Risikovurdering for spredning av Salmonella fra avlsflokker endring ved prøvetaking hver 3. uke i stedet for hver 2. uke.

Transkript

1 Side 1 av 11 Risikovurdering for spredning av Salmonella fra avlsflokker endring ved prøvetaking hver 3. uke i stedet for hver 2. uke. Bakgrunn Forordning 213/2009 pkt åpner for at kompetent myndighet i det enkelte medlemsland kan gi tillatelse til at voksne avlsflokker testes for Salmonella hver 3. uke i stedet for hver 2. uke hvis prøvetakingen er på gårdsnivå og hvis reduksjonsmålet er nådd to år på rad. Mattilsynet har bedt Veterinærinstituttet vurdere smitterisikoen ved endring fra to til tre uker i prøvetakingsfrekvensen. Risikovurderingen er utarbeidet av Solveig Jore og Helga Høgåsen, avdeling for helseovervåking, etter innsamling av data fra industrien. En foreløpig rapport er tidligere levert til Mattilsynet og sendt på høring med høringsfrist (se Vedlegg 3 for detaljer). Endelig rapport er levert Avlsystemet for norske fjørfe Norge har i dag ingen egen avl av kommersielt fjørfe. Fjørfeavlen opphørte i Norge tidlig på nittitallet. Den styres nå av et lite antall internasjonale avlsselskaper. For produksjon av slaktekylling (vedlegg 1) importeres rugeegg fra Sverige, som klekkes til ca foreldre hvert år ved Samvirkekylling (SVK). Import er endret fra daggamle kyllinger til rugeegg for å redusere smittefaren. Samvirkekylling (SVK) forsyner de 2 øvrige selskapene (Hå og Hugås) med daggamle foreldredyr. De blir sendt til foreldreoppalere som har flokken i ca. 18 uker. Deretter flyttes flokken til en rugeeggprodusent, og produserte rugeegg samles av noen få (3-4) slaktekyllingrugeri. Her klekkes daggamle slaktekyllinger som leveres slaktekyllingprodusentene. For produksjon av verpehøns (vedlegg 2) importeres daggamle kyllinger, nå fra Nederland og yskland, tidligere fra Frankrike, USA, Canada osv. og de utgjør besteforeldregenerasjonen. Det tas nå inn ca 3700 individer via 2 importer hvert år. Disse holdes i oppformeringsbesetninger og produserer ca foreldredyr, som igjen produserer bruksdyrene; verpehøns. Avlsbesetningene med besteforeldregenerasjonen og foreldregenerasjonen holdes av smittehensyn godt adskilt fra bruksbesetningene som holder verpehøns for eggproduksjon. Salmonella og salmonellose hos fjørfe i Norge Det norske overvåkings-og kontrollprogrammet (OK) for Salmonella i levende dyr, egg og kjøtt har siden 1995/96 dokumentert forekomsten av Salmonella hos fjørfe. Programmet er designet for å dokumentere prevalensen av Salmonella og for å kunne påvise en eventuell økning i prevalens. Salmonella påvises kun sporadisk i den norske fjørfebestanden. Siden 1996 er det kun rapportert om 9 positive slaktekyllingflokker, 3 kalkunflokker, 3 verpehønsflokker og 1 foreldredyrflokk (i 2007). Estimert prevalens er under 0,1 % for de undersøkte populasjonene i overvåkningsprogrammet. S. Enteritidis har vært påvist en gang, våren 2007, i en flokk fra en helt nyoppstartet slaktekyllingprodusent. re baselinestudier for Salmonella er gjennomført: Verpehøns (bruksdyr) i : ingen av de 318 undersøkte flokker funnet positive Slaktekylling (bruksdyr) i : 1 av 320 flokker funnet positiv Slaktekylling(bruksdyr) i 2008: ingen av 396 undersøkte flokker funnet positiv. Nordisk samarbeid Post: Besøk: Faktura: Elektronisk: elefon/faks: Org. nr. / Bank: Pb 750 Sentrum Ullevålsveien 68 Pb t MVA 0106 Oslo 0454 Oslo 7435 rondheim adm@vetinst.no f

2 Saksnr. 10/06645 Side 2 av 11 Finland og Sverige har foreløpig ikke endret prøvetakingsfrekvensen. De samarbeider om en avansert kvantitativ modell som bygger på svenske og finske data, og som kan, når den er ferdig, brukes for å gi et godt tallestimat på risikoen forbundet med å endre prøvetakingsfrekvensen. En rekke elementer er inkludert i modellen, men en mangler nøkkeldata før en kan gi et godt svar på spørsmålet som stilles, bla. for å modellere spredning av Salmonella innenfor en flokk, og modellere smitte til egg (derav spredningsfare) og miljø (derav muligheter for påvisning vha prøvetaking) avhengig av alder og infeksjonsstadium på dyrene i flokken. Det er interesse for å opprette et prosjekt der Norge kunne delta, og vi jobber videre med den muligheten. Dette vil imidlertid ta tid, og siden Mattilsynet ønsker et raskt svar har vi i dette svarbrevet sett på muligheten for å komme frem til et estimat ved hjelp av en enklere modell og rimelige forutsetninger. Generelt om Salmonella hos fjørfe De ulike Salmonella serotypene grupperes inn i vertsadapterte (S. Pullorum og S. Gallinarum) og ikkevertsadapterte (de øvrige serovariantene). Vertsadapterte serotyper er de mest patogene for fjørfe og forårsaker høy dødelighet i egget og like etter klekking. Det er en typisk kyllingsykdom (første 3 leveuker), voksne er som regel motstandsdyktige. Ikke-vertsadapterte serotyper gir ofte subklinisk infeksjon, og detekteres da kun ved laboratorietesting. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom serotypene i hvilken grad de forårsaker mortalitet, invaderer reproduktive organer og kontaminerer egg. Mortaliteten varierer fra få til over 70 % avhengig av mengde bakterier, dyrenes motstandskraft og leveforhold. Salmonella er svært overlevelsedyktig i miljøet, alt avhengig av hvilken serotype og evne til å kunne produsere biofilm. S. Enteritidis har blitt funnet i støv i hønsehus over ett år etter at huset var tømt for dyr. Sensitivitetstoppen for salmonellose hos kylling er ved ca 3-7 dager alder og synker over tid. Når kyllingene er over 4 uker gamle og blir infisert med Salmonella klarer de oftest å rense seg selv for infeksjonen innen 1-2 måneder, men en liten prosentandel forblir friske bærere og kan skille ut bakterier permanent eller periodevis. Forsøk viser at Salmonella spres ganske raskt innad i flokken og når høyest intra-flokk prevalens ca 2 uker etter at infiserte kyllinger ble innlemmet i flokken. De dynamiske aspekter ved infeksjon og utskillelse er imidlertid fortsatt lite kjent. Overføring av Salmonella via egg kan skje enten ved utvendig kontaminasjon (fekalt) eller innvendig (eggeplomme) infisert egg. Undersøkelser har vist at skallinfiserte egg er like hyppig forekommende som plommeinfiserte egg. Forsøk utført i utlandet blant infiserte flokker med fjørfe viser at det i liten grad produseres kontaminerte egg. For S. Enteritidis var mindre enn 1% av eggene infisert, for S. Pullorum 2-4 %. Men selv om prevalensen av Salmonella infiserte egg er lav, så oppformeres bakterien i eggeplommen og kanskje eggskallet under rugeprosessen, og ved klekking spres Salmonella via aerosol til en stor andel av kyllingene. Forsøk har vist at 44 % av kyllingene klekket fra ikke-infiserte egg også ble smittet når de ble klekket sammen med utvendig kontaminerte egg. Derfor er prevalensen av Salmonella på rugerier høyere enn på andre produksjonsstadier hvor Salmonella kan introduseres og rugerier er derfor definert som et kritisk kontrollpunkt bla. i USA. Andel infiserte egg og spredning i forbindelse med klekking varierer mest sannsynlig med serovar og rugeparametre. Generelt om testing for Salmonella hos fjørfe I 2010 testes i prinsippet følgende hos levende fjørfe i OK-programmet: Eggproduksjon: Daggamle kyllinger prøvetas ved ankomst til oppaler, etter 4 uker (avlsdyr, ikke produksjonsdyr) og 2 uker før flytting. Voksne avlsdyr i produksjon testes hver 2 uke. Verpehøns i bruksbesetningene testes hver 15.uke. Daggamle kyllinger fra utlandet settes i isolat uker og underlegges importregelverkets krav ihht. prøvetaking. Slaktekyllingproduksjon: Daggamle avlskyllinger prøvetas ved ankomst til oppale, etter 4 uker og 2 uker før flytting. Voksne avlsdyr i produksjon testes hver 2 uke. Slaktefjørfe i bruksbesetningene prøvetas en gang dager før slakting. Prøvetaking av daggamle kyllinger skjer via prøver av kassepapiret. Prøvetakingen ved 4 ukers alder og 2 uker før flytting er med 2 par sokkeprøver. Prøvetaking av avlsdyr i produksjon er ved 1 par sokker og 1 støvprøve.

3 Saksnr. 10/06645 Side 3 av 11 Prøvetaking av broilere før slakting er 1 par sokkeprøver og 1 støvprøve. Prøvetaking av verpehøns i bruksbesetningene er enten avføring for burhøns (2x150g bokser) eller 2 par sokkeprøver for frittgående høns. NB! Antall mottatte prøver ved Veterinærinstituttet, som analyserer alle prøvene fra OK-programmet, viser imidlertid at prøvetakingen i praksis ikke er i henhold til plan og regelverk. Spesielt ser det ut til å gjelde enkelte avlsflokker, som ikke tester hver 2. uke, helt ned til 1-2 ganger totalt. Dette er selvsagt et vesentlig element og bør tas hensyn til i vurdering om endring av prøvetakingsfrekvensen. Dersom overføring til hver 3. uke ledsages av økt gjennomførbarhet og oppfølging av regelverket, kan det i praksis kanskje resultere i økt sikkerhet på nasjonalt nivå. Sensitivitet og spesifisitet for de diagnostiske testene er viktige parametere i en risikovurdering, men er beheftet med usikkerhet. Sensitiviteten på flokknivå antas å øke med tiden etter infeksjon, siden infeksjonen vil spre seg til flere dyr. Selv om de fleste dyrene kvitter seg med infeksjonen etter 1-2 måneder overlever bakteriene lenge i miljøet og vil derfor kunne detekteres i lang tid. Risikovurdering Vi vurderer her risikoen for at Salmonella-infiserte daggamle kyllinger sendes fra en avlsflokk, og effekt av å endre prøvetakingsfrekvensen fra to til tre uker. Vi forutsetter at prøvetaking faktisk skjer i henhold til plan og regelverk, som skissert tidligere og i vedlegg 1 og 2. For å studere effekten av endret prøvetakingsfrekvens på avlsnivå har vi valgt å fokusere på oppsporing av infiserte flokker gjennom prøvetaking av avlsflokkene, ikke bruksdyrene. Vi overestimerer derfor risikoen siden infeksjon i en bruksdyrflokk eller hos en oppaler vil føre til tiltak i avlsflokken. Spesielt sannsynligheten for å oppdage infeksjon i egglinjen vil være høyere enn antatt her, siden bruksdyr blir testet daggamle ved ankomst, det broilere ikke blir. il gjengjeld virker det som om det er mer blanding av dyr fra ulike avlsflokker i egglinjen, slik at konsekvenser kan tenkes å bli større og sporing mer utfordrende her. Utsending av infiserte kyllinger kan forekomme hvis en rekke hendelser oppstår samtidig: 1. Salmonella introduseres til og infiserer en avlsflokk, OG 2. Infeksjonen overføres fra foreldre til daggamle kyllinger, OG 3. Daggamle kyllinger sendes ut før infeksjonen i foreldreflokken er påvist. Prøvetakingsfrekvensen påvirker sannsynligheten for at infeksjonen i foreldreflokken er påvist før utsending (steg 3), mens de andre elementene forblir konstante. Her vurderes sannsynlighet og konsekvens ved de ulike hendelsene, samt antatt spredningsmønster hvis en slik utsending forekommer. Disse baserer seg på nåværende kunnskap om fjørfenæringen, Salmonella og dagens testing. Risiko for spredning av Salmonella fra en avlsflokk sammenligning testing hver 2. eller 3. uke I abell 1. oppsummeres vår vurdering av de ulike stegene, samt forventet spredningsmønster. Begrunnelse, detaljer, kvantitative estimater og sammenligning mellom prøvetaking hver 2. og 3. uker følger. Steg nr. Hendelse Sannsynlighet Konsekvenser 1 Salmonella introduseres til og infiserer en avlsflokk Veldig liten Infeksjonen sprer seg i flokken, de fleste kvitter seg med infeksjon i løpet av 1-2 måneder, noen kan forbli friske bærere. Oftest subklinisk infeksjon. 2 Salmonella overføres til daggamle Stor Størst antatt spredning ved kyllinger 3 Infiserte kyllinger sendes ut Middels, noe høyere ved lav prøvetakingsfrekvens klekking og transport. Salmonella spres til nye besetninger/hus/flokker 4 Spredning Avhenger av logistikk, tiltak og sporingsmuligheter

4 Saksnr. 10/06645 Side 4 av 11 abell 1. Oppsummering av risikoestimat for ulike hendelser ved spredning av Salmonella fra avlsflokker. Hver hendelse betinger at de forrige har funnet sted. Steg 1. Salmonella spp. introduseres til og infiserer en avlsflokk Salmonella kan tenkes å introduseres via Innkjøp av infiserte dyr Miljøet: fôr og vann, mennesker, mus, rotter, insekter, fugler, etc.. Innkjøp av infiserte dyr fra oppaler: Rugeegg importeres fra Sverige til foreldreflokker i broilerproduksjonen, og daggamle kyllinger fra USA, Canada, Frankrike og yskland til besteforeldreflokker i eggproduksjonen. Norge er beskyttet mot import av infiserte egg og fjørfe gjennom Salmonella garantier. Skulle likevel importerte egg eller kyllinger være kontaminert med Salmonella, er det sannsynlig at dette ville oppdages før de innlemmes i norske avlsflokker. Kyllinger oppholder seg ca 18 uker hos norske oppalere før de introduseres til voksne avlsflokker, og testes tre ganger ved en dag, 4 uker og 2 uker før de overføres til avlsflokk. Miljøet: Introduksjonen er direkte relatert til hygieniske forhåndsregler og smittepresset i miljøet. Norge har lav forekomst av Salmonella i miljøet og er beskyttet mot import via fjørfe gjennom Salmonella garantier. Mennesker, husdyr, ville dyr og fugler kan imidlertid tenkes å importere og spre Salmonella i miljøet. Avlsfjørfe i produksjon er voksne individer som er mindre følsomme for Salmonella enn kyllinger. Introduksjon av små doser Salmonella kan derfor tenkes å ikke forårsake infeksjon i en avlsflokk, selv om samme mengde ville forårsaket det i en broilerproduksjon eller hos en oppaler. Norske fjørfe har til gjengjeld ikke utviklet immunitet pga. mangel på eksponering tidligere i livet, noe som gjør dem kanskje mer følsomme en avlsflokker i høyprevalente land. Estimert prevalens er under 0,1 % for de undersøkte populasjonene i overvåkningsprogrammet. Det synes rimelig å anta at sannsynlighet for smitte til en avlsflokk er av samme størrelsesorden som til andre flokker. Vi kan derfor bruke estimert prevalens for alle flokker som et estimat for denne sannsynligheten. Sannsynligheten for infeksjon med Salmonella i en avlsflokk anses som veldig liten, lavere enn 0,1 %. Steg 2. Salmonella overføres til daggamle kyllinger Hvis en flokk er infisert med Salmonella er det stor sannsynlighet for overføring til eggene enten innvendig i eggeplommen eller utvendig via fekal forurensing. Under rugingen vil antall Salmonella bakterier øke både for innvendig og utvendig infiserte egg, og under klekkingen vil det være gode betingelser for en oppformering av bakteriene og aerogen spredning til nye kyllinger. Andel av kyllingene som blir smittet vil avhenge av serotype og infeksiøs dose. Forsøk viser at alt fra under 1% til 2-4% av eggene blir infisert, mens ved klekkingstidspunktet er det funnet at 44% av ikke-infiserte egg er smittet på dette stadiet. Andel smittede kyllinger vil kunne variere med hvor livskraftige kyllingene er, miljøet de lever i (ventilasjon, temperatur, etc.) er og hvor store mengder bakterier foreldrene utskiller fekalt. Det er også sannsynlig at Salmonella overføres i forbindelse med transport. Selv om en liten andel av eggene fra infiserte høner blir infisert, kan en stor andel daggamle kyllinger i flokken bli infisert pga. spredning via aerosol under klekking og/eller transport. Steg 3. Infiserte daggamle kyllinger sendes ut av flokken Salmonellose hos kyllinger er meldingspliktig og strengt regulert. Påvisning eller mistanke av Salmonella (alle varianter) fører til stans i levering av daggamle kyllinger. Infiserte daggamle kyllinger kan derfor sendes ut av avlsflokken kun hvis infeksjon i flokken ikke er påvist eller mistenkt på utsendelsestidspunktet. o tidslinjer må derfor sammenlignes: 1. id fra et egg infiseres til infiserte daggamle kyllinger sendes (s id sending) 2. id fra det første egget infiseres til tiltak iverksettes (t id tiltak)

5 Saksnr. 10/06645 Side 5 av 11 Infiserte kyllinger vil kunne sendes ut i tidsintervallet t-s, dvs. når tid til sending er kortere enn tid til tiltak (s<t). id fra et egg infiseres til infiserte daggamle kyllinger sendes (s id sending) I slaktekyllinglinjen er eggene 1 til 11 dager gamle før de legges i rugemaskin, mest vanlig 4-6 dager: Egg samles i et varierende antall dager før de overføres samlet til rugeri. Hugaas og Hå henter egg hos sine rugeeggprodusenter 1 g/uke, dvs. at eggene er 1-7 dager når de hentes. På rugeriet blir eggene lagret 2-4 dager, og eggene er da 3-11 dager ved innlegg. SVK henter normalt egg 2 g/uke hos sine rugeeggprodusenter, dvs. at eggene er 1-4 dager når de hentes. SVK lagrer nok i gjennomsnitt mer enn Hå og Hugaas, og alderen på eggene (fra høna legger egget til det legges i rugemaskinen) er normalt 4-6 dager. Altså: Gjennomsnittsalderen på eggene ved innlegging i rugemaskin, regnet fra høna legger egget, er ganske lik på de tre rugeriene. I rugeegglinjen, sier Undheim og Steinsland at rugeegg er som regel 1-7 dager gamle, men kan være opp til 2,5 uker gamle. Kortere lagring før egg legges i rugemaskin fører til høyere risiko for at infiserte kyllinger sendes ut før infeksjon er påvist. I modellen velger vi derfor å inkludere ekstrem korte tider (1 dag) men ekskluderer ekstremt lange tider (> 11 d). Vi antar derfor at alderen på egg når de legges i rugemaskin er 1 til 11 dager, mest vanlig 4-6 dager. Eggene ligger i rugemaskin i dager, i brett. Eggene ligger deretter 2-3 dager i klekkemaskin, i kasse. id fra egget legges til daggamle kyllinger fra samme pool sendes ut kan derfor antas å variere fra 21 til 40 dager, mest vanlig d. id fra det første egget infiseres til tiltak iverksettes: tid til tiltak (t id tiltak) Denne tiden er summen av: id fra et egg infiseres til smitte forekommer i miljøet: antatt lik 0 i verste tilfelle. id fra smitte forekommer i klekkeriet til det prøvetas: fra 0 til 2 uker eller 0 til 3 uker, avhengig av prøvetakingsfrekvens. id fra prøvetaking til positiv tentativ diagnose: 5-6 dager for laboratoriet, i tillegg ett prøvetakingsintervall for hver falsk negativ test. id fra positiv tentativ diagnose til tiltak: Antatt lik 0-1 dag. Hvis testing for Salmonella var perfekt, dvs. at det ikke fantes falske negative, ville tid til tiltak i teorien kunne variere: Mellom 5 dager og 21 dager( = ) ved prøvetakingsfrekvens på 2 uker, og Mellom 5 dager og 28 dager( = ) ved prøvetakingsfrekvens på 3 uker. Siden s (tid før sending av infiserte dyr) er (mest vanlig 25-27) dager vil infeksjonen i mange tilfeller påvises før kyllingene sendes ut, og dermed vil spredning unngås. Maksimum antall dager med spredning ville vært 0 dag ved prøvetakingsfrekvens på 2 uker (hvis t = 21 dager og s = 21 dager), og 7 dager ved prøvetakingsfrekvens på 3 uker (hvis t=28 dager og s=21 dager). I realiteten er ikke testen perfekt, og det må forventes falske negative resultater, dvs. at flokken er infisert uten at testen klarer å fange opp bakterien. Derfor er ikke effekten av å prøveta hver 2. uke så god som en skulle ønske. Følgende modellering kan hjelpe oss å estimere hvor god den egentlig er. Det finnes i dag for lite kunnskap om spredningsmønster for Salmonella blant avlsfjørfe og hvordan dette påvirker testens sensitivitet (evne til å påvise infeksjon i en infisert flokk), for å kunne estimere med sikkerhet hvor lang tid infiserte egg vil kunne spres før infeksjon oppdages. Slike parametere vil også mest sannsynlig avhenge av Salmonella variant, flokk og miljø. Det er likevel mulig å gjøre fornuftige antagelser og se på utfallet hvis disse antagelsene stemmer. Det er etablert en probabilistisk modell som til dels tar hensyn til vår usikkerhet og til variabiliteten en kan forvente. Det er antatt at evnen til å påvise infeksjon (testens sensitivitet, Se) øker etter hvert som Salmonella sprer seg i miljøet, fra null (ved infeksjon) til SeMax på tidspunkt max. Deretter er det antatt

6 Saksnr. 10/06645 Side 6 av 11 at Se forblir på samme nivå, fordi Salmonella overlever relativt lenge i miljøet slik at den vil kunne detekteres selv om voksne fjørfe kan kvitte seg med infeksjonen. Figur 1 viser et eksempel på sensitivitetskurve brukt i modelleringen est sensitivity est sensitivity Days post-infection Figur 1. Eksempel på antatt test sensitivitet som følge av tid etter infeksjon. Det er undersøkt hvor ofte en infeksjon vil føre til spredning (prosent tilfeller med infeksjon) og hvor mange dager spredning vil skje før infeksjonen oppdages basert på testing kun hos avlsfjørfe (gjennomsnitt og min-max). abell 2 oppsummerer resultatene fra simuleringen for tre ulike forutsetninger. Scenarier A og B er de mest sannsynlige ut fra dagens kunnskap, som tilsier at Salmonella når en infeksjonstopp i en beseting etter ca 14 dager. Siden avlsflokker består av voksne dyr (18-60 uker) som er mindre følsomme enn ungdyr, har vi antatt at toppen kunne komme litt senere, opp til 30 dager, i scenario A. I scenario B har vi antatt en raskere utvikling, for å sikre at vi ikke underestimerer forskjellen mellom prøvetaking hver 2. og 3. uke: jo raskere infeksjonen sprer seg, jo raskere vil testen kunne oppdage den, og jo større effekt vil prøvetakingsfrekvensen ha. Scenario C representerer en teoretisk ekstremsituasjon med en perfekt test. Hvis testen var perfekt ville spredning fra en infisert avlsflokk aldri forekomme ved prøvetaking hver 2. uke, og kun i 4 % av tilfellene ved prøvetaking hver 3 uke. Med et mer realistisk scenario (Scenario A) kan vi forvente spredning fra en infisert avlsflokk i 65 % eller 76 % av tilfellene ved prøvetaking henholdsvis hver 2. eller 3. uke. abell 2. Oppsummering av resultater for tre ulike scenarier, gitt at egg er 1-11 dager gamle ved overføring til rugeri (mest sannsynlig 4-6 dager), slik SVK har angitt. Scenario A. SeMax= 0,7-0,9 max = dager B. SeMax= 0,7-0,9 max= 7-14 dager C. SeMax = 1 (perfekt test) max = 0 d Prøvetakings 2 uker 3 uker 2 uker 3 uker 2 uker 3 uker frekvens Spredning 65 % 76 % 29 % 49 % 0 % 4 % Antall dager 7 (0-103) 12 (0-121) 3 (0-75) 6 (0-169) 0 (0-0) 0,06 (0-4) Figur 2 viser kumulativ tetthetsfordeling ved scenario A (SeMax = 0,7-0,9 og max=14-30 dager). Området mellom de to kurvene i Figur 2 viser hva man tjener på å prøveta hver 2. uke i stedet for hver 3. uke. Figuren viser for eksempel at ved prøvetaking hver 2. uke vil spredning vare lengre enn 30,7 dager i 2.5% av tilfellene, mot 9% av tilfellene ved prøvetaking hver 3. uke.

7 Saksnr. 10/06645 Side 7 av % 2.5% Figur 2. Kumulativ sannsynlighetstetthet for antall dager med spredning av infeksjon ved scenario A (antatt SeMax=0,7-0,9 og max=14-30 d), ved prøvetaking hver 2. uke (grå linje) og hver 3. uke (grønn linje). Jo kortere tid eggene samles før de sendes til rugeri, jo større er sjansen for spredning før infeksjonen er påvist. Hå og Hugaas sier at eggene er maksimalt 3-4 d gamle før overføring til slaktekyllingrugeri. Hvis vi bruker disse tallene i modellen, med scenario A, finner vi at spredning kan forventes i 74 % av tilfellene ved prøvetaking hver 2. uke, mot 82 % ved prøvetaking hver 3. uke. Undheim sier derimot at egg kan samles opp til 2,5 uke. I et slikt tilfelle viser modellen at spredning kan forventes i 55 % av tilfellene ved prøvetaking hver 2. uke, mot 68% ved prøvetaking hver 3. uke. NB! Antall dager med spredning som er beregnet i modellen, forutsetter at infeksjonen kun påvises ved testing av avlsflokkene. I realiteten prøvetas de daggamle kyllingene ved ankomst til oppaler (bortsett fra slaktekyllinger), og sannsynligheten for å fange opp spredning er derfor høyere enn antatt i modellen. Antall dager i abell 1 og Figur 2 kan ses på som worst case verdier, og forskjellen mellom de to prøvetakingene er antagelig mindre enn det modellen tilsier. Prøvetaking hver 3. uke øker sannsynligheten for spredning noe i forhold til prøvetaking hver 2. uke. En slik spredning kan forekomme i begge tilfeller pga. vanskeligheter med å påvise Salmonella infeksjon (falske negative). Det foreligger for lite kunnskap til å fastslå med sikkerhet hvor stor endringen er, men et rimelig estimat ut fra dagens kunnskap er en økning fra 30-65% sannsynlighet for spredning ved infeksjon av en avlsflokk til 50-75%, hvis prøvetakingsregime endres fra hver 2. uke til hver 3. uke. Steg 4. Beskrivelse av spredningsmønster. Spredningsmønster avhenger av en rekke elementer: Antall dager med spredning: øvre grense forsøkt modellert i steg 3, se for øvrig tekst herunder. Antall egg som er kontaminert for hver dag: befestet med stor usikkerhet, siden vi vet lite om spredningsmønsteret i en flokk. Det kan tenkes å øke fra 0 til 4 % av produserte egg basert på dagens kunnskap. Spredning under klekking: kan være svært betydelig. Situasjonen forverres hvis egg fra ulike flokker blandes under klekking. Industrien forsøker å blande inn færrest mulig flokker med tanke på sporbarhet. Spredning under transport: det må antas å forekomme betydelig spredning mellom flokker under transporten av daggamle kyllinger. Antall oppalere som mottar infiserte egg: dette avhenger av logistikken de dagene det spres infiserte egg. Kvalitet og resultat av testing av daggamle kyllinger ved ankomst til oppaler: testing av daggamle kyllinger kan føre til rask påvisning av infeksjon i avlsflokken; her er slaktekyllinglinjen noe mer sårbar siden broilere kun testes dager før slakt, ikke som daggamle kyllinger.

8 Saksnr. 10/06645 Side 8 av 11 Antall dager med spredning er i de fleste tilfeller ukjent, siden man vanligvis ikke vet når en infeksjon først kommer inn i en avlsflokk. I steg 3 ble det beregnet hvor mange dager spredning en kunne forvente hvis en avlsflokk ble infisert, under forutsetning av at infeksjon kun ble oppdaget gjennom testing av avlsflokken. Dette ble gjort for å kunne sammenligne effekten av å prøveta hver 2. eller 3. uke vha en relativ enkel modell. I realiteten testes avkommene i mottakerbesetningene, bla. daggamle kyllinger ved ankomst til oppaler (utenom slaktekylling), noe som gir ekstra mulighet for å oppdage infeksjon i den opprinnelige avlsflokken. Hvis testene var perfekte kunne en anta at spredning hadde forekommet maksimalt i de antall dager det hadde gått siden siste negativ test, som ville enten vært siste test i avlsflokken eller siste test i en av mottakerbesetningene. I så fall ville det i noen tilfeller være gunstig med et hyppigere testingsintervall i avlsflokken. I realiteten er ikke testen perfekt, og spredning kan derfor ha forekommet også før forrige negativ test. Sannsynligheten for at flokken var infisert på prøvetakingstidspunktet synker imidlertid for hver negativ test bakover i tid. Når en avlsflokk leverer til en oppaler testes de daggamle kyllingene ved ankomst, og antall tester øker dermed med antall leveranser - det kan antas at muligheten for å oppdage infeksjonen øker for hver ny leveranse. esting i avlsflokken hver 2. i stedet for hver 3. uke bidrar i noen grad til å øke sjansen for å oppdage infeksjonen, men det avhenger av antall leveranser i løpet av en uke, noe som antageligvis varierer. Det er behov for å utvide modellen og hente inn mer informasjon fra bransjen for å kunne regne seg frem til den relative betydningen av testfrekvensen på avlsflokknivå. Vi mangler opplysninger om antall produsenter som forsynes av samme avlsflokk i løpet av en gitt periode. Dette må være mulig å oppnå vha sporingsteknikkene som er på plass i næringen. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å estimere effekten av endret prøvetakingsfrekvens på antall produsenter som kan bli berørt. Konklusjon Endring i risiko forbundet med å redusere prøvetaking fra hver 2. uke til hver 3. uke er vanskelig å fastslå med sikkerhet pga mange ukjente momenter, men det er grunn til å tro at det utgjør en relativ liten andel av totalrisikoen. Skulle Salmonella introduseres til en avlsflokk vil det kunne forekomme spredning både ved testing hver 2. uke og hver 3. uke, fordi påvisning av Salmonella infeksjon i en flokk er utfordrende. En må forvente falske negative resultater av testing, fordi prøvematerialet ikke alltid inneholder bakterien selv om flokken er smittet, spesielt hvis få dyr er infisert. Modellering tyder på at andel tilfeller med spredning ville økt fra ca % til %, dvs. en økning på ca 1/3 hvis egg er 1-11 dager gamle (mest sannsynlig 4-6 dager) ved levering til rugeri. Dette er imidlertid estimater som ikke tar hensyn til at infeksjonen også kan oppdages i andre ledd av produksjonen enn selve avlsflokken. Siden prevalens av infeksjon kan antas å være lavere enn 0,1 % basert på data fra OK-programmet, utgjør dette en økning på maksimalt 0,03 %. I praksis foregår det prøvetaking i mange ledd, noe som øker muligheten for å oppdage infeksjon uavhengig om det testes hver 2. eller 3. uke i avlsflokker. I tillegg er prøvetaking på avlsnivå mangelfull i forhold til regelverket. Den reelle forskjellen i muligheten for å oppdage infeksjon på et tidlig tidspunkt hvis OK-programmet endres fra prøvetaking hver 2. til hver 3. uke, kan derfor være mindre enn estimert. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvordan endring i prøvetaking vil bli oppfattet og fulgt opp av ulike avlsprodusenter. Endring i spredningsmønsteret ved testing hver 2. eller hver 3. uke er vanskelig å vurdere. Muligheter for betydelig spredning av infeksjonen under klekking og transport, samt eventuell blanding av egg fra ulike rugeeggsprodusenter, gjør at et betydelig antall produsenter kan bli berørt både avlsflokker og bruksflokker. Registreringer fra næringen kan gjøre det mulig å fastslå hvor mange produsenter kan bli berørt av infeksjon av en avlsflokk i en angitt periode, men det krever innsats fra industriens datatjenester å hente frem. Det er usikkert hvor mye endring av prøvetakingsfrekvens betyr i denne sammenhengen. I en utbruddsituasjon vil det uansett være nødvendig å følge opp flere flokker enn de som har mottatt kyllinger siden forrige negativ test, fordi en ikke kan stole på at infeksjon ikke var til stede ved forrige negativ test i avlsflokken.

9 Saksnr. 10/06645 Side 9 av 11 Vedlegg 1. Produksjonssystem i Norge og testing for Salmonella: Slaktekylling (i 2010) Internasjonale selskaper? IMPOR Besteforeldredyr I SVERIGE (Swechick)? RUGEEGG Import Egne biler og paller Foreldrerugeri SVK (Våler) Klekker ca / år Desinfeksjon Daggamle foreldredyr Noe bytte forekommer unnttaksvis Foreldreoppalere SVK (12 oppalere) Hugås (10 hus) Hå (5-6 oppalere) 1d-18 uker 7500 dyr per flokk x 3 1 dag 4 uker 16 uker Broilerproduksjon SVK ( produsenter) Hugås (150 produsenter) Hå ( produsenter) Ca 7 innsett à per år per produsent x 1 Blanding inn til rugeri men sporbarhet d før slakting Rugeggproduksjon SVK (34 produsenter) Hugås (19 produsenter) Hå (19 produsenter) Foreldre uker Slaktekyllingrugeri SVK (2 rugeri) Egg dager 34 maskiner à 12 vogner/rugeri Hugås (1 rugeri) Hå (1 rugeri) 18 ukers foreldredyr x Desinfeksjon av egg Desinfeksjon av egg Hver 2. uke 1-2 tester før egglevering

10 Saksnr. 10/06645 Side 10 av 11 Vedlegg 2. Produksjonssystem i Norge og testing for Salmonella: Egg (i 2010) YSKLAND NEDERLAND... Daggamle kyllinger IMPOR ISOLA På onstad uker Steinsland 2300 (høst) Undheim 1400 (vår) Foreldre/Besteforeldrerugeri o besetninger Steinsland: Kåsen (Bryne) En besetningundheim: Sola Besteforeldreavlsdyr o besetninger Steinsland: Kåsen (Bryne) En besetning Undheim: Sola x Hver 2. uke 1-2 tester før egglevering Daggamle kyllinger 7 ganger i året (fra egg/gang) Steinsland: Foreldreegg sendes tilbake til besteforeldrerugeri (blandes ikke) OppalForeldredyr Steinsland: to hus (Lyngdal) Oppal 1d-16 uker Undheim: ett hus (1d-12/14 uker) x ukers foreldredyr 1 dag 4 uker 14 uker Foreldreavlsdyr = Rugeeggprodusenter Steinsland: 4 produsenter av livkylling Undheim: 2 hus Produksjon i uker (start uker) x Hver 2. uke 1-2 tester før egglevering OppalerLivkylling Steinsland= 11 produsenter + 7 hus Undheim= hus x 2 1 dag 2 uker før flytting Eggprodusenter Steinsland : ca 100 produsenter. Undheim : ca 100 produsenter. Hver 15. uke

11 Saksnr. 10/06645 Side 11 av 11 Vedlegg 3. Høring Et foreløpig svar ble levert Mattilsynet med anbefaling om å sende rapporten på høring. Rapporten ble sendt fra Veterinærinstituttet til : 'borge.u@online.no'; 'rugeriet@hugaas.no'; 'kylling@haa-rugeri.no'; 'esalte@start.no'; 'Nils Steinsland'; 'Bernt.Snapa@nortura.no'; 'firmapost@nortura.no'; 'Kristian.Hoel@animalia.no' Kopi: "Cecilie Ruud" <Cecilie.Ruud@mattilsynet.no>, Nina Krefting Aas <NIna.Krefting.Aas@mattilsynet.no>, "Hofshagen, Merete" <merete.hofshagen@vetinst.no>, "Haug, Anne Brit" <anne-brit.haug@vetinst.no>, 'Are Sletta' <Are.Sletta@mattilsynet.no> Høringsfrist ble satt til Kun et høringssvar kom, fra Bernt Snapa, Nortura: : Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det er blitt noe misforståelse i notatet vedr. alder på rugeeggene. Hugaas og Hå henter egg hos sine rugeeggprodusenter 1 g/uke. Dvs. at eggene er 1-7 dager når de hentes. På rugeriet blir eggene lagret 2-4 dager, og eggene er da 3-11 dager ved innlegg. SVK henter normalt egg 2 g/uke hos våre rugeeggprodusenter. Dvs. at eggene er 1-4 dager når de hentes. Vi lagrer nok i gjennomsnitt mer egg enn Hå og Hugaas, og alderen på eggene (fra høna legger egget til vi legger det i rugemaskinen) er normalt 4-6 dager. Altså: Gjennomsnittsalderen på eggene ved innlegging i rugemaskin, regnet fra høna legger egget, er ganske lik på de tre rugeriene : Jeg viser til e-post av 20/11 vedr. feil i risikovurderingsrapporten vedr. alder på rugeegg ved innlegging i rugemaskin hos Hå Rugeri og Hugaas Rugeri. Begge rugerier har oppgitt antall dager eggene er på rugeriets egglager før de blir lagt inn i rugemaskinen. Begge rugerier henter egg en gang per uke hos produsentene. Vi vil for øvrig gi uttrykk for at vi (Nortura og Hå Rugeri) mener dagens prøvetakingsfrekvens bør videreføres for å oppdage evt. smitte så tidlig som mulig. Dette er ikke minst viktig ved den svært gode statusen vi har. Dersom vi først skulle få Salmonellasmitte inn i en foreldreflokk, ville trolig risikoen for Salmonellasmitte til slaktekyllingprodusenter øke vesentlig over de vanlige 0,1%, og konsekvensene tilsier at det er riktig å opprettholde så hyppig prøvetaking som praktisk mulig. Og hver 2. uke er både praktisk og innarbeidet. Da er det også en viss reaksjonstid mellom uteblitt prøve og klekking av egg. Vi viser også til at Veterinærinstituttet ikke analyserer prøver i jul og påske. Da blir oppholdet mellom prøver ekstra langt hvis noen skal hoppe over ei prøve. Videre er det helt klart viktig at alle rugeeggprodusentene følger opp med prøvetaking i riktig tid, noe Nortura Samvirkekylling og Hå rugeri har tatt skikkelig tak i når det gjelder krav og sanksjoner. Vi har også fått på plass system for ukentlig rapportering av mottatte prøver ved VI Sandnes. Dette sikrer oss ukentlig oversikt over hvem som tar prøver. Svar fra Veterinærinstituttet: eksten i den foreløpige rapporten var misvisende, og er nå rettet. Selve modellen brukte imidlertid riktig alder (1-11 dager, mest sannsynlig 4-6 dager), slik at konklusjonene er uendret. Lengre analysetid i forbindelse med Jul og Påske er ikke tatt med i modellen, som antar at det går 5-6 dager fra prøvetaking til tentativ diagnose foreligger. Forskjellen mellom prøvetaking hver 2. og 3. uke gir imidlertid en ide av økningen i risiko forbundet med en uke lengre analysetid. Modellen bekrefter at Salmonellasmitte i en foreldreflokk fører til økt risiko for smitte til slaktekyllingprodusenter, også med dagens prøvetakingsregime, og at endring til prøvetaking hver 3. uke vil øke denne risikoen med ca 1/3. Hvis prøvetaking hver 2. uke er praktisk og innarbeidet er dette et viktig element. Hvis en endring i rutine fører til at færre prøver blir tatt enn planlagt kan økningen i risikoen være større. Modellen har ikke tatt i betraktning manglende oppfølging av prøvetaking hos noen produsenter, men viser at beskrevne tiltak for å sikre prøvetaking er svært verdifulle for å begrense muligheter for smitte fra foreldreflokker.