Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole"

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Knut G. Andersen / Susanne Skjørberg NOTAT 6.3 FAGFORNYELSE 1. INNLEDNING Dette notatet tar for seg temaet fagfornyelse med utgangspunkt i om fagene i skolen i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Notatet presenterer problemstillinger utvalget må drøfte og etter hvert ta stilling til innenfor temaet, og presenterer diskusjonsspørsmål til utvalgsmøtet september. Grunnlaget for diskusjon er aktuelle kapitler i delutredningen. Fagfornyelse henger tett sammen med utvalgets diskusjoner om kompetanser i fremtidens skole. De prioriteringer og valg utvalget gjør under temaet fagfornyelse får konsekvenser for diskusjoner under andre temaer. 2. MANDAT Mandat knyttet til fagfornyelse Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere - i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, og - om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter. Avgrensing av mandat Premisser som avgrenser fagfornyelsesdiskusjonen: - Utvalget skal vurdere innholdet i grunnskolefagene. Side 1 Notat 6-3

2 - Utvalget skal vurdere innholdet i fellesfagene i videregående opplæring, ikke innholdet i programfagene. - Retten til videregående opplæring står fast. Det betyr at alle elever som fullfører grunnskolen, skal ha en kompetanse som gjør dem forberedt til videregående opplæring. - Utvalget skal vurdere skolens innhold. Det inkluderer fagenes innhold og struktur, men ikke struktur i betydningen timefordeling og tilbudsstruktur i videregående opplæring. 3. PREMISSER FRA DELUTREDNINGEN Kunnskapsgrunnlaget fra delutredningen gir premisser for utvalgets videre arbeid med temaet fagfornyelse. Grunnlaget for diskusjon av fagfornyelse omfatter (1) funn fra læringsforskning, (2) sentrale utviklingstrekk ved samfunns- og arbeidsliv og (3) funn som viser at læreplanene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Under utdypes disse tre premissene fra delutredningen noe. 3.1 Funn fra læringsforskning Fagfornyelse kan begrunnes i funn fra læringsforskning om betydningen av dybdelæring. Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen når det gjelder dybdelæring: Dybdelæring har betydning for elevens utvikling i og på tvers av fag. Dybdelæring skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid. Dybdeorientering er viktig for varig læring og avgjørende for faglig utvikling og mestring over tid. Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Dybdelæring er en motsetning til overflatelæring som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng. Streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag. 3.2 Utviklingstrekk ved samfunns- og arbeidsliv Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen, blant annet globalisering, kunnskapssamfunnet og teknologiutvikling, har betydning for de kompetansene elever vil trenge i fremtidens samfunns- og arbeidsliv og for å håndtere sitt eget liv. Utviklingstrekkene delutredningen peker på kan kaste lys over hvilke fag som bør inngå i fremtidens skole og hvordan de bør se ut. Side 2 Notat 6-3

3 Internasjonale og nasjonale anbefalinger om hvordan inndelingen i fag kan/bør se ut i fremtiden er en del av kunnskapsgrunnlaget, inkludert prosjektene om kompetanser for det 21. århundre. 3.3 Stofftrengsel og stor innholdsmessig bredde i læreplanene I gjennomgangen av læreplanene for fag i Kunnskapsløftet peker utvalget i delutredningen på at mange av skolefagene er brede i omfang og at det er en utfordring å legge til rette for dybdelæring og god progresjon i elevenes læring. Samtidig gir den teknologiske utviklingen i bred forstand et tilnærmet uendelig tilfang til informasjon som i skolen er med på å utløse en stofftrengsel som er en utfordring når skolene skal tilrettelegge for varig læring. Med stofftrengsel forstår utvalget at nytt innhold, som kan være både fagstoff, arbeidsmåter og kompetanser, hele tiden tas inn i skolen uten at noe annet tas ut. 4. ULIKE SIDER VED FAGFORNYELSE Et nyttig utgangspunkt for diskusjonen om fornyelse av fagene i skolen kan være ulike sider ved hva fagfornyelse kan handle om, gitt ut fra kunnskapsgrunnlaget. Diskusjonen om fagfornyelse kan handle om: 1. Konsekvenser av dybdeorientering. 2. Modernisering av fag. 3. Konsekvenser av å vektlegge fagovergripende kompetanser/flerfaglighet. Under utdypes disse tre punktene. 4.1 Konsekvenser av dybdeorientering Utvalget har med støtte i læringsforskningen lagt til grunn at dybdeorientering er viktig for varig læring. Nært knyttet til elevenes mulighet for dybdelæring er spørsmålet om hvor mye innhold fag, fagområder eller kompetanser det er realistisk at elevene skal lære og utvikle i dybden i løpet av grunnopplæringen. En konsekvens av stofftrengselen og at mange av skolefagene er brede i omfang er at fagfornyelsesdiskusjonen vil måtte handle om hvordan fag og faggrupper kan utvikles med mer dybdeorientering. En side ved utvalgets diskusjon om fagfornyelse kan være hva slags systematikk som skal ligge til grunn for fremtidig læreplanutforming. En slik diskusjon kan ende med at utvalget i hovedutredningen anbefaler noen overordnende prinsipper for hvordan utforming av læreplaner bør foregå (prosess) og hvordan læreplanene bør se ut (produkt). Oppfølgingspunktet fra delutredningen Side 3 Notat 6-3

4 utvalget vil i hovedutredningen se på fagenes breddeorientering og overlappinger mellom fag, er et omfattende punkt som åpner for å se nærmere på hvilke prinsipper og hvilken systematikk fremtidig læreplanutvikling skal bygge på. Oppfølgingspunktet over rommer også at utvalget i prinsippet kan ta for seg alle fag med hensyn til hvordan de kan videreutvikles med mer dybdeorientering. Øvrige oppfølgingspunkter fra delutredningen tar for seg hva dybdeorientering vil bety for eksisterende fag eller faggrupper. Språkfagene: Utvalget vil i hovedutredningen se på i hvor stor grad språkfagene norsk, engelsk og fremmedspråk overlapper hverandre og vurdere om de bør utvikles med mer dybdeorientering, Naturfagene: Utvalget legger til grunn at den tematiske organiseringen av skolefaget naturfag kan gjøre det utfordrende å ivareta elevenes dybdelæring i disiplinene fysikk, kjemi og biologi. Samfunnsfagene: Utvalget legger til grunn at dagens samfunnsfag har stor innholdmessig bredde, og at det, slik læreplanen er utformet, er vanskelig å legge til rette for dybdelæring hos elevene. Diskusjonene om utvikling av enkeltfag/faggrupper med mer dybdeorientering kan for eksempel handle om styrking av enkeltdisipliner i tematisk organiserte fag eller nedtoning av kultur- og litteraturdelene i språkfag til fordel for styrking av redskaps- og språklæringsdelene. Om de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, sier utvalget i delutredningen at en utfordring i disse fagene kan være å balansere praktisk utøvelse og kvalifisering for videre studier på den ene siden, og kunnskapstilegnelse og opplevelsesdimensjonene på den andre. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på potensialet som ligger i samvirke mellom skole og samfunn når det gjelder muligheter for å gå i dybden i enkeltemner i de praktiske og estetiske fagene, inkludert kroppsøving, I disse fagene/fagområdne kan alternative læringsarenaer for utvikling av kompetanse være et utgangspunkt for videre diskusjon av dybdeorientering. 4.2 Modernisering av fag Modernisering av fagene kan bety en rekke ting: Side 4 Notat 6-3

5 Nytt innhold inn i eksisterende fag. Annen vektlegging av temaer/emner i eksisterende fag. Endring av dagens faginndeling: nye fag som bør inn, eksisterende fag som bør tas ut. Omgruppering av dagens fag, fagområder eller disipliner: andre tematiske organiseringer enn i dag. Introduksjon av store overgripende tema som inngår i flere fag. Sammenslåing av fag i større fagområder. Bruk av alternative læringsarenaer. Et konkret oppfølgingspunkt som er knyttet til modernisering av fag er å diskutere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Dette er et generelt oppfølgingspunkt som i prinsippet gjelder alle fagene, og som kan knyttes til prinsipper for utforming av læreplaner (se under pkt. 4.1). Oppfølgingspunktet for matematikk dreier seg også om hvordan utforming av læreplaner bør foregå og kan gjøres gjeldende for alle fag i utvalgets diskusjoner: se nærmere på hvordan fremtidige læreplanprosesser rundt matematikkfaget kan se ut og hvordan faget kan videreutvikles med mer dybdeorientering. Sentrale hensyn når utvalget skal diskutere modernisering av fag i grunnopplæringen: utviklingen i vitenskapsfagene og hva som skal inngå i skolefagene, for eksempel i lys av overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning, hvordan fagene kan videreutvikles med dybdeorientering og hvordan fagene kan videreutvikles i et samfunn i raskere endring (jf. utveklingstrekkene kunnskapssamfunnet, globalisering, individualisering, endrede kompetansebehov i arbeidslivet, teknologiske endringer, demokrati og deltakelse, demografi og mangfold, miljø). 4.3 Konsekvenser av å vektlegge fagovergripende kompetanser/flerfaglighet I delutredningen har utvalget lagt til grunn at streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag. Fagfornyelse bør ses i sammenheng med hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av læreplanverket i dag, og vurderinger av hva som bør videreføres eller videreutvikles på dette området. I vurderingene kan også ligge om sentrale utviklingstrekk i samfunnet gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng, med hensyn til flerfaglighet og fagovergripende kompetanser. Side 5 Notat 6-3

6 Fagovergripende kompetanser brukes i delutredningen om kompetanser som utvikles og anvendes på tvers av fag, kunnskapsområder eller sammenhenger. Når elevene jobber med problemstillinger eller temaer som krever kompetanse fra ulike fag, kalles det flerfaglighet. For eksempel kan elevenes forståelse av problemstillinger knyttet til klimautfordringene kreve kunnskaper og ferdigheter både fra naturfagene, matematikk og samfunnsfagene. 5. ORGANISERENDE PRINSIPP FOR INNHOLDET I SKOLEN Et spørsmål utvalget må ta stilling til i fagfornyelsesdiskusjonen er hva som skal være det organiserende prinsippet for innholdet i skolen. Tradisjonelt har innholdet i skolen vært organisert i fag, men det finnes også andre mulige organiserende prinsipp. Dette avsnittet skisserer noen modeller for organisering av innholdet i skolen. 1. Læreplaner for fag med kompetansemål: Kunnskapsløftet 2. Fag som arena for utvikling av kompetanse: Skottland 3. Flerfaglighet/kompetanse som organiserende prinsipp: Charles Fadel 5.1 Læreplaner for fag med kompetansemål: Kunnskapsløftet Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det ikke drøftet hvorvidt andre organiseringsmodeller enn inndeling i fag kunne være hensiktsmessig for innholdet i skolen. Det ble gjort små endringer av navn på fag, og det ble lagt til rette for nye fag (utdanningsvalg), men inndelingen i fag ble videreført. Den største endringen ble innføring av kompetansemål for hele skoleløpet. Retningslinjene for læreplanutviklingen skisserer hvordan læreplaner i fag skal bygges opp. I retningslinjene heter det: Hovedområdene strukturerer faget og læreplanen, og gir retning for hvordan opplæringen kan organiseres. Videre heter det: Kompetansemålene er formulert innenfor hovedområder, noe som bidrar til å strukturere kompetansen i faget. Hovedområdene og kompetansemålene uttrykker til sammen den tilsiktede bredde i kompetansen i faget. Eksempler på hovedområder Fag Hovedområder Norsk Muntlig kommunikasjon Matematikk Tal og algebra Skriftlig kommunikasjon Geometri Måling Naturfag Forskerspiren Mangfold i naturen Engelsk Språklæring Muntlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Statistikk, sannsynlighet Funksjoner og kombinatorikk Kropp og helse Skriftlig kommunikasjon Side 6 Notat 6-3

7 Samfunnsfag Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap RLE Kristendom Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk Selv om LK06 er mindre innholdsstyrt enn tidligere læreplaner, er kompetansemålene underlagt fag og hovedområdene i faget, og i den forstand avgrenset til innhold i skolefagene. Kompetansemålene skal være styrende for skolens arbeid med elevenes læring. Til tross for dette kan ikke kompetanse sies å være det organiserende prinsippet for innholdet i opplæringen. Kompetansen elevene skal oppnå er formulert som kompetansemål innenfor rammen av hovedområder i læreplaner for fag. Det er gjennom å arbeide med fagene at elevene lærer og utvikler kompetanse, og det er faglæreren som har ansvar for sine kompetansemål. 5.2 Fag som arena for utvikling av kompetanse: Skottland Det skotske nasjonale læreplanrammeverket Curriculum for Excellence som ble tatt i bruk i 2010 var inspirert av tenkning rundt 21. century skills. Det var en ambisjon at læreplanene skulle endre vektlegging fra å være tunge på faginnhold til økt vektlegging av tverrgående og overførbare kompetanser. Læreplanene er strukturert etter fag/læreplanområder: Expressive Arts, Health and Wellbeing, Languages, Mathematics, Religious and Moral Education, Science, Social Studies og Technologies. Samtidig er det gjort grep for å synliggjøre kompetanser som går på tvers av faggrensene. Læreplanarbeidet i alle fag tok utgangspunkt i fire formål (capacities) og operasjonaliseringen av disse i ulike egenskaper og kompetanser (skills). I tillegg er læreplanmål i fire fagovergripende kompetanser, literacy, numeracy og health and well-being definert som et ansvar for alle lærere. I tillegg til å være definert som fagovergripende er de utdypet innenfor tre ulike fag (Literacy and English, matematikk og Health and well-being). Å definere kompetansene på tvers av fag, er en strukturering som bryter opp i fagstrukturen. Skottland har ikke en nasjonalt fastlagt fag- og timefordeling, så den lokale friheten til å avgjøre tidsbruken mellom fag er større enn i Norge. I prinsippet kan skolene organisere opplæringen som de ønsker, enten i fag eller på andre måter. Med CfE er det lagt vekt på at flerfaglig (interdisciplinary) læring skal være en sentral måte å organisere læringen på. Hensikten er at elevene skal få fordype sin læring i fagene gjennom å integrere mål fra ulike fag i store temaer. Tverrfaglig læring skal ta utgangspunkt i fagmålene. Både Kunnskapsløftet og læreplanen i Skottland synliggjør kompetanser som er viktige for elevene å utvikle på tvers av fag. Norge og Skottland har utviklet konkrete kompetansemål for utvalgte fagovergripende kompetanser som en integrert del av fagene. Det ser likevel ut til at Skottland har lagt mer vekt på å Side 7 Notat 6-3

8 formidle de fagovergripende kompetansene i egne rammeverk og som noe som skal prioriteres på linje med kompetansen i fagene. For eksempel har Skottland egne deler av læreplanene som synliggjør de samlede målene innenfor literacy som alle lærere har ansvar for. Slik sett er de fagovergripende kompetansene i større grad fremhevet som en egen strukturerende kategori for innholdet i skolen, og læreplanene kan sies å være mer kompetansebaserte enn i Kunnskapsløftet. 5.3 Flerfaglighet/kompetanse som organiserende prinsipp Charles Fadel, leder for organisasjonen Center for Curriculum Redesign (CCR), har stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig at fagene er det organiserende prinsippet for innholdet i skolen, gitt dagens og morgendagens kompetansebehov. Fadel peker på at deler av innholdet i dagens skole er lite relevant for mange av elevene; for yrkesutøvelsen og samfunnsdeltakelsen deres. En måte å håndtere stofftrengsel i skolen på kan være å organisere innholdet i skolen gjennom kunnskapsområder som er mer relevante enn den tradisjonelle faginndelingen, men som har begrenset plass i skolen i dag. Fadel nevner blant annet økonomi, entreprenørskap, teknologi og psykologi som eksempler. I tillegg peker han på at metakognisjon og sosiale- og emosjonelle kompetanser får relativt liten plass i dag, og at det er utfordrende å inkludere disse kompetansene i skolen så lenge den er organisert ut i fra de tradisjonelle fagene. Fagene som organiserende prinsipp bidrar til at fagovergripende kompetanser og moderne fagdisipliner ofte blir prioritert i begrenset grad. Fadel peker på flerfaglighet (interdisiplinary fields) som en måte å organisere innholdet i opplæringen på hvor det er enklere å integrere moderne og tradisjonelle disipliner (New Disciplines og Traditional Disciplines), i tillegg til fagovergripende kompetanser. Utgangspunktet for Fadels modell er at emner kan undervises og læres gjennom flerfaglig organisering der tradisjonelle disipliner er flettet sammen med nye disipliner i noen områder (fields) som er relevante for elevene og samfunnet i dag og i fremtiden. Interdisiplinary Field New Disciplines Traditional Disciplines Robotics Engineering & Maths, Physics Technology (Mechanical, Electrical, Computer, etc) Biosystems Biotech/Synthetic Biology, Chemistry, Biology, Geography, Maths Environmental science, Geology, Zoology, Botany Social Systems Anthropology, Sociology, History, Maths Side 8 Notat 6-3

9 Wellness Media Business Journalism Kilde: Fadel Political science, Linguistics, Mythology/Religions Health& Nutrition, Artistic expression (danse), Meditation/yoga, Psychology/ Neuroscience, Spirituality & Morality Media Technology, Design, Storytelling/Poetry, Acting/Memory, Graphism/Arts (painting, sculpting, photo, etc) Marketing, Sales/Persuasion, Entrepreneurship, Law, Non-profit/service work Communication/Rhetoric, Philosophy/ethics, Civics; with a global lens (Stats/Probs) Sports & exercise Economics Language/writing/story, Literature, Maths (Stats/Probs) Modellen er et eksempel på at flerfaglige områder kan være organiserende prinsipp for innhold i skolen. Et alternativ innenfor den samme måten å tenke på kunne være å ta utgangspunkt i et utvalg overordnende kompetanser eller kompetanseområder/- kategorier som organiserende prinsipp. I dagens norske læreplaner er fagene det organisatoriske prinsippet. En mer rendyrket kompetansebasert læreplanmodell kunne bestått av kun kompetansemålene, uten at de var knyttet til fag. Da ville læreplanen bestått av en liste med kompetanser som i varierende grad var knyttet til fag-/emneområder. Dette kunne bidratt til at kompetanse ble enda mer sentralt i opplæringen enn i dag, og i større grad tilpasset et moderne samfunn der oppgaver i større grad krever kompetanser fra flere områder. En hybridmodell kan være å organisere innholdet i kompetanseområder fremfor fag. Flere av prosjektene som er presentert i kapittel 8 i delutredningen, har organisert innholdet i kompetanseområder som både inneholder fagområder, flerfaglige områder og områder for sosiale og emosjonelle kompetanser. EUs rammeverk er et eksempel på dette. Der er utgangspunktet følgende definerte kompetanser: kommunikasjon på morsmålet, kommunikasjon på fremmedspråk, kompetanse i matematikk og kompetanse i naturfag, digital kompetanse, lære å lære, sosial og samfunnsmessig kompetanse, trening i initiativ og entreprenørskap og kulturell bevissthet og kulturelle uttrykk. P21 har noe flere kompetanseområder som består av både nyere og tradisjonelle fagkompetanser, samt metakognisjon og sosiale og emosjonelle kompetanser. Side 9 Notat 6-3

10 6. VURDERING I Kunnskapsløftet er skolens innhold organisert i fag. En videreføring av denne modellen vil være et moderat forslag fra utvalgets side. Ulike modeller der fagovergripende kompetanser i større grad er fremhevet som en egen strukturerende kategori vil i sterkere grad være en videreutvikling av Kunnskapsløftet. Her er ulike alternativer mulig å utrede videre, for eksempel Skottlands modell. Kompetanser, kompetanseområder eller fagovergripende områder som organiserende prinsipp kan også utredes videre, her er Fadels modell bare ett eksempel. Slike modeller vil innebære et brudd med eksisterende læreplanverk. Det er også lite erfaring med og empiri på om en alternativ organisering faktisk bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Selv om en organisering sentrert rundt kompetanser, kompetanseområder eller flerfaglige temaer vil bidra til å modernisere innholdet i grunnopplæringen i betydelig grad, er det et spørsmål om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. En ny organisering av skolens innhold stiller nye krav til lærerkompetanse. Samtidig bør ikke praktisk gjennomførbarhet i dagens situasjon bestemme utvalgets diskusjoner alt for mye. Utvalget står fritt til for eksempel å foreslå en trinnvis innføring av ulike løsninger som utredes, slik at løsninger som kan virke krevende i dag kan implementeres over tid. 7. KONKLUSJON Sekretariatet anbefaler at utvalget legger opp diskusjonene av fagfornyelse med utgangspunkt i disse problemstillingene: Problemstillinger til diskusjon: Hva bør/kan gjøres med dagens fag for at fremtidens skole skal legge til rette for dybdelæring som samtidig er i tråd med fremtidige behov i samfunns- og arbeidsliv? Hvilke alternativer for organisering av skolens innhold ønsker utvalget å utrede nærmere? Side 10 Notat 6-3

11 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET ET KUNNSKAPS- OG DRØFTINGSGRUNNLAG 1. INNLEDNING Notatet er et av grunnlagsnotatene til den store diskusjonen om fagfornyelse som utvalget skal gjøre i hovedutredningen. Notatet presenterer hvordan norsk grunnopplæring ser ut i dag når det gjelder valgfrihet for elevene og obligatoriske fellesfag, og hva som er bakgrunnen for at det er slik. Notatet skisserer også noen problemstillinger som er aktuelle i de videre drøftingene i utvalget. I mandatet for utvalgets arbeid har departementet slått fast at skolens innhold skal være slik innrettet at elevene har alle muligheter for videre skolegang etter gjennomført grunnskole. 2. FELLESFAG 2.1 Dagens ordning I grunnskolen er de fleste fagene fellesfag, i betydningen fag som alle elever har. Det som ikke er fellesfag på ungdomstrinnet, beskrives under p.3.1. Begrepet fellesfag brukes i dag som betegnelse på det som er felles fag for alle elever i videregående opplæring: norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Kompetansemålene i fagene er fordelt på enkelttrinn i videregående opplæring. Det som ikke er fellesfag i videregående Side 1 Notat 6-3a

12 opplæring, er programfag for det spesielle utdanningsprogrammet eleven har valgt. I tillegg har elevene Prosjekt til fordypning. Fullførte fellesfag danner, sammen med noen programfag, grunnlaget for å være generelt studieforberedt og kunne søke seg til høyere utdanning. På de studieforberedende utdanningsprogrammene har elevene hele omfanget av alle fellesfagene i løpet av de tre årene som utgjør et ordinært studieforberedende løp. Et ordinært løp på et yrkesfaglig utdanningsprogram er to år i skole og to år i bedrift. I løpet av de to årene i skole har elevene et visst omfang av fellesfagene, men ikke nok til at de uten videre har studiekompetanse. Tabellen viser at innenfor en hovedmodell for opplæring i skole (to år) i yrkesfaglig utdanningsprogram, utgjør fellesfagene litt over 30 prosent av samlet timetall. Hovedmodell for yrkesfaglig utdanningsprogram i Kunnskapsløftet: 1 Fellesfag Timer til opplæring Felles programfag Timer til opplæring Prosjekt til fordypning Timer til opplæring Vg Vg Dersom elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram ønsker å orientere seg mot høyere utdanning, kan de etter to år i skole gå over til et påbyggingsår for å bli studieforberedt. Der får de resten av fellesfagene og oppnår en kompetanse som er likeverdig med den kompetansen elevene fra et studieforberedende utdanningsprogram har. Norskfaget er det største faget i påbyggingsåret, hver tredje time er en norsktime. Nytt i 2014 er at også elever som har fullført fagbrev, har rett til å ta påbygging til generell studiekompetanse. Fellesfagene norsk, engelsk og matematikk er fag med skriftlig eksamen. Etter avsluttet Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse får alle elever skriftlig eksamen i norsk hovedmål, mens de kan trekkes ut til eksamen i sidemålet sitt. Elever som avslutter norskfaget etter Vg2 yrkesfag, kan bli trukket ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Elevene kan bli trukket ut til skriftlig eksamen i matematikk og engelsk når faget avsluttes. Den skriftlige eksamenen er utviklet sentralt og blir sensurert av eksterne sensorer. Eksamensoppgavene i engelsk er de samme for elever fra yrkesfag som for elever fra studieforberedende. Alle fellesfagene kan det også gis muntlig eksamen i. Da er uttrekket og gjennomføringen lokal. 1 Hentet fra NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida Side 2 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

13 2.2 Bakgrunn Ved overgangen til 1990-tallet ble det lagt fram flere utredninger og meldinger til Stortinget som pekte på behovet for en mer enhetlig videregående opplæring for en større andel av elevkullet enn det som hadde vært tilfelle til da. Man ønsket mer kompetanse ut av befolkningens talent 2 og en mer oversiktlig og tilgjengelig struktur for den opplæringen som fulgte etter grunnskolen, uavhengig av om opplæringen skulle føre til videre utdanning eller til et yrke. Reform 94 innførte en rett for alle åringer til videregående opplæring, fulgt av en plikt for fylkeskommunen til å oppfylle retten. Samtidig skulle det være mulig for alle som ønsket det, å oppnå generell studiekompetanse. Det var uenighet omkring spørsmålet om hva som skulle til for å bli generelt studieforberedt, og ulike synspunkter på dette har eksistert hele perioden siden. Reform 94 innførte en struktur med brede grunnkurs første året av videregående opplæring, og med en gruppe fellesfag som er de samme som i dag. 3 Elever på yrkesfaglig opplæring som ville søke seg til høyere utdanning, måtte gå over til en allmennfaglig påbygging for å oppnå generell studiekompetanse. Kvalitetsutvalget 4 tok opp igjen et tidligere forslag om at alle som hadde fullført videregående opplæring, uansett om det var yrkesfaglig eller allmennfaglig, skulle være generelt studieforberedt, men dette fikk ikke gjennomslag ved innføringen av Kunnskapsløftet. I NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida ble forslaget fremmet på nytt, men fikk heller ikke den gangen fikk forslaget tilstrekkelig støtte til å bli realisert. 2.3 Problemstilling Videregående opplæring etter avsluttet grunnskole er en rett, men ingen plikt for elevene. Graden av felles innhold opp mot graden av spesialisering i denne opplæringen ser ut til å være et tema for kontinuerlig diskusjon. På den ene siden må det være nok felles innhold til å gi elevene et fundament for å eventuelt gjøre omvalg dersom de har behov for det. På den andre siden blir fellesfagene beskyldt for å akademisere og teoretisere de praktiske utdanningene og skape unødige problemer for noen elever. Det er et mål å styrke gjennomføringen av videregående opplæring. Fellesfagene og vurderingsordningene i disse blir tillagt en del av ansvaret for at elever ikke fullfører og består opplæringen. Til tross for intensjonen om å yrkesrette fellesfagene for å gjøre dem mer attraktive for yrkesfagelever, opplever mange elever disse fagene som en stor utfordring. Dessuten kan yrkesretting av fagene i skolehverdagen være en utfordring med tanke på den eksamenen elevene skal ha når faget avsluttes. Ulike prosjekter som FYR og Ny GIV har særskilt oppmerksomhet mot yrkesretting. 2 St. meld. nr. 33 ( ) Kunnskap og kyndighet. Om visse sider ved videregående opplæring. 3 Unntatt kroppsøving 4 NOU 2003: 16 I første rekke Side 3 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

14 Utvalget skal se på innholdet i fellesfagene i videregående opplæring. Vurderingen blir en del av fagfornyelsen generelt, med de hensyn og forutsetninger som drøftes i notatet om fagfornyelse. I tillegg blir det en vurdering av om fellesfagene, slik de er i dag, representerer det som er ønskelig av felles kompetanse for alle elever i videregående opplæring, uavhengig av hvilket utdanningsprogram de deltar i. Det blir i tillegg en vurdering av hvor mange muligheter for omvalg elever i års alder bør få, og på hvilket tidspunkt de bør gis mulighet for spesialisering og bortvalg. 3. VALGMULIGHETER I GRUNNSKOLEN Grunnskoleopplæring er obligatorisk for alle barn i ti år fra fylte seks år. Den obligatoriske opplæringen omfatter fag som er felles for alle, og alle elevene skal jobbe mot de samme kompetansemålene gjennom hele løpet. Intensjonen om tilpasset opplæring realiseres i størst mulig grad ved å differensiere tempo og omfang av arbeidsoppgaver, ikke ved ulikt innhold i opplæringen. 3.1 Dagens ordning: Barnetrinnet (1.-7. trinn) har et minstetimetall som er fordelt på obligatoriske fag. Skoleeier kan disponere en fleksibel time og kan omdisponere inntil fem prosent av samlet timetall mellom fagene, men det er ingen valgmuligheter for elevene. Noen barneskoler driver forsøk med tidlig opplæring i et nytt fremmedspråk, men dette er ikke en ordinær ordning. Ungdomstrinnet ( trinn) har noen valgmuligheter for elevene: Det andre fremmedspråket er ikke obligatorisk, og kan erstattes med fordypning i norsk/samisk eller engelsk, eller det nye arbeidslivsfaget. Skolene skal tilby minst ett av språkene fransk, tysk, spansk eller russisk, og kan tilby andre språk i tillegg. Omfang: 222 timer, tilsvarende 8,5 prosent av samlet tid. Elevene skal ha samme fag gjennom alle tre årene. Valgfag ble innført i Skolene må tilby minst to av i alt 14 nasjonale valgfag. Valgfagene er tverrfaglige og sammensatt av elementer fra skolens ordinære fag. De mest populære valgfagene de to siste årene har vært Fysisk aktivitet og helse, Sal og scene og Design og redesign. Omfang: 171 timer, tilsvarende 6,5 prosent av samlet tid. Elevene velger valgfag hvert år. Utdanningsvalg er et fag for alle elever, men det innebærer noen valg innenfor fagets rammer. Faget skal forberede elevene på de valgmulighetene de får i videregående opplæring, og krever samarbeid mellom nivåene. Omfang: 110 timer, tilsvarende 4,2 prosent av samlet tid. Tallene over viser at hver femte time på ungdomstrinnet innebærer en eller annen form for valg for elevene, der de kan velge innhold ut fra motivasjon og interesser. Side 4 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

15 3.2 Bakgrunn Utviklingen av grunnskolen fra syv år til ni år (1969) og videre til ti år (1997) med obligatorisk opplæring brakte med seg diskusjoner om hvorvidt det var rimelig å forvente at alle elever skulle ha felles innhold så langt oppover i ungdomsalderen. Man tok det for gitt at noen elever var mer praktisk anlagt enn andre, og at felles innhold, særlig i de akademiske fagene ikke var realistisk på ungdomstrinnet. Ungdomsskolen hadde derfor en periode med linjedeling og deretter en periode med kursplansystemer med tre ulike nivåer i norsk, engelsk og matematikk før den fikk felles læreplan for alle, slik ungdomstrinnet har i dag. Men ungdomsskolen har hatt ulike ordninger for valgfrie fag og tema i det meste av perioden siden Omfanget og innretningen har variert mye. Ordningen med valgfag har delvis omfattet det andre fremmedspråket, og den har hatt ulike praktiske alternativer for å stimulere elevenes interesse og motivasjon. Valgfag har også hatt en lokal dimensjon og vært innrettet mot bedre kontakt mellom skole og lokalmiljø, skole og arbeidsliv. Det var stor grad av lokal frihet i utforming av valgfagene. Det har bestandig vært understreket at ungdomsskolen skal gi elevene et godt utgangspunkt for videregående opplæring. På 1990 tallet ble det først innført en rett for alle elever til å komme inn på videregående opplæring, dernest ble det innført 10-årig grunnskole, og formålet var mer kunnskap til flere. Det store omfanget av valgfag på ungdomstrinnet ble redusert til nesten ingenting, og det ble lagt større vekt på felles kunnskapsgrunnlag og felles kulturarv. Kunnskapsløftet i 2006 videreførte intensjonen om en felles fag- og timefordeling for alle elever. Det eneste som har bestått som valgfritt i hele perioden med ungdomsskole, er det andre fremmedspråket. Alternativene for de elevene som ikke har vært motivert for et fremmedspråk i tillegg til engelsk, har vært fordypning i et kjent språk (norsk/samisk eller engelsk). I tillegg har elevene i det meste av tiden fått tilbud om et praktisk alternativ. I 2012 ble det innført valgfag på ungdomstrinnet igjen, etter en egen melding til Stortinget om utfordringene på dette trinnet. 5 Denne gangen ble det bare mulig å velge valgfag med nasjonale læreplaner, og disse 14 læreplanene er tverrfaglige. Valgfagene har vurdering med karakter og teller med ved inntak til videregående opplæring. 3.3 Problemstilling På samme måte som i diskusjonen om andelen fellesfag i videregående opplæring, har det i mange år vært ulike syn på andelen valgmuligheter i grunnskolen. Diskusjonen har i hovedsak vært rettet mot ungdomstrinnet, det ser ut til å ha vært stor enighet om at innholdet må være felles på barnetrinnet. 5 Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Om ungdomstrinnet Side 5 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

16 Elevene skal ha alle valgmuligheter åpne ved overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Hva forutsetter det av felles kompetanse, og hva ligger i den likeverdige kompetansen som grunnskolen skal gi dem? Utvalget må, med bakgrunn i kunnskap om elevenes læring og sine prioriteringer av kompetanser i fremtidens skole, vurdere hva som er det optimale forholdet mellom felles innhold og valgfritt innhold for elevene i grunnskolen. Dette henger også sammen med de videre drøftingene om bredde og dybde i opplæringen. 4. VURDERING Drøftingene om fellesfagenes plass i videregående opplæring og valgmuligheter i grunnskolen er to sider av samme sak og kan slås sammen under stikkordet fleksibilitet. Det handler ikke om fleksibilitet for skoleeier til å endre fag- og timefordelingen eller fleksibilitet for rektor til å velge bort halvparten av kompetansemålene i musikk på sin skole, det handler om fleksibilitet for elevene til delvis å velge innhold i sin egen opplæring. Det må bety at elevene også delvis kan velge bort innhold. Ved hjelp av digitale løsninger kan elevene i dag tilegne seg mye innhold uten at læreren har lagt vesentlig til rette for det i opplæringen. Med stigende alder må det være en intensjon at elevene skal ha et bevisst forhold til egen læring, og det er grunn til å tro at arbeidslivet setter pris på nye arbeidstakere som er selvstendige. Ansvar for egen læring har i mange år vært en problematisk ambisjon. Evalueringene av Reform 97, der prosjektarbeid var en pålagt arbeidsmåte, viste at lærerrollen hadde blitt utydelig og tilbaketrukket, og at elevene ble altfor mye overlatt til seg selv. Det medførte at synet på ansvar for egen læring ble assosiert med dårlig undervisning og en svak lærerrolle. Ambisjonen om selvregulert læring tilsier at intensjonen om ansvar for egen læring løftes fram igjen og nyanseres. Elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring må gjøres i stand til å foreta valg som får konsekvenser for dem, innenfor visse rammer. Lærerrollen må utvikles parallelt med elevrollen i en slik prosess. Fellesskolen har som forutsetning at nivåene skal kunne bygge på hverandre, og at elevene har likeverdig kompetanse når de møter neste nivå, enten det er i grunnopplæringen eller ved overgangen til høyere utdanning. Læreplaner som i mindre grad enn tidligere er innholdsbasert og intensjonen om en mer helhetlig tilnærming til fagovergripende kompetanser er utviklingstrekk som bør stimulere til en ny diskusjon om hva som er likeverdig kompetanse ved overganger. Kanskje er ikke denne likeverdige kompetansen avhengig av at alle elever har hatt de samme fagene? De dilemmaene som har ligget til grunn for tidligere meningsforskjeller i vurdering av fleksibilitet for elever, eksisterer fremdeles. Likevel må hensynet til fremtidig kompetanse og elevenes muligheter tilsi at debatten tas på nytt, Side 6 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

17 tilpasset den tiden vi er i og de digitale muligheter dagens og morgendagens skole har. I tabellen skisseres noen stikkord for diskusjon om fleksibilitet i skolens innhold: Argumenter for økt fleksibilitet Argumenter mot økt fleksibilitet Fremtiden krever en fleksibel skole Elevene må arbeide selvstendig og lære seg å lære Elevene må bli innovative og ha entreprenørielle ferdigheter Elevene må ta i bruk digitale muligheter for å lære mer om et tema. Fleksibilitet i arbeidslivet styrkes dersom elevene har gått i en fleksibel skole. Fleksibilitet stimulerer elevenes motivasjon Elevene lærer mer når de er motiverte for å jobbe. God motivasjon og bedre læring er grunnlag for læring i dybden og videre progresjon. Fleksibilitet fremmer tilpasset opplæring Det er enklere å differensiere når elevene kan velge innhold. Det stimulerer de ressurssterke elevene, vi får slutt på kritikken om at skolen ikke hjelper de flinke. Fleksibilitet fremmer godt profesjonelt skjønn hos lærerne. Norsk skole er en fellesskole Alle elever må ha et visst nivå og en felles plattform ved overganger og avslutninger av skoleløp. Fleksibilitet vil gi mange diskusjoner om hva som er et likeverdig opplæringsløp. Mange lærere og rektorer er skeptiske til et for sterkt individfokus i opplæringen. Høyere utdanning vil problematisere hva som trengs for å være generelt studieforberedt. Valgfrihet er ikke bestandig motiverende Mange elever trenger faste rammer for å ha noe å strekke seg etter. Fleksibilitet er en fordel bare for de ressurssterke. Skolen mangler kapasitet og kompetanse. Lærerne har ikke nødvendig kompetanse til å la elevene jobbe fleksibelt. Lærerne har ansvar for altfor store elevgrupper til at slik opplæring kan realiseres. Lærerutdanningene vil ha utfordringer knyttet til å gi lærerne slik kompetanse. Skolene er ikke utstyrt slik det er nødvendig for at elevene skal kunne jobbe fleksibelt. 5. KONKLUSJON Problemstillingene omkring fellesfag og valgmuligheter tas inn i drøftingene av behov for fagfornyelse i skolen. Side 7 NOTAT 6-3A FELLESFAG OG VALGFRIHET.DOCX

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato 03.09.14 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler Knut G. Andersen/Pia Elverhøi/Hedda B. Huse NOTAT 6-1 COVERNOTAT OM OPPFØLGING

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Valg av fordypningsfag u-trinnet Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 14.09.2015 Fylkestinget

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene

Detaljer

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1. Til alle elever på 7.trinn I 8.klasse får du to økter (2 klokketimer) i uka med fremmedspråk, fordypning i engelsk eller arbeidslivsfag. På vedlagte skjema skal du krysse av for valget ditt. Skjemaet leverer

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Høring - Forslag om ny struktur i matematikk i videregående opplæring

Høring - Forslag om ny struktur i matematikk i videregående opplæring Høring - Forslag om ny struktur i matematikk i videregående opplæring Uttalelse - Norsk Lektorlag Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt dato 15.03.2018 Hvilken organisasjon?: Stilling Innsendt

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for frittstående skoler Dette rundskrivet ble oppdatert i 2017 på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/07165-002 Dato: 16.11.2004 UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av

Detaljer

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole Foreldremøte 16.april 2015 8.trinn 2015/16 Flatåsen skole Styringsdokumenter» Opplæringsloven» Kunnskapsløftet» Virksomhetsplan» Årsplaner» Periodeplaner» Rutiner /regler Visjon: «Flatåsen skole- en skole

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan

Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX. Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Videregående opplæring i endring NOU 2018:15 og veien mot NOU 2019:XX Yrkesfagkonferansen 2019, Gardermoen Siri Halsan Hvorfor utvalg om videregående opplæring? Det har ikke vært foretatt dyptgripende

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 2 1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet... 2 1.2 60-minutters

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet

Detaljer

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge

Detaljer

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--204 Dette rundskrivet gjaldt skoleåret 204-205. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 7.06.204 Utgått! Skjul vannmerke Innhold Udir--204: Endringer Endringer

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Studiespesialisering ved avdeling Flisa

Studiespesialisering ved avdeling Flisa Studiespesialisering ved avdeling Flisa Generell informasjon PC-ordningen Skolens hjemmeside http://www.soloer.vgs.no Skolearena sammen med eleven Programfag Elevene i programområdene for realfag og for

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende

Detaljer

Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2015 Gyldig Erstatter: Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2014 Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Til Akademikerne Vår ref: RB Oslo 1. oktober 2015 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Vi viser til høringsbrev av 17.6.2015 der høringsinstansene inviteres til å gi sine vurderinger av forslagene i

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG skoleåret 2018-2019 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING For at du skal få vitnemål må du ha karakteren 2 eller høyere i standpunkt og/eller eksamen i alle fag på vitnemålet!

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet Plan for økten Fagfornyelsen Hva går den ut på? Hvorfor fornyer vi? Hva fornyer

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Fleksibilitet i fag- og timefordeling

Fleksibilitet i fag- og timefordeling Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/16-1-A40 Anne Søvold Vikanes 04.01.2017 Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--208 Dette rundskrivet erstatter Rundskriv Udir-0-207. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 27.0.208 Innhold Udir--208 Endringer - Endringer i videregående

Detaljer

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven. Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelse utvikling av læreplanene Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

Detaljer

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høring «NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser». Oppland fylkeskommune

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer