Nr En utgivelse fra Terramar GOD SOMMER. Fremtidens Aker. Snart 4G-nett i Telenor. Gods på skinner. Balansert målstyring i Avinor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 02-2012. En utgivelse fra Terramar GOD SOMMER. Fremtidens Aker. Snart 4G-nett i Telenor. Gods på skinner. Balansert målstyring i Avinor"

Transkript

1 Nr En utgivelse fra Terramar GOD SOMMER Fremtidens Aker Snart 4G-nett i Telenor Gods på skinner Nordisk prosjektsamarbeid i Forsvaret Balansert målstyring i Avinor

2 >> 4 >> 8 >> 9 >> 12 >> 14 >> 15 Er du Telenor-kunde får du snart ti ganger raskere dataoverføring enn med dagens Turbo 3G-nett. Etter syv år i Terramar har Bjørn Rustad vært involvert i en rekke spennende prosjekter, og blitt en rutinert Terramarer. Likevel var denne solide erfaringen til liten hjelp når hans nye prosjektleder het Selma (1). Ett godstog kan erstatte mellom 25 og 30 vogntog. Dobles kapasiteten for godstransport på jernbane vil om lag 2000 trailere kunne fjernes fra norske veier hver dag. Dette vil gi besparelser for samfunnet. Det norske og svenske forsvaret inngår samarbeid om milliard-investeringer i logistikk-kjøretøy. Terramar har en sentral rolle i prosjektstyringen. Finanskrise, økt konkurranse og betydelige EU-pålagte endringer i rammebetingelser danner bakgrunnen for at Avinor er i full gang med å tilpasse seg en ny virkelighet. I kjernen: En ny ledelsesfilosofi kalt balansert målstyring. Veldig nyttig! Slik lyder den umiddelbare og begeistrede responsen til Torolv Bjørnsgaard da han blir bedt om å oppsummere PRINCE2-sertifiseringen han har sikret seg. Prosjekt som endringsmotor Terramars ambisjon er å lede viktige og synlige prosjekter som skaper samfunnsmessig og industriell vekst. Moderne prosjektledelse innebærer å ha et helhetssyn på prosjekters livssyklus, fra ideer unnfanges til gevinstene hentes ut for kunden og/eller samfunnet. Vi er stolte over å kunne følge våre kunder gjennom slike prosesser. Prosjekt som arbeidsform har blitt en viktig motor for å realisere både nasjonale og forretningsmessige satsinger. Samferdselssektoren er full av spennende prosjekter. Europeisk luftfart liberaliseres og Avinor må forberede seg på en ny hverdag som vil kreve fornyelse for å håndtere de muligheter og trusler som følger i kjølvannet av den nye markedssituasjonen. Et annet spennende prosjekt handler om å realisere en ambisjon om å flytte mer gods fra vei til jernbane. Gevinstene for miljø og trafikksikkerhet vil være betydelige. Du kan lese mer om disse samferdselsprosjektene i dette nummeret av TEMA. Samfunnsinfrastruktur handler ikke bare om fysisk transport, men om kommunikasjon i videre forstand. Telenor skal lansere sitt 4G-nett, og bak dette ligger flere år med forberedelser. Terramar har fått være med hele veien. Snart har vi blant verdens mest moderne datanett for mobile enheter, noe som vil forandre hvordan vi bruker telefoni både privat og på jobb ikke minst i prosjekter! Med muligheten for å sende store datamengder fra mobile enheter vil prosjekter i enda mindre grad kreve stasjonære, fysiske kontorer. Vi gleder oss! Vi har nylig markert vårt 25-årsjubileum. For at Terramar skal kunne fortsette å betjene våre kunder og samarbeidspartnere jobber vi hver dag med å forvalte og videreutvikle selskapets samlede kompetanse. Vi rekrutterer stadig nye og dyktige talenter, og utvikler også deres kompetanse videre. Gjennom dette sikrer vi en kultur sentrert omkring prosjektfaglig spisskompetanse og kvalitet i våre leveranser noe som kommer våre kunder til gode. Vi håper du opplever TEMA som hyggelig lesning enten du leser det på kontoret eller kanskje til og med i hengekøyen! På vegne av alle oss i Terramar vil jeg gjerne ønske deg en riktig god sommer! Pierre Bastviken Adm.dir, Terramar Ansvarlig utgiver: Terramar AS PB 438, 1327 Lysaker Ansvarlig redaktør: May Lysvik Tekst og design: Nucleus AS Foto: Caroline Roka Trykk: Rolf Ottesen AS

3 Samhandling og kompetansebygging er viktige stikkord for aktiviteten som skal inn på Aker, forteller Nina Fosen i Terramar og Per Magnus Mæhle, prosjektleder i Oslo Universitetssykehus. Fremtidens Aker AKER SYKEHUS SKAL IKKE LEGGES NED. PÅ AKER SKAPER NÅ OSLO KOMMUNE OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) EN FREMTIDSRETTET SAMHANDLINGSARENA INNEN HELSESEKTOREN. Aker skal være et miljø med spesialiserte kompetanse for brede pasientgrupper, der sykehus og kommunalhelsetjeneste jobber tett og koordinert sammen både med pasienter og med fagutvikling. Dette er sentrale tema i samhandlingsreformen, og det vil være av stor betydning for å styrke gjensidig kompetansespredning. Vi kaller det Virkelig Samhandling, fastslår Per Magnus Mæhle, prosjektleder i OUS for virksomheten som skal etableres på Aker. Tradisjonsrikt Aker sykehus ble etablert i I 2010 vedtok styret i OUS at Ullevål sykehus skulle utvikles til et Storbysykehus, med blant annet den konsekvens at Aker skulle legges ned som selvstendig akuttsykehus. Dette betyr at mye av den tradisjonelle aktiviteten flyttes ut, men gjennom prosjektarbeidet legges det nå til rette for ny aktivitet på området. Prosjektet er en oppfølging av oppdraget vi har fått fra departementet og Helse Sør-Øst. Politikerne har også understreket dette i revidert nasjonalbudsjett, gjennom økt handlingsrom for investeringer med sikte på å realisere en samhandlingsarena på Aker. Vi har et godt samarbeid med Oslo kommune, der også de andre oslosykehusene er involverte, forteller prosjekteier Lena Gjevert ved OUS. Ulike kompetansesentre Prosjekt Helsearena Aker omfatter OUS sitt arbeid med utviklingen av Aker. Prosjektet startet opp sommeren 2011, og har definert varighet ut Nylig ble samlet plan for arealdisponering utarbeidet, og prosjektleder Mæhle gir noen eksempler på aktiviteter som vil fylle den nye samhandlingsarenaen: Sykehus og kommune har en felles utfordring rundt rehabilitering av somatiske pasienter. Det er viktig å bedre funksjonsnivået for slag- rygg- og ortopediske pasienter på et tidlig tidspunkt. Her etableres et kompetansesenter, og vi samarbeider med Sunnaas Sykehus som vil etablere egen poliklinikk på Aker. Etter hvert ønsker vi et tilsvarende kompetansesenter for store livsstilssykdommer som en del hjerte-/lungepasientgrupper, fedme og diabetes. Vi tenker oss et livsstilsenter der ulike spesialister er til stede, og trening og mestring står sentralt. Et migrasjonshelsesenter, som jobber med innvandreres spesielle helseutfordringene, og et geriatrisk ressurssenter med utgangspunkt i de ofte sammensatte helseproblemstillingene som eldre pasienter har, er andre aktuelle innfallsvinkler. Omfattende puslespill Med mange aktører og store arealer/bygningsmasser er prosjektet et omfattende puslespill. Nina Fosen fra Terramar sitter sentralt i prosjektstaben, og Lena Gjevert er fornøyd med kompetansen Terramar har brakt inn: Terramar kombinerer forståelse av vår type virksomhet med forståelse av bygningsmessige muligheter og utfordringer på Aker. Dette er avgjørende kunnskap, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. TEMA

4 «Vi har hatt veldig god og nyttig bistand fra Terramar både i BRAIN-programmet og i LTE-prosjektet.» Er du Telenor-kunde får du snart ti ganger raskere dataoverføring enn med dagens Turbo 3G-nett. Telenor gjør seg klare til å lansere 4. generasjons mobilnett, et nett utviklet spesielt for datatrafikk som vil gi mobile nettbrukere en helt ny opplevelse av mobilt bredbånd. mobilt bredbånd. Datahastighetene vi får med den nye teknologien åpner for helt nye muligheter for videreutvikling av tjenester i Telenors mobilnett, sier strategisk prosjektleder i Telenor, Kristoffer Kvam. Etterspørselen i markedet er eksplosiv. I Norge som i resten av verden er trenden at datatrafikk via mobile enheter er i ferd med å overgå datatrafikk på kabel, målt i antall brukere. Og i følge markedsanalytikerne ser man jevnt over en vekst på mangfoldige titalls prosent i trafikken fra år til år. Bedre nett gir nye forretningsmuligheter Kvam sitter i førersetet for prosjektet som skal gi oss dette nettet LTE-prosjektet. Med LTE-nettet «Long Term Evolution» får vi altså hastigheter som langt overgår hva vi mobilbrukere har hatt tidligere. 4G-teknologien er utrolig viktig for Telenor i forhold til å kunne tilby våre kunder fremtidsrettede produkter innen 4 TEMA I teorien vil vi kunne tilby hastigheter helt opp til gigabytes per sekund, noe som også overgår hva man er vant til med ADSL-linjer i hjemmene. Dette betyr Kristoffer Kvam, Telenor en langt større mobilitet både for privatpersoner og bedrifter, mener han. 4G åpner for helt nye bruksområder og nye kommersielle muligheter, både for Telenor og for innholdsleverandører. For eksempel kan man tenke seg overføring av filmer, sportsbegivenheter og så videre over mobilnettet, slik at kundene kan oppleve dette i høy kvalitet direkte på mobilen i sofaen, på bussen, i parken eller andre steder. Man kan også lett se for seg hvilke muligheter dette innebærer for bedrifter i forhold til mobilitet. Ikke minst for den enkelte medarbeider som får langt raskere tilgang til epost, dokumentarkiver og

5 Telenor med 4G-nett på trappene Telenors 4G-nett er underveis. Kristoffer Kvam (t.v) fra Telenor og Terramars Erik Leenderts holder i trådene. bedriftsinterne systemer overalt hvor 4G er tilgjengelig. Komplekst, teknologisk nybrottsarbeid Det nye nettet utvikles med basis i det nettet BRAIN-programmet ( ) bygde. Da skiftet Telenor ut det aller meste av infrastrukturen i mobilnettet, og nå videreutvikles dette til å også støtte 4G. Det er helt sentralt at 4G knyttes tett sammen med 2G/3G, forteller Kvam. Brukerne skal slippe å forholde seg til hvilket nett han befinner seg på. For å få til dette er det flere teknologiske nøtter som må knekkes. Telenor har gjort omfattende løft de senere årene for å kunne tilby det aller nyeste både til privat og bedriftsmarkedet. Dette er teknologisk nybrottsarbeid der man er helt i forkant av hva leverandørene kan tilby, sier Erik Leenderts, som har jobbet nærmest i tospann med Kristoffer Kvam de siste 2 årene. Sentrale roller Terramar hadde sentrale roller i BRAINprogrammet, og har det fortsatt i det pågående LTE-prosjektet. Terramarer Erik Leenderts har hele veien vært prosjektleder for kjernenettet, nå i LTE med ansvar for å oppgradere nettet til EPC (Evolved Packet Core). EPC håndterer all mobil datatrafikk i Telenors og er en forutsetning for å kunne tilby de hastigheter og den funksjonaliteten som ligger i LTE-teknologien. Kvam bekrefter at Terramars bistand er verdifull: Vi har hatt veldig god og nyttig bistand fra Terramar både i BRAIN-programmet og i LTE-prosjektet. De har en spisskompetanse på prosjektledelse som tilfører oss mye, og de har også bidratt med god kompetanse i et prosjekt med stramme tidsfrister, avslutter han. TEMA

6 OL på Lillehammer igjen 1000 utøvere og 500 ledere og trenere vil i februar 2016 møtes til dyst på Lillehammer til historiens andre olympiske vinterleker for ungdommer. Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS har oppgaven med å planlegge, forberede og gjennomføre de andre olympiske vinterleker for ungdommer. Terramar bistår med etablering av tidsplaner, budsjetter og sekretariattjenester. RAMMEAVTALE MED JERNBANEVERKET 1 Terramar har, sammen med OEC Consulting, vunnet rammeavtale vedrørende Kvalitetsarbeid hos Jernbaneverket Utbygging. Etterspurte tjenester favner utvikling av styringsdokumenter og -prosedyrer, planlegging og gjennomføring av revisjoner og verifikasjoner, utarbeiding av kontrollplaner, risikostyring samt å bidra til forbedringsarbeider i organisasjonen. Avtalen har en varighet på år. Det dreier seg blant annet om etablering av økonomitjenester, IKT løsning, lokaler, innkjøp av administrative støttefunksjoner, tidsplaner og budsjetter alt som trengs for å starte opp et selskap og etablere et prosjekt, oppsummerer Stian Ilebrekke, partner i Terramar og ansvarlig for oppdraget. «The decision is Lillyhammer» A. Samaranch RAMMEAVTALE MED JERNBANEVERKET 2 Terramar har, sammen med Morecom, vunnet rammeavtale med Jernbaneverket Bane Nett innen telekom og European Train Control System (ETCS - den nye EU standarden for kommunikasjon mellom tog og signalanlegg). Avtalen favner kompetanseområdene a) prosjektledelse, b) teknologi og c) sikkerhet og har en varighet på år. 6 TEMA

7 Feiret 25-årsjubileum på Nobels Fredssenter Rammeavtale med Oslo kommune Terramar har vunnet rammeavtale med Oslo kommune for kvalitetssikring av større investeringsprosjekter. Avtalen gjelder fem forskjellige typer investeringsprosjekter. Dette er formålsbygg som skoler og barnehager, andre bygg og idrettsanlegg, tekniske investeringer, samferdselsinvesteringer og IKT-prosjekter. Prosjektene som omfattes av rammeavtalen skal kvalitetssikres etter henholdsvis gjennomført konseptvalgutredning og forprosjektfase (KS1 og KS2). Avtalen omfatter også rådgivning knyttet til utvikling av kommunen sin prosjektmetodikk, og man har derfor valgt samarbeidspartnere med lang erfaring på feltet. Avtalen har en varighet på år. En 25-åring med blikket rettet fremover, oppsummerte adm. dir. Pierre Bastviken da Terramar, 28. mars, markerte sitt første kvarte århundre på Nobels Fredssenter sammen med kunder og samarbeidspartnere. Terramar ble etablert i 1987, tuftet på ideen om at prosjektstyring og -ledelse, slik det ble praktisert innen norsk offshorevirksomhet, hadde livets rett også innen landbasert virksomhet. Historien har gitt oss rett, fastslo Bastviken, som ble etterfulgt på scenen av Jan Egeland europadirektør for Human Rights Watch og Torger Reve professor ved Handelshøyskolen BI. Det hele ble avrundet med et musikalsk innslag av Jo Nesbø og to medmusikanter. Rammeavtaler med Forsvarets Logistikkorganisasjon Terramar har, sammen med Teleplan Consulting, vunnet to rammeavtaler med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Rammeavtalen innen «Prosjektledelse og -støtte» favner anskaffelser av nytt materiell til strukturelle endringer i organisasjonen, herunder kvalitetssikring, verifikasjon og kontraktsrevisjoner, samt innføring av sertifiseringssystemer og statusanalyser. Rammeavtalen innen «Merkantile prosesser» favner behovsidentifisering, utarbeidelse av analyse, innkjøpsstrategier, forsyningsstrategier, utarbeidelse av kravspesifikasjoner og konkurransegrunnlag, forhandlinger, kontraktsinngåelse, oppfølging av kontrakter samt måling av ytelse og avhending. Avtalene har varighet på år. TEMA

8 Rustet for fremtiden Etter syv år i Terramar har Bjørn Rustad vært involvert i en rekke spennende prosjekter, og blitt en rutinert Terramarer. Likevel var denne solide erfaringen til liten hjelp når hans nye prosjektleder het Selma (1). Bjørn Rustad vokste opp i idylliske omgivelser midt mellom Hafjell og Lillehammer, og bortsett fra ett år hos NTNU Technology Transfer Office (TTO) har den 36 år gamle sivilingeniøren fra NTNU jobbet hos Terra-mar hele sitt yrkesliv. Jeg var ferdig i 2004, og året jeg tilbrakte hos TTO var både spennende og lærerikt. Konseptet var helt nytt og vi hjalp universitetets studenter og forelesere med å ivareta gode ideer som hadde forretningspotensial. Vi var tidlig inne i prosjektfasen, og bidro både med forretningsplan, finansiering og strategi. Jeg kan trygt si at jeg fikk verdifull erfaring med prosjektjobbing som jeg tok med meg videre til Terramar, forteller Bjørn Rustad. Trives med ny teknologi Siden starten hos Terramar i 2005 har han vært innom flere bransjer, og har hatt lengre opphold hos store aktører som Avinor, REC, GE Healthcare og el-bilsatsingen Think. Jeg setter stor pris på at jeg har fått sjansen til å prøve meg i forskjellige bransjer, og etter mange år hos Terramar kommer det vel ikke som en overraskelse at jeg stortrives med å jobbe som prosjektleder. Det er spennende å følge et prosjekt fra start til mål, og selv om det er krevende å sette seg inn i nye bransjer, får man kontinuerlig ny kunnskap, og nyttige erfaringer å ta med seg videre til neste prosjekt, sier han. Å jobbe med ny teknologi er veldig spennende, og basert på mine erfaringer hos REC og Think, er dette definitivt noe jeg ønsker å jobbe mer med i fremtiden, legger han til. På hjemmebane styrer Selma For ett år siden fikk han og samboeren Camilla datteren Selma, og med nylig avsluttet pappaperm har han fått solid erfaring med hvordan det føles å bli prosjektledet. På hjemmebane kan jeg trygt si at rollene har vært byttet, men vi har hatt noen fine måneder sammen, og selv om Selma er en ung dame med klare meninger, tror jeg at hun er fornøyd med innsatsen min. Feedbacken har vært positiv, smiler han. Reiseglad sportsidiot Ettersom mange av hans studievenner har endt opp i hovedstaden, har Rustad en stor vennekrets, men når han ikke treffer dem, er sjansen størst for at du finner ham på trening. Jeg er nok sportsidiot. Jeg har vært aktiv i både fotball, håndball og langrenn, og er fortsatt glad i å holde meg i god form, uansett om det er bandy på vinterstid eller sykling på våren. Samtidig har min samboer stor sans for vindsurfing, og ettersom vi begge er glad i å reise er det ikke sjelden at reisemålet velges etter hvor det er egnede forhold, sier han. Godt samhold Noe av det mest positive med Terramar er i følge Rustad det gode samholdet. Det er mange grunner til at jeg har vært her i så mange år, men arbeidsmiljøet er en viktig årsak. Selv om vi jobber på forskjellige prosjekter er vi flinke til å treffes, og i tillegg drar vi på turer sammen. I fellesskap utveksler vi erfaringer og lærer av hverandre. På den måten gjør vi Terramar sterkere, avslutter Rustad. 8 TEMA

9 Ett godstog kan erstatte mellom 25 og 30 vogntog. Dobles kapasiteten for godstransport på jernbane vil om lag 2000 trailere kunne fjernes fra norske veier hver dag. Dette vil gi besparelser for samfunnet i form av mindre kø på innfartsvegene til de store byene, færre trafikkskadde og mindre utslipp av klimagasser. Skal få godstransporten på skinner 2000 færre vogntog på veiene per dag betyr en årlig reduksjon i utslipp på tonn CO2 og 520 tonn NOx. Det kan også regnes med 20 færre drepte eller hardt skadde årlig. Beregningene kommer fra Jernbaneverket. Et løft er på gang To tredeler av stykkgodstransporten mellom Oslo og andre store byer i Norge (Bergen, Trondheim, Bodø) går med jernbane. Mellom Oslo og Stavanger går om lag halvparten med jernbane. Dette er en høy andel sammenlignet med mange andre land. Det er utfordrende for jernbanen å være konkurransedyktig på strekninger under 300 kilometer på grunn av kostnader ved omlasting til andre transportmidler i hver ende. Manglende pålitelighet de seneste årene bidrar til at flere transportører nå i større grad velger bil fremfor tog. Av stykkgods som krysser svenskegrensen utgjør imidlertid jernbanetransport kun 15 prosent. En mye større andel burde ha kommet med tog, siden dette utgjør de klart største transportvolumene, forteller Jon Østensvig i Terramar. Østensvig har vært med å kvalitetssikre planene for utvidelse av godsterminalen på Alnabru, et prosjekt som vil være helt sentralt i arbeidet med å løfte norsk jernbanetransport i årene fremover. Utvikling i gal retning Transportørenes valg av lastebil fremfor jernbane er økende. 3,3 millioner tonn gods ble fraktet inn og ut av landet med lastebil i første kvartal 2012, en økning på 13 prosent fra samme periode i fjor. Den bilbaserte godstransportens omsetning økte med 13 prosent fra 2010 til Godstransport på jernbane hadde en reduksjon på 2,3 prosent. Skal de politiske ambisjonene imøtekommes, må mer gods komme inn i landet på tog. Dette krever tilrettelegging for bruk av lengre tog både i Norge og Sverige for å bli prismessig konkurransedyktig. Man trenger flere og lengre krysningsspor, og TEMA

10 Terramars bidrag: Med Samferdselsdepartementet som oppdragsgiver har Terramar sammen med Oslo Economics og det sveitsiske selskapet HUPAC kvalitetssikret Jernbaneverkets planer for utviklingen av godsterminalen på Alnabru. Arbeidet har omfattet: Gjennomgang av alternative utbyggingsmuligheter som har vært utredet for Alnabru godsterminal, herunder en vurdering av utrednings- og planprosessen Vurdering av utbyggingsalternativene gitt ulike ambisjonsnivåer for fremtidig kapasitet Vurdering av gjennomføringsstrategi Vurdering av mulighet for og konsekvenser for jernbanen ved en eventuell etablering av et beredskapssenter med helikopterbase for politiet på Alnabru-området I følge Nasjonal transportplan skal det legges til rette for en nær dobling av godsvolumene på jernbane frem til Samferdselsdepartementets Terje Falch (t.v.) og Trond Helge Hem kan fortelle at flere milepæler er tilbakelagt. «Det er viktig at påliteligheten på de lange strekningene blir så god at jernbanen igjen får kundenes tillit.» Trond Helge Hem, Samferdselsdepartementet kapasiteten ved hovedterminalene må økes, sier Østensvig. Det synes imidlertid svært krevende for jernbanen å oppnå den ønskede posisjonen i godstransporten i Norge uten at det iverksettes regulerende tiltak fra myndighetenes side. Store grep I inneværende Nasjonal Transportplan er det en målsetting å legge til rette for en tilnærmet dobling av godsvolumene på jernbane fram til Dette sier Terje Falch og Trond Helge Hem, henholdsvis rådgiver og seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet. Begge jobber med langtidsplanlegging for jernbane og kollektivtrafikk. De forteller at flere milepæler er tilbakelagt: En ny godsterminal på Ganddal utenfor Stavanger ble åpnet for få år tilbake. En utredning for ny godsterminal i Trondheim er igangsatt og 10 TEMA

11 kvalitetssikret. Utredningen for en ny godsterminal i Drammen er til kvalitetssikring. Det største enkeltprosjektet omfatter terminalen på Alnabru, hvor investeringsbehovet er betydelig, sier Falch. Den videre utviklingen av Alnabru-terminalen, samt øvrige virkemidler og tiltak for å legge til rette for mer godstransport på jernbane, vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet med Nasjonal Transportplan Meldingen skal legges frem i vårsesjonen Kvalitetssikringen som Terramar og Oslo Economics har gjennomført for Samferdselsdepartementet bidrar med viktige innspill og informasjon til de vurderinger som nå skal gjøres. Mens satsingen på godstransport til nå har vært mulig med relativt rimelige grep, står vi nå foran store investeringer. Det er derfor viktig at vi velger løsninger som gir best mulig effekt av disse midlene, sier Hem. Alnabru-prosjektet er foreløpig i en tidligfase. Er det spesielle utfordringer som må løses før det første spadetaket kan tas der? Når vi snakker om mulighetene for å øke kapasiteten for godstransport på jernbane de kommende årene, er det viktig ikke å glemme de kortsiktige utfordringene. De siste års manglende pålitelighet gjør at blant annet CargoNet har betydelige utfordringer med å få driften til å gå i balanse. Det er derfor viktig at påliteligheten på de lange strekningene blir så god at jernbanen igjen får kundenes tillit, avslutter Hem. TEMA

12 Orlogskaptein Jon Inge Stensrud (t.v.) og seniorkonsulent Torolv Bjørnsgaard i Terramar forteller at store samarbeidsavtaler og økt nordisk samarbeid er et mål for Forsvaret. Nordisk prosjektsamarbeid gir stordriftsfordeler for Forsvaret Det norske og svenske forsvaret skal de kommende årene investere betydelige beløp i en rekke logistikk-kjøretøy. Kjøpene vil omfatte alt fra enkle lastevogner til pansrede tungtransportkjøretøy for frakt av stridsvogner. Sverige og Norge var naturlige partnere for slike innkjøp med like behov til samme tid, og en samarbeidsavtale ble løsningen. Sammen med norske og svenske prosjektledere jobber nå Terramar med en omfattende rammeavtale for innkjøp- og drift av kjøretøyene For at prosjekter som dette skal være mulige å gjennomføre må det politisk vilje til, og i denne sammenhengen har det vært viktig både for norske og svenske myndigheter å få til et godt samarbeid. Uten politisk vilje kan ikke prosjekter av denne størrelsen gjennomføres. Rammeavtalen for innkjøp av kjøretøyer i de to landene kan omfatte opp mot 2000 kjøretøy i løpet av en 10-års periode, sier Orlogskaptein og norsk prosjektleder Jon Inge Stensrud. Prosjektavtalen, som er inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon i Norge (FLO) og Försvaret Matrielverk (FMV) i 12 TEMA

13 «For oss var det helt nødvendig med en partner som Terramar og spisskompetanse på prosjektledelse.» Jon Inge Stensrud, Orlogskaptein Det norske og svenske forsvaret inngår samarbeid om milliard-investeringer i logistikk-kjøretøy. Terramar har en sentral rolle i prosjektstyringen. Sverige, måtte godkjennes av den svenske Riksdagen før prosjektet kunne starte. Dette var nødvendig for at FMV kunne jobbe etter det norske regelverket for anskaffelser. Forsvaret er en viktig kunde for Terramar Terramar bistår det svenske og norske forsvaret med å inngå rammeavtalen for kjøp av logistikk-kjøretøy. I tillegg skal det inngås serviceavtaler med opp til 30 års varighet. Totalt fire produsenter er nå med i konkurransen om kontraktene. Seniorkonsulent Torolv Bjørnsgaard fra Terramar er den norske prosjektlederens høyre hånd. Det er den svenske prosjektlederen som har hovedansvaret i prosjektet. For Terramar er Forsvaret en viktig kunde som vi lenge har ønsket å jobbe for, og vi er veldig glade for å være med på dette prosjektet. Med vår kjernekompetanse og metodikk for ledelse og styring av prosjekter har vi fått en fri rolle i prosjektet. Det handler om å hjelpe kunden til å jobbe så smart som mulig slik at resultatet blir som ønsket, forteller Bjørnsgaard som selv er leid ut som konsulent på heltid hos Forsvaret inntil to år. For Forsvaret er spisskompetanse på prosjektledelse helt nødvendig. Prosjekter av denne størrelsen krever profesjonelle underleverandører. For oss var det helt nødvendig med en partner som Terramar og spisskompetanse på prosjektledelse. I Sverige benytter de seg av tilsvarende kompetanse, forteller Stensrud. Langsiktige perspektiver Store samarbeidsavtaler og økt nordisk samarbeid er et mål for Forsvaret. Allianser og samarbeidskultur bidrar til fred og er ansett som politisk viktig. Å inngå store samarbeidsavtaler som dette betyr nødvendigvis ikke store økonomiske gevinster med en gang. Det kan til og med være dyrere på kort sikt på grunn av størrelsen på prosjektorganisasjonen, men over hele kontraktsperioden forventer vi at slike avtaler lønner seg. I dette prosjektet er avtaletiden helt opp til 30 på service og vedlikehold, noe som kan gi gode besparelser på levetidskostnader, mener Bjørnsgaard. Nye oppdrag og omlegginger av Forsvaret de senere årene har også gjort selve anskaffelsene markant annerledes i dag. Kjøretøyene som skal kjøpes inn de kommende årene representerer noe helt nytt sammenlignet med tidligere standarder. Erfaringer fra oppdrag i Afghanistan og andre konfliktområder gjør blant annet at krav til fysisk skjerming av personell er betydelig skjerpet, sier Stensrud. Det er ventet at en rammeavtale med leverandør inngås sommeren TEMA

14 Finanskrise, økt konkurranse og betydelige EU-pålagte endringer i rammebetingelser danner bakgrunnen for at Avinor er i full gang med å tilpasse seg en ny virkelighet. I kjernen: En ny ledelsesfilosofi kalt balansert målstyring. Avinors Kresten Lyngstad (t.v.) sammen med Terramarerne Christian Blom og Lars Bruflat. Strategisk ledelse gjennom balansert målstyring 2012 er det store forandringsåret i Avinor. Selskapet står overfor betydelige endringer i rammebetingelser. Den aller viktigste årsaken er EUs arbeid med et nytt og felles, konkurransepreget europeisk luftrom. Det er blant annet satt mål om kortere reisetider, reduserte forsinkelser, økt kapasitet, og reduksjon i luftfartens klimautslipp. Kostnader til flysikringstjenestene i tårn og kontrollsentraler skal ned. Vilje til endring Avinor skal gjennom til dels store organisatoriske endringer. Til dels også smertefulle. Likevel opplever flysikringsdirektør Knut Skaar at det er stor forståelse for endringene. Man skulle kanskje tro at den store omstillingen ville møte mye motstand internt, men jeg opplever det langt på vei motsatt. Det er forståelse for at rammebetingelsene vil endres betydelig. Det er både vilje og entusiasme for de grep vi er i ferd med å gjøre, forteller han. Balansert målstyring Flysikringsdivisjonen er den ene av to virksomhetsområder i Avinor, og den som først berøres av endringene. Og selv om ikke all Avinors virksomhet skal ut i det åpne markedet, vil de øvrige delene også underlegges strenge, myndighetsregulerte mål. Avinor er derfor inne i en gjennomgripende forandring. For å møte den nye situasjonen har vi sett behov for å bli tydeligere på hvordan vi styrer virksomheten. Vi ser på hva strategien betyr, vi setter mål og vi følger opp målsettingene våre, sier Kresten Lyngstad, økonomisjef i Flysikringsdivisjonen. En virksomhet som Flysikring har naturlig nok hatt stort fokus på sikkerhet og at flytrafikken går uten forsinkelser. Vi ønsker nå å balansere styringen mer og fokusere på økonomi, kvalitet, effektivitet og utvikling, i tillegg til sikkerhet og leveranser. Det er en mer balansert styringsmodell med et bredere perspektiv. Implementeringen er gjort først i de øvre ledernivåer, med god hjelp av Terramar. Arbeidet med å få dette til å sette seg utover i organisasjonen drives nå videre av interne krefter. Lyngstad har fortid fra Telenor, hvor han lenge også arbeidet med balansert målstyring. Vi tar med oss suksessformelen fra Telenor hit. Enkelhet i metodikken og tydelige prioriteringer er stikkord. Legger man til tålmodighet og konsistens i formen over tid er man langt på vei til å lykkes, forteller han. Og så er det viktig å huske at kulturendringer ikke skjer over natten. Det kan fort ta et par år. Involvering og forankring Han får medhold av Per Ingar Skaar, sjef for området Flynavigasjon i Avinor og initiativtaker til prosjektet for å innføre balansert målstyring. Han peker på kommunikasjon og involvering som redskap for å sikre at endringene fester seg i organisasjonen. Ja, det er viktig å involvere alle mellomledere og de ulike teamene i alle avdelinger. Vi må ta utgangspunkt i de overordnede forretningsmessige målene og konkretisere dem i forhold til den utviklingen vår organisasjon må gjennom. Balansert målstyring er en metodikk som hjelper oss til å tenke helhetlig og bidrar til effektiv prioritering slik at vi på en metodisk og målbar måte når hovedmålene våre, sier han. Balansert målstyring handler om langt mer enn forvaltning. Vi skal også generere vekst. Til syvende og sist vil dette også merkes godt av flyselskapenes kunder, de reisende. De får dekket sin etterspørsel etter kapasitet, lavere pris, mer miljøvennlig luftfart og økt sikkerhet, avslutter Per Ingar Skaar. 14 TEMA

15 Veldig nyttig! Slik lyder den umiddelbare og begeistrede responsen til Torolv Bjørnsgaard da han blir bedt om å oppsummere PRINCE2-sertifiseringen han har sikret seg. Kompetanseheving som bedriftskultur Med sertifisering i PRINCE2 får en konsulent et godt rammeverk og gode verktøy som setter han eller hun i stand til å lede prosjekter på en mest mulig optimal måte. Man får dessuten ytterligere faglig trygghet slik at man kan stå rak som rådgiver, oppsummerer Bjørnsgaard, som var en av de aller første i Terramar som gjennomførte PRINCE2-sertifisering. Velprøvde metodikker Terramars prosjektledermetodikk er tuftet på tanker fra Project Management Institute, som har satt en global bransjestandard. Mange Terramarere bærer tittelen «Project Management Institute Practitioners». Sertifiseringen har vært nærmest enerådende i mange år, men «PRINCE2» har gitt den sterk konkurranse de senere årene: PRINCE2 er en forkortelse for «PRojects IN Controlled Environments 2». Det er en relativt ny prosjektledermetodikk med utspring i britisk, offentlig sektor som har bredt om seg i stadig flere land. Mange offentlige prosjekter i Storbritannia gjøres etter PRINCE2-metodikken, og den er også, så vidt jeg vet, i bruk innen EU, forteller Bjørnsgaard. I Norge opplever vi at offentlige oppdragsgivere i økende grad stiller krav til PRINCE2-sertifisering, legger han til. Mange Terramarere er nå PRINCE2-sertifisert, og arbeidet med å få sertifisert flere medarbeidere er pågående. Sertifiseringer som kompetanseheving Bjørnsgaard har tyve år bak seg som yrkesmilitær og ti år som konsulent før han kom til Terramar for to år siden. Han har sett mange ulike yrkesmiljøer fra innsiden. Et av de tydelige trekkene i Terramar er kompetansekulturen, sier han: Terramar tar kompetansebygging alvorlig, sier han. Ledelsen tilrettelegger for dette, og hvis man som ansatt har et godt forslag til et kompetansehevende tiltak er det stor lydhørighet for det. For Terramar handler sertifisering om å bygge, sikre og dokumentere kompetanse både som konkurransefordel og som investering i egne ansatte. Arbeidet med en sertifisering gir ny kunnskap, og sertifiseringer er et tydelig bevis på kompetanse. Vi opplever at dette vektlegges av stadig flere virksomheter som søker dyktig prosjektlederbistand, sier HR-ansvarlig May Lysvik. Terramar er en spydspiss innen faget prosjektledelse. Sertifiseringer er et uttrykk for dette, avslutter hun. TEMA

16 En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks Lysaker Telefon Fire av seks nye ansatte er kvinner Terramar har hentet inn seks nye medarbeidere til selskapet siden årsskiftet. Fire av dem er kvinner. Dermed styrker selskapet sin allerede høye kvinneandel. Kvinneandelen er nå på 32 prosent. Det er meget bra i vår bransje, mener HR-ansvarlig May Lysvik. NYANSATTE: Fra venstre Bjørnar Espe, Kristine T. Strand, Erika Stenvik, Anne-Lise Katle, Nancy Da Silva Lien og Knut Fredrik Astrup. Som øvrige Terramarere har Erika Stenvik, Anne-Lise Katle, Kristine Tørnqvist Strand, Nancy Da Silva Lien, Knut Fredrik Astrup og Bjørnar Espe høy utdanning, forretningsforståelse, lederegenskaper, kreativitet og en stor porsjon initiativ og pågangsmot. Kompetansefokus lokker Vår kompetanse er virksomhetens konkurransekraft. Den sikrer vi gjennom rekruttering av riktige personer og videreutvikling av de ansatte, forteller HR-ansvarlig May Lysvik. Dette kompetansefokuset lokker til seg dyktige medarbeidere. En rekke av de ansatte er i gang med videreutdanning og mange har allerede fullført Prince2-sertifisering. Spør man om kompetanseheving er det uforbeholdent ja, og når flere tar sertifiseringer sammen styrkes også samholdet og miljøet i bedriften, mener Anne Lise Katle, som kommer fra Telenor. Sivilingeniøren har jobbet der i mange år, kun avbrutt av et halvår for 12 år siden, da hun faktisk også jobbet i Terramar. Jeg ble sugd inn i Terramar igjen, smiler hun. Og her er det fremdeles hyggelige og kompetente folk, og bedriften skaper samfunnsnyttige resultater i viktige prosjekter. Med de ordene oppsummerer Katle langt på vei hva alle de nye sier. Terramar er et hyggelig sted å arbeide, hvor man får delta i spennende prosjekter for mange store og velkjente virksomheter både i offentlig og privat sektor. Alle de nye er også opptatt av å skape samfunnsmessig verdi. Det er nærmest gjenklangen i Terramars verdigrunnlag. Ettertraktede De nye Terramarerne er ettertraktede. Flere valgte Terramar i konkurranse med andre potensielle arbeidsgivere. Nancy Da Silva Lien er en av dem. Hun har mange års erfaring med prosjektledelse, de siste 4,5 årene fra Helsedirektoratet, hvor hun blant annet jobbet med å innføre automatisk frikort for helsetjenester i hele landet. Jeg var i samtaler med flere bedrifter, men forstod ganske tidlig at Terramar var riktig arbeidsgiver for meg. Stikkord er sunne verdier, godt arbeidsmiljø og muligheter for kompetanseheving, forteller hun, og får støtte av Knut Fredrik Astrup, erfaren prosjektleder som kom fra Telenor Satellite Broadcasting: Verdigrunnlaget til Terramar var avgjørende for at jeg ønsket å begynne her.

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? 1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 Jernbaneverkets mål er å doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 13 togselskap kjører i dag på norske spor Jernbaneverket tilbyr et sikkert og effektivt transportsystem

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Norge

Høyhastighetsbaner i Norge Høyhastighetsbaner i Norge Norsk Bane AS sitt arbeid i 2008 Oslo, 27. november 2008 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 70 % på offentlige eiere. 320 bedrifter,

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Meråkerbanen og Mittbanan sin rolle i det midt-nordiske transportsystemet Trondheim 21.februar 2011 E14 Stjørdal - Riksgrensen Utredning vedrørende utfordringer og muligheter

Detaljer

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen.

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen. KONSERNPOLICY FOR HR 1 FORMÅL OG OVERORDNET MÅL FOR HR-ARBEIDET Det overordnede målet for HR-arbeidet er å utvikle faglige kvalifikasjoner og menneskelige egenskaper hos medarbeidere i EB slik at de i

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS 20.10.2012 2 T-banen i Oslo har gjennomført et helhetlig program for bedre sikkerhetskultur. Som passasjerer har vi merket mange forbedringer på både informasjon og materiell. Men det er i tillegg mange viktige sammenhenger,

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer