Gamlebyavisen Kritt SOMMERUTGAVEN 2013 UTGAVE 8 ÅRGANG 3 KR. 20, FREDRIKSTAD FESTNING 350 år. JUBILEUMSBILAG ( s. 7 13)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gamlebyavisen Kritt SOMMERUTGAVEN 2013 UTGAVE 8 ÅRGANG 3 KR. 20,- 1663-2013 FREDRIKSTAD FESTNING 350 år. JUBILEUMSBILAG ( s. 7 13)"

Transkript

1 Gamlebyavisen Kritt SOMMERUTGAVEN 2013 UTGAVE 8 ÅRGANG 3 KR. 20,- Syklende iskiosk? Over førti barn bor i Gamlebyen. Da noen av dem fikk nyss om en ny utviklingsplan for hjemstedet NY UTGAVE sitt, lagde de straks en liten undersøkelse som spurte hva barna selv ønsket. Det var ingenting å si på responsen, og snart kunne barna presentere en lang liste for varaordfører Kari Agerup. Hest og kjerre, lys og musikk på skøytebanen, og oppgradering av lekeplassen var blant forslagene. Og en syklende iskiosk i gamlebygatene. Side 3 Oversetteren i Kirkegaten Thor Poppe i Gamlebyen hadde lenge lekt med tanken om å oversette bøker, og tok kontakt med flere større forlag i Oslo. Så kom tilbudet. - «Nei, dessverre», sa jeg. «Jeg har akkurat takket ja til en annen jobb». Så gikk det en time. Jeg tenkte søren heller. Tok opp telefonen, og ringte til Gyldendal. Spurte om tilbudet fortsatt sto ved lag. Det gjorde det. Jeg slo til, forteller Poppe. Det skulle han ikke angre på. Side 14 og FREDRIKSTAD FESTNING 350 år JUBILEUMSBILAG ( s. 7 13) Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Riksantikvar Jørn Holmes jubileumshilsen Wilster, Storm og andre kommandanter Festningen i krig og under okkupasjon Det hvite flagget som reddet festningen Da den siste kommandant tok farvel Festningsjubileets programoversikt Send dine bilder - vinn flotte bokpremier Fredrikstad skriver valghistorie Ved høstens stortingsvalg kan Fredrikstads innbyggere avgi stemme på internett. - I motsetning til de tradisjonelle valglokaler, der valget er foretatt når stemmegiveren legger konvolutten i valgurnen, kan nettvelgerne stemme flere ganger. Men det er kun den siste stemmegivningen registrert før valget 9. september som teller, sier demokratiutvikler Camilla Eidsvold i Fredrikstad kommune til Gamlebyavisen. Side 18 Gutten som tegnet «Slangebenken» Gamlebyens morsomste benk slanger seg ved gresset nær Gyldenløves halvbastion. «Slangebenken» er blitt et svært så populært fotomotiv for både liten og stor. Det de færreste vet er at formgiveren av benken er en unggutt fra Gressvik. Mathias Ydse Strande var bare 11 år da han tegnet ned ideen. Gamlebyavisen inviterte den unge formgiveren til en benkeprat. Side 6 SOLSKRIK PÅ BROEN Siden 2003 har tusenvis av barn vært med på ulike Edvard Munch-prosjekter fra Kulturhuset Qulthus. Fra juni blir det gjensyn med Solskrik på broen (tidligere utstilt på Munch-museet) og andre Munch-tolkninger laget av barn. KULTURHUSET QULTHUS I GAMLEBYEN SMEDJEGATEN

2 2 Gamlebyavisen KUNST I GAMLEBYEN Et av kjennetegnene ved Gamlebyen er det gode klima for arbeid med kunst og kunsthåndverk. To kvinner som beriker Gamlebyen med sine arbeider er Cathrine Schei og Vibeke Åmli. «Avskåret» Fra separatutstillingen «Svart-hvitt» i Fredrikstad kunstforening (2013). (foto: Asgeir Midthjell) - Enkelt og direkte uttrykk - Jeg liker å veksle mellom store og små formater - mellom kunsthåndverk og billedkunst - samt å utprøve ulike materialers muligheter, sier Cathrine Schei til Gamlebyavisen. Tidligere i år var hun aktuell med utstillingen «Svart-hvitt» i Fredrikstad kunstforening en utstilling som fikk overveldende respons fra både presse og publikum. Vi spør Cathrine om 2013-utstillingen representerte kontinuitet i hennes uttrykk, eller noe helt nytt. - Det handler om mellommenneskelige forhold, om hvordan man kommuniserer, og om samhold og atskillelse. Jeg søkte et så enkelt, direkte og kraftfullt uttrykk som mulig i forhold til temaene. Resultatet representerer absolutt noe nytt i mine arbeider. De peker i en annen retning enn tidligere, både i forhold til tematikk og formspråk, sier Schei, som har bodd i Gamlebyen siden Er Gamlebyen et spesielt godt sted å bo for en kunstner, Cathrine? - Hvis man har sansen for gode dimensjoner, og en balanse i uttrykket - samt filttøfler vinterstid - tror jeg Gamlebyen er et godt sted å bo for alle. Det er et skulder-senkende sted. Bortsett fra når jeg ser nøye på mitt eget hus. Da er det lett å bli urolig over alt som burde vært gjort, smiler hun. Du er nettopp ferdig med en større utstilling. Noen planer om neste? - Nei - ingen planlagte separatutstillinger for øyeblikket. Men jeg regner med å delta på Kunstnersenterets faste stipend/ sommerutstilling som åpner 21. juni. Det er kanskje ikke så vanskelig å gjette årets tema, spør Cathrine Schei. Svaret er Edvard Munch. «Separa t, adj.,atskilt» Fra separatutstillingen «Svart-hvitt» i Fredrikstad kunstforening (2013). (foto: Asgeir Midthjell) Vibeke Åmlis arbeider er utstilt i Det Grunnmurede Galleri i Bastion5. Vibekes håndformede poesi Underlige små figurer som klamrer seg fast på kanten av fat, kopper og skåler. Det er Vibeke Åmlis keramiske varemerke. - Det var helt tilfeldig. I læretiden var det ikke enkelt å få ting jevne og fine i kantene, forklarer Vibeke Åmli. Men hun visste råd. Hun formet små figurer med hendene, og plasserte disse i «bulkene» på sidene. Som kunstnere og kunsthåndverkere vet - ofte er det feil som lokker frem nye og spennende løsninger. Vibeke fikk gode tilbakemeldinger på sine første arbeider, og figurene skulle bli hennes keramiske kjennetegn. De er med på det meste hun gjør, og nøyer seg slett ikke med å være enkelt dekor. For hvem vinner egentlig oppmerksomheten i arbeidsprosessen? Produktet som lages på dreieskiven eller de håndlagde figurene? - Jeg jobber med de større tingene ved dreieskiven. Figurene formes med hendene. Dette er to forskjellige arbeidsprosesser som smelter sammen til ett uttrykk, forklarer Åmli. Mange er blitt fascinert av det hun lager. Figurene oppdages gjerne ikke ved første øyekast. Dette er Vibeke Åmlis poesi hennes stillfarne figurer som venter og lengter. Og sørger. For noen år siden laget hun en egen keramikk-utstilling som tolket noen av Edvard Munchs malerier. Hennes figurer falt naturlig inn i dette universet. En forfatter kjøpte et av hennes arbeider fra denne serien. Det er mange år siden hun flyttet sin virksomhet fra Vaterland og inn til Gamlebyen. Hun grunnla «De tre keramikere» sammen med Lillian Vedvik og Benedicte Løkhaug i Underveis ble kunst- og håndverkskollektivet Bastion5 etablert med krutt og kanoner i Vibeke Åmli var en av de sentrale krefter for å få dette på plass sammen med Nasjonale Festningsverk og tidligere festningsdistriktssjef Dag Strømsæther. «De tre keramikere» er for lengst historie. Men Vibeke Åmli holder stand i Det Grunnmurede Galleri. Der hun er å treffe hele sommeren. Keramikkfat med motiv fra Gamlebyen.

3 Gamlebyavisen leder Kongstens jentebragd I Kongsten idrettsforening, rett utenfor Gamlebyen, spiller stadig flere jenter fotball. I følge primus motor Svein Arnesen er det snart like mange jenter som gutter med i klubben. Ildsjelenes innsats i Kongsten fortjener den største applaus. For selv i 2013 er det ingen selvfølge at det tilrettelegges for jenter i en idrett som tradisjonelt er dominert av menn. Kunnskap og åpenhet er et par viktige verktøy for å fjerne fordommer. Selv skulle jeg møte norske fotballkvinners virkelighet gjennom deres egne historier. De første ti årene i dette århundret jobbet jeg i idrettsutøvernes fagforbund (NISO). Her er mange av spillerne i Toppserien for kvinner medlemmer. Etter samtaler med flere av spillerne satte vi i gang en spørreundersøkelse i Toppserien. Resultatene fra undersøkelsen skulle resultere i debatt. For hva svarte spillerne? Svarene fortjener et tilbakeblikk. Hele åtte av ti norske toppspillere mente kvinner og menn i norsk toppfotball ble forskjellsbehandlet. I kvinnenes disfavør. Da undersøkelsen ble foretatt hadde NFF nettopp flyttet cupfinalen for kvinner fra Ullevaal til Bislett. En flytting de kvinnelige toppspillerne opplevde som en regelrett degradering. Forståelig nok. Enkelte av spillerne mente også at fotballmyndighetene hadde lettere for å sette eksempler i kvinnefotball, og at saksbehandlingsspørsmål trakk ut i tid. Mange av spillerne pekte også på sammenhengen mellom høy standard på dommere og god flyt i spillet. Spillerne mente det ikke ble stilt strenge nok krav til dommernivået i kvinnefotball. Flere mente lista ble lagt for lavt for hva som ble tillatt på banen, noe som hemmet muligheten for friere spill og god fotball. Og tilbakemeldingene i undersøkelsen stoppet ikke der. Bedre baner gir bedre Fotballens fremtid: Kongstens Andrea U. Jensen (lilla trøye) i herlig kamp om ballen mot Lisleby. Kongsten vant kampen 5-4. Morten Stenseng Gulbrandsen redaktør fotball, og standarden på fotballbanene var et annet ankepunkt. Spillerne ville gjerne spille kamper på maksimale baneforhold, men i mange tilfeller fikk fotballherrene tildelt de beste banene. Selv om svarene i denne undersøkelsen ligger seks år tilbake i tid, er det fortsatt en viktig påminnelse for alle som jobber med fotball. Jeg minner om at undersøkelsen ble gjennomført syv år etter at det norske kvinnelandslaget vant OL-gull i Sydney. En historisk idrettsprestasjon som bare vokser med tiden. Undersøkelsen i 2007 viste at OL-gullet ikke hadde medført et forventet løft i bedre betingelser. Hvordan er tilstanden i dag? Selv om cupfinalen heldigvis er flyttet tilbake til Ullevaal, skulle det slett ikke forundre meg om det fortsatt skjer forskjellsbehandling i toppfotballen. Det vi skal verdsette er det gode arbeidet som gjøres i så mange breddeklubber. Som i Kongsten idrettsforening. Der ildsjelene for det gode fotballtilbudet til jenter for lengst har gjort seg fortjent til en kommunal idrettspris. 3 Dette ønsker barna i Gamlebyen : Tidlig på nyåret tok barna i Gamlebyen skjeen i egen hånd, og spurte hverandre hva de selv ønsket av endringer i byen sin. Resultatet ble en bråte med nye ideer, som de senere presenterte for varaordfører Kari Agerup. Og her er barnas forslag: LEK Nye leker på lekeplassen. Lekeplassen kan bli litt mer spennende med stiger og tau edderkoppspinn til å klatre i. Skulpturer laget av barn eks. akesklie i bølgete form? Lekehus for barna (med historier om barn i gamle dager). Eller lekebåt? Lekekrok på kafeer i Gamlebyen. DYR Vi har geiter i Gamlebyen, så hvorfor ikke høner? Flere dyr i Gamlebyen. Hest og kjerre i Gamlebyen. Bur på gresset ved lekeplassen til å lufte dyr. som marsvin og kanin. TRAFIKK Alle snømåkerbiler skal måke all snøen til torvet. Få opp et gjerde på lekeplassen. Det er høyt ned til Voldporten. Ingen lastebiler i Gamlebyen. Mindre biler, så det blir tryggere for oss barn å leke ute. Turister bør heller sykle enn å kjøre bil. Kanskje parkeringsforbud for de som ikke bor her? Byfergen burde gå oftere og senere på ettermiddagen til Kulturskolen på Kråkerøy ANDRE TING Det skal være pantemaskin i Gamlebyen! Syklende iskiosk. Lys og musikk på skøytebanen. Mer lys på vollene. Ingen må putte kinaputter i kanonene. IDRETT Fotballmål bak Smia. Tennis/badmintonbane bak Smia (med tribune). Klatrevegg langs muren eller et annet sted. KULTUR Åpent kostymehus. En scene slik at vi kan ha fine steder å synge, spille instrumenter og vise vårt talent:-) Fotoboks. Scene på torget for sang og musikk? Eventyrforteller i Gamlebyen. Barne- og ungdomsklubb i Qulthus leksehjelp/ møteplass. JUL Mer julestemning når det er jul! Tekst til bildene: 1. Hvis barna i Gamlebyen får gjennomslag for sine ideer kan det bli tennis på Gyldenløves halvbastion. 2. Barna i Gamlebyen mener det ville være en knakende god idé med syklende iskiosk. 3. Eller hest og kjerre som i gamle dager. Hva skjer videre med barnas forslag? Se side 5.

4 4 Utviklingsplanens øverstkommanderende Den tidligere eliteseriekeeperen i håndball, Ole Petter Finess (55), er øverste ansvarlig for utarbeidelsen av ny utviklingsplan i Gamlebyen. Terningmoen. brukbar plasseringsevne. Gamlebyavisen Men vi starter med håndball. Ole Petter Finess presiserer tidlig at det ikke het Eliteserien den gang han var aktiv. Øverste divisjon var det okke som. På hjemstedet Elverum, som på 70-tallet var tettsted og ikke by som tilfellet er i dag. Og allerede den gang ventet Elverum - inngangsporten til Østerdalen - på det etterlengtede seriegullet som klubben først kunne innkassere 20. mars i år. - Det var fantastisk moro at klubben endelig vant seriegull. Den medaljen har hjembyen min ventet lenge på, sier Finess. Vi har slått oss ned på en benk på Tøihusplassen. Det er en tidlig kveld i mai. Her er vi - to hedmarkinger langt fra «heme» - begge godt innpakket i varme jakker. Vinden biter. Det er sen vår i Fredrikstad. Ole Petter Finess er kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling i Fredrikstad kommune. - En knebeskytter, sier Finess når vi spør hvordan det hele startet. Ikke karrieren som kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling i Fredrikstad kommune, vel og merke, men karrieren som målvakt. - Jeg hadde knebeskytter første gang jeg var på trening. Dermed havnet jeg selvfølgelig i mål. Og siden ble jeg stående der, sier han med et smil. Med på intervjuet er Finess gordonsetter Freia på 18 måneder, som værer et eller annet ved inngangen til det gamle militære Tøihuset. På denne plassen blir det forøvrig også spilt håndball denne sommeren. Og apropos Tøihusplass og Forsvaret. Militærforlegninger er slett ikke ukjent for Finess. Faren var rulleførende offiser ved IR5 (infanteriregiment nr 5) på Mer om håndball. Å være målvakt i denne sporten er ingen jobb for reddharer. Ole Petter fikk merke skuddstyrken til den legendariske håndballspilleren Harald Tyrdal Refstad-spilleren med sideveisskuddet som spesialnummer, og ikke minst nevekruttet til Tyrdals klubbkollega Ulf Magnussen. - Jeg husker godt en kamp mot Refstad i Veitvethallen. Ulf Magnussen skjøt og traff meg midt i ansiktet. Det var litt av ei kule. På treninga etter fikk jeg nok en smell samme sted. Det ble påvist hjernerystelse. Etterpå ble det en lang pause. Skole ble viktigere enn håndball for en stund. Ulf Magnussen skjøt jo gruelig hardt? - Ja, han var en slugger. Du ga deg etter det? - Nei, jeg kom tilbake, og spilte med Strindheim under studietiden i Trondheim. Men etter at vi kom ned til Østfold i 1984 var det slutt. Det var vanskelig å plassere håndball inn i en tilværelse som småbarnsfar og ny krevende jobb. - Men jeg likte å være målvakt, sier Finess, som forøvrig utdannet seg til bygningsingeniør ved det som den gang het NTH i trønderhovedstaden. I tillegg tok han et mellomfag i sosiologi et valg han betegner som et smart avbrekk gjennom ingeniørstudiene. Hva var styrken din som målvakt? - Jeg er verken stor eller høy, men var ganske god til å lese spillet. Med Og uredd? - Redd kan man ikke være som håndballmålvakt, nei, hehe. Å være redd av seg er heller ingen anbefalt egenskap som «prosjekteier» for ny utviklingplan i Gamlebyen. Tittelen i anførselstegn betyr at Finess, som kommunalsjef for miljø og samfunnsutvikling, har som oppgave å forankre arbeidet med utviklingsplanen i rådmannens ledergruppe og overfor politisk ledelse, samt stille nødvendige ressurser til rådighet. - Foreløpig er vi kommet relativt kort. Dette er en prosess som vil ta tid, understreker han, og presiserer at Marianne Aune er prosjektleder for planarbeidet som nå gjøres i Gamlebyen.Og i løpet av kort tid vil det være klart hvilket konsulentselskap som får oppdraget å utarbeide planen. Dette er en møysommelig og arbeidskrevende prosess som blant annet bygger på innspillene fra de ulike aktørene i Gamlebyen. - Vi er i ferd med å hente inn ekstern kompetanse som er gode på prosessuelt arbeid ikke minst i forhold til det å lage en plan. For Gamlebyen er gjeldende plan overmoden for oppdatering, sier kommunalsjefen. Han deltok selv i medvirkningsmøtet i Donkejongården i slutten av januar. Der var foreninger og andre aktører invitert til å legge frem sine tanker. Konsulentselskapet som får planoppdraget vil etter hvert kunne starte arbeidet med FORENINGENES INNSPILL TIL UTVIKLINGSPLAN: - Vil styrke Gamlebyutvalget - Eksisterende regelverk må styrkes - En forutsetning for bevaring er en levende Gamleby. Det at mennesker faktisk bor i byen vår, sier Rolf Hansen, som er leder i Gamlebyen Gaardeierforening. Hansen minner om at flere barnefamilier har flyttet til Gamlebyen de siste årene, noe som innebærer at over førti barn nå er bosatt i den gamle bydelen. - Det er med andre ord en veldig god utvikling, sier foreningslederen som selv er født og oppvokst innenfor vollene. Fredning ikke tema Hansen peker også på andre forhold som er viktige for Gamlebyen i årene som kommer. Som nåværende reguleringplan. Med bestemmelser som tillater en kombinasjon av næring i første etasje og bolig i andre etasje. - Det er ikke ønskelig at det tillates ytterligere bruksendringer fra bolig til næring, mener Rolf Hansen, som også har spilt inn tema fredning eller ikke fredning i debatten om ny utviklingsplan. - Den militære bygningsmassen i Gamlebyen er fredet, mens den sivile, som vi representerer, er spesialregulert. Vi har påpekt at fredning av de sivile byggene ikke var ønsket av gårdeierne sist temaet var aktuelt, opplyser foreningslederen. Trafikk og bomiljø Han peker videre på den antatt økte turiststrømmen til Gamlebyen, med økt biltrafikk og flere parkeringsutfordringer i sesongen som konsekvens. - Gamlebyens beboere bør i den forbindelse sikres et fortrinn til parkering, mener Hansen. Foreningslederen minner også om at bydelen som attraksjon for restauranter og underholdningstilbud, ikke alltid er like enkel å forene med et godt bomiljø. - Gamlebyen Gaardeierforening er opptatt av å skape et godt bomiljø i Gamlebyen, og i tillegg bevare Gamlebyen for ettertid. Etter vår mening er bomiljø og bevaring fullt ut forenlig, sier Hansen. Gamlebyutvalget Med sine mange foreninger og utvalg er Gamlebyen tilsynelatende godt velutrustet for demokratiske prosesser. Det store spørsmålet er hva som egner seg best som et felles talerør for Gamlebyen. Blant de skisserte alternativene har vært større delaktighet i Gudeberg lokalsamfunnsutvalg utvalget som per dato er Gamlebyens eneste kommunale høringsinstans - men som per dato er blottet for både representasjon og interesse fra Gamlebyens mange foreninger. Et annet alternativ er etablering av et eget lokalsamfunnsutvalg for Gamlebyen. Foreningsleder Hansen er lunken til begge forslag, og tviholder på det allerede etablerte Gamlebyutvalget. - Gaardeierforeningen ønsker å beholde Gamlebyutvalget, og at dette organet gis større politisk tyngde, sier Rolf Hansen. - Foreningen Gamle Fredrikstad mener det viktigste med utviklingsplanarbeidet er å styrke de forskjellige regelverkene som i dag finnes, samt sikre at disse overholdes, sier foreningens nyvalgte formann, Knut Thomas Hareide-Larsen. Foreningslederen minner om at Riksantikvaren har uttalt at det trolig er behov for et sterkere vern av den sivile bebyggelsen og bygrunnen enn hva som er tilfelle for gjeldende reguleringsplan. - Dette betyr at de regler som i dag finnes ikke kan bli «mildere», men tvert om må strammes opp. Regelverket for Gamlebyen er i liten grad gjort kjent for de som skal etterleve og forvalte det. Dette medfører at oppfølgningen blir mangelfull. Hvis man ser gjennom fingrene med regelverket vil gatebildet gradvis endres, og det unike ved Gamlebyen etter hvert forsvinne, sier Hareide-Larsen. Gamlebyutvalgets betydning Den nyvalgte formannen i Gamlebyens eldste forening har i tidligere intervjuer gitt uttrykk for å styrke Gamlebyutvalget. Dette ønsket er

5 Gamlebyavisen 5 den videre organiseringen av prosessen. - Jeg vil tro det blir nedsatt arbeidsgrupper på forskjellige tema som involverer de som bor og virker i Gamlebyen. Vi har lang erfaring med medvirkningsprosesser i forhold til planarbeider, og var i norsk sammenheng tidlig ute med grep som involverte innbyggerne. Dette vil også være tilfelle for utviklingsplanen i Gamlebyen. En såpass åpen prosess blir vel godt mottatt av aktørene i Gamlebyen? - Ja, det er min klare oppfatning etter møtet i januar. Alle aktørene vil det beste for Gamlebyen. Samtidig kan ting løses på flere måter. Det finnes ikke bare én sannhet. Resultatet av arbeidet med utviklingsplanen vil være et kompromiss mellom flere hensyn. Og når høringsrunder er gjennomført, og planen til slutt vedtas i bystyret, kommer vi til selve hovedutfordringen det å gjennomføre planen. - Ja, spørsmålet er i hvor stor grad kommunen skal gripe inn i forvaltningen av den nye planen. Der må kommunen finne sin rolle og ambisjon for hvordan best samspille med de ulike aktørene i Gamlebyen. Mye dreier seg om tydelighet. Det må være en sammenheng mellom hva kommunen sier og hva den gjør. Barna i Gamlebyen har også kommet med sine innspill? - Det er riktig. Representanter for barna la frem sine forslag for varaordføreren i januar, noe som ble veldig godt mottatt. Forslagene er behørig lagt inn i grunnlaget for arbeidet som gjøres videre. Og etter det vi skjønner er du selv innom Gamlebyen opptil flere ganger daglig? - Ja, både til og fra jobb (han bor rett på utsiden av vollene, red.anm.), og kanskje en ekstra tur med bikkja på kvelden. Gamlebyen er et sted for kulturhistorisk rekreasjon. Et sted man senker skuldrene. Helt siden jeg flyttet hit for tredve år siden har vi tatt med besøkende hit. Nå er familien og jeg så heldig å ha utsikt til Gamlebyen - der hver morgen er som et nytt maleri. Jeg tror hele Fredrikstad er stolt av dette stedet. Nå skal vi arbeide for en god plan som sikrer de beste forutsetninger for Gamlebyen i årene som kommer, sier Ole Petter Finess. Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen Riksantikvarens råd Vi spurte riksantikvar Jørn Holme om hans beste råd til kommunen i arbeidet med ny utviklingsplan for Gamlebyen. - Sørg for en god dialog, kjør en åpen prosess og ta alle med på råd, oppfordrer Holme. Riksantikvaren er også orientert om at det pågår et planarbeid omkring Kongsten fort. - Festningsbyen er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. Kongsten fort er fredet, og det er fylkeskommunen som kulturminnemyndighet regionalt som håndterer saken. Riksantikvaren kan komme inn i saken som andreinstans. Riksantikvaren har også oppfordret til fritak for eiendomsskatt i Gamlebyen, og sendt brev til Fredrikstad kommune. Men oppfordringen ble ikke tatt til følge av kommunen. - Vi oppfordrer alle kommuner til å gi fritak for eiendomsskatt for bygninger av historisk verdi. - Heldigvis er det stadig flere kommuner som gjør dette. Jeg har særlig oppfordret Fredrikstad kommune om å gi fritak for eiendomsskatt til de eiendommene i Gamlebyen som er regulert til bevaring. Eierne gjør en fantastisk innsats med å vedlikeholde sine bygninger til glede for oss alle, og da mener vi at det bør være en selvfølge at kommunen gir sitt bidrag, sier riksantikvar Jørn Holme. - Selv om ikke køen til Gamlebyfergen er like lang som tilfellet er på 17. mai, er de fleste i Gamlebyen strålende fornøyd med at fergen ble gratis fra nyttår. Handel og estetikk Parkering, vern og estetikk er nøkkelpunkter i Handelsforeningens innspill til planutviklingsprosessen i Gamlebyen. spilt inn i arbeidet med ny utviklingsplan. - Det står vi fast ved. Gamlebyutvalget er et naturlig forum for diskusjon rundt regelverkene som gjelder for Gamlebyen. Utvalget bør styrkes og få et klarere kommunalt mandat. Alle aktørene i Gamlebyen sitter rundt dette bordet, og det er naturlig at utvalget ved hjelp av et godt regelverk kan fatte beslutninger knyttet til forvaltning og koordinering av utendørsarrangementer. Et slikt organ for koordinering kan ikke være et destinasjonsselskap. Hvis bevaringsinteresser står mot økonomiske interesser er det behov for balanse. Dette sikres best gjennom et utvalg sammensatt av alle Gamlebyens aktører, sier foreningsformannen. Han mener at Gamlebyen ved enkle grep og økt kommunal tilstedeværelse, kan få inn økonomiske midler som videre kan pløyes tilbake til fellesskapet i form av støtte til brannsikring og ulikt vedlikehold som av krakker og benker. - Dette bør kommunen legge til rette for, sier Knut Thomas Hareide-Larsen. Gamlebyen handelsforening mener parkering fortsatt er en utfordring både i og utenfor Gamlebyen. - Foreningen er svært positiv til gratis ferge, men opplever at dette har medført ytterligere parkeringsproblemer. Dette fordi parkeringsplassen utenfor nå er fylt opp av pendlere, skriver foreningen i sitt innspill til planutviklingsprosessen. Skilting Handelsforeningen er positiv til kommunens arbeid med tilrettelegging for flere parkeringsplasser ved golfbanen, men savner bedre skilting i krysset inn til Gamlebyen. - Her burde det skiltes enda tydeligere om både «fotgjengersone» og hvilke restriksjoner som gjelder for parkering innenfor. Mange som besøker Gamlebyen for første gang kjører inn fordi de ikke får informasjon som oppfordrer til noe annet, mener foreningen. Vern Gamlebyens næringsdrivende er positive til vern- og bevaring, og mener enhver endring i fasade krever søknad. Foreningen mener derimot at det ikke må gjøres vanskeligere å gjøre bolig om til næring. De bemerker at få bygninger på gateplan faktisk kan brukes til næring. - Siden mange potensielle næringslokaler i dag er klassifisert som bolig, er det viktig at denne muligheten ikke innskrenkes, Det er også gode eksempler i Gamlebyen på boliger omgjort til næringsvirksomhet. Disse kan enkelt tilbakeføres til bolig uten at dette vil være synlig, skriver foreningen. Estetikk Gamlebyen handelsforening er også positiv til tydeligere bestemmelser om hva som kan settes på gateplan av skilt, gatebukker, stativer, benker og møblement. Men de ønsker ikke noe forbud mot denne type profilering. - Så lenge profileringen holdes innenfor en utseendemessig mal som alle er enige om, mener vår forening det må være rom for skjønn i en levende bydel som Gamlebyen. Vi mener også at stativer, skilter og benker som i dag tas inn når butikkene stenger, må kunne tillates. Benker som settes på gateplan av de enkelte butikker og beboere, kan gjerne erstattes med Gamlebybenker. Dette forutsatt at det er kostnadsfritt for den det gjelder, mener foreningen Jens Brovold ble i april valgt til ny leder i Gamlebyen handelsforening. Og her er dagens regelverk: På Gamlebyavisens nettside kan du laste ned regelverket som gjelder i Gamlebyen per dato.

6 6 Gran Dominos design På et av Gamlebyens travleste hjørner driver Elisabeth Gran Andersson den populære designforretningen Gran Domino. Nå kan et eget møbeldesign fra den arkitektutdannede innehaveren snart se dagens lys. Gran Domino - sentralt i Gamlebyen. Gamlebyavisen Hvorfor er design viktig? Folk raser fra sted til sted, jobber, planlegger ferier, oppdaterer sine mange konti på sosiale medier og driver utstrakt logistikk så forskjellig fra den mer fredfylte tilværelsen for bare få år tilbake. Elisabeth Gran Andersson mener godt design i hjemmet er viktigere enn noen gang tidligere. - Ja, det tror jeg. Tilværelsen inviterer ikke til balanse, snarere det motsatte. Men det er nettopp balanse og ro som etterstrebes av designere. Hvor kan vi finne rom for ro hvor kan vi sette oss ned å nyte? Designere forsøker å besvare disse spørsmålene. Svarene gir oss mulighet til en fornuftig og gjennomtenkt bruk av rom, sier Gran Andersson. Selv jobber hun med interiørprosjekter for alt fra hytter og leiligheter til hoteller. Så godt design i hjemmet er viktig? - Design er i hvert fall noe vi alle må forholde oss til. Vi bor i et land der vi oppholder oss mye innendørs. Godt design gir balanse, stemning og gode vibrasjoner - slett ikke så overfladisk som mange mener. Hvis ting står feil blir vi påvirket av det. Det merkes ikke før ting flyttes på eller endres. Dette er noe vi som jobber med design ser nok av eksempler på. Godt design trenger heller ikke være dyrt, sier Gran Andersson, som holder hus i et svært så tradisjonsrikt bygg i Gamlebyen. Design er ikke et ukjent fenomen i bygget der også håndverkersamfunnet PLUS holdt hus. Hvor henter du selv inspirasjon? - Det kan være fra så mange steder. Et internasjonalt forbilde er designforretninger som franske Merci. Jeg liker Paris, og Merci gir en utrolig god opplevelse. Det er selvfølgelig mye større der enn her, men jeg blir inspirert av uttrykket. Det er også mye inspirasjon å hente i andre uttrykk. Klær og tekstiler, musikk og arkitektur. Det er mange uttrykk som finner plass i hverandre. Det er spennende. Hvilke magasiner og messer må man få meg seg i din bransje? - Selv er jeg begeistret for magasiner som danske RUM, som er et godt oppdatert interiørmagasin. I tillegg er det viktig å følge med på nettet, og være oppdatert på både eksisterende og nye messer. Det er viktig å få med seg Milano-messen, men ikke nødvendigvis hvert år. Også mindre messer i Paris passer bra for oss. Selv liker jeg å besøke byer med en genuin interesse for design. Der er det mye inspirasjon å hente, sier innehaveren, som selv har arkitektutdannelse fra Storbritannia. Du henter inn Europa til Gamlebyen? - Jeg prøver så godt jeg kan. Akkurat nå har vi et tydelig dansk uttrykk i forretningen. Det skandinaviske i tillegg til det finske. Selv er jeg ganske så fransk i uttrykket. Liker måten franskmenn bruker huset sitt på, og hvordan de lever. Du har de populære Paulistanostolene i din forretning stoler designet av den brasilianske arkitekten Paulo Mendes da Rocha. Er drømmen å oppdage en ny designer? - Ja, selvfølgelig. Det er morsomt å kunne bygge opp et varemerke. Kanskje mitt eget? På sikt har jeg veldig lyst til å designe møbler selv. Det er vel akkurat den drømmen som gjør at man kan jobbe sene netter for en gang å kunne få den muligheten. Nå har jeg jobbet i ti år. Muligheten har ikke åpnet seg enda. Men den kommer, vil jeg tro. Muligheten til å lage en liten kolleksjon. Du har sett designet for deg? - Ja. Tegnet det også? - Ja, det har jeg. Mye er tegnet ned. Jeg skulle ikke behøve alt for mange uker for å sette i gang. Kontakte håndverkere og få prototypene på plass. Mye kan egentlig gjøres på ganske kort tid, sier Gran Andersson. Som ikke bare driver virksomhet, men også bor i Gamlebyen - bare noen få skritt fra egen forretning. Så om ikke lenge kan et eget møbeldesign fra Gamlebyen være på markedet? - Det håper jeg. Det gjelder å finne tid og ressurser den berømte luken i tilværelsen, sier Elisabeth Gran Andersson. Opphavsmann: Mathias Ydse Strande tilbake på «Slangebenken» i Gamlebyen. Monica Sundt Utne (t.v) og Benthe Olsen i Galleri Mimosa. Gutten som tegnet benken For fire år siden - da Mathias Ydse Strande gikk på Hurrød barneskole fortalte læreren om en skulpturkonkurranse for barn i Fredrikstad. Mathias hadde en idé, og leverte sitt forslag. Lite visste han at nettopp hans idé - «Slangebenken» - skulle bli en ny attraksjon i Gamlebyen. Tok rennefart i skiheisen I februar for et par år tilbake tok Benthe Olsen og Monica Sundt Utne en viktig beslutning i skiheisen på Hafjell. Et par uker senere var de to svigerinnene nye innehavere av interiørbutikken Galleri Mimosa i Gamlebyen. - Veldig fint at mange bruker den, sier Mathias, som i dag er elev ved Gressvik ungdomsskole. Selv om det er noen år siden han tegnet benken, husker han godt konkurransen og interessen som fulgte etter at han gikk til topps. - Det er en stund siden jeg var her sist, men det har blitt noen bilder her tidligere, ja, smiler unggutten som fyller femten år i august. Og det er ikke bare aviser som har tatt bilde av Mathias ved «Slangebenken». Hvert år kommer tusenvis av besøkende til Gamlebyen. Og alle som bor og har virksomhet i nærheten av Gyldenløves halvbastion der benken er plassert kan bekrefte dens popularitet. Ikke bare blant alle barn som skal klatre på og under benken. Også blant mange voksne. Unge par som ligger langflate i hver sin ende. Godt voksne som vil prøvesitte det morsomme møbeldesignet. Og siden de fleste i dag har et mobilkamera i lommen, blir «Slangebenken» avbildet tusenvis av ganger hvert år. Opphavsmannen selv tar populariteten til sin egen skulptur med stor ro, men innrømmer at det er gøy med oppmerksomheten den originale skulpturbenken får i Gamlebyen. - Her kommer det mange på besøk. Da er det mange som får både sett og brukt den, sier Mathias til Gamlebyavisen. - Vi hadde snakket om å starte butikk sammen i åtte år. Du kan si vi tok rennefart på Hafjell, ler Monica Sundt Utne da Gamlebyavisen kommer på besøk. Med det talende selskapsnavnet På Tide er forretningsinnehaverne på hjørnet av Raadhusgaten/Torvgaten strålende fornøyd etter drøye to års drift. - Det har vært massevis av folk innom. Og vi har veldig hyggelige naboer som tok godt i mot oss fra første dag, forteller de to. Svigerinnene fra Krossnes tok umiddelbart grep etter overtakelsen, og utvidet med nye rom der det tidligere var lager. Men butikknavnet valgte de å beholde. Og i løpet av de små minuttene Gamlebyavisen er på ettermiddagsbesøk titter flere innom forretningen. - I tillegg til å være en venninnegavebutikk med gavemuligheter for både selskap, brylluper og bursdager, kommer stadig flere gutter innom for å handle. Det er veldig hyggelig, sier jentene og ler. Dere selger saker og ting for både kjøkken, baderom, stuer og soverom. Har dere satt et endelig forretningskonsept nå, eller blir det enda mer nytt utover? - Vi er hele tiden våkne for endringer og nyheter, og veldig glad i å handle inn nye varer. Og fortsatt er det tidlig på sesongen. Vi gleder oss til sommeren, sier Benthe og Monica.

7 FREDRIKSTAD FESTNING 350 år DA KONGEN BESTEMTE AT FREDRIKSTAD SKULLE BLI FESTNINGSBY Den 10. juni 1663 lød en treskudds-salutt fra de gamle, falleferdige vollanleggene rundt byen. Dette innledet en helt ny tid for Fredrikstad. Tekst: Dag Strømsæther I første omgang kom 250 mann fra Opplandske regiment. De startet med å rive flere kvartaler sør i byen, grave ut brede vollgraver og bygge nye voller. Snart fikk de hjelp av flere, og i løpet av noen uker hadde byborgerne tatt i mot mer enn tusen soldater. Den største, mest dramatiske og langvarige endringen av byen hadde startet. Offensive svensker Men hvorfor var Fredrikstad så viktig at den måtte befestes og bli Norges eneste virkelige festningsby? Den norske grensen mot sør gikk ved Gøta elv der Bohus festning hadde vært grensevern siden 1300-tallet. Ved freden i Roskilde 1658 ble hele Båhus len - som var den norske betegnelsen på området - svensk, og det gamle grensevernet var ikke der lenger. Etter freden trodde svenskene at de skulle ta knekken på Danmark-Norge en gang for alle. De gjennomførte flere kraftige angrep i 1659 og Vinteren 1660 ble Halden omringet og beleiret av svenske tropper i seks uker, og de samme tropper satte kurs mot Fredrikstad. Mellom Borge kirke og Skjærviken sto det et stort slag den 6. februar Mer enn mann deltok på hver side, og der ble svenskene stoppet. Alle disse hendelsene overbeviste kongen om at Norge måtte få et nytt grensevern mot Sverige. Og slik skulle det bli. Selve grensevernet - festningen som skulle stoppe de svenske angrepene - ble påbegynt med byggingen av Fredriksten festning i Den ble ikke bygget for å forsvare Halden, men for å forsvare Norge. Livlige Fredrikstad Men det var også behov for en sikker base bak denne festningen. Et sted der det kunne legges opp forsyninger, hvor hæren kunne samles, mønstres og settes på krigsfot. Til dette formålet var Fredrikstad ypperlig egnet. Her var det en livlig by, med håndverkere og verksteder og med en god havn. Her var det også innkvartering og infrastruktur. I tillegg var det store åpne sletter utenfor byen, der tropper kunne mønstres og øve, og det var beitemark for alle hestene. Og slike beitemarker var en hær helt avhengig av. Fredrikstad måtte gis skikkelig beskyttelse, som den viktige forsyningsbasen den skulle være. Og den 27. mars 1663 godkjente kong Frederik III tegningene for Fredrikstad festning. Arbeidet startet den 10. juni samme år. Og resultatene ser vi fortsatt så tydelig rundt oss i Gamlebyen.

8 8 Gamlebyavisen Om Storm, Wilster og andre kommandanter Om enkelte av festningens mange kommandanter verserer det flere historier enn andre. Som kommandant Peter Jacob Wilster og hans utallige konflikter med byens borgere. Den første som formelt ble utnevnt til kommandant i den nye Fredrikstad festning var Johan Eberhard Speckhan. Utnevnelsen skjedd i altså ett år før de store festningsarbeidene startet. Gjennom de neste 300 årene var det hele tiden kommandanter i festningen. Kommandantens oppgave var å holde festningen i stand, kommandere de styrker som var beordret til festningen, og forsvare den med alle midler i tilfelle angrep. Ingen pensjonstilværelse satt livet ut Oftest var kommandantene offiserer med lang og allsidig krigserfaring. I de første årene var de ofte av utenlandsk herkomst, og av gamle adels- og offisersslekter. Det er nok ganske så sikkert at de utgjorde et svært så fremmed og ofte fargerikt innslag i bybildet. Det var heller ingen aldersgrense for kommandantene, og det var dårlig med pensjon når de gikk av. Derfor er det ikke så rart at mange satt i stillingen livet ut til tross for høy alder og dårlig helse. Instruksen til kommandantene har nok variert noe opp gjennom årene. Men i instruksen fra kong Christian VI - fra står det blant annet at kommandanten skal: denne Vores Fæstning for Os og Vore rette Arve Successores udj Regieringen, imod ald Fiendlig Vold og anfald af ydderste Magt, og med livs og blods Opsættelse forsvare. Men kommandanten hadde også andre direktiver: «Med Byens Øvrighed og borgerskabet skal hand venlig og ret omgaae,». Noe som ikke alltid var tilfelle. Samarbeid på prøve - borgerklager til kongen De første årene etter 1663 var preget av de store byggearbeidene. Ofte var mer enn tusen mann i arbeid hver sommer. Disse skulle forlegges og forpleies i en liten landsby med noen hundre innbyggere. Siden dette skulle skje samtidig med at utbyggingen raserte en stor del av byen, og la resten bak murer og porter, er det lett å forstå at samarbeidsklimaet ikke alltid var det beste. Men de første kommandanter var myndige menn og verdensvante krigere med personlighet og styrke. De var vant til å gjøre som de ville. Ofte var det til stor genanse for borgerne. Når det ble for ille, var det bare en ting å gjøre - dra direkte til kongen i København og klage sin nød. Det gjorde da også borgerne ofte, og mange ganger ble de hørt. I tillegg til kommandanten var det vanligvis også en egen ingeniøroffiser med ansvar for utbyggingsarbeider og ingeniørmessige forhold. Ikke sjelden var det motsetninger mellom kommandanten og ingeniøroffiseren. For det var ikke alltid slik at kommandanten fikk det som han ville. Ingeniøren var fagmann på sitt felt, og den som oftest hadde ansvar for pengene til utbygging. I perioder hadde kommandanten selv dette ansvaret, men det var ikke det normale. Rømte fra fengsel - ble kommandant En av kommandantene med en noe spesiell bakgrunn var Arvid Christian Storm. Han var egentlig svensk offiser, som under et krobesøk i Stockholm i 1674 hadde røket uklar med Sveriges mest berømte dikter Lucidor. Det endte med at dikteren ble drept, og den unge løytnanten havnet i fengsel. Med god hjelp greide han å rømme fra fengselet. Veien gikk til Norge, og det som skulle vise seg å bli en lysende karriere. For tyve år etter hendelsen i Stockholm finner vi Storm som kommandant i Fredrikstad, der han ble i hele 18 år. Storm ble senere også generalkvartermester og leder for alle festningsarbeider i Norge. Han sørget for at det ble bygget en kommandantbolig, fikk utbedret forsvarsverkene på Cicignon og deltok under byggingen av Det Grunnmurede Provianthus. Den beryktede Wilster En annen markant kommandant var Peter Jacob Wilster - kanskje den mest beryktede av alle byens kommandanter gjennom historien. Wilster var generalsønnen fra Christiania som etter hvert ble sjef for alt artilleri i Norge. Wilster hadde med seg sitt eget artillerikompani da han ble kommandant i 1712, og det fortelles utallige historier om konfliktene han hadde med byens borgere. For kommandant Wilster beslagla varer og arresterte sivile som ikke fulgte militær kommando. Han skjøt Vaterland og flere låver i brann for å rydde festningens forterreng, for på denne måten kunne forberede festningen på kamp. Til slutt endte det med et forlik, der de sivile interesser vant frem på de fleste områder. Men det som ikke skal glemmes er at det var krigstilstand, for dette skjedde midt under den store nordiske krig. Karl XII hadde beleiret Akershus festning, og svenske tropper var stadig i festningens forterreng. Oberst Wilster var utvilsomt en dyktig offiser som tenkte som både militær og festningskommandant. To ganger iverksatte han vellykkede angrep på de svenske forsyningslagrene i Moss som støttet Karl XIIs angrep Forsvarsminister Strøm-Erichsen: - En helt sentral del av vår historie Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) mener Fredrikstad festning er en helt sentral del av vår historie, og en betydelig del av Fredrikstads identitet. Hvorfor er det viktig å markere 350-årsjubileet for en festning? - Festningene har gjennom flere hundre år sikret vårt land mot trusler og angrep, og forsvart vår nasjonale selvstendighet. De er vitnesbyrd om en sterk vilje til å forsvare landet. Av natur er festningene defensive, og de viser forsvarsvilje og forsvarsevne uten å utgjøre en trussel mot andre. Festningene er blant våre aller viktigste nasjonale kulturminner, og er en del av vår felles kulturarv. Hva gjør Fredrikstad festning spesiell i norsk forsvarshistorie? - Fredrikstad er vår eneste virkelige festningsby, og er således helt unik. Da den ble anlagt var den en av våre aller største og viktigste festninger, en befestet forsyningsbase og et viktig støttepunkt. Ingen andre steder i Norge har vi i så lang tid hatt et så tett og intimt samspill mellom det militære og sivile samfunn som i Gamlebyen i Fredrikstad. Planlegger statsråden besøk til Gamlebyen i anledning 350-årsjubileet? - Jeg har et stort ønske om å komme, og vil forsøke å få det til. Hvor viktig er den fremtidige forvaltning av et kulturminne som Fredrikstad festning? - Svært viktig. Festningen er en helt sentral del av vår historie og en betydelig del av Fredrikstads identitet. Den har utspilt sin militære rolle, men er desto viktigere i dag og i framtiden som en arena for byen og for folket. Kan statsråden fortelle nærmere om betydningen av Stortingsmelding 33 - «Kultur å forsvare»? - Innad i Forsvaret er kultur en viktig del av profesjonsidentiteten. Utad er Forsvarets kulturvirksomhet viktig som bevarer og formidler av norsk historie og kulturarv. Vi har så mye å by på og så mange muligheter til å tilby unike kulturopplevelser til befolkningen. Stortingsmeldingen tar derfor særlig for seg de nasjonale festningene, Forsvarets museer og Forsvarets musikk, samt regjeringens ambisjoner for krigsminnesmerkene. - Festningene vil tilrettelegges og tilpasses økte og nye aktiviteter, samtidig som de skal vernes ved at bruken er skånsom og på kulturminnenes premisser. Festningenes militære særpreg skal ivaretas, samtidig som publikumstilbudene skal videreutvikles og moderniseres. Forsvarsmusikken er et svært synlig uttrykk for Forsvaret utad, og målsettingen er å videreutvikle den allsidighet og profesjonalitet som kjennetegner den i dag. Det er også viktig at Forsvarets egne kulturuttrykk, seremonier og tradisjoner fornyes kontinuerlig. Kulturvirksomheten skal fremstå som fleksibel og tilpasset samtiden, samtidig som vi tar vare på arven og historien. Vil prioriteringen av Forsvarets kulturhistorie avhenge av hvilket parti som har statsråden i Forsvarsdepartementet? - Forsvarets kultur og tradisjoner utgjør en svært viktig del av vårt lands historie. Med røtter tilbake til år 1628, er Forsvarets kulturhistorie solid forankret i organisasjonen og i befolkningen. Men kulturhistorien kan ikke leve og fornyes av seg selv. Den er avhengig av at den sittende regjeringen prioriterer den. For meg har det vært svært viktig å gjøre det, helt siden jeg ble forsvarsminister for første gang i Vi har prioritert rehabilitering av festningsverk og et levende kulturliv, og har kunnet gjøre det fordi vi har et Forsvar i balanse, med en fullfinansiert langtidsplan. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter.

9 Gamlebyavisen 9 på Akershus. Det var ganske sikkert stor stas i Fredrikstad da de norske troppene kunne vende tilbake fra Moss med store mengder forsyninger og flere hundre svenske fanger. Resultatet var at angrepet mot Akershus måtte avbrytes. Wilster for krigsrett Kommandant Wilster ble til slutt kalt til København, og forlot Fredrikstad 1. mai Grunnen til dette var nok ikke borgernes klager, men heller at hans sønn Domenicus - hadde gått over til svenskene. Oberst Wilster ble senere selv stilt for krigsrett, og i 1719 ble han satt i arrest i København «for hans sælsomme Conduite og deraf flytende Soupcon». Senere ble han benådet, og innsatt som kommandant i Glückstadt. Men allerede samme år fikk han en ny reprimande grunnet «kontrær i efterlævelse af givne Befalinger», og året etter ble han avskjediget. Men ikke alle kommandanter har vært like stridbare som Peter Jacob Wilster. I de fleste av festningens 350 år har vi hatt kommandanter som har samarbeidet nært og godt med byens borgere. VISSTE DU AT: De første befestningene ved Glommas utløp lå på Isegran. Her hadde Alv Erlingsson, «Mindre-Alv», sin base da han drev sjørøveri på 1200-tallet. Det sto et slag her i 1287, da hertug Håkon (Håkon V) angrep borgen og 260 krigere ble drept. Fredrikstad er oppkalt etter Frederik II, som bestemte at byen skulle anlegges her i Frederik III bestemte at byen skulle befestes i 1663, og han besøkte selv byen i I 1704 besøkte Frederik IV byen, og hans besøk gjenskapes hvert år under «Kongen kommer». Fredrikstad er befestet etter «det gammel nederlandske system», kjennetegnet av brede, lave jordvoller med en lavere voll (fossebre) foran, og brede vollgraver med vann. Da festningen skulle bygges ble åtte kvartaler lengst sør i byen revet. Dette for at ikke festningen skulle bli for stor. De som bodde der måtte flytte til det som ble Vaterland. Kongsten fort ble bygget på «Galgeberget» i Der hadde det først vært en liten skanse med navn «Svenskeskremme». Christian V inspiserte Kongsten i 1685, og fant alt «såre vel». Tekst: Dag Strømsæther Øverste bilde: Kommandant Wilster Nederste bilde: Kommandantgaarden 350 ÅR Riksantikvaren hilser 350-årsjubilanten - Festningen i Fredrikstad står som et viktig monument over byens historiske militære posisjon. Fredrikstad er en av de mest intakte festningsbyene i Nord-Europa, og den har stor historisk betydning også utenfor Norges grenser, mener riksantikvar Jørn Holme. Hva er Riksantikvarens rolle i forhold til Fredrikstad festning? - Fredrikstad festning er et anlegg av høy nasjonal verdi. Derfor har Riksantikvaren fredet hele festningen. Vi er rådgiver for Forsvarsbygg som er eier av anlegget. Hvorfor er det viktig å markere et 350-årsjubileum for en festning? - Jubileer er viktig for å markere viktige verdier, og ikke minst skape entusiasme og en god framtid for byen. Dette er en flott anledning til å markere en av de viktigste hendelsene i Fredrikstads historie, i en by som har bevart sitt historiske særpreg. Hva er de viktigste utfordringer for Fredrikstad festning i årene som kommer? - I denne byen med så lang historisk tradisjon, kan det også finnes uthus-bygninger og viktige kulturlag i grunnen som kan fortelle om tidligere liv og virksomheter. Ellers er det for festningsbyen viktig å ha blikket utover. Utenverkene, Isegran, Cicignon, Akerøya med Festningsholmen og Den dekkede vei med Kongsten fort er også viktige kulturminner som har felles historisk utgangspunkt, og spiller sammen med garnisonsbyen. På hvilken måte tar du selv del i markeringen av 350-årsjubileet? Planlegges det besøk i Gamlebyen i løpet av jubileumsåret? - Jeg har dessverre ikke anledning til å delta på selve jubileet, men kommer til Gamlebyen i slutten av mai sammen med ledelsen i Østfold fylkeskommune. Når var riksantikvaren sist på besøk i Gamlebyen? - Jeg kommer til Gamlebyen hvert år og besøker utvalgte kulturminner i Østfold. Riksantikvar Jørn Holme

10 10 Gamlebyavisen Festningen i krig Jon-Ivar Nygård i Gamlebyen foran et bystyremøte i september. Fredrikstad festning har ingen store militære bedrifter å skryte av, men var ikke mindre viktig av den grunn. Mange ganger var svenske tropper i forterrenget. Men det var først i 1814 at byen ble angrepet. Men også de gangene svenskene gikk utenom byen, var festningen en trussel mot fienden. Dette så vi tydeligst i Karl XII ville forsøke seg på et lynangrep mot Norge, og gikk direkte mot Christiania og Akershus - utenom de sterke festningene Fredriksten og Fredrikstad. Svenskene rykket også inn i Østfold, og troppene var like utenfor festningsvollene. Festningen og byen var i krigsberedskap. Kommandant Wilster hadde for sikkerhets skyld sørget for å brenne ned bebyggelsen i Vaterland og høylåvene på bymarkene, for å få bedre skuddfelt foran festningen. Svenskene trakk seg etter hvert unna og videre nordover. Karl XII etablerte et forsyningslager i Moss, og etterlot en styrke som forsvar. Værende igjen ble også endel syke soldater. Sjøangrep på Moss Den 26. mars 1716 gjennomførte norske styrker fra Fredrikstad et kombinert land- og sjøangrep mot svenskene på Moss. I løpet av noen timer var de svenske styrkene slått. Deretter trakk de norske avdelingene seg tilbake. Neste morgen kunne de marsjere inn i Fredrikstad med mer enn 350 svenske fanger og alt de kunne få med seg av forsyninger. Tilbake i Moss lå omlag tretti døde svenske soldater, mens ingen norske soldater ble drept. Karl XII var avhengig av basen i Moss, og bygget raskt opp forsyningsbasen på nytt. Denne gang tok han ingen sjanser, og satte av mer enn åtte hundre soldater til forsvaret. Den 17. april var det ankommet forsterkninger. Fire tusen norske soldater som hadde vært stasjonert i Danmark, ble landsatt i Fredrikstad. Nå var det styrker nok til et nytt angrep på Moss. Avbrøt beleiringen Angrepet ble gjennomført 23. april 1716, med kraftige kamper fra hus til hus inne i byen før motstanden var nedkjempet. Rundt tretti norske soldater og mer enn hundre svenske soldater ble drept. Nordmennene kunne vende tilbake til festningsbyen Fredrikstad med over fem hundre krigsfanger. Blant disse var 48 svenske offiserer og underoffiserer. Karl XII måtte avbryte beleiringen av Akershus med uforrettet sak, og forsøkte å ta Fredriksten festning på vei tilbake. Her tente borgerne på husene sine, og svenskekongen måtte gi opp også her. Da Karl XII angrep Norge to år senere tok han ingen sjanse på å gå utenom festningene. Tekst: Dag Strømsæther Svensk spionkart av Festningsbyen - tegnet i (Hentet fra boken Festningsbyen Fredrikstad ) Tyttebærkrigen I 1788 var Fredrikstad festning nærmest fullt utviklet, og spilte en viktig rolle som forsyningsbase og oppsetningssted for hæren. Dette ble for alvor demonstrert i september samme år. Slaget Så var tiden inne. Snart marsjerte hele styrken ned i Båhuslen. Soldatene kom ned til Kvistrum bro ved Munkedal, en av disse bro-overgangene i Båhuslen der det også tidligere hadde vært krig. Her møtte de svenskene for å avtale slag. Det kunne ikke foregå midt i vertshuset. Slaget ble avtalt å finne sted ikke langt unna. Det skulle vise seg å bli et lite slag, og nordmennene vant ganske overlegent. Deretter var det middag på vertshuset sammen med svenskene. Etter hvert marsjerte nordmennene tilbake til Norge. Det var verken mange drepte eller sårede, men det var et annet problem som meldte seg. Nordmennene manglet både bekledning, utstyr og proviant. Det eneste de hadde å spise var tyttebær de fant i skogen, og mange omkom i mangel på skikkelig mat. Danmark-Norge hadde en avtale med Russland. Hvis et av landene skulle bli angrepet av svenskene, skulle alliansepartneren sørge for støtteoperasjoner. Og nå hadde svenskene angrepet russiske styrker i Finland. Selv om Finland var en del av Sverige, utløste dette en forventning fra russisk side at Danmark-Norge måtte gå til støtteangrep mot Sverige. Prins Carl af Hessen På forsommeren i 1788 ble en mobiliseringsøvelse - en troppesamling lagt til Fredrikstad, nær fronten. En styrke på mer enn ti tusen mann var samlet. Siden det ikke var plass til alle i byen, ble mange forlagt i telt i områdene utenfor. Siden alle avdelinger stilte opp i øvelsen, var dette å betrakte som en stor mønstring. Øverstkommanderende, Prins Carl af Hessen, var til stede og mønstret troppene. I dag kan man nesten ikke forestille seg den aktiviteten det måtte medføre når alle disse folkene, soldater fra hele Norge med alt utstyret de brakte med seg gjorde seg klar til krig. Men så skjedde det ikke mer. Og alle soldatene kunne reise hjem. Men om ikke lenge skulle de være tilbake. For bare uker senere kom beskjeden om at det skulle settes inn angrep i Båhuslen. Dermed ble det reprise på troppesamlingen fra tidligere på sommeren. Nå var det enda flere mann som samlet seg nærmere tolv tusen til sammen. Prins Carl af Hessen kom på ny tilbake. Kronprins Frederik, som senere skulle bli Kong Frederik VI, var også til stede, og tok inn i Kommandantgaarden med hele sitt hoff og følge kjellermester, oppassere, stab og det hele. Så vi kan regne med det var stor ståk og aktivitet for å få det celebre besøket på plass. Da de kom tilbake til Fredrikstad var kasernen ferdig, og den ble umiddelbart tatt i bruk som lasarett for de sårede. Historien forteller at tusenvis døde, men dette er nok en overdrivelse. Selv om den såkalte «Tyttebærkrigen» militært sett var et vellykket felttog, hadde den tragiske konsekvenser for mange av de som deltok. Tekst: Dag Strømsæther Illustrasjon: Etter striden ved Kvistrum bru. I forgrunnen norske grenaderer av 1. Smålenske/Sønnenfjelske regimenter. (tegning av Andreas Bloch). Fra boken «Østfold Regiment Norsk infanteri gjennom 350 år» (av oberst Tore Hiorth Oppegaard)

11 Gamlebyavisen 11 Det hvite flagget som reddet festningen Klokken seks om morgenen 4. august 1814 ble det hvite flagget heist fra Prins Georgs bastion. En lykke for Gamlebyen, men ikke like heldig for festningens kommandant syndebukken Niels Christian Hals. Niels Christian Hals fra Trøgstad ble oberstløytnant 6. juni 1812, og overtok midlertidig som kommandant 1. februar 1814 da Nicolai Henrik Mechlenburg gikk av. Etter flere protester og flere betenkeligheter godtok han til sist beordringen som kommandant i Fredrikstad fra 21. mars Kommandant Hals fikk således den tvilsomme fornøyelsen å lede forsvaret da svenskene angrep 3. august samme år. Dårlig rustet Det er vel alminnelig kjent hvordan det gikk, og det er i denne sammenheng heller ikke plass til en fyldig beskrivelse av angrepet. Hals kunne selvfølgelig ikke gjette at det svenske hovedangrepet skulle bli rettet mot Fredrikstad, og heller ikke at kongen og de politiske myndigheter verken forventet eller ønsket at festningen skulle forsvares. Hals overga festningen uten at dette var militært strengt nødvendig, og uten at det var klarert med overordnede. At han dermed sparte festningsbyen for en omfattende ødeleggelse har vi glede av i dag. Dette ble ikke tilsvarende verdsatt i hans samtid. Kommandantens innsats under dette eneste seriøse angrepet på Fredrikstad festning levnet ham liten ære. I ettertid kan vi finne flere unnskyldende og forklarende forhold. Hals påpekte allerede da han måtte overta at festningen var særdeles dårlig skikket til å motstå et angrep. Han skriver selv at «han nærer det Haab at hans Høihed vil finde en mer skikket Mand til at afhjelpe de mangler, som overgaae hans Kræfter». Syndebukk Det er også verdt å merke seg at Hals var den første kommandant som ble utnevnt uten at den tilhørende grad av minst oberst eller general fulgte med. Det skulle fortelle nok om myndighetenes syn på Fredrikstad festning på denne tiden. En overkrigskommisjon ble senere opprettet for å undersøke alle forhold omkring de militære sjefers innsats i forbindelse med krigen. Det var et stort ønske om å finne syndebukker, men undersøkelsene konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot noen av de militære sjefer. Kongen bestemte den 5. mai 1815 at bare de offiserer som selv ønsket å få sin sak prøvet for en domstol skulle tiltales. På dette grunnlag ba fire offiserer om å bli stilt for en ny og dømmende overkrigskommisjon. Blant disse fire var Niels Christian Hals. Dette tyder jo på at han var ganske sikker i sin sak, og at han ønsket en rettssak for å renvaske seg en gang for alle. Ved dommen 15. mars 1816 ble Hals frifunnet, men ble dømt til å betale saksomkostninger. Dermed skulle man tro at hele saken mot ham var over. Men bare tre uker senere ba regjeringen om at kongen måtte befale saken opp for Høyesterett. Stemningen blant politikerne på Stortinget var nå enda mer fiendtlig stemt mot de militære sjefer som hadde tapt landet til svenskene. Dette bar også dommen preg av. Den 17. september 1816 ble tidligere kommandant Hals dømt til tap av liv og ære. Benådningen Men heller ikke med dette var det slutt. Det virket som om dommen hadde tilfredsstilt folkets krav om at de udugelige offiserene skulle dømmes. Gemyttene roet seg. Og bare én måned etter at dommen var forkynt, sendte den norske regjeringen en anbefaling til kongen om at den dødsdømte måtte benådes. Og slik skulle det gå. Den 3. februar 1817 ble Hals benådet, og istedet avskjediget fra sin militære tjeneste. For Hals ble kommandantstillingen på ingen måte noen lykke, og samtiden dømte ham for hans labre innsats. I ettertid må vi være glade for at han ikke ofret byen med dens bygg og borgere, bare for å forlenge krigen noen dager eller timer. Etter fratredelsen bodde Hals på Solberg gård i Trøgstad som han kjøpte i 1818, og her døde han 27. juni Han er begravet ved Trøgstad kirke. Tekst: Dag Strømsæther Festningen under okkupasjon Når vi snakker om okkupasjon tenker vi vanligvis på andre verdenskrig. Men Fredrikstad har også tidligere vært okkupert. Svenske tropper bodde i kasernen ved torget i mer enn syv måneder i 1814/15. Etter at Fredrikstad kapitulerte for svenskene den 4. august 1814, rykket Carl Johan med hele sin stab og hoff inn i festningsbyen. I noen uker var Fredrikstad midtpunktet for militære og politiske hendelser i Norge. Det var her i Fredrikstad han til sist aksepterte demarkasjonslinjen mellom norske og svenske tropper, og undertegnet «Mossekonvensjonen» den 15. august. Sykeskip på havna Den første tiden var det nok trangt i byen, for her skulle forlegges nærmere tyve generaler, grever og baroner. Ikke alle var like fornøyd med sitt tildelte kvarter. Heldigvis flyttet hele hovedkvarteret til Halden den 21. august Tilbake i Fredrikstad ble en okkupasjonsstyrke på mer enn tusen mann - fra Norra Skånske Infanteriregiment og Västmanlands regiment. I tillegg fikk Fredrikstad hovedsykehuset for den svenske armeen, med sykeskip på havna og krav om fem hundre sengeplasser i byen. Stri oberstløytnant Ikke alle de svenske soldatene fikk plass i kasernen. Det ble etablert en leir på Begby, der det etter hvert ble satt opp skikkelige hus for de enkelte kompanier. For byens borgere var nok innkvarteringsbyrden og kravet om skyssplikt de største utfordringene. De første månedene var nok verst, ikke minst fordi den svenske kommandanten, baron og oberstløytnant Cederstrøm, var både stri og vanskelig. Han ble skiftet ut i desember, og forholdet mellom svensker og nordmenn ble etter hvert bedre. Men det var nok en stor lettelse da de siste svenske soldatene forlot byen 28. mars Tekst: Dag Strømsæther Flere konger har besøkt Gamlebyen. Blant disse er Frederik III, Frederik IV og Christian VI. Her i Alfred Schmidts muntre karikatur («Den oldenborgske stamme» Karikaturene er hentet fra «Karikatur-Album». Den evropæiske karikatur-kunst fra de ældste tider indtil vore dage. Væsenligst paa grundlag af Eduard Fuchs: Die Karikatur. Ved C.E. Jensen (1907).

12 12 Gamlebyavisen Da den siste kommandant tok farvel En regntung junidag i 2002 marsjerte soldatene ut av Gamlebyen. - Det var en vanskelig prosess på mange måter. Det er spesielt å avvikle en virksomhet som er over 350 år gammel. Jeg tror mange opplevde usikkerhet og frykt for det ukjente. Dette sier Dag Strømsæther (bildet over), født og oppvokst bare noen få hundre meter fra Gamlebyen. Han som skulle bli den aller siste kommandant i Fredrikstad festning. - Vi skal huske at folk var ganske så bortskjemte her inne. Det er jo ikke vanlig med patruljerende vakt døgnet rundt der man bor, slik tilfellet var i Gamlebyen. Forsvaret representerte en ekstra sikkerhet, og jeg pleier si det var verre da Forsvaret kom til Gamlebyen enn da de dro. Så lenge festningen hadde en forsvarsposisjon med formål å stoppe en angriper kunne Forsvaret tidvis komme i konflikt med borgerne. Etter nedleggelsen som forsvarsverk i 1903, og i perioden etter andre verdenskrig, satte borgerne derimot stadig større pris på Forsvarets tilstedeværelse i Gamlebyen, sier Strømsæther. Ny hverdag Etter at soldatene marsjerte ut i 2002 skulle det bli en ny verden å tilpasse seg for innbyggerne. Vaktholdet var én ting. Mange bekymret seg også for hva som ville skje med bygningsmassen. Ville de forfalle, selges til eiendomsutviklere, eller skulle Forsvaret selv forvalte eiendommene videre. Det siste alternativet ble svaret, og folkets frykt skulle vise seg ubegrunnet. - Jeg tror de fleste her inne er svært fornøyd med at staten tok ansvar for festningsverket og bygningsmassen. Bygningene ble fylt med aktiviteter som kler og passer Gamlebyen, sier Strømsæther i dag. Men det var ingen selvfølge at det skulle bli slik. En kombinasjon av kjappe politiske grep lokalt og et norsk forsvar under massiv omstilling skulle spille til Gamlebyens fordel. Strømsæther hadde sittet i stabsposisjon tidligere. Da vedtaket om nedleggelse kom sommeren 2001 kjente han godt til prosessen. Mens andre avdelinger i landet gikk i skyttergrop og kjempet for omkamp, valgte kommandanten i Gamlebyen en annen og mer offensiv strategi. - Jeg kjente til bakgrunn og dokumentasjon, og hadde ingen tro på omkamp. Det var mer fruktbart å se fremover. Allerede tidlig i prosessen gjorde jeg ordfører Ole Haabeth oppmerksom på vedtaket. 160 arbeidsplasser ville forsvinne fra Gamlebyen. Nær en tredel av bygningsmassen skulle forlates. Hvis kommunen ønsket innflytelse måtte de tidlig på banen i forhold til sentrale beslutninger. Kommunen tok dette på alvor, og reagerte forbilledlig, sier Strømsæther. Heldig politisk klima Det ble tidlig etablert et etterbruksutvalg for Gamlebyen. I løpet av kort tid kom rapporten om hvordan kommunen så for seg utviklingen videre. Kommunens offensive strategi skulle betale seg. De var i forkant av beslutningen om nedleggelse, og umiddelbart på plass etter at beslutningen var fattet. Det var tett og kontinuerlig oppfølging av rikspolitikerne. - Det var regjeringsskifte og to ulike forsvarsstatsråder i denne perioden. Det var viktig å ikke slippe ballen. Kommunen valgte å ta et ansvar for fremtiden, og komme med klare føringer for hvordan de ønsket utviklingen videre. Det var avgjørende, sier han. Men kommunal årvåkenhet og besluttsomhet kunne uansett kommet til kort i et annet forsvarspolitisk klima, mener Strømsæther når han ser tilbake på prosessen. - Dette var i startfasen av en periode med betydelige omorganiseringer i Forsvaret og Forsvarsbygg. I denne prosessen var Fredrikstad og Gamlebyen en liten sak. Fra departementets side var det nok mange saker som var større og viktigere. Vi både fikk - og kanskje tiltok oss - et større lokalt handlingsrom. Dette utnyttet vi så langt vi kunne. Jeg betviler at dette handlingsrommet ville vært like stort i dag. Flere ville engasjert seg sterkere sentralt, tror Strømsæther. Kommandanten som ble værende Så skulle strategien legges for hvordan fylle lokalene etter Forsvarets utmarsj. Gamlebyen skulle rustes for fremtiden. - Vi ville unngå at bygninger skulle stå tomme over tid. Vi ønsket ny virksomhet med mangfold og aktivitet i et bypreget miljø, og konsentrerte oss om de to k ene kultur og kompetanse. Det var avgjørende å komme fort i gang, sier han. Og det skulle gå unna. Fredrikstad internasjonale skole var på plass i Kasernegården allerede før Forsvaret formelt hadde flyttet ut. Flere av byggene trengte bruksendringer for å bli tatt i bruk, men kommunen ga en rekke dispensasjoner. Husene skulle ikke stå tomme. Forsvarsbygg sentralt støttet opp. Heller en symbolsk leie for å fylle opp byggene enn å risikere tomme hus. - Skulle vi fulgt formalitetene til punkt og prikke ville byggene stått tomme. Vi slapp det, og klarte snart å fylle opp med aktiviteter vi oppfattet som positive for Gamlebyen, sier Strømsæther i dag. Men hvordan opplevde han dette selv? Obersten hadde vært kommandant og regimentssjef i fem år, og sett det historiske garnisonsstedet i sin hjemby avviklet. En yrkesmilitær er sjelden redd for å flytte på seg. Det hadde han gjort mange ganger tidligere i karrieren. Men ikke denne gang. - Min militære jobb var opphørt. Det ville normalt medføre flytting eller pendling til et annet sted. Men dette var en tanke jeg ikke forfulgte lenge. Så snart det ble klart at Forsvaret fortsatt skulle eie, fikk jeg spørsmål om å overta forvaltningsansvaret. Jeg hadde interesse for jobben, og det var ikke vanskelig å takke ja. Dermed ble jeg festningsforvalter, sier Dag Strømsæther. Velkjent i Gamlebyens gater fra han var smågutt. Og selv om han i dag har redusert sine arbeidsoppgaver, spiller han fortsatt en viktig rolle når festningens historie skal formidles. - Svein-Eriks innsats var uvurderlig - Han så aldri begrensinger. Bare muligheter, sier Dag Strømsæther om sin tidligere kollega Svein-Erik Moe, som gikk bort rett før jul. Gamlebyvenn og kjær kollega: Svein-Erik Moe ( ) - Vi hadde jo kontorplass bare noen meter fra hverandre. Nå står Svein-Eriks plass tom. Ofte tar jeg meg i at «det må jeg sjekke med Svein-Erik». Det går ikke lenger, sier Dag Strømsæther ettertenksomt. For elleve-tolv år siden sto Strømsæther og Moe sammen om den største omstillingsprosessen i Gamlebyens nyere historie. Hele regimentet skulle legges ned og avvikles. Strømsæther satt som regimentssjef, og arbeidet med to store prosesser. Den ene var avviklingen. 160 ansatte skulle ut, i tillegg til noen hundre soldater og elever. - Bygningsmassen skulle avvikles, og det samme våre operative oppgaver. I det hele tatt vi skulle legge ned en avdeling som hadde vært her i mange hundre år, sier Strømsæther. Den andre store oppgaven var å fylle bygningsmassen med ny aktivitet. Strømsæther hadde verken tid eller kompetanse til å ta seg av begge prosesser. - Her kommer Svein-Eriks rolle inn i bildet. En uvurderlig rolle, sier han. For Dag Strømsæther hadde det travelt, Han kjente Moe fra før, og tok kontakt. - Jeg visste at Svein-Erik kunne være klar for nye oppgaver. Jeg diskuterte saken med ham, og skjønte han var interessert. Så tok vi noen kjappe telefoner. I løpet av en fredag formiddag hadde vi klarert engasjementet med Forsvarsbygg. Vi hadde også ordnet med permisjon fra jobben Svein-Erik hadde i Fredrikstad kommune. Og mandag morgen begynte han å jobbe hos oss. Det gikk veldig fort. Og godt var det, sier Strømsæther. For det var nok av baller i luften. Med Moe på laget ble det langt enklere å få jobben gjort. - Det var mye som var fint med Svein-Erik. For det første var han arkitekt og bygningskyndig. I tillegg var han i høyeste grad både kjent med og engasjert i Gamlebyens spesielle posisjon, sier Strømsæther. - Dette sammen med en helt spesiell evne til å se muligheter. Hans gode ideer og tanker var akkurat det vi trengte i den perioden. Svein-Erik sa bestandig ja. Ingenting var for vanskelig. Ingenting var umulig. Arbeidet han la ned var helt avgjørende for at vi fikk den smidige og greie overgangen fra militær til sivil bruk her i Gamlebyen. Han var et av de mest kreative mennesker jeg har møtt. Dere jobbet tett sammen i en hektisk overgangsperiode. Det ble ingen diskusjoner? - Å, jo, vi kunne diskutere. Men vi fant løsninger. Selv om vi tenkte forskjellig, vil jeg si vi hadde samme grunnholdning til hvordan ting måtte gjøres. Svein-Erik var den kvikke, kreative med et nettverk som få. Han kjente alle, og alle kjente ham. Selv var jeg noe mer bundet etter mange år i Forsvaret. Men jeg tør påstå at ingen av oss var opptatt av å lete etter formelle problemer eller andre begrensninger. Det viktigste for oss var at byggene ikke skulle stå tomme. Vi skulle fylle opp byggene med passende aktiviteter, og det skulle skje så raskt som mulig. Det var det viktigste for oss. Og det fikk vi til, sier Strømsæther i dag. Etter at den store omstillingsprosessen i Gamlebyen var over, ble Svein-Erik Moes engasjement erstattet med fast stilling i Forsvarsbygg. - Omstillingen var nesten unnagjort. Ting begynte å falle på plass. Forsvarsbygg hadde bruk for hans kreativitet og kompetanse på et bredere felt enn bare her i Fredrikstad. Den siste tiden jobbet Svein-Erik med utviklingsprosjekter og omstillingsprosjekter som ved Karljohansvern i Horten, Fredriksten festning og Akershus festning, og ikke minst med restaureringen av Værnes hovedgård utenfor Trondheim. Her fikk hans dyktighet og kreativitet kommet til sin rett. - Nå står en plass tom, sier Dag Strømsæther.

13 Gamlebyavisen FESTNINGENS KOMMANDANTER tallets kommandanter: Oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan Generalmajor Johan von Fircks Oberst Schade Oberst Martin Jørgen de Rochlenge Generalmajor Johan Caspar von Cicignon Oberst Hans Erasmus v. d. Pfordten Generalmajor Arvid Christian Storm 1700-tallets kommandanter: Generalmajor Arvid Christian Storm Generalmajor Peter Jacob Wilster 1717 Generalmajor Vincents Budde 1718 Generalmajor Fredrik Christopher v. Cicignon Generalmajor Ove Holgersen Wind Generalmajor Ulrich Christian Kruse Generalløytnant Barthold Nicolay v. Landsberg Generalløytnant Hartvig Huitfeldt Generalløytnant Ulrich Friedrich v. Storm General Wilhelm v. Ulrichsdal Generalmajor Hans Jacob Scheel Generalløytnant Rudolph Waldemar v. Rømeling og Generalløytnant Frederik v. Brockenhuus Interimkommandanter Oberst Ezechias Heinrich Stricker Generalmajor Hans Christopher v. Gedde 1800-tallets kommandanter: Generalmajor Hans Christopher v. Gedde Generalmajor Ezechias Gustav Mechlenburg Interimkommandanter Generalmajor Salomon v. Gedde Generalmajor Hans Gram Holst Oberst Niels Heinrich Mechlenburg 1814 Oberstløytnant Niels Christian Hals Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme Generalmajor Johan Georg Mejlænder Oberst Friderich Ferdinand Fischer Generalmajor Ernst Anton Heinrich Lammers Generalmajor Johan Heinrich Spørck Oberst Jens Christian Blich Oberst Gustav Christian Rehbinder Oberstløytnant Hans Rosenørn Grüner (interim) Oberst Carsten Christian Anker Kapteinvaktmester Carl Johan Schultz (interim) 1900-tallets kommandanter: Kapteinvaktmester Carl Johan Schultz (interim) Oberst Sigvard Polidor Wollebæk Oberst Valentin August Sibbern Oberstløytnant Oscar Graff Major Johan Fredrik Schou Ring Oberst Johan Ferdinand Normann Oberst Carl Oscar Munthe Oberst Julius Allum Oberst Jens Christian Meinich Oberst Birger Ljungberg Major John T. Hagle Oberst John T. Hagle Oberst Engelbrekt Lerheim Oberst Thorleif Salterød Oberst Knut Kolstad Oberst Thorvald Randers Oberst O. F. Klein Oberst Tore Hiorth Oppegaard Oberst Hans-Petter Normann Oberst Ove Norland Oberst Harald Bjørgo Oberst Dag Strømsæther (festningens siste kommandant) VISSTE DU AT Oberst Gustav Christian Rehbinder er den kommandant som har sittet lengst i stillingen - nesten 24 år - fra 1858 til Han satt helt til han døde i 1881, 84 år gammel. Fredrikstad festning ble foreslått nedlagt i 1854, men ble opprettholdt som forsvarsverk til Fra 1903 til 2002 var Gamlebyen en garnison for militære staber og utdanning av soldater. Send inn ditt bilde vinn bokpremier om festningen Vil du være med å dokumentere Fredrikstad festnings 350 års-jubileum? JUBILEUMSÅRET 2013 PROGRAMOVERSIKT 24. mai 25. mai 09. juni 21. juni 22. juni 23. juni 07. september KONGEN KOMMER 1704 Fredag 24. mai / GAMLEBYEN ØSTRE FREDRIKSTAD KIRKE / KL / Konsert ved Det Norske Blåseensemble anno Introduksjon v/ Kong Frederik IVs Tambourafdeling af Billetter: Billettservice.no Lørdag 25. mai KL / Åpning av 1700-talls militærhistorisk leir / PRINS GEORGS BASTION / Over 100 militære- og sivilister fra Norge, Danmark og Sverige. KL / Flaggheising og åpning av 1700-talls marked / Militær eksersis og historisk leirliv, håndtverkere, salgsboder, grilling, barneaktiviteter. KL / Kongen Kommer et historisk spill / KAIA v/ FÆRGEPORTEN / Utroper Alexander Hermansen forteller historien under spillets gang. Kong Frederik IV ankommer Fredrikstad Festning i seilskute med sitt hoff. Mottas av byens Borgermester og sine militære avdelinger. Kongen inspiserer sine soldater og underholdes på brygga. Vandring gjennom byen via torget til den historiske leieren ved Krutthus syd/grunnmurede. Militæreksersis, underholdning og leiraktiviteter KL / Historisk slag / VOLLEN MOT VATERLAND (Søndre ravelin) / Svenskene angriper festningen fra syd. Festningen forsvarer seg med kanoner, kuler og krutt. Seieren feires i leieren med forbrødring av norske, svenske og danske soldater. Underholdning samt salg av mat og drikke. Da kan du gjøre følgende: - Ta et bilde av Fredrikstad festning/gamlebyen - Bildet må være tatt i Kun ett bilde per deltaker Send bildet digitalt til jubileum@gamlebyavisen.no senest 1. november Blant de innsendte bidragene trekker vi ut 5 vinnere som får en fin bokpremie. JUBILEUMSDAGEN FREDRIKSTAD FESTNING 350 ÅR Søndag 9. juni KL / Flaggheising, salutt / PRINS GEORGS BASTION KL / HMK Garden Musikk og drilltropp / TØIHUSPLASSEN KL / Åpning av jubileumsutstilling / FREDRIKSTAD MUSEUM I TØIHUSET FESTHELG PÅ FREDRIKSTAD FESTNING, GAMLEBYEN Helgen juni / Fredrikstad festning feires! Aktiviteter for store og små, salgsboder og salg av mat og drikke. PIMP MY DRUM! Lørdag 22. juni og søndag 23. juni / QULTHUS / KL / Kaizersinspirert trommefest for barn! Lag den kuleste trommen og vinn trommesett. Vi har utstyret, du må dekorere og stæsje. Trommisser kommer. Tambourene kommer. Dagene avsluttes med trommetog gjennom Gamlebyens gater i salig ulyd. KAIZERS ORCHESTRA + SUPPORT LØRDAG 22. JUNI / ARTILLERIGÅRDEN / KL / Jubileumskonsert med Kaizers Orchestra. Arrangør: Månefestivalen. Billetter: Fredrikstad kino eller TIMBUKTU Lørdag 7. SEPTEMBER / ARTILLERIGÅRDEN / KL / Opplev den svenske rapperen Timbuktu på nært hold. Arrangør: Ord i Grenseland. Billetter: Fredrikstad kino eller

14 14 Gamlebyavisen OVERSETTEREN I KIRKEGATEN Nordmenn fordyper seg i mengder av litteratur skrevet av utenlandske forfattere. Bak de oversatte bøkene ligger et møysommelig og ensomt yrke de færreste vet så mye om. En som kjenner oversetterfagets mange utfordringer er Thor Poppe i Gamlebyen. Thor Poppe i sitt arbeidsværelse. Der også saksofon og notestativ er på plass. Noen skritt fra Gamlebyavisens rede trekker vi forsiktig i en kubjelle utenfor en brun inngangsdør i Kirkegaten. Mannen som åpner døren er vennligheten selv. Thor Poppe viser oss inn i huset, og forundres over at vi ikke har vært på besøk tidligere. Det skulle vi gjerne vært. For dette huset inviterer til kunstnerisk aktivitet. Malerier og tegninger på veggene, og et interiør som tar vare på det gamle så vel som det nye. I tilbygget mot bakgården store lyse takvinduer, et notestativ og en saksofon. - Jeg prøver meg på Beatles-låter. Det er ikke lett, sier Poppe også kjent som jazzentusiast. Og hvor vi enn snur oss litteratur, litteratur, litteratur. Nettopp det vi skal snakke om. - Å, ja. Det har vært en hovedinteresse gjennom hele livet. Jeg har vel lest fra første dag, holdt jeg på å si. Du ser jo bokhyllene overalt i huset, sier Poppe når vi spør om lidenskapen for bøker. - Moren min var veldig glad i å lese. Hun leste for oss barna, og leste selv. Vi hadde masse bøker i huset. Litteraturen sto høyt i kurs. Så det å lese er jeg nærmest lært opp til. Husker du din første store leseopplevelse? - Å, jada. Nesten bok for bok. Det begynte veldig typisk med Hardy-guttene. Da jeg hadde gjort meg ferdig med de bøkene sto Alexandre Dumas for tur. Jeg husker jeg spurte mor om et litterært råd da jeg nærmet meg voksenalder. «Er det noe du kan anbefale», spurte jeg, og mor visste råd. «Kanskje du skulle prøve å lese «Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde», sa hun. Og det gjorde jeg. Det var den første voksenboken jeg leste. Siden har jeg lest så mange bøker. Jeg vil nok kalle meg altetende når det kommer til litteratur. Thor Poppe vokste opp midt i Fredrikstad sentrum i en leilighet i det som nå er Victoria Hotell. Med utsikt til Nygårdsgaten, og bare noen små skritt unna det flotte biblioteket i byen. Senere i livet skulle du bli oversetter, Poppe. Husker du når du begynte å lese bøker på andre språk? - Ja, det husker, jeg. Den første boken jeg leste på engelsk var John Steinbecks «To a God Unknown», eller «Til en ukjent gud», som den heter på norsk. Selv om det er femti år siden jeg leste den, husker jeg den veldig godt. Den handler om mennesker i California med en nærmest religiøs kultus overfor naturens skiftninger. Kornet som kommer igjen hvert år. Om grøden og årstidene. Og det er litt pussig at vi kommer inn på denne boken, for jeg nevnte den for Ingvild, kona mi, for ikke så lenge siden. For jeg kjenner igjen denne følelsen om våren. Ting som kommer igjen hvert år. Kanskje nettopp at dette var en tidlig litterær opplevelse forsterker denne oppmerksomheten? - Ja, det kan være noe i det. Flere engelskspråklige bøker skulle stå for tur. Men selv om han senere skulle oversette flere bøker fra engelsk til norsk, var det fransk som ble faget på universitetet. Det hadde han bestemt seg for tidlig. - Ja, jeg ville lære fransk. Det var jeg veldig bestemt på. Jeg var ikke så opptatt av hva jeg skulle bli. Det eneste som var sikkert var at jeg ikke skulle Vi bli fører lærer. bl.a: Men det var jo lærer jeg ble, sier han og ler. For helt frem til Brüüns våren 2011 Bazaar, underviste Cavaletti, han i både fransk, norsk og samfunnsfag ved Cicignon skole. Baum und Pferdgarten, Designers Remix, Og med stabil tilværelse som lærer og småbarnsfar tidlig på syttitallet, Maison bosatt Sootch, på ulike adresser i Gamlebyen, skulle vel kursen være staket ut for Beck Poppe. Søndergaard, Men ikke helt. For i 1974 bestemte familien seg for å bryte opp. Ti-mo, Twin-Set, Hunky dory, - Ja, da sa jeg opp jobben i skolen, og vi reiste Chill til Nice Norway, i Frankrike. Jackpot, Barna 120% var Lino... små, og jeg studerte ved universitetet og tok noen språkkurs. Under sko, vesker dette og tilbehør oppholdet ble vi for alvor betatt av Syd-Frankrike, sier Poppe, nylig hjemkommet fra Sainte-Maxime, der familien kjøpte seg en liten leilighet ved årtusenskiftet. Familien var i Frankrike da den femte republikks andre president, George Pompidou, døde, og Valery Giscard d Estaing ble valgt til ny president og flyttet inn i Elysée-palasset. Etter ett år i Frankrike gikk turen tilbake til Fredrikstad, og Poppe gikk tilbake til undervisning. Og etter hvert begynte han å snuse på en ny profesjon inspirert av Petter Magnus - «en nestor i det norske oversettermiljøet», i følge Poppe. - Petter Magnus var en Oslo-kar som hadde slått seg ned i Vaterland. Han skrev kronikker om det å være oversetter også kronikker i Fredriksstad Blad. Og jeg husker jeg tenkte at dette kunne jeg ha lyst på. Petter Magnus var en høy, verdig mann som gikk sine turer i Gamlebyen. En dag jeg kom fra jobb tok jeg mot til meg. Presenterte meg høflig, bukket pent, og fortalte at jeg hadde lest hans kronikker der han sterkt anbefalte oversetteryrket. «Men hvordan blir jeg oversetter», spurte jeg. «Nei, det er ikke så lett», sa Magnus. «Du får prøve å oversette et eller annet, ta kontakt med noen forlag og se om du får napp». Så jeg satte meg ned. Fant frem en fransk bok som jeg oversatte for trening og egen fornøyelses skyld. Men jeg husker ikke om jeg kontaktet noe forlag, Jeg mistet nok litt motet, for det hørtes litt vanskelig ut. Forlagene hadde jo sine faste oversettere, tenkte jeg. Men så kom dette teaterstykket til Ingvild. Du oversatte et teaterstykke? - Nei, ikke umiddelbart. Ingvild startet et absurdteater sammen med noen venninner. Bing-teatret het det navnet inspirert av gaten der en av venninnene bodde. De satte opp et stykke av den fransk-rumenske dramatikeren Eugène Ionesco. Etter premieren satt jeg sammen med instruktøren Gudmund Groven. Vi ble sittende og snakke om teater. Groven hadde sett en oppføring av Ionesco i London. «Det stykket kunne jeg gjerne tenke meg å oppføre», sa Groven. «Men da må jeg ha det på norsk. Kunne ikke du forsøke oversette det», spurte han - noe jeg dermed gjorde. Nærmest som en ren vennetjeneste. Nå vet jeg ikke om han noen gang satte det opp, men jeg satt nå etter hvert med den norske oversettelsen. Jeg tenkte det kunne være morsomt å komme videre med det jeg hadde skrevet, og kontaktet alle teatrene i Oslo og en rekke forlag. Spurte om noen kunne være interessert, for nå satt jeg her med en fersk oversettelse. Jeg fikk vel én positiv henvendelse, fra Det norske teatret, mener jeg, men det kom ingenting ut av det. Så fikk jeg en telefon, sier Poppe, og tar en liten pause. Hvem var det som ringte? - Det var Gordon Hølmebakk, litterær konsulent i Gyldendal. Han fortalte som det var. Interessen for oversettelser av Ionesco var nokså laber. Men så spurte han om jeg kunne være interessert i andre oversettelser. På samme tid hadde jeg fått tilbud og sagt ja til en stilling i videregående skole. Så kom en ny telefon fra Gyldendal. Denne gang med et reelt tilbud om oversettelse. «Nei, dessverre», sa jeg. «Jeg har akkurat takket ja til en annen jobb». Så gikk det en time, og jeg tenkte søren heller. Tok opp telefonen og ringte til Gyldendal. Spurte om tilbudet fortsatt sto ved lag. Det gjorde det. Jeg slo til. Så ringte jeg skolen og takket nei til lærerjobben. De ble ikke så begeistret for det. Men nå hadde jeg endelig fått et oppdrag. Det var jeg veldig godt fornøyd med, sier Poppe. Og siden den gang, som var tidlig på nitti-tallet, har han oversatt noen kilo litteratur fra engelsk til norsk. For det meste krimbøker, men også andre sjangere fra den engelskspråklige litteraturjungelen. Det første han gjorde som fersk oversetter var å spørre om den tjukkeste

15 Gamlebyavisen 15 ordboken tilgjengelig i bokhandelen. Så startet tilværelsen med oversettelser på sene kvelder. For ved siden av oppdragene han har gjort for forlag som Gyldendal, Press, Aschehoug og Bazar, har han vært lærer på fulltid. - Det er et krevende tålmodighetsarbeid å være oversetter. Man er jo også utsatt for kritikk. Av og til har jeg fått henvendelser. «Du har gjort en feil», er beskjeden. Det har skjedd noen ganger. Og jeg må innrømme at jeg ikke bestandig har funnet ut av ord. Det var vanskeligere å være oversetter før internett, og det ble mange timer på biblioteket fordypet i andre tjukke ordbøker. Det ble også endel telefoner. For det kommer stadig nye ord i det engelske språkuniverset. Jeg husker spesielt ett ord. «Spin doctor». I dag er jo dette både velkjent og velbrukt som «spinndoktor» på norsk, men det var ikke tilfelle tidlig på 90-tallet. Jeg ringte Chris White i Gamlebyen, og brukte andre kilder. Hvordan i helsike kunne jeg oversette «spin doctor» til norsk? Men så fant jeg ut av det et eller annet sted. Jeg holdt på å skrive noe riv ruskende galt, men ble reddet i siste liten. Hva har vært den vanskeligste boken å oversette? - Det er nok den siste boken - «Taler som forandret verden» - med kjente taler av historiske personer fra gammel tid frem til nå. Dette arbeidet var krevende på mange nivåer. Som taler av Queen Elizabeth I fra Dette er jo veldig gammel engelsk. Samtidig som talene skulle oversettes til et forståelig norsk, må man sørge for å bevare det gammelmodige. Boken inneholder mange taler fra ulike tider og ulike kulturer, og det var litt av en utfordring. Var det noen taler som var ekstra vanskelige å oversette? - Det måtte i tilfelle være «The Gettysburg Address» av Abraham Lincoln. En tale som for øvrig tidligere sto på pensum på engelsklinjen i videregående skole. Men dette skulle være min oversettelse, og det var viktig at jeg ikke støttet meg på andre oversettelser av talen. Men jeg slet med noen av setningene i denne talen, og spurte meg hva Lincoln kunne mene. Her ble jeg såpass usikker at jeg måtte gå til en annen versjon. Takk og lov for det. For her var det en mening jeg hadde oversett. måtte jeg legge en nøyaktig plan for hvor mange sider jeg skulle skrive hver dag. I begynnelsen var dette ganske stressende. Det kunne spøke med tiden noen ganger. Jobber du med noen oversettelser nå? - Ikke akkurat nå. Jeg må innrømme at det er litt deilig å være pensjonist. Samtidig er det kanskje på tide med et nytt oppdrag. Jeg merker det. Så det blir nok snart en liten ringerunde til forlagene. Men du tar ikke hvilken som helst oversettelse? - Det er morsomt å jobbe med bøker som er en intellektuell utfordring. Uansett den kanskje viktigste grunnen til at jeg jobber med dette er en grunnleggende interesse for språk. Jeg er av typen som liker å lese en bok om svensk grammatikk. Å jobbe med oversettelser må ha gjort deg svært så trygg språklig. Ikke bare skriftlig, men også verbalt? - Det har nok det. Jeg er mer oppmerksom når jeg selv leser oversatte bøker. Jeg kan stoppe opp, stusse over en rar setning, og tenke at dette var krøkkete skrevet. Som oversetter øver man opp et skjerpet blikk for språk. Så hvis du hentet frem en av dine favorittbøker fra barndommen en bok som var oversatt til norsk. Kanskje du ville irritere deg over språket? - Ja, kanskje jeg skulle lese en Hardy-bok en dag. Det kunne sikkert vært gøy, sier Thor Poppe. Ler og ser på klokken. Han skal rekke en avtale kvart på tre, og vi er på overtid. Helt til slutt. Vi rekker den. Du har fortalt om stor leselyst helt siden du var liten gutt. Går det an å lese annen litteratur når du er midt i en oversettelse? - Nei, det er sjelden jeg leser en roman mens jeg oversetter en bok. Men kanskje et dikt på senga. Jeg må bestandig lese bittelitt før jeg sovner. Men det å lene seg på andre oversettelser er ikke regelen? - Nei, tvert om. Med unntak av oversettelser fra Bibelen eller andre religiøse skrifter. Der kan det nok være en fordel at man ikke gjør nyoversettelser. Du måtte da bli ganske så politisk og historisk oppdatert av å oversette denne boken? - Ja, det var veldig lærerikt. For nesten hver og en av disse tekstene måtte jeg lese meg opp på talenes historiske bakgrunn. Om borgerkriger og mellomstatlige kriger, om borgerrettighetskamper og andre konflikter. Hvordan klarer oversetteren å beholde forfatterens stemme på et nytt språk? - Akkurat der ligger mye av utfordringen. Jeg leser bestandig hele boken først. Det gjelder å finne språktonen, kjenne på hva slags språk denne forfatteren har, og forsøke gjengi det. Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen Innfelt: Boken Taler som forandret verden. Oversatt til norsk av Thor Poppe. Men hvordan håndtere ironi og andre språklige grep? - Det er krevende. Jeg kan fortelle om et dilemma fra boken vi nettopp snakket om. Der har jeg oversatt Mor Teresas takketale etter tildelingen av Nobels Fredspris i Mor Teresa var ikke flink i engelsk. Språket var rett og slett ganske så krøkkete og dårlig. Så jeg satt med et dilemma. Skulle jeg hjelpe stakkars Mor Teresa, eller ta med hennes språklige feil. Jeg valgte å ta med hennes feil, og dermed oversette til et noe gebrokkent norsk. Blir dette forstått av leseren? - Jeg håper jo det. Men det ble diskusjoner om dette. Aller først. Hver gang jeg er ferdig med et manus går en språkvasker i forlaget gjennom oversettelsen. Denne personen kan være ganske så kritisk, og peke på ting som kunne vært annerledes. Selv om språkvaskeren mener setninger kunne vært oversatt på en annen måte, er det oversetteren som bestemmer. I oversettelsen av «Taler som forandret verden» stilte språkvaskeren et lite spørsmålstegn ved Mor Teresa-talen, og mente jeg kanskje burde oversatt talen til et korrekt norsk. Jeg gikk ikke med på dette. Siden Mor Teresa ikke var så fortrolig med språket hun holdt talen på, burde dette speiles i oversettelsen. Å oversette bøker dreier seg i bunn og grunn om å foreta valg. Har du flere eksempler på slike valg? - Ja, flere. Jeg grunnet lenge over hvordan jeg skulle håndtere «sir» i en av oversettelsene. I England bruker de jo «sir» i så mange sammenhenger. Skulle jeg ta med «sir» i den norske teksten, eller skulle jeg ikke? Nei, det blir vel feil med «sir», tenkte jeg. Dette er jo en bok på norsk. Men samtidig skulle jo leseren forstå at boken skildrer et engelsk miljø. Jeg husker jeg først tok med «sir» i hele oversettelsen. «Hva kan jeg hjelpe med, sir» og så videre. Men så tenkte jeg at dette blir jo helt feil, og fjernet alt. Så fikk jeg på ny kalde føtter. Det er jo England det handler om - ikke Norge. Dermed gjeninnførte jeg «sir» i hele boken. Som et av mange eksempler på valg man foretar. Hva kjennetegner en god oversettelse? - Leseren skal føle seg bekvem med teksten, og språket skal ikke yte for mye motstand. Samtidig bør man beholde noen engelske markører. Hvis forfatteren har noen språklige særegenheter, bør man forsøke å få disse frem. I september braker det løs igjen. Forfattere og artister fra hele verden vil igjen innta Gamlebyen. Velkommen! Kunne du like gjerne oversette fra norsk til engelsk? - Nei, det er det visstnok svært få som gjør. Man oversetter i hovedsak til sitt eget morsmål. Hvor mye arbeid ligger bak en oversettelse? - Det er så forskjellig fra bok til bok, og i mitt tilfelle er arbeidet gjort på kveldstid etter annen jobb. Det gjelder å være strukturert. I de første bøkene & LITTERATURFESTIVALEN ORD I GRENSELAND Gamlebyen i Fredrikstad september 2013 ordigrenseland.no

16 16 Kåre Martinsen ( ) Hyllest til en legendarisk fotballsupporter Gamlebyavisen Som den fotballsupporteren Kåre Martinsen var, hedrer vi hans minne med å fortsette en Martinsen-spalte i Gamlebyavisen. Denne gang ført i pennen av Kåres eldste sønn, Nils (bildet under). Mange supportere av engelsk fotball i Norge kjenner godt til Nils Martinsen. I 1974 etablerte han den første supporterklubben for et engelsk lag i Norge (Manchester City). Nils er også tambour i Kong Frederik IVs Tambourafdeling af Uforglemmelig: Kåre Martinsen ( ) Kåre Martinsen var med i alle de syv første utgavene av Gamlebyavisen. Med sine klare kommentarer om tilstanden i favorittklubben Arsenal, klubben han hadde holdt med i seksti år, var han et kjært innslag i hver utgave av denne avisen. I slutten av februar i år gikk Kåre bort, 80 år gammel. En snill og uforglemmelig kar er borte. Kåre var en legendarisk hvalfanger, og hadde så mange meritter gjennom livet. Vårt kameratskap siden vi ble kjent i 2011 dreide seg om fotball. Engelsk fotball. Og det kunne han mye om. Han kunne være den reneste spåmann om hva som ventet av både resultater og spillerprestasjoner. Etter samråd med familien hedrer vi Kåres minne med en samling sitater fra spaltene i Gamlebyavisen. Men aller først. Året var Kåre Martinsen var med skipperfaren Nils på Anfield Road i havnebyen Liverpool. Hvis det var ment at en norsk sjømann skulle bli fotballsupporter akkurat den dagen, skulle man tro det ble Liverpool. Men, nei. Kåre Martinsen fikk sans for bortelaget fra London: - Jeg husker ikke resultatet, og heller ikke hvorfor det ble Arsenal. Men nå har jeg vært supporter i snart seksti år. Og jeg har ikke angret en dag, fortalte Kåre i den første utgaven av Gamlebyavisen i Om Kåres irritasjon over Manchester United. Vi spurte om det ikke gjorde tilstanden bedre at United hadde flere norske spillere på laget for noen år siden: - Nei, nei. Det verste fotballminnet mitt som Arsenal-supporter var da Manchester United ødela den lange rekka vår uten tap for noen år siden. Det tapet var ikke rettferdig heller. Om hvordan han feiret Arsenalscoringer: - Skulle det bli fem mål, kan det bli en liten dans. Hvordan vinteren ville vært uten engelsk fotball på tv-skjermen: - Huff, nei, det vil jeg ikke tenke på en gang. Går ikke an å forestille seg det. Bare noen uker etter at Arsenal tapte 2-8 borte mot Manchester United, gikk United på et smertelig hjemmetap mot bynabo Manchester City: - Ja, det var helt spesielt. Tenk at City skulle knuse United 6-1. Også på Old Trafford. Jeg sier det rett ut. Det var bare deilig. Om Arsenal-kometen Alex Oxlade-Chamberlain: - Han kommer til å bli veldig god den gutten. Wenger er smart, og matcher ham forsiktig. (Ikke lenge etter fikk Oxlade- Chamberlain sin debut for det engelske landslaget) Om kritikken av Arsenal-manager Arsene Wenger: - Selv om det har gått trått i perioder har jeg tillit til manageren. Han har gjort en god jobb i Arsenal. Etter at Arsenal hadde slått Manchester City 1-0 på Kåres 80-årsdag 8. april 2012: - Ja, kall det gjerne en bursdagspresang. Det er bestandig moro når Arsenal vinner. Men skal jeg være helt ærlig, og det skal en jo være, hadde det vært mange ganger bedre å slå Manchester United. Noen dager etter samme kamp. Manchester City lå fortsatt flere poeng bak Manchester United bare noen få kamper før serieslutt: - Det er klart jeg heller vil at City skal vinne ligaen enn United. Det viktigste er uansett at Arsenal vinner. Men ingenting er kjørt enda. Bare noen dager etter gevinsten vår tapte United mot Wigan, mens City vant 4-0. Nå er det igjen kamp om gullet. (Fire uker senere ble Manchester City ligamester på målforskjell foran United) Sommeren Om fotballferie i England: - Det er jo ingen fare for fotballtørke denne sommeren her. Sesongen går jo rett over i EM. Da blir ikke ventetida så lang før det igjen braker løs i England. Om ukene etter at Manchester City vant det engelske ligagullet. - Det er klart jeg ble glad da City vant. Ekstra glad siden Arsenal hadde sikret seg tredjeplassen. Jeg ringte Vidar (yngstesønn og City-supporter) rett etter den avgjørende matchen. For å si det litt forsiktig hvis City hadde tapt mot United på målstreken den ettermiddagen 13. mai ville ikke sommeren vært særlig lystig for familien. Om ligamester Manchester City foran 2012/13-sesongen: - Nå skal gullet forsvares. Det er ikke bare, bare. Det kan man spørre en Arsenal-supporter om. (Manchester City endte på andreplass i 2012/13-sesongen, og manager Roberto Mancini ble sparket nøyaktig ett år etter at klubben sikret seriegullet i 2012) Om Robin van Persies avgang: - Gjennom seksti år som Arsenalsupporter har jeg sett goalgettere komme og gå. De siste årene har særlig Henry, men også Adebayor og Bendtner, hatt sine sesonger. Det siste halvannet året var det Robin som var i støtet. Jeg tror de andre spillerne overlot mye ansvar til ham foran mål. Nå må de andre ta ansvar. Og typene er der. (I 2012/13-sesongen ble Arsenal det fjerde laget gjennom Premier League-historien med fire spillere som scoret mer enn 10 mål gjennom én sesong). Om Jack Wilsheres retur etter skade: - Han er brenngod. Når den gutten kommer i skikkelig form kan det bli noe. Wilshere er på høyde med Fabregas. Kanskje bedre. (Noen måneder senere ble Jack Wilshere kåret til banens beste spiller i landskampen mellom England og Brasil på Wembley) Takk for alle gode minner, Kåre. Livet går videre Mange vil savne skikkelsen til min far, Kåre Martinsen, som ikke lenger vandrer i gatene i Gamlebyen. Han gikk som kjent bort 20. februar. Bedre kjent som hvalfangeren, eller han som heier på Arsenal i Gamlebyen. Jeg fikk tidlig de samme interessene som far da jeg vokste opp i Durban, Sør Afrika. Hvalfangst og fotball. Ved mange anledninger fikk jeg være med på kysthvalfangst utenfor Durban i skoleferier fra før jeg fylte femten år. Og det var på denne tiden fotballinteressen startet for alvor. Kåres bakgrunn var jo som målmann på Skogstrand og FFK, der han var et talent og også spilte for kretslaget. Men så dro han ut, og den videre karrieren ble avbrutt. Selv skulle jeg gå i de samme fotspor - som keeper. Jeg var også innom FFK som guttespiller, og var faktisk reservemålmann for Per Haftorsen på a-laget i en treningskamp i 1970 grunnet skader på de øvrige. Senere ble det tretten sesonger som målmann for Lervik, og noen kretskamper for Østfold. Men der tar sammenligningen slutt. Vi holdt med hvert vår Durban-lag i fotball, der rivaliseringen var på nivå med slik vi ser det i dag. Interessen for engelsk fotball var stor i Sør-Afrika. Når Kåre begynte å holde med Arsenal er jeg ikke helt sikker på, men tidlig på 60-tallet hadde jeg selv for lengst bestemt meg for Manchester City. Vi hadde en skotsk nabo som var Manchester United-supporter. Da vi spilte mot hverandre skulle han være «United» og jeg være «City». Han slo meg hver eneste gang, og likte selvfølgelig det. Da jeg senere skulle finne ut av tabellsituasjonen mellom de to lagene, oppdaget jeg at City lå i 2. divisjon! Men jeg var blitt City-gutt, og dermed basta. Men senere på 60-tallet rykket de jo opp, og vant det meste i løpet en femårs-periode. Etter at vi flyttet hjem i 1967 økte Kåres interesse for engelsk fotball og Arsenal, og han var ofte i London og på Highbury. Der fikk han blant annet oppleve radarparet Ray Kennedy og John Radford. Han likte å presisere at også Kong Olav var Arsenal-supporter, og at kongen til og med var på besøk på Highbury. Det har vært mang en livlig stund i Gamlebyen under oppgjørene mellom Arsenal og Manchester City de senere år, som vil bli savnet. Men vi savner selvfølgelig Kåre aller mest.

17 Gamlebyavisen 17 Publikumssvikt i norsk fotball: RAMBERGS OPPSKRIFT Stadig færre tilskuere besøker norske fotballarenaer. FFK-veteranen Hans Erik Ramberg mener det finnes løsninger som kunne snu utviklingen i positiv retning. Aller først, Ramberg. Tror du tilskuertallet ville økt hvis flere matcher ble lagt til lørdag ettermiddag? Er det rett og slett noe galt med kampdagsoppsettet i norsk fotball? - Vi ser en klar nedgang i publikumsbesøket på norske kamper, og det er noe de ansvarlige i norsk fotball bør ta tak i. Jeg er ganske sikker på at endringer i kampdager ville lokket flere tilskuere til norske arenaer. Bruker vi FFK som eksempel har vi sett utrolig bra besøk på lørdagskamper. På lørdager er folk i byen, og stadion ligger nærmest midt i sentrum. Mange mener det er hårreisende galt å starte Tippeligaen i mars? - Jeg er ganske sikker på at noe må gjøres med starttidspunktet for ligaene i Norge. Man kan spørre seg om dette er et indirekte press for å få alle klubber over på kunstgress. Tippeligaen og Adeccoligaen ble for noen år tilbake utvidet til seksten lag. Påvirker dette publikumsinteressen? - Jeg tror det er flere grunner til at vi ser en nedgang i antall tilskuere. Personlig mener jeg det er lett å tenke seg at fotballproduktet er svekket med seksten lag. Mens tilskuertallene synker i norsk fotball, reiser stadig flere nordmenn på fotballturer til England. I tillegg er det stor tilgjengelighet på internasjonal fotball på både tv og nett. Tror du tilskuernedgangen på norske kamper også kan skyldes at konkurransen fra internasjonal fotball rett og slett er blitt for sterk? - At mange velger å reise på weekend-tur til England er positivt. Det viser at mange er interessert i fotball. Men hvis norsk fotball utvikler seg til det positive over hele linjen - med fasiliteter og produkt har jeg tro på lysere tider. Jeg håper også de ansvarlige for terminlister og tv-rettigheter er klar over konkurransen, og tilpasser seg etter det. Konkurransen fra internasjonal fotball bør være en vekker for fotballmyndighetene. Så hvordan vil du oppsummere din beste oppskrift for flere tilskuere på norske kamper? - Jeg tror de beste tiltakene for hurtigst mulig positiv effekt vil være faste kampdager - som lørdag og søndag klokken fire eller seks på ettermiddagen Celloelever ved - samt færre lag og mer familievennlige priser, sier Hans Erik Fredrikstad Ramberg. kulturskole NISOs ukjente gründer Høsten Rolf Herman Longnes har jobbet som kretssekretær i Vest-Agder Idrettskrets i fem år. Året har vært turbulent. Den aktive treneren er også pågående fagforeningsmann i Idrettsadministrasjonens tjenestemannslag - fagforeningen for de administrativt ansatte i norsk idrett underlagt LO-forbundet NTL. Og Rolf Herman Longnes har ambisjoner. Han vil ha flere medlemmer fra idretten. Forholdene er ikke bra for de mange ansatte. Gjennom Prosjekt: Idrett tar han høsten 1992 fatt på en reise til landets mange idrettskretser. Formålet er å verve medlemmer. 14. desember 1992 kommer Longnes til Lillehammer. Den nordligste Mjøsbyen er på stigende OL-rus. Det er under 14 måneder til OL-ilden skal tennes på Stampesletta. Longnes banker på dører i Idrettens hus. Han driver oppsøkende virksomhet. Bak en av dørene sitter ishockeyspilleren Morgan Andersen. «God dag, mitt navn er Rolf Herman Longnes. Jeg lurer på om du har tid til å snakke fagforening med meg?» NTLs representant står inne på Morgan Andersens lille kontor. Andersen er ansatt i deltidsstilling i idrettskretsen ved siden av spillerkarrieren i Lillehammer Ishockeyklubb. Førjulsbesøket fra NTL 14. desember på et lite kontor i Gudbrandsdalen skulle bli norsk idrettshistorie. - Utgangspunktet for reisevirksomheten i dette prosjektet var de mange uorganiserte administrativt ansatte i krets, særforbund og idrettsforbund, forteller Longnes. - Vi hadde et ønske om å styrke og synliggjøre dette innenfor norsk idrett. Planen var å fortsette med et nytt prosjekt. Det ble det aldri noe av. Reisene førte derimot til et helt annet prosjekt, fortsetter Longnes. - For meg var det aldri noen problemstilling. Får du lønn for en ytelse så gjør du en jobb. Det var aldri tvil i min sjel. De profesjonelle idrettsutøverne var en ny gruppe arbeidstakere som trengte husly i fagbevegelsen, sier Longnes. Etter møtet med Morgan Andersen satte han seg ned og skrev referat. Noen måneder senere var det opprinnelige Prosjekt Idrett historie. Nye prosjekter skulle igangsettes. Og Rolf Herman Longnes kvaliteter var oppdaget. Han fikk jobb i Norsk Tjenestemannslag sentralt, der han arbeidet frem til dager etter møtet med Andersen på Lillehammer satte han fart på organiseringen av norske idrettsutøvere. Mens hans medhjelper Morgan Andersen satt på et lite kontor i sitt eget hjem i OL-byen Lillehammer. Det skulle gå to år før idrettsutøverne fikk sin egen forening i NTL. Fire år senere, i 1999, ble foreningen eget LO-forbund under navnet NISO. Rolf Herman Longnes er nå pensjonist, og bosatt i Askim. Delt foreldrerett Prosjektet skulle bli NISO Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon som lenge var LOs minste forbund. Foreldreretten vil han dele med Morgan Andersen. Rett skal være rett. For Andersen ville organisere utøverne. - Vi i Landsforeningen tenkte at alle som jobbet i norsk idrett skulle kunne organisere seg. Vi var åpne for alt, og hadde også sendt ut et spørreskjema. Men vi hadde ikke spesielt fokus på utøverne. Det skal Morgan ha. Han hadde vært organisert da han spilte i Sverige, og kjente behovet, sier Longnes, som regner 14. desember 1992 som NISOs «fødselsdag». Men det var langt fra opplagt at en administrativt ansatt i norsk idrett - som Longnes - skulle ta innspillet fra Morgan Andersen på alvor. Til tross for sitt oppdrag som fagforeningsmann på vervetokt, var han også representant for en idrettsbevegelse med en inngrodd skepsis og tvil til alt som luktet profesjonalisering og kommersialisering. Tok pasningen Det var ikke gitt at profesjonelle idrettsutøvere de som helt eller delvis levde av idretten skulle bli tatt på alvor. For mange var begrepet profesjonell idrettsutøver fortsatt et paradoks. Så hvorfor skulle Longnes åpne for å la utøverne organisere seg i det tradisjonsrike fagforbundet Norsk Tjenestemannslag, og dermed legitimere idrettsutøveren som arbeidstaker? Mye kunne gått vesentlig annerledes. Morgan Andersens forslag kunne blitt plassert i skuffen. Men Longnes tok pasningen.

18 18 Fredrikstad blir historisk: Stortingsvalg på internett - Hvis fem prosent av velgerne stemmer på internett, vil jeg betegne det som en suksess, sier Camilla Eidsvold til Gamlebyavisen. Demokratiutvikleren i Fredrikstad kommune er begeistret over at Fredrikstad-befolkningen får mulighet til valgdeltakelse med ny teknologi. Gamlebyavisen Kun et fåtall norske kommuner er med i høstens prøveordning med stemmegivning på internett en ordning som ganske sikkert vil innføres flere steder i årene som kommer. For valgdeltakelsen de siste tiårene er lite oppmuntrende lesning. Camilla Eidsvold betegner nedgangen som «en farlig utvikling for demokratiet». - Vi som jobber med demokrati og politikk må gjøre vårt ytterste for å engasjere velgerne. Å gjøre stemmegivningen enklere, ved å gi velgerne mulighet til å stemme på internett, er en del av dette. Fredrikstad kommune ligger langt fremme i forhold til demokrati og ny teknologi. Det er helt naturlig for oss å være med i departementets prøveordning med stemmegivning på internett, sier hun. Eidsvold mener prøveordningen vil appellere til flere velgergrupper, men kanskje i særdeleshet til undom. - Vi har en internettdekning på 98 prosent, og nettet brukes. Ungdom søker videregående på nett, leverer lekser og prøver på nett, og er helt på topp på Den 96 sider lange fotballboka handler om Benny Ballesen, en gutt som vokser opp i Tyskland. En dag Benny spiller fotball med vennene sine, kommer noen fotballspeidere bort, og sier: - Hei, dere er gode. Kan vi få snakke med foreldrene deres? Benny blir proff, og spiller på fire lag i løpet av karrieren: Bayern München, Arsenal (to ganger) og Real Madrid. Han blir først gift med verdens fineste fotball, før han treffer Tijana og får tre barn. Zeb har skrevet boken på en gammel Brother skrivemaskin. verdensbasis i bruk av sosiale medier. At ungdom får mulighet til å stemme på internett, er derfor en helt naturlig utvikling, mener hun. Det spesielle med nyordningen er at velgere som bruker internett som «valglokale» faktisk kan ombestemme seg. Et tenkt eksempel. Valgerd Olsen i Gamlebyen bestemmer seg for å stemme på nett. I slutten av august registrerer hun sin stemme på Venstre. Seks dager før valget får hun kalde føtter. På ny logger hun seg inn i det virtuelle valglokalet. Denne gang er det Arbeiderpartiet som får hennes stemme. Hun gjør ingen nye endringer foran valget. Dermed er det Svein Roald Hansen & Co. på Arbeiderpartiets Østfold-liste som får Valgerd Olsens stemme. - Det er korrekt. I motsetning til de tradisjonelle valglokaler, der valget er foretatt når stemmegiveren legger konvolutten i valgurnen, kan «nettvelgerne» stemme flere ganger. Men det er kun den siste stemmegivningen registrert før valget 9. september Zeb (9) debuterer med fotballroman Zeb Bacary Stenseng-Molven debuterer som fotballbok-forfatter med boken «Benny Ballesen og fotballkarrieren». Han røper at han allerede er ferdig med bok nummer to, og nå skriver på sin tredje fotballbok. Den eneste utfordringen i forfatterskapet skal være tilgjengelighet på fargebånd til den gamle skrivemaskinen. som teller, forklarer Eidsvold. Hun legger til at det for første gang også vil være elektronisk registrering i valglokalene. Selv om den tradisjonelle forhåndsstemmingen starter i begynnelsen av august, kan Eidsvold foreløpig ikke gi en dato for når velgerne kan starte stemmegivningen på nett. - Jeg regner med det vil være mulig fra midten av august, sier Camilla Eidsvold til Gamlebyavisen. Illustrasjon: Stortingsbygningen i Oslo er tegnet av Emil Viktor Langlet, den svenske arkitekten som også tegnet rådhuset i Fredrikstad (Gamlebyen). Zeb Bacary Stenseng-Molven BENNY BALLESEN OG FOTBALLKARRIEREN Gamlebykanonene i aksjon: Fra venstre ser vi Daniel (delvis skjult), Gaute, Mikkel, Zeb, Jacob, Karl, Nico og Halvor i lystig fight om ballen. Sigurd (lengst til høyre) holder igjen i forsvar. Alle guttene spiller fotball for Kongsten idrettsforening. FRIMARKED Hver lørdag - kl (Søndagsmarked juni, juli og august) avismappe Gamlebyavisen I Gamlebyen er det åpent på søndager hele året Vi har samlet de 8 første utgavene av Gamlebyavisen i en egen håndlaget avismappe. Hver mappe inneholder kunstkort fra en av de aktuelle utstillingene i Kulturhuset Qulthus. Mappen selges i et begrenset opplag på hundre eksemplarer (nummerert), og koster kr. 199,-. Utsalgssted: Qulthus, Smedjegaten 88 (eller send bestilling til post@gamlebyavisen.no)

19 Gamlebyavisen 19 ØSTRE FREDRIKSTAD KIRKE Sommerkonserter 2013 Filmskaperen Harald Fossen (1973), som er bosatt rett utenfor Gamlebyen, debuterte i 1997 med Fortellingen om Progutvina en bok Cappelen Forlag beskrev som noe helt utenom det vanlige. Forfatteren har selv både designet og illustrert boken. Fortellingen om Progutvina er til salgs i Qulthus fra 27. mai. Tirsdag 18. juni ANITA SKORGAN med musikere Billetter: og ved inngang Tirsdag 25. juni ALEXANDER HERMANSEN & CATHRINE IVERSEN Dagfinn Klausen, keyboard Tirsdag 2. juli CHRISTOPHER S PEDERSEN, sang Tirsdag 9. juli KONSERTFRI AFTEN Tirsdag 16. juli DUO GVITO Gjermund Titlestad & Marius Noss Gundersen, gitarer Tirsdag 23. juli HELENE WOLD, sopran VEGARD LUND, gitar Tirsdag 30. juli EVA ISELINN ERICHSEN med musikere! Tirsdag 6. august BJØRNAR, LASSE & WENCHE Gratis entré, kollekt ved utgang. Anita Skorgan: billettsalg ved inngang Gamlebyferger før og nå: «Go vakker-maren». Fredrikstad festning i Gamlebyen - en levende byfestning «Go vakker-thora». Fredrikstad festning (1663) ligger idyllisk til og er Norges eneste byfestning. Her kan du nyte naturskjønne miljøer med mektige trær og grønne voller, besøke gallerier og verksteder, eller feire livets store begivenheter i historiske omgivelser. Her kan du blant annet oppleve: Omvisning Spennende butikker Konserter og festivaler Spisesteder Museer, gallerier og brukskunst Flotte friluftsmuligheter Historiske spill og teaterforestillinger Aktivitetsprogram og mer informasjon finner du på fredrikstadfestning.no Utleie av unike lokaler i historiske omgivelser til møter og selskap eller arrangementer. Kontakt: rita.trondsen.walter@forsvarsbygg.no. Tlf: MAGASINET SOM SKRIVER OM BARNEKULTUR. FRA SAMME UTGIVER SOM GAMLEBYAVISEN. Velkommen til Spar Solgaard Hos oss finner du alltid gode tilbud og et bredt utvalg av nystekte brød, smurte baguetter, nystekte boller, frukt og grønt. Mye godt fra grillen i vår varmmat-avdeling. Service er viktig for oss i SPAR Solgaard Mat, og vi ser frem til å ønske deg velkommen som kunde! Vi har også Tipping og RiksToto Våre åpningstider er Mandag-Fredag 7-20 Lørdag 9 18 Tlf UTGAVER KR 349,BESTILL ABONNEMENT PÅ E-POST TIL nina@kulturforbarn.no eller tlf

20 Gamlebyavisen Redaksjon: Smedjegaten 88, 1632 Gamle Fredrikstad Morten Stenseng Gulbrandsen (redaktør) - morten@gamlebyavisen.no Layout og utgiver: Kulturhuset Qulthus/Nina Molven Annonser/distribusjon: Nina Molven - nina@gamlebyavisen.no tlf Redaksjonen avsluttet 20. mai 2013 Trykk: Møklegaard AS Forside: Jacob Conings maleri av Fredrikstad i 1690-årene. Maleriet er utstilt i Fredrikstad museum. kunstverket Morten Stenseng Gulbrandsen: Fra 1. juni juni blir det gjensyn med Debbie Hardly-Ever og andre muntre collager i Galleri Q88 i Qulthus, Smedjegaten 88 i Gamlebyen. KUNSTUTSTILLINGER I GAMLEBYEN SOMMEREN 2013: Binggården juni: Familien Bertheau Johannessen: salgsutstilling juli: Hilde Viken Kristiansen / Galleri Kreativa juli: Arne Been: Hav, vind og seilskuter august: Helge B. Skånlund: Norsk landskap: (malerier/akvareller/grafikk) Galleri Clara 11. mai - 2. juni: Vårutstilling (lørdag og søndag 12 16) 16. juni august: 10-årsjubileum. Kollektivutstilling med kunstnere som har stilt ut gjennom galleriets første ti år. Velkommen! (innlevering av arbeider tirsdag 4/6 og 11/6). Cafe Magenta: mai - juli: Anne Størseth: datastyrt vev: Håndverk og teknologi i kunstnerisk harmoni. 26. juli august: Utstillinger av Tore Bernitz Pedersen og Gunnar Johnsen. Månefestivalen: juli: Utstillinger under Fredrikstads største kulturfestival. (program: maanefestivalen.com) Galleri Stallen: - Det skjer mer enn noen gang tidligere, men jeg har ingen plan. En plan ville stått i veien for kvalitet, sier rebellgallerist Svein-Erik Scheele i Galleri Stallen. Galleri Q88 (Qulthus): juni: «Solskrik på broen». Retrospektiv utstilling med barns tolkninger av Edvard Munch juni: «Debbie Hardly-Ever Five Years After» september: «The Political Election Party» Fredrikstad museum: 10. mai desember: «Munchs mødre» Bastion5: Faste salgsutstillinger gjennom hele sommeren.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Saksnr.: 2011/20680 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 33083/2013 Klassering: 144 Saksbehandler: Marianne Aune Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Oppstartnotat - utviklingsplan

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Peter Høeg. Elefantpassernes barn. Oversatt av Knut Johansen

Peter Høeg. Elefantpassernes barn. Oversatt av Knut Johansen Peter Høeg Elefantpassernes barn Oversatt av Knut Johansen Oversetteren er medlem av Norsk Oversetterforening. Originalens tittel: Elefantpassernes børn Peter Høeg & Rosinante/Rosinante & Co, Copenhagen

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer