Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Fylkeshuset Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fremskrittspartiet Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Torbjørn Bøe Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 7. november 2012 Inger-Christin Torp leder Saksliste

2 Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 99/2012 Underveisorientering. Ny skole i Fredrikstad / helhetlig vurdering av skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma PS 100/2012 Salg av Halden videregående skoles avdeling på Risum til Halden kommune PS 101/2012 Utredning Østfold fylkeskommunale grunnskole - delvis utsatt sak PS 102/2012 Fylkesscene - statusrapport pr oktober 2012 PS 103/2012 Forskrift om oversikt over folkehelsen PS 104/2012 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2013 PS 105/2012 Justering av retningslinje for tildeling av tilskudd til studieforbund PS 106/2012 Kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæring PS 107/2012 Framtidsrettet kompetansetilbud i landbruket PS 108/2012 Videre arbeid i Y-nemnda og oppfølging av Økonomiplan PS 109/2012 Konvertering av TAF-tilbud ved Borg videregående skole PS 110/2012 Behandling av søknad fra Høgskolen i Østfold til stipendiat PS 111/2012 Søknad om støtte til skulptur Landemerke emotion ved nye E18 i Askim PS 112/2012 Søknad om ekstraordinære midler til Munch jubileet 2013 PS 113/2012 Fredrikstad Animation Festival søknad om produksjonsstøtte PS 114/2012 Orienteringssaker i opplæring, kultur og helsekomiteen 20. november 2012 Kjøreplan Gruppemøter Velkommen til Halden videregående skole ved rektor Arild Rød. Orienteringer Halvårsrapportering - Krafttak for læring v/kst. fylkesopplæringssjef Frid S. Sørensen. Status - Oppfølging av elever som ble direkte rammet av terroren 22. juli v/leder PPT/OT Rita Magnussen Behandling av saker Lunsj Prisutdeling til fylkesvinner av Frivillighetsprisen Behandling av saker Pause med frukt og kaffe Behandling av saker fortsetter

3 Saksnr.: 2012/4207 Løpenr.: 64754/2012 Klassering: Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Underveisorientering. Ny skole i Fredrikstad / helhetlig vurdering av skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet 20/ under sak 57/2012 en meldingssak om arbeidet med mulighetsstudie for ny skole i Fredrikstad. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Melding om mulighetsstudie Ny skole i Fredrikstad tas til orientering. 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å legge fram for fylkestinget en konseptvalgutredning med drøfting av alternative løsninger våren 2013, inkludert en statusrapport for arbeidet Statusrapporten legges frem muntlig for Opplærings- kultur- og helsekomiteen samt fylkestinget. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Statusrapport for arbeidet med Ny skole i Fredrikstad / helhetlig skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma tas til orientering. Sarpsborg, 31. oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

4 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr.: 64801/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Salg av Halden videregående skoles avdeling på Risum til Halden kommune Vedlegg 1. FU-sak 153/2012 Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok i møte 17/ under sak 153/2012 følgende: 1. Halden vgs avdeling Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller januar 2017 avhengig av prosjektets fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Saken legges nå fram for fylkestinget og kommunestyret i Halden for endelig avgjørelse. Fakta Fylkesutvalget fikk i sak 153/2012 en redegjørelse for behovet for å flytte tilbudet på Risum til et samlet skolebygg på Porsnes samt en økonomisk skisse og tentativ tidsplan for tiltaket. Saken vedlegges i sin helhet. Fylkesrådmannen har etter fylkesutvalgets vedtak avklart med rådmannen i Halden hva som bør fastsettes i likelydende vedtak i kommunen i og fylkeskommunen for at salget skal kunne realiseres; salgssum, overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt. Øvrige forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til avklare i etterhånd. Det er i skrivende sum ikke avklart om rådmannen i Halden vil anbefale kjøp basert på fylkesutvalgets prisforutsetning, men dersom kjøp vedtas vil det angå av saken til kommunestyret hvilket vedtak som må gjøres for at kjøpet/salget skal gjennomføres.

5 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener salgssummen på kr 65 mill må ligge fast for at handelen skal realiseres, dvs at dette ikke gjøres forhandlingsbart. Fylkeskommunen må låne ca kr 100 mill for å fullfinansiere den samlede løsningen på Porsnes og uten slik finansiering blir det vanskelig å forsvare dette tiltaket så lenge prosjektene knyttet til St. Olav vgs og Ny vgs i Fredrikstad ennå ikke er realisert og funnet dekning for i fylkeskommunens økonomiplan. Når det gjelder overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt mener fylkesrådmannen at dette bør være likt og mest hensiktsmessig settes til 1. januar 2017 jfr angitt tidsplan for prosjektet i FU-sak 153/2012. I forbindelse med den eventuelle eiendomdsoverdragelsen er det en rekke andre juridisk og praktiske forhold som må avklares og avtales mellom partene. Dette gjelder f.eks: forhold til 3.part som i dag har avtaler med fylkeskommunen vedr rettigheter på eiendommen (bl.a. Mansbachs stiftelse og gårdbruker som leier jord tilhørende eiendommen) Eventuell sambruk av eiendommen/bygningene før Halden kommune overtar, Rettigheter til utstyr/inventar m.v. Slike forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til å avtale på vegne av partene. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Halden videregående skole på Risum, Gnr 162, Bnr 1,2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill. 2. Overtakelsestidspunkt og tidspunkt for betalingsoppgjør settes til 1. januar Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget og avklare/avtale øvrige juridiske og praktiske forhold med Halden kommune. 4. Prosjektet legges fram på nytt for politisk behandling når romprogram og skisseprosjekt er utarbeidet. Sarpsborg, 2. november 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

6 Saksnr.: 2012/1841 Løpenr.: 63973/2012 Klassering: B10 Saksbehandler: Einar Wium Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Utredning Østfold fylkeskommunale grunnskole - delvis utsatt sak Vedlegg 1. Brev sendt Kunnskapsdepartementet Opplæringstilbudet ved Fossumkollektivet i Østfold. Behov for avklaringer mht ressurser og videre saksgang. Utrykt vedlegg. Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet PS 36/2012; Utredning Østfold fylkeskommunale grunnskole. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til den gjennomgang og oppfølging av Østfold fylkeskommunale grunnskole som framkommer av sak 2. Ansvaret for grunnskoleundervisning av elever på Ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS) overføres fra Glemmen videregående skole til Østfold fylkeskommunale grunnskole når nytt sykehus på Kalnes står ferdig. Flytting planlegges gjennomført innen Med bakgrunn i denne saken følger fylkesrådmannen opp grunnskoleområdet videre. Fylkestinget holdes orientert om utviklingen på grunnskoleområdet gjennom løpende rapporteringer i budsjett, økonomiplan og årsberetning. Følgende utsettes til behandling i fylkestinget neste møte, 27. september 2012: 1. Nåværende organisering av Fossumskolen endres f.o.m Endringen innebærer at elevene ved skolen blir gitt tilbud om videregående opplæring og at Askim videregående skole får det formelle ansvaret for opplæringstilbudet. Det forutsettes at tilbudet tilrettelegges ut fra elevenes spesielle situasjon og baseres på øvrige forutsetninger som framkommer i saken. 2. Andre elever innen Østfold fylkeskommunale grunnskoles ansvar som har avsluttet grunnskolen, skal få tilbud om videregående opplæring i hht de rettigheter som gis i Opplæringsloven m. forskrift. Det forutsettes at tilbudet tilrettelegges ut fra elevenes spesielle situasjon og at gjennomføringen baseres på de forutsetninger som framkommer i saken. Ordningen iverksettes f.o.m. skoleåret 2013/2014 For å sikre en konstruktiv og planmessig prosess omkring videre omorganisering av tilbudet på Fossum, la fylkesrådmannen opp til at forberedelsene skulle skje i løpet av skoleåret 2012/2013. Det ble da også forutsatt at fylkeskommunens tilskudd til

7 skoletilbudet skulle videreføres i samme periode. Dette lå også til grunn for rådmannens innstilling til fylkestinget og de tildelinger som er gitt Fossumskolen inneværende skoleår. En av hovedbegrunnelsene for å utsette vedtaket omkring «Fossumskolen» var at det ble varslet endringer omkring de sentrale rammebetingelser som saken bygget på. Ut fra en forventning om en avklaring fra Kunnskapsdepartementet la fylkesrådmannen i tråd med vedtaket, opp til endelig behandling i fylkestingets møte 27 september Da en heller ikke på dette tidspunktet hadde mottatt noen avklaringer fra sentrale myndigheter, ble saken ytterligere utsatt. I september 2012 ble Østfold fylkeskommune gjort kjent med at Hedmark fylkeskommune hadde blitt tilført ressurser fra Kunnskapsdepartementet til drift av tilsvarende tilbud som «Fossumskolen» i Østfold. På denne bakgrunn og at en eventuell overtagelse av «Fossumskolen» må gjennomføres planmessig og forsvarlig, sendte Østfold fylkeskommune et brev til Kunnskapsdepartementet v/ politisk ledelse I brevet ble det bedt om at Østfold fylkeskommune ble gitt økonomisk kompensasjon i likhet med Hedmark. Samtidig ble det påpekt behovet for en rask, klargjørende tilbakemelding fra departementet om hvilke planer en har i forbindelse med fylkeskommunens framtidige ansvar for opplæring av unge i rusbehandlingsinstitusjoner. Pr. 26. oktober 2012 har Østfold fylkeskommune ikke fått svar på brevet. I mail fra Kunnskapsdepartementet 2. november varsler departementet at det jobbes med å finne en langsiktig løsning på problemstillingen knyttet til finansieringen av deler av den opplæringen som gis på enkelte rusinstitusjoner i dag. Kunnskapsdepartementet kan ikke si noe om når dette arbeidet ferdigstilles, men de tar sikte på å ha klar en løsning i forkant av skoleåret 2013/2014. Med utgangspunkt i at sakens realiteter ikke har endret seg siden fylkestingets behandling i juni 2012 mener fylkesrådmannen fremdeles at den foreslåtte innstillingen representerer den beste løsningen for fylkeskommunens videre ansvar for området. I og med at denne løsningen innebærer en virksomhetsoverdragelse f.o.m. skoleåret 13/14 betyr det at planleggingen må skje umiddelbart. På denne bakgrunnen fremmes saken med samme innstiling som tidligere. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Nåværende organisering av Fossumskolen endres f.o.m Endringen innebærer at elevene ved skolen blir gitt tilbud om videregående opplæring og at Askim videregående skole får det formelle ansvaret for opplæringstilbudet. Det forutsettes at tilbudet tilrettelegges ut fra elevenes spesielle situasjon og baseres på øvrige forutsetninger som framkommer i saken. 2. Andre elever innen Østfold fylkeskommunale grunnskoles ansvar som har avsluttet grunnskolen, skal få tilbud om videregående opplæring i hht de rettigheter som gis i Opplæringsloven m. forskrift. Det forutsettes at tilbudet tilrettelegges ut fra elevenes spesielle situasjon og at gjennomføringen baseres på de forutsetninger som framkommer i saken. Ordningen iverksettes f.o.m. skoleåret 2013/2014 Sarpsborg, 29. oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør

8 Saksnr.: 2009/2753 Løpenr.: 63705/2012 Klassering: C33 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Fylkesscene - statusrapport pr oktober 2012 Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Fylkesutvalget fattet i sitt møte den 8. august 2012, sak PS 109/2012 «Østfold fylkesscene oppstart av forprosjekt» Følgende vedtak: 1. Innplasseringsstudien, inklusiv Byggeprogram, for fylkesscene på Værste tas til orientering. 2. Det bevilges kr 2,5 mill til forprosjektering, midlene til forprosjekteringen av fylkesscenen dekkes ved bruk av allerede avsatte midler på regionalfondet. 3. Det forutsettes at Fredrikstad kommune bevilger tilsvarende beløp til forprosjekteringen 4. Den rammen som er satt for drift i saken skal ikke overskrides. 5. Det forutsettes at fylkestinget blir holdt løpende orientert om prosjektet. Saken fremmes som en statusrapportering i forhold til vedtakets pkt. 5. Fakta Bystyret i Fredrikstad kommunen fattet i møte den , følgende vedtak: 1. Innplasseringsstudien for fylkesscene på Værste tas til orientering. 2. Det bevilges kr 2,5 mill. til forprosjektering av Fylkesscenen, som finansieres overfritt investeringsfond. 3. Det forutsettes at Østfold fylkeskommune bevilger tilsvarende beløp til forprosjekteringen. Dette kvitterer ut Fylkesutvalgets vedtak pkt. 3.

9 Fylkesrådmannen har i samråd med Fredrikstad kommune, vedtatt følgende organisering av arbeidet: Prosjekt eier (PE) Fylkesrådmann Rådmann i Fredrikstad Styringsgruppe (SG) Odd Roald Andreassen leder (ØFK) Bjørn Edvardsen (ØFK) Dag W Eriksen (FK) Prosjektleder (PL) Magne Elvegård (ØFK) Prosjektkoordinator Org/Drift Per O Hansen Delprosjekt Bygg Magne Elvegård Delprosjekt Drift Tormod Gangfløt prosjektkoordinator(øfk) Rådgivere Mva, organisering, drift, Prosjekteringsleder (PRL) Byggeledelse (BL) Prosjektmedarbeidere Stein Cato Røsnæs (ØFK) Ole H. H. Pettersen (FK) Arkitekt og tekniske rådgivere Entreprenører I sitt møte 25. september vedtok styringsgruppen følgende fremdriftsplan for prosjektet: Overordnet, kortsiktig fremdrift i forprosjektfasen Milepeler Tidspunkt Oppstart innplasseringsstudie i eksisterende bygningsvolum. april 2012 Revidert byggeprogram klart 20.juni 2012 Politisk vedtak om bevilgning av midler til forprosjekt. 8 Aug./6 sept. 12 Etablering av styringsgruppe fylkeshuset (ledergruppen) Må godkjennes i samråd med Fredrikstad kommune 15 aug sept Prosjekteringsgruppe tilbudsfrist 24.aug Prosjekteringsgruppe utvalgt og varslet 31. aug. 2012

10 Klagefrist og kontrahering 17 sept Oppstartsmøte med utvalgt ARK og PRL og Brukerkoordinator (er) 19 sept Oppstartsmøte PGruppe og Brukere 26 sept Gjennomgang av leveranseplan med PGruppe 3 okt Forprosjekt KS feb Fylkesting og bystyre godkjenner forprosjekt februar 13 Søknad om statsmidler til KU 31.februar 13 Tilsagn om tildeling av statsmidler Medio des. 13 Beslutning om gjennomføring og bevilgning av økonomisk rammer Finansieringsplan for 2014, 2015 og 2016 godkjennes Januar 2014 Detaljering av forprosjekt ferdig Mars/april 2014 Tilbudsspesifikasjon for totalentreprise ferdig Mai 2014 Kunngjøring av totalentreprise med forbehold om at spunt er på plass innen byggestart. juni 2014 Kontrahering av totalentreprenør oktober 2014 Oppstart byggearbeider februar 2015 Overlevering juni 2016 Åpning Før jul Det er ingen signaler pr dags dato som tyder på at denne fremdriften ikke kan holdes. Etter konkurranse er Arkitekt kontrahert, valget falt på Henning Larsen Architects fra Danmark. Som rådgivende ingeniør falt valget på Multiconsult. For området akustikk, er Brekke og Strand valgt og som rådgiver sceneteknikk falt valget på Teaterkonsult Hasselblad. Alle disse har gode referanser og lang erfaring med store prosjekter. Disse faggruppene er godt i gang med arbeidet og møtes for koordineringsmøter ukentlig. Det arbeides også med å kvalitetssikre de antydede driftskostnadene, samt utrede ulike organisasjonsmodeller og risiko områder knyttet til MVA problematikk. Det er avholdt innledende møter med grunneier, for gjensidig informasjonsutveksling og oppstart av forhandlinger. Det har også vært avholdt møter med Fylkeskonservatoren og planavdelingen i Fredrikstad kommune, for å avklare ytere rammeforhold og begrensninger. De er av den oppfatning at fasaden mot elv på eksisterende bygg må tilstrebes å bevares med sitt opprinnelige preg og

11 volum, men at eventuelle nødvendige tilleggsarealer kan søkes dekket med tilbygg langs langsiden av verkstedbygget. Dialogen oppleves som konstruktiv. Som det fremkommer av tidsplanen vil forprosjektet bli fremmet for fylkestinget i februar Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er av den oppfatning at arbeidet med forprosjekt for fylkesscenen er hensiktsmessig organisert og i rute med hensyn til fremdrift. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Statusrapport om forprosjekt fylkesscene pr oktober 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 30. oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen ass. fylkesrådmann

12 Saksnr.: 2011/13840 Løpenr.: 61892/2012 Klassering: G00 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Forskrift om oversikt over folkehelsen Vedlegg 1. Folkehelseforskriften Bakgrunn for saken I OKHs møte 3. mars ga Østfold fylkeskommune høringsuttalelse til forslag til folkehelseforskrift. Forskrift om oversikt over folkehelsen er hjemlet i folkehelselovens bestemmelser om helseoversikt og presiserer disse paragrafene nærmere. Her er fylkeskommunen blant annet pålagt følgende: Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien Den endelig forskriften gir nærmere retningslinjer og presiseringer til folkehelselovens bestemmelser om kommunenes og fylkeskommunens helseoversikter. For fylkeskommunen gjelder dette folkehelselovens 21.

13 Fakta Mens loven pålegger kommunene å utarbeide en helseoversikt for kommunene, skal fylkeskommunen lage en helseoversikt for hele fylket. Folkehelseforskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Med kunnskapsbasert menes bl.a. at arbeidet bygger på faglig anerkjente metoder, og at det tar utgangspunkt i kunnskap om ressurser og utfordringer lokalt, regionalt og nasjonalt. Et systematisk folkehelsearbeid innebærer at kommuner og fylkeskommuner gjennom sin oversikt over folkehelsen definerer sine ressurser og sine folkehelseutfordringer. Dermed innebærer betegnelsen systematisk at arbeidet foregår planmessig og ikke tilfeldig Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. I de oversikter som kommuner og fylkeskommuner blir pålagt å lage stilles følgende krav: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommuner og fylkeskommuner skal også løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet og legges til grunn for den fylkeskommunale planleggingen, planuttalelser o.l. Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi. Det innebærer at dokumentet må ha en form som gjør at det egner seg for denne type planlegging, samt øvrige plan- og beslutningsprosesser. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene, samarbeide og utveksle informasjon med kommunene i arbeidet med sitt oversiktsdokument. Fylkesrådmannens vurdering I forhold til høringsutkastet så gir den endelige folkehelseforskriften fylkeskommunen et mer utvidet ansvar for sin helseoversikt. Eksempelvis skal fylkeskommuner og kommuner nå også definere sine ressurser, og ikke bare folkehelseutfordringer. Dernest får fylkeskommunen ansvar for å ha løpende oversikt over folkehelsen, en rolle som tidligere bare var tillagt kommunene. Kommuner og fylkeskommuner får nå også plikt til å utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige

14 folkehelsearbeidet. Oversiktene skal også inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold, som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysisk og sosial miljø m.v, I høringsutkastet var det foreslått at disse to dokumentene utarbeides hver for seg, og når det nå skal gjøres samlet, tilsier det at fylkeskommunen må påta seg et større ansvar enn det som først var forespeilet. Fylkeskommunenes ansvar for å samordne helseovervåking i samarbeid med kommuner er en utfordring. Hvis mulig, bør det utvikles systemer som sikrer størst mulig grad av sammenlignbarhet når data fra 18 ulike Østfoldkommuner skal fremskaffes og systematiseres. Helsedirektoratet arbeider med en veileder til forskriften som forhåpentligvis vil kunne være til hjelp. Fylkesrådmannen har valgt å utsette arbeidet med å følge opp forskriften inntil veilederen foreligger. Dette arbeidet vil reise en rekke faglige utfordringer, og vil trolig være et utviklingsarbeid som vil pågå over flere år. En problemstilling som kan gjøre den fylkeskommunale oppgaven vanskelig, er at kommunene har svært ulike forutsetninger for å imøtekomme sin del av folkehelseloven. I merknadene til forskriften påpekes det at når oversikten skal inneholde vurderinger innebærer det at informasjon i seg selv ikke er tilstrekkelig, men må relevansvurderes etter lokale forhold. Det vises til at oversikt også omfatter skjønnsvurderinger og erfaringsbasert kunnskap. Fylkesrådmannen mener at denne type kunnskap er vanskeligere å fremskaffe og systematisere enn kunnskap som kan synliggjøres i tradisjonelle data. Derimot er denne type kunnskap helt vesentlig i helsefremmende arbeid, og det er positivt at forskriften understreker dette. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser blant annet ved å gjøre tilgjengelig maler for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser. Det forventes at fylkeskommunene følger disse. Ved at fylkene ikke blir pålagt å følge nasjonale maler, så innebærer det at Østfold fylkeskommunes høringsuttalelse på dette punktet er hensynstatt. Det er blant annet viktig fordi det gir fylkeskommunen større fleksibilitet hvis man søker eksterne finansieringskilder til gjennomføring av fylkeshelseundersøkelser. I sin høringsuttalelse etterlyste Østfold fylkeskommune en presisering av hvilken bistand man kan forvente seg fra Folkehelseinstituttet i fylkeshelseundersøkelser, og dette er etterkommet: Folkehelseinstituttet vil bistå med generell veiledning, men analyser av data er ikke en del av deres oppgaver. Selv om ansvaret for å rådgi kommunene på et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er lagt til fylkesmannen, så gir folkehelseforskriften fylkeskommunene ansvar for å understøtte kommunene i arbeid med helseovervåking. Dette er to sider av samme sak. Fylkesmannens rådgiverfunksjon handler i stor grad om å formidle nasjonal politikk og føringer som skal gjelde alle. For Østfold sitt vedkommende, vil fylkesrådmannen tolke det samlede lovverket slik at fylkeskommunen også har ansvar for å rådgi kommunene innenfor et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, med forankring i veilederrollen i plan- og bygningsloven. Dette gjør det viktig med gode samarbeidsrutiner med fylkesmannen slik at de to regionale aktørene har en forent forståelse av hva et kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer. Videre sier merknadene at når kunnskap på et mer overordnet nivå gir indikasjon på at man har en spesiell utfordring eller mulighet, kan det være nødvendig å innhente mer kunnskap og foreta en nærmere vurdering. Prosjektet Friskliv 2-12 er et av flere eksempler på

15 at fylkeskommunen allerede arbeider slik forskriften predikerer. Her samarbeides det med kommuner for å fremskaffe mer kunnskap om overvektproblematikk blant barn. Fylkesrådmannen vil i første omgang følge opp folkehelseforskriften i arbeidet med det europeiske partnerskapet (Marmot-prosjektet), der de stiller sin kompetanse til rådighet for Østfold fylkeskommune og deltagende kommuner. Forskriften må også følges opp gjennom den interne folkehelsestrategien som skal utvikles, tuftet på prinsippet om helse i alt. Her blir det viktig å vurdere hvordan underlaget for politiske beslutninger i fremtiden skal bli enda bedre enn i dag. Dernest er det tilsatt en folkehelseanalytiker som i første omgang analyserer data fra HEPROGRESS-prosjektet og fylkeshelseundersøkelsen «Østfold Helseprofil ». Et tett samarbeid mellom folkehelseseksjonen og Østfold Analyse i dette utviklingsarbeidet vil være viktig for gode resultater. Det samme vil trolig gjelde i forhold til de forskernettverk på folkehelse som fylkeskommunen tar del i, i samarbeid med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Ny forskrift om oversikt over folkehelsen gir et godt grunnlag for å videreutvikle fylkeskommunens systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeid. Utarbeiding av en helseoversikt for hele fylket er et viktig bidrag til og utgangspunkt for å rådgi og understøtte kommunene i folkehelsearbeid. 2. Kravene i folkehelseloven og folkehelseforskriften følges opp i utarbeidelsen av den tverrsektorielle folkehelsestrategien, som skal ha et spesielt fokus på å utjamne sosiale ulikheter i helse. Sarpsborg, 19. oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

16 Saksnr.: 2012/4633 Løpenr.: 66091/2012 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2012 Yrkesopplæringsnemnda /2012 Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Fylkesrådet for funksjonshemmede Administrasjonsutvalget Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2013 Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2013 Generelt Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2013 til politisk behandling. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål og grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler og justeringer i forbindelse med mva-kompensasjonen. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og ØFKs eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett skal fortsatt utarbeides pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året også snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i

17 budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Vekst i budsjettet De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Innen tannhelse videreføres satsingen både på behandling og forebyggende arbeid. Det er avsatt kr 3,0 mill til nytt utstyr og bygningsmessige tilpasninger på noen tannklinikker. Innen kollektivtrafikk foreslås en gjennomsnittlig takstøkning med 12%. Takstøkningen gjelder for fire år og er regulert i tråd med forventet lønns- og prisvekst i samme periode. Det er avsatt kr 1 mill til setebelter, og kr 5 mill til dekning av gassbusser i nytt anbud. Fylkesvegene gis en samlet ramme på kr 181 mill i drift og vedlikehold, og kr 109 mill i investeringer. Satsingene innen videregående opplæring videreføres, med fokus på bedre læringsutbytte både for elever og lærlinger for å øke andelen som fullfører og består. Dette skjer gjennom systematisk, langsiktig arbeid gjennom styringssystemet for de videregående skolene, og kvalitetssystem for fagopplæringen. Revidert plan for økt gjennomføring, «Krafttak for læring» følges opp, herunder sommerskole og leksehjelp. Samarbeidet med kommunene og NY GIV skal videreføres gjennom arbeidet med en regional kompetanseplan. Lærerplassutfordringene følges opp bl.a. med utgangspunkt i ny «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Det legges også opp til en forsterket innsats for unge utenfor utdanning og arbeid gjennom en styrking av Oppfølgingstjenesten og revidert samarbeidsavtale med NAV. Rammen er styrket med kr 35 mill som følge av vekst i antall elever, lærlinger og lærekandidater. Regional planstrategi ble vedtatt av fylkestinget i oktober, og trekker opp utfordringer og strategier for utvikling av Østfoldsamfunnet framover. Regionalt utviklingsfond, EU-program, Interreg og statlige regionale midler forutsettes fortsatt å være vesentlige finansieringsmidler for å videreutvikle fylkeskommunen som ledende regional utviklingsaktør. Viktige satsinger innen regional utvikling er elementene i en ny næringsoffensiv, vår rolle som vannregionmyndighet, som regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, handlingsplan for klima, ny regional kompetanseplan, videreutvikling av Østfold kulturutvikling, utviklingen av en regional friluftspolitikk og en helhetlig areal- og transportpolitikk. Skatteanslaget for 2013 Fylkesrådmannen har lagt skatteanslaget for 2013 basert på tall fra statsbudsjettet. Utbytte fra Østfold Energi Fylkesrådmannen legger til grunn fylkestingets anslag om et ordinært utbytte fra Østfold Energi på kr 60 mill i Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2013 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 6 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 5,0 mill til tjeneste 465.0

18 revisortjenester og kr 0,85 mill til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. Disse netto rammebevilgningene til interfylkeskommunalt samarbeid kan kun endres av fylkestinget. Øvrige bevilgninger gis som netto rammer pr rammeområde. Midler fra den tildelte rammen kan nyttes til å finansiere kjøp av varige driftsmidler med en levetid på tre år eller mer og anskaffelsespris på kr eller mer. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2013 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2013 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 4. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2013 vedtas slik de fremgår under kapittel Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 112,4 mill eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvalting nto ramme - kr 8,4 mill 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 13,7 mill eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 1,3 mill 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskapsog rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1393,2 mill eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 6. For øvrig vises til Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Sarpsborg, 5. november 2013 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

19 Saksnr.: 2012/9075 Løpenr.: 64102/2012 Klassering: Saksbehandler: Jørn Holger Larsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Justering av retningslinje for tildeling av tilskudd til studieforbund Vedlegg 1. Gjeldende retningslinje for tildeling av tilskudd til studieforbund 2. Forslag til justert retningslinje for tildeling av tilskudd til studieforbund Bakgrunn for saken Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok , i sak 30/2012; Tilskudd til voksenopplæring for særskilte målgrupper lov om voksenopplæring - 6-midler, blant annet følgende: 2. Fylkesrådmannen bes vurdere henvendelsen fra Handikapforbundet om forskjellsbehandling ved tildelingen. Fakta 3. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å fremlegge en sak med vurdering av tildelingskriteriene i god tid før neste tildeling. Den politisk nedsatte arbeidsgruppen besluttet i møte at retningslinjen skulle justeres på følgende punkter: 1. Tildeling av driftstilskudd og generelt tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (VOFO) skal nedfelles i retningslinjen. 2. Det skal nedfelles i retningslinjen at søknadsbeløp inntil kr skal imøtekommes i sin helhet og beregningsmåte for dekningsgrad for øvrige søknader. 3. Det skal fremkomme av retningslinjen at medlemsorganisasjoner i studieforbund skal kunne få sine søknader, fremmet via hovedorganisasjonen, vurdert separat. 4. Retningslinjen revideres hvert fjerde år. Fylkesrådmannens vurdering VOFO har de senere år fått tildelt et generelt tilskudd til viderefordeling blant medlemsorganisasjonene og et driftstilskudd i forbindelse med tildeling av tilskudd til studieorganisasjonene. Formelt sett er ikke VOFO et studieforbund etter voksenopplæringslovens 5. Det foreslås derfor at VOFO omtales eksplisitt i punktene 1.3;

20 Hvem retningslinjen gjelder for, punkt 3.1; Hva retningslinjen ikke gjelder og punkt 4.2; Søknadsberettigede. Det foreslås tilføyd et nytt punkt 4.3; Tilskuddets størrelse. Erfaring viser at det totale omsøkte beløp overstiger fylkeskommunens ramme for tildeling av tilskudd. Det har vært vanlig at søknader om mindre beløp har vært imøtekommet fullt ut, mens resterende søknadsbeløp har vært fordelt forholdsvis etter omsøkt beløp. Søknader fra medlemsorganisasjoner i studieforbund har vært regnet som en del av hovedorganisasjonens søknad, og har dermed risikert å få lavere uttelling enn frittstående, små studieforbund. Ved å fastsette en grense for hva som skal anses som «mindre» beløp som kan imøtekommes fullt ut og samtidig åpne for at søknader fra medlemsorganisasjoner skal kunne behandles separat, vil en større grad av likebehandling sikres. I retningslinjens punkt 2.2; Gyldighet foreslås det inntatt en bestemmelse om at retningslinjen revideres hvert fjerde år. Dette må ikke oppfattes som et hinder for hyppigere revideringer når dette anses nødvendig, men som en garanti for at retningslinjen blir vurdert minst en gang per valgperiode og at fastsatt beløp for å kunne imøtekomme søknader fullt ut skal kunne justeres. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til justert retningslinje for tildeling av tilskudd til studieforbund vedtas og gjøres gjeldende fra Sarpsborg, Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør

21 Saksnr.: 2011/11458 Løpenr.: 64798/2012 Klassering: U40 Saksbehandler: Jan Albert Haagensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæring Vedlegg 1. Sammendrag rapport Interreg Småprosjekt Norge-Sverige «Kompetansetilbud fiskeri og havbruksnæring» Bakgrunn for saken Fiskeridirektoratet ba i 2009 om høringsuttalelse på «rekruttering til fiskeflåten» - og fylkesutvalget svarte i brev av , dokument 2009/3991-1, med å påpeke at foreslåtte tiltak som 30 stipend og 10 deltageradganger årlig i 3 år i deltagerbegrensede grupper som stimuleringstiltak knapt hadde noen effekt for Østfold, på grunn av distriktsprofilen som disse tiltakene hadde. Det ble videre påpekt at både Østfold og Västre Götaland hadde problemer med rekruttering til fiskeriflåten, et tap av denne yrkesgruppen ville bety tap av kompetanse og utnytting av ressursene i Oslofjorden, og medføre lengre transport av fiskeprodukter, noe som også hadde en miljømessig side. Det ble vist til nødvendigheten av å heve attraktiviteten til yrket, og at Østfold gjerne i samarbeid med det svenske nabofylket i sør, burde etablere videreutdanning innen fiskerisektoren i landsdelen, både med tanke på skole- og lærlingeplasser. Med dette som bakgrunn, ble det fra fylkeskommunens side tatt initiativ til et Interregprosjekt. Målet for dette prosjektet var å klarlegge grunnlaget for etablering av et bærekraftig, markedstilpasset og helhetlig kompetansetilbud innen fiskerifag og havbruksnæring med tilhørende kompetansemiljø i alle ledd av verdikjeden i Østfold/Strömstad/Tanum, og bedre rekrutteringen til næringen. Prosjektet skulle bl.a.: 1) Kartlegge forskjeller i utdanningsstruktur mellom Norge og Sverige på dette området 2) Se på kobling til relevante prosjekt med tanke på synergieffekter 3) Synliggjøre den historiske utviklingen i området og vurdere denne i næringssammenheng 4) Kartlegge kompetansemiljøene i området og se på eventuelle behov for etablering av nye miljø 5) Vurdere stimulerings- og støttetiltak til nyetablerende i alle deler av verdikjeden 6) Kartlegge barrierer for ønsket utvikling og forelå tiltak for å minske/fjerne effekten av disse.

22 Fakta Prosjektet ble startet opp i januar Det ble etablert en styringsgruppe med representanter for Østfold fylkeskommune, Kalnes vgs, Hvaler kommune, Strömstad kommune og Strömstad Gymnasium. Som referansegruppe fungerte på svensk side styringsgruppen for Samförvaltning Norra Bohuslän, og på norsk side fiskerifaglig ressursgruppe i Østfold, som har representanter for fiskerinæringen og fiskeridirektoratets lokalkontor i Fredrikstad som medlemmer. Styringsgruppen satte i bestilling en rapport som skulle utrede punktene i prosjektspesifikasjonen, denne ble ferdigstilt , og er skrevet av Max Hjalmarsson, Göteborg, og Arnt-Otto Arntsen, Hvaler kommune, begge med god kompetanse innen fiskerinæringen. Rapporten beskriver en relativ lik problemstilling med forgubbing og dårlig rekruttering innen fiskerinæringen på begge sider av grensen. Den tar videre for seg beskrivelsen av selve næringen og foredlingsindustrien. Det gis en oversikt over det regelverk som gjelder for fiskerinæringen, og de kvoter som gjelder. Fordelingsreglene for de ulike fiskeslagene er komplisert. Flere utdanningstilbud på svensk side innen fiske- og vannbruk er lagt ned de siste årene på grunn av lavt elevantall, men det finnes fortsatt tilbud innen sektoren på vestkysten. På norsk side er det etablert videregående utdanning i fiskerifag VG2/«Blå linje» fra Rogaland og nordover. Det er også en mulighet for å etablere et slikt tilbud ved Kalnes vgs, som har denne muligheten i tillegg til «grønn linje» eller landbruksutdanningen. Det er sett på årsaker til lav søkning til fiskeriutdanning, her listes det i rapporten opp med basis i intervjuer av ungdommer: - Usikker framtid med små muligheter til å få jobb som samsvarer med utdanningen - For dårlig kunnskap om yrket - For lav status av yrket - Allmenn oppfatning av lav lønnsomhet og risikofylt og slitsomt yrke Videre er det i rapporten pekt på at økt rekruttering til fiskeriutdanning er vanskelig, mye på grunn av vanskelighet med å få tildelt kvote. Et eventuelt utdanningssamarbeid mellom Østfold og Strömstad/Tanum har ingen direkte formelle hindringer, det pekes på språkbarrierer og kulturforskjeller som kan bety en utfordring. Men konklusjonen er at det er gode muligheter for å starte et grenseoverskridende samarbeid om utdanning innen sektoren. For nyetablerende er det flere ulike støtteordninger som kan benyttes i Norge og Sverige. Rapporten anbefaler en satsing på økt foredlingsgrad av varer og tjenester, likedan utdanningstilbud som bygger opp under tilleggsnæringer i den enkelte virksomheten, og som gir yrkesutøverne flere ben å stå på. Det tas også til orde for å ha utprøvingsdager for ungdommer som da får være med et fiskefartøy i et par dager, et opplegg som utdanningssektoren bør samordne. Dette kan bli en god rekrutteringskanal. Det kystnære fisket har stor betydning for en levende kyst- og landsbygd, og det er i Sverige uttalt en ambisjon om å støtte dette både nasjonalt og i EU. Av trusler pekes det på ny fiskeripolitikk i EU fra 2014 av, der muligheten til å omsette fiskerettigheter kan medføre

23 konsentrasjon av fiskerettigheter på få og store båter, bestandssituasjonen og dagens rettigheter koblet til enkeltarter, hva slags fartøy som får adgang til fiskekvoter i framtida, begrenset mulighet til å overta fiskebåter, og innføring av utkastforbud, d.v.s. at all fangst skal tas i land. Flere av disse problemstillingene gjelder også for Norge, der vi har hatt utkastforbud i flere år. På tilleggsnæringssiden pekes det på at regelverket må forenkles, slik at det må bli lettere å kunne starte turistfiske f.eks. Andre tiltak innen denne sektoren er foredling, andre turismesatsinger, vannbruk m.v. På svensk side kreves det at den som skal etablere tilleggsnæringer til sin hovedvirksomhet (yrkesfiske), må slutte med yrkesfisket, noe som vanskeliggjør en slik utvidelse av virksomheten. En utdanning må gjøre det mulig å kunne gå flere yrkesveier. Det foreslås å dele utdanningstilbudet slik at det på norsk side foreslås etablert en «Blå linje» ved Kalnes vgs, der det skal utvikles en to-årig utdanning med mulighet til påbygging studiespesialisering på ytterligere to år, der det kan tas opp norske og svenske elever. Dette vil gi mulighet for fagbrev, men også studiekompetanse. De siste to årene kan det være mulighet for å ta inn kurs fra svenske Komvux & Yrkeshögskola, men elevene er Kalnes ansvar i hele utdanningsløpet. På svensk side anbefales det å bygge på de allerede etablerte utdanningstilbudene, og utvikle korte etterspørselsutviklede kurs for de som allerede er i næringen. Dette bør administreres gjennom et kompetansesenter som Norge og Sverige bør samarbeide om. Følgende anbefalinger kan summeres opp: Kompetansetilbudet til fiskeri og havbruksnæringen bør skille mellom 2 ulike målgrupper: 1) etablerte bedrifter som skal videreutvikle og diversifisere sin virksomhet, og 2) nye entrepenører og ungdommer, der formålet er å øke nyrekrutteringen til næringen. Med dette som utgangspunkt foreslås det å kunne tilby følgende utdanningstilbud: 1. Korte kurser og sertifiseringer for etablerte bedrifter, 1-2 dager pr samling og fra 1-3 samlinger 2. Yrkesforberedende utdanning på gymnas/videregående nivå, 2 4 år 3. Yrkesvux eller folkehøgskole, som er en yrkesforberedende utdanning innen fiske, vannbruk, turisme og entrepenørskap, inntil 1 ½ års varighet. Et bredt utdanningstilbud vil kunne tiltrekke seg flere ulike kategorier søkere. Det er ingen hinder for utdanningstilbud på tvers av grensen, dette kan også styrke samarbeidet om felles forvaltning av Kosterhavet og Hvaler nasjonalpark. Med bakgrunn i rapportens anbefalinger, har styringsgruppen anbefalt en videreføring av forstudien i et forprosjekt, der det skal: a) Utarbeides opplegg for et helhetlig tilbud innen entrepenørskaps- og voksenopplæring innen fiskeri og havbruksnæring, lokalisert til den svenske delen av prosjektområdet, men med muligheter for å ta inn elever fra norsk side b) Utarbeides opplegg for etablering av en fiskefaglinje på videregående nivå på norsk side, med mulighet for å ta inn elever fra svensk side. c) Pekes ut aktuelle kompetansemiljø som kan støtte opp under kompetansetilbudene ovenfor, og hvilke tiltak som skal til for at disse miljøene kan fungere sammen med opplæringsinstitusjonene i Norge og Sverige.

24 d) Lages en oversikt over nødvendige stimuleringstiltak for å få en tilstrekkelig rekruttering til fiskeri og havbruksnæringen, og påpeke hva som må styrkes for å få en bedre rekruttering e) Utarbeides forslag til en anseelseskampanje for fiskeri og havbruksnæringen, slik at det skal bli mer attraktivt å arbeide innenfor denne. f) Undersøkes etterspørselen etter korte kurs blant etablerte yrkesfiskere innen prosjektområdet, og ut fra denne behovsanalysen utarbeides forslag på administrering av et kompetansesenter for å dekke en slik etterspørsel. Prosjektansvarlig, samt rektorene Johan Flodin (Strömstad Gymnasium) og Torstein Maugesten (Kalnes vgs), utformer en prosjektspesifikasjon for et forprosjekt i samsvar med punktene ovenfor. Fylkesrådmannens vurdering Rapporten peker på ulike kompetansetilbud som alle kan styrke rekrutteringen til fiskeri/havbruksnæringen og videreutvikling av eksisterende bedrifter i næringen, i et samarbeid mellom Norge og Sverige. Et samarbeid mellom Østfold, Strömstad og Tanum på kompetanseområdet vil være en styrke for næringen i regionen, og vil kunne gi tilstrekkelig store klasser som muliggjør opprettholdelse av kompetansetilbudet. Det er nødvendig med relativt raske grep for å opprettholde næringen og fagmiljøet. Fylkesrådmannen tilrår derfor at de anbefalinger som er gitt i prosjektrapporten med tanke på videreføring i et forprosjekt bør følges opp, og at en prosjektbeskrivelse i samsvar med styringsgruppens anbefalinger skal utarbeides. De økonomiske rammene for gjennomføring av forprosjektet må avklares og finansieringssak for dette fremmes for Fylkesutvalget sammen med en prosjektbeskrivelse så raskt det er praktisk mulig. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune tar forstudierapporten «Kompetansetilbud i fiskeri- og havbruksnæringen» til orientering. Videreføring av prosjektet vil være gjennomføring av et forprosjekt i samsvar med styringsgruppens anbefalinger, forutsatt at dette lar seg finansiere i et nytt Interreg-prosjekt Norge-Sverige. Målet er å etablere et felles helhetlig kompetansetilbud innenfor fiskeri- og havbruksnæringen mellom Østfold, Tanum og Strömstad. Forprosjektet skal ta for seg: et helhetlig tilbud innen entrepenørskaps- og voksenopplæring innen fiskeri og havbruksnæring, lokalisert til den svenske delen av prosjektområdet opplegg for etablering av en fiskefaglinje på videregående nivå på norsk side (VG 2 fiske og fangst) aktuelle kompetansemiljø som kan støtte opp under kompetansetilbudene ovenfor nødvendige stimuleringstiltak for å få en tilstrekkelig rekruttering til fiskeri- og havbruksnæringen anseelseskampanje for fiskeri og havbruksnæringen

25 kartlegging av etterspørselen etter korte kurs blant etablerte yrkesfiskere innen prosjektområdet, og forslag på administrering av et kompetansesenter for å dekke en slik etterspørsel. Sak om prosjektspesifikasjon og finansiering av forprosjektet legges fram for fylkesutvalget. Sarpsborg, 31.oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

26 Saksnr.: 2012/2739 Løpenr.: 63117/2012 Klassering: V00 Saksbehandler: Jan Albert Haagensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget /2012 Framtidsrettet kompetansetilbud i landbruket Vedlegg 1. Sammendrag rapport september Referat møte arbeidsgruppe for RLK og FoU i regionalt bygdeutviklingsprogram Bakgrunn for saken Fra 2010 av har det vært etablert et nettverk for landbruksansvarlige i fylkeskommunene rundt Oslofjorden, fra fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo/Akershus og Østfold. Nettverket har som formål å samhandle og utveksle erfaringer der dette er naturlig. Fylkeskommunene fikk ansvar for å tildele midler til Rekruttering, Likestilling og Kompetanseheving (RLK) fra og med 2010, som en del av forvaltningsreformen. I den sammenheng kom det opp et behov for å se hvilke tiltak som kunne øke rekrutteringen og dekke kompetansebehovet for landbruksnæringen i framtida. Hvert av fylkene la kr i potten, til sammen kr , og det ble lyst ut anbudskonkurranse på en utredning «Framtidig kompetansetilbud i landbruket» som Østlandsforskning ble tildelt. Saken som fremmes nå, skal ta anbefalingene i rapporten fra Østlandsforskning videre. Fakta Østlandsforskning har lagt en kvalitativ tilnærming til grunn for sin rapport. Rapporten beskriver først status og utviklingstrekk i landbruket i de 5 fylkene. Tendensen er som for Norge ellers at det blir færre bruk med større og mer spesialiserte produksjoner. Videre har over halvparten av brukerne bygdenæringer som leiekjøring, gårdsturisme, utleie mm i tillegg til den tradisjonelle gårdsdriften. Strukturendringer og bygdenæringer krever endringer i bondens kompetansebehov. Rapporten peker særlig på tre utviklingstrekk som må ligge til grunn for disse endringene i kompetansebehovet: 1. Økt produksjonsvolum krever økt kunnskap om kjernevirksomheten, det er små marginer mellom suksess og fiasko 2. Lokal videreforedling krever kunnskap om aktiviteter i verdikjeden som videreforedling, markedsføring, salg og distribusjon 3. Nye produkter og tjenester (f.eks. utleie, turisme og energi) krever kunnskap om nye markeder og produktområder

27 Tilbydere av kompetanse til landbruket ansees som landbrukets innovasjonssystem i regionen. Dette omfatter naturbruksskoler, landbruksrådgivning, Tine, Nortura, konsulenter og flere andre aktører. Mens kompetansetilbudet innenfor volumbaserte produksjoner som kjøtt, melk og korn er det som betegnes som et modent innovasjonssystem, er tilbudet innen bygdenæringer i startfasen. Bygdenæringer defineres som en fellesbetegnelse på næringsvirksomhet og utvikling av næring som baserer seg på landbrukets ressurser. I dag finnes det kompetansetilbud innen bygdenæringer på områdene mat (Nofima, Ås), omsorgstjenester (Inn på Tunet-konseptet) og reiseliv (Hanen representerer en bransje-og markedsorganisasjon for gårdsturisme). Naturbruksskolene er sentrale for kompetansetilbudet i landbruket, og rapporten anbefaler at disse må ha en sentral rolle i etablering av regionale kompetansesentra, med ulik spesialisering ut fra den enkelte regions fortrinn. Gjennom intervjuer av ungdom i prosjektarbeidet pekes det også på ønsket om et 4-årig studieløp med kombinasjonen 3-årig agronomutdanning og generell studiekompetanse. Rapporten peker på de tiltak som er gjort i Trøndelag som et eksempel til etterfølgelse. Grønn Forskning Midt-Norge er et slikt eksempel, der landbruksnæringen har bestillerkompetanse på forskning, noe som gjør at de konkurrerer bedre om forskningsmidlene. Rapporten anbefaler følgende hovedtiltak: 1. Styrket samarbeid mellom de 5 fylkene med formål å utvikle et best mulig kompetansetilbud basert på fylkenes samlede ressurser 2. Etablering av regionale kompetansesentra basert på naturbruksskoler, landbruksrådgivning, regnskap og andre relevante tilbud (Her har Vestfold og Akershus kommet et stykke på vei), der naturbruksskolene er de tyngste aktørene. 3. Etablering av en paraplyorganisasjon i hvert fylke/gruppe av fylker tilsvarende Trøndelag, som pådriver for større utviklingstiltak. Her ser en for seg at Fylkeskommunene, fylkesmennene, bondelag, samvirkebedrifter, landbruksrådgivere og andre enten fylkesvis eller sammen oppretter paraplyorganisasjon(er) for å identifisere, stimulere og koordinere tiltak for å styrke forskning for landbruksbasert næringsutvikling. 4. Større grad av brukerorientering av forskningstiltak samarbeid i næringen om etablering av forskningstiltak med eierskap i næringen, her pekes det på de muligheter de regionale forskningsfondene gir. 5. Naturbruksskolene har en sentral rolle og må få gode rammebetingelser for å videreutvikle disse. Fylkesrådmannens vurdering Rapporten fra Østlandsforskning peker på flere elementer som kan styrke rekruttering til og kompetanseutvikling i landbruksnæringen. Generelt pekes det på naturbruksskolenes sentrale rolle som kunnskapssenter og kompetansegiver. Det anbefales et samarbeid mellom de ulike naturbruksskolene med tanke på regionale spesialiseringer i tillegg til de tradisjonelle utdanningstilbudene. Videre anbefales det at det gis mulighet til et 4. år i tillegg til 3-årig agronomutdanning, for å gi studiekompetanse. Det er ofte slik at de som overtar gård gjør dette i voksen alder, og må ha alternativt arbeid i mellomtiden. Fylkesrådmannen anbefaler at det gjøres en utredning om betingelser og forutsetninger for å gjøre et 4.år til et fast tilbud ved Kalnes vgs.

28 Det regionale partnerskapet for landbruk i Østfold har representanter for Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Østfold fylkeskommune, næringsorganisasjonene i landbruket, og kommunene gjennom valgt representant fra ett av regionrådene. Etter initiativ fra det regionale partnerskapet arbeider Østfold med et nettverksprogram med sikte på å etablere et Arena-prosjekt under Innovasjon Norge på potet og grønnsaker, og fylket bør ta rollen som regional spesialist på dette området. Med finansiering av Innovasjon Norge og Fylkesmannen, har Norges Vel utredet saken og konkludert i rapport av august 2012 at det foreløpig er for svake nettverk for å utvikle et arenaprosjekt. Det regionale partnerskapet har likevel konkludert med at det skal arbeides for å styrke nettverksbyggingen og jobbes mot et Arenaprosjekt, gjennom et forprosjekt. Det vil i så fall fremmes egen sak om innhold og finansiering av dette forprosjektet. Kalnes videregående skole har vist interesse for å utvikle seg til et kompetansesenter for landbruket i Østfold. En arbeidsgruppe for Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBP) har tatt inn en slik spisset satsing, og anbefaler at saken utredes som et prosjekt, jfr. egen sak om mål for Rekruttering, Likestilling og Kompetansehevingssektoren i Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBP) til OKH og fylkesutvalget i november Fylkesrådmannen vil anbefale dette, og at det nedsettes en prosjektgruppe med representanter for næringen og de offentlige aktørene relatert til landbruksnæringen. Det regionale partnerskapet bør være styringsgruppe for dette prosjektet. Det må i denne sammenhengen sees på samarbeid med andre kompetansesenter i området, som bl.a. Nofima og UMB. Rapporten peker på etablering av paraplyorganisasjoner som pådriver for større utviklingstiltak innen landbruket og bygdenæringene. Denne rollen kan ivaretas av det regionale partnerskapet, styrket med andre aktører etter behov. Det regionale partnerskapet sammen med aktører i samvirkeorganisasjonene kan også være et forum for å brukerorientere forskningen på landbruksområdet, og bl.a. utnytte de regionale forskningsfondene på en bedre måte. En slik utvidet bruk av det regionale partnerskapet vil ikke medføre særlig økte kostnader for fylkeskommunen, ut over noe økt møtevirksomhet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Som oppfølging av Østlandsforsknings rapport om «Framtidig kompetansebehov i landbruket» vil Østfold fylkeskommune iverksette følgende tiltak: Gjennom sin deltagelse i det regionale partnerskapet, vil Østfold fylkeskommune ta initiativ til å etablere en paraplyorganisasjon for større utviklingstiltak og forskning innen landbruket og bygdenæringene i Østfold. Østfold fylkeskommune vil videre etablere et prosjekt for å utrede Kalnes vgs som et regionalt kompetansesenter for landbruk og bygdenæringer. Fylkesrådmannen får fullmakt til å utpeke representanter til en prosjektgruppe. Det regionale partnerskapet vil fungere som styringsgruppe for prosjektet.

29 Østfold fylkeskommune vil støtte arbeidet med å etablere et Arenaprosjekt innen potet og grønnsaker i Østfold, og vil behandle sak om innhold og finansiering av et forprosjekt når dette er aktuelt. Sarpsborg, 31.oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

30 Saksnr.: 2012/9015 Løpenr.: 63506/2012 Klassering: Saksbehandler: Einar Wium Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Videre arbeid i Yrkesopplæringsnemnda og oppfølging av Økonomiplan Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Fag- og yrkesopplæringen, kort historisk tilbakeblikk Et av hovedmålene med de store endringene i videregående opplæring som ble foretatt i 1994 (Reform 94), var å skape bedre fullføringsmuligheter for ungdom spesielt innen fag- og yrkesopplæringen. Gjennom å gi en lovfestet rett til videregående opplæring og innføring av omfattende strukturelle endringer, lyktes man i å skape langt bedre gjennomstrømning enn tidligere. Modellen for fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring tok utgangspunkt i et ønske om å kunne kombinere skole og bedriftsbasert opplæring. Dette ga grunnlaget for modellen (to år skole to år i bedrift der det ene året defineres som verdiskapning) som hovedstruktur for de som tok sikte på fag/svennebrev. Modellen ble utviklet i nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten. Den neste reformen for videregående opplæring, Kunnskapsløftet, ble innført f.o.m Reformens hovedhensikt var å skape et mer helhetlig opplæringsløp fra 1 13 skoleår (grunnopplæringen; sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring), mer målstyrte læreplaner og økt lokalt ansvar både for innhold og styring. St.meld 30 «Kultur for læring» (2003/2004) la hovedgrunnlaget for reformen. I meldingen gir bl.a. departementet følgende vurdering av strukturen i videregående opplæring: «2 + 2-modellen har gjort det mulig å øke antallet læreplasser og øke gjennomføringen i yrkesfagene, og å gjøre fagopplæring i bedrift til et reelt opplæringstilbud for en stor del av ungdomskullet. Evalueringen av Reform 94 har vist at modellen har ført til økt søkning til yrkesfaglige studieretninger og til bedre gjennomføring på disse studieretningene. For flertallet av elevene og lærlingene fungerer modellen bra.»

31 På denne måten ble organiseringen valgt som hovedmodell for fag- og yrkesopplæringen også i Kunnskapsløftet. Det ble i enda sterkere grad påpekt viktigheten av å se opplæring i skole og lærebedrift i sammenheng. Dette «sammenhengende fagopplæringsløpet skole/bedrift» ble fulgt opp bl.a. gjennom læreplanverket og ulike organiseringsformer. Senere utredninger (f. eks NOU 2008/18 Fagopplæring for framtida) bekrefter hovedmodellens berettigelse og relevans. Yrkesopplæringsnemdas funksjon og oppgaver For å sikre et godt samarbeid mellom de ulike partene i fag- og yrkesopplæringen, er det etablert flere samarbeidsorgan både på sentralt og lokalt nivå. I fylkeskommunene har Yrkesopplæringsnemda en særlig viktig rolle. Yrkesopplæringsnemdas oppgaver, sammensetting og organisering reguleres i opplæringsloven. Der fremkommer det bl.a. at fylkeskommunen skal legge fram for nemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen, før fylkeskommunen fatter vedtak. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenninger og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid legges fram. Videre heter det at fylkeskommunen skal legge vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedtatt eller uttalt. På denne måten er nemda ikke gitt vedtakskompetanse som kan forplikte fylkeskommunen men har viktige hørings- og innspillfunksjoner på en rekke områder av stor betydning for videregående opplæring. Yrkesopplæringsnemdas sammensetting, organisering og oppgaver reguleres i opplæringslovens kap Organ knytte til fagopplæring i bedrift. I 12.4 står det: Yrkesopplæringsnemnda skal fremje behov hos og synspunkt frå arbeidslivet overfor fylkeskommunane. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å leggje fram for nemnda. Dette gjeld mellom anna saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, og om fylkeskommunens kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av heile fag- og yrkesopplæringa. Yrkesopplæringsnemnda skal særleg - fremje forslag til organisering, arbeidsmåtar og strategiar for å utvikle kvaliteten av fagog yrkesopplæringa - vurdere og uttale seg om rutinane i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringa - vurdere korleis partane i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i fag- og yrkesopplæringa - vurdere korleis samhandlinga mellom skolar og lærebedrifter kan betrast - vurdere korleis kompetanseutvikling kan sikrast.

32 Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbod. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for at rådgivinga om fag- og yrkesopplæring blir best mogleg, og foreslå tiltak der ho finn det nødvendig. Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd om korleis utvikling av fag- og yrkesopplæringa og samhandling mellom skolar og bedrifter kan medverke til regional utvikling, mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplassar. Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda. Utfordringer i fag- og yrkesopplæringen Den norske fag- og yrkesopplæringen er basert på en strukturert kombinasjon av teoretisk og praksisbasert opplæring modellen er unik sammenlignet med andre land og blir fremholdt som en viktig kvalitetsfaktor i forbindelse med gitte kompetansebehov både i privat og offentlig sektor. Fordi modellen er basert på et bredt, løpende samarbeid mellom ulike aktører, representerer modellen samtidig utfordringer bl.a. i å sikre sammenhenger gjennom det «helhetlige fagopplæringsløpet» i videregående opplæring. De seneste årenes forsterkede satsing på å øke andelen som fullfører videregående opplæring, har medført et økt fokus på fag- og yrkesopplæringen. Dette har følgende hovedårsaker: Avbrudd i videregående opplæring er i hovedsak knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette har medført en generell, forsterket oppmerksomhet på kvaliteten i denne delen av videregående opplæring. Overgangen mellom skole og lærebedrift. Med bakgrunn i stort avbrudd mellom Vg 2 og Vg 3 på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, har læreplassutfordringene blitt stadig sterkere fokusert. Dette er også en av hovedbegrunnelsene for «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» som ble inngått mellom partene i arbeidslivet sentralt og regjeringen tidligere i år. Om Samfunnskontrakten I innledningen av kontrakten vises det til at arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av kvalifiserte fagarbeidere. Derfor blir kvaliteten i opplæringen og yrkesfagenes status av vesentlig betydning. Det vises videre til de gjennomføringsutfordringer som er synliggjort og at samfunnskontrakten er ment å fornye og forbedre samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. På denne måten bygger kontrakten på en erkjennelse av at kvaliteten i fagopplæringen generelt og overgangen mellom skole og læreplass spesielt, er hovedutfordringer i arbeidet med å øke andelen som fullfører og består med best mulig resultat. Hovedmålet er derfor å få til en sterkere forankring av fagopplæringen og det å fremskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Kontrakten definerer konkrete resultatmål og det legges opp til å utvikle et felles indikatorsett som også skal fordeles etter fylker og utdanningsprogram.

33 Kontrakten konkretiserer videre ansvaret til statlige myndigheter, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet og beskriver en rekke ulike tiltak. For fylkeskommunene innebærer dette bl.a. en videreutvikling av samarbeidet i Yrkesopplæringsnemda. Her pekes det på følgende temaer/områder som viktige framover: Utvikling av målsettinger med grunnlag i de nasjonale Dimensjonering samsvar mellom opplæring i skole og arbeidslivets behov Formidling til læreplass så tidlig som mulig Utvikling av realistiske intensjonsavtaler mellom skoler, opplæringskontor og lærebedrifter Bidra til god rekruttering og status i fagopplæringen, blant annet gjennom skolekonkurranser i yrkesfag og samarbeid med World Skills Bidra til at rådgivningen til elevene styrkes, slik at elever som har behov for det, får god støtte i søkefasen før læreplass. Politiske vedtak i Østfold fylkeskommune Generelt har fag- og yrkesopplæringen vært et viktig og prioritert område i Østfold fylkeskommune. Dette vises bl.a. ved en høy andel i tilbudsstrukturen, satsing på spesielle yrkesfaglige tilbud (f.eks TAF-ordningen) og ulike tiltak innen rådgivning/karriereveiledning. Flere videregående skoler har også utviklet ulike samarbeidsformer- og avtaler med aktuelle virksomheter/bedrifter. Satsing for å øke andelen som fullfører videregående opplæring har også hatt særlig politisk prioritet i Østfold fylkeskommune. Dette medførte bl.a. at Opplæring, kultur- og helsekomiteen (OKH-komiteen) i 2009 vedtok en egen plan for å forsterke dette arbeidet. Planen gjaldt for perioden I PS 34/2012 vedtok fylkestinget en videreføring av denne innsatsen i en revidert plan; Krafttak for læring plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold I planen er «Lærlinger og læreplasser» et eget tiltaksområde der en bl.a. legger opp til en egen plan for fagopplæring. Denne planen skal ta utgangspunkt i ny Stortingsmelding som er varslet våren I sin behandling av Økonomiplan (PS 47/2012), gjorde fylkestinget bl.a. følgende vedtak: Arbeidet med å sikre læreplass til alle prioriteres gjennom et forsterket samarbeid mellom de aktuelle partene. Denne innsatsen må ta utgangspunkt i den nye samfunnskontrakten og utnytte de mulighetene den gir innen fag- og yrkesopplæringen. Fylkesrådmannens vurderinger Fag- og yrkesopplæringen vil også fortsatt være en svært viktig del av det videregående opplæringstilbudet i Østfold fylkeskommune. Det videre arbeidet med å utvikle denne delen av opplæringen må fremdeles baseres på et nært og konstruktivt samarbeid mellom alle aktuelle parter. I denne forbindelsen mener fylkesrådmannen at de kvalitetsutfordringer som nevnes i «Samfunnskontrakten for flere læreplasser» er særlig viktig for Østfold. Dette har sammenheng med Østfolds høye andel yrkesopplæring og de kompetanseutfordringer Østfoldsamfunnet står overfor framover.

34 Yrkesopplæringsnemda har en viktig rolle i den videre, strategiske utviklingen av videregående opplæring i Østfold fylkeskommune. Dette avspeiles i nemdas lovpålagte oppgaver og blir forsterket gjennom Samfunnskontrakten. Fylkesrådmannen oppfatter videre at denne forståelsen er i samsvar med fylkestingets vedtak i PS 47/2012 og vil basere videre oppfølging av vedtaket på denne premissen modellen danner hovedrammene for fag- og yrkesopplæringen og er begrunnet både samfunnsmessig og pedagogisk. Samtidig representerer modellens forutsetning om å skape helhet gjennom samarbeid mellom ulike aktører utfordringer på flere områder. Noen av disse er knyttet til: Ulikt juridisk ansvar for gjennomføring av videregående opplæring Kvalitetsutfordringer i skole og lærebedrift Mangel på læreplasser og/eller gode alternativer Systematikk og kvalitet i formidlingsarbeidet Karriereveidledning og valg av utdanningsvei Utfordringer i tilbudsstruktur og dimensjonering Disse utfordringene må løses gjennom dialogbasert kunnskapsutvikling og samhandling mellom skoleeier, administrasjon, videregående skoler, næringsliv/bedrifter, offentlige virksomheter og partene i arbeidslivet. Dette arbeidet har vært og bør fremdeles forankres i Yrkesopplæringsnemda. Fylkesrådmannen ser samtidig et behov for å forsterke nemdas strategiske funksjoner. Dette begrunnes i foreliggende politiske vedtak, «Samfunnskontrakten for flere læreplasser», ny stortingsmelding med fokus på fagopplæringen og øvrige kvalitetsutfordringer- og muligheter på området. På denne måten ønsker fylkesrådmannen å bidra til at Yrkesopplæringsnemda blir en enda tydeligere premissleverandør i arbeidet med læreplassutfordringene, helhetlig fag/yrkesopplæring og opplæringsområdet generelt. For å få dette til, ser fylkesrådmannen et behov for en sterkere administrativ forankring av Yrkesopplæringsnemdas videre arbeid. F.o.m årsskiftet legges det derfor opp til at fylkesdirektøren for opplæringsområdet blir den ansvarlige sekretæren for nemda. Fylkesrådmannen ser videre et behov for å få etablert et arbeidsutvalg som kan jobbe aktivt med å forberede og planlegge aktuelle temaer/saker som skal behandles i nemdas møter. Et slikt utvalg vil være viktig bidragsyter i fylkesrådmannens videre arbeid med å få frem relevante saker og tilrettelegge kunnskapsutviklende arbeidsprosesser innenfor nemdas ulike arbeidsområder. I tillegg til Y-nemdas ordinære saksbehandling, ser en at flere, ulike temaer kan være aktuelle for arbeidsutvalgets videre arbeid. Noen eksempler: Forberede/planlegge saksinnretning og prosesser omkring ulike temaer. Et lite, ufullstendig utvalg: o Yrkesopplæringsnemndas oppgaver og funksjon. Forventninger, ambisjoner, muligheter og begrensninger. o Samarbeid i modellen. Hva har vi og hvor skal vi? Gode eksempler på samarbeid mellom skole og næringsliv som grunnlag for videremodellutvikling/samarbeidsavtaler.

35 o Mål og kjennetegn på måloppnåelse med bakgrunn i «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» o Ny Stortingsmelding vår Innhold og konsekvenser inkl oppfølging av «Krafttak for læring» o Prosjekt til fordypning. Hva gjøres og hva burde vært gjort? Erfaringer, eksempler som grunnlag for «veien videre» o Kvalitetsarbeid i skole og lærebedrift. Status og videre arbeid o Dimensjonering og tilbudsstruktur. Strategiske muligheter og begrensinger. I tillegg involvere Yrkesopplæringsnemda aktivt i framtidige utbyggings/ struktursaker. o Kompetanseutvikling i skole og lærebedrift en nøkkelfaktor. Hva, hvem, hvordan og når? Erfaringer fra gjennomføring av «Kompetansestrategien» og veien videre. o Grunnopplæringen i et regionalt utviklingsperspektiv m. særlig vekt på kommende fylkesplanarbeid. o Læreplasser, formidling og rådgivning. Erfaringer, status og videre arbeid. Hva er bra/hvorfor hva kan gjøres bedre/hvordan Planlegge studietur for Yrkesopplæringsnemda Fra fylkesrådmannens side understrekes det at arbeidsutvalgets oppgaver er begrenset til å være et effektiviserende støttepunkt for en mer aktiv bruk av nemdas samlede kompetanse. På denne måten skal utvalget ikke forgripe Y-nemdas behandling men heller legge til rette for gode arbeidsprosesser. Fylkesrådmannen ønsker at representanter fra partene i arbeidslivet(nho og LO), politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen (OKH-leder og fylkesdirektør) inngår i utvalget. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemda/OKH-komiteen slutter seg til det skisserte opplegget for en prioritert innsats for fag- og yrkesopplæringen. Det etableres et arbeidsutvalg med et forberedende ansvar i forbindelse med nemdas møter. Arbeidsutvalget består av representantene fra LO og NHO, OKH-komiteens leder og fylkesdirektøren for opplæring. Sarpsborg, 6. november 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium konst. fylkesdirektør

36 Saksnr.: 2011/6661 Løpenr.: 64497/2012 Klassering: A41 Saksbehandler: Anne Siren Peersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Konvertering av TAF-tilbud ved Borg videregående skole Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I OKH-sak 59/2009 ble det vedtatt å opprette et TAF (tekniske allmennfag)- tilbud innen kjemiprosessfaget ved Borg vgs. I vedtaket står det blant annet at tilbudet opprettes under forutsetning av minst 12 søkere, og at det kan skaffes praksis-/læreplasser til alle. I ettertid har det vist seg at tross godt samarbeid med bedrifter og opplæringskontor, har det vært problematisk å skaffe tilstrekkelig praksisplasser til disse elevene. Kapasiteten er nå fullt utnyttet. Med utgangspunkt i dette har Borg vgs i samarbeid med opplæringskontoret OKindustri utredet mulighetene for å kombinere dette tilbudet med TAF innen industriteknologi. Fakta Industriteknologi favner over 20 fagområder, og har derfor et stort nedslagsfelt i antall bedrifter i Østfold. Bedriftene innen fagområdet ønsker høyt kvalifiserte lærlinger, og flere har gitt positive tilbakemeldinger om at de ønsker å stille med praksisplass. Dette innebærer at et TAF-tilbud som kombinerer kjemiprosessfag og industriteknologi kan gi tilbud til flere elever enn det dagens tilbud i kun kjemiprosessfaget kan. Et tilbud som kombinerer de to fagområdene vil ikke bli mer kostnadskrevende enn dagens ordning. Læreplanene er de samme i de aller fleste fag, og i programfagene som krever delt klasse vil elevene som er tatt inn til kjemiprosessfaget kunne ha undervisning sammen med elevene på det ordinære tilbudet på Vg2 Kjemiprosessfag. I praksis innebærer dette at en klasse som gir begge fagtilbudene vil koste mindre pr elev enn det dagens ordning gjør, da man med mulighet for flere praksis-/læreplasser vil kunne ta inn flere elever til samme totalkostnad. En endring av tilbudet vil ikke medføre overtallighet, og heller ikke ekstrautgifter til utstyr da undervisningen kan foregå i eksisterende laboratorier og verksted. Et alternativ til delt klasse kan være å ta inn til de to tilbudene vekselvis hvert andre år, men dette vil være mindre fleksibelt da antall praksisplasser innen de to fagområdene vil kunne variere fra år til år, noe som vil kunne begrense antall elever som tas inn. Borg vgs har

37 kapasitet til å ta inn inntil 18 elever til dette tilbudet, og en kombinert klasse vil gi best mulighet til oppfylling. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen beskrev både i OKH-sak 59/2009 og FT-sak 27/2011 fordeler ved TAF-tilbud generelt. Dette er tilbud som industrien både ønsker, og har behov for, da elevene får både fagbrev og studiekompetanse, det vil si en solid faglig plattform å bygge på i eventuelle videre studier. Erfaring viser at det er to faktorer som avgjør om TAF-utdanningen blir en suksess; bedrifter som kan tilby læreplass og motiverte elever. TAF-tilbudet ved Borg vgs har til nå hatt god søkning, utfordringen pr i dag er tilgang på lærebedrifter. En konvertering til et kombinert tilbud vil gi læreplasser til langt flere elever enn dagens ordning. Videre tilsier økonomiske beregninger at det vil være lønnsomt å konvertere dagens TAF innen kjemiprosessfag til et kombinert tilbud med TAF industriteknologi, da det vil gi mulighet til å ta inn flere elever, og dermed lavere utgift pr elev. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Tilbud om TAF innen industriteknologi gjøres søkbart ved Borg vgs fra høsten Tilbudet opprettes i kombinasjon med TAF kjemiprosessfag, det vil si det tas inn elever til en klasse som dekker begge tilbudene. 2. Det forutsettes minst 12 søkere, og at det kan skaffes lære-/praksisplass til alle for igangsetting av tilbudet. 3. Fylkesrådmannen vurderer fra år til år hvor mange elever som tas inn til henholdsvis kjemiprosessfag og industriteknologi ut fra antall tilgjengelige lære-/praksisplasser. Sarpsborg, 30. oktober 2012 Atle Haga fylkesrådmann Einar Wium fylkesdirektør

38 Saksnr.: 2010/7780 Løpenr.: 65384/2012 Klassering: G10 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Behandling av søknad fra Høgskolen i Østfold til stipendiat Vedlegg 1. Søknad fra Høgskolen i Østfold, datert Bakgrunn for saken Prosjektet HEPROGRESS har som hovedformål å redusere sosiale ulikheter i helse. Det er finansiert av EU-programmet «Progress». Fylkeskommunen leder prosjektet, som også har med Høgskolen i Østfold og Universitetet i Latvia som partnere. Prosjektet har avstedkommet en partnerskapsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Høgskolen i Østfold om Østfoldhelsa som et av flere resultater. Denne avtalen ble behandlet av OKH 22. november Det ble her besluttet å støtte høgskolen med kroner ,- i 2011, og kroner for hvert av de tre påfølgende årene, for å styrke deres folkehelsearbeid. I avtalen heter det at Beløpet skal bevilges dels til søknader Høgskolen i Østfold allerede har sendt Østfold fylkeskommune, dels til nye søknader. Det innebærer at fylkeskommunen i avtaleperioden gis anledning til å godkjenne de folkehelsegrep som høgskolen ønsker å bruke fylkeskommunale kroner på. I denne saken omhandles bruk av midler for avtaleåret Høgskolen har søkt fylkeskommunen om at midlene for neste år benyttes til å opprette et stipendiat som skal forske på sosiale ulikheter i helse, med bakgrunn i dataene fra befolkningsundersøkelsen «Østfold Helseprofil ». Det er i 2012 gjennomført en befolkningsundersøkelse der ca østfoldinger og ca latviere deltok, som en del av HEPROGRESS-prosjektet. Fakta Avtalens formål er å bidra til å styrke folkehelsearbeidet på Høgskolen i Østfold, ved at: A. Østfold fylkeskommune bidrar finansielt og faglig i utvikling og gjennomføring avrelevant undervisning, forskningsarbeid og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Østfold. B. Høgskolen deltar i arbeidet for å realisere fylkesplanens folkehelsemålsettinger. C. Høgskolen medvirker gjennom undervisning, forskningsarbeid og utviklingsarbeid til å redusere sosiale helseforskjeller i Østfold.

39 Avtalens foreslåtte mål er: A. Bidra til å bygge broer mellom kompetanseinstitusjonen Høgskolen i Østfold og praksisfeltet og politiske miljøer i Østfold omkring folkehelse. B. Bidra til at Høgskolen i Østfold styrker sin regionale utviklingsrolle innenfor folkehelse C. Bidra til at Høgskolen i Østfold imøtekommer behov som kommuner og fylkeskommunen har i lys av samhandlingsreformens folkehelsedel. D. Bidra til at prinsippet om helse i alt vi gjør ivaretas i Høgskolen i Østfold som et tverrfaglig fokus- og ansvarsområde. E. Vurdere samarbeidspotensial med INSPIRIA sin satsning på å bedre barn og unges levevaner. Gjennom HEPROGRESS-prosjektet er det initiert et samarbeid mellom fylkeskommunen, høgskolen i Østfold og Universitetet i Latvia om en stipendiat-stilling. Vedkommende skal forske på problemstillinger relatert til sosiale ulikheter i helse, funksjonsevne og universell utforming i Østfold og den latviske regionen Vidzeme. Dette er finansiert av statsmidler som Østfold fylkeskommune disponerer til arbeid med universell utforming. Det er i ferd med å bli laget retningslinjer for et stipendiat, som aktuelle latviske kandidater kan søke på. Fylkesrådmannens vurdering Østfold fylkeskommune hadde møte med Høgskolen i Østfold 26. oktober 2012 for å evaluere status på partnerskapsavtalen. Her oppfordret fylkeskommunen høgskolen til å søke om midler til ytterligere et stipendiat som skal forske på sosiale ulikheter i helse i Østfold og Vidzeme. Et slikt arbeid kan også sees i sammenheng med samarbeidet med University College London om sosiale ulikheter i helse, samt annet arbeid for å oppnå en nasjonal status i arbeid med å redusere helseforskjeller. Skulle HEPROGRESS-prosjektet, og partnerskapsavtalen med høgskolen om folkehelse, avstedkomme to doktorgrader som forsker på Østfoldrelaterte problemstillinger, er det et gledelig resultat. I tillegg til at stipendiatene kan gi en merverdi til undervisning på høgskolen i Østfold, kan dette delprosjektet i årenes løp forhåpentligvis også avstedkomme andre resultater som vi ikke kan forutsi i dag. Fylkesrådmannen vil anmode høgskolen om at fylkeskommunen får to administrative representanter som gis anledning til å delta i utforming av stipendiatet og i arbeidet med å vurdere kandidater. Det er også ønskelig at stipendiatets innretning sikrer at det forskes på problemstillinger i befolkningsundersøkelsen som kan gi mer kunnskap om hvorfor en stor andel unge østfoldinger rapporterer om folkehelseutfordringer. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Som en oppfølging av partnerskapsavtalen mellom Høgskolen i Østfold og fylkeskommunen om Østfoldhelsa, bevilges det, med forbehold om fylkestingets budsjettvedtak, kr fra folkehelsebudsjettet til Høgskolen i Østfold i 2013 til en stipendiat som skal forske på sosiale ulikheter i helse i Østfold og Vidzeme.

40 2. Fylkesrådmannen formulerer faglige forventninger til stipendiatet, med utgangspunkt i avdekkede problemstillinger i befolkningsundersøkelsen "Østfold Helseprofil ". Sarpsborg, 3. november 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

41 Saksnr.: 2012/7529 Løpenr.: 56747/2012 Klassering: C42 Saksbehandler: Bjørn Edvardsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Søknad om støtte til skulptur Landemerke emotion ved nye E18 i Askim Vedlegg 1. Søknad fra Askim kommune. Utrykt vedlegg. 2. Interne notater fra Fylkeskonservatoren og Planseksjonen. Utrykt vedlegg. Sammendrag e-motion designprosjekt har form som en vegg som er formet som en bølge på 10x15 m (bxh). Det ble etablert en styringsgruppe/jury høsten 2011 ved utlysning av landemerkekonkurransen. Juryen besto av leder Tulla Eliesson, Svein Helge Treimo, Østfold fylkeskommune, Askim kommune med ordfører og hovedsponsorene. De valgte e-motion av arkitekt Espen Handegård. Juryen mener at skulpturen er innovativ og vil representere Askim kommune på en god måte med sitt energiske og fremtidsrettede uttrykk. Skulpturen skal plasseres godt synlig fra begge kjøreretninger på E18. Totalkostnaden er kr. 2,5 millioner. I følge søknaden er det til nå gitt tilsagn på økonomiske midler fra privat næringsliv og kommune på tilsammen kr ,-. I vedlegget til søknaden er det redegjort for navn og beløp som de enkelte bidragsyterne har gitt tilsagn på. Med bidrag fra Østfold fylkeskommune, lik bevilget beløp fra Askim kommune på kr ,-, mener søkeren de vil klare å få restfinansieringen på plass. Gjennomføringen starter ved fullfinansiering. Askim kommune søker med dette om et tilskudd på kr ,- til Landemerke e-motion ved nye E18. Fakta I følge søknaden er e-motion en skulptur med et moderne uttrykk som baserer seg på en utradisjonell fortolkning av Askims kommunes kjente logo, de tre bølgeformene fra de tre kraftverkene. Den har et kraftfullt og originalt uttrykk hvor bølgeformene dannes ved at over 3000 aluminiums rør i lik lengde perforerer en bærende platekonstruksjon i kompositt materiale. Forskyvning av rørene danner bølgeformene. Rørenes lengde påvirker synligheten av de bærende platene, slik at bølgeformenes valører vil forandres etter synsvinkelen og

42 danne lysspill. I fysisk forstand bølger flaten seg svakt vertikalt og kraftig horisontalt. I forhold fil bilistenes stadig endrede synsvinkler, vil e-motion bli oppsiktsvekkende levende i uttrykket. Ved å få mer dimensjon når man beveger seg mot skivekonstruksjonen med dobbeltkrum form, vil designobjektet få frem et engasjement hos folk og skaper et avbrekk og en undring. e-motion er foreslått plassert på en avdekket fjellknaus i enden av Vollen på Askimsiden av E18 og ved midtre avkjøring til byen (spesifikt plassert ved motorveibru over gang- /sykkelvei til Moen skole). Her er det plass til den 10 meter brede konstruksjonen som vil være godt synlig fra begge kjøreretninger. Frontalt og sideveis gir den ulike uttrykk, noe som representerer en rikdom i situasjonen med kryssende veier og broer i flere plan. e-motion har en flate på hele 160m2, og vil veie ca 35 tonn som komposittveggkonstruksjon med aluminiums rør. Den skal belyses slik at den er synlig også i mørket. Fylkesrådmannens vurdering Plan- og bygningsloven legger opp til at den regionale planleggingen i sterkere grad skal legge strategier til grunn for arealbruken i fylkene. I fylkesplanen «Østfold mot 2050» ligger også fylkesplanens arealstrategi som trekker langsiktige grenser mellom utbygging og vern, og legger rammer for arealbruk i form av retningslinjer. Fylkestinget vedtok en regional planstrategi hvor bl.a. en egen estetikkveileder med handlingsplan for Østfolds kulturlandskap inngår. Det planlagte skulpturprosjektet ved E18 i Askim synes å bidra til å oppfylle mål i estetikkveilederen vedrørende utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. Fylkeskommunen har gode erfaringer med samarbeid med ulike kunstnere, Statens vegvesen og berørte kommuner når det gjelder ulike kunstprosjekter langs E6. «E6Art» er et begrep kjent godt utover Østfolds fylkesgrenser i denne sammenheng. Lyssetting av Ryggeeika og de skrånende halvbuene i Råde er øyenfallende eksempler for alle som ferdes på E6 i Østfold og som fylkeskommunen har støttet med faglige råd og økonomiske tilskudd. Denne gangen gjelder det veifarende langs nye E18 gjennom Askim og fylkesrådmannen vil gi honnør til Askim kommune og deres samarbeidsparter for et godt utviklet kunstprosjekt som vil kunne bidra til en positiv opplevelse i tillegg til landskap og annet for reisende i vårt flotte