NR KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67. Fangeleir på Storetveit Side 2-3. Mina og Regina lærer språk og fag Side 8. Byen brenner Side 12-13

Transkript

1 B-BLAD NR Fangeleir på Storetveit Side 2-3 Mina og Regina lærer språk og fag Side 8 Byen brenner Side Ellevilt bergensk Side 15 Kunst-utflukt med Arna eldresenter Side 24 Foto: Tora Synøve Raundalen KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

2 2 - fiin gammel Fangeleiren NR årg. Midt på natten blir Paradis Røde Kors hjelpekorps innkalt til tjeneste. Det er i begynnelsen av mai De vet ingen ting om hva de skal hjelpe til med, men de skal møte på Storetveit skole. ( I dag heter den Paradis skole) Der blir de presentert for et oppdrag de aldri skal komme til å glemme. I løpet av natten skal skolen være omgjort til fangeleir med plass til bortimot 300 fanger. Guttene og jentene som var opplært til å spjelke bein og få folk ned fra fjellet i påsken, stod plutselig overfor helt nye oppgaver. Rolf Hordnes, ansvarlig red. Tora Synøve Raundalen, redaktør, tlf tlf (priv.) Elisabeth Farstad Tlf Ellen Økland, tlf redaksjonsmedarbeidere Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks Bergen, tlf E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Media Bergen Annonser: Media Bergen Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Gunn Dyrøy Tlf Layout og montasje: Media Bergen Opplag: eksemplarer Neste nummer kommer uke 37. Frist for innlevering av stoff uke 35. Utpå morgensiden hadde alle 268 fått en seng å sove i. Da endelig fikk hjelpepersonalet tid til selv å spise etter å ha arbeidet i to døgn uten hvil. Vi ser den 20 år gamle Kristoffer Lepsøe ytterst til høyre. Tekst: Tora Synøve Raundalen I løpet av få timer var skolepultene fjernet, senger satt opp, rent sengetøy lagt på, skiver smurt, varm drikke laget i stand. Det lokale sivilforsvaret hadde skaffet senger til alle, private hadde bidratt med sengetøy og etter få timer var skolen gjort klar til å ta imot 300 flyktninger som tyskerne hadde sendt vekk fra Telavåg. Hjembygden deres skulle jevnes med jorden. Tyskerne hadde tenkt seg at fangene kunne sove i en dunge med høy. - I dag, 60 år etter, står det fantastiske øyeblikket som spikra i minnet, forteller Kari Ellingsen (Midttveit): Vi kom alle til kvar vår oppreidde seng. Fanger på 4 mnd og 94 år De 268 fangene som var fra 4 måneder til 94 år, ankom i grålysningen etter å ha overnattet i et naust ved Marsteinen. De var trøtte og forhutlede og ikke minst vettskremte da de kom, forteller Kristoffer Lepsøe, som var 20 år og korpsleder for Paradis Røde Kors Hjelpekorps. Fangene ante jo ikke hva de gikk til, de trodde vi var nazister. Det tok flere dager før de våget å tro på oss. Etter hvert som de så hva vi gjorde for dem, dempet det vel redselen. Dette mor-barn-bildet er brukt som motiv til minneplaketten som i dag står på Paradis skole. Gjorde bare vår plikt Noen var så dødstrøtte at det var så vidt de orket å få i seg den varme drikken og de herlige smørbrødene som hjelpekorpsets frivillige hadde laget i stand til dem om natten. Etter at de var hjulpet til rette, hver hadde fått en seng å sove i, ble det vasket opp etter de nesten tre hundre menneskene. Mens folk i naboblaget på Paradis holdt på å våkne, fikk hjelpepersonalet endelig tid til selv å spise litt før de gikk hver til sitt. Da hadde de arbeidet i to døgn uten hvil. Vi hadde jo bare gjort vår plikt, sier Kristoffer Lepsøe. Rykter om epidemi Mennene mellom 16 år og 60 var sendt til Sandviken skole. Resten av Telavåg-folket ble samlet på Storetveit, kvinner og barn og gamle. Det var mange gamle og syke blant de 268. Paradis Røde Kors og politiet bestemte seg for, i samarbeid med legene Schelderup og Birkhaug, å betrakte Storetveit skole som et sykehus. Dette gikk Gestapo med på. Planene de hadde hatt om å sende flyktningene østover, ble utsatt. Det ble også satt ut rykter om at det var brutt ut difteri på flyktninge-sykehuset. Dette utnyttet leger og annet personell for alt det var verdt. Som Schelderup sier i Telavågfilmen:Tyskerne var hysterisk

3 fiin gammel - 3 på Storetveit skole redde for infeksjoner og holdt seg langt unna. Slik fikk vi være samlet på Storetveit og i fred for inngripen. Hjelpekorpset alltid til stede De frivillige fra Paradis Røde Kors var alltid til stede både dag og natt: De hjalp de internerte på alle måter, skaffet fangene det de trengte, flyttet senger, bar pasienter, varmet melk til spebarn om natten, ga medisiner og hjalp de internerte ned i kjelleren ved flyalarm, var lærere for ungene, aktiviserte og trøstet. Mødre og småbarn til Norheimsund En dag kom det plutselig ordre om at alle mødre med barn under 6 år skulle flyttes til Framnes folkehøgskole i Norheimsund. Barn mellom 6 og 15 år skulle sendes til barnehjem på Østlandet og de andre skulle i arbeidsleir. Sorg og den dypeste fortvilelse sto å lese i alle ansiktene den dagen. Flere mødre fikk nervesammenbrudd. Nå i ettertid vet vi at alle fangene ble samlet på Framnes i august samme år. Men den dagen mødrene måtte dra fra Storetveit, var det helt på det uvisse om de litt større barna noen gang ville få se mødrene sine igjen. Bidrag fra bergenserne Det manglet ikke på innsats fra private, nå anonyme, bergensere. Mange av leserne husker nok dette fremdeles. Flyktningene, hvorav 106 var barn under 15 år og mange var gamle, hadde bare fått med seg det de selv kunne bære. Når de, som Magda Øvretveit, hadde 6 barn mellom 3 og 12 år, sier det seg selv at det ble lite klær de kunne få med seg, Det meste av klær og sengetøy kom fra private. For å kunne mate så mange, måtte det også mye dekketøy til. Det lille utstyret på Storetveits skolekjøkken strakk på langt nær til. Både Bergenske Dampskipsselskap og private hadde bidratt med slikt utstyr. Til Framnes i august Etter hvert begynte meldingene å komme inn: Menn og brødre var blitt skutt eller sendt i konsentrasjonsleir. Natt og dag i over tre måneder stod Paradis Røde Kors Hjelpekorps på for å skaffe mat, medisin, praktisk hjelp og å holde motet oppe hos fangene fra Telavåg som hadde lidd en slik forferdelig skjebne. Siste krigsåret på legd På Framnes ble de boende til 17. Barna vinker et siste adjø til sine mødre og små søsken som blir fraktet bort. Under avskjeden synger de «Gud signe vårt dyre fedreland.» mai Det vil si at det fremdeles var et helt år igjen før det ble fred i landet. Da fikk de plutselig beskjed om at de kunne dra, på en betingelse: De måtte ikke sette sin fot i Telavåg mer. Så var det å finne noen slektninger eller venner andre steder i distriktet som var villige til å ta familiene inn. Det var dårlige tider for alle. Det ble nok en påkjenning både for vertskap og gjester å få dette siste krigsåret til å gå så noenlunde. Men Telavåg ga de ikke opp. De som overlevde konsentrasjonsleirene, kom hjem. Familiene, det som var igjen av dem, og de nye verdensborgerne som var født underveis, samlet seg. I Telavåg. I dag er det på ny en blomstrende bygd. KINO KINO KINO Iris Premiere 12. juli IRIS er filmen om romanforfatteren og filosofen Iris Murdochs liv. Den er basert på hennes mann John Bayleys memoarer Elegy For Iris og Iris and Her Friends. Kate Winslet spiller Iris som ung, mens Hugh Bonneville spiller John som ung mann. Judi Dench og Jim Broadbent portretterer paret i deres eldre dager. Forfatteren Iris Murdoch som ofte ble beskrevet som den Alle bildene er hentet fra et album som i dag befinner seg på Nordsjøfartsmuséet i Telavåg. mest fremragende kvinnen i England var en ekstraordinær personlighet og ikon av sin generasjon. Iris var virkelig forut for sin tid, både i sine dager som student ved Oxford, hvor hun begeistret menneskene rundt seg med sitt frie sinn, og senere i sin karriere som filosof og romanforfatter. IRIS forteller den rørende og inspirerende historien om kjærligheten mellom romanforfatteren og filosofen Iris Murdoch og hennes ektemann John Bayley, fra romansens spede begynnelse i deres yngre dager som studenter ved Oxford i 1950-årene, gjennom deres kamp mot Alzheimers som rammet Iris 40 år senere, og til hennes altfor tidlige død i Deres forhold var en av de største litterære romansene, men også en historie som viser at ekte kjærlighet er sterk nok til å overvinne livets mest tragiske og mystiske hendelser.

4 4 - fiin gammel Gledelig gjensyn med Rasmus Meyers Samlinger Bergen Kunstmuseums ene samling, Rasmus Meyers Samlinger, åpner igjen til St. Hans etter å ha vært stengt siden oktober på grunn av renoveringsarbeid. I hovedsak har arbeidet bestått i å forbedre samlingens sikkerhet og klimaregulering, men publikum vil også merke mer synlige tegn, som ny resepsjon og adkomst for bevegelseshemmende. Kunsten som finnes i denne ærverdige bygningen midt i Rasmus Meyers allé er den samme som før. Den består av mesterverk fra vår norske kunstarv i perioden fra tallet til Her kan vi se en av verdens beste samlinger av Edvard Munchs verk, J. C. Dahls mesterverk, utsøkt kunst fra norsk nasjonalromantikk av blant andre Tidemann og Gude, praktfulle naturskildringer av Nikolai Astrup og interiørskildringer av Harriet Backer. Bygningen er tegnet av arkitekt Ole Landmark ( ) og stod ferdig i Den var tegnet spesielt for å kunne huse den betydningsfulle kunstsamlingen til finansmannen Rasmus Meyer. Arvingene donerte samlingen til Bergen kommune i Ny utstilling ved Bergen Kunstmuseum: Havet i mange stemninger Havet er en mangfoldig utstilling med en stor tematisk og kunsthistorisk spennvidde, fra det stormfulle hav hvor både menneskeliv og fartøy kunne gå tapt, til havet som et sted for rekreasjon og idyllisk strandliv. De 80 utstilte kunstverkene er fra midten av 1600-tallet og frem til vår tid. Utstillingen ble åpnet av den nye direktøren, Audun Eckhoff, og det varhans første offisielle oppdrag for Bergen Kunstmuseum. Av Hilde J. Mæland Havet er et tema som har opptatt norske kunstnere i flere hundre år, og utstillingen Havet består utelukkende av kunstverk fra Bergen Kunstmuseums samlinger. Her er menneskenes forhold til og opplevelse av havet formidlet av kunstnere over en 300 års periode. De eldste verkene er malt i den romantiske tradisjonen, hvor menneskenes litenhet i forhold til naturens voldsomme krefter skulle fremheves. J. C. Dahls Skipbrudd ved den norske kyst eller Opprørt hav er gode Fiskere av Jean Heiberg eksempler på det, mens Matisseeleven Jean Heibergs Fiskere er i dets fargevalg og komposisjon et verk som formidler en harmoni mellom havet og fiskerne, mellom naturelementet og arbeidsplassen. Edvard Munchs Badende gutter og Hans Heyerdahls Badehuset i Åsgårdsstrand forteller om en endring i folks hverdagsliv hvor en fikk mer fritid og ble mer opptatt av en sunn kropp i et sunt legeme. Å bruke sjøen som rekreasjonssted og et sted for fritidssysler er Gunnar S. Gundersens verk Regatta et godt eksempel på. Vi kjenner igjen seilbåtens form, men med dette maleriet er kunstneren på vei mot et abstrakt uttrykk. Utstillingen har også verker av Rolf Nesch og Olav Strømme, Kåre Tveter og Anna Eva Bergmann og vår egen skulptør Bård Breivik. Den viser at havet er en stadig inspirasjonskilde og et uutømmelig tema for kunstnere også i dag. Kunstverkene i utstillingen tar oss med langs hele norskekysten fra Vardø og Lofoten i nord, til Jæren og Lista i sør, Sørlandskysten og Oslofjorden, og den viser oss havets betydning for vår historie, som levebrød både for fiskeren og sjømannen, og som bindeledd mellom innland eller utland. Utstillingen vil bli stående til 1. september. Turlagets program for pensjonistgruppen 3. kvartal Stoltzekleiven - Rundemanen T Ved Stoltzekleiven kl Almås - veten - Mellingen T Alf I. Pettersen - Chr. Gundersen Busstasjonen kl L. 280 Fløyen L Thor Thorsen Fløybanen kl Borgo - Gjøken - Ulriken T Busstasjonen kl ekstrabuss o/nesttun Bergsdalen - Solbjørg - Bolstadøyri T Einar Solberg - Kåre Mjelde NSB-tog til Dalekvam kl.8.40 Fløyen L Leif Nilsen Fløybanen kl Borgo - Gjøken - Skotnes T Per A. Holsen - Martin S. Pedersen Busstasjonen kl.9.30 ekstrabuss o/nesttun Davanger - Skotnes L Thor Larsen Busstasjonen kl.8.40 L Munkebotn - Kvitebjørnen - Rundemanen T Chr. gundersen - Jan Sørensen Sandviken Sykehus kl Fløyen L Åge Eliseusen Fløybanen kl Bildøybakken - Liatårnet T Odmund Tvedt - Else Ellingsen Busstasjonen kl L Fløyen L Gunnar Vassdal Fløybanen kl Skredderdalen - Rundemanen T Jan F. Elholt - Norvald Erstad Festplassen kl L Fløyen L Leif Nilsen Fløybanen kl Lone - Haugevarden - Ulriken T Finn Røed - Ragna Johannessen Busstasjonen kl.9.55 L Fløyen L Asgar Sunde Fløybanen kl Fløyen - Ulriken T Jan Andersen - Jorunn Blø Fløybanen kl Rundtur Herdla L Thor Thorsen Busstasjonen kl.9.40 L Tøsdal - Borgafjell - Os T Tordis Batalden - Einar Hansen Busstasjonen kl.8.30 L Fløyen L Martin Rasmussen Fløybanen kl Bruviknipa T Agnar Jakobsen - Gunnar Vassdal Busstasjonen kl.9.30 ekstrabuss Fløyen L Elisabeth Barsnes Fløybanen kl Frotveit - Solbakkefjell - Kaland M Kristen Ottesen - Inger J. Hansen Busstasjonen kl L Fløyen L Arne Larsen Fløybanen kl Høsttur Mjelde - Vasstrand - Hallberg Fløyen L Per Atle Holsen Fløybanen kl Skålevik - Lyderhorn T Gunnar Vassdal - Johan Knudsen Busstasjonen kl L Fløyen L Kristen Ottesen Fløybanen kl Mjelde - Stemneseggen - Valestrand T H. Vasstrand - A. Jacobsen Busstasjonen kl.9.30 ekstrabuss Fløyen L Åge Eliseusen Fløybanen kl Hisdal - Nordvik T Finn Røed - Einar Hansen Busstasjonen kl.9.20 L Fløyen L Leif Nilsen Fløybanen kl.10.00

5 fiin gammel - 5 Fundacion Betanien - statusmelding mai 2002 Betaniens sykehjem i Alfaz del Pi i Spania har nå vært i drift i nesten trekvart år. Rundt 45 personer har til nå fått tilbud om opphold ved sykehjemmet. De fleste har avtalt et opphold på 4-6 måneder. Omtrent halvparten av de innlagte har kommet fra andre sykehjem i Bergen, mens resten har kommet fra Betanien. Tekst: Per Waardal Foto: Guri Elvestad Sykehjemmet fremstår som et flott anlegg. Alle uteområder er nå ferdig, og bassenget er i drift. Alle rom har direkte utgang til felles uteareal. Sykehjemmet drives av Stiftelsen Betanien, etter nærmere avtale med kommunen. Det er 25 plasser til disposisjon. For tiden er det 4-5 ledige plasser. Når det er ledige plasser, skyldes det først og fremst at sykehjemstilbudet er nytt og ukjent for de fleste - både de eldre og de som arbeider i pleie og omsorgstjenesten. Mange har spørsmål om hvem som kan få dette tilbudet. Det er derfor utarbeidet informasjonsbrosjyrer og billedmateriale som kan fås ved henvendelse til bydelenes pleie- og omsorgstjenester. Tilbudet er beregnet på de som er godkjent for opphold i sykehjem, enten langtidsopphold eller tidsavgrenset opphold. I praksis betyr godkjent for sykehjem at personen i utgangspunktet trenger relativt mye pleie og omsorg. Hjelpen som gis på stedet er den samme som det en finner på sykehjem hjemme; sykepleiere, omsorgsarbeidere, lege, fysioterapeut m.v. jobber der. Personer med revmatisme, astma m.v. kan ha særskilt nytte av oppholdet på grunn av for eksempel klimatiske forhold. Søknad sendes til pleie- og Du kan sitte under parasollen ute eller nyte sol og blomster fra stuen innenfor glassdørene i bakgrunnen. Utsikt fra taket omsorgstjenesten i den respektive bydelen du tilhører. For mange har kontakten med pårørende i Norge vært et kritisk punkt. En kan jo ikke regne med besøk og kontakt på samme måte som hjemme. Personalet har derfor lagt vekt på å skape en trygg atmosfære, og de stimulerer til kontakt med pårørende. Vi prøver og å få til kontakt med andre norske i området. Sykehjemmet er behjelpelig med å skaffe overnattingsmuligheter i nærheten for pårørende som ønsker kortere eller lengre opphold. Fløyen for alle - Alle burde unne seg gleden av å ferdes i våre vakre byfjell, ivrer byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal i Grønn avdeling. Selv om stadig flere eldre er aktive og i svært god form, behøver du ikke kunne klatre Stoltzekleiven opp for å ha glede av Bergens naturskjønne byfjell. Byfjellene gir rikelig anledning til friluftsliv, enten du er hofteoperert, rullestolbruker eller ellers bare i litt dårlig form, mener han. Tekst og foto: Anne K. Kringstad Gledeskartet Med Fløibanen, som er godt tilrettelagt med heis for rullestolbrukere på både øvre og nedre stasjon, tar det bare åtte minutter før du er midt i Bergens praktfulle byfjell. Brede, godt tilrettelagte grusveier i relativt flatt terreng gjør fremkommeligheten god. Turmulighetene er mange: Fløibanens Gledeskart gir deg mange alternativ, mener Bergens byfjellsforvalter. Kartet får du ved Fløibanen, nedre stasjon. Brandsdal har også noen egne anbefalinger å komme med: Fløyen Fra Fløistasjonen er det relativ flat og bred vei til Fløipilen. Fløysletten og Skomakerdiket er fine områder nær stasjonsområdet. Brushytten er heller ikke en uoverkommelig tur. Tur på Fløyen kan kombineres med tur til Sandviksfjellet. Svartediket Hvorfor ikke la turen gå langs Svartediket? Tarlebøveien er gruslagt og bred. Ved Svartediket finnes rester etter gårdsdrift så langt tilbake som til 1200-tallet. Du kommer dit ved å kjøre opp til demningen til vannverket eller med buss, linje 2, 50 eller 31. Fjellveien Fra gode, gamle Fjellveien har du flott utsikt over byen, samtidig som du har fjell og natur rundt - Det gir en fantastisk følelse å være på tur ute i naturen. Fløyen bruker jeg masse; utsikten er god, jeg kommer bort fra bystøyen og treffer andre, forteller Vibeke Holmefjord, som til og med har gjort 4- fjellsturen i sin elektriske rullestol. Her er hun på vei tilbake fra Skomakerdiket, en tur hun varmt anbefaler for rullestolbrukere. deg. Mange benker gir deg god anledning til hvile underveis. Utenfor sentrum Også utenfor bysentrum kan du finne godt egnet turterreng for turgåere på alle ambisjonsnivå. Kanadaskogen ligger som en grønn lunge mellom Fyllingsdalen, Laksevåg og Loddefjord. Turene her går hovedsakelig i frodig, småkupert terreng med mange naturperler. Utgangspunkt for turen kan f eks være fra Spelhaugen eller parkeringsplassen på Tennebekk i Fyllingsdalen Smøråsen turområde i Fana er også velegnet for lettere turer. Veien er opparbeidet som delvis gruset tursti til Bjørnavatnet. Som utgangspunkt kan du parkere på Nøttveit. Unn deg opplevelsen La deg inspirere av den vakre forsommeren i Bergen til å komme deg ut i frisk luft og flott natur. Naturopplevelser gjør godt både for kropp og sjel, og når vi i Bergen er så heldige å bo midt oppe i alt dette, er det noe alle bør unne seg, oppfordrer en smilende byfjellsforvalter. Les mer om byfjellene på

6 6 - fiin gammel Dagsenter godt for både pasient og pårørende Rolf Sandøs kone, Selma, hadde Alzheimers sykdom. Hun døde i 2001 da de begge fylte 75 år. Allerede da hun var 67 år gammel hadde hun tre plagsomme sykdommer, den ene livstruende. Da hun var 69, fattet en lege mistanke om en fjerde sykdom. Den ble fastslått å være Alzheimer. For den som lider av denne sykdommen, og de nærmeste pårørende, blir sykdommen på forskjellige måte en stor psykisk belastning. I tillegg vil arbeidsmengden i mange tilfeller øke for den pårørende, i form av pleietjenester for den syke, husarbeid og kontakt med helseapparatet. Av Rolf G. Sandø Det siste året hun levde, deltok Selma Sandø tre dager i uken i tilbudet ved Skjoldtunet dagsenter. Modellen for tilbudet var av så god kvalitet at Rolf Sandø skrev et innlegg om dagsenteret i bladet Demens. I samarbeid med Rolf Sandø bringer vi et redigert utdrag av leserinnlegget her i fiin gammel. Et dagsenter har to hovedformål: å skaffe pasientene et tilbud med aktiviteter og opplevelser som de ikke kan få hjemme og å skaffe omsorgspersonene avlastning. Det er hevet over enhver tvil at dagsenteraktiviteter som er lystbetont for pasienten, beriker deres hverdag. Dette kommer også de pårørende til gode. Individuelle behov må ivaretas Pasientens utbytte vil variere i forhold til personlig legning. Noen er utadvendte og trives i en litt større gruppe. Andre er knyttet til hjemmet og trives best sammen med få personer. Min kone trivdes best i storfamilien. Likevel smilte hun når ansatte på dagsenteret kom og hentet henne om morgenen. Det tydet på at de taklet dette på en god måte. Jo lenger prosessen er kommet, jo større er risikoen for at et miljø med flere mer eller mindre ukjente personer kan øke pasientens usikkerhet. Det kan føre til at vedkommende trekker seg inn i seg selv. I praksis kan man ikke påvirke en pasient til å være med på noe han eller hun ikke føler for, og følelsene er dominerende når evnen til logisk vurdering er borte. Pårørende har også behov Ofte vil pasientens evne til å se at også andre har sine behov, være borte. Vedkommende har først og fremst følelser for egne behov og er seg ikke bevisst at timers aktiv eller hvilende omsorg i døgnet, kan stresse en pårørende inn i en psykisk eller fysisk sykdomssituasjon. Vi har kanskje et bedre tilbud om hjemmehjelp og hjemmesykepleie i Norge enn i USA. Men det er likevel alarmerende lesning at en undersøkelse derfra viser at dødeligheten er 63% høyere for eldre som pleier sine syke ektefeller og opplever omsorgen som en belastning, enn for andre eldre. Et dagsentertilbud som virker lystbetont på pasienten, er derfor alfa og omega også for den pårørende og vil utelukkende virke positivt. En god modell Det finnes sikkert andre gode dagsentre, men det er Skjoldtunet dagsenter i Bergen jeg kjenner og derfor vil skrive om. Medarbeiderne der er ergoterapeuter, hjemmehjelpere, omsorgsarbeidere og en aktivitør. Hvis det er ledig plass, kan man velge et tilbud mandag-onsdag-fredag eller tirsdag-torsdag, eller få tilrettelagt oppholdet på andre måter etter behov. Pasientene blir hentet av dagsenterets personale mellom klokken 9 og 10 i kommunale minibusser. Frokostbordet er dekket og innbydende når pasientene kommer inn i 10-tiden. Menyen skulle passe enhver smak. Man gir seg god tid ved bordet og tar en pratestund etterpå. Vanlige aktiviteter om formiddagen er avislesing og småturer i nabolaget. Dersom forholdene ligger til rette for det, får pasientene hjelp til håndarbeid som porselens- og silkemaling, trearbeid eller søm, alt etter anlegg og interesse. Forberedelser til middag er en del av formiddagsprogrammet. Middag med kaffe etterpå serveres klokken 13. Klokken 14 går turen tilbake til hjemmet med betryggende eskorte til gatedøren. Skriftlig arbeidsfilosofi Skjoldtunet dagsenter har utarbeidet et skriftlig grunnlag for sin virksomhet hvor følgende temaer dominerer: Pasientens bakgrunn, personlig tilrettelegging, mål, driftsfilosofi, rammer, personale og aktiviteter. Dette er i samsvar med god organsisasjonspraksis og hjelper til med å få en målrettet og strukturert drift. Utadrettet drift Pårørende omsorgspersoner opplever ofte stor psykisk belastning. I samarbeid med Demensforeningen arrangerer Skjoldtunet dagsenter samtalegrupper for ektefeller og barn til pasienter med demens. For å få kontakt med demenspasienter og pårørende som trenger hjelp til å komme i forbindelse med helsevesenet, deltar dagsenteret i utarbeidelsen av en informasjonsbrosjyre rettet mot denne målgruppen. Menneskelige egenskaper Nødvendige kvalifikasjoner for medarbeiderne i et slikt dagsenter er i første rekke kjærlighetsevne, vennlighet, tålmodighet, kreativitet, sosial intelligens og kommunikasjonsevne. Dette er høyverdige menneskelige egenskaper det ikke er gitt alle å ha. Jeg er imponert over i hvilken grad disse egenskapene er til stede hos den enkelte medarbeider ved Skjoldtunet dagsenter. Pasientenes og omsorgspersonenes tidligere nettverk svekkes ofte i løpet av sykdomsprosessen. Da er det av stor betydning at medarbeiderne kan fungere som nettverk, når det gjelder små og større problemer i forbindelse med sykdommen. Alt det positive som her er sagt, ble reflektert i smilet til min ektefelle når hun ble hentet om morgenene og fulgt hjem igjen fra Skjoldtunet etter middag. Innlegget ble opprinnelig skrevet mens Selma Sandø levde og var pasient ved Skjoldtunet dagsenter. Hun døde 19. juli Med tillatelse fra Skjoldtunet dagsenter bringer vi videre avdelingens driftsfilosofi som for øvrig er i samsvar med driftsfilosofien for Skjoldtunet sykehjem: En må gi den enkelte bruker mulighet for et trygt og hjemlig miljø hvor kvalitet og faglighet står i fokus Brukerne er selvstendige individer med ulike ønsker og behov og dette må være i fokus ved planleggingen og utførelsen av tjenesten Brukerne skal tiltales og behandles med respekt og verdighet Tjenesten skal utføres slik at den enkelte brukers integritet og rett til privatliv ivaretas Vi skal legge til rette for og motivere den enkelte bruker til optimal utnyttelse av sine ressurser. Vi skal lete etter ressurser hos den enkelte og bruke disse.

7 fiin gammel - 7 Formiddagstrivsel på Slettebakken Sakte kommer de sigende inn i stuen på Slettebakken menighets aldershjem. Noen må ha hjelp noen greier seg sjøl. Inne venter to friskuser og skal underholde dem en times tid. Nå er de slett ikke uvant med tilstelninger på Slettebakken. Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen - Vi har omtrent 40 arrangementer i året, forteller aktivitør Kari Ingeborg Drægni. - Det er besøk av forskjellige orkestre, barnehager eller skuespillere, sangere og opplesere. Vi arrangerer turer og basarer og høst- og vårfester, sier hun. - Vi laget til stor fest med bryllupsmeny, champagne og cognac og TV på storskjerm under kronprinsbryllupet i fjor, forteller hun. Det samme ble gjennomført da Ari og prinsesse Martha Louise giftet seg i Nidarosdomen nå i mai. - Vi satser på at eldre, som av helsegrunner ikke kan bo i sitt Leif Blix (t.v. på begge bilder) og Lars Nygaard er omreisende i underholdning. Her det på besøk på Slettebakken menighets aldershjem. eget hjem lenger, skal gå glipp av så lite som råd av det som andre folk tar del i. Mye må de dessverre greie seg uten, men vi prøver å gjøre opp for det så godt vi kan, sier aktivitøren på Slettebakken menighets aldershjem. Trampet takten Denne dagen er det lagt noe enklere opp, men forventningene er åpenbare. To entertainere fra Østlandet står klare med gode historier, sang og trekkspill. De fleste beboerne på Slettebakken er dårlige til beins, men de fleste av de 34 som kom, trampet likevel takten. Noen måtte begrense det til å bruke fingertuppene på stollenet. Smilet og nynningen kom frem, og de trivdes i stuen; det gikk i alle fall ikke an å ta feil av. Kunstnere Men så var det ikke noen smågutter innen underholdningsbransjen som var på besøk heller. Blix og Nygaard. De har en repertoarliste på 12 programmer som institusjonene kan velge mellom. Disse er utviklet gjennom 10 år for å kunne dekke ulike behov. Vokalisten Leif Blix har arbeidet i teater, fjernsyn, radio, film og reklame. Han var til og med forfatter av et program med Susannah York og Anne Marie Ottersen under OL på Lillehammer. Mannen med trekkspillet, Lars Nygaard, turnerer mange musikkvarianter og gjør som Blix mye mer enn å underholde pensjonister. De kjente programmene hans spenner fra Maurice Chevalier til Prøysen. Ønsker du deg noen å ringe til? Bergen Telefonkontakt er en frivillig tjeneste med brukere fra 60 til 90 år. Ordningen får tilskudd fra Bergen kommune. Medarbeiderne kaller seg telefonvenner. De ringer til den som er medlem en eller to ganger i uken. Av Ellen Økland Bergen Telefonkontakt har kontordager mandag, onsdag og fredag kl Pensjonister som kunne tenke seg å få en telefonvenn kan kontakte daglig leder Hege Rekdal på telefon for mer informasjon. Pensjonister som har lyst til å være en slik telefonvenn, oppfordres til å ta kontakt. - Pensjonister som har en de kan ringe til, forteller at de får dekket et kontaktbehov de har noen å snakke med om hverdagens små og store begivenheter, forteller Hege Rekdal. De såkalte telefonvennene har taushetsplikt. Både store og små problemer og store og små gleder kan deles med dem. En telefonvenn som låner øret sitt slik, kan kanskje oppmuntre dersom hverdagen synes vanskelig. Kontakten med gamle venner og bekjente minsker for mange med årene, og brevskrivning er heller ikke like lett. En å ringe til kan være god å ha. Kjenner du noen som kunne ha glede av å ha en slik telefonvenn? Fortell dem om ordningen. Vil du være med som frivillig, kan du gjøre det hjemmefra din egen telefon, og du får dekket telefonutgiftene. Mange telefonvenner forteller at de også selv har glede av å være til nytte for andre ensomme. Eldreråd og eldreombud Enkelte gir uttrykk for at at eldrerådets og eldreombudets funksjon ikke er så lett å skille fra hverandre. De lurer på hva som er forskjellen, og hvilke saker som skal til hvilken instans. Dette skal jeg her forsøke å avklare. Eldrerådet er et lovfestet, rådgivende organ for kommunen. Eldrerådet skal ha til behandling alle saker som gjelder levekår for de eldre. Alle sakspapirer skal legges fram for rådet i god tid før kommunestyret skal behandle dem. I tillegg til å gi uttalelser i forhold til aktuelle saker, kan eldrerådene også selv ta opp saker som gjelder de eldre i kommunen (jfr. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november 1991). I Bergen har vi et sentralt eldreråd for bystyrets saker, og et eldreråd i hver bydel for bydelsstyrenes saker. Når det gjelder eldreombudet, er det et ikke lovfestet kontrollorgan. Bergen bystyre har opprettet eldreombudet for Eldreombudet har ordet: å se til at det i kommunens tjeneste ikke blir gjort urett mot de eldre. Det er altså tjenestene/etatene som er gjenstand for kontrollen. Eldreombudet tar opp saker om urett i forhold til enkeltpersoner, men gir også generelle råd til forvaltningen. Det er kun bystyrets saker eldreombudet ikke kan uttale seg om. Eldreombudets årsmelding for 2001 er nå offentlig, og kan hentes i Rådhusets ekspedisjon. Der ligger det også informasjonsbrosjyrer som forteller hva eldreombudet eventuelt kan hjelpe med.

8 8 - fiin gammel Aktivitørlærlinger får trening i språk og yrke Mina og Regina er aktivitørlærlinger på henholdsvis Fyllingsdalen og Ladegården sykehjem. Ved siden av at de lærer seg et nytt fag, får de den beste norsktrening som tenkes kan, nemlig den i dialog med kolleger og brukere. Og alle er fornøyd. Helt enkelt. Av ELISABETH FARSTAD (tekst og foto) - Tilbakemeldingene vi får, er at både Mina og Regina har blitt veldig mye bedre i norsk i den tiden de har vært i praksis som aktivitørlærlinger. Dessuten får de fantastiske skussmål for sin pleie av eldre brukere, forteller Frode Håland. Han er veileder og kontaktperson for en del av de rundt 200 lærlingene som til enhver tid er i praksis i Bergen kommune. Jurist og aktivitør Mina kommer fra Iran og har en bakgrunn som gjør at hun må være forsiktig med etternavnet sitt. Hun er utdannet jurist i hjemlandet og har vært innom Russland før hun kom til Norge. Hun opplever absolutt at hun har blitt bedre i norsk ved å jobbe på en norsk arbeidsplass. Hun valgte yrket som aktivitør fordi det er en aktiv måte å forholde seg til beboerne på, samtidig som hun får praktisert blant annet håndarbeid. Hun trives og lærer mye i sin direkte kontakt med beboerne. En av dem er en tidligere lærer som har undervist i norsk i 25 år. Hun har lovet å lese gjennom rapporter og skriv Mina lager og korrigere dem. Slik kan Mina lære seg språket enda bedre. Mer enn sykehjem Regina Chandrekumar er utdannet lærer og kommer fra Sri Lanka. Hun gikk på norskkurs i Stavanger og har tatt forming på Sola videregående skole, før hun kom til Bergen og tok grunnkurs på Krohnsminde og husflidsskolepå Voss. Før hun kom til Ladegården, har hun vært lærling på Korskirken sykehjem, Midtun verksteder og Nordnes verksteder. - En aktivitør aktiviserer folk, kort og godt. Det omfatter både matalging, håndarbeid, turgåing og annet, og det gjelder ikke bare beboere på et sykehjem eller besøkende på et dagsenter, men også utviklingshemmede og psykisk syke, forteller Håland. Mer respekt for eldre Han understreker at Yrkesopplæringen i Bergen kommune får veldig positive tilbakemeldinger på omsorgen og respekten Mina og Regina viser sine eldre beboere. At det på mange måter er et kultursjokk for dem å komme til et norsk sykehjem, understrekes av kulturforskjellene: - Der jeg kommer fra, sier man ikke nei til eldre, og man forteller dem ikke hva de skal gjøre. Man kan ikke sitte sammen med en eldre person, man må stå. Og man kan heller ikke spørre hva en eldre person sa, hvis man ikke hørte eller forsto alt. Så der har - Vil ha flere arbeidsinnvandrere Fra nyttår har arbeidsgivere i Norge forholdt seg til et veldig forenklet regelverk for å ansette eksperter og fagarbeidere fra utlandet. Dette gjør det enklere å rekruttere personer fra utlandet i stillinger der Norge mangler fagfolk. Regjeringen har på trappene et høringsnotat om å utvide dette regelverket til også å omfatte ufaglært arbeidskraft, forteller kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H). - Hvorfor dette søkelyset mot arbeidsinnvadring? - Aetats undersøkelse fra i fjor viste at bedriftene mangler personer. Vi har nok statsvitere, men vi mangler ingeniører og helsepersonell. Vi trenger også en del ufaglært arbeidskraft, ikke minst i hotell- og restaurantbransjen. Denne bransjen er allerede sterkt internasjonalisert, i likhet med fiskeribransjen, så det er relativt uproblematisk å rekruttere utlendinger til disse bransjene, sier kommunalminister Erna Solberg. For at dette skal bli vellykket, legger regjeringen opp til at arbeidsgivere som ønsker å hente inn arbeidskraft fra utlandet, skal slippe et langtekkelig og tungvint byråkrati. - Samtidig ønsker vi ikke at arbeidsinnvandrere skal fortrenge norske arbeidstakere, og derfor legger vi opp til at arbeidsgiveren skal ha ansvar for å skaffe bolig og besørge En aktivitør skal kunne så mangt. Her steker Mina (tv) og Regina lefser til noen av beboerne på Fyllingsdalen sykehjem. De er to av Bergen kommunes 200 lærlinger, og de lærer sitt nye yrke og forbedrer norsken samtidig. norskopplæring for dem de rekrutterer, sier Solberg. Det skal med andre ord ikke bli billigere å rekruttere utlendinger enn nordmenn. I samme ånd utreder regjeringen nå obligatorisk norskopplæring for alle utlendinger som kommer til Norge. - Men vi må intensivere og fokusere denne opplæringen. Vi må vri norskopplæringen mot kommunikasjon på jobben, for det er jo der man lærer språket. Da vil hverdagsnorsken komme etterhvert. Det er motsatt fra dagens situasjon, der norskopplæringen er generell og ikke tilrettelagt for en arbeidsplass. Derfor vil vi gi dette ansvaret til arbeidsgiverne. Det blir bedre integrering med denne formen for norskopplæring, mener Erna Solberg. jeg måttet omstille meg, forteller Regina. Jul og påske - I Iran er det bare personer som ikke har barn som bor på sykehjem. Alle må ta seg av sine foreldre når de blir gamle, forteller Mina. Men hun trives veldig godt på sykehjemmet og setter særlig pris på alt hun lærer om norske tradisjoner som jul- og påskefeiring. For å ta fagbrev som aktivitør må man ta grunnkurs i tegning, form og farge og dernest videregående kurs (VK1) som aktivitør. Så er det to års læretid på ulike institusjoner. Bergen kommunes lærlingeordninger har en egen nettside, Skal undersøke reformene Forskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen skal finne ut om det var lurt eller ikke å innføre bydelsreform og parlamentarisme i Bergen kommune. Forsker Jakob Aars ved Rokkansenteret leder arbeidet. Forskerne skal kartlegge konsekvensene av disse reformene. Først ut er bydelsreformen, der målet var bedre nærhet til tjenestene og økt deltakelse i lokaldemokratiet. Kartleggingen skjer gjennom dybdeintervjuer med bydelspolitikere og kommuneansatte i bydelene Arna og Fyllingsdalen. De skal også evaluere hele bydelsreformen, særlig sett i sammenheng med parlamantarismen. Hvordan disse to reformene fungerer side om side, er et av spørsmålene de søker svar på. Bergen kommmune har selv bedt om disse evalueringene. Arbeidet blir avsluttet rundt årsskiftet.

9 Golsfjellet MMERHILSEN fra Oset Høyfjellshotell Sommeropplevelser til drømmepriser S 666,- 1/1 p. weekend 555,- 1/1 p. pensjon 444,- 1/2 pensjon 333,- Rom/frokost Fest til fjells med naturopplevelser, aktiviteter og underholdning. Tilbudet gjelder til 20. august Begrenset antall rom Prisene gjelder pr. pers. pr. døgn. Ved mer enn 3 overnattinger, minut 50,- pr. døgn 222,- Barn 7-15 år 111,- Barn 3-7 år «Kom til Oset og vær deg selv» - et Hallingkast unna Dansebandgalla juni juli august Stor Olsok-feiring ved Tisleiafjorden 27/7 HØYFJELLSHOTELL TLF oset@oset.no HOTELLET PÅ OSTERØY 5283 FOTLANDSVÅG TLF FAX fjordslottet@fjordslottet.no V A fiin gammel - elkommen til FjordSlottet 43 dobbeltrom Festdager og jubileum Gruppeturer Ferie og Fritid Dagstur Overnatting atmosfære, Stil og Særpreg Nyt sommeren i frodig natur ved Osterfjorden. Besøk attraksjoner som Ole Bull huset, Osterøy Museum, Havråtunet og Hamre Kirke. Ring oss for et godt tilbud i sommer! 9 HOVEDNUMMER for bestilling FORHÅNDSBESTILLING Nå kan du forhåndsbestille ned til 10 minutter før! SPESIALTRANSPORT AKUTTNUMMER ADMINISTRASJON Bergen Taxi gir deg muligheter til en mer aktiv hverdag Ta turen til INDRE SOGN Besøk Årdalstangen, der Sognefjorden går på land, og inngangsporten til Jotunheimen. Rike opplevingsmoglegheiter i nærområdet. Ta gjerne kontakt for meir opplysningar eller deltajert turopplegg. Ring og spør etter Erling eller Frank. Kun 3 timar frå Bergen m/bil. Fleire bussavgangar frå/til Bergen dagleg. Me kan tilby prisar frå kr. 350,- pr person inkl. frukost i kombirom. Tlf Fax post@klingenberghotel.no

10 10 - fiin gammel DEN GANG DA VI VAR UNGE Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Om vi tenker oss tilbake til St. Hansaften i Bergen for 65 år siden, er det ikke usannsynlig at vi ser for oss sol og gryende sommer, for ikke å snakke om sprakende bål mot en blå kveldshimmel. Det er slik vi gjerne ønsker å huske det. Men det er nå en gang slik at disse spesielle kveldene med deres lange tradisjoner ikke alltid har vært så solfagre som vi tenker oss dem. St. Hansaften 1937 var det definitivt ikke. AV ROLF TOFTE St. Hansaften dette året falt på en onsdag. De foregående dagene hadde det vært ruskevær og relativt kjølig. Værutsiktene var heller ikke de beste. Om ettermiddagen gikk det et kraftig tordenvær over byen og distriktene, og Bergens Tidende kunne fortelle at «Uværet var på sine steder ledsaget av svære regnskyll og haglbyger, som gjorde nogen skade på åker og eng.» St. Hans-reportasjen dagen derpå var selvsagt preget av uværet: «Det høljende regn som satte inn ved 17-tiden i går slukket ved sine svære vannmasser ethvert håp om en pyntelig feiring av St. Hans. Det varte brått og lenge, gjennemvætet fullstendig alle opstablede bålemner, halvfylte de båter som var bestemt til å brukes på fjorden, for det var ingen lokal byge av aller lokaleste art, den innskrenket sig ikke til en bydel eller to, men fosset ned i milelang omkrets» Vellykket likevel Ved 20-tiden lettet været heldigvis, og de første båtene tøffet ut Byfjorden: «De så pjusket ut, men hadde viljen og motet samt proviant av fast og flytende. Så kom de større fartøier, dampbåter som var leiet og derfor viftet med våte kluter like op til mastetoppene» Vi ser at hurtigruteskipet «Finmarken» var på tur rundt Askøy med stort orkester om bord, og billetten kostet kr. 3,50. «Varden» fraktet Lungegårdens Musikkorps og publikum ut på Byfjorden med anløp i Hanevik, og hele fornøyelsen kostet kr Utfarten til byens omland og til byfjellene var ellers forståelig nok liten. Men etter hvert fikk man da fyr på bålene rundt omkring, og man regner med at «der er vel gått mange liter petroleum til feiringen av St. Hans i år.» Størst var naturligvis bålet på Laksevåg, og arrangørene var tilfreds med besøket utover kvelden til sammen bortimot 7000, ble det anslått. Sverre Erichsen deltok med sine bergenshistorier, en elitetropp hadde turnoppvisning og så var det dans til en time etter midnatt. Og tittelen på St. Hans-reportasjen lød: «Våt, men vellykket St. Hans.» Det skulle mer til for å ødelegge en feiring i Bergen en slik kveld. St. Hans-poesi Det var ikke uvanlig med poetiske innslag i avisene på den tiden. Det var ikke alltid den store lyrikken som ble tryllet fram, men en viss stemning skapte nok rimeriene likevel. Som det het i et vers av signaturen Hb: I natten tennes gylne bål som glør mot himlenes blå. Og lengslen drar mot fjerne mål så langt som drøm kan nå. I bålets sus av gnist og ild, med skog og fjord omkring, kan tanken favne, ung og vill, all verdens skjønne ting Dagen før St. Hansaften brakte avisen for øvrig en liten artikkel av litteraten Adolph Berg om St. Hansaften på Sydneshaugen i eldre tider, der hvor Bergens Museum senere ble reist. Den viser at de spesielle bergenske St. Hans-tradisjonene har dype røtter. Disse kveldene samlet store skarer, det var mangslags underholdning og en mengde korgekoner fallbød alle slags delikatesser fra hummer og laks til hardkokte egg, kringler «og meget mer». Men om været kunne skifte, gikk det alltid vått for seg. Adolph Berg hadde funnet fram en gammel vise av den kjente kjøpmann og senere stadsmekler Henrik Meyer, og der flyter det av krusøl, heimebrygg og enda sterkere saker. Til slutt utartet St. Hansfeiringen på Sydneshaugen i de grader at det vakte forargelse, og fra 1840 ble det nedlagt forbud mot hele arrangementet. Skoleslutt og ferie St. Hans betydde også skoleslutt og alle slags tilbud om hva man burde anskaffe seg av sommerlige klesplagg. I 1937 forlot 1585 elever folkeskolens 7. klasse i Bergen, og minnes jeg rett, var jeg selv en av dem. 520 gikk ut av 8. klasse. Ved Katedralskolen bestod samtlige 54 avgangselever middelskoleeksamen, ved Tanks skole strøk tre av 179 elever og én måtte kontinuere, ved U. Pihls pikeskole strøk én av 95 elever, og ved Fana middelskole strøk én av 95 elever. Men det ble nok folk av dem alle likevel. I løpet av dette året var det en synkende tendens i arbeidsledigheten, og det var derfor litt mer penger blant folk. Modehuset Ledien kunne friste med «Morsomme vaskekjoler» til omkring 10 kroner, mens «Chicke Linkjoler» var å få fra 13 til 23 kroner. Petersen i Kløverhuset averterte «charmeusettekjoler» fra 27 til 38 kroner, avhengig av størrelsen, mens den nye forretningen til Gjerde i Strandgaten slo fast at «regnværet har sine lyssider» i form av «hypermoderne, fjærlette, gjennemsiktige regncapes» fra kr. 6,75 til 7,75. For ikke å snakke om Søstrene Aas på Øvregaten som hadde fabelaktige sommerkjolestoffer i prisklassen 1,30 til 1,95 per meter. Teater, film og sirkus For dem som foretrakk å holde seg innendørs St. Hansaften, var det en god del underholdningstilbud. På Den Nationale Scene gikk Bergensrevyen 1937 under tittelen «Den nystemte» med Victor Bernau som gjest. I Komiateateret satset man på «Olsen, jeg elsker dig», uten at vi aner hvem denne Olsen var. Men det het seg at «Teatret er fullbesatt hver aften, og bifallet ruller gjennem salen.» Kinoene hadde også et variert tilbud, selv om Det Gamle Teater hadde ferielukning ved St. Hans. Eldorado viste «Med sadel og lasso» om ettermiddagen (barn 30 øre), og om kvelden gikk «San Francisco» med Clark Gable og Jeanette Mc. Donald (voksne 75 øre). I Konsertpaleet viste man «Menn er ikke guder» med bl.a. Miriam Hopkins, mens Logen hadde reprise på «En gentleman Ragnvald Jørgensens tegning dagen etter St. Hansaften kommer til byen», og gentlemannen var Gary Cooper. I Laksevåg Lydfilmteater kunne man se «13 timer i luften» med bl.a. Fred Mc. Murray, mens Fanahallen hadde den svenske «Kanskje en gentleman» og den amerikanske «Hans Majestet morer sig» på plakaten. På toppen av det hele var Cirkus Continental i byen vi aner ikke hvor med en «Elite Forestilling» der en herre ved navn Frank Jackson og hans Cowgirls viste sine ferdigheter. Så det manglet ikke på adspredelser for dem som feiret St. Hanskvelden 1937 under tak etter det heftige tordenværet.

11 fiin gammel - 11 Ta oss på alvor! - Vi har god dekning for at vi eldre, pensjonistene, ikke blir tatt på alvor. Vi utgjør i politikernes sinn en utgiftspost som kan brukes i saldering av budsjettene - statsbudsjettet som fylkes- og kommunebudsjettene. De tenker ikke over at de Gamle er unge som har blitt eldre, slik Pensjonistforbundet formulerer det, og at det de vedtar blir gjeldende for dem om noen år. Nyvalgt formann i Landslaget for offentlige pensjonister, Magne Askeland, hevder dette. Av Tora Synøve Raundalen Sju av ti pensjonister er ikke med i noen organisasjon. - Vi oppfordrer dere som ikke er med til å melde dere inn. Det er alt for få pensjonister som er representert i bystyre og kommunestyrer. Det samme gjelder for kommunale komiteer og utvalg. Om vi ikke orker å stille opp til det, eller ikke når opp i valget, kan vi i alle fall markere oss som velgere og påvirke politikerne og politikken på den måten, sier Askeland. Landslaget for offentlige pensjonister - LOP - ble stiftet i Det er en fagorganisasjon og sosial klubb, forteller han. Har du pensjon fra arbeid i det offentlige - kommune, fylke eller stat - kan du bli medlem, og det kan skje fra du er 60, selv om du fremdeles er i jobb. Ektefelle/samboer er på samme måte berettiget til medlemskap uavhengig av jobbsted. LOP skal som fagforening stå vakt om og videreutvikle pensjonistenes vilkår og rettigheter. Som sosial klubb tilbyr LOP et aktivt og trivelig miljø for medlemmene. Fagforening og klubb LOP har på landsbasis medlemmer. Vi samarbeider med de andre pensjonistorganisasjonene, der Norsk Pensjonistforbund er den største, og forhandler med myndighetene, blant annet om den årlige reguleringen av Folketrygdens grunnbeløp - G. Når vi som pensjonister litt etter hvert har begynt å kreve våre rettigheter, mener vi at vi har blitt overkjørt og neglisjert. Det har skjedd på landsplan siden 1966 da Folketrygden ble vedtatt. Det skjer på Foto: Tom Riis mange områder, også her i Bergen og omland som vårt lokallag med 750 medlemmer omfatter, sier Askeland. Og han fortsetter: - I lokallaget har vi et aktivt, nyttig og hyggelig miljø for medlemmene. Vi har medlemsmøter med foredrag, kultur, mat, sang og hyggelig samvær. Det første nå er 27. august kl i Grands selskapslokaler. Turene våre - til nære og fjerne steder - er svært populære. I år har LOP - Bergen og omland så langt vært på tur til Radøy og Wien/Budapest. I august går turen til Åland og i september til Mallorca. Årets turer er fulltegnet, men etter nyttår blir det mye spennende å være med på. Sølvi Søfteland, på telefon tar imot melding om nye medlemmer. Medlemskontingenten er 150 kroner pr år. Arken Senter Tlf Stort sommersalg! Velkommen innom! TIDLIGERE NORSK TRIKOT Vetrlidsalm Bergen tlf Drømmer? En sandstrand eller en stille bymorgen. Lukten av havsalt eller nytrukket kaffe i Paris. Reise? Den begynner hos oss! F lite upright 71 cm 1199,- Caddie 999,- Lucid toalettmappe 149,- SPESIALISTER I REISEUTSTYR OG VESKER Bryggen 9 Tlf Bergen Storsenter Tlf Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf Ivins reisebag 349,- Sartor Senter Tlf Mexx Esprit Bjørn Borg Calvin Klein Picard Claudio Ferrici Panos Emporio Adax Belsac Samsonite Nike Camel Delsey

12 Byen bren 12 - fiin gammel Om morgenen var du som svanen saa hvid, om aftenen sorter end ravne. Slik skildret dikteren Petter Dass Bergens skjebne for 300 år siden, den 19. mai En brann nær Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann kom ut av kontroll, og da ilden hadde rast fra seg etter 12 timer, sto bare en liten rest av byen tilbake. På begge sider av Vågen lå mesteparten av bebyggelsen i aske. Av Ingfrid Bækken Katastrofen i 1702 er en av de største brannulykkene i byens historie. Den er likevel bare en av en rekke større branner som har herjet Bergen siden 1100-tallet. Den første store brannen vi med sikkerhet kjenner til, fant sted vinteren 1170/71, da St. Sunnivas relikvieskrin ble båret mot ilden og stoppet den. I 1916 la den siste bybrannen store deler av sentrum i aske. Mange husker sikkert også ødeleggelsene under krigen og brannen på Bryggen i Som oftest var det byens innbyggere som var skyld i ulykkene. Uforsiktighet med brennende lys eller åpen ild var nok. Byens tette trebebyggelse var svært brannfarlig, og ilden kunne spre seg raskt. Slukningsutstyret var lenge enkelt og primitivt, og det var ofte lite man kunne gjøre hvis ilden først fikk tak. Da gjaldt det først og fremst å begrense omfanget av brannen, og redde så mye som mulig. Til tross for de store ødeleggelsene, begynte oppryddingen og gjenreisningen som oftest umiddelbart. Folk måtte naturligvis ha tak over hodet, og handelen måtte i gang igjen. Myndighetene på sin side forsøkte å gjøre byen mer brannsikker ved å lage bredere gater og nye allmenninger. På denne måten har brannene vært med på å forme den byen vi kjenner i dag, og fortsatt finnes det en rekke spor etter dem i bybildet. I slutten av april åpnet brannsjef Helge Eidsnes utstillingen Byen brenner på Bryggens Museum. Utstillingen er et samarbeid mellom Bryggens Museum og Det Hanseatiske Museum, og vil stå ut september. Brannen på Nøstet 16. mai 1930 (nedenfor) samlet mange skuelystne. 60 boder og hus i kvartalene opp mot Skottegaten gikk tapt. Foto: Bergen brannvesen. Byens innbyggere hadde plikt til å møte opp og hjelpe til med slukningsarbeidet. De pøste vann på ilden med lærbøtter som vist til venstre, men dette hadde begrenset effekt. På slutten av 1600-tallet fantes sprøyter som var relativt effektive. Bergen hadde en rekke slike sprøyter. Det fortelles at kong Christian V fikk demonstrert byens nye sprøyter da han var på besøk her i Nederst er en av byens laugssprøyter fra 1690-årene, som tilhører Bergen Brannhistoriske Stiftelse/Bergen brannvesen. Øverst: Kontorets sprøyte fra Foto: Per Bækken.