Museumsnytt NATURHISTORISK KONSERVERING PÅ RØRØS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Museumsnytt NATURHISTORISK KONSERVERING PÅ RØRØS"

Transkript

1 Museumsnytt Årgang 51 Nr 3: 2002 SENSUR AV KUNST NATURHISTORISK KONSERVERING SØR-SAMISK PÅ RØRØS

2 Innhold De fleste utstillinger om samer og samisk kultur har tatt for seg den eldre kulturen. På Rørosmuseet går det nå en utstilling som har fokus på samtida. Den gir inntrykk av en levende kultur i stadig endring og utvikling. s. 8 Museumsnytt nr årgang Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten Utgiver Norges museumsforbund i samarbeid med Norsk ICOM Utgitt med støtte fra Norsk museumsutvikling Redaksjonen: Leif Anker (ansv. red.) Inger Anne Hovland Redaksjonsråd: Roy Høibo Hans Arne Nakrem Per B. Rekdal Interimsstyret for nytt nasjonalt kunstmuseum foreslår at den nye institusjonen etableres som egen stiftelse så snart som mulig etter 1. januar neste år. Det er et ekteskap ikke av kjærlighet, men en form for frivillig tvang, arrangert av Kulturdepartementet og Stortinget. Spørsmålet er når medgiften blir innfridd. s. 16 Annonser: Hans K. Ellefsen Tlf: E-post: Redaksjon og abonnement Ullevålsvn Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Sats og repro: RenessanseMedia Trykk: PDC Tangen Pris abonnement: kr 180 Fanget av museumstradisjonen?... s.4 «De tror alle driver med rein»... s.8 Husadopsjon Røros. Kulturminnevern på timeplanen... s.12 Naturhistoriske samlinger til glede og besvær... s.14 Nasjonalt kunstmuseum, fusjon uten samlokalisering?... s.16 Nytt fra Norges museumsforbund... s.18 Nytt fra Norsk museumsutvikling... s.19 Uten venner stopper museums-norge... s.20 Om sensur i billedkunst, noen betraktninger... s.22 Oljemuseum uten oljepenger?... s.24 Jadeblomstslottet... s.26 Pris annonser: 1/1 side kr 7000,- (farge) / kr 5000 (s/hv) 1/2 side kr 4500,- (farge) / kr 3000 (s/hv) 1/4 side kr 3000,- (farge) / kr 2000 (s/hv) Bankgiro Museumsnytt kommer ut 6 ganger i året ISSN Opplag 2800 Museumsnytt 4/2002 kommer ut ca 25.august Manusfrist 15. juli Museumsnytt tar intet ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale Forsiden: Lofothest, utdødd i ca De naturhistoriske samlinger Bergen Museum. (Foto: Bergen Museum) Nye bøker... s.27 2

3 Hvem skal samordne og når? Den statlige museumspolitikken innebærer et desentralisert forvaltningsansvar. Eller på godt norsk, de enkelte departementer har tilskuddsansvar for museer innen sine fagområder, i hovedsak vil det si universitetsmuseene og de statlige etatsmuseer som for eksempel Forsvarsmuseet og Vegmuseet. Det overordnete ansvaret for museumspolitikken ligger i Kultur- og kirkedepartementet. Ansvarsfordelingen er slått fast i en rekke stortingsdokumenter, senest i ABM-meldingen i forfjor. Mye bra kan sies om en slik modell, men den krever også en ikke liten grad av samordning mellom departementer og etater. Her ligger mye ugjort. Statlige etatsmuseer og universitetsmuseer forvalter helt sentrale kultur- og naturhistoriske samlinger i landet. Disse museene sitter med en spisskompetanse de er alene om på sine områder. Det de har til felles er at de ansvarlige departementer har sin oppmerksomhet i helt andre retninger. Museumsnytt har i tidligere utgaver satt søkelyset på Postmuseets framtid i kjølvannet av privatiseringen av Posten. Her står etatsmuseet i reell fare for å bli en salderingspost i Postens kamp for å overleve. Også Norsk Oljemuseum i Stavanger har en uviss framtid. Museet trenger faste driftstilskudd fra nyttår. Både Kultur- og kirkedepartementet og Abm-utvikling viser til det desentraliserte forvaltningsansvaret og Olje- og energidepartementet. Der svarer de at museumsvirskomhet ikke er deres kjerneområde, men at de vil vurdere museets søknad i den ordinære budsjettbehandlingen. Også museenes kulturhistoriske bygninger er ofre for den desentraliserte ansvarsdelingen. KKD peker på Riksantikvaren og Miljøverndepartementet når det gjelder midler til vedlikehold og restaurering. De på sin side vil forbeholde knappe midler til bygningsvern utenfor museene og peker på KKD som rett adresse. Særlig hardt rammet av denne stolleken er en rekke industrihistoriske anlegg som både er kulturminner og museum. Samordningsbehovet mellom departementer og etater har vært slått fast en rekke ganger, senest i Kulturminne-utredningen rett før nyttår. De fire museene under Samferdselsdepartementet, Jernbanemuseet, Vegmuseet, Telemuseet og Postmuseet, sendte i januar i fjor brev til Kulturdepartementet hvor de ba om retningslinjer for etatsmuseer ved privatisering av statlig virksomhet. Så langt har lite skjedd. Nå har toget gått for Postens del uten annet enn en påpekning av Postens generelle kulturhistoriske forpliktelse. Behovet for samordning bør ikke være ukjent for noen av de statlige aktørene, men foreløpig er det ikke etablert faste samarbeidsordninger for å koordinere innsatsen på museumsfeltet. Slik blir rammevilkårene for sentrale museer og samlinger unndratt en overordnet kulturpolitisk styring. «Noen» bør snakke sammen og det haster. Om ikke de vil bør noen fortelle dem det. Er det for mye forlangt av kultur- og kirkeministeren? Le if Anke r Redaktørvikar i Museumsnytt Museumsnytt får ny redaktør i et halvt år fra 1. august. Inger Anne Hovland vil fungere som daglig redaktør mens Leif Anker avvikler et halvt års permisjon i forbindelse med annet arbeid. Hovland er journalist og statsviter med historie og russisk i fagkretsen. Hun har bakgrunn fra bl.a. Adresseavisen og NRK med generell nyhetsreportasje før hun kom til fagpressen og stilling som journalist i Konsernstab Informasjon i Posten BA. Jeg tar ikke sikte på noen dramatiske endringer, men vil videreføre Museumsnytt slik det gis ut i dag. Museums-Norge er for en god del ukjent for meg og jeg gleder meg til å ta fatt på en spennende oppgave innenfor en viktig og utfordrende del av kulturlivet. Jeg ser museene som vesentlige kunnskaps- og samfunnsinstitusjoner. Her er det mye å lære, sier Hovland som oppfordrer museene og leserne til å ta kontakt angående synspunkter, tips og forslag til saker som Museumsnytt bør følge opp. 3

4 Fanget av museumstradisjonen? T E K S T : Å S E E N E R S T V E D T Hvordan kan gamle nasjonale museer beholde sin posisjon som utstillingsvindu for et lands historie og samtidig ta hensyn til at vi lever i en annen tid enn da museet ble grunnlagt? Jeg vil ha utstillinger og andre tiltak som berører mennesker intellektuelt og følelsesmessig, svarer Kristian Berg, direktøren ved Statens Historiska Museum i Stockholm. Statens Historiska Museum i Stockholm kan virke ganske skremmende med sitt militære og lukkede preg. En norsk «lillebror» som bare har noen ville vikinger som historisk ballast, skal være svært kunnskapsløs for ikke å føle ærbødighet foran dette imponerende bygget. Hva hjelper noen tonn olje i Nordsjøen og noen dyktige skiløpere mot en slik manifestasjon av glansfull fortid? Aldri føler en så sterkt som i dette museet, at Norge tilhører «les nouveaux riches». Interiøret er like imponerende som eksteriøret. Ikke gull og glitter, men store dimensjoner og gedigne materialer. Sveriges betydning som europeisk stormakt uttrykkes klart og tydelig i arkitekturen. Museet ble bygget i 1943 som «en nasjonal manifestasjon av historiens betydning for folket og dets uavhengighet» for å sitere museets direktør, Kristian Berg. Sammen med militære bygninger fra tidlig 1800-tall, gir hele komplekset et inntrykk av en uinntagelig festning. Om møtet med Statens Historiska Museum kan virke beklemmende på en utenlandsk turist, vil jeg tro at det til gjengjeld vil fylle en svensk besøkende med stolthet. Å være del av en slik historie, eier av en slik fortid, må da bety noe for selvfølelsen? Men nettopp slik selvfølelse kan skape problemer i vår tid. Nasjonalfølelse kan være et farlig fenomen. Hvor går grensen mot sjåvinisme? Statens Historiska Museum har et dilemma. Museet er vitterlig grunnlagt i en tid da nasjonalistiske holdninger var legitime. Tenk bare på nordmennenes kamp for å bli en selvstendig nasjon. Hvor ville den ha ført uten en sterk ikke bare nasjonal, men kanskje nasjonalistisk følelse? En følelse som for øvrig alle europeiske land var besjelet av på og begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan skal en i dag gjøre museet «stuerent»? Hvordan kan museet beholde sin posisjon som utstillingsvindu for landets historie og samtidig ta hensyn til at vi lever i en annen tid med helt andre holdninger og krav til hvordan histo- 4

5 rien skal fortelles? Kan museets gjenstandssamling svare på spørsmål som dagens publikum stiller? Og framfor alt: er museets faglige personale i stand til å se mulighetene til å skape nye utstillinger med nye budskap innenfor en ramme som er så rigid som Statens Historiska Museum er? Har museet selv en så lang historie og så fastlagte tradisjoner at det er vanskelig å endre på det gamle og tilvante? Hvordan er det å sitte som leder av et slikt museum? Museet fikk ny direktør i Överintendent Kristian Berg har en fortid fra statsadministrasjonen. Han har ingen karriere innen museumsetaten, men har til gjengjeld stor kunnskap om den samme etaten. Som kulturbyråkrat hadde han museene som arbeidsfelt, og ble av den grunn headhuntet til stillingen i Historiska Museet. De t var ve l ikke no e å b e te nke se g på? Jo, faktisk. Min faglige bakgrunn er kunsthistorie, nærmere bestemt arkitekturhistorie. Jeg hadde sluttet i fast stilling og var i ferd med å begynne på doktorgradsarbeidet da jeg ble bedt om å påta meg ledelsen av museet. Min første reaksjon var blankt nei, for jeg visste at andre kompetente personer hadde vist liten interesse for stillingen. Men samtidig så jeg at en stilling som syntes å være så lite attraktiv, måtte være en solid utfordring. Jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg tok på meg oppgaven, for arbeidet er interessant. Det hender jeg angrer på at jeg ikke fikk tid til å doktorere, for i det arkeologiske og historiske forskermiljøet kan det merkes at dette er et minus. Vi tillater oss å tenke at det siste var en meget diplomatisk måte å beskrive forholdene på. Man behøver ikke ha stor fantasi for å forestille seg hvordan det er å komme utenfra og inn i et strengt akademisk forskermiljø uten å ha alt det formelle i orden. Hva tro r du grunne n e r til de n m angle nde inte r- e sse n fo r to ppstillinge r i m use e r? Det er en alminnelig oppfatning at museene har en stivbeint struktur som gjør det vanskelig å få gjennomslag for nye ideer. Museene har lite penger, og sjefsstillingene er dårlig betalt. Dessuten var Historiska Museet tidligere lagt under Riksantikvarieämbetet, og hadde problemer med en egen identitet. Først 1. januar 1998 ble museet en selvstendig institusjon. Men mindreverdskomplekset som det hadde hatt som «livegen» under riksantikvaren, har det måttet slite med en stund. Den første museumssjefen ved det «nye» museet, ble værende i bare ett år. Hun startet med å få orden på det økonomiske og administrative. Men det fantes ingen tydelig museumspolitisk holdning. En stor utredning om museet endte en null. Tidligere er det få som har diskutert hva museets oppgave egentlig er. Jeg oppfatter det som om museet manglet både legitimitet og innhold. Mitt syn er at museet har en nasjonal oppgave. Det skal svare for og representere Sveriges rikshistorie, og skape en grunn for nasjonen Sverige, legitimere Sverige som stat. Men «nasjonal» har en dårlig klang i dag. Det assosieres med nasjonalisme, som igjen leder tanken til sjåvinisme og fascisme. Jeg tror det er på tide å diskutere begrepet «nasjonal» i forhold til dette og andre riksdekkende museers oppgaver. Men jeg innser at det er vanskelig å definere et nytt nasjonalt oppdrag. De regionale museene har fått styrket sin posisjon den siste tiden. Me n kan ikke re gio nal ide ntite t o gså skape sjåvinism e? Jo, jeg anser den lokale og regionale identitetsbyggingen for å få like ja, kanskje enda sterkere sjåvinistiske konsekvenser. Men til dette har man ikke samme kritiske holdning. Det er riktig å kritisere nasjonale institusjoner for nasjonalisme, men det godtas ikke å kritisere lokale og regionale institusjoner for de samme holdningene. Hvo rdan har du tatt fatt på arb e ide t fo r å få State ns Histo riska Muse um til å passe inn i dage ns sam funn? I tillegg til den intellektuelle utfordringen det er å få de ansatte med på å diskutere, definere og bestemme en museumspolitisk retning for museet i fremtiden, er det mer enn nok å henge fingrene i. Museet har vært dårlig drevet. Det er ingen fornuftig balanse mellom forholdet til publikum og administrativt arbeid. Det er heller ikke gjort en god nok innsats i forhold til samlingene. Det er ingen kontroll over aksesjonen. Enorme mengder nytt arkeologisk materiale er kommet inn etter at de sentrale museene fordelte innsamlingsarbeidet i tematisk og kronologisk ansvar. Historiska Museet har fått ansvar for arkeologisk materiale og kirkelig kunst fram til Jeg er fornøyd med denne ordningen som gir en viss ramme om samlingene. Men arbeidet med samlingene og den øvrige virksomheten er to forskjellige ting. Jeg er ikke fornøyd med til- Det er på tide å diskutere begrepet «nasjonal» i forhold til riksdekkende museers oppgaver, sier Kristian Berg. (Foto: Åse Engerstvedt) Til venstre: Museumsbygninger fra 1943 «en nasjonal manifestasjon av historisk betydning for folket og dets uavhengighet». (Foto: Rickard Larsson, Historiska Museet) 5

6 Fra vikingutstillingen (over) Til høyre: Möjbrostenen fra Gotland i museets inngangshall. (Fotos: Ricard Larsson, Historiska Museet) Frank Høifødt MUNCH I OSLO Følg i Edvard Munchs fotspor, gjennom gamle Kristiania og moderne Oslo! En lekker bok med vandrerute som viser alle Munchs tilholdssteder i Oslo, og alle stedene i hovedstaden hvor hans kunst kan oppleves. Med fotos, bilder, bykart og register. Kr 179,- I bokhandelen! standen i dag. Det går for langsomt. Jeg begynte her i oktober 1999 og har en åremålsstilling på seks år. Det har naturligvis skjedd en del på denne tiden. Jeg har foretatt en del endringer. Min idé er at det skal kunne gå an å forandre en gammel institusjon sammen med dem som allerede er ansatt der. Jeg har ikke foretatt noen oppsigelser, men derimot nye ansettelser. Personalet er bevisst at vi er i en krisesituasjon. Den gjelder museets rolle i fremtiden. Statens Historiska Museum må få en helt ny rolle. Personalet er innstilt på endringer og det interne samarbeidet er godt. For en slik oppgave holder det ikke med bare lederkunnskap. Jeg tror man må ha en «humanistisk sjel». En sjefs hovedoppgave må være å skape kvalitative endringer. Ja, hva m e d e ndringe r? Kan din tid he r ve d m use e t m e rke s alle re de? Vi har hatt ti prosents økning i publikumsbesøket. Men kvalitet kan ikke måles i kroner. En sjef må like oppgavene han har, slik at kvaliteten øker på alle områder. Jeg mener at det egentlige målet for et museum ikke er god økonomi og lange køer. Museene bør være gratis for publikum. De store museene burde gå foran i å gjøre entreen gratis, for folk har rettigheter til sin historie og sin kultur. Historiska Museet som vanligvis har en billettpris på seksti kroner, skal i det kommende halve året forsøke med gratis adgang. Me n hva m e d utstillinge ne? Har du e n visjo n fo r de tte so m e r pub likum s ho ve dsake lige m ø te m e d m use e t? Jeg vil ha utstillinger og andre tiltak som berører mennesker intellektuelt og følelsesmessig. Utstillingene skal ta utgangspunkt i dagens eksistensielle spørsmål som skal belyses med historiske eksempler. Jeg vil også ha problematiserende, selvrefleksive utstillinger som diskuterer historiekonstruksjon og historiebruk. Hva m e d din e ge n ro lle? Det er viktig for en museumssjef å være orientert om det som rører seg i tiden, ta del i samfunnsdebatten og være museets ansikt utad. Jeg synes svenske museumsfolk viser manglende interesse for omverdenen. Hva som er viktige oppgaver for museet og museumssjefen kan variere over tid. For øyeblikket er det viktig for Statens Historiska museum å konsolidere ressursene. Jeg har ansvar for at museet får en stabil økonomi. Jeg mener også at en sjef må kunne få personalet til å bli begeistret for museet og målet det arbeides mot. Til gjengjeld må de ansatte kunne forlange at sjefen holder god kontakt med omverdenen og sørger for at både han selv og museet blir godt synlig. Sjefen må selv synes at museet han leder er viktig for samfunnet i dag, og da må han kunne ta del i samfunnsdebatten. Feilen er at museumsmiljøet er ekstremt introvert, avslutter Kristian Berg. Kunne det siste vært sagt også om det norske 6

7 Norsk Skogbruksmuseum Norsk Skogbruksmuseum satser stort for å møte 2000-tallets publikum. Ca. 20 millioner kroner er investert i vår nye permanente utstilling Tid for Skog, og vårt nye moderne bibliotek kombinert med faktarom og databaser. Ved Norsk Skogbruksmuseum som årlig besøkes av mer enn personer, har vi ferdigstilt ett av Norges største utstillingsprosjekt. Hele museets første etasje har gitt plass til vår nye utstilling Tid for Skog. Postboks 117 N-2401 Elverum Tlf Faks Ved hjelp av gjenstander, bilder, lys, lyd og scenografi beskrives historien om den norske skogen. Du får vite hvordan skogen i Norge har utviklet seg siden siste istid, og at dagens barskoger spiller en stor rolle for verdens økologiske balanse. Visste du at vi var Europas ledende eksportør av trelast allerede på 1500-tallet? Eller at en av grunnen til avskogingen på Vestlandet skyldes saltkokingen? I utstillingen Tid for Skog får du se gjenstander som er blitt brukt i det tradisjonelle skogbruket og du får vite hvem som eier skogen. I dag er norsk treforedling en stor aktør på et internasjonalt marked, det gjelder papir-, emballasje- og kjemibedrifter. Det fokuseres også på spennende norsk møbeldesign, arkitektur og kunsthåndverk i tre, og barna har fått sitt eget rom der ingen sier ikke rør. Velkommen!

8 Kunstner Frode Fjellheim er en av dem som gir moderne samisk identitet et ansikt. Han har base i Trondheim, men har også bodd i New York. (Foto: Transjoik) -De tror alle driver med rein... De fleste utstillinger om samer og samisk kultur har tatt for seg den eldre kulturen. På Rørosmuseet går det nå en utstilling som har fokus på samtida. Den gir inntrykk av en levende kultur i stadig endring og utvikling. T E K S T : I N G E R A N N E H O V L A N D Hva betyr det egentlig å være samisk i dag? Sju sørsamer gir hvert sitt svar på Rørosmuseets temautstilling «Gellieaaketje-sørsamisk mangfold i dag». Det er Kari Stuberg som har vært prosjektleder for utstillingen. Hun har bidratt til at utstillingen er blitt en stillferdig, lærerik og gripende seeropplevelse. De fleste utstillinger om samer og samisk kultur har tatt for seg den eldre samiske kulturen. Denne utstillingen har fokus på samtida. Gjennom sju personlige fortellinger trekkes trådene tilbake i tid, og vi får innblikk i samisk historie og kultur slik den arter seg i dag. Personene som forteller er valgt ut med tanke på å få fram variasjon i kjønn, alder, yrke og geografisk tilhørighet. Hver person som forteller er blitt oppfordret til å velge ut en gjenstand som for dem har samisk tilknytning. Laila Axman Bilben har for eksempel valgt ut en skistav med bred funksjonalitet: Skistaven har trinse nederst. Den munner ut i en spiss som blant annet kan brukes til å holde rovdyr unna reinflokken. Staven har form som en skje øverst og kan brukes som drikkekar eller øse. Øsa er dekorert med en rein på baksida. Det eksotiske «Det snakkes mye om hvor viktig det er å synliggjøre den samiske kulturen, og jeg har gjort et veldig bevisst valg når jeg bruker gapta (samisk kofte, red.anm.). Folk bør ikke være redd for å stå for det de er, og det er veldig viktig at folk fortsetter å lære seg språket og at de holder på de samiske tradisjonene.» Dette sier Kristina Lunnan Thorvik, 17 år, fra Stjørdal. Hun var den første som ble konfirmert i samisk gapta på Stjørdal. Blir man fremdeles ertet for samisk tilhørighet i 2002? Joda, litt: Vel, de mobber ikke, men de roper ting. Kjempeteite ting. Roper «Kautokeino» eller begynner å joike, sier Kristina. 8

9 Kristina er representant for den unge generasjonen sørsamer. Og det er nok enklere å ha samisk bakgrunn nå, enn tidligere. For 60 år siden ble samisk tilhørighet i beste fall betraktet som noe eksotisk. Dette kommer til syne for fullt i Trygve Danielsens beretning. Han er 79 år, og turnerte omkring i Europa med et tivoli på 30-tallet. De var to samefamilier som hadde med i alt 16 reinsdyr, gammer, telt og pulker. Jeg kan nok med sikkerhet si at jeg er den eneste som har krysset Champ-Élysées med kjørerein og pulk, sier han. Han forteller om en begivenhetsrik tur i et Europa der barna flere ganger ble utsatt for adopsjonsforsøk fra velmenende tivolibesøkende. De fleste framstøtene gjaldt lillebror på to år. Men moren til Trygve Danielsen avviste forespørslene bestemt: Hun hadde ingen barn å avse. Trygve Danielsen har jobbet ved Folldal Verk og er utdannet bygningsingeniør. Han har ikke understreket sin samiske tilhørighet opp gjennom tiden: Jeg har jo alltid jobbet i gruvene og ikke hatt noe med reinsdyr å gjøre. Kofte har jeg kun brukt som barn i utlandet, sier han. Samisk kultur og reindrift I 2001 vant reineierne en viktig seier gjennom den såkalte Selbusaken. Reindriften fikk gjennomslag for beiterettighetene i tre rettsinstanser, og dermed var det satt strek for en periode med gjentatte rettssaker mellom samer og grunneiere. Utstillingen «Sørsamisk mangfold i dag» kommer inn på disse konfliktene. Selv om et fåtall samer i dag driver med reindrift, er sørsamisk historie og kultur nært knyttet til reindriften. Levesettet til reinen har vært viktig for samenes historie og konfliktene med det norske samfunnet. Mange av disse konfliktene har sin bakgrunn i Lappekommisjonens innstilling fra 1889 og Tilleggslappeloven av Innstillinga bygger i stor grad på teoriene til geografen og etnologen Yngvar Nielsen. Han hevdet at samene kom nordfra til områdene sør for Namdalen tidligst på tallet, og til Tydal og Rørostraktene på tallet. Yngvar Nielsens teorier ble framsatt i ei tid med sterke nasjonalromantiske strømninger, og fikk stor innflytelse på den norske politikken i forhold til reindriften. Grensene for reinbeitedistriktene ble trukket slik at samene mistet retten til store beiteområder. Samene kunne jo ikke framlegge bevis for at områdene hadde vært i deres bruk i lengre tid. Vi satte ikke spor Samenes vansker med å dokumentere sin historiske tilstedeværelse er ikke unik. Men dette kan bli problematisk hvis det oppstår interessemotsetninger der nomadefolk kommer i konflikt med et bofast og skriftbrukende folk med gammel statstradisjon. «Vårt problem er at vi aldri har satt spor etter oss i naturen. Etter samisk skikk og tankegang så gjør man ikke det. Det blir vi straffet for nå.» Dette sier Nils Tonny Bransfjell, reindriftssame i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Lappekommisjonen av 1889 uttrykte at samenes reinbeitedistrikter kun skulle omfattes av de områdene der det kunne påvises at det hadde vært samisk reindrift fra gammelt av. Bevisbyrden når det gjaldt historisk bruk ble ensidig pålagt samene. Men samenes livsførsel har ikke etterlatt seg så mange levninger av den typen som er historieforskningens arbeidsgrunnlag. Jordgammer etterlater lite spor i terrenget, og det finnes sparsomt med eldre skriftlige kilder. Samene manglet en sosial og økonomisk overklasse som kunne bære fram en skrifttradisjon. «Vi har ingen tradisjon på å dokumentere skriftlig, men grunneierne og bøndene noterte og dokumenterte. (...) Hadde vi notert vi også, hadde vi vært jevnbyrdige.» Dette sier Jarle Jonassen, reindriftssame og sametingsrepresentant for sørsameområdet siden Hadde det vært sterkere interesse for samenes livsførsel og kultur tidligere, kunne samenes nære historie sett annerledes ut. Utstillingen «Sørsamisk mangfold i dag» bidrar med en viktig dokumentasjonsoppgave i så henseende. Det samiske og kunsten Gjennom det mangfoldet som kommer til syne på utstillingen, får en inntrykk av en høyst levende kultur, som også er i stadig utvikling, noe som kommer til syne gjennom bidraget til Frode Fjellheim. Han er utøvende kunstner, og jobber som musiker, produsent og komponist. Frode Fjellheim har bodd i New York en periode, men basen er Trondheim. Han har musikk- Når jeg er på Jessheim så er jeg norsk, men når jeg reiser til Fjellheim, da føler jeg meg samisk, sier lærer Laila Axman Bilben. (Foto: Richard Sagen) t 9

10 Vi har ingen tradisjon på å dokumentere skriftlig. Hadde vi notert, vi også, hadde vi vært jevnbyrdige, sier sametingsrepresentant Jarle Jonasen. (Foto: Richard Sagen) utdannelse og har bidratt til å utvikle den samiske musikken og gjort den kjent for et internasjonalt publikum. Dersom du oppfatter deg som same, er omgivelsene relativt uvesentlige. Det å drikke espresso på en moderne kafé i en storby kan oppleves like samisk som å spise pølse med brød på en fjellstue, sier han. Av og til opplever han uttrykket samisk kunstner som en belastning. Han vil utvikle et personlig uttrykk som kunstner. Joda, noe av bakgrunnen for hans måte å se ting på er selvfølgelig influert av kontakten med den samiske kulturen, men han er også påvirket av andre faktorer, sier han. Han har valgt en datamaskin som personlig gjenstand til utstillingen. Dette var den første pcen han brukte da han begynte å lage musikk. Noen gir, andre tar «Gellielaaketje-sørsamisk mangfold i dag» er blitt til blant annet med støtte fra fylkeskommunen, Røros kommune og Elgå kommune. Norsk Kulturfond, Samisk Kulturfond, Sametingets Opplæringsavdeling, Kommunal- og regionaldepartementet og Rørosbanken har også gitt betydelige bidrag. Mens fylkesutvalget i Finnmark har vedtatt å fjerne fylkekommunens tilskudd til de samiske museene i fylket, går Sør- Trøndelag fylke altså motsatt vei. Da Sametinget fikk forvaltningsansvaret for de samiske museene, valgte Finnmark fylkeskommune å droppe pengestøtten til disse museene. Sør-Trøndelag fylkeskommune satser derimot tilsvarende midler som Finnmark kutter. Som fylkesmuseum i Sør-Trøndelag har Rørosmuseet et særansvar når det gjelder å formidle den sørsamiske kulturen. Museet anser dette som et viktig arbeidsfelt i tida framover, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom en nyopprettet fagkonsulentstilling for sørsamisk kultur og historie. Utstillingen «Gellielaaketje sørsamisk mangfold i dag» er en vandreutstilling som legger ut på reise i september i år. Den kan besøkes på Jamtli i Østersund, så på Rana museum i Mo i Rana, deretter på Trøndelag Folkemuseum. Siste stopp er Norsk Folkemuseum i Oslo i Bidrag til reiser i Norden fra Harald Hvarfners Minnesfond Nordiska Museet i Stockholm utlyser to stipender, hvert på kr , fra Harald Hvarfners Minnesfond. Stipendene gis som reisebidrag til reiser i nordiske land i forbindelse med forskning innenfor museale emner, fortrinnsvis nordisk etnologi og kulturhistorie. Alle som er fast ansatt ved kulturhistoriske museer i Norden kan søke. Stipendene deles ut i forbindelse med Nordiska Museets høytidsdag 24. oktober Søknad må inneholde reisemål og kostnad, og må være innlevert senest 3. september Adresse er: Harald Hvarfners minnesfond, Nordiska Museet Box 27820, S Stockholm, Sverige 10

11 Seljefløytens toner på Kistefos- Museet Kisetfos-Museet på Jevnaker åpnet årets sesong 26. mai med utstillingen «Seljefløytens toner. Fleskum-malerne». Det er en mønstring av de fleste sentrale verk som innledet den nyromantiske perioden i norsk maleri, med Christian Skredsvigs «Seljefløyten» som det mest kjente trekkplasteret. Bildet er i privat eie og stilles sjelden ut. Foruten Skredsvig vises det landskaps- og interiørmalerier av bl.a. Harriet Backer, Kitty Kielland, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe. Museets årbok er i hovedsak også katalog over utstillingen med en rekke artikler om Fleskummalerne og er rikt illustrert. Årets sommerutstilling er den fjerde i rekken siden museet åpnet i 1999, og vitner om at museet følger opp tidligere års ambisiøse satsning på formidling av sentral billedkunst sammen med industrihistorie. Kistefos-Museet som holder til i det nedlagte Kistefos Træsliberi, ble sist høst ført opp på statsbudsjettets liste over teknisk-industrielle kulturminner av nasjonal betydning. Utstillingen og museet er åpent fram til 29. september. Museumsdirektør Øyvind Syrasen og fagkonsulent Inger Gogstad ønsker velkommen. Utstillingsansvarlig Ina Johannesen var ikke tilstede. (Foto: L. A.) 11

12 Husadopsjon Røros - kulturminnevern på timeplanen «Det er Rørosmuseet som eier husa, men det er vi som tar vare på dem» (sitat frå 6. klassing ved Røros grunnskole hausten 2001). Røros grunnskole og Rørosmuseet har tru på at ein no legg eit grunnlag som seinare skal resultere i større forståing for kulturminnevernet. (Foto: Rørosmuseet) T E K S T : T O N E R Y G G, R Ø R O S M U S E E T. Å forvalte ein verdsarv er ei stor utfordring. Røros bergstad står på UNESCO si liste verdas kultur- og naturarv, og både skule og museum meiner dette forpliktar. Kulturarven skal bevarast for evig framtid, og dette krev eit særskilt medvit frå dei som skal forvalte den. Kva gjer skulen med dette? På Røros deltek elevane i arbeidet med å ta vare på den verneverdige busetnaden ved å «adoptere» hus. Husadopsjon Røros er eit samarbeidsprosjekt mellom Røros grunnskole og Rørosmuseet. Kvar enkelt klasse, 22 i alt, har adoptert kvart sitt hus for ein treårsperiode. Røros grunnskole er ein 1-10 skule med nesten 550 elevar, og om ein tek med foreldra, blir ein stor del av Rørossamfunnet involvert. Målet er på den eine sida å gje elevane betre kunnskap om kulturminnet Røros, for såleis å auke forståinga for kulturminnevernet. Dei gamle husa skal dessutan verke som læringsverkstad for mykje av den aktiviteten som elles blir drive i eit vanleg klasserom. Prosjektet kom i gang vinteren 2000 etter fleire tilfelle av hærverk på museet sine bygningar. Vona er at når borna får eit eigedomstilhøve til den arven som skal forvaltast, vil ansvarskjensla følgje med på lasset. Tema- og prosjektorientert Med L97 skal pedagogikken i skulen vera sterkt prega av tema- og prosjektarbeid, der elevane stiller spørsmål, planlegg, gjennomfører og framfører. Elevane ved Røros grunnskole prøver å finne ut korleis husa vart bygd, kven som budde der, korleis det var å bu på Røros og i landet elles den tida huset var nytt eller hundre år seinare. Prosjektet gjev rørosungdommen høve til å lære meir om staden si bygnings- og kulturhistorie. Huset er likevel berre eit utgangspunkt for mange ulike tilnærmingar. Tanken er å skape eit knutepunkt for mange ulike fag. Historie og samfunnsfag er sjølvsagt dei faga som fell mest naturleg. Norskfaget er også lett å integrere, likeså med kunst og handverk. Men eit hus kan også gje mange gode døme til matematikken, eller til heimkunnskap, eller til naturfaget, og til drama og musikk. Huset dannar såleis eit svært bra utgangspunkt for nettopp prosjekarbeid. Prosjektet er i dag først og fremst knytt opp til den lokale historia. Likevel ser ein for seg at kunnskapsutveksling med andre skular er aktuelt på sikt, både på eit nasjonalt og internasjonalt plan. I den samanhengen er det verdt å nemne at arbeidet blir vidareført gjennom ungdomslei- 12

13 rar arrangert annakvar sommar i regi av Røros videregående skole og UNESCO. Her er Røros kommune, Fortidsminneforeningen og Rørosmuseet også involvert. Enkelte elevar har vanskar med å tilpasse seg den tradisjonelle skulekvardagen, og for desse kan det å arbeide i tilknyting til eit adopsjonshus vera god pedagogikk. Difor er pedagogisk-psykologisk teneste også ein aktør i prosjektet. Ved Røros grunnskole har Alternativ klassebase initiert prosjektet «Ung i tiden» der elevane skal sjå på korleis det har vore å vera ungdom til ulike tider gjennom historia. Tanken er å foreta fleire stopp langs ei tidslinje, og sjå på korleis ungdomskulturen har endra seg. Kulturell skulesekk Elevane med lærarar skal prøve å fylle den kulturelle skulesekken saman med dei tilsette ved museet. Meininga er at prosjektet skal integrerast i den vanlege skulekvardagen, og lærarane må sjølve planlegge sitt arbeid og leggje det opp i høve til eigen undervisningsplan. Det er lærarane som skal stå for den pedagogiske kompetansen, medan museet stiller til rådvelde sin kompetanse innan kulturminnevern. Denne rollefordelinga er viktig for å kunne utnytte ressursane der dei er størst. Innhaldet i prosjektet blir variert. Enkelte har vore med på demontering av hus, istandsetjing av «huset sitt» og flytting og oppføring. Andre har laga modellar av husa, og rollespel og tablå knytta til folkelivet i og rundt bygningane. For å få til dette må dei setje seg inn i historikken til huset gjennom arkivarbeid og praktisk arbeid. Enkelte klassar har valt å leggja arrangement med foreldre til adopsjonshuset, og ved enkelte tilfelle har elevane blitt brukt som vertar for dei mange besøkjande på Røros. Bl.a. har dei «undervist» to kulturministrar. I fjor sommar var nokre elevar «juniorguidar» i eit av museet sine hus, og både guidar og publikum fekk mykje ut av dette møtet. Elevane blir stolte av å presentera kulturarven sin, medan publikum opnar seg lettare overfor born. Fleire av elevane har meldt seg til ny innsats i sommar, og oppgåver på fritida er sjølvsagt frivillige. Eleven som ressurs Fleire spennande prosjekt har blitt gjennomført mellom museum og skule dei siste åra (jmf. «L97 og museene», Norsk museumsutvikling 3:2000), og prosjekt- og kulturorienteringa i L97 gjer at utsiktene til fleire er gode. Eit viktig utgangspunkt for fleire av desse prosjekta har vore at eleven skal utgjere ein ressurs ein spennande tanke som utfordrar både museum og skule. Husadopsjon Røros hadde sitt utgangspunkt i det antikvariske arbeidet ved Rørosmuseet. Her fans kunnskap og ressursar til å vidareformidle til elevane. Resultatet er at elevane får delta i det praktiske arbeidet med husa, helst i tillegg til teoretisk undervisning. Og i mange tilfelle utfører elevane eit arbeid som har sin verdi også for museet. Såleis unngår ein den tradisjonelle einvegskommunikasjonen. Like viktig er det at elevane kjenner at det dei gjer er viktig og reelt, det vera seg praktisk arbeid eller presentasjonar. Ved at elevane får ansvar og skjønar at det dei gjer gjev meining utover eiga karakterbok, inspirerer ein mange til innsats, trass i at engasjementet sjølvsagt er varierande. Engasjerte elevar Husadopsjon Røros har som målsetjing å nå ut til rørossamfunnet gjennom skuleelevane. Det er difor svært hyggeleg å få positive tilbakemeldingar frå foreldre som opplever at borna deira sit med kunnskapar og eit engasjement overfor heimstaden som tidlegare ikkje var synleg. Haldningsendringar er vanskelege å måle kvalitativt, på same måte som mykje av den kunnskapen som blir formidla i skuleverket. Røros grunnskole og Rørosmuseet har likevel tru på at ein no legg eit grunnlag som seinare skal resultere i større forståing for kulturminnevernet. Husadopsjon Røros har fått økonomisk støtte frå Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag, Norsk kulturråd og Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk museumsutvikling. Desse midlane er løyvd for eit år om gongen, men samarbeidspartane vonar å få støtte i ein etableringsperiode på tre år. Med ein god økonomi i ryggen er det mogleg å prøve ut ulike modellar for prosjektet, som framleis ligg i startgropa. Husadopsjon Røros finner du på heimesida Sida er sjølvsagt laga av elevar ved grunnskolen. 4. september blir det arrangert seminar på Røros om Husadopsjon Røros. Seminardagen kan følgjast isolert eller som ein del av 4-dagarskurset: «Med kulturminnevern på timeplanen». Kurset er retta mot undervisningspersonell ved skular og museum. For meir informasjon kontakt prosjektleiar tlf , ev. e-post: Elevane får delta i det praktiske arbeidet med husa, helst i tillegg til teoretisk undervisning. (Foto: Rørosmuseet) 13

14 Naturhistoriske samlinger Til glede og besvær Hvordan er egentlig bevaringssituasjonen for universitetsmuseenes naturhistoriske samlinger? Blir de forsvarlig tatt vare på? Det er mange som bekymrer seg, og i år setter Riksrevisjonen fokus på disse spørsmålene i sine undersøkelser. T E K S T : J O N L Ø N N V E, S E K S J O N S L E D E R U N I V E R S I T E T E T S N A T U R H I S T O R I S K E M U S E E R O G B O T A N I S K H A G E I O S L O. En samlingsstrategi bør inneholde retningslinjer for bl.a. hvordan samlingene tas hånd om. (Foto: J. Lønnve, UNM) Deretter blir det opp til våre folkevalgte og bevilgende myndigheter å ta stilling til utfallet av denne undersøkelsen. Gjennom utdannelse, praksis og annen erfaring blant naturhistoriske samlinger har jeg selv dannet meg et bilde av situasjonen slik den fortoner seg gjennom mine øyne som naturhistorisk konservator. Samlingsforvaltning Det aller meste av våre naturhistoriske samlinger forvaltes i dag av universitetsmuseene. Bare hos Universitetets Naturhistoriske museer og Botanisk hage i Oslo oppbevares ca 60 % av disse samlingene. Samlingene er museenes basis og utgjør grunnlaget for dagens og morgendagens forskning, utstilling og formidling. Samlinger kan defineres ulikt etter øynene som ser. For en konservator kan det være naturlig å spørre seg hva definisjonen samlingene er og hva de inneholder: Menes bare de samlingene som er bygd opp etter forskningsmessige kriterier, de vitenskapelige samlingene? Hva med zoologiske utstillinger, som monterte dyr og fugler? Og hva med levende plantemateriale i de botaniske hagene? Hva med gamle kart, store samlinger med fotodokumentasjon og gammel korrespondanse fra polarekspedisjonene osv? Er dette også en del av de naturhistoriske samlingene? Dersom svaret er ja, må nok også dette materialet inkluderes i statistikkene og bevaringsplanene til museene. Strategier og planer er ledestjerner som de fleste målrettede virksomheter styrer etter. Universitetskulturen er imidlertid mer preget av desentralisering, akademisk frihet og autonomi. Dette har medført problemer for både styring og strategisk handling. Naturligvis avspeiles også dette i den verden universitetenes naturhistoriske samlinger lever i. Hva er egentlig målet med vår virksomhet, kan man spørre seg. Er vi alle «selvstendige næringsdrivende» med våre egne definisjoner på hva vi skal drive med? For å unngå en virksomhet som spriker i alle retninger, og en lite helhetlig samlingsforvaltning, kan det være lurt med en samlingsstrategi. Denne ledestjernen bør inneholde retningslinjer for hvordan man tar hånd om samlinger, etter hvilke prinsipper man samler, hvilke kriterier som ligger til grunn for kassering av materiale, rutiner ved ut-/innlån, gjeldende standarder for oppbevaring, systemer for registrering, ansvarsfordeling osv. Har man ikke denne rettesnoren, vil kvaliteten på samlingene lett forringes over tid. Har vi råd til det? Samlinger krever store ressurser både i anskaffelse og i forsvarlig oppbevaring. Kanskje kunne ressursene vært utnyttet bedre dersom man hadde en klar policy å forholde seg til? Samlingenes livsforsikring I det et objekt tas inn i museets samlinger, inngår museet ideelt sett en kontrakt mellom seg og objektet. I den kontrakten står det at museet skal 14

15 gjøre sitt ytterste for å bevare objektet for ettertiden. Objektets livsforsikring gis i form av forebyggende konservering. Denne konserveringen kan defineres som kontroll av objektets omgivelser, oppbevaringsforhold og håndtering, i den hensikt å hindre og/eller redusere nedbrytende og ødeleggende faktorer. Tradisjonelle sikringstiltak mot katastrofer, tyveri og hærverk inngå i denne definisjonen i tillegg til arkivsikkert oppbevaringsmateriale, kontrollert temperatur og luftfuktighet osv. Dette er ikke nytt tankegods på den kulturhistoriske siden. Denne kunnskapen er fortsatt en mangelvare på den naturhistoriske siden da det er så få stillinger med kvalifisert personale innen dette feltet. Antall stillinger tilsvarer på ingen måte behovet. Dette har vært en medvirkende årsak til at utdannelsesmulighetene i Norden (København og Göteborg) har tørket inn på dette området. Hvorfor skal man utdanne spesialister når det ikke finnes stillinger, kan man spørre seg. En possum etter mølleangrep. Skadedyrsangrep er et velkjent fenomen i naturhistoriske samlinger. (Foto: J. Lønnve, UNM) Situasjonen i dag Innenfor rammene av de bevaringsressursene man har i dag hos de naturhistoriske museene, kan man ikke si at de grunnleggende prinsippene for forebyggende bevaring blir innfridd. Einar Ådland i Museumsnytt (5/6:2001) påpekte forhold som organisatoriske problemer og sultefôring som årsaker til den situasjonen man ser i dag. Typisk er samlinger som lever sitt liv som korridorpasienter, de fyller opp ledige kriker og kroker fra kjeller til loft, midlertidige eksterne lagerbygninger sender store samlingsmengder på det som fortoner seg som en evigvarende nomadetilværelse og sikkerheten kan være helt utilfredsstillende. Videre ser man våtpreparater tørker inn, tusenvis av innsektsnåler som korroderer på grunn av syreholdige treskap, osteologiske samlinger som tørker ut og sprekker, skadeinsekter som spiser opp herbarier, magasiner som fylles opp av alt mulig rart, samlinger med utilstrekkelig informasjon opptar plass, skinnsamlinger som smuldrer opp, steinprøver som tromles rundt i skuffene sine på grunn av utilfredsstillende esker, utstillingsobjekter som blekes av intens belysning, fuktskader, tørkeskader, skitt og støv som florerer. Mest synlig er likevel alle de overfylte magasinene. Det å samle medfører et kontinuerlig plassbehov. Behøver vi naturvitenskapelige samlinger? Med fokus på alt som ille er, glemmer man nesten hvilket fantastisk materiale vi er i besittelse av. For å omsette våre samlinger i kulturhistoriske ord kan man si at det ligger både uerstattelige stavkirker og Munch-malerier i de naturhistoriske samlingene. Både i form av nasjonal og internasjonal forskningsverdi og i ren salgsverdi. Vi har ikke råd til å miste dem eller la dem forfalle. Elen Roaldset påpeker i Museumsnytt (4:2001) at de naturhistoriske samlingene utgjør et gigantisk genarkiv. Ser man litt bakover i tid er det ord som økologi og naturvernforskning som dukker opp. Dette illustrerer det faktum at naturhistoriske samlinger har mange innfallsvinkler for forskning og undervisning. Nye forskningsmetoder åpner opp nye dører, og det vi før ikke kunne forutsi av forskningsmuligheter er i dag en realitet. Det er derfor ingen grunn til å tro at samlingenes potensielle verdi for fremtiden skal bortfalle, forutsatt at de blir forsvarlig oppbevart. Likevel må man med jevne mellomrom gjøre omgivelsene oppmerksomme på samlingenes verdi som informasjonsbanker. Imidlertid kan den allmenne naturfaglige kunnskapen, etter det man forstår av media, oppfattes som for nedadgående. I hvilken grad vi adresserer våre argumenter til døve ører er derfor et åpent spørsmål. Ikke desto mindre viktig blir derfor vår plassering i samfunnet som en kilde til kunnskap og formidling. Etter flere års forfall både i bygninger og samlinger mange steder blant universitetenes naturhistoriske museer, kan situasjonen gi et temmelig avblomstret helhetsinntrykk. Imidlertid ligger det et stort potensial for en ny vår i samlingene. Dette krever at man er villig til å yte tilstrekkelige ressurser til museene. I mellomtiden får vi forsøke å bygge opp den interne bevaringskompetansen, klargjøre våre strategier og etter beste evne innfri den kontrakten vi har skrevet med samlingene våre. 15

16 Nasjonalt kunstmuseum Fusjon uten samlok ali Fra nyttår blir det nye statlige kunstmuseet i Oslo etablert som egen stiftelse med felles administrasjon, budsjett, drifts- og personalansvar. Forslag til organisasjonsløsning skal legges fram for Kultur- og kirkedepartementet (KKD) innen 1. juli. T E K S T : L E I F A N K E R I september i fjor ble det opprettet et interimsstyre for den planlagte institusjonen med Christian Bjelland som styreleder. Bjelland er tidligere styreleder ved Museet for samtidskunst som sammen med Nasjonalgalleriet, Riksutstillinger, Henie Onstad Kunstsenter, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum skal fusjoneres til ett statlig kunstmuseum, «Nasjonalmuseet for kunst» som det foreslås å hete i et høringsnotat til de seks berørte institusjonene. Høringsnotatet foreslår omfattende juridiske og organisatoriske endringer, men nøyer seg med å peke på behovet for nybygg, fortrinnsvis på Tullinløkka i Oslo sentrum. Uavhengig av framtidige investeringsbehov antydes en ressursøkning på millioner kroner for den nye institusjonen de første 2 4 årene. Forslaget innebærer at samtlige institusjoner fra nyttår binder seg til framtidig fusjon, slik de tidligere har gått inn for. Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger er forvaltningsorganer med egne styrer og vedtekter, direkte underlagt KKD som sitter med den reelle beslutningsmyndigheten. Norsk Arkitekturmuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo og Henie Onstad Kunstsenter er alle selvstendige stiftelser. Høringsnotatet foreslår at det nye kunstmuseet etableres som egen stiftelse så snart som mulig etter 1. januar neste år. Fra nyttår skal det nye museet også ha egen overordnet direktør med nødvendig administrasjon og eget styre. Det nye styret foreslås å overta funksjonene til styrene til Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. De statlige tilskuddene for de seks institusjonene skal forvaltes av det nye styret fra samme tid. Forslaget innebærer at det fra første stund etableres fellestjenester som egen enhet med ansvar for administrasjon, økonomi, personalpolitikk, juss og informasjon. Høringsnotatet forutsetter felles personal- og lønnspolitikk ved den nye institusjonen. Den nye stiftelsen skal inngå avtale om å overta forvaltnings- og driftsansvaret for samlingene til samtlige institusjoner. For de statlige museene foreslås dette gjeldende fra nyttår av, for de tre andre innen 1. juli Da skal det også være på plass avtaler som vil regulere disposisjon over de tre eksisterende stiftelsenes eiendommer og fonds. Forslaget innebærer at det nye kunstmuseet vil være etablert med alle driftsoppgaver fra 1. juli neste år. Rasjonaliseringsgevinstene ses som svært små, mens behovet for styrking av funksjoner er åpenbare med årsverk. Det forutsettes at eventuelle overtallige skal tilbys annet arbeid. Faglig arbeidsdeling Høringsnotatet foreslår at de eksisterende institusjonene i første omgang videreføres som avdelinger under gamle navn, men til dels med annet samlingsansvar enn de har i dag. Museet for samtidskunst skal rendyrkes som avdeling for samtidskunst, mens Nasjonalgalleriet får samlingsansvar også for nyere tids kunst. Henie Onstad Kunstsenter foreslås som «programmeringsenhet» og formidlingsarena for eksperimentell kunst og samtidskunst. Forvaltnings- og driftsansvaret for samlingene til Henie Onstad overtas dels av Nasjonalgalleriet, dels av Museet for samtidskunst. Riksutstillinger skal ha hovedvekt på samtidskunst, og skal videreutvikles for å ivareta formidlings- og utstillingsoppgaver for det nye kunstmuseet. For Norsk arkitekturmuseum og Kunstindustrimuseet i Oslo foreslås i hovedtrekk samme samlingsansvar som i dag. Høringsuttalelsene fra institusjonene vil danne grunnlaget for interimsstyrets innstilling til KKD. Høringsnotatet er i første rekke viet de juridiske og administrative utfordringer det er å etablere et nytt kunstmuseum, i tråd med det mandatet departementet har gitt interimsstyret. Det avgjørende spørsmålet om lokalisering skyves fram i tid. Her er ønsket tydelig: Å få tilslutning til samorganisering før en har fått de krevende spørsmålene om byggesaker og tomtevalg på bordet. Rombehovene er drøftet av en arbeidsgruppe med representanter fra de berørte institusjonene, men arbeid med romprogram starter tidligst opp til høsten. Interimsstyret fikk rapporten om rombehov i begynnelsen av juni, men styreleder Christian Bjelland vil ikke kommentere innholdet før interimsstyret leverer sin innstilling til KKD 1. juli. Her ligger de største utfordringene. Hovedbegrunnelsen for fusjonen er synergieffekten som kan oppnås bla gjennom samlokalisering. 16

17 sering? Direktør Anniken Thue, Nasjonalgalleriet, ønsker seg Tullinløkka som det nye museumslokomotivet i Norge. (Foto: L.A.) Lokalisering ikke avgjort De totale rombehovene for de seks institusjonene er samlet m 2, men avhengig av hvor mange eller hvilke som blir samlokalisert, kan behovet reduseres til underkant av m 2. I praksis står det om ulike alternativer for samlokalisering mellom Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet i Oslo. Nasjonalgalleriet disponerer i dag om lag 6000 m 2 netto, ifølge arbeidsgruppens prosjektleder Finn Geiran i arkitektfirmaet Hospitalitet. Behovet er anslått til om lag det dobbelte. Beslutning om nybygg haster, Nasjonalgalleriets har hatt presserende plassbehov i en årrekke, og de blir ikke mindre dersom museet skal overta ansvar for nyere tids kunst slik interimsstyret foreslår. Museet for samtidskunst disponerer i dag ca 5000 m 2 netto og anslår selv behovet til mellom tre og fire ganger så mye. Kunstindustrimuseet har i dag om lag 5300 m 2 netto og trenger over dobbelt så mye. Museet for samtidskunst har lokaler som er lite egnet og har ønsket seg nye i mange år. Problemet på Tullinløkka er imidlertid at ingen av de eksisterende bygningene er særlig mer egnet for Museet for samtidskunst enn dagens lokaler. Spørsmålet er om det i det hele vil være mulig å få samlokalisert Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst uten å søke annen byggegrunn enn på Tullinløkka og kvartalet ovenfor. Den problemstillingen er foreløpig ikke berørt verken i interimsstyrets høringsnotat eller i rapporten om den nye institusjonens rombehov. Et alternativ som skisseres overfor interimstyret er å legge magasiner, konserveringsverksteder og andre fellesfunksjoner på annet sted, med de ulemper det vil få. En tredje løsning er å flytte Kunstindustrimuseet i Oslo til Tullinløkka. Direktør Per Boym ved Museet for samtidskunst ønsker seg nybygg i Bjørvika. Det vil innebære samme ventetid på år. Spørsmålet er hvor langt fusjonsprosessen kan gå uten avklaring av lokaliseringsspørsmålet. Gitt at Museet for samtidskunst skal bli det signalbygget mange ønsker, er det ikke flust av tomter dersom en da ikke river og bygger nytt sentralt i byen. Fullbyrdet neste sommer? Med den framdriften som KKD og interimsstyret har lagt opp til, vil giftemålet mellom de seks institusjonene bli fullbyrdet neste sommer. Det er et ekteskap ikke av kjærlighet, men av nødvendighet, en form for frivillig tvang, arrangert av Kulturdepartementet og Stortinget i ABMmeldingen høsten Spørsmålet er når medgiften blir innfridd. Dersom et nasjonalt kunstmuseum skal ha noen mening og bli det ønskete lokomotivet for landets museer, vil det koste mye penger. Ingen tør eller vil foreløpig antyde noen pris, men nybygg koster neppe under kr pr. m 2, foruten rehabilitering av eksisterende bygningsmasser og tomteerverv. I tillegg kommer prisen for nybygg for Universitetets Kulturhistoriske Museer. Tidshorisonten er minimum år. Det er 1 opera, 3 stortingsvalg og hvem vet hvor mange regjeringsskifter fram i tid. Det nye kunstmuseets ledelse skal ha vilje, kløkt og utholdenhet for å få innfridd løftene. De ansattes uro for at det blir med en samorganisering er stor og ikke ugrunnet. Nå kommer debatten, to år for seint i forhold til Stortingets behandling av saken. Det er ikke lenger om, men hvordan. Interimsstyrets innstilling og statsbudsjettet til høsten vil være den første lakmustesten. Så spørs det om noen tør å hoppe av, avhengige som de er av offentlige tilskudd. Forsmådde friere er sjelden vennligsinnet overfor rømte bruder. 17

18 N Y T T F R A N O R G E S M U S E U M S F O R B U N D T R O N W I G E L A N D N I L S E N, G E N E R A L S E K R E T Æ R Landsmøtet Hvorledes gjøre museene synlige i mediesamfunnet? Her har vi vært så heldige å få IdaLou Larsen, tidligere kulturredaktør i Nationen, til å holde innledning. Vi håper i tillegg på å få et reklamebyrå til å komme og presentere et kampanjeopplegg for et av Oslomuseene. Tippemidler Museumsforbundet har sammen med 22 andre kunst- og kulturorganisasjoner arbeidet aktivt overfor Stortinget i forhold til den såkalte tippemiddelsaken. 21. mai vedtok Stortinget å fordele 50 % av overskuddet fra tippemidlene til kultur. Dette vil få stor betydning i forhold til framtidig kulturpolitikk. I vedtaket er det lagt opp til å fordele 40 % av kulturdelen til den kulturelle skolesekken. Etter en opptrapping over 3 år kan dette komme til å utgjøre ca. 180 mill. kr. Det sier seg sjøl at dette er viktig i forhold til museene som kulturelle arenaer. Videre er 30% tiltenkt kulturbygg, dvs. ca. 135 mill. kr. I dagens retningslinjer for tilskudd til kulturbygg faller «... bibliotek, faste gallerier, museer eller lokaler for profesjonalt teater» utenfor (pkt i retningslinjene). Museene kan dog søke om støtte fra Kulturrådets kulturbyggpott på ca. 8 millioner kr. En rekke biblioteker og museer har lokaler som blir brukt til foredrag, musikk, utstillinger osv., og fungerer som lokale kulturbygg. Forbundet arbeider derfor for at også museene skal kunne nyte godt av de økte midlene til kulturbygg. Forskningas del av tippemidlene er foreslått kompensert ved å øke fondet for forskning og nyskaping fra 3 til 17 mill. kr. Museumsforbundet mener at det er viktig med konkrete tiltak som kan styrke museumsforskninga. Her kan ikke minst universitetsmuseene spille en stor rolle. Sivilarbeidere Ei arbeidsgruppe i Forsvarsdepartementet har nylig lagt fram et forslag om «... at ordningen med siviltjeneste for militærnektere bringes til opphør og at frigjorte midler i sin helhet tilfaller de militære vernepliktige.» Hvis dette skulle bli vedtatt vil det kunne få store konsekvenser for kunst- og kulturlivet i Norge. For museene alene utgjør sivilarbeiderne nærmere 100 årsverk. Museumsforbundet vil derfor følge opp denne saken med stor oppmerksomhet. Lenke til innstillinga: / o din.de p.no / fd/ no rsk/ pub l/ utre dninge r/ andre / / inde x-do k000-b -n-a.htm l Revidert nasjonalbudsjett: Regjeringa følger ikke opp stortingets vedtak I forbindelse med statsbudsjettbehandlinga vedtok Stortinget følgende (kap. 328): «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.» Det er med stor beklagelse Museumsforbundet konstaterer at regjeringa ikke har fulgt opp Stortingets innstilling. Forbundet arbeider derfor overfor Stortinget i nært samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening med sikte på å få kompensasjon. Kulturminnefondet Museumsforbundet er fornøyd med at regjeringa har begynt arbeidet med på opprette et kulturminnefond. Vi ser på foreslåtte 200 millioner kr som et første steg, og ser fram til en videre opptrapping av fondet på kommende statsbudsjett, slik at fondet kan gi 100 millioner i årlig avkast- N Y T T F R A N O R S K I C O M Norsk ICOMs hjemmesider Norsk ICOM har fått egne hjemmesider. Foruten organisasjonssaker vil du kunne følge aktuelle saker organisasjonen arbeider med, som Blått skjold og ulovlig handel med kulturarv. Adressen er m -no rway.o rg, E-postadresse se m -no rway.o rg Internasjonale komiteer- etterlysning Styret i Norsk ICOM ønsker seg en tilbakemelding fra alle norske representanter som er valgt inn i ICOMs internasjonale komiteer. Opplysningene kan sendes til: Norsk ICOM; Ullevålsveien 11, 0165 Oslo eller til e-postadressen: se m -no rway.o rg Oppfordring til institusjonsmedlemskap Norsk ICOM oppfordrer museer i Norge å melde seg inn. ICOM er den største internasjonale museumsorganisasjonen med medlemmer fra et stort antall museer og enkeltpersoner i alle verdensdeler. Sentralt i ICOMs arbeid er å øke forståelsen og respekt for kultur- og naturarven som Blått skjold-arbeidet (kultuminner i krigs- og katastrofeområder) og arbeidet mot ulovlig handel med natur- og kulturminner. Museenes medlemskap er med å støtte dette arbeidet, og gir museene og de ansatte muligheten til videreutvikling og internasjonale kontakter. Ansatte ved medlemsinstitusjoner kan søke reisestøtte for å delta i ICOMs internasjonale fagkomiteer. Reisetilskudd fra Norsk ICOM Neste frist for å søke reisetilskudd til deltakelse i møter i ICOMs internasjonale komiteer er 1. september. Informasjon om reisestøtte ligger også på Norsk ICOMs hjemmesider m -no rway.o rg Årsmøte i Norsk ICOM Norsk ICOMs årsmøte holdes fredag 13. september i Bergen i sammenheng med Norsk museumsforbunds årsmøte. 18

19 N Y T T F R A N O R S K M U S E U M S U T V I K L I N G ABM-utvikling I løpet av mai får ABM-utvikling egen hjemmeside med bl.a. prosjektbeskrivelse, mandat, nyheter osv. Interesserte bør derfor følge med på: t.no / ab m u Museene på kartet! I museumsguiden på museumsnettet finnes informasjon om hundrevis av store og små museer og samlinger. I den søkbare oversikten kan man ta utgangspunkt i navnet på museet, museumstype eller fylke. Men i løpet av sommeren kan man også bruke kart! Den nye karttjenesten vil inneholde detaljerte kart med steds- og gatenavn et pluss for alle som liker å finne fram. / use um sne tt.no / Vitensentre 30. april deltok ca. 100 interesserte på en nasjonal konferanse om vitensentre i Gjøvik. Målet var å sette søkelyset på hvorfor vi trenger vitensentre, spesielt i forhold til: naturfagundervisning i skolen Utdannings- og forskningsdepartementet utvikling av museumspedagogikk Kirke- og kulturdepartementet rekruttering til realfagene og næringslivet Statsråd Kristin Clemet sa bl.a. at vitensentrene vil høre med i de prioriteringene som skal gjøres for å styrke realfagene, og at det offentlige og private må gå sammen om finansieringen. Spesielt trakk hun fram at vitensentrene bygger på et aktivt læringssyn og at de er et viktig element i en helhetlig strategi for å styrke realfagene. Konferansen ble arrangert av Nettverk for vitensentre (NAV), Høgskolen i Gjøvik og Hedmark og Innlandets Vitensenter. Kurs i bevaring og forebyggende konservering 23. og 24. oktober, Norsk Folkemuseum, Oslo Status for vitensentre i Norge Siden 1998 har Forskningsrådet i samarbeid med Norsk museumsutvikling arbeidet for vitensentre i Norge. Det er etablert et nettverk (NAV) som i dag består av Nord-norsk vitensenter, Vitensenteret i Trondheim, Akvariet i Bergen, Bergen vitensenter, Jærmuseet og Teknoteket på Teknisk museum. I løpet av 2002 vil også Innlandets vitensenter i Gjøvik og Geosenteret i Kongsberg inngå i nettverket. Vitensenteret i Trondheim er størst. Det holder til i Norges Banks gamle bygning som er stilt til rådighet av Trondheim kommune. Teknoteket, som er lagt under Norsk Teknisk Museum, skal utvides til ca m 2. Vitensenteret i Akvariet i Bergen har Akvariet selv tatt initiativ til som en del av publikumstilbudet. Jærmuseet skal åpne sine første vitensenterutstillinger i juni Det er også planer for et regionalt nettverk for vitensentre i Rogaland med Jærmuseet som hovedbase. Forsknings-, høgskole- og universitetsmiljøene i Tromsø og Bergen har tatt initiativ til å etablere Nordnorsk vitensenter, som per i dag ikke er kommet i drift, og Bergen Vitensenter som er under etablering i det gamle kretsfengslet. I tillegg er det etablert et vitensenter i tilknytning til Hunderfossen Familiepark. Nye vitensenter er under oppseiling, bl.a. Innlandets vitensenter i Gjøvik og Geosenteret i Kongsberg. I tillegg er det krefter som arbeider for å etablere vitensentre ved Oljemuseet i Stavanger, Luftfartsmuseet i Bodø og Tøyen/Botanisk Hage i Oslo. De norske vitensentrene fokuserer på ulike emner. Nordnorsk vitensenter har spesielle forutsetninger for å fokusere på nordlys og telemedisin. Vitensenteret i Trondheim fokuserer spesielt på hverdagsteknologi, mens Bergen Vitensenter har fokus på kraftproduksjon, marin- og maritim virksomhet, IKT og media. Akvariet i Bergen har spesialisert seg på det marine, fisk og sjødyr, og Jærmuseet har satt jordbruk og matproduksjon, landskap og miljø i sentrum. Teknoteket har fokus på miljø, samt på mobilitet/fleksibilitet gjennom det omreisende realfagprogrammet «Science Circus». Vitensentre og museer I ABM-meldingen (St.meld.nr. 22) er vitensenterpedagogikken trukket fram som et godt eksempel. Dette har ført til økt interesse blant museene og flere museer ønsker å prøve ut denne formidlingsformen. Selv om denne pedagogikken er basert på naturfagene, har den stor overføringsverdi til andre fag. Langvarig forskning viser at den når fram til et bredt publikum, fordi vitensentrene: legger vekt på at publikum selv er aktive i søken etter ny kunnskap lar publikum lære ved å utforske, prøve ut og løse problemer inviterer publikum til dialog gir skoleelever tilpasset opplæring med variasjon i arbeidsmetoder inspirerer til lek og fantasi og gjør selve læringen morsom. Nytt formidlingskurs: Fortellerkunst og rollespill Norsk museumsutvikling har de siste årene gjennomført en serie todagers kurs i bevaring og forebyggende konservering i de fleste fylkene og tilbakemeldingene har vært meget positive. Kurset fokuserer på de vanligste problemene rundt bevaring av gjenstander og hvordan man best kan løse disse med enkle midler. På programmet står foredrag, praktiske øvelser, lysbilder og diskusjoner, med bl.a. følgende temaer: klimaforhold, lys- og luftforurensninger, bruk av klimautstyr bekjemping av skadedyr, hvordan unngå sopp- og muggangrep MÅLGRUPPER: Alle kategorier museumsansatte, også ledere på alle nivåer. Maks. 25 deltakere. Kursavgift 800 kroner (inkl. lunsj og kaffe begge dager). Program og kurspakke blir sendt ut i god tid før kurset. Påmeldingsfrist 30. august Påmelding med navn, museum og stilling sendes: Norsk museumsutvikling, Pb Dep, 0030 Oslo På Sem gjestegård, Asker, 14. og 15. november 2002 Kurset er støttet av Norsk museumsutvikling og basert på stor grad av egenaktivitet, ledet av to spennende personer med lang erfaring innen fortellerkunst og frie rollespill. Dette blir en lærdom for livet! Sett av datoen alt nå! Invitasjon sendes ut til alle medlemmer i Norges museumsforbund medio august. Forespørsler kan rettes til Nini Fritzner, eller til Eva Mæhre Lauritzen, e.m. 19

20 Uten venner stopper museums-norge Noen brenner for en idé. Andre er glødende opptatt av kulturhistorie. Gjennom frivillig innsats bidrar Norges museumsvenner med hjelp og støtte til museer over hele landet. T E K S T : I N G E R A N N E H O V L A N D Kjell Andresen er leder for Forbundet Norske Museumsvenner, en organisasjon med tusenvis av ildsjeler som brenner for museumsarbeidet. Museums-Norge hadde ikke hatt en sjanse uten venneforeningene. Med sine 8000 ansatte er de ikke mange nok til å få utført alt arbeid som vanlig museumsdrift krever i dag, sier Kjell Andresen. Han leder Forbund for Norske Museumsvenner, og er dermed overhode for en organisasjon som teller foreninger med flere titusen idealistiske medlemmer. Hvert år står de for drøssevis av spesialarrangementer, vedlikeholdsarbeid, innsamlinger og annen innsats som bidrar til å styrke museenes rolle, i forhold til myndighetene og som trekkplaster for besøkende. Det er venneforeningen som arrangerer Barnas Dag på Maihaugen. Det er også den lokale venneforeningen som tar seg av Odda Kraftstasjon, og får den til å se ut slik den var da arbeiderne forlot stedet en gang på 90-tallet. Idealister Noen av oss er idealister som brenner for en idé. Andre er glødende opptatt av kulturhistorie. Det er mange pensjonister i rekkene våre. Det kommer antakelig av at det er først da man har tid til å drive med slikt. Men museene er også til for de unge, og vi ser det som en utfordring å få med flere yngre medlemmer, sier Andresen. Forbund for Norske Museumsvenner ble stiftet i 1997 med 16 foreninger. I dag er det 63 foreninger som er medlemmer av Forbundet som har til oppgave å skape kontakt mellom medlemmene og bistå med praktisk hjelp til driften. Forbundet ønsker også å være pådriver i museumssaker overfor det offentlige. Vi har et godt forhold til Norsk Museumsutvikling. De har hjulpet oss å trykke opp faghefter om for eksempel butikkdrift i museer og hvordan man skal starte opp venneforeninger. Mange steder jobber vi også tett innpå de ansatte ved museene, forteller Andresen. Verdenskongress i Oslo Forbund for Norske Museumsvenner er medlem av en paraplyorganisasjon kalt World Federation of Friends of Museums. Denne organisasjonen har møte en gang i året. Da samles representanter for venneforeninger over hele verden. Til neste år er det Oslo som skal være vertskap for møtet, og det skal bli spennende, sier Kjell Andresen med forventning. Men først skal årsmøtet for Forbundet avvikles. Det går av stabelen 7. og 8. september. Der blir det innføring i bruk av pc i foreningsarbeidet, gruppearbeid og omvisning i Drammen museum. Direktøren for Fredrikstad museum kommer også. Hun skal fortelle om hvilke ønsker hun har i forbindelse med venneforeningenes arbeid i tida framover. Jeg tror det blir fint for venneforeningene å få treffe hverandre, utveksle ideer og høre om virksomheten til de andre medlemmene, avslutter Kjell Andresen. 20

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Rekruttering og medlemsutvikling

Rekruttering og medlemsutvikling Rekruttering og medlemsutvikling Eit rikt og aktivt liv. Toppidrett 1970-1984 Maratonlandslaget 1980-84 Har 2 norske rekordar i lange løp NJFF 1985 (29 år) Lærar/rektor 36 år Bjarne Huseklepp NJFF UK-Florø

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap

Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Revisjon 2015 INNHALD INNHALD... 2 I. Kva er nasjonale, faglege museumsnettverk... 2 1.1. Ansvarsmuseum... 3 1.2. Forpliktingar i kulturlandskapsnettverket...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer