Protein Byggematerial (celler)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Protein Byggematerial (celler)"

Transkript

1 Naturfag VG1

2 Protein Byggematerial (celler) - Fornye celler - Protein er keratin (hår og negler) 1. Aminogruppe N H H 2. Aminosyrer : H (20 stk, 8 er essensiell( må tilføres gjennom mat) C O H COOH ( - C ) 3. Syregrupper OH Egenskaper ved protein : Denaturerer. Ved kobling går prosessen slik at proteinet som er flytende går over til fast stoff Væske Fast stoff Enzymer er viktige proteiner for å få kroppen til å virke (fordøyelsen!) eks. insulin ( lagre karbohydrater i kroppen!) Vitaminer livsnødvendig i små mengder. Løselig i vann : B (forbrenning, korn inneholder mye B-vit.) C (forhindre sjørbuk) (frukt og grønnsaker inneholder mye C-vit.)

3 2. Løselig i fett : A (gulrot gir mye A-vit Karoten, fet fisk har mye A-vit.) D (nødvendig med Ca i tarmen, forbrenningen har nytte av D-vit) D fra sollys E (antioksidant i cellemembranen bevarer cellen) Antioksidanter i blåbær (rødvin) K (Fra grønne grønnsaker, nødvendig for koagulering av blod) Mineraler : stoffer som vi trenger i små mengder. Salt (NaCL evt. KCL (Natriumklorid, Kaliumklorid) NA (K) gir fra seg sitt elektron til CL som mottar dette elektronet i sitt ytterste skall. Begge atomene har de fulle ytteskall og består av jomene Na+ og CL-.

4 S.89 Oppgave 3.6 Vi kan tegne en modell av karbonatom og et oksygenatom via periodesystemet ved å lese av hvor mange protoner og elektroner som står på de ulike atomene. 15. Populasjonsveksten til mennesket er J-formet, eller eksponentiell. 16. a. Alle grønne planter. b. De grønne plantene prøver under fotosyntesen, å danne glukose og karbondioksid ved hjelp av energi i sollys. c. Klorofyllet virker som en «solcelle» og fanger opp energien i sollyset. Lyset fra solen er det som gir energien til hele prosessen. d. Plantene får vannet via røttene, de suger opp næringssalter fra under bakken. Luften får plantene inn i bladene. e. Nei, fotosyntesen kan ikke skje når det er natt. Rett og slett fordi plantene trenger sollys for å danne glukosen, eller druesukkeret. f. Det ville ikke bli laget organiske stoffer som gir celler energi og byggematerialer, uten fotosyntesen. Dvs at levende organismer ikke ville fått mat 17. Dyr må jakte o.l for å få mat, mens plantene som også er kjent som produsenter, danner mat selv. F.eks i fotosyntesen da de danner glukose. 18. For å lage stoffer som f.eks proteiner, trenger plantene nitrogen. 19. a. Biosfæren er den delen av jorda der vi finner levende organismer. b. Et samfunn vil si at et antall individer lever innenfor et avgrenset område. 20. a. Atlanterhavet stenger for at de skandinaviske ulvene skal tilhøre samme populasjon. b. Ja, en hund og en ulv er av samme art. c. Grunnen til at ulv og jerv ikke tilhører samme bestand, er at de ikke er samme art. 21. a. Det er mange alger vannet på grunn av tilførsel av kloakk eller gjødsel fra landbruk, som danner næringsstoffer. b. En stor algevekst i et vann kan føre til stor vekst av dyreplankton, som igjen gir stor vekst av fisk og andre dyr i vannet.

5 c. Dyreplankton blir spist av småmort. Når gjørsen spiser mye av småmorten, blir det mer dyreplankton i sjøen som da kan spise algene. Dette fører til av vannkvaliteten bedres. 15. a. I Australia har kaninene ingen naturlige fiender, og dermed formeres flere kaniner. b. De satte inn rev i området på grunn av at de kunne spise kaninene og dermed redusere populasjonen. c. For revene var det lettere å fange de trege pungdyrene istedenfor de raske kaninene. 16. Det første som skjer når man hogger ned en skog, er at det vokser smyle, geitrams og bringebær på hogsfeltet. Etter det kommer kratt og løvskog. 17. En pionerplante er en plante som er svært nøysomme og stiller små krav til jordsmonnet. Hva Kan du fra før? 1. Svaralternativ; C er ikke en kjemisk forbindelse. 2. Svar B. Eller druesukker, er stoffet som lages i fotosyntesen. 3. Svar F, H, A og E 4. Umettet fett er sunnere enn mettet fett. Svar C. 5. Svar A, D og E. 6. Svar C,D og E. 7. Svar A,B og F. 8. Sant: C, G og I.

6 3A Næringsmidler (mat og drikkevarer) 1. Protein (N) (Celledeling = erstatte døde celler) 2. Fett (Energirik) 3. Karbohydrater (Planter og alger = sukker.) 4. Vitaminer og mineraler (FE) 5. H2O (Vann) Transport i kroppen. Nytelsesmidler : Kaffe, te, Alkohol, Krydder, Salt. Mattilsynet: Organ (offentlig) som har til oppgave at maten ikke er helseskadelig. Karbohydrater - C, H, O 1. Monosakkarid Glukose, fruktose, molekyl. C6 H12 O6. 2. Disakkarid Maltose (glukose + glukose), sukrose (fruktose + glukose) C12 H22 O11 3. Polysakkarid Stivelse og cellulose = planter, glykogen (lever og muskulatur) (C6 H10 O5) Kosmetikk

7 Kosmetikk Helse utenpå 1. Viktig at huden (største organ i kroppen) er hel Emulgator (molekyl som gjør det mulig å blande vann med olje hudkrem) a) Molekyler - I hudkrem bruker vi emulgatoren bulaks. - Emulgator såpe tar bruk olje fra huden. - Egg gjør det mulig å lage majones.. H2O (-) (+) (+) 4.20 Enkelte annonser er veldig avslørende bare i navnet. Man kan også finne ut hvor mye et slankemiddel virker ved å samle en gruppe som kan teste produktet. 4F Ernæring og trening 4.10

8 Fett, proteiner og karbohydrater gir energi a) C6H12O6+O2 b) Energien blir brukt til cellenes livsfunksjoner. c) Ute i cytoplasmaet og inne i mitokondriene 4D Energibalanse 4.14 Karbohydrat gir 17 kj/g, protein 17 kj/g og fett 38kJ/g a) Ca kj per minutt. b) Nei, energibehovet mitt er avhengig av hva jeg gjør enkelte dager. Hvilke aktiviteter osv. c) Energibehovet er for ulike mennesker er ulikt. Det er stor forskjell mellom en stor mann og en liten jente. Det er altså avhengig av kjønn, kroppsvekt, alder og hvor stor muskelaktiviteten vår er. d) Det basale energibehovet eller hvilebruket definerer vi som den energimengden vi bruker per døgn når vi er helt i ro. Det ligger på kj a) 1347 kj. b) 192 min. c) 18 min Aminosyrer fra proteiner kan bli omdannet til bla. Glukose, og deretter skjer den trinnvise nedbrytingen av glukose som vi kaller celleånding. Fettsyrer

9 blir delt opp i mindre molekyler. Disse molekylene går inn i mitokondriene og blir brutt ned på samme måte som de stoffene som kommer fra glukose. 4E Slanking og overnæring 4.23 Proteinene har masse energi, og hvis du får mer enn du trenger blir det da om til fett. Alt av overskudd blir lagret som fett Mineralene og vitaminene som vi får for mye av blir skylt ut i leveren Ved trening får musklene flere muskelceller og de blir dermed større Med lite karbohydrater og mye fett og proteiner vil det ta en stund å få ut fettet i fordøyelsen. Dette blir tung kost som vil si at man ikke gidder å gjøre så mye. 4G 4.27 Lypsyl Fukter leppene slikt at ikke de sprekker. Fuktighetskrem for kroppen Man kan blande olje og vann med emulgator. En fettløselig ende Tilfører huden vann, slikt at fordampingen kjøler ned huden.

10 Stråling (kap.5) 1nm = m = 1*10-9m. EMS = elektromagnetisk stråling (radiobølger, infrarødt lys (varme bølger), lys (nm) ultrafiolett lys (UV), røntgen, gammastråling. Egenskap ved EMS. 1. Jo kortere bølgelengde, jo mer energi sender strålingen ut. 2. Hastigheten for EMS er 3./08 m/s. 3. Avstanden fra sola til jorda er km (astronomisk enhet) km = 500s km/s s * 60 = Lysfart = Frekvens * Bølgelengde C = f (H3) (λ) Lyshastighet = 430 * 1012 H3 * λ λ= 3 * * 1012 m

11 = 3 * 104 = * 10-4 = λ = 697 nm Nordlys 5.22 Det er forskjellige molekyler i atmosfæren og derfor får vi bare bestemte farger. 6.1 Radioaktiv stråling oppstår ved at ustabile kjerner omdanner seg. 6.4 A Litium B Litium C Bor D Nitrogen Global oppvarming 1. Drivhuseffekten går ut på at atmosfæren slipper inn solstråler veldig lett, men det å komme ut fra jordas atmosfære er vanskeligere for solstrålene. Etter industrirevolusjonen i 1850 begynte mennesket med store kraftverk,

12 for å produsere gass, kull og olje. Da begynte utslippene av de gassene som gjør atmosfæren tykkere. 2. CO2, H2O og O3. 3. Da kan Pol isen smelte, noe som også fører med seg et høyere vannivå, og at bla. Isbjørnen blir utryddet. 4. Å samle land sammen som kan minske utslippene i verden.

13 Kapittel 4: Ernæring og helse. 4A) Et sunt kosthold: Næringsinntaket skal helst bestå av 15% proteiner, 30% fett, og 55% karbohydrater. Kostsirkelen: Skal bestå av: (rangert etter størrelse) Poteter, grønnsaker, frukt og bær. Korn og kornprodukter. Egg, kjøtt og fisk. Melk og melkeprodukter. Spisefett. 4B) Fordøyelsen: Munnen deler og knuser maten til mindre biter. Spyttkjertlene fukter maten og tilsetter enzymer som spalter stivelse. Spyttet inneholder også hydrogenkarbonationer som beskytter tennene mot sure stoffer som fins i maten. Tungen elter maten og setter i gang svelgingen ved å presse maten opp mot ganen. Deretter går maten ned gjennom spiserøret til magesekken. I spiserøret finner vi muskler som går ovenfra og klemmer maten nedover. I magesekken blir maten tilsatt magesaft mens den eltes til en mer tyntflytende veske. Magesaften inneholder saltsyre, slim og enzymer som tar knekken på bakterier. Slimet beskytter magesekken mot både syren og enzymene slik at den ikke blir brutt ned på samme måte som maten. I tolvfingertarmen kommer maten inn i små porsjoner etter at den har vært i magesekken. Fra bukspyttkjertelen kommer bukspytt, som også kommer ut i tolvfingertarmen. Bukspyttet inneholder et basisk stoff som nøytraliserer det sure magestoffet. Deretter blir galle tilsatt for å finfordele fettet for at enzymene skal komme lettere til.

14 I tynntarmen blir maten tilført flere enzymer for at nedbrytingen skal fortsette. Enzymene blir tilsatt fra kjertler i tarmveggen. Karbohydratene blir delt opp til monosakkarider, proteinene til aminosyrer, og fettet til fettsyrer og glyserol. Deretter, når stoffene er brutt ned blir de tatt opp i tarmcellene. Aminosyrene og monosakkaridene går i blodet mens fettsyrene går til lymfeårene. I tykktarmen er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Men tarminnholdet består fortsatt av mye vann og salter, som derfor suges opp i tykktarmen. Etterhvert som vannet suges opp blir avføringen tykkere og tykkere. I tykktarmen er det også en stor bakterieflora (kolibakterier) som livnærer seg på ufordøyde rester. Disse bakteriene produserer viktige vitaminer, som K-vitaminer og B-vitaminer. De ufordøyde restene forlater så kroppen via endetarmen. I bukspyttkjertelen produseres bukspytt, en viktig fordøyelsessaft. Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken. Men bortsett fra bukspytt produserer også bukspyttkjertelen insulin og glukagon; hormoner som regulerer innholdet av glukose i blodet vårt. I leveren omdannes næringsstoffer og giftstoffer (som medisiner og alkohol) brytes ned. Leveren ligger øverst i bukhulen og veier ca. 1.5 kg. Leveren produserer galle, og kan omdanne én type næringsstoff til et annet. Som f.eks: Karbohydrater fett, og Aminosyrer glukose. Leveren kan også lagre flere forskjellige næringsstoffer. En annen av leverens oppgaver er nedbryting av avfallsstoffer og næringsstoffer. Når leveren bryter ned f.eks. aminosyrer, eller proteiner, dannes urinstoff. Forbrenning er cellenes måte å få energi på. Når man spiser og fordøyer maten tar man nytte av de næringsstoffene som fins i maten. Men for at cellene skal kunne ta nytte av næringsstoffene må de bryte dem ned til mindre molekyler. Dette kalles forbrenning, eller celleånding. En del av energien blir frigjort som varme, mens en annen del av energien brukes til å bygge nye molekyler, eller til andre energikrevende prosesser.

15 En energibalanse er når du tar inn en kontrollert, balansert mengde energi som passer til kroppens energibehov. Kroppen lagrer overskudd vi får av energi. Energien lagres som fett etter at musklene og leveren er oppfylt med glykogen. Leveren kan som tidligere nevnt lagre omdanne f.eks. Proteiner til fett, slik at om du spiser for mye protein vil leveren omdanne det til fett som da legger seg... her og der. Energi er oppgitt i kj (kilojoule) og kcal (kilokalorier). Kalorier sier vi er utdatert, og vi bruker den enheten i få sammenhenger. Joule derimot er internasjonalt brukt. Sammenhengen mellom kalorier og joule: 1 cal = 4,2 j Energiinnholdet i de forskjellige næringsstoffene varierer: Karbohydrater: 17 J pr. Gram. Proteiner: 17 J pr. Gram. Fett: 38 J pr. Gram. Som man kan se inneholder fett mer enn dobbelt så mye energi enn proteiner og karbohydrater. Energibehovet varierer fra person til person, fra kjønn til kjønn, fra kroppsvekt til kroppsvekt, fra alder til alder, og fra muskelstørrelse til muskelstørrelse, og selvfølgelig fra aktivitetsnivå til aktivitetsnivå. Overvekt måler man etter BMI-indeksen, eller på norsk kroppsmasseindeksen. Den regnes ut slik: BMI= vekt / (høyde*høyde) Bruk kilogram og meter når du skal regne ut BMI. Overvekt er når man har en BMI på over 25, mens en normal BMI ligger på alt mellom Spiseforstyrrelser er et stort problem i Norge. Det er den største gruppen psykiske lidelser blant unge jenter. Spiseforstyrrelser kan være: Bulimi, som går på at en spiser veldig mye før en kaster det opp igjen.

16 Anoreksi, som gjør at en ser en annen versjon av seg selv i speilet, en fetere versjon av seg selv. Tvangsspising, hvor man fyller et «hull» i kroppen, f.eks. Et tap av en nær slektning. Kosmetikk, eller helse utenpå, går på at en pynter seg med kosmetiske produkter, som hårvoks, sminke, fuktighetskrem eller parfyme. Emulsjoner består av en væske som er fint fordelt i en annen væske. Emlugatorer blir brukt for å lage holdbare emulsjoner. Forsøk Forsøk - Vi skulle lage fuktighetskrem av følgende ingredienser:

17 - Boraks - Flytende parafin - Parafinvoks eller Ceresin - Bleket bivoks - En eterisk olje (Det var vi fri for) - Benzosyre Utstyr: ml og 250 ml begerglass, eller rundbunnet stålskål. - Vannbad (70 C) - Spatel - Dramsglass Fremgangsmåte: Vi veide alle de nødvendige stoffene for å få mest nøyaktig vekt. Vi hadde alt i to glass som vi etter hvert blandet sammen i et stort. Det store glasset satt vi i et vannbad på 70 grader. Etter det blandet vi stoffet til kremen var ferdig. Feilkilder: - I slutten hadde vi rørt litt for lite i glasset. Bortsett fra det var det et feilfritt forsøk. Halveringstid

18 Antall (Radioaktivt stoff) N Tid F. eks: U ,9 År Nøytroner (bla.) + Protoner = 238 (Eks) 1. Halvering: 50 % = ½ 2. Halvering: 25 % = ¼ 3. Halvering: 12,5 % = 1/8 Stråledose (s.188): Hvor skadelig

19

20 a. Dominant Dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. b. Recessiv Brukes om genutgaver som overskygges av dominante genutgaver c. Homozygot Når de to genene som utgjør et genpar, er like. d. Heterozygot Når de to genene som utgjør et genpar, er ulike. e. Avkomsgenerasjon Barn av foreldrene. f. Genotype Har 2 bokstaver, f. eks: GG, Gg, gg. g. Fenotype Utseende: GG (Gul farge). gg (Grønn farge) 7.12 Det er riktigere å si det fordi det forteller oss hvordan muligheter vi har a. Ut fra et krysningsskjema kan vi finne ut hvilke muligheter barna får a. F: Koder for fri øreflipp. f: Koder for fast øreflipp Ff f f F- Ff Ff f- ff ff 50 % Har fast øreflipp og 50 % har fri. = Egg = Spermcelle 7.15 T Kan rulle tunge t- Kan ikke rulle tunge

21 tt Kan rulle tunge tt Kan ikke rulle tunge TT- Kan rulle tunge Tt Kan rulle tunge ¾ = 75 % S.267 Oppg Tradisjonell bioteknologi brukes for eksempel til ølbrygging og vinproduksjon. Vi bruker sopp for å brygge øl og vin.

22 2. Med genteknologi kan vi for eksempel lage blåfargen i dongeri bukser. 8.2 I moteindustrien bruker vi moderne bioteknologi, eller genteknologi for å lage blåfargen i dongeribukser. Man kan også vaksinere seg mot sykdommer og smitte. 8.3 a) Bakterien er en organisme som ofte blir brukt. b) De deler seg fort, og produserer mye eksponentiell/uhemmet vekst. 8.4 Forskere har laget genmodifiserte planter og dyr for å lage mer. Eks. Soya og tomater. 8.6 a) Matvarer som ikke inneholder gener Brus, sukker, olivenolje og soyaolje. Matvareholder som inneholder gener Korn, kjøtt, grønnsaker osv. 8.7 a) Under en overføring til en befruktet eggcelle ved mikroinjeksjon, stikker vi et tynt glassrør inn i cellekjernen til egget og sprøyter DNA et forsiktig inn. 8.9 Med prøverørsmetoden mener vi at vi kan hjelpe ufrivillig barnløse par med å få barn. Andre navn er assistert befruktning og kunstig befruktning.

23 8.10 a) Embryoet er et menneske i en tidlig fase. b) Eggtransplantasjon er når vi befrukter et egg med sædceller. De befruktede eggene settes så inn i livmoren til andre personer/dyr som ønsker å føde a) En fostermor er den som mottar de befruktede eggene, og en surrogatmor er hun som gir fra seg eggene. b) Denne metoden kan fungere på mennesker, men er forbudt i enkelte land som f. eks Norge. 9a: Energi det som går noe til å skje. (energeia(gr) = virksomhet og aktivitet. Måleenheten for energi = Joule( J) Energienheter = 1 cal = 4,2 J

24 Kilowattimer = KWH = 3,6 x 106 J = J Ws (wattsekund) = Ws = Hvor mye energi omformes hvert sekund = 1 Ws = 1 J = Effekt Energiformer egentlig bare to stillingsenergi bevegelsesenergi (potensiell kinetisk) 1. Kjemisk energi (mat, kjemisk, prosess) 2. Kjerneenergi (elektroner i bevegelse: bevegelsesenergi) 3. Solenergi 9D Energibruk i dagliglivet 9.19

25 a) Fordi vi mennesker ikke kan ta til oss all energi direkte. Derfor trenger vi hjelpemidler som vannhjul og dampmaskiner for å utnytte den energien. b) Virkningsgraden for en energioverføring er forholdet mellom den nyttige energien vi henter ut og den energien vi tilfører. c) Virkningsgraden bør være middels høy, for det er da vi overfører mye til forbrukerne. Men likevel ikke for høy, for da er det både kostbart og energikrevende å transportere naturgassen. d) Slå av lysene om natten, ikke sløs med vann. Koble ut adapteret når man er ferdig å lade (mobil, data osv.) 9E Solfangere 9.23 a) b)ca. 5m2 c)effekten til en solfanger avhenger av solinnstrålingen, og i mindre grad av utetemperaturen. Så lenge sola skinner, vil den svarte plata absorbere strålingsenergi og varme opp vannet.

26 9.24 a) Det er for å sikre nok varmtvann i lengre perioder med gråvær, må det være en supplerende energikilde i et slikt energilager. b) Fordi det er flere timer sol også om vinteren. c) Fordi solfangeren skal stå mest mulig vinkelrett på solstrålene. 9F 9.28 a) Selv om omgivelsene er kalde, kan vi bruke deres indre energi til oppvarming ved hjelp av varmepumpa. Fordi det er forskjell mellom indre energi, varme og temperatur. b) Vi kan bruke den elektriske varmepumpa: Den kan overføre indre energi fra omgivelser med lav temperatur til rom med høy temperatur ved hjelp av elektrisk energi. De positive konsekvensene er at den energien vi bruker, er mindre enn den energien varmepumpa leverer. Altså; vi får mer energi tilbake enn det vi bruker av elektrisk energi a) Hvis en familie skal hente energi fra en brønn, noe som er lurest å gjøre om vinteren, koster det mest å bore det store og lange hullet i bakken. Det vil derfor være mer lønnsomt for familien å bruke den indre energien fra sjøvann, siden Norge er et land med lang kyst. b) Hvis varmepumpa har en varmefaktor på 4, vil det si at for hver kwh vi bruker for å drive pumpa, får vi 3 kwh nyttbar varme. Hvis familiens varmepumpe bruker 1 kwh, utnytter de lavverdig indre energi. Dette kan de spare på ved at de slipper å bruke betydelige mengder høyverdig energi til oppvarming Olas lyse idé virker neppe. For det første er varmepumpa i kjøleskapet ment for å kjøle ned innholdet i kjøleskapet, det blir derfor tungvint å kjøle ned et helt kjøkken. For det andre varmer kjøleskapets varmepumpe opp kjøkkenet

27 samtidig som det kjøler ned innholdet. S a. At veden er tørr, og at du har tilgang på luft. Temperaturen må samtidig være høy nok til at reaksjonen mellom veden og oksygengassen i lufta kan starte. b. Avisen er laget av papir, som igjen er laget av trær. Papirene er (helst) tørre, og sidene er tynne. Derfor skal det mye mindre til for å få en avis til å brenne. Papiret har også større overflate. c. En flis har større overflate. d. Fordi det må mye mer energi til for å varme opp ting som er fuktig, derfor blir mer av energien brukt opp til å få flamme i vedkubbe, ikke for å øke temperaturen. e. Karbonmonoksid.

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe forenklet BOKMÅL Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co.

NATURFAG 2. NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL. Naturfag 2 YF H. Aschehoug & Co. NATURFAG 2 NY UTGAVE Alt-i-ett-bok 2011 BOKMÅL Del 2 av 3 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig?

deprimert? slapp? vondt? irritabel? uopplagt? overvektig? sliten? ukonsentrert? deprimert? slapp? vondt? trett? syk? irritabel? uopplagt? overvektig? Tilfør kroppen base og energi og få overskuddet tilbake! enkelt, raskt og rimelig målbare resultater ph-testpapir

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl Agenda for helgen Lørdag: 09:00 Introduksjon og presentasjon 09:30 Grunnleggende ernæring 10:30 De ulike næringsstoffene 11:30 Gruppearbeid 12:00 Lunsj 12:45 Gjennomgang gruppearbeid 13:00 Metabolisme

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen

Lab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen

Detaljer

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127

Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s. 127 2 Figurer kapittel 5: Aerob og anaerob celleånding Figur s 127 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no : Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid

Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid 236 Vi minner om at alle kapitlene har egne startaktiviteter som kommer i tillegg disse forsøkene. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid 14 13 12 Linjal (minimum 0,5 m) Lommeregner I dette

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer