Den kulturelle skolesekken

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken Lokal plan for

2 DEN LOKALE KULTURELLE SKOLESEKKEN EIDSBERG KOMMUNE INNHOLD side 1. Bakgrunn 3 2. Målsetting 4 3. Organisering 5 4. Økonomi 7 5. Eidsberg kommunes lokale skolesekk oversikt og budsjett 8 6. Unge spiller for unge Eidsberg Kulturskole 9 7. Eidsberg bibliotek Folkenborg museum Eidsberg Rundt Film Høytorp fort Byggeskikk i Eidsberg Eidsberg ungdomsskole Musikkprosjekt Eidsberg ungdomsskole Samtidskunst Eidsberg ungdomsskole 21 2

3 1. BAKGRUNN Den kulturelle skolesekken har vært en viktig kulturpolitisk satsing i hele landet. Det fremste målet er å gi elever i grunnskolen en kulturell kapital og en kulturell kompetanse som bedre vil gjøre dem i stand til å møte utfordringene i samfunnet. Ordningen er nå utvidet til å gjelde elever i videregående skole. Kunnskap og forståelse av kunst og kultur er grunnleggende kunnskap, som det er viktig at barn og unge får med seg. Utviklingen av Den kulturelle skolesekken i årene framover vil innebære at skolene og kommunene selv må tenke gjennom hva kunst og kultur kan ha å si for den enkelte elev i grunnskolen, og hvordan en ønsker å integrere kunst- og kulturressurser i skolehverdagen. Den første lokale planen for den kulturelle skolesekken i Eidsberg kommune, ble utarbeidet for perioden Planen ble revidert i 2007 for perioden Nå er planen igjen revidert, og gjelder for perioden Tilbudene har vært og blir videre finansiert gjennom tilskudd fra Østfold fylkeskommune. Planen skal sikre at elevene mottar, eller deltar i, ulike kulturelle opplevelser av høy kvalitet. Lokal kulturarv blir vektlagt. Det er oppnevnt en kommunal kulturkontakt som skal være bindeleddet mellom Østfold kulturproduksjon og skolene. I tillegg utpeker hver skole sin egen kulturkontakt som har ansvaret for tilretteleggingen på den enkelte skole. 3

4 2. MÅLSETTING Mål og prinsipper for satsningen er nedfelt i Stortingsmeldingen "Kulturell skulesekk for framtida" (Stortingsmelding nr. 8 ( )) Mål for Den kulturelle skolesekken er: - å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. - å legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med, og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. - å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Den kulturelle skolesekken (DKS) skal utformes og kontinuerlig vurderes ut fra disse prinsippene: Varig ordning: DKS skal være en varig ordning for elever i skolen. For alle elever: DKS skal gjelde alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har. Realisere mål i læreplanverket: Kunst - og kulturtilbudene i DKS skal medvirke til å realisere skolens mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket, og i de ulike læreplanene. Høy kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold: DKS skal omfatte ulike uttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og epoker. Bredde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representerte med variasjon i formidlingsmåtene. Regularitet: Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeid kultur skole: Arbeidet skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivåer. Det skal sikres god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordeling kultur skole: Skolene har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet og å informere om det i god tid. Lokal forankring og eierskap: DKS må forankres lokalt, i den enkelte skole, kommune og fylket. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til DKS. 4

5 3. ORGANISERING 3.1. Statlige føringer: Den kulturelle skolesekken ble introdusert som et nasjonalt tiltak i 2001 og er et samarbeidstiltak mellom Kultur- og kirkedept. og Utdannings- og forskningsdept. Den kulturelle skolesekken ble forankret i L97 og forutsatte et nært og faglig samarbeid mellom skoleog kultursektoren lokalt, regionalt og nasjonalt. Kunnskapsløftet, den nye reformen i grunnskolen og den videregående opplæringen, ble iverksatt 2006 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006 og St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring). Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være mulig for alle å utvikle evnene sine. Kunnskapsløftet understreker prinsippet om tilpasset opplæring og legger økt vekt på læring. Kunst og kultur skal medvirke til dette. Kunnskapsløftet omfatter et nytt læreplanverk for hele grunnopplæringen, og er sammensatt av en generell del, prinsipp for opplæringen og nye læreplaner i alle fag. Hver læreplan har kompetansemål for elevene. Den generelle delen i læreplanen gir de overordnede målene for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget. I læreplanverkets generelle del blir blant annet de skapende evnene vektlagt i et eget avsnitt Det skapende menneske. Her blir både kreativitet, nysgjerrighet og vitenskapelig arbeidsmåte fremhevet. Elevene skal få utvikle gleden ved å møte kunstneriske uttrykk og kunne utforske og utfolde sine egne skapende krefter. Undervisningen skal vise hvordan skaperkraft har vært med på å endre menneskenes levekår og livsinnhold. I læreplanverkets del 2 prinsipper for opplæring heter det: «For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet.» Våren 2007 la Kunnskapsdepartementet fram Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringa Planen har som overordnet mål å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Planen inneholder 27 tiltak. Flere av tiltakene er rettet mot samarbeidet mellom opplæringssektoren og kultursektoren generelt, og det videre arbeidet med Den kulturelle skolesekken spesielt. Utdanningsdirektoratet har hovedansvaret for å følge opp strategien, og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil spille en sentral rolle når strategiplanen skal gjennomføres. 5

6 3.2 Regional organisering I Østfold ble Den kulturelle skolesekken organisert som et forsøkstiltak gjennom Østfold fylkeskommune. Det ble etablert en turnéorganisasjon; Delta K Østfold, som skulle være et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen, staten og etter hvert alle kommunene i Østfold. Delta K hadde fram til skoleåret 2005/2006 det helhetlige, kunstneriske og pedagogiske ansvaret for innholdet i Den kulturelle skolesekken i Østfold. Delta K hadde i tillegg ansvaret for å koordinere, tilrettelegge og produsere kulturtilbudet til grunnskolen innen alle kunstgenrer. Delta K skiftet navn til Østfold kulturproduksjon i Formålet til Østfold kulturproduksjon er å sikre alle elever i fylket, inkludert elever i videregående skole, et godt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet i skolehverdagen. Østfold kulturproduksjon når et publikum på over hvert år. 3.3 Lokale forhold Eidsberg kommunes lokale plan for den kulturelle skolesekken revideres for andre gang. Planen for inneværende periode ( ) er evaluert av kommunens koordinator for den lokale kulturelle skolesekken sammen med skolenes kulturkontakter. Gjennom den reviderte planen blir elevene presentert for et bredt felt med kulturuttrykk i løpet av deres tid i grunnskolen. Det har videre vært en prioritering å løfte frem lokal kulturarv, og å anvende de ulike arenaene som er tilknyttet Kulturtorget i Mysen, som eksemplevis biblioteket, kinoen, scenen, kulturskolen og etter hvert Store Festsal når den er ferdigstilt. Fordelen med en felles kulturplan for skolene i Eidsberg er at alle grunnskoleelevene i Eidsberg kommune får nøyaktig samme tilbud i løpet av skoletiden, uavhengig av økonomi, geografi og andre forhold. Det er opprettet en nettverksgruppe av skolenes kulturkontakter som følger opp tiltakene i planen og sørger for at den revideres ved behov. Det forutsettes at alle skolene følger planen og at tiltakene gjennomføres til oppsatt tid. Ønsker om endringer meldes til skolenes kulturkontakter og vurderes ved revidering av planen. Utgifter til busstransport til tiltakene dekkes over skolesekkens budsjett. Innsparinger er mulig ved at noen skoler kan kjøre sammen til spesielle undervisningsopplegg. 6

7 4. ØKONOMI Den statlige satsingen på Den kulturelle skolesekken finansieres i hovedsak gjennom spillemidler. For skoleåret 2010/2011 er 167 mill. kroner tilført tiltaket. I tillegg satser både fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kulturinstitusjoner betydelige ressurser på den kulturelle skolesekken. I år vil 157,5 mill. kroner gå til lokale tiltak. Av dette blir 122,5 mill. kroner fordelt via fylkeskommunene for tiltak i grunnskolen og 35 mill. kroner for tiltak i videregående opplæring. 9,5 mill. kroner blir fordelt til Rikskonsertene, en sentral institusjon med et særlig ansvar innenfor Den kulturelle skolesekken. 4.1 Sentrale midler Rikskonsertene er i dag den eneste som mottar sentrale midler. 4.2 Regionale og lokale midler Midlene til regionale og lokale tiltak forvaltes av fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal fordele minst en tredel av midlene til grunnskolen videre til kommunene i fylket ved hjelp av en fordelingsnøkkel som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. For å utløse midler må Eidsberg kommune sende inn en plan for Den kulturelle skolesekken til godkjenning i fylkeskommunen. Østfold fylkeskommune vedtar fordeling av den siste tredelen slik det er mest hensiktsmessig. Eidsberg kommune mottar kr fra Østfold fylkeskommune for skoleåret 2010/2011 til den lokale kulturelle skolesekken. Dagens finansieringsordning legges til grunn for den nye planen. 7

8 5. EIDSBERG KOMMUNES LOKALE SKOLESEKK - OVERSIKT OG BUDSJETT Trinn Årlig prosjekt Bussutgifter Arr.utgifter Utgiftsdekning 1-10 Unge spiller for unge Skolesekken 2 Eidsberg bibliotek Skolesekken 3 Folkenborg museum 4500 Skolesekken 4 Eidsberg rundt 6500 Skolesekken 5 Eidsberg bibliotek Skolesekken 6 Filmprosjekt Skolesekken 6 Folkenborg museum Skolesekken 7 Høytorp fort Skolesekken 8 Arkitekturprosjekt Eidsberg ungdomsskole 9 Høytorp fort 1600 Skolesekken 9 Eidsberg bibliotek 5500 Skolesekken 10 Musikkprosjekt Skolesekken 10 Samtidskunst Eidsberg ungdomsskole 7-10 * Bildekunstneren Reidar Aulie Disponibelt 5100 Skolesekken Sum Totalsum kr Det er satt opp en sum på 5100 kr under diverse. Aktuelle kulturtilbud kan komme i løpet av skoleåret utenom det som står i planen, som filmer m.m. Man får da større fleksibilitet og slipper å avvise et bra tiltak fordi det ikke finnes midler til det. Summen brukes også som buffer for eventuelle økte kostnader. Regning for buss merkes skolens navn, klassetrinn, dato for oppdrag og strekning turen gjelder. Den sendes Kultur- og oppvekstetaten v/ Knut Olav Brekklund Sæves. Det kan av ulike årsaker bli justeringer av budsjettet i løpet av året. * Bildekunstneren Reidar Aulie, en nasjonal kunstner med lokal tilhørighet, kan bli innført som prosjekt i løpet av planperioden i samarbeid med Eidsberg sparebank under forutsetning av at dette er et kostnadsfritt prosjekt for kommunen. Innføring av prosjektet betinger produksjon av pedagogisk opplegg og plan for presentasjon av utstilling. Plassering på alderstrinn gjøres evt. i samråd med skolene. 8

9 6. UNGE SPILLER FOR UNGE - EIDSBERG KULTURSKOLE 1-10.TRINN - VÅR - SCENE/DANS/MUSIKK Eidsberg Kulturskole er en sosial og faglig stimulerende læringsarena, der barn og unge får utfordringer og mulighet til å utvikle sine evner under ledelse av profesjonelle instruktører og kunstpedagoger. Undervisningen skjer i Festiviteten, og følger skoleruten. Eidsberg Kulturskole tilbyr undervisning i følgende disipliner: Teater, musikal, dans, sang (individuelt og i gruppe), gitar, piano, trompet/kornett, fløyte og fiolin. Eidsberg Kulturskole har scenekunst som spesifikt satsingsfelt, og har nå tre teaterklasser og en musikalklasse, i tillegg til å drifte det interkommunale talenttilbudet, Østre Linje ungdomsteater. Eidsberg Kulturskole arbeider for å gi sine produksjoner et profesjonelt snitt, blant annet gjennom å anvende profesjonelle instruktører, scenografer og musikere. I løpet av et skoleår vil kulturskolen tilby to forestillinger eller konserter for elever i 1-10.trinn. Repertoaret vil variere fra år til år, men ha som utgangspunkt at det dekker de fagområdene vi tilbyr undervisning i, og ha et produksjonsmessig profesjonelt snitt. Kulturskolen samarbeider med skolene om tidspunkt for arrangementene. Unge spiller for unge Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 1-10.trinn kr kr kr Totalt kr kr kr Kontaktperson: Knut Olav Brekklund Sæves, rektor Eidsberg Kulturskole,

10 7. EIDSBERG BIBLIOTEK Eidsberg bibliotek ligger på Kulturtorget i Mysen. Det er åpent for alle og gratis. På biblioteket kan man låne bøker (både faglitteratur og skjønnlitteratur på flere språk), lydbøker på CD eller kassett, tidsskrifter, aviser og språkkurs. Biblioteket har et godt tilbud av bøker, både lettleste og vanlige, som passer for elever i grunnskolen. Det er også mange fagbøker både til bruk for skoleoppgaver og om populære hobbyer. Bøker biblioteket ikke har selv, kan lånes inn fra andre bibliotek. Biblioteket har studieplasser, og PC er med internettilgang. Mer informasjon om biblioteket finnes på: 2. TRINN HØST BLI KJENT Bli kjent med biblioteket, få lånekort, låne egen bok, lesestund. 10

11 5. TRINN VÅR - FORFATTERBESØK Forfatterbesøk. Elevene blir kjent med bøker av forfatteren før besøket. Biblioteket hjelper til med å skaffe bøker av den aktuelle forfatteren, evt. i kombinasjon med bruk av klassesett fra Østfold fylkesbibliotek. Bøkene kan brukes til høytlesning i klassen, da det kan være vanskelig å skaffe nok bøker for enkelte forfattere. Det kan også av og til være nødvendig at bøkene sirkulerer mellom skolene. Forfatteren presenterer sitt forfatterskap. Kan evt. også snakke om skriveprosessen, og om veien fra manus til ferdig trykket bok. Opplegget vil variere noe alt etter hvilken forfatter som kommer. Elevene kan også arbeide videre med det å skrive, ved at skolene lager skriveverksted i etterkant av forfatterbesøket. 9. TRINN HØST FORFATTERBESØK /TXT-AKSJONEN Forfatterbesøk / txt-aksjonen. 9.trinn blir med på txt-aksjonen fra Foreningen Les! Forfatterbesøket knyttes opp mot denne aksjonen så sant det lar seg gjøre. Elevene får utdelt en bok i txt-aksjonen og vil der ha lest et utdrag av en av den besøkende forfatterens bøker. Skolene får for alle klassetrinn et tilbud med alternativer til tidspunkter. Adresse og kontaktperson: Torggata 19, 1850 MYSEN Tlf: / eidsberg.bibliotek@eidsberg.kommune.no Kirsten Ruud kirsten.ruud@eidsberg.kommune.no Eidsberg bibliotek Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 2.trinn 4500 kr 1500 kr 6000 kr 5.trinn 4500 kr 6000 kr kr 9.trinn 5500 kr 5500 kr Totalt 9000 kr kr kr 11

12 8. FOLKENBORG MUSEUM Folkenborg er et friluftsmuseum, med stort gårdstun og husmannsplass. Om sommeren har museet også husdyr. Håkon Håkonssons fødested i TRINN - MAI BESØK PÅ FOLKENBORG MUSEUM Alle elever i Eidsberg skal i løpet av 3.klasse besøke museet. Museet har også satt opp forslag til aktiviteter/temaer man kan jobbe med. Dette valget må hver enkelt skole ta og deretter avklare med museet. Skolen kan også selv komme med ønsker til tema. Emneforslag: Eventyr eller fortelling fra gamle dager. Bruke Gutustua med fyr på peisen, fortellerstund som læreren kan stå for selv. Hvordan bodde folk i gamle dager? Omvisning i Gutustua og Narvestadbygningen. Hva får vi fra husdyra? Karding og spinning med håndtein. Egnet for grupper inntil 10 barn av gangen. Skolen i gamle dager. En forenklet skoletime i skolerommet i Narvestadbygningen. Vi snakker om gamle dager og spiser skremjølsgraut. (Grøt koster 50 kr pr klasse og må dekkes av skolen.) Kjøring med hest og vogn. Hestekar må bestilles og det koster minimum 500kr. ( OBS: Dette må skolen ta av egen utgiftspost, dekkes ikke av kulturell skolesekk) Vi besøker husmannsplassen og snakker om husmannsvesenet Museet kan brukes i forbindelse med tegne- og maleundervisning Det er skolens ansvar å avklare dag og emne for besøket. 12

13 6. TRINN VÅR - FOLKENBORGDAGEN - GAMMELT GÅRDSARBEID I juni samles alle 6.klassingene i kommunen på Folkeborg museum for å oppleve hvordan man levde i gamle dager. Dette er en aktivitetsdag i regi av Eidsberg historielag i tett samarbeid med museet og skolekontoret. På museet møter elevene 60 frivillige som vil lære dem gamle håndverkskunster og arbeidsmetoder. Elevene kler seg som i gamle dager. Folkenborg Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 3.trinn 4500 kr 4500 kr 6.trinn 4500 kr kr kr Totalt 9000 kr kr kr Museet sender invitasjon med dato og øvrig informasjon i god tid før besøket. Kontaktperson: Hilde Lauvland Folkenborgveien Mysen Telefon: Fax: folkenborg@ostfoldmuseet.no Internettadresse: 13

14 9. EIDSBERG RUNDT 4. TRINN VÅR LOKAL KULTURAV Tidsbruk beregnes ut fra en firetimers skoledag. Forarbeid: Temaarbeid om stedene som skal besøkes. Anbefalt rekkefølge på stedene som skal besøkes. Skolene må selv velge hvor mye tid man skal bruke på hvert enkelt sted. Her kan skolene velge å bytte ut noe, men total tidsbruk må pga busskostnadene ikke overstige 4 timer. 1. Monaryggen Monaryggen er en ca. 4 km lang sand- og grusrygg fra Momarken til Brennemoen. Den ble dannet mot slutten av istiden for ca år siden. Lærer forteller. 2. Høytorp fort Sperrefort påbegynt i 1912 ferdig Høytorp er et hovedfort i Fossumstrøkets befestninger etter unionsoppløsningen med Sverige i Fortet deltok i kampene mot tyske styrker i aprildagene 1940, og ble brukt som rekonvalesentleir for tyske soldater fra østfronten under krigen. Det ble nedlagt som militært anlegg i Lærer forteller om stedet. 3. Heggin Kommuneadministrasjonen i Eidsberg har sine kontorer her. Elevene hilser på ordføreren i kommunestyresalen. Ordføreren forteller kort om ordførers og kommunestyrets arbeid. Kontaktperson: Ordføreren minst en måned før rundturen. 14

15 4. Folkenborg museum Museet har stort gårdstun og husmannsplass. Håkon Håkonssons fødested i Lærer forteller om stedet. Kontakt museet før besøket for å avverge kollisjoner med andre besøkende. Tlf.: Eidsberg kirke Omvisning (max ½ time) Kontakt kirkevergen i god tid før rundturen. Tlf.: Temaer for omvisningen: Middelalderkirke/Olavskirke, steinskulpturer/sagn, døpefonten evt. altertavle og prekestol. Utfyllende opplysninger i ressurspermen Eidsberg rundt som finnes på hver skole. Permen er revidert høsten Eidsberg rundt Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 4.trinn 7200 kr 7200 kr Totalt 7200 kr 7200 kr Prisene betinger at Hærland/Trømborg og Tenor/Kirkefjerdingen kjører sammen. 15

16 10. FILM 6. TRINN OKTOBER / NOVEMBER - FILM I den kulturelle skolesekken er film et av hovedemnene. Vi vet at barn og unge har stor interesse av film, samt at film er en god måte å formidle ulike temaer på. Filmgleden i sekken blir enda større dersom filmen sees på ulike måter. Det er utarbeidet filmstudieark til mange skolekinofilmer. Hvilken film som skal vises velges hvert år av nettverksgruppa av skolenes kulturkontakter, gjerne etter innspill fra lærerne på 6.trinn. Det er den lokale kinoen som står for selve gjennomføringen av kinovisningen, og det må avtales med kinoen hvilken film som er ønsket; senest august. For og etterarbeid av filmen gjøres av elever og lærere ved de ulike skolene. Det må settes av tid til dette i klassene, slik at elevene får mest mulig ut av filmopplevelsen. Det velges en film hvor det finnes eget filmstudieark med forslag til hvilke temaer man kan fokusere på rundt filmen. Les mer på: Kontakt kulturkontoret for avtale: tlf Film Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 6.trinn 4500 kr 6000 kr (1) kr Totalt 4500 kr 6000 kr kr (1) Pris for skolekino er pr. billett, og koster kr. avhengig av byrå og film. 16

17 11. HØYTORP FORT Høytorp Fort var hovedfortet i Fossumstrøkets festning, Norges største innlandsfestning bygd mot øst etter unionsoppløsningen med Sverige i Høytorp Fort ble ferdig bygget i Fortet deltok under kampene mot tyske styrker i april 1940 og ble brukt som rekonvalesentleir for tyske soldater fra østfronten under krigen. Det lå også en tysk SS-fangeleir for bl.a. norske motstandsfolk og russiske krigsfanger ved Momarken travbane, men denne hørte ikke innunder fortet. Like før årtusenskiftet opphørte all militær virksomhet på fortet, og foreningen for Høytorp Fort arbeider i dag med restaurering av fortet. Samspillet med det sivile samfunn gjør at fortets flotte turterreng også kan benyttes hverdager som helger av innbyggerne i kommunen. 7. TRINN VÅR OMVISNING MED GUIDE Utendørs omvisning med tanke på hus og bygninger, samt inne i hjertet av fortet. Jostein Flåøien sender forslag med alternativer til dato / klokkeslett for besøkene. Skolene tar kontakt med Flåøien og melder seg på det tidspunkt som passer best. Tid: April-mai 17

18 9. TRINN VÅR 2. VERDENSKRIG Omvisning og guidet tur med tanke på lokal historie sett i forhold til 2. verdenskrig. Opplegget skal gi elevene forkunnskaper om 2. verdenskrig, som kommer som et stort tema i 10 klasse. Jostein Flåøien sender forslag med alternativer til dato / klokkeslett for besøkene. Skolen tar kontakt med Flåøien og melder seg på det tidspunkt som passer best. Tid: Mars-mai Adresse og kontaktperson: Faks: Foreningens kontor Internett: Jostein Flåøien: Høytorp fort Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 7.trinn 4500 kr 2800 kr 7300 kr 9.trinn 1600 kr 1600 kr Totalt 4500 kr 4400 kr 8900 kr 18

19 12. BYGGESKIKK I EIDSBERG - EIDSBERG UNGDOMSSKOLE 8. TRINN VÅR - ARKITEKTUR Alle elevene gjennomfører i løpet av våren på 8.trinn arkitekturprosjektet Byggeskikk i Eidsberg. Her jobber elevene med en byggestil, inspirert av den lokale byggeskikken og trendene i de ulike stilepokene. Opplegget Byggeskikk i Eidsberg omfatter: - Ulike stilarter innen Eidsbergs bebyggelse - Heggins bygninger, stiler: eksteriør og interiør - Arkitekten Sigurd Bentsen - Kirkene i Eidsberg kommune - Gamle Mysen - Industri i gamledager fra ca tallet - Hotell i Mysen fra rundt 1900 frem til i dag Kontaktperson: Tone Østereng Bakke, Eidsberg Ungdomsskole,

20 13. MUSIKKPROSJEKT - EIDSBERG UNGDOMSSKOLE 10. TRINN HØST OG VÅR - MUSIKK Alle 10. klassene har et årlig musikkprosjekt. Prosjektet er delt i to bolker; en før jul og en på våren. Elevene deles inn i arbeidsgruppene: Musikk, dans, drama, lyd/lys, scenografi, diverse Disse gruppene planlegger sine aktiviteter som koordineres av lærerne. Prosjektene omhandler ulike temaer. Disse utarbeides i samarbeid mellom elever og lærere, noe som er en viktig ledetråd for arbeidsgruppene. 95% av elevene på 10.trinn er delaktige i forstillingen som musikere, dansere, scenearbeidere, kormedlemmer, lyd/lys-arbeidere og annet. Første del av prosjektet fremføres til jul under skolegudstjenesten og vårprosjektet fremføres under avslutningen med vitnemålsutdeling. Musikkprosjekt Bussutgifter Arrangementsutgifter Sum 10.klasse kr Totalt kr kr Kontaktperson: Sven Inge Hensel, Eidsberg Ungdomsskole,

21 14. SAMTIDSKUNSTPROSJEKT - EIDSBERG UNGDOMSSKOLE 10. TRINN - HØST - BILDEKUNST Prosjektet tar utgangspunkt i en av disse kunstnerne: - Marcel Duchamp - Anna-Eva Bergman - Edvard Munch - Gunnar S.Gundersen - Kàthe Kollwitz - Marianne Heske - Rolf Groven - Inghild Karlsen - Per Kleiva - Renè Magritte - Jacob Weidemann - Frans Widerberg - Andy Warhol - Nils-Aslak Valkeapàà - Odd Nerdrum - Hannah Ryggen - Frida Hansen - Marcus Harvey Arbeidsmetode: Alle skal lage sin egenproduserte oppgave ved hjelp av oppslagsbøker, internett og informasjonspermer. Det kreves at man jobber hjemme i tillegg til kunst- og håndverkstimene 1. Oppgave med fakta om kunstneren og analyse av et valgt bilde. 2. Arbeid med selvvalgt produkt. Man velger stil og hvilken type produkt man vil lage, for eksempel kollasj, vannfarger, akrylfarger, tre, leire eller annet materiale. 3. Elevene får i løpet av prosjektet besøk av en kunstner som forteller om eget arbeid og om teknikker som benyttes. Kunstneren veileder også elevene der det er aktuelt. 21