Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:"

Transkript

1 Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger, praktisk gjennomføring, diskusjon i plenum, læringsportal 4. Induksjonsforsøk. Newton- lærer demonstrerer utstyr. Elevene tester ut, samtale i plenum, ny testrunde, samtale i plenum, læringsportal 5. Produksjon av elektrisk energi fra vann, vind og fossilt. Intro, demonstrasjon av utstyr. Elevene tester ut, samtale i plenum, ny testrunde, samtale i plenum, demonstrasjonsaktivitet fra Newton- lærer, læringsportal 1

2 SCENARIO! Bruk PowerPointen PPT intro og aktiviteter. Aktuelt ark står markert i teksten. Generelt Mål for forarbeidet, og for Newton- dagen: Fra 5E- modellen; ENGASJERE! (Lærerens rolle: - avdekke forkunnskaper og knytte lærestoffet til eksisterende kunnskap. skape et læringsbehov hos elevene ved å presentere noe som vekker undring og behov for forklaring. presentere og gi elevene eierskap til læringsmål. Det vil derfor være viktig å ta tak i det elevene har gjort på skolen, og dra det med inn i Newton- dagen. Etter hvert også komme inn på læringsmålene. I Newton- rommet bør det være et fokus på å UTFORSKE og FORKLARE (5E- modellen): UTFORSKE: Lærerens rolle: - variere metode (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid), - være veileder FORKLARE: Lærerens rolle: - la elevene kommunisere sin kunnskap, - klargjøre, korrigere og bekrefte, - utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål, - formidle fagstoff og begreper, - modellere, gi eksempler og forklaring 1.0 Innledning Forarbeid: Elevene er delt inn i grupper, og har fått hvert sitt ansvarsområde. De skal ha sett Kraftskolen- filmen om energi Jobbet med begrepene energi og energikilder Hver elev skal ha formulert et spørsmål de ønsker svar på i Newton- rommet. Klasselærer skal sammenfattet disse og ha med en liste. Dette må tas tak i. 2

3 - De har hatt gjennomgang av induksjonsbegrepet gjennom animasjon på nett. Dette er aktuelt å ta tak i når det nærmer seg induksjonsforsøket. I løpet av de to dagene her, er det fokus på at dere skal kunne: (ARK 2 kompetansemålene) - forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke- fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. Alle spørsmål og oppgaver skal fylles inn i Læringsportalen. ARK 3 læringsportal. Den finner dere på maskinen som er i arbeidsstasjonene deres. Har alle med seg passordene til portalen? Hvis ikke kan Newton- lærer finne disse på nettet etterpå. _ Har dere jobbet mye i grupper? Har dere pleid å fordele arbeidsoppgaver da? Det er vanlig at de som arbeider i prosjekt fordeler arbeidsoppgaver. Det er viktig for å jobbe effektivt. Her (i Newton- rommet) er hver gruppe delt inn i fem ulike ansvarsområder. Vi tar en kort gjennomgang av hvilket ansvar som tilhører de ulike. ARK 4 ansvarsområder beskrivelse. Gruppeleder har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt innad i gruppa, slik at alle på gruppa bidrar. Materialansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa får hentet aktuelt utstyr til aktivitetene, at alt ryddes på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt. Tidsansvarlig har ansvaret for at gruppa overholder tidsfrister. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagre- knappen). Sikkerhetsansvarlig har ansvaret for at laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. MERK: Det er viktig å presisere at alle skal være med på alle oppgavene, men det er en som er ansvarlig for å følge dette opp. Dette står også skrevet på oppdragsarkene. På navneskiltene skal dere hake av for deres ansvarsområder. 3

4 Oppdragskortene ser slik ut. ARK 5 oppdragsark. Her står det skrevet hva oppdraget går ut på, ansvarsområder og noen spørsmål dere kan tenke på underveis. I dag skal dere løse tre oppdrag. Disse omhandler energioverføring, elektrisk energi av fornybare og ikke- fornybare energikilder. Kulebane Produsere elektrisk energi ved hjelp av magneter og spoler Utnyttelse av energi til produksjon av elektrisk energi 4

5 2.0 Innledning energi Nå er vi klare til å starte! Hva er energi? Fyre av filmbokskanonen (Engasjere). Er dette energi? ARK 6 - energi Viktige poenger under gjennomgangen i forbindelse med 1. oppdrag: Målet er å få elevene delaktige med innspill. Hva som tas med før og hva som er best å ta etter aktiviteten må testes. Det kan være en god måte veksle mellom teori og praksis. Noe faglig gjennomgang, praktisk økt, for så faglig økt igjen. Hva er energi? En mulighet er å bruke Extreme Collaboration her, eller Socrative. Elevene/gruppene kan sende inn det de forbinder med energi. 1. Hva er energi? Energi er det som gjør det mulig å utføre arbeid, det som kan få noe til å skje. Jo mer energi som er tilgjengelig, jo mer arbeid kan utføres. Eksempler: Mat som gir energi til musklene. Elektrisitet gir energi til motoren, PC en, lyspæra, mobiltelefonen. 2. Hva er energikilder? ARK 7 - energikilder 3. To hovedformer for energi: - Stillingsenergi - Bevegelsesenergi Newton- lærer holder en basketball oppe i en viss høyde. Har denne ballen energi? Den har stillingsenergi, og den kan, om vi slipper den, utføre et arbeid. Hva er det som gjør at denne har en stillingsenergi (tyngdefeltet)? Her er en lett ball. Også den har stillingsenergi. Hvilken ball har størst stillingsenergi (kan utføre mest arbeid), den tunge eller den lette? (tunge) Når har ballen størst stillingsenergi, når jeg holder den høyt eller lavt? (høyt) Oppsummer: Hvilke faktorer spiller inn på hvor mye stillingsenergi ballen har? (Høyden, massen og tyngdeakselerasjonen) Når vi slipper ballen, omdannes stillingsenergien til bevegelsesenergi. 5

6 Hva tenker dere kan ha noe å si for bevegelsesenergien? Tror dere massen har betydning? Enn farten? 4. Energiloven Viktig å demonstrere og snakke med elevene. Energi kan ikke oppstå av ingenting, men kun omdannes fra en form til en annen. ARK 8 - energiloven Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. La oss slippe ballen og se hva som skjer: - Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi - Ved bakken er all stillingsenergi omdannet til bevegelsesenergi - Når ballen spretter, så omdannes bevegelsesenergien til stillingsenergi igjen. Hvorfor spretter den ikke like høyt som fra der vi slapp den? Dersom ballen spratt høyere enn fra der vi slapp den, så ville den ha mottatt energi. Dersom den ikke spretter like høyt har den mistet energi. 5. Det vil alltid være tap av energi til omgivelsene Dersom ballene slippes samtidig, vil begge tape energi. Hvilken ball taper mest energi, den store eller den lille? Hvor blir det av energien? (varme, risting i gulvet, lyd, deformering av ballen). Energi vil aldri forsvinne, men kun overføres fra en form til en annen, som oftest med noe tap til omgivelsene i form av varmeenergi. 6. Overføring av energi - stor og liten ball Hva vil skje om vi slipper ballene sammen (den ene over den andre)? La elevene gjette, deretter demonstrer Newton- lærer. 7. Overføring av energi lett og tung ball Slipper en lett og en tung ball sammen (sprettball og bordtennisball). Den tunge ballen overfører energi til den lette ballen. Mulig snakkekonsept som kan ses i sammenheng med punktene 2-6 : - Se på denne basketballen. Jeg hviler den i hånden min og kjenner tyngdekraften presse den mot golvet. Jeg utfører et arbeid og skyver ballen opp mot taket. På den måten øker jeg ballens stillingsenergi. Jeg gjør et større arbeid, 6

7 løfter ballen høyere opp og den får mer stillingsenergi. Jeg har tenkt å slippe ballen ned på bordet. Hva vil skje da? Hvor høyt tror dere den vil sprette høyere eller lavere enn før? Dere har rett, den vil komme tilbake med mindre stillingsenergi. Henter en liten sprettball. Nå skal jeg spørre dere et spørsmål som kanskje er litt verre å svare på Dette her er en super sprettball, som spretter veldig bra. Vi gjør det samme her. Jeg holder ballen med hånden, og kjenner tyngdekraften presse den ned mot golvet. Jeg utfører et arbeid for å skyve ballen mot taket og dermed øke stillingsenergien. Mer arbeid, mer stillingsenergi. Jeg vil slippe ballen og når den treffer bordet vil den sprette opp igjen. Vil den komme tilbake med mer energi, like mye som tidligere, eller mindre energi? Dersom noen tipper mer: Noen trodde den ville komme tilbake med mer energi, men det er fordi dere er så vant med å gi ballen en ekstra kraft på tur ned. Men hvor blir det av energien? Forsvinner den bare? Hold hendene deres på bordet her. Nå slipper jeg ballen ned. Si i fra dersom dere kjenner noe. Hvem kjente noe? Dere kjente energien fra ballen. Den forsvant ikke bare men går over til en annen form. Noe til varme, noe til lyd Ballen har overført noe av energien sin til omgivelsene. - La oss prøve dette henter basketballen igjen, og holder både den og sprettballen. Hvis vi slipper basketballen alene spretter den tilbake til hit. Har dere noen gang forsøkt å slippe to baller i lag som dette? Tester det og observerer at sprettballen spretter svært høyt. Kom energien fra ingensteds, eller kom det fra noe? Den kom fra basketballen, ja. I sted så alle på sprettballen under forsøket. Nå skal jeg gjøre det en gang til, og nå kan alle se på basketballen. Se om den spretter tilbake med mindre energi enn tidligere. Viser først basketballen alene, og observer hvor høyt den spretter da. Slik spretter den når den er alene. Husk denne høyden og se på basketballen når jeg igjen bruker begge ballene. Så det ble altså overført energi fra basketballen til sprettballen. Kommentar til innledning om energibegreper: - Under gjennomgangen er det ekstremt viktig å fokusere på noen få poenger, men til gjengjeld få fram disse meget tydelig, gjerne med flere eksempler. - Det brukes en stor og en liten ball. En kan også bruke to små baller med forskjellig masse (bordtennisball (4g) og sprettball (44g)). Dermed får en fram at det ikke er størrelsen det kommer an på, men massen. Det kan imidlertid være vanskelig å slippe de to ballene slik at de spretter pent når de treffer gulvet. - Slipper man to bordtennisballer som har lik masse, får man også fram poenget med at omtrent all energien overføres til den ene ballen, mens den andre blir omtrent liggende i ro på gulvet. Det kan imidlertid være vanskelig å lykkes med eksperimentet da ballene har vondt for å falle rett over 7

8 hverandre. - Energikjeder kan nevnes under forberedelsene til kulebanen, og utdypes ved gjennomgangen av vann- og vindenergiverkene. 8

9 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! ARK 9 bygg en kulebane. Beskrivelse av aktivitet Dere skal bygge en kulebane og en farkost. Newton- lærer viser utstyret som skal brukes, og forklarer hva som skal gjøres. Posisjon for start og slutt er bestemt. Banen skal ha minst en loop. Når kula forlater banen skal den skyve farkosten fremover. Velg en av kulene. Vi avslutter med en konkurranse. Før dere starter skal vi se på hypoteser. Først det som angår banen. Newton- lærer viser grubletegningene GRUBLETEGNINGER 1: Hvor er det lurest å plassere loopen? (ARK 10 ) Hypotese 1: Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart. Hypotese 2: Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Hypotese 3: Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart til å gå rundt, samtidig som den ikke mister så mye fart på slutten. Hypotese 4: Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart, og mister derfor minst fart. GRUBLETEGNINGER 2: Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort i den? (ARK 11) Hypotese 1: Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller andre. Hypotese 2: Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig energi fra kula bli overført til bilen. 9

10 Hypotese 3: Det er best om kula bare støter bort i bilen. Da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi. Fint om man får til en form for valg av hypotese. Dette kan være anonymt. Et alternativ er at alle elever bøyer seg ned med ansiktet ned mot bordet, og rekker opp hånda når de ønsker å stemme. Ingen blir påvirket av andres valg. Det er flott om dette kan gjentas etter aktiviteten er ferdig for å se om det er noen endring. Vær oppmerksom på fornuftig arbeidsfordeling i gruppa, men husk å samarbeide. Alle i gruppa er tjent med at alle greier sine oppgaver! - Elevene gjennomfører aktivitet Kulebane - bygger banen og farkosten - jobber på læringsportalen Åpne spørsmål som kan tas i plenum ved behov. - Hvorfor ligger det sugerør i utstyrssettet til farkosten? Konkurransen hvem har den beste kulebanen? - en og en kulebane testes, mens alle ser på - mål hvor langt bilen kjører - deltakerne arbeider videre på læringsportalen Oppsummering av kulebaneaktiviteten: Det er viktig med en oppsummering og gjennomgang i etterkant for å peke på kloke og mindre kloke valg ved byggingen. Start gjerne med en avstemming på hypotesene, og se om resultatet har endret seg. Diskuter så åpent med elevene ut fra det lærer har observert, og det elevene har erfart. Noen av punktene beskrevet før aktiviteten her, kan egne seg etter kulebaneaktiviteten. Kommentar til kulebanen Oppdraget burde gi direkte forståelse for begrepene stillings- og bevegelsesenergi. 10

11 Manus Manus til Elektrisk energi fra fornybare og ikke fornybare energikilder. Newton- lærer må jobbe for å hjelpe elevene til å oppdage disse sammenhengene. Videre må Newton- lærer legge til rette slik at det blir minst mulig støy som tar fokuset fra det faglige. F.eks. bør banen være teipet på forhånd. Før elevene går i gang med oppdraget bør erfaringene knyttet til stillings- og bevegelsesenergi, og tap av energi oppsummeres. Elevene oppmuntres til å tenke gjennom hvilke konsekvenser dette har for bygging av banen. Dessuten oppmuntres de til tidlig å begynne å se på spørsmålene i læringsportaln, da denne vil være med å bevisstgjøre dem under arbeidet. LUNSJ. 11

12 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! Bakgrunnsstoff til Newton- lærer. Elektromagnet: Ved en tilfeldighet oppdaget den danske fysikeren Hans Christian Ørsted at en strømførende leder satte opp et magnetfelt rundt seg. Dette skjedde mens han utførte et eksperiment med sterke strømmer, og tilfeldigvis oppdaget han at en kompassnål som lå i nærheten beveget seg når han skrudde på strømmen. Denne oppdagelsen offentliggjorde han i Elektrisk generator: Etter at Hans Christian Ørsted hadde oppdaget at strømførende ledere satte opp magnetfelt, begynte forskere å lure på om det motsatte var mulig; om magnetfelt kunne frambringe elektrisk strøm. Etter mange resultatløse forsøk var det den engelske fysikeren Michael Faraday som endelig fant svaret i Nærmest ved et uhell fant han ut at det ble produsert elektrisk strøm hvis lederen og magneten beveget seg i forhold til hverandre. Kort oversikt over gangen i aktiviteten: Innledning i plenum fra Newton- lærer Newton- lærer viser utstyret og hvordan eksperimentet gjennomføres. Elevene eksperimenterer med utstyret, observerer hva som skjer. Diskusjoner/samtale i plenum. Hva har dere observert? Mål om å få elevene til å legge frem beskrivelser, svare på spørsmål, utfordre andres beskrivelser. Er det noe som kan varieres i forsøket? Ny runde med eksperimentering. Observering. Samling i plenum. Få elevene til å beskrive hva de har observert. Ta utgangspunkt i det elevene beskriver og formidle fagstoff. Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? Arbeid på læringsportal. Skriv inn i læringsportalen: Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Innledning Under kulebaneaktiviteten arbeidet dere med energi, og energioverføring. Det skal vi fortsette med. 12

13 Et lyn er en strøm av ladde partikler. Der det går strøm overføres det også energi. Elektrisitet var lenge et fenomen naturvitere anså som ubrukelig til noe som helst nyttig. Det var først da man skjønte sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme at det begynte å skje ting. Dere skal eksperimentere med disse sammenhengene nå. Newton- lærer viser utstyret og demonstrerer eksperimentet. Elevene gjør Aktivitet Generering av elektrisk energi Gir oppgaven til elevene: Prøv dere frem, og lag en beskrivelse av hva som skjer. Gruppene går til arbeidsstasjonene, utforsker eksperimentet. Felles samling. Elevene legger frem beskrivelser, svarer på spørsmål, utfordrer andres beskrivelser. Newton- lærer: Hva kan varieres? (antall magneter, antall vindinger, hastighet på magnet.) Ny runde med eksperimentering. Felles diskusjon: Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? Elevene gruppevis: Skrive inn i læringsportalen. Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Punkter som kan tas med i fellessamlingen med elevene, enten før, under eller etter. Hva er med på å bestemme hvor mye elektrisk strøm vi får i ledningen? farten på magneten magnetens styrke (styrken på magnetfeltet) antall magneter antall vindinger lederen (spolen) har 13

14 Hva slags energi snakker vi om her? Elektrisk energi. Er det også stillingsenergi og bevegelsesenergi her? TEST OG VURDER om dette skal tas med: La oss lage en sammenligning mellom det vi snakket om før lunsj og stillingsenergi, bevegelsesenergi og elektrisk energi. En analogi (fra stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 12 mekanisk energikjede. Ballene tilføres stillingsenergi av gutten, så ruller de nedover renna til de faller utenfor kanten og får fart. I fallet omdannes den stillingsenergien til bevegelsesenergi. Når ballene treffer den nedre renna avgis energi som lyd, varme, deformering av ballen og risting med mer (ARK 13), før de ruller tilbake til gutten som gir dem ny stillingsenergi ved å løfte dem opp til den øverste renna. Mengden stillingsenergi bestemmes av høyden og massen til ballene, og tyngdekrafta (tyngdefeltet). Figur 1 - fra stillingsenergi til bevegelsesenergi Elektrisk energi (fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 14 elektrisk energikjede I den elektriske lederen er det elektriske ladninger, negative elektroner, som kan bevege seg. For at de skal kunne bevege seg ( falle ) gjennom den elektriske ledningen, må de tilføres stillingsenergi fra batteriet. Mengden stillingsenergi bestemmes av spenningen på batteriet og ladningen til elektronene. Spenning måles i volt (V). Når vi kobler batteriet til lyspæra i en sluttet krets, vil elektronene begynne å bevege seg gjennom ledningen. Elektronenes stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. Antallet elektroner som går gjennom ledningen, er den elektriske strømmen som måles i ampere. I lyspæra omdannes elektronenes bevegelsesenergi til lys- og varmeenergi. 14

15 Figur 2 - Fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi Vi skal nå se hvordan vi kan erstatte batteriet med magneter i bevegelse. Hva er magnetisme? Vi vet at alle magneter har en nord- og en sydpol. Når vi holder dem mot hverandre vil like poler frastøte hverandre og ulike tiltrekke hverandre. Den røde enden er nordpolen. Vi merker altså at det virker krefter mellom magneter. Vis at magnetene tiltrekkes og frastøtes. Noen magneter er så sterke at de knapt kan løsnes fra hverandre. Det er også slik at ladninger påvirkes av magneter. Når en magnet beveger seg forbi en ladning vil ladningen utsettes for en kraft. Dette skjer bare når magneten og ladningen er i bevegelse i forhold til hverandre. Demonstrer med kompass, ledning og batteri. Vi bytter ut batteriet med magneter i bevegelse ARK 15 lag elektrisitet med magnetisme Engelskmannen Michael Faraday oppdaget at batteriet kunne byttes ut med magneter i bevegelse. Sørger man for at magnetene er i stadig bevegelse, vil elektronene gå fram og tilbake i ledningen. Når magneten går inn i spolen vil elektronene, og dermed strømmen, gå den ene veien. Beveger magneten seg ut av spolen, vil elektronene gå den andre veien. Hver endring av magnetfeltet gir ett strømstøt. Strømstyrken bestemmes av størrelsen til endringen i magnetfeltet. 15

16 Figur 3 Det er bevegelsesenergien til magneten som omdannes til elektrisk energi. Effekt, energi overført per tid (ARK 16 ) testes og vurderes om og hvor mye av dette som tas med. Tenker effekt er relevant i forhold til økten med kraftverkene. - lyspærer har forskjellig styrke. Wattstyrken til en lyspære forteller hvor mye energi som blir overført til lysenergi og varmeenergi per sekund. - Størrelsen energi per tid kaller vi effekt: Effekt = energi/tid. Enheten for effekt er watt (W). Fra definisjonen av effekt, ser vi at 1 W = 1 J/s - En 40 watts lyspære gir fra seg energien 40 J hvert sekund - En vanlig varmeovn kan gi fra seg 2000 W. Når vi betaler for den elektriske energien vi bruker hjemme, blir energienheten kilowatt- time (kwh) brukt. En kilowatt- time er den energien som en ovn på 1 kw = 1000 W gir i løpet av en time. 16

17 5,0 Kraftverk! Oppdrag 3 og 4! - Innledning i plenum fra Newton- lærer. - Newton- lærer viser og demonstrerer utstyr - Elevene eksperimenterer, jobber praktisk, observerer hva som skjer. - Diskusjoner/samtale i plenum. Hva har dere observert? Mål om å få elevene til å legge frem beskrivelser, svare på spørsmål, utfordre andres beskrivelser. - Eventuelt ny runde med eksperimentering. - Samling i plenum. Få elevene til å beskrive hva de har observert. Ta utgangspunkt i det elevene beskriver og formidle fagstoff. Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? - Demonstrasjonsaktivitet fra Newton- lærer. - Arbeid på læringsportal. Skriv inn i læringsportalen: Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Innledning I forrige oppdraget genererte dere elektrisk energi. Hvordan gjorde dere det? Hvor kommer denne energien fra? Jo, elektrisk energi genereres når magnet og spole beveger seg i forhold til hverandre. Hvor mye indusert strøm avhenger også av noen faktorer. Hvilke? - styrken på magnetfeltet (antall magneter) - hastigheten til magnetene - antall viklinger på spolen Det dere gjorde med magneter og spoler er det som forenklet sagt også skjer i en generator i et kraftverk. I praksis betyr det at alt som går rundt kan lage vekselstrøm. Man trenger noe som kan drive magnetene eller spolene hurtig rundt. Bevegelsesenergi blir til elektrisk energi. Vis demonstrasjonsgeneratoren. I kulebaneaktiviteten tidligere i dag snakket vi om to typer energi. Hvilke var det? Kula startet med stillingsenergi. Hva skjedde når vi slapp den? (stillingsenergien begynte å gå over til bevegelsesenergi). Vi fikk en energioverføring. Kan dere tenke dere hva en energikjede er? Nesten all energi kommer fra sola. Hvordan tror dere energikjeden til vann som produserer elektrisk energi kan se ut? ARK 17 og 18 energikjede vann. 17

18 Figur 4: Solenergi fordampning av vann Fordampet vann fraktes inn over land med vinden og faller ned som regn. Vannet samles og lagres i vann (magasiner) - lagring av energi stillingsenergien i de høytliggende Figur 4 - vannets kretsløp vannene bevegelsesenergi i elvene Figur 5: Stillingsenergien i vannene (magasinene) bevegelsesenergi i rørgater energien i rørgatene bevegelsesenergi i turbinen bevegelsesenergien i turbinen elektrisk energi i generatoren Figur 5 - vannenergiverk Det kan også være vindenergi som driver turbinen, eller det kan være damp.) I Norge er det aller vanligst med vann i bevegelse til å drive turbinen, mens det gjerne er andre energikilder i andre land. Vet dere om noen andre? ARK 18 elektrisitet fra ulike energikilder. Å gjøre det med håndkraft har dere vel opplevd ikke holder til å dekke våre behov. Felles for disse kraftverkene er at de har en turbin som drives rundt, og som igjen driver en generator. ARK 20 - Kraftverk Her ser dere en illustrasjon av et dampkraftverk. Altså ulike brensler kan brukes. Hva driver generatoren? Damp under trykk. ARK 21 vannkraftverk. Hva driver generatoren i et vannkraftverk? Enn i vindturbiner? ARK 22 vindkraftverk. Nå skal dere arbeide med små kraftverk. Det vurderes om gruppene skal gjøre begge aktivitetene, eller om de kun gjør den ene, og samtaler/forteller/presenterer for hverandre i plenum etterpå. Newton- lærer demonstrerer utstyret slik at elevene vet hva de skal gjøre. Elevene gjør Aktivitet Vannenergi, aktivitet Vindenergi To aktiviteter går parallelt. 18

19 Elevene går ut og arbeider med utstyret. Får beskjed om å observere hva som skjer. Samling og samtale i plenum. Hva observerte dere? Ev. ny tur ut med arbeid med utstyr. (Vurderes av Newton- lærer) Observer. Samtale i plenum. Beskriv egne observasjoner. Er det noe som er likt mellom vindturbinene og vannkraftverket? Hva er ulikt? Energiproduksjon. Graf som viser forholdet mellom høyden på vannreservoaret og produsert energi. Det samme på vindenergi. Graf som viser forholdet mellom vindhastighet (ev. antall vindturbinblad) og produsert energi. Newton- lærer gjør demonstrasjonsaktivitet med dampturbin. Oppsummering, med klar link til fellesstrekk mellom de ulike kraftverkene. UTVIDE! Elevperspektiv: Bruke nyervervet kunnskap og ferdigheter i nye kontekster og sammen med eksisterende fagferdigheter. (5E- modellen). Målet er å få elevene til å snakke naturfag. Viktig å ta deres innspill på alvor, ev. rettlede og komme inn på riktig spor. Før elevene drar hjem snakker vi kort om etterarbeidet som skal gjøres i klasserommet. Tenk også gjennom hva som bør gjøres med elevenes besvarelser i læringsportalen. 19

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag

Detaljer

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk

Detaljer

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen.

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen. Kulebane Energi er s)kkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform )l en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1317 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton-rommet ved Energihuset i Hammerfest 1317 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler

Detaljer

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres

Detaljer

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen

Modul nr Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Modul nr. 1279 Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1279 Newton håndbok - Vi utnytter energi fra vind, sol og hydrogen Side 2 Kort om denne modulen Elevene

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål Lærerveiledning Hensikten med oppdraget Elevene skal i dette forsøket få en innføring i grunnleggende energiforståelse. Dette vil omhandle en definisjon av begrepet energi og en forklaring på hvor energien

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe Modul nr. 1830 Vannkraft - Energi i hver dråpe Tilknyttet rom: Newton Steigen 1830 Newton håndbok - Vannkraft - Energi i hver dråpe Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg produksjon av

Detaljer

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om

Detaljer

Lærerveiledning. Start med:

Lærerveiledning. Start med: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Modul nr Elektrisitet og strømkretser Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Fossilt brensel Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs Modul nr. 1081 Transport av elektrisk energi - vgs Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1081 Newton håndbok - Transport av elektrisk energi - vgs Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl Modul nr. 1931 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.- 10. kl Tilknyttet rom: Newton Eidskog 1931 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.-10. kl Side 2 Kort om denne

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder kl Modul nr. 1067 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.- 10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1067 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder 8.-10. kl Side 2

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA) Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring Modul nr. 1753 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Newton Meløy 1753 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for det meste, med

Detaljer

Arbeidsdokument ved modulutvikling

Arbeidsdokument ved modulutvikling Arbeidsdokument ved modulutvikling Dette gir en oversikt over alle kapitlene i basen på newton.no, med tilhørende tekst fra infoboksene, om kapitlet må eller bør fylles ut og notatfelt. Der det står fylles

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1822 Varmepumpe Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1822 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjennskap til varmepumpens oppbygning og

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1699 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Vi

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring

Modul nr Fart, akselerasjon og kraftoverføring Modul nr. 1640 Fart, akselerasjon og kraftoverføring Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1640 Newton håndbok - Fart, akselerasjon og kraftoverføring Kort om denne modulen Elevene skal jobbe, for

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1243 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1243 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1773 Varmepumpe Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1773 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjennskap til varmepumpens oppbygning og virkemåte,

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde

Detaljer

Elevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen

Elevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen Lærerveiledning Hva Innholdsmomenter / Læringsmål 1. Innledning 2. Inndeling i seks landslag. 1. Elevene skal få en forståelse av at de skal være forskere som representerer ulike land. 2. Elevene skal

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1667 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Bodø 1667 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen I innledningen tar vi for oss hva en robot er, hvor

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Fysikk 3FY AA6227 Elever 6. juni 2003 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste side. Eksamenstid:

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet Kulebane Energi er sekkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform El en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Modul nr Oseanografi

Modul nr Oseanografi Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Modul nr Solceller

Modul nr Solceller Modul nr. 1564 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1564 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen passer best for alle vg1-linjer, og har

Detaljer