Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:"

Transkript

1 Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger, praktisk gjennomføring, diskusjon i plenum, læringsportal 4. Induksjonsforsøk. Newton- lærer demonstrerer utstyr. Elevene tester ut, samtale i plenum, ny testrunde, samtale i plenum, læringsportal 5. Produksjon av elektrisk energi fra vann, vind og fossilt. Intro, demonstrasjon av utstyr. Elevene tester ut, samtale i plenum, ny testrunde, samtale i plenum, demonstrasjonsaktivitet fra Newton- lærer, læringsportal 1

2 SCENARIO! Bruk PowerPointen PPT intro og aktiviteter. Aktuelt ark står markert i teksten. Generelt Mål for forarbeidet, og for Newton- dagen: Fra 5E- modellen; ENGASJERE! (Lærerens rolle: - avdekke forkunnskaper og knytte lærestoffet til eksisterende kunnskap. skape et læringsbehov hos elevene ved å presentere noe som vekker undring og behov for forklaring. presentere og gi elevene eierskap til læringsmål. Det vil derfor være viktig å ta tak i det elevene har gjort på skolen, og dra det med inn i Newton- dagen. Etter hvert også komme inn på læringsmålene. I Newton- rommet bør det være et fokus på å UTFORSKE og FORKLARE (5E- modellen): UTFORSKE: Lærerens rolle: - variere metode (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid), - være veileder FORKLARE: Lærerens rolle: - la elevene kommunisere sin kunnskap, - klargjøre, korrigere og bekrefte, - utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål, - formidle fagstoff og begreper, - modellere, gi eksempler og forklaring 1.0 Innledning Forarbeid: Elevene er delt inn i grupper, og har fått hvert sitt ansvarsområde. De skal ha sett Kraftskolen- filmen om energi Jobbet med begrepene energi og energikilder Hver elev skal ha formulert et spørsmål de ønsker svar på i Newton- rommet. Klasselærer skal sammenfattet disse og ha med en liste. Dette må tas tak i. 2

3 - De har hatt gjennomgang av induksjonsbegrepet gjennom animasjon på nett. Dette er aktuelt å ta tak i når det nærmer seg induksjonsforsøket. I løpet av de to dagene her, er det fokus på at dere skal kunne: (ARK 2 kompetansemålene) - forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke- fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på. Alle spørsmål og oppgaver skal fylles inn i Læringsportalen. ARK 3 læringsportal. Den finner dere på maskinen som er i arbeidsstasjonene deres. Har alle med seg passordene til portalen? Hvis ikke kan Newton- lærer finne disse på nettet etterpå. _ Har dere jobbet mye i grupper? Har dere pleid å fordele arbeidsoppgaver da? Det er vanlig at de som arbeider i prosjekt fordeler arbeidsoppgaver. Det er viktig for å jobbe effektivt. Her (i Newton- rommet) er hver gruppe delt inn i fem ulike ansvarsområder. Vi tar en kort gjennomgang av hvilket ansvar som tilhører de ulike. ARK 4 ansvarsområder beskrivelse. Gruppeleder har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt innad i gruppa, slik at alle på gruppa bidrar. Materialansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa får hentet aktuelt utstyr til aktivitetene, at alt ryddes på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt. Tidsansvarlig har ansvaret for at gruppa overholder tidsfrister. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagre- knappen). Sikkerhetsansvarlig har ansvaret for at laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. MERK: Det er viktig å presisere at alle skal være med på alle oppgavene, men det er en som er ansvarlig for å følge dette opp. Dette står også skrevet på oppdragsarkene. På navneskiltene skal dere hake av for deres ansvarsområder. 3

4 Oppdragskortene ser slik ut. ARK 5 oppdragsark. Her står det skrevet hva oppdraget går ut på, ansvarsområder og noen spørsmål dere kan tenke på underveis. I dag skal dere løse tre oppdrag. Disse omhandler energioverføring, elektrisk energi av fornybare og ikke- fornybare energikilder. Kulebane Produsere elektrisk energi ved hjelp av magneter og spoler Utnyttelse av energi til produksjon av elektrisk energi 4

5 2.0 Innledning energi Nå er vi klare til å starte! Hva er energi? Fyre av filmbokskanonen (Engasjere). Er dette energi? ARK 6 - energi Viktige poenger under gjennomgangen i forbindelse med 1. oppdrag: Målet er å få elevene delaktige med innspill. Hva som tas med før og hva som er best å ta etter aktiviteten må testes. Det kan være en god måte veksle mellom teori og praksis. Noe faglig gjennomgang, praktisk økt, for så faglig økt igjen. Hva er energi? En mulighet er å bruke Extreme Collaboration her, eller Socrative. Elevene/gruppene kan sende inn det de forbinder med energi. 1. Hva er energi? Energi er det som gjør det mulig å utføre arbeid, det som kan få noe til å skje. Jo mer energi som er tilgjengelig, jo mer arbeid kan utføres. Eksempler: Mat som gir energi til musklene. Elektrisitet gir energi til motoren, PC en, lyspæra, mobiltelefonen. 2. Hva er energikilder? ARK 7 - energikilder 3. To hovedformer for energi: - Stillingsenergi - Bevegelsesenergi Newton- lærer holder en basketball oppe i en viss høyde. Har denne ballen energi? Den har stillingsenergi, og den kan, om vi slipper den, utføre et arbeid. Hva er det som gjør at denne har en stillingsenergi (tyngdefeltet)? Her er en lett ball. Også den har stillingsenergi. Hvilken ball har størst stillingsenergi (kan utføre mest arbeid), den tunge eller den lette? (tunge) Når har ballen størst stillingsenergi, når jeg holder den høyt eller lavt? (høyt) Oppsummer: Hvilke faktorer spiller inn på hvor mye stillingsenergi ballen har? (Høyden, massen og tyngdeakselerasjonen) Når vi slipper ballen, omdannes stillingsenergien til bevegelsesenergi. 5

6 Hva tenker dere kan ha noe å si for bevegelsesenergien? Tror dere massen har betydning? Enn farten? 4. Energiloven Viktig å demonstrere og snakke med elevene. Energi kan ikke oppstå av ingenting, men kun omdannes fra en form til en annen. ARK 8 - energiloven Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. La oss slippe ballen og se hva som skjer: - Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi - Ved bakken er all stillingsenergi omdannet til bevegelsesenergi - Når ballen spretter, så omdannes bevegelsesenergien til stillingsenergi igjen. Hvorfor spretter den ikke like høyt som fra der vi slapp den? Dersom ballen spratt høyere enn fra der vi slapp den, så ville den ha mottatt energi. Dersom den ikke spretter like høyt har den mistet energi. 5. Det vil alltid være tap av energi til omgivelsene Dersom ballene slippes samtidig, vil begge tape energi. Hvilken ball taper mest energi, den store eller den lille? Hvor blir det av energien? (varme, risting i gulvet, lyd, deformering av ballen). Energi vil aldri forsvinne, men kun overføres fra en form til en annen, som oftest med noe tap til omgivelsene i form av varmeenergi. 6. Overføring av energi - stor og liten ball Hva vil skje om vi slipper ballene sammen (den ene over den andre)? La elevene gjette, deretter demonstrer Newton- lærer. 7. Overføring av energi lett og tung ball Slipper en lett og en tung ball sammen (sprettball og bordtennisball). Den tunge ballen overfører energi til den lette ballen. Mulig snakkekonsept som kan ses i sammenheng med punktene 2-6 : - Se på denne basketballen. Jeg hviler den i hånden min og kjenner tyngdekraften presse den mot golvet. Jeg utfører et arbeid og skyver ballen opp mot taket. På den måten øker jeg ballens stillingsenergi. Jeg gjør et større arbeid, 6

7 løfter ballen høyere opp og den får mer stillingsenergi. Jeg har tenkt å slippe ballen ned på bordet. Hva vil skje da? Hvor høyt tror dere den vil sprette høyere eller lavere enn før? Dere har rett, den vil komme tilbake med mindre stillingsenergi. Henter en liten sprettball. Nå skal jeg spørre dere et spørsmål som kanskje er litt verre å svare på Dette her er en super sprettball, som spretter veldig bra. Vi gjør det samme her. Jeg holder ballen med hånden, og kjenner tyngdekraften presse den ned mot golvet. Jeg utfører et arbeid for å skyve ballen mot taket og dermed øke stillingsenergien. Mer arbeid, mer stillingsenergi. Jeg vil slippe ballen og når den treffer bordet vil den sprette opp igjen. Vil den komme tilbake med mer energi, like mye som tidligere, eller mindre energi? Dersom noen tipper mer: Noen trodde den ville komme tilbake med mer energi, men det er fordi dere er så vant med å gi ballen en ekstra kraft på tur ned. Men hvor blir det av energien? Forsvinner den bare? Hold hendene deres på bordet her. Nå slipper jeg ballen ned. Si i fra dersom dere kjenner noe. Hvem kjente noe? Dere kjente energien fra ballen. Den forsvant ikke bare men går over til en annen form. Noe til varme, noe til lyd Ballen har overført noe av energien sin til omgivelsene. - La oss prøve dette henter basketballen igjen, og holder både den og sprettballen. Hvis vi slipper basketballen alene spretter den tilbake til hit. Har dere noen gang forsøkt å slippe to baller i lag som dette? Tester det og observerer at sprettballen spretter svært høyt. Kom energien fra ingensteds, eller kom det fra noe? Den kom fra basketballen, ja. I sted så alle på sprettballen under forsøket. Nå skal jeg gjøre det en gang til, og nå kan alle se på basketballen. Se om den spretter tilbake med mindre energi enn tidligere. Viser først basketballen alene, og observer hvor høyt den spretter da. Slik spretter den når den er alene. Husk denne høyden og se på basketballen når jeg igjen bruker begge ballene. Så det ble altså overført energi fra basketballen til sprettballen. Kommentar til innledning om energibegreper: - Under gjennomgangen er det ekstremt viktig å fokusere på noen få poenger, men til gjengjeld få fram disse meget tydelig, gjerne med flere eksempler. - Det brukes en stor og en liten ball. En kan også bruke to små baller med forskjellig masse (bordtennisball (4g) og sprettball (44g)). Dermed får en fram at det ikke er størrelsen det kommer an på, men massen. Det kan imidlertid være vanskelig å slippe de to ballene slik at de spretter pent når de treffer gulvet. - Slipper man to bordtennisballer som har lik masse, får man også fram poenget med at omtrent all energien overføres til den ene ballen, mens den andre blir omtrent liggende i ro på gulvet. Det kan imidlertid være vanskelig å lykkes med eksperimentet da ballene har vondt for å falle rett over 7

8 hverandre. - Energikjeder kan nevnes under forberedelsene til kulebanen, og utdypes ved gjennomgangen av vann- og vindenergiverkene. 8

9 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! ARK 9 bygg en kulebane. Beskrivelse av aktivitet Dere skal bygge en kulebane og en farkost. Newton- lærer viser utstyret som skal brukes, og forklarer hva som skal gjøres. Posisjon for start og slutt er bestemt. Banen skal ha minst en loop. Når kula forlater banen skal den skyve farkosten fremover. Velg en av kulene. Vi avslutter med en konkurranse. Før dere starter skal vi se på hypoteser. Først det som angår banen. Newton- lærer viser grubletegningene GRUBLETEGNINGER 1: Hvor er det lurest å plassere loopen? (ARK 10 ) Hypotese 1: Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart. Hypotese 2: Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Hypotese 3: Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart til å gå rundt, samtidig som den ikke mister så mye fart på slutten. Hypotese 4: Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart, og mister derfor minst fart. GRUBLETEGNINGER 2: Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort i den? (ARK 11) Hypotese 1: Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller andre. Hypotese 2: Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig energi fra kula bli overført til bilen. 9

10 Hypotese 3: Det er best om kula bare støter bort i bilen. Da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi. Fint om man får til en form for valg av hypotese. Dette kan være anonymt. Et alternativ er at alle elever bøyer seg ned med ansiktet ned mot bordet, og rekker opp hånda når de ønsker å stemme. Ingen blir påvirket av andres valg. Det er flott om dette kan gjentas etter aktiviteten er ferdig for å se om det er noen endring. Vær oppmerksom på fornuftig arbeidsfordeling i gruppa, men husk å samarbeide. Alle i gruppa er tjent med at alle greier sine oppgaver! - Elevene gjennomfører aktivitet Kulebane - bygger banen og farkosten - jobber på læringsportalen Åpne spørsmål som kan tas i plenum ved behov. - Hvorfor ligger det sugerør i utstyrssettet til farkosten? Konkurransen hvem har den beste kulebanen? - en og en kulebane testes, mens alle ser på - mål hvor langt bilen kjører - deltakerne arbeider videre på læringsportalen Oppsummering av kulebaneaktiviteten: Det er viktig med en oppsummering og gjennomgang i etterkant for å peke på kloke og mindre kloke valg ved byggingen. Start gjerne med en avstemming på hypotesene, og se om resultatet har endret seg. Diskuter så åpent med elevene ut fra det lærer har observert, og det elevene har erfart. Noen av punktene beskrevet før aktiviteten her, kan egne seg etter kulebaneaktiviteten. Kommentar til kulebanen Oppdraget burde gi direkte forståelse for begrepene stillings- og bevegelsesenergi. 10

11 Manus Manus til Elektrisk energi fra fornybare og ikke fornybare energikilder. Newton- lærer må jobbe for å hjelpe elevene til å oppdage disse sammenhengene. Videre må Newton- lærer legge til rette slik at det blir minst mulig støy som tar fokuset fra det faglige. F.eks. bør banen være teipet på forhånd. Før elevene går i gang med oppdraget bør erfaringene knyttet til stillings- og bevegelsesenergi, og tap av energi oppsummeres. Elevene oppmuntres til å tenke gjennom hvilke konsekvenser dette har for bygging av banen. Dessuten oppmuntres de til tidlig å begynne å se på spørsmålene i læringsportaln, da denne vil være med å bevisstgjøre dem under arbeidet. LUNSJ. 11

12 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! Bakgrunnsstoff til Newton- lærer. Elektromagnet: Ved en tilfeldighet oppdaget den danske fysikeren Hans Christian Ørsted at en strømførende leder satte opp et magnetfelt rundt seg. Dette skjedde mens han utførte et eksperiment med sterke strømmer, og tilfeldigvis oppdaget han at en kompassnål som lå i nærheten beveget seg når han skrudde på strømmen. Denne oppdagelsen offentliggjorde han i Elektrisk generator: Etter at Hans Christian Ørsted hadde oppdaget at strømførende ledere satte opp magnetfelt, begynte forskere å lure på om det motsatte var mulig; om magnetfelt kunne frambringe elektrisk strøm. Etter mange resultatløse forsøk var det den engelske fysikeren Michael Faraday som endelig fant svaret i Nærmest ved et uhell fant han ut at det ble produsert elektrisk strøm hvis lederen og magneten beveget seg i forhold til hverandre. Kort oversikt over gangen i aktiviteten: Innledning i plenum fra Newton- lærer Newton- lærer viser utstyret og hvordan eksperimentet gjennomføres. Elevene eksperimenterer med utstyret, observerer hva som skjer. Diskusjoner/samtale i plenum. Hva har dere observert? Mål om å få elevene til å legge frem beskrivelser, svare på spørsmål, utfordre andres beskrivelser. Er det noe som kan varieres i forsøket? Ny runde med eksperimentering. Observering. Samling i plenum. Få elevene til å beskrive hva de har observert. Ta utgangspunkt i det elevene beskriver og formidle fagstoff. Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? Arbeid på læringsportal. Skriv inn i læringsportalen: Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Innledning Under kulebaneaktiviteten arbeidet dere med energi, og energioverføring. Det skal vi fortsette med. 12

13 Et lyn er en strøm av ladde partikler. Der det går strøm overføres det også energi. Elektrisitet var lenge et fenomen naturvitere anså som ubrukelig til noe som helst nyttig. Det var først da man skjønte sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme at det begynte å skje ting. Dere skal eksperimentere med disse sammenhengene nå. Newton- lærer viser utstyret og demonstrerer eksperimentet. Elevene gjør Aktivitet Generering av elektrisk energi Gir oppgaven til elevene: Prøv dere frem, og lag en beskrivelse av hva som skjer. Gruppene går til arbeidsstasjonene, utforsker eksperimentet. Felles samling. Elevene legger frem beskrivelser, svarer på spørsmål, utfordrer andres beskrivelser. Newton- lærer: Hva kan varieres? (antall magneter, antall vindinger, hastighet på magnet.) Ny runde med eksperimentering. Felles diskusjon: Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? Elevene gruppevis: Skrive inn i læringsportalen. Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Punkter som kan tas med i fellessamlingen med elevene, enten før, under eller etter. Hva er med på å bestemme hvor mye elektrisk strøm vi får i ledningen? farten på magneten magnetens styrke (styrken på magnetfeltet) antall magneter antall vindinger lederen (spolen) har 13

14 Hva slags energi snakker vi om her? Elektrisk energi. Er det også stillingsenergi og bevegelsesenergi her? TEST OG VURDER om dette skal tas med: La oss lage en sammenligning mellom det vi snakket om før lunsj og stillingsenergi, bevegelsesenergi og elektrisk energi. En analogi (fra stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 12 mekanisk energikjede. Ballene tilføres stillingsenergi av gutten, så ruller de nedover renna til de faller utenfor kanten og får fart. I fallet omdannes den stillingsenergien til bevegelsesenergi. Når ballene treffer den nedre renna avgis energi som lyd, varme, deformering av ballen og risting med mer (ARK 13), før de ruller tilbake til gutten som gir dem ny stillingsenergi ved å løfte dem opp til den øverste renna. Mengden stillingsenergi bestemmes av høyden og massen til ballene, og tyngdekrafta (tyngdefeltet). Figur 1 - fra stillingsenergi til bevegelsesenergi Elektrisk energi (fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 14 elektrisk energikjede I den elektriske lederen er det elektriske ladninger, negative elektroner, som kan bevege seg. For at de skal kunne bevege seg ( falle ) gjennom den elektriske ledningen, må de tilføres stillingsenergi fra batteriet. Mengden stillingsenergi bestemmes av spenningen på batteriet og ladningen til elektronene. Spenning måles i volt (V). Når vi kobler batteriet til lyspæra i en sluttet krets, vil elektronene begynne å bevege seg gjennom ledningen. Elektronenes stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. Antallet elektroner som går gjennom ledningen, er den elektriske strømmen som måles i ampere. I lyspæra omdannes elektronenes bevegelsesenergi til lys- og varmeenergi. 14

15 Figur 2 - Fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi Vi skal nå se hvordan vi kan erstatte batteriet med magneter i bevegelse. Hva er magnetisme? Vi vet at alle magneter har en nord- og en sydpol. Når vi holder dem mot hverandre vil like poler frastøte hverandre og ulike tiltrekke hverandre. Den røde enden er nordpolen. Vi merker altså at det virker krefter mellom magneter. Vis at magnetene tiltrekkes og frastøtes. Noen magneter er så sterke at de knapt kan løsnes fra hverandre. Det er også slik at ladninger påvirkes av magneter. Når en magnet beveger seg forbi en ladning vil ladningen utsettes for en kraft. Dette skjer bare når magneten og ladningen er i bevegelse i forhold til hverandre. Demonstrer med kompass, ledning og batteri. Vi bytter ut batteriet med magneter i bevegelse ARK 15 lag elektrisitet med magnetisme Engelskmannen Michael Faraday oppdaget at batteriet kunne byttes ut med magneter i bevegelse. Sørger man for at magnetene er i stadig bevegelse, vil elektronene gå fram og tilbake i ledningen. Når magneten går inn i spolen vil elektronene, og dermed strømmen, gå den ene veien. Beveger magneten seg ut av spolen, vil elektronene gå den andre veien. Hver endring av magnetfeltet gir ett strømstøt. Strømstyrken bestemmes av størrelsen til endringen i magnetfeltet. 15

16 Figur 3 Det er bevegelsesenergien til magneten som omdannes til elektrisk energi. Effekt, energi overført per tid (ARK 16 ) testes og vurderes om og hvor mye av dette som tas med. Tenker effekt er relevant i forhold til økten med kraftverkene. - lyspærer har forskjellig styrke. Wattstyrken til en lyspære forteller hvor mye energi som blir overført til lysenergi og varmeenergi per sekund. - Størrelsen energi per tid kaller vi effekt: Effekt = energi/tid. Enheten for effekt er watt (W). Fra definisjonen av effekt, ser vi at 1 W = 1 J/s - En 40 watts lyspære gir fra seg energien 40 J hvert sekund - En vanlig varmeovn kan gi fra seg 2000 W. Når vi betaler for den elektriske energien vi bruker hjemme, blir energienheten kilowatt- time (kwh) brukt. En kilowatt- time er den energien som en ovn på 1 kw = 1000 W gir i løpet av en time. 16

17 5,0 Kraftverk! Oppdrag 3 og 4! - Innledning i plenum fra Newton- lærer. - Newton- lærer viser og demonstrerer utstyr - Elevene eksperimenterer, jobber praktisk, observerer hva som skjer. - Diskusjoner/samtale i plenum. Hva har dere observert? Mål om å få elevene til å legge frem beskrivelser, svare på spørsmål, utfordre andres beskrivelser. - Eventuelt ny runde med eksperimentering. - Samling i plenum. Få elevene til å beskrive hva de har observert. Ta utgangspunkt i det elevene beskriver og formidle fagstoff. Sammenhenger? Formler? Hva kaller vi fenomenet? - Demonstrasjonsaktivitet fra Newton- lærer. - Arbeid på læringsportal. Skriv inn i læringsportalen: Forsøk å forklare det dere tror skjer i eksperimentet. Innledning I forrige oppdraget genererte dere elektrisk energi. Hvordan gjorde dere det? Hvor kommer denne energien fra? Jo, elektrisk energi genereres når magnet og spole beveger seg i forhold til hverandre. Hvor mye indusert strøm avhenger også av noen faktorer. Hvilke? - styrken på magnetfeltet (antall magneter) - hastigheten til magnetene - antall viklinger på spolen Det dere gjorde med magneter og spoler er det som forenklet sagt også skjer i en generator i et kraftverk. I praksis betyr det at alt som går rundt kan lage vekselstrøm. Man trenger noe som kan drive magnetene eller spolene hurtig rundt. Bevegelsesenergi blir til elektrisk energi. Vis demonstrasjonsgeneratoren. I kulebaneaktiviteten tidligere i dag snakket vi om to typer energi. Hvilke var det? Kula startet med stillingsenergi. Hva skjedde når vi slapp den? (stillingsenergien begynte å gå over til bevegelsesenergi). Vi fikk en energioverføring. Kan dere tenke dere hva en energikjede er? Nesten all energi kommer fra sola. Hvordan tror dere energikjeden til vann som produserer elektrisk energi kan se ut? ARK 17 og 18 energikjede vann. 17

18 Figur 4: Solenergi fordampning av vann Fordampet vann fraktes inn over land med vinden og faller ned som regn. Vannet samles og lagres i vann (magasiner) - lagring av energi stillingsenergien i de høytliggende Figur 4 - vannets kretsløp vannene bevegelsesenergi i elvene Figur 5: Stillingsenergien i vannene (magasinene) bevegelsesenergi i rørgater energien i rørgatene bevegelsesenergi i turbinen bevegelsesenergien i turbinen elektrisk energi i generatoren Figur 5 - vannenergiverk Det kan også være vindenergi som driver turbinen, eller det kan være damp.) I Norge er det aller vanligst med vann i bevegelse til å drive turbinen, mens det gjerne er andre energikilder i andre land. Vet dere om noen andre? ARK 18 elektrisitet fra ulike energikilder. Å gjøre det med håndkraft har dere vel opplevd ikke holder til å dekke våre behov. Felles for disse kraftverkene er at de har en turbin som drives rundt, og som igjen driver en generator. ARK 20 - Kraftverk Her ser dere en illustrasjon av et dampkraftverk. Altså ulike brensler kan brukes. Hva driver generatoren? Damp under trykk. ARK 21 vannkraftverk. Hva driver generatoren i et vannkraftverk? Enn i vindturbiner? ARK 22 vindkraftverk. Nå skal dere arbeide med små kraftverk. Det vurderes om gruppene skal gjøre begge aktivitetene, eller om de kun gjør den ene, og samtaler/forteller/presenterer for hverandre i plenum etterpå. Newton- lærer demonstrerer utstyret slik at elevene vet hva de skal gjøre. Elevene gjør Aktivitet Vannenergi, aktivitet Vindenergi To aktiviteter går parallelt. 18

19 Elevene går ut og arbeider med utstyret. Får beskjed om å observere hva som skjer. Samling og samtale i plenum. Hva observerte dere? Ev. ny tur ut med arbeid med utstyr. (Vurderes av Newton- lærer) Observer. Samtale i plenum. Beskriv egne observasjoner. Er det noe som er likt mellom vindturbinene og vannkraftverket? Hva er ulikt? Energiproduksjon. Graf som viser forholdet mellom høyden på vannreservoaret og produsert energi. Det samme på vindenergi. Graf som viser forholdet mellom vindhastighet (ev. antall vindturbinblad) og produsert energi. Newton- lærer gjør demonstrasjonsaktivitet med dampturbin. Oppsummering, med klar link til fellesstrekk mellom de ulike kraftverkene. UTVIDE! Elevperspektiv: Bruke nyervervet kunnskap og ferdigheter i nye kontekster og sammen med eksisterende fagferdigheter. (5E- modellen). Målet er å få elevene til å snakke naturfag. Viktig å ta deres innspill på alvor, ev. rettlede og komme inn på riktig spor. Før elevene drar hjem snakker vi kort om etterarbeidet som skal gjøres i klasserommet. Tenk også gjennom hva som bør gjøres med elevenes besvarelser i læringsportalen. 19

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag

Detaljer

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk

Detaljer

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde

Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl

Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Modul nr. 1479 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Steigen 1479 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1699 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Vi

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet Kulebane Energi er sekkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform El en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

DEN LILLE NATURFORSKER

DEN LILLE NATURFORSKER DEN LILLE NATURFORSKER PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE 2010/2011 Hvordan lede barnegrupper i alderen 1-6 år når det gjelder natureksperimenter? 1 Presentasjon av barnehagen: Nesåsen barnehage BA er en foreldre-eid

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE

Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Framtiden tilhører de kreative LEGO Education Fornybar energi ENERGI PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEIDE Energiressurser - et viktig emne å formidle til morgendagens voksne Energiressurser er råvarer

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Arbeidsdokument ved modulutvikling

Arbeidsdokument ved modulutvikling Arbeidsdokument ved modulutvikling Dette gir en oversikt over alle kapitlene i basen på newton.no, med tilhørende tekst fra infoboksene, om kapitlet må eller bør fylles ut og notatfelt. Der det står fylles

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Newton Camp modul 1152 Med vind i seilene Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT. Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys. Magnetfeltøvelse MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER Øvelsen skal gi studenten en forståelse for hvordan måling av magnetfelt kan gi oss verdifull informasjon om nordlys.

Detaljer

Elektrisitet for ungdomsskolen

Elektrisitet for ungdomsskolen Elektrisitet for ungdomsskolen -Eksperimenter, tema for diskusjon (og forklaringsmodeller?) Roy Even Aune Vitensenteret i Trondheim royeven@viten.ntnu.no Noen lysark er lånt fra Berit Bungum Læreplanmål

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel.. Variert naturfagundervisning.var en arbeidstittel.. Litt om meg Utdannet molekylærbiolog fra UiO i 2007 Har undervist i praktiske realfag ved Ullern videregående siden 2007 Har vært fagleder, ansvarlig

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012

Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. 2012 1 SKOLELABORATORIET Bruk av masterstudenter i utforskningen av vitensenterdidaktikk Bergen 7. sept. Av Nils Kr. Rossing Vitensenteret/Skolelaboratoriet ved NTNU 2 SKOLELABORATORIET Fire masteroppgaver

Detaljer

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Teori 3. Materiell og metode 3.1. Utstyr 3.2. Fremgangsmåte 4. Resultater 5. Drøfting 5.1. Naturvitenskaplig

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE - KRAFTFULL FYSIKKTIME VEILEDNINGSHEFTE. KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

VEILEDNINGSHEFTE - KRAFTFULL FYSIKKTIME VEILEDNINGSHEFTE. KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag VEILEDNINGSHEFTE KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag 1 Lag en kraftfull fysikktime Energi Norge oppmuntrer ingeniører i kraftnæringen til å ta del i fysikkundervisningen i videregående

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN

75289 Fallskärm. Å leke med FALLSKJERMEN 75289 Fallskärm Å leke med FALLSKJERMEN (NO) Å leke med FALLSKJERMEN art nr 75289 Veiledning Innhold Introduksjon. 3 Balleker med fallskjermen....7 Små Øvelser for nybegynnere.....13 Hvordan man bruker

Detaljer

Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle

Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle Håndbok for Birdie1 Lithium-Ion Golftralle 2 Innhold: 1. Beskrivelse, deleliste 2. Monteringsanvisning 3. Drift og vedlikehold 4. Bruksanvisning for Lithium-Ion batteriet 5. Servicetilbud Beskrivelse,

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Biokraftverk. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Biokraftverk. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Biokraftverk Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: David Castor, Wikimedia Commons Marie Loe Halvorsen UMB 2012 Teori

Detaljer

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter Læring gjennom utforskende arbeidsmåter Newton nettverksmøte 29. - 30. oktober 2012 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elektrolyse av kobberklorid Hva skjer ved

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer