonen der. Ambulansene blir nå klargjort og vil i kveld være med på den første forsendelsen av hjelpemateriell til området. En representant fra Norges Røde Kors vil følge forsendelsen for å sikre at materiellet blir overlevert myndighetene via Russisk Røde Kors og komme raskt i bruk, skriver Stoltenberg i brevet som er datert 6. september. Reparert etter tankbil-krasj Flyet som ble påkjørt av en tankbil på Flesland 12. februar i år er nå reparert. Flyet av typen DA-20 Jet Falcon har tilbrakt størstedelen av året på verksteder i Frankrike og USA. I tillegg til reparasjoner i neseseksjonen har flyet gjennomgått et planlagt vedlikehold som utføres hvert 12. år. Nå vil flyet få installert elektronisk krigføringsutstyr før det endelig kan komme seg på vingene igjen, klart for operativ tjeneste. 4 5

4 HVA SKJER NÅR SLUTTPAKKA TAR SLUTT? Å motta sluttpakke er ikke nødvendigvis en lykkepille uten noen som helst form for bivirkninger. Forlenget ventetid før du mottar dagpenger og ingen rett til ventestønad kan være noen av konsekvensene ved å si ja til avgangspakka. Men ikke bland sammen ventestønad og ventelønn, de to begrepene har lite med hverandre å gjøre. Ventelønn er en støtteform som kan gis til ansatte i statlig virksomhet som uforskyldt blir sagt opp. Ventestønad er en noe ukjent støtteform som kan mottas etter at man har fått dagpenger over to år, og det er ventestønad man sier fra seg ved å takke ja til en sluttpakke som varer lenger enn ett år. Virkemidlene dette angår er studiepakka og sluttvederlaget. Ett av vilkårene for å få rett til ventestønad er at man har vært i arbeid i 36 av de siste 48 månedene før man begynte å motta dagpenger, forteller seniorrådgiver Hans Holm i Aetat Arbeidsdirektoratet. Dette er altså regelen som får konsekvenser for forsvarsansatte som sier ja til sluttpakke med lenger varighet enn 12 måneder. Har ikke sluttpakkemottakeren funnet ny jobb etter endt pakke, vil han som andre ledige motta arbeidsledighetstrygd forutsatt at andre krav, som størrelse på inntekt, er oppfylt. Det er viktig å passe på at sluttpakken oppgis som lønn overfor likningsmyndighetene. Men å motta sluttpakke regnes ikke som arbeid. Derfor mister sluttpakkemottakeren retten til ventestønad når perioden med dagpenger er over. Reglementet stiller imidlertid ikke krav om fulltidsarbeid, legger Holm til. om at oppsigelse ville vært alternativet til sluttpakka. Terje Wolden i Forsvarsstaben opplyser imidlertid at dette ikke vil være noe problem for Forsvarets ansatte. Et slikt dokument kan fås av Forsvarets forvaltnings- og servicesenter dersom behovet skulle oppstå ved utgangen av stønadsperioden, sier Wolden. Hurtigsvarpremiens bakside Dersom du i tillegg til avgangspakka mottar det ekstra vederlaget på tre måneders lønn for å slutte kjapt i Forsvaret, vil dette i seg selv gi en dagpengesperre på tre måneder. Årsaken er at det ekstra vederlaget regnes som lønn fra arbeidsgiver på linje med resten av sluttpakka. Terje Wolden stiller spørsmål ved Arbeidsdirektoratets tolkninger. Jeg synes praksisen er merkelig og jeg jobber nå med å avklare dette med Aetat Arbeidsdirektoratet. Årsaken til karantenen er at Aetat definerer utbetalingen på tre månedslønner som lønnskompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Jeg mener det er en merkelig tolkning. De av våre ansatte som mottar det ekstra vederlaget, får det fordi de fratrer med en pakkeløsning ut fra premisser vi har satt opp, og ikke som lønnskompensasjon, sier Wolden. Konsekvensene nevnt ovenfor vil være aktuelle for tidligere forsvarsansatte som mottar sluttpakke for å studere eller for å starte eget foretak, i tillegg til de som får innvilget sluttvederlag. Redusert lønn kan gi dagpenger Hans Holm i Aetat Arbeidsdirektoratet har et mer positivt tips til de som har gått av FAKTA OM VENTESTØNAD Ventestønad er en støtteform som kan gis til arbeidssøkende når dagpengeperioden på normalt to år er utløpt. For å få ventestønad må du blant annet: Være tilmeldt i Aetat, være helt ledig og reell arbeidssøker. Å være reel arbeidssøker innebærer blant annet at man må være villig til å ta alt høvelig arbeid som tilbys og som hovedregel hvor som helst i landet. Ikke ha sagt nei til tilbud om jobb eller tiltak tre ganger. Vært i arbeid 36 av de siste 48 månedene før man begynte å motta dagpenger. på pakken som gir redusert lønn. Avgang på redusert lønn kan i visse tilfeller gi rett til såkalte graderte dagpenger. Det forutsetter imidlertid at man ikke får lønn tilsvarende mer enn 50 prosent arbeid. Dersom man for eksempel mottar 45 prosent lønn, har Aetat hittil fulgt den praksis at dagpengene reduseres i forhold til hvor mange arbeidstimer 45 prosent lønn vil tilsvare, forteller Holm. Terje Wolden i Forsvarsstaben mener Aetats praksis om dagpengesperre på grunn av det ekstra vederlaget er merkelig. Foto Kai Nygaard ØKT KONTROLL OVER SLUTTPAKKENE Som sluttpakkemottaker har du normalt rett til arbeidsledighetstrygd, men du bør likevel være oppmerksom på noen forhold dersom du skulle ha behov for økonomisk støtte fra Aetat etter endt sluttpakke. Illustrasjonsfoto Kai Nygaard Åtte uker ekstra En annen bestemmelse som kan sende en nyanse grått over sluttpakkens rosa gavepapir, er faren for åtte ukers dagpengesperre. Aetat kan nemlig holde igjen dagpengene i to måneder dersom dokumentasjonen mangler. Arbeidstakere som takker ja til sluttpakke vil bli ilagt en forlenget ventetid på åtte uker før de kan motta dagpenger, dersom vedkommende ikke kan sannsynliggjøre at alternativet til sluttpakke var oppsigelse. Dette siste vil bero på en konkret vurdering hos Aetat, sier Holm. Han forteller at Aetat normalt vil godta en skriftlig erklæring fra arbeidsgiver Sluttpakkene har gjennomgått flere justeringer i løpet av året, og når 2004 går over i 2005 endres nok en regel. Fra kommende år er det arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal få pakketilbudet. Forsvarsdepartementet har bestemt at sluttpakkeordningen skal videreføres ut 2005, men ved årsskiftet trår nok en endring i kraft. Hittil har Forsvarets ansatte selv kunnet søke de avgangsstimulerende tiltakene (AST), men i følge et skriv fra Forsvarsdepartementet har resultatet blitt for stor vilkårlighet i nedbemanningen. Fra årsskiftet vil derfor sluttpakkene være et tilbud arbeidsgiver først og fremst gir ansatte som er definert som overtallige. Også ansatte i avdelinger som gjennomgår en nedbemanningsprosess, vil kunne tilbys avgangspakke. Det vil også ansatte med kompetanse Forsvaret ikke lenger har bruk for eller har overskudd av. I skrivet fra Forsvarsdepartementet heter det at AST i den videre nedbemanningen skal nyttes mer målrettet, noe som medfører et utvidet ansvar for sjefene i Forsvaret. Men selv om praksisen fra 2005 er at arbeidsgiver skal peke ut hvem som skal tilbys pakke, vil den endelige avgjørelsen fortsatt tas sentralt i Forsvarets forvaltnings- og servicesenter. Terje Wolden i Forsvarsstaben forteller at han har fått tilbakemeldinger om at endringene har ført til at enkelte avdelinger har blitt oppfordret om å søke pakke med avgang helt frem mot Han understreker at det er det ingen vits i. 6 7

5 Virketiden for sluttpakkene vi har i dag er frem til 31. desember Søknader om å motta pakke etter den datoen kan ikke realitetsbehandles i form av et tilbud. Siste mulighet for å gå av etter dagens ordning er utgangen av 2005, sier Wolden. Samtidig som departementet i starten av oktober varslet justeringen i praksisen for hvem som kan søke, vedtok de endringer i noen av de eksisterende sluttpakkene. Avgang på redusert lønn for militært ansatte under 50 år opphørte og støtten til utdanning ble noe redusert. Nedenfor kan du se oversikten over sluttpakkene etter de siste endringene fra Forsvarsdepartementet. HER ER FORSVARETS SLUTTPAKKER: Avgang på redusert lønn, militære Militært personell over 50 år kan få innvilget avskjed med redusert lønn, i størrelse 60 prosent av ordinær lønn. Denne sluttpakken har opphørt for de under 50. Visse kriterier må ligge til grunn for å få innvilget søknaden, eksempelvis at man er overtallig på grunn av endringer i organisasjonen, at man ikke lenger tilfredsstiller kravene i stillingsbeskrivelsen, eller at man ikke har oppnådd normalavansement. Sluttvederlag, militære Befal i aldersgruppen år kan få inntil 36 måneders lønn i sluttvederlag, befal mellom 40 og 47 år kan få inntil 24 måneder. For befal i aldersgruppen år er tallet 12 måneder. Sluttvederlag, sivile Sluttvederlagsordningen for sivilt personell over 50 år har i 2004 blitt utvidet fra 24 til 32 måneder. Sivile i aldersgruppen år kan fortsatt få 24 måneders lønn i sluttpakke. For aldersgruppen er tallet 15 måneder, mens sivile over 30 kan motta tre til seks måneders lønn. Førtidspensjon, sivile Sivile arbeidstakere mellom 60 og 62 år kan søke om førtidspensjon. Pensjonen i tjenestetiden settes til 66 prosent av lønnen, pluss at det gis et tillegg tilsvarende 1/4G. Arbeidstakerens medlemskap i Statens Forsvarsdepartementet har bestemt at sluttpakkeordningen skal videreføres ut 2005, men fra årsskiftet skal avgangspakkene brukes mer målrettet. Foto: Kai Nygaard pensjonskasse blir som stillingens aldersgrense, som for de fleste er 70 år. Studier Personell over 35 år kan søke om inntil tre år med lønn under studier etter å ha sluttet i Forsvaret. I direktivet heter det at studiestønad normalt ikke vil bli innvilget til personell under 35 år. Nye retningslinjer fra Forsvarsdepartementet sier at det gis mulighet for å videreføre studiestønad i inntil tre år, med mulighet for avkorting til 2/3 av årslønnen fra 1. oktober Egen virksomhet Ett års lønn kan gis til søkere som ønsker å etablere egen virksomhet. Lønnskompensasjon Ved overgang til stilling med lavere lønn utenom staten, kan man få innvilget ett år med lønnskompensasjon som tilsvarer differansen mellom lønnen i Forsvaret og den nye stillingen. Alderspensjon Militært og sivilt personell kan fratre inntil tre år før aldersgrensen for stillingen, med rett til straks å få utbetalt alderspensjon. Denne sluttpakken gjelder kun de som har en aldersgrense lavere enn 70 år. Det er dessuten en forutsetningen om at summen av alder og pensjonsgivende tjeneste utgjør minst 85 år. Personell over 35 år kan søke om sluttpakken som gir mulighet for å studere i tre år med 2/3 av årslønnen. Foto: Kai Nygaard Ekstra vederlag Ekstra vederlag tilsvarende tre måneders lønn kan gis når søkeren har fått innvilget virkemiddel og kan fratre innen tre måneder fra egen søknadsdato, eller når fratreden er tilpasset avdelingens behov i forbindelse med avvikling. Kriteriene for å kunne søke Forsvarets sluttpakker er at man må være fast tilsatt yrkesoffiser, fast tilsatt sivil tjenestemann eller fast tilsatt overenskomstlønnet personell. Minimum sammenhengende tjenestetid er to år på fratredelsestidspunktet. NYE FLO NÆRMER SEG BYGGESTART Flere enheter i FLO jobber i dag med å rydde grunnlaget for at byggingen av den nye logistikkorganisasjonen skal kunne starte. Illustrasjonsfoto: Kai Nygaard Fortsatt jobbes det med å rydde grunnlaget for den nye logistikkorganisasjonen, men i begynnelsen av desember starter siste runde med sentrale forhandlinger og drøftinger før den endelige organisasjonen spikres. Deretter kan byggingen av nye FLO for alvor settes i gang. Tidligere i høst sa sjef FLO og Forsvarssjefen ja til å gå bort fra den divisjonsvise oppdelingen av logistikkorganisasjonen og i stedet innføre en mindre topptung organisasjon med syv avdelinger. Denne omorganiseringen skal blant annet gi en enklere organisasjon, et slanket stabs- og støtteledd samt bidra til å skape rom for de nødvendige årsverkinnsparingene som må komme i FLO. Men arbeidsgiver må ha med seg arbeidstakerorganisasjonene på endringene, og 6. desember starter finalerunden i drøftingene og forhandlingene som er planlagt å være gjennomført innen utgangen av året. Tidspunktene er imidlertid usikre. Tidsplanen er ambisiøs og vi må ta høyde for forskyvninger, sier oberst Anders Lundesgaard i Arbeidsgruppe omstilling (AGO). For det første må omstillingsgruppen i FLO ta hensyn til at grunnlaget som nå er ute til høring i FLOs lokale avdelinger, må bearbeides når det kommer tilbake til AGO. Avdelingene i FLO skal gi sine synspunkter på den nye organisasjonsformen, ny OPL og nye stillingsbeskrivelser. For det andre kan det ikke fastslås hvor lang tid forhandlingsrundene med arbeidstakerorganisasjonene vil ta. 517 årsverk skal bort Men dersom alt går etter planen kan januar bli måneden der stillinger i nye FLO bekjentgjøres for at de ansatte skal kunne gjøre krav på dem. Dette gjelder stillingene som nå er sendt ut til lokal behandling. De som ser vesentlige deler av sin stilling videreført i den nye organisasjonen kan gjøre krav på den. Dersom flere gjør krav på samme stilling, vil et tilsetningsråd avgjøre hvem som har størst gjenkjennbarhet og dermed rett til innplassering. Resultatet blir at ansatte tilsvarende 517 årsverk i mai 2005 ikke vil være med videre inn i den nye organisasjonen. De som ikke får plass i den nye organisasjonen, vil fortsette å stå i linja inntil videre. Forsvarets ressursorganisasjon vil støtte med jobbsøking og veiledning, forteller oberstløytnant Trond Vangen i FLO konsernstab. Han legger til at det fortsatt er mange usikkerheter rundt håndteringen av personellet. Når oppsigelsene kommer for de sivile er vanskelig å si noe sikkert om, men Vangen antyder mars april som en aktuell periode. Hva som skjer med overtallig befal hersker det også mye usikkerhet rundt. Innplasseringen av de som får være med videre vil trolig skje i februar mars Omstillingen fortsetter Disse årsverksreduksjonene bringer oss ned til 4070 årsverk i FLO, sett bort fra Tungt vedlikehold på 1257 årsverk og de to Regionale støttefunksjonene (RSF) i FLO på til sammen 396 årsverk. Tungt vedlikehold kjører en egen prosess ned mot 1100 årsverk innen utgangen av 2004, og på et senere tidspunkt skal alle RSF-ene inkluderes i FLO, forteller Lundesgaard. Men omstillingen i FLO stopper ikke der. AGO jobber parallelt med en rekke tiltak i samarbeid med de øvrige omstillingsprosjektene i FLO. Tiltakene skal kunne gi ytterligere innsparinger i logistikkorganisasjonen. Den planlagte nye forsyningsavdelingen vil endres ytterligere ved effektivisering av lagre gjennom avhending 8 9

6 av materiell og konsentrering rundt færre forsyningspunkt. Prosjekt bortsetting jobber med flere virksomhetsområder som kan bli satt bort til sivile leverandører. IKT-avdelingen må trolig forenkle systemporteføljen og gjennomgå sentralisering av sambandsoperative tjenester. I tilegg må Tungt vedlikehold effektivisere driften ytterligere og RSF-ene må starte reduksjon av antall ansatte når dagens til sammen 16 enheter planlegges samlet under FLO 1. januar SLIK FORESLÅS NYE FLO: Investeringsavdelingen Skal ivareta helheten av Forsvarets materiellanskaffelser og drive porteføljestyring av Forsvarets investeringsmidler på år-til-årbasis, samt utføre teknologisk rådgivning for Forsvarssjefen og FD i pre-prosjektfaser. Avdelingen skal ligge under FLO inntil videre, men er konstruert slik at den enkelt kan løftes ut og eventuelt etableres saom egen etat. Systemstyring Skal ha ansvaret for etablering av sentrale kundeavtaler og Logops. Vil ha leveranseansvar for materiell, systemansvar for materiell, fagmyndighet og forvaltningsmyndighet. Systemstyring vil være kundenes kontaktpunkt sentralt i FLO. FOKUS PÅ ANSVAR Sjef FLO Erik Hernes vil ha større fokus på forvaltningsansvaret i omstillingen. På Forsvarets vegne ønsker han ikke flere anmerkninger fra Riksrevisjonen. I det arbeidet som Arbeidsgruppe omstilling (AGO) nå har sendt ut for lokale drøftinger, er det viktig at alle involverte i de lokale prosessene påser at forvaltningsansvaret blir ivaretatt, sier Erik Hernes. Ingen bomtur Dersom vi ikke lykkes med reduksjonene som er planlagt innen mai neste år, blir de neste rundene enda tøffere. Underdekningen må på kort sikt tas inn over operativ drift og på lengre sikt vil underdekning kunne føre til nedleggelse av hele strukturelementer, forteller Lundesgaard. Han vil ikke være med på at det var en bomtur å først etablere divisjonene, selv om det har medført to omstruktureringer forholdsvis kort tid etter hverandre. Vedlikehold Skal levere vedlikeholdsfunksjonalitet og kapasitet i forhold til de avtaler som er inngått med leveranseansvarlig i enheten Systemstyring. Avdelingen vil inngå som gripbare og deployerbare vedlikeholdsressurser i fremtidig logbase-struktur. Forsyning Skal frembringe forsyninger etter kundes behov, transportere militært personell og gods samt lagre og etterforsyne alle typer ammunisjon til FMO. IKT Enheten skal kosteffektivt produsere IKTtjenester for FMO og totalforsvaret. De skal dessuten etablere mobile IKT-kapasiteter. Forvaltningsansvaret innebærer blant annet: Det økonomiske ansvaret Materiellforvaltning Personellforvaltning Arbeidsgiveransvar Jeg skal ikke overdrive problemstillingen, og det må ikke være forvaltningsansvaret alene som blir dimensjonerende for organisasjonen. Men det er nødvendig og viktig å ha klart for seg at forsvarlig forvaltning i Forsvaret, og i FLO i særdeleshet, er sterkt i fokus. Antegnelsene vi har fått fra Riksrevisjonen er dessverre Det var ingen bomtur fordi det var nødvendig å gjøre noe med inndelingen av FLO i de forsvarsgrensvise avdelingene Sjø, Luft og Land. En slik inndeling hadde vært uheldig for FLO å holde på for lenge. Gjennom divisjonene ser man allerede arbeidsprosessene på tvers av forsvarsgrenene og uniformsfargene, og derfor var divisjonene et viktig første skritt mot et mer enhetlig FLO. Nå fortsetter vi videre og nedskalerer en stor organisasjon, et stort ledelsesapparat og tilpasser FLO etter kundenes behov, sier Lundesgaard. Ledelse og stab Antallet lederstøttestillinger i FLOs sentrale organisasjon er foreslått redusert fra cirka 130 årsverk i dagens organisasjon til 86 årsverk, noe som tilsvarer en reduksjon på 34 prosent. Ledelsen i Tungt vedlikehold er holdt utenfor regnestykket. Reduksjonen har hovedbakgrunn i at organisatoriske ledd er foreslått fjernet i FLOs organisasjon. FLOs øverste stab foreslås organisert i fem underenheter: Strategi og styring, Økonomi og Controlling, Human Resource Management, Informasjon og kommunikasjon og et sekretariat. Tungt vedlikehold Består av de fire største verkstedene i FLO. For denne enheten kjøres et eget løp utenom AGO. Tungt vedlikehold kan bli skilt ut som eget aksjeselskap. RSF I FLO finnes i dag to Regionale støttefunksjoner (RSF), Haakonsvern og Ramsund. Enhetenes ansvarsområder er administrativ og forvaltningsmessig støtte. Fra 1. januar 2006 planlegges å samle alle Forsvarets RSF-er under FLO. Frem mot 2008 vil RSF-organisasjonen effektiviseres og antall RSF-stilllinger vil bli redusert ned til åtte prosent i forhold til kundegrunnlaget. gjengangere. Dette gjelder anskaffelsesvirksomheten, materiellforvaltningen og sporbarheten i økonomistyringen. Vi må ha en klar målsetting i FLOs forvaltningsvirksomhet at vi ikke skal ha riksrevisjonsantegnelser. Dette er omhandlet i Stortingsproposisjon 1 (2004/2005) punkt 5.7 om Styring av forvaltningskompetansen i Forsvaret, sier Hernes. Han forteller at det må sikres i den nye FLO-organisasjonen at alle med forvaltningsansvar besitter nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta dette ansvaret. TILLITSVALGTE OM OMSTILLINGEN Vi har bedt tre tillitsvalgte svare på fire spørsmål om omstillingen i FLO. 1. Hva tror du må til på din arbeidsplass for å kunne levere innenfor de rammene som er gitt for nye FLO? 2. Hvordan føler du graden av medvirkning har vært? 3. Hvilket inntrykk har du av hvordan omstillingsprosessen i FLO oppleves blant de ansatte på din arbeidsplass? 4. Hva tror du må til for at situasjonen til de ansatte skal bli bedre? KÅRE NERDAL Klubbleder FLO/Tungt vedlikehold/bjerkvik tekniske verksted 1. FLO må komme med en visjon om hva de ønsker med divisjonen Tungt vedlikehold (TV) og vise vilje til å skape noe som har livets rett. Jeg kunne tenke meg ett besøk av sjef FLO som orienterer om hva han ønsker med Bjerkvik og hvilke muligheter har ser i den videre utvikling av TV. 2. Den har hvert svært liten, det er ikke kommet noen info fra AGO om annet enn nedtrekksmål og nedleggelser av Bjerkvik, Ramsund og Horten. Har ikke hørt en eneste fremtidsvisjon om hva FLO ønsker med TV i fremtiden. STEINAR HALVORSEN Hovedtillitsvalgt i NTL for FLO IKT på Kolsås. 1. For at personellet skal kunne levere, må det først og fremst være forutsigbarhet i organisasjonen. Usikkerhet i forhold til fremtidig ansettelsesforhold skaper en enorm frustrasjon hos medarbeiderne. 2. Den har vært dårlig. Organisasjonene lokalt har meg bekjent ikke hatt noen som helst medvirkning i denne runden av omorganiseringen. Vi har stort sett fått adekvat informasjon fra ledelsen, men altså ingen reel medvirkning 3. Den er generelt frustrerende. Hadde vi enda bare vist hva vi SKAL gjøre og produsere fremover, er den kommentaren jeg hører oftest rundt i FLO/IKT. Det må også sees på ROLF J. LEDAL Områdetillitsvalgt Vestlandet, Befalets Fellesorganisasjon 1. Jeg kan ikke se at det lar seg gjøre å understøtte hele Forsvaret med de rammene for FLO som er vedtatt. Enten må leveransene til FMO reduseres betraktelig, eller rammene for FLO må økes. Det å styre på antall årsverk er ikke hensiktsmessig for en virksomhet som skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Det vil nok være mer hensiktsmessig å styre på økonomi og krav til inntjening. 2. Graden av medvirkning har vært så som så. Det er påfallende lite av de innspill som fremmes lokalt som blir tatt med i det videre arbeidet. Det virker som det meste blir vurdert og så forkastet. 3. Den informasjon som kommer på forsvarets intranett er ikke i henhold til det Stortinget har vedtatt og ment om TV og veien frem til ett AS. Dette gir en stor usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Det kjøres bortsettingsprosjekter samtidig som omstillingen pågår, der TV ikke får være med som anbyder. Men likevel er motet på topp og omstillingsviljen stor. Jeg har troen på at det skal bli noe godt av TV hvis FLO bruker fakta i utredningene. 4. Medvikningen må bli bedre, tempoet må ned, hovedavtalen til LO og NHO må følges. Skal omstillingen bli vellykket må det være full medvirkning fra lokalt plan. Det nytter ikke å omstille uten lokal forankring. hva som skal leveres. At mange personer har tatt AST-pakke innebærer jo ikke at arbeidsoppgavene til disse har forsvunnet. Det er i tillegg få på gølvet som skjønner seg på denne top-down - tilnærmingen til ny organisasjon som AGO og FLO bruker. Hadde de enda tatt imot down-top -råd så kunne det kanskje blitt noe fornuftig. I tillegg hører en jo hvor mange ganger skal sjefer få prøve seg på omorganisering før noen av dem blir byttet ut? Vi har vel holdt på mer eller mindre i fem år nå, fra Forsvarets Tele- og Datatjeneste i 1999 til år 20xx (ingen vet vel når omstillingen blir ferdig!) 4. Forutsigbarhet, medbestemmelse og en fornuftig disposisjon av midler og resurser, som må stå i forhold til oppgavene som skal utføres. 3. På Haakonsvern virker det som de fleste opplever omstillingen som kaotisk og styrt av en engere krets som ikke har tilstrekkelig kunnskap om det de driver med. Kulturelle og strukturelle forskjeller mellom de gamle forvaltningene har ikke i tilstrekkelig grad blitt tatt hensyn til i omstillingen så langt. 4. Jeg tror tempoet må settes litt ned. Jeg er tilhenger av en rask prosess, men da må den skje på en ren og ryddig måte. Mens vi da tar oss tid til å prosessmodellere den nye organisasjonen rundt de oppgavene som skal løses, må også de ansatte ivaretas av et lokalt støtteapparat. Og sist men ikke minst: Når det kommer noen på informasjonsturne må disse ikke bare ta med seg innspill som kommer frem, men faktisk gå i en tettere dialog med de som fremmer slike innspill. Det er mye god kompetanse som fins i på lavere nivå i organisasjonen

7 TEMA: BORTSETTING ÅPNER DØRENE FOR PRIVAT NÆRINGSLIV I høst har flere bortsettingsprosjekter i Forsvaret innledet dialog med privat næringsliv. Målet er å presentere hvilke oppdrag Forsvaret har behov for å få løst og å finne ut hva markedet er i stand til å levere. FOTO: Kai Nygaard Brannbiler og snøfresere, beltevogner og påhengsmotorer. Forsvaret har alltid utført det meste selv av mekking og vedlikehold. Nå er FLO for alvor i gang med å finne ut hvilke oppgaver Forsvaret kan løse utenfor den militære organisasjonens godt bevoktede vegger. Kalenderen viser fredag og sent august. Konferansesalen i andre etasje på Oslo militære samfunn er fylt opp av ivrige forretningsfolk som er invitert inn i den ærverdige salen av Prosjekt bortsetting i Forsvarets logistikkorganisasjon. Bakgrunnen for samlingen er dreiningen mot et nytt Forsvar som for alvor har begynt å få synlige konturer i det fjerne selv om det er langt igjen før målet er nådd. Forsvaret skal i mye større grad enn før søke etter samarbeidspartnere og leverandører i det private markedet, forteller overingeniør Stig-Olav Hauge i Prosjekt bortsetting til den lydhøre forsamlingen. En eventuell bortsetting skal være med på å bidra til å finansiere moderniseringen og omstillingen av Forsvaret ved at midler overføres fra støttevirksomheten til Forsvarets primærvirksomhet. Forsvarets logistikkorganisasjon har fått pålegg fra Stortinget om å redusere driftsutgifter, antall ansatte og antall kvadratmenter eiendom, bygg og anlegg. Et viktig skritt for å nå målene er å finne områdene der sivile leverandører kan levere tjenestene rimeligere enn Forsvaret selv kan greie å produsere. Derfor har de private bedriftene blitt invitert inn i Oslo militære samfunns store festsal. Møtearrangøren skal gi et innblikk i prosessen rundt Forsvarets ønske om i PROSJEKT BORTSETTING: Forsvaret er inne i sin største omstilling noensinne, og skal innen utgangen av 2005 ha oppnådd en betydelig og varig reduksjon av de årlige driftskostnadene. Som et av tiltakene for å nå målsettingene, skal Forsvaret ved Forsvarets logistikkorganisasjon sette bort en rekke vedlikeholdsaktiviteter som defineres som ikke satsningsområder. Ansvaret for en rekke porteføljer (se eget punkt) skal, såfremt dette kan dokumenteres å være totaløkonomisk fordelaktig, overføres til en eller flere eksterne hovedleverandører. Etter at tjenestene er satt bort til eksterne leverandører, er det FLOs driftsdivisjon som har ansvaret for oppfølging og ivaretakelse av avtalene med leverandørene. større grad å benytte private bedrifter. Vedlikehold av Forsvarets tekniske driftsmateriell, også kalt hjulprosjektet, er hovedtema for den tre timer lange seansen. Flyjekker og gaffeltrukker Mangfoldet i porteføljen til hjulprosjektet er stort. Flyjekker, gaffeltrukker, brannbiler og snøfresere. Den meterlange oversikten over artikler bare i dette ene av ni delprosjekter stopper ikke før artikkeltyper er listet opp. Gjenstandene er spredt over hele Norge, og eksakt hvor hver enkelt kompressor og gressklipper befinner seg er det ingen som har full oversikt over enda. Felles for alle artiklene er at de skal undersøkes for å finne ut om det kan være lønnsomt og praktisk gjennomførbart å overlate vedlikeholdet til de sivile leverandørene. Men Forsvaret er ikke som standardkunden. Leverandørene må blant annet være forberedt på å kunne sette opp en beredskapsplan og takle utfordringer om kort reaksjonstid. Forsvaret krever dessuten evne til å opptre disiplinert og profesjonelt i alle samfunnssituasjoner, inkludert krise og krig, og leverandørene må kunne opptre i andre miljø og kulturer enn den norske. I tillegg ønsker Forsvaret å ha med færrest mulig leverandører å gjøre. Aller helst bare en, eller allianser av flere leverandører, forteller kaptein Steinar Reinkind, nestkommanderende i delprosjekt teknisk driftsmateriell. Få leverandører øker sjansen til å oppnå den totaløkonomiske fordelaktigheten prosjektet er ute etter. Den totaløkonomiske fasiten Begrepet totaløkonomisk fordelaktig ligger som et fundament for hele bortsettingsprosjektet. Det defineres som de samlede kostnader, effekter og nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig i et levetidsperspektiv. Disse faktorene er viktige og aktuelle i vurderingen: Lønnsomhet: Kan det forsvares økonomisk? Kunnskap: Vil bortsettingen påvirke tilført relevant kunnskap i organisasjonen? Personellmessige konsekvenser: Hvilken innvirkning har alternativet på personell i organisasjonen? Lokalsamfunn: Hvilke konsekvenser har alternativet for lokalmiljøet? Operative krav: Konsekvenser for forhold som sikkerhet, beredskap, reaksjonstid, kapasitet og utholdenhet. Fleksibilitet: Gir alternativet bedre fleksibilitet for Forsvaret med tanke på blant annet reduserte faste kostnader og større mulighet til å variere aktivitetsnivået? Ledelsens informasjon: Vil en bortsetting påvirke tilgangen på best mulig og relevant ledelses- og styringsinformasjon? Knytning til strategiplanen: Bidrar alternativet til fokus på kjernevirksomhet, og/eller er det knyttet til ett eller flere strategiske mål? Innen utgangen av 2005 skal hjulprosjektet og alle de andre delprosjektene være veid på den totaløkonomiske vekten, og virksomhetene som tipper over skal være overtatt av den nye bedriften. Men mye skal avklares innen den tid. Møtet i Oslo militære samfunn er første gang hjulprosjektets ledere ser private aktører i øynene

8 TEMA: BORTSETTING Trenger innspill fra private bedrifter I dag vet vi ikke hvilke løsninger vi kommer til å ende opp med. Årsaken til at vi er samlet her er at vi ønsker å gå i dialog med dere for å finne ut hva dere er i stand til å levere. Vi håper dere ser på dette som interessant og kommer med gode forslag, sier Hauge til forsamlingen. Sjefen for Prosjekt bortsetting, Stig-Olav Hauge, konstaterer at Forsvaret i mye større grad enn før søker etter samarbeidspartnere og leverandører i det private markedet. Moderniseringen av Forsvaret er et viktig fundament for endringene. Foto: Kai Nygaard FØLGENDE DELPROSJEKTER INNGÅR I PROSJEKT BORTSETTING: HJULPROSJEKTET Vedlikehold av teknisk driftsmateriell, som hjulkjøretøy, småmotorer og aggregater. Prosjektet er vurdert direkte bortsatt. (Se definisjoner til høyre). FORPLEININGSPROSJEKTET Konkurranseutsette Forsvarets forpleiningsvirksomhet, som kantine, kjøkken og cateringdrift. Delprosjekt Forpleining vil bli tatt ut av Prosjektet Bortsetting og overført til Argus/RSF og videreført som en del av deres portefølje. INTENDANTURVERKSTEDPROSJEKTET Konkurranseutsette virksomheten ved intendanturverkstedet i Nord-Norge, herunder vurdere overdragelse til ansatte. LUFTPROSJEKTET Vedlikehold av luftrelatert teknisk driftsmateriell. Prosjektet er vurdert direkte bortsatt. (Se definisjoner til høyre). TRANSPORTPROSJEKTET Konkurranseutsette Forsvarets transportvirksomhet, herunder innenlands materiell- og godstransport, personelltransport og internasjonale transporter. FORSVARETS UNIFORMSUTSALG (FUNIF-PROSJEKTET) Konkurranseutsette virksomheten ved FUNIF som kan medføre at uniformsutsalgene nedlegges og tjenesten kjøpes sivilt. Prosjektet omfatter produksjon og distribusjon av uniformsmateriell. SANITETSPROSJEKTET Konkurranseutsette virksomheten knyttet til etterforsyning av sanitetsmateriell som kan medføre nedleggelse av sanitetsmagasinene i Sør- og Nord- Norge og overføring av tjenesten til sivile leverandører. EKSPEDIENTPROSJEKTET Konkurranseutsette ekspedienttjenesten i Forsvaret, det vil si sentralbordtjenesten. Hva som blir det endelige resultatet, kan ingen si noe om enda. Alternativene til sluttprodukt er mange, i følge John Sølvsberg i Prosjekt bortsetting. Det kan hende vi fra sivile verksteder bare kjøper tjenester, som ettersyn og reparasjoner. Vi kan også ende opp med at hele administrasjonen av det hjulgående materiellet settes bort. Et annet alternativ er å selge alt hjulgående materiell for så å leie det tilbake. Eller vi kan ende opp med en helt ny løsning basert på forslag fra leverandørene, fort eller han. Å fortsette som før er ikke noe alternativ, siden rammene satt av Stortinget krever at det skjer endringer. Men det kan hende enkelte områder innen hvert enkelt prosjekt blir værende under militær kommando. Forutsetningen er at markedet ikke kan levere en løsning som scorer høyt på den åtte punkt lange kravlisten om totaløkonomisk fordelaktighet. Stemningen i konferansesalen på Oslo militære samfunn tyder på at de sivile leverandørene vil hente frem det som fins av kreativitet og samarbeidsevner for å finne gode løsninger for Forsvaret. Det kan være snakk om omfattende kontrakter og store penger. DEFINISJONER KONKURRANSEUTSETTING: Innebærer at Forsvaret bruker markedet aktivt og inviterer interne og eksterne leverandører (offentlige eller private) til å konkurrere om å levere definerte ytelser. Forsvarets egen virksomhet sammenlignes med eksterne leverandørers leveranser som en metodisk del av vurderingen om det aktuelle virksomhetsområdet skal konkurranseutsettes med anbudsrunde i markedet. Denne eksponeringen kan medføre bortsetting, men kan også resultere i at egen virksomhet effektiviseres. BORTSETTING: Er prosessen med å overlate hele eller deler av en avdelings funksjon til en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte ytelser tilbake. Bortsetting kan skje på bakgrunn av konkurranseutsetting, men kan også skje direkte uten at Forsvarets interne aktører får anledning til å delta i konkurransen. Sistnevnte vil i så fall være resultat av en strategisk beslutning om at de aktuelle oppgaver ikke lenger skal utføres av Forsvaret. Det vil likevel være det totaløkonomiske perspektivet som er rådende for de endelige valg. STORT, SPENNENDE OG AMBISIØST Ingen legger skjul på at bortsetting av virksomhet i Forsvaret gir store muligheter for privat næringsliv. I følge potensielle leverandører vil også Forsvarets personell være attraktive for bedriftene. Tekst og foto: KAI NYGAARD Vi er her for å se på muligheten til å outsource kjøretøy for FLO. Vi er interessert i alt hjulgående materiell. Dette er et spennende, kjempestort og ambisiøst prosjekt, mener Kjetil Larsen i Leaseplan Norge. Larsen var en av 70 fremmøtte på leverandørkonferansen for vedlikehold av materiell på Oslo militære samfunn i slutten av august. Blir du skremt av kravene fra Forsvaret, for eksempel om å skulle delta i utenlandsoperasjoner? Nei. Jeg tror ikke sivile selskaper vil ha problemer med å sende folk til for eksempel Irak. Spesielt for oss som er et internasjonalt selskap vil det ikke være noe problem i det heletatt. Attraktiv kompetanse Hvordan ser dere på at en kontrakt med Forsvaret også kan innebære overtakelse av personell? En del av personellet er sannsynligvis veldig kvalifisert, og jeg ser ingen grunn til at de ikke skal kunne integreres ved behov. Forsvarets ansatte har kjempekompetanse på flere områder. Mange av de som jobber i Forsvaret i dag ville fått jobb i firmaene som inngår avtale med Forsvaret uansett om det ble stilt som et krav eller ikke, sier Larsen. Leif Vebenstad i Oslo Vei er enig med representanten fra Leaseplan Norge. Vi har i dag et stort verksted, men ikke nok bemanning til å ta flere oppdrag enn det vi allerede har. Vi har derfor muligheter til å overta en del ansatte fra Forsvaret, dersom vi skulle få til en avtale, forteller avdelingssjefen. Oslo Vei utfører vedlikehold på mye av det samme materiellet Forsvaret har behov for å få dekket, og er interessert i en avtale for Oslo og omegn. Ivrige kontaktskapere Å danne allianser med potensielle samarbeidspartnere var et viktig punkt på dagsorden til representantene fra Oslo Vei. Vebenstad og teknisk sjef Thor Wiggo Forsvarets ønske om færrest mulig leverandører gjorde alliansedanning til et viktig tema på dagsorden til Oslo Vei. Fra venstre: Thor Wiggo Olsen og Leif Vebenstad fra Oslo Vei og Dag Nordvik fra Volvo. Olsen hadde bare så vidt tid til et kort intervju, og var aller mest interessert i å snakke med andre leverandører. Som du ser er vi allerede i full gang med å finne samarbeidspartnere. Forsvarets øverste ønske om en felles leverandør er nok vanskelig å oppfylle, men vi innser at de som kommer nærmest ligger godt an, sier Vebenstad. Larsen i Leaseplan Norge tror spesielt store områder med spredt materiell vil kreve flere leverandører, og dermed gjøre det vanskelig å konkurrere med Forsvarets egne avdelinger på pris. Jeg tror ikke det hjulgående byr på så store utfordringer, men alt annet som aggregater og containere blir ikke lett å få involvert uten å måtte inngå avtale med et stort antall firmaer. Utfordringen blir spesielt merkbar i store områder som Finmark, hvor mye av materiellet er, mener Larsen. Larsens firma, Leaseplan Norge, har fra før en kontrakt med Forsvaret for administrering av over 2000 administrative kjøretøy spredt over hele landet, som for eksempel lastebiler og busser. Han tror den største utfordringen for FLO i denne prosessen blir å beholde kompetansen. Å sette bort virksomhet kan lett føre til at personell med viktig kompetanse velger en annen arbeidsgiver, mener han. Kjetil Larsen i Leaseplan Norge tror ikke sivile selskaper vil ha problemer med å sende personell til utenlandsoperasjoner

9 TEMA: BORTSETTING LEASINGAVTALE I MINUS Riksrevisjonen mener Forsvaret hittil har tapt penger på å overlate administrasjonen av sivile kjøretøyer til det private firmaet Leaseplan. Men erfaringsgrunnlaget er for kortvarig til å trekke en endelig konklusjon. Forsvarets egne regnestykker i forkant av avgjørelsen om å sette bort virksomheten viste at kostnadene kunne reduseres med 42 millioner kroner, i følge Forsvarsforum. Tidsskriftet melder at Riksrevisjonen har påpekt flere feil i regnestykket, og at kostnadene for de såkalte blankbilene biler som ikke er feltkjøretøy har gått opp de siste årene. Ekspedisjonssjef Hans Conrad Hansen i Riksrevisjonen sier til Forsvarsforum at erfaringsgrunnlaget er for kortvarig til å svare på om bortsetting av bilholdet totalt sett er lønnsomt. Avdelingsdirektør Børre Aastorp i Forsvarsstaben påpeker at det ikke fins gode nok grunnlagsdata om hva det gamle bilholdet kostet. Dermed er det vanskelig å foreta en sammenlikning. BEKYMRET FOR SIKKERHETEN Direktøren for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Jan Erik Larsen, er bekymret for at sikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt når Forsvaret øker samarbeidet med private bedrifter. Jeg ser at det kan bli problemer, for jeg er ikke trygg på at sikkerheten veier nok i forhold til økonomien, sier Larsen til Forsvarsforum. Han er bekymret for at Forsvaret kan bli for avhengig av private aktører i en krisesituasjon, og understreker at Forsvaret er nødt til å kunne stole på at aktøren fortsatt eksisterer, at eierne er våre allierte og at personellet kommer som de skal og ikke tar med seg ting de ikke bør få med seg. Fridthjof Søgaard i Forsvarsdepartementet garanterer at Forsvarets bruk av private bedrifter ikke skal gi slike konsekvenser, og at alle operative hensyn vil bli ivaretatt når private bedrifter overtar oppgaver. Han har likevel forståelse for sikkerhets-avdelingenes bekymring. Vi har forskjellige roller å spille. Dette er fagmiljøer som tenker på sitt felt, men de har ikke nødvendigvis helhetsperspektivet. De er flinke, men jeg må se helheten bedre enn dem. Hvis ikke gjør jeg ikke jobben min, sier Søgaard til Forsvarsforum. ENKELTTJENESTER KAN KOSTE MER Verken Fridthjof Søgaard i Forsvarsdepartementet eller lederen for Prosjekt bortsetting, Stig Olav Hauge, kan garantere at Forsvaret vil spare penger på hvert enkelt prosjekt som settes bort. I følge Forsvarsforum hodes fokus på den totaløkonomiske fordelaktigheten, som innebærer at for eksempel bedre kvalitet på leveransen kan veie opp for høyere pris i enkelte prosjekter. Hauge mener likevel at det går en grense for hvor mye dyrere en tjeneste kan bli. En bortsetting skal gi innsparinger, ellers blir det ikke noe av. Vel har vi en totaløkonomisk modell som skal benyttes og som inneholder andre faktorer enn bare økonomi, men økonomi vil normalt veie tyngst og det skal mye til å klare å vekte andre faktorer så tungt at de vipper bort den økonomiske, sier han til Login. Hauge forteller at enkelttjenester likevel isolert sett kan bli dyrere. Det bør alle være forberedt på, men totalt sett må ikke en bortsetting blir dyrere enn å beholde den i Forsvaret, sier Hauge. Søgaard bruker et fiktivt eksempel om bollebaking for å illustrere poenget. Vi kan ikke bare se på pris, vi må se på hva det vil innebære for Forsvaret å drive virksomheten selv i år fremover. Forsvaret kan ha verdens flinkeste bollebakere, men vi må bruke tid og kompetanse på andre områder. Hvis ikke mener jeg vi kaster bort ressurser. Det kan hende bollebakingen på kort sikt ikke blir billigere av å la andre gjøre det, men det er nødvendig å ta hensyn også til organisasjonens bruk av tid og oppmerksomhet i et lengre perspektiv, og derfor må vi kvitte oss med det likevel, sier Søgaard til Forsvarsforum. Søgaard mener praksisen er innenfor rammene satt av Stortinget. Høyres Bjørn Hernæs i forsvarskomiteen trekker likevel fokus mot kostnader. Bortsetting er et middel for å få ned kostnadene, og ikke et mål i seg selv. De som skal gjennomføre bortsettingen må få gjøre dette uten for mye innblanding, men det skal gjøres innenfor rammene av at det skal spares, sier han til Forsvarsforum. Skal baking være et av Forsvarets satsningsområder? Fridthjof Søgaard i Forsvarsdepartementet mener nei. Foto: Per Thrana, FMS DINE RETTIGHETER NÅR ARBEIDET SETTES BORT For å redusere kostnader og antall ansatte i FLO vurderes mange arbeidsoppgaver løst av sivile bedrifter. Her gir jurist Bertil Fyrileiv en innføring i hvilke rettigheter du som ansatt har ved bortsetting av virksomhet. Tekst: BERTIL FYRILEIV Jurist i Arbeidsgruppe omstilling (AGO) Med bortsetting forstås det at arbeidsgiver beslutter at hele eller deler av oppgaver virksomhetens egne ansatte har utført frem til nå, skal kjøpes inn fra eksterne tilbydere i fremtiden. Siden bortsetting normalt berører arbeidsforholdene til en eller flere ansatte, aktualiserer dette kollektive og individuelle rettigheter etter lov og avtaleverk. Dersom arbeidsgiver gjennom bortsettingen ønsker å legge ned stillinger, er dette noe som må behandles med arbeidstakerorganisasjonene før bortsettingen besluttes. Arbeidstakerorganisasjonene bør involveres i arbeidsgivers tanker og vurderinger rundt bortsettingsplanene så tidlig som mulig. Arbeidsgiver må følge opp For de ansatte som bortsettingen berører, vil hele eller deler av deres arbeidsoppgaver i virksomheten falle bort som følge av bortsettingen. Dersom arbeidsgiver ikke finner rom i organisasjonen til å opprettholde arbeidsoppgaver til de berørte, kan oppsigelse vurderes dersom arbeidsgiver ellers har gjort det som kan forventes etter lov og avtaleverk for sikre de ansatte fortsatt arbeid. I en slik prosess er arbeidsgiver forpliktet til å følge opp den enkelte ansatt individuelt, blant annet ved å gjennomføre omstillingssamtaler, utarbeide handlingsplan, vurdere behov for kurs eller videreutdanning for å øke den ansattes omstillingsevne samt stimulere til frivillig adgang. Det understrekes imidlertid at personellet ikke har noe rettskrav på avgangsstimulerende tiltak ved omstilling. Hvor arbeidsoppgavene til en eller flere ansatte faller bort, plikter arbeidsgiver altså å sørge for en aktiv prosess for å ivareta interessene til hver enkelt av de berørte. Ved bortsetting bør arbeidstakerorganisasjonene involveres så tidlig som mulig i prosessen. Foto: Kai Nygaard Virksomhetsoverdragelse I enkelte tilfeller kan en bortsetting av arbeidsoppgaver innebære en virksomhetsoverdragelse, noe som for de ansattes del innebærer at deres arbeidsforhold fortsetter i den eksterne virksomheten uten oppsigelse og ny tilsetting. Reglene om virksomhetsoverdragelse har til formål å sikre en fortsettelse av bestående arbeidsforhold innenfor en økonomisk enhet, selv om denne skifter eier. Ved vurderingen om det foreligger en slik overdragelse, er det avgjørende om den økonomiske enheten har bevart sin identitet. I denne vurderingen må det legges vekt på hvilken form for virksomhet eller bedrift det er snakk om, hvorvidt det er skjedd en overførsel av materielle aktiva slik som bygninger eller løsøre, hvorvidt den nye innehaveren har overtatt størstedelen av arbeidsstyrken, om kundekretsen overføres, samt i hvor høy grad av aktivitetene før og etter overførselen er de samme. Alle disse omstendighetene er bare enkeltelementer i den totalvurderingen som må foretas. EF-domstolen har også lagt til grunn at en overføring kan anses som en virksomhetsoverdragelse selv om det ikke overføres ansatte (Abler). I denne saken la blant annet domstolen vekt på at virksomheten ble karakterisert ved sin aktiva, og at identiteten var i behold etter overføringen. Ansatte må gjøre krav Dersom oppgaver settes ut til eksterne tilbydere uten at arbeidsgiver anser dette for å være en virksomhetsoverdragelse, vil arbeidsgiver være forpliktet til å følge opp personellet på forsvarlig måte dersom bortsettingen innebærer bortfall av arbeid for en eller flere ansatte. De krav lov og avtaleverk stiller til personelloppfølging ved bortfall av arbeid gjelder ved bortsetting som ved intern effektivisering og kapasitetsreduksjon. Hvor arbeidsgiver vurderer bortsetting vil forholdet til de ansatte være et tema i samarbeidsmøter med arbeidstakerorganisasjoner og verneombud. Blir bortsetting iverksatt, og de(n) ansatte mener at det foreligger en virksomhetsoverdragelse, slik at ansettelsesforholdet følger med til den eksterne bedriften, må de(n) ansatte gjøre krav på dette overfor den eksterne bedriften, eventuelt forfølge dette rettslig dersom den eksterne bedriften ikke aksepterer de(n) ansattes krav. Medfører personelløpet i forbindelse med bortsettingen at en eller flere ansatte blir oppsagt, kan dette berettige fortrinnsrett til ny stilling, og eventuelt rett til ventelønn/vartpenger

10 TEMA: BORTSETTING SPARER PÅ PRIVAT SAMARBEID I Forsvaret er det Kystvakten som har flest erfaringer med samarbeid mellom det offentlige og det private. De slår fast at Forsvaret sparer på den såkalte OPS-ordningen. Offentlig-privat samarbeid (OPS) innebærer at en offentlig tjeneste utvikles og i flere tilfeller også drives, av en privat aktør. I FLO utredes nå muligheten for å få til en lignende type samarbeid med den planlagte tørrdokken i Bergen, men hittil er det Kystvakten som i størst grad har benyttet seg av en denne samarbeidsformen. På 90-tallet fikk Kystvakten tillatelse til å inngå leieavtaler for fartøyer for opptil ti år av gangen. Langvarige leieforhold ville gjøre det mer interessant for private redere å bygge nye skip for så å leie dem ut. Resultatet ble de to kystvaktfartøyene KV Ålesund og KV Tromsø, som rederiene leier ut mot en fast månedlig betaling. Vi er nå i ferd med å inngå kontrakter for inntil ti nye fartøyer for kystnære oppgaver, forteller stabssjef i Kystvakten, kommandør Geir O. Skorstad Før kontraktsinngåelsen utførte Kystvakten en sammenligning av fordeler og ulemper ved å eie fremfor å leie, der ett av kriteriene var lønnsomhet. Konklusjonen er at det er kosteffektivt med leiekonseptet. Beregningene er gjort for FD og Finansdepartementet som har lagt det til grunn ved godkjenning av de nye kontraktsinngåelsene, forteller Skorstad. Krevende forhandlinger Stabssjefen forteller at Kystvakten etter hvert har blitt flinkere som kunde, både til å stille krav til ytelser og kompetanse og å vurdere det produktet som blir levert. Forhandlinger er absolutt nødvendig for å sikre kvaliteten, i følge en rapport fra Nærings- og Handelsdepartementet skrevet i mars Bruk av OPS krever mer av Forsvaret enn ved leie av allerede eksisterende fartøyer, både i forbindelse med utarbeidelse av anbudsgrunnlag og kontrakt og i tilstedeværelse under bygging av fartøyene. Problemer med anvendelse av skipene etter at kontrakten utgår er rederienes risiko. Rederiene har ansvar for at fartøyene er operative 365 dager i året, for nødvendig besetning og løpende langsiktig vedlikehold. Kystvakten har skipssjef og dekkoffiserer om bord og bestemmer hvordan og hvor skipet skal operere. All myndighetsutøvelse ivaretas av militære. I følge Kystvaktens intranettside er hovedeffekten med leiekonseptet at Kystvakten kan leie inn ulike kapasiteter, slik at flåten kan settes sammen med en variasjon i både størrelse, utholdenhet og totale kapasiteter. Ved ulike oppdrag kan derfor ressursene tilpasses behovet på en kosteffektiv måte. Lavere kostnader, men passer ikke til alt I tillegg til KV Tromsø og KV Ålesund har vi i dag 10 leide fartøyer. I slutten av januar neste år vil det siste nybygget bli satt i operativ drift, nemlig KV Harstad, forteller kommandør Skorstad. Fartøyet skreddersys for oppdrag i nord, vil være godt egnet til slepeberedskap ogrepresentere en vesentlig økning i Kystvaktens beredskap mot risikotransport av olje fra Nordvest-Russland. Mens KV Harstad skal leies av Forsvaret på linje med KV Ålesund og KV Tromsø, har Forsvaret selv stått for byggingen av KV Svalbard, som er bygd etter KV Ålesund og Tromsø. Skipet er blant annet sikret i forhold til angrep med gass, bakteriologiske våpen og har høyeste isklasse. I følge rapporten fra Nærings- og Handelsdepartementet vil et slikt spesialskip ikke være kostnadseffektivt å anskaffe gjennom OPS. FRISKMELDT ETTER TESTFYRING Dekket på KNM Skjold har tidligere fått skader på grunn av den kraftige kanonen, men nå har forsterkninger gjort fartøyet klart for serieproduksjon. Foto: Skjold-prosjektet KV Ålesund er ett av fartøyene Forsvaret foretrekker å leie fremfor å eie. Arkivfoto: Runar Skjong 1. september gjennomførte FLO testfyring av kanon fra KNM Skjold. Etter en forsterkning av dekket er Skjold-klassen klar for serieproduksjon. Tekst: HERMAN STADSHAUG Nå er dekket friskmeldt! Prosjektleder for Skjold-prosjeketet, kommandørkaptein Knut Helge Stormoen i FLO Materiell/ Investering er fornøyd etter den vellykkede testfyringen. Etter at de to foregående testene i 1999 og 2001 avdekket svakheter har den siste forsterkningen vært positiv. Kanonen skal ikke skytes med før i 2008, men vi ønsket en siste verifisering før de andre fartøyene blir bygget. Problemet tidligere har vært at den ekstreme blasten fra kanonmunningen har påført skader i dekket. Basert på tidligere erfaringer er dekket ytterligere forsterket, og nå vet vi at det er sterkt nok, sier Stormoen. Lav elevasjon Testfyringen ble gjennomført på skytefeltet sør for Ryvingen fyr ved Mandal. En italiensk Oto Melara 76 mm kanon ble innleid fra den danske marine. Totalt ble femten skudd avfyrt med lav elevasjon før de siste forsterkningene av MTB-en ble godkjent. Elevasjonen har mye å si for belastningen. Vi prøvde skudd helt ned i minus en grad elevasjon. Det er noe helt annet enn å skyte med høy elevasjon, da belastningen bare er en brøkdel av hva den var ved utprøvingen. Det ble ingen skader, så denne testen viser at dekket tåler svært stor belastning, hevder Stormoen. MTB-en er bygget etter luftputekatamaran prinsippet og kan holde opp til seksti knop i rolig sjø. Fartøyets lave vekt er vesentlig for å oppnå slike hastigheter, som gjør det til verdens raskeste krigsskip. I følge Stormoen har ikke forsterkningen av dekket fremtvunget et kompromiss på farten. Skudd i fart Vekten er den samme. Vi har skiftet ut materialet i kjernen slik at den har en annen styrke. Det har foregått uten vektøkning, slik at fartøyet fortsatt vil kunne holde seksti knop. Under testfyringen prøvde vi skudd under sakte fart. Det er tilstrekkelig, for farten har ingen betydning for hvilken belastningen kanonskudd påfører dekket. KNM Skjold er en prototype på en serie på seks MTB-er som bygges de kommende år. Byggingen er nå startet og det første ferdige fartøyet vil være KNM Storm. Dette vil i all hovedsak ligne prototypen. Serien fullføres ved at KNM Skjold settes inn som siste fartøy

11 I hælene på sjefen En hel arbeidsdag har jeg fulgt i hælene på FLOs administrerende direktør Erik Hernes. Det ble en lang dag med store folkemengder, en del kritikk, noe skryt, mye løping, en uhyre kjapp lunsj og et utellelig antall samtaler på mobil. Tekst og foto: KAI NYGAARD 06:58 Skulle kommet inn Det er mørkt ute, Lillestrøm har bare så vidt våknet til liv. Innerst i Elvegata helt nede ved vannet slås lyset i kjøkkenvinduet av. Ut kommer Erik Hernes. God morgen! Sier han med et glis. Har du stått her lenge? Du skulle jo kommet innenfor. 06:59 Spennende dag Hernes setter seg inn i bilen som kommer og henter ham hver morgen på denne tiden. Plassens hans er i baksetet på høyre side. Der er det best plass til bena og der har han en lampe i taket som gir leselys. I dag skal hele formiddagen tilbringes på Kjeller, som bare er et steinkast unna Lillestrøm. Det kunne gitt muligheten til ekstra søvn og en lang frokost, men Hernes tar likevel turen innom kontoret først. Jeg vil ha med meg morgenmøtet med Forsvarssjefen. Der får vi mange nyttige meldinger om for eksempel aksjoner der FLO skal involveres. Han forteller at dagen i dag blir spennende fordi statsbudsjettet legges frem. Skal bli interessant å se om politikerne følger opp med midler slik at omstillingen av Forsvaret kan gjennomføres på en god måte. Forsvarssjefen har som etatsjef rett til å kommentere statsbudsjettet i en egen pressemelding. Han er ikke tvunget til å juble med politikerne, forklarer Hernes. Han fisker Dagens Næringsliv opp fra veska. På vei til jobb blir det som regel DN. Åj, Statoilaksjen har kommet over hundre. 07:23 Trappa til fjerde som egentlig er femte Bilen svinger inn foran Forsvarsstabens gamle, stilfulle bygning nederst på Akershus festning. Hernes spretter ut av bilen, passerer vakta og tar trappene fatt helt fra underetasjen og opp til fjerde. Jeg har som prinsipp å aldri bruke heis dersom jeg skal mindre enn fem etasjer opp, sier han. Etasjene i Forsvarsstabens bygning er drøye med den ekstra store takhøyden, i tillegg til at inngangen er i underetasjen. Morn, morn! Et par kollegaer har kommet på jobb allerede. Svendsrud har fått en datter, forteller major Jørund Skaali. 51 centimeter. Så hyggelig! Han stråler vel som ei sol han da. Vi må ordne med blomster, svarer Hernes. En kopp kaffe, samtaler med nestkommanderende om dagens og morgendagens agenda. Hva skjer, hvem gjør hva. Mailboksen er neste. Bare 16 e-poster i innboksen i dag er mer normalt. Hernes gyver løs på å skrive svar. 07:56 Det hemmelige rommet Jeg må gå! Hvis du skal være med må kamera og mobiltelefon bli liggende igjen på kontoret. Hernes fyker bort gangen og ned trappa en etasje. Jeg må anstrenge meg for å holde følge. Situasjonssenteret er neste stopp, det hemmelige rommet i Forsvarsstaben. Hver morgen klokka åtte orienteres Forsvarssjefen, sjef FLO, generalinspektørene og noen andre høytstående offiserer om aktiviteter hos utenlandsstyrkene, status i trusselsituasjonen og siste oppdateringer om Forsvaret i mediebildet. Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarsdepartementet er med på videokonferanse. Deployering til vestlige farvann. Lav aktivitet i nordområdet. Forventet lav aktivitet kommende døgn. Det er som å høre værmeldinga på NRK P1. Operativ orientering slutt, over til mediabrief. Heller ikke på mediafronten har det skjedd noe særlig spennende, men det ventes mediefokus i løpet av dagen i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet. Etter orienteringen tar Forsvarssjefen med seg Hernes, generalinspektørene og de andre offiserene på bakrommet. Det er fast prosedyre etter morgenmøtet og der har ingen andre adgang. Hernes avslører etterpå at de snakket om statsbudsjettet, Forsvarssjefens pressemelding og budskapsplattform i forbindelse med det. På bakrommet er det høyt under taket og diskusjonene kan til tider ta av, forteller FLO-sjefen. 09:01 Bilen fungerer som et kontor på fire hjul. Her leses avisa om morgenen, dokumenter gjennomgås og mobiltelefonen ligger sjelden stille. 07:02 09: :05 Kjeft, kjeft, kjeft Nå er jeg på vei til Kjeller der jeg kommer til å få kjeft om omstillingen i FLO, deretter skal jeg til Hellerud der jeg kommer til å få kjeft for forsvarsbudsjettet, og nå får jeg kjeft fra deg fordi noen under meg ikke har gjort jobben sin. Hernes sitter i bilen som kjører ut fra festningen retning informasjonsmøtet på Kjeller. Han har snakket i mobilen sammenhengende fra han forlot kontoret og til vi kommer ut på E-6. Hvem snakket du med nå, spør jeg nysgjerrig når han legger på. Får ikke svar, Hernes er i ferd med å slå et nytt nummer. Etter ti minutter er han ferdig med ringerunden. Det var det! Forsvarsstaben jobber med en tilbakemelding på kritikk fra arbeidslog:in

12 tilsynet. De aller fleste avdelingene i FLO har gjort jobben sin, men ikke riktig alle. Da er det sjefen som får kjeft. Hernes booker inn et møte senere på dagen for å forsøke å rydde opp i problemene. Så finner han frem en bunke papirer som må gjennomgås. Telefonen ringer og avbryter igjen. Han gjør seg ferdig og åpner pc-en. Windows starter opp, men maskina trenger litt tid før den er klar. Er det ikke mulig å gjøre dette kjappere? Fingertuppene trommer på pc-dekselet. Jeg gjør ikke dette bare for å se viktig ut foran kamera altså, sier Hernes og smiler. 09:27 Vingeklippet fugl Sjåføren svinger inn foran kantina på Kjeller. FLO-sjefen skal svare på spørsmål fra de ansatte etter at Arbeidsgruppe omstilling og divisjonslederne har holdt en oppdatering om omstillingen av FLO. Det blir sikkert stappfullt av mennesker der inne, sier Hernes. Gruer du deg? Nei, det går nok bra. Ivar Knudsen i Tungt vedlikehold er nesten ferdig med sin orientering idet De ansatte på Kjeller krever svar på spørsmål om omstillingen. Hernes ankommer. Over tre hundre har møtt opp, og like mange kommer i en pulje etterpå. Når Knudsen er ferdig spør Trond Karlsen, sjefen for Arbeidsgruppe omstilling, om publikum vil ha en kort pause før de går videre i programmet. Nei! Ropes det fra salen. De vil stille spørsmålene sine med en gang. Så fyres det løs. Jeg har et spørsmål til Hernes og de gutta der. I hvor stor grad gir dere tilbakemeldinger til Stortinget? Sier dere fra om at det de krever ikke er gjennomførbart, eller godtar dere alt som det er? Jeg vet ikke hvilke av gutta du vil skal starte, men jeg våger meg utpå, svarer Hernes. Vi forholder oss ikke til Stortinget, det er det Forsvarsdepartementet som håndterer. Vi sier vår mening og gir våre tilbakemeldinger til statsråden i departementet, som igjen har en dialog med Forsvarskomiteen i Stortinget. Stortinget kan gjøre beslutninger som vi er uenige i eller ikke tror vi kan gjennomføre, men når vi får marsjordre er det bortkastet energi å diskutere og krangle. Da må vi bare gjennomføre. Det er mye frustrasjon i verkstedet om dagen. Vi får meldinger om enda flere nedbemanninger og oppsplitting av organisasjonen. Vi må kanskje også gi fra oss virksomhet for å styrke andre avdelinger. Det spøker i huet på oss at 1000 arbeidsplasser kan forsvinne her fra Kjeller. Er det noen som har en skjult agenda i ledelsen om å legge ned Kjeller? Jeg skjønner at dere er usikre, men dere må tro meg på at ingen har noen skjult agenda om å legge ned Kjeller. Det er sagt at rullebanevirksomheten skal til Gardermoen. Hva som blir igjen av kontorer og verkstedsvirksomhet her på Kjeller vet vi ikke enda, men vi ønsker å sette i gang utredningene så kjapt som mulig slik at vi kan gi dere et svar. Vi føler oss som en fugl dere har klippet vingene av og etterpå spør om kan fly. Vi mister kompetanse i organisasjonen blant annet fordi vi må la lærlingene våre gå til andre jobber fordi vi ikke kan tilby dem noe fast. Vi må basere oss på dyr innleie i stedet. 09:43 Hvordan kan vi komme ut av denne situasjonen? Jeg skjønner at dette oppleves som et stort problem. Akkurat nå er det slik at rammene vi har gir en del uheldige situasjoner som den du beskriver. Når dere i Tungt vedlikehold blir aksjeselskap kan dere styre dette selv, men nå er det dessverre ikke så mange andre måter vi kan gjøre dette på. 10:03 Skryt Pause. De ansatte i Tungt vedlikehold går ut og salen fylles med en ny gruppe som skal orienteres om situasjonen i Materiell, Drift og IKT. Mange plansjer blafrer over skjermen mens prosesser og planer i nye FLO presenteres. Publikum får en pause før siste spørsmålsrunde. Jeg trodde ikke jeg skulle gjøre det, men jeg vil faktisk gi dere skryt, sier en fra salen. For det første for at dere kommer hit for å informere oss om hva som skjer, for det andre fordi dere har et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet samt arbeidsmiljøutvalg. Men spørsmålet mitt gjelder tallene og 4.700, hvor kommer det siste tallet fra? Tid for en kjapp matbit... 12:35 Og hvor skal det nye ledelsesorganet være lokalisert? Takk for komplimentene! Tallet kommer fra Stortingsproposisjon 12. Det er måltallet innen utgangen av Men så har Stortingsproposisjon 42 kommet med nye økonomiske krav som gjør at vi må redusere antall ansatte ytterligere i perioden fra 2005 til Det er bedre å samle alt i èn nedbemanningsprosess enn å måtte gå en runde til etter den første nedbemanningen. Det ville blitt seigpining. Lokaliseringsspørsmålet er ikke berørt i den prosessen vi har vært gjennom nå. Men at det spørsmålet kommer opp for fullt, det er det ingen tvil om. Vi vet ikke når. 12:07 Utfordrende Hoh! Litt av en runde! Men ingen tid til å ta en pust i bakken. Etter noen diskusjoner og samtaler etter møtet er vi igjen på vei tilbake til bilen. Jeg har stor forståelse for at organisasjonen opplever denne omstillingstiden som vanskelig. Men jeg synes møtet gikk veldig bra. Slike møter er utfordrende fordi omstillingen angår folk på en veldig personlig måte. Det er folks arbeidsplasser det er snakk om. Neste stopp er Hellerudsletta og Noble Symposium En messe som samler norsk forsvarsindustri. Minuttene i baksetet på Saab en brukes som vanlig til å gjøre unna en rekke telefoner. 12:27 Pizzaslice På Exporama-senteret blir det tid til en kort matbit. Hernes finner et ledig bord og kjøper et pizzastykke. Det blir kjapt folksomt rundt bordet. Hvordan gikk det på Kjeller? Samtalen går etter hvert over i fagdiskusjoner....men Hernes får ikke pause fra En kort tur innom kontoret de faglige diskusjonene særlig lenge. 12:48 før et møte i Forsvarsstaben. 15:03 Så er det tid for en uhyre kort kikkerunde i utstillingslokalet før vi går inn og finner en plass på første rad i foredragssalen. Temaet er nettverksbasert forsvar. Etter foredraget er sjefen for et større sivilt selskap er interessert i å snakke med Hernes. Han har spørsmål om FLO og omstillingen. Deretter er det tid til en litt lengre runde inne i utstillingshallen. Mobile containere, store kikkerter, høytoppløselige skjermer. Mye stor teknologi samlet på et lite sted. Hernes smiler og ler og snakker med ivrige mennesker som vil vise frem sine produkter. Det er interessant å møte aktørene som stiller ut og se hva de har å tilby. Den kikkerten vi så på i sted var spennende! Jeg forsøker også å få et inntrykk av hvordan folk her synes det er å samarbeide med oss i Forsvaret, sier Hernes. Men nå må vi komme oss videre, sier han plutselig. 14:32 Tidsklemma Vi sitter igjen i bilen, på vei tilbake til kontoret. Mobilen gløder ikke for øyeblikket, så jeg benytter sjansen til å stille noen spørsmål. Hvordan er arbeidsdagen din fordelt mellom omstilling og daglig drift? Fordelingen blir tilfeldig, jeg skiller ikke skarpt mellom omstilling og den daglige driften. Arbeidsgruppe omstilling har fått et stort ansvar i omstillingen, og jeg har møter med dem en til to ganger i uken. Det kan være jeg må gi føringer eller presiseringer innen tema de jobber med, eller at de ønsker å orientere meg om noe. Ellers tar jeg meg av mange oppgaver som dukker opp plutselig og må løses kjapt. I dag er det telefonen jeg fikk om arbeidstilsynet som er en slik hastesak. Jeg må inn til Forsvarsstaben og være med på en orientering. Etterpå bestemmer jeg hva som må gjøres og sørger for at noen i organisasjonen setter i gang med å løse jobben. Mitt ansvar er å følge opp at alt blir gjort. Hernes er vant til å måtte endre agenda kjapt. Nå har han nettopp fått beskjed om å stille opp i et møte med statssekretæren i Forsvarsdepartementet om to dager. Flybilletten til Bodø for å være med på Forsvarssjefens inspeksjon og ledermøte må avbestilles. Jeg håpet å kunne dra til Bodø, men må delta i møtet i departementet. Hva får du gjort for lite av? Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å besøke 22 23

13 virksomhetene i FLO, spesielt lagrene og verkstedene. Det er ute i produksjonsmiljøet at man virkelig får høre hvor problemene ligger. I tillegg er det viktig å få fortalt medarbeiderne om omstillingen og hvorfor vi må gjøre dette i et stort tempo. Hvor henter du overskuddet til en så lang og slitsom arbeidsdag? Jeg trener flere ganger i uken. Å holde meg i form ser jeg på som særdeles viktig. Det gjør at jeg kan holde konsentrasjonen oppe og beholde roen selv om det er hektisk. Nå er jeg ferdig med langløpene for i år. Utover høsten blir det styrketrening frem til skisesongen starter, forteller Hernes. 14:55 Ris og ros Tilbake på kontoret. Papirarbeid. Klokka fire minutter over tre ringer mobilen. Jada, jeg kommer nå. Hernes går i sitt sedvanlige kjappe tempo til et møterom i Lite dødtid mellom slagene. 09:11 nabobygningen der Forsvarsstabens avdeling mot arbeidstilsynet sitter og venter. De skal orientere FLO-sjefen om manglene i organisasjonen for å tilfredsstille arbeidstilsynets krav om opplæring av sjefer i helse, miljø og sikkerhet. Selv om utgangspunktet for møtet er en uheldig situasjon, er det også plass til skryt. Dere fikk ros fra Arbeidstilsynet i dag. De var veldig fornøyd med orienteringen fra Arbeidsgruppe omstilling, sier en dame i Forsvarsstaben. Jobben de hadde gjort var rett og slett eksemplarisk. 15:57 Gjespet som aldri kom Tilbake i bilen, nå på vei hjem igjen til Elvegata. Denne gleder jeg meg ikke til å lese, sier Hernes og åpner en konvolutt som ligger øverst i bunken av post han har med seg hjem. Det er et klagebrev fra et stort internasjonalt konsern. Hernes tar mobiltelefonen opp fra beltet. Dette kan ikke vente. I løpet av hele den hittil ni timer lange arbeidsdagen jeg har vært sammen med FLO-sjefen har jeg ikke sett et eneste tegn til tretthet. Ikke et eneste gjesp. Ikke en eneste gang har han lagt hodet tilbake på nakkestøtten i bilen eller lagt bena på skrivebordet for å ta to små avslappende minutter. Idet vi nærmer oss hjemmet hans er jeg spent på hva som er det første han gjør når han er innenfor døra. Legger han seg på sofaen, puster ut og forsøker å legge bort alle jobbrelaterte utfordringer? 16:31 Joggesko og smoking Neida, han skal rekke en joggetur før en representasjonsmiddag med Veritas senere på kvelden. På med joggeskoene, men jobbmobilen lar ham ikke være i fred. Endelig klar til å løpe ut porten og inn på stien langs elva som bukter seg like forbi husveggen hjemme hos Hernes. Etter 45 minutter er han tilbake, tar en kjapp dusj og på med smokingen. 18:15 Natteravn Igjen sitter vi i baksetet på bilen. På vei til representasjonsmiddagen med Veritas. Jeg får slike invitasjoner minst en gang i uken og deltar ikke på alt, men synes jeg må stille opp på en del av de. Hvordan har dagen i dag vært sammenlignet med normalen? Jeg har egentlig hatt en ganske fin dag i dag. Det har vært relativt god tid mellom slagene. Det mest stressende er de uanmeldte møtene som det om arbeidstilsynet, men det løste seg greit. Hernes går av ved Najaden restaurant på Bygdøy og ber sjåføren hente ham klokka halv elleve. Jeg får senere vite at han ikke dro hjem før halv tolv på natta. Men det eneste jeg tenker på der og da er at jeg må hjem og slappe av. En hel dag i hælene til sjef FLO, det har vært slitsomt. På med joggeskoene rett etter jobb. 16:43 KUNDEKRETSEN UTENFOR FORSVARET Skipstrafikk i Atlanteren, samband for politiet, radarsignaler til NATO. Det er ikke bare Forsvaret som kjøper tjenester fra FLO. Andre kunder står for seks til syv prosent av inntektene. Tekst: PER BØNSNÆS Navigasjonssystem Fiskeridepartementet har ansvaret for de norske stasjonene i det Nord-atlantiske Loran-C systemet. Dette er et radiobasert, langtrekkende navigasjonssystem som hjelper skip, fly og biler til å finne riktig posisjon. Men departementet har ikke teknisk kompetanse på radiosystemer, den er det FLO som har. Derfor har Regjeringen bestemt at vi skal stå for den praktiske driften av Loran-C. Det er fire stasjoner; Berlevåg, Bø (ved Lofoten) og Værlandet på fastlands-norge, og på øya Jan Mayen mellom Island og Grønland. På Jan Mayen driver FLO et helt lite samfunn. Fiskeridepartementet betaler. Sambandsavtaler FLO har et godt samarbeid med Politiets data- og materielltjeneste. Forsvaret har mye overflødig materiell, og Politiet har fått overta det de har behov for. Politiet har sine egne sambandsnett, men mange av deres radioer er plassert på FLOs stasjoner på fjelltopper rundt om i Kongeriket hvor våre teknikere holder øye med dem. Også hjelpekorpsene har fått lov til å ha radioer på fjelltoppstasjonene. Det er to instanser som driver luftradarer i Norge: Avinor (tidl. Luftfartsverket) og Forsvaret. Avinor og FLO samarbeider om en del av disse radarene, og utveksler radarsignaler mellom militære og sivile kontrollrom. Avinor har også bidratt til utbyggingen av enkelte nye antenner. Forsvaret har ansvaret for plass- og redningstjenesten for både militære og sivile fly på de flyplassene hvor det er stor militær aktivitet, etter avtale med Avinor. Og Avinor betaler for den sivile virksomheten. Andre statlige etater som er kunder hos FLO er Statnett, som kjøper teletjenester i FLOs telenett. Bistand til allierte Forsvaret har direkte avtaler med flere av våre allierte, hvor de betaler for tjenester fra Norge. Og da er det som regel FLO som er leverandør. De største avtalene er med USA, som har lagret en god del materiell som FLO fører tilsyn med. Det mest kjente er utstyret for Marinebrigaden (MEB) i Trøndelag, men det er også lagret utstyr for amerikanske krigsfly ved norske militære flyplasser. Avtalen som styrer dette kalles COB (Colocated Operating Bases). USA refunderer lønnsutgiftene for det personellet som passer på utstyret. Andre tjenester som FLO yter til allierte er bistand under øvelser, og bruk av norsk test- og øvingsutstyr. Blant annet har FLO en målestasjon for marinefartøyer utenfor Bergen, som allierte betaler oss for å få bruke. NATO stor kunde FLOs største kunde utenfor Forsvaret er NATO. Forsvarets telenett bærer også NATOs samband i Norge, og det får vi betalt for. De norske kontroll- og varslingsradarene er en del av NATOs varslingskjede, og NATO betaler en del av både investerings- og driftsutgiftene for stasjonene. FLO driver to stasjoner for satellittsamband for NATO, en i Nord-Norge og en i Sør-Norge. Logistikkorganisasjonen driver også en radiostasjon for samband til neddykkede ubåter, såkalt VLF (Very Low Frequency) samband. Dette er en av NATOs tre slike stasjoner i Europa. Totalforsvaret FLO har ansvaret for å stille beredskapssamband for Totalforsvaret. Både Regjeringen og fylkesadministrasjonene får sine behov for samband i krise og krig dekket av FLO. I tillegg til det som er omtalt her, er FLO også en meget storindirekte bidragsyter på andre områder. Både Redningstjenesten og Kystvakten har det sivile samfunn som målgruppe, og uten innsats fra FLOs personell hadde de ikke fungert. Men her får FLO betalt fra Generalinspektørene for Luftforsvaret og Sjøforsvaret, ikke fra de opprinnelige oppdragsgiverne. Andre samarbeidspartnere er Kystverket, som får radarsignaler fra kystradarene via Forsvarets telenett til sine kystovervåkingssentraler. Ris og ros i et møte om arbeidstilsynets anmerkninger. 15:12 Kona Mary hjelper til med mansjettknappene før en representasjonsmiddag.18:07 På Jan Mayen har FLO ansatt et lite samfunn av mennesker som jobber med navigasjonssystemet Loran-C. Oppdragsgiver er Fiskeridepartementet. Foto: FMS (Kilder til denne artikkelent: Oberstløytnant Thor-Olav Berbu, oberst Knut Dalen, brigader Stein I. Eriksen, oberstløytnant Sten Havik, Bjørn Henriksrud og oberst Henry Lindbak) 24 25

14 INTERNASJONALT SAMARBEID PÅ NATTESTID I nattens mulm og mørke er aktiviteten på Heggernes målestasjon størst. Her samarbeider Norge med tysk og nederlandsk forsvar om kartlegging av støybildet fartøy lager i vannet. Tekst: PAUL KOLSETH FLO er representert på de underligste steder. På Heggernes i Askøy kommune, 25 km fra Bergen, finner vi Forsvarets akustiske målestasjon. Idyllisk plassert, like ved sjøen, med storslått utsikt over Herdlafjorden og områdene rundt, har stasjonen alle kjennetegn for å komme under kategorien ferieperle. Det er imidlertid alt annet enn ferie som preger stasjonen når Login besøker den en nydelig kveld i begynnelsen av august. En norsk ubåt holder på å gjøre seg klar for støymålinger. Målingene vil foregå hele natten og utpå morgenkvisten forventes alle data for målingene registrert. At vi ofte jobber kveld og natt har en praktisk forklaring, sier avdelingsingeniør Kjell Johnsen, som er driftansvarlig for stasjonen. Det er minst trafikk i området på denne tiden av døgnet, og jo mindre trafikk Heggernes målestasjon ligger idyllisk til. Her foretas akustiske målinger som brukes til å kartlegge et fartøys akustiske signatur. det er i området, dess raskere kan målingene gjennomføres, forklarer han. Johnsen er den som har hovedansvar for stasjonen og bruker det meste av arbeidstiden sin her. De øvrige som deltar under målingene har andre jobber i Forsvaret og deltar kun ved gjennomføring av oppdrag. Et multinasjonalt samarbeidsprosjekt Det var tidlig på 90-tallet at Tyskland, Nederland og Norge startet samarbeidet for å etablere en felles målestasjon. Hovedårsaken til dette var de høye kostnadene ved å leie tid på slike målestasjoner i andre land. Nesten en million kroner kunne det koste å få gjennomført målingene for en fregatt i England. Foto: Paul Kolseth Etter at flere mulige steder var vurdert opp mot kravene man satte for plassering av en slik stasjon, falt til slutt valget på Heggernes i Herdlafjorden utenfor Bergen. Her ble stasjonen åpnet i Tyskland, Nederland og Norge delte på investeringskostnadene, og de deler også på de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene, som totalt beløper seg til cirka 1.5 millioner kroner årlig. Norge har et overordnet drifs- og vedlikeholdsansvar, samt ansvaret for å måle norske (og danske) fartøyer. Personell fra de andre nasjonene er ansvarlig for måling av sine egne fartøyer, men Norge er ansvarlig for at trafikken i Herdlafjorden kan ferdes risikofritt mens målingene pågår. Et godt samarbeid med Kystverket Fedje trafikksentral gjør det enklere å ha kontroll over trafikken. Samarbeidet mellom nasjonene reguleres gjennom en multinasjonal avtale og ledes av en styringskomité som trekker opp hovedlinjene for drift av stasjonen, samt tar avgjørelser om større vedlikehold, modifikasjoner og nye investeringer. Hva gjør de på Heggernes? Vi foretar akustiske målinger av fartøyene som derved får kartlagt sin akustiske signatur, Kjell Johnsen er driftsansvarlig for stasjonen og gjennomfører målinger på 20 til 25 fartøyer i året. Foto: Kjetil Beijer Johnsen det vil si det støybildet et fartøy lager i vannet. Denne signaturen er helt spesiell for det enkelte fartøy, men i motsetning til et fingeravtrykk vil denne signaturen forandre seg ved skader, slitasje, modifikasjoner på fartøyet etc. Dette medfører at et fartøy tar flere akustiske målinger i løpet av levetiden, forteller Johnsen. Den akustiske signaturen er i likhet med den elektriske-, magnetiske- og trykksignaturen svært viktig for fartøyets funksjon i militære operasjoner. Ved Heggernes kan målingen foregå på to måter, enten statisk eller dynamisk. A. Statisk måling Denne foregår ved at fartøyet (ubåt eller mindre overflate fartøy) fortøyes i tre bøyer. Hydrofoner montert på bunnen registrerer støyen etter hvert som forskjellige enheter (for eksempel pumper, vifter, generatoren etc.) om bord slåes på. Det jobbes nå med å få sterkere festepunkter slik at statiske målinger også kan foretas på større overflatefartøyer. Ulike prosjekter som det hollandske LCFprosjektet og det norske fregattprosjektet er bidragsytere i finansieringen av denne oppgraderingen. B. Dynamisk måling Denne målingen utføres mens fartøyet går en bestemt kurs med ulike hastigheter og målingene foregår med sensorer som er montert under vann. For å få riktige målinger er det vesentlig at en hele tiden kjenner fartøyets eksakte posisjon. Derfor er det montert overflate- og undervannsystemer som gjør at en hele tiden har kontroll på hvor fartøyet befinner seg i forhold til målesensorene. Resultatet av målingene blir evaluert, bearbeidet og en rapport overlevert fartøyet og de operativt ansvarlige for videre bruk. På grunn av at slike signaturer kan ha avgjørende betydning for bruk av fartøyer i militære operasjoner er resultatet av målingene ofte høyt gradert. Pr. år måles det fartøyer ved stasjonen. Det er over tid noenlunde jevnt fordelt mellom nasjonen som deltar. Målinger av nye fartøyer danner grunnlaget for avgjørelsen om fartøyet tilfredsstiller kravene i spesifikasjonen vedrørende akustisk støy. Blant annet har den norske Oksøy-klassen, tyske F-123 og nederlandske M-klassen utført sine første målinger ved Heggernes. Det samme har havforskningsfartøyene Celtic Explorer fra Irland og norske G.O. Sars. Norges nye fregatter vil også bli målt her. Fremtiden Å utføre målinger på et fartøy kan ta fra en dag til en uke, avhengig av omfanget, kompleksiteten og forholdene. Det hender at ledig kapasitet ved stasjonen blir benyttet til å utføre målinger for sivile fartøyer. For eksempel gjennomførte forskningsfartøyet G.O. Sars, som tilhører Havforskningsinstituttet, målinger ved Heggernes målestasjon. I slike tilfeller faktureres oppdragsgiver etter en døgnpris som er stasjonene markedspris. Kanskje det kan bli flere slike oppdrag i fremtiden dersom kapasiteten tillater det? Selv om omorganiseringen av FLO har ført til at en ikke alltid er helt sikker på tilhørligheten og den forkortede benevnelsen på kontoret (FLO/M/T/MS/ KST/UVS), har ikke det medført store problemer i hverdagen. Avdelingsingeniør Johnsen ser lyst på fremtiden til stasjonen. Arbeidet vårt er i utgangspunktet det samme som før og det vi utfører blir stadig viktigere, vi driver svært kosteffektivt og jeg kjenner ikke til sivile som kan utføre tilsvarende målinger. Våre oppdragsgivere er også godt fornøyd med den jobben vi gjør sier Johnsen, som også vil fremheve den jobben KNM Tyr gjør for stasjonen når de har behov for å utføre arbeid ved undervannsinstallasjonene. Uten det fartøyet, som kjenner forholdene her meget godt, hadde vi vært nødt til å leie inn et fartøy med tilsvarende kapasiteter til en døgnrate på ca. Kr Verdifull tid og mye penger hadde gått tapt, fortsetter Johnsen. Han er også meget godt fornød med samarbeidet mellom de involverte nasjonene og ser frem til at noen tar initiativet til en skikkelig tiårsmarkering

15 PORTRETTET Tekst: BIRGITTE FRISCH Foto: KAI NYGAARD Tryggere tilværelse med Tor Tor Melvold er Forsvarets hovedvernombud på fjerde året, og hovedfokuset hans er selvsagt omstillingen i FLO. Hans tidligere arbeidsplass er i dag omstilt til Trøgstad Kretsfengsel. Jeg jobbet i Nike-bataljonen, og den ble nedlagt i 91, forteller Melvold. Jeg var faktisk med da vi i samarbeid med kommunen etablerte det gamle administrasjonsbygget som fengsel. Slik skapte vi arbeidsplasser når Forsvaret trakk seg ut. Tor Melvold er spesielt glad i Italia, 57 år, gift, far til tre og bestefar til to. Han snakker om at pensjonsalderen er rett rundt hjørnet, men han gleder seg ikke så veldig til den. Selv mener han at det er et uttrykk for at han trives i jobben. Når pensjonsalderen først er et faktum, er det sannsynligvis politikken som tjener på det. Melvold sitter i formannskapet i Trøgstad kommune og var ordførerkandidat ved sistevalg. Men siden Trøgstad er en solid Senterpartikommune og Melvold stilte for Arbeiderpartiet, ble det ikke noe kjede i denne omgang. Hva er mest spennende med jobben din? Jeg var Forsvarets første hovedvernombud, og det å etablere funksjonen var en stor utfordring. Vi har fått til et godt samarbeid med de sentrale arbeidstakerorganisasjonene, og det er spennende å få være med å påvirke prosessene. Vi sitter jo også i en posisjon der vi får veldig mye informasjon. Hvordan tror du arbeidsgiversiden ser på tjenesten du representerer? Det er bedre nå enn før, vernetjenesten har fått en annen posisjon. Vi legger oss jo ikke lenger så mye opp i det fysiske arbeidsmiljøet av den enkle grunn at det stort sett er bra og er i stedet mye mer opptatt av arbeid som har med relasjoner å gjøre. Kan du nevne et eksempel på en prosess du har vært med å påvirke? Jeg tror det er mange, men det mest aktuelle i denne sammenhengen er nok FLOs omstilling der vi har fått gjennomslag for en hel del. Jeg må forresten også få lov til å si at jeg har en god følelse for det løpet som nå kjøres i FLO. Vi ser at HMS blir tatt seriøst og kontakten med ansatte er grundig. Det som blir spennende er grunnlaget som skal på bordet før sentrale forhandlinger blir klart i tide. Hva er den største utfordringen nå? Utfordringene går på at omstillingen skal gå på skinner. Dessuten er jeg opptatt av en sak som kanskje ikke så mye gjelder det FLO er mest opptatt av for tiden, men jeg har jo også en oppgave i forhold til vernepliktige i forhold til sikkerhet. Hæren har gått foran som et godt eksempel her. De har opprettet et sikkerhetsinspektorat for å forebygge ulykker. Forsvarets ledelse har også sagt at intensjonene i arbeidsmiljøloven skal følges i operativ virksomhet og det betyr at man så langt det er mulig for eksempel skal ta med sikkerhetsvurderinger i planleggingen av øvelser. Har du noen råd til FLO-ledelsen? Ja, jeg har to råd til dem. For det første må de fokusere på viktigheten av ledelse slik at lederne forstår rollen sin. De skal vise omsorg og lytte til enkeltmedarbeiderne. For det andre og dette gjelder tidshorisonten må de gi mer tid i den lokale prosessen hvis det er behov for det. Men, når det er sagt; det er viktig med tempo, hvis ikke seigpiner vi de Navn: Tor Melvold Stilling: Forsvarets hovedvernombud Alder: 57 Antall år i Forsvaret: Startet på rekruttskolen for 38 år siden Sivil status: Gift, far til tre barn Aktuell med akkurat nå: Omstillingen i FLO. Har som oppgave å overvåke arbeidsmiljøet og ivareta de ansattes rettigheter i forbindelse med arbeidsmiljø 29

16 PORTRETTET SAMARBEID OM SJØMAKT Hvis de berørte forstår hvorfor de skal omstilles, er det lettere å gjennomføre omstillingen ansatte. Vi må imidlertid bruke den tiden som er nødvendig. Hva skal en leder gjøre dersom han eller hun rett og slett ikke vet hvordan dette med omsorg for de ansatte skal gjøres? Det er klart at de kan ringe meg, men jeg vil vel tro at de har et annet apparat som kan ivareta deres opplæring. Situasjonen for ledere i FLO er vanskelig de er jo utsatt for det samme som dem han eller hun er leder for. Har du reflektert over forholdet mellom omsorg og krav til produksjon? Lojaliteten er stor med hensyn til å klare oppdraget. Med en leder skal også legge vekt på de myke verdiene. Det er store individuelle forskjeller, men generelt kan vi si at de i uniform takler dette bedre enn de i sivil. Det tror jeg kommer av at de militære er vant til å bli beordret, men det er klart at vi nå kommer i en situasjon der vi også må takle usikkerhet i forhold til usikkerhet rundt oppsigelsesvernet. Det er forresten noe som er skummelt i omstillingen; vi har så lett for å fokusere på det negative! Men det er svært viktig å fokusere på det positive i arbeidsmiljøet også. Hva med forholdet mellom motivasjon og kriseforståelse? Kan man gjøre begge deler, og hva er viktigst? Hvis de berørte forstår hvorfor de skal omstilles, er det lettere å gjennomføre omstillingen. De ansatte forstår makroperspektivet i dette, de forstår den økonomiske situasjonen og de forstår den nye trusselsituasjonen, men når det kommer ned til konsekvensen for den enkeltes Jeg har en god følelse for det løpet som nå kjøres i FLO arbeidsplass, er det selvsagt vanskeligere. Det betyr at de løsningene som velges lokalt må forankres og de ansatte må være trygge på at de blir hørt underveis og at deres rettigheter blir ivaretatt. Informasjonen er ekstremt viktig og det essensielle er kontakten mellom foresatte og ansatte der må kommunikasjonen fungere. Det kan hende at det blir flere besøk i Italia om noen år. Å si at han snakker italiensk, mener han er å overdrive veldig, men selv om han ikke kan snakke flytende han mener selv at han bare kan en del ord kan han nok til å kommunisere en hel kveld over en rødvin med en italiener som bare snakker italiensk. Kanskje kan vi lære noe om kommunikasjon av dette? Det er utrolig hva som går an hvis man vil, sier Melvold. Dagbladet eller VG: Blir som oftest VG NRK eller TV2: Ser stort sett på NRK, og da blir det oftest nyhetssendingene Boka eller filmen: Er ikke flink til å lese bøker, så det blir filmen A- eller e-post: E-post Byen eller landet: Jeg er født i Trondheim, men på grunn av barna bor vi på landet nå Stå opp tidlig eller sent: Lang arbeidstid gjør at jeg må stå opp tidlig Ryddig eller rotete på kontoret: Det er avhengig av øynene som ser. Jeg har det ryddig nok til å vite hvor jeg har tingene Norgesferie eller utlandet: Utenlandsferie. Jeg tilbringer stort sett feriene i Italia Samarbeid på tvers av forsvarsgrenene er viktig for oppnå et best mulig forsvar. Sjømaktseminaret i Ulvik i slutten av august var nok et arrangement som gjorde avstanden litt mindre. Tekst: HANS H. TORGERSEN Foto: MAGNE ÅHJEM En av de tingene jeg satte stor pris på var viljen til å tenke sammen, om Forsvaret som en enhet, sier flaggkommandør Morten Jacobsen, sjefen for investeringsavdelingen i FLO Materiell, i etterkant av seminaret. Selv om temaet var Sjømakt, så ble man tidlig klar over at man utøver slik makt best hvis man samarbeider på tvers av grenene. Dette er jo svært viktig for oss i FLO. I tillegg til representanter for Sjøforsvaret var jo også mange aktører fra forsvarsindustrien på plass, og det er jo vi i FLO som er mellomleddet her. Seminaret er en utmerket mulighet for oss å lære hverandre å kjenne, påpeker Jacobsen. Temaet for årets seminar var sjømakt som konfliktløser, nasjonalt og internasjonalt. Forsvarets logistikkorganisasjon deltok i år med to stands. Flaggkommandør Morten Jacobsen, mener årets seminar var svært vellykket. Jeg synes det var veldig bra. Det viktigste er jo å få en oppdatering på de sikkerhetspolitiske spørsmålene, og hvilke utfordringer Sjøforsvaret står over for. Kommandør Per Erik Gøransson, leder for Fregattprosjektet, mener FLO i større grad må delta i den strategiske planleggingen i grenstabene. Samtidig er det klart at en samling som dette er veldig nyttig for å knytte og vedlikeholde nettverksforbindelser. Sett under ett vil jeg si at årets seminar er det beste som noensinne har vært arrangert, sier Jacobsen. Han legger til at det er svært viktig for FLO å være med på dette seminaret. Det er viktig at vi får vist oss fram, slik at vi får markedsført de ulike funksjonene vi utfyller. Andre beste stand Når det gjelder det rent faglige innholdet på seminaret mener Jacobsen det holdt et svært høyt nivå. Man startet på et abstrakt nivå der man diskuterte det sikkerhetspolitiske bildet, og til slutt fikk man høre hvordan de som faktisk har vært ute på operasjoner opplever hverdagen der. Foredragsholderne fra inn- og utland holdt et utrolig bra nivå, mener han. Avdelingsingeniør Jan Henrik Henriksen ved FLO Tungt vedlikeholds maritime avdeling sto på stand for sin avdeling under hele seminaret. Han opplevde stor interesse blant seminardeltagerne for hans avdelings gjøremål. Flaggkommandør Morten Jacobsen, sjef for FLO Materiell/Investering, mener årets Sjømaktsseminar var det beste noen sinne. Vi fikk til og med andreplass i konkurransen om beste stand. Så det var jo morsomt. Tilbakemeldingene vi fikk var nesten utelukkende gode, og det gleder jo også. Jeg jobber med kundekontakt for vår avdeling, og jeg mener det er svært viktig at vi viser oss fram. Ikke minst i forhold til en del av de sivile leverandørene. Det er viktig at vi får gitt beskjed om at vi også kan bidra som underleverandører til prosjekt de utfører for Sjøforsvaret og lignende, sier Henriksen. FLO inn i debatten FLO og avdelingen for tungt vedlikehold på den maritime siden spiller en viktig rolle for Sjøforsvaret. Spesielt når Norge bidrar med fartøyer i internasjonal tjeneste, noe som sto sentralt i dagsordenen for Sjømaktsseminaret. Derfor er det veldig interessant for oss å høre hvordan de forskjellige skipssjefene og andre opplever tjenesten vi leverer. Vi holder nå på med å bygge opp en containerkapasitet slik at vi på kort varsel kan utføre omfattende vedlikehold på fartøyer som oppholder seg utenfor norske territorialfarvann, sier Henriksen, og fortsetter: Slik jeg ser det kunne det kanskje være tjenestegjørlig med en enda bredere representasjon fra FLOs side. Kommandør Per Erik Gøransson, prosjektleder for Fridtjof Nansen-klassen i FLO Materiell/Investering, satte stor pris på den faglige oppdateringen. Men han ser også utfordringer. Både for FLO og for Forsvaret som helhet. En av tingene jeg tok med meg fra seminaret er behovet for at FLO blir innlemmet i den strategiske tenkingen i grenstabene. Vi må tenke på et strategisk nivå, og delta i debatten. Slik det er nå opererer vi på et for lavt nivå i forhold til det totale bildet, sier Gøransson. Seminaret arrangeres annet hvert år av det Sjømilitære Samfunn, som trakk i trådene i år for niende gang. Seminaret har blitt en viktig møteplass for alle som har interesse for Sjøforsvarets arbeid

17 SISTE POLEN-FARER Egil Kvitne er ass. Forsvarets hovedvernombud og har hver måned fast spalteplass i Login. Han jobber tett på omstillingen i FLO, og formidler her sine meninger om det som skjer i logistikkorginisasjonen. FORSVARETS HOVEDVERNOMBUD Omstilling på rett spor, er det lys i tunnelen? Fire ubåter i Kobben-klassen har blitt gitt til det polske forsvaret i stedet for å bli hugget opp. Mottakeren har finansiert en oppgradering av ubåtene. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Overleveringen av KNM Kunna til den polske marine 20. oktober beseglet tidenes største gavepakke med Sjøforsvarets signatur. FLO-kommandør Svein Einar Sakshaug har ledet rekordprosjektet. Tekst: HERMAN STADSHAUG Dette har vært det klart største avhendingsprosjektet for Sjøforsvaret, sier kommandør Svein Einar Sakshaug etter å ha overlevert den siste Kobben-ubåten til den polske marine. Kobben til Polen-prosjektet startet før FLO ble etablert, men kommandør Svein Einar Sakshaug har ledet prosjektet helt fra Stortinget besluttet at båttypen skulle tas ut av strukturen, til KNM Kunna som siste undervannsbåt ble overført til den polske marine 20. oktober. Sakshaug er ansvarlig for all avhending av overskuddsmateriell i Sjøforsvaret og hevder at avviklingen av Kobben-klassen har vært det største prosjektet i sitt slag i Sjøforsvarets historie. Det flerårige prosjektet har hatt en kostnadsramme på 150 millioner kroner. Til sammenligning ble overføringen av seks MTBer i Storm-klassen til Latvia og Litauen gjennomført på seks måneder med en samlet kostnad på 12 millioner kroner, sier Sakshaug og understreker at det er mottakerlandene som betaler regningen når overskuddsmateriellet rustes opp før overlevering. Polen betaler Vi betaler ikke en krone. For oss er dette et alternativ til opphugging, og avtalen har vært at båtene skulle overtas i den stand de var i februar Oppussing og vedlikehold fra det tidspunktet har foregått i Norge. Hele dette prosjektet er kjørt som et FLO-prosjekt med polsk finansiering, sier Sakshaug. Hoveddelen av vedlikeholdsprogrammet for de fire undervannsbåtene er utført i UVB-bunkeren på Laksevåg under oppfølging av FLO Materiell, delvis ved at tidligere teknisk befal er leid inn. Verkstedet på Haakonsvern har også blitt benyttet. En viktig del av prosjektet har bestått av opplæring av polsk ubåtbesetning. Dette har ubåtskolen besørget, men også dette har vært bekostet av den polske marine. Fire og en halv Kobben Avtalen omfattet fire og en halv ubåt, der den halve viser til en Kobben som var ribbet for elektronisk utstyr. Denne er ikke pusset opp, men ble slept til Gdynia for bruk i form av reservedeler. De fire båtene som skal settes inn i polsk tjeneste er i følge Sakshaug i meget god stand. De to første båtene gjennomgikk mellomoverhaling på 6 7 uker per båt, inkludert trykkdokkprøver i Kiel. Deretter ble de seilt til Polen under norsk flagg og kommando. De to siste måtte gjennomgå full overhaling, inkludert skifte av hovedbatteri. Dette er en omfattende operasjon som tok cirka et år per båt. Undervannsbåtene er beregnet til omlag ti års bruk i den polske marine. Etter at Arbeidsgruppe omstilling ble etablert var det nok mange som satt med blandede følelser og stilte seg spørsmålstegn ved hensikten. De fleste FLO-ansatte forsto ikke helt hvorfor en vedtatt PRE-organisasjon nærmest var gravlagt før den ble opprettet. Forsvarets hovedverneombud tok derfor et tidlig initiativ til særmøter med ledelsen i AGO der det ble fremsatt konkrete krav til prosessene og fremdriften til arbeidsgruppen. Ut fra de samtaler som foregikk tidlig i august ble det fra AGO sin side fremholdt at lover og avtaler selvfølgelig skulle overholdes. Senere og før grunnlaget ble endelig kjent gjennomførte arbeidstilsynet (AT) en kontroll/inspeksjon av både FLO og andre staber i FMO. Kommentarene fra var å lese på intranett der de tilkjennegir at de er fornøyd med prosessen i FLO så langt. Dette ble også understreket av Forsvarets hovedverneombud. AGO har så langt lagt opp til en gjennomgående lokal behandling der det stilles krav om å beskrive de arbeidsmiljømessige konsekvenser og spesielt sjekke ut om det virkelig blir samsvar mellom foreslått organisasjon og oppgaver. Så langt har AGO fulgt opp lovnadene og det er prisverdig. Det er dette FHVO har kommentert ved ATs inspeksjon av FLO. Nå etter at grunnlaget er sendt ut, blir optimismen snudd til delvis skepsis etter hvert som lokale Amu-referat tilflyter på e-post. FHVO har hele tiden advart mot de stramme tidsrammer sammen med organisasjonene. I referatene er det i hovedsak kritikk for at grunnlaget er for omfattende og uoversiktlig, stillingsbeskrivelser mangler og det er en viss mangel på samsvar mellom oppgaver og ressurser i en allerede underbemannet organisasjon. Grunnlaget beskriver ikke til fulle hvilke arbeidsoppgaver som skal kuttes. I tillegg til dette kommer det inn meldinger om endringer og økning av arbeidsmengden som ikke er kjent av AGO. Så til dagens alvor FHVO mottar til stadighet og i økende grad tilbakemeldinger fra mennesker som både er fortvilte, sinte, overarbeidet og ikke minst omstillingstrøtte. Arbeidskollegaer som slutter på AST og lignende etterlater seg i hovedsak alle arbeidsoppgavene til de gjenværende som får enda større belastning. Overtidsforbruket er foruroligende høyt og fra enkelte hold skremmende og graverende. Slike forhold er det opp til den enkelte leder å ta tak i, det må ikke bli slik at jobben går foran helsa. Hvor er tiltakene for det psykososiale arbeidsmiljøet, hvor er medmenneskeligheten, hvor er ansvarligheten? Frustrasjonen slår ut i krav om å stanse omstillingen umiddelbart inntil forholdene er i balanse. FHVO har stilt krav til FLOs ledelse om å rydde opp og sørge for at slik misbruk av overtid og personell opphører umiddelbart. Siste tilbakemelding er faktisk at en divisjon allerede har tatt tak i problemene. FHVO krever at sjef FLO straks redegjør for overtidsbruken og legger frem regnskap slik loven krever. Forsvarets hovedverneombud vil ikke fire på dette kravet så lenge det er avdekket forhold som i stadig økende grad går direkte på helsa løs. Dette vil sikkert oppfattes av noen som syting, men jeg kan faktisk dokumentere at det på noen områder går helt galt med ivaretakelsen av ansatte som sliter med konsentrasjonsvansker, svimmelhet og lignende symptomer. FHVO har og vil fortsette med å stille konkrete krav som ivaretar det totale arbeidsmiljøet for den enkelte arbeidstaker på alle nivå. Til slutt et sitat fra Richard Whately: Vi har ansvar ikke bare for det vi gjør, men også for det vi unnlater å gjøre

18 Axelsen har sluttet i FLO/IKT Den 31. august var siste arbeidsdag i FLO/IKT for assisterende direktør Egil Anker Axelsen. Axelsen har en lang og imponerende fartstid i Forsvaret. Tekst: OLE JAN HAUGE Direktør FLO/IKT Foto: MAGNUS KVÆL Som marineoffiser med sjøkrigsskole har han tjenestegjort en rekke steder i Forsvaret, skvadronsjef MTB, skolesjef Sambandsskolen KNM Tordenskjold, stabsoffiser SHAPE, sjef felles operasjonssenter FKN for å nevne noen. Axelsen har vært assisterende direktør i FTD og senere FLO/IKT fra 2000, og således vært gjennom en periode preget av omstilling, nedbemanning og ikke minst omorganiseringer. For egen del har jeg kjent Axelsen fra jeg tiltrådte i FLO/IKT på nyåret 2002, og ble raskt klar over at det å ha en assisterende direktør av Axelsens støpning var en ubetinget fordel og et svært hyggelig bekjentskap. Han er svært kunnskapsrik innenfor IKT feltet og om Forsvarets virksomhet. Hans erfaring fra operativ virksomhet og hans resultatorientering har vært av uvurderlig betydning for å sikre at en virksomhet som FLO/IKT har den rette fokus mot å levere Forsvarets avdelinger de tjenester de trenger for å utføre sin primærrolle ikke minst innenfor internasjonale operasjoner. Jeg vil på vegne av meg selv og kollegaene i FLO og FLO/IKT takke Axelsen for et utmerket samarbeid og ønske ham og familien lykke til med ny tilværelse uten omstillingspress og nedbemanning. MÅNEDENS UTFORDRING I hvert nummer av Login bidrar vår tegner John Rognstadtangen med et nytt kryssord. Klarer du å komme frem til løsnings-setningen? Send svaret til (Outlook: Postmottak LOGIN) og merk e-posten med x-ord nr Husk full adresse. Tre heldige vinnere får en overraskelse i posten. SVARFRIST: 10. DESEMBER 2004 Løsning nr : Vi gratulerer følgende vinnere: Holger H. Vilter, FLO Drift Pre Midt Stig S Ljunggren, FLO Drift Pre L Jahn Erling Mostue, FLO Drift Pre Øst Sterk løpskultur på Kolsås I slutten av august stilte FLOs bedriftsidrettslag på Kolsås med hele seks stafettlag i Ringeriksmaraton. Det kunne endt med seier i herreklassen, men et uhell ga andreplass i stedet. Herrelaget til FLO Kolsås bedriftsidrettslag hadde seieren i sin hule hånd inntil ankermannen hadde et lite uhell 300 meter før mål. Dermed glapp førsteplassen. I dameklassen tok kolsåslaget 8 på rømmen en sterk 10.-plass. Det gikk over all forventning. Vi fikk både en bedre plassering og løp inn til en bedre tid enn forventet, forteller major Ingrid Hernes, en av de åtte som var på rømmen. Selv løp hun tredje etappe som går over halve Steinsletta for den som er lokalkjent. De 5,7 kilometrene var seige i sommervarmen. Den som tror at Steinsletta er flat, tar feil. Når man kjører bil ser den ganske flat ut, men den er i virkeligheten en lang, slak oppoverbakke. 8 på rømmen løp inn til en god 10. plass. Fra venstre: Beathe Andestad, Ellen Nilsen, Aud Amundsen, Solveig Eri, Lise Strat, Ingrid Hernes og Nanne Krohn. Siri Grundnes Holmboe var ikke tilstede da bildet ble tatt. FOTO: Rune Nesland Det gikk bra, men var ganske tungt, forteller Hernes. Deltakelsen i Ringeriksmaraton var første gang Kolsås stilte med et rent jentelag. Sjefsingeniøren fra FLO IKT husker ikke helt i farta hvor mange ganger hun selv har vært med, men lander på tre eller fire ganger. Vi er en del gjengangere som deltar i Holmenkollstafetten, DHL-stafetten og Ringeriksmaraton. I Ringeriksmaraton kan man velge om man vil løpe helmaraton eller stafetten som er en maratondistanse fordelt på åtte etapper, forteller hun. Ringeriksmaraton går fra Vik i Hole til Jevnaker via Hønefoss. Fint vær og gode resultater gjorde årets deltakelse fullkommen. FÅR DU IKKE FLO PÅ 5 MINUTTER? FLO / Konsernstab Oslo Mil / Akershus 0016 OSLO E-POST: (Outlook: Postmottak LOGIN) Det ukentlige nyhetsbrevet FLO på 5 minutter sendes til en felles adresseliste for alle ansatte i FLO. Feil i systemet kan imidlertid føre til at enkelte FLO-ansatte likevel ikke får denne e-posten. Dersom du er en av disse og ønsker å komme med på distribusjonslista, henvend deg til FDS Helpdesk. ANSVARLIG REDAKTØR: Underdirektør Birgitte Frisch (0510) REDAKSJONSSJEF: Kai Nygaard (0510) DESIGN / LAYOUT: Dahlby grafiske TEGNER: John Rognstadtangen TRYKK: Zoom Grafisk FORSIDEFOTO: Kai Nygaard DEBATTINNLEGG Ønsker du å skrive et debattinnlegg til Login? Send ditt bidrag til (Outlook: Postmottak LOGIN). Av plasshensyn bør ikke innlegget overskride 750 ord, som tilsvarer litt mer enn en A4-side i Word med fonten Times New Roman i 12 punkt størrelse. ØVRIGE BIDRAGSYTERE TIL DENNE UTGAVEN: Bertil Fyrileiv Herman Stadshaug Hans H. Torgersen Paul Kolseth Per Bønsnæs 34 35

19 SKYTTERINGENIØREN Gyda Olssen ble nylig militær nordisk mester i skyting for tredje gang, men vil ikke bruke gevær i tjenesten. Den 25-årige skytteringeniøren ønsker seg kontortilværelse på Kolsås. Tekst: HERMAN STADSHAUG Med tre gull, to sølv og to bronse i militært nordisk mesterskap i skyting de siste åra er Hamarjenta Gyda Olssen blant idretts- Norges militære elite. At hun også oppnår topplaseringer i sivile mesterskap tar hun som et bevis på at Forsvaret er det beste stedet å være for landets skyttere. Forsvaret og skyting, det henger sammen. Det militære landslaget holder høyt internasjonalt nivå, sier medaljegrossisten. Hun håper Forsvaret vil tiltrekke seg enda flere talenter. Målet er at laget skal bli verdensmestere på hjemmebane når det er militært VM på Terningmoen i senere avsluttet hun sitt første år på luftkrigsskolen og påbegynte sivilingeniørutdannelse i informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Høgskolen i Agder. Fra jul skal hun jobbe med hovedoppgaven, og ønsker fortrinnsvis å skrive denne for Forsvaret, da FLO er hennes framtidige arbeidsplass. Selv om skytterferdighetene kunne kommet til rette i aktiv tjeneste, ser Olssen seg ferdig med feltlivet. Å finsikte serier med rifleskudd er noe annet enn å løpe rundt med AG3. Jeg håper og tror at sivilingeniørutdannelsen blir nyttigere for karrieren, så kan jeg heller drive med skyting som ren idrett, sier Olssen. Dobbelt opp De prøver å rekruttere skyttere blant annet fra toppidrettsgymnasene. Det er mye som burde lokke folk til å begynne i Forsvaret. Vi får jo deltatt i dobbelt så mange mesterskap, både militære og sivile. Dessuten får vi alle reiser dekket, slik at det går an å satse på skyting uten å være avhengig av sponsorer, hevder Olssen. I dag er hun en av fire riflejenter på et militærlandslag som totalt består av rundt tretti skyttere. Olssen nevner fjorårets landsskytterstevne blant sine fremste meritter. Da lå hun på skive fire på kongelaget. Også fjorårets sivile Europamesterskap var stort. Der tok hun gull på 300 meter halvmatch og sølv på 300 meter 60 ligg samt to gull og en bronse i lag. De kommende ukene rommer nye utfordringer for jenta som under sivile mesterskap representerer Norges Skytterforbund og Stange Sportsskyttere. Etter sivilt NM i 300 meter reiser hun til Europacupfinalen i Frankrike. Ferdig med feltlivet Etter flere år som HV-ungdom begynte Olssen sin karriere på HVUB i Tre år Gyda Olssen studerer IKT og vil ha FLO som fremtidig arbeidsplass. Foto: Torgeir Haugaard, FMS TIPS OSS! TELEFON: (0510)

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019

RAUMA KOMMUNE OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 OMSTILLINGSAVTALE 2016-2019 År 2015, den 23. november 2015 ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens hovedtillitsvalgte for å utarbeide revidert omstillingsavtale for perioden 2016-2019.

Detaljer

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune. OMSTILLINGSAVTALE 2013-2015 År 2013, den 5. april og den 22 april ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens ho vedtilhts valgte. Forhandlingene ble ført med hjemmel i Hovedavtalens

Detaljer

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005)

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innst. S. nr. 137 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Grethe

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstilling ved Universitetet i Oslo Omstilling ved Universitetet i Oslo Av advokat Eva Borhaug, mobil 922 33 973 e-post: eb@parat.com mobilb@parat.com Aktuelle tema: Avtaleverk for UiO Ulike medbestemmelsesformer Omstilling Arbeidsgivers

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx

Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av byrådet den xxxxxxx Fagområde: Omstilling Dok. type: Prosedyre Dok. nr.: BKDOK-2011-00510.01 Rev. dato: xxxxxx Gyldig til: Side 1 av 7 Retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune, vedtatt av

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst

Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst Avtalen er inngått mellom Helse Sør-Øst RHF og arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, Akademikerne, YS og SAN. Denne avtalen supplerer eksisterende lover og avtaler.

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

AVTALE OM PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER VED OMSTILLING VED HØGSKOLEN I FINNMARK

AVTALE OM PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER VED OMSTILLING VED HØGSKOLEN I FINNMARK AVTALE OM PERSONALPOLITISKE RETNINGSLINJER VED OMSTILLING VED HØGSKOLEN I FINNMARK Forhandlet med tjenestemannsorganisasjonene 3.mars 2009 Innhold: 1. Formål med avtalen og overordnede prinsipper for omstilling

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Avtale om virkemidler ved nedbemanning i Posten Norge AS

Avtale om virkemidler ved nedbemanning i Posten Norge AS Avtale om virkemidler ved nedbemanning i Posten Norge AS Posten Norge AS side 1 av 5 Desember 2007 Hovedmålsetting: Det er en overordnet målsetting for omstillingsarbeidet at selskapets aktiviteter og

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Veileder for personalløpet

Veileder for personalløpet Veileder for personalløpet Del 1: Til deg som er under omstilling Politi- og lensmannsetaten 1 Forord 3 Del 1 Formelle rammebetingelser... 3 1.1 Omstillingsavtale... 4 1.2 Personalløpets rammer... 4 Del

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf The Minister Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf Erfaring fra eier og ekstern kvalitetssikrer Jonny M Otterlei Temadag: Kvalitetssikring av komplekse prosjekter, 15. oktober 2003 Norsk senter for

Detaljer

2014/

2014/ Verran kommune Rådmann Sak nr: Dato: 2014/555-15 30.10.2014 Protokoll fra drøftingsmøte vedr. struktur. Dato: 24.10.14 Tidspunkt: 0900 Møterom Malm Til stede: Morten Aakvik (Fagforbundet) Lill Marit Sandseter

Detaljer

Bestemmelser for bruk av særskilte virkemidler ved omstillingen i Forsvaret for perioden 2009-2012

Bestemmelser for bruk av særskilte virkemidler ved omstillingen i Forsvaret for perioden 2009-2012 Bestemmelser for bruk av særskilte virkemidler ved omstillingen i Forsvaret for perioden 2009-2012 Sjef Personell, økonomi- og styringsstaben fastsetter Bestemmelser for bruk av særskilte virkemidler ved

Detaljer

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver.

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver. Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

Omstillingshåndbok Fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap(umb) og Norges veterinærhøgskole(nvh) 20.03.

Omstillingshåndbok Fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap(umb) og Norges veterinærhøgskole(nvh) 20.03. Omstillingshåndbok Fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap(umb) og Norges veterinærhøgskole(nvh) 20.03.2013 Innhold 1 Formål med boken... 2 2 Ansvar... 2 2.1 Virksomhetenes øverste

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS Postboks 194 2302 HAMAR Norge Stein Hervik Deres ref.: Vår ref.: 2015/0014-6 Saksbehandler: Tine Sæbø Dato: 30.03.2015

Detaljer

OMSTILLINGSPROSESSER PÅ GODT OG VONDT

OMSTILLINGSPROSESSER PÅ GODT OG VONDT OMSTILLINGSPROSESSER PÅ GODT OG VONDT HVA ER GOD PRAKSIS VED NEDBEMANNING? Mål: Ivareta arbeidstakere godt Retningslinjer ved nedbemanning DET STORE SPØRSMÅLET: PUF HVORDAN VÆRE MER INKLUDERENDE SAMTIDIG

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune /13 Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune SISS ESARK-0717-201303311-16 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av HR-strategien for Bergen kommune,

Detaljer

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013.

Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Mandat: Sektorisering, organisering og omstilling 2013. Fase 2, trinn 1 Sektor: Økonomi Kommunalsjef Anne Hvattum TO/FE Alle Leder Bakgrunn/vedlegg: I sak 12/1489: «Omstilling av Lillehammer kommunes administrasjon

Detaljer

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 22.01.2002 Styresak nr: 06/03 B Dato skrevet: 14.01.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik Vedrørende: Investeringsprosjekt Retningslinjer

Detaljer

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene.

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. PROTOKOLL FRA DRØFTINGSMØTE Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. Hjemmel: HA 31 Dato: 12. Mai 2010 Tilstede: Fra arbeidsgiver: Fra organisasjonene: Viseadministrerende

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT FOR TROMSØ KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt i Kirkelig fellesråd 13.11.2008 1 OMFANG Reglementer gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jf. Hovedtariffavtalen kap.

Detaljer

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011

Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Omstillingsavtale for Universitetet i Bergen Vedtatt av forhandlingsutvalget 23.3.2011 Innholdsfortegnelse Del 1 Rammer for omstilling... 3 1. Innledning... 3 2. Avtaleparter... 3 3. Formål... 3 4. Definisjon...

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 109-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Lederrekruttering i Bergen kommune 2000-2005".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 109-07: Forvaltningsrevisjonsrapport Lederrekruttering i Bergen kommune 2000-2005. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 109-07: Forvaltningsrevisjonsrapport "Lederrekruttering i Bergen kommune 2000-2005". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak for å vurdere

Detaljer

Omstillingsavtalen. Fellesmøte for administrasjonen. 25. juni 2008. Personal- og økonomiavdelinga

Omstillingsavtalen. Fellesmøte for administrasjonen. 25. juni 2008. Personal- og økonomiavdelinga Omstillingsavtalen Fellesmøte for administrasjonen 25. juni 2008 Formål sikre de ansattes trygghet og rettigheter i forbindelse med fusjonen informere om hvordan omstillingsprosessene skal gjennomføres

Detaljer

OMSTILLING 2010 Vedtatte føringer i Formannskap 20.05.08 Ringerike kommune

OMSTILLING 2010 Vedtatte føringer i Formannskap 20.05.08 Ringerike kommune 1 OMSTILLING 2010 Vedtatte føringer i Formannskap 20.05.08 Ringerike kommune Vedtak 1 Saken utsettes til Kommunestyrets møte i juni 2008 Kommentar: Ufullstendig saksunderlag, sakskompleksitet og tidsperspektiv

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anskaffelse av IT-opplæring ved å ta direkte kontakt med én leverandør. Klagenemnda kom til at forholdet ikke var omfattet av noen av

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 11. juni 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX

ARBEIDSAVTALE. Denne avtalen er inngått mellom (1) XX (2) XX. XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX ARBEIDSAVTALE Denne avtalen er inngått mellom (1) XX og (2) XX 1. STILLING XXX tiltrer stillingen som administrerende direktør ved XX HF med virkning fra XX 2. ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER Administrerende

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Kort om omstilling og nedbemanning

Kort om omstilling og nedbemanning Kort om omstilling og nedbemanning TM dagen 19. januar 2009 Morten Bjerkhaug, advokatfullmektig HSH Ikke la dette bli deg Hvert år havner opp mot 1500 nye avskjeds- og oppsigelsessaker i rettssystemet.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet Profesjonsforbundet for bibliotekarer Om lag

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Administrerende direktørs fullmakter

Administrerende direktørs fullmakter Side 1 av 7 s fullmakter I henhold til helseforetakslovens 37 har daglig leder fullmakter innenfor rammene for daglig ledelse og skal for øvrig følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Fullmaktsmatrisen

Detaljer

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte.

Stortinget vil utelukkende styre på den nye driftsposten (ny felles post 01), som også skal dekke lønn til tilsatte. Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1997-20 Opphevelse av bevilgningsreglementet 10, retningslinjer 1997.09.29 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt2.02.02-03,

Detaljer

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG OG LEVANGER KOMMUNE Bæst i lag Innhold 1. Samarbeidsparter... 3 2. Formål...

Detaljer

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER Vår dato: 18.11.03 Vår referanse: Vår saksbehandler: Pål Hovde Deres dato: Deres referanse: Til: Alle fast tilsatte i administrative stillinger ved HiST. IMPLEMENTERING AV ADM2003 - INNPLASSERING I STILLINGER

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Handtering av overtallighet ved omorganisering eller innskrenkning/nedbemanning

Handtering av overtallighet ved omorganisering eller innskrenkning/nedbemanning Handtering av overtallighet ved omorganisering eller innskrenkning/nedbemanning Retningslinje m/rutinebeskrivelse Vedlegg: o Informasjonsskriv til overtallig arbeidstaker om rettigheter og plikter o Sjekkliste

Detaljer

Store penger å tjene!

Store penger å tjene! Store penger å tjene! INKÖP BESTÄLLNINGSRUTINER LEVERANSBEVAKNING GODSMOTTAGNING LAGRING LEVERANSER KAPITALBINDNING LÖNER FAKTURAHANTERING SVINN LOKALER INVENTERING REGISTERUNDERHÅLL INKURANS FRAKTER Helhetstenkning

Detaljer

OMSTILLINGER. Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012

OMSTILLINGER. Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012 OMSTILLINGER Tillitsvalgtopplæring modul II 31. januar - 2. februar 2012 Liv Marit Fagerli og Hanne Gillebo-Blom Avdeling for Jus og Arbeidsliv, DNLF Disposisjon Hva er omstilling? Regelverk vedr tillitsvalgtes

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN

DIVISJON PSYKISK HELSEVERN MASTERPLAN BYGG FOR DIVISJON PSYKISK HELSEVERN 2013-2014 Brumunddal 20. desember 2012 1 Forord for divisjon Psykisk helsevern er under utarbeidelse. Masterplanen skal ferdigstilles og godkjennes av divisjonsdirektørene

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

Strategidokument 2007-2013. Forord

Strategidokument 2007-2013. Forord 1 Strategidokument 2007-2013 Forord Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) møter nye og krevende utfordringer som følge av omorganiseringen av Forsvaret. Fra å være en samfunnsaktør med stor grad av lokalt

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum

Norsk Militært Logistikkforum Norsk Militært Logistikkforum innbyr til NMLF LOGISTIKKONFERANSE 2014 på Quality Hotel & Resort SARPSBORG 5. og 6. november 2014 Konferansens tema er Samarbeid mellom Forsvaret og sivilt næringsliv Forsvaret

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3.

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3. Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Arbeidsgiveravdelingen PM 2001-01 Dato 2001.01.05 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Statens personalhåndbok pkt 8.05.02, 8.05.03, 8.05.04

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer