FARLIG AVFALL. Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall. utgave Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

Transkript

1 FARLIG AVFALL Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave 2012 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

2

3 1. Forord Denne veilederen om innlevering og deklarering av farlig avfall og radioaktivt avfall er utarbeidet på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som en del av arbeidet med å sikre at alt farlig avfall og radioaktivt avfall leveres og deklareres i tråd med forurensningsloven og avfallsforskriften. Foreliggende veileder er en oppdatert utgave av tidligere veiledere. Blant annet er den tilpasset de nye reglene om håndtering og deklarering av radioaktivt avfall, som ble gjort gjeldende fra Den inneholder også omtale av andre typer farlig avfall som det tidligere ikke har vært fokus på, blant annet som følge av revisjonen av NS-9431, som ble foretatt vinteren 2010/2011. Vi har satt fokus på små- og mellomstore virksomheters (SMB) håndtering av farlig avfall, først og fremst ved at vi har konsentrert oss om den praktiske delen ved håndtering av farlig avfall. Her har vi blant annet støttet oss på erfaringer fra våre kurs om farlig avfall. Vi har også tatt med flere beskrivelser av den nye generasjonen farlig avfall, dvs produkter som inneholder alvorlige miljøgifter i lave konsentrasjoner. Oslo,mai 2012 Barbro Sørlid Engh Daglig leder Norsas AS Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Forord 4 2. Farlig avfall hva er det egentlig? 7 3. Avfallsprodusentens plikter etter avfallsforskriften Identifisere farlig avfall ( 11-4) Plikt til sikker oppbevaring ( 11-5) Leveringsplikt ( 11-8) Deklarasjonsplikt ( 11-12) Avfallsprodusentens plikter etter ADR (regelverket om transport av farlig gods) Aktsomhet Sikkerhetsrådgiver Opplæring av ansatte Klassifisering av avfall/gods Merking av emballasje Riktig emballasje Transportdokument for farlig gods Skriftlige instruksjoner ("Transportuhellskort") Aktørenes oppgaver Mottak av farlig avfall fra virksomheter Kommunale mottak av farlig avfall fra husholdninger Mottak fra andre aktører Videresending Journalføring Innsending av deklarasjonsskjemaets del 2 (rød) Spesielle regler for noen aktører Behandlingsanlegg for EE-avfall Transportører Deklarering av farlig avfall hvordan gjøres det? Avfallsprodusentens utfylling av deklarasjonsskjemaet Avfallsaktørens utfylling av deklarasjonsskjemaet Eksempel på utfylling Fordeling av skjemaet Deklarasjonsgebyr Noen ekstra tips om deklarering Organisasjons- og enhetsnummer Spesielle typer avfallsprodusenter Utsortert farlig avfall. Avfall med ukjent avfallsprodusent Farlig avfall som oppstår hos aktører Mengdeangivelse på avfall som behandles ved flere anlegg Deklarering av avfall som eksporteres eller importeres Eksport Import Samdeklarering Videresending av delleveranser fra tank Radioaktivt avfall Lovverk og definisjon 31 4 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

5 9.2 Eksempler på avfall og avfallsprodusenter Tillatelse til håndtering Transport Leveringsplikt Deklareringsplikt Krav til forsvarlighet Farlig avfall informasjon om noen utvalgte typer Bygg - og anleggsavfall (BA-avfall) PCB-holdige isolerglassruter Maling som inneholder metaller eller PCB, og fugemasse og murpuss som inneholder PCB Klorparafiner i fugemasse og isolerglassruter Asbestholdig avfall Impregnert trevirke Avfall med bromerte flammehemmere Isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK Avfall med ftalater Oljeholdig avfall Refusjonsberettiget spillolje Oljefiltre Avfall fra oljeutskillere Offshoreavfall Avfall fra sanering av biler Gassflasker Spraybokser Brannslukningsapparater CO 2 -apparater Pulverapparater Trikloreten ( TRI ) EE-avfall Lysstoffrør og sparepærer Batterier Brukt blåsesand Avfall fra legekontorer og sykehus Avfall fra notvasking 42 Tabell A. Avfallsstoffnummer, EAL-koder og ADR-klassifisering 43 Vedlegg 1. Norske avfallsstoffnummer 53 Vedlegg 2. EAL Den europeiske avfallslisten 55 Innledning 55 Slik finner man koden for avfallet 56 Hovedkapitlene i EAL 56 EAL - komplett liste 57 Vedlegg 3. Definisjon av farlig avfall 70 Vedlegg 4. Regelverket om landtransport av farlig gods (ADR) 76 Generelt om regelverket 76 Spesielt om landtransport av farlig avfall 76 Transport av farlig avfall som ikke er farlig gods (ikke underlagt ADR) 76 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 5

6 Nasjonal transport av inntil 500 kg farlig avfall som er farlig gods 76 Transport av over 500 kg farlig avfall som er farlig gods, samt internasjonal transport 77 Transport i røde bokser. 77 Viktige begreper i ADR 77 Fareklasser 77 Faresedler 78 UN-nummer 80 UN-godkjent emballasje 80 Emballasjegruppe 80 Transportdokument 80 Skriftlige instruksjoner 80 Veilederen er kvalitetssikret, til tross for dette vil Norsas AS presisere at veilederen kan inneholde feil og mangler. Norsas AS vil fraskrive seg ethvert ansvar for feil og mangler i veilederen og eventuelle følger av disse. 6 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

7 INTRODUKSJON TIL FARLIG AVFALL 2. Farlig avfall hva er det egentlig? Farlig avfall er definert i forurensningsloven 27, og i avfallsforskriftens kapittel Farlig avfall er avfall som kan føre til forurensning eller skade på mennesker og dyr dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Farlig avfall oppstår når produkter med farlige egenskaper eller produkter som, kasseres. Dette kan skje ved at de ikke lenger kan brukes eller fordi det oppstår rester som ikke kan benyttes, og skal håndteres som avfall. Feilaktig håndtering av farlig avfall kan, i tillegg til å gi skader på miljøet, også føre til alvorlige skader på personer og bygninger i din virksomhet. Farlig avfall kan ha en rekke farlige egenskaper. Eksempler på farlige egenskaper er: Brannfarlig: avfallet kan forårsake brann eller eksplosjon. Giftig: avfallet kan medføre forgiftninger, alvorlige sykdommer eller til og med døden. I noen tilfeller kan det ta svært lang tid fra kontakt med avfallet og frem til at kroppen blir skadet, for eksempel i tilfelle eksponering for asbest eller PCB. Etsende: ved hudkontakt kan avfallet føre til alvorlig vevsskade, i kontakt med øynene kan blindhet bli resultatet. Irriterende: avfallet kan føre til allergiske reaksjoner, kløe eller svie. Selvantennende: avfallet kan varmes opp eller ta fyr i kontakt med luft. Oksiderende: avfallet er normalt ikke brennbart, men det kan bidra til å skape brann gjennom å avgi oksygen. Emballasjen til avfall som har slike egenskaper er ofte merket med ett eller flere faresymboler (se vedlegg 3), men andre symboler finnes også. Det finnes også avfall som ikke har noen av disse merkene, men som likevel kan ha svært farlige egenskaper. Det finnes også en rekke typer farlig avfall som ikke er umiddelbart eller direkte helsefarlige, men som inneholder stoffer som har langsiktige virkninger på mennesker eller miljøet. Eksempler på slikt farlig avfall er: Lysstoffrør og sparepærer. Begge disse lyskildene er avhengige av kvikksølv for å fungere. Kvikksølv er en av de farligste miljøgifter vi kjenner til, og det er viktig at alle slike lyskilder samles inn og håndteres forsvarlig slik at kvikksølv ikke slippes ut i miljøet. Impregnert trevirke. Impregnert trevirke er tilsatt giftige stoffer som skal drepe mikroorganismer som ellers ville ha ført til at treverket hadde råtnet. Mange av disse stoffene er også giftige for mennesker og dyr dersom de slipper ut i naturen. Flere er nå forbudt i nye produkter, men avfall fra gammelt trykkimpregnert trevirke kan fortsatt inneholde disse stoffene. Avfall med bromerte flammehemmere. Mange typer plast er tilsatt bromerte flammehemmere. Dette er stoffer som skal redusere faren for brann. De finnes oftest i elektriske artikler, men også i tunnelkledning. PCB-holdige isolerglassruter ble produsert i perioden PCBble benyttet i forseglingen mellom de to glassrutene. PCBer kreftfremkallende, og kan skade hud, lever og nervesystemet i tillegg til å være bioakkumulerende og tungt nedbrytbart. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og flammehemmer i maling og plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. De har i noen tilfeller blitt brukt som erstatning for PCB. Det er vanlig å dele klorparafiner i tre grupper, kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP) klorerte parafiner. Både kort- og mellomkjedete klorparafiner blir ansett for å være miljøskadelige fordi de er giftige for ulike organismer, lite nedbrytbare og bioakkumulerende. Gasser kan enten være direkte farlige (for eksempel etsende, brennbare eller giftige), eller indirekte farlige ved at gassen fortrenger det oksygenet vi trenger for å leve. Eksplosiver, radioaktivt og smittefarlig avfall har også farlige egenskaper, men de omtales ikke i denne veilederen. Årsaken til dette er at de omfattes av andre regelverk enn avfallsforskriften kap. 11. Ytterligere opplysninger om disse avfallstypene fås hos: Eksplosiver: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), tlf: Radioaktivt avfall: Statens strålevern, tlf: Smittefarlig avfall: Nasjonalt folkehelseinstitutt, tlf: Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 7

8 INTRODUKSJON TIL FARLIG AVFALL Ytterligere informasjon om farlig avfall og kan man finne på blant annet disse nettstedene: På finnes det fyldig informasjon om bransjer og aktiviteter som frembringer farlig avfall, en beskrivelse av avfallet og tips om korrekt avfallshåndtering. EKSEMPLER PÅ FARLIG AVFALL FRA FORSKJELLIGE BRANSJER Bransje Bilbransjen Bygg og anlegg Elektronikk- og databedrifter Frisører Fotoforretninger og laboratorier Gartnerier og landbruk Grafiske bedrifter Lakkeringsverksteder Mekaniske verksteder Mindre servicebedrifter Overflatebehandlingsbedrifter Renserier Sykehus og helseinstitusjoner Tannleger Tekstilindustrien Transportbedrifter Eksempler på avfall Spillolje, oljefiltre (pressede oljefiltre er også farlig avfall), oljeemulsjoner, bremsevæske, frostvæske, blybatterier, løsemidler og lakkrester. Filler gjennomtrukket med løsemidler. Olje og slam fra oljeutskillere. Kassert diesel og bensin. PCB-holdige kondensatorer fra lysarmatur. Isolérglassruter med PCB. PCB i en del fugemasser fra 1960 til Betong tilsatt Borvibet (PCB) fra 1960 til Asbestholdig isolasjon og byggematerialer (eternitt). Piper (pga innholdet av PAH i soten), isolasjon med bromerte flammehemmere og impregnert trevirke med CCA eller kreosot. Ulike foto- og etsekjemikalier. Kvikksølvbrytere, PCB-kondensatorer, kretskort samt oppladbare batterier. Plast med bromerte flammehemmere. TRI fra overflatebehandling Rester av bleke- og desinfiseringsmidler. De aller fleste stylingprodukter for hår. Fotokjemikalier. Rester av plantevernmidler, tom emballasje der det har vært plantevernmidler Rester av trykkfarge, fotokjemikalier og løsemidler. Filler med løsemidler. Lim, maling og lakk. Etsekjemikalier. Rester av lakk, grunning og sparkel, og bokser med ikke utherdede rester. Løsemiddelrester og destillasjonsrester. Filler gjennomtrukket med løsemidler. Olje og slam fra oljeutskillere. Kjemikalier fra bad for avfetting, belegging og metall- og stålbearbeiding. Spillolje, oljeemulsjoner, maling- og lakkrester samt løsemidler. Oljefiltre, spillolje, løsemidler, maling- og lakkrester Kjemikalier fra bad for avfetting, forbehandling, belegging og skylling. Rester av løsemidler og avfall etter destillasjon. Fotokjemikalier. Kjemikalierester fra laboratorier. (Kasserte medisiner og smittefarlig avfall skal ikke deklareres på deklarasjonsskjema for farlig avfall.) Fotokjemikalier. Amalgam. Avfall fra amalgamutskillere. Blyplater er ikke farlig avfall. Kjemikalier til f.eks. vasking, bleking og farging. Sterke baser. Oljefiltre, spillolje, løsemidler og lakkrester. Olje og slam fra oljeutskillere. 8 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

9 AVFALLSPRODUSENTENS PLIKTER ETTER AVFALLSFORSKRIFTEN 3. Avfallsprodusentens plikter etter avfallsforskriften Behandling: samlebetegnelse for forbrenning, nøytralisering, deponering og andre måter å sørge for at det farlige avfallet ikke lenger utgjør en trussel mot miljøet. Innsamler: firma med tillatelse fra Klima & forurensningsdirektoratet til å hente farlig avfall hos avfallsprodusenter. Mottaker: firma hvor avfallsprodusenter kan levere sitt farlige avfall. HMS-forskriften. Kortform for Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, også kalt Internkontrollforskriften. Avfallsforskriften. Kortform for Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Avfallsprodusentene har en rekke plikter som følger av bestemmelsene i avfallsforskriften 11. I hovedsak går disse ut på følgende: Identifisere farlig avfall Oppbevare avfallet sikkert Deklarere og levere avfallet Det er forbudt å kvitte seg med farlig avfall på andre måter enn å levere til godkjente aktører, for eksempel ved å kaste det i naturen, i restavfall eller i avløpet. Det er også ulovlig for virksomheter å levere farlig avfall til ubetjente miljøstasjoner. Disse er forbeholdt private husholdninger. Vi vil sterkt fraråde å blande forskjellige typer farlig avfall, siden dette kan føre til uønskede og farlige reaksjoner. Det er heller ikke tillatt dersom det kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Bruk alltid nødvendig verneutstyr ved håndtering av farlig avfall. Sørg i første rekke for å beskytte hender, ansikt og øyne mot søl og spill. Dersom avfallet er flyktig eller avgir gasser bør man i tillegg benytte åndedrettsvern. Leverandører av verneutstyr kan gi råd om hva slags verneutstyr som er påkrevet. Opplysninger om dette finnes også i sikkerhetsdatablader etc. (HMS-datablad). Behandlingsanlegg for farlig avfall skal deklarere farlig avfall som oppstår ved behandling av farlig avfall, dersom det nyproduserte avfallet har andre avfallsstoffnummer og EAL-koder enn det opprinnelige avfallet. 3.1 Identifisere farlig avfall ( 11-4) Avfallsprodusenten har ansvar for å vurdere om avfallet som oppstår i virksomheten er farlig avfall, og om det faller inn under bestemmelsene i avfallsforskriftens kapittel 11. Det viktigste hjelpemidlet er oppføringene i den Europeiske avfallslisten (EAL). Dersom avfallet er merket med stjerne (*) er det farlig. EAL er gjengitt i vedlegg 2, og her finnes også en veiledning for å finne frem i EAL. Som en tommelfingerregel kan man også gå ut fra at dersom emballasjen er merket med ett eller flere av symbolene i vedlegg 3, definisjon av farlig avfall, er avfallet farlig. Legg likevel merke til at det finnes produkter uten slik faremerking som skal behandles som farlig avfall ved kassering. 3.2 Plikt til sikker oppbevaring ( 11-5) Avfallsprodusenten skal oppbevare farlig avfall slik at det ikke medfører fare for forurensning, søl, spill eller skade på personer. Verken forurensningsloven eller avfallsforskriften stiller konkrete tekniske krav til hvordan dette skal skje, men som et utgangspunkt for sikker oppbevaring av farlig avfall mener vi at de følgende punktene, i uprioritert rekkefølge, bør være minimumskrav. Det er avfallsbesitterens ansvar å sørge for nødvendige tiltak for å sikre sikker oppbevaring av farlig avfall. Informer alle som har befatning med avfall, om at virksomheten produserer farlig avfall, hvilke typer og mengder, hvor det oppbevares og om hvilke farlige egenskaper det har. Derved reduserer man faren for skader som kan oppstå som følge av uvitenhet. Oppbevar avfallet utilgjengelig for uvedkommende, gjerne innelåst i et eget rom. Dette reduserer faren for personskader. Dersom avfallet er brennbart eller flyktig kan avtrekk og eksplosjonssikre elektriske installasjoner i lageret være nødvendig. Bruk UN-godkjent emballasje (se ADR-boken) så langt Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 9

10 AVFALLSPRODUSENTENS PLIKTER ETTER AVFALLSFORSKRIFTEN det er mulig og tidligst mulig. Da sparer man tid og utgifter til omemballering før avfallet fraktes bort. Oppbevar avfallet i hel og tett emballasje, gjerne originalemballasje hvis mulig. På denne måten er man sikker på at avfallet oppbevares i egnet emballasje. Hvis den opprinnelige merkingen ikke fjernes, vil emballasjen dessuten inneholde nyttig informasjon for dem som senere skal ta hånd om avfallet. Hel og tett emballasje reduserer også sannsynligheten for spill som kan føre til personskade, brann eller uheldige reaksjoner med annet avfall. Avfallstyper som kan reagere med hverandre, bør ikke oppbevares i nærheten av hverandre. I noen tilfeller kan det være påkrevet med separate lagre. Dersom man oppbevarer avfall i flere høyder bør flytende avfall stå nederst. I tilfelle lekkasje vil det flytende avfallet på denne måten ikke søle til avfall som står lagret under det. Ha prosedyrer og utstyr for håndtering av søl og spill. Disse bør inkludere varsling, eventuelt evakuering, oppsamling og håndtering av oppsamlet avfall. Prosedyrene bør kompletteres med regelmessige øvelser. Avfallet bør stå på tett dekke, slik at søl kan stoppes og lett samles opp. Det bør være fall mot midten av lagerområdet, eventuelt med et sluk som leder ned til oppsamlingstank. Langs kanten bør det være en forhøyning som hindrer ytterligere spredning. Dersom det oppstår lekkasje, vurdér først om avfallet kan samles opp uten fare for personskade. Bruk alltid påkrevet verneutstyr. Hvis du er i tvil om det er sikkert å samle opp lekkasjen, kontakt en skadesanerer eller innsamler av farlig avfall. De har utstyr og kompetanse til å håndtere farlige kjemikalier. 3.3 Leveringsplikt ( 11-8) Alle virksomheter der det oppstår mer enn én kilo farlig avfall i løpet av året, har plikt til å levere avfallet minst én gang årlig. Hensikten med dette kravet er å sikre at farlig avfall ikke hoper seg opp. Man kan enten få en innsamler av farlig avfall til å hente avfallet, eller man kan levere det selv til et mottak, se neste avsnitt. Hovedregelen er at farlig avfall skal leveres til en aktør som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. I praksis vil dette si en innsamler eller mottaker av farlig avfall. Disse er mellomledd som sørger for at avfallet blir levert videre til forsvarlig behandling. Man kan også levere avfallet direkte til et behandlingsanlegg, dersom man har store mengder avfall eller er lokalisert i nærheten av behandlingsanlegget. Du står fritt til å velge hvem du vil levere avfallet til, så lenge aktøren har tillatelse fra enten Klif eller Fylkesmannen. Opplysninger om innsamlere og mottakere i ditt distrikt kan du få fra kommunen eller Fylkesmannen. Du kan også lete på nummer- og bransjesøk på internett, gule sider og lignende. Søk etter farlig avfall. Dersom man produserer små mengder farlig avfall, kan det leveres til kommunens ordning for mottak av farlig avfall. Kommunene har plikt til å ta imot inntil 400 kg per år per avfallsprodusent, men noen har også mulighet til å ta imot større mengder. Kommunene er i tillegg pliktig til å ta imot inntil 500 kilo PCB-holdige isolerglassruter per år per avfallsprodusent, dvs. fra husholdninger og mindre virksomheter. Virksomheter må betale for å levere farlig avfall til kommunens mottak. Nærmere opplysninger om leveringsbetingelser, åpningstider etc. fås hos kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Uansett hvor avfall leveres, må man betale for behandlingen. Det kan derfor lønne seg å innhente informasjon om priser og andre betingelser før du leverer avfallet. Det er også mulig å få tillatelse til å eksportere avfallet til behandling utenfor Norge. Reglene for dette finnes i avfallsforskriften kapittel 13. Uansett om man leverer til en norsk aktør eller eksporterer, skal virksomheten ha dokumentasjon på hvor og når avfallet er levert. 3.4 Deklarasjonsplikt ( 11-12) Når man leverer fra seg farlig avfall, skal avfallsprodusenten gi opplysninger om typer og mengder farlig avfall, slik at den videre håndteringen kan skje på en sikker måte. Dette gjøres gjennom å fylle ut et deklarasjonsskjema for farlig avfall. Deklarering skal skje ved levering, dvs. idet det overlates fra avfallsprodusent til en norsk innsamler eller mottaker. Utfylling av skjemaet blir nærmere omtalt i kapittel 7. Avfallsprodusenten skal fylle ut feltene over den tykke streken. Du kan gjerne få hjelp av aktøren til å fylle ut skjemaet, men det er alltid du som avfallsprodusent som skal underskrive i feltet over den tykke streken. Skjemaet får du av den du leverer avfallet til. Dette er en del av kundeservicen overfor avfallsprodusentene. Når du leverer fra deg avfallet, skal aktøren kvittere under den tykke streken, og gi deg den gule gjenparten tilbake. Arkiver denne, slik at du ved en eventuell kontroll fra myndighetene kan dokumentere at du har levert avfallet til forsvarlig behandling. Skjemaet bør arkiveres i 10 år, som også er kravet til regnskapsbilag. Hvis du velger å bruke deklarasjonsskjemaet som transportdokument for farlig gods, må skjemaet være utfylt og overlatt til sjåføren før transporten begynner. 10 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

11 AVFALLSPRODUSENTENS PLIKTER ETTER ADR 4. Avfallsprodusentens plikter etter ADR (regelverket om transport av farlig gods) ADR. Forkortelse for ADR-regelverket, som inneholder bestemmelser om hvordan transport av farlig gods på vei (ADR) og jernbane (RID) skal gjennomføres. Regelverket består av en norsk "rammeforskrift" (Forskrift om landtransport av farlig gods") samt del 1-9 av ADR/RID. Forskriften inneholder de generelle bestemmelsene, og er nasjonale bestemmelser mens ADR/RID inneholder de detaljerte bestemmelsen om hvordan farlig gods skal transporteres. Det finnes også et eget regelverk om transport av farlig gods til sjøs (IMDG), og et regelverk for transport av farlig gods i fly (ICAO). DSB. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, myndighet for transport av farlig gods, herunder farlig avfall som er farlig gods. Mer info på n.o.s., forkortelse for not otherwise specified. Dette er en rekke UN-nummer som brukes på farlig gods (ofte stoffblandinger) som ikke kan klassifiseres ved hjelp av UN-nummer. Sikkerhetsrådgiver. Virksomhetens ressursperson innen transport av farlig gods, som skal påse at virksomheten rundt farlig gods skjer på en sikker måte. Kravet er hjemlet i forskriftens kapittel UN-nummer. Det firesifrede identifikasjonsnummeret for og gjenstander. 4.1 Aktsomhet I forskriftens kapittel 2 4 er det tatt inn en del generelle aktsomhetskrav, som gjengis nedenfor: Enhver som har befatning med farlig gods skal vise aktsomhet og opptre på en slik måte at skade på liv, helse, miljø eller materielle verdier forebygges, samt hindre at farlig gods kommer på avveie eller i urette hender. Farlig gods må ikke overlates for transport til noen som åpenbart mangler kunnskap og ferdigheter, eller som ikke har materiell for å kunne gjennomføre en forsvarlig transport. Farlig gods skal være merket slik at de farlige egenskapene tydelig fremkommer. Farlig gods skal være emballert på en sikker måte, slik at det ikke oppstår lekkasje eller annen farlig situasjon. Utstyr og materiell som benyttes til transport av farlig gods skal være i en slik stand at transporten kan gjennomføres på en sikker og forsvarlig måte. Fylling og tømming av farlig gods skal foregå under kontinuerlig tilsyn. Dette kravet gjelder for alle som sender fra seg farlig avfall som er farlig gods, og rutiner som ivaretar disse kravene bør tas inn i avsenderens internkontrollsystem. De aller fleste typer farlig avfall er også farlig gods, og transporten av slikt avfall omfattes dermed av forskrift om landtransport av farlig gods. ADR-regelverket angir en rekke plikter for blant annet avsender, transportør og mottaker. Dette betyr at de aller fleste som sender eller transporterer farlig avfall må oppfylle kravene i ADR-regelverket. I dette kapitlet omtales de viktigste pliktene for den som sender fra seg farlig avfall som er farlig gods. Dette kalles også for avsenderansvaret. Det som er beskrevet nedenfor er et generelt sammendrag av de viktigste kravene som finnes i avfallsforskriften og ADR-regelverket. For noen typer farlig gods kan det gjelde mer spesielle krav. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 11

12 AVFALLSPRODUSENTENS PLIKTER ETTER ADR 4.2 Sikkerhetsrådgiver I forskriftens kapittel 2 10 er det stilt krav om at virksomheter som kommer i befatning med farlig gods skal utpeke en sikkerhetsrådgiver med gyldig kompetansebevis. Det er unntak for noen typer virksomheter, men som hovedregel gjelder at de fleste virksomheter som sender fra seg farlig avfall som er farlig gods, skal utpeke sikkerhetsrådgiver. Sikkerhetsrådgiverens oppgaver er blant annet å: Gi råd om transport av farlig gods. Kontrollere at bestemmelsene for transport av farlig gods overholdes. Sørge for at de ansatte i virksomheten får hensiktsmessig opplæring, se kapittel 4.3. Sørge for at det utarbeides årsrapporter og uhellsrapporter. Sørge for at virksomheten har tilstrekkelige rutiner og instrukser for sin håndtering av farlig gods. Ansvaret for å utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere ligger hos ledelsen for virksomheten. Sikkerhetsrådgiveren kan være en ansatt i virksomheten, men det er også mulig å benytte ekstern sikkerhetsrådgiver, for eksempel ved å leie inn sikkerhetsrådgiver som en konsulenttjeneste. Virksomheten skal informere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hvem som er utpekt som sikkerhetsrådgiver. Sikkerhetsrådgiveren må ha gyldig kompetansebevis. Kompetansebevis utstedes av eksamensadministratoren, som er utpekt av DSB, etter bestått eksamen. Beviset er gyldig i fem år etter utstedelse. 4.3 Opplæring av ansatte ADRs kapittel krever opplæring av personale som håndterer farlig gods. Det er stilt detaljerte krav til hva opplæringen skal omfatte, og vi henviser til ADRs kapittel for en nærmere beskrivelse av innholdet i opplæringen. 4.4 Klassifisering av avfall/gods Avsender har ansvar for å klassifisere avfallet i henhold til bestemmelsene i ADR. Klassifiseringen består i å angi hva slags farlig gods det er tale om, finne rett UN-nummer og å angi fareklasse, emballasjegruppe og tunellrestriksjoner. For eksempel skal svovelsyre klassifiseres på denne måten: Farlig avfall består ofte av blandinger av stoffer med tilnærmet like egenskaper. Da kan man benytte en såkalt n.o.s.-posisjon ved klassifisering. Spillolje er et eksempel på en avfallstype som ofte klasses i n.o.s.-posisjon. En mulig klassifisering blir da: UN 1993, Brannfarlig væske, n.o.s., 3, I, (P/E) Forslag til UN-nummer, fareklasse og emballasjegruppe for farlig avfall finnes i tabell A i kapittel Merking av emballasje Krav til merking av emballasje finnes både i ADR og i avfallsforskriften. Følgende er minimumskravene til merking: Deklarasjonsnummeret Bokstavene UN + rett UN-nummer Faresedler. Vi anbefaler at det benyttes tre faresedler på fat, og fire på kasser/esker, slik at merkingen er synlig fra alle vinkler. Varenavn (gjelder for klasse 1&2&7). I tillegg anbefaler vi at følgende informasjon settes på hvert kolli: Avfallsstoffnummer og betegnelse på avfallet, for eksempel Spraybokser EAL-kode Vekt Navn på avsender og mottaker I tillegg skal merkingen være holdbar og bestandig mot vær og vind. 4.6 Riktig emballasje Avsender skal sørge for at avfallet blir emballert i UNgodkjent emballasje. UN-godkjenning betyr at emballasjen er testet og godkjent for transport av farlig gods, i henhold til fastsatte rutiner og prøvekriterier. UN-godkjent emballasje er derfor merket i henhold til standard angitt i ADRboken. På UN-godkjent emballasje finner man et kodesett som angir hva slags emballasje det dreier seg om. Kodene, og øvrige bestemmelser om emballasje finnes i ADRs kapittel 4. UN 1830 Svovelsyre, 8, II, (E). 12 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

13 AVFALLSPRODUSENTENS PLIKTER ETTER ADR 4.7 Transportdokument for farlig gods ADR-regelverket krever at avsenderen skal gi sjåføren et transportdokument for farlig gods. Det er en rekke krav til hvilke opplysninger som skal stå i dokumentet, og de finnes i ADRs kapittel For nasjonal transport av farlig avfall er det gjort en forenkling i forskriften. I forskriftens kapittel 3 12 heter det at Deklarasjonsskjema i henhold til avfallsforskriften kan benyttes som transportdokument. Dette betyr at følgende må angis nøyaktig i deklarasjonsskjemaet: 4.8 Skriftlige instruksjoner ("Transportuhellskort") Ved transport av mer enn 500 kg farlig gods, skal det medfølge skriftlige instruksjoner til sjåfør og hjelpemannskaper til bruk ved et eventuelt uhell eller en nødssituasjon. Ved revisjonen av ADR i 2009, ble reglene for skriftlige instruksjoner ("transportuhellskort") endret. De skriftlige instruksjonene skal nå følge en mal som er gitt i ADR kapittel Avfallsmengde UN-nummer Fareklasse Emballasjegruppe Fareseddel (krysses av) Dato og underskrift fra avfallsprodusenten (over den tykke streken midt på skjemaet) Vær oppmerksom på at ved transport av radioaktivt avfall, som er farlig gods, kan deklarasjonsskjemaet ikke brukes som transportdokument. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 13

14 INNSAMLERE OG MOTTAKERES OPPGAVER 5. Aktørens oppgaver Dette kapitlet skisserer enkle rutiner for mottakskontroll og håndtering av deklarasjonsskjemaet, beregnet på innsamlere og mottakere av farlig avfall. Som en del av kundeservicen bør alle aktører ha deklarasjonsskjemaer på lager og dessuten hjelpe kunden med utfyllingen. 5.1 Mottak av farlig avfall fra virksomheter Virksomheter som mottar farlig avfall må ha tillatelse fra Fylkesmannen. Ved mottak av farlig avfall skal aktøren påse at følgende er oppfylt før han overtar avfallet fra avfallsprodusenten: Deklarasjonsskjemaet skal være fullstendig og korrekt utfylt og underskrevet av avfallsprodusenten over den tykke streken. Nærmere opplysninger om korrekt utfylling finnes i kapittel 7. Avfallet skal ha ren, solid og tett emballasje som er egnet for transport og lagring av avfallet. Hvert kolli skal være merket med deklarasjonsnummeret. Siden de fleste typer farlig avfall også er farlig gods, gjelder også: Hvert kolli skal være merket med korrekte faresedler. Hvert kolli skal være merket med avfallets UN-nummer. Emballasjen skal være i samsvar med ADR. Registrer avfallet inn i journal for mottatt avfall, kvittér for mottak under den tykke streken på deklarasjonsskjemaet, og gi del 5 (den gule) tilbake til avfallsprodusenten. 5.2 Kommunale mottak for farlig avfall fra husholdninger Kommunale mottak for farlig avfall er i første rekke et tilbud til husholdninger og mindre avfallsprodusenter. Tilbudet kan driftes av den enkelte kommune, av et interkommunalt selskap eller av en privat aktør på vegne av kommunen. Det finnes også privatdrevne mottak for farlig avfall, og punktene nedenfor gjelder også for disse, så langt det er praktisk mulig. Løsninger for å få tatt hånd om farlig avfall fra husholdningene er: Betjente mottaksplasser. Ubetjente mottaksplasser (miljøstasjon). Mobile henteordninger ( miljøbuss og lignende). Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger gjelder i hovedsak de samme reglene som for farlig avfall fra virksomheter; det må sorteres og klassifiseres etter avfallsstoffnummer, og journalføres. Avfallet må om nødvendig omemballeres til UN-godkjent emballasje. Privatpersoner skal ikke fylle ut deklarasjonsskjema. Deklarasjonsplikten inntreffer i stedet i det kommunen sender fra seg avfallet til neste aktør. Kommunen skal da føres opp som avfallsprodusent på deklarasjonsskjemaet. Da skal også ruten fra husholdninger være avkrysset. Hvis kommunen deltar i et interkommunalt samarbeid, bør det fylles ut egne skjemaer for hver enkelt kommune slik at opphavskommunen kan registreres korrekt. Hvis dette ikke er mulig, skal korrekt kommunenummer angis under den tykke streken på deklarasjonsskjemaet. Siden husholdninger gjerne leverer farlig avfall i små kvanta, kan det bli for omfattende å deklarere og journalføre hver enkelt leveranse. En mulighet er å opprette en hjelpejournal som innholder en oversikt over farlig avfall som mottas fra husholdninger. Hver dag, etter at avfallet er kontrollert, oppdateres den med en oversikt over mengder og typer avfall som er mottatt. Rett før avfallet skal fraktes bort, deklareres avfallet og føres over i den egentlige journalen. Mer informasjon om journaler finnes i kapittel 5.5. Farlig avfall fra kommunale virksomheter, skoler, institusjoner etc. skal deklareres på den enkelte virksomheten, og ikke som avfall fra husholdninger. 5.3 Mottak fra andre aktører Kontroller avfall og deklarasjoner på samme måte som i kapittel 5.1, før avfallet journalføres. Mottakende aktør fyller ut første ledige post på deklarasjonen under Øvrige aktører. 14 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

15 INNSAMLERE OG MOTTAKERES OPPGAVER 5.4 Videresending Emballasjen skal ha synlig påført nummeret til deklarasjonen(e) som beskriver avfallet i emballasjen. Gammel merking og tekst på emballasjen, som ikke har noe med innholdet å gjøre, skal fjernes eller males over. Avfallsemballasjen skal være ren, hel og egnet til lagring og transport av det aktuelle stoffet. Avsenderen er ansvarlig for at avfallet er forskriftsmessig emballert og merket. Hvis det er åpenbart at det ikke er forsvarlig pakket, bør avfallsaktøren sørge for at det omemballeres. Hvis avfallet er farlig gods, skal emballasjen være merket med faresedler og påført avfallets UN-nummer. Emballasjen som benyttes skal være UN-godkjent. Ved forsendelse av farlig gods på vei skal skriftlige instruksjoner (transportuhellskort) legges ved. ADR kapittel inneholder informasjon om innholdet i de skriftlige instruksjonene. Del 1 (grønn) av deklarasjonen følger avfallet videre. Viderelevering av avfallet registreres i journalen, og lagerbeholdning justeres. 5.5 Journalføring Journalføring av farlig avfall blir vektlagt av myndighetene, og manglende eller dårlig journalføring blir ofte registrert som avvik ved kontroller. Både i individuelle tillatelser og i de standardiserte vilkårene for kommunale mottak, er det stilt krav om journalføring av alt farlig avfall som mottas. En korrekt journal gir blant annet viktig informasjon om: Hvor mye avfall som mottas årlig, noe som kan være begrenset i tillatelsen. Hvilke typer og mengder avfall som til enhver tid står på lager. Dette kan også være begrenset i tillatelsen, men er også svært viktig i forhold til brannsikkerhet, HMS og logistikk. Hvor lenge avfallet har stått på lager. For å unngå opphoping av farlig avfall er lagringstiden svært ofte begrenset, gjerne til 6 eller 12 måneder. avfallsforskriftens kapittel 11. Her er det også stilt krav til hvor lenge journalen skal oppbevares. I mange tilfeller er dette tre år. I de fleste tilfeller er det stilt krav om at journalen skal inneholde opplysninger om mottaksdato, avfallstype, mengde, deklarasjonsnummer, avfallsprodusenten, lagringsplass på anlegg, håndtering, samt dato og mottaker ved viderelevering. I tillegg skal journalen ha summeringskolonner/funksjoner slik at total mengde mottatt i løpet av året, mengde lagret til enhver tid og lagringstid kan kontrolleres. Det er mange måter å føre journal på. I sin enkleste form kan den være en skrivebok eller den kan være del av et omfattende datasystem. Uansett form er grunnstrukturen svært enkel, og dersom man er nøyaktig med utfyllingen er korrekt journalføring en relativt enkel oppgave. Journalen bør fylles ut snarest mulig etter at avfallet er mottatt, og som minimum hver dag. Når avfallet sendes videre, skal avfallet føres ut av journalen. Samtidig skal dato og hvilken avfallsaktør som mottar avfallet angis. Husholdninger skal ikke deklarere sitt farlige avfall, men mottatt avfall skal likevel registreres og journalføres. Det vil bli uoverkommelig å journalføre hver enkelt leveranse fra husholdninger, og mange mottak har derfor valgt å føre to journaler: en hovedjournal for farlig avfall fra virksomheter (som allerede er deklarert) og en tilleggsjournal for farlig avfall fra husholdninger (som grunnlag for deklarering ved viderelevering). Forslag til begge er vist nedenfor. Hver dag, etter avsluttet opptelling og mottakskontroll, føres mottatt farlig avfall fra husholdninger inn i tilleggsjournalen. Med jevne mellomrom, for eksempel når avfallet sendes videre, fylles det ut deklarasjoner (ett for hvert avfallsstoffnummer) på vanlig måte, og disse føres da inn i hovedjournalen. Deklarasjonene fylles ut i kommunens navn. Noen mottak har som rutine å legge en kopi av lagerjournalen i en postkasse utenfor porten hver ettermiddag. I tilfelle av brann, kan brannvesenet på denne måten skaffe seg oversikt over hva slags avfall som befinner seg på lageret. I journalen skal det føres oversikt over alt farlig avfall som mottas og videresendes. Hvilke opplysninger som skal inn i journalen går frem av tillatelsen fra Klif eller Fylkesmannen, evt. de generelle kravene i vedlegg 2 til Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 15

16 Tabell 1 viser forslag til innholdet i hovedjournal. Løpe- Dato Dekl. Avfalls- Fare- EAL- Antall Antall Avfalls- Lager- Sign. Dato Avtaker Sign. nr. inn nr. stoffnr. klasse kode kolli kg/l produsent kode ut INNSAMLERE OG MOTTAKERES OPPGAVER Tabell 2 viser forslag til tilleggsjournal for farlig avfall mottatt fra husholdninger. Denne journalen er ukesbasert, men det er selvsagt også mulig å føre månedsbaserte journaler. Avfallstype Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag 7011 Spillolje 7041 Løsemidler m/halogen 7042 Løsemidler u/halogen 7051 Maling, lim, lakk 7055 Spraybokser 7086 Lysstoffrør 7098 CCA-impregnert trevirke 7111 Bekjempningsmidler u/kvikksølv 7112 Bekjempningsmidler m/kvikksølv 7154 Kreosotimpregnert trevirke Listen inneholder kun eksempler på avfallstyper, og er ikke uttømmende. Når avfallet på tilleggsjournalen deklareres og føres over i hovedjournal, slettes tilleggsjournalen og man begynner på en ny. 5.6 Innsending av deklarasjonsskjemaets del 2 (rød) Aktøren som har hånd om den røde delen av deklarasjonsskjemaet, har ansvaret for å sende den inn til Norsas senest den 15de i hver måned, sammen med et utfylt oversendelsesskjema. Skjemaet kan lastes ned fra Plikten til å sende inn skjemaer følger av avfallsforskriften Innsenderen blir fakturert deklarasjonsgebyret fra Klif. 16 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

17 SPESIELLE REGLER FOR NOEN AKTØRER 6. Spesielle regler for noen aktører 6.1 Behandlingsanlegg for EE-avfall EE-avfall betraktes generelt ikke som farlig avfall, men enkelte av de utsorterte komponentene kan være det. For å forbedre oversikten over farlig avfall som oppstår ved behandling av EE-avfall, er det stilt egne krav til hvordan behandlingsanlegg skal deklarere farlige, utmonterte komponenter. Eksempler på farlige komponenter er: PCB-holdige kondensatorer som fjernes fra f.eks. lysarmaturer. Kvikksølvbrytere fra f.eks. strykejern eller varmtvannsberedere. Kvikksølv- og NiCd-batterier som demonteres fra kretskort. Kretskort med bromerte flammehemmere (BFH). Olje fra oljefylte varmeovner. Radioaktive strålekilder i røykvarslere. EE-avfallet som slike komponenter sitter i, betraktes vanligvis ikke som farlig avfall og er derfor ikke deklarasjonspliktig. Derimot kan de utsorterte komponentene være farlig avfall, og de skal derfor deklareres i likhet med annet farlig avfall. For å bedre statistikken over slikt avfall er det laget egne retningslinjer for deklarering av utmonterte, farlige komponenter fra EE-avfall. Dette innebærer to tiltak: Bruk av E-nummer for å angi avfallsprodusent. E-nummeret brukes i stedet for anleggets organisasjonsnummer i felt A på deklarasjonsskjemaet for farlig avfall. Utarbeidelse av en liste med forslag til avfallsstoffnummer og EAL-koder. Når farlige komponenter monteres ut fra EE-avfall, skal behandlingsanlegget regnes som avfallsprodusent. For de aller fleste avfallsprodusenter er organisasjonsnummer fra Brønnøysund tilstrekkelig identifikasjon, men på grunn av en del forhold blant behandlerne av EE-avfall, kan man ikke bruke dette nummeret når komponentene skal deklareres. Det er derfor stilt krav om at behandlingsanlegget skal påføre et E-nummer i feltet for organisasjonsnummer på deklarasjonsskjemaet for farlig avfall (felt A). Bakgrunnen for dette er at noen av behandlingsanleggene også opererer som innsamlere av EE-avfall, og for å skille mellom avfall som oppstår ved anlegget og avfall som passerer gjennom anlegget, skal E-nummeret brukes for å angi avfallsprodusent på deklarasjonsskjemaet. Behandlingsanleggene for EE-avfall har tidligere blitt tilskrevet og informert om hvilket E-nummer som skal brukes. Norsas kan også opplyse om E-nummer. Vi understreker at E-nummeret bare skal benyttes for komponenter som utmonteres ved behandlingsanleggene. De fleste anlegg for demontering av EE-avfall har også status som avfallsaktør. De anleggene som har slik status kan velge om de vil angi seg selv som aktør første ledd, eller om de vil føre opp aktøren som avfallet leveres til. Aktørnummeret er i så fall det samme som E-nummeret, men uten E foran. Vi minner om at den som angis som aktør første ledd, også har plikt til å sende inn deklarasjonsskjemaene til Norsas, innen den 15de i den etterfølgende måneden. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 17

18 SPESIELLE REGLER FOR NOEN AKTØRER Tabell 3 inneholder eksempler på vanlig forekommende farlig avfall fra demontering av EE-avfall. At en type avfall er oppført på listen betyr ikke at avfallet i alle tilfeller er farlig. Det er avfallsbesitterens ansvar å gjøre denne vurderingen, basert på kjennskap til avfallets eventuelle farlige egenskaper. Dersom man kommer til at avfallet er farlig, kan avfallsstoffnumrene og EAL-kodene nedenfor benyttes. Beskrivelse Stoff nr. EALkode Asbestholdige produkter/komponenter Berylliumholdige produkter/komponenter Blybatterier EE-avfall med komponenter definert som farlige avfall Frontglasspulver (fra CRT-skjermer) HFK fra kuldemøbler KFK-komponenter og -gass fra kjøleaggregater mm Klorerte klorfluorkarboner fra kjølekrets i kuldemøbler, KFK 12 mm Klorerte klorfluorkarboner fra skum i kuldemøbler, KFK 11 mm Komponenter med beryllium (BeO) Kondensatorer med PCB Kondensatorer med risiko for PCB Konstruksjonsplast med bromerte flammehemmere Kretskort, høyverdige Kretskort/kontakter med edelmetaller Kuldemedie fra kuldemøbler, uspesifisert Kvikksølvbatterier Kvikksølvholdige komponenter LCD-skjermer (displays) Lyskilder, kvikksølvholdige Lysrør Lysrør demontert fra sammensatte produkter Maling NiCd, oppladbare batterier Olje med PCB(Varmeoverføringsolje) Olje, refusjonsberettiget (Varmeoverføringsolje, olje fra oljefylte ovner) Oljeblanding fra kompressorer med mer Oljeholdig avfall Plast med flammehemmende middel Selenholdige komponenter SF6-anlegg og komponenter Transformatorer m/pcb Usanerte billedskjermer Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning

19 SPESIELLE REGLER FOR NOEN AKTØRER 6.2 Transportører Hovedregelen er at avfallsprodusenten bare har lov til å levere fra seg farlig avfall til en aktør som har tillatelse til håndtering av farlig avfall. I noen tilfeller forekommer det at farlig avfall ikke blir levert direkte til en aktør, men går via et mellomledd som ikke trenger tillatelse til håndtering av farlig avfall, i dette tilfellet kalt transportører. Normalt kreves det tillatelse for å samle inn farlig avfall, men det kreves ikke tillatelse for å hente farlig avfall hos én avfallsbesitter og kjøre det direkte til en bestemt mottaker eller behandlingsanlegg på oppdrag enten fra avfallsprodusenten eller fra mottakeren. Dette kalles A-Btransport, og har betydning for korrekt utfylling og fordeling av deklarasjonsskjemaet. De vanligste tilfellene der dette forekommer er ved: Direkte transport mellom avfallsprodusent og aktør, på oppdrag fra avfallsprodusenten. Miljøsanering av asbest og PCBi bygninger, ved at saneringsfirmaet transporterer avfallet frem til en aktør. For å få til en korrekt registrering av avfallet og samtidig en optimal dokumentflyt, anbefaler vi følgende: Skjema Dokumentflyt Påtegning Avfallsprodusenten eller transportøren må skaffe seg skjemaer før avfallet hentes. Skjemaer kan skaffes hos den første aktøren som tar hånd om avfallet. Transportøren må sørge for at skjemaet fylles ut eller er utfylt ved henting, og at alle fem gjenparter av deklarasjonsskjemaet følger avfallet frem til en aktør for farlig avfall. Når aktøren har kvittert for mottak, skal den gule gjenparten snarest mulig sendes til avfallsprodusenten. Transportørens navn skal ikke forekomme på noe sted på deklarasjonsskjemaet. Som aktør regnes kun virksomheter som har tillatelse til håndtering av farlig avfall, samt kommunale mottak som ikke behøver egen tillatelse, jf avfallsforskriften Det er bare slike som kan føre seg opp som aktør på deklarasjonsskjemaet. Innsendelse Transportører skal ikke sende inn røde gjenparter til Norsas, men må i stedet sørge for at den første aktøren som tar hånd om avfallet gjør dette. Farlig avfall som oppstår ved den ordinære virksomheten hos transportører, skadesanerere og entreprenører skal selvsagt deklareres av firmaet selv. Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning 19

20 DEKLARERING AV FARLIG AVFALL HVORDAN GJØRES DET? 7. Deklarering av farlig avfall hvordan gjøres det? Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et utfylt og underskrevet deklarasjonsskjema. Skjemaet inneholder opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet, i tillegg til informasjon som kan brukes for å spore avfallet. Fra og med skal også radioaktivt avfall deklareres, og deklarasjonsskjemaets versjon 14 er endret og tilpasset deklarering av radioaktivt avfall. Skjemaet er blant annet endret slik at det er plass til de femsifrede avfallsstoffnumrene som skal benyttes, og logoen til Statens Strålevern er tatt inn ved siden av Klif sin logo. Eldre utgaver av skjemaet kan fortsatt brukes for avfall som ikke er radioaktivt, men vær oppmerksom på at listen over avfallsstoffnummer bak på del 1 ikke vil være oppdatert. Skjemaet kan også brukes som transportdokument for farlig avfall som er farlig gods, men deklarasjonsskjemaet kan ikke brukes som transportdokument for radioaktivt farlig gods. Det må derfor lages eget transportdokument for radioaktivt farlig gods. Mer om dette finnes i ADRs kapittel Det finnes to typer av skjemaet. Den mest brukte typen er en type med fem selvkopierende gjenparter. Denne finnes i norsk og engelsk utgave, og kan leveres som listepapir med traktormating i den norske utgaven. I tillegg til disse har noen aktører fått tillatelse av Klif til å skrive ut egne deklarasjoner. Disse har samme innhold og layout som den selvkopierende typen, men avviker noe i utseendet. Blant annet er alle gjenparter hvite, og serienummeret er nisifret. Aktørene bør skaffe deklarasjonsskjemaer til sine egne kunder, som en del av kundeservicen. Aktører og avfallsprodusenter som har behov for store mengder skjemaer, kan bestille dem hos Norsas. Skjemaene leveres i esker med 250 stk, til en subsidiert pris. Deklarasjonsskjema for farlig avfall har flere oppgaver: Gi alle etterfølgende ledd nødvendige opplysninger om avfallet for sikker transport og håndtering. Gi avfallsprodusenten kvittering for levert farlig avfall, slik at han kan dokumentere at leveringsplikten er oppfylt. Bidra til statistikk og oversikter over avfallsprodusenter og deklarerte mengder farlig avfall. Kan brukes som transportdokument for farlig avfall som er farlig gods (men likevel ikke for radioaktivt avfall). Feil eller manglende utfylling av deklarasjonsskjemaet kan medføre risiko for skade på mennesker, miljø eller materiell ved håndteringen, noe som kan medføre erstatningsansvar. Det skal brukes ett deklarasjonsskjema for hver avfallstype (avfallsstoffnummer) og hver leveranse. For å sikre lesbarheten skal skjemaet fylles ut på et hardt underlag, og med sort eller blå kulepenn. Hvis man skriver feil setter man én rett strek over det som er feil, og skriver rett verdi ved siden av. Skjemaet består av fem deler på selvkopierende papir og har forskjellige felt som skal fylles ut av de ulike ledd i håndteringen av avfallet. Den avfallsaktøren som først mottar avfallet skal underskrive som mottaker (aktør 1. ledd) og gi avfallsprodusenten den gule delen som kvittering på levering. Kvittert gul del er dokumentasjon på at leveringsplikten er overholdt. Den røde delen sender mottakeren til Norsas som registrerer opplysningene i en database. Deklareringsplikten er ikke oppfylt før skjemaet er sendt til Norsas. Grønn del følger avfallet frem til behandlingsanlegget. Fordelingen av de andre delene overlates til de forskjellige aktørene som har hånd om avfallet. 7.1 Avfallsprodusentens utfylling av deklarasjonsskjemaet Avfallsprodusenten skal fylle ut skjemaet over den tykke streken, med opplysninger om seg selv og om avfallet. Avfallsprodusenten har ansvaret for at opplysningene er korrekte. Avfallsprodusenten skal som et minimum fylle ut feltene merket med stjerne (*), men det er ønskelig at det gis så detaljerte opplysninger som mulig, ved å fylle ut flere enn de stjernemerkede feltene. Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste feltene. 20 Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning