Hovedtema: Kvalitetssikring i apotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedtema: Kvalitetssikring i apotek"

Transkript

1 115. ÅRG Desember 2007 Hovedtema: Kvalitetssikring i apotek side 168 Slik tenker helsemyndighetene 170 Hva mener kundene? 172 Slik gjør legene det 174 Tilsyn med apotek 177 Grossisthandel 178 Hva gjør apotekkjedene? 182 Sykehusapotekene 184 Preparativ reseptur 186 FarmaPro 5.0

2 Leder redaktør Kvalitetssikring Kvalitet defineres i oppslagsverk som et substantiv som betyr spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et kunstverk, et litterært produkt eller lignende. Eksempler på bruk av ordet er begreper som god kvalitet, dårlig kvalitet, og heve eller senke kvaliteten. Ordet brukes og forstås ofte i en positiv betydning som i uttrykket kvalitetsprodukt som er ment å bety et produkt av god kvalitet. Når ordet kvalitet ofte brukes synonymt med god kvalitet, kan det være vanskelig å forholde seg til uttrykket dårlig kvalitet. Kvalitetssikring er per definisjon alle planlagte og systematiske aktiviteter som er iverksatt som en del av et kvalitetssystem, og som er nødvendige for å skaffe tilstrekkelig tiltro til at en enhet vil oppfylle kravene til kvalitet. innhold Definisjoner og systemer er vel og bra, men det som teller, er hva som gjøres i praksis. Det gjelder også i apotek. Apotekene markedsfører seg som kunnskapsbedrifter og som faghandel med kompetanse på legemidler og legemiddelbruk. Bransjen fremhever apotekene som en trygg og lett tilgjengelig del av helsevesenet til forskjell fra for eksempel mer og mindre suspekte nettsteder. Ikke minst i disse tider med stadig større omfang av forfalskete legemidler på det internasjonale markedet, er dette relevant. Men det forplikter. Hvis vi skal holde det vi lover, er det viktig at vi leverer både varen og kvaliteten og i denne sammenhengen er det snakk om god kvalitet! Da er det ikke nok at vi selv vet at vi tilfredsstiller både kundenes og myndighetenes krav og forventninger. Vi må kunne dokumentere det. Systemene må være på plass, vi må bruke dem og vi må vedlikeholde dem. Internkontroll er et sentralt stikkord. Kvalitetssikring i apotek er hovedtema i denne utgaven av NAT. Neste nummer av tidsskriftet kommer 1. mars Da stiller vi med nytt navn, ny design og en helt ny nettversjon! Følg med! Redaksjonen ønsker sine lesere, bidragsytere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år. Trygve Fjeldstad Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Ansvarlig redaktør Trygve Fjeldstad, Redaksjon Unni Eriksen, Adresse Slemdalsveien 1, P.B Majorstuen, 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Terra Media Telefon Mobil Design/produksjon HUSET kommunikasjon & design AS 4308/1007/2.000 Trykkeri Møklegaard Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Norges Apotekerforenings Tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks Leder 168 Slik tenker helsemyndighetene kvalitetssikring 170 Ønsker kontakt med tause apotek 172 Slik gjør allmennlegene det 174 Tilsyn med apotek 177 Grossisthandel ikke for amatører 178 Kvalitetssikring: Hva gjør apotekkjedene? 182 Sykehusapotekene har et annet oppdrag 183 Felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF 184 Kvalitetssikringstiltak for preparativ reseptur 186 FarmaPro 5.0 noe helt nytt 189 Indeks Master of Public Health: The ever increasing use of acid suppressive therapy 194 Boots mye mer enn produktene 196 Farmasidagene 2007: Grenseløs farmasi 200 Farmasidagene 2007: Helsetjenester i apotek 202 Apotek på islandsk 204 FIP Farmasihistorie i den andalusiske hovudstaden 211 Apoforsk jubileumsseminar 212 Akkreditering av farmasistudier 213 HSH: Arbeidsgivers dokumentasjon av HMSarbeid ved tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet 214 Kalender 214 Nytt om apotek 214 Nytt om navn 215 Minneord Oddbjørn Solli utgivelsesplan Nummer 1 1. mars Nummer 2 1. juni Nummer 3 1. september Nummer 4 1. desember Redaksjonen avsluttet 20. november 2007 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN- nummer Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

3 Kvalitetssikring Slik tenker helsemyndighetene kvalitetssikring Bjørn Kvaal Frilansjournalist Avdelingsdirektør Marit Endresen. (Foto: SHdir) For helsemyndighetene betyr dette at de skal gjennomføre inspeksjoner for å avdekke avvik sette i verk tiltak for å korrigere avvik implementering av korrigerende tiltak FRA PRØVING TIL EVALUERING Kvalitetssikring knyttet til bruk av legemidler er et stort område. For Sosial- og helsedirektoratet omfatter det blant annet kvalitetssikring av alle prosesser helt fra utviklingen av et legemiddel klinisk utprøving og dokumentasjon produksjon og produksjonsstandarder evaluering i registreringsøyemed distribusjon lagerhold forskrivning utlevering pasientens faktiske bruk av det forskrevne legemiddelet informasjon til forskriver og bruker registrering og monitorering av bivirkninger og alvorlige hendelser evaluering av kostnadseffektivitet, refusjonsregler. Hvert av disse punktene må ha egne, spesifikke kvalitetssikringsprosesser, sier Marit Endresen, avdelingsdirektør for avdeling medisinsk utstyr og legemidler i Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Kvalitetssikring er å etablere prosesser og prosedyrer som sikrer at befolkningen har tilgang til sikre og effektive legemidler. Det skal skje uavhengig av betalingsevne. Og at legemidler brukes riktig, faglig og økonomisk. Det sier Legemiddelmeldingen. Faksimile fra Dagens Medisin FRA INNKJØP TIL REGISTRERING Kvalitetssikring innen legemiddelsektoren inkluderer konstant fokus på og forbedring av alle prosesser fra et legemiddel blir identifisert/syntetisert til det tas i bruk av pasientene. Det gjelder hele vegen fra å etablere prosedyrer som kvalitetssikrer produksjon (Good Manufacturing Practice GMP) til rutiner for registrering av bivirkninger og uønskede hendelser hos pasienter etter at et legemiddel er tatt i bruk. For apotek spenner det også over et stort register fra å ha sikre innkjøpsrutiner til interaksjonssjekk ved utlevering, fra prosedyrer for aseptisk tilberedning til informasjon til pasienten, sier Endresen. Når det gjelder arbeidet med kvalitetssikring i apotekene, bør også Legemiddelverket inn for å gi et mest mulig riktig svar. Men det er mange forhold som påvirker kvaliteten i apotekene. De har selv laget egne bransjestandarder, såkalt BRA i apotek, der de har kvalitetsmål på alle prosesser. I tillegg er det en rekke lover og forskrifter som regulerer driften i apotek. Fra ansvar, bemanning, sortimentskrav, leveringsplikt, åpningstider, krav til faglighet og til produksjon og lignende. Forvaltningsansvaret ligger i Statens legemiddelverk. Det er også Legemiddelverket som fører tilsyn med apotek, sier Endresen. MED I REFERANSEGRUPPE SHdir skal følge apotekene ved å være med i referansegruppen til Legemiddelverket som evaluerer apotekloven. Direktoratet skal også vurdere helsetjenester i apotek, sammen med Legemiddelverket. Dette skal gjøres i relasjon til apotekloven, og er knyttet til legemiddelmeldingen Apotekenes rolle er vurdert i Legemiddelmeldingen. Apotek skal etter apoteklovens formål levere befolkningen legemidler, både reseptpliktige og reseptfrie. I kjølvannet av legemiddelmeldingen er Sosial- og helsedirektoratet i gang med tiltak som bidrar til at pasienter bruker riktig legemidler på riktig måte. Det pågår en modernisering av forskrift for legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp altså kvalitetsforbedrende tiltak. Utdeling av midler til prosjekt som skal sikre riktigere legemiddelbruk er tiltak for å bedre kvaliteten i disse tjenestene, sier Endresen. MULTIDOSE Et annet viktig kvalitetsforbedrende tiltak er multidose. Direktoratet arbeider med oppfølging av legemiddelmeldingen hvor målet er å øke bruken av multidose til utvalgte pasientgrupper. Direktoratet har fått utarbeidet en rapport om multidosepakking av legemidler med en samfunnsøkonomisk vurdering av tiltak. Det er opprettet en referansegruppe med sentrale aktører der mandatet er å utarbeide kortfattede anbefalinger og informasjon om tilbudet. SKAL VÆRE FERDIG I 2007 Endresen viser også til kvalitetsforbedrende tiltak som Legemiddelverket er ansvarlig for. Som vurdering av apotekloven, forsendelse av legemidler, trinnpris, refusjonsvilkår, blårev, foretrukket legemiddel og generisk forskrivning. Fra tildelingsbrev for 2007 skal Sosial- og helsedirektoratet evaluere Helsetjenester i apotek i samarbeid med Statens legemiddelverk som en del av vurderingen av apotekloven. Dette arbeidet er påbegynt. Målet er å være ferdig innen 2007, sier Endresen. Direktoratet deltar i Kontaktpunkt for tverretatlig legemiddelinformasjon, et samarbeidsforum som blant annet skal kvalitetssikre myndighetenes legemiddelinformasjon. PRIORITERINGER OG KVALITETSFORBEDRING Myndighetenes tilnærming til utfordringene med kvalitetssikring i helsevesenet er forankret i to strategier og planer: Nasjonal helseplan Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten Utfordringene som er omtalt i disse dokumentene er flere, men overordnet kan nevnes to ting: prioriteringer og kvalitetsforbedring, sier avdelingsdirektør Jan Sigurd Røtnes i Sosial- og helsedirektoratet. Et av tiltakene knyttet til prioritering er opprettelse av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering se Et tiltak knyttet til kvalitetsforbedring er og bedre skal det bli se Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

4 Kvalitetssikring Ønsker kontakt med tause apotek Bjørn Kvaal Frilansjournalist Det sier rådgiver og sykepleier Helle Stordrange Grøttum i Norges Astma- og allergiforbund (NAAF). Forbundet har medlemmer med astma, kols og andre lungesykdommer, eksem, allergi og annen overfølsomhet. NAAF mener 1,4 millioner mennesker i Norge er innenfor diagnosegruppene. VENTER PÅ DANMARK Grøttum kjenner ikke til arbeidet med kvalitetssikring i apotekene hun vet heller ikke om NAAF er informert om dette eller om de burde ha vært det. Jeg synes kontakten med en del apotek er god. Farmasøyter og apotekteknikere ber om råd, og vi får ofte bestillinger på våre brosjyrer. Andre apotek hører vi aldri fra, sier hun. Grøttum venter på erfaringene i Danmark, der staten betaler apotekene tilsvarende cirka 65 norske kroner for inhalatorveiledning, før hun tar stilling til om dette bør innføres i Norge. NAAF ønsker et helhetlig opplæringstilbud til pasienter med astma. Her er Nasjonal plan for astmaskoler et godt verktøy for både barn, ungdom og voksne. Dette er kvalitetssikret av helsepersonell og brukes ved lærings- og mestringssentrene, poliklinikker og legekontor. Pasientopplæring prioriteres Astma og allergiforbundet vil ikke ta stilling til om det er apotekene eller legene som skal få hovedansvaret for å veilede astmapasientene i bruk av hjelpemidler. Vi ønsker et helhetlig opplæringstilbud til pasienter med astma og allergi. Kunder kan ha problemer med å skille mellom kommersielle brosjyrer og materiell som har produktuavhengig informasjon. Her bør apotekene rydde opp og være tydelige overfor kunden om hvem som er utgiver, sier rådgiver Helle Stordrange Grøttum i Norges Astma- og allergiforbund. Og ring oss hvis dere er usikre i veiledningen av kunden. dessverre ikke av sykehusene i dag fordi finansieringsordningen gjør at opplæring ikke lønner seg., sier Grøttum. VIL HA GOD KVALITET For NAAF er det viktig at tilbudet til astmatikerne er av god kvalitet og tilgjengelig for alle. Et godt tilbud til astmatikere betyr at de får informasjon om hele livssituasjonen sin, ikke for eksempel bare om medisinering. Derfor må både leger, fysioterapeuter, sykepleiere og farmasøyter trekkes inn, ønsker Grøttum. Noen apotekansatte er aktive. De tenker for eksempel forebyggende og de kontakter oss hvis de er usikre, sier Grøttum som svar på spørsmål om hvordan kunder med eksem, astma og allergi blir tatt i mot på apotekene. HUSK FOREBYGGING Dette er noen av de tingene apotekansatte særlig bør huske på rundt astma og eksem, ut fra henvendelser til NAAFs rådgivningstjeneste: Astmatikere kan bruke hjelpemidler feil år etter år, uten at legen kjenner til det eller tar seg nok tid til veiledning. For noen er det nødvendig å bruke forlengelsesmunnstykke ved innhalasjon slik at medisinen ikke blir liggende i munnhule og svelg. En del astmatikere henter ut korttidsvirkende anfallsmedisin gang etter gang, uten at apotekansatte tenker at pasienten kanskje burde ha forebyggende legemidler i tillegg. En del astmatikere har overforbruk av anfallsmedisin. De bør anbefales en astmakontrolltest og ny vurdering hos lege. En del pasienter ringer legekontoret for å fornye resepter. Både leger og apotekansatte bør reagere dersom pasienter bruker svært mye anfallsmedisin og lite eller ingen forebyggende medisin, sier Grøttum. REDD FOR STEROIDER Noen pasienter er redd for å bruke kremer, salver og inhalasjonspreparat med steroider. De frykter bivirkning etter lokalbehandling. Dette gjør at underforbruk, altså for lav dosering eller for kort behandlingstid i forhold til det legen har anbefalt, ofte er et større problem enn overforbruk, mener Grøttum. Hun har møtt barn med arr, fortykket hud og forsinket motorikk på grunn av underbehandlet eksem. Med hender fulle av sår og sprekker kan normal lek som legobygging være vondt. Forelderen har da vært mer redd for bivirkninger av steroider enn skader på grunn av for dårlig behandling. HUSK FETE KREMER Foreldre vil barnas beste og har hørt om steroidenes bivirkninger, men de bør huske på hva feil behandling her kan gjøre med barnets selvbilde, sier Grøttum. Hennes råd til disse pasientene og som hun ønsker at apotekansatte bør kjenne til er at eksem må behandles med sterke nok salver og lenge nok. Ikke kutt ned på mengde eller styrke for å spare huden for eventuelle bivirkninger. Til sammenligning vil de fleste pasienter ikke bruke en halv antibiotikatablett eller halv dosering av hostesaft, sier Grøttum. Hun ønsker også at apotekansatte minner brukerne på at de smører på kremer med høyt fettinnhold eller kremer som binder hudens egen fuktighet, som karbamid på utslettet. Men vent i minutter før steroidene smøres på. Hvis ikke reduseres effekten av steroidene. GI UT GRATISPRØVER Et tips er å smøre på steroidene før barne tv. Når det er slutt, kan de få fuktighetskrem, sier Grøttum. Mange apotek får prøver på fuktighetskremer fra produsentene. Grøttum ønsker at disse deles ut rundhåndet til pasienter med eksem for å finne produkter som passer dem. Men understrek viktigheten av å bruk kremer med fett, ikke lotion. Kremene bør ha prosent fett for å binde fuktigheten, gjerne med havreekstrakt, og de bør være uparfymerte, sier Grøttum. MÅ KJENNE INNHOLDET Pasienter ønsker ofte å kjøpe lege- og hjelpemidler i utlandet. Alsoloppløsning som brukes som omslag ved eksem, sier vi kan kjøpes i Sverige. Prisen er ofte en tredjedel av i Norge. Kjøp av legemidler i utlandet er vi skeptiske til. Velger man å kjøpe medisiner i andre land, anbefaler vi at legen kan norsk og at pasienten må være helt sikker på virkestoffer, tilsettingsstoffer og styrke, sier Grøttum. Hun forteller om et foreldrepar som hadde kjøpt «urtesalve» til datteren under en reise i Asia. Salven hadde svært god effekt på eksem. Da salven ble undersøkt i Norge, viste det seg å være gruppe 4 steroid. Jeg vet ikke om de ble lurt eller ikke klarte å lese innholdsdeklarasjonen, sier Grøttum. BRUK MER KRYSTALLFIOLETT Hun ønsker også at apotekansatte vurderer å anbefale krystallfiolett hvis pasienten har hud og sår som sprekker på grunn av eksem. Vi ser det ofte på barn som har sår innerst på øreflippen. Når de trekker genseren over hodet, så sprekker huden. Det er svært plagsomt. Krystallfiolett er billig og uten bivirkninger, og barn bryr seg som regel ikke om fargen, sier Grøttum. KOLS PÅ BLÅTT NAAF er kritiske til at kolspasienter ikke får steroider eller kombinasjonspreparat på blå resept. I dag må pasienten ha lungekapasitet på under femti prosent av det som er forventet, for å få preparat på blå resept. Slik medisin vil gi økt livskvalitet, selv om det ikke øker lungekapasiteten, sier Grøttum. De vanligste spørsmålene om allergi Rådgivningstjenesten i Astma- og allergitelefonen får mange spørsmål om blant annet allergi. Dette er de vanligste temaene noe rådgiver Helle Grøttum mener at apotekansatte også bør kjenne til: MELKEPROTEINALLERGI Apotekansatte ringer jevnlig NAAF og spør om råd om melkeerstatning. Slik erstatning fås på resept til barnet er ti år. Problemet er at mange allergikere synes det smaker lite godt. NAAF mener at melkeerstatning burde vært solgt i mindre pakninger slik at man lettere kan finne fram til det erstatningsproduktet som passer best. ALLERGITABLETTER Noen tablett og inhalasjonsmedisiner inneholder laktose. De fleste med laktoseintoleranse tåler de små dosene med laktose i disse medisinene, men apotekene bør kjenne til alternative medisiner. LATEKSALLERGI Det er lateks i kondomer. Fint hvis apoteket har alternativ. Det er også lateks i pessar. PEANØTTALLERGI Peanøttolje og salve kan være godt for huden. Det skal ikke være peanøttrester i disse produktene og allergikere skal trygt kunne bruke dem. Hvis de likevel føler usikkerhet bør apoteket ha alternativ produkt. FISKEALLERGI Tran er laget av fisk, men er renset og inneholder ikke fiskeprotein. Har man fiskeallergi, anbefaler NAAF at man tar Omega 3 eller tran. Hvis man velger selolje, bør man vite at innholdet av en del næringsstoffer her er langt lavere enn i tran. SITRONSYRE En del legemidler er tilsatt kunstig sitronsyre. Dette kan inntas av pasienter med sitrusallergi. ALLERGISKE REAKSJONER Hvis man frykter sterke allergiske reaksjoner på produkter som produsenten likevel mener ikke skal gi slik utslag, må utprøving skje i samråd med behandlende lege. Les mer på Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

5 Kvalitetssikring Slik gjør allmennlegene det Bjørn Kvaal Frilansjournalist Ved organiseringen av norsk allmennmedisin er det lagt vekt på et nært, kontinuerlig og forpliktende forhold mellom allmennlege og pasient. Fastlegeordningen er en funksjon av en slik tanke. Det sier Gisle Roksund, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Vi arbeider mye med kvaliteten i norsk allmennmedisin. Den samlede kvalitet er en funksjon av organisering, all videre- og etterutdanning, spesifikt kvalitetsarbeid og spesielle kvalitetsverktøy, sier Roksund. Tilbudet om videre- og etterutdanning for medlemmene i Norsk forening for allmennmedisin omfatter blant annet resertifisering av spesialiteten i allmennmedisin hvert 5. år, med krav til kursaktivitet, smågruppevirksomhet, praksisbesøk og mye annet. KAN SØKE PENGER Når det gjelder spesifikt kvalitetsarbeid, har Allmennmedisinsk kvalitetsutvalg (KUP) utarbeidet spesielle verktøy blant annet «Trinnvis» til bruk i allmennpraksis. Se Videre har Referansegruppe for praktisk kvalitetsarbeid utarbeidet ulike verktøy til praktisk forbedringsarbeid i det daglige. I tillegg til dette er det mulig å søke om prosjektmidler fra ulike kvalitetssikringsfond i Legeforeningen NFAS REFERANSEGRUPPE FOR PRAKTISK KVALITETSARBEID Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) er en fagmedisinsk forening i Den norske legeforening. Foreningen har referansegrupper innen et bredt spekter av fagområder innen allmennmedisin. En referansegruppe er sammensatt av kolleger som har interesse av fagutvikling innen det aktuelle fagområdet. Referansegruppa for praktisk kvalitetsarbeid ble etablert vinteren Gruppa er faglig uavhengig og mottar ingen støtte fra farmasøytisk eller medisinteknologisk industri. Referansegruppas medlemmer deler sin kompetanse gjennom programposter om utvalgte kliniske emner. Målgruppa er allmennpraktiserende leger. Stoffet som formidles, bygger på egen erfaring og skal være underbygget med dokumentasjon og referanser som interesserte selv kan vurdere. Ingen persongjenkjennbare opplysninger skal formidles. Faglig ansvar for den enkelte programpost ligger hos forfatteren, som har brukt resten av referansegruppa som et kommentarpanel underveis i prosessen. Til nå er det laget programposter om telefontilgjengelighet, hvordan redusere ventetiden, laboratoriekvalitet, bedre flyt i hverdagen, ventetidsregistrering, den effektive pasientjournalen, brukerundersøkelse, og internkontroll. ALLMENNMEDISINSK KVALITETSUTVALG KUP Kvalitetsutvalget for primærmedisin (KUP) var fra september 2000 et felles kvalitetsutvalg for Allmennpraktiserende legers forening (APLF) og Norsk selskap for samfunnsmedisin (NSAM). Etter omorganiseringen av de allmennmedisinske foreningene er KUP nå et undervalg i Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Det formelle navnet er nå Allmennmedisinsk kvalitetsutvalg. KUP arbeider for høy faglig kvalitet i norsk allmennmedisin. De ønsker å bidra med kunnskap om effektive metoder for kvalitetsutvikling til å stimulere allmennmedisinsk fagutvikling, videreog etterutdanning. KUP driver også informasjonsarbeid og er i dialog med andre deler av helsetjenesten og kolleger internasjonalt som driver med kvalitetsarbeid. KUP arbeider med kvalitetsutvikling i allmennmedisin gjennom: støtte til fagutviklingsprosjekter spredning av effektive metoder gjennom videre- og etterutdanning nettverksbygging med andre deler av helsetjenesten støtte til fagutviklingsprosjekter internasjonal utveksling av erfaring og kompetanse Høy kvalitet innebærer at praksis er i tråd med tilgjengelig viten at pasientene sikres delaktighet og innflytelse i beslutningsprosesser at pasientene skånes for unødvendig risiko at praksis utøves med god ressursutnyttelse at pasientene og befolkningen er fornøyde med allmennhelsetjenestene at tjenestene er rettferdige og sikrer et likeverdig tilbud uansett geografi eller status KUPs oppgaver er bidrag til overordnet strategitenkning innenfor kvalitetsutvikling i allmennmedisin informasjonsformidling og opplæring gjennom elektronisk hjemmeside, kurs og annen virksomhet støtte til nasjonale og lokale prosjekter for kvalitetsforbedring innenfor allmennmedisin formidling og aktiv bruk av innsikt hentet fra myndighetenes tilsyn med allmennmedisinske virksomheter og håndtering av klagesaker kontakt og dialog med kolleger i spesialisthelsetjenesten kontakt med internasjonale fora for kvalitetsutvikling i allmennmedisin (Kilde: Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

6 Kvalitetssikring Tilsyn med apotek Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Et eksempel på dette er det nylig gjennomførte tilsynet med bruk av FarmaPro i ekspedisjonsarbeidet. Årlige kartlegginger av alle landets apotek anvendes også til å lage temarapporter, f.eks. om LAR i apotek. En viktig tilsynsaktivitet er oppfølging av klager på apotek. Det skjer oftest ved skriftlig oppfølging, men unntaksvis kan slik klage også utløse en ordinær inspeksjon. HVORFOR TILSYN? Tilsyn utføres fordi det skal være trygt for publikum å bruke apotekene. Apotek skal drive med like konkurransevilkår. Ulovlig markedsføring, tilvirkning og salg skal forhindres. Myndighetene har dessuten behov for å fange opp når lovgivningen ikke er tilfredsstillende. HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN I APOTEKET? Legemiddelverket intervjuer apoteker og noen fra personalet. I samtalene tar man opp tema omkring apotekets drift, ledelse og hvordan arbeidsoppgaver utføres i apoteket. Inspektørene ser også på skriftlige rutiner for hvordan sentrale oppgaver skal utføres, og hvordan dette dokumenteres i apoteket. Ute i selve apoteket ser de på hvordan lokalene brukes, vareutvalg, mulighet for diskresjon, tilgjengelighet for bevegelseshemmede m.m. På slutten av tilsynet utarbeides en liste med observasjoner som man ønsker å kommentere. Tilsynet avsluttes med et møte der man gjennomgår punktene på listen og eventuelt korrigerer dersom det er uklarheter eller misforståelser. Denne observasjonslisten er utgangspunktet for Legemiddelverket når de i ettertid skriver rapport. RAPPORT FRA TILSYN Innen fire uker etter tilsynet skal Legemiddelverket sende rapport til apoteket. I rapporten beskrives de punktene fra observasjonslisten som er i strid med gjeldende regelverk. Dette kalles avvik. I rapporten angis alvorlighetsgraden på avvikene (kritisk, stort eller annet), og apoteket pålegges å rette opp avvikene innen bestemte tidsfrister og sende beskrivelse/dokumentasjon til Legemiddelverket. I tillegg føres det opp punkter i rapporten som ikke er direkte brudd på regelverk, men som anses som forbedringspunkter. Dette kalles anmerkninger eller anbefalte forbedringer. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Legemiddelverkets tilsyn med apotek skjer på flere måter. Ved en inspeksjon reiser inspektører fra Legemiddelverket til apoteket og gjennomgår utvalgte deler av de faglige aktivitetene i apoteket. I tillegg gjennomføres tematilsyn der et begrenset antall apotek blir besøkt og/eller må svare på spørreskjema. OPPFØLGING AV RAPPORTEN Legemiddelverket vurderer det apotekene sender inn som tilbakemelding på rapporten. Når alle avvik er tilfredsstillende rettet opp, sender Legemiddelverket ut melding om at tilsynssaken er avsluttet. Legemiddelverkets erfaringer fra tilsyn Apotek skal forholde seg til mange som stiller krav, eksempelvis kunder, ansatte, leverandører, myndigheter og ikke minst apotekets eier. Det er derfor vanlig i apotek, i likhet med annet næringsliv, å etablere et kvalitetssystem hvor apoteket definerer hvilke krav man forholder seg til og hvordan man etterlever disse. Kvalitetssystemet fungerer som et styringsverktøy for ledelsen. Litt avhengig av hvordan man har laget sitt kvalitetssystem, vil myndighetenes mange krav om internkontroll med fordel kunne innpasses i apotekets kvalitetssystem. Dette ser man også er vanlig praksis i apotek. Det som er viktig å få frem, er hvilke krav kvalitetssystemet skal ivareta. Hvis kvalitetssystemet ikke forholder seg konkret til myndighetskrav (refererer til lovgivningen) er det ikke så lett for apoteket å kontrollere om lovgivningen overholdes. Legemiddelverkets tilsyn med apotek har vist at det tidligere var mye usikkerhet om hva dette innebærer og hvordan et internkontrollsystem skal fungere. Legemiddelverket sa at de kunne telle på én hånd de apotek som ikke har fått avvik fra kravet om internkontroll. Legemiddelverkets erfaring er også at apotekenes kvalitetssystemer i liten grad forholdt seg konkret til eller refererte til myndighetskrav og derfor ikke ivaretok de formkrav som stilles til et internkontrollsystem. En svakhet de noterte seg, var at apotek ikke hadde oversikt over hvilket lovverk de skulle forholde seg til. SLV erfarte også at apotek registrerer feil ved leges rekvirering i apotekets feilhåndteringssystem. Dette beror på en misforståelse. Apotek må gjerne registrere feil de oppdager når de gjennomfører den lovpålagte kontrollen av resepter, men det er egne feil internkontrollen skal bidra til å rette opp. Legemiddelverket mener apotekene nå er blitt bedre på dette området. Det skyldes i stor grad at apotekkjedene ivaretar dette i sitt sentrale kvalitetssystem. INTERNREVISJONER Et ferdig utviklet internkontrollsystem innebærer at apoteket med jevne mellomrom kontrollerer seg selv. Det kan omfatte kontroll av systemet (Fungerer det som planlagt?), kontroll av etterlevelse (Er personalet kjent med rutinene? Blir rutinene fulgt?), behov for endringer i rutinene (endringer i apotekets praksis eller i regelverk?) osv. Legemiddelverkets erfaring fra tilsyn er at bare noen få apotek har begynt å praktisere en systematisk kontroll av sitt internkontrollsystem. Tilsyn 2006 APOTEK Det var inspeksjon på 22 apotek i To apotek og apotekere fikk advarsel på grunn av forhold avdekket under tilsyn, eller for mangelfull oppfølging etter tilsyn. Ett apotek har i særlig grad krevd ressurser fra Legemiddelverkets side det ble gjennomført tre inspeksjoner ved dette apoteket i Legemiddelverket mottok og behandlet 17 klager på navngitte apotek. Alle disse ble fulgt opp overfor vedkommende apotek. Det Apotekloven 5-6 Apoteket skal etablere internkontroll for virksomheten og må kunne dokumentere at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll i apotek. Apotekforskriften DEFINISJONER Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at apotekets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav som retter seg mot apoteket i eller i medhold av apotek- og helselovgivningen. Med avvik menes mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. 35. PLIKT TIL INTERNKONTROLL Driftskonsesjonær er ansvarlig for at alle apotek som vedkommende har ansvar for, har et system for internkontroll som oppfyller kravene i denne forskriften. 36. INNHOLDET AV INTERNKONTROLLEN Internkontrollen skal sikre at apoteket til enhver tid overholder de krav internkontrollen skal omfatte. Internkontrollen skal tilpasses apotekets størrelse, egenart, aktiviteter og forhold som kan medføre risiko for apotekets kunder, og ha det omfang som er nødvendig for at de deler av lovgivningen internkontrollen skal omfatte, blir etterlevd. Internkontrollkravet innebærer at apoteket skal: a) ha kunnskap om de krav som stilles til apoteket i eller med hjemmel i apotek- og helselovgivningen, herunder de faglige normer for god apotek- eller tilvirkningspraksis som er aktuelle for apotekets virksomhet. er generelt en økning i klagesaker fra Helsetilsynet og publikum mht feil utlevering av reseptmedisin. Fire forvaltningsvedtak ble i 2006 klaget inn for apotekklagenemnda. Nemnda opprettholdt Legemiddelverkets vedtak i tre saker. Dette gjaldt søknader om forlenget godkjenning som bestyrer, utvidelse av driftskonsesjon og advarsel grunnet manglende driftskonsesjon. Klager fikk medhold i en sak vedrørende kompetanse (aksept av eksamen) for apoteker. DISTRIBUSJON Seks grossister ble inspisert i Dessuten ble det ført tilsyn med distribusjon av gass som en følge av en restrukturering av bransjen og en avklaring av regulatoriske forhold som har pågått de to siste år. Det er ført tilsyn med åtte importører særlig med hensyn på tredjelandsimport og kravene knyttet til dette. Generelt er det god vilje til å rette opp avdekkede avvik. (Kilde: Statens legemiddelverk årsrapport 2006 ) b)planlegge hvordan de myndighetskrav som internkontrollen omfatter skal overholdes. Områder som kan medføre økt risiko for apotekkundens sikkerhet skal vies særlig oppmerksomhet. c) beskrive apotekets hovedoppgaver og mål, herunder kvalitetsmål. d) ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, herunder samarbeidsforhold. e) ha et system for dokumentstyring som skal sikre at de nødvendige internkontrolldokumenter finnes og at de er utgaveidentifiserte, oppdaterte, tilgjengelige og i samsvar med de myndighetskrav internkontrollen omfatter. f) sørge for at alle som arbeider i apoteket har nødvendig kunnskap om internkontrollsystemet og følger det i sitt arbeid. g) overvåke hvordan apoteket overholder de myndighetskrav som internkontrollen omfatter. h) sørge for regelmessig gjennomgang for å kontrollere om internkontrolltiltakene fungerer etter hensikten. i) iverksette tiltak for å rette opp og forebygge avvik. 37. DOKUMENTASJON Apoteket skal dokumentere at virksomheten drives i henhold til de til enhver tid gjeldende regler for virksomheten, herunder krav stilt som vilkår til apotek- og driftskonsesjon. Internkontrollen skal dokumenteres skriftlig i det omfang som er nødvendig for å sikre: a) at ledelsen og de ansatte i apoteket har kunnskap om apotekets internkontroll, b) lik forståelse og gjennomføring av internkontrollsystemet i apoteket, og c) kontroll av apotekets internkontrollaktiviteter, resultatene av dem og gjennomførte forbedringstiltak. De mest sentrale arbeidsoppgaver i apoteket og arbeidsoppgaver som har stor betydning for apotekkundens sikkerhet, skal alltid dokumenteres skriftlig. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

7 Kvalitetssikring AKTUELLE ARTIKLER Norges Apotekerforenings Tidsskrift side : Apotekene holder en akseptabel faglig standard. Erfaringer med tilsyn i apotek del I Norges Apotekerforenings Tidsskrift side : Erfaringer med tilsyn i apotek del II. Norges Apotekerforenings Tidsskrift side : Internkontroll i apotek Norges Apotekerforenings Tidsskrift side 135: Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn Norsk Farmaceutisk Tidsskrift side 8: Apotekene svikter i systemkontrollen NMD AS er seg sin rolle som legemiddelgrossist bevisst. Selskapets rutiner og systemer er lagt opp for å sikre kundene på det norske markedet sikre legemidler. Revisjon av apotekloven INTERNKONTROLL I APOTEK I mye av dagens lovverk er det innarbeidet krav om at de som skal etterleve loven, gjennom systematiske tiltak skal sikre at myndighetskrav overholdes. Oftest benyttes begrepet internkontroll om slike tiltak. Krav om internkontroll kan være knyttet opp mot etterlevelse av den bestemte loven med tilhørende forskrifter (for eksempel helseregisterloven), mens det andre steder benyttes samlebegreper som helse-, miljø. og sikkerhetslovgivningen (HMS-forskriften), næringsmiddellovgivningen (IK-mat) og sosial- og helselovgivningen (forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten). I de fleste tilfeller er det nærmere regulert hvilke lover som omfattes av slike sekkebetegnelser, noen ganger mer presist hvilke lover (med tilhørende forskrifter) som omfattes. HMS-forskriften angir for eksempel presist hvilke lover som omfattes, mens sosialog helselovgivningen ikke er nærmere presisert. Apoteklovens krav til internkontroll ( 5-6) avgrenser ikke hvilken lovgivning internkontrollen skal omfatte. I apotekforskriften er dette derfor avgrenset til apotek- og helselovgivningen, men uten noen nærmere presisering av hva som ligger i dette. At legemiddelloven omfattes er åpenbart, mens det tilsynelatende ikke har vært så åpenbart for apotekbransjen at også lov om medisinsk utstyr må innbefattes. Det kan derfor vurderes om apoteklovens krav til internkontroll skal presisere nærmere hvilken lovgivning som omfattes. Spesielt kan nevnes helsepersonelloven som stiller krav til apotekpersonalet, men hvor apoteket også har plikt til å legge til rette for at denne loven overholdes ( 16). Et mulig alternativ er å knytte apotek opp mot forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Forskriftens virkeområde er i dag de som er pålagt internkontroll etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og lov om sosiale tjenester, og innholdet i internkontrollen er tilpasset dette. Det er en del generelle grunnkrav til internkontroll som alle er ivaretatt i apotekforskriftens bestemmelser om internkontroll. Det kan virke forvirrende at apotek skal forholde seg til krav om internkontroll i en rekke lover (HMS, IK-mat, helseregisterlov, apoteklov osv.) når ordlyden i de nærmere bestemmelsene om internkontrollens innhold viser en viss variasjon, noe som neppe er tilsiktet. Ideelt sett burde myndighetene ha laget en generell forskrift om innhold i internkontroll som den enkelte lov kunne knyttes opp mot. Apotekforskriftens bestemmelser om internkontroll ble laget med utgangspunkt i daværende utkast til internkontroll for helsetjenesten. Den endelige versjon av internkontrollforskriften for sosial- og helsetjenesten inneholder et krav som ikke gjenfinnes så tydelig i andre internkontrollbestemmelser: Krav om å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere/pårørende (d.v.s. kundene ) i sitt forbedringsarbeid. Normalt oppfattes dette som del av et kvalitetssikringssystem, da kundekrav faller utenfor det som reguleres i lovverket. APOTEKENE Legemiddelverkets generelle erfaring er at apotekene i svært varierende grad har skjønt hva internkontroll faktisk innebærer. At apotekkjedene har laget kvalitetssystemer som har bakt inn internkontrollelementene, gjør at de fleste apotek har påbegynt arbeidet med å etablere et internkontrollsystem. Legemiddelverket tror ikke dagens ordlyd i apotekforskriften ( 34 37) er medvirkende årsak til at de fleste apotek ved tilsyn får avvik fra krav om internkontroll. Apoteklovgjennomgangen bør allikevel se om formuleringene i apotekforskriften bør endres. Det kan vurderes å legge inn flere definisjoner av begreper som ofte knyttes til internkontrollen, jf. at IK-mat har en definisjon på begrepet rutine. Apotekforskriften 35 pålegger apoteker et personlig ansvar for å påse at internkontroll etableres. Det har vært stilt spørsmål ved om det innebærer at apotekeren selv må godkjenne alle prosedyrer. Apotekkjedene har i sine kvalitetssystemer sentrale prosedyrer (dvs godkjent sentralt) og hvor apotekerens oppgave er å sørge for implementering på det enkelte apotek. Legemiddelverket mener dette klart er innenfor apoteklovens rammer (jf. også eiers styringsrett), men det må forutsettes at apoteker benytter plikten til å bringe eventuelle ulovlige/uforsvarlige pålegg (i prosedyrer) inn for Legemiddelverket (apotekloven 3-6). (Kilde: Notat fra SLV til referansegruppe for gjennomgang av apoteklovgivningen møte 23. oktober 2006) Grossisthandel ikke noe for amatører NMDs holdning er at det er trygt å handle på norske apotek. Å handle på internet er ikke trygt. NORSKE LEVERANDØRER NMD kjøper legemidler utelukkende fra kjente og godkjente leverandører. Så langt det er mulig, handler de med norske selskaper og via norske representanter for utenlandsk industri. Det gjelder både originalprodusenter og kopiprodusenter. NMD mener det gir de sikreste kanalene for legemidler inn på det norske markedet. Før det foretas kjøp, innehenter grossisten kopier av leverandørens lisenser og tillatelser. NMD handler ikke på billigsalg og ikke på nettet. For å sikre kvaliteten på innkjøpene har Celesio NMDs eierselskap laget maler for avtaleverk med leverandørene. NMD mener det ville vært en krise for enhver grossist hvis det viste seg at de hadde sluppet for eksempel forfalskninger inn i den norske legemiddelkjeden. Det norske systemet basert på et fåtall grossister som skal levere fullsortiment, mener NMD er en styrke i dette arbeidet, bla. a. fordi store aktører kan bruke større ressurser til kvalitetsarbeid. NMD mener også den vertikale integrasjonen mellom legemiddelgrossist og apotek er en styrke. Det gir kontroll og enhetlige systemer innen konsernet. Det er viktig at det ene leddet i legemiddelkjeden kan stole på leddet foran. FORFALSKNINGER Grossistene får fra tid til annen meldinger fra Statens legemiddelverk om funn av falske legemidler i utlandet, eller meldinger om salgsstopp av andre grunner. Hos NMD medfører det automatisk kontroll av egen lagerbeholdning for å sikre at de ikke har aktuelle batcher på sitt lager. RETURER Returer fra kunder og fra apotek kan være en trussel mot legemiddelsikkerheten fordi det kan være en vei inn for forfalskninger og legemidler med forringet kvalitet. Bestemmelsene for retur av legemidler må derfor være strenge. Varer som har vært ute hos en kunde, kan ikke godkjennes av grossisten, og kan derfor heller ikke tas i retur. Det er mistanke om at forfalskninger oppdaget på det franske markedet, kan skyldes slike returer. Fordi faren er til stede, har Celesio igangsatt et prosjekt med full gjennomgang av rutinene i alle sine selskaper. SPESIALBESTILLINGER Spesialbestillingene for legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, kan også være et svakt punkt i leveringskjeden. Her skal også leverandørene sjekkes nøye. NMD benytter primært leverandører fra EU, Sveits eller USA fordi de følger regler som er svært lik de norske. Systemene i for eksempel Asia er mer ukjente. Aktuelle selskaper skal bla. a. ha eksporttillatelse. NMD lar heller være å kjøpe inn et legemiddel enn å benytte en leverandør de ikke føler seg trygg på. ISO-SERTIFISERT NMD er ISO-sertifisert. Det innebærer bla. a. klare ansvarsforhold. For NMD er ISO-sertifisering kvalitetsverktøyet som sammen med grossisttillatelsen legger føringene for virksomheten. ISO-sertifiseringen medfører årlig revisjon, noe som bidrar til å sikre kvaliteten. Ved en revisjon blir man tvunget til å se på sine egne prosesser med andres øyne og man får innspill fra andre bransjer. Ved eventuelle pålegg settes det absolutte frister for oppfølging. Det setter en agenda og gir kvalitetsarbeidet prioritet. For Celesio gir dette mulighet til å finne områder med forbedringspotensial. KVALITETSKULTUR NMD har tradisjonelt hatt en stor andel farmasøyter i sin stab. Dette mener de gir en kvalitetskultur med mange interne vaktbikkjer som vet hva de skal se etter og hva de skal spørre om. For å bedre kompetansen i selskapet er det satt i gang opplæring av de ansatte knyttet til innkjøp og mottakskontroll for å øke deres bevissthet mht kvalitetstenking. Dette omfatter ikke minst lagerpersonalet. ORGANISERING Kvalitetsavdelingen ved NMDs hovedkontor har totalt åtte stillinger. I tillegg er det egne kvalitetsansvarlige i deltid ved avdelingene i Harstad og Bergen. NMD mener dét er viktig for kvalitetsarbeidet lokalt. Kvalitetsavdelingen ledes av en Fag- og kvalitetsdirektør (p.t. Ken Tesaker), en Kvalitetssjef distribusjon (Inger Marie Helle) og en Kvalitetssjef Apotekhandel (Kristin Klem). Kontaktperson: Kvalitetssjef distribusjon Inger Marie Helle Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

8 Kvalitetssikring Kvalitetssikring: Hva gjør apotekkjedene? Kvalitetssikring i Apotek 1 Apotekene i Norge forvalter sammen en stolt arv der kompetanse og kvalitet alltid har vært viktige bærebjelker. Økt konkurranse og deregulering av markedet krever at vi som driver apotek i dag, orienterer oss enda tydeligere og enda bedre mot å tilfredsstille kundens behov. Det betyr å balansere kundens krav og forventninger til høy kompetanse, høy kvalitet, høy effektivitet og høy service med egne krav til kvalitet, fag, drift, merkevare og lønnsomhet. Apotek 1 lover sine kunder trygghet og kompetanse. Det forplikter både faglig og systemmessig på kvalitet. Apotek 1 har hatt fokus på å gjøre kvalitet til en måte å arbeide på og tenke på, mer enn det å utvikle et hav av detaljerte rutiner. Kvalitetsavdelingen har et overordnet ansvar for å sikre at prosesstankegang og kvalitetsperspektivet er tydelig tilstede i alle deler av virksomheten. Det dekker 230 apotek, 2 grossistlager og hovedkontoret. Kvalitetsavdelingens ansvar er å lede utviklingen og forbedring av system for kvalitetsstyring. Myndighetskrav, bransjestandarder, krav fra kunder og egne krav er lagt til grunn ved utvikling av systemet for Apotek 1 og Apokjeden Distribusjon. ELEKTRONISK For å lette dokumentstyringen i kvalitetssystem har Apokjeden et elektronisk system som er tilgjengelig for alle medarbeidere. I år er det også implementert et elektronisk system for all avviksrapportering og behandling. Her legges avvik som eks. feilekspedisjoner, klage/reklamasjoner, nestenulykker, avvik etter tilsyn eller interne revisjoner inn. Rapporter fra systemet benyttes i forbedringsarbeidet i det enkelte apotek og i det sentrale forbedringsarbeidet i kjeden. Dette gir et svært grundig og godt verktøy både til overvåkning av situasjonen og til måling og dokumentasjon av forbedringer og utvikling. Et av målene i handlingsplanen for 2008 er å ta i bruk et enkelt verktøy for å hjelpe apotekene i systematisk planlegging av deres internkontroll. Kvalitetsavdelingen leder også arbeidet med interne revisjoner i apotek, på grossist og på kjedekontor. I tillegg støtter de apotek og grossist under forberedelse, gjennomføring og oppfølging av eksterne tilsyn. Apokjeden er opptatt av å sikre at produkter som tas inn i sortimentet, tilfredsstiller myndighetskrav og interne krav, og jobber aktivt med kvalitetssikring av produkter. Dette gjøres sentralt og i tett samspill mellom fagavdeling, kvalitetsavdelingen og kategoriavdelingen, og i dialog med leverandører. For egne merkevarer er dette arbeidet særlig spennende og også ekstra viktig. KVALITETSAVDELING Kvalitetsavdelingen ligger i avdeling for personal- og organisasjonsutvikling i Apotek 1 Norge AS, ledet av Kjededirektør Margrethe Sunde (cand.pharm). Kvalitetsavdelingen ledes av kvalitetssjef Ellen Karine Ous (cand.pharm), og har 4 kvalitetsrådgivere. Lisa Lundstrøm (cand.pharm) er kvalitetsrådgiver for kvalitet og internkontroll i apotek. Toril Barmo (ingeniør) er kvalitetsrådgiver for leveransekjeden fra leverandør til apotek inkludert egne merkevarer, og er ansvarlig QP for grossistlageret på Skårer. Lars Eirik Mathiesen er kvalitetsrådgiver og QP for grossistlageret i Narvik. Trine Skamsar (cand.pharm) er kvalitetsrådgiver og saksbehandler for både grossist og apotek. KVALITETSRÅD I tillegg til kvalitetsavdelingen har Apotek 1 et eget kvalitetsråd. Kvalitetsrådet består av medarbeidere i apotek, både apotekere, farmasøyter og apotekteknikere. Kvalitetsrådet er rådgivende organ og sparringsparter for utvikling av kvalitetsarbeidet i apotek, med spesielt tanke på prioritering av områder, brukervennlighet ved systemutvikling og implementering. REVISORTEAM For gjennomføring av interne revisjoner har kjeden i tillegg et revisorteam på 13 personer, som har opplæring i kvalitetsrevisjon, og som er medarbeidere i ulike deler av organisasjonen, i apotek, på kjedekontor og i grossist. DET ENKELTE APOTEK Den viktigste jobben på kvalitet i Apotek 1 foregår på det enkelte apotek og i distribusjon. Det er der eierskapet og bruken av systemene er avgjørende. Hvert enkelt Apotek 1 må sørge for at det gjennomføres systematiske tiltak som sikrer at apoteket overholder standarder, rutiner og krav til internkontroll. Kvalitetsavdelingen skal levere gode og oppdaterte rutiner som tar utgangspunkt i de formelle krav som stilles og i det Apotek 1 definerer som best practise. Hvert enkelt Apotek 1 jobber med og har ansvar for dokumentasjon av implementering av rutiner, opplæring, oppfølging av faste målinger (for eksempel servicegrad, temperatur, feil/nesten-feil med mer), oppfølging og lukking av avvik, igangsetting og evaluering av korrigerende og forebyggende tiltak. Men kanskje viktigst av alt: Å skape forankring og tro på at det å jobbe smartere og tenke kvalitet i hver prosess øker motivasjon og trivsel og gir bedre kundemøter med mindre plunder og heft. DEN ENKELTE MEDARBEIDER Målet er at den enkelte medarbeidere skal være bevisst på eget ansvar for etterlevelse av krav og for kvalitet på eget arbeid, og at den enkelte medarbeider skal være aktivt med i forbedringsarbeidet i apoteket. Apotek 1 har ambisjoner om å være faglig ledende. Kvalitetssystemet skal være en støtte og hjelp som forenkler hverdagen for den enkelte medarbeider og i det enkelte apotek. KUNDENE/PASIENTENE Kvalitetsarbeidet skal på mange måter være den usynlige smøreoljen som gjør at driften går uten avbrudd, uten brudd på myndighetskrav til høy faglig standard og til høy kundetilfredshet. Målet med kvalitetsarbeidet i Apotek 1 er at kundene skal få effektiv og god faglig veiledning, trygge produkter, få dekket sine behov av medarbeidere som har det godt på jobben og som trives i kundemøtet. Kvalitetsarbeid er i kortform det å bli best for kunden. Kontaktperson: Kvalitetssjef Ellen Karine Ous Kvalitetssikring i Alliance apotek Gode systemer og rutiner for å sikre at kunder får rett legemiddel med rett rådgivning og at legemidler ikke forringes eller kommer på avveie, er grunnleggende i apotek. Alliance apotek har etablert et felles kvalitetssystem og arbeider kontinuerlig for å forbedre kvalitet og internkontroll i det enkelte apotek. Alliance apotek har de grunnleggende rutinene på plass, har regelmessige kvalitetskurs for nye kvalitetsansvarlige, og har jevnlige oppfølginger med internrevisjoner, både på apoteket selv og av personell fra hovedkontoret. Hovedkontoret utarbeider standarder og prosedyrer i kvalitetssystemet. Disse dekker de mange krav som stilles til det enkelte apotek: myndighetskrav, bransjestandarder og egne kjedekrav. Det enkelte apotek har ansvaret for å implementere kvalitetssystemet, og for å utfylle det med egne prosedyrer, dersom det er behov for dette. KONTINUERLIG PROSESS Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og Alliance apotek har valgt å prioritere områder etter tur. Fra hovedkontoret har de hatt spesielt fokus på feilekspedisjoner og har god oversikt over disse. Blant annet ser man at antall plukkfeil reduseres ved konsekvent og riktig bruk av strekkodekontroll. Et annet område det er utarbeidet nye rutiner for, er håndtering av multidose i apotek. Disse erfaringene er med når kjeden nå er i gang med å se på resepturprosessen, hvor både system, rutiner, ansvar, avvikshåndtering og internrevisjon i tilknytning til reseptekspedisjonen står sentralt. KVALITETSVERKTØY Samtidig har Alliance apotek gått til anskaffelse av et nytt og svært brukervennlig elektronisk kvalitetsverktøy som vil bidra til å gjøre det enklere for både apotek og hovedkontor å ha oversikt over prosesser, prosedyrer, tilgjengelige informasjonsverktøy, revisjon og avvikshåndtering mv. Og ikke minst som hjelp til å holde oversikt over hvordan system og rutiner følges opp av både hovedkontor og apotek. Det har vært en stor effektivitetsøkning i apotekene. Dette stiller enda større krav til apotekene for å sikre ekspedisjonssikkerheten og ivareta den enkeltes kundes behov for veiledning og informasjon. Det prioriterer Alliance apotek meget høyt. Vi kan også anta at kravene til dokumentasjon vil øke innenfor flere områder. For kjedens ansatte ønsker vi at kvalitetssystemet skal gi trygghet i arbeidsutførelsen, redusere plunder og heft, og samtidig skal det kunne vedlikeholdes uten store ressurser. Nye verktøy blir viktige. Forbedring av og bedre utnyttelse av mulighetene i FarmaPro, elektroniske kvalitetssystem og e-læring er verktøy som kommer til å tas mer og mer i bruk. KUNDENE Kunder observerer gjerne mangel på kvalitet bedre enn tilstedeværelse av kvalitet. Kvalitetssystemet skal bidra til at kundene føler seg godt ivaretatt på apoteket: En god reseptekspedisjon med rett rådgivning, trygge produkter og høy service. Og når en sjelden gang noe går galt, skal kunden merke at apoteket har rutiner for å håndtere dette på en god måte. Kontaktperson: Fagsjef Trond Raudsandmoen Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

9 Kvalitetssikring Kvalitetssikring i Vitusapotek Apotekloven setter klare kvalitetskrav til apotek for å sikre en forsvarlig praksis med spesiell vekt på pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Det er apoteker/driftskonsesjonær som er ansvarlig for at apoteket oppfyller de faglige kravene, mens apotekeier har ansvar for en rekke krav av driftsmessig karakter. Denne ansvarsdelingen skal sikre at apoteket fremstår som en faghandel med god tilgjengelighet og faglig praksis av høy kvalitet. Selv om apotek er en markedsdrevet bransje, er den også regulert ved et betydelig antall lover og forskrifter. Apotekboka, som inneholder de viktigste regulatoriske rammevilkårene, bekrefter dette med et omfang på over 1000 sider! På bakgrunn av dette så Vitusapotek som kjede tidlig behovet for å utvikle et felles kvalitetssystem for apotekene. Allerede i 2002 hadde kjeden etablert et slikt system basert på lovkrav, kjedekrav og bransjens kvalitetsstandarder. Systemet ble utviklet av fagavdelingen ved kjedekontoret i nært samarbeid med apotek. Siden den gang har kjedens kvalitetssystem for apotek blitt videreutviklet og tilpasset nye krav og endringer, og etter hvert også utvidet til å omfatte sentrale driftsrelaterte områder som IT og økonomi samt HMS. Kvalitetssystemet er i dag integrert i kjedens intranett slik at tilgjengeligheten er god for alle apotekansatte. ORGANISERING Fag- og kvalitetsavdelingen er ansvarlig for vedlikehold og utvikling av apotekenes kvalitetssystem i samarbeid med et kvalitetsråd bestående av apotekere der også enheten for apotekdrift er representert. Avdelingen er også ansvarlig for å administrere kvalitetsrevisjoner, og utarbeide og distribuere en kvalitetsrapport basert på rapporterte nøkkeltall fra apotekene. Rapporten brukes som grunnlag for forbedringer både lokalt og sentralt. Apotekerne er ansvarlige for å implementere kvalitetssystemet i det enkelte apotek, og sikre at sentrale prosedyrer etterleves. PÅ DET ENKELTE APOTEK Kvalitetssikring i kjedens apotek består av mer enn prosedyrer og håndbøker dokumentert i et kvalitetssystem. For å sikre etterlevelse og forbedring gjennomføres egenkontroller, implementeringsaktiviteter og dokumentasjon på gjennomføringen av oppgaver som for eksempel anbrudd og tilvirkning i resepturen. Avviksregistrering og oppfølging er en sentral oppgave i apotekenes kvalitetsarbeid. I tillegg gjennomføres planlagte kvalitetsmålinger som rapporteres inn til kjedekontoret sammen med nøkkeltall som for eksempel omfanget av feilekspedisjoner, nødekspedisjoner og anbrudd. DEN ENKELTE ANSATTE Implementering av kvalitetssystemet innebærer at den enkelte ansatte skal kjenne til og følge prosedyrer som beskriver sentrale oppgaver og ansvarsområder man er involvert i. I det daglige er det antakelig dokumentasjon i form av utfylling av skjemaer og lignende, og elektronisk godkjenning ved gjennomføring av kontrollrutinene i reseptekspedisjonen som har størst betydning for den enkelte ansatte. Registrering av avvik, og oppfølging av disse i det enkelte apotek, bidrar til en oppmerksomhet på uheldige hendelser og gjennomføring av forbedringstiltak som kan bety endringer i måten å arbeide på. Sett under ett skal kvalitetssystemet bidra til en trygghet i arbeidssituasjonen ved at krav og forventninger til den enkelte er kjent, og at oppgaver med høy risiko er nøye beskrevet. KUNDENE Apotekets kvalitetssikring skal bidra til å gi kundene en god og forutsigbar service samt farmasifaglige tjenester av høy kvalitet. Dette innebærer korrekt utlevering av legemidler i forhold til resept, og at kunden gjennom apotekets rådgivning er trygg på hvordan legemidlet skal brukes. Gjennom overvåking av apotekets varelager, skal også kunden være trygg på at kvaliteten på apotekets produkter er tilfredsstillende. Selv om vi kunne ønske at alle apotekets kunder var tilfredse, vil det også være kunder som ikke er fornøyde. Det kan for eksempel være i forhold til service, produktkvalitet eller at apoteket har gjort en reell feil. Gjennom apotekets avviks- og reklamasjonsprosedyrer skal kunden oppleve å bli fulgt opp på en god måte uansett hva klagen gjelder. For apoteket innebærer dette også vurdering av behovet for forbedring og korrigerende tiltak, og gjennom det, bidra til bedre rutiner i apoteket. Målet er at apotekets kvalitetsarbeid ikke oppleves som merarbeid og noe som kommer i tillegg til alt annet, men heller en måte å arbeide på som bidrar til god pasientsikkerhet og forsvarlig praksis. Det er bakgrunnen og drivkraften for at arbeidet med kvalitet både sentralt og lokalt i kjeden prioriteres høyt. Selv om kvalitetsarbeid krever ressurser og kanskje endringer i måten å løse oppgavene på, er det mangel på kvalitet som er kostnadsdrivende. Kontaktperson: Kvalitetssjef Apotekhandel Kristin Klem Pensjonert lege eller farmasøyt? Norsk legemiddelhåndbok 2007 er nå distribuert til yrkesaktive leger og farmasøyter. Også pensjonerte kolleger er berettiget til å få boken. Men ettersom vårt adresseregister ikke omfatter disse, må man selv henvende seg til redaksjonen for å få boken tilsendt. Benytt gjerne e-post, adresse eller telefon Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

10 Kvalitetssikring Sykehusapotekene ANS: Sykehusapotekene har et annet oppdrag Felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF Myndighetenes krav til apotekdrift er de samme for sykehusapotekene som for andre apotek. Men virksomheten er likevel annerledes. Fordi sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten, kommer de også under bestemmelsene i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Siden sykehusapotekene er organisert som helseforetak, kommer de inn under Lov om helseforetak som regulerer både styring og oppbygging. Dette oppleves ikke som spesielt kompliserende, med stadfester at det er forskjell på sykehusapotek og andre apotek. ANDRE KUNDER Sykehusapotekene har andre og flere kundetyper enn andre apotek. Det regionale helseforetaket (RHF) er eier og kundene er de helseforetakene som tilhører det samme regionale helseforetaket. Som eier stiller RHF ambisiøse krav til sine helseforetak og til sine sykehusapotek. Det er etablert en egen gruppe for internrevisjoner på RHF-nivå som rapporterer til styret. Videre stiller RHF krav om at helseforetakene og sykehusapotekene gjennomfører ledelsens gjennomgåelse (ISO 9001:200) flere ganger i året. Denne innebærer at det foretas risikovurderinger av hele virksomheten. Samtidig er samarbeidet med RHF en viktig ressurs. Det arbeides aktivt med utvikling av god praksis innenfor kvalitetsområdet for helsetjenesten i arbeidsgrupper med representanter fra alle HF ene, sykehusapotekene og RHF. ISO-BASERT Kvalitetssystemet i Sykehusapotekene ANS er ISO-basert. Det betyr at ISO benyttes som arbeidsmodell, men det er ikke et mål å ISOsertifiseres. For sykehusapotekene er legemiddelproduksjon fremdeles et viktig felt. Legemiddelproduksjon har lenge vært styrt av strenge krav, og kvalitetssikring i forhold til dette regelverket var godt innarbeidet før ny apoteklov og ny eierstruktur ble innført. Det samme kan sies om apotekenes leveranse av tjenester, eksempelvis tilsyn. Sykehusapotekene selger også kompetanse innen tilsyn. Dette bygger på samme elementer som system for internkontroll. Det betyr at samme system benyttes både internt og eksternt. INTERNKONTROLL Alt lovverk som stiller krav om internkontroll, stiller de samme krav til systematisk arbeid for å etterleve de krav som er satt. I Sykehusapotekene ANS er all internkontroll samlet i ett system, og omfatter både HMS, kvalitetssikring av produksjon, internkontroll i apoteklovgivningen m.m. ORGANISERING Sykehusapotekene ANS har ingen stor kvalitetsorganisasjon verken lokalt eller sentralt. God praksis forankres via fagsjefer og arbeidsgrupper. Prinsipper vedtas i ledelsen og implementeres i linjen. Internrevisjon gjennomføres for å sjekke etterlevelsen. Fokus for kvalitetsarbeidet i Sykehusapotekene er forbedring. Kvalitetssikring skal være et hjelpemiddel i hverdagen og en måte å systematisere tiltak på. Målet er å forebygge feil og redusere trøbbel og heft og å arbeide smartere. Det handler om bevisstgjøring og forankring av beste praksis, og målet er å skape enhetlige og forutsigbare tjenester. TILSYN Tilsynet som Statens legemiddelverk gjennomfører, oppleves som positivt. Via tilsyn får man kommunisert nivå på hvordan lovverket skal tolkes innenfor den enkelte virksomhet. Hva er godt nok? Hva er mulig å få til? Tilsynet blir dermed en arena for praktisk dialog mellom partene. Kontaktperson: kvalitetsdirektør Arna Bækkedal Liv Rustenberg Fag- og kvalitetssjef, Apotekene Vest HF Ledelsen i Apotekene Vest HF besluttet derfor på et møte 1. juni 2004 å utarbeide et helhetlig kvalitetssystem for foretaket. Systemet skal vektlegge forbedringsprosesser. PROSJEKTETS FORMÅL Det skal utarbeides et kvalitetssystem for Apotekene Vest HF som sikrer at foretaket til enhver tid oppfyller alle de eksterne og interne krav som stilles til virksomheten. Systemet skal bidra til nytenking og effektive/rasjonelle arbeidsprosesser ved det enkelte apotek og for foretaket som en helhet. PROSJEKTETS MÅL Et overordnet kvalitetssystem (rammeverk) Kartlegge kvalitetsdokumenter og systemer innen Apotekområdet /kjernevirksomhet Samordne og videreutvikle dagens kvalitetsdokumenter innen Apotekområdet /kjernevirksomhet Definere kjerneprosessene og støttefunksjoner Samkjøre samhandlingsmønstre og kommunikasjonslinjer innad i foretaket og mot eksterne kunder Identifisere samhandlingsmønstre som krever avklaringer med kundene (sykehus, kommuner, resepturkunder, RTV og evt. andre) Vektlegge brukervennlighet for systemet, fortrinnsvis ved bruk av gode IT-løsninger Følge Godt nok prinsippet. GJENNOMFØRING Prosjektet ble ledet av farmasøyt med lang erfaring fra alle avdelinger i sykehusapotek. Det ble nedsatt arbeidsgrupper innen kjernevirksomhet, ledelse og støtteprosesser. Arbeidsgruppene representerte alle berørte apotek. I tillegg ble det leid inn ekstern kvalitetsrådgiver. I prosessen inngikk idédugnader som skulle tydeliggjøre arbeidsoppgavene. UTFORDRINGER OG MULIGHETER Samordning av fire apotek: Hvordan ta vare på mest mulig av det som er godt, samtidig som man ikke kan bruke alt fra alle? Det var vanskelig for enkelte av de ansatte å svelge kameler Forskrift om apotek fastsetter at det skal være system for internkontroll for deler av apotekets virksomhet. Det er i tillegg pålegg fra Statens legemiddelverk (SLV) om at Apotekene Vest skal ha kvalitetssystem for apotekområdet. Hvor store individuelle forskjeller skal vi tillate? Hva er Godt nok? Hvordan forhindre at vi vi gjør det vi kan enda bedre i stedet for å ta fatt i de tingene vi ikke mestrer? Prosesser og aktiviteter ble endret/tilpasser mens de ble modellert Ting tar tid Hvordan få med seg flest mulig? Motivering, informasjon og involvering Gruppedynamikk. Behov for coaching. ERFARINGER Prosessen var ingen skrivebordsøvelse, men ble i praksis en organisasjonsutvikling. Det var derfor en forutsetning for gjennomføringen at prosjektet hadde høy prioritet internt i Apotekene Vest HF. Prosjektet ga en økt bevisstgjøring mht. hva vi bruker hverdagen vår på, og hva som er hovedhensikten med å drive et sykehusapotek. Vi fikk en større rolleforståelse og en rolleavklaring på individnivå. Under prosessen fikk vi en nødvendig avklaring med hensyn til hva som er ledelse og hva som er administrasjon som utføres av ledere. Det har vist seg at lederne bruker mye tid på administrering. Vi har nå fått ett felles kvalitetssystem som er svært fleksibelt og som har uendelige muligheter. Det kan i utgangspunktet koples til alt vi foretar oss. Det er lett å vedlikeholde og er dermed alltid oppdatert. Systemet er også et godt verktøy til opplæring av nyansatte og ansatte som skal inn i nye funksjoner men det krever opplæring. Spørsmålet er om det brukes. Erfaringene så langt er at noen benytter det mye, mens andre nesten ikke vet om at det eksisterer. Det er en utfordring i det videre arbeidet. Det pågår nå et stort arbeid for å bygge opp et felles støttesystem for hele Apotekene Vest HF. (Basert på foredraget Oppbygging av felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF - utfordringer og muligheter holdt på Farmasidagene 2007, seksjon for Sykehusfarmasi) Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

11 Kvalitetssikring Kvalitetssikringstiltak for preparativ reseptur Ingrid B. Vik Apotekforeningen Apotekforeningen har i en årrekke tilbudt apotekene et opplegg for kvalitetssikring av preparativ reseptur, slik at de skal kunne tilfredsstille kravet i Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. Tiltaket gjelder doserte og ikkedoserte preparater i følgende kategorier: kapsler, stikkpiller, flytende preparater og salver. I følge Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek av 26. juni 2001, kap. 3, 12 og kap. 4, 16 skal apotekene ha et kvalitetssikringssystem som dokumenterer at produksjonen tilfredsstiller kravene for de legemiddelformene som omfattes av apotekets tilvirkningstillatelse. På hvilken måte dette påbudet skal følges opp i det enkelte apotek, er apotekets eget ansvar. Apotekforeningens tilbud er tenkt som en hjelp i arbeidet med kvalitetssikring av apotekets egne rutiner for tilvirkning av ikke-sterile legemidler. Det er verd å merke seg at gode dokumentasjonsrutiner er en svært viktig del av dette arbeidet. Kvalitetssikring av tilvirkning dreier seg ikke om kontroll av ett bestemt preparat i det enkelte apotek, men skal være en gjennomgang av arbeidsprosessene for å vise at man med rimelig sannsynlighet kan oppnå ønsket kvalitet hver gang, uavhengig av hvilket virkestoff preparatet inneholder. Opplegget er derfor basert på gitte modellpreparater. OPPLEGGETS INNHOLD Opplegget omfatter kjemisk kvantitativ analyse og vurdering av vedlagt produksjonsdokumentasjon. Preparatene analyseres med hensyn på: gjennomsnittlig kvantitativt innhold av virkestoff dosevariasjon (for kapsler og stikkpiller) Produksjonsdokumentasjonen vurderes med hensyn på: regelverk og retningslinjer for resepturtilvirkning merking De kjemiske analysene utføres hos Apotekproduksjon AS på oppdrag fra Apotekforeningen, mens gjennomgangen av analyseresultater og innsendt dokumentasjon foretas hos Apotekforeningen. Det er også Apotekforeningen som sender tilbakemelding til apoteket med det enkelte apoteks egne resultater. Innsendt materiale blir vurdert på grunnlag av både vedlagt produksjonsdokumentasjon og analyse av de innsendte prøvene. Det er viktig å være bevisst på at dokumentasjonen skal sørge for sporbarhet både med hensyn til råvarer og ferdig preparat gjennom kontrollnummersystemet og med hensyn til selve tilvirkningsprosessen. Riktig bruk av arbeidsseddelen er derfor en svært viktig del av apotekenes arbeid med å kvalitetssikre sine rutiner i preparativ reseptur. GJENNOMFØRING Det enkelte apotek kan delta med kapsler, stikkpiller, flytende preparat eller salve, gjerne flere prøver for hver legemiddelform som apoteket har tilvirkertillatelse for. Det anbefales at alle som utfører resepturtilvirkning i apoteket får delta. Hvert apotek som melder seg på, mottar et innkallingsbrev ca. 4 uker før "tildelt" innsendingstidspunkt (uke), slik at det blir rimelig god tid til å planlegge tilvirkningen, samtidig som det blir lettere å huske å utføre den. Det blir da gitt beskjed fra Apotekforeningen om hvilke preparater som skal lages og når de skal lages. De som Foto: Unni Eriksen eventuelt ikke har virkestoffene på lager, kan ved forespørsel få den nødvendige mengde gratis tilsendt etter nærmere avtale. Ferdige preparater sendes inn sammen med skriftlig dokumentasjon for tilvirkningen, tilsvarende det som normalt gjøres ved tilvirkning i preparativ reseptur. ERFARINGER Fra 1997 t.o.m 2007 (11 år) er det 109 ulike apotek som har deltatt én eller flere ganger. Hvert år er det noen nye deltakere; i 2007 er det fem apotek som ikke har deltatt før. Antallet prøver gikk kraftig opp i 2002 da det også ble et tilbud for salver og flytende preparater Apotek deltatt Flytende Salve Kapsler Stikkpiller Totalt antall pr Fra Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek 16. GENERELLE KRAV Apotek med tilvirkertillatelse skal etablere et kvalitetssikringssystem som dokumenterer at virksomheten utøves i samsvar med denne forskrift. Kvalitetssikringssystemet skal være basert på spesifikasjoner for råvarer, emballasje, mellomprodukter og ferdigvarer, på hovedforskrifter angående sammensetning, produksjon og kontroll av mellomprodukter og ferdigvarer, samt instrukser for prosedyrer angående utstyr, hygiene, produksjon og kontroll. Systemet skal dokumentere at tilsiktet produktkvalitet er oppnådd og kunne gi en direkte sporbarhet gjennom hele tilvirkningsprosessen, fra utgangsvarer til ferdig produkt. Foto: Unni Eriksen Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

12 Kvalitetssikring I FarmaPro 5.0 er hele apoteksystemet bygget opp på nytt. Den nye versjonen forbedrer sikkerheten og kvaliteten på en rekke kritiske områder, sier Morten Græsli, ny adm. direktør i NAF-Data AS. Også kontoret til administrerende direktør er tatt i bruk av et team for å få ferdig FarmaPro 5.0. Her er Morten Græsli sammen med Steinar Tyvand (tv) og Hans Olav Krogsæter (midten). Trygve Fjeldstad Apotekforeningen FarmaPro 5.0 noe helt nytt For eksempel gir det nye systemet bedre sporbarhet med hensyn til hvem som har gjort hva. I dag kan apotekansatte være pålogget som fellesbruker. I det nye systemet er det bare plass for personlige brukere, sier Græsli. Alle valg som foretas og hvilke aksjoner som igangsettes, blir logget og kan hentes frem i ettertid. Dessuten er hele det nye systemet langt bedre dokumentert enn tidligere systemer. Det gir lavere trikkefaktor sier Græsli, det vil si at kunnskapen om systemet ikke sitter i hodet på enkeltpersoner, og er dermed vesentlig mindre avhengig av enkeltpersoner og deres kunnskap. FarmaPro 5.0 er bygget opp av ulike komponenter og moduler som gjør det enklere å vedlikeholde og lettere å foreta endringer. Vi har nå en bedre mulighet til å tenke evolusjon i stedet for revolusjon, sier Græsli. Han kan likevel ikke love at versjon 5.0 vil vare evig. Men en levetid som går godt utover dagens generasjon av FarmaPro bør vi kunne forvente. DRIFTSFORDELER Versjon 5.0 har enda bedre reserveløsninger enn forgjengeren. Det i seg selv bedrer sikkerheten, mener Græsli. Nå skal det tas full kopi av databasen tilnærmet kontinuerlig. Det er også bedre muligheter for en proaktiv oppfølging av aktiviteter lokalt på apotekene. Det betyr for eksempel at NAF-Data sentralt kan sjekke om et apotek har husket å ta back-up eller ikke. Neste generasjon system gir også kjedene langt større muligheter til sentral styring gjennom en sterkt forbedret kjedeversjon av FarmaPro. Det gir dem anledning til å sette og vedlikeholde faste parametere for sine apotek, for eksempel roller og rettigheter for sine brukere. Siden det ikke er snakk om noen felles database for opplysninger, kaller Græsli det en desentralisert løsning med muligheter for sentral styring. Med versjon 5.0 har vi en moderne plattform. Fremover er det viktig å følge med hvordan Microsoft utvikler seg. Eventuelle muligheter som videreutviklingen av Microsofts produkter fører med seg, må hele tiden vurderes. Det er viktig at vi er tidsmessige, men vi vil ikke ligge teknisk helt i front og dermed være prøvekaniner for teknologi- og plattformleverandørene, sier Morten Græsli. Det er bedre å ta i bruk teknologi som er litt utprøvd. VÅREN 2008 Dagens FarmaPro bygger på en Progress-plattform mens versjon 5.0 bygger på Microsoft NET og Microsoft SQL-server. Det innebærer omlegging til et helt annet teknisk miljø. Her har vi kjøpt oss både kompetanse og kapasitet, sier Græsli. Dette arbeidet har vi valgt å gjøre delvis med innleide folk i stedet for å ansette særlig flere egne. Derfor har det vært mange konsulenter inne over lang tid. Græsli innrømmer at det nok har vært en større utfordring å utvikle FarmaPro 5.0 enn man opprinnelig trodde. Dette gjelder både omfanget av den totale funksjonaliteten og kompleksiteten i systemet. I tillegg ser han at organiseringen internt i prosjektet antagelig ikke har vært helt optimal. Det mener han særlig har gjeldt flyten fra funksjonelle krav via utforming av spesifikasjoner til selve utviklingsarbeidet. I etterpåklokskapens klare lys hadde det kanskje vært lurt å bruke mer tid på opplæring og bevisstgjøring rundt kritiske aktiviteter og overleveringer i prosessen. Og kanskje tenkt på en tettere organisering mellom apotekfaglig kunnskap og programmeringsarbeidet. Men prosjektet og de ansatte har lært mens veien er gått, og nå arbeider ulike roller i tette team organisert rundt ulike moduler i systemet. I løpet av våren 2008 regner Græsli med at FarmaPro 5.0 skal ut i apotekene. Først blir det pilot på ett apotek, så spres det til flere kjeder. Full utrulling bør kunne skje i løpet av 14 kalendermåneder. Da blir det travelt for NAF-Data med installering på 5-6 apotek hver dag. Et usikkerhetsmoment er også hvor mye support apotekene vil trenge. Det er mye nytt for dem å sette seg inn i, sier Græsli. EN SPENNENDE UTFORDRING Å overta ledelsen i NAF-Data AS er en spennende utfordring, sier Morten Græsli. Jeg er verken ingeniør eller har tidligere erfaring som IT-sjef, men jeg har jobbet mye med forandringer. Derfor tror jeg at jeg kan gjøre nytte for meg i den fasen NAF-Data er i akkurat nå. Noe av det vi trenger, er å spisse organisasjonen til å håndtere store og krevende kunder slik vi har i dag gjennom de store apotekkjedene og gruppene av sykehusapotek. Vi trenger en mer systematisk kundedialog. Da trenger vi også noen som kan arbeide fulltid bare rettet mot kundene. Samtidig må vi også oppdra kundene våre litt, sier Græsli. Vi må strukturere forholdet mellom oss og dem. Det betyr bl.a. at de må bli bedre til å koordinere innpill om forbedringer og endringer. Her må det foretas en bedre siling hos kjedene sentralt. Og det skal vi hjelpe dem med å få på plass. Vi må også få etablert de riktige foraene for å få diskutert strategier basert på det kundene ser Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

13 Kvalitetssikring som viktig. Til nå har noe av dette arbeidet vært for ustrukturert. I forhold til denne typen oppgaver er organisasjonen i dag underbemannet og ikke profesjonell nok. Årsaken er nok at vi har vært ganske enerådende på markedet, og derfor ikke har behøvd å skjerpe oss. Jeg ser at det er behov for påfyll både i driftsavdelingen og hos kundestøtten. Her er det viktige prosesser som nå er satt i gang for å definere roller og funksjoner. Noen nye vil komme til, noen vil forandres og kanskje gjør vi noe i dag som vi ikke skal prioritere i fremtiden. INGEN HACKER Jeg er ingen hacker selv, sier Græsli for å signalisere at det ikke var muligheten for å programmere som trakk ham til NAF-Data. Det viktigste jeg kan bidra med er nok kunnskapen om endringsprosesser og organisasjonsutvikling generelt. Det gjelder å utløse det potensialet som ligger i virksomheten og enkeltindividene. Her mener jeg at jeg kan bidra. Det handler også mye om å se de ansatte, gi dem muligheter og gjøre dem bedre. For å få kjennskap til sine medarbeidere har Græsli hatt medarbeidersamtaler med alle ansatte i løpet av den første halvannen måneden etter at han begynte som daglig leder. Tidligere daglig leder Ola Offenberg er fremdeles en del av organisasjonen, nå som seniorrådgiver i stab. Han er på mange måter min høyre hånd, og på ingen måte noen syvende far i huset. Med sin lange erfaring bistår Ola meg på mange områder og gjør det langt lettere for meg å fokusere fremover. MARKEDSAVDELING På styremøtet 12. desember skal jeg blant annet legge frem en ny organisasjonsplan, sier Morten Græsli. Der vil det inngå en ny markedsavdeling. Enn så lenge er planen under konstruksjon. Den bygger på vurderinger og evalueringer som allerede var gjort i organisasjonen, men blir nå justert og konkretisert mot det vi skal fokusere på i I tillegg skal vi etablere flere nye roller, bl.a. en kvalitetsansvarlig. FarmaPro er en kritisk vare for våre kunder og i ytterste konsekvens kan det gå ut over liv og helse dersom noe svikter. Kvalitetssikring er derfor viktig. Vi opplever også at vi blir gjenstand for ekstern kvalitetsrevisjon fordi vi er en kritisk leverandør til våre kunder. Med økt konkurranse vil vi også oppleve et sterkere eksternt krav om kvalitet i alle ledd. IKKE MÅL Å VÆRE STOR Egentlig er det ikke noe mål for NAF-Data å vokse og bli stor. Størrelsen styres mer av hva eierne vil og hvor stor organisasjonen må være for å dekke medlemmenes behov. I tillegg til apotekene har vi i dag kunder blant bandasjistene, medisinutsalg og på skoler. Hvilke andre som kan være aktuelle, er også et politisk spørsmål, mener Græsli. IT-løsninger er ofte nasjonalt basert og vanskelige å ta med seg over landegrensene fordi lovverk og reguleringer varierer så mye fra land til land. FarmaPro 5.0, med sin fleksible arkitektur, skal kunne tilpasses forholdene i andre land, sier Morten Græsli. Mye må eventuelt tilpasses eller nyutvikles mot andre lands regimer, men vi slipper å starte på scratch hvis vi skal eksportere systemet. Per i dag er dette ikke aktuell policy. Vi må levere og konsolidere oss på hjemmebane først, sier Græsli. Og det tar minst ett år før det målet er tilfredsstillende nådd. I dag har NAF-Data AS 100 prosent av apotekene som kunder. Det er ca 650 installasjoner totalt med 6000 brukere. Det betyr at det bare kan gå nedover, sier Græsli, i alle fall prosentvis. Det finnes et vell av andre apotekrelaterte IT-systemer i andre land som noen kan ønske å introdusere i Norge. Men Græsli mener det vil ta minimum to år før noen er i stand til å komme opp med et konkurrerende system. Men det kan skje! Ny administrerende direktør Morten Græsli ble ansatt som ny adm. direktør i NAF-Data AS etter Ola Offenberg da han gikk over i annen stilling i selskapet. Græsli tiltrådte stillingen 6. august Morten Græsli har lang og bred erfaring fra IT-bransjen, og har spesielt jobbet med prosjekter innen telebransjen. Græsli kom fra en stilling som direktør for marked og forretningsutvikling i Netel AS. I perioden 1995 til 2004 var han ansatt i Nokia Norge AS, som adm. direktør fra Græsli har også jobbet 10 år i Andersen Consulting, blant annet som sjefkonsulent. Morten Græsli er cand.polit. fra Universitetet i Oslo. NAF-Data AS NØKKELTALL Antall ansatte: 38 Omsetning: Over 50 millioner kroner i 2007 Eiere: Apotekernes Hus AS Styring: Eget styre med representanter for Apotekforeningen, apotekkjedene og de ansatte Styreleder: Adm. dir. Kai Finsnes MILEPÆLER System NAF: 1985 PC reseptur: 1986 NAF-Data AS opprettet: 1988 Selskapet operativt: 1989 NAF-I-NETT: 1990 FarmaPro: 2000 FarmaPro 5.0: 2008 indeks 2007 Indeksen har to hovedinndelinger: Forfatterregister og Emne/Stikkordregister. Enkelte temaer er oppført kronologisk under egen overskrift, eks. Leder. FORFATTER Bakken, Kjersti/Holst, Lone/Haavik, Svein: Fjeldstad, Trygve: FIP 2007: From Anecdote to Evidence 4/205 Masterprogrammet i farmasi ved UiB 3/128 Fjeldstad, Trygve: Apoforsk jubileumsseminar 4/211 Berg, Christian: Medisinprofiler pilotprosjekt 1/30 Flatmark, Åste: Legemiddelsamtale i Vitusapotek 1/28 Berg, Christian/Rønning, Marit: Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? 3/141 Giverhaug, Trude/Loennechen, Thrina/Stiberg, Berit: UiT helsevesen og samfunnsfarmasi i fokus 3/129 Baastad, Kirsten Lyche: Farmasøytblikk på munnpenseltragedien 3/153 Gombos, Agnes M: Legemiddelgjennomganger i apotek 1/24 Dunn, Christopher: Krav om faglig vedlikehold for engelske farmasøyter 3/138 Gombos, Agnes M/Johnsen, Astrid: En utfordring for sykehusfarmasien 2/84 Ektvedt, Inger Johanne/Storeheier, Kåre/Øyehaug, Ellen: Gombos, Agnes: Helsetjenester i apotek 4/200 FUG i Zambia 1/58 Hogstad, Grete: Photocure en fotodynamisk nykommer 2/90 Finsnes, Kai: Ønsker kontrollert e-handel med legemidler 1/48 Holst, Lone/Haavik, Svein/Bakken, Kjersti: Finsnes, Kai: Aftenpostens vrengebilde speiler statens apotekstyre 2/64 Masterprogrammet i farmasi ved UiB 3/128 Finsnes, Kai: Har Aftenposten manipulert fakta? 3/116 Haavik, Svein/Bakken, Kjersti/Holst, Lone: Fjeldstad, Trygve: Ble apoteker, helt tilfeldig 1/46 Masterprogrammet i farmasi ved UiB 3/128 Fjeldstad, Trygve: Trussel eller mulighet for apotekene? 2/83 Johnsen, Astrid/Gombos, Agnes M: Fjeldstad, Trygve: TNF-hemmere et eksempel 2/87 En utfordring for sykehusfarmasien 2/84 Fjeldstad, Trygve: Vilje til forskning 2/94 Kvaal, Bjørn: Hva er riktig journalføring i apotek? 1/04 Fjeldstad, Trygve: Interpellasjonsdebatt om apotekenes rolle Kvaal, Bjørn: Vil ikke gi resepten til alle apotek 1/06 og funksjonsmåte 2/96 Kvaal, Bjørn: - Vi er frifanter 1/08 Fjeldstad, Trygve: Apoteket helse-norges åpne dør 2/100 Kvaal, Bjørn: - Nedverdigende for minstepensjonistene 1/10 Fjeldstad, Trygve: 75 år på Blindern 2/108 Kvaal, Bjørn: - NAV truer personvernet 1/11 Fjeldstad, Trygve: Personalprofilen i apotek 3/122 Kvaal, Bjørn: Gull verdt for pasienten 1/12 Fjeldstad, Trygve: Videre- og etterutdanning 3/131 Kvaal, Bjørn: - Personvernet hindrer ikke legemiddelforskning 1/15 Fjeldstad, Trygve: Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn 3/135 Kvaal, Bjørn: Pasientombud etterlyser kontakt 1/35 Fjeldstad, Trygve: Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? 3/136 Kvaal, Bjørn: Vil ha medisiner som treffer pasientens behov 2/72 Fjeldstad, Trygve: Apoforsk 5 år: Apotekene er laboratoriene våre 3/156 Kvaal, Bjørn: Tror drømmene om genteknologi vil briste 2/74 Fjeldstad, Trygve: Tilsyn med apotek 4/174 Kvaal, Bjørn: Celleterapi i norske miljøer 2/77 Fjeldstad; Trygve: Grossisthandel ikke noe for amatører 4/177 Kvaal, Bjørn: Kan stamceller til nye organ bli hyllevare på apoteket? 2/80 Fjeldstad, Trygve: FarmaPro 5.0 noe helt nytt 4/186 Kvaal, Bjørn: Vil ha farmasistudenter utenlands 3/120 Fjeldstad, Trygve: Boots mye mer enn produktene 4/194 Kvaal, Bjørn: Slik fikk danske apotek staten på laget 3/142 Fjeldstad, Trygve: Farmasidagene 2007 Grenseløs farmasi 4/196 Kvaal, Bjørn: Elly fikk pusten tilbake betalt av staten 3/144 Norges Apotekerforenings Tidsskrift S I indeks 2007

14 indeks 2007 indeks 2007 Kvaal, Bjørn: Stella slankes på apoteket 3/146 Kvaal, Bjørn: Apoteket gjorde Esther røykfri 3/148 Kvaal, Bjørn: - Eldre har hemmelige medisinskap 3/150 Kvaal, Bjørn: Slik tenker helsemyndighetene kvalitetssikring 4/168 Kvaal, Bjørn: Ønsker kontakt med tause apotek 4/170 Kvaal, Bjørn: Slik gjør allmennlegene det 4/172 Loennechen, Thrina/Stiberg, Berit/Giverhaug, Trude: UiT helsevesen og samfunnsfarmasi i fokus 3/129 Molden, Espen/Ulshagen, Karen Marie: Norsk masterstudium i klinisk farmasi 1/52 Reinholdt, Tore: APRIORI apotekenes prioriterte interaksjonsdatabase 1/34 Rustenberg, Liv: Felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF 4/183 Rønning, Marit/Berg, Christian: Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? 3/141 Skogsrud, Mona: Take as directed multidose i England 1/36 Soldal, Jostein: Apotek på islandsk: Legemidler og nylonstrømper 4/202 Soldal, Jostein: FIP 2007: I farmasøytens hule 4/204 Soldal, Jostein: FIP 2007: Nye trender i apotekfarmasien helsetjenestene kommer 4/209 Stiberg, Berit/Giverhaug, Trude/Loennechen, Thrina: UiT helsevesen og samfunnsfarmasi i fokus 3/129 Storeheier, Kåre/Øyehaug, Ellen/Ektvedt, Inger Johanne: FUG i Zambia 1/58 Syse, Aslak: Helsepersonelloven konsekvenser for ansatte i apotek 3/132 Thune, Bjarne: Farmasihistorie i den andalusiske hovudstaden 4/210 Tysnes, Oddbjørn: Særreguleringer hindrer innovasjon 2/68 Ulshagen, Karen Marie/Molden, Espen: Norsk masterstudium i klinisk farmasi 1/52 Ulshagen, Karen Marie: FI gir en bred farmasøytisk bakgrunn 3/130 Vik, Ingrid B: Kvalitetssikringstiltak for preparativ reseptur 4/184 Walter, Anne Berit: Legemiddelgjennomganger prosjekter 1/22 Øyehaug, Ellen/Ektvedt, Inger Johanne/Storeheier, Kåre: FUG i Zambia 1/58 EMNE/STIKKORD 75 år på Blindern, Trygve Fjeldstad 2/108 (fra Farmasøytisk institutts jubileum) Aftenpostens vrengebilde speiler statens apotekstyre, Kai Finsnes 2/64 Akkreditering av farmasistudier 4/212 APOFORSK Apoforsk 5 år: Apotekene er laboratoriene våre, Trygve Fjeldstad 3/156 Apoforsk jubileumsseminar, Trygve Fjeldstad 4/211 Apotek på islandsk: Legemidler og nylonstrømper, Jostein Soldal 4/202 Apoteket gjorde Esther røykfri, Bjørn Kvaal 3/148 Apoteket helse-norges åpne dør, Trygve Fjeldstad 2/100 APRIORI apotekenes prioriterte interaksjonsdatabase, Tore Reinholdt 1/34 Autorisasjon som provisorfarmasøyt 3/134 Ble apoteker, helt tilfeldig, Trygve Fjeldstad (Intervju med Inger Lise Eriksen) 1/46 Blårev: Revisjon av blåreseptordningen 1/44 BOKANMELDELSER Bidevind 1/21 Boots mye mer enn produktene, Trygve Fjeldstad (intervju med Marit Lambrechts, Alliance apotek) 4/194 Celleterapi i norske miljøer, Bjørn Kvaal (intervju med Vibeke Dalen, SHdir) 2/77 Det svenske apotekmarkedet omreguleres 1/56 - Eldre har hemmelige medisinskap, Bjørn Kvaal (fra Sundhedcenteret Østerbro) 3/150 Elly fikk pusten tilbake betalt av staten, Bjørn Kvaal 3/144 Er du autorisert? 3/134 Evaluering av norsk farmasøytisk forskning 2/93 FarmaPro 5.0 noe helt nytt, Trygve Fjeldstad (intervju med Morten Græsli, NAF-Data AS) 4/186 FARMASIDAGENE 2007 Farmasidagene 2007 Grenseløs farmasi, Trygve Fjeldstad 4/196 Helsetjenester i apotek, Agnes Gombos 4/200 Farmasihistorie i den andalusiske hovudstaden, Bjarne Thune 4/210 Farmasøytblikk på munnpenseltragedien, Kirsten Lyche Baastad 3/153 FARMASØYTISK YRKESUTØVELSE (HOVEDTEMA I NAT 3/2007) Vil ha farmasistudenter utenlands, Bjørn Kvaal (intervju med Per Botolf Maurseth, Kunnskapsdepartementet) 3/120 Personalprofilen i apotek, Trygve Fjeldstad 3/122 Masterprogrammet i farmasi ved UiB, Kjersti Bakken/ Lone Holst/Svein Haavik 3/128 UiT helsevesen og samfunnsfarmasi i fokus, Trude Giverhaug/ Thrina Loennechen/Berit Stiberg 3/129 FI gir en bred farmasøytisk bakgrunn, Karen Marie Ulshagen 3/130 Videre- og etterutdanning, Trygve Fjeldstad 3/131 Helsepersonelloven konsekvenser for ansatte i apotek, Aslak Syse 3/132 Er du autorisert? 3/134 Autorisasjon som provisorfarmasøyt 3/134 Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn, Trygve Fjeldstad 3/135 Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? Trygve Fjeldstad 3/136 Krav om faglig vedlikehold for engelske farmasøyter, Christopher Dunn 3/138 Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? Christian Berg/Marit Rønning 3/141 Slik fikk danske apotek staten på laget, Bjørn Kvaal 3/142 Elly fikk pusten tilbake betalt av staten, Bjørn Kvaal 3/144 Stella slankes på apoteket, Bjørn Kvaal 3/146 Apoteket gjorde Esther røykfri, Bjørn Kvaal 3/148 - Eldre har hemmelige medisinskap, Bjørn Kvaal (fra Sundhedcenteret Østerbro) 3/150 Felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF, Liv Rustenberg 4/183 FI gir en bred farmasøytisk bakgrunn, Karen Marie Ulshagen 3/130 FIP 2007 I farmasøytens hule, Jostein Soldal 4/204 From Anecdote to Evidence, Trygve Fjeldstad 4/205 Nye trender i apotekfarmasien: Helsetjenestene kommer, Jostein Soldal 4/209 FUG i Zambia, Inger Johanne Ektvedt/Kåre Storeheier/Ellen Øyehaug 1/58 Fyrtårnprosjekt Stavanger: Elektroniske meldinger 1/41 Grossisthandel ikke noe for amatører, Trygve Fjeldstad 4/177 Gull verdt for pasienten, Bjørn Kvaal (intervju med Trine Bjørner) 1/12 Har Aftenposten manipulert fakta? Kai Finsnes 3/116 Helsepersonelloven konsekvenser for ansatte i apotek, Aslak Syse 3/132 Helsetjenester i apotek, Agnes Gombos 4/200 HSH Bedre rammebetingelser for småbedrifter 1/55 Hva vil myndighetene? 2/67 Likebehandling i arbeidslivet vern mot diskriminering 3/152 Arbeidsgivers dokumentasjon av HMS-arbeid ved tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet 4/213 Hva er riktig journalføring i apotek? Bjørn Kvaal, (intervju med legemiddelinspektør Jørgen Huse, SLV) 1/04 Hva sa Legemiddelmeldingen? 1/16 Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? Christian Berg/Marit Rønning 3/141 Indeks /189 Interpellasjonsdebatt om apotekenes rolle og funksjonsmåte, Trygve Fjeldstad 2/96 Kan stamceller til nye organ bli hyllevare på apoteket? Bjørn Kvaal (intervju med prof. Stein Funderud) 2/80 Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn, Trygve Fjeldstad 3/135 Krav om faglig vedlikehold for engelske farmasøyter, Christopher Dunn 3/138 Kvalitetssikring: Hva gjør apotekkjedene? 4/178 KVALITETSSIKRING I APOTEK (HOVEDTEMA I NAT 4/2007) Slik tenker helsemyndighetene kvalitetssikring, Bjørn Kvaal (intervju med Marit Endresen, SHdir) 4/168 Ønsker kontakt med tause apotek, Bjørn Kvaal (intervju med Helle Grøttum, NAAF) 4/170 Slik gjør allmennlegene det, Bjørn Kvaal 4/172 Tilsyn med apotek, Trygve Fjeldstad 4/174 Grossisthandel ikke noe for amatører, Trygve Fjeldstad 4/177 Kvalitetssikring: Hva gjør apotekkjedene? 4/178 Sykehusapotekene har et annet oppdrag 4/182 Felles kvalitetssystem i Apotekene Vest HF, Liv Rustenberg 4/183 Kvalitetssikringstiltak for preparativ reseptur, Ingrid B. Vik 4/184 FarmaPro 5.0 noe helt nytt, Trygve Fjeldstad (intervju med Morten Græsli, NAF-Data AS) 4/186 Kvalitetssikringstiltak for preparativ reseptur, Ingrid B. Vik 4/184 LEDER Fjeldstad, Trygve: Riktig legemiddelbruk 1/03 Fjeldstad, Trygve: særlig om fremtiden 2/63 Fjeldstad, Trygve: Hard skyts mot apotekene/ - Må ha stjerner i øynene 3/115 Fjeldstad, Trygve: Kvalitetssikring 4/167 Legemiddeldagen 2007: Apoteket helse-norges åpne dør, Trygve Fjeldstad 2/100 Lager regler for salg av gen- og vevspreparater 2/78 Legemiddelgjennomganger prosjekter, Anne Berit Walter 1/22 Legemiddelgjennomganger i apotek, Agnes M. Gombos 1/24 Legemiddelområdet regulert fra A til Å 2/71 Legemiddelprofiler i Sverige 1/32 Legemiddelsamtale i Vitusapotek, Åste Flatmark 1/28 Master of Public Health: The ever increasing use of acid suppressive therapy 4/193 Masterprogrammet i farmasi ved UiB, Kjersti Bakken/ Lone Holst/Svein Haavik 3/128 Med VETT i 50 år 2/109 Medisinprofiler pilotprosjekt, Christian Berg 1/30 Medisinprofiler i Danmark 1/30 MINNEORD Egil Ramstad 3/163 Oddbjørn Solli 4/215 II indeks 2007 III indeks 2007

15 indeks 2007 MORGENDAGENS LEGEMIDLER (HOVEDTEMA I NAT 2/2007) Vil ha medisiner som treffer pasientens behov Gull verdt for pasienten, Bjørn Kvaal (intervju med Trine Bjørner) 1/12 (intervju med Jan Bøhler) 2/72 - Personvernet hindrer ikke legemiddelforskning, Bjørn Kvaal Tror drømmene om genteknologi vil briste, Bjørn Kvaal (intervju med FFO) 1/15 (intervju med Espen Molden) 2/74 Hva sa Legemiddelmeldingen? 1/16 Celleterapi i norske miljøer, Bjørn Kvaal Legemiddelgjennomganger prosjekter, Anne Berit Walter 1/22 (intervju med Vibeke Dalen, SHdir) 2/77 Legemiddelgjennomganger i apotek, Agnes M. Gombos 1/24 Lager regler for salg av gen- og vevspreparater 2/78 Legemiddelsamtale i Vitusapotek, Åste Flatmark 1/28 Kan stamceller til nye organ bli hyllevare på apoteket? Bjørn Kvaal Medisinprofiler pilotprosjekt, Christian Berg 1/30 (intervju med prof. Stein Funderud) 2/80 Medisinprofiler i Danmark 1/30 Trussel eller mulighet for apotekene? Trygve Fjeldstad 2/83 Legemiddelprofiler i Sverige 1/32 m En utfordring for sykehusfarmasien, Astrid Johnsen/ a v D D D (aagnes n ta ll) M. Gombos 2/84 APRIORI apotekenes prioriterte interaksjonsdatabase, Tore Reinholdt 1/34 TNF-hemmere et eksempel, Trygve Fjeldstad 2/87 Pasientombud etterlyser kontakt, Bjørn Kvaal 1/35 Photocure en fotodynamisk nykommer, Grete Hogstad 2/90 Take as directed multidose i England, Mona Skogsrud 1/36 Evaluering av norsk farmasøytisk forskning 2/93 SUMO et elektronisk medisinkort 1/40 Vilje til forskning, Trygve Fjeldstad 2/94 Fyrtårnprosjekt Stavanger: Elektroniske meldinger 1/41 Nettbasert elektronsik legemiddelkort 1/42 - NAV truer personvernet, Bjørn Kvaal Blårev: Revisjon av blåreseptordningen 1/44 (intervju med Tore Reinholdt, Apotekforeningen) 1/11 - Nedverdigende for minstepensjonistene, Bjørn Kvaal Slik fikk danske apotek staten på laget, Bjørn Kvaal 3/142 (intervju med Alliance apotek Hamar) 1/10 Slik gjør allmennlegene det, Bjørn Kvaal Nettbasert elektronisk legemiddelkort 1/42 (om kvalitetssikring) 4/172 Norsk masterstudium i klinisk farmasi, Espen Molden/Karen Marie Ulshagen 1/52 Slik tenker helsemyndighetene kvalitetssikring, Bjørn Kvaal (intervju med Marit Endresen SHdir) 4/168 Ny norm skal bedre informasjonssikkerheten i helsesektoren 1/09 Stella slankes på apoteket, Bjørn Kvaal 3/146 Pasientombud etterlyser kontakt, Bjørn Kvaal 1/35 SUMO et elektronisk medisinkort 1/40 Personalprofilen i apotek, Trygve Fjeldstad 3/122 Sykehusapotekene har et annet oppdrag - Personvernet hindrer ikke legemiddelforskning, Bjørn Kvaal (om kvalitetssikring) 4/182 (intervju med FFO) 1/15 Særreguleringer hindrer innovasjon, Oddbjørn Tysnes 2/68 Photocure en fotodynamisk nykommer, Grete Hogstad 2/90 Take as directed multidose i England, Mona Skogsrud 1/36 Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? Trygve Fjeldstad 3/136 Tilsyn med apotek, Trygve Fjeldstad 4/174 Revidering av apoteklovgivningen 2/106 TNF-hemmere et eksempel, Trygve Fjeldstad 2/87 Tror drømmene om genteknologi vil briste, Bjørn Kvaal (intervju med Espen Molden) 2/74 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK (HOVEDTEMA I NAT 1/2007) Hva er riktig journalføring i apotek? Bjørn Kvaal - Vi er frifanter, Bjørn Kvaal (intervju med Georg Apenes, Datatilsynet) 1/08 (intervju med legemiddelinspektør Jørgen Huse, SLV) 1/04 Videre- og etterutdanning, Trygve Fjeldstad 3/131 Vil ikke gi resepten til alle apotek, Bjørn Kvaal (intervju med Datatilsynet) 1/06 Vil ha farmasistudenter utenlands, Bjørn Kvaal (intervju med Per Botolf Maurseth, Kunnskapsdepartementet) 3/120 - Vi er frifanter, Bjørn Kvaal (intervju med Georg Apenes, Datatilsynet) 1/08 Vil ha medisiner som treffer pasientens behov (intervju med Jan Bøhler) 2/72 Ny norm skal bedre informasjonssikkerheten i helsesektoren 1/09 Vil ikke gi resepten til alle apotek, Bjørn Kvaal - Nedverdigende for minstepensjonistene, Bjørn Kvaal (intervju med Datatilsynet) 1/06 (intervju med Alliance apotek Hamar) 1/10 Vilje til forskning, Trygve Fjeldstad 2/94 - NAV truer personvernet, Bjørn Kvaal (intervju med Tore Reinholdt, Apotekforeningen) 1/11 Ønsker kontakt med tause apotek, Bjørn Kvaal (intervju med Helle Grøttum, NAAF) 4/170 Ønsker kontrollert e-handel med legemidler, Kai Finsnes 1/48 3Q Q Q Q Q 2007 IV indeks 2007 P e rio d e 40 Millioner Master of Public Health: The ever increasing use of acid suppressiv therapy Millioner 200 kroner S u m a v D D D (a n ta ll) Substans P antopraz ole O m eprazole Lansoprazole E s om epraz ole Millioner DDD Nexium Omeprazol 3Q Q Q Q Q 2007 Figur 2: Utvikling i omsetningen for protonpumpehemmere P e rio d e etter resept i millioner DDD. (Tall for tre første kvartal) Christian Berg, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, fikk i høst godkjent sin masteroppgave ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg. I oppgaven presenteres en analyse av salgs- og forskrivningsdata for protonpumpehemmere, en legemiddelgruppe som brukes ved syrerelaterte gastrointestinale sykdommer. Forbruket av protonpumpehemmere i Norge har siden 1996 økt med 10 prosent per år, med esomeprazol (Nexium) som vanligste legemiddel. Et økende antall personer bruker disse legemidlene. Utgiftene for det offentlige trygdesystemet er omfattende, mer enn 450 millioner kroner i Verifisert spiserørbetennelse er den dominerende årsaken til forskrivning angitt på reseptene. Det er indikasjoner på en for høy forskrivning av protonpumpehemmere. Forskrivningen i Norge er forskjellig fra i Danmark og Sverige, både med hensyn på valg av legemiddel og forbruksnivå. Prevalens for bruk av protonpumpehemmere øker med alder, og når et maksimum på nær 12 prosent av befolkningen i aldersgruppene og år. En betydelig andel bruker legemidlene over lengre tid (> 2 år). Dette er grupper som bruker mange legemidler samtidig (polyfarmasi). Selv om protonpumpehemmerne har vært på markedet i mange år, diskuteres fortsatt negative følger av langtidsbruk og det er behov for å studere bruken nærmere. Oppmerksomheten bør rettes mot rasjonell bruk av disse legemidlene, ikke bare mot hvordan utgiftene til dem skal reduseres. Oppgaven er i sin helhet lagt ut på under Bibliotek/NHV-publikasjoner Figur 1: Utvikling i omsetningen for de to mest brukte protonpumpehemmerne etter resept i kroner og DDD (mill kr og mill DDD) Substans MIDLER MOT MAGESÅR OG REFLUKSSYKDOM Legemidler i denne gruppen utgjorde en omsetning på 447,2 millioner kroner i Dette er en reduksjon på 5,7 prosent fra 2005, mens forbruk målt i DDD økte med 10,6 prosent. Protonpumpehemmere utgjør størstedelen av gruppen. Esomeprazol (Nexium) var fortsatt den mest brukte protonpumpehemmeren i 2006, og omsetningen målt i både kroner og DDD har hatt en jevn økning. På grunn av myndighetenes årlige prisrevisjon er gjennomsnittsprisen per DDD noe lavere i 2006 sammenlignet med I perioden 2003 til 2006 er forbruket av omeprazol (Losec og synonympreparater) målt i DDD blitt redusert med 9 prosent, mens forbruket av esomeprazol (Nexium) har økt med 60 prosent i samme periode. Se figur 1. (Kilde: Apotek og legemidler 2007) P antopraz ole O m eprazole Tall fra Apotekenes bransjestatistikk (BS) epraz ole viser at totalsalget av protonpumpehemmere målt i DDD har økt også fra 2006 til Innføringen av foretrukket legemiddel for denne gruppen fra 1. februar 2007 har gitt en forskyvning av salget fra esomeprazol (Nexium) til de andre foretrukne protonpumpehemmerne. Se figur 2. Lansoprazole E s om Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

16 Alliance apotek arbeider på alle plan med å innføre Boots-konseptet i Norge. Det er en omfattende jobb der det er viktig å få alle bitene ordentlig på plass før vi lanserer, sier adm. direktør Marit Lambrechts. I denne prosessen er hun glad de allerede har en kultur som er vant til å fatte raske beslutninger. Boots Faksimile fra Aftenposten mye mer enn produktene Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Vi har ikke fastsatt noen endelig lanseringsdato ennå, sier Marit Lambrechts, men man kan forvente seg mye spennende i tiden fremover. Foreløpig har de presentert planene internt i organisasjonen, og entusiasmen ute på apotekene er stor. Det gjelder både selve konseptet og de verdiene Boots står for. NORSK PROSJEKT Internasjonalt er Boots et selskap med over ansatte i 15 land, mens Alliance apotek i Norge har rundt 1500 ansatte. Likevel er innføringen av Boots-konseptet i Norge et lokalt norsk prosjekt som bygger på et initiativ fra Alliance apotek i Norge. Etter fusjonen mellom Alliance Unichem og Boots foretok Alliance apotek en markedsundersøkelse for å innhente de norske kundenes syn på Boots. Responsen var overveldende positiv. Vi fikk nok litt drahjelp av at mange har vært på handletur i England og kjenner Boots-produktene derfra, innrømmer Lambrechts. Sånn sett er det en fordel at det er kort vei mellom Norge og England. I tillegg fant de fellesnevnere mellom Boots i England og Alliance i Norge med hensyn til verdigrunnlaget. Stikkord er tillit, kunnskap og kvalitet. Boots trengte et land utenfor Storbritannia for å prøve ut konseptet sitt, sier Lambrechts. Det kunne blitt gjort i et annet europeisk land, men Boots valgte oss. En av grunnene kan være at vi har vist at vi er gode på både nyskapning og implementering. Dessuten er Norge generelt interessant fordi det har skjedd så store endringer her de siste årene, mener Lambrechts. En eventuell introduksjon av Boots i andre land vil nok være avhengig av hvilke resultater de oppnår i Norge, tror hun. Før Boots-konseptet skal rulles ut i full bredde skal det prøves ut på noen pilotapotek. Opplæring av de apotekansatte er helt sentralt. De ansatte må kjenne både selve konseptet og ha kunnskap om de nye produktene. I forberedelsene til piloten har de stor nytte av en egen referansegruppe med apotekansatte. Som en del av forberedelsene har flere fra Alliance vært på studietur i England og i Asia der Boots allerede har vært i markedet i flere år. Det var inspirerende å oppleve den entusiasmen de viste for Boots-produktene, sier Lambrechts. Den er det viktig at vi kan få til i Norge også. PRODUKTSERIENE Egne merkevarer har vært en del av Boots helt siden virksomheten ble startet i England rundt Selskapet har hele tiden hatt et nært samarbeid med universitet i Nottingham om produktutvikling. Det har gitt en vitenskapelig tilnærming som passer oss bra, sier Marit Lambrechts. Den vitenskapelige tilnærmingen preger også kvalitetssikringen av produktene. Boots tester både egne og andres produkter før de kommer i hyllene. Det har resultert i metodikk som er blitt standard både i bransjen og på EU-nivå, ikke bare hos Boots, sier hun. Som eksempel på produktkvalitet nevner hun hudproduktene Protect&Perfect. De kom ut som Best-i-test i England, noe som resulterte i så stor etterspørsel at Boots måtte igangsette rasjonering overfor kundene. Jeg er glad det er Boots vi har fått med på laget, sier Lambrechts. Det betyr at arbeidet med å utvikle merkevarer allerede er gjort. Sånn sett får vi kanskje en liten tjuvstart i forhold til konkurrentene. BEST OF BOTH Boots i England fant at de hadde beveget seg for langt over mot retail og kosmetikk. Ved å slå seg sammen med Alliance fikk de en partner som sto sterkt på legemiddelområdet. Det vi kaller Best of Both skal kombinere styrkene fra begge enhetene, sier Lambrechts. Med Best of Both skal vi styrke både farmasidelen og handelsvaredelen. En viktig del av konseptet er å synliggjøre begge deler. Det skal gjøres både inne i apotekene og utenfor ved blant annet skilting og merking som tydelig sier hvilke varer og tjenester som inngår. At Boots er både produkt og tjenester, både apotek og velvære skal prege all kommunikasjon og markedsføring. Målet er at Boots skal bli spennende både for kundene og de apotekansatte. DIFFERENSIERING Lambrechts ønsker at innføringen av Boots-konseptet hos Alliance skal bidra til større differensiering mellom apotekkjedene i Norge. Vi tror norske apotekkunder er lite bevisste når de velger hvilket apotek de handler på. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker selvfølgelig at det nye konseptet og de nye produktseriene skal gjøre at de velger oss, sier hun. I den sammenheng vil hun påpeke at de eksisterende Alliance apotekene er det fundamentet det hele bygger på. Vi er veldig opptatt av at dagens apotek fortsatt må stå i fokus også i den omstillingsprosessen vi nå går inn i. KONKURRENTER I tillegg til de andre apotekkjedene vil alle innen velværesektoren bli våre konkurrenter, sier Marit Lambrechts. Vi gjør Norge friskere og vakrere kan kanskje bli vårt nye slagord? sier hun, uten at formuleringen foreløpig er forankret hos andre enn henne selv. Jeg har en sterk følelse av at konkurrentene våre er spente på hva vi kommer med, sier Marit Lambrechts. Noen lurer på om det blir både pølser og piller, men det blir det ikke. Ikke pølser i alle fall! Boots Marit Lambrechts presenterte Boots i Norge under FK-konferansen i september i år. Her sammen med Georg Mathisen, redaktør i FK-bladet. Boots-familien begynte med salg av urtepreparater i Nottingham i England i I 1870-årene utviklet selskapet seg videre under ledelse av Jesse Boots. Han ansatte farmasøyter og åpnet et nettverk av nye apotek. I år 1900 var det blitt 181 stykker. Suksessen skyldes ikke minst Jesse Boots filosofi basert på store innkjøp som muliggjorde lave utsalgspriser til kundene. Etter hvert ble Bootsnavnet kjent for både kvalitet, gode priser og service. Virksomheten ble hjulpet av en stadig voksende produksjonskapasitet kombinert med en satsing på farmasøytisk forskning og produktutvikling. I 1930 var det over 1000 Boots-utsalg. Den første utenlandske butikken åpnet i New Zealand i Ved sammenslåingen med Alliance Unichem i 2006 var Boots ledende innen helse- og velværeprodukter i UK, og Boots merkevarer ble solgt i 14 land. ALLIANCE BOOTS Alliance Boots Limited, som eier Alliance apotek, er Europas største legemiddeldistributør og apotekeier. Selskapet har virksomhet i mer enn 15 land, og et samlet internasjonalt nettverk med 3000 utsalgssteder, hvorav 2700 har apotektjenester, samt om lag 380 grossistenheter som betjener mer enn kunder. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

17 Farmasidagene 2007 Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Grenseløs farmasi Kari Bremer fra Statens legemiddelverk snakket om tilgangen til alle viktige legemidler. Er det visjon eller virkelighet? Her sammen med Steinar Holand. De har begge arbeidet med legemidler innen WHO. Årets Farmasidager ble arrangert oktober. Torsdag var det satellittsymposium om Kroppen vår i spennet mellom oppussingsobjekt, kilde til innsikt og mellommenneskelig kommunikasjon. Fredag og lørdag sto Grenseløs farmasi på programmet. Omtrent 240 deltakere på satellittsymposiet, over 510 på fredag og nesten 290 på lørdag viser at Farmasidagene absolutt er liv laga! Det er ikke mulig å melde seg ut! Under tittelen Når langt borte ikke er mer hva gjør vi da? kåserte Thorvald Stoltenberg, president i Norges Røde Kors, om den nye grenseløse verden. Med bakgrunn i blant annet gjenreisningen etter 2. verdenskrig beskrev han sine erfaringer fra internasjonalt arbeid som både utenriksminister og forsvarsminister og fredsmegler på Balkan. Verden står nå overfor overveldende oppgaver innen områdene klima, miljø og helse, oppgaver som må møtes med felles interesser. Disse oppgavene kan ikke løses bare med snillhet, sa Stoltenberg. Han påpekte også at trygghet er mer enn militær sikkerhet. Under den kalde krigen var trusselbildet russiske tanks, nå er det russisk tuberkulose. Den utgjør en økonomisk og sosial sikkerhetsfaktor også for Norge. Mennesker har alltid søkt orden, og det har ofte oppstått etter kriger: etter Napoleonskrigene, etter 2. verdenskrig etc. I 1974 kom FNs nye økonomiske verdensordning. Det innebar en ny ordning, men ikke en ny orden. Etter murens fall i 1989 har det ikke vært orden, mente Stoltenberg. Det skyldes blant annet at USA i denne perioden har vært eneste supermakt. Det er ikke mulig å være uavhengig av resten av verden, selv ikke for stormakter som USA og Kina, hevdet Stoltenberg. En ny orden vil nå kunne vokse frem bygget på integrasjon, det vil si gjensidig internasjonal avhengighet, også utenfor Europa. Den vil også bygge på regionsamarbeid som det vi ser vokser frem i Barentsregionen i nord, rundt Østersjøen og på Balkan. Dette er områder som tidligere var utgangspunkt for stridigheter og nå er arenaer for samarbeid. Det er en fare for at denne aksen fra nord til sør kan bli et skille mellom en fattig og en rik del av Europa. Jeg er håpefull, sa Stoltenberg. Håpet er like viktig som livet, og uten håpet når vi aldri våre mål! Faksimile fra Dagens Medisin torsdag 25. oktober Drissa Jallo fra Mali fortalte om Academia and traditional medicine. I hans hjemland går de hånd i hånd. Her sammen med Berit Smestad Paulsen fra Farmasøytisk institutt, UiO. Det står kriminelle bak DETTE ER ORGANISERT KRIMINALITET. Det sa tidligere politietterforsker David Shore, nå ansatt i Pfizer, da han beskrev trusselen fra forfalskede legemidler. Han anså produksjon og smugling av falske legemidler som en større forbrytelse enn salg av dop som heroin og kokain. De som kjøper dop, vet at de opererer i et illegalt marked, mens de som ender opp med falske legemidler, tror de får det de betaler for. Tilfellene av falske legemidler er mange og groteske. I de verste tilfellene benyttes både maling og gulvpolish i de falske produktene. Og det skjer ikke bare på nettet. I UK har de hatt tre tilbakekallinger av falske legemidler fra markedet på et år. Dette gjaldt falske legemidler som var kommet inn i distribusjonskjeden via vanlige godkjente grossister. David Shore mente de nordiske landene hadde gode kontrollrutiner for import og distribusjon av legemidler, men mente likevel vi kunne være utsatt for forfalskninger. Dere kjøper også legemidlene et eller annet sted fra. Falske legemidler fraktes på kryss og tvers rundt jorden og dukker til slutt opp hos godkjente forhandlere. Vet dere da hvor legemidlene deres kommer fra? advarte han. Som et eksempel nevnte han nettstedet som et sted der det også omsettes store partier legemidler uten særlig god kontroll med hvor de kommer fra og hvor de havner og det skjer anonymt. Forfalskninger er ofte veldig vanskelige å oppdage. Både selve produktet og emballasjen kan være tilnærmet identisk med originalen. Men ofte er det likevel et eller annet som ikke stemmer, og som gjør at en observant person kan skjønne at noe er galt. Det kan være prisen som er for lav eller volumet kan være for stort i forhold til det som er normalt. Da gjelder det å reagere, oppfordrer David Shore. IKKE I NORGE ENNÅ Vi har ikke funnet falske legemidler i den vanlige distribusjonskjeden i Norge ennå, sa Tove Gullstein Jahr fra Statens legemiddelverk. Men falske legemidler er funnet knyttet til privat import via nettet og i de illegale miljøene. Norge har ikke en egen definisjon av forfalskede legemidler, men bruker WHOs definisjon fra 1992: Et legemiddel som bevisst og uredelig er feilmerket med hensyn på innhold og/eller opprinnelse. Dette omfatter både originale og generiske legemidler og kan inkludere produkter med rette eller feil innholdsstoffer, uten virkestoff, med for lav mengde virkestoff eller med falsk forpakning. Målet med SLVs arbeid mot falske legemidler er å hindre at de kommer inn på det norske markedet. Det er også viktig for SLV å opprettholde tilliten til de legemidlene som er på det norske markedet, og å spre kunnskap om problemet. Falske legemidler er et globalt problem, og Norge deltar i internasjonalt samarbeid på området, særlig innen EU/EØS. ØNSKER BEDRE LOVGIVNING For oss er legemidler bare en liten del av det hele. Privatimport av legemidler er et vanskelig område for Tollvesenet, sa Viggo Elster. Hva er for eksempel et rimelig kvantum? Av ca 4,3 millioner importsaker i 2006 var omtrent legemidler. Ca 5000 forsendelser med legemidler ble stoppet i posten og returnert. Ofte er dette bestilt via internett. Uansett hva disse returene innholdet, blir de dermed ikke registrert som beslag. Elster synes ordningen for belag er tungvint i Norge. Vedtak om beslag må fattes av Namsretten og beslag kan først gjøres etter en rettskraftig dom. I norsk rettsvesen kan det ta tid. Hvis legemidler ikke kan beslaglegges, må de returneres. Dette er etter Elsters mening ikke en god nok ordning med tanke på falske legemidler. Han ønsker seg et regelverk på linje med det de har i EU. Tips rettighetshaverne ved mistanke om forfalskinger, ber Elster. Tollvesenet trenger all støtte fra opinionen Problemet er at dette problemet ikke er anerkjent ennå, sa Elster. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

18 Farmasidagene 2007 Svaret er tjenester! Det var kortversjonen av Robert Darracotts svar på foredragstittelen Pharmacy in Europe: Where are we going? Darracott kommer fra Company Chemists Association i UK, en bransjeorganisasjon for apotekkjeder. Det går i den retningen, sakte men uunngåelig, sa Darracott. Trendene i Europa er for tiden preget av liberalisering av markedene, press på marginer, utvikling av klinisk-farmasøytiske tjenester og kommersialisering av helsetjenester. I tiden fremover er det viktig å utvikle nye tjenester, og det betinger støtte fra forskjellige farmasiorganisasjoner. I løpet av de siste ti-årene er det kommet apotekkjeder, apotekene har mistet eneretten til reseptfrie legemidler og det er kommet en rekke tiltak for å dempe samfunnets legemiddelkostnader, både direkte via avanse og indirekte via forskrivning. Pasientene er blitt mer bevisste og mer aktive med en økt tendens til å ville gjøre noe med enklere plager fremfor å satse på at de går over av seg selv. Stadig flere reseptpliktige legemidler er blitt tilgjengelige uten resept. Fremover vil det også kunne bli tilfeller for legemidler mot kroniske lidelser, eksempelvis astma. Apotekets aktiviteter og tjenester vil endre seg i retning av kliniske undersøkelser, legemiddelprofiler, legemiddelgjennomganger og samtaler og egenomsorg. Forskrivningsrett for farmasøyter og egne farmasøytklinikker vil også komme. Organisasjonene innen bransjen må utvikle klare visjoner for virksomheten, de må velge ut målgrupper og satse på forskning. De må også være åpne for forbedringer, identifisere gode rollemodeller og bli flinkere til å feire og markere egne suksesser. Darracott gav noen velmente råd til apotekbransjen: Ta utgangspunkt i at andre ikke kan noe om apotek og legemidler. Konsentrer deg om det du kan. Bruk pasienter som allierte. Rop høyt når ting går bra. Men det viktigste er å levere å holde det vi lover: Say what you mean, and mean what you say! Senior lecturer Simon Bell fra universitetet i Helsinki snakket om erfaringene med helsetjenester i apotek fra sitt hjemland Australia. I 2005 utgjorde betaling for tjenester ca 10 prosent av myndighetenes refusjon til apotekene. Myndighetenes betalingsvilje har imidlertid ikke vært nok for å sikre innføringen av slike tjenester i Australia. Apotekenes utforming, samarbeid med legene og tilgjengelige ressurser på apotekene er blant de elementene som også har hatt stor betydning. I Australia har helsetjenester i apotek bidratt sterkt til at apotekene er blitt en integrert del av helsevesenet. Ordenen Crux venenifera, Det Giftige Kors Styret i Norsk Farmaceutisk Selskap har tildelt ordenen Det Giftige Kors 2007 til Ragna Kure og Vibeke Lem Nordahl. RAGNA KURE Styrets begrunnelse for tildelingen er Ragna Kures fremragende og mangeårige innsats på følgende områder: For sin innsats innen sykehusfarmasien. Hun har ført en intens kamp for bedre væskebehandling til pasienter på sykehus og har vært med på å utvikle flere produkter som etter hvert har blitt overtatt av industrien. Hun var blant de første til å være med på og utprøve løsninger med intravenøs ernæring, TPN, på Ullevål sykehus i samarbeid med leger og sykepleiere. Hun la grunnlaget for at Ullevål apotek kunne begynne å produsere bruksferdige cytostatika-løsninger for postene på sykehuset. I tillegg har hun mangeårig innsats i diverse foreninger og organisasjoner innen farmasien i tillegg til et glødende engasjement for faget farmasi og farmasihistorie. Årets farmasøyt Ellen Kristoffersen Leder av Norges Farmaceutiske Forening (NFF) Anne Markestad sto for tildelingen av prisen som Årets farmasøyt 2007 Årets farmasøyt er en utmerkelse som gis til en yrkesaktiv farmasøyt som på en spesiell måte har bidratt til å forsterke, utvikle eller befeste farmasiens og farmasøytenes rolle i samfunnet, og som gjennom sin yrkesutøvelse står som et forbilde for andre farmasøyter. Sentralstyret i NFF har for 2007 besluttet å gi prisen til Ellen Kristoffersen. Hun tildeles prisen for sin store innsats og engasjement for å utnytte farmasøytisk kompetanse i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ellen Kristoffersen er ansatt ved Sykehusapoteket i Skien, Sykehusapotekene ANS. Hun er ansvarlig for tjenestesalg og har i en årrekke arbeidet i tilsyn i Telemark fylke. Ragna Kure er født i 1938 og ble Cand.pharm. i Hun begynte sitt yrkesaktive liv hos Weiders Farmasøytiske A/S. I nesten 20 år arbeidet hun på Væskesentralen på Ullevål sykehus. (1973 til 1993) og deltok i en rekke offentlige utvalg. I 1994 fikk hun bevilling til å drive Skillebekk apotek med filialapotek og var apoteker der fram til VIBEKE LEM NORDAHL Styrets begrunnelse for tildelingen er Vibeke Lem Nordahls fremragende og mangeårige innsats på følgende områder: For sin innsats for etterutdanning av farmasøyter. Hun var med å starte opp VETT, Seksjon for videre- og etterutdanning, på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. For aktiv deltagelse innen kommunikasjon og media der hun har vært redaktør i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift og i Tidsskrift for Den norske lægeforening samt informasjonssjef i sistnevnte forening. For sin innsats for apotekvesenet i en vanskelig omorganiseringsperiode. Hun har bidratt sterkt til at Apotekerforeningen har klart å omstille seg til et helt nytt apoteksystem slik at de kan fungere godt også i tiden som kommer. Vibeke Lem Nordahl er født i 1939 og ble Cand.pharm. i Hun begynte sitt yrkesaktive liv i på statens institutt for folkehelse og ble redaksjonssekretær i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i Etter 13 år skiftet hun beite til Tidsskrift for Den norske lægeforening. Der jobbet hun som informasjonssjef i fem år. I 1989 begynte hun som kontorsjef for Komiteen for farmasøytisk etterutdannelse og i 1992 ble hun avdelingsleder for VETT. I 1993 begynte hun som assisterende generalsekretær i Norges Apotekerforening. I 2000 ble hun generalsekretær og var det til hun gikk av i Posterprisen Antall postere i år var 19, det samme som i Årets jury for posterprisen bestod av Astrid T. Bratvedt fra Weifa, Johan Holst fra Folkehelseinstituttet og Wenche Strømhaug fra NFS. Som vanlig ble prisen delt ut av Jon Brynildsrud fra Weifa. Prisen på kr 6000 ble tildelt Randi Hukari, Sjukehusapoteket i Ålesund, for posteren Legemiddelgjennomganger på dialyseavdelingen ved Ålesund sjukehus. I følge juryen tilfredsstilte posteren alle juryens krav til en god poster! Hederlig omtale fikk posterne Apotekerrollen før og nå (Anne Marie Horn) og Traditional use of five medicinal plants in the Diolia and Sikasso regions in Mali (Ingvild Austarheim, Ragnhild Evjenth, Berte Hedding, Anne Sveaas, Ngolo Balo, Berit Smestad Paulsen, Drissa Diallo). Ragna Kure (tv) og Vibeke Lem Nordahl sammen med Ragnar Salmén, president i Norges Farmaceutiske Selskap. BESTE SEKSJONSFOREDRAG Vinnerne av beste foredrag i hver seksjon får gratis deltakelse på Farmasidagene APOTEK- OG SAMFUNNSFARMASI Silje Søviknes: Avvik på resepter utskrevet fra sykehus FARMASIHISTORIE Yngve Torud: Kjøp og salg av norske apotekbevillinger i 1936 og 2001 FORSKNING OG UTVIKLING Anette Weyergang: Fotokjemisk internalisering; en ny teknologi for levering av legemidler til Cytosol SYKEHUSFARMASI Elin Høien Bergene: Audit som arbeidsmetode ved barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital INTERNASJONALT ARBEID Kåre Storeheier: FUGs Fact Finding Mission i Zambia i november 2006 funn og anbefalinger APOTEKFORENINGENS STAND Også i år hadde Apotekforeningen stand på Farmasidagene, samlokalisert med ServiceProduksjon AS (SPAS)og NAF-Data AS. Apotekforeningen hadde postere om foreningens apotekrettete aktiviteter og solgte Apotekboka og Håndbok for medisinutsalg med messerabatt. NAF-Data presenterte FarmaPro 5.0 mens SPAS trakk folk med en organoleptisk spørrekonkurranse. Apotekforeningens stand var også et samlingspunkt for foreningens ansatte. Fra venstre Agnes Gombos, Anne T. Falkum (skjult), Ketil Eikeland, Tore Reinholdt og Jostein Hamberg. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

19 Farmasidagene 2007 Agnes Gombos Apotekforeningen Det som er nytt denne gangen, er at det har skjedd store endringer blant annet i apotekbransjen og i farmasien. Apotekene har fått nye rammebetingelser. Pasientenes behov og krav knyttet til legemiddelbehandling er endret, og ikke minst: Det er en økt politisk interesse for området. Behovet for helsetjenester i apotek er blitt klarere etter hvert som vissheten om at det er mye feilbruk av legemidler er blitt større. Kompleksiteten i legemiddelbehandlingen er økt. Det samme er presset på øvrig helsetjeneste. GJENNOMFØRINGSEVNE Et sentralt spørsmål er hvor godt rustet apotekene er til å yte helsetjenester. Det stiller krav til apoteket som organisasjon og kompetansebedrift. Det er også viktig at det er aksept for apotek som en del av helsetjenesten for at apotekene skal lykkes. Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det Apotekansatt i Grimstad FORMÅL Formålet med Apotekforeningens prosjekt Helsetjenester i apotek er flerdelt: innhente dokumentasjon fra andre land om helsetjenester i apotek oppnå enighet i farmasimiljøet om mulige helsetjenester i apotek øke samfunnsnytten av legemiddelbruk og legemiddelkunnskap synliggjøre apotekets bidrag som lavterskeltilbud for riktigere legemiddelbruk og helseveiledning DEFINISJON: HELSETJENESTER I APOTEK Helsetjenester i apotek er et supplerende lavterskel helsetilbud som bygger på apotekenes kjernekompetanse. MULIGE TJENESTER Prosjektgruppen har kommet til at det kan være fornuftig å satse på et begrenset antall helsetjenester fra apotek i første omgang: legemiddelgjennomganger/legemiddelsamtaler inhalasjonssjekken (for astmatikere) Hvem er det som prøver og prøver, men aldri kommer til målet? Er det vi? Hva er det som gjør at vi tror at vi skal lykkes denne gangen med å innføre helsetjenester som et tilbud fra apotekene? Helsetjenester i apotek LAR i apotek folsyreinformasjon til kvinner diabetesoppfølging røykesluttveiledning kolesterolmålinger Apotekforeningen vil vurdere å igangsette pilotprosjekter for noen av disse helsetjenestene før de tilbys som en ordinær tjeneste fra apotekene. Tjenesten LAR i apotek er vel i gang, og det vil bli arbeidet med en videreutvikling av tilbudet. Legemiddelsamtaler i apotek Apotekforeningen har i 2007 gjennomført et pilotprosjekt om legemiddelsamtaler i apotek. Prosjektet er et av de prosjektene Sosialog helsedirektoratet gav midler til i 2006 for å få vurdert gjennomføringen av legemiddelgjennomganger i forskjellige helserelaterte miljøer. DEFINISJON En legemiddelsamtale er en planlagt, strukturert og dokumentert samtale hvor målet er at pasienten får innsikt i, blir trygg på og oppnår best mulig effekt av sin legemiddelbehandling. Samtalen tar utgangspunkt i pasientens behov og pasientens legemiddelbruk. Samtalen har en ramme på 30 minutter og foregår på apotekets informasjonsrom. Ved klinisk relevante spørsmål kontaktes legen. REKRUTTERING AV FARMASØYTER Farmasøyter ble rekruttert til deltakelse i prosjektet på apotek med forskjellig kjedetilknytning og på frittstående apotek. Mange av farmasøytene hadde en viss erfaring med tilsvarende prosjekt og aktiviteter fra før, så utvelgelsen var ikke helt tilfeldig. Både provisor- og reseptarfarmasøyter inngikk. Apotek gruppering Antall apotek Apotek Allianceapotek 5 9 Vitusapotek Ditt Apotek 4 6 Frittstående apotek 3 3 Antall farmasøyter INKLUDERINGSKRITERIER Pasienter ble rekruttert på det enkelte apotek og inkludert etter gitte kriterier. Totalt ble det gjennomført 135 legemiddelsamtaler. Legemiddelbruk fordelt på inkluderingskriteriene: *Ved inkludering av pasienter har farmasøytene forholdt seg til antall legemidler registrert i Farmapro. Pasienten har likevel oppgitt å bruke færre. ANTALL LRP Noe av hensikten med legemiddelsamtalen var å identifisere legemiddelrelaterte problemer (LRP) og vurdere aktuelle tiltak/intervensjoner. Totalt identifiserte farmasøytene 543 LRP i de 135 samtalene. Det ble funnet LRP i 127 samtaler, med en spredning på 0-12 LRP per samtale. Lege ble kontaktet for 90 LRP, og gjorde endringer i sin ordinering for 51 av disse. Dette dreide seg blant annet om uheldige legemiddelvalg på grunn av interaksjonsfare eller legemidler som var kontraindisert. Videre ble lege kontaktet fordi pasient selv valgte å bruk annen dose enn forskrevet, eller forskrevet dose ga pasienten bivirkninger. Farmasøytenes endringsråd dreide seg om KUNDEEVALUERING Kundene evaluerte legemiddelsamtalen ved å vurdere noen påstander på en skala fra 1-6, der 6 er helt enig Gjennomsnittsscore på 122 kundeevalueringsskjema Sum Gj.snitt score Kunden bruker legemidler mot hjerte-/karlidelser Kunden bruker legemidler mot lungelidelser Kunden er over 60 år og bruker 5 legemidler eller mer Type LRP Antall legemidler (intervall) Antall LRP Gjennomsnitt , ,6 3*-16 8,2 Lege endret Lege endret ikke Endring etter farmasøytråd Legemiddelvalg Dosering Bivirkninger Interaksjoner Avvikende legemiddelbruk Annet Sum bruk av reseptfrie legemidler og naturlegemidler/kosttilskudd sammen med reseptpliktige legemidler, tablettinntak i forhold til måltider og plassering i løpet av døgnet, bivirkninger som munntørrhet, oppfordring til bedre blodsukkerkontroll og generelle råd om legemiddelbruk som for eksempel hvorfor noen tabletter skal svelges hele. Siste kolonne med annen/ingen intervensjon omfatter mange registreringer av praktiske råd samt registreringer av mulige interaksjoner registrert før samtalen, og som likevel ikke var et problem for pasienten. Nytte av samtalen 5,3 Farmasøytens kompetanse 5,7 Tilfredshet med gjennomføring av samtalen Legemiddelsamtalen som fast tilbud i apotek 5,6 5,6 FARMASØYTEVALUERING Farmasøytene opplevde at pasientene var fornøyde at samtalene var nyttige for pasientene at samtalene var et godt tilbud å få god respons fra legene de kontaktet KONKLUSJONER Prosjektresultatene viser Apotekfarmasøytene identifiserer LRP gjennom legemiddelsamtalene Apotekene er egnet arena for slike samtaler Pasientene finner denne tjenesten nyttig, og føler større trygghet rundt legemiddelbruken etter samtalen VIDERE ARBEID En forutsetning for å komme videre i arbeidet med helsetjenester i apotek, er at det utarbeides bransjestandard. Målet må være at helsetjenestene i apotek blir bransjeovergipende og at det satses på en ensartet utførelse av tjenesten uavhengig av type apotek. Dette vil skape forutsigbarhet for både pasient og farmasøyt. Annen/ingen intervensjon Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

20 Apotek på Island I Island får ikke apotekene ha reseptfrie legemidler i selvvalget. Det setter sitt klare preg på selvvalgsdelen, og på hyllene bak ekspedisjonsskranken. Apotek på islandsk: Legemidler og nylonstrømper To kjeder dominerer det islandske apotekmarkedet. Lyfja og Lyf og heilsa har omtrent 40 prosent av markedet hver, mens noen få frittstående apotekere fortsatt holder stand. Flere år før Norge, liberaliserte islendingene sitt apotekvesen. I dag har de islendingene omkring 60 apotek. Kosmetikk og strømpebukser ser ut til å dominere i selvvalgsdelen av det islandske apoteket, men farmasifaget står fortsatt sterkt bak skranken. Jostein Soldal Apotekforeningen I vesterled I begynnelsen av oktober var NAT på apotekbesøk i Island. Av de syv apotekene vi så, var både de to kjedenes apotek og frittstående apotek representert. Noen av spørsmålene vi hadde i kofferten, var: Har islandske apotek utviklet seg i en annen retning enn de norske? Har utviklingen kommet lengre, eller har de stagnert? Kan norske apotek ha noe å lære av våre naboer i vest? Hvor stor har bransjeglidningen blitt, og hvor sterkt står farmasien i apotekene? Spørsmålene var mange, men svarene er ikke utelukkende entydige. I 1996 fikk Island ny apoteklovgivning. Det gamle systemet var svært likt det vi hadde i Norge frem til Bare farmasøyter kunne eie og drive apotek. Myndighetene bestemte hvor mange apotek det skulle være og hvor de skulle ligge. Lovendringen innebar at det ikke lenger er krav om farmasøytisk utdanning for å eie apotek, men det må drives av en faglig ansvarlig farmasøyt med offentlig driftslisens. I likhet med i Norge, er det også fri etableringsrett. Antall apotek i Island har økt fra i overkant av 40 til om lag 60. Størsteparten av etableringene har funnet sted i hovedstadsområdet. Gjennomsnittlig kundegrunnlag er redusert fra ca kunder per apotek til i underkant av Hensikten med det nye systemet var blant annet å stimulere til økt konkurranse mellom apotekene, både på pris og service. Apotekene kan gi rabatter på pasientenes egenandel. Det innebærer at apotekene, for å konkurrere om kundene, selv kan tilby seg å dekke hele eller deler av pasientenes egenbetaling, og de kan reklamere med generelle rabatter på legemidlene. FORSKJELLER Islandske apotek skiller seg fra de norske både når det gjelder butikkdesign og vareutvalg. I mange av apotekene i Island finner du et kjøleskap med kald drikke, først og fremst vann og energidrikker, men også sukkerfri Pepsi. Du finner aviser og ukeblader, sjokolade og drops. Utvalget av parfyme, neglelakk og nylonstrømper kan konkurrere med de fleste norske parfymerier. Bijouteri og bøker er også ganske vanlig. For de minste kundene er det bamser, rangler, potter og smekker. Mye av dette kan virke fremmed i et norsk apotek. Men i Island finner du samtidig et rikt utvalg av bandasjer, forbindingsutstyr og plaster, som nok overgår de fleste norske apotek. I tillegg har selvsagt naturmidler og hygieneartikler en naturlig plass i hyllene. En viktig forskjell fra Norge, er at reseptfrie legemidler ikke kan selges i selvvalg. Det setter naturligvis et annet preg på selvvalgsavdlingen i et islandsk apotek. Det pågår for tiden en diskusjon i Island, som i store deler av Europa for øvrig, om visse reseptfrie legemidler bør bli lettere tilgjengelig for publikum. Men inntil videre finnes de altså bare bak disken. Butikkdesignet skiller seg også vesentlig fra et vanlig norsk apotek. Her er ingen karuseller, og resepturen ligger stort sett på bakrommet. Der står farmasøyten og gjør medisinen klar, mens teknikeren står i kassen og ekspederer kunder. Lange disker skiller stort sett kunden fra de apotekansatte. Utgangskasser for håndkjøp er et ukjent fenomen, selv i de største kjøpesenterapotekene. KJEDEDANNELSE Det gikk ikke lang tid fra apotekloven var endret i 1996 til den første apotekkjeden så dagens lys. Selskapet Lyfja var etablert tidlig i 1996, og i april 1996 åpnet det første Lyfja-apoteket. De følgende årene var fortsatt brorparten av apotekene i Island eid av apotekerne, men i 1999 ble apotekkjeden Lyf og heilsa etablert gjennom en sammenslåing av 10 frittstående apotek. Allerede i 2001 talte kjeden ca. 25 apotek. Siden har kjeden vokst til dagens 32 apotek, spredt over store deler av Island. Konkurransen mellom de to kjedene ledet til at de fleste apotekerne solgte apotekene sine, slik at man i dag har to omtrent like store kjeder som til sammen kontrollerer prosent av apotekmarkedet. Ved begge kjedekontorene råder det nå en oppfatning om at apotekmarkedet har stabilisert seg. Beinhard konkurranse om de gode apoteklokalene og en tøff oppkjøpsstrategi er erstattet av status quo og konsolidering. En og annen dark horse finnes fortsatt i form av frittstående apotekere, men totalt er det mindre enn 10 apotek som ikke er kjedeeid. EGEN MINIKJEDE En av de som har valgt å ta opp konkurransen med kjedene, er Thorvaldur Árnason. Han eier sin egen minikjede, med tre apotek i Reykjavik, hvorav ett er Nordens eneste drive-in-apotek. Jeg klarer meg bra i konkurransen, fordi jeg har god plassering. Nærhet til legesenteret er et viktig konkurransefortrinn, sier Árnason. Lyfjaval, ett av få frittstående apotek, ligger i etasjen under et legesenter med flere legespesialister. Det gir sikker kundetilgang. Lyfja apotekkjede med noko attåt Det var de to fremsynte farmasøytene Ingi Gudjónsson og Róbert Melax som i 1996 etablerte Lyfja. Bare en måned etter dereguleringen av apotekmarkedet, åpnet de sitt første apotek. Omtrent samtidig startet en supermarkedkjede sin egen apotekkjede, Apotekid I år 2000 ble Apotekid fusjonert inn i Lyfja. Fire år senere ble hele kjeden solgt til Hagar, en stor grossist bl.a. innen konfeksjon og dagligvarehandel i Island. Senere i 2004 ble Lyfja videresolgt til holdingselskapet Arkaup, som i dag er eier. I 2005 kjøpte Lyfja helsekostkjeden Heilsuhúsid. I tillegg eier selskapet helsekostgrossisten Heilsa. TRE HOVEDBEN Dette betyr at Lyfja har tre hovedben: Lyfja, som består av ca. 30 apotek, Apotekid med fire lavprisapotek og Heilsuhúsid med seks helsekostbutikker. De seks helsekostbutikkene er lokalisert i nærheten av apotek, men kan ikke ligge i samme lokale. De to apotekkonseptene er ganske forskjellige, både når det gjelder design og profil. men alle Lyfja-apotekene skal ha samme service, design og pris. Tilsvarende gjelder for Apotekid-apotekene. I tillegg til de tre butikkonseptene, har Lyfja et multidosepakkeri, Lyfjalausnir. De største Lyfja-apotekene er åpne fra kl. 8 til 24, syv dager i uken. Det finnes et par slike apotek. De fleste apotekene har åpent fra kl. 9 til 18. BOOTS-KONSEPT Lyfja har ca. 40 prosent av apotekmarkedet i Island. I islandske apotek utgjør legemidler ca. 70 prosent av omsetningen, mens andre varer utgjør ca. 30 prosent av omsetningen. I overkant av 60 prosent av apotekenes avanse kommer fra legemiddelsalg. Resten kommer fra salg av andre varer. Kjeden har som uttalt målsetning å ha et bredt vareutvalg, og de sier selv at de følger et Bootskonsept. Samtidig legger de vekt på at de skal tilby god farmasøytisk service, og at farmasøytene skal være synlige. I noen av apotekene jobber det også sykepleiere, som bl.a. kan foreta enkle helsesjekker. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

Årsrapport apotektilsyn 2013. 1. desember 2014 Statens legemiddelverk

Årsrapport apotektilsyn 2013. 1. desember 2014 Statens legemiddelverk Årsrapport apotektilsyn 2013 1. desember 2014 Statens legemiddelverk Årsrapport apotektilsyn 2013 Innhold Innhold... 2 Oppsummering... 3 Bakgrunn... 3 Planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn...

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet God apotekpraksis - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet April 2015 God apotekpraksis God apotekpraksis er kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet. Hovedmålgruppen er de ansatte

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Ekspedisjonsarbeid i apotek; bruk av FarmaPro m.m.

Ekspedisjonsarbeid i apotek; bruk av FarmaPro m.m. Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2007-2 Saksnummer 200713420 23. oktober 2007 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Ekspedisjonsarbeid i apotek; bruk av FarmaPro m.m. 1. Bakgrunn - formål

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer

Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk Høsten 2014 Grossistregelverket og tillatelser

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

PERSONALFULLMAKTERFOR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS UNDERLIGGENDE VIRKSOMHETER2014. Ansettelser, opprettelse av stillinger og lønnsfastsettelse

PERSONALFULLMAKTERFOR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS UNDERLIGGENDE VIRKSOMHETER2014. Ansettelser, opprettelse av stillinger og lønnsfastsettelse PERSONALFULLMAKTERFOR HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS UNDERLIGGENDE VIRKSOMHETER2014 Ansettelser, opprettelse av stillinger og lønnsfastsettelse 1.1Ansettelser, fullmakt til å opprette nye stillinger og

Detaljer

Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen? Åre 05.02.2008. Tor Ivar Stamnes, Kvalitetssjef

Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen? Åre 05.02.2008. Tor Ivar Stamnes, Kvalitetssjef Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen? Åre 05.02.2008 Tor Ivar Stamnes, Kvalitetssjef Hva dreier det seg om? KVALITETSFORMEL Kvalitet = Resultat Krav + forventninger Når kvalitet = 1,

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/15 16.11. 2015 Høringssvar om forsendelse og salg over Internett Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker

Detaljer

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ANMAR Vår ref.: 10/793 Dato: 31.03.2011 Utkast til forslag til endringer i forskrift av 21. desember

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013

Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier. Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Sykehusfarmasøytens rolle i kliniske studier Siri Mork Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Farmasidagene 2013 Apotekets rolle Utprøver har ansvaret for legemiddelhåndteringen Utprøver delegerer oppgaven

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Veiledning til utsalgssteder som skal selge legemidler utenom apotek (LUA).

Veiledning til utsalgssteder som skal selge legemidler utenom apotek (LUA). Veiledning til utsalgssteder som skal selge legemidler utenom apotek (LUA). Generelt Denne veiledningen skal klargjøre hvordan enkelte bestemmelser i forskrift om salg av visse reseptfrie legemidler utenom

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak

Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak Utfordringer og risiko forbundet med anskaffelse av legemidler på godkjenningsfritak Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk Juni 2016 Tema for presentasjonen: Kort om avdeling for tilsyn

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR Det kongelige helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 02/06862 LMS/BjS OT/CLB 13.05.2003 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Årsrapport apotektilsyn 2014. 14. september 2015 Statens legemiddelverk

Årsrapport apotektilsyn 2014. 14. september 2015 Statens legemiddelverk Årsrapport apotektilsyn 2014 14. september 2015 Statens legemiddelverk Årsrapport apotektilsyn 2014 Innhold Innhold... 2 Oppsummering... 3 Bakgrunn... 3 Planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn...

Detaljer

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse

Dette er Ditt Apotek. - vi gir deg bedre helse En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Dette er Ditt Apotek - vi gir deg bedre helse - vi gir deg bedre helse Ditt Apotek - et kjedesamarbeid for frittstående apotek. Det norske apotekmarkedet er i dag

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Seminar 16.4.2014 Globalt problem globale løsninger Legemiddelmangel er et økende problem

Detaljer

Hvordan holde orden i eget hus

Hvordan holde orden i eget hus Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.

Detaljer

Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk - visjon og veien videre - Audun Hågå Direktør Statens legemiddelverk Rammene rundt Del av helseforvaltningen arbeide for overordnede politiske målsetninger, levere på oppgaver i

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte?

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? En evig? ehelse 2013 Tor-Arne Eeg Vilnes Seksjon for forskrivningsstøtte, Legemiddelverket Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? pretensiøst navn på et grunndataregister? Ikke veldig synlig og festlig

Detaljer

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209)

Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Rådsavgjørelse 23.02 2009: Klage på ulovlig reklame for Aerius SCHERING-PLOUGH (R0209) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 10.000,-. Navn på klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge

Sykehusapotekene i Midt-Norge. Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Gunn Fredriksen Cand.pharm/Adm.dir, Sykehusapotekene i Midt-Norge Organisering Helse Midt-Norge RHF Sykehusapotekene i Midt-Norge Sykehusapoteket i Midt-Norge Apotekloven

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Revisjonsprogram 2015, Sykehusapotekene HF - UTKAST. Utkast 20.11.2014

Revisjonsprogram 2015, Sykehusapotekene HF - UTKAST. Utkast 20.11.2014 Revisjonsprogram, Sykehusapotekene HF - UTKST Utkast 20.11.2014 Innhold Bakgrunn... 2 Oppsummering... 2 Revisjonsområder for planperioden... 2 rbeidsmodell... 2 Intern og ekstern revisjon... 2 Egenkontroll...

Detaljer

OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK

OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 13/3947-19.11.2014 13/09726-24 Juristene/Hilde Holme OPPSUMMERING ETTER HØRING - GODKJENNINGSFRITAK

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

1. INNLEDNING 2 2. IMPORTØRS PLIKTER 2 3. NORSK TILVIRKERS PLIKTER 4 4. GROSSISTS PLIKTER 5

1. INNLEDNING 2 2. IMPORTØRS PLIKTER 2 3. NORSK TILVIRKERS PLIKTER 4 4. GROSSISTS PLIKTER 5 Importør, grossist og norsk tilvirkers plikter i forbindelse med mistenkt eller påvist kvalitetssvikt, tilbakekalling og/eller salgsstopp av legemidler. 1. INNLEDNING 2 2. IMPORTØRS PLIKTER 2 2.1. HVEM

Detaljer

Frist for lukking av avvik. Har rapporten dokumentert

Frist for lukking av avvik. Har rapporten dokumentert Oversikt over tilsynssaker i desember måned 2011 Helsetilsynet: Oversikt over status i tilsynssaker i perioden som er gjennomførte eller ikkje er avslutta Systemrevisjonar Namn på helseføretak Område for

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2.

Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. Bestilling 2006 til Sykehusapotek Nord HF 0. Innledning...1 1. Tildeling av midler og ressursgrunnlag for Sykehusapotek Nord HF...1 2. styringskrav for 2006...3 2.1 Ivaretakelse av lov og myndighetskrav...3

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12 I henhold til adresseliste Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 21.08.2014 14/04662-1 Legemiddelinformasjon Stab/ Kari Majorsæter Tangen HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med Avdeling for patologi, ved Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus Virksomhetens adresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger Tidsrom for tilsynet: 16.

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Høring - forslag til ny forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Høring - forslag til ny forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Til: I følge adresseliste Høring - forslag til ny forskrift om håndtering av medisinsk utstyr 1. Innledning Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk henholdsvis i

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Utarbeidet av: Fagleder helsesøstertjenesten Skolefaglig rådgiver Barnehagefaglig rådgiver Utarbeidet: 2010 Sist revidert: Desember 2014 Godkjent

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Reklame og produktinformasjon

Reklame og produktinformasjon Reklame og produktinformasjon Bente Jerkø Avdeling for legemiddelinformasjon Møte ved Legemiddelverket 3. desember Tilsynsmyndighet Legemiddelverket har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF

Svar på brev om oppfølging av tilsynssak angående Kirurgisk avdeling, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Til Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep NO-0032 Oslo postmottak@helsetilsynet.no Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Deres referanse 29.04.11 Harald Noddeland 97402040 10/01634 2010/128

Detaljer

Forbedring av telefontilgjengelighet

Forbedring av telefontilgjengelighet 33 Forbedring av telefontilgjengelighet Kommunelegekontoret i Måløy Kommunelegekontoret utgjør det totale legetilbudet i Vågsøy kommune med 6300 innbyggere. Kontoret har seks leger, fem fastleger samt

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre. Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS

Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre. Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS Kvalitetsikring i BHT, Erfaringer fra et internasjonalt oppkjøp og veien videre Jarand Hindenes, Medical Director Haugaland HMS Kvalitet og Kvalitetsikring Kvalitet i BHT er ikke så veldig forskjellig

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

DnE som CMO. Vår rolle, kompetanse og tjenester

DnE som CMO. Vår rolle, kompetanse og tjenester DnE som CMO Vår rolle, kompetanse og tjenester Farma Holding AS AS ( DnE) DnE Sverige AB Farmagon AS Eies av Farma Holding AS Fusjonerte med Apotekproduksjon mai 2014 Hovedkontor på Karihaugen i Oslo,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Fylkeslege Jan Vaage Innlegg på Prekonferanse: Helse-IT 2006 Sikkerhet og trygghet ved digitale helseinformasjonssystemer Helsetilsynet Lov

Detaljer

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Hovedpunkter : Dagens ordning Bakgrunn for endring Mandat - Blårev Forslag til ny løsning innhold

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Asker kommune Virksomhetens adresse: Asker kommune, postboks 353, 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 21.03.12 19.09.12.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer