NORDEN. magasinet. Ghita Nørby. har Norden som arbeidsplass. i Helsingfors. nordiske forfatterbesøk. Bli med på. Nordisk rådslagning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDEN. magasinet. Ghita Nørby. har Norden som arbeidsplass. i Helsingfors. nordiske forfatterbesøk. Bli med på. Nordisk rådslagning"

Transkript

1 magasinet NORDEN Nr Nordisk rådslagning i Helsingfors Bli med på nordiske forfatterbesøk Ghita Nørby har Norden som arbeidsplass Nordisk strikketrend Rapport fra Nordenkorrespondentene 04/2012 1

2 LEDER 8 millioners byen en Nordisk visjon! TANKEN OM EN høyhastighets jernbane mellom Oslo og København er endelig i ferd med å finne sin konkretisering i form av et virkelig visjonært prosjekt. Oslo kommune sammen med en rekke andre offentlige samarbeidspartnere i Danmark, Sverige og Norge, står i spissen for å få på plass denne utbyggingen av et Skandinavisk Inter City prosjekt i de berørte landene. Det er en lang vei å gå, men den som intet vover, heller intet vinner, så her er det bare å sette i gang! Tre land, fire storbyer og to hovedsteder med en samlet befolkning på vel 8 millioner kan bli knyttet sammen til en økonomisk region. Her vil kunnskaps- og kompetansemiljøer fra Øresundsregionen og København i syd, til Oslo og Østlandsområdet i nord, utgjøre et kraftsenter som befolkningsmessig har tyngde også i en internasjonal sammenheng. Prosjektet bygger på resultatene og det kunnskapsgrunnlaget som ble frembragt av COINCO (Corridor of innovation and cooperation) og svarer på noen av de felles utfordringene som disse byene står overfor når det gjelder befolkningsvekst og urbanisering, mangel på høyt utdannet arbeidskraft og global konkurranse. Mer miljøvennlig og mer effektiv transport vil gi større livskvalitet og flere valgmuligheter for innbyggerne i regionen både når det gjelder arbeid og fritid. Samtidig skapes et større og mer robust arbeidsmarked bestående av flere kompetanseområder. Det nordiske samarbeidet trenger slike konkrete prosjekter som kan være visjonære flaggskip og vise vei. Prosjektet i seg selv er begripelig og viser åpenbare fordeler av Nordisk samarbeid. Vi i Foreningen Norden vil derfor slutte helhjertet opp om 8 millionersbyen, og gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark vise at det går an å dra et lass felles. Mange kommuner og byer langs hele den lange traseen fra Oslo til København er med. Vi må ha som ambisjon å skape lokal begeistring og lokalpolitisk oppslutning om dette viktige prosjektet hele veien ned. Vi ønsker Oslo kommune lykke til med prosjektledelsen! OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2013 kommer ut i midten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar PÅ FORSIDEN: Skuespiller Ghita Nørby. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX. Les intervjuet på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 6000 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 27. november /2012

3 INNHOLD Leder 22 Forståelig fengende 3 Innhold 25 Føderasjonstenkeren 4 Et forent Norden 26 Draumen om Norden 5 Nordisk Råds jubileumsbok 28 Nordens bokmekka 6 Nordisk rådslagning 30 Nytt fra våre lokallag 8 Unge reportere på plass 32 Nordisk kryssord 10 Sang, språk og samhold 33 Medlemsinfo/innmelding 12 Grenseløse Ghita 34 Nordisk medlemsbutikk 16 En kunstner i et nordisk fellesskap 35 Nordisk medlemstilbud 18 Nordisk strikkedilla 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 04/2012 3

4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Et forent Norden -en gammel diskusjon som stadig er aktuell Høsten 2012 var det 600 år siden Nordens dronning Margrete døde på sitt skip i Flensborg-havn. Hun klarte det ingen har klart å gjøre etter henne, å forene de nordiske landene. FOTO: STUDIO VEST / JOHAN Bare 10 år gammel ble danske prinsesse Margrete gift med den norske kongen Haakon VI, og fikk tittelen Norges dronning. Den unge dronningen ble oppdratt av en svensk hoffdame, og flyttet inn på Akershus slott i Oslo. Det fellesnordiske grunnlaget ble lagt allerede fra start. Den norske dronningen viser seg som et politisk talent av dimensjoner. Hun får etter hvert danskene til å velge sin sønn, den norske arveprinsen, til konge av Danmark. På den måten blir Olav IV konge i både Danmark og Norge men i praksis er det dronning Margrete som styrer. Kong Bukseløs kaller de henne, og da Olav dør på mystisk vis i Skåne, vet dronningen råd. Hun får svenskene med seg på laget, og i 1397 blir hennes søsters barnebarn, unge Bugislav bedre kjent som Erik av Pommern kronet til konge av hele det området vi i dag kaller Norden. Indre og ytre press gjorde at unionen ikke besto. Men ideen om et tettere samarbeid lever fortsatt i beste velgående. For tre år siden ble Thorvald Stoltenbergs tanker om et tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden lansert, og arbeidet har blitt fulgt opp i et raskere tempo enn noen trodde var mulig. Den svenske historikeren Gunnar Wetterberg skrev i 2010 Nordisk Råd og Ministerråds årbok: Forbundsstaten Norden, der han argumenterer for at tiden snart er inne for at de nordiske landene gjenforenes. For første gang på 600 år lar stormaktene Norden være i fred, og samlet vil Norden utgjøre verdens 10. største økonomi. Undersøkelser fra 2010 viste at 42% av folk i Norden var positive til en forbundsstat. Foreningene Norden oppfordret mot denne bakgrunn Nordisk Råd til å lage en forstudie til en nordisk forbundsstat. Center for Nordenstudier ved Helsingfors-universitet (CENS) leverte en rapport til Nordisk Råds 60-årsjubileum i 2012 om Nordiske fellesskaper med forslag til hvordan det nordiske samarbeidet kan styrkes og utvikles. Selv om det ikke er forslag om en forbundsstat, handler det om forpliktende nordisk samarbeid innen ulike områder. Dronning Margrete ønsker velkommen til Kalmar slott Foreningen Norden hilser debatten om et fordypet nordisk samarbeid velkommen. Det er en sterk folkelig støtte for å styrke samarbeidet. I foreningen forener vi folk på tvers av landegrensene, fjerner grenser og bygger kulturelle broer. For å ivareta og videreutvikle Norden og de folkelige kontaktene, kreves en kontinuerlig innsats for å styrke de nordiske båndene. Særlig viktig er det å skape forståelse og engasjement hos unge og nye nordiske borgere. Espen Stedje, generalsekretær 4 04/2012

5 SAMARBEID I NORDEN Nordisk Råds jubileumsbok: Det nye nordiske samarbeidet: Mer bakkekontakt! Det nordiske fellesskap er ikke et politisk besluttet anliggende Nordisk Råd er skapt av folket det tjener. I det ligger det en fantastisk kvalitet som må ivaretas, sier leder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. TEKST: KATRINE A. ZIESLER PÅ VEI MOT NORDISKE FELLESSKAP? Mens mange 60-årsjubilanter feirer seg selv med å se tilbake på tidligere bragder, velger Nordisk Råd å gjøre det motsatte. I jubileumsboken Nordiska Gemenskaper en vision för samarbetet, skrevet av forsker Johan Strang ved Center for Nordiske Studier (CENS) i Helsingfors, er blikket rettet fremover, med fokus på for hvordan det nordiske samarbeidet kan utvikles videre. Foreningen Norden ser med glede at CENS modell gir de folkelige organisasjonene en viktig rolle som brobygger mellom folket og maktapparatet. Det er blant folk at debatten om de politiske samarbeidsområdene i Norden skal foregå ikke bare blant politikerne i Nordisk Råd, sier Thommessen. MER FLEKSIBELT, MER MODERNE Nordiska Gemenskaper inneholder konstruktive forslag til hvordan det nordiske samarbeidet kan utvikles og effektiviseres, blant annet gjennom: Nye Nordiske fellesskap : sterkere samarbeid innen tydelig avgrensede felt, med det vellykkede forsvars- og utenrikssamarbeidet som mal. Økt fleksibilitet: Ved å fjerne konsensuskravet kan offisielle nordiske samarbeid skapes også i saker der kun noen av deltakerlandene ønsker det. Mer demokrati: Økt synlighet og debatt skal sikre at det nordiske samarbeidet ikke går i samme felle som EU, der avstanden mellom folk og makthavere har blitt for stor. Foreningen Norden mener forslagene som fremmes i CENS-rapporten, er viktige skritt i riktig retning, men mye tyder på at folket er villig til å gå lenger enn politikerne og forskerne. Nærmere 80 prosent av innbyggerne i Norden er positive til et nært nordisk samarbeid, og 42 prosent er for en Nordisk forbundsstat, ifølge en undersøkelse Nordisk Råd fikk utført i Boken bygger videre på to viktige tekster om det nordiske samarbeidet: Thorvald Stoltenbergs pragmatiske forslag til fellesnordisk forsvars- og utenrikspolitikk som kom i 2009, og historikeren Gunnar Wetterbergs visjonære bok Förbundsstaten Norden fra Denne boka legger grunnlaget for en fornyet debatt rundt innholdet i det nordiske samarbeidet. Foreningen Norden oppfordrer alle Norden-interesserte til å bestille boka eller laste den ned gratis fra 04/2012 5

6 SAMARBEID I NORDEN Nordisk rådslagning Du har hørt om Nordisk Råds sesjon mang en gang før men hva er det egentlig? Bli med på en tur rundt i maktens nordiske korridorer, under Nordisk Råds sesjon i Helsingfors. TEKST OG FOTO: KATRINE A. ZIESLER avholdes alltid i slutten av oktober, og i år er det altså Finland som sitter i presidentstolen. Åpen løsning: I Helsingfors kommer heiskupeene like hyppig som vedtakene. De stopper aldri, heisene i Finlands riksdag. Dørløst, lydløst beveger de seg i evig runddans. Paternosterheis kalles typen. Navnet betyr Fader Vår. Jeg tror det kommer mer av at man bør be en liten bønn før man hopper på, sier en førstereisende i riksdagsheisen, og tar sats. Vi tar heisen opp en etasje og hopper ut på blankpolert granitt. Under rikssalens høye himlinger duver lysekronene, og mot steingulvet smeller politikerhæler med hastige klikk i retning den store plenumssalen. De er her alle nå, ministre fra samtlige nordiske regjeringer og folkevalgte fra hele det politiske spekteret. De norske delegatene hilser på sine kolleger fra Finland, Danmark, Sverige, Island, Færøyene, Grønland og Åland, før de siver inn i den fornemme salen. Om litt skal det finske vertskapet ønske velkommen til Nordisk Råds høstsesjon det viktigste møtet de nordiske politikerne har med hverandre gjennom året. Akkurat som heisene i riksdagen, går lederskapet i Nordisk Råd og Ministerråd i en fast syklus. Danmark først og deretter Finland, Norge, Sverige og Island. Sesjonen FORENINGEN NORDEN FAST GJEST Podiet foran i den sirkelformede storsalen er pyntet med nordiske flagg, og store navneskilt anviser plassene. Foran er de folkevalgte plassert etter hvilken partigruppe de tilhører i Nordisk Råd. Bak parlamentarikerne sitter organisasjonsrepresentanter, og bak dem er en hel rad reservert såkalt inbjudne gjester. Her står det Föreningarna Norden på nesten samtlige navneskilt. Foreningen Norden har en spesiell plass i forhold til Nordisk Råd, forklarer generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden Norge. Vi er dette arrangementets opphav, på et vis. Vi er folkebevegelsen som i sin tid tok initiativet til å starte Nordisk Råd. Så lyder et valthorn fra oven. På balkongene under plenumssalens buete tak stemmer flere messingblåsere i og markerer den høytidelige åpningen av Nordisk Råds 64. sesjon. Gjennom de neste tre dagene skal 87 nordiske folkevalgte avgjøre hvilke forslag som skal sendes videre til de nordiske regjeringene. Sesjonen er det høyeste beslutningsorganet for det nordiske, parlamentariske samarbeidet og unik i sin form. Samtlige nordiske statsministere pleier å være til stede å delta i debatten, og parlamentarikerne kan stille spørsmål direkte til de nordiske ministrene under sesjonen. Noen av spørsmålene er formulert på bakgrunn av informasjon og innspill fra bakerste rad. I år er det blant annet tiltak mot ungdomsarbeidsløshet som står på agendaen. Da sørger vi for at parlamentarikerne vet hvilke temaer og saksforhold som trenger oppmerksomhet, sier Espen Stedje. NETTVERKSBYGGING Mange møtepunkter senere står Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp) i rikssalen og tar en 6 04/2012

7 SAMARBEID I NORDEN pust i bakken. Dette er hans sjuende år som en av Norges 20 faste delegater til Nordisk Råd. Han har stått på talerstolen i samtlige nordiske parlament og har knyttet mange viktige kontakter på tvers av landegrensene. Diskusjonen der inne kan kanskje bli litt forutsigbar, sier han og nikker mot plenumssalen. Men det foregår viktige samtaler og erfaringsutvekslinger i arenaene rundt, sier han. Det kan Rigmor Andersen Eide (Krf) si seg enig i. Hun er leder for den norske delegasjonen og har deltatt i presidiemøter gjennom året, men dette er hennes første sesjon. Det er litt overveldende, sier hun smilende. Litt som et FN-toppmøte! Også hun fremhever fordelene ved å lære andre nordiske politikere å kjenne. Vi får spennende innblikk i hva som rører seg i politikken i de andre nordiske landene. Det er kjempenyttig, sier hun. I salen: Foreningene Norden gir Rådet råd fra bakerste rad. STAMGJESTENE For førstereisende til sesjonen er det godt å kunne lene seg på erfaringen og rutinen til de virkelige stamgjestene, de som har vært på flere sesjoner enn de klarer å telle. I et av riksdagens møterom for anledningen omgjort til de nasjonale delegasjonenes sekretariat treffer vi Norges delegasjonssekretær, Bjørn Andreassen. Han husker både den spesielle sesjonen i Stockholm rett etter at Palme ble myrdet og sesjonen ved Nordisk Råds 50-årsjubileum i Helsingfors, da kongefamiliene var til stede. Jubileene feires alltid i Finland, sier han. Naturlig nok, ettersom det er her vi er hvert femte år, påpeker han. At det norske sekretariatet ikke trenger å lage jubileumssesjoner, synes han er helt i orden. Men han misunner sine finske kolleger heisen og skulle gjerne hatt en heis som aldri står i det norske Stortinget også. Kanskje særlig til neste år, da det er Norges tur til å lede Nordisk Råd og Stortinget som i oktober skal åpne sine dører for naboene. Å være vertskap for Nordisk Råds sesjon er mer enn å klargjøre møtepapirer og ordne simultanoversetting litt nordisk glamour er det også rom for. Under høstsesjonen deles Nordisk Råds ærverdige priser ut. Til neste år kommer Nordisk Råds nye pris for barne- og ungdomslitteratur til å bli delt ut for første gang, i tillegg til de etablerte prisene for litteratur, musikk, film og miljø. Det er presidenten for Nordisk Råd som står Pust i bakken: Rigmor A. Eide og rådgiver Servan hviler slitne sesjonsføtter i Rikssalen. for utdelingen, og i 2013 heter presidenten Marit Nybakk (Ap). Hun kan røpe at det er planer om å skape litt ekstra sjvung over neste års prisdryss. Vi er allerede i forhandlinger med NRK Espen Stedje gratulerer Marit Nybakk med presidentvervet for rundt muligheter for TV-overføring av neste års prisutdeling, sier Nybakk. Dermed kan det til neste år bli oss alle til del å få en liten bit av Nordisk Råd rett hjem i stua. 04/2012 7

8 UNGDOM I NORDEN Nordenkorrespondentene 2012: Unge reportere på plass 16 ungdommer fra fire land tilbrakte fire dager sammen i Helsingfors under Nordisk Råds sesjon. Sammen var de Nordenkorrespondentene, og fikk bryne seg på journalistikk og nordisk politikk og den danske setningen rødgrød med fløde. Her er noen smakebiter fra Nordenkorrespondentenes produksjon, resten finner du på Nordenkorrespondentene: 16 elever fra fire nordiske land var Foreningene Nordens Nordenkorrespondenter i Helsingfors under Nordisk Råds sesjon. Korrespondentene hadde et tett program og fikk blant annet med seg åpningen av årets sesjon samt et besøk på en finsk videregående skole. Under det fire dager lange oppholdet skrev de unge korrespondentene saker for lokale medier i sine hjemkommuner og for Nordenkorrespondentenes egen blogg: Norden frem i lyset Det nordiske samarbeidet er viktig, men får alt for lite oppmerksomhet. Tekst: Kristin Wilhelmine Andersen og Felicia Sperbund Ustvedt Storrud, Frogn vgs, Drøbak, Norge Norges samarbeidsminister Rigmor Aasrud mener nordisk samarbeid blir tatt for gitt. Man må jobbe for å opprettholde et slikt samarbeid, sier Aasrud. Hun hevder at utdanning på tvers av grensene kan være med på å styrke det nordiske samarbeidet. Alt for få kjenner til muligheten for å kunne ta videregående utdanning i de nordiske landene, og det blir satt for lite fokus på nettopp dette. I følge Foreningen Norden finnes det for lite informasjon om Gymnasavtalen, og tilbudet blir derfor i svært liten grad benyttet. 8 04/2012

9 UNGDOM I NORDEN Er sproget nøglen til nordisk samarbejde? Gymnasieelever i de nordiske lande ønsker øget nordisk samarbejde og håber på at bryde sprogbarrieren. Tekst: Camilla N. Hansen og Kasper Juulsgaard, Mariagerfjord Gymnasium, Hobro, Danmark Nordenkorrespondenterne fra de forskellige nordiske lande besøgte det finsksprogede gymnasium, Etelä-Tapiolan lukio, hvor de fik en gennemgang af det finske skolesystem og efterfølgende en rundvisning på gymnasiet. Derudover fik Camilla N. Hansen og Kasper Juulsgaard fra 2.y på Mariagerfjord Gymnasium mulighed for at interviewe en række af eleverne, og heriblandt interviewede de Antero Myllymäki fra Finland, som ikke følte sig som en del af Norden. Vi føler os adskilt fra de andre nordiske lande. Det skyldes hovedsageligt vores sprog, der ikke ligner de andre nordiske sprog og dermed gør det svært at kommunikere med andre unge i Norden, udtalte han sukkende. De andre elever, som blev interviewet, var enige i Anteros udtalelse. Undervisningen i fagene foregår på finsk, men eleverne kan supplerende vælge svensk som fag, da svensk ligesom finsk, er et officielt sprog i Finland. Finland er historisk og geografisk tæt knyttet til Sverige, og der er derfor et samhørighedsforhold mellem de to lande. Derimod er de finske elevers viden om de øvrige nordiske lande begrænset, og de kan ikke se sig selv studere i andre nordiske lande end Finland og Sverige. Andre gymnasieelever fra de nordiske lande oplevede i modsætning til de finske elever det nordiske samarbejde som godt, men ønskede mere. Camilla N. Hansen og Kasper Juulsgaard interviewede Johanna Iger fra Sverige, der ligeledes deltager i Nordenkorrespondenterne Jeg mærker til det nordiske samarbejde i hverdagen. For eksempel kender jeg flere svenskere, der er flyttet til Norge for at arbejde. Jeg ønsker, at samarbejdet forbedres, og jeg håber, at det fører til, at de nordiske lande kan støtte hinanden og på den måde føle tryghed, sagde Johanna, der på gymnasiet har haft om de nordiske lande, men kun overfladisk kender til det nordiske samarbejde og Nordisk Råd. Vi må ta konkurransen mot verden sammen Det understreket høyrepolitiker Olemic Thommessen under Nordisk Råds sesjon i Helsinki i Finland. Tekst: Tiril A. Rydningen og Siv-Marie McDougall, Andøy vgs, Andenes, Norge Den norske høyrepolitikeren Olemic Thommessen kunne fortelle oss at nordisk samarbeid gjør at vi kan dele erfaringer spesielt innenfor skole. Han la spesielt vekt på at man må jobbe med språkforståelsen. Den har blitt dårligere med årene. Men teknologien blir bedre, og forståelsen av de nordiske språkene er en vanesak. Det er noe som må jobbes med, og dette burde ikke være så vanskelig ettersom norsk, svensk og dansk er veldig like. Thommessen nevnte også at de prøver å iverksette gymnasavtalen i praksis at alle i Norden skal kunne ta deler av videregående i et annet nordisk land. Selv om avtalen ligger der, har det vist seg vanskelig å gjennomføre den i praksis. Ut i Norden för att studera eller arbeta? Hva tenker Nordenkorrespondentene selv om å reise til et annet nordisk land for å studere eller jobbe? Henrika Kangas og Ylva Sundvik fra Pedersöre gymnasium i Bennäs, Finland, tok en spørrerunde innad i korrespondentkorpset. 1. VART SKULLE DU KUNNA TÄNKA DIG ATT ÅKA OCH STUDERA INOM NORDEN? 2. VAR SKULLE DU KUNNA TÄNKA DIG ATT JOBBA INOM NORDEN? KRISTIN, 17, NORGE: 1. Kanske Köpenhamn, för där finns bra skolor för det jag är intresserad av. 2. Köpenhamn, för där finns ett bra utbud. KASPER, 17, DANMARK: 1. Nej. 2. Ja, en kort period. FELICIA, 17, NORGE: 1. Jag har aldrig tänkt på det förut, men det skulle vara roligt att kanske åka till någon större stad som t.ex. Köpenhamn. 2. Nej, för det är inte lönsamt. CECILIA, 17, SVERIGE: 1. Island, för det är ett litet samhälle och då lätt att komma in i det. 2. Norge, för då kan jag bo kvar i Sverige. JOHANNA, 17, SVERIGE: 1. Danmark, för att jag trivs där och det är ett fint land. Det känns som hemma, och jag tycker om Köpenhamn. 2. Norge, för då kan jag bo kvar i Sverige 04/2012 9

10 VENNSKAP I NORDEN Korleder Eyþór Ingi Jónsson hjelper sangerne med å få sving på årets bestillingsverk. Sang, språk og samhold I over 20 år har Norbusang hatt nordiske barn og unge med på notene. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN I en nesten tom konsertsal slår fire ungdommer på imaginære bongotrommer. Miranda Jiglund (19) fra Motala, Martine Gjerde (20) fra Bu i Møre og Romsdal, Kai Steffen Østensen (18) fra Farsund og Ada Klubben (18) fra Sotra øver på dansen til islandske Emiliana Torrinis hitlåt Jungle Drum, som de skal fremføre under avslutningskonserten senere samme kveld. Litt i utakt. Mye latter. Men snart skal det sitte. Ungdommene deltar på den årlige Norbusang-festivalen, som i høst ble avholdt i Reykjavik. Hvert år samles kor, og enkeltsangere fra hele norden i en ny, nordisk by. For to år siden møttes sangerne i Malmö, i fjor var Horsens vertsby, og til neste år har ungdommene plottet inn Fredrikstad i kalenderen, for da kommer festivalen som startet opp i Drøbak for 25 år siden tilbake til Norge. LÆRTE ISLANDSK I tillegg til å bryne seg på koreografi, er det også språklige utfordringer på programmet. Hvert år urfremfører Norbusang-deltagerne et bestillingsverk av lokale komponister. I år måtte koret derfor lære seg islandsk. Fellesverket i år heter Sumartungl. Stykket er basert på et dikt skrevet av Þorsteinn Valdimarsson, og musikken er laget av ekteparet Gunnar Ben og Þóra Marteinsdóttir, forteller Ada. Jeg har aldri sunget på islandsk før, så det er en utfordring. Det er mange rare uttrykk og bokstaver, så det er vanskelig, men veldig spennende, sier Kai Steffen, som 10 04/2012

11 VENNSKAP I NORDEN føler at han likevel har fått ett grunnlag i språket. Jeg kan ikke snakke islandsk, men jeg har lært meg å forstå mye mer. Når jeg overhører noen som snakker islandsk nå, kan jeg forstå en del, fortsetter han. BLANDINAVISK Miranda mener også at de yter litt ekstra når de jobber med et bestillingsverk. Det er jo heftig å være de første som jobber med et verk. Da vil man jo gi alt, og man vet jo at det er viktig for komponistene, så man vil gjøre dem fornøyd. Det var også interessant å se hvordan det gikk med oss ikkeislandsktalendes forsøk på å synge islandsk. Det har vært en virkelig utfordring, det må jeg si. Men når uttalen sitter, så er det ingen større fare, da blir det som å lære seg hvilket verk som helst, forteller Miranda, som mener språket også kan være en utfordring også utenfor scenen. Å kommunisere med de andre er alltid like spennende på Norbusang, det varierer veldig hvem fra de andre landene som forstår deg. Jeg bruker svensk så mye som mulig, men i de tilfellene jeg merker at personen jeg snakker med ikke henger med i det hele tatt, så jukser jeg litt og snakker engelsk. Selv om det egentlig er forbudt under Norbusang. Ett av verktøyene som er innført for å kunne forstå hverandre bedre, er et slags nordisk esperanto. Vi har vårt eget språk. Blandinavisk innebærer at man bruker ord som alle språkene kjenner eller kan relatere seg til. Desverre har jeg ikke klart å mestre kunsten å snakke blandinavisk, men hvis jeg deltar på mange nok festivaler, så får jeg nok kläm på det, ler Miranda. Martine fra Møre og Romsdal innrømmer at også hun må jukse litt. Dialekten min er jo ikke akkurat den letteste å forstå for islendinger, svensker og dansker, så jeg har snakket litt engelsk. Men heldigvis er det enkelte svensker som skjønner meg da, så med dem går det jo bra å snakke norsk. RUNDER AV I HARPA I tillegg til sangen har kordeltagerne også hatt tid til å se litt av Island. Noen har vært på hvalsafari, mens andre har plasket rundt i den blå lagune, eller vært med på andre utflukter. Miranda Jiglund (19) (f.v.), Martine Gjerde (20), Kai Steffen Østensen (18) og Ada Klubben (18) fant tonen i Reykjavik. Norbusangere på scenen under avslutningskonserten i Harpa. Rundt 60 ungdommer deltok på årets Norbusang i Reykjavik. Oppholdet har vært helt fantastisk. Reykjavik er en fin liten by. Vi var også på en Golden Circle -dagstur, så jeg fikk se Gullfoss, Geysir og det gamle parlamentet, eller hva det nå var, forteller Ada. Det var en våt, men fin opplevelse. Det regnet jo i bøtter og spann. Så det ble en veldig trolsk opplevelse å være ved Gullfoss. Lærerværelset på en ungdomskole har vært i deres hjem en drøy uke. De har hatt workshops i en kirke og holder avslutningskonserten i Islands nye stolthet, Harpa. Det å kunne avslutte festivalen i et slikt fantastisk konserthus, er selve prikken over i en!, konkluderer Kai Steffen fornøyd. Norbusang NORBUSANG ER EN barne- og ungdomskorfestival arrangert av den nordiske organisasjonen Norbusam. Festivalen ble arrangert for første gang i Drøbak i 1987, og siden 1991 har den blitt arrangert hvert eneste år helt fram til i dag, på rundgang i alle de nordiske landene. I år ble festivalen arrangert mellom 8. og 12. august i Reykjavik. Neste år arrangeres Norbusang i Fredrikstad. Kilde: Wikipedia, Norbusang 04/

12 Den danske skuespilleren Ghita Nørby er årets språkprisvinner /2012

13 SPRÅK I NORDEN Grenseløse Ghita Ghita Nørbys (77) nordiske karriere viser at å ha skandinavisk som arbeidsspråk slett ikke begrenser, men snarere åpner dører til nye scener og et bredere publikum. Nå mottar Danmarks store diva Nordens Språkpris 2012 for sin innsats for det nordiske språkfellesskapet. TEKST: KATRINE A. ZIESLER Hun skulle nok helst ha svart telefonen på norsk da vi ringer. Jeg har forferdelig svært med at beramme den norske tone, den norske musikalitet, unnskylder hun. Svensk er av en eller annen grunn så meget enklere, jeg er ledsen! Ghita Nørby artikulerer hver stavelse tydelig, på en herlig blanding av dansk og svensk og svorsk. Men du taler jo så tydelig dansk, nordmenn forstår deg vel likevel? Jaaaa, joooo, sier hun og strekker vokalene til bristepunktet. Men det kunne være ganske sjovt å kunne norsk det er jo så få ord vi skal lave om på. I sier gøy og vi sier sjovt, men altså, jeg mener det er vel til å fatte? Den danske skuespilleren lar latteren boble frem som små smilehull mellom ordene før hun slipper ut et stort skratt til slutt. VERDT UMAKEN Og det hun sier er så absolutt til å fatte, ikke minst takket være den språkopplæring Ghita Nørbys utallige prestasjoner på filmlerretet og på TV-skjermen har gitt oss. Gjennom serier som den danske klassikeren Matador (1978), dramaproduksjonen Riget og i den nordiske krimserien Ørnen, har Ghita gitt det danske språk en tydelig stemme for flere generasjoner av nordmenn. Det, mener Foreningen Nordens jury, gjør henne fortjent til Nordens Språkpris for Jeg er så stolt! Så meget, meget stolt, sier den nyerklærte vinneren. Jeg kjemper for at vi her oppe i nord skal holde sammen at vi skal fatte hinanden, sier hun engasjert. Jeg mener at om vi gjør oss litt Stjernelag skal spille i Halvbroren. Fra v.: Ola G. Furuseth, Mariann Hole, Marianne Nielsen, Ghita Nørby, Agnes Kittelsen, Frank Kjosås og Nicolai Cleve Broch. Foto: Johannes Jansson /VG umake, om vi stresser litt ned, så forstår vi jo hverandre veldig godt. Nå er ikke det å stresse ned Ghita Nørbys sterkeste egenskap. Mens andre divaer med godt over 100 filmer på merittlisten ville hvilt seg på sine laurbær, jobber Ghita Nørby iherdig med å begrense arbeidsmengden nok til at hun ikke mister verken helse eller hode. Det krever muligens at hun girer ned et hakk eller to et temposkifte som ikke faller henne naturlig. Det er veldig vanskelig å lære seg å si nei for meg, for jeg blir så takknemlig for alle forespørsler. Jeg er så vant til å si ja, det er klart, det gjør vi! sier hun og sukker. OPPVOKST MED TEATERET Når vi får tak i henne har hun nettopp kommet hjem etter å ha tilbrakt høsten ved teateret i Aarhus, der forestillingen Other Desert Cities på folkemunne kalt den med Ghita, ble utsolgt på rekordtid. Ikke før var hun tilbake hos hundene og haven i Holte, før prøvene var i gang for neste forestilling på Det Kongelige Teater. Jeg er ingen planlegger jeg spiller ikke sjakk. Jeg er ingen strateg som velger roller på bakgrunn av hva som er smart, sier hun og ler litt. Noen ganger velger jeg riktig og noen ganger velger jeg feil. Sånn er livet mitt! Akkurat som alle andres! Men helt som alle andres har det vel strengt tatt ikke vært. Allerede fra barndommen av har teaterscenen hatt en fremtredende plass i Ghitas liv. Hennes far var sanger ved Det Kongelige Teater, og som barn 4 04/

14 SPRÅK I NORDEN Ghita Nørby som Ingeborg Skjern i TV-serien Matador ( ). Foto: Per Pejstrup pleide hun å sitte på øverste balkong og følge prøvene. Jeg var ingen flittig skoleelev, har hun fortalt. Men da jeg en sjelden gang satt pent hjemme i Nyhavn og gjorde mine lekser, hendte det at far kom og spurte, vet du hva som går, eller? Da mente han på det Kongelige Teater. Og så fikk lekser være lekser og de to gikk i teateret i stedet. Ghita Nørby Og dit fortsatte Ghita å gå, etter hvert også som del av det faste ensemblet. Fra teaterscenen var veien kort til filmen. Hun slo gjennom med filmen Ung Leg i 1956 og i 1960 sjarmerte hun hele Danmark med sine smilehull og trillende latter i folkekomedien Baronessen fra Benzintanken. Med tiden kom stadig mer seriøse roller både på scene Født i 1935 i København Har vært gift fire ganger og har sønnen Giacomo (f. 1964) med den italienske sangeren Dario Campeotto. Har i to omganger fått diagnosen kreft, senest i 2010, da hun ble operert for brystkreft. Debuterte som teaterskuespiller i 1954 Mest kjent i Norge fra dramaserien Matador ( ) og krimserien Ørnen ( ) Har spilt i nordiske samproduksjoner som Hamsun (1996) og Arven (2003), og i en rekke norske filmer, deriblant O Horten (2007) og Mennesker i Solen (2011). Aktuell i filmatiseringen av Lars Saabye Christensens roman Halvbroren. Mottok i 2012 æresprisen under den danske filmprisutdelingen Bodil, som tak for alle de store oplevelser. og lerret, og etter hvert kom tilbudene fra de andre nordiske landene. SPRÅKET FORENER OSS Jeg taler et godt svensk, det måtte jeg lære meg da jeg spilte i Bille Augusts Bergmanfilm Den goda viljan i 1992, forklarer hun. Og det var litt av en triumf å greie! Fire år seinere greide hun også det stikk motsatte. I den norske filmen Hamsun (1996) spilte hun Marie Hamsun så overbevisende på kav dansk at publikum glemte at Knut Hamsuns kone egentlig var fra tjukkeste Hedmarken. Det var noe jeg og Max von Sydow ble enige om, det med å snakke våre morsmål i Hamsun, forklarer Ghita. Manuset inneholdt mye monolog og det krever en inngående kjennskap til språket å kunne ta ansvar for en lang, lang scene. Så Max talte svensk, jeg talte dansk og barna våre var norske, sier Ghita og ler litt, før hun blir alvorlig igjen. Visst ligger en del av vår identitet i språket, men vi er jo en skandinavisk hva skal vi si stamme? Vi har en felles nor /2012

15 SPRÅK I NORDEN disk karakteristikk eller egenart, og den synes jeg vi skal være stolte av, sier hun. Språket forener oss, det bygger broer. HELE NORDEN SOM SCENE De språkbroene har Ghita benyttet seg av mange ganger. Hennes valg av prosjekter på tvers av landegrenser viser tydelig at skandinavisktalende skuespillere har hele Norden som potensielt publikum, heter det i juryens begrunnelse for Nordens Språkpris Selv setter hun stor pris på å jobbe sammen med kolleger fra sine naboland, slik hun nylig har gjort under filmatiseringen av Lars Saabye Christensens prisbelønte roman Halvbroren. Når jeg så kommer til Oslo, blir jeg sett på med nye øyne. Her i Danmark er de jo vant til meg, sier hun. Men i Norge er det kanskje noen som ser meg og lytter til meg på en annen måte. Og jeg blir inspirert av å være hos dere! Det er den vekselvirkningen som er så fin når vi kan jobbe sammen, sier hun. SAABYE ER VIDUNDERLIG Halvbroren har premiere i begynnelsen av 2013 og Nørby, som spiller Den gamle har stor tro på den kommende filmen. Jeg håper at hele verden skal se Halvbroren, sier hun alvorlig. Saabye er vidunderlig! Jeg har lest mye av ham og er en stor beundrer han er fullt på høyde med Hamsun. Det er store ord fra en danske som er bevandret i betydningsfulle norske forfatterskap. Ikke bare har Ghita Nørby spilt Hamsuns hustru i film, hun kan også sin Ibsen. For noen år siden beveget hun en hel norsk sørlandsby til tårer med sin proklamering av Terje Vigen, og hun har mottatt priser for sine tolkninger av Ibsens sterke kvinner. Selv om film og tv har gitt henne et navn av nordisk valør, er det nok fortsatt teateret som står hennes hjerte nærmest. Det er den sværeste kunstart innenfor mitt yrke. På teateret finnes ingen klippebord teater skapes på en kveld og det er aldri likt. Det er en levende organisme, og det elsker jeg. Vi opplever dette nu, sammen, og så er det vekk. I desember står hun på den samme scenen hun så sin far på da hun var liten, nå som matriarken fru Ekdahl i teaterversjonen av Ingmar Bergmanns Fanny og Alexander, som trekker fulle hus for andre år på rad. Fra innspillingen av filmen og fjernsynsserien Hamsun. Max von Sydow og Ghita Nørby som ekteparet Knut og Marie Hamsun. Foto: Rolf M. Aagaard / Aftenposten LYSTEN SOM DRIVKRAFT Det er det ikke usannsynlig at det gjør også til neste år. Selv om Ghita Nørby øver seg på å si nei litt oftere har 77-åringen ingen planer om å gi seg med det første. Videre, Ghita, er livsfilosofien. Men hvor hun henter all sin kraft og driv fra? Det har jeg ikke noe godt svar på. Jeg tror det har noe med livsglede å gjøre. Humor og latter. Jeg tror det har noe med å ta livet på alvor, men ikke ta det høytidelig. Å kunne le av seg selv og ha lyst til å leve. Det har jeg. Jeg synes at det er hæææærligt å leve! Og det gjør vondt, og det er farlig, men jeg liker det, sier Ghita Nørby. Og så ler hun. Nordens språkpris Tildeles en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen Deles i år ut for tredje gang. Tidligere prisvinnere er programlederen Fredrik Skavlan og artisten Timbuktu. Foreningen Nordens landsstyre beslutter hvem som skal motta prisen. 04/

16 HISTORISKE NORDEN Over: Edvard Munch var en av dem som signerte det norske stiftelsesoppropet da Foreningen Norden ble stiftet i Til høyre: Portrett av dr. Jacobson. Malt da Munch var innlagt på Dr. Jacobsons private nerveklinikk i København. Edvard Munch: Portrett av professor Daniel Jacobson Olje på lerret. 204 x cm. Munch-museet (M 359A) MUNCH-MUSEET / MUNCH-ELLINGSEN GRUPPEN / BONO 2012 En kunstner i et nordisk fellesskap I 2013 er det 150 år siden kunstneren Edvard Munch ( ) ble født. Jubileet skal markeres med kulturarrangementer rundt om i Norge. Munch var lokalt engasjert, men hadde også en sterk forbindelse til de andre nordiske landene. TEKST: HILDE DYBVIK, HØGSKOLELEKTOR VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, HAR TIDLIGERE JOBBET SOM FORSKNINGSASSISTENT I PROSJEKTET EDVARD MUNCHS TEKSTER (EMUNCH.NO) Munch var en av dem som signerte det norske stiftelsesoppropet da Foreningen Norden ble stiftet i Undertegnede er villig til at være med som indbyder til dannelsen af foreningen Norden. Ærb. Edv. Munch, skrev han. Flere andre kjente kulturpersonligheter skrev under på oppropet, deriblant Knut Hamsun. Mye tyder på at det rådet en viss konkurranse mellom de to om å få oppmerksomhet rundt sin person: I 1929 ble Lyder Selvigs propagandafilm 1 om Norge Norgesfilmen - spilt inn, og det var først da Munch hørte at Hamsun bidro i filmen, at han selv stilte opp. Da hadde Munch allerede ironisert over at Hamsun falt for fristelsen, men kunne åpenbart ikke dy seg selv. Riktignok stilte han opp med en viss reservasjon, Ikke nærbilde. Minst femti meters avstand, skal Munch ha sagt, ifølge avisen Christiansands Tidende. Ikke lenge etter stilte både Hamsun og Munch opp i en tobakksreklame. Kan hende var det viktig for Munch å markere at han hadde en naturlig plass blant tidens store, offentlige menn? I 1928 ble heftet Foreningene Norden og det Nordiske samarbeide utgitt. Her skriver flere kjente, nordiske kulturpersonligheter sine uttalelser om hva det nordiske samarbeidet betyr for dem. Flere av de andre bidragsyterne var, foruten Hamsun, gamle venner og bekjente av Munch, deriblant den danske maleren Joakim Skovgaard, den finske komponisten og dirigenten Robert Kajanus og den danske redaktøren Ove Rode. Edvard Munch formulerer seg slik: Den samvirken, der de senere årtier har været mellem danske, svenske, finske og norske kunstnere har visstnok været til held for deres kunst og kunsten. Vi har alle likhet i folkestammen de lyse nætter gir landskabet dets særpreg. Sammen har vi visstnok vundet seire ute i verden, hvilke vi enkeltvis ikke hadde kunnet makte. Det er å ønske at dette kan fortsætte uten at den ene vil fortrænge den annen til alles gavn. Måtte det være et eksempel! Og la tanken gå videre til et enig 16 04/2012

17 HISTORISKE NORDEN Europa de forenede europeiske stater. Edvard Munch Kanskje ble Munchs nordiske bevissthet styrket på grunn av første verdenskrig? Vi vet det ikke sikkert, men det er rimelig å anta at han i og med den sterke skepsisen til tyskernes framferd under verdenskrigen, følte et sterkere behov for å være en del av en nordisk identitet. Han omtaler særlig Strindberg, Ibsen og Jæger, og også russiske Dostojevskij, som sine store forbilder, og han gjør det enda sterkere i denne perioden, antakelig for å markere ytterligere avstand til Tyskland. Munchs uttalelse viser med all tydelighet at han hadde stor tro på det nordiske samarbeidet og hva det kunne føre til av kunstneriske, kulturelle og politiske fordeler. Men slutten antyder at han ikke bare hadde Norden i tankene; nei, han utviklet også idéen om et europeisk samarbeid 2. I flere av sine notater skriver han om frykten for at flammen i Europa skal slukne men, skriver han: de europeiske forenede stater vil kunne forhale det der vel engang må komme. Opaf askeurnen måtte stige op Europas forenede stater 3. Kjente, nordiske personer foreviget av Munch rundt et kafébord på Ferkelen: den norske forfatteren Gunnar Heiberg, svenske August Strindberg, den norske dikteren Sigbjørn Obstfelder, Edvard Munch selv og den danske poeten og dramatikeren Holger Drachmann. Fra Zum Schwarzen Ferkel Blyanttegning. 210 x 330 mm. Privat eie MUNCH-MUSEET / MUNCH-ELLINGSEN GRUPPEN / BONO 2012 Munch var del av et sterkt, nordisk kunstnerfellesskap: Han hadde nære, nordiske venner og kolleger, og holdt utstillinger i flere av de nordiske landene. Også utenfor Norden omga han seg med nordiske kunstnere særlig i Berlin. Med den svenske forfatteren August Strindberg i spissen ble en gammel vinkneipe i byen til et fast møtested for nordiske og tyske kunstnere. Strindberg gav kneipen navnet Zum schwarzen Ferkel for svarte smågriser eller bare Ferkelen, etter en vinsekk over døra som visstnok lignet en svart grisunge og innehaveren godtok navnet 4. Munch oppholdt seg i Danmark i flere perioder. På begynnelsen av 1900-tallet var han både fysisk og psykisk nedbrutt og i 1908 bestemte han seg for å legge seg inn på Dr. Jacobsons private nerveklinikk i København. Her bodde han i syv måneder, men selv om han var syk og medtatt, kom han seg raskt, og han hadde kunstnerisk sett en svært produktiv periode. Blant annet malte han det kjente portrettet av dr. Jacobson. Stor takk til forskningsbibliotekar ved Munchmuseet, Lasse Jacobsen, for informasjon, råd og innspill til denne artikkelen. På en av hans mer humoristiske tegninger får vi et visst hint om hva slags psykiatriske metoder Munch ble utsatt for på nerveklinikken og hva han selv mente om dem. Professor Jacobson elektriserer den berømte maler Munch Pennetegning. 137 x 212 mm. Munch-museet (T 1976) Noter: 1 Norgesfilmene ble ofte kalt propagandafilmer om Norge og med rette: I nasjonalromantisk ånd er det først og fremst idyllen og selvskrytet som dyrkes i disse filmene. Etter 1923 ble det laget flere slike filmer, med det er Lyder Selvigs som er den mest kjente. Den ble kalt Selvigs Norgesfilm, eller Norge, vårt Norge i toner og billeder. 2 Munch var ikke alene om å støtte opp om et europeisk samarbeid. I 1919 ble Folkeforbundet, som arbeidet for å styrke den europeiske unionstanken, opprettet. 3 Notat i Munch-museets eie. MM N 66, datert til Lasse Jacobsen: Zum schwarzen Ferkel. I: Munch blir Munch : kunstneriske strategier , s. 245 MUNCH-MUSEET / MUNCH-ELLINGSEN GRUPPEN / BONO /

18 STRIKKING I NORDEN Sofie Gråbøl som politietterforsker Sarah Lund i den danske krimserien Forbrydelsen. Genseren, som er produsert av færøyisk ull og designet av de færøyiske designerne Gudrun&Gudrun, har fått stor oppmerksomhet verden over. Nordisk strikkedilla Må ha det bare må ha det! Plutselig ønsker alle seg en hjemmestrikket genser, ørevarmer eller skjerf eller noe annet som er laget ved hjelp av garn og pinner. Det skal mye til om det ikke blir noen strikkeplagg under nordiske juletrær i år. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Midt i ei tid med tidsklemme og multitasking har det skjedd noe merkelig med oss nordboere. Vi setter oss ned og strikker. Vi bruker masse av den dyrebare tiden vår på å strikke gensere og pledd ting vi kunne skaffet adskillig rimeligere, og til omtrent samme kvalitet, i butikkene. Og det ville ikke tatt oss mange minuttene heller. Det virker som om mange har lyst til å ta noe av tiden tilbake, sette ned tempoet og kose seg hjemme med et strikketøy. Men selvsagt har det også noe med trender å gjøre, og særlig hos de yngre. Ungdom har begynt å skru av tv-en. De vil strikke og prate sammen i stedet. Vi strikker ikke for å spare penger, men for å hygge oss. Dessuten ligger det mye god mestringsfølelse og glede 18 04/2012

19 STRIKKING I NORDEN Marius-mønsteret har fått sin renessanse på produkter som håndklær, sengetøy og mobildeksler. Populært stjernemønster som finnes på både tradisjonsrike og mer moderne mønstre. Den nostalgiske blå- og rødstripete Pippigenseren, er fortsatt populær hos store og små. Det runde mønsteret er typisk for den islandske Lopi-genseren. i det å lage noe selv, sier Randi Ballangrud. Som leder for designavdelingen ved Du store alpakka, opplever hun dagens strikkedilla på nært hold. Vi har lange norske og nordiske tradisjoner når det gjelder strikking. Nå ser vi at det er stor interesse både for å strikke tradisjonelle mønstre og for å strikke en av de mange nye, enkle mønstrene. Det siste har nok appellert til nye grupper av strikkelystne, forteller Ballangrud. SKAPPEL-REVOLUSJONEN Ballangrud har merket en økende interesse for strikking de siste åra, men i 2012 har det tatt helt av. Det er den store, rillestrikkede Skappel-genseren som må ta mye av skylda for det. Skappel-genseren har satt i gang en strikkebølge som jeg aldri har sett maken til. Genseren er tøff og moderne, samtidig som den er veldig enkel å strikke. Det er jo bare rette masker fram og tilbake hele veien. Mange som aldri har strikket før, enten fordi de ikke har hatt lyst, eller ikke har våget å prøve, har nå strikket sitt aller første plagg. Men for dem som har strikket en del tidligere, 4 04/

20 STRIKKING I NORDEN Den norsk-svenske designerduoen Arne og Carlos sammen med sine mange strikkede julekuler Den islandske Lopi-genseren kan strikkes i mange farger og mønstre. Felles for dem er den runde halsen. kan nok kanskje Skappel-genseren bli litt lite utfordrende, forteller Ballangrud. KJENDIS-STRIKK Strikkere som kjeder seg over enkle oppskrifter, kan glede seg over den tradisjonelle mønsterstrikken med røtter fra hele Norden. I Norge er det særlig mønstrene fra Marius-genseren og Setesdalskofta som inspirerer strikkere over hele landet. Men det har kommet nye til. Nå snakker vi om Carpe Diem-genserne, om Farmen-genseren og ikke minst om Arne & Carlos. Den svensknorske designerduoen er opptatt av gamle tradisjoner generelt og av strikking spesielt. Og det er ikke bare strikkeplagg det dreier seg om. I 2010 kom Arne & Carlos med boka Julekuler der de har designet 55 ulike mønstre ut fra samme strikke- oppskrift. Boka er solgt i om lag eksemplarer og er utgitt i Finland, Sverige, USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Å sitte hjemme å lage ting er blitt den nye luksusen, har Carlos Zachrison uttalt. NORDISK PÅVIRKNING Vi lar oss lett påvirke av det nordiske også i strikkekunsten. Pippis lange genser med blå og røde striper kan sees på stadig flere barn både i Sverige og Norge. Dessuten har Pippimønsteret forplantet seg til blant annet luer, votter og tepper. Den islandske ullgenseren, lopi-genseren, er blitt en del av den islandske folkesjela, selv om genseren faktisk ikke er mer enn seksti år gammel. Genseren med det ringformede mønsteret er populær langt utenfor sagaøyas grenser. I Norge er Forbrydelsen-genseren fra vår nabo i sør blitt en av dagens mest populære trender. Da den danske krimserien ble sendt på norske skjermer første gang, var ikke tv-seerne bare opptatt av å følge den heftige jakten på morderen. Genseren til etterforskeren Sarah Lund ble også lagt merke til. I de to påfølgende sesongene av Forbrydelsen, der den siste vises på NRK denne høsten, har etterforskeren dukket opp i nye varianter av den populære stjernegenseren. For virkelig å illustrere den tette nordiske strikketradisjonen, kan det fortelles at genseren som skuespiller Sofie Gråbøl bruker når hun spiller Sarah Lund, er laget av to designere fra Færøyene, Gudrun & Gudrun. STRIKKE-STRID Men Forbrydelsen-genseren er også et eks /2012

21 STRIKKING I NORDEN empel på at den nye strikkedilla ikke alltid er ensbetydende med idyll og peiskos. Da den første sesongen ble vist i Danmark i 2007, var det mange strikkeglade som ønsket å strikke genseren selv, og ikke lenge etter dukket det opp strikkeoppskrifter i ulike nettforum. Den kopieringen likte designerne Gudrun & Gudrun dårlig. De lager håndstrikkede gensere i ekte færøysk ull, og kjøperen får til og med navnet på den som har strikket, nettopp for å understreker det unike ved hvert plagg. Designerne var lite glad for strikkeplagiering. Også her hjemme har kombinasjonen tv-stjerne og strikkegenser ført til irritasjon. Farmen-genseren, som programleder Gaute Grøtta Grav bruker i den populære reality-serien på TV2, er designet av programlederen selv i samarbeid med Rauma Ullvarefabrikk. Rauma har lisensen på genseren og får alle inntektene av ull og mønster. Da strikking var tema på Farmen, og det i den forbindelse ble sendt et langt innslag fra nettopp Rauma Ullvarefabrikk, vakte det reaksjoner. Programlederen i Farmen er jo en vandrende reklameplakat for genseren, uttalte medieforsker Carl Erik Grimstad. STRIKKET INTERIØR TV-en har en enorm effekt når det gjelder å skape trender også innen håndarbeid. Det er helt klart at det ligger sterke kommersielle interesser i mange av de strikketrendene vi har sett i det siste. Samtidig merker vi at disse enkeltstående strikkeproduktene, også vekker en mer generell strikkeinteresse. Dermed drypper det på adskillig flere aktører enn dem som selger akkurat det bestemte garnet eller mønsteret, sier Randi Ballangrud. Hun merker også at strikkeinteressen har spredd seg til interiørfronten. Det strikkes pledd, puter, puffer og lampeskjermer. Jeg tror folk liker å føle at de lager noe nyttig, mener hun. Kundene vil ha tydelige oppskrifter, og helst nøyaktig de samme fargene som de har sett på modellen. Selv er Randi Ballangrud mest glad i å eksperimentere. Jeg liker strikk med dekor helt enkle strikketing som jeg for eksempel pynter med noen ekstra knapper, eller der jeg prøver ut spennende fargesammensetninger. I jobben min går det mest i prøvelapper. Jeg tegner Utdrag fra Marius strikkebok. mønstre, strikker prøver og så får jeg andre til å gjøre den «ordentlige» strikkejobben, forteller Ballangrud, som nettopp har gitt ut boka Babylykke med blant annet strikkeplagg til de aller yngste. SAVNER GUTTA Til ferske strikkere har hun følgende råd: Velg en modell som er enkel å strikke og montere. Sjekk strikkefastheten og juster pinnestørrelsen deretter. Start med et prosjekt som ikke er alt for stort, slik at du ikke går lei. Og hvis disse rådene følges, kan det bli mange fine hjemmelagde gaver denne jula? Ja, det er jeg sikker på. Men kanskje ikke fra alle? Nei, kanskje ikke med merkelappen fra pappa. Det er nok noen unge gutter som prøver seg, men menn er fortsatt i stort mindretall når det gjelder strikking, sier Ballangrud. 04/

22 NORDISK FORFATTERBESØK 2012 Nordisk Forfatterbesøk 2012 ble høytidelig åpnet av generalsekretær Espen Stedje og ordfører i Gran Knut Lehre på biblioteket på Brandbu Ungdomsskole, med god hjelp av elever fra klasse 10 c. Forståelig fengende I løpet av en novemberuke fylte Foreningen Norden 45 norske klasserom med tre dansker, tre svensker, en djevel, et brennende hus, forelskelse, utroskap, julenissen og en sebra. Hvordan det gikk? Bli med på Nordisk Forfatterbesøk TEKST OG FOTO: KATRINE A. ZIESLER Jeg lover at tale meeeget laaangsomt og tyyydeligt, sier danske Kenneth Bøgh Andersen, retter litt på hettejakken og skuer alvorlig ut over klasse 10 c på Brandbu Ungdomsskole på Hadeland. Det er mandag morgen og et tjuetalls sett med ører prøver febrilsk å omstille seg til dansk. For-om-jai-tæler-sådant-her-så-trorjai-måske-i-igge-vil-forstå-så-majet, fortsetter han så i skyhøyt tempo. Spørsmålstegnene henger lydløst over pultene et kort sekund, før latteren slippes løs. Mange tror at det er kedeligt at være forfatter, at man kun sidder foran computeren hele dagen, fortsetter Andersen. Men nej. Nu er jeg i Norge og taler med jer, men jeg har været mange steder. I himlen, i helvede. Jeg har talet med Gud, jeg har dræbt Julemanden. Sier i det? Julemanden? Ånå. Julenissen. Jeg har dræpt julenissen! BLODIG TURNÉÅPNING Hos forfatteren Kenneth Bøgh Andersen handler historiene om julenissedrap, om snille smågutter som dør og kommer til djevelen og om gymnaselever som risikerer nakkeskudd hvis de ikke får gode nok karakterer. Det skorter ikke på blod og overnaturlige vesener da han, som en av Danmarks mest kjente fantasyforfattere for ungdom, sparker i gang Nordisk forfatterbesøk 2012, i biblioteket på Brandbu ungdomsskole. I løpet av en uke i november skal seks danske og svenske barne- og ungdomsbokforfattere rundt til 45 skoler i ulike deler av landet, for å snakke med elever fra 5. til 10. klasse om bøkene sine og om forfattergjerningen. Slik får bortimot 3000 elever personlige møter med svensk og dansk språk /2012

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Fluesommer Arne Svingen En klok og varm og spillevende roman om et mørkt tema. Og om Kasper. Og om hva vennskap kan føre til. Pris: 249,- Fluesommer er historien om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning:

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Årsmelding 2008-2009 Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Leder: Karine Bogsti, GD Nestleder: Dag Kessel, NRK Kasserer: Arve Danielsen, Fjuken

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen

Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?» Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Peer for alle 2011» Foto: Borgny Berglund Tekst: Dag Balavoine Prosjektleder «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?»,

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012

PE311938. Inter IKEA Systems B.V. 2012. Levende minner MYRLILJA. En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag LANSERES 1. JUNI 2012 PE311938 Levende minner MYRLILJA En ny tekstilkolleksjon, begrenset opplag Inter IKEA Systems B.V. 2012 LANSERES 1. JUNI 2012 PE311960 En tekstilkolleksjon...... så lenge lageret rekker 1 Uansett om du

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

STRIKKEFESTIVAL 2014. 11. 12. oktober på hovedbiblioteket

STRIKKEFESTIVAL 2014. 11. 12. oktober på hovedbiblioteket STRIKKEFESTIVAL 2014 11. 12. oktober på hovedbiblioteket Strikkefestival! Hønsestrikk og mønsterstrikk er stikkord på høstens festival. Både strikkebokforfattere og lokale heltinner holder foredrag om

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

ÅS KOMMUNE MÅNEDSBREV FOR GRANA

ÅS KOMMUNE MÅNEDSBREV FOR GRANA ÅS KOMMUNE MÅNEDSBREV FOR GRANA NOVEMBER 2011 Så har vi kommet til november. En måned som det skjer mye i, kanskje får kommer snøen? Oktober har vært veldig variert med både solstråler, regn og kalde minusgrader.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

scratch Strikk fra DU STORE ALPAKKA AS Nybegynnerbok i strikking

scratch Strikk fra DU STORE ALPAKKA AS Nybegynnerbok i strikking Strikk fra scratch Nybegynnerbok i strikking DU STORE ALPAKKA AS forord Første gang jeg kan huske at jeg strikket var jeg omtrent fire år. Jeg var definitivt ikke veldig tålmodig, og jeg klarte neppe å

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

FIGURTEATERET I NORDLAND ÅRSRAPPORT 1993 (Rekonstruert 14.03. 2014)

FIGURTEATERET I NORDLAND ÅRSRAPPORT 1993 (Rekonstruert 14.03. 2014) FIGURTEATERET I NORDLAND ÅRSRAPPORT 1993 (Rekonstruert 14.03. 2014) Premiere 30. mars 1993 ANGELOS HAGE Samproduksjon med Dårekisten Teater (Enebakk). Dukketeater. Et eventyr om menneskets evige rivning

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 1140/10 Ark.nr. 076. Saksbehandler: Birgitta Skjønhaug Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2010 tildeles Geirr Lystrup Trykte vedlegg: - Retningslinjer for

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer