Driftskostnader, hva påvirker kostnaden.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Driftskostnader, hva påvirker kostnaden."

Transkript

1 Driftskostnader, hva påvirker kostnaden. Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Seksjon: Teknisk drift og Byggautomatisering. Fokus og levetid fremstilt fra prosjekt Riktig løsning Riktig valg fra start til mål KS- i byggefasen/tester Stort sett ferdig Mangler i innflyttingsfasen Reklamasjoner Drift FDV OVERTAGELSE BYGGING IGANGKJØRING GRENSESNITTSKONTROLL Entr. FERDIG? IDRIFTSETTELSE PRØVEPERIODE FERDIGBEFARING DRIFT Mangelutbedringer Reklamasjonsperiode Idriftsettelsestester med utstyr Installering brukerutstyr Byggeprosjekt fra unnfangelse til reinkarnasjon 2

2 Levetid fremstilt fra "drift" A building is not something you finish, it`s something you start Fra unnfangelse til reinkarnasjon BYGGING DRIFT Bruksperioden 8760 timer pr år i 60 år? IGANGKJØRING Dagtid 2000 timer pr år dvs ca 20 % av tiden er driftspersonell tilstede 3 LOA, krav til LCC, 6 4

3 Hører vi om de gode prosjektene?? Byggherre ( utbygger) Leietaker Arkitekt Har alle disse felles mål Prosjektleder Prosjekterende påvirkning Byggeleder Entreprenør Leverandør kostnad Driftspersonalet 5 Revisjon Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Kommer !

4 Livssykluskostnader, NS Life Cycle Cost LCC-beregninger (NS 3454 ) Årskostnad Nåverdi - levetidskostnad Kaptalkostnad Diskontering (flytting) til nåverdi Utskiftninger og intervallbundet vedlikehold Årlig FDV Brukstid Levetidskostnaden legges ut som annuitet (renter og avdrag)

5 Arealbegreper NS 3940 OBra= Oppvarmet brukksareal FDV U

6 Drift, vedlikehold, utskiftninger Kilde Svein Bjørberg NS 3454, hovedposter. 1 kapitalkostnader 2 Forvaltningskostnader 3. Driftskostnader 4. Vedlikeholdskostnader ( vedlikehold og utskifting) 5. Utviklingskostnader Service støtte til kjernevirksomheten. 8. Potensialet i enedommen

7 Hva påvirker LCC-beregningene. Kapitalens årskostnad Direkte avhengig av Prosjektkost inkl tomt ( Industrialisering av byggeprosessen). realrente og levetid Drift Driftskostnader, energi, renhold Driftsvennlige løsninger, energi, renhold Vedlikehold ( vedlikehold og utskifting) Vedlikeholdskostnader, ( vedlikehold og utskifting) Vedlikeholdsvennlige løsninger. Ombygging Fleksibilitet, generalitet, elastisisitet. 13 Hva inngår og hva påvirker LCCberegninger Finansielle forutsetninger Forvalter info Drift Energi Riktig løsning til riktig behov LCC Bærekraftig Renhold Avfall Sikring Regnskap Utvikling Utskifting Vedlikehold

8 NS 3454 LIVSLØPSKOSTNADER Hva er FDVU-kostnadene for kontorbygg m*2 BTA Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling Sum FDVU kr/ m 2 år kr/ m 2 år (Eks sikring) kr/ m 2 år kr/ m 2 år Investeringskapitalens LCC-kostnad ca kr/ m 2 år Kjernevirksomhetens kostnad kr/ m 2 år kr/ m 2 år. Hva er de store kostnadspostene? : Energi kr/ m 2 år Renhold kr/ m 2 år Avfall?? kr/ m 2 år Vakt og sikring?? kr/ m 2 år 15 NS 3454 LIVSLØPSKOSTNADER,sykehus Hva er FDVU-kostnadene for sykehus m*2 BTA/år Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling Sum FDVU kr/ m 2 år kr/ m 2 år (Eks sikring) kr/ m 2 år kr/ m 2 år kr/ m 2 år Investeringskostnader, prosjektkostnad kr/ m 2 Investeringskapitalens LCC-kostnad ca kr/ m 2 år Kjernevirksomhetens kostnad kr/ m 2 år. 16

9 Hva påvirker LCC-beregningene. Kapitalens årskostnad Direkte avhengig av Prosjektkost inkl tomt ( Industrialisering av byggeprosessen). realrente og levetid Drift Driftskostnader, energi, renhold Driftsvennlige løsninger, energi, renhold Vedlikehold ( vedlikehold og utskifting) Vedlikeholdskostnader, ( vedlikehold og utskifting) Vedlikeholdsvennlige løsninger. Ombygging Fleksibilitet, generalitet, elastisisitet. 17 Begreper - levetider Levetid Brukstid vs levetid Teknisk levetid Funksjonell levetid Estetisk levetid Økonomis levetid Forklaring Levetid er den tiden det tar før bygget eller deler av bygget ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. Brukstid og levetid er 2 forskjellige begreper. Brukstid er total levetid for bygget inntil riving eller større ombygging skjer. Levetid relateres til funksjonalitet som opprettholder gitt krav til ønsket funksjon. Den tiden det tar å slite ut en bygningsdel eller teknisk installasjon. Den tiden det tar før bygningsdel eller teknisk installasjon ikke lenger tilfredsstiller opprinnelige krav/funksjon, eksempelvis etter endrede brukerkrav eller lignende. Inntreffer ofte før teknisk levetid. Tid det tar til bygningsdelen ikke lenger er estetisk tilfredsstillende. Oppnådd når totaløkonomien ved å beholde og vedlikeholde en bygningsdel er mindre gunstig enn totaløkonomien ved å skifte ut den med tilsvarende bygningsdel BENYTT ALLTID DEN REELLE LEVETIDEN! Eksempelvis ved beregning av avskrivninger ved husleieberegning. Dersom funksjonsdel eller teknisk levetid inntreffer/utløper før økonomisk levetid, må avskrivingene korrigeres i forhold til dette. OBS, ikke OPS-avtaler mellom 20 og 30 år!

10 LCC, kalkulering FDV-kostnader Lokal energiproduksjon. Sentral energiproduksjon (Nær, Fjernvarme) (Varme, kjøling) ( Eletkrisk, termisk energi Begreper NS kostnader Kostnad Årlige kostander Forklaring Beregnede eller registrerte kostnader for de enkelte år. Stilles opp iht kontoplan i NS Livssykluskostnader Samlebegrep for alle kostnader som opptrer i byggets levetid. Investering, FDVU og kostnader ved riving. Levetidskostnader (LK) Summen av alle kostnader neddiskontert til nåverdi, dvs. nåverdien av livssykluskostnadene Årskostnader (ÅK) Annuitet (like årlige kostnader) av levetidskostnaden (ÅK = annuitet av LK) Årskostnad = kostnadsdekkende husleie

11 Energien er for komfortøkning. 21 TEK 10, Energimerkeordningen. EMS Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet Energi Pbl.) Levert energi (Beregnet eller målt, Energi EMS, Energ idrift ) Co 2 grense Primærenergi 22

12 Energibruk Energi Pbl_ byggets energibruk etter Pbl Energi EMS, energibruk etter Energimerkeordningen Energi drift, den reelle energibruken.( avlest energimålere) Tips. Uformelt skal det utføres 3 beregninger. 1. Beregning med standard belastning i Oslo, Pbl, EMS 2. Beregning som 1 men bygget flyttet på riktig sted 3. Beregning som 2 men med reell drift og belastning 23 informasjonsutveksling BIM IFC/IFD - Bærekraftig Eiendomsforvaltning Kommune Stat Grunndata fra etc det offentlige Leietaker Bruker "Utskifting" Leverandør Produsent IFC/IFD IFC/IFD FDVU Arkitekt LCC Building Information Modeling IFC/IFD IFC Prosjekterende RIB, RIV, RIE etc IFC/IFD Entreprenører IFC/IFD Under entreprenører Leverandør/ Produsent Eiendoms ledelse Leieavtaler Regnskap Kontrakter Etc. Historisk arkiv 24

13 Standardisering Pre aksepterte løsninger, Hva er det! Norsk standard. NEK, Varmenorm, Pre-nøk, Ventøk, etc etc Anvisninger, Statsbygg, UBF, OUS, Helsebygg, Etc etc. FDV-dokumentasjon ( NB tabelarisk ikke bare pdf!) SLA = Service og Leveranse Avtale 25 Det må stilles krav til alle aktører Anvisning for geografisk merking Anvisning for teknisk merking Anvisning for BIM/DAK-manual Anvisning for merking av dokumenter. Anvisning for fysisk merking. Anvisning for LCC/Årskostnadsberegning, kontostruktur. Anvisning funksjonsbeskrivelse og system/prinsippskjema Anvisning design dokumentasjon Anvisning for, funksjonskontroll, prøveperiode og reklamasjonsperiode. Anvisning for automatisering. Anvisning for informasjonslagring/informasjonsflyt. Anvisning bilder som dokumentasjon i byggeprosessen Anvisning for Design Drift og Vedlikeholdsdokumentasjon. Anvisning for opplæring, Drift, vedlikehold, beredskapsavtale 26

14 Hvem er Solan hvem Ludvig Hvem er du??? 27 Et fantastisk Funksjonelt bygg? Bevist valg til omfang og plassering vinduer! 28

15 Energimerkesystemet/ordningen Hva innebærer energimerking og energivurdering for eksisterende bygg. Hvordan foreta innkjøp Hva ligger i energivurdering av energitekniske anlegg? Hvilke forpliktelser og hvilke konsekvenser gir EMS Hva betyr dette i daglig drift. Hvorfor kan vi ikke kontrollmåle energimerket. Hvordan holde kontroll på de tekniske anlegg. 29 Formål med Energimerkeordningen Formålet energimerkesystemet skal stimulere til økt oppmerksomhet om bygningers energitilstand og mulighetene for å redusere energibruken i bygninger. Formålet med energivurderingen er å stimulere til effektiv drift og vedlikehold og riktig dimensjonering av anlegg. Energimerking Obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Energivurdering Energivurdering skal gjennomføres av en ekspert hvert fjerde år (hvert annet år for store anlegg) for kjelanlegg og klimaanlegg(kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse). I tillegg er det krav til engangsvurdering av varmeanlegg med kjel for fossilt brensel der kjelen er 15 år gammel.. Viktig: Energitall for energimerket Reelle energibruken for bygget Energimerking, FUBE

16 31 32

17 Oppvarmingskarakter Energimerking, FUBE Hva er energibruk, hvor settes systemgrensen Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet energiramme)) Levert energi (Beregnet eller målt) Co 2 grense Primærenergi 34

18 Energiproduksjon, bruk og utslipp 35 Lokal eller desentraliset energiproduksjon 36

19 37 Ventilasjonsanlegg 38

20 Hva påvirker "driftskostnader" i en energisentral Ønsket energileveranse i forhold til reell energileveranse Ønsket effektuttak og reell effektuttak. Leveransesikkerhet, hvilket risikobilde Risikobilde= sannsynlighet*konsekvens. Temperaturnivå tur/retur. Temperaturdifferense tur/retur. Driftsvennlighet, automatisering av driften. Vedlikeholdsvennlighet, riktige kvaliteter på riktig sted( slitedeler) Langsiktigheten i energileveransene. Kombinasjon varme og kjøleleveransen 39 EOS- Energioppfølgings system Cebyc Entro Apas Siemens GK. Schneider EOS GSM/3G/4G Hva med effekt NB termisk måling NS-EN Energiledelsessystemer - Krav med brukerveiledning Timesverdier fra nettleverandør (Inntil 7 dager forsinket) 40

21 Fremtidens byergode byer med lave klimagasutslipp Bakgrunn Klimatrusselen er vår tids største utfordring Klimaforliket: bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 Om lag 20 prosent av Norges CO2-utslipp kommer fra kilder der kommunene har innvirkning på virkemidlene. Hvorfor byene? Kommunene kan påvirke opp mot 20 % av samlede nasjonale utslipp Over halvparten av oss bor i de 13 største byområdene framtidensbyer.no

22 By innbyggere Byer forts. Halvparten av verdens befolkning bor i byer Byene er den største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Sarpsborg Skien Porsgrunn Bærum SUM Mai 2009 ble NHO, HSH og Sparebankforeningen også med. + KS

23 Hovedmålet er å redusere klimagassutslipp fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt å tilpasse samfunnet vårt til et endret klima Delmålet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på helse, opplevelse og næringsutvikling Politisk møte Administrativt møte Faglig støtte Programledelse MD INFO Koordinering Nettverk 1 Nettverk 2 Nettverk 3 Nettverk 4 Areal og transport Stasjonær energi i bygg Forbruksmønster & avfall Klimatilpasning BYENE framtidensbyer.no

24 Energi i bygg Samarbeidsområder Pilotprosjekter Framtidens bygg, forbilder med høyt ambisjonsnivå Energiledelse og energieffektivisering i eksisterende bygg Ta i bruk fornybare energikilder og gjenvinne energi Virkemiddel for store kommuner: Støtte til kartlegging for store kommuner gjennom Enovas kommuneprogram framtidensbyer.no Hva gjør Framtidens byer? Samarbeid med næringslivet Endre statlige rammebetingelser Samordne ulike prosesser Læringsarena dele erfaringer Felles kompetanseheving Utvikle felles verktøy Støtte gode løsninger Samarbeid om informasjon og holdningsskapende arbeid

25 Hovedoppgaver Koble kommunale virkemidler med virkemidler på regionalt og statlig nivå. Utprøve nye virkemidler og løsninger gjennom pilotprosjekter i byene. Få til gjensidig læring og erfaringsutveksling mellom byene. Innhenting av erfaringer og kunnskap fra utlandet. Vurdere effekten av klimatiltakene som grunnlag for prioritering Utvikle metoder og indikatorer for å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fagmiljøer og konsulentbistand Faglig koordinator Koordinatorens oppgaver er: Faglig tilrettelegger og pådriver for arbeidet i nettverket Planlegging og gjennomføring av nettverksamlinger 2 3 ganger pr år Rapportere fra samlingene og klargjøre problemstillinger og videre innsats Holde kontakt med byene underveis og bidra med faglige råd og verktøy Oppsummere erfaringer og hente inn og formidle gode eksempler Bidra sammen med de øvrige koordinatorene til læring og erfaringsutveksling på tvers av nettverkene

26 Sjekk Integrator For å øke kost/nytteverdien ved SD/FDV-systemer Funksjon/Systemintegrator Kommunikasjonsintegrator Koblingsintegrator FDV-Integrator BIM Integrator 52

27 Hovedelementer Energiattesten skal bestå av: Energimerke fra A - E. Beregnet levert energi. Oppvarmingsmerke, fargekode grønt til rødt. Målt energi for sammenligning med beregnet energi Tiltaksliste Dokumentasjon Krav om energivurdering av tekniske anlegg: Kjeleanlegg over 2000 m2 hvert 2. år Ventilasjonsanlegg hvert 4. år Klimaanlegg, varme- og kjøleanlegg (forskjell mellom ventilasjons- og klimaanlegg menes kjøling) over 400 m2 hvert 4. år Energimerking, FUBE Beslutningsstøtesystem FDV-SD-Automatikk Fakturering Forvaltning Vedlikehold Verktøy for å kommunisere med ulike systemer EOS Alarmanlegg Automatikk M/ WEB SERVER Energimålerer M-bus Sonesystem KNX/LON etc Brannvarsling Adgangskontroll 54

28 Ventilasjonsanlegg Kjekt med system som varsler at bensintanken er TOM 55 TEK 10, Energimerkeordningen. EMS Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet Energi Pbl.) Levert energi (Beregnet eller målt, Energi EMS, Energ idrift ) Co 2 grense Primærenergi 56

29 TEK 10, Energimerkeordningen. EMS Termisk varme kjøling Solfanger Vannkraft Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Fjernvarme 57 Fornybar energi er et begrep som omfatter energi fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi. Motstykket til fornybar energi er ikke-fornybar energi, som kjennetegnes av begrensede naturressurser som kan utarmes innen en tidsramme på fra et titalls til et hundretalls år. Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn ikke-fornybar energi, på grunn av at utnyttelsen av de fornybare energikildene ikke kan utarmes, de er mer jevnt distribuert geografisk, og er sett på som mer miljøvennlig enn ikke-fornybare kilder. På grunn av at utnyttelse av fornybar energi generelt ikke fører til økt global oppvarming, har oppmerksomheten rundt fornybar energi økt enormt over de siste tiårene. 58

30 Fornybare energikilder [rediger] Ulike former av fornybar energi og utnyttelse: Vannkraft, solceller, vindkraft og bioenergi Fornybar energi kan utnyttes direkte eller foredles til andre former for energi. Eksempler på direkte utnyttelse er solvarme til oppvarming av hus, vindenergi til fremdrift av skip og vedfyring. Men energien kan også omformes til energibærere som elektrisitet, hydrogen eller drivstoff som er bedre tilpasset bruk, lagring og transport 59 Bioenergi er energi som har sitt opphav i materiale som er dannet ved pågående biologiske prosesser - til forskjell fra fossil energi, som fåes fra biologisk materiale dannet på et mye tidligere stadium i jordas historie. Bioenergi omfatter ved, trepellets, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri og treindustri, men man kan for eksempel også utvinne biodrivstoff fra avfall og dyrefett. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og husdyrgjødsel kan samles opp, renses og brukes til energiformål (biogass). Hurtigvoksende skog eller grasvekster som er plantet og høstet for energiformål, kalles energivekster (energiskog og energigras). Oljerike jordbruksvekster som raps eller rybs, soya og solsikke kan brukes som råstoff for framstilling av biodrivstoff (metanol eller biodiesel). Sukker- og stivelserike vekster som sukkerrør og mais blir brukt som råstoff i bioetanolproduksjon. Celluloserike vekster og plantedeler blir sett på som råstoff for framtidig bioetanol og biodiesel. Bioenergi blir lansert som CO 2 -nøytral, og enkelte hevder at den vil erstatte fossilt brensel heilt eller delvis en gang i framtida. Med at den er CO 2 -nøytral forstår en at den slipper ut like mye CO 2 som plantene gjennom veksten har tatt opp. Inn i regnestykket har en ikke tatt med andre innsatsfaktorer som er nødvendige for å få biomasse på en form som gjør den mulig å utnytte. Dette inkluderer alt fra gjødsel, transport og konvertering til brensel. Ved vurdering av biobrensel må en også vurdere konverteringsteknologien for omforming av biobrensel til energi. Ofte er det en eller annen form for forbrenningsteknologi som nyttes. Om brenslet er fossilt eller har ny biomasse som opphav betyr ofte svært lite med tanke på utslipp av NOX, partikler, aldehyder, dioksin, PAH, osv. Det viktige i denne sammenheng er valg av forbrenningsteknologi og prosessparametre ved bruk. Slike fullstendige analyser blir kalt livssyklusanalyser (LCA). Bioenergi blir oppfattet som en uendelig ressurs. Men vi veit av erfaring ved avskoging av Rørosvidda og rundt norske sæterbruk at det ikke er det. Nedhogging av eikeskogen på Sørlandet på og 1700-tallet er et anna eksempel. Tilsvarende press er det i dag på regnskogen i landa rundt ekvator. Den totale årlige tilveksten av biomasse i Norge er på rundt 425 TWh. Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca TWh, noe som er ca 6% av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - kan dobles til TWh per år. 60

31 Energibruk Energi Pbl_ byggets energibruk etter Pbl Energi EMS, energibruk etter Energimerkeordningen Energi drift, den reelle energibruken.( avlest energimålere) Tips. Uformelt skal det utføres 3 beregninger. 1. Beregning med standard belastning i Oslo, Pbl, EMS 2. Beregning som 1 men bygget flyttet på riktig sted 3. Beregning som 2 men med reell drift og belastning 61 Livssykluskostnader, NS 3454 Bruk av Kostra i offentlig forvaltning! 62

32 Hvilke valg må byggherren ta? Strategisk nivå Taktisk nivå Operativt nivå S T O Må utføres av eieren. Hva vil man med eiendommen på kort og lang sikt? Taktisk planlegging og gjennomføring av strategien Valg av plattform Utførelse av D & V Hvordan bruke systemene 63 LCC WEB LCC WEB bygger på LCProfit, hva er nytt? Sentralisert database med innlogging Bygger på NS3454, NS3451 og NS3453 Bygger på normtall/nøkkeltall Enkelt oppretting av flere prosjekter Flere kan jobbe sammen med ett eller flere prosjekter Mulighet for å dele prosjekt inn i flere funksjonsdeler Mulighet til å dele funksjonsdeler inn i flere alternativer Enkelt og effektiv rapportering Data er kontinuerlig oppdatert og tilgjengelig Tilgangen er rollestyrt (tilgangsnivå) ++

33 LCC WEB Forenklet presentasjon av systemstruktur Brukerstyring Hovedstruktur Firma Brukere Prosjekt Fase Rapporter Kopiering Roller / tilgangsnivå Funksjonsdel Alternativer Interne og eksterne nøkkeltall Hovedposter Kalkulasjonsnivå LCC WEB Hovedstruktur - Prosjekt Prosjekt er øverste nivå i hierarkiet Generell prosjektbeskrivelse, prosjektlogo, prosjektbilde etc.. Invitasjon av brukere til prosjekt Aktiv fase for valgt prosjekt

34 LCC WEB Hovedstruktur - Fase Funksjonsdeler kan registreres i flere ulike faser Programfase Forprosjektfase (AKTIV) Detalfase As built Driftsfase Etc. Alltid kun 1 fase aktiv for ett prosjekt Danner grunnlag for hovedberegning for prosjektet Mulig å jobbe med faser som ikke er aktive Faser kan låses for videre behandling. Ivaretar historikken i prosjektet. Systemet gir kun lesetilgang til låste faser Låsing av faser er tilgangsstyrt Rapporter kan skrives ut gruppert på fase for sammenligning Hovedstruktur - Funksjonsdel LCC WEB Funksjonsdel er en fysisk eller funksjonsmessig avgrensning Funksjonsdel kan defineres av bruker (tilgangsstyrt) Funksjonsdel innehar mange av forutsetningen for beregningene Areal (BTA) Kalkulasjonsrente Bygningskategori (bestemmer normtall/nøkkeltall som skal benyttes) Etc. Hver funksjonsdel er bundet til 1 fase. Funksjonsdeler kan kopieres Funksjonsdel medtas i kostnadsoppsett dersom minst ett av funksjonsdelens alternativer er aktiv

35 LCC WEB Hovedstruktur - Alternativ Innenfor hver funksjonsdel er det mulig å definere så mange alternativer som ønsket Innenfor hver funksjonsdel kan kun ett alternativ defineres som aktivt. Det aktivte alternative blir medtatt i sammenstillingsberegninger for den aktive fase Alternativene kan sammenstilles og sammenlignes i rapport for vurdering av ulike løsninger for hovedpostene Alle alternativer kan kopieres Alternativene beregnes via hovedpostene i systemet Alternativene baseres på normtall/nøkkeltall og type normtall/nøkkeltall velges ved oppretting av nytt alternativ LCCWeb Spørsmål LCCWeb?

36 FDVU kostnader kontorbygg (kr/m²) Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling kr/ m 2 år kr/ m 2 år (Eks sikring) kr/ m 2 år kr/ m 2 år Sum FDVU kr/ m 2 år Investeringskapitalens LCC-kostnad ca kr/ m 2 år Kjernevirksomhetens" kostnad ca kr/ m 2 år. Hva er de store kostnadspostene? Energi kr/ m 2 år Renhold kr/ m 2 år Avfall?? kr/ m 2 år Vakt og sikring?? kr/ m 2 år LCC WEB Hovedstruktur - Hovedpost Følgende hovedposter er utviklet pr.dd i systemet 10 Kapitalkostnader 11 Prosjektkostnader 2 Forvaltning 31 Løpende drift 32 Renhold 33 Energi 34 Vann og avløp 35 Avfall 36 Vakt og sikring 37 Utendørs 4 Vedlikehold 50 Utvikling 70 Service/støttekostnad til vikrsomheten

37 LCC WEB Hovedstruktur - Hovedpost Detaljeringsgraden i hovedpostene er definert som kalkulasjonsnivå Kalkulasjonsnivå 0 Laveste detaljeringsgrad Kalkulasjonsnivå 1 Kalkulasjonsnivå 2 Kalkulasjonsnivå 3 Kalkulasjonsnivå 4 - Høy detaljeringsgrad For en rask overslagberegning kan kalkulasjonsnivå 0 eller 1 være tilstrekkelig. Alternativer gjort på disse nivåer kan kan bruke normtall/nøkkeltall som utgangspunkt. Normtall for hovedpostene blir oppdatert og supplert i tiden som kommer Normtallene baseres på valgt bygningskategori Fremdriftsstatus kan settes for hver hovedpost innenfor et alternativ. Låsing av hovedpost Hovedstruktur - Rapportering Systemet tilbyr direkterapporter fra hovedpostene og fra forsiden Systemet tilbyr også spesialrapporter som kan settes sammen av ulike funksjonsdeler og alternativer. Tilgangen til de ulike rapportene er tilgangsstyrt LCC WEB

38 LCC WEB Tilgangsstyring All tilgang til systemet er rollestyrt/tilgangsstyrt En bruker kan ha ulike tilgangsnivå, avhengig av prosjekt Et tilgangsnivå kan eksempelvis ha kun tilgang til lesing av innhold, mens en annen kan ha tilgang til å opprette nye prosjekter og supplere innhold Det er opprettet en rekke tilgangsnivå i systemet i dag. Det er enkelt å opprette flere tilgangsnivå dersom dette skulle være ønskelig Ved en invitasjon bestemmes hvilken rolle en bruker skal ha i et prosjekt Ved invitasjon må også brukeren få tildelt en prosjektfunksjon som eksempelvis rådgiver, LCCkoordinator, prosjektleder etc. Innlogging LCC WEB

39 LCC WEB Prosjektvalg LCC WEB Prosjektforsiden

40 LCC WEB Bruk av meny LCC WEB Min profil

41 LCC WEB Rapporter LCC WEB Rapporteksempel

42 LCC WEB Funksjonsdel Verktøy for effektiv drift. Sentral driftskontroll? ( 80-20) Automation net Management net SD-O SRO/ SD-U PLS Internett Intranett SQL/OPC Teknisk nett/ Intranett Web Nettverk US F.eks. BACNET TCP/IP FND Driver for undersentraler er nødvendig Skjermdriver for overordnet Bacnett, Ethernet Echelo Profibus FMS/DP C-bus etc Field net Kommunikasjonsenhet. Undersentral PLS/DDC Trad.kabling eller f.eks.eib Echelon, Profibus PA, FF -Foudation BUS, Can-system etc Tradisjonell kabling eller. Installasjonsbuss, 84

43 Standardisering av informasjonsutveksling BIM IFC/IFD Leietaker Grunndata fra det offentlige Kommune Stat etc BIM Leverandør Produsent IFC/IFD FDVU Arkitekt Building Information Modeling IFC/IFD IFC Prosjekterende RIB, RIV, RIE etc IFC/IFD Entreprenører IFC/IFD Under entreprenører Leverandør/ Produsent Byggherre Leieavtaler Regnskap Kontrakter Etc. Historisk arkiv 85 Beslutningsstøtesystem FDV-SD-Automatikk Fakturering Forvaltning Vedlikehold Verktøy for å kommunisere med ulike systemer EOS Alarmanlegg Automatikk M/ WEB SERVER Energimålerer M-bus Sonesystem KNX/LON etc Brannvarsling Adgangskontroll 86

44 Beslutningsstøtesystem FDV-SD-Automatikk Fakturering Forvaltning Vedlikehold Informasjonen må samordnes EOS Alarmanlegg M/ WEB SERVER Energimålerer M-bus Sonesystem KNX/LON etc Brannvarsling Adgangskontroll Automatikk 87 EOS- Energioppfølgings system Cebyc Entro Apas Siemens GK. Schneider EOS GSM/3G/4G Hva med effekt Timesverdier fra nettleverandør (Inntil 7 dager forsinket) 88

45 Viktig for EOS NS-EN Energiledelsessystemer - Krav med brukerveiledning 89 Beslutningsstøtesystem FDV-SD-Automatikk Fakturering Forvaltning Vedlikehold Verktøy for å kommunisere med ulike systemer EOS Alarmanlegg M/ WEB SERVER Energimålerer M-bus Sonesystem KNX/LON etc Brannvarsling Adgangskontroll Automatikk 90

46 Integrator For å øke kost/nytteverdien ved SD/FDV-systemer Funksjon/Systemintegrator Kommunikasjonsintegrator Koblingsintegrator FDV-Integrator BIM Integrator 91 92

47 NS

48 Funksjonsbeskrivelser Forenklet funksjonsbeskrivelse Detaljert funksjonsbeskrivelse Integrert funksjonsbeskrivelse 95 Innemiljøfaktorer ( De 7 søstre) Termisk Temperatur, stråling, hastighet, fuktighet, aktivitet, bekledning Atmosfærisk Gasser, partikler, organismer,statisk el. Etc.NB Biologiske faktorer Akustisk Aktinisk Mekanisk Psykososialt Estetisk Lyd, akustikk, støy Lys, stråling, magnetfelt Ergonomi, Psykososiale faktorer Oppfattelse gjennom, øye, øre, smak etc 96

49 Det må stilles krav til alle aktører Anvisning for geografisk merking Anvisning for teknisk merking Anvisning for BIM/DAK-manual Anvisning for merking av dokumenter. Anvisning for fysisk merking. Anvisning for LCC/Årskostnadsberegning, kontostruktur. Anvisning funksjonsbeskrivelse og system/prinsippskjema Anvisning design dokumentasjon Anvisning for, funksjonskontroll, prøveperiode og reklamasjonsperiode. Anvisning for automatisering. Anvisning for informasjonslagring/informasjonsflyt. Anvisning bilder som dokumentasjon i byggeprosessen Anvisning for Design Drift og Vedlikeholdsdokumentasjon. Anvisning for opplæring, Drift, vedlikehold, beredskapsavtale 97 Levedyktighet Økonomisk Sosial Miljømesig Istitusjonelle levedyktighet trippel bottom line 3 B people, planet, profit" 98

Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene

Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene Hvordan påvirker resultatet driftskostnadene Riktig løsning Riktig valg fra start til mål KS- i byggefasen/tester Stort sett ferdig Mangler i innflyttingsfasen Reklamasjoner Drift FDV OVERTAGELSE BYGGING

Detaljer

Fremtidens Byer, Energi i bygg.

Fremtidens Byer, Energi i bygg. Fremtidens byer. Fremtidens Byer, Energi i bygg. Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Seksjon: Teknisk drift og Byggautomatisering( Tidligere Pro Teknologi) Hovedaktivtet.: Kontroll/validering

Detaljer

Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene!

Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene! Energi i Bygg, hva er viktig for driften? Slik ønsker vi å oppleve byggene! 1 Energi i bygg Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Byggherreombud, Integrator,

Detaljer

Viktige elementer IFC,IFD,Pset

Viktige elementer IFC,IFD,Pset BIM hva skal den dekke! BIM gir oss mulighet til å "høste" informasjon for drift av bygget Viktige elementer IFC,IFD,Pset 1 BIM, Hvor er I'en 2 2014.03.10 1 NBEF initiert, Fmie, Mange aktører deltar 3

Detaljer

Viktige elementer IFC,IFD,Pset

Viktige elementer IFC,IFD,Pset Hvordan påvirker resultatet driftsfasen 1 Kostnader, nyttevrdi, fremtiden BIM gir oss mulighet til å "høste" informasjon for drift av bygget Viktige elementer IFC,IFD,Pset 2 2015.09.23 1 BIM, Hvor er I'en

Detaljer

Hvordan skal bygg eier og Eindomsfalter dra nytte av BIM

Hvordan skal bygg eier og Eindomsfalter dra nytte av BIM Hvordan skal bygg eier og Eindomsfalter dra nytte av BIM Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Seksjon: Teknisk drift og Byggautomatisering (Tidligere Pro Teknologi) Byggets levetid fremstilt

Detaljer

NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere,

NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere, Etablering av NETTVERK for DRIFT NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere, rådgivende, forvaltere og driftere av bygg- og eiendommer FDV-U er fra 450 800 kr/m*2 Forvaltning er ca 40 120 kr/m*2

Detaljer

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma Effektiv optimalisering for drift. OPTIMALISERING AV TEKNISK DRIFT Hva er mulig og hva trenger vi. Teknikk, riktig krav Livsløpsvurdering Ny veileder for SD-anlegg- organisering Funksjonbeskrivelse Brynjulf

Detaljer

Hvordan lykkes med byggeprosjekter. ITB ( Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) Hva og hvordan. Fra BIM i idèfaen til FDV

Hvordan lykkes med byggeprosjekter. ITB ( Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) Hva og hvordan. Fra BIM i idèfaen til FDV Hvordan lykkes med byggeprosjekter. ITB ( Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) Hva og hvordan. Fra BIM i idèfaen til FDV Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Seksjon: Teknisk drift og

Detaljer

Dokumentasjon fra bygging til drift

Dokumentasjon fra bygging til drift Dokumentasjon fra bygging til drift 1 Bruk av Open BIM i FDV Brynjulf Skjulsvik (bsk@proim.no) Tomas Jonsson (tomas.jonsson@norconsult.com) Alexander W. Olsen (alexander.wnagsvik.olsen@norconsult.com)

Detaljer

Livsløpskostnader som beslutningsgrunnlag i prosjekt

Livsløpskostnader som beslutningsgrunnlag i prosjekt Livsløpskostnader som beslutningsgrunnlag i prosjekt Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Hva er livsløpskostnader Hvordan benytte åpenbim Seksjon: Teknisk drift og Byggautomatisering( Tidligere

Detaljer

Overing. Jørgen Frisak Grp.leder tekn.dok., Virksomhetsområde Teknisk, Oslo Sykehusservice Oslo Universitetssykehus HF

Overing. Jørgen Frisak Grp.leder tekn.dok., Virksomhetsområde Teknisk, Oslo Sykehusservice Oslo Universitetssykehus HF 8.5-2012 1 NBEF-seminar Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse. Stemmer leveransen med bestillingen? Vil prosjektert / bygget løsning fungere? Hva er konsekvensen av at bygget ikke er ferdig? Overing.

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL YRKESBYGG

NYE ENERGIKRAV TIL YRKESBYGG NYE ENERGIKRAV TIL YRKESBYGG Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031? Energiytelse for eksisterende bygg Hvordan bruke NS 3031 for vurdering og dokumentasjon av energiytelsen til eksisterende

Detaljer

ITB /BIM / FDV. Fremtidens FDV av bygninger. bsk@proim.no. Pro Integrated Management AS

ITB /BIM / FDV. Fremtidens FDV av bygninger. bsk@proim.no. Pro Integrated Management AS ITB /BIM / FDV 1 Fremtidens FDV av bygninger. Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Automatisering, Byggherreombud, Integrator (ITB), Igangkjøring tekniske

Detaljer

Viktige elementer IFC,IFD,Pset

Viktige elementer IFC,IFD,Pset Kostnader, nyttevrdi, fremtiden BIM gir oss mulighet til å "høste" informasjon for drift av bygget Viktige elementer IFC,IFD,Pset 1 BIM, Hvor er I'en 2 NBEF initiert, Fmie, Mange aktører deltar 3 Open

Detaljer

ITB /BIM / FDV. Fremtidens FDV av bygninger. bsk@proim.no. Pro Integrated Management AS

ITB /BIM / FDV. Fremtidens FDV av bygninger. bsk@proim.no. Pro Integrated Management AS ITB /BIM / FDV 1 Fremtidens FDV av bygninger. Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Automatisering, Byggherreombud, Integrator (ITB), Igangkjøring tekniske

Detaljer

ITB /BIM / FDV ITB / BIM /FDV. Pro Integrated Management AS

ITB /BIM / FDV ITB / BIM /FDV. Pro Integrated Management AS ITB /BIM / FDV 1 ITB / BIM /FDV Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Byggherreombud, Integrator, Igangkjøring tekniske anlegg Eiendomsdrift, Sykehus, FM/FDV

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

ITB /BIM / FDV ITB / BIM /FDV. Pro Integrated Management AS

ITB /BIM / FDV ITB / BIM /FDV. Pro Integrated Management AS ITB /BIM / FDV 1 ITB / BIM /FDV Pro Integrated Management AS Rådgivende ingeniør MRIF VVS og klimateknikk FDVU/SD, Byggherreombud, Integrator, Igangkjøring tekniske anlegg Eiendomsdrift, Sykehus, FM/FDV

Detaljer

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Krav, Overtakelse og Kontroll Funksjonelle VS tekniske krav Hva betyr revidert TEK i forhold til tekniske anlegg Ny veileder for SD-anlegg- organisering Brynjulf

Detaljer

Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg

Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg NS 3031 Energiytelse i eksisterende bygg Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg Hva skal eksisterende bygg gjøre??? Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes BYGGING EIENDOMSFORVALTNING RÅDGIVNING INNHOLD I PRESENTASJONEN Hvorfor LCC-analyse? LCC i et leiemarked Bakgrunn for LCC-satsing

Detaljer

LCC: Konseptvalg i tidligfase

LCC: Konseptvalg i tidligfase LCC: Konseptvalg i tidligfase Christian Listerud Seksjon for Eiendomsledelse Kort om meg Christian André Listerud Sivilingeniør Bygg og Miljøteknikk Jobber i seksjon for Eiendomsledelse i Multiconsult

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Bergen, 19. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Til: Trøgstad kommune Fra: Norconsult v/tobin Rist Dato: 2014-11-20 Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Livssykluskostander er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN?

BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN? BILLIG I DAG MEN DYRT I MORGEN? Ingvald Grønningsæter Byggesjef, prosjektavdelingen Byggkonferansen Oslo, 14. november 2012 Vi tror på muligheter KRISTIANSAND EIENDOM Etablert i 2000 Forvaltningsansvar

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

FÅR VI DET VI FORVENTER! Intelligente bygg Teknologisk overkill

FÅR VI DET VI FORVENTER! Intelligente bygg Teknologisk overkill FÅR VI DET VI FORVENTER! Intelligente bygg Teknologisk overkill Får vi det vi forventer Pro Integrated Management AS Hoved aktiviteter: Tidligfase, standardisering Byggherreombud, Rådgivende ingeniør Integrator

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Livssykluskostnader/LCC

Livssykluskostnader/LCC Livssykluskostnader/LCC Workshop Oslo 26. april 2013 Bjørn Fredrik Kristiansen Agenda Hva er LCC? Beregningsprinsipper Bruk av LCC i ulike faser 2 Hva er LCC? 3 LCC LCC - Life Cycle Cost, tilsvarende livssykluskostnader

Detaljer

27.11.2008. Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma. Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg. Ressurser i Pro Teknologi AS

27.11.2008. Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma. Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg. Ressurser i Pro Teknologi AS NS 3031 Energiytelse i eksisterende bygg Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg Hva skal eksisterende bygg gjøre??? Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

24.03.2015 FORSVARSBYGG. Forsvarssektorens egen eiendomsekspert. Fra LCC til LCM. Oscar hva og hvorfor? FORSVARSBYGG

24.03.2015 FORSVARSBYGG. Forsvarssektorens egen eiendomsekspert. Fra LCC til LCM. Oscar hva og hvorfor? FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Fra LCC til LCM Oscar hva og hvorfor? NBEF Beslutningsstøtte med LCC 25.mars 2015 v/ Knud Mohn FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Fra

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?

Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Overtakelse og igangsetting

Overtakelse og igangsetting Kursdagene januar 2009: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i Overtakelse og igangsetting - Når er bygget ferdig? Krav må stilles! Erfaringer fra konkrete byggeprosjekter Hva er gjort feil av hvem?

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Teknologidagene NTNU 07.01.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av

Detaljer

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Irene Tanke, fagsjef Byrådsavdeling for finans Oslo en by i sterk vekst Forventet befolkningsvekst fra 650 000 innbyggere til over 800 000 innen 2030

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma

Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma NS 3031 Energiytelse i eksisterende bygg Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg Hva skal eksisterende bygg gjøre??? Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER HELSE STAVANGER STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS SKISSEPROSJEKT RAPPORT LCC-BEREGNINGER Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkj. 08 23.10.15 JUSTERT AREAL OG LAGT TIL GRUNN KOSTNADER (P85)/2015 wea baaw wea

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader

LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert LCC synliggjør drifts og vedlikeholdskostnader NBEF Beslutningsstøtte med LCC 26.mars 2015 v/ Knud Mohn Forsvarsbygg Utleie Kilde: m2 1 Historikk (utvikling

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

Verktøy og teknikk for effektiv drift av bygg

Verktøy og teknikk for effektiv drift av bygg Kompetanse for bedre Eiendomsforvaltning. NTNU 2011 Verktøy og teknikk for effektiv drift av bygg Brynjulf Skjulsvik. Divisjon Tekniske systemer. Seksjon: Teknisk drift og Byggautomatisering( Tidligere

Detaljer

Agenda. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk

Agenda. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Teknisk vinteruke 08 Vedlikeholdsplanlegging NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk Siv. ing. Øyvind Harridsleff Multiconsult AS Agenda LCC - hva og hvorfor? Definisjoner Metode oppbygging og struktur

Detaljer

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Totale arealkostnader FDVUS og Kapital. Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader?

Totale arealkostnader FDVUS og Kapital. Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivertjenester competent creative - complete NTNU kursdagene januar 2007 Totale arealkostnader FDVUS og Kapital Hvordan fremskaffe kvantitativt underlag om arealkostnader?

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Kort om Norconsult Informasjonssystemer AS Omsetning 130 MNOK 100 % vekst siden 2005 Positiv drift og vekst hvert år siden starten i 1987 Årlig investeres

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer