Foto: Audun Korsæth. Teknikk og klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Audun Korsæth. Teknikk og klima"

Transkript

1 Foto: Audun Korsæth Teknikk og klima

2 22 R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Gir vaskemidler utsprøytet etter ugrasmidler skade? Rolf Skuterud / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Forsøk med byggplanter dyrket i potter sommeren 22 og 23 viste at det er mulig å sprøyte vaskevann som inneholder All Clear Extra ut i kornåkeren like etter en ugrassprøyting uten å risikere skade på kulturen. I oljerybs fant en i 23 en litt sviskade når vaskevannet inneholdende All Clear Extra ble sprøytet ut etter en forutgående sprøyting med Agil 1 EC eller Focus Ultra. Men friskvekten av rybsplantene 14 dager etter sprøyting ble ikke redusert. I oljevekster bør en likevel prøve seg fram i liten skala før en praktiserer metoden fullt ut. Både utsprøyting av skyllevann og vaskevann som inneholder vaskemiddel i felt vil redusere faren for punktutslipp. Innledning I det senere har det vært økende fokusering på vask av sprøyteutstyret og hvordan en kvitter seg med vaskevannet. Dette skyldes både at en har hatt for mange tilfelle av sprøyteskade som har sin forklaring i dårlig reingjort utstyr, og at funn av plantevernmidler i vann i en del tilfelle skyldes punktutslipp. Et slikt punktutslipp kan skje ved tømming av vaskevann fra ei urein sprøyte. Ved Plantemøtet Østlandet i 23 la Skuterud (23) fram resultater fra forsøk i 22 som viste at vaskemidler utsprøytet på bygg og oljerybs i seg selv ga liten skade i anbefalte doseringer, og at vaskevannet etter bruk av All Clear Extra og Salmi derfor trolig kunne sprøytes ut i den sist sprøyta kulturen. I denne innledende undersøkelsen studerte en bare virkningen av vaskemidlene. I praksis vil en slik sprøyting foregå mer og mindre umiddelbart etter sprøyting mot ugras. For å undersøke om det var noe samspill mellom disse sprøytingene, ble det utført et potteforsøk også i 23.

3 R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 23 Materiale og metoder Undersøkelsen i 22 viste at Salmi var mer skånsom mot kulturplantene enn All Clear Extra, som i dobbelt av anbefalt konsentrasjon ga små sviskader. I 23 valgte en derfor å arbeide videre bare med All Clear Extra, og vi valgte å prøve den doble konsentrasjonen av det etiketten angir. Vaskemiddelet ble prøvd i kombinasjon med største anbefalte dose av de viktigste godkjente ugraspreparatene i korn og oljevekster. Handelsnavn og doser går fram av resultattabellene. Korn og frø ble sådd i 5 l plastpotter fylt med Gartnerjord, bestående av 84 % kvitmosetorv, 1 % finsand og 6 % leire. Pottene stod ute i friluft hele forsøksperioden, unntatt under sprøytingen som tok ca. 3 sekunder. Det ble sådd ca. 25 korn/frø i potta. Antallet planter ble regulert ned til 1 stk. pr. potte i god tid før sprøyting. Tabell 1 viser testkulturene og deres utvikling. Plantene ble sprøytet i benk, og de fire gjentakene ble sprøytet i separate operasjoner. Plantene ble først sprøytet med ugraspreparatet, og ca. 9 minutter senere sprøytet med vaskemiddelet. Det ble brukt en væskemengde tilsvarende 2 l væske pr. dekar både ved sprøyting av ugraspreparatet og ved utsprøyting av vaskevannet. Dysetypen var Hardi og trykket var 2 bar. Under sprøytingen, som ble foretatt på formiddagen, ble det målt 22 ºC og en relativ luftfuktighet på 6 %. Det var stille og sol fra klar himmel. Gjennomsnittstemperatur ene fra 3 dager før sprøyting og fram til høsting 14 dager etter sprøyting var: Midlere døgntemperatur 15,2 ºC, midlere minimums døgntemperatur 7,8 ºC og midlere maksimums døgntemperatur 2,1 ºC. Forsøket ble gradert, høstet og avsluttet den 2/6. Tabell 1. Oversikt over testkulturene og deres utvikling Testkultur Sort Sådato Spiredato Sprøytedato Utvikling ved sprøyting Bygg Thule 14/5 25/5 6/6 BBCH Oljerybs Valo 14/5 23/5 6/6 BBCH Det ble foretatt toveis variansanalyse av rådataene. For graderingene av klorose og sviskade var usprøyta ikke med i analysen, men for friskvekt var alle ledd med. Med sikre utslag menes at P<,5. Der test ikke er foretatt er dette markert med strek (-). Resultater Virkningen på byggplantene av ugraspreparatene alene og i kombinasjon med All Clear Extra er vist i tabell 2. Noen av ugraspreparatene ga sterk klorose brukt alene. Skaden viste seg først og fremst på ledd med Express, Hussar og Puma Extra. Denne skaden var godt synlig allerede 2 dager etter sprøyting, og den økte på fram til 4 dager etter sprøyting. Ved registrering 7 dager etter sprøyting var andelen av klorotisk bladmasse fortsatt godt synlig, men noe mindre enn ved 4 dager etter sprøyting.

4 24 R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Hussar var det preparatet som ga mest klorose, tett fulgt av Express og Puma Extra. Ariane S ga litt og Actril 3-D helt ubetydelig med skade, samme skade som All Clear Extra ga når det ble brukt alene. 14 dager etter sprøyting var det ingen synlig skade etter noen av preparatene. En påfølgende sprøyting med dobbel konsentrasjon av All Clear Extra førte ikke til noen økning i klorosen for noen av preparatene. Målingen av friskvekt etter 14 dager viste imidlertid et annet bilde. Spesielt Actril 3-D, men også Ariane S brukt alene, altså de preparatene som ga minst klorose, ga en sikker reduksjon i friskvekten i forhold til usprøyta planter. Motsatt ga Hussar, Express og Puma Extra, altså de preparatene som forårsaket mest klorose, ingen sikker reduksjon i friskvekten. Sprøyting med All Clear Extra alene eller etter ugraspreparatene ga, med unntak for Actril 3-D, ingen sikker forskjell på friskvekten, altså ingen målbar skade av kombinasjonen. For Actril 3-D var det til og med en sikker økning i friskvekten etter sprøyting med All Clear Extra. Tabell 2. Klorose (%) og friskvekt (g/potte) i Thule bygg av ulike ugraspreparater uten (-) og med (+) påfølgende sprøyting med vaskevann inneholdende 1 l All Clear Extra (ACE) pr. 1 l vann. Registrering til ulik tid etter sprøyting. DAT = Days after treatment. Potteforsøk 23 Ugraspreparat Usprøyta Actril 3-D Ariane S Express Hussar Puma Extra LSD Dose prep./daa 35 ml 25 ml,2 tab. 15 g 12 ml 5% Tilsetting av ACE Klorose 2 DAT,5,2,5,1, DAT,1,1, DAT DAT - Friskvekt 14 DAT I oljerybs ble All Clear Extra kombinert med Agil 1 EC, Focus Ultra og Matrigon, tabell 3. Ugraspreparatene brukt alene ga generelt liten skade. I denne undersøkelsen ga likevel Focus Ultra mer sviskade enn Agil 1 EC. Matrigon brukt alene ga ingen skade. En påfølgende sprøyting med All Clear Extra økte imidlertid skaden av Agil 1 EC og spesielt for Focus Ultra. Skaden viste seg best 4 dager etter sprøyting. Som tabellen viser, ga All Clear Extra brukt alene helt ubetydelig sviskade. I dette tilfellet tyder det derfor på at det var en samspillvirkning mellom Agil 1 EC eller Focus Ultra og vaskemiddelet. Sviskaden økte altså mer enn den additive effekten skulle tilsi. 14 dager etter sprøyting viste skaden seg bare sporadisk på de bladene som var utviklet ved sprøyting, og skaden så ikke ut til å hindre ny vekst som på dette tidspunktet utgjorde mesteparten av plantemassen. Det var heller ingen forskjell i plantehøgde eller tidspunkt for begynnende blomstring.

5 R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 25 Ved høsting og registrering av friskvekt 14 dager etter sprøyting var det ingen sikker forskjell mellom usprøyta og ledd med bare ugraspreparat. Selv om utslaget ikke var sikkert, så var det likevel en tendens til mindre friskvekt på ledd med Agil 1 EC og Focus Ultra. Dersom en sammenligner All Clear Extra alene med ledd med All Clear Extra etter Agil 1 EC og Focus Ultra, var det en sikker reduksjon i friskvekt. Innen hvert preparat var det likevel ingen sikker forskjell om preparatet ble etterfulgt av All Clear Extra eller ikke. Det er vel denne siste sammenligningen som er den mest relevante. For Matrigon var det ikke noe sikkert utslag uansett sammenligningsgrunnlag. Friskvekten ble helt ubetydelig redusert ved en etterfølgende sprøyting med All Clear Extra. Tabell 3. Sviskade (%) på Valo oljerybs av ulike ugraspreparater uten (-) og med (+) påfølgende sprøyting med vaskevann inneholdende 1 l All Clear Extra (ACE) pr. 1 l vann. Registrering til ulik tid etter sprøyting. DAT = Days after treatment. Potteforsøk 23 Ugraspreparat Usprøyta Agil 1 EC Focus Ultra Matrigon Dose preparat/daa 15 ml 6 ml 12 ml Tilsetting av ACE LSD 5 % Klorose 2 DAT,1,2,2,3,1,2 4 DAT,2 2,5,4 7,5 1,3 1,9 7 DAT,1 2,3 5,8,9 14 DAT - Friskvekt 14 DAT Diskusjon Ved Plantemøtet Østlandet 23 ble det lagt fram resultater som tydet på at vaskevannet fra åkersprøyta, med visse forbehold, kunne sprøytes ut i den sist sprøyta kulturen (Skuterud 23). Undersøkelsen da viste at bygg og oljerybs ikke tok skade av anbefalte konsentrasjoner av vaskemiddelet utsprøytet i normal vannmengde ved sprøyting. I denne undersøkelsen har en sprøytet ut vaskemiddelet etter en forutgående sprøyting av et ugraspreparat, altså tilnærmet det hendelsesforløp som er aktuelt i praksis. For å sette plantene litt på prøve valgte en å bruke det doble av den anbefalte dose av vaskemiddelet sammen med største anbefalte dose av ugraspreparatene. I bygg ble det ikke funnet økt skade forårsaket av en slik påfølgende sprøyting med vaskevann. Bygg er ikke den kornart som har mest voks på bladene, og lite voks betyr ofte større fare for skade. Mye tyder derfor på at en uten risiko for skade kan sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kornåkeren uansett kornart.

6 26 R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) I oljerybs var det et samspill mellom ugraspreparatene Agil 1 EC og Focus Ultra og vaskemiddelet All Clear Extra slik at sviskaden økte mer av en kombinasjon enn det skaden av enkeltpreparatene skulle tilsi. For Matrigon var det bare et ubetydelig og usikkert samspill. De observerte sviskadene av kombinasjonen Agil 1 EC og Focus Ultra sammen med vaskemiddel var imidlertid relativt små, og målt i friskvekt 14 dager etter sprøyting var det ingen sikker forskjell om de prøvde ugraspreparatene ble etterfulgt av en All Clear Extra sprøyting eller ikke. I denne undersøkelsen brukte en dobbel konsentrasjon av All Clear Extra. Likevel bør nok konklusjonen være at i oljevekster skal en selv med anbefalt konsentrasjon av All Clear Extra prøve seg litt fram i liten skala før en praktiserer metoden fullt ut. Den innledende undersøkelsen i 22 tydet imidlertid på at Salmi var mer skånsom enn All Clear Extra. Men Salmi ble i 23 ikke prøvd i kombinasjon med ugraspreparater. Hvilket av vaskemidlene All Clear Extra eller Salmi som er best til å reingjøre sprøyta ble ikke undersøkt i denne sammenheng. Som vaskemiddel skal en alltid velge det som står oppgitt på etiketten til plantevernmiddelet. Vaskevannet bør sprøytes ut i den sist sprøyta kulturen. Vaskevann inneholdende vaskemiddel, må i denne betydning ikke forveksles med skyllevann som er resultatet av vasking av tanken med bare reint vann. Skyllevann kan alltid uten problemer sprøytes ut i den sist sprøyta kulturen. Det bør presiseres at før en vasker med et vaskemiddel skal en alltid skylle med reint vann. Dersom en praktiserer utsprøyting både av skyllevann og vaskevann i felt vil farene for punktutslipp reduseres. Referanser Skuterud, R. 23. Selektivitet overfor kulturvekster av vaskemidler til sprøyteutstyr. Grønn kunnskap 7 (2)

7 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 27 Jordtemperatur og vanningsbehov på Nord-Østlandet Variasjoner og endringer siden 196 Hugh Riley / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Innledning Typiske kjennetegn for innlandsklimaet vårt er for de fleste av oss begrep som lang og kald vinter, kort vekstsesong og forsommertørke. En titt på værstatistikken viser imidlertid at det er stor variabilitet i de fleste værparametere. Det er derfor av interesse å stille spørsmål om hvorvidt klimaendringer har påvirket viktige vekstbetingelser, sett i forhold til variasjonen som alltid har vært til stede. Det tas her utgangspunkt i lange måleserier (>4 år) av snø og jordtemperatur (for å belyse veksttidens lengde og vinterklima) og av potensiell fordamping og nedbør (for å belyse vanningsbehovet om sommeren). Begge måleseriene stammer fra værstasjonen på Planteforsk Apelsvoll avd. Kise (127 moh.), som antas å være representativ for mye av mjøsområdet. Snødekke og jordtemperatur Gjennomsnittlige, daglige snødybder og jordtemperaturer for perioden går fram av figur 1. Snødybden øker fram til slutten av februar, og da er jordtemperaturen på det laveste. Jordtemperaturen i matjordlaget (-2 cm, under grasplen) når 5 C (som vanligvis anses som en nedre grense for plantevekst) i begynnelsen av mai. Den overstiger 1 C sist i mai, mens i 1 cm dybde skjer dette vel en måned senere. I matjorda faller temperaturen til <5 C i midten av oktober, og det er tele fra ca. 2. november. Ved 5 cm dybde kommer telen først etter jul, mens det ved 1 cm vanligvis ikke skjer teledannelse av betydning.

8 28 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) Temperatur, o C Snødybde, cm Dagnr. Temp -1 cm Temp -2 cm Temp -5 cm Temp -1 cm Snødybde Figur 1. Gjennomsnittlige snødybder og jordtemperaturer målt på Kise fra 196 til 22 Slike gjennomsnittsverdier passer bra med vår forestilling av hva som er normalt, men bak tallene ligger det store variasjoner mellom år. Spesielt gjelder dette snømengden, som viste topper, i både dybde og varighet, på 6- og 8-tallet (figur 2). Regresjoner over tid viser likevel signifikant nedgang i snødekkets dybde og varighet, med hhv.,4 cm og 1 dag pr. år (tabell 1). Barmarksdag om våren kommer nå ofte nesten tre uker tidligere enn i 196, men det har ikke skjedd noen signifikant endring i datoen for første dag uten tele i jorda. Tabell 1. Endringer (ved regresjon) i snødekke og jordtemperatur ved Kise fra 196 til 22 Variabel Beregnet startverdi Beregnet endring/år Middelfeil (endring) P-nivå R² Beregnet sluttverdi Snødybde (okt.-april) 27,4 -,4,14 <,1,15 1,5 Dager med snødekke 164-1,3,3 <,2, Barmarksdag 27. april -,47,14 <,2,22 7. april Jordtemp. 5 cm 5,2 -,26,5 <,1,38 6,3 Jordtemp. 1 cm 4,5 -,29,4 <,1,53 5,7 Dager < C 5 cm 96-1,47,39 <,1,25 35 Dager -5 C 1 cm 69 -,54,16 <,3,21 47 Dager -5 C 5 cm 94 1,8,39 <,1, Dager >5 C 1 cm 161,42,11 <,1, Dager >5 C 5 cm 174,39,14 <,1, Dager >5 C 1 cm 176,64,12 <,1,41 23

9 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 29 På årsbasis har det skjedd endringer i jordtemperaturen. Dette kommer tydeligst fram av målingene i 5 og 1 cm dybde, der temperaturen har økt med ca. 1 C i løpet av perioden (figur 3). Lengden av perioden med jordtemperatur >5 C avgjør vekstperiodens lengde, mens lengden av teleperioden (< C) og perioden med jordtemperatur -5 C har betydning for utvasking og omsetning av organisk materiale i jorda. Variasjonen i disse periodenes lengde går fram av figur 4, og ligningene for endringene over tid er presentert i tabell 1. 2 Dybde i cm, varighet i antall dager pr. år varighet dybde Dager før / etter 1. april Snøbart Telefritt 1cm Telefritt 2cm -3 Figur 2. Variasjoner i snødekkets middeldybde og varighet (øverst), og i første barmarksdag og første dag uten tele om våren (nederst), målt på Kise

10 3 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) o Årsmiddel, C 7,5 6,5 5,5 4, cm 1cm Antall dager pr. år tele i 1 cm tele i 2 cm tele i 5 cm tele i 1 cm Figur 3. Variasjoner i gjennomsnittlige temperaturer ved 5 og 1 cm jorddybde (øverst) og i antall dager med jordtemperatur < C (nederst), målt på Kise Lengden av perioden med tele i matjorda ligger rundt 13 dager. Dette ser ikke ut til å ha endret seg over tid, kanskje fordi nedgangen i snødekke har gitt noe mer barfrost. I 5 cm dybde, derimot, har perioden med tele avtatt markert, med omkring 1,5 dager pr. år. Lengden av perioden med -5 C i matjorda har avtatt med en halv dag pr. år, mens perioden med temperatur >5 C har økt tilsvarende. Ved 5 cm dybde har perioden med -5 C økt med én dag pr. år, mens den ved 1 cm er uendret.

11 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 31 Antall dager pr. år cm -5 C 5 cm -5 C 1 cm -5 C cm >5 C 5 cm >5 C 1 cm >5 C 23 Antall dager pr. år Figur 4. Variasjoner i antall dager med jordtemperaturer i området -5 C (øverst) og med jordtemperaturer >5 C (nederst), målt på Kise Perioden med temperatur >5 C har også økt i de dypere jordlag, men noe mindre enn i matjorda. Endringene skyldes for det meste høyere temperatur utover høsten. Dette betyr trolig relativt lite for vårsådde vekster, men det kan være gunstig for høstkorn. Det har også betydning for veksten, og dermed for behovet for bekjempelse, av noen flerårige og vinterettårige ugrasarter (for eksempel kveke, åkertistel, balderbrå og tunrapp).

12 32 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) Nedbør og fordamping i vekstsesongen Nedbøren som er målt på Kise fra begynnelsen av mai til utgangen av september, ligger på mellom 2 og 5 mm, mens fordampingstapet fra en fri vannflate (tilnærmet plantenes potensielle evapotranspirasjon) varierer innenfor et noe mindre intervall (figur 5, øverst). For sesongen som helhet er det underskudd på nedbør i ca. 2/3 av alle år, sett i forhold til potensiell fordamping. Av stor betydning for plantevekst er tidspunktet når dette underskuddet inntreffer. I middel av alle år skjer dette allerede i mai, og underskuddet øker fram til begynnelsen av august, for deretter å avta (figur 5, nederst). Dette mønsteret er likevel meget uensartet i enkeltår. 6 5 Summer i millimeter, mai-sept Fordamping Nedbør Under-/overskudd Nedbør minus fordamping (mm) Middel plus 1 std.avvik minus 1 std.avvik Minimum (1975) Maksimum (1987) Året 23-3 mai jun jul aug sep Figur 5. Fordamping og nedbør målt fra 1963 til 23 i vekstsesongen på Kise (øverst) og spredningen i kumulativt nedbørunderskudd gjennom sesongen (nederst)

13 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 33 Det siste året med sterk tørke var 1994, mens det i 23 var et betydelig nedbøroverskudd. I mellomtiden har både overskuddene og underskuddene vært små, sett i forhold til tidligere år. Det har vært tilløp til forsommertørke i flere år, men disse har blitt fulgt av til dels store nedbørmengder i juni og juli. Det har ofte vært relativt tørt på ettersommeren det siste tiåret. Totalt sett har ikke fordampingen økt, til tross for eventuelle temperaturøkninger. Fordampingen er jo avhengig av mengde innstråling, og denne begrenses ved større skydekke. Vi har ikke sett noen tendens til økt innstråling på Kise de siste 15 årene. Vanningsbehovet til korn, potet og gras Behovet for vanning styres selvfølgelig hovedsakelig av nedbørsmengden og dens fordeling i sesongen. Andre viktige faktorer er jordas lagringsevne for tilgjengelig vann (som styres av jordtype og moldinnhold) og plantenes aktuelle fordamping (som styres av utviklingsstadium og vanntilgjengelighet). Videre har jordbruksvekster ulik følsomhet for tørke, og dette kan variere mellom forskjellige utviklingsstadier. Forholdet mellom beregnet aktuell fordamping og målt potensiell fordamping (Ea/ Ep) tjener som en tørkeindeks som kan kalibreres mot plantenes reaksjon. Med utgangspunkt i en rekke vanningsforsøk på Kise er det funnet sammenhenger for korn, potet og gras (Riley 1989, 1992, 1994). For korn er det omkring busking og spesielt under strekningsvekst, da vannforbruket er stort, at plantene er mest følsomme for tørke. For potet er det perioden fra knolldanning fram til risnedvisning som er viktig, mens grasvekst påvirkes av tørke gjennom hele vekstsesongen. Følgende ligninger viser det relative avlingsnivået (%) som oppnås uten vanning, sett i forhold til avlingsnivået med optimal vanning. Relativ avling beregnes som funksjoner av Ea/Ep i ulike perioder, oppgitt som antall uker fra spiring. Disse periodene er basert på normal utviklingshastighet på Nord-Østlandet: Relativ kornavling = 3*(Ea/Ep) 1 + 8*(Ea/Ep) 2 1 (1 = uke, 2= 7. 1.uke) Relativ potetavling = 17*(Ea/Ep) 3 7 (3 = uke) Relativ grasavling = 1*(Ea/Ep) 4 (4 = uke) Aktuell fordamping er beregnet daglig med den relativt enkle vannbalansemodellen til Kristensen og Jensen (1975). Spiredatoen er satt til 1.5. for gras, for korn og 5.6. for potet. Dette innebærer vanning til korn i juni og juli, til potet fra juli til tidlig i september. Første grasslått er satt til tidlig i juli og annen slått til midten av september. Det er gjort beregninger for tre jordtyper, med henholdsvis 5, 9 og 13 mm lagringskapasitet for plantetilgjengelig vann. Disse betegnes her som tørkesvak, middels og tørkesterk jord. Den førstnevnte omfatter sandjord, grusrik morenejord og planert leirjord med lite humus. Middels tørkesterk jord er for eksempel moldrik lettleire og mellomleire. Tørkesterk jord er siltjord og veldrenert, stiv leire. Tilgjengelig

14 34 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) Relativ kornavling uten vanning (%) Tørkesvak Middels Tørkesterk Relativ potetavling uten vanning (%) tørkesvak middels tørkesterk Relativ grasavling uten vannnig (%) tørkesvak middels tørkesterk Figur 6. Relative avlingsnivå uten vanning (% av avlingsnivå ved optimal vanning) hos korn (øverst), potet (midten) og gras (nederst), beregnet med værdata fra Kise i perioden , for jord med ulik lagringskapasitet for plantetilgjengelig vann (5, 9 og 13 mm)

15 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 35 vannmengde kan estimeres ut fra jordtekstur og moldklasse (Riley 1996), og temakart over jordas vannlagringsevne er nå tilgjengelige for en rekke områder over internett (www.nios.no). Variasjonene i utslagene for tørke mellom 1963 og 23 er vist i figur 6. De største utslagene sees hos potet, og dernest i korn. For gras er utslagene relativt sett mindre, fordi tørke i en tidlig vekstperiode kan kompenseres ved god vekst etter senere regn. Figur 7 viser en rangering av hyppigheten (prosent av år) med avlingstap av ulik størrelsesorden som følge av vannmangel. På tørkesterk jord er tapene minimale i rundt 6% av alle år, mens i gruppen middels er tallet ca. 5% for korn og 4% for de andre vekstene. På tørkesvak jord er rangeringen gras<potet<korn når det gjelder andelen av år uten avlingstap. Når det gjelder andelen av år med store tap, derimot, er rangeringen potet>korn>gras. Gras, t.svak Potet, t.svak Korn, t.svak Potet,middels Gras, middels Korn, middels Korn, t.sterk Potet, t.sterk Gras, t.sterk <6% tap 6-15% tap 16-25% tap >25% tap % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 7. Prosent av år med avlingstap av ulik størrelsesorden som følge av vannmangel. Beregninget for Kise, , med tre vekster og tre klasser av jordas vannlagringsevne Det har vært påfallende få utslag av tørke i kornavlingene de siste ni årene. Avlingene av potet har flere ganger vært begrenset av tørke på tørkesvak jord, men ikke på middels og tørkesterk jord. Det samme gjelder i noen grad for grasavlingene, mest som følge av tørke seint i vekstsesongen. Til tross for sjelden forekomst av tørke de siste årene, er det ikke funnet noen statistisk signifikant, lineær trend over tid i utviklingen av behovet for vanning hos noen av vekstene. Også tidligere i årrekken har det vært tilfeller med lite vanningsbehov flere år på rad, men disse periodene har ikke vart så lenge som det man har opplevd i det siste tiåret.

16 36 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) Ser man på periodene inntil og etter 1984 hver for seg, er det likevel klart mindre avlingstap som følge av tørke og eventuelt manglende vanning i den siste perioden (tabell 2). Tabell 2. Relative avlinger av korn, potet og gras uten vanning, som prosent av avlingsnivået med optimal vanning. Middelverdier for periodene , og , beregnet for Kise med tre klasser av jordas vannlagringsevne (T.svak=5 mm, Midd.=9 mm, T.sterk=13mm) Korn Potet Gras T.svak Midd. T.sterk T.svak Midd. T.sterk T.svak Midd. T.sterk Konklusjoner Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 196 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden 6-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 196. Målingene i 5 og 1 cm dybde viser en stigning på ca.,3 grad pr. år, fra ca. 4,9 C i 196 til ca. 6 C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 13 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 5 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra til 5 grader har ved 1 cm dybde avtatt med,5 dag pr. år, mens det ved 5 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 1 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 1 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping.

17 H. Riley / Grønn kunnskap 8 (1) 37 Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden , ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 6% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 4% og ca. 3% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning <6% i ca. 6% av alle år hos alle vekstene. Tilsvarende tall for middels tørkesterk jord var ca. 5% for korn og ca. 4% for potet og gras. Det ble ikke funnet noen lineær endringstrend i behovet for vanning over tid, men den gjennomsnittlige virkningen av tørke var betydelig lavere i perioden etter 1983 enn i den tidligere perioden. Litteratur Kristensen, K.J., & S.E. Jensen A modell for estimating actual evapotranspiration from potential evapotranspiration. Nordic Hydrology 6: Riley, H Irrigation of cereals, potato, carrot and onion on a loam soil at various levels of moisture deficit. Norwegian Journal of Agricultural Sciences 3: Riley, H Assessment of simple drought indices on the growth of timothy grass (Phleum pratense). Norwegian Journal of Agricultural Sciences 6: Riley, H Irrigation needs and strategies on soils of south-east Norway. Proc. NJF-seminar no. 247 Agrohydrology and nutrient balances. Institutionen för markvetenskap, SLU, avd. för lantbrukets hydroteknik, Meddelande 94 (5): Riley, H Estimation of physical properties of cultivated soils in southeast Norway from readily available soil information. Norwegian Journal of Agricultural Sciences (suppl. 25): 51.

18 38 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) Bruk av EM38 til kartlegging av jordvariasjon Audun Korsæth / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Før industrialismen gjorde sitt inntog i jordbruket var jordstykkene små og relativt ensartet. Bonden hadde god lokalkunnskap om jorda og forholdene ellers på det enkelte jordstykket og kunne tilpasse drifta deretter. Så kom maskinene. Med maskinene kom et behov for større og bedre arronderte jordstykker. Bekker ble lagt i rør, bekkedaler utplanert, hekker og steingjerder fjernet, og nydyrkingen skjøt fart. En bieffekt av dette var ofte økt jordvariasjonen innenfor hvert jordstykke. Samtidig som jordvariasjonen dermed generelt sett økte, var de nye og effektive maskinene ikke egnet til å variere behandlingen i særlig grad innenfor jordstykker. Gjennomsnittsbetraktninger dannet dermed grunnlaget for de fleste avgjørelser med hensyn til valg av vekster, jordarbeiding, gjødsling og plantevern, og det industrialiserte jordbruket ble sterkt preget av et slikt gjennomsnittsregime. Dette er i stor grad fortsatt gjeldende i Norge. Nå har det imidlertid kommet et nytt konsept på banen som tar i bruk avansert teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og vekst til den variasjonen en finner innenfor jordstykker. Dette konseptet går under navnet presisjonsjordbruk. Stikkord her er GPS (globalt posisjoneringssystem), GIS (geografiske informasjonssystemer) og VRT (variabel rateteknologi = teknologi for variabel spredning av produksjonsfaktorer som kalk, gjødsel, plantevernmidler, etc.). Selv om presisjonsjordbruk har blitt en utbredt praksis i mange land, har vi Norge bare så vidt begynt å se på mulighetene. På forskningssiden har vi hatt et strategisk instituttprogram gående siden 21, med tittelen Presisjonsjordbruk og jordkvalitet. I prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk og Planteforsk, fokusers det spesielt på jordvariasjon som finnes innenfor jordstykker, hvordan denne påvirker kornproduksjonen, og hvilke strategier en bør ta i bruk for i best mulig grad ta hensyn til denne variasjonen. Som et ledd i dette anskaffet vi i 21 et instrument som har blitt mye brukt i andre land til å kartlegge jordvariasjon innenfor jordstykker; EM38. Vi har foretatt ulike tester av instrumentet under norske forhold (se Korsæth 22). Her presenteres resultater fra ei leirjord i Vestfold og ei more-

19 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) 39 nejord i Hedmark, der et omfattende sett av jordanalyser ses i sammenheng med målinger med EM38. Materiale og metoder Lokaliteter, jordprøveuttak og jordanalyser To jordstykker er med i denne undersøkelsen; et svakt hellende areal på utpreget leirjord i Vestfold og et sterkt kupert areal på morenejord med innslag av myr på Hedemarken. På leirjorda ble det våren 23 tatt ut 176 prøver fra matjordlaget (-2 cm) i et rutenett på 2 x 2 m. For hver fjerde matjordprøve ble det tatt ut en undergrunnsprøve (2-5 cm), tilsvarende et rutenett på 4 x 4 m (48 prøver). På morenejorda ble det våren 23 tatt ut 31 jordprøver fra matjordlaget i et rutenett på 2 x 2 m. Jordprøvetakingen ble utført av Jordforsk. Alle matjordprøvene ble analysert for moldinnhold, ph, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL og K-HNO 3. Et utvalg av prøvene ble i tillegg analysert for kornstørrelsesfordeling (på leirjorda; alle prøvene), vanninnhold og utbyttbare kationer. Alle undergrunnsprøvene på leirjorda ble analysert for kornstørrelsesfordeling, og et utvalg ble også analysert for kationbyttekapasitet. Instrumentet EM38 og målinger av jordas elektriske ledningsevne EM38 måler jordas elektriske ledningsevne basert på ElektroMagnetisk (EM) induksjon. Målingen skjer uten at instrumentet er i direkte kontakt med jorda. Instrumentet består av en senderspole, en mottakerspole, skjerm for avlesning, knapper for innstilling og kalibrering, samt kommunikasjonsport for signaloverføring. Senderspolen danner et primært magnetfelt som induserer en elektrisk strøm i jorda. Denne strømmen genererer et sekundært magnetfelt. Mottakerspolen på instrumentet måler det totale elektromagnetiske felt. Styrken av det totale felt sammenholdes med styrken av det kjente, primære felt. Differansen mellom disse er et uttrykk for den relative feltstyrke, som er proporsjonal med jordlagenes tilsynelatende ledningsevne. Ledningsevnen registreres én gang per sekund. Instrumentet kan benyttes på to måter; liggende flatt (horisontal posisjon) eller stående (vertikal posisjon). Med EM38 i horisontal posisjon måler en ned til ca.,75 m, i vertikal posisjon måler en ned til ca. 1,5 m. Under norske forhold har EM38 i horisontal posisjon (heretter EM h ) vist seg best egnet til jordkartlegging i jordbrukssammenheng. Målinger med EM38 ble gjort ved å plassere instrumentet horisontalt inni en plastsylinder montert på en slede. Sleden ble så slept etter et terrengkjøretøy over jordstykkene med 1 m avstand mellom hvert drag i en hastighet av 1-25 km/t. Ved hjelp av en DGPS (Differensiell GPS; GPS som justeres av et korrigeringssignal) montert på sleden ble koordinatene til hvert målepunkt (inklusive høydekoordinaten) registrert.

20 4 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) Fig. 1. Elektrisk ledningsevne (EM h ) på leirjorda Fig. 2. Elektrisk ledningsevne (EM h ) på morenejorda Resultater Sammenhenger mellom EM h og målte jordegenskaper Målt elektrisk ledningsevne (EM h, Fig. 1 og 2.) var korrelert med mange av de målte jordegenskapene (Tabell 1). Det var imidlertid klare forskjeller på de to jordtypene. I matjordlaget på leirjorda var EM h korrelert med alle kornstørrelsesfraksjonene, men sterkest med leirinnholdet (positivt). Ledningsevnen var negativt korrelert med silt og sandinnhold. EM h var kun svakt positivt korrelert med moldinnholdet. Det var en høy positiv korrelasjon mellom ledningsevne og utbyttbart K +, Mg 2+ og Ca 2+, mens det ikke var sammenheng mellom ledningsevne og utbyttbart Na + og H +. Elektrisk ledningsevne og Mg-AL, K-AL og K-HNO 3 viste høye positive korrelasjoner, mens EM h var svakt positivt korrelert med ph. Det var en negativ korrelasjon mellom EM h og høyde over havet.

21 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) 41 Tabell 1. Korrelasjoner (Pearsons r) mellom jordegenskaper og elektrisk ledningsevne målt med EM38 i horisontal posisjon Jordegenskaper Leirjord Morenejord -2 cm 2-5 cm -2 cm r p% n r p% n r p% n Mold,22,4 176,82 <,1 31 Leir,8 <,1 176,83 <,1 48,1 i.s. 4 Silt -,44 <, ,74 <,1 48,64 <,1 4 Grovsand -,55 <, ,5 <,1 48 -,52,1 4 Mellomsand -,23, ,14 i.s. 48 -,48,2 4 Finsand -,16 3,1 176,8 i.s. 48 -,51,1 4 Utbyttbart K +,8 <,1 19,92 2,8 5,17 i.s. 21 Utbyttbart Mg 2+,94 <,1 19,9 4, 5,66,1 21 Utbyttbart Ca 2+,75 <,1 19,74 15,1 5,83 <,1 21 Utbyttbart Na +,2 i.s. 19,98,3 5,43 5,1 21 Utbyttbart H + -,3 i.s. 19,85 6,4 5 -,13 i.s. 21 Kation utbyttekap.,75 <,1 19,96 1,1 5,84 <,1 21 Vann,15 i.s. 2,78 <,1 154 ph,29 <,1 176,35 1,6 5,13 2,4 31 P-AL,66 i.s ,15 i.s. 31 K-AL,82 <,1 176,16,6 31 Mg-AL,87 <,1 176,33 <,1 31 Ca-AL,28 <,1 176,23 <,1 31 K-HNO 3,83 <, ,23 <,1 31 Na-AL,19 1,2 176,41 <,1 31 Høyde over havet -,45 <, ,38 <,1 31

22 42 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) K-HNO3 (mg/1 g) K-HNO3 y = 5,596x -,831 R 2 =,696 n= Mg-AL Mg-AL (mg/1 g) y =,9637x - 6,4516 R 2 =,693 n= Leirinnhold (%) Fig. 3. Sammenhengen mellom leirinnhold og K-HNO 3 (øverst) og Mg-AL (nederst) i -2 cm på ei leirjord i Vestfold Andre undersøkelser har vist at en vanligvis finner best samsvar mellom elektrisk ledningsevne og den eller de jordegenskapene som varierer mest innenfor måleområdet. På leirjorda varierte leirinnholdet mellom 9 og 44%, og dette forklarer den relativt gode korrelasjonen mellom EM h og leirinnhold. Både kalium- og magnesiuminnholdet var positivt korrelert med leirinnholdet (Fig. 3), slik en ofte finner på leirjord. Dette gjenspeiles også av de relativt gode sammenhengene mellom EM h og de ulike K- og Mg-fraksjonene (Tabell 1, Fig. 4). Jordas elektriske ledningsevne er avhengig av ionekonsentrasjonen i jordvæska, men også av den elektriske ledningsevnen til jordas faste fraksjon. Når en finner god sammenheng mellom målt ledningsevne og leirinnhold, skyldes nok dette både at leirmineraler er gode ledere, og at en vanligvis finner større ionekonsentrasjoner i jordvæska der det er mye leire enn der leirinnholdet er lavt.

23 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) 43 Leirinnhold (%) K-AL (mg/1 g) Mg-AL (mg(1 g) LEIRE y =,6667x - 2,8686 R2 =,63 n= K-AL y =,5229x + 7,5891 R 2 =,67 n= Mg-AL y = 1,1975x + 1,4622 R2 =,75 n= EMh (ms/m) K-HNO3 (mg(1 g) Utbyttbart K (mekv/1 g) Utbyttbart Mg (mekv/1 g) K-HNO3 y = x R2 =.68 n= ,6,5,4,3,2,1 UTBYTTBART K y =,152x +,1815 R2 =,64 n=19, 3, UTBYTTBART Mg 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 y =,1334x -,243 R2 =,88 n=19, EMh (ms/m) Fig. 4. Sammenhengen mellom målt elektrisk ledningsevne (EM h ) og utvalgte jordegenskaper i -2 cm på ei leirjord i Vestfold For undergrunnsjorda var det enda bedre korrelasjon mellom ledningsevne og leirinnhold enn i matjordlaget (Tabell 1). Den negative sammenhengen mellom EM h og siltfraksjonen var også klart sterkere her. Korrelasjonene mellom EM h og utbyttbare kationer var meget høy i undergrunnsjorda med r-verdier helt opp til,98 (Na + ). Det ligger imidlertid svært få målinger bak denne sammenhengen. Vanligvis avtar sammenhengen mellom EM h og målte jordegenskaper med jorddybden. Dette skyldes først og fremst at EM38 i horisontal posisjon måler et veid signal fra jordprofilet ned til ca. 75 cm, der øverste sjikt har størst vekting og vektingen avtar med dybden. Leirjorda i dette forsøket ligger på gammel havbunn. Ut fra jords-

24 44 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) monnskartet over arealet går det fram at det er et sjikt med dårlig drenert stiv leire under matjordlaget. Et slikt sjikt vil ha meget god ledningsevne, og vil, til tross for lavere vekting enn øverste sjikt, bidra til å påvirke EM h -målingene merkbart. Dette kan forklare hvorfor korrelasjonene generelt ble sterkere for undergrunnsjorda enn for matjorda. Den svært høye korrelasjonen mellom EM h og utbyttbart Na + kan også forklares ut fra at jorda ligger på gammel havbunn. 5 MOLDINNHOLD Moldinnhold (%) y = x R 2 =.67 n= VANNINNHOLD EMh (ms/m) Vanninnhold (%) y = x R 2 =.7 n= EMh (ms/m) Fig. 5. Sammenhengen mellom målt elektrisk ledningsevne (EM h ) og utvalgte jordegenskaper i -2 cm på ei morenejord på Hedemarken På morenejorda var det ingen sammenheng mellom ledningsevne og leirinnhold, men særlig moldinnholdet var godt korrelert med ledningsevnen (Tabell 1). Høy korrelasjon mellom EM h og moldinnhold skyldes nok at moldinnholdet varierte svært mye (Fig. 5). Det var også relativt stor variasjon i leirinnhold (2-28%) på morenejorda, men dette ble sannsynligvis overskygget av den store variasjonen i moldinnhold. Det var ingen sammenheng mellom moldinnhold og leirinnhold, slik en ofte finner.

25 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) 45 Moldinnholdet var imidlertid svært høyt korrelert med vanninnholdet (Fig. 6). Dette stemmer godt overens med observasjoner gjort ved måletidspunktet, da spesielt myrpartiene var svært bløte. 5 4 Vanninnhold (%) y = 1.529x R 2 =.84 n= Moldinnhold (%) Fig. 6. Sammenhengen mellom vanninnhold og moldinnhold i -2 cm på ei morenejord på Hedemarken Som for leirjorda var ledningsevnen negativt korrelert med sandinnholdet. Sand er en dårligere leder enn leirpartikler, har lavere vanninnhold enn leirholdig jord og en finner dessuten vanligvis lavere ionekonsentrasjoner i jordvæska her enn på leirjord. Økt sandinnhold gir dermed lavere ledningsevne. EM h var sterkest korrelert med Ca 2+ av de utbyttbare kationene. I motsetning til på leirjorda, var det høy positiv korrelasjon mellom EM h og vanninnholdet (Tabell 1, Fig. 5). Korrelasjonen mellom EM h og høyde over havet var negativ, som for leirjorda. Ledningsevnen i søkk og forsenkinger er ofte høyere enn i terrenget rundt, mens det motsatte er tilfellet for kuler og rygger. Dette skyldes først og fremst erosjonsprosesser som i årenes løp transporterer leirpartikler og organisk materiale fra høyereliggende til lavereliggende områder. Vanninnholdet er også vanligvis høyere i forsenkingene enn på kulene, og der det er innslag av myr vil dette som regel være i forsenkingene. Høyde over havet i hvert målepunkt gir ikke et direkte bilde av terrengformasjoner. I teorien kunne for eksempel alle målepunktene ha befunnet seg i lokale søkk, bare på ulike høydenivå. Resultatene fra jordstykkene i denne undersøkelsen viser likevel at relative forskjeller i høyde over havet kan gi en indikasjon på om målepunktet ligger på en kul eller i et søkk. En mer nøyaktig terrengbeskrivelse

26 46 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) kan oppnås ved å koble høydedata fra hele arealet (ikke bare fra jordprøvepunktene) sammen med en digital terrengmodell. Dette er noe vi vil se nærmere på i det videre arbeidet. Har områder med lik ledningsevne samme jordegenskaper? Sterk sammenheng mellom EM h og mange av jordegenskapene (Tabell 1, Fig. 4 og 5) viser at områder med lik ledningsevne i stor grad har like jordegenskaper. For å illustrere dette ytterligere ble datamaterialet fra henholdsvis leirjorda og morenejorda gruppert etter ledningsevne (Tabell 2), med relativt smale intervaller (2 ms/m). Intervaller med mindre enn 3 observasjoner er utelatt, og bare jordegenskaper med mange observasjoner og sterk korrelasjon med EM h er tatt med. Tabell 2. Utvalgte jordegenskaper (middeltall) gruppert etter elektrisk ledningsevne (EM h ). Tall innenfor samme kolonne med samme bokstav er ikke signifikant forskjellige på 5%-nivå (Envegs ANOVA, Fishers LSD) Leirjorda Morenejorda EM h n Mg-AL K-AL K-HNO 3 -N Leire Grupper 1) EM h n Mold ms/m mg/1 g mg/1 g mg/1 g % ms/m % ,4 a 12, a 94,1 a 21,7 a a a a a ,1 a ,6 b 12,4 a 99,1 a 2,8 a b a a a ,1 b ,6 b 12,1 a 19, a 21,5 a b a a a ,7 c ,9 b 14,7 b 13,4 b 27,2 b b b b b ,3 d ,5 b 16,7 c 152,1 c 28,1 b b c c b , e ,8 c 17,7 c 16, c 3,1 b c c c b ,7 f ,8 d 19,5 d 179,6 d 33,2 c d d d c ,4 g ,1 d 19,4 d 178,1 d 33,6 c d d d c ,7 e 19,9 d 185,3 d 35,9 c e d d c 1) Gruppetilhørighet basert på den individuelle LSD-testen for hver av jordegenskapene, i rekkefølgen Mg-AL, K-AL, K-HNO 3 og leire. På leirjorda var det ikke sikker forskjell mellom alle de 9 ledningsevneintervallene, men mellom ulike grupper av intervaller. For Mg-AL var det sikker forskjell mellom 5 grupper, mens tilsvarende tall for K-AL, K-HNO 3 og leire var henholdsvis 4, 4 og 3. Det betyr for eksempel at leirinnholdet er omtrent det samme innenfor hver av gruppene 7-13, og ms/m (se Tabell 2). Vi får imidlertid et mer helhetlig bilde hvis vi betrakter alle disse fire jordegenskapene for leirjorda samlet. Under kolonnen Grupper i Tabell 2 går det fram at vi får 7 ulike kombinasjoner av jordegenskaper. For eksempel ligger punkt med ledningsevne i intervallet 7-9 ms/m i gruppe a for alle de fire jordegenskapene (a a a a),

27 A. Korsæth / Grønn kunnskap 8 (1) 47 punkt med ledningsevne 9-11 ligger i gruppe b for Mg-AL og a for de andre (b a a a). Intervallene 7-9 og 9-11 er altså forskjellig med hensyn til innholdet av Mg-AL, mens de har samme innhold av K-AL, K-HNO 3 og leire. Dette betyr at vi gjennom målinger av jordas elektriske ledningsevne er i stand til å identifisere 7 ulike soner på leirjorda, hvor jordegenskapene innefor hver sone er relativt like. På morenejorda er kun moldinnholdet tatt med (Tabell 2). Det var statistisk sikker forskjell i moldinnhold mellom alle de 7 intervallene for ledningsevne. Som for leirjorda kan en derfor si at soner med lik ledningsevne i stor grad har like jordegenskaper. Konklusjoner Målinger av jordas elektriske ledningsevne er sterkt korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper En finner best samsvar mellom ledningsevnen målt som EM h og den eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke. Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle Litteratur Korsæth, A. 22. Jordkartlegging med EM38; erfaringer så langt. In: Abrahamsen, U. (ed.). Jord- og plantekultur 22. Grønn Forskning 1:

28

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler 165 Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler Jens Kværner 1), Tore Sveistrup 1), Ole Martin Eklo 3), Marit Almvik 3), Randi Bolli 3), Marianne Stenrød 3), Espen Haugland 2) / jens.kvarner@jordforsk.no

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Grunnlag for Verdsetting av Innmark

Grunnlag for Verdsetting av Innmark Grunnlag for Verdsetting av Innmark Bruk av plante-, klima- og jorddata ved verdsetting av innmark Heleen de Wit, Trond Rafoss, Arnold Arnoldussen, Arne O. Skjelvåg, Mauritz Åssveen, Eivind Solbakken og

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter

Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter 146 K. Semb Tørresen et al / Grønn kunnskap 7 (2) 146-156 Veksthemming av kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter Growth retarding effect in cereal plants nearby sprayed plants of Matricaria perforata

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer