stikkordet Nr. 009 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stikkordet Nr. 009 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund"

Transkript

1 stikkordet Nr. 009 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund 1

2 Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Vant over sceneskrekken Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 13. august Forside: Vinge/Müller: «Vildanden» Foto: Magnus Skrede, Festspillene i Bergen NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulent: Inger Karin Zettergren Informasjonskonsulent: Ida Willassen Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Åpningstider: mand.- fred. 09:00-15:30 E - post: Web: NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: Hauk Heyerdahl (nestleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: Hvem får din stemme? 21...Caminarte - teater i bevegelse Nestlederskifte 30...I historisk hjørne Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: Finn fram stemmeseddelen!...3 «Skuespillerens makt» seminar 30. august...4 Ny nestleder i forbundet...5 Hilsen fra avgått nestleder...6 Frilanstanker...7 Opphavsretten er det vi skal leve av!...9 Valgår 2009: Partienes kulturpolitikk Skuespillersenterets høstprogram Sceneskrekk Caminarte Et annerledes norsk-cubansk teaterprosjekt DKS Kunst på skolens premisser? Tenk nytt om kunst i utdanningen! Historisk hjørne Bokomtale Hvem er redd for Virginia Woolf?... 35

3 F O R B U N D S L E D E R E N Finn fram stemmeseddelen! I mai inviterte Arbeiderpartiets kulturforum til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Fra Danmark kom en representant fra Holstebro kommune og fortalte hvor mye kommunen hadde fått igjen for å invitere Odin Teatret til å flytte til Danmark og Holstebro. Nyskapingen og aktiviteten denne satsingen hadde utløst, er Holstebros store stolthet. For hver krone Holstebro kommune investerer i kultur, får de fire kroner tilbake. Og for hver krone de har investert i Odin Teatret alene, får de åtte kroner igjen! Norsk Skuespillerforbund er et fritt og uavhengig forbund og en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon for våre medlemmer. Men til høsten er det valg, og da er det vår jobb å synliggjøre hvilke partier som vil gavne oss og hvilke partier som gjør at vi må finne oss et annet levebrød. Under den sittende regjeringen har kulturbudsjettet økt med to milliarder. En ministers styrke må vurderes ut fra hva slag budsjett han får mulighet til å legge frem, og dette tallet gjør Trond Giske til en av de sterkeste våpendragere norske kunstnere og norsk kulturliv noensinne har hatt. Den ubehagelige sannheten er at kulturbudsjettet fort kan komme til å bli redusert igjen. FrP lover skremmende nok å kutte nesten én milliard i kulturbudsjettet bare i løpet av 2010, dersom de kommer i regjering. Norsk kulturråd er selve bærebjelken i det ikke-institusjonelle kunstfeltet. Hvis dette fondet svekkes i tråd med FrPs visjoner, har man ikke lenger en garantist for et kunstnerisk mangfold, en geografisk spredning og en breddekultur. Partiet vil også kutte all garantilønn og alle statlige stipender til kunstnere, fordi «kunstnerne selv må leve av det de skaper» - eller som partiets kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen har sagt: «Hvis ikke man lager noe folk vil ha, så må man finne seg noe annet å leve av.» Men hvordan kan folk vite hva de vil ha dersom de aldri har sette det før? Og er det kunstens oppgave å gi folk det de vil ha? Edvard Munch laget slett ikke noe samtiden ville ha men nå ser vi på ham som en av våre mest betydningsfulle kunstnere. Da Winston Churchill måtte skaffe flere midler til forsvaret under 2. verdenskrig, ble det også foreslått å ta fra kulturbudsjettet. Hva svarte han? «Nei! For uten en satsing på kulturen, har vi ingenting å forsvare!» Det er sant at staten subsidierer Norges kulturliv. Det er en like stor sannhet at ingen arbeidsgruppe i Norge subsidierer staten mer enn kunstnerne. For ingen annen gruppe ville vært villig til å arbeide så mye for så lite. Hele det norske kulturliv og alle som bryr seg om å ivareta et mangfold av kulturtilbud over hele landet, bør nå kjenne sin besøkelsestid i stemmelokalene. Vil du ha et parti i regjering som går til valg med en politikk som vil føre til nedbygging og enfoldiggjøring av norsk kulturliv? Hvis ikke, finn fram stemmeseddelen! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Skuespillerens makt SEMINAR SØNDAG DEN 30. AUGUST PÅ LITTERATURHUSET: Debatt Et sammensatt panel vil diskutere spørsmål som: Hvor stor makt har egentlig skuespilleren idag? Går vi for lett med på instruktørenes premisser i redsel for å bli degradert i forestillingen? Er vi bare nikkedukker som i bunn og grunn er redde for å ikke få roller? Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot maktovergrep, som for eksempel muntlige avtaler som ikke overholdes? Er våre liv for styrt av den øvre makten i teatret? Er maktstrukturen i det frie miljøet for løs? Eksisterer det her større makt hos skuespillerne som igjen oppleves som mer skapende? Burde skuespillerne bruke sin maktposisjon i det offentlige rom til å fremme viktige saker fremfor seg selv? Har vi noen reell makt i samfunnet er vi blitt for late for selvsentrerte og uten brodd? Må det en FrPregjering til for å få oss til reagere? Innledning ved Fredrik Engelstad: Hva er makt? Sosiolog Fredrik Engelstad fullførte graden dr. philos. i 1989 med avhandlingen «Likhet og styring Et deltakerdemokratisk eksperiment i perspektiv.» Han har også skrevet boken: «Hva er makt?» Engelstad har hatt en rekke faglige og offentlige verv, deriblant som medlem av forskergruppen i Makt- og demokratiutredningen. Han er for tiden instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo en stilling han har hatt siden I tillegg har han en bistilling som professor II ved Institutt for sosiologi ved UiO, og han har vært gjesteforsker ved en rekke universiteter, bla. ved University of California, Berkeley, Chicago. Åpen diskusjon: Debattleder vil styre paneldebatten før vi åpner opp for at salen kan rope ut sine meninger! Fest: Kvelden avsluttes med vin og moro. Vel møtt til alle skuespillere med respekt for seg selv! Vi håper dette vil bli et «powerfylt» møte. Påmelding til innen 21. august. M.v.h. prosjektansvarlig Marika Enstad 4

5 Ny nestleder i forbundet Hilde Olausson (2006) Øyvind Brandtzæg (2007) Marika Enstad (2007) Ny nestleder Hauk Heyerdahl og Janne Langaas. Janne Langaas takket for seg etter 12 år i vervet, og Hauk Heyerdahl ble valgt til ny nestleder under Norsk Skuespillerforbunds generalforsamling 3. mai. D av i d a w i l l a s s e n et er en ære å tre inn i et så sterkt forbund. Jeg håper å være synlig og lydhør overfor alle våre medlemmer, og bidra til å gjøre vilkår og arbeidsforhold bedre for skuespillere, sa Heyerdahl etter valget. Hauk Heyerdahl er født 1970, oppvokst i Kristiansand og bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og Lee Strasberg Institute, og har bred erfaring både fra teater, film og tv. Han har arbeidet blant annet ved Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater - og i frie grupper som!bang, Passage Nord og Team Tellus. Han overtar nestlederrollen etter Janne Langaas, som selv ønsket å fratre vervet hun har innehatt siden Hun ble hyllet med stående applaus fra en samlet generalforsamling. Det er lett å fratre når forbundet er så veldrevet og har en så god og tydelig leder som Agnete Haaland, sa Langaas i sin avskjedstale. Generalforsamlingen godkjente ellers styrets årsberetning og regnskap for 2008, samt styrets forslag til budsjett og handlingsplan. Styrerepresentanter Marika Enstad og Øyvind Brandtzæg samt vara Guri Johnson ble alle gjenvalgt for en periode på to år. Ny vararepresentant til styret er Markus Tønseth. Styre og komiteer i NSF: Styret: Agnete G. Haaland (først valgt 1999) Hauk Heyerdahl (først valgt 2009) Yngve Seterås (2006) Toni Usman (2006) Vararepresentanter: Glenn Andre Kaada (2008) Frank Kjosaas (2008) Stig Krogstad (2006) Guri Johnson (2004) Markus Tønseth (2009) Valgkomité: Ågot Sendstad (2006) Janne Langaas (2009) Randolf Walderhaug (2009) Stipendkomité: Jan Holden (2006) med vara Kjersti Sandal (2008) Liv Bernhoft Osa (2006) med vara Sigve Bøe (2008) Stig Krogstad (2005) med vara Markus Tønseth (2008) Guri Johnson (2008) med vara Ketil Høegh (2009) Arne Reitan (2009) med vara Coby Omvlee (2008) Vederlagsfondet: Agnete Haaland (styrets representant) Sigmund Sæverud (1993) Gro Ann Uthaug (2000) Camilla Tostrup (1993) Torbjørn Harr (2009) Fahlstrøms fond: Geir Børresen Ragnhild Hilt John Yngvar Fearnley Berit Kullander Rhine Skaanes Fond for frilansere: Leder, nestleder og infokonsulent. 5

6 «Nylig avgått» for siste gang av j a n n e l a n g a a s Nestleder i Norsk Skuespillerforbund i tolv år. Det er lenge. Det er like lenge som hele skolegangen min: Fra første klasse og ut videregående. Nesten et helt liv Her forleden var jeg i en sammenheng hvor jeg skulle presentere meg selv, si noe om hva jeg holdt på med, jobb og verv. Og jeg tok meg selv i nok en gang og si at jeg var nylig avgått nestleder i Norsk skuespillerforbund. Og i mitt stille sinn lovet jeg meg selv at dette skulle være siste gangen jeg presenterte meg slik. Samtidig klappet jeg meg selv på hodet, og tenkte at så nært knyttet til tittelen «nestleder» er jeg faktisk blitt etter 12 år. Det var ikke opplagt at jeg skulle si ja til vervet, den gangen i (Herregud, forrige århundre!) Jeg nektet egentlig ganske lenge. Var blitt bedt om å stille på bakgrunn av mitt engasjement i Faglig forum for frilansere, som jeg startet sammen med Gard Eidsvold, Oddvar Hellan og Arnhild Litleré. Jeg husker at jeg ble ringt opp om og om igjen. «Kom igjen, hva har du å tape?» «Nei, nei,» sa jeg, «jeg har ikke tid, jeg har så mange prosjekter. Jeg har ikke interesse. Det blir for mye mas. Og jeg kan ingenting om avtaler og sånt.» Men til slutt hadde jeg ikke flere nei er å komme med, og starten på disse 12 årene var et faktum. Jeg regnet med at det ville bli et par år med mange kjedelige møter og vanskelige temaer, men tenkte at jeg får vel ta min tørn. Jeg hadde rett i mine forutanelser. Noen kjedelige møter, ja. Noen vanskelige temaer, jo da. Men egentlig tok jeg helt feil. For vel har jeg måttet slite litt med å forstå enkelte problemstillinger, og ikke alle oppgaver har vært like lystbetonte. Men egentlig har denne jobben handlet om å møte folk som brenner like mye for teater som jeg selv. Egentlig har det vært 12 år med inspirasjon og glede og tilhørighet. Ikke minst det siste. Det å være frilanser er av og til en ensom affære. Vi kjenner alle noen som sitter hjemme og ser desillusjonert på telefonen som aldri ringer. Det har jeg sluppet. Det er helt sant, det er faktisk den aller største fordelen dette vervet har gitt meg. Jeg har aldri hatt fast kontortid, men jeg har allikevel hatt et sted å gå, noen som ventet at jeg kom innom, som tilbød meg oppgaver å løse, utfordringer å takle. Det gjør noe med selvtilliten din. Jeg har følt meg sett og lyttet til. Å reise til London og Lisboa, til Hammerfest og Reykjavik, og møte folk som brenner for kunsten, det har vært en uvurderlig inspirasjonskilde. Det har vært med å forme mitt virke som skuespiller og produsent. Det engasjement jeg ser kunstnere i andre land møte utfordringer med, har gjort meg ydmyk. Vi er så privilegerte i dette landet. Alle de flotte skuespillerne som virkelig bryr seg om arbeidet sitt rundt i Norges land, har gitt meg inspirasjon og pågangsmot. Statssekretærer og politikere med hjerte for kunsten har gitt meg håp for fremtiden, tro på at scenekunsten er viktig, at det jeg driver med betyr noe. Å være nestleder i Skuespillerforbundet, er å få intravenøs inspirasjon. Du sitter på møter og snakker om noe som opptar deg mer eller mindre, får svar du ikke forventet, tanker du ikke har tenkt før, og pæng! så har du en idé til et nytt stykke i hodet. Landet er fullt av spennende mennesker som tenker tanker jeg ikke har tenkt. Jeg ville aldri møtt dem, hadde det ikke vært for nestledervervet. Så jeg sitter her og tenker at jeg har vært heldig. Jeg har lært så mye. Jeg har blitt kjent med så fine folk. Jeg er glad for Bernard Ramstad, som var leder da jeg begynte, og som sendte meg alene på Unesco-konferanse i Paris en uke etter at jeg ble valgt. En fantastisk ilddåp og energi-boost. Det var da jeg for første gang forsto hvor heldig jeg var som hadde fått nestledervervet. Jeg er glad for Agnete Haaland, som har gitt meg så mye tillit og vært så ukuelig optimistisk på skuespillerstandens vegne. Hun har satt forbundet ettertrykkelig på kartet, og gjort oss til en meget sterk organisasjon. Jeg er glad for Kirsti Camerer, som sitter med så mye kunnskap og kloke tanker, og som alltid har tatt seg tid til å forklare og diskutere det jeg ikke har 6

7 Frilanstanker forstått. Jeg kommer til å savne Inger Karin som alltid har tid til å lytte når medlemmene trenger en skulder å lene seg mot, og Ida som vet så mye om norsk teater, men aldri roper det høyt. Jeg kommer til å savne å høre til på kontoret deres, men jeg kommer nok til å stikke innom i ny og ne. Dørene er alltid åpne for oss medlemmer. Tolv år er lenge. Det var på tide å gå av. Organisasjonen har godt av å få inn nye krefter, nye ideer. Jeg begynte å lure på om jeg kanskje var blitt en av disse pampene jeg ikke liker. Den typen som lener seg tilbake og avfeier nye tanker med et «jo da, det der prøvde vi i niognitti, det er bare tull.» Det kan godt hende at ideer som ikke funka i niognitti har livets rett ti år senere. Så nå er jeg ikke lenger nylig avgått nestleder i Norsk Skuespillerforbund. Nå er jeg frilansskuespiller, dramatiker og produsent, og inderlig glad for å være medlem i en fagforening som er så engasjert og jobber så målrettet for å bedre hverdagen og ivareta rettighetene til medlemmene sine. Gratulerer med valget av Hauk Heyerdahl! av H e n r i e t t e M y h r e I nesten en og en halv måned nå, har jeg tenkt på bare én ting. Tanken har surret rundt og rundt i hodet mitt som en snurrebass på evighetstripp. Man skulle jo tro at jeg etter hvert ville bli ganske lei av denne ene tanken, men faktisk ser det ut til at jeg bare finner den mer og mer fascinerende, for nå er det faktisk blitt sånn at jeg drømmer om den også, så å si hver natt. Det er ingen vond tanke, men den er utfordrende og sniker seg inn i livet mitt på en måte som gjør at jeg bare må ta stilling til den, hele tiden. Du lurer vel kanskje på hva denne tanken er, og jeg kan godt fortelle deg det. Det er ikke farlig, for jeg regner med at denne tanken også har slått deg. Mer enn én gang. Og mang en natt. Altså: tanken jeg har tenkt i så lang tid, er tanken på hva som er mine rettigheter i arbeidslivet som frilansskuespiller. Nå tilhører jeg den delen av frilansmiljøet som er kategorisert «musikkteater» eller «musikalartist», men egentlig så er jeg ikke så glad i disse merkelappene vi blir pådyttet. Jo, jeg er helt enig i at man kanskje har et talent som heller mer i den ene retningen enn i en annen, og at én jobb passer bedre til deg enn en annen, men når man ser på hvilke krav som stilles til oss som selvstendig utøvende, ender vi opp med å kategoriseres under den felles paraplyen som heter «frilansere», hele gjengen. Det var ganske godt å oppdage at vi befinner oss under samme paraply, den dramatiske skuespilleren og musikalartisten, for mitt inntrykk er at musikalartistene av en eller annen merkelig grunn har følt seg litt som annenrangs skuespillere, hvilket jo er total idioti. Bare se på oss da, vi må kunne tre ting på én gang, vi: synge, danse og spille og gjerne alt samtidig. («Tre ting på en gang, det går jo ikke».) Den dramatiske skuespilleren derimot, han behøver for eksempel bare å gå over scenen, og muligens si et par ord. Men, så hender det jo at den dramatiske skuespilleren imponerer sterkt med ordbruken, så da står vi kanskje ganske likt allikevel. Det synes jeg er et godt utgangspunkt. Jeg synes nemlig at vi frilansere burde ta litt bedre vare på hverandre, støtte opp om hverandre og vise oss som en samlet enhet. Føle litt mer slektskap, liksom. Kanskje burde vi begynne å rope litt høyere også, når det kommer til våre rettigheter, og kanskje om våre ønsker for arbeidshverdagen også. Det er mange spørsmål som en frilansutøver bare må vite svaret på. Som for eksempel hvordan man utformer en kontrakt slik at ens rettigheter er ivaretatt innenfor jussens rammer, eller hvordan man forhandler med en 7

8 mulig oppdragsgiver: Skal man være tøff, gå hardt ut og stole blindt på eget talent og markedsverdi, eller være ydmyk og underdanig og takke for at man i det hele tatt fikk komme? Det er ikke alltid like lett å hanskes med private oppdragsgivere uten en lovfestet avtale å forholde seg til. Vi blir på en måte fritt vilt. Du må vite hvordan du: skriver cv, regner ansiennitet, bygger og bruker nettverk i arbeidshverdagen, og i hvert fall hvordan du skal få en casting-agent til å like deg slik at du kanskje blir oppdaget av en regissør som kan gi en jobb i verdens beste film slik at du en dag blir stjerne. (Ha! Det er jo lov å drømme.) Du må også vite hvordan man skal få et møte med en teatersjef, det er ikke alltid like lett. Jeg synes ganske synd på teatersjefenes sekretærer som hele tiden må sitte og avvise og unnskylde alle frilansskuespillerne som sender brev, mail og som ringer. Så er det det store spørsmålet om å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Med dét kommer spørsmålet om du kan tillate deg å stole på oppdragsgiveren din, som sier at han har lomma full av gryn og aldri vil finne på å gå konkurs. Jeg har lært meg at det er lurt å være ansatt. Da får du penger igjen fra lønnsgarantifondet dersom arbeidsgiveren på tross av alle lovnader skulle gå konkurs. Nei, det der med kontrakter er ikke enkelt. Kanskje skulle vi alle fått oss en agent som kunne tatt over hele biten med forhandling og krangling og juss og rettigheter og hele suppa. Det ville kanskje lønne seg. Da ville jeg kanskje ha sluttet å drømme om tanken på frilanseres rettigheter og heller drømt om blomster i stedet. Vet du, jeg har en god grunn til å være så opptatt av frilanseres rettigheter at jeg drømmer om det. Jeg sitter nemlig på Norsk Skuespillerforbund og jobber med en håndbok for frilansskuespillere som forbundet skal utgi i samarbeid med Norsk Skuespillersenter. Jeg håper at den blir altomfattende, for det er mange spørsmål som krever svar, og det er helt greit å få en hjelpende hånd med alt fra etterutdanning til kontrakter, fra rettigheter til skattespørsmål, fra søknadsutforming til hvordan gå frem ved egne prosjekter. Temaene er mange, og jeg tror vi skal klare å lage en god guide i jungelen. Og om et par måneder skal jeg kun drømme om blomsten, og kanskje bien. Også bitte littegrann på mitt usikre liv som frilans musikalskuespiller. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift trenger DIN støtte! Tegn abonnement og få gratis tilgang til 10 års arkiv på nett: 8 Jacob Hirdwall: FESTIVALER Peter brook Festivalomtaler & intervjuer med Guy Cassiers (Toneelhuis, Antwerpen), Thomas Thieme («De andres liv»), Dimiter Gotscheff, Frédéric Fisbach, Rodrigo Garcia, m.fl. Kommersialismen og teatrenes framtid lars Noréns «Hamlet på Kronborg slott eller Jens Stoltenberg på Hammersborg»; Geir Gulliksen om Lars Noréns Hamlet. Bøker: Ibsen: Masken, Scenekunst NÅ! Tekstopptrykk: Heiner Müllers BILDEBESKRIVELSE EN dramatikers dagbok intervjuer: ole anders tandberg om tor ulven og En vanlig dag i helvete, sven Åge birkeland, Hanne tømta og alvis Hermanis realityteater: Pretty woman a/s JuliaNblauE: «vi trenger operaens patos og regiteatrets anarkisme» anmeldelser fra ibsen-festivalen, m.m. nr. 3-4/2008 kr. 120,- Morten Traavik: Ballonger for Burma Et apropos til Den farlige kunsten Intervju med regissøren Ratan Thiyam 10år nr. 4/2007 kr. 95,- Baktruppen remix: Bakkanalen Suzanne Bordemann: Den tyske og norske resepsjonen av Jon Fosse arne Melberg: lars noréns En dramatikers dagbok (debatt) Julian Blaue Oktoberdans Peter Brook Théâtre du Radeau Castorf De Utvalgte Jokum Rohde Line Knutzon Operasjon Almenrausch Tyskerjenter «Tidsskriftet preges av innsikt og interesse, og ikke minst av engasjement for teater. Det er helt nødvendig for meg som teatermann.» BjørN SuNDquIST «beviser ved hvert nummer at det faktisk går an å tenke om teater.» ANNA BAchE-WIIg «Det er helt utrolig at man i et så lite land som Norge har et så bra fagblad som Shakespeare-tidsskriftet.» ANDErS T. ANDErSEN Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift utkommer med fire numre i året, og legger vekt på å fange opp nye tendenser og dekke viktige teaterbegivenheter i Norge og internasjonalt. Her finner du festivalomtaler, intervjuer, kritikk, debatt og fordypningsartikler, skrevet av profilerte bidragsytere fra inn- og utland. Tidsskriftet ønsker å stimulere til refleksjon og faglig debatt, og inneholder bidrag fra kritikere, forfattere, dramatikere, regissører og skuespillere. Selges på alle teatre, Ibsenmuseet, i Narvesen og Norli, Akademika og Tronsmo. Abonnement for 4 numre, kr. 300,- (Norden/Europa: kr. 356,-). Tegn abonnement ved å sende inn slippen, eller på: Navn... Adresse... e-post/telfon... Tidligere numre (kr. 50,- pr. stik.) kan kjøpes via SEND SLIPPEN TIL: Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, Litteraturhuset, Wergelandsvn. 29, 0167 Oslo. Kontakt: eller redaktøren Therese Bjørneboe: Therese Bjørneboe kan også kontaktes pr. mobiltelefon:

9 Opphavsretten er det vi skal leve av! Av A g n e t e G. H a a l a n d Den franske nasjonalforsamlingen vedtok nylig å begrense internettilgangen for nettbrukere som mer enn tre ganger har blitt tatt i å drive ulovlig fildeling av opphavsrettsbeskyttet materiale. Det har vært kritiske røster til forslaget, som blant annet ikke tar høyde for at flere personer deler hustand og pc, men for et kunstnerforbund er det bare å slå fast at det er strålende at franske myndigheter nå tar fildelingsproblemet på alvor. Gammel vane, ny teknologi Kopiering av åndsverk er ikke noe som har kommet med ny teknologi og digitalisering av film og musikk. Kopiering har vært kjent helt siden menneskerasen lærte seg å skrive og tegne. Det nye i vår tid er at man nå med letthet både kan kopiere og spre et musikkstykke, en film eller en lydbok til alle som har tilgang til internett. Utøvende og skapende kunstnere har eksklusive rettigheter knyttet til sine produkter. En av disse er retten til å tillate eller nekte andre å kopiere sine åndsverk. Opphavsretten er en kunstners viktigste kapital, og det er denne retten som er basisen for at han eller hun kan få mulighet (økonomisk inntekt) til å skape nye filmer, lydbøker eller musikkstykker. Lovgivning sikrer kompensasjon EU vedtok i 2001 at rettighetshavere til filmer, musikk, osv. måtte gis kompensasjon for privatkopiering i samsvar med det som allerede var en lovfestet praksis i mange europeiske land. Dette er gjenspeilet i et direktiv som har fått kallenavnet «Infosoc». Norge har, som følge av EØS-avtalen, forpliktet seg til å implementere direktivet i norsk lovgivning. I 2005 innførte man derfor en bestemmelse i åndsverkloven som sa at rettighetshaverne skal få kompensasjon for lovlig privatkopiering. Lovlig vs. ulovlig kopiering Når du kjøper en film eller en cd, enten i butikken eller på nettet, må vi alle akseptere at du kan kopiere filmen eller cd-en og gi den til dine nærmeste venner. Dette er såkalt lovlig kopiering. Men det er ikke lovlig å gi bort en kopi av filmen eller platen til mange andre som du ikke kjenner, for eksempel ved å laste den opp og gjøre den allment tilgjengelig på internett. Det er heller ikke lov å kopiere til privat bruk hvis man er klar over at man kopierer fra en ulovlig kilde. På oppdrag fra Norwaco (rettighetsorganisasjonen for sekundærutnyttelse av lyd og levende bilder) har analyseselskapet Synnovate gjennomført statistiske undersøkelser som kartlegger omfanget av privatkopiering i Norge i 2005, 2006, 2007 og Det gledelige med den siste undersøkelsen er at lovlig privatkopiering nå øker. Dette kompenseres ved at nærmere 40 millioner kr. bevilges over statsbudsjettet til NORWACO. Norwaco fordeler beløpet videre til de rettighethaverne som har bidratt i filmer, lydbøker, cd er, radioprogram, TV-opptak o.a. som er blitt privatkopiert. Politikk og fildeling Venstre har i flere år vært det eneste partiet som har sloss for at Norge skal bryte med alle internasjonale konvensjoner på opphavsrett. Partiet vil at fildeling skal være gratis og lovlig. I sin iver etter å tekkes den unge generasjonens krav, har SV vedtatt at partiet går inn for at ikke-komersiell fildeling av musikk skal være lovlig, forutsatt at rettighetshaverne får betalt. Hvordan rettighetshaverne skal kompenseres uten at brukerne betaler, er imidlertid uklart. Bakgrunnen for vedtaket er visstnok at det skjer mye ulovlig fildeling i dag. Ja, ulovlig fildeling skjer. Men det stjeles også mye frukt i butikkene. Hver dag. Uten at det er grunn til å legalisere tyveriet. Å ikke betale er tyveri Faktum er at det aldri har funnet sted så mye LOVLIG fildeling som nå. Det utvikles avtaler og betalingsmekanismer kontinuerlig. Det jobbes intenst med å forklare forbrukerne grunnen til at opphavsmennene er nødt til å ta betalt for sine produkter. Det står i SVs landstyrevedtak at partiet i samarbeid med organisasjonene skal utrede nye måter opphavsmennene og de utøvende kunstnerne kan få betalt på. SV kaller nå inn til flere samrådsmøter for å få innspill på vedtaket. Vårt innspill er klart: Ikke gjør det lovlig å stjele! Hvis jeg tar en frukt i en butikk, betaler jeg for den. Jeg gleder meg til det blir mulig å digitalisere en banan, da kan jeg bare skru på PC en og ta en. Det vil jo selvsagt bety at bananbøndene etter hvert må finne seg et annet levebrød- men det er da ikke mitt problem!...eller, er det? En annen versjon av artikkelen har tidligere stått på trykk i Dagsavisen. 9

10 K U LT U r P O L I T I K K Valget 009: Partienes kulturpolitikk Forberedelsene til høstens valgkamp er i gang. Hvem skal få din stemme? AV I D A W I L L A S S E N Stikkordet har i anledning valgåret gitt de ulike politiske partiene anledning til å presentere deler av sin kulturpolitikk for våre 1100 medlemmer. Spørsmålene de kulturpolitiske talsmennen har blitt bedt om å svare på, er som følger: 1. Hvor stort bør kulturbudsjettet være, og hvordan bør det fordeles? 2. Norsk Skuespillerforbund har over 1100 medlemmer, mens det ved institusjonsteatrene bare finnes om lag 180 faste stillinger for skuespillere. Svært mange skuespillere jobber i frie grupper, som i forhold til tilgjengelige midler har en omfattende produksjon. Fra miljøets side bemerkes mangelen på midler til spredning av forestillinger og ikke minst mangelen på større forutsigbarhet i finansieringssituasjonen.løkenutvalget har foreslått en omlegging av dagens post 74 til en fast «virksomhetsstøtte» for ensembler med permanent drift. Bør det gjøres strukturelle og økonomiske endringer i tildelinger til det frie scenekunstfeltet, i tilfelle hvilke? 3. Hvordan stiller partiet seg til elektronisk fildeling av opphavsrettslig beskyttet materiale? 4. Hvorfor bør norske skuespillere stemme på ditt parti? Trine Skei Grande Nestleder, Stortingsrepresentant Medl. Familie-og kulturkomiteen 1. Kulturbudsjettet/viktigste prioriteringer : Størrelsen på kulturbudsjettet avgjøres i de årlige budsjettbehand- 10

11 K U LT U R P O L I T I K K lingene i Stortinget, og Venstre har ikke satt noen absolutt grense for hvor stort dette skal være. For vår del er det ikke snakk om å redusere bruken av midler til kulturformål ut fra dagens nivå. I våre alternative statsbudsjetter har vi stort sett bevilget mer penger til kulturformål enn regjeringen men vi er kritiske til dagens sterke sentralstyring av norsk kulturliv. Derfor vil vi se på alternative måter for hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur blant annet gjennom skattesystemet. Venstre tar også til orde for en samlet gjennomgang av kulturpolitikken med sikte på å erstatte dagens statlige detaljstyring med desentralisering av makt ned på regionalt og lokalt nivå. Desentralisering vil gi grunnlag for mer mangfold og mer frihet i kunst- og kulturlivet. Blant de uttalte satsingsområdene i vårt stortingsprogram for neste periode er frie skapende kunstnere; bibliotek og språk; museer og kulturarv; et inkluderende kulturliv; arkitektur og estetikk; frivillighet; samt scenekunst, musikk og film. 2. Tildelinger til det frie scenekunstfeltet: Det er svært viktig for oss å sikre de frie gruppenes eksistens - det er en av de største utfordringene fremover, og de frie gruppene skal ha en betydelig andel av offentlige midler. Derfor har vi i forbindelse med scenekunstmeldingen tatt til orde for å øke basisfinansieringen av det frie scenekunstfeltet. Det bør også være mulig for dem som mottar støtte fra basisfinansieringen å søke ytterligere finansiering, for eksempel fra Norsk kulturråd. Sistnevnte er viktig for å bidra til å styrke infrastrukturen innen det frie feltet, samt muliggjøre større satsinger nasjonalt så vel som internasjonalt. I tillegg vil vi slå et slag for den enkelte kunstner. I Venstres program for neste periode slås også bl.a. følgende fast: Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak. Det må legges bedre til rette for at de kan ha gode arbeidsvilkår. Gjennom oppdaterte stipendordninger og gode støtteordninger vil Venstre sikre bredden i norsk kunst. Derfor vil Venstre videreføre og oppjustere de eksisterende stipendordningene; forenkle skjemaveldet for kunstnere med enkeltpersonsforetak; innføre et eget næringsfradrag og utrede muligheten for bedre pensjonsordninger for kunstnere. 3. Fildeling og opphavsrett: Venstre mener at dagens åndsverkslovgivning ikke er tilstrekkelig tilpasset vårt moderne samfunn. Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Vi vil derfor sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt, og vi vil vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling (vederlag for reell bruk). 4. Hvorfor norske skuespillere bør stemme på oss: Venstre har en lang tradisjon som kulturparti. Vi er et sosialliberalt parti som har en helhetlig politikk også på kulturområdet. Vi prioriterer områder som jeg tror kulturarbeidere er opptatt av: Ytringsfrihet og det å hindre samling av makt i kunsten. Muligheten til å skape seg et næringsgrunnlag av kunsten. Sikre levekårene for kunstnere bedre enn i dag og bidra til at kulturpolitikken ikke stivner rundt de store institusjonene, men utfordres av frie grupper og ulike miljøer til enhver tid. Jeg håper du vil lese mer om de vi står for på venstre.no. Ole Mic Thommessen Kulturpolitisk talsmann 1. Kulturbudsjettet/viktigste prioriteringer : Høyre angir ikke fremtidige budsjettposter i faste størrelser, heller ikke kulturbudsjettet. Da regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av Bondevik-regjeringens kulturmelding satte seg fore å bruke en prosent, sa Høyre i stedet at vi ønsket betydelige økninger i de kommende årene. I årene som har gått har Høyre i hovedsak fulgt regjeringens opplegg for økte bevilgninger til kultur. Hvert år med påplusninger utover regjeringens forslag i størrelsesorden mill. (pressestøtten er her ikke med). I hovedsak er dette lagt til det frie feltet innenfor flere genre. Høyre vil også i de kommende årene øke budsjettet til kultur avhengig av den økonomiske utviklingen og kulturlivets behov. 2. Tildelinger til det frie scenekunstfeltet: Høyre har hvert år i denne stortingsperioden foreslått økte bevilgninger til det frie feltet. Vi ønsker at dette området, også forholdsmessig sett, skal få en vesentlig større plass. Vi ønsker å fjerne nyskapingskravet i Norsk kulturråd og åpne for at frie grupper skal kunne arbeide innenfor hele 11

12 K U L T U R P O L I T I K K 12 bredden av estetiske arenaer. Dette vil være viktig for skolesekken og for de frie gruppenes stilling i Norge. 3. Fildeling og opphavsrett: Høyre holder knallhardt fast ved å beskytte opphavsretten, og mener det er et nødvendig utgangspunkt for å utvikle også nettbaserte arenaer. Høyre mener nye nettbaserte forretningskonsepter har spennende perspektiver for nytenking, formidling og kreative prosesser, men holder fast ved at det må være mulig å tjene penger på sine ytelser gjennom den beskyttelse opphavsretten gir. 4. Hvorfor norske skuespillere bør stemme på oss: Skuespillere bør stemme på Høyre fordi vi vil slippe til den skaperkraften som ligger i det frie feltet, og gjennom dette skape flere skuespillerjobber. Gjennom et skikkelig løft for de frie gruppene vil dette feltets status styrkes og produksjonene få den økte oppmerksomheten de fortjener. Sosialistisk Venstreparti May E. Hansen Kulturpolitisk talsmann 1. Kulturbudsjettet/viktigste prioriteringer : Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe en utvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrer dette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og enda mer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særlig prioritere folkebibliotekene, kulturskolene og Den kulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrer kunstnernes levekår og likestillingen, i kulturlivet er det lønnsforskjeller på opptil 50 prosent mellom kjønnene. 2. Tildelinger til det frie scenekunstfeltet: Scenekunstpolitikken omfatter både viktige, bærende institusjoner, og den stadig sterkere frie, profesjonelle scenekunsten. SV vil i perioden spesielt prioritere å gi frie grupper økt støtte og mer forutsigbare rammer, og arbeide for at regionteatrene turnerer i alle fylker. SV mener at en videre utvikling av det frie feltet er viktig for å styrke mangfoldet og vitaliteten i norsk scenekunst. Vi mener at det må gis rom for en bredde av større og mindre grupper som for enkeltforestillinger, eller i mer permanente samarbeidskonstellasjoner, får mulighet til å utvikle scenekunst innenfor de sjangre og estetiske rammer de selv tar initiativet til. I statsbudsjettet for 2007 ble det innført en 4-årig basisfinansiering for frie grupper. Det ble satt av 6 mill. kroner til ordningen, delt mellom to kompanier. For 2009 er basisfinansieringen utvidet til 12 mill. kroner, og Norsk kulturråd kan dermed gi støtte til flere nye kompanier. En godt fungerende basisfinansiering/virksomhetsstøtte kan gi den nødvendige forutsigbarhet for det frie feltet, noe som etter SVs mening kan oppnås ved at ordningen utvides. 3. Fildeling og opphavsrett: SV vil utrede mulighetene for fildeling i lovlige former - slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser. Ulovlig fildeling er uakseptabelt fordi det undergraver kunstnernes rettigheter til sitt eget åndsverk. 4. Hvorfor norske skuespillere bør stemme på oss: Det røde og grønne er bærebjelkene i SVs politikk. Det røde betyr at vi vil ha et samfunn uten store forskjeller i makt og ressurser. Det grønne betyr at vi vil skape et miljøvennlig samfunn. Vi satser på miljø og rettferdighet framfor skatteletter og privatisering. Vi satser på miljøvennlige arbeidsplasser, vi vil gi kvinner den lønna de fortjener og vi vil ha en skole som gir alle muligheten til å lykkes. SV vil i regjering videreføre kulturløftet og mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir menneskene mulighet til å utvikle sine egne, skapende evner. Kunsten har en egenverdi, men også store positive ringvirkninger. SV vil arbeide for at estetiske og skapende verdier i sterkere grad preger hele samfunnet. Fremskrittspartiet FrP fant dessverre ikke tid til å svare på vår henvendelse. Partiets kulturpolitikk er imidlertid oppsummert på følgende måte på frp.no: «Norsk kulturpolitikk er i hovedsak dominert av spørsmål om hvor mange offentlige kroner som skal brukes. De fleste som deltar i debatter om kulturpolitikk snakker i hovedsak om offentlig støttet kultur, og ikke all den andre kulturen som skapes og oppleves. Det er beregnet at 3,5 prosent av BNP brukes på kultur. I 2009 bevilges det

13 K U LT U R P O L I T I K K nesten 7 milliarder kroner fra staten og 5 milliarder kroner fra kommunene. Fordi mesteparten av kulturen ikke er offentlig betalt, omsetter kultursektoren totalt for langt mer enn dette. En av hovedskillelinjene i kulturpolitikk er om det bør brukes mer offentlige penger på kultur. FrP er det eneste partiet som ikke vil bruke mer, fordi vi mener at det meste av kulturen bør være selvfinansierende. Samtidig er det deler av kulturen, for eksempel vår felles kulturarv, som vi mener er en felles oppgave å ta vare på. En annen hovedskillelinje i kulturpolitikken er om det offentlige skal sette mål for kulturen og at kulturen dermed blir et verktøy for politikerne. De rødgrønne partiene bruker gjerne kulturen og frivillige lag og organisasjoner for å nå sine mål, mens de ikkesosialistiske partiene mener at kultur og frivillighet må få lov til å utvikle seg på egenhånd. FrP vil: At kulturpolitikk skal være for publikum, ikke for kulturarbeidere. La folk selv bestemme hva som er god kultur. Verne om og sikre den norske kulturarven. Blant annet foreslo vi i Stortinget å lage en liste over de viktigste verk innen hver sjanger: arkitektur, maleri, skuespill, litteratur etc. Stille krav til alle som mottar offentlig støtte, slik at de må tilby noe som publikum vil ha. Avvikle NRK-lisensen og stykke opp og selge NRK. Det er ikke en offentlig oppgave å tilby underholdning. Gi mva-fritak til frivillige lag og organisasjoner. At mer av den offentlige støtten skal gå til frivillig og deltagende kultur, slik som amatørteatre, kor og korps. Få fortgang i digitaliseringen av arkiv, bibliotek og museer. At foreldre og den enkelte skole skal bestemme hvordan de vil bruke penger fra den kulturelle skolesekken. Kutte garantilønn og stipender, slik at kunstnere må leve av det de selv skaper.» Tove Karoline Knutsen Medl. Familie-og kulturkomiteen 1. Kulturbudsjettet/viktigste prioriteringer : Arbeiderpartiet har gjennom Kulturløftet forpliktet seg til at kulturbudsjettet skal utgjøre 1 % av statsbudsjettet innen Vi er godt i rute så langt. Arbeiderpartiets kulturpolitiske prioriteringer har vært konkret og klart uttrykt i Kulturløftet, som vi gikk til valg på i I disse dager går vi imidlertid i gang med å utarbeide Kulturløftet 2, i bredt samarbeid med kulturlivet selv, og det arbeidet vil være førende for hvordan vi skal utforme kulturpolitikken framover. Generelt har jeg lyst til å peke på en overordnet målsetting som går ut på at folk over hele landet skal ha mulighet til å oppleve profesjonell kunst og kultur, og at man også skal kunne delta i kulturaktiviteter. Dette vil være en viktig og overordnet tenking i vår kulturstrategi, uavhengig av fordeling og styrkeforhold mellom kunstområder og sjangre. 2. Tildelinger til det frie scenekunstfeltet: Regjeringen la i fjor fram St.meld 32, scenekunstmeldingen Bak kulissene, som ble godt mottatt av scenekunstmiljøene. Stortinget behandlet meldingen i februar i år, og sluttet seg til hovedmålene som her er beskrevet. Meldingen legger vekt på fortsatt styrking av det frie scenekunstfeltet, og tar til orde for flere forbedringer av nåværende ordninger. Meldingen beskriver også nødvendigheten av å vurdere strukturelle forhold innen scenekunsten. Stortinget understreket i sine merknader viktigheten av å se de ulike områdene av scenekunstfeltet i sammenheng, for blant annet ytterligere å bryte ned barrierer mellom institusjonene og det frie feltet. Meldingen tar ikke stilling til forslaget om omlegging av dagens post 74, og om denne eventuelt skal endres i tråd med Løken-utvalgets forslag. 3. Fildeling og opphavsrett: Opphavsretten må ikke svekkes; beskyttet åndsverk er rettighetshavers eiendom uansett hvilken plattform materialet fremstilles på. Ulovlig fildeling er å regne som tyveri. Utfordringen i tiden som kommer må bli å tilby attraktive betalingsløsninger på nettet for rettighetsbelagt materiale. 4. Hvorfor norske skuespillere bør stemme på oss: Fordi vi både i ord og handling har holdt fram dette; at kulturlivet er salt, sødme, uro og bevegelse i et samfunn, og at selv et rikt land som vårt vil bli så uendelig fattig uten et sterkt kunst-og kulturliv. 13

14 K U LT U r P O L I T I K K 14 Senterpartiet Torvild Sveen kommunikasjonssjef 1. Kulturbudsjettet/viktigste prioriteringer : Senterpartiet mener det til enhver tid bør være minst 1 prosent av statsbudsjettet. Skapende mennesker som formidler og foredler kunst og kultur skal støttes gjennom offentlige bidrag. Både profesjonelle og amatører er viktige for å få et mangfoldig kulturliv. Kulturen er for alle og skal ikke overlates til markedet alene for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold. Vi vil ha et mangfold av kulturelle arenaer og kunstnerisk nyskaping, både nasjonalt og lokalt. De nasjonale kulturinstitusjonene skal fremme kunnskap og være nasjonale formidlere. Mangfoldet av lokale og regionale institusjoner skal sikre at alle har mulighet til å oppleve kultur i sitt nærmiljø. Finansiering av norsk kulturliv skal fortsatt skal være et offentlig hovedansvar med faglig styrte kvalitetskriterier og politisk styrte prioriteringer. Samtidig må næringslivet i langt større grad stimuleres skattemessig til å satse på kunst og kultur, og til å ta i bruk kulturlivet i næringsutvikling. 2. Tildelinger til det frie scenekunstfeltet: Senterpartiet vil ha et mangfold av kulturelle arenaer og kunstnerisk nyskaping, både nasjonalt og lokalt. De nasjonale kulturinstitusjonene, inkludert Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger, skal sammen med universitetsmuseene sørge for bevaring, nyskaping og formidling av kultur og kunst i bred forstand til alle grupper i hele landet. Regionale kulturinstitusjoner og kulturinitiativ er med på å utvikle et bredt kulturtilbud i Norge. Senterpartiet vil øke støtten til de regionale kulturinstitusjonene, og stille krav til formidlingsansvar i regionen, til utveksling av kunstverk mellom regionene og med de nasjonale institusjonene, og til samarbeid med frie, sceniske grupper. Videre skal samarbeidet mellom regionale institusjoner styrkes for å sikre formidlingsaktiviteten. Det skal gi flere godkjente scener og visningssteder. 3. Fildeling og opphavsrett: Senterpartiet mener at den skal æres den som æres bør! Vi mener opphavsretten må sikres gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur. 4. Hvorfor norske skuespillere bør stemme på oss: Fordi vi i Senterpartiet ønsker tillit til å gå videre i arbeidet med å sikre og videreutvikle sterke fellesskapsløsninger innen skole, helse og eldreomsorg, vedlikeholde og bygge nye veier, oppruste og investere mer i jernbanen og sørge for et bredt bredbånd i hele landet. Vi vil arbeide for at de velferdsordninger og de mange vedtak som er gjort for å styrke ulike offentlige tjenester blir gjennomført fullt ut. Dessuten mener vi kulturen gir livskraft til både mennesker og samfunn. Kulturpolitikken skal gjenspeile at kultur har en egenverdi, ut over kulturens forebyggende, bevarende og utviklende art. Skuespillere skal derfor være trygge på at vi i partiet stiller oss i spissen for ytterligere kulturløft. Kristelig folkeparti Fant dessverre ikke tid til å svare på vår henvendelse. Partiets kulturpolitikk er imidlertid oppsummert på følgende måte på krf.no: «Kunst og kultur har egenverdi, og har grunnleggende betydning i menneskets tilværelse. Kunst og kultur utgjør en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. KrF vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for samfunnet vår. Kunst og kultur er viktige faktorer for å sikre livskvalitet. Norsk kultur er preget av stort mangfold og stor bredde. Spesielle muligheter og utfordringer er knyttet til et flerkulturelt samfunn. En levende kulturpolitikk må både bevare og fornye. Kulturpolitikken må legge forholdene til rette for et bredt spekter av aktivitet, opplevelse, erfaring og erkjennelse. KrF vil særlig arbeide for å stimulere barn og unges engasjement i lokale kulturtiltak. KrF vil arbeide for at kulturskolene når den nasjonale målsettingen på 30 prosent av antall elever i grunnskole og barnehage. Museer, kulturminner, bibliotek og arkiver er viktige kilder til forståelse av vår historie og kultur. Utfordringen er å finne formidlingsmåter som kommuniserer med den oppvoksende generasjonen.

15 Norsk Skuespillersenter Welhavens gt Oslo Tlf:

16 Program Norsk Skuespillersenter høsten 2009 foreløpig kalender Påmelding til alle kurs på AUGUST august 19. august SEPTEMBER 7. september Prøverom: «Bare Tante» FReaksjoner bruker prøverommet til å eksperimentere med ulike former for samspill mellom skuespillere og projisert materiale.. Laboratorium: «Savnet fellesskap» Karen H. Mikalsen og Ingeborg Eliassen samarbeider om et prosjekt rundt Eliassens tekst «Savnet fellesskap». De inviterer 8 skuespillere og 8 dansere til å være med på et laboratorium som utforsker fellesskap og flokk. Oppstart «Åpent hus» Hver mandag fra klokken inviterer Frilanskrets Øst til Åpent hus. Eget program for hver kveld, se neste side. Uke 35, uke 36 og uke 49 Generatorverksteder Generator er et forum for scenekunstnere som vil jobbe praktisk med utforskning og utvikling av ny scenetekst. Norsk Skuespillersenter huser tre Generatorverksteder i løpet av høsten september OKTOBER oktober Celine Engebrigtsen «Nærbilder» Celine Engebrigtsen holder workshop for skuespillere som vil lære mer om å jobbe for kamera. Skuespillerne får jobbe med teknikker for å få tilgang til emosjonelle tilstander. Tekstlab III «Nye stemmer, nye historier» Vil du skrive for teateret? Har du en god fortelling du vil formidle til andre? Kanskje tygger du på noe som kan fungere utrolig bra på en scene? Tredje runde av Tekstlab har søknadsfrist 11. september 2009! oktober Yvonne McDevitt «The Artaudian Theatre» Yvonne McDevitt will lead three days of applied exploration on the radical ideas of Antonin Artaud, using a devised methodology - incorporating Choral singing, meditation and movement, and other ideas rooted in Noh theatre, Balinese dance and ancient Greek oktober NOVEMBER 4. november Catrine Telle «Regissør & skuespiller» Påtroppende teatersjef på Oslo Nye holder en workshop som tar utgangspunkt i kommunikasjonen mellom regissør og skuespillere. Budsjettseminar Har du spørsmål om budsjett? Skatte- og regnskapsrådgiver Hans Petter Nagelstad forklarer og åpner opp for spørsmål i et tretimers seminar! november Prøverom: Sykehusklovnene Sykehusklovnene bruker prøverommet for å forske videre i sitt kunstneriske arbeid på sykehus, spesielt med vekt på duoarbeid i møte med barn og deres verden. Noen åpne plasser for spesielt interesserte. STØY et scenekunstnettverk Skuespillersenteret er en del av nettverket STØY. Nettverket har om mål å skape flere muligheter for å presentere flerkulturelle kunstnere Norge. Målgruppen er frilanskunstnere med annen kulturell bakgrunn og kunstnere som representerer et annerledes uttrykk eller utdanning. 16 Rogalands Teaters spektakulære utendørsoppsetting av Fosses «Desse auga» med Even Stormoen, Glenn André Kaada, Ragnhild Arnestad Mønness, Svein Harry Schöttker Hauge og Gretelill Tangen var noe av det teaterlederne kunne oppleve i Stavanger. Foto: Johannes W. Berg

17 Program Åpent hus høsten 2009 Hver mandag på Norsk Skuespillersenter fra kl SEPTEMBER 7. september Tema: Reklame Hvor mye er ansiktet ditt verdt? Hva bør du huske å spørre om når du forhandler? Reklameavtalen og tariffene har ikke vært endret siden Hva ønsker vi at NSF skal oppnå i et eventuelt nytt avtaleverk? Debatt og diskusjon rundt tema, innleder er invitert. 14. september Filmvisning med Wenche Medbøe Vi inviterer til Åpent hus med historisk sus! Skuespiller Wenche Medbøe har jobbet iherdig for å samle den eldste skuespillergenerasjonens erfaringer og anekdoter på film. Denne kvelden har du mulighet til å treffe Wenche og se klipp fra prosjektet. Kom og la deg inspirere av dem som har levd et helt liv i denne bransjen! 21. september OKTOBER 6. oktober Sangteknikk Mini-workshop i sangteknikken belting med Øyunn Bjørge. Tema: Fildeling Hvordan påvirker fildeling skuespillere som yrkesgruppe i dag og kan vi gjøre noe for å påvirke vår digitale fremtid? Med Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge og andre. 12. oktober 19. oktober Underholdning Smakebiter fra Best of Bacharach-showet «Close to you» Quizkveld! Er du et oppkomme av mer eller mindre brukelige teaterfakta? Liker du leker, quiz, konkurranse, tull og tøys? Vi arrangerer «Spill & Lek»-kveld med flotte premier til vinnerlaget! De ekstra ivrige kan danne egne lag på forhånd;) 26. oktober Peace through Youth and Theatre v/espen Kvark Kvernbergh. 15. mai reiste gruppa Kompani Linge i samarbeid med The Freedom Theatre og Camilla Bakken til Midtøsten for å spille «Se meg så jeg kan drømme» i Jenin Refugee Camp. Espen forteller om Kompani Linge, turen til Vestbredden og utfordringene de møtte underveis. NOVEMBER 2. november Barneteater gjennom poesi, lek, musikalitet og mangfold v/peder Opstad. Teater Grimsborken har befestet sin posisjon som et av landets ledende teaterkompanier innen Den kulturelle skolesekken. Peder Opstad forteller om utfordringene knyttet til begrepet barneteater, idealisme, kunstnerisk skaperkraft og en genuin kjærlighet til faget. 9. november Musikk i teater Hva gjør det med en scenefremføring å benytte musikk til å underbygge tekst og spill? Ola B Johannessen og Per Christian Revholt samtaler rundt tema. 16. november 23. november Hva er Playbackteater? Ved Teater Ekko. Instrument-trening for skuespillere En liten times oppfriskning for alle som vil holde kontakten med lilletå og babebibobu november Å jobbe med Jo Strømgren Hanne Gjerstad Henriksen deler sine erfaringer fra å jobbe som skuespiller i et dansekompani og demonstrerer noen av Jo Strømgrens teknikker. DESEMBER 7. desember Bindstouw og juleverksted I det gamle Jylland møttes man på vinterkveldene i «e bindstouw» strikkestuen hvor man satt sammen og delte lyset, fortalte gode historier, sang og arbeidet. Vi tar fatt i en deilig jysk tradisjon og møtes til allsang, gode historier og alt som bobler opp blant de som møtes ved lampens skinn. (Håndarbeide og treskjæring er valgfritt!) 17

18 «Som skuespiller kan du ikke være redd for å stå foran store forsamlinger», heter det i en yrkesguide for ungdom. Men hva gjør en erfaren skuespiller som opplever å få sceneskrekk? Den umulige angsten I l l : j o a n n a r u b i n d r a n g e r «F r ø k e n m a k e l ø s o g k a r r i e r e n» t e k s t: I d a W i l l a s s e n J eg husker akkurat når det kom. Det var da jeg spilte Puck i «En midtsommernattsdrøm» ved Det gamle, Norske Teatret. Jeg kjente at svetten sprutet rett ut av pannen på meg. Det ble helt svart. Det var veldig vanskelig å huske hva jeg skulle si, men jeg kom meg gjennom det. Men da ble den angsten etablert, altså. Slik beskriver Nils Sletta sitt første møte med sceneskrekken til Agnes Moxnes i NRKs Radiodokumentaren. Rollen som Puck er en drøm for mange, men den erfarne skuespilleren kjente ingen glede ved jobblivet lenger. Tilstand jeg ikke vil unne noen Man blir redd for alt, redd for ikke å huske tekst. Man blir nervøs for å bli nervøs. Det er en tilstand jeg ikke vil unne noen. Jeg hadde ikke noen form for sosial angst etter det jeg kan huske, det kom bare i forbindelse med scenen. Men jeg husker jeg kunne sitte i bilen og tenke på jobb, og bare begynne å kaldsvette. Jeg måtte stadig finne på andre ting for å prøve å flytte fokus. Det var forferdelig slitsomt. Jeg tenkte underveis at hvis dette fortsetter, så må jeg slutte som skuespiller. Jeg var nok ikke spesielt hyggelig å leve med på den tiden, innrømmer Sletta. Snakket ikke med noen Senere snakket jeg vel med venner om det kanskje, men jeg gikk ikke til noen fagfolk med det det falt meg ikke inn. Jeg er oppvokt i ei fjellbygd i Telemark, og der plumpet man ikke ut med noe særlig om seg selv, altså. Jeg tenkte vel som så at jeg bare måtte komme meg opp på scenen igjen. En hopper som faller stygt, det første han må gjøre er jo å hoppe på nytt. Sletta hoppet og hoppet. Angsten forsvant ikke før med braksuksessen «Fuglane» av Vesaas. Stykket satte ny publikumsrekord på Det Norske Teatrets scene 2, og gav Sletta kritikerprisen for rollen som Mattis. Da hadde det gått 17 år siden sceneskrekken meldte seg første gang. Terapi å høre om andre Jeg tenker i grunnen ikke at dette er noe å snakke om den dag i dag men om det kan hjelpe andre, så gjør jeg det gjerne, sier Sletta: Det er alltid terapi å høre om andre som har det slik som deg. Jeg husker da jeg leste om Laurence Olivier, som i noen år var så plaget av angsten at 18

19 Nils Sletta slet med sceneskrekk i flere år, men snakket aldri med noen om problemet. Foto: Ida Willassen han måtte ha sin kone sittende i kulissene under hver forestilling. Å vite at det var større skuespillere enn meg som var plaget, det tror jeg hjalp meg. Jeg vet ikke hvor ille min tilstand var, for jeg har aldri snakket med noen om det. Ikke har jeg hørt noen andre si noe heller. Man burde kanskje være flinkere til å snakke om seg selv. Men slik var nå ikke jeg anlagt. Jeg var så trassig, tenkte at dette kan ingen hjelpe meg med. Nye holdninger? Men den generelle holdningen til behovet for å ha noen å snakke med har kanskje endret seg de siste årene. Vi vet at et møte med profesjonelle fagfolk har stor betydning for den som trenger hjelp. Det er ikke slik at alle har en fortrolig venn. Mange vil heller ikke snakke med venner og familie om personlige og private forhold, de søker heller ekstern hjelp. Profesjonelle samtalepartnere er spesialutdannet i å hjelpe mennesker som ønsker endring og utvikling, og mange har kompetanse innen flere fagområder, sier Guro Morken. Hun er selv bedriftsrådgiver og samtalepartner med eget firma, der hun blant annet jobber med ledersamtaler og personlig utvikling. Hun kjenner godt til hvilke utfordringer skuespillere kan møte i sin hverdag. Blant annet Nationaltheatret har eget tilbud til ansatte som måtte trenge noen å snakke med. Psykolog ved institusjonsteater Avtale med psykolog? Det er veldig interessant om vi har det, for det har jeg aldri hørt om, sier en av skuespillernes tillitsvalgte ved teatret. Men joda: Nationaltheatret har hatt avtale med psykolog siden tidenes morgen. Dette er en viktig del av bedriftshelsetjenesten vår, forteller personalkonsulent Reidar Sand: Tidligere måtte skuespillerne bestille time gjennom teatersjefens sekretær, men dette gikk man bort fra i Det er et poeng at arbeidsgiver ikke skal kunne vite noe om hvem det er som benytter seg av tilbudet, og hvorfor de gjør det. Hos Psykologbistand as kan ansatte bestille time selv, uten å gå gjennom oss. Er dette et tilbud som blir benyttet? Ja, i høyeste grad. Sceneskrekk er utbredt I et lyst og luftig lokale i Oscarsgate sitter Rolv Mohn, psykolog og daglig leder for Psykologbistand as. Det er nok varierende i hvor stor grad de ulike bedriftene som bruker 19

20 oss synliggjør tilbudet, medgir han. Men i samarbeidsavtalen vi har med Nationaltheatret forplikter vi oss til å være tilgjengelige for de ansatte i løpet av fem dager med det vi kaller «psykologisk trening». Tilbudet gjelder både skuespillere og andre ansatte. Kommer mange til deg med sceneskrekk? Sceneskrekk er et hyppig fenomen blant skuespillere. Sett utenfra virker det kanskje absurd at et menneske som har søkt seg til scenen skal bli så redd for å stå på den, men når man tenker etter, er det en klar logikk i det. Kabinansatte er for eksempel svært utsatte for å få flyskrekk. Hvorfor? Fordi angst tar utgangspunkt i kjente situasjoner. Den angsten man absolutt ikke bør få, den får man gjerne. Akkurat som det er en kjent psykologisk mekanisme i at hvis man absolutt ikke skal tenke på noe, så tenker man på akkurat det. Ulike årsaker Årsaker til angst kan være så mangt. En av inngangene kan være perfeksjonisme. Mange skuespillere har svært høy grad av selvdisiplin, og det betyr mye for dem å prestere. Den begrunnede frykten er jo at det å stå alene på en scene er en åpenbar anledning til å «gå på trynet». Angsten oppstår i det man blir overfokusert på dette. Sunn nervøsitet gir deg et adrenalinkick og skjerper deg i en situasjon hvor du skal prestere, det skumle er om man lar angsten ta overhånd. Se for deg en volumknapp: Om skalaen går fra 1-10 kan vi si at alt som befinner seg mellom 1 og 6 er konstruktiv nervøsitet, mens den angsten som befinner seg mellom 6 og 10 er din fiende. Man må være obs på dette «tipping pointet». -Hva skjer da? Sett utenfra virker det kanskje absurd at et menneske som har søkt seg til scenen skal bli så redd for å stå på den, men når man tenker etter, er det en klar logikk i det. Det som kan skje, er at nervøsitetstilstanden ikke lar seg skru av. Det å gå rundt i en tilstand av konstant beredskap, med masse stresshormoner susende rundt i kroppen, gjør at du blir utkjørt og altfor sliten. Du mister overskudd og håp, og alt som gjelder jobb oppleves som negativt. Du blir usunn i tankene, du lengter etter bedøvelse, du blir selvopptatt og kjip å leve med. Du kan også bli så plaget at du får panikkangst, der du opplever fysiske reaksjoner som hjerteklapp, kaldsvetting. Du kan bli redd for å dø, eller redd for at du har blitt gal. Det er mye engstelse for galskap i vår kultur. Hjelp å få Men hva kan man gjøre med problemet om det oppstår? Man kan lære seg mekanismene rundt angsten. Man kan lære seg å tenke annerledes, og å bygge seg gode vaner for å forebygge angst. Hvilke gode vaner, for eksempel? Altså, det handler om å lære seg teknikker for å bli spent på en god måte, uten å gå over i panikk. For eksempel kan man fysisk passe på pusten sin og på å slappe av i mage- og skulde, muskelgrupper som er spesielt sensitive overfor stress. Såkalt «selvsnakk» kan også være en god metode. Mental trening eller kognitiv trening er å jobbe med å snakke godt med seg selv - å observere det som skjer, og normalisere det. Man registrerer det som skjer, men uten at man opplever det som grunn til panikk. Cowboykultur? Opplever du at skuespillere er redde for å snakke med kolleger om sceneskrekk på grunn av «spredningsfare»? Nei, det er mitt inntrykk at det finnes stor grad av toleranse og språk for angsten i skuespillermiljøer. Men jeg vet ikke hvor stor kompetansen er når det gjelder å komme ut av problemene, hvor mye trening man får for dette i skuespillerutdanningene for eksempel? Det er jo mulig at det eksisterer en slags «cowboykultur» der man bare må «leve seg gjennom smerten». I så fall tror jeg man gjør sin egen bransje en bjørnetjeneste. Går over til slutt Det var i alle fall ikke noe særlig snakk om psykologisk trening i min tid, sier Sletta med et skjevt smil. Men på en måte skjønner jeg at skolen ikke forbereder elever på det. Skal man si til et ungt menneske at «det kan hende du kan få vonde nerver»? Når man er ung flyter man på energi og sjarm. Angsten er noe som kommer når man begynner å gruble, og har sikkert nær sammenheng med selvfølelse og prestasjonsangst. Når jeg definitivt ble kvitt det med «Fuglane», som var min idé og delvis min dramatisering, kan det hende at det skyldes den kunstneriske suksessen kombinert med det at jeg følte meg så trygg i rollen. Jeg har aldri hatt det siden. Og Laurence Olivier ble jo kvitt det han også. Så det må være trøsten for de som blir rammet. Det går ikke fort over, men det går gradvis over. Ville du ha oppsøkt hjelp i dag? Hmh. Hadde det skjedd i dag, så ville jeg ha pensjonert meg. 20

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter Medlemsundersøkelse 2011, Utdrag rapport Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport 1. Introduksjon Rapport fra NSF medlemsundersøkelse 2011. Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer med e-post, og vi

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen.

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen. NORSK SKUESPILLERFORBUND Welhavens gate 1, 0166 OSLO * Tlf: 21 02 71 90 * Fax: 21 02 71 91 Bankgiro 8101 11 30666 * Org.nr. 871096422 MVA nsf@skuespillerforbund.no * www.skuespillerforbund.no Oslo, 29.

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Dette handler litt om Håkon Bleken, litt om og Maria Mena. og litt om Oskar 11 år Det er 1 118

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti

Sammen. Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sammen Program 2003-2007 Sørum Arbeiderparti Sørum Arbeiderparti går til valg denne høsten med tre enkle budskap: En skole for alle Det skal være trygt å bli gammel i Sørum Livskvalitet innhold i livet

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester!

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Tale til Landsråd 2016 Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Jeg er en ivrig bruker av den nettbaserte musikktjenesten Spotify. Jeg laster ned aktuell musikk som jeg så hører på i bilen, hjemme, når

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet

NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 27.01.2011 Saksnummer: 11-46 Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet Arbeidsutvalget har behandlet de to vedtaksforslagene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010 Program Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010 Handlingsplan DKS Bodø Den kulturelle skolesekkens mål: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen Legge til rette for at elever i grunnskolen

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage ! Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage Peer Gynt as er i gang med et prosjekt der vi skal utvikle verktøy som vil gjøre det lettere for lærere å undervise Henrik

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer