FOR HUMANISTISK FORSKNING

Transkript

1 , MWFsEDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING Harald Hårfagresgt Postboks 53, Universitetet N-5027 Bergen, Norway -Tel. [05) /55/56 OWFF - november 1988 Kj are OLUFF-medlem! Vi er stolte over d kunne konstatere at innholdet i denne utsendelsen av OWFF i sin helhet er skrevet av vdre medlemmer. Tema for denne utgave av nmedlemmene informerer" er Vjenesteyteren, dvs. firma som tilbyr utstyr, produksjons- og konsulenttjenester innenfor vdrt virkefelt. Presentasjonene er skrevet av representanter for de aktuelle firma. Peter Olaf Looms fra Danmarks Radio gir en etter vdr mening særdeles interessant presentasjon av SIULLEQ, et stort og spennende videoplateprosjekt. Gunnar Thorvaldsen har vært pd studietur i Frankrike. Han har vært sd vennlig d la oss fd trykke en meget innholdsrik rapport fra denne reisen. En hjertelig takk til dere alle sammen! Foruten ovenstdende, finner dere vedlagt komplett oppdatert medlemsregister og skjema for endring av opplysninger i OLUFFs medlemsdatabase. Vi fdr stadig forespsrsler fra medlemmer som snsker d gjsre bruk av materiale fra OLUFF for opptrykk etc. i andre sammenhenger. Dette setter vi selvsagt stor pris pd, men md gjsre oppmerksom pa f algende : Ettertrykk ma i hvert enkelt tilfelle klareres med artikkelforfatteren, dersom forfatteren ikke er blant de ansatte ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Forsvrig stiller vi vare medlemmer fritt i bruken av materialet, til ettertrykk, kopiering eller enhver form for gjengivelse, under forutsetning av at OWFF blir oppgitt som kilde. Det er altsd ikke nsdvendig d ta kontakt med oss, men den enkelte artikkelforfatter md kontaktes direkte. Velbekomme! Vennlig hilsen

2 OLUFF er NAVFs edb-senter for humanistisk forsknings interessegruppe for optisk lagrinsteknologi i undervisning, forskning og formidling OLUFF - november 1988 INNHOLDSFORTEGNELSE PROSJEKTINFORMASJON Gr0nlandsprojektet SIULLEQ - en orientering Peter Olaf Looms, DRIVE... 1 REISERAPPORT Det franske inf ormas j onsprogram: I8Elektroniske dokumenter i arkivdanningspro~essen~~ Gunnar Thorvaldsen, Riksarkivet... 4 MEDLEMMENE INFORMERER AS EDB, Frank Jargensen CONSULT h SUPPLY BUREAU A/S, Svein Ørstenvik IMAGE SOFTWARE, Bent Aasnæs INTERAKTIV MEDIA SYSTEM A/S, Geir I. Mykletun NORSK A/S PHILIPS, Knut-Bjarne Nordhaug NORSYS A/S, Ragnar Vindenes NYE ELDAK A/S, Freddy Nyseth RESSURSUTVIKLING AS, Bdrd Krogshus RETURN AS/ MOSHUS DESIGN, Petter T. Moshus XCON TRADING A/S, Olav Granheim... 29

3 GRØNLANDSPROSJEKTET SIUILEQ - EN ORIENTERING af Peter Olaf Looms Introduksjon SIULLEQ er en elektronisk database, der i ord, billeder og tekster beskriver Granlands natur, kultur og folk. Prosjektets produsent er DRIVE, Danmarks Radios enhed for interaktive medier og UNI-C, Danmarks EDB Center for Forskning og Uddannelse SIULLEQ gennemfares i snævert samarbejde med Grønlands Hjemmestyre og over tredive granlandske og danske organisationer, institutter og museer. Prosjektets formdl er at udvikle et værktaj til brug i undervisning og folkeoplysning om Granland i danske og granlandske skoler, museer og biblioteker. Projektet begyndte den 1. marts 1988, og en dansk/granlandsk version ventes at foreligge til fordret SIULLEQ er et blandt flere lignende projekter, der med inspiration i BBCs Domesday Project beskæftiger sig med nye formidlingsformer, hvor informationerne lagres pd laserplader (fra videoplader og Compact Disc). Projekter er i gang eller under overvejelse i Canada, Australien, Belgien, Spanien, Norden og Det europæiske Fællesskab. Af taler Grundlaget for projektets virke er en række aftaler. Hovedaftalen blev indgaet mellem Danmarks Radio og UNI-C med virkning fra den 1. marts IMA Norway deltager som konsulent. En supplerende aftale mellem producenten og Nationalmuseet blev indgdet den 5. april 1988 om Nationalmuseets medvirken frem til udgangen af september. Bilaterale aftaler med de' enkelte informationsleverandarer ventes indgdet fra september Organisation Projektet gennemfares af en projektgruppe med medarbejdere fra DRIVE, UNI-C og fire projektansatte redaktarer, som ansættes 1. september Nationalmuseet har stillet en videnskabelig medarbejder til rddighed frem til 30. september i forbindelse med udarbejdelsen af en kravspecifikasjon. Jens Lyberth, landsstyremedlem for undervisning og kultur, har fundet en fast kontaktperson, Reginauld Haegh, i Granland i resten af projektperioden. Hovedaftalen mellom DR og UNI-C forudsætter, at der etableres en styringsgruppe med medvirken af Granlands Hjemmestyre, Danmarks Radio, UNI-C samt evt. repræsentanter fra Nationalmuseet. Aqugssiaq Maller, direktar ved Kultur- og undervisningsdirektoratet, bliver Hjemmestyrets repræsentant.

4 Budget og finansiering SIULLEQ har et samlet budget på kr. 12,1 million. Danmarks Radio og UNI-C bidrager med 5,4 millioner. Ud over indtsgter ved salg ai det fsrdige materiale skal det resterende belab skaffes via bidrag fra fonds o. l. Til dato er der modtaget fondsmidler fra falgende: Egmont H. Petersens Fond Folketingets Granlandsfond RU-Data (Nordisk Ministerråd) Nordisk Kultur Fond Ligeledes er der undersagelser i gang hos Granlands Hjemmestyre om assistance med overssttelse til og fra granlandsk, samt om muligheden for at stille flere ai skolebogforlagets vsrker til rådighed. Arbejdet siden marts Arbejdet til dato har omfattet en forelgbig specifikation for SIULLEQs form, indhold og opbygning, samt kontakter til brugere, informationsleverandarer og fonde for at sandsynliggore, at projektet kan gennomfares som planlagt. Projektets kareplan er blevet sndret ved at indlsgge en ekstra fase. Forud for fastlsggelsen ai SIULLEQs endelige form og indhold gennemfares der en slags læseprave. En afgrsnset del af projektet - Sartartoq/Paradisdalen - danner grundlag for en prototype, hvorefter projektets udviklingsverktajer, grundstruktur og indhold rettes til. SIULLEQs anvendelse i Granland er blevet draftet på et made med ledende skoleinspektarer fra Granlana den 25. juli på LO-skolen, og med Aqigssiaq Maller og Jens Lyberth den 26. juli. Inden årets udgang forberedes der samarbejdsaftaler med udvalgte skolevæsener og Danmarks Lærerhajskole om deltagelse i evalueringsfasen og lsrerefteruddannelse omkring brugen ai interaktive medier i skolen. Da det er projektets mål, at SIULLEQ skal kunne bruges bredt til undervisning og folkeoplysning, har projektgruppen tstte samarbejdsrelationer ikke blot til Hjemmestyrets Danmarks-kontor, Undervisningsministeriet og Kulturministeriet, men 'også til et tilsvarende nordisk projekt Norden i Dag og til kolleger i BBC, som gennemfarer forundersagelsen til EF-kommissionens ECCE projekt (European Citicensl Computer aided Education) samt til den spanske stat omkring projektet Il500 anos de spue^^^, som skal markere 500 årsdagen for Columbus1 opdagelse ai Amerika i Hardware Den farste version ai SIULLEQ laves således, at den kan afvikle via en datamat med en Laservision og en CD-ROM-(XA) drev.

5 Projektgruppen er i forhandlinger med andre projekter og hardeware producenter om muligheden for at bruge spillere, der kan opgraderes senere til CD-I spillere. Lykkes det for projektet, vil man evt. bruge en conbispiller (CD-DA, as er vis ion og CD-V afspilles pi samme apparat) med digital udgang og RS 232C eller SCSI interface, siledes at den vil kunne modificeres og siden anvendes som CD-I enhed. Skoler og andre, der anskaffe version 1 vil stiledes kunne genbruge datamaten med CD-ROM drev til andre formtil, og korer videre med version 2 pi CD-I spilleren. Derudover arbejdes der med en losning baseret alene på videopladen, som kan anvendes i klasseundervisning eller i gruppearbejde ved hjælp av en stregkodelæser uden datamat. Peter Olaf Looms, DRIVE Danmarks Radio Islands Brygge 81 DK-2300 Kobenhavn S

6 DET FRANSKE INFORMASJONSPROGRAH: "ELEKTRONISKE DOK[IMENTER I ARKIVDANNINGSPROSESSEN" av Gunnar Thorvaldsen Undertegnede deltok 19 til 30 september i et opplæringsprogram omkring bruk av ny teknologi i arkivdanningen i Frankrike. Programmet ble arrangert og alle utgifter dekket av ACTIM (Agence pour la Cooperation Technique, Industrielle et Economique). Actim har 500 franske bedrifter som medlemmer og er underlagt regjeringen ved finans- og næringsministeriene. Organisasjonens form81 er a fremme (kjennskap til) franske teknologi pb verdensbasis. Vi var 25 deltakere fra mange europeiske land (pluss Brasil) hvorav 4 norske fra Utenriksdepartementet, Statskonsult, Vegdirektoratet og Riksarkivet. Programmet var i formen et seminar over to ganger fem fullsatte dager med forelesninger, bedriftsbesak og visning av utstyr. Nivaet var hayt - vi hadde inntrykk av mate vel orienterte representanter for bedrifter som ligger langt framme, ogsa i verdensmalestokk. Imidlertid inneholdt timeplanen en del redundans fordi to firmaer kunne presentere lasninger med klare felles trekk. Den teknologi Actim ville sette i brennpunktet denne gangen var arkivering av dokumenter og bilder p& analoge og særlig digitale optiske media. Nærmere bestemt er dette CD-rom plater for distribusjon av tekst og bilder, WORM-plater for permanent lagring av data i tilknytning til et edb-system og videoplater for (levende) bilder. Selve teknologien er vel kjent blant annet gjennom artikler i Humanistiske data. Vi sa mest pd anvendelser, og derfor ble tilknyttede teknikker som innskanning av dokumenter, distribusjon i nett og programvare for framfinning ogs8 diskutert. Nedenfor vil jeg farst sette opp en punktvis syntese av den lærdom jeg mener ha hastet. Deretter vil jeg skrive kort om noen bedrifter jeg finner særlig interessante. ERFARINGER 1. Man skilte skarpt mellom arkivdanning og lagring av dokumenter "for evighetenw. Ved innskanning m8 man i dag regne en sidepris pa om lag 1.50 franc. Dette vil si at det koster henimot kr a lagre en hyllemeter papir. I tillegg kommer utstyrs- og driftskostnader ved framfinning og bruk av materialet. Det er bare den rasjonalisering man far av saksbehandling og gjenbruk på kort sikt som sammen med kostnadsbesparingen ved fjernarkivering kan forsvare en slik investering. Arkivmagasiner er i seg selv langt billigere. 2. Kun i sveitsisk lovgivning er elektroniske dokumenter gitt rettskraft. Mange vil da velge 8 lagre papirversjonen av dokumentene i tillegg til elektronisk versjon for 8 sikre seg juridisk. Det franske ''rikstrygdeverkw kasserer allikevel papirversjonen av

7 pensjonssaknadene etter innskanning. Man har sa gode rutiner for d validere innskanningen at man mener kunne vinne de rettssaker som mdtte komme. Muligheten for at informasjon kan bli forfalsket ndr den farst ligger pa WORM-plater, er forsvinnende liten. 3. Levetiden for CD-rom plater med plastbelegg er 10 ar, med glass 100 Ar. WORM-platene, som har glassbelegg, er det vanlig d garantere i 30 ar. SparsmBlet blir da om man har utstyr som kan lese platene etter sd lang tid. Man kan neppe regne med at det vil lanne seg vedlikeholde lese/skrivestasjoner sa lenge som 30 Ar. Hittil har imidlertid nye versjoner av stasjoner kunnet lese forrige generasjon plater skrevet pa stasjoner innen samme serie fra samme firma. For hvor lange perioder det vil gjelde, kan ingen si. Men utviklingen g8r raskt i retning av flerdoblet lagringskapasitet og raskere datatransport. Lite tyder derfor på at det vil være kosteffektivt utnytte de optiske platenes levetid fullt ut. 4. Teknikken med skanne inn dokumenter rastergrafisk og lagre dem i komprimert og digital form pa optiske plater er tatt i bruk i stor malestokk av flere franske organisasjoner. Det gjelder bdde institusjoner som skanner og lagrer for egne formdl (Itrikstrygdeverketw) og bedrifter som utfarer denne tjenesten pd oppdrag for andre. 5. Til tross for at franske produsenter ligger langt framme når det gjelder programvare for OCR-tolkning av skannede dokumenter, fikk vi inntrykk av denne metoden i liten grad er tatt i bruk i arkivdanningen. P& sparsmbl ble det svart at metoden er for updlitelig og derfor krever mange operatarinngrep. I stedet satser man pd a taste inn (deler av dokumentet som) referanseinf ormas j on. INTERESSANTE FIRMAW Groupe XYG1 er et konsulentfirma som har spesialisert seg pd radgivning om arkivets funksjon og plass i organisasjonen. Deres erfaring var at 40-70% av papirarkivene i praksis er utilgjengelige i de fleste organisasjoner og at arkivene vokser med 10% Arlig. Ingen kunder hadde hittil hatt ressurser til d gjare eldre arkiver maskinlesbare. Strategien var derfor d legge digitaliseringen inn som farste ledd i kontorstattesystemet. Far dette g'j0r man en analyse av bedriftenes totale arkivfunksjoner med pafalgende organisatoriske endringer, fastsettelse av kassasjonsregler, opplæring av personalet m.v. I tillegg markedsfarer XYG1 arbeidsstasjoner med WORM-plate, skanner og laserskriver for rastergrafisk lagring av dokumenter. Utstyret kan konfigureres som enbruker under DOS eller flerbruker under UNIX. Nakkelferdig enbruker system koster Ffr for A4 og for A3-format. Flerbruker system med 60 wormer i jukeboks og 4 skannere koster 9 mill. Da kommer arbeidsstasjoner i tillegg. Et slikt anlegg kan hdndtere inntil 10 millioner dokumenter, dvs 2000 hyllemeter arkivsaker.

8 Sarde SA er et tilsvarende firma, som synes å ha starre kompetanse mht nettverkslasninger. Alcatel CGA-HBS har ca ansatte og leverer blant annet nakkelferdige systemer for informasjonsbehandling. Dette innebærer bdde installasjon, opplæring og vedlikehold av maskiner og programvare. Som referanse oppga man Ministere de l'interieur hvor man i systemet Servodoc har arkivstykker med 14 millioner innskannede sider on line. Fra 12 arbeidsstasjoner gj0r man 1000 visninger daglig via ethernett mot 2 jukebokser med 130 wormer. Det blir tastet inn referanseinformasjon til dokumentene ved innskanning. Sbvidt jeg kunne forstd, kan man fra de samme arbeidsstasjonene sake i den databasen hvor man finner opplysninger om innholdet i det gamle papirbaserte arkivet. Denne ligger pd et annet anlegg som er tilgjengelig via samme nett. Telesystemes er et stort firma med en rekke aktivitetsområder, blant annet som databasevert (Questel med 60 databaser), konsulenttjenester, programvareproduksjon og innskanning av dokumenter for andre. Fra databasen kan man bestille informasjon via datanett eller telefax, og i mangel av landsomfattende tjenesteintegrert digitalt nett (ISDN) kan man spre innskannede dokumenter ogsd via satelitt. De sakesystemer som brukes er tilgjengelige for kjap, f eks under MS-DOS. Av stor interesse er deres skanning-senter, som vi fikk presentert via lysbilder. Dette tar skanning-oppdrag for en rekke typer kunder. Farst ordnes og nummereres materialet. Deretter blir dokumentene skannet, resultatet komprimert og levert kunden enten pd optisk plate eller magnetbbnd. Man har to systemer, og disse skal klare 10 millioner A4-sider i Aret sammenlagt. Man behersker alle formater opp til AO. Utvalgte sider tas under innskanning ut pd hayopplaselig skjerm for kontroll. Man mente tjenesten kan være kosteffektiv for papirdokumenter som varierer i form og innhold og vil være gjenstand for framtidig spredning/trykking. ATG Gigadisk produserer worm-stasjoner og jukebokser. Deres worm med modell nr 1002 tar 1 gb/side og har en hastighet ved lesing pd 400 kb/sekund og ved skriving pd 150 kb/sekund (pga verifikasjon). Modell nr 2000 er under lansering. Denne kan hdndtere plater fra 1002, men tar som standard plater med 3,2 gb pr side. Her er hastigheten 1 mb/sekund ved lesing og 400 kb/sekund ved skriving. Det vil være mulig d direktekoble de to typer stasjoner for hurtig datakopiering. ATG's jukebokser kan ha inntil 141 plater og 5 lese/skrivestasjoner. ATG Gigadisk har Oslokontor, men man selger ikke utstyr til sluttbrukere. Caisse Nationale dlassurance Vieilesse (CNAV) tilsvarer vdrt rikstrygdeverk og ligger i Tours. Alle pensjonister i Frankrike md sake om pensjon på et skjema, og avgjarelsen tas på grunnlag av alle arbeidstakerforhold man har hatt i Frankrike. Data fra arbeidsgiverne overfares digitalt via 16 regionkontorer. Disse ligger on line mot Tours som lagrer data om 51 millioner individer. (Pariskontoret kommuniserer via satelitt.) Identifikasjonsdata hentes også fra de andre EF-landene.

9 Saknadskjemaene skannes, men lagres farst pd magnetisk disk. Deretter blir den digitale versjonen validert av en annen person og overfart til worm-plate i jukeboks. Nd kasseres papirversjonen av saknaden. Sd kan saknaden hentes fram pd grafisk skjerm hvor strategisk informasjon tastes inn pd et skjema i et annet vindu pd skjermen. I denne fasen knyttes saknaden til et entydig 88social securitytt nummer. Dette -er det nærmeste franskmennene kommer vart personnummer, og det legges mye arbeid i d sikre identifikasjonen slik at ingen kan heve dobbel pensjon. PA sparsmdl ble det hevdet at man ikke hadde laget rutiner for kassering av den digitale versjon av saknadene eller informasjonen fra arbeidsgiverne. Det er nemlig fullt mulig at informasjon fra i dag md brukes for d behandle en pensjon om 50 Ar. Sogidec er et programvarehus som lager rastergrafiske lasninger basert mest pd VAX-utstyr. Paradereferansen er Musee d80rsay hvor man har en digital wormplate med fargebilder i hay opplasning. Et elektronkamera skanner i 3 omganger primærfargene fra slides eller reproduksjon. Resultatet vurderes p& skjerm av operataren, som kan gjare utsnitt eller justere fargene. Dette lagres som tilleggsinformasjon i en header til selve billedfila. Systemet kan brukes av enhver gjest i museet, som saker etter bildet via kunstnernavn eller annen informasjon pd en monokrom skjerm. Etter anske kan tilknyttet bilde kalles fram pd fargeskjerm. Kvaliteten pd bildet var god, men framkallingen ble av de fleste oppfattet som langsom. Applikasjonen er skrevet i fortran ( linjer) under VMS. Act informatique har to spesialomrdder. Det ene er bruk av analoge videoplater for reklame- og informasjonsform&l. Man viste en applikasjon hvor messebesakende ved d trdkke pd riktig tangent i gulvet kunnet velge vei i informasjon som ble presentert pa 3 ganger 4 fargeskjermer (eller spille dataspill med levende film). En annen applikasjon viste turister vei fra metrostasjonen til valgt gate som en film hvor man kunne regulere hastigheten. Den andre spesialiteten var formatering av databaser som skal publiseres via CD-rom. Her var deres hovedpoeng at mens fysisk produksjon av masterplate og kopier er billig, kan innhenting av informasjon og tilrettelegging av denne koste mange millioner. Dette er grunnen til at informasjonens art og opplagstall er mye viktigere for prisdannelsen enn hvilken type informasjonsbærer man velger. Det ble ellers sagt at CD-rom er mest populær i land hvor telekommunikasjonene fungerer ddrlig (f eks i Italia). Societe Jouve demonstrerte to databasesystemer. Le Pac var beregnet pd strukturerte tekstdata liggende pa CD-rom. Systemet var meget brukervennlig siden man kunne stille sparsmal enten i query-modus eller ved d plukke sakebegreper fra indekslister. Det siste er tidkrevende, men dette spiller mindre rolle nar informasjonen befinner seg pd CD-rom slik at man sparer kornmunikasjonskostnadene.

10 Sokepakken Premise er beregnet for mer profesjonelle formdl. Den krever opplæring, men muliggjor hurtig framfinning i store tekstmengder vha sterke fritekst operatorer. Systemet har hentet egenskaper fra Hypertext, slik at det handterer lenker mellom dokumenter eller deldokumenter. Hvis databasen ligger pd flere CD-rom, ber programmet om at man eventuelt md bytte plate. Programmene er ogsb tilgjengelige under MS-DOS. De ble demonstrert mot Jouve@s juridiske og tidsskriftdatabaser som firmaet er i ferd med d publisere som CD-rom i tillegg til det eksisterende on-line tilbud. Societe Digipress lager masterplater til pressing av CD-rom for fabrikker i 20 land. hets produktnyhet er ##the Century Master1@. Navnet henspiller pb at man mener denne platen skal være holdbar i minst 100 Ar. Dette har man oppnbdd ved b erstatte beskyttelsesplasten pb CD-platene med etset glass, mens den reflekterende hinnen man brenner/presser informasjonen i er laget av en gulllegering. Glass er nemlig mer varmebestandig enn plast, har storre sikkerhet mot riper, tbler mer boyning og hindrer oksydering bedre pga storre tetthet. Den teknologien vil bli brukt til i produsere Worm-plater ogsb, men man er da langt forsiktigere med d oppgi forventet levetid, fordi dette ogsd er avhengig av innspillingsutstyr som Digipress ikke leverer eller er herre over. Med denne teknikken vil prisen ligge $1000 over dagens nivb for mastere og $200 for pressede CD-kopier. Den vil derfor i forste omgang kun være aktuell for begrensede serier, f eks til arkiveringsformbl. Imidlertid spbdde man at prisen for Century-platen ville komme ned mot dagens vanlige nivb i Societe Systex er et firma sprunget ut av lingvistisk orienterte forskningsmiljoer. Hovedproduktet er fritekst sokesystemet Spirit, som er det nærmeste jeg har sett noen har kommet nbr det gjelder b lage et konseptuelt tekstsokesystem. I tillegg til de tradisjonelle operatorer hadde man inkludert lemmatiseringsregler og ordlister pa franske, 100' 000 engelske og arabiske ord. Man stiller sine sporsmbl i naturlig sprbk hvoretter programmet omformulerer til et boolsk sokeargument som vises pd skjermen. Under sokingen tas sd hensyn til synonymer og andre boyningsformer av ordene. Resultatet rangeres mht relevans ut fra hvor mange av sokeordene som fins i de ulike dokumentene i databasen. Den versjon som ble vist (pd Minitel) gir under IBM's operativsystemer VM og MVS. En ny og mer bærbar versjon for PC@er og andre arbeidsstasjoner er lansert, men det var vanskelig b få fram detaljert informasjon om denne. Oppholdet ble fra Actims side avsluttet med en gedigen omvisning i Assemble National. De informasjonssystemer som ble vist hadde mye til felles med de tilsvarende i Stortinget. Den store forskjellen var at mens stortingsrepresentantene bare kan bruke systemene i huset, kan de franske delegerte pd en helt annen mite gjore nytte av informasjonen via Minitel ndr de halve året oppholder seg ute i valgkretsene.

11 Referatet ovenfor er summarisk og pd ingen mate utfyllende. Undertegnede har imidlertid mer informasjon pd de fleste punktene i form av brosjyremateriell og notater. Det vil ogs& vare mulig ti innhente ytterligere informasjon ved henvendelse til ~ctim eller direkte til de respektive leverandarene. Gunnar Thorvaldsen Riksarkivet Postboks 10 KringsjA 0807 Oslo 8

12 AS EDB, Frank Jsrgensen Optisk databehandling, dokument- og bildebehandling. AS EDB ble etablert i Det betyr at vi er et av de eldste datafirma i Norge. Vi er idag i overkant av 300 ansatte og vart produktspekter dekker det meste innenfor databehandling bade når det gjelder produkter og tjenester. Vi kan dele disse inn i: Servicebyrbtjenester IBM stormaskin Standardsystemer II H Bruker service senter II Minimaskinlssninger Personlige datamaskiner Mikrofilmlasninger Optiske datasystem for dokument- og bildebehandling Elektronisk trykking System og programutvikling Konsulenttjenester Opplæring Vi skal her konsentrere oss om omrbdet Optiske datasystemer. AS EDB er importar og forhandler av en stor rekke produkter på dette omradet. Importar av: DISCUS dokumentsystem OPTIMEM optiske WORM disker 12" MAXTOR optiske WORM disker 5.25" OLYMPUS skrivbare optiske disker ATtT TARGA - VISTA kort for digitalisering av videobilder HOWTEC fargescanner, fargeprinter og fotoconverter PROGRAMVARE for : Bilde editorer Presentasjons programher Interaktiv video 3D animasjon Bilde databaser mm.. Eneforhandler: Panasonic innspillbare videodisker. Utenom dette er vi forhandlere av en lang rekke produkter innenfor omrbdet dokument- og bildebehandling. AS EDB leverer alt fra enkeltprodukt til nskkelferdige systemer som er tilpasset kundens spesifikke behov. Forprosjekter - systemarbeide - Systemimplementering - Installering og opplæring. DISCUS Dokumentsystem: bestar av dokumentscanner som leser inn dokumenter i raster format. Dette bearbeides sb i en PC som b1.a komprimerer data ca 30:l for max utnyttelse av lagringsplassen. Dokumentene indekseres sb i en database og lagres pb en WORM disk. Utskrift av dokumentene gjares på en laserskriver. Systemet har en hayopplaslig skjerm hvor ogsd enklere redigeringer kan gjsres. Ønsker man b legge stemme til dokumentene kan dette leveres som

13 en rimelig opsjon. Dvs. at man kan lese inn korte beskjeder og meldinger og knytte dem til bestemte sider i dokumentet. Systemet kan tilknyttes nettverk, mot stormaskin og kommunisere med telefax. Det kan leveres som bdde enbruker og flerbrukersystem. VIDEOSCAN 1000 Bildesystem: bestdr av en PC med tekstbehandling og Desk-Top Publishing program. Det er tilknyttet et sort/hvitt videokamera og en videomonitor. Bilder fra videokamera kan lagres i datamaskinen og brukes direkte i DeskTop Publishing programmet. Resultatet skrives ut pd en vanlig laserskriver. VIDEOSCAN Bildesystem: bestdr av en PC med TARGA eller VISTA video digitaliseringskort som muliggjar digitalisering av bilder i farger. Bildene kan lagres bade pd digitale disker eller pd vdr skrivbare analoge videodisk, Panasonic. En mengde standard programvare kan leveres. Disse dekker et stort spekter innen bildebehandling. Systemet kan tilknyttes en mengde tileggsutstyr som fargescanner, fargeskrivere, videokamera, fotoconverter, videotape og meget mere. OPTIMEM WORM disker. 12" disker med kapasitet fra 2 Gb til 4,8 Gb. Diskene kan leveres med tilpassing til flere datamaskiner og operativsystemer. De kan ogsi leveres i jukebox systemer med plass til 4 driver og 64 disker. Disse kan igjen knyttes sammen slik at man fdr nærmest ubegrenset lagringsplass. MAXTOR WORM disker. 5,2S1' disker med 800 Mb. lagringskapasitet. Ideelt lagringsmedium for bilder, dokumenter, DeskTop publishing DAK og andre 1agringsformAl hvor man ikke ansker d slette data. Diskene kan brukes bdde til PC AT kompatible og PS 2 maskiner. Ideelt til masselager i nettverk. PANASONIC analog videodisk. Dette er en av de fa innspillbare videodisker i verden. Den kan leveres som 8" med lagringskapasitet bilder (Frames) eller som 12" med lagringskapasitet opptil bilder. Den kan også leveres som kun avspiller og vil representere et rimelig distribusjonsmedium for store mengder bildeinformasjon. Vi leverer ogsd bildedatabase til din PC som styrer videodisken og muliggjar hurtig gjenfinning av bilder. Dette er en liten oversikt over produkter vi leverer. Det er umulig fb med alt i en slik artikkel. De som er intressert i yttligere informasjon om virt produktspekter bes om A ta kontakt med vbrt avdelingskontor i Bergen. Telefon: Frank Jargensen, eller vart hovedkontor i Oslo. Telefon: Datikavdelingen. Frank Jargensen Tlf AS EDB Sandslimarka Sandsli

14 CONSULT C SUPPLY BUREAU A/S, Svein Ørstenvik SALG OG SUPPORT AV HARDWARE TIL OPTISKE MEDIA. Consult & Supply Bureau A/S (heretter kalt CSB) er Norges farste firma som gir teknisk service og support til leverandarer/ produsenter av kurs basert pd laservision/cd-rom og til sluttbrukerere. I etableringsfasen foretok CSB noen undersakelser hos produsentene og resultatet brakte tankene vare raskt vel 10 dr tilbake da PC-maskinene gjorde sitt inntok pd markedet. De fleste hadde da forskjellig operativsprdk, CP-M, MS-DOS, eget utviklet system O.S.V. Taperen var sluttbrukeren som ikke kjapte det llrettel' utstyr med engang. Det samme gjenntar seg ved innkjap av hardware til interaktivt utstyr. Vdrt inntrykk er at leverandaren/produsenten har kjapt inn diverse utstyr (billig) og satt dette sammen uten at man har hatt noen l1standardl1 d g& etter. Dette begrenser markedsveksten fordi sluttbrukeren er låst til sin farste leverandar. CSB vil ved levering av utstyr falge det som har blitt en standard i Europa vedr. videokontrollere og lltouchllskjerm kontrollere. INTERAKTIV VIDEO. CSB er autorisert VIDEOLOGIC forhandler og vi leverer de kjente (bdde teknisk og ytelsemessige) MIC 2000/MIC 3000 og MIC Pr. idag har VideoLogic levert anlegg i Europa, hvorav 4000 i England, noe som understreker kvaliteten i disse. Japanske leverandarer av interaktiv utstyr reklamerer med at de er l1mic" kompatibel, noe som understreker hva som er og blir l1standardw på utstyret. Det viktige er selvsagt softwaren, at MIC-software hdnterer forskjellige l1touchl1 skjermer, mouse, lyspenn, monitorer og spillere. Med MIC 3500 kan ogsd sluttbruker lett programmere mange fancy ting og legge det ut pd en vanlig videotape, som kan brukes til presentasjon, demo O.S.V. Vedr. laserspillere og monitorer er vi ikke ldst til noen bestemt produsent, men tilpasser kundens behov. CD-ROM. Markedet for dette mediet er stille, men CSB har inngått en samarbeidsavtale med en av Europas starste dataprodusenter, og vi arbeider intenst med et prosjekt som vil ha stor betydning for markedet. Mer om dette ved en senere anledning. PROGRAMMERING. CSB er istand til d bistd ved programmering i de profesjonelle sprdkene Turbo Pascal 4.0/5.0, llcll og DBase, samt forfatterspråkene Pilot Plus og Ten Core, O.S.V.

15 Settes det spesielle krav til fleksibilitet og hastighet (ved bruk av laservideo), anbefaler vi ekspertspr6ket I1Crystalaa. Forovrig er vi behjelpelig med d implementere ferdigutviklede programmer med MIC-software. CSB har ogsd sammen med en fransk pedagog utviklet et program p6 norsk som brukes til et fransk kurs pd interaktiv video. Dette er satt ut til test p& en sprsikskole. GENERELT. Gjennom deltakelse pd en internasjonal konferanse i august d.6. kom det tydlig fram at interaktiv video benyttes spesielt pd 3 omrbder, produktopplæring, simulering og sprdkopplæring. Dette betyr at det kan kjopes mange ferdigproduserte videodisker som kan oversettes eller dubbes. Pd mange omrdder er ikke dette noen tilfredsstillende losning, men for d skape et marked, (fe flere interaktiv videostasjoner ut pd markedet) er dette en alternativ losning. CSB har mange kontakter p& det internasjonale marked og er behjelpelig med Si skaffe det rette utvalget. Svein Ørstenvik Tlf Consult & Supply Bureau A/S Kongensgt Oslo 1

16 image SOFTWARE AS, Bent Aasnæs MAPLE - PROGRAMVARE FOR LAGRING, BEHANDLING OG REPRODUKSJON AV DIGITALISERTE BILDER. Ved Image Software pdgdr en utvikling av programvare for lagring, behandling og reproduksjon av bilder. Programvaren konverterer et digitalisert bilde, grdtone eller strek, til vektor form (enstonede polygoner). Programmet vil i fsrste omgang gd pb Apple Macinitosh maskiner. Senere kan det bli aktuelt d flytte til andre maskiner og utvide til fargebilder. Programvaren kan benyttes frittstaende, eller sammen med andre programmer for sideredigering, andre former for bildebehandling etc. (overfsring av bildedata fortas p& TIFF eller PICT format). MAPLE star for Multiple Application Picture Language Encoding. Fordelene ved B holde bilder i MAPLE formatet er: - kompakt representasjon - enklere 8 manipulere bildet uten B sdelegge kvaliteten (ikke retusjere) - utskrift med den fulle kvalitet som utskriftsenheten tilbyr MAPLE er spesielt beregnet p& bildematriell hvor man snsker d opprettholde den visuelle kvaliteten i bildet slik den fremg5r på skjerm og ved utskrift. Dette er ogsd den anvendelsen hvor data kompresjon er viktigst idet bildefilene blir store. Den kompresjon som oppnds vil avhenge av den opplssning som bildet er digitalisert med. Et grdtonebilde som er digitalisert med 300 dpi og med 256 grdtoner vil typisk bli komprimert til 10% av opprinnelig stsrrelse uten synlig forringelse av kvalitet. En strektegning kan komprimeres til 1% til 10% av original stsrrelse (avhengig av detaljrikdom i bildet). Koding til MAPLE formatet foregdr med 5 Kbyte til 15 Kbyte per sekund. Mulighetene for manipulering av bilder bestar i skalering, beskjæring, rotering, samt justering av lys og kontrast. Utskrift kan foretas til alle PostScript kompatible skrivere og fotosettere. Utskrift i full opplssning pb en laserskriver vil typisk ta 30 til 60 sekunder. Det forventes at de viktigste anvendelsene av MAPLE vil bli bildearkiv pb optisk medium, elektronisk distribusjon av bildemateriell, og forlagsvirksomhet. Bent Aasnæs Image Software AS Dicks vei Lysaker Tlf

17 INTERAKTN HEDiA SYSTEX A/S, Geir I. Mykletun IMS A/S er et selskap som leverer systemlasninger for dokumentasjonshdndtering. I praksis betyr dette at vi tilbyr kunden leveranse av all nadvendig hardware og software, og at leveransen skreddersys for hver enkelt kunde. Systemlasningene til IMS er basert pb DISCUS-konseptet. DISCUS er et system som er PC-baserti den forstand at arbeidsstasjonene må enten være IBM-kompatibel AT eller PS/2. Minimum krav til til monitor er VGA-grafikkstandard. Systemet er basert p& MS-DOS operativsystem, med begynner nå også b tilpasse seg OS/2 som operativsystem. Det DISCUS tilbyr er scanning i formatene A4 og A3 med en opplasning pb 300 DPI. Det kan naturligvis ogsb scannes dokumenter som er mindre enn A4. Komprimering foregbr i henhold til standard for gruppe IV. For fremvisning av dokumenter pb skjerm, forutsettes som tidligere nevnt enn skjermopplasning på minimum VGA-standard. Normal utrustning vil være en monitor med en opplasning tilsvarende 100 DPI. Grensesnitt mot lagringsenhetene er SCSI, og alle typer lagringsenheter i markedet med et SCSI-interface kan benyttes. Dette innebærer at DISCUS arbeider mot 12" WORM, 5 1/4" WORM, CD-ROM drives, vanlige hard-disker og sist men ikke minst ogsb mot slettbare optiske disker. DISCUS-systemet er ogsb en fullverdig systemlasning i den forstand at kundene har tilnærmet valgfrihet nir det gjelder hardware. Systemet har ingen fast pakke av hardware utover grensesnitt-produktene som foretar scanning, printing, lagring samt kompresjon. Kundene kan selv i stor grad velge fabrikant p& hardware, og DISCUS-konseptet vil i de aller fleste tilfeller fullt ut kunne utnytte eksisterende utstyr hos kunden som laserprinter, PC 0.1. NETTVERK. DISCUS er et nettverksorientert produkt i den forstand at systemet ikke stanser med scanning og lagring av store dokumentmengder. Distribusjon av den samme informasjon er et like viktig omrbde. Token Ring og Ethernet et blant de valgfrie standarder for nettverk, og for nettverksoftware kan DISCUS tilpasses tilnærmet alle standarder i markedet som Novell, MS-NET, 3COM osv. Systemet er igjen integrerbart mot f.eks. IBM stormaskiner, IBM 36 eller AS-400. DISCUS store fortrinn i et nettverks-milja, er at systemet tilbyr en ren software-pakke for d integrere terminaler slik at disse ogsb kan arbeide med raster-filer. Kostnadene med b integrere et stort antall brukere blir pd denne mbten svært lav. Et eksempel pb avansert bruk av DISCUS-konseptet i en nettverkssammenheng, er Troll-prosjektet i Norske Shell som gjennom IMS

18 har utviklet software for handtering av all korrespondanse i prosjektorganisasjonen. Systemet handterer all inngdende post gjennom en scanningprosess, og all post blir elektronisk distribuert. SOFTWARE IMS er selv produsent av software, noe som vi betrakter som vdrt viktiske bidrag til en god systemlssning. Vi har utviklet software for lagring av svært store datamengder enten i et standalone system eller i nettverksoppsett. vart engasjement i Trollprosjektet har ogsd bidratt til en verdifull kompetanse i retning av ndet papirlsse kontorn. ANDRE SPESIALITETER Ettersom DISCUS er et totalkonsept for informasjonsbehandling, kan vi ogsd tilby lssninger for a integrere lyd, telex og telefax i vart konsept. Videre er DISCUS et komplett Desktop Publishinganlegg ved at vi supporter TIFF-formatet. Dette innebærer at en rasterfil i DISCUS kan plukkes opp i Ventura eller Pagemaker og bearbeides i forhold til de muligheter disse og tilsvarende editeringspakker har. IMS kan i dag tilby komplette losninger for automatisk lagring av samtlige inngaende og utgaende telefaxer og telexer. Slik vi vurderer dette, er slike lssninger viktige for b sikre gjenfinningsmulighter pa denne type dokumenter. Frem til n& har hdndtering av store formater (A0 - A2) vært et felt som har ligget utenfor det som DISCUS -konseptet dekker. Slik vil det nok ogsa være i tiden fremover. Problemet er imidlertid ikke stsrre enn at bdde Eldak, Skantek og andre systemer som er spesialisert pd hbntering av disse formatene samt har utviklet editeringspakker i rasterformat, er fullt ut integrerbare mot DISCUS. SLETTBARE OPTISKE DISKER I disse dager lanserer AGA i New York, som er produsent av DISCUS, device-drivere bbde under MS-DOS og OS/2 som tillater alle PC-brukere slettbare optiske disker. Hver disk har en lagringskapasitet pb 650 MByte og hver disk vil koste i underkant av 2000 kroner pd det norske markedet. IMS har sikret seg eneagentur for dette produktet i Norge. Produktet vil bli lansert som et stand-alone produkt som tar opp konkurransen med hard-disk markedet rent generelt. Komplette enheter som kan plugges direkte inn i enhver AT eller PS/2 vil være tilgjengelige pd det norske markedet fra januar Geir I. Mykletun Tlf: Interaktiv Media System A/S (IMS) Postboks Forus

19 NORSK A/S PHILIPS, Knut-Bjarne Nordhaug PHILIPS - TOTALLEVERANWR AV OPTISKE MEDIA OG SYSTEMER Philips har i de siste 15 brene lagt ned betydelige belsp i forskning og utvikling av de optiske platesystemene. Som eksempel nevner vi CD'ene med musikk og data, Laservision, slettbare platerog de skrivbare WORM-platene, ogs& kalt DOR-plater. Et resultat av den siste platetypen er Philips digitale arkivsystem Megadoc, som nb er pd full fart inn i en rekke land. Vi her i Norge har ogsd for alvor startet markedsfsringen av Megadoc, fordi vbr erfaring fra andre land og brukere er SA god. LITT OM MEGADOC Det har lenge vært anskelig b kunne handtere store arkiver, bestbende av tekst, tegninger, og bilder like lettvint som man er vant med i forbindelse med data og tekstbehandling. For b kunne imatekomme markedets ansker, samt holde prisene p& et rimelig nivb, mdtte man ty til ny teknologi. Laserteknikk og optiske platelager gir oss nye muligheter til d automatisere og effektivisere mange funksjoner innenfor arkivhdndteringen. Philips er "oppfinnerentt av den nye teknikken som har fatt navnet ItDigital Optical Recordingw (DOR). DOR teknikken kombinert med andre avanserte lasninger som Itbit-map scanningtt, og datakompresjon etter den internasjonal CCITT 4 standarden gjsr MEGADOC systemet til ett av markedets mest moderne elektroniske arkiveringssystem. MEGADOC systemet bestbr av forskjellige maskinenheter som DORdrives, jukebokser, scannere, skrivere, terminaler, 0.s.v. Det er et stort utvalg av programvare som gjør det lett enten A kjare selvstendige arkivsytemer pb MEGADOC eller a koble maskinen mot en stor datamaskin (IBM, Unisys, 0.s.v.) I det sistnevnte tilfelle kan selve arkivsystemet ligge pa hovedmaskinen hvorfra selve MEGADOC styres. En kan mate dokumentene inn i MEGADOC ved & overfare tekster direkte fra tilkoblet tekstbehandlingsutstyr eller via scanner. I sitnevnte tilfelle kan tekst, bilder og tegninger mates inn i arkivet. Mikrofilm/fiche kan ogsb scannes inn via egen scanner. Man lager med en slik lssning en naturlig bro mellom mikrografiske og optiske media, og muliggjar bruk av begge teknologier i miljaer hvor dette er anskelig. Arkiverte dokumenter kan betraktes pb haykvalitets dataskjermer eller tilkoblet PC-er og skrives ut pa tekst/billedskrivere. En av MEGADOCs mange fordeler er at flere brukere kan, uavhengig av hverandre, arbeide med samme dokument. En annen fordel er den korte tiden det tar, fsr sakbehandlerne har tilgang til dokumentene, etter innlesning i systemet.

20 MEGADOC har vært solgt pd prosjektbasis i Europa siden Her i Norge startet vi markedsfsringen i januar i Ar. Dette garanterer et velpr0vet og stabilt produkt. HVEM BRUKER MEGADOC? Rundt regnet er det 80 systemer som er i drift eller i bestilling. Det er brukergrupper med meget store arkiver som er fsrst ute for d ta i bruk den nye teknologien som MEGADOC representerer. Disse er forsikring, bank, statlig forvaltning, og flyselskaper. I tillegg forlag som har lagt store klipparkiver på optiske plater. Her i Skandinavia er forsikringsselkapet Folksam den fsrste MEGADOC brukeren. Vi erfarer her i Norge at oljeselskapene viser stor interesse for optiske arkiver. Etter hvert vil nok andre deler av næringslivet ogsd oppdage hvilke muligheter det ligger i systemet for d redusere den stadig skende papirmengden. Av andre kjente utenlandske brukere kan vi nevne AEG, Det Belgiske parlament, Lufthansa, Iberia, Det tyske postverket, Legal and General (forsikring), Den internasjonale Olympiske Komite og Quelle. Den stsrste enkeltkunden er Instituto Nationale de la Seguridad Sosial (INSS), i Spania, som til nd har kjapt 8 anlegg. De vil pd litt sikt kjape omlag 60 anlegg hvor det blant annet skal stå ett Megadoc-system i hvert fylke. En annen stor kunde er Frankrikes stsrste forsikringsselskap, U.A.P.. De har pr. idag 2 anlegg men de har intensjoner om d kjspe totalt cirka 20 anlegg. Knut-B jarne Nordhaug Tlf Norsk A/S Philips Avd. Telekommunikasjon og datasystemer Postboks 1 Manglerud 0612 Oslo 6

21 NORSYS A/S, Ragnar Vindenes Norsys vil med utgangspunkt i optisk lagringsteknikk tilby en komplett teknisk lasning for skanning, lagring, gjenfinning, kopiering og distribusjon av dokumentasjon, sammen med kompetanse innen moderne dokumentasjonsbehandling. Norsys tilbyr en totallasning for en bedrifts dokumentasjonshandtering som vil kunne inkludere etablering og drift av nettverk, der brukerne kan organisere, utveksle og ajourfare sin dokumentasjon. I sitt tilbud til markedet vil Norsys spesielt arbeide for at sluttbrukeren far den opplæring som er nadvendig og at grensesnittet til systemet er brukervennlig og funksjonelt. Norsys baserer en vesentlig del av sin virksomhet pb et nært samarbeid med Store Nordiske (GN), Kabenhavn, som er et av Nordens eldste selskaper innen kommunikasjon og databehandling. Store Nordiske har egne selskaper i England, Vest-Tyskland, Frankrike og USA, og er representert i over 40 land verden over. Norsys ansker b betjene kundegrupper med stort dokumentasjonsbehov, og har som spesielle arbeidsomrader bank og finans, offentlig forvaltning og norsk petroleumsindustri. ODIN Norsys A/S har tegnet en eksklusiv distribusjonavtale med GN, Store Nordiske, om salg av deres system ODIN, (Office Document INformation System), som er et internasjonalt ledende produkt innen omrbdet optisk lagring og gjenfinning av dokumentasjon. Dette vil være selskapets hovedprodukt i farste driftsbr. Funksjonelt sett bestar ODIN-lasningen av en innlesningsenhet (skanner) for dokumenter, en eller flere arbeidsstasjoner (skjermer) og en lagringsenhet for dgkumentene (optisk disk). Nir dokumentene leses inn for A bli lagret i det elektroniske arkivet, kan man fra arbeidsstasjonen knytte til en rekke arkivnokler og/eller sakebegrep. Ved bruk av synonymordliste (Thesaurus) kan dokumentet ogsa gjenfinnes ved bruk av synonyme ord/begreper. Gjennom nakkelord/begreper kan relevante dokumenter finnes I1pA tversw i det elektroniske arkivet. Dvs. at det kan hentes dokumenter fra flere "elektroniske saksmapperl1 ved B sske pb ett bestemt nakkelbegrep. Eksempelvis kan det ad hoc hentes frem en Ilbedrift~mappe~~ gjennom saken i alle delarkiver med et firmanavn eller foretaksnummer som nakkel. Pb dokumentene kan man legge egne kommentarer far de lagres. Disse kommentarene kan etter valg være tilgjengelige bare pb den versjonen av dokumentet man selv henter ut senere, eller ogsb for alle andre som har adgang til dokumentet. En utskriftsenhet/kopimaskin, kombinert med innlesningsenheten, brukes til A fb ut en papirk0pi.a~ dokumentet av hay standard. Formatet pa det som blir lest inn fra papir, eller reproduseres ut p& papir, kan være opp til A3, og et dokument kan bestb av fra

22 en til et ubegrenset antall sider. Man kan hente frem et avsnitt i et mangesiders dokument ved d sld opp pd sidenummer (dersom dette er kjent), eller ved d ttblaw gjennom dokumentet side for side til man finner avsnittet. A ltblaw gjennom et dokument fra side til side gdr raskt. ODIN software er for tiden implementert p& Apollo arbeidsstasjoner. Internt er ODIN bygget over det som kalles en Client/ Server struktur. Dette vil si at hver av systemets nskkelressurser (feeks. skanner, optisk disk og printer) styres av en Server-prosess. Alle andre prosesser (brukere) som snsker d benytte nskkelressursene blir klienter som betjenes i tur og orden av Serverten. Client/Server konseptet passer særlig godt for maskiner koblet sammen i nettverk. Man kan tildele hver prosess sin egen maskin, for d redusere belastningen pd kritiske systemkomponenter. ODIN kan derfor sies d være en typisk nettverkslssning. Den tekniske oppbyggingen av systemet er fleksibel, med mange kommunikasjonsmuligheter mot andre EDB-systemer. ODIN-systemet pd Apollo kan f.eks. via IBM 3270 kommunisere mot stormaskiner. Dokumenter kan ogsd sendes direkte til telefax. Dette betyr f.eks. at et reskontosystem pd en stormaskin kan l1leverew de to sskebegrepene fakturanr, og avdelingsnr, via 3270-kommunikasjon til ODIN, for sd d fd generert en automatisk telefax fra ODIN til angitte avdeling med kopi av den angitte fakturaen. Til skanning av dokumenter og reproduksjon/utskrift, tilbyr vi Canon NP-9030, en kombinert laser skanner og printer/kopimaskin, som opererer opp til A3-format og 400 dpi. Lagringsenhetene leveres av Sony, og tilbys i to hovedvarianter: Frittst6ende optiske diskstasjoner leveres som en diskkontroller med 1-8 diskstasjoner tilknyttet. Hver plateside rommer l,6 Gigabytes (GB), tilsvarende A4-sider. Platene er tosidige, og man kan i ets'slikt cluster ha inntil l2,8 GB (8 platesider) tilgjengelig on-line. Ved denne lssningen m& platene snues manuelt for d id tilgang til all informasjonen. Jukebokser, inneholder inntil 50 plater, noe som gjsr inntil 160 GB (tilsvarende A4-sider) tilgjengelig on-line (begge platesider). Opp til 5 slike jukebokser kan kjedes sammen, og dette vil gi lagringskapasitet on-line pd inntil 800 GB. Systemet tillater innskanning av A4- og A3-sider om hverandre, og har et meget brukervennlig grensesnitt i forbindelse med klassifisering, vedlikehold, fremhenting og printing av dokumenter. PCer vil kunne knyttes til som arbeidsstasjoner. I tillegg til Odin vil Norsys kunne tilby behovsanalyse, teknisk installasjon, opplæring/ststte, og andre relevante konsulenttjenester, b1.a. integrering av Odin med svrig EDB-utstyr. Ragnar Vindenes Tlf NORSYS A/S Postboks Bergen

23 NYE ELDAK A/S, Freddy Nyseth Nye Eldak A/S er en totalleverandor som utvikler og produserer losninger innen teknisk dokumentbehandling. Sammen med optiske scannere som inputenhet og brukervennlig programvare - kan Nye Eldak A/S levere et komplett produktspekter for databasert dokumentbehandling. Nye Eldak A/S er ogsa et software-/systemhus som utvikler og markedsforer losninger innen rasterbearbeiding mot OEM markedet. Nye Eldak har idag 21 ansatte og rangerer som en av de ledende bedriftene i verden pd dette fagomrddet. Nye Eldak har i lopet av 20 maneder etablert distributorer i 11 Europeiske land + USA. Allerede nd har vi notert viktige leveranser til sluttbrukermarkedet bade i Norge og p& eksportmarkedet. Foruten systemlosninger for store formater, A0 - A2, har Nye Eldak nylig presentert en komplett produktpakke for databasert dokumentbehandling av A3/A4 dokumenter. Eldak A3/A4 - arkiv/redigeringsstasjon

24 Eldak A3/A4 system Eldak Hardware Digscan Input scanner A3/A4 - laserprinter og haykvalitets kopimaskin i samme enhet. 400 DPI opplasning. - Innlesningstid - ca. 3 sek. for A3. Automatisk og manuell regulering av kontrast. - Automatisk papirmater i forskjellig utfarelse er tilgjengelig. - Laserprinter med hay kapasitet og kvalitet. - Plottetid - ca. 5 sek. for A3. Kopimaskin p& Inkj apetnn. - Interface til Eldak software for rasterbearbeiding av dokumenter. (PS! Ved starre dokumenter benyttes starre input scannerenhet). PC arbeidsstasi on IBM PC/AT eller f.eks. COMPAQ 286/386 maskin. MONITOR 19" Viking hayopplaselig skjerm. alc co mi 2200 m/puck eller penn. OPTISK DISK 5 1/41n eller 12" optisk disk drive system. (Bildet viser 5 1/4".) Eldak Software R-LIB R-CAD R-CON R-REC - Arkivering, sake- og gjenfinningssystem (m/ccitt komprimeringsf ormat). - En 2D DAK programpakke i rasterformat. R-CAD inkluderer alle 2D tegnefunksjoner og gjar det mulig for bruker d gjare nydesign og oppdatere tegningen p& skjerm for scannede papir- eller mikrof ilmkopier. - En haykvalitets raster til vektor omformer, hvor rasterbilder blir omformet til DAK lesbare formater. - Raster segmentering - sirkler, halvsirkler, kort og lang linjegjenkjenning.

25 Databasert dokumentbehandling for A3/A4 dokumenter gir: Plassbesparelse Operativ fra installasjonsdag Hurtig aksess til dokumenter Ubegrenset arkiv Integrasjon Sikkerhetskopiering Enkel i bruk - Minimum av kostnader - Utbyggbar av Eldak CARD software Eldak CARD (Computer Aided Raster Design) system er PC basert - lett d lære - lett & bruke - lav investeringsterskel og rask inntjening p& investbrte penger. Eksempel p& A3/A4 systemlssning Freddy Nyseth Tlf Area Sales Mangager Nye Eldak A/S Postboks Horten

26 RESSURSOTVIKLING AS, Bdrd Krogshus Ressursutvikling Opplæring og 0rg.forandring AS er en del av Resulting-gruppen og ble startet i 1985 for 8 skape mer effektiv opplæring. I saken etter nye og bedre opplæringsformer som kunne aktivisere eleven, være fleksibelt, rimelig, motiverende og effektivt, kom vi over interaktiv video som etter sigende skulle redusere opplæringskostnadene med inntil 90%, opplæringstiden med inntil 60% og samtidig ake kvaliteten pd opplæringen. Siden sommeren 1987 har vi pravd ut denne teknologien. Ved hjelp av 11 ulike IV-program (norske, utenlandske og oversatte program) har vi brukt interaktiv video som opplæringsform i ca. 50 norske bedrifter og med godt resultat. Enda har vi ikke funnet en person eller avdeling som ikke ansker 8 bruke dette verktayet videre. Alle er positive til mediet. Den starste erfaringsoppbyggingen vi har gjort ligger ikke p8 den teknologiske siden, men i implementeringen i organisajonen slik at teknologi og menneske kommer i et verdiskapende samspill. Utvikling interaktive program. Av ca videoplate-baserte interaktive arbeidsstasjoner i USA, er (63%) styrt av en datamaskin (Leve1 3) Styringsprogrammene har hittil vært kompliserte og utvikling har derfor foregdtt ved hjelp av programmeringseksperter. Det vi ser nd, er at mer lett-lærte utviklings- og styringsverktay (som f.eks.hypercard) har motivert pedagoger og andre ikkeprogrammerere til d utvikle interaktive opplæringsprosjekter (med og uten videoplate) innenfor universitets-og skolemilja i USA. En brosjyre fra Apple (The Apple Guide to Coursware Authoring) beskriver endel av disse verktayene for ~acintosh-maskiner. Denne utviklingen gjar det mulig for ikke-eksperter d utnytte mediets fortrinn i form av egne produksjoner. Norsk Hydro Vdrt Hydro-prosjekt var basert p8 enkle verktay (HyperCard p& Macintosh) fordi programmet skulle være rimelig og raskt d utvikle, og enkelt d endre. VHS-standard ble definert som tilstrekkelig (og dermed riktig) for video-platen. Digital lyd, video og stillbilder, samt prototyping var andre ingredienser som ble brukt med godt resultat. Aktiviteter Vi har i dag ca. 15 interaktive arbeidsstasjoner og 33 videoplater for utleie fra vdrt læresenter p8 Lysaker. Programmene er norske eller oversatt til norsk med b1.a norsk undertekst på videosekvensene. Temaene er innen ledelse, salg, EDB-opplæring, skriftlig framstillingsevne, telefonkultur, tidsplanlegging m.m. Flere program kommer. I lapet av det Aret vi har operert har vi hatt ca. 150 personer gjennom vart IV læresenter p8 Lysaker og innstallert IV-systemer hos ca. 20 organisasjoner i Norge. Det er viktig at utstyr og programvare fungerer sammen. ~jennom forhandleravtaler selger vi ogs8 opplæringssystemer (med eller