Arbeid for læring- læring for arbeid
|
|
- Sofie Inger-Lise Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utkast til artikkel Marit Engum Hansen, Else Snoen, Else. Arbeid for læring- læring for arbeid Vi vil legge vekt på utvikling av kompetanse som det fremtidige arbeidsmarkedet trenger; innovativ og kreativ kompetanse, problemløsningsevne og kommunikasjon- og samarbeidskompetanse sier påtroppende rektor Ellen Larsen ved Edvard Munch videregående skole, til Aftenposten ( ). Uttalelsen kan sees i sammenheng med det økte fokuset på at dagens yrkesopplæring oppleves som lite relevant og meningsfull både av elevene og arbeidslivet (KD, ). Raske samfunnsendringer blir ikke fulgt opp i skolen og elevene blir stående igjen uten å kunne handle i samsvar med endringstakten. Hvis vi mener at elevene skal være aktører i sitt eget læringsarbeid (Bjørgen, 2000, 2008) er det nettopp elevene som i langt større grad må agere i skolen. Som lærerutdannere har vi vært på jakt etter læringsformer der studentene gjennom sin utdanning utfordres til å utvide sitt perspektiv på læring ( Hiim og Hippe, 2001). Denne artikkelen vil rette søkelyset på hvordan pedagogsik entreprenørskap kan være med på å fremme den innovative og kreative kompetansen som etterspørres i fremtidens arbeidsliv. Gjennom erfaringer fra vårt arbeid i nasjonalt nettverk for entreprenørskap i lærerutdanningene 1 har vi vært med på utvikle en ressursbank for pedagogisk entreprenørskap, PedEnt 2. 1 Består av lærere fra Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universtitetet i Nordland 2 PedEnt består blant annet av et kartleggingsverktøy (PedEntometer) for entreprenørielle læringsformer, beskrivelser av de mest relevante læringsformene, og eksempler på undervisningssekvenser samt filmer. 1
2 Hensikten med nettstedet har vært å øke bevisstheten og inspirere lærere til å ta i bruk entreprenørielle læringsformer. I vårt forskningsprosjekt har vi tatt utgangspunkt i undervisningseksemplene som er valgt ut og levert til PedEnt, og formulert følgende problemstilling: Hva kjennetegner entreprenørielle læringsformer og hvordan kommer dette til uttrykk gjennom to utvalgte læringsoppgavene fra ressursbanken PedEnt. Noen av begrepene som brukes i drøftinger om pedagogisk entreprenørskap peker seg ut som spesielt interessante i denne sammenheng. Skogen (2009) mener at kreativitet er et viktig kjennetegn mens Falk-Lundqvist m.fl (2011) trekker frem problemløsning og erfaringslæring som relevante perspektiver. I tillegg ønsker vi å fremheve læringen som en form for virksomhet der læringsresultatet blir synliggjort gjennom tydelige sammenhenger (Engestrôm, 2012). Vi velger å bruke begrepet kontekstuell læring i vårt forskningsprosjekt. Videre i artikkelen vil vi først kort presentere de to casene deretter drøfter vi ulike perspektiver knyttet til forståelse av entreprenørskap i en pedagogisk kontekst. De to eksemplene hentet fra PedEnt, vil ytterligere bli presentert og drøftet i forhold til kjennetegn på pedagogisk entreprenørskap. Til slutt foretar vi en oppsummering med avsluttende kommentarer. De to casene De to casene vi belyser kommer fra skoler i hver sin landsdel. Det første eksemplet er hentet fra Hedmark og handler om Jul med Prøysen som vandreteater. Det andre eksemplet er hentet fra Nordland og handler om Bygging av El-bil. Pedagogisk entreprenørskap Røe Ødegård (2003: 15) definerer pedagogisk entreprenørskap slik: Handlingsorientert undervisning og opplæring i en sosial kontekst med individet selv som aktør for egen læring, og hvor personlige egenskaper, evner, kunnskaper og ferdigheter danner grunnlag og retning for opplæringen. Fokuset i entreprenørielle læringsformer er rettet mot utvikling av elevenes samarbeidsevner, initiativ, selvstendighet og praktiske klokskap. Kunnskap må utvikles i et 2
3 bredt perspektiv, slik at elevene kan handle ut fra forståelse av hva som er rett og galt, ikke bare i forhold til seg selv, men for fellesskapet. Entreprenørskap i skolen er en læringsstrategi som skal romme utvikling av personlige egenskaper, holdninger og ferdigheter i et dannelsesperspektiv. Det betyr utvikling av kvaliteter som sosial kompetanse, kreativitet, evne til nytenking, mot, fleksibilitet og selvtillit. På den måten får læringsarbeidet betydning for så vel skolens utviklingsarbeid som samfunnet i et framtidsperspektiv (Engum Hansen m/fl. 2011). Falk-Lundqvist m.fl (2011) påpeker at entreprenørens læreprosesser ofte beskrives i Deweys termer av learning by doing, trial and error, problemløsning og erfaringslæring som kan sammenfattes i handlingsorientert læring. Røe Ødegård (2003, 2014) mener at betingelsene for entreprenørskap i opplæringen og utdanningen bestemmes i vesentlig grad av læreprosessens innhold, form og gjennomføring. Dette gjelder så vel lærerens læreprosesser som elevenes. Skogen (2009) mener at kreativitet er et av de viktigste kjennetegnene ved entreprenørskap. Han sier videre at kreativitet er avgjørende for mulighetene til å fremme og holde ved like en kontinuerlig forbedringsprosess som sikrer at vi hele tiden er i bevegelse mot en bedre skole. Overgang Røe Ødegårds (2014) forskning viser til at entreprenørskapets pedagogiske aspekter knyttes til konstruktivistisk og sosiokulturell teori om læring, og danner de grunnleggende bestanddelene i fenomenet pedagogisk entreprenørskap. Det betyr at de gjenspeiler læringsprosesser som er fundert på aktivitet, samarbeid, multidisiplinært arbeid, erfaring, medbestemmelse og krav til resultat som har handlingsrelevans til livet utenfor skolen (Røe Ødegård 2014:54). Hun viser videre til at læringsarbeid som er prosjektorganisert, tverrfaglig, flerfaglig, erfaringsbasert og problembasert representerer entreprenørielle læringsformer i pedagogisk entreprenørskap. Nettressursen PedEnt bygger på dette. Som Skogen(2009) mener Røe Ødegård (2014) også at aktivitet og interaksjon i læringsarbeidet regnes som det som kjennetegner pedagogisk entreprenørskap. Det medfører konsekvenser for læringsarbeidet. Det må organiseres og tilrettelegges på måter som muliggjør at teori kan aktiveres i praksis. Hensikten er å støtte meningskonstruksjonen for den som skal lære (Røe Ødegård 2014). Dewey poengterer i sin pragmatiske filosofi og pedagogikk at kunnskapsutvikling må skje med utgangspunkt i praktiske tilnærminger og aktivitet. Et trekk ved Deweys læringssyn, er at læring er en prosessuell og relasjonell aktivitet og at den kan knyttes til både situasjon, erfaring og undersøking. Dewey argumenterer for at læring er erfaring forstått 3
4 som differensierte og kontinuerlig pågående prosesser der problemløsing står i fokus.handling, erfaring og læring er til en viss grad situasjonsbestemt, det må forstås i sin kontekst (Dewey 1916/Klim 2005). I våre utvalgte eksempler på PedEnt handler det blant annet om utdanning i praktiske yrkesfag. Sennet (2009) fremhever erfaringen i håndverkmessig arbeid. Han trekker fram begrepet experience, som han mener forener alle pragmatikere, der han i sin argumentasjon om; at det håndverk å skape fysiske ting gir innsikt i de erfaringens/opplevelsens teknikker, som kan forme vårt samvær med andre. Som alternativ til tradisjonell formidlingspedagogikk anbefalte Vygotskij (2001) en undervisning som tilrettelegger for utvikling gjennom aktiv samhandling med læreren og medelever, og som stimulerer hvert enkelt individ til å nå nye trinn i sin utvikling. Undervisningen bør også oppfordre til samarbeid og samhandling mellom elevene. Han mente at den mest stimulerende læring foregår i relasjon til en mer kompetent annen. Den andre kan godt være jevnaldrende kamerater. I denne sammenhengen brukte Vygoskij begrepet den nærmeste utviklingssonen, som defineres som; avstanden mellom det aktuelle utviklingsnivået slik det kan konstateres ved individuell problemløsning, og nivået for den potensielle utviklingen slik det kan konstateres ut fra problemløsning med veiledning fra voksne eller i samarbeid med dyktige jevnaldrene (Vygotski 2001). Illeris (2012) nærer en viss skepsis ovenfor dette nøkkelbegrepet i den kulturhistoriske tradisjonen fordi det selvfølgelig er de voksne og makthaverne som har muligheten til å avgjøre hva som er bestemte utdanningsdeltakeres nærmeste utviklingssone, og hvilke begreper som kan karakteriseres som vitenskaplige. Han mener at det ut fra Vygotskijs læringsforståelse i praksis, lett kan bli snakk om en sterk lærerstyrt undervisning. Dette står i kontrast til den forståelsen som ligger til grunn for de læringsformene som presenteres i PedEnt der samarbeid og egenaktivitet har størst fokus. Læringsformer i pedagogisk entreprenørskap Læringsformer som presenteres i PedEnt er blant annet; prosjektarbeid, worldcafe, storyline, problembasert læring, ungdomsbedrift og nysgjerrigpermetoden. Problembasert læring og prosjektarbeid vil vi i denne delen fremheves som eksempler på entreprenørielle læringsformer. Valget falt på disse læringsformene da de to eksemplene vi belyser senere er forankring i disse. Induktiv læring... 4
5 Prosjektarbeid Deweys syn på prosjektmetoden var at den var bare en blant flere metoder. Dewey kritiserte, men forkastet ikke tradisjonelle metoder, det var relasjonen mellom gamle og nye metoder som var det vesentlige. Dewey brukte metode som et begrep for undervisning, mens vi bruker læringsform når vi tar for oss elevenes læringsarbeid. I og med at vi har et fokus på elevenes læreprosess og ikke undervisningen blir det naturlig å bruke læringsform som begrep. Dewey hadde en positiv vurdering av at prosjektarbeid la vekt på selvstendighet og på konstruksjon av ulike former for produkt som bidro til å utvikle håndlag, teknikker og kreativitet (Vaage 2000). I Andersen og Schwenches(2013) praktiske gjennomgang av prosjektarbeid, legges det vekt på fem hovedprinsipper som er bygd opp omkring følgende begreper; problem, deltakelse, samarbeid, erfaring og refleksjon. I prosjektarbeid skal elevene i samarbeid med andre utforske eller utvikle noe. Denne læringsformen skiller seg ut fra tradisjonelle undervisningssituasjoner, da problemstillingen i hovedsak utformes av elevene og er tverrfaglig. Det skal framstilles et produkt, i motsetning til å gjøre rede for eller gjengi fagstoff, og veien fram, selve prosessen, er like viktig som sluttproduktet). Læreren fungerer som veileder. Problembasert læring Problembasert læring(pbl) er en pedagogisk strategi som gir elevene mulighet til å utvikle problemløsningsevne, kommunikasjons- og sosial kompetanse. Videre får elevene mulighet til på et systematisk sett å lære seg og lære selvstendig og ta ansvar for sin egen læring(lundquist, 1999). I problembasert læring er elevene i mindre læringsgrupper(4-6). Både Lundquist(1999) og Pettersen(2005) peker på følgende prinsipper i PBL; undervisnings- og læringsarbeidet tar utgangspunkt i praksisnære, autentiske situasjonsbeskrivelser, caser. Gruppene har en fast veileder, en mentor. Læringsaktiviteter og læreprosesser følger en progresjon og en struktur og framgangsmåte som kalles de sju trinnene. Elevene har ansvar for å styre egen læring og læringsaktivitet ut fra lærebehov som avdekkes i møte med oppgaver, caser. Undervisningen organiseres tverrfaglig og det legges til rette for tidlig kontakt med brukere/klienter/autentiske arbeidsoppgaver og utfordringer som utdanningen kvalifiserer til. Sammenheng og motsetninger mellom disse to. 5
6 Metodisk tilnærming I denne undersøkelsen har vi valgt å gjøre to casestudier. Å bruke case i kvalitativ forskning gav oss muligheten til å avgrense prosjektet til noen utvalgte læringsoppgaver som vi i denne sammenhengen vil karakterisere som våre case. Skogen (2006) hevder at casestudier er en forskningstilnærming som egner seg godt når vi starter forskningsspørsmålet med hvordan eller hvorfor. Gjennom en analyse av to case ønsket vi å finne frem til hvordan entreprenørielle arbeidsformer kommer til uttrykk, slik som eksemplene fremstår, uten å manipulere eller kontrollere noen variabler. En casestudie er en empirisk undersøkelse som undersøker et fenomen både i dybden og i en virkelig kontekst (Skogen 2006). Vi valgte en beskrivende undersøkelse der informasjonskildene var både skriftlige beskrivelser og dokumentasjoner i form av filmer. I tillegg inneholdt filmene intervjuer med lærere og elever som reflekterterer over de læringsaktivtetene som hadde fokus i det enkelte caset. På den måten kunne vi etablere en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming innenfor det humanvitenskaplige som har sine røtter i Kants filosofi (Stensmo,1998). Fenomenene som granskes blir beskrevet så rent som mulig, og der både språk og handling fikk en meningsdimensjon som vi i neste omgang kunne fortolke og forstå. I utgangspunktet hadde vi et empirimateriale som besto av 17 undervisningseksempler (vedlegg) som ble levert PedEnt i løpet av en periode på ett og et halvt år. NEL`s medlemmer ble bedt om å finne frem til skoler som på ulike måter hadde utpeket seg ved at elevene lærer gjennom blant annet aktive og kreative læringsformer. 10 av bidragene er eksemplifisert med filmer som stort sett er gjort av en uavhengig journalist som ble innleid av Senter for IKT i utdanningen. Filmene inneholder også intervjuer av elever og lærere. Utdype mer Vi foretok et strategisk utvalg av eksemplene som var rettet mot lærere på ungdomstrinnet eller i videregående skole. Med vår bakgrunn som lærerutdannere for trinn ønsket vi å kunne bruke våre funn i forhold til utdanning av fremtidige lærere.til slutt satt vi igjen med 9 bidrag der vi valgte to case som vi presenterer her. Case 1: Jul med Prøysen som vandreteater. Den videregående skolen ligger i en fylkeskommune som har en opplæringspolitisk plattform ( , siden filmene er fra 2013) der et av de overordnede mål er at videregående skoler 6
7 skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling. Skolen har 850 elever. Det er utviklet en pedagogisk plattform (2004) der det legges vekt på i avsnittet om elevenes rolle i læreprosessene, blant annet disse tre: Elevene skal være aktive og medansvarlige i læreprosessen. Elevene skal være kunnskapssøkende og kreative og elevene skal være endringsdyktige og fleksible. Elever fra VG2 barne- og ungdomsarbeider gjennomfører flere korte teaterforestillinger på skolens utearealer en dag i desember måned. Det er mange scener, og publikum må vandre fra den ene scenen til den neste. På hver scene opptrer fra 2-5 elever iført kostymer med en liten forestilling på 15minutter. Barn fra barnehagene i nærheten er publikum. Elevene kjenner barna og personale fra barnehagene gjennom sine praksisperioder. Problemløsning En praktisk, tverrfaglig halvårsprøve står det i oppgaveteksten. Teksten gir noen få instrukser om hva som skal gjøres gjennom de tre dagene oppgaven pågår. Mål som er styrende for oppgaven er hentet fra læreplanen. Rammer og vurderingsform er også klargjort i teksten. Det fremkommer at karakter settes på grunnlag av praktisk gjennomføring og måloppnåelse i den individuelle muntlige redegjørelse i gruppe som gjennomføres etter forestillingene. Den muntlig redegjørelse hvor elevene individuelt i gruppe gjør rede for hva de har lært om kulturformidling og Alf Prøysen, og hvordan de har nådd kompetansemålene ut fra den praktiske gjennomføringen. Utdype mer, dette er rammer og rammebetingelser Oppgavesettet som vandreteater er tuftet på er problemøsningmetode. Imsen (1991) peker på at på norsk blir ofte discovery learning ofte oversatt med induktiv metode. Inquiry learning og problemløsningsmetoden er også i følge henne beslektede metoder som faller under induktiv metode. I den induktive metoden er elevene aktive, opplever problemer og finner ut av tingene på egen hånd. I oppgaven om vandreteater tar induktiv læring utgangspunkt i praksis. Ut fra oppgavesettets innhold kan vi lese dette som en tverrfaglig problembasert- oppgave. Problemet er virkelighetsnært for elevene og krever aktivitet og samarbeid elevene i mellom. Det medfører konsekvenser for læringsarbeidet. Det må organiseres og tilrettelegges på måter som muliggjør at teori kan aktiveres i praksis. Perspektivet på læring i Deweys teorier er sammenfallende med dette. Et trekk ved Deweys læringssyn, er at læring er en prosessuell og 7
8 relasjonell aktivitet, og den kan knyttes til både situasjon, erfaring og undersøking. Erfaring er samhandling i situasjoner, de representerer det relasjonelle og det kontekstuelle. Dewey argumenterer for at læring er erfaring forstått som differensierte og kontinuerlig pågående prosesser der problemløsing står i fokus. Vi vil argumentere videre for at problemløsningsmetode faller inn under oppdagingsmetoden. Deweys utsagn learn to know by doing and to do by knowing peker på noe vesentlig, også innen oppdagingsmetoden, nemlig at eleven selv må arbeide med stoffet/problemene for virkelig å kunne få tak i hva det dreier seg om (Grendstad 1999). Med andre ord må elevene gjennom den måten stoffet/oppgaveteksten presenteres på, kjenne seg utfordret og med det motiveres til selv å finne løsninger. Nettopp det legger oppgaveteksten til VG2 elevene på barne- og ungdomarbeider opp til i og med at teksten åpner opp for mange valg og muligheter. Oppdagingsmetoden kjennetegnes ved at: Det stoff som skal læres ikke er presentert i sin endelige form for eleven, men presentert slik at han må organisere eller transformere det på en eller annen måte før han kan inkorporere det i sin kognitive struktur (Grendstad 1999:25). Som tidligere nevnt er elevene i dette læringsarbeidet organisert i grupper. Læreren fungerer som veileder, inspirator og tilrettelegger for gruppene. Vygotski (2001) anbefalte en undervisning som tilrettelegger for utvikling av høyere psykologiske prosesser gjennom aktiv samhandling med læreren og medelever, og som stimulerer hvert enkelt individ til å nå nye trinn i sin utvikling. Undervisningen bør også oppfordre til samarbeid og samhandling mellom elevene. Han mente at den mest stimulerende læring foregår i relasjon til en mer kompetent annen. Den andre kan godt være jevnaldrende kamerater (Vygotskij, 2001). Organisering av elevene i mindre grupper begrunnes ofte med dette. Kreativitet I filmen fra Vandreteateret ser vi aktive og kreative elever som dramatiserer Prøysens tekster. Scenene som de har bygd opp viser stor kreativitet for å få til ulike type effekter. For eksempel den ene scenen der de spiller et utdrag fra Kjerringa som blei så lita som ei teskje. De har ved hjelp av enkle hjelpemidler fått til stor høydeforskjell mellom den lille kjerringa og de andre aktørene i spillet, og en enkel vri når kjerringa blir normal størrelse igjen. Elevene viser kreativitet i måten de benytter seg av eksisterende terreng, små bygninger og stier på skolen områder. Helt tilbake til Læreplan for grunnskole og videregående skole, generell del (1993:11) om det skapende menneske handler det blant annet om å gi mulighet for elever å utvikle kreative 8
9 evner. Begrepet kreativitet brukes ofte synonymt med skapende aktivitet. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (KD, 2006) brukes de om hverandre. Forseth og Nordvik (1995:9-11) definerer kreativitet i tre punkter; evne til å skape nye og nyttige resultater, være i en skapende prosess, og være det som gir skaperglede/tilfredsstillelse ved å ha løst en oppgave. Disse punktene står sentralt i elevenes arbeid med vandreteateret. Dette bekrefter elevene i et intervju som også finne på nettstedet. Kontekstuell læring I filmene følger vi elevene i sluttfasen av læringsarbeidet der de viser produktet, selve forestillingen. De viser en helhetlig læringssituasjon der de bruker sine kunnskaper om Prøysenlitteratur i praksis gjennom vandreteateret. Det er reelt og virkelig for elevene i og med at de har tilskuere, barn fra barnehager i lokalmiljøet, og dramatiserer barnelitteratur. Dette ligger innenfor kompetansemålene i deres utdanning, og er på den måten meningsfullt for å nå målene i planen for utdanning til barne- og ungdomsarbeider. I intervju med elevene sier de at de lærer ti ganger mer når de får gjøre denne type oppgaver. Forholdet mellom skole og barnehage (skole/ arbeidsliv) For å få til slike situasjoner som beskrevet må elevene få ta del i planlegging, gjennomføring og vurderingsarbeid gjennom året. De kan samarbeide med lærer om hvordan og hvilke arbeidsmåter de skal bruke i gitte perioder, hva som skal ligge til grunn for vurdering, og utarbeidelse av vurderingskriterier. Bjørgen (2008) illustrerer dette gjennom to ulike modeller som synliggjør amputeret og helhetlig læringssituasjoner. Elevene må kunne se oppnåelse av egne læringsmål opp kompetansemål i læreplanen. (samarbeidsevne, selvstendighet initiativ og praktiske klokskap) Case 2: Bygging av El-bil. Skolen har ca 350 elever fordelt på 1-10.trinn. Kommunen har vedtatt en egen strategiplan for pedagogisk entreprenørskap der det slås fast at på grunn av endringer i samfunns-og arbeidsliv må det skje endringer i skolen. Konsekvensene konkretiseres i følgende sitat fra strategiplanen: Andre behov for kunnskap, ferdigheter og holdninger enn tidligere utfordrer va r handlingskompetanse og stiller krav til at skolen tar hensyn til læringsresultat og 9
10 dannelse. Nasjonale og lokale føringer om satsing pa entreprenørskap og elevaktiv læring er en del av dette. Vi ma alle være i stadig utvikling og innstilt pa livslang læring. I dette eksempelet møter vi en ungdomsskoleklasse på 9. trinn som har fått i oppgave å designe og bygge en bil som beveger seg fremover ved hjelp av elektrisk energi. Elevene får utdelt reelle elektriske komponenter som må kobles sammen for å få bilen til å bevege seg. Det øvrige byggematerialet består blant annet av papp, gummistrikk, blomsterpinner og hjul. Oppgaven gis i form av et oppdrag som er tverrfaglig forankret. Aktuelle kompetansemål er hentet fra naturfag (teknologi) og kunst og håndverk (design). Prosjektet avsluttes med et bil-race i en idrettshall der hurtighet og estestikk blir vurdert. Underveis skal elevene skrive logger der de reflekterer over hvordan de opplevde de ulike arbeidsprosessene. Loggene presenteres muntlig for resten av klassen og er en del av det helhetlige vurderingsperspektivet. Jobbe praktisk: Gjennom hele presentasjonen av prosjektet er det praktiske perspektivet på oppdraget et gjennomgående tema. Både lærere og elever uttrykker en lettelse over å få jobbe praktisk med en konkret arbeidsoppgave. Innledningsvis sier klassens lærer På vår skole liker vi å gjøre ting praktisk, dersom vi kan gjøre noe praktisk, så gjør vi det. Lave og Wenger (1991) legger vekt på at elevene må lære gjennom eksempler de de både er følelsesmessig involvert og ser hensikten med oppgaven. I El-bil prosjektet får vi et tydelig inntrykk av elevenes engasjement og læringsglede. En av elevene uttrykker seg slik (...) det er mye bedre enn å jobbe med bøker der vi bare sitter og skriver. Det aktive perspektivet på oppgaven fremheves og kan settes i sammenheng med Engestrøms (1993) virksomhetsteori der han peker på at den teoretiske forståelsen av aktiviteten må knyttes til læringsarbeidet istedenfor innføring i abstrakte konstruksjoner eller informasjonsmodeller. I El-bil prosjektet gjør elevene seg erfaringer underveis som gjør at de endrer den videre bygging av bilen. Vi kan følge Deweys (1916) pragmatiske teori om at mennesket skaffer seg ny kunnskap gjennom deltakelse i praktiske læringsaktiviteter og samhandling med andre. Samhandlingen blir en sterk drivkraft i læringsprosessen, noe vi vanskelig kan identifisere når elever forholder seg til 10
11 oppgaveløsning i ei bok. I pedagogisk entreprenørskap er det koblingen mellom teori og praksis men også kontekstene som understreker den læringsstrategien som elever etterspør i skolen i dag (henvisning). I El-bil oppgaven finner vi alle disse elementene der konteksten kan knyttes til ungdommenes fremtidsperspektiv. Som erfarne yrkesfaglærere ser vi den betydningen oppgaven kan ha i forhold til videre utdanningsvei for elevene. Elevene utfører elektriske koblinger som er en av kjerneoppgavene til en elektriker. Også bilmekanikerens koblinger fra en hjulaksling til motoraksling kan kontekstualiseres til et mulig fremtidig yrkesvalg. Dette understøttes ved at det brukes reelle fagbegrep underveis i oppgaveløsningen. Dersom vi går til et pragmatisk kunnskapsbegrep innebærer det at erfaring og språk blir ansett som en prosess hvor begreper blir utviklet gjennom deltakelse i praktiske kontekster. mer her Mer her Erfaring Elevene opplever at den bilen de planla i utgangspunktet forandret seg undervis fordi de erfarte at design og funksjonalitet må henge sammen. En elev sier,.. først tegnet vi en racerbil, må så erfarte vi at bilen måtte bli høyere for at strikke skulle bli strammere, så ble det en lastebil Mer her Kreativitet Å fostre kreativitet innebærer å utfordre en menneskelig ressurs som fremtidssamfunnet har bruk for. I El-biloppgaven fant vi igjen elevenes kreativitet som på mange måter overskred en gitt praksis. Det ble lagt få føringer på hvordan bilen faktisk skulle se ut. Elevene designet bilene på sin egen måte noe vi tolket som et resultat ev at oppgaven var åpen da det ble lagt mindre føringer på hvordan bilen faktisk skulle se ut. Åpne oppgaver gir elevene en større frihet til å ha eierskap til læringsprosessen. Noen av elevene maler sædceller på bilen og begrunner det med at de representerer det første racet et menneske er med på. og i denne oppgaven skal vi jo avslutte med et kappløp. 11
12 .(overføringer, refleksjoner) Kontekstuell læring Hvis vi går til Wittgensteins betraktninger (henvisning) kan vi sammenligne bygging av El-bilen med et spill der elevene opplever at oppgaven har en hensikt. Elevenes lærer seg å koble strøm for at bilen skal gå fortest mulig fremover i bil-racet. Lave og Wenger (1991) argumenterer for at læring er situert, at konteksten man lærer i er avgjørende for hva som skal lærer. Jentene vil vinne fordi guttene skal ikke se ned på oss for at vi ikke kan koble! (motivasjon) The big race er høydepunktet, Filmen viser elever som jobber inne i klasserommet mens andre er ute og har friminutt. Det har vært artig å få gjøre så mye sjøl, jobbe sjølstendig (Vurderingskriterier; selvstendighet) Læreren fremstår som en kyndig veileder Målet er at bilen går, men elevene må reflektere over prosessen- arbeid Lærer reflekterer: skolen er laget for de flinke elevene, de klarer seg uansett. De andre elevene får en arena å blomstre på. De får fikse og trikse, være kreativ og finne frem til gode løsninger. De får vise frem hva de kan! Oppsummering/ avrunding 12
13 Litteratur Bjørgen,I.A. (2000) Ansvar for egen læring Trondheim: Tapir forlag Bjørgen, Ivar Ansvar for egen læring Tidskrift for Norsk Psykologforening, 45(7) Dewey, J. 1916/2011 Democracy and Education :Simon and Brown Engestrøm, Y. Ekspansiv læring Engum Hansen, M. Offerdal I, Pedersen, O. og I-K Røe Ødegård (2011) Entreprenørskap i skolen. Hva? Hvordan? Hvorfor? Sogn avis, 30/11: 18. Falck-Lundqvist, Åsa og Per Gunnar Hallberg, Eva Leffler og Gudrun Svedberg 2011 Entreprenøriell pedagogik i skolan, drivkrafter för elevers lærande Stockholm: Liber forlag Grendstad, N.M Å lære er å oppdage Oslo: Didakta Norsk Forlag AS 13
14 Hiim,H., og Hippe,E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Yrkesdidaktikk og yrkeskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk Imsen, G. (1991) Elevens verden Oslo: Tano as KD, Kunnskapsdepartementet(2009) Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Handlingsplan. Oslo: Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet,. KD, Kunnskapsdepartementet, (2009) Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Handlingsplan. Oslo: Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet. KD, Kunnskapsdepartementet (1993) Læreplan for grunnskole og vidergående opplæring Generell del KD, Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) KD,Kunnskapsdepartementet,(2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen (St.melding 20). Bergen: Fagbokforlaget Kolb,D.A (2012) Erfaringslæring-prosessen og det strukturelle grundlag. I K. Illeris (ED.) 49 tekster om læring (pp ) Fredriksberg: Samfunnslitteratur Røe Ødegård, I-K 2003 Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap Å lære i dilemma og kaos Krisatiansand: Høyskoleforlaget AS Røe Ødegård, I-K 2012 Entreprenørskap i lærerutdanningen i Norge og Namibia En komparativ analyse av entreprenørielle tilnærminger i lærerkvalifiseringen Oslo: Akademika Forlag AS Røe Ødegård, I-K 2014 Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning Oslo: Cappelen Damm AS Stensmo, Christer Pedagogisk filosofi Bergen: Fagbokforlaget AS 14
15 Skogen, K. og Sjøvoll J Pedagogisk entreprenørskap Innovasjon og kreativitet i skoler i Norden Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Skogen, K Entreprenørskap i utdanning og opplæring Oslo: Gyldendal Akademisk Vygotski, L. S Tenkning og tale Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Vedlegg 1: Film/bilde eksempler Fag Klassetrin n Tema Arbeidsform Dataspill fremmer forskerhjern Fysikk VGS Designe eksempler Uttesting av fysikk v/dataspill 15
16 en Virkningsfull e dataspill Norsk, engelsk, samf.fag VGS Dataspill Forstå konflikter gjennom dataspill Isfront gir innsikt om kald krig Vandreteater på Hamar Tverrfaglig U.trinn Samle informasjo n Tverrfaglig VGS Vandreteat er Prosjektarbeid Problembasert Elevene lærer ti ganger mer VGS Til vandreteat er Intervju m elever Ringblomste r som elevbedrift M.trinnet Helhet elevbedrift Vi må ikke bli sidrompa Pionerer fra Nord Livsnerven i operaen tverrfaglig 5-10trinn Praktisk tilnærming tverrfaglig VGS Produktutv. Tverrfaglig VGS Fram til forestilling Alternative læringarenaer ungdomsbedrift Problemorientert Elevene føler seg privilegert Studiespes m entreprenørs ka VGS Produktutv. ungdomsbedrift Virkeligheten er tverrfaglig Praktisk undervisning får elevene til å blomstre tverrfaglig u.trinn Produktutv. Naturfag U.trinn Bygge elbil elevbedrift problemorientert Gamle toaletter ble utdanningsva lg u.trinn ombygging prosjekt 16
17 kantine Lærer om det virkelige liv Skole med suksess VGS matematikk m.trinnet Praktisk matematik k ungdomsbedrift Samarbeid med lokalsamf Elevene gir bygda identitet historie b.trinnet stedsnavn Prosjekt/problemoriente rt Kreativ læring Tverrfaglig u.trinn Drama som arena problemorientert 17
Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerPedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst
Høgskolen i Lillehammer Studiekvalitetsdagene 2012 Pedagogisk entreprenørskap som fenomen i utdanningskontekst Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen Økonomi
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerMarit Engum Hansen 1 & Else Snoen 2. Hansen, M.E. & Snoen, E. (2016). Pedagogisk entreprenørskap i læringsoppgaver
Hansen, M.E. & Snoen, E. (2016). Pedagogiske entreprenørskap i læringsoppgaver. Scandinavian Journal of Vocations in Development http://dx.doi.org/10.7577/sjvd.1849 Fagfellevurdert artikkel Pedagogisk
DetaljerPedagogisk Entreprenørskap
Sogn regionråd, Luster 18.januar 2012 Pedagogisk Entreprenørskap Hva? Hvorfor? Hvordan? Inger Karin Røe Ødegård Førsteamanuensis, Høgskulen i Sogn og Fjordane Entreprenørskap et multidisiplinært fenomen
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerEntreprenørskap i Verranskolen
VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerKreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge
Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
Detaljer1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag
1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerInnhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...
Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerNy læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015
Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerPedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerSe mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål
Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre
DetaljerGjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole
Gjennomgående plan i utdanningsvalg for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Læreplan for faget utdanningsvalg s. 3 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 5
DetaljerKreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR
Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerL06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen
Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet:
Høringssvar på Høringsbrev forslag til retningslinjer for samiske grunnskolelærerutdanninger (ref:17/66-1). Universitets- og høgskolerådet. Frist 19.april. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
DetaljerVi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no
Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLærerstudenter i FOU-arbeid
Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerForord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15
Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerKvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan
DetaljerHøring: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning.
Vår dato 19.01.10 Deres dato 06.11.09 Vår referanse DM 250849 Deres referanse 200905396-BAB Kunnskapsdepartementet Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forskrift om rammeplan
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerLesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1
Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerPEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling
Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.
DetaljerLæreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
Detaljer