Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 3 - september Skuespiller Ingrid Bergstrøm Foto: Arne Kristian Gansmo.

Transkript

1 Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 3 - september 2004 Skuespiller Ingrid Bergstrøm Foto: Arne Kristian Gansmo

2 Vellykket årsmøte Årsmøtet i Teatrets Venner ble avholdt 27.april, med knapt 80 stemmeberettigede medlemmer til stede. Etter årsmøtet fortalte en som vanlig engasjert teatersjef Catrine om planene for hennes siste sesong som teatersjef ved Trøndelag Teater, før det var duket for medlemsforestilling med «Byggmester Solness» på Studioscenen. Bildet til høyre viser leder Terje Thomassen flankert av avtroppende styremedlem May Helene Evensen til venstre og påtroppende styremedlem Tone Kolstø til høyre. Endringer i styret Årsmøtet i Teatrets Venner valgte 27.april nytt styre i foreningen fra 1.juli i år. Terje Thomassen fortsetter som leder. Styremedlem Astrid N. Skauge er ny nestleder, mens tidligere nestleder Terje Tapper nå er styremedlem. Inger Bjørlykke fortsetter som før. Ny i styret er Tone Kolstø. På varasiden fortsetter Anders Husby og Julia Midtgård, mens Ann Karin Bye og Ingvild Kalland er nye varamedlemmer. May Helene Evensen, Jon Steinar Bjørgum og Anja Ulseth gikk ut av styret. Det avtroppende og påtroppende styre møttes til en hyggelig sammenkomst før ferien. Også teatersjef Catrine og salgssjef Bente Dyrseth ved teatret deltok her. HAR DU BETALT? Har du enda ikke betalt kontingenten din? Etter 1.september deaktiveres alle medlemskap som ikke er betalt. Ta kontakt hvis du trenger ny giro. Foto: Jon S.Bjørgum Mange flinke ververe Vervekampanjen vår begynner å gi gode resultater. Hele 75 nye medlemmer er vervet hittil i år, og fortsatt verves det jevnt og trutt. Alle som verver mer enn 4 medlemmer får et gratis Teaterkort (verdi kr. 400) som takk for hjelpen. Mer info finner du på side 19 i bladet. Fortsatt kontortid tirsdager Inntil videre fortsetter Teatrets Venner med betjent kontor på tirsdager. Du treffer oss normalt mellom kl og 16 på telefon eller ved å stikke innom resepsjonen (inngang utenfor svingdøra) og spørre etter oss. Vi holder til i 2.etasje i adm.fløyen. Har vi riktig adresse? Medlemmer i Teatrets Venner får tilsendt informasjon både fra foreningen og fra Trøndelag Teater direkte. Post som kommer i retur med «adresse ukjent» koster oss mye ekstra arbeid! Husk derfor å melde adresseendring! Endringer kan meldes pr. telefon/brev eller e-post eller via Vi vil sørge for oppdatering av alle nødvendige adresseregistre. På Første Rad er medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Ansv. redaktør/lay-out: Jon S. Bjørgum Opplag: 1100 eks. Trykk: Heimdal Trykkeri, Trondheim Teatrets Venner - Venneforening for Trøndelag Teater Stiftet 29.juli 1939 Tilsluttet Landsforbundet Teatrets Venner Trøndelag Teater, Postboks 3549 Hospitalsløkkan, 7419 TRONDHEIM Kontortid: Tirsdager Telefon: Internett: E-post: medlem@teatervenn.no eller styret@teatervenn.no Styre: Terje Thomassen (leder, mobiltlf.: ), Astrid N. Skauge (nestleder), Terje Tapper, Tone Kolstø og Inger Bjørlykke. Varamedlemmer: Anders Husby, Ingvild Kalland, Ann Karin Bye og Julia Midtgård. Skuespillerrepresentant: John Yngvar Fearnley 2 På Første Rad

3 Årets vennestipend til Tone Mostraum Skuespiller Tone Mostraum ved Trøndelag Teater er tildelt Teatrets Venners stipend for Tone kom til teatret sist høst, og har siden markert seg i flere roller. Hun startet i ulike roller i kjempeprosjektet «24 mislykte nordmenn», gjorde deretter en sterk innsats i kritikerroste «Lilleskogen», før hun sist var å se plaskende rundt i bassenget på Studioscenen som Hilde Wangel i Ibsens «Byggmester Solness». Hun har også vært å se i den prisbelønte dramaserien «Sorte penger, hvite løgner» på NRK i vinter. Stipendbeløpet, kr , skal Tone bruke til studiereise til København. Her skal hun bl.a se nærmere på teatret «Hotel Pro Forma», som står for et alternativt teatersyn. Dette teatret beveger seg på tvers av genrer innenfor teater, opera, billedkunst og musikk, og har iscenesatt nyskapende forestillinger både i Europa, Mexico, Australia og USA. Stipendet ble delt ut av leder Terje Thomassen under teatrets sommeravslutning før ferien. Årets stipendmottaker, skuespiller Tone Mostraum. Foto: Jon S.Bjørgum Billigere parkering Trøndelag Teater har inngått samarbeid med Trondheim parkering som medfører at du som publikum ved teatret får 30% rabatt på parkering i Leutenhauven parkeringshus samme kveld. For å oppnå rabatten ber du om å få en egen parkeringsbillett i billettluka når du henter teaterbilletten din. Savner du e-postnyheter fra oss? Teatrets Venner tilbyr sine medlemmer jevnlig tilsendte teaternyheter på e-post. Omlag 150 medlemmer har hittil benyttet seg av dette tilbudet. For mange av dere får vi imidlertid e-posten i retur, enten fordi adressen ikke var riktig skrevet i meldingen til oss eller fordi du har byttet adresse uten å gi oss beskjed. Savner du e-post fra oss? Send en kort e-post til oss på medlem@teatervenn.no Vårens andre vennetreff gikk av stabelen 30.mars, i forbindelse med medlemsforestilling med «Kranes konditori» samme kveld. En fullsatt Theatercafe hørte skuespillerne Terje Strømdahl og Hildegunn Eggen fortelle om forestillingen og sitt arbeid med den. Skuespiller Øyvind Brandtzæg underholdt deretter forsamlingen med sang og gitarspill, før alle trakk over til Hovedscenen for å se teaterforestilling. Foto: Jon S.Bjørgum På Første Rad

4 Intervju: Dramaturg Per Ananiassen Dramatiske Per 4 På Første Rad

5 Få arbeidsplasser kan vel skilte med å ha så mange forskjellige yrkesretninger under ett tak som Trøndelag Teater. Men helt hva alle sammen foretar seg for å få til salt i grøten er kanskje ikke så greit å skjønne. Mange lurer nok på hva eksempelvis en dramaturg driver med sånn i det daglige. På Første Rad tok saken, og møtte teatrets dramaturg Per Ananiassen til en prat. Og han tror ikke vi er de eneste som lurer. Tekst og foto: Julia Midtgård Når folk spør hva jeg jobber med og jeg sier dramaturg, sier noen «åja» og spør ikke mer om det, sier dramaturg Per Ananiassen. Da skjønner jeg at de ikke vet hva det er. Det er veldig få som er dramaturger, og vi er ganske usynlige i teaterlivet. Vi er en gruppe mennesker som sitter og jobber med repertoar, tar i mot tekster som kommer, leser dem og får uttalelser. Jeg prøver å skaffe en oversikt over hva som finnes av repertoar både klassisk og moderne, for å se hva Trøndelag Teater kunne være interessert i å gjøre. Ideelt sett er dramaturgen en slags idéleverandør for teatersjefen, og kommer med forslag til oppsetninger, og ser hva som fungerer i forhold til hvilke skuespillere man har for hånden og så videre. Det går litt på planlegging og den type ting. Dramaturgen kan også skrive for teatret; leserinnlegg, debattinnlegg, til programmer, brosjyrer og slikt. I teaterprogrammet finner man gjerne dramaturg som et eget punkt sammen med regissør og scenograf, men da er dette en produksjonsdramaturg, som er noe ganske annet igjen En produksjonsdramaturg er kort og godt person som gjør alt fra å se prøver og komme med innspill til instruktør til å være en fast samtalepartner for en instruktør. Den kan være med på å utvikle eksempelvis et regikonsept, og følge det opp. Se om konseptet holder, passe på at instruktøren vet hva den gjør om den går utover konseptet. På en måte blir det som å være forestillingens eller teatrets egen anmelder. Eksempelvis var jeg med og forsøkte å koordinere alle de forskjellige tingene i «24 mislykte nordmenn». Instruktøren velger selv om han/hun vil ta hensyn til mine forslag eller ikke. Jeg prøver å ivareta en helhet, og bidra til at den helheten kommer frem i Når folk spør hva jeg jobber med og jeg sier dramaturg, sier noen «åja» og spør ikke mer om det. Da skjønner jeg at de ikke vet hva det er. uttrykket. Jeg foreslo blant annet å forsterke uttrykket på Gamle scene til å stå mer i sammenheng med det som skulle skje på studioscenen minutter etterpå osv. I Europa-sammenheng er Norge et lite teaterland, og foreløpig finnes det ikke noen konkretisert dramaturgutdannelse. Derimot kan man oppnå dramaturgkompetanse med en mastergrad i teatervitenskap. Per tok selv hovedfag på Universitetet i Bergen, mens mange andre norske dramaturger har valgt å søke eksempelvis Dramatiska Institutet i Stockholm eller dramaturgutdanningen i Århus. Fordelen med å velge utdannelse i utlandet er kanskje at en konkret dramaturgutdanning gir en hel masse praktisk erfaring, for eksempel som regi-assistent. Da jeg studerte ved UiB var Tom Remlov teatersjef på Den Nationale Scene, og jeg husker at han kom inn til oss en gang og sa at «en dramaturg bør beherske følgende disipliner perfekt: psykologi, filosofi, historie, dramaturgi, teaterhistorie, samfunnskunnskap, sosiologi» det var sikkert flere. Vi skjønte ikke noe særlig av det da, men jeg forstår hva han mener nå. Det var en god spissformulering. I teater forholder du deg til alt mulig i samfunnet, og fenomenet teater kan analyseres ut i fra veldig mange perspektiver. Psykoanalytisk, sosiologisk, tilskueren og teatret. Teatret er også en sosial institusjon. Man kan ikke bare se på teater som et kunstfenomen, men også som et fenomen i samfunnet. Som en arbeidsplass, en organisasjon og en «pengebinge»... Per forteller at å ha en god språkkompetanse også er en fordel, siden man da er i stand til å følge opp oversettere. Selv behersker Per engelsk godt og tysk sånn Forts. neste side På Første Rad

6 Skal jeg kaste dette manuset, mon tro...? Jo! Nei, vent, forresten... En stor del av en dramaturgs jobb er å vurdere nye manus. Forts. fra forrige side: nogenlunde. Vi hadde en veldig kompetent oversetter på «Bevis» som jeg fulgte. En dramaturg må også ha et øre for god norsk, så man ser hva som fungerer muntlig. Mye tekst blir jo bearbeidet av skuespillerne underveis. På spørsmål om hva han helst ville sett på Trøndelag Teater selv, svarer Per umiddelbart at han kunne tenkt seg et stykke om vold. Eller et stykke av noen av de nye dramatikerne som er toneangivende i dag. Et hvilket som helst stykke av Sarah Kane (se egen artikkel om Kane på side 14, red.anm.). Og et irsk stykke som heter «Bedbound» av Enda Walsh. Det handler om en far og hans voksne datter som sitter fast i en seng. Hun er fysisk handikappet og han er sosialt handikappet. Men allikevel gjør han seg klar hver morgen til å gå på jobben, selv om han aldri kommer seg ut av døren. Det handler litt om å kunne være et menneske som betyr noe i egne øyne. Jeg ville også gjerne sett «Kasimir og Karoline» av Ödön von Horvath og August Strindberg som er favorittdramatikeren min. Skulle gjerne sett «Dødsdansen» eller det litt mer ukjente «Uvær», avslutter han. Så gjenstår det og se om Per får noen av ønskene oppfylt. Siste nytt er ellers at Per Ananiassen fortsetter som dramaturg også under Otto Homlung. Hvem skal motta Teatrets Venners Kunstneriske Pris i 2004? Hjelp oss å nominere! Også i år skal Teatrets Venner dele ut Kunstnerisk Pris for en spesiell rolletolkning forrige sesong. Utdelingen skjer lørdag 6.november, og består av statuetten «Pas de deux i manesjen» i bronse av Tone Thiis Schjetne. Hvem som skal få prisen avgjøres av styret i Teatrets Venner i samråd med teatersjefen. Men; du som medlem oppfordres herved til å hjelpe oss med nomineringen! Er det en rolletolkning du har satt spesielt stor pris på det siste året? Gi oss beskjed! Vi nevner som en liten påminnelse kort stykkene som var på spilleplanen i forrige sesong: 24 mislykte nordmenn Vi betaler ikke! Daniels Jul Lilleskogen Kranes Konditori Byggmester Solness Vi må ha din nominering innen 15.oktober. Vi setter pris på om du gir en liten begrunnelse for hvorfor akkurat den rolletolkningen betydde noe ekstra for deg, men dette er ikke obligatorisk. Dersom du ikke husker navnet på skuespilleren, kan du oppgi rolle. Du kan nominere flere rolletolkninger. Send oss et kort, en e-post eller ring oss med din nominering (se side 2 for kontaktinfo). Nærmere informasjon om stykkene og hvem som var med finner du også på 6 På Første Rad

7 Vennetreff og medlemsforestilling tirsdag 21.september: Sesongens første vennetreff går av stabelen tirsdag 21.september kl i Theatercafeen. Vi spanderer kaffe og noe å bite i. Programmet får være en overraskelse enn så lenge. Kl. 20 ser vi forestillingen «90-metersbakken» av Jo Nesbø på Gamle scene. Det er reservert gode billetter til Teatrets Venners medlemmer. Oppgi at du er medlem for å få billetter av vår reserverte kvote. Billettpris voksen/honnør kr. 255, student kr Siste bestillings- og hentefrist er lørdag 11.september! Det finnes en gammel historie om bakken i Mølleråsen i Molde, noe om at lyset ble slått av i det en hopper satte utfor hoppkanten. Der ute og der nede var det svart. Det var nok vanskelig å sette nedslag. Det ligner på livet. Jo Nesbø har skrevet en musikal om ungdomstid i en liten norsk småby. Det lukter gymnastikksal og smaker ananasbrus av Nesbøs første skuespill. Musikalsk bygges forestillingen rundt sanger av den kjente gruppa Di Derre. De som er med: Thorir Sæmundsson (Arne), Frode Rasmussen (Erik/Kalle/barpianist), Pål Rønning (Ivar), Siren Jørgensen (Britt), Lena Ellingsen (Betty), Frode Bjorøy (Stian), Svein Solenes (Raymond), Håkon Moe (Egil/Svein/Stein), Henriette Steenstrup (Elinor), Gøril Haukebø (Torill), Vivi Sunde (Flyvertinne, bartender m.m.) pluss orkester. Musikalsk leder: Ingrid Bjørnov, Regi. Kjetil Bang-Hansen, Scenografi: John-Kristian Alsaker, Kostymer: Ingrid Nylander, Koreografi: Inger-Johanne Rütter, Kapellmester: Javed Kurd På Første Rad

8 Portrett: Ingrid Bergstrøm: An-Magritt fra Enebakk 8 På Første Rad

9 Kveld etter kveld denne våren har en liten energibunt av en jentunge som bare rager en meter og femtifire og en halv centimeter på strømpelesten og med kvikksølv i hele den spinkle kroppen danset, sunget og hoppet som en sprettball på scenen og sjarmert publikum i senk i «Purpur og gull». Nå starter Ingrid Bergstrøm (30) forberedelsene til rollen som An-Magritt, Johan Falkbergets kanskje mest lysende kvinneskikkelse. Tekst: Gerd Isern foto: Arne Kristian Gansmo 4.november går sceneteppet på Hovedscenen opp for musikalversjonen av Johan Falkbergets «An-Magritt», i trønderen Marit Moum Aunes regi. Sist teatret satte opp forestillingen var det med Hildegunn Eggen i tittelrollen. Denne gangen er det Ingrid Bergstrøms tur. En kjemperolle som jeg gleder meg veldig til, men jeg har ikke kommet skikkelig i gang med forberedelsene enda. For i september er det da capo for enormt populære «Purpur og gull», som spilte for fulle hus på Gamle scene i hele vår, og som nå skal gjeste Hovedscenen en periode. Jeg har heller ikke sett «An-Magritt» før. Jeg må lære meg Rørosdialekt, men det gleder jeg meg bare til. Det å lære seg en dialekt er et konkret arbeid som jeg liker. Når jeg skal pugge tekst, går jeg. Går og går. Jeg putter en minidisc i øret og lytter til Røros-tonefallet mens jeg traver av sted, sier Ingrid, og ser uforskammet glad og opplagt ut etter hittil 80 forestillinger med hopp og sprett, sang og swing i «Purpur og gull». Mange store roller Hvem er hun så denne Ingrid Bergstrøm, som for tre år siden kom til Trøndelag Teater og hoppet rett inn i hovedrolle etter hovedrolle? Blant annet som Esther i musikalen med samme navn, Hermina i «En medtsåmmårnattsdrøm» og ikke minst som «spurven» Piaf da Grethe Nordberg ble syk. Hun har hjemmeside på Internett. Der står det at hun er blond, blåøyd, født i 1974 og 1,55 meter høy, har treårig utdannelse fra musicallinjen ved Guilford school of Acting i England. At hun danser swing, jazz, salsa og stepp, spiller piano og synger sopran. Og så har hun sertifikat i stage fighting (scenekamp på norsk). Ingrid kan kjempe med kårde og sverd og sloss med bare nevene så hun skal nok kunne hanskes med Hovistuten til høsten. Enda så liten hun er. Jeg juger forresten litt Jeg har alltid sett alt for ung ut, men nå begynner jeg å få litt rynker rundt øynene. Flott! Nå tipper folk at jeg er akkurat så gammel som jeg er på hjemmesiden min, ler hun. På det med høyden. Jeg la på en halv centimeter. Jeg er egentlig «bare» en meter femtifie og en halv på strømpelesten. Hun ser ut som en nybakt russejente, Ingrid. Så jeg mistenker henne for å ha løyet på alderen også. Hun kan da umulig være født i 1974? Nei, det er helt sant. Jeg fylte 30 år 4.mai. Og det synes jeg er deilig. Jeg liker å bli eldre. Jeg har alltid sett altfor ung ut, men nå begynner jeg å få litt rynker rundt øynene. Flott! Nå tipper folk at jeg er akkurat så gammel som jeg er. Glad og nyforelsket Ingrid ler mye. Prater mye. Og er veldig, veldig glad. Synes livet akkurat nå er topp. Jeg er nyforelska. Det er rykende ferskt. Han er lærer og kommer hjem klokka fem. Jeg går på teatret klokka seks. Det verste er at jeg er et A-menneske som må tidlig til sengs. Når jeg er ferdig på teatret ved 11- tiden må jeg sove, så jeg er ikke mye sosial om kvelden. Men jeg er veldig sosial om morgenen. Klokka ni er energien min på topp. Lærer og skuespiller er en fin kombinasjon vi har lange sommerferier. Er det swingen og rocken i «Purpur og gull» som gir deg all energien? Ja, jeg behøver ikke trene, jeg. Det er trening nok å scenen hver kveld. Helt gratis. Og så er jeg helsefrik. Jeg spiser sunt; grønnsaker, havregryn, solsikkefrø og rare ting. Det rareste er morgendrikken min. Jeg blander appelsin, svisker og naturell youghurt i hurtigmixeren og strør kanel på. Kjempegodt. Jeg er fast kunde i helsekostbutikken på Solsiden. Det er dyrt, ja, men jeg er verken drikker eller røyker. I det siste har jeg begynt å ta en kaffekopp av og til, men ikke ofte. Jeg vil ikke være avhengig av noe. Jeg er kjempeordentlig av meg, ingen bohem. Derfor trodde jeg ikke at skuespilleryrket var noe for meg. Jeg trodde at alle skuespillere var veldig frie og bohemaktige. Jeg må ha det trygt og ordentlig rundt meg. Forts. neste side På Første Rad

10 Forts. fra forrige side: Har du ingen laster? Det må være verktøykassa mi. Jeg elsker å skru sammen flate pakker fra IKEA. Mamma og pappa ga meg en flott verktøykasse i 20 års-presang. Nå har jeg fått drill også. Det er kjempegøy å lese bruksanvisninger. Ingrid ved An-Magritt-statuen ved Ilen kirke Teater likevel Så hvorfor ble du ikke snekker? Fordi vi hadde en utrolig flott lærer på ungdomsskolen som lot oss spille mye teater. Jeg er fra Enebakk. Et idyllisk sted med et slags harry-rykte. Men det var et fint sted å vokse opp, med skog, innsjø og jorder. Hjemme var det trygt og godt. Pappa var brannmann og mamma jobber i Telenor, og ingen av dem maste om dumme unødvendige ting. På videregående gikk jeg på musikklinjen, og fortsatte på revylinjen på Solbakken folkehøyskole bare for å bli ferdig med teatergrillene. Jeg syntes skuespillere var så brautende og selvopptatte. Jeg skulle bli psykolog, jeg. Men så ble det teater likevel? Ja, broren til Herborg Kråkevik gikk i klassen min på folkehøyskolen, og han fortalte at søsteren hans gikk på teaterskole i England. Så søkte jeg på den samme skolen fordi den var den eneste jeg visste om. Jeg var heldig. Skolen i Guilford var god, men hard. Kanskje var det bra jeg ikke ble psykolog tålmodighet er ikke min greie. Hvordan kommer man inn på teaterskole i England? Jeg sendte søknad, dro over og møtte til audition. Fremførte to monologer på engelsk, sang og stilte opp i tre danseklasser, ble helsesjekket og grundig intervjuet. Det gikk i ett hele dagen jeg husker ikke stort av det. Den store overraskelsen kom da jeg allerede samme kveld fikk vite at jeg var kommet inn. Det var mange søkere - jeg tror nesten et par tusen møtte til audition i løpet av året. 60 kommer inn. Jeg fikk fullstendig kultursjokk da jeg kom dit. Alt var så anderledes. Jeg forsto alt som ble sagt, men var ikke så kjapp når jeg skulle svare. Så alle trodde jeg var beldig alvorlig. Det endret seg... men beinhardt var det. Vi hadde undervisning fra ni til seks uavbrutt uten pauser 10 På Første Rad

11 hver dag. Masse dans og sang og musicaler pluss drama. Vi danset og sang oss gjennom gatene i Guilford, som er en skjønn gammel by. Skolen hadde ikke så mange scener, så vi brukte hele byen som scene. Gikk fra sted til sted og danset. Vi fikk ikke dusje en gang! Og så skulle vi vi tillegg se pene ut! Da jeg var ferdig med skolen hadde jeg musicaler til langt opp i halsen. Da var det herlig å komme hjem til Norge og spille teater. Første hovedrolle Ingrid ble en kløpper til å stille opp på audition. Først på Hedmark Teater hvor hun raskt fikk hovedrollen som Agnes i «Children of God». Den rollen er nok den som har betydd mest for meg personlig. Ved siden av Piaf naturligvis, for det var så stort. men Agnes kom så tidlig i mitt liv, og ga meg troen på at jeg kunne bli en god skuespiller. Jeg ble veldig religiøs da jeg spilte Agnes - en ung jente med klosterkall. Jeg fikk god hjelp hos nonnene på Katarinahjemmet i Oslo. Ja, jeg tror på Gud, sier Ingrid alvorlig. Så ble det audition både på Riksteatret og Haugesund Teater og mange nye roller før Ingrid havnet på Den Nationale Scene i Bergen. Nye store roller, blant annet som Eleonora i «Påske» av August Strindberg og som Hedvig i «Vildanden». Den så Catrine Telle, og hentet sporenstreks Ingrid opp til Trøndelag Teater og til den danske musikalen «Esther», hvor Ingrid spilte hovedrollen som den unge jødiske piken Esther. Men lite ante Ingrid da at hun snart skulle få Det er mye annet i livet også, men så lenge jeg synes det er gøy fortsetter jeg. Nå føler jeg at det jeg gjør berører folk spille selveste Edith Piaf. Jeg skulle spille venninnen Madeleine samtidig som jeg skulle øve inn rollen som Piaf som stand in for Grethe Nordberg. Da sov jeg dårlig om nettene. Jeg hadde teksten i hodet både natt og dag, for jeg måtte være forberedt på kort varsel. Jeg hadde rollen i hodet, men ikke i kroppen. Plutselig en dag skjedde det. Grethe ble syk og jeg måtte hoppe inn. Jeg var livredd! Jeg satt i garderoben kl. 15, og Catrine spurte om jeg ville ha en dag til på meg. Nei, sa jeg - like greit å hoppe i det. Fire timer senere sto jeg ute i kulissene og var så redd, men likevel iskald i hodet. Men da forestillingen var over og applausen kom, da lå jeg over bordet og riset og gråt. Men den natten sov jeg godt. Yrket en livsstil Det å være skuespiller er en livsstil, sier Ingrid. Jeg vil aldri råde noen til å bli det. Du må gi avkall på mye. Du er på scenen hver kveld, og kan ikke stille opp til fødselsdager, bryllup og konfirmasjon. Men akkurat nå stortrives jeg. Jeg elsker Trøndelag Teater - det er det teatret jeg liker best. Alle er hyggelige, både skuespillere og scenefolk. Men selv om jeg elsker det nå er det ikke sikkert at jeg blir skuespiller resten av livet. Det er mye annet i livet også, men så lenge jeg synes det er gøy fortsetter jeg. Nå føler jeg at det jeg gjør berører folk, men jeg kommer ikke til å klamre meg til teatret hvis jeg en dag ikke lenger synes det er givende. På Første Rad

12 AN-MAGRITT Velkommen til festaften! Sett av kvelden lørdag 6.november allerede nå! Teatrets Venner inviterer til vennefest og forestilling med «An-Magritt» bare 2 dager etter premieren! Vi spanderer et glass musserende drikke i pausen, og i etterkant av forestillingen deler vi ut årets kunstneriske pris! Dette bør du ikke gå glipp av! Det blir reservert gode plasser til Teatrets Venner under forestillingen på Hovedscenen lørdag 6. november kl Billettene er enda ikke lagt ut for salg, følg med i teatrets daglige annonse i Adresseavisen. Når forestillingen er lagt ut (medio september), kan du bestille billett. NB! Husk å oppgi at du er medlem for å få billett fra vår reserverte kvote. Siste bestillings- og hentefrist for billetter: lørdag 23.oktober. MEDLEMSFORESTILLING ONSDAG 6.OKTOBER: Dette stykket handler ikke om skrekkregimer. Det handler om våre hverdagsliv. Scener som tilsynelatende starter normalt: På en flyplass, på en parkbenk, i en garderobe plutselig blir de snudd på hodet med surrealistiske, groteske, absurde, komiske utfall. Isolert sett har de ingenting med hverandre å gjøre. Ringen sluttes imidlertid gradvis til en sammenhengende fortelling. Fellesnevneren er følelsen av frykt, utrygghet og hjelpeløshet. Trønderne er de første i Norge som får oppleve «Terrorisme» å få følge «vår mann» en dag i hans liv i storbyen. Han skal ut å fly. Det er bombetrussel på flyplassen. Etter seks «episoder» blir den avblåst. Flight XX is ready for take off. Please go to gate! Fest setebeltene! Dette er, utrolig nok, morsomt. Av Oleg og Vladimir Presnyakov, gjendiktet av Silje Ohren Strand Vi møter skuespillerne Trond-Ove Skrødal, Hallbjørn Rønning, Trond Peter Stamsø Munch, Are J.Rødsand, Ola G. Guruseth, Jakob Margido Esp, Jan Erik Berntsen, Mona Jacobsen, Marte Stolp, Tone Mostraum, Ragnhild Sølvberg, Kikki Stormo, Randolf Walderhaug og Janne Kokkin - i forskjellige skikkelser og forkledninger. Det er reservert billetter til Teatrets Venners medlemmer til Studioscenen onsdag 6.oktober kl Pris kr. 150 (normal), honnør kr. 125 og student kr. 95. Oppgi at du er medlem når du bestiller. Siste bestillings- og hentefrist er lørdag 25.september! 12 På Første Rad

13 Med «Lilleskogen» til Tyskland Urpremieren «Lilleskogen» av Jesper Halle, som ble sett av mer enn 3300 personer på Studioscenen i januar/februar, ble invitert til den store teaterfestivalen «Neue Stücke Aus Europa» (nye stykker fra Europa) i Wiesbaden i juni. Representanter fra festivalen besøkte nemlig Trondheim for å se stykket, og ble så begeistret at de sporenstreks inviterte Trøndelag Teater nedover. Ensemblet sa et rungende «ja» til å bruke av ferien sin på dette, og teatret satte alt inn på å få regnestykket til å gå opp. Med støtte fra Norsk Kulturråd og Teatrets Venner (kr ) lot det seg til slutt gjøre, og en samlet gruppe på litt over 20 personer satte den siste helga i juni kursen mot Wiesabaden utenfor Frankfurt. I reisefølget var regissør Jon Tombre, skuespillere, teknikere og scenepersonale, teatersjef, direktør - og Jon Steinar Bjørgum som representant for Teatrets Venner. Teaterbiennalen i Wiesbaden er en direkte etterfølger av Bonner Biennalen. Det var på Bonn-biennalen at teatersjef Catrine så stykket «Hotel Europa» som vandreteater i et nedlagt varehus og fikk ideen til «24 mislykte nordmenn». Hit kommer teaterfolk fra hele Europa for å orientere seg. Festivalen går over 10 dager og viser rundt 25 nye forestillinger. Den er den eneste internasjonale festivalen som utelukkende presenterer stykker av samtidsdramatikere. Stykkene spilles på originalsprålet, med simultanoversettelse til tysk. Kun to ganger tidligere har et norsk stykke blitt invitert til å delta, begge ganger stykker av Jon Fosse. Denne gangen var det altså Jesper Halles tur. Og Jesper fikk da også ordentlig «stjernebehandling». Han hadde knapt satt sine føtter på tysk jord før den første intervjuavtalen ble gjort. Det tekniske personalet arbeidet som noen helter for å få alt klart i tide, men noen tekniske utfordringer gjorde at skuespillerne ikke rakk å kjøre gjennom hele forestillingen på scenen i Wiesbaden før publikum slapp til. Det hele gikk imidlertid utmerket, og en nesten fullsatt sal ga hjertelig applaus for «Das Wäldchen» etter forestillingen. Flere publikummere ble også igjen for å høre skuespillerne og regissør Jon Tombre fortelle om arbeidet med oppsetningen. Øverst: Jesper Halle, forfatter av «Lilleskogen», ble mottatt som en konge i Wiesbaden og knyttet mange kontakter. I midten: Tyske skuespillere leser utdrag fra «Lilleskogen» under en paneldebatt kvelden før forestillingen. Nederst: Et lite pusterom for noen av skuespillerne. Fra venstre; Bartek Kaminski, Kikki Stormo og Tone Mostraum. Alle foto: Jon S.Bjørgum På Første Rad

14 Sarah Kane og det ekstreme teater: Bjørnar Teigen og Reny Marie Gaasand Folgerø som søsknene Graham og Grace i «Cleansed» Foto: Marius E. Hauge «Døden er min elsker og han vil flytte inn» Hun skrev fem skuespill og et kortfilmmanus, alle med sentrale tema som kjærlighet, død og søken etter identitet. Selv slet Sarah Kane med enorme depresjoner. 20. februar 1999 ble hun funnet på King's College hospital hengende etter sine egne skolisser, kun få dager etter at det siste stykket lå ferdig. Siden har alle stykkene hennes blitt spilt på teatre verden over, og hun er kjent som en av vår tids mest toneangivende og innflytelsesrike unge dramatikere. Av Julia Midtgård Den 12. januar 1995 ble teaterkritikere over hele England rystet av en bitteliten forestilling på Royal Court Theatre Upstairs i London. Stykket «Blasted»; et tilsynelatende lavmælt kammerspill på et hotellrom, som uten forvarsel forvandles til en krigssone med skarpe og usminkede bilder av krigens grusomheter, fikk kritikere med lang fartstid i engelske aviser til å overgå hverandre i raseri, og de aller fleste slaktet stykket nord og ned. I Brixton satt den da 23 år gamle Sarah Kane, frustrert over at ingen hadde vært i stand til å se budskapet i forestillingen. Dramatikerne Harold Pinter og Edvard Bond (som selv hadde opplevd unådig kritikk for sitt kontroversielle stykke «Saved» i 1965) gikk raskt ut i media og argumenterte mot den brå kritikken. De forutså begge at Kane ville bli en viktig dramatiker med tiden, og at «Blasted» rett og slett var et godt stykke. Edvard Bond uttalte til avisa The Guardian at «Blasted er det eneste samtidsstykket jeg skulle ønske jeg selv hadde skrevet». Kane vokste opp i Kelvedon, en liten by i Essex. Begge foreldrene var journalister og dypt religiøse, noe som preget oppveksten. Da hun fylte 17 sa hun kort og godt fra seg barnetroen, og ble ateist. Hun begynte å studere drama ved Bristol University, og da studiene var fullført med strålende eksamensresultater, var allerede arbeidet med «Blasted» i gang. I 1992 meldte hun seg på et dramatikerkurs ved universitetet i Birmingham, men fullførte aldri siden hun mente at kurset hemmet skrivingen hennes. Likevel ble de to første scenene fra «Blasted» vist i 1993 for et mindre publikum, deriblant agenten Mel Kenyon. Hun ble 14 På Første Rad

15 straks betatt av stykket, og tok kontakt med Kane for å få lese resten. Kenyon ble umiddelbart Kanes agent, og henvendte seg til The Royal Court i London for å få stykket satt opp (dette teatret huset i sin tid Edvard Bonds omstridte stykke «Saved», og har i senere tid sett uroppføringer av både Mark Ravenhill og Phyllis Nagy). Etter flere utsettelser kom det på plakaten i januar 1995, og ble straks førstesidestoff i engelsk presse noe som ikke akkurat skjer hver dag. Dette startet en stor debatt i engelske media, og til tross for at knapt 1000 mennesker så stykket i den korte tiden det gikk, hadde omtrent alle i hele England en sterk mening om det. Kane led tungt under all den negative oppmerksomheten, men hun tok likevel et oppdrag fra The Gate Theatre i London om å skrive en moderne versjon av en gammel klassiker. Det umiddelbare ønsket fra Kanes side var en ny versjon av Büchners «Woyzeck», men da teatret allerede hadde planlagt en slik oppsetning fikk hun spørsmål om hun ikke kunne gjøre noe med et gresk eller romersk stykke i stedet. Resultatet ble «Phaedra s Love», inspirert av Senecas versjon av den berømte myten om Fedra som gifter seg med Thesevs men ender opp med å forelske seg i Thesevs sønn Hippolytos. Kane regisserte selv urpremieren i mai Sluttscenen med den makabre slaktingen av prins Hippolytos ble muligens noe traumatisk for enkelte med «blødende kroppsdeler slengt over hodene på publikum» (Sarah Hemming i Financial Times), og kritikerne så fremdeles ikke Sarah Kane som noe annet enn en postpubertal jentunge som forsøkte å sjokkere med overdrevent sterke virkemidler. I 1997 regisserte Kane likevel Gates oppsetning av Woyzeck, og la seg samme år frivillig inn på ES3-avdelingen ved mentalsykehuset Maudesley hospital. Likevel opphørte ikke skrivingen, og i april 1998 hadde Royal Court premiére på hennes tredje stykke, «Cleansed». Handlingen i stykket er lagt til et nedlagt universitet, hvor et prosjekt om å rense mennesker gjennom å påføre dem lidelse og utsette dem for tortur og voldshandlinger settes i spill. Den narkomane Graham dør innledningsvis av en overdose, og søsteren hans, Grace, Theatre has no memory, which makes it the most existential of the arts Reny Marie Gaasand Folgerø som Grace i «Cleansed» Foto: Marius E. Hauge oppsøker stedet i et forsøk på å finne ham igjen. Kjærligheten til broren er så sterk at hun nekter å dra, trass i ydmykelser, tortur og avsindig medisinering. Etter nok en runde med slakt i media fant Kane en helt ny retning i sin dramatikk. Det fjerde stykket, «Crave», har praktisk talt ingen sceneanvisninger, rom eller karakterer med navn og signalement. Karakterene i «Cleansed» er mer uttrykk for menneskelige følelser enn de er personer, og dette blir ytterligere videreført i «Crave». Kane valgte å skrive stykket under psevdonymet Marie Kelvedon, slik at kritikerne kunne vurdere stykket uten belastningen av navnet Sarah Kane. «Crave» ble mottatt med jubel og strålende kritikker, og da det ble kjent at Marie Kelvedon og Sarah Kane var samme person, var det ikke lenger like lett å avfeie henne som en useriøs og vulgær forfatter og det virkelig store gjennombruddet sto for tur. Produksjoner av «Crave» dukket opp som paddehatter over hele Europa; også på Torshovteatret i Oslo, som den første oppsetningen av et Kane-stykke i Norge, i Finn Iunkers oversettelse. Men lykken skulle vise seg å være kortvarig. De enorme depresjonene slet på unge Kane, og da hun Forts. side 19 På Første Rad

16 Byggevirksomhet på teatret Som du kanskje har lagt merke til, har det vært en god del byggevirksomhet på teatret i sommer. Fasaden på den gamle delen har blitt vasket, pusset og malt, og deler av taket har fått ny skifer. Også nybygget har fått en overhaling. Rekvisitt-avdelingen har fått nye og større vinduer, og det skal bygges letak over personalinngangen mot Erling Skakkesgt. Teatrets Venner runder 65 år Ganske så ubemerket gikk Teatrets Venner hen og fylte 65 år på Olsok-dagen 29.juli. Foreningen ble stiftet 29.juli 1939 under navnet Trøndelag Teaterforening, og har siden vært i kontinuerlig drift. Trøndelag Teater ble etablert i Bare Nationaltheatret i Oslo har eldre venneforening enn Trøndelag Teater,men til gjengjeld er Teatrets Venner i Trondheim pr. i dag større. Og vi synes selv vi er en moderne og sprek 65-åring! Har du sett Teaterbussen? En av Team Trafikks bybusser i Trondheim har nå blitt «teaterbuss». Sidene på bussen har bilder av skuespillerne ved Trøndelag Teater, mens baksiden av bussen til enhver tid reklamerer for en aktuell forestilling på teatret. En artig ide! Vi beklager skriveleifer... I forrige utgave av «På Første Rad«hadde det sneket seg inn et par skrivefeil vi nok syntes var i pinligste laget. Påtroppende teatersjef Otto Homlung ble ved en feil kalt Otto Jomlung, og velkjente Lise Fjeldstad ble kalt Gjeldstad. Vi beklager, lover bot og bedring og håper vi har unngått tilsvarende blundere i denne utgaven... Alle arrangement starter kl i Theatercafeen. Bestill gjerne billett på forhånd. Pris kr. 50 pr. billett. Lørdagsuniversitetet er gratis. Cafeen er åpen for servering fra kl september: Lørdagsuniversitet NTNU 25 år Varig kunnskap? Tema: «Kloke hoder før og nå» ved professor Ivar Bjørgen. Kunstnerisk innslag. 11.september: Ønskediktet. Wenche Strømdahl m/flere. Ønsker leveres i kasse ved billettluka. 18.september: Ønskekonsert for barn. Øyvind Brandtzæg, Erlend Smalås og Ole Erik Ulvin. 25.september: Lørdagsuniversitet NTNU 25 år Varig kunnskap? Tema: «Det var en gang om kjønn før og nå» ved professor Merete Lie. Kunstnerisk innslag. 2.oktober: Ønskereprisen!!! Vær med og stem i kasse ved billettluka! 9.oktober: Are og Odin! 16.oktober: Tore Johansen unplugged! 23.oktober: Lørdagsuniversitet NTNU 25 år Varig kunnskap? Tema: «Mot normalt» ved 1.amanuenesis Gunilla A. Olsson. Kunstnerisk innslag. 30.oktober: «The making of An-Magritt» Henning Sommerro, Edvard Rønning og årets An-Magritt Ingrid Bergstrøm deltar. Endringer kan forekomme. Det henvises til teatrets daglige annonse i Adresseavisen for endelig program for kommende lørdag. 16 På Første Rad

17 På Første Rad

18 SCENEN SCENE CAFÉEN SCENEN KJELLEREN Orientering om medlemsfordeler og bestilling av billetter til medlemsforestillinger: Vi får av og til spørsmål fra medlemmene om hvilke medlemsfordeler og rabattordninger som gjelder ved teaterbesøk. Vi gjengir her kort de viktigste punktene: Teatrets Venners medlemmer har 20% rabatt på Teaterkortet, som igjen gir deg ytterligere store rabatter på billetter. Ingen går så billig i teatret som en teatervenn med Teaterkort! TEATERKORTET SESONGEN 2004/2005 Normalpris Honnør Student Hovedscenen Hovedscenen HOVED GAMLE THEATER STUDIO TEATER Gjestespill Kortet har 8 klipp, og koster med rabatten kr. 320 (vanlig) eller kr. 160 (student/honnør). (Normal pris kr. 400/200). Kortet gjelder hele teatersesongen, og kan kjøpes i billettluka. Teatrets Venners medlemmer får grupperabatt ved kjøp av billett til reserverte medlemsforestillinger. Grupperabatten gjelder på ordinær fullprisbillett, ikke student/honnør (som allerede er rabattert). NB! Du må selv huske å oppgi at du er medlem i Teatrets Venner i billettluka for å få grupperabatten og for å få gode plasser fra vår reserverte kvote! Damene i billettluka vet ikke av seg selv at du er en av våre omlag 800 medlemmer... Når du går i teatret på eget initiativ (dvs. når vi ikke har medlemsforestilling) betaler du vanlig pris. Trøndelag Teater arrangerte Åpen Dag lørdag 24,april. Teatrets Venner var til stede med stand i foajeen, og delte ut flere kilo med godsaker til de fremmøtte. Blant de som lot seg friste var Sivert Kvaksvik og Gro H.Brundtland. Gro ville kun ha røde seigdamer... Vi vervet 10 nye medlemmer denne i løpet av noen hektiske timer. Gro H.Brundtland og Sivert Kvaksvik smaker seigmenn- og damer hos Inger Bjørlykke og Terje Thomassen på Teatrets Venners stand. Foto: Jon S.Bjørgum 18 På Første Rad

19 Verv deg til Teaterkort! TEATERKORTET SESONGEN 2004/2005 Normalpris Honnør Student Hovedscenen Hovedscenen SCENEN SCENE CAFÉEN SCENEN HOVED GAMLE THEATER STUDIO TEATER KJELLEREN Gjestespill Trøndelag Teater har mange venner, men vi i Teatrets Venner vil selvsagt gjerne ha enda flere av dem som medlemmer! Nå ber vi om din hjelp! Verv 4 medlemmer, og du får et Teaterkort gratis som takk for hjelpen! (Ordinær verdi Teaterkortet er kr. 400) Bruk innmeldingskupongen på baksiden av bladet eller skriv opplysningene på eget ark og send det til oss. Du kan også fylle ut vervekupong og gjøre innmeldingen på Internett - Fortell dine venner og kolleger at de som medlem får...: 20 % rabatt på Teaterkortet, som igjen gir ytterligere store rabatter på billetter! Invitasjon til lukkede vennetreff og reserverte forestillinger like etter premierer. Medlemsbladet «På Første Rad» og annen informasjon jevnlig tilsendt. Vise sin støtte! Teatrets Venner støtter også teatret økonomisk (på områder hvor det offentlige ikke stiller opp), og eier bl.a 4 leiligheter som teatret disponerer. Jevnlig tilsendt teaternyheter pr. e-post (oppgi evt. e-postadr. på kupongen). Og alt dette koster som du vet bare 110 kroner pr. år! Forts. fra side 15: ga seg i kast med sitt siste stykke, «4:48 Psychosis», kom kunsten og livet for tett på hverandre. Agent Kenyon beskriver hennes siste møter med Sarah som følger: «Hun ga meg et tilnærmet ferdig utkast av stykket en fredag formiddag, og krevde notater og umiddelbar nærlesing på en måte hun aldri hadde gjort før. I ettertid fremstår det for meg som fullstendig forståelig. Jeg leste stykket over natten og møtte henne neste dag. Vi gikk gjennom følelsen av karakterenes kjønn, forholdet mellom pasienten og legen i stykket, og hvor obskur og abstrakt hun kunne være men likevel gjøre stykket forståelig for mannen i gata, humoren, og så videre. Tirsdag fikk jeg beskjed om at hun hadde tatt en overdose og lå på overvåkningsavdelingen på King's College hospital. Jeg besøkte henne der, og humøret var like fandenivoldsk og humoren like tørr som alltid som om ingenting hadde skjedd. Og to dager senere var hun død. En pakke, den reviderte utgaven av 4:48, lå igjen til meg. Jeg klarte ikke å røre stykket på en god stund, og da jeg først gjorde det, var det svært vanskelig å være objektiv». «4:48 Psychosis» fikk sin uroppføring kort tid etter Kanes død, og gikk sin seiersgang over store deler av verden. Kritikerne var over seg av begeistring, og Kane ble genierklært av de samme anmelderne som hadde slaktet henne totalt bare fire år tidligere. Paradokset er innlysende, og frykten for at andre unge og sinte dramatikere skulle bli av den oppfatning at man må begå selvmord for at stykkene skal leve, blusset opp. Michael Billington, den kritikeren som kanskje såret Kane verst etter premiéren av «Blasted», gikk kanossagang i The Guardian og beklaget sin heller ubetenksomme vurdering. Per i dag har tre av Kanes stykker blitt spilt i Norge: «Crave» som nevnt, «Cleansed» på Den Nationale Scene i Bergen under Festspillene og høsten 2002, og «4:48 Psychosis» på Rogaland Teater våren Bildene er fra Den Nationale Scenes oppsetning. På Første Rad

20 B-BLAD Klipp her Returadresse: Teatrets Venner, Trøndelag Teater Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 TRONDHEIM Medlemskap i Teatrets Venner koster kr. 110 pr. år for enkeltmedlemmer og kr. 220 for parmedlemmer (felles medlemskort). Skriv tydelig - bruk helst BLOKKBOKSTAVER Navn ny medlem.:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vil betale portoen JA, jeg vil bli medlem! SVARSENDING Avtale nr /199 Evt. e-postadr. for teaternyheter:... Teatrets Venner Postterminalen 7008 TRONDHEIM Enkeltmedlemskap Parmedlemskap Ønsker: Navn ny medlem.:... Adresse:... Postnr./sted:... Telefon: På Første Rad Evt. e-postadr. for teaternyheter:... Enkeltmedlemskap Parmedlemskap Ønsker: Evt. vervet av:... Medlemsnummer verver:... Medlemsnummeret står på medlemskortet ditt. Medlemskapet er en gave (1.år betales av verver): Husk at du også kan melde inn nye medlemmer på Hvis du ikke vil klippe i bladet, send oss opplysningene pr. brev eller e-post.