ET DEBATTHEFTE OM ÅPENHET OG ANSVAR I LEVERANDØRKJEDEN NORSKE ARBEIDSFORHOLD TIL KINESISK PRIS? ÅPENHET OG RAPPORTERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ET DEBATTHEFTE OM ÅPENHET OG ANSVAR I LEVERANDØRKJEDEN NORSKE ARBEIDSFORHOLD TIL KINESISK PRIS? ÅPENHET OG RAPPORTERING"

Transkript

1 ET DEBATTHEFTE OM ÅPENHET OG ANSVAR I LEVERANDØRKJEDEN NORSKE ARBEIDSFORHOLD TIL KINESISK PRIS? ÅPENHET OG RAPPORTERING 1

2 Innhold Leder: Hva betyr åpenhet? 3 1. ÅPENHET OG RAPPORTERING NYE RAMMEVERK 4 Fra «naming and shaming» til «knowing and showing» 4 Rapportering blir plikt for hvem og hvordan? 5 Åpen rapportering i IEH 6 Åpne leverandørlister? 7 2. IEH SPØR HVA BETYR ÅPENHET? 8 Tar bedrifter i løgn 8 Bruk pisk og gulrot 10 Informasjon om risiko må frem 12 Det er snakk om omdømme! 14 Samfunnsansvar er åpenhet VIRKELIGHETEN SETT FRA KINA 16 Stort gap mellom krav og virkelighet «Det kan være vanskelig å bidra til full åpenhet i tilfeller der man selv kanskje har forårsaket brudd på andres rettigheter» Mark Taylor FORBRUKERMAKT FINNES DEN? 20 Mas nytter! 20 Best kvalitet til lavest mulig pris Uansett? 22 Utgitt av: Initiativ for etisk handel (IEH) I redaksjonen: Per N. Bondevik (IEH), Mari Bangstad (IEH), Stine Foss (IEH) og Trine-Lise Gjesdal (frilans) Layout: Nano Design SA Illustrasjon: Gunnlaug Moen Trykk: Grøset Trykk AS 2

3 Hva betyr åpenhet? Medlemmer i Initiativ for etisk handel (IEH) rapporterer åpent, konkret og detaljert om sitt arbeid med å følge opp sitt ansvar for arbeids- og miljøforhold i egen leverandørkjede. Når du leser dette, ligger medlemmenes rapporter tilgjengelig på IEHs nettsider. Åpen rapportering er viktig, mener IEH. Vi mener også at medlemmene våre er modige som gjør det. Hvorfor det? Verden er langt fra perfekt. Rapportering om etisk handel dreier seg om å beskrive målsettinger og forbedringsprosjekter, men også om virkelighetsbeskrivelser og utfordringer. Kundene vil ha varer til kinesisk pris, laget under norske arbeidsvilkår, skriver administrerende direktør Lars-Erik Grønntun og leder for samfunnsansvar Andreas O. Tinglum i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton i dette heftet. IEH jobber for anstendige arbeidsforhold og forsvarlig miljøforvaltning i tråd med internasjonale standarder og nasjonal lovgivning der produksjonen skjer. I praksis er avstanden ofte stor mellom internasjonale krav, lokal lovgivning og hverdagen på fabrikker, i gruver og på jorder, slik Martin Ma i Social Accountability International forteller om fra kinesiske fabrikker. I denne virkeligheten må bedrifter både vite selv og kunne vise andre at de ikke krenker andres rettigheter, mener FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie. IEH mener mer åpenhet og innsyn i hvordan bedrifter konkret går frem for å fremme anstendige arbeidsforhold der deres varer blir laget, er nødvendig. Først og fremst for å forbedre arbeidsforhold, men også for å motivere flere bedrifter til å gjøre det samme og for å vekke forbrukernes interesse. Etter et drøyt tiår med etisk handel vet vi at åpenhet og debatt om hvilke løsninger som virker, er viktig for å drive feltet videre. Hjelper det å ha åpne leverandørlister? Hva slags rapportering bør myndigheter legge opp til? Hva slags informasjon trenger forbrukere for å handle mer ansvarlig? Som et lite skritt på veien, har vi laget dette debatthefte, hvor ulike stemmer kommer til orde. God lesing og god debatt! Thomas Angell Direktør HSH og styreleder IEH Per N. Bondevik Daglig leder IEH ÅPENHET OG RAPPORTERING 3

4 1 ÅPENHET OG RAPPORTERING: NYE RAMMEVERK Fra «naming and shaming» til «knowing and showing» Bedrifter må både vite selv og kunne vise andre at de ikke er medskyldige i brudd på menneskerettighetene, mener FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie. Professor John Ruggie har ledet FNs arbeid med å definere og foreslå konkrete tiltak for å fremme respekt for menneskerettighetene i næringslivet siden Arbeidet inkluderer omfattende dialog både med sivilsamfunnsorganisasjoner, bedrifter og myndigheter. Stater beskytter, bedrifter respekterer Arbeidet konkluderer med at myndigheter har hovedansvar for å beskytte individer mot brudd på menneskerettighetene. Bedrifter skal ikke utnytte myndigheters manglende evne eller vilje til å gjøre dette. Bedrifters ansvar er å opptre i tråd med gjeldende lover, og møte samfunnets forventninger om ikke å krenke andres menneskerettigheter. Å vurdere egen risiko og å være i stand til å håndtere negative funn, krever systemer for dokumentasjon og oppfølging. Slike systemer er mangelvare i næringslivet, påpeker Ruggie i sine arbeider. Integrere menneskerettighetene i risikoanalyse Derfor foreslår FNs spesialrepresentant å inkludere respekt for menneskerettighetene i såkalt «due diligence». «Å vurdere risiko og å være i stand til å håndtere negative funn, krever systemer for dokumentasjon og oppfølging» Ruggie mener bedrifter bør identifisere risiko for og håndtere brudd på menneskerettigheter. For å håndtere egen påvirkning på andres rettigheter, trenger bedrifter systemer både for kartlegging og oppfølging. God dokumentasjon og åpenhet gir ansvarlige bedrifter nye kort på hånden: Fremfor å bli hengt ut for umenneskelige forhold, får bedriftene mulighet til å dokumentere og vise frem hva de faktisk gjør. «Den store utfordringen for bedrifter er å dokumentere og vise frem at deres virksomhet ikke krenker andres menneskerettigheter» FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie Næringsliv og menneskerettighetene Ruggie la frem rammeverket «Protect, respect and remedy: a Framework for Business and Human Rights» i Rammeverket bygger på tre kjerneprinsipper: Det er statens ansvar å beskytte mot menneskerettighetsbrudd Bedrifter skal respektere menneskerettighetene og unngå at egen virksomhet krenker rettighetene Stater og bedrifter har delt ansvar for, gjennom hver sine kanaler, å håndtere og rette på brudd på menneskerettigheter begått av næringslivet Due diligence identifisere risiko og bidra til forbedringer FNs spesialrepresentant, professor John Ruggie mener bedrifter bør: Etablere et policydokument som stadfester at virksomheten er villig til å respektere menneskerettighetene Evaluere regelmessig hvordan virksomhetens aktiviteter eller relasjoner kan krenke og eventuelt faktisk krenker individers eller lokalsamfunns rettigheter Integrere arbeidet med å respektere menneskerettigheter i virksomhetens interne systemer og praksis Måle og rapportere resultater 4

5 Sentrale initiativer og standarder: International Labour Organization (ILO) ILO er FNs organisasjon for å fremme anstendige arbeidsforhold. Alle andre seriøse initiativer for å fremme samfunnsansvar i næringslivet, bygger på ILOs konvensjoner. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper OECDs retningslinjer er prinsipper for ansvarlig forretningsdrift som blant annet dekker arbeidsvilkår, menneskerettigheter, miljø og korrupsjon. Alle OECD-land er forpliktet til å ha et kontaktpunkt som fremmer retningslinjene og behandler klager om brudd på retningslinjene. ISO ISO er en veiledende standard for virksomheters samfunnsansvar. I arbeidet med å følge opp stortingsmeldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» fra 2009, har regjeringen foreslått å innføre rapporteringsplikt på samfunnsansvar. Foto: Regjeringen.no FNs Global Compact (UN GC) Global Compact er FNs senter for arbeid med å fremme respekt for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøvern og antikorrupsjon i næringslivet. IEH er med i Global Compact. Rapportering blir plikt for hvem og hvordan? Innføring av rapporteringsplikt inngår i oppfølgingen av stortingsmeldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi». Global Reporting Initiative (GRI) GRI er verdens mest anerkjente standard for rapportering på samfunnsansvar. Den foreslåtte rapporteringsplikten skal gjelde for «store foretak». Det vil si allmennaksjeselskaper, børsnoterte foretak og finansforetak. Det foreslås rapportering på hvilke retningslinjer for samfunnsansvar bedriften følger, hvordan bedriften omsetter retningslinjene til konkret handling og omtale av oppnådde og forventede resultater av arbeidet. SA8000 SA8000 er den mest anerkjente standarden for sertifisering av anstendige forhold på arbeidsplassen. intl.org Forslaget likner loven som allerede er innført i Danmark. Der rapporterer de 1100 største bedriftene. I Sverige er statseide bedrifter pålagt å rapportere etter malen til Global Reporting Initiative (GRI). Det norske utvalget foreslår fritak for rapportering for bedrifter som rapporterer både i henhold til FNs Global Compact og til GRI. Forutsetningen er at rapportene og hvor man får tilgang til dem, er nevnt i bedriftenes årsberetning. Les IEHs høringsinnspill om rapportering på etiskhandel.no. Utvikler rapportering for ansvarlig handel Global Reporting Initiative (GRI) er verdens mest anerkjente standard for rapportering på samfunnsansvar. IEH deltar i GRIs arbeidsgruppe for å videreutvikle leverandørkjederapportering. ÅPENHET OG RAPPORTERING: NYE RAMMEVERK 5

6 1 Åpen rapportering i IEH Alle medlemmer i Initiativ for etisk handel (IEH) må rapportere åpent om mål, planer og resultater i arbeidet med å fremme bedre arbeidsforhold i egen leverandørkjede. Tvangsarbeid IEHs retningslinjer for etisk handel Minst 12,3 millioner mennesker er fanget i tvangsarbeid. Vanlige årsaker er gjeldsbyrde til arbeidsgiver, konfiskerte identitetspapirer eller tilbakeholdt lønn. Retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger Hvert år mister flere titalls tusen mennesker jobben fordi de driver med fagforeningsarbeid. Noen risikerer livet. Barnearbeid Diskriminering Ekstrem bruk av overtid Brutal behandling på arbeidsplassen Det er omlag 246 millioner barnearbeidere i verden. Cirka 170 millioner jobber under risikofylte forhold. Kvinner og minoriteter blir ofte satt til de lavest betalte jobbene, uten mulighet for opplæring og forfremmelse. Ekstremt lange arbeidsdager i monotont arbeid er vanlig for mange. Ansatte blir slitne, gjør oftere feil og rammes oftere av ulykker. Særlig kvinner og fremmedarbeidere er utsatt for fysisk, verbalt og seksuelt misbruk på arbeidsplassen. Trygge arbeidsplasser En lønn å leve av Regulære ansettelser Hver dag dør ca mennesker av yrkesrelaterte ulykker eller sykdommer. Noen årsaker er uvettig kjemikaliehåndtering og manglende verneutstyr. Når fulltidsarbeid ikke dekker levekostnadene, låses arbeidere i en håpløs fattigdomsfelle. Mange må jobbe ekstremt lange dager. Mange arbeidere mangler arbeidskontrakt, noe som bidrar til rettsløshet og systematisk dårligere forhold på arbeidsplassen. IEHs medlemmer jobber med å fremme retningslinjer for etisk handel, som bygger på FNs menneskerettighetserklæring og konvensjoner utarbeidet av ILO (Internastional Labor Organization. Tallene er fra ILO. Respekt for marginaliserte befolkningsgrupper Bærekraftig miljøforvaltning Råvareuttak skjer ofte i direkte konflikt med lokalbefolkningers behov og rettigheter, med fattigdom og nød som resultat. Næringsvirksomhet i utviklingsland medfører ofte utslipp og avfall som er til skade for mennesker og miljø. Åpen rapportering ble vedtatt i IEH i Medlemmer har hatt plikt til å levere ut egne rapporter til alle som ønsker det. I 2010 ble det vedtatt å samle rapportene på IEHs nettsider. Der kan alle som ønsker det, laste ned rapportene. Tar opp utfordringer 84,5 prosent av IEHs medlemmer mener det er positivt at årsrapportene til IEH er offentlig tilgjengelige. Det viser en undersøkelse gjennomført for Norad i Rapporteringsmalen er lagt opp til å beskrive konkret hvordan en virksomhet følger opp arbeidsforhold og miljø der deres varer blir laget. Lesere av rapportene må huske at det er et stort gap mellom mål og virkelighet i arbeidet med etisk handel. Ekstrem overtid og lønn det knapt går an å leve av, er hverdagen for millioner av arbeidere, understreker daglig leder Per Nitter Bondevik i IEH. At bedrifter snakker om risiko for brudd på menneskerettigheter og hvilke utfordringer de har med å håndtere slike problemstillinger, er avgjørende for å utvikle gode løsninger og faktisk oppnå forbedringer, mener IEH. Medlemskap i IEH innebærer å identifisere uforsvarlige forhold for arbeidere og miljø, og bidra til at produsenten gjør noe med det. Det er klart IEHs medlemmer møter dilemmaer underveis, som det er viktig å ta opp til debatt. Heldigvis vet vi også av erfaring at medlemmenes arbeid gir resultater over tid, sier Bondevik. Initiativ for etisk handel (IEH) IEH er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. IEHs medlemmer er bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser. Medlemskap gir tilgang til kurs, verktøy, nettverk og rådgivning, og forplikter til konkret forbedringsarbeid i egen leverandørkjede over tid. Les mer på Ny veileder: Etisk handel i praksis en veileder for bedrifter 2. februar 2011 gir IEH ut en veileder som setter bedrifter i stand til å fremme anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder. Veilederen er finansiert av Utenriksdepartementet. Den har små- og mellomstore bedrifter som hovedmålgruppe. 6

7 Åpne leverandørlister? Åpne leverandørlister er én måte å vise åpenhet på, som får mye oppmerksomhet. Et fåtall bedrifter i verden gjør dette. Stormberg var blant de første i verden til å legge ut navn på fabrikker de kjøper varer fra i I 2007 begynte Helly Hansen med det samme. Richard Collier, produktdirektør i Helly Hansen, mener det ikke er vanskelig å være åpen. Ved å være åpne både om retningslinjer, oppfølging av disse og leverandører, vil vi vise at vi behandler våre leverandører profesjonelt og innenfor de lover og regler som gjelder i hvert land, forteller Collier. Åpne leverandørlister har vært utelukkende positivt for oss. Vi har ikke opplevd at konkurrenter har stjålet leverandører, forbrukere er interesserte og fornøyde med at vi gjør det, og sivilsamfunnsorganisasjoner innser at vi vil være åpne, understreker han. «Åpne leverandørlister har vært utelukkende positivt for oss» Richard Collier, produktdirektør i Helly Hansen Hun mener det vil lette helseforetakets arbeid med oppfølging av etiske krav dersom leverandører er åpne om hvor varene Helse Sør-Øst kjøper fra dem blir laget. Konkurransemessige hensyn En annen del av oppfølgingsarbeidet består av stikkprøver av arbeidsforhold på fabrikkene. Stormberg offentliggjør rapporter fra slike inspeksjoner. Det vil verken Helly Hansen eller Helse Sør-Øst gjøre med det aller første. Collier påpeker at funnene kan bli brukt til fordel for konkurrenter, eller fabrikkens konkurrenter. Helse Sør-Øst påpeker at de er avhengige av et godt samarbeid med leverandører. Derfor vil de være forsiktige i oppstartsfasen med å offentliggjøre funn på fabrikker hvis leverandørene ikke ønsker det. «På sikt kunne man tenke seg å få med leverandørene og andre offentlig innkjøpere til å dele informasjon i en database» Grete Solli, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst Nike var først ute Nike la ut informasjon om sine leverandører i Det inspirerte IEHmedlemmet Stormberg til å følge etter samme år. I 2007 kom Helly Hansen, også IEH-medlem på banen. Internasjonalt er sivilsamfunnsorganisasjoner og fagbevegelse pådrivere for at bedrifter legger ut informasjon om leverandører på nett. I Norge tar Framtiden i våre hender til orde for det samme. IEH mener IEH mener det er positivt, men ikke nødvendig, med åpne leverandørlister for å jobbe godt med etisk handel. IEH legger større vekt på åpen rapportering. Alle IEHs medlemmer er forpliktet til å rapportere på status og fremdrift i arbeidet med etisk handel. Rapportene er offentlig tilgjengelige. Må være åpne Offentlig sektor har også begynt å stille krav til arbeidsforhold når de kjøper inn varer. IEH-medlemmet Helse Sør-Øst har vunnet pris for nybrottsarbeid på området. Foto: Terje Kalheim, LO Offentlighetsloven gir enhver rett til å kreve innsyn i anskaffelser fra det tidspunkt en leverandør er valgt. Som offentlig aktør er derfor leverandørlistene våre åpne, sier Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst. ÅPENHET OG RAPPORTERING: NYE RAMMEVERK 7

8 2 IEH SPØR: HVA BETYR ÅPENHET? Tar bedrifter i løgn Må det en skandale til for at bedriften skal ta ansvar? «Ja dessverre» svarer den danske journalisten Tom Heinemann, som har gjort det til sitt levebrød å ta bedrifter i løgn. Han mener IEH har ett og annet å lære av kritisk journalistikk. Av Trine-Lise Gjesdal Tom Heinemann har jobbet med kritisk filmjournalistikk i ti år. Han setter søkelyset på offentlige og private virksomheter i Norge, Sverige og Danmark som utnytter billig arbeidskraft i utviklingsland. Etter skandaleavsløringer også blant IEHs medlemmer stiller han følgende kritiske spørsmål: «Er det kynisk markedsføring eller driver IEHs medlemmer faktisk med forbedringsarbeid?» Grav etter stoff Heinemann mener IEH bør være mer kritisk ved inntak av medlemmer. At de sjekker at bedriftene opererer etter etiske retningslinjer og eventuelt kaster ut medlemmer om de ikke lever opp til kravene. Det holder ikke å sende inn en årsrapport der det står at bedriften tar samfunnsansvar, mener han. «Det holder ikke å sende inn en årsrapport der det står at bedriften tar samfunnsansvar» Aktører som IEH bør lære av journalister. De burde ta stikkprøve, uten å ringe eller melde fra om at de kommer. Eventuelt kunne IEH leid inn journalister som påtok seg slike oppgaver regelmessig. Dette ville absolutt styrket IEHs troverdighet, tror Heinemann. Lov å feile Samtidig mener Heinemann at journalister som han selv har en viktig rolle med å etterprøve at det som blir sagt faktisk blir fulgt opp. At forbrukere ikke kan styre denne prosessen selv. Han forstår også at medlemmer av IEH ikke alltid er fullstendig åpne og ikke gir innsyn i leverandørlister av konkurransemessige årsaker. «Alle vet at leverandørkjeder kan være vanskelige å ha oversikt over. Og alle kan feile» Det som derimot forundrer meg er når bedriftene som blir tatt for å utnytte billig arbeidskraft i utviklingsland nekter for det, og ikke tar ansvar. Alle vet at leverandørkjeder kan være vanskelig å ha oversikt over. Og alle kan feile. Da er det mye bedre å innrømme feil og si at man skal forbedre seg. Dette vil også forbrukerne ha forståelsen for. Bedriftene har mye å tjene på å være ydmyke og innrømme feil, påpeker Heinemann. Lev som du lærer Finnes de gode historiene om samfunnsansvar? Og er det slik at de som åpent kommuniserer gode historier lett blir gått i sømmene? De gode historiene er ikke interessante for meg som journalist. Om virksomheten har gode historier å fortelle, kan du være sikker på at de har de beste kommunikasjonsrådgiverne til fortelle om dem, svarer han. På spørsmål om det da bare er en myte at det lønner seg å være åpen om utfordringer knyttet til samfunnsansvar svarer han; «Walk your talk!» og forklarer at mange bedrifter tegner et alt for moralsk bilde av seg selv når de utad snakker om etiske retningslinjer. Markedsfører du deg seg selv som en bedrift som er opptatt av samfunnsansvar samtidig som du briljerer med gode verktøy, må du også kunne leve opp til dette bildet, sier han. Ellers er det bare snakk om grønnvasking, og det finner jo vi journalister ut av før eller siden, legger han til. Tom Heinemann, journalist Foto: Trine-Lise Gjesdal 8

9 Foto: Lotte LaCour Tom Heinemann dokumenterer uforsvarlige arbeidsforhold i utviklingsland, som her i India. Mannen på bildet står barføtt i klorbad for å bleke tekstiler. IEH SPØR: HVA BETYR ÅPENHET? 9

10 Bruk pisk og gulrot Internasjonaliseringen av norsk næringsliv innebærer mange etiske og politiske utfordringer. På tross av en stadig sterkere bevissthet, er utfordringene bare i begrenset grad møtt med effektive og konstruktive løsninger. Av Gunhild Ørstavik, rådgiver i Forum for Utvikling og Miljø Det internasjonale samfunnet har så langt ikke klart å etablere noen bindende forpliktelser som sikrer erstatning og oppreisning til skadelidte og effektive sanksjoner mot den ansvarlige. Felles for den store og stadig økende jungelen av standarder, retningslinjer og avtaler som skal regulere næringslivets samfunnsansvar er frivillighet. Blant initiativtakerne og pådriverne finnes mange av de mest bevisste og progressive selskapene i verden. Disse fortjener honnør for sitt pionerarbeid og for å ha tatt de kostnadene dette har medført. «Verstingene blant selskapene lar seg ikke stoppe av sjekklister og oppfordringer fra myndighetene dersom dette ikke overvåkes eksternt» Lar seg ikke stoppe Frivillige initiativ gir ingen sikkerhet dersom enkeltbedrifter unnlater å forholde seg til etiske problemstillinger. «Verstingene» blant selskapene lar seg ikke stoppe av sjekklister og oppfordringer fra myndighetene dersom dette ikke overvåkes eksternt. Vi vet for eksempel at da Statsminister Bondevik oppfordret til boikott av Burma unnlot Aker Kværner å trekke seg før kontrakttiden var ute, til tross for at selskapet gikk ut med en pressemelding om at de støttet oppfordringen. Bukken og havresekken Etisk kvalitetssikring kan ikke baseres på ideen om at «etikk lønner seg,» ved at «markedet» vil respondere på kritikkverdig oppførsel. Det finnes en rekke eksempler på at deltakelse i menneskerettighetsovergrep og miljøødeleggelser kan være svært økonomisk lønnsomt. Markedsmekanismene virker dessuten forskjellig avhengig av selskapets struktur og virksomhet. Mens noen norske selskaper møter millioner av potensielle kunder hver dag, og derfor er sårbare overfor negativ omtale, risikerer andre selskaper lite, fordi de ikke har et salgsledd direkte ut til et stort antall kunder. Dessuten har man et problem med bukken og havresekken, når vurderingen av hva som er «etisk», skjer i de samme styringsorganer som har sterke økonomiske interesser i en virksomhet. Svekker stater Det er flere problemstillinger knyttet til nasjonal lovgivning for et næringsliv som opererer i et lite regulert marked. I tillegg til mulig svekking av konkurranseevnen berører det staters suverenitet, dersom et selskaps hjemland legger føringer som strider mot vertslandets ønsker. Samtidig er det klart at norske myndigheter bør ha legitim interesse i forhold til norsk næringsvirksomhet i utlandet. Staten er en stor og innflytelsesrik eier i ledende norske, flernasjonale selskap. Gjennom dette eierskapet har de et mer direkte menneskerettighetsansvar enn private eiere. Bruk støtteordningene Dessuten mottar ofte selskapene en eller annen form for offentlig støtte til sin virksomhet. Regjeringen har aktive regionale og nasjonale strategier for å fremme norsk næringsliv. Eksportkreditter er en viktig del av finansieringspakken og mange selskaper får også bistandsmidler til deler av sin virksomhet. Dersom regjeringen ønsker å fremme et samfunnsansvarlig næringsliv kan slike støtteordninger baseres på en positiv utvelgelse av de beste selskapene innen hver bransje. Og som et minimum bør støtteordningene fratas de selskapene som har saker for medvirkning til alvorlige miljø og menneskerettighetsbrudd gående mot seg, inntil disse er avklart og eventuel erstatning eller oppreisning gitt. Ikke en gang i Norge er slik støtte noen rettighet! Gunhild Ørstavik, rådgiver i Forum for Utvikling og Miljø Foto: ForUM 10

11 ÅPENHET OG RAPPORTERING 11

12 2 Informasjon om risiko må frem Å tilstå er aldri enkelt. Selv om vi føler oss lettet når vi avslører egne feiltrinn, er det vanskelig å innrømme hvor problemet ligger. For bedrifter som er eller kan være involvert i brudd på menneskerettigheter, er åpenhet enda vanskeligere. Av Mark Taylor, Forsker Fafo og rådgiver for Global Witness Vanskelig åpenhet Bedrifter består av mennesker. Full åpenhet om hvordan man kanskje bidrar til brudd på andres rettigheter er et vanskelig samtaleemne. Ved å innrømme at virksomheten kan forårsake eller bidra til brudd på menneskerettigheter, kan en bedrift oppleve protester og streiker som hindrer produktivitet og øker kostnader. Aksjekursen kan bli påvirket. Ofre eller aksjonærer vil kanskje saksøke virksomheten. I noen tilfeller vil myndigheter ilegge sanksjoner. «Det kan være vanskelig å bidra til full åpenhet i tilfeller der man selv kanskje har forårsaket brudd på andres rettigheter» Dilemmaene en virksomhet møter ved å være åpen om menneskerettighetsbrudd skapes av en rekke sosiale, forretningsmessige og regulerende faktorer, som både hver for seg og samlet bidrar til at brudd på menneskerettigheter blir holdt skjult. «Vi trenger en nasjonal lovgivning som gir tilgang til informasjon i spesifikke saker der bedrifter kan ha forårsaket brudd på menneskerettigheter» Utfordringer skyves under teppet Dette er problemet med samfunnsansvar slik det er forstått nå. Ta FNs Global Compact som eksempel. Stadig flere bedrifter melder seg inn i Global Compact. Der blir de oppfordret til «å sørge for at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd» eller til å arbeide for «å avskaffe alle former for «De fleste bedrifter har ikke tilstrekkelige systemer på plass som viser at deres virksomhet ikke krenker andres rettigheter» FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie tvangsarbeid». Men det er ingen som snakker om hva de gjør for å få til dette. De melder seg inn for å vise frem alle de gode tingene de gjør for samfunnet. Hele eksperimentet med Global Compact er et bevis på at det ikke er god merkevarebygging å snakke åpent om utfordringer. Bedrifter må kartlegge og være åpne om egen påvirkning Antall bedrifter som har offentliggjort hvordan de vurderer egen påvirkning på menneskerettighetene, lar seg telle på en hånd. Men et knippe bedrifter har lært å bruke åpenhet til sin fordel, og til fordel for arbeiderne som lager produktene deres. Nøkkelen for bedrifter til å bli bedre på dette, er «due diligence»: Å aktivt kartlegge risiko for at egen virksomhet kan bidra til å krenke andre menneskers rettigheter, og vise at de kan håndtere eventuelle problematiske forhold. FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter plasserer «due diligence» i sentrum for næringslivets ansvar for å respektere menneskerettigheter. Han kaller det «å vite og vise frem». Rapportering er ikke nok Manglende insentiver gjør at få bedrifter vil offentliggjøre egen risiko for brudd på menneskerettigheter. De alternativene som finnes for rapportering, som Global Reporting Initiative og ISO 26000, 12

13 Foto: Knut-Erik Helle / Framtiden i våre hender Når solen har tørket bort vannet samler arbeidere salt. Bildet er fra Rajasthan i India. imøtekommer krav fra investorer og aksjonærer. Men de er sannsynligvis for overflatiske for å løse konkrete saker, og for å få til faktiske endringer i praksisen som forårsaker problemene. En bedrift som vet at de gjør innkjøp fra et land med høy forekomst av barnearbeid må gjennomføre kontroller for å kartlegge om barn jobber i deres leverandørkjede. Dersom barnearbeid avdekkes, må bedriften samarbeide med leverandøren slik at problemet får en konkret løsning. De få tilfellene vi kjenner til der bedrifter har innrømmet denne typen problemer, og aktivt etablert tiltak og planer for å håndtere dette, har kunder og aksjonærer respondert positivt. Vi har sett at frivillig rapporteringen ikke er godt nok. For å sikre tilstrekkelig åpenhet om menneskerettighetsbrudd begått av næringslivet trenger vi politiske løsninger. Innfør plikt til innsyn! Derfor trenger vi nasjonal lovgivning som gir tilgang til informasjon i spesifikke saker der bedrifter kan ha forårsaket brudd på menneskerettigheter. På samme måte som lovgivning tillater innbyggere å kreve informasjon fra sine regjeringer, vil lovfestet innsynsrett i næringslivets medvirkning til brudd på menneskerettigheter kunne bli et viktig og nødvendig tillegg til rapporteringen mange bedrifter nå begynner å innføre. Mark Taylor anbefaler regjeringen å: Mark Taylor, Forsker Fafo og rådgiver for Global Witness Standardisere rapporteringskrav for alle norskregistrerte bedrifter ved å bruke begrepet «respekt for internasjonale menneskerettigheter og arbeidstakerettigheter» heller enn «CSR». CSR eller samfunnsansvar er rett og slett et for vagt konsept Pålegge statseide bedrifter å rapportere offentlig på risiko for brudd på menneskerettigheter og hvordan de unngår/minimerer sin risiko Utvikle lovgivning om tilgang til informasjon for de som er påvirket av bedriftsrelaterte brudd på menneskerettigheter. Målet er å lage en mekanisme hvor bedrifter er pliktet til å respektere forespørsler om informasjon om deres interne kartlegging av risiko for at egen virksomhet krenker andre menneskers rettigheter, og hvordan de jobber aktivt med å håndtere eventuelle problemer Sørge for at det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper offentliggjør saksdokumenter og annet materiell fra behandling av klagesaker IEH SPØR: HVA BETYR ÅPENHET? 13

14 2 Det er snakk om omdømme! «Vis frem hva dere gjør, men vær samtidig åpne på hva dere ikke får gjort», råder kommunikasjonstopper. Av Lars Erik Grønntun, Adm.dir og Andreas O. Tinglum, leder samfunnsansvar, Gambit Hill & Knowlton Vi har stadig økende forventninger til måten bedrifter driver sin virksomhet. Undersøkelser viser synkende tillit til næringslivet og særlig til «big business». Presset fra organisasjoner og myndigheter øker stadig, samtidig øker informasjonsflyten i samfunnet dramatisk med nye medier, økt reiseaktivitet og handel med varer og tjenester. «Kundene forventer varer til kinesiske priser, produsert av arbeidere med norske lønns- og arbeidsbetingelser» Gapet mellom hjemlige forhold og virkeligheten på fabrikker i utviklingsland er godt stoff for gravende journalister. Kundene forventer varer til kinesiske priser, produsert av arbeidere med norske lønns- og arbeidsbetingelser. Åpenhet kan ikke forhindre fremtidige skandaler, men det kan redusere risikoen for at omtalen får langsiktige, negative effekter på omdømmet. Å være åpen forteller noe om hvem vi er og at vi ikke har noe å skjule. Åpenhet handler også om å styre forventninger. Dersom næringslivet selv ikke er åpne om de utfordringene et globalisert næringsliv innebærer vil forventningene her hjemme øke raskere. Med åpenhet som våpen Da det brasilianske oljeselskapet Petrobras ble utsatt for en rekke beskyldninger om korrupsjon og dårlig forretningsførsel svarte de med åpenhet. De publiserte alle spørsmål journalistene hadde stilt i en egen blogg sammen med svar. Dermed ble det ingen avsløringer igjen for pressen. Nå var det journalistene som mente at Petrobras åpenhet var en trussel mot journalistenes behov for hemmelighold. Petrobras blogg kunne selvsagt ikke forhindre at selskapet blir etterforsket for mulige feil. Men det gjorde kanskje at de forhindret noe av omdømmetapet som følger av en etterforskning. Vi råder derfor virksomheter til å være åpne om hva de gjør, men også om utfordringer og det de ikke får gjort. Lars Erik Grønntun, Adm.dir i Gambit Hill & Knowlton «Hvordan kan du over bevise andre om at du respekterer menneskerettighetene hvis du holder all informasjon for deg selv?» FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie Andreas O. Tinglum, leder samfunnsansvar i Gambit Hill & Knowlton 14

15 Samfunnsansvar er åpenhet Samfunnsansvar handler om hvordan en virksomhet påvirker sine omgivelser, ansatte og andre interessenter. En åpen og ærlig kommunikasjon er helt avgjørende for dette samspillet. Derfor er åpenhet kjernen i det å ta samfunnsansvar. Av Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning For en investor som KLP går åpenheten to veier. For det første skal vi være åpen selv, og for det andre forventer vi åpenhet av selskapene vi er investert i. «Svartelister» og dialog Våre kunder og andre interessenter skal vite hva vi i KLP gjør, og hvordan, på vegne av kapitalen vi forvalter. Som institusjonell investor er det en del av vårt samfunnsansvar. Derfor er åpenhet grunnleggende for KLPs strategi for ansvarlige investeringer. Det er til enhver tid offentlig hvilke selskaper som er utelukket fra våre investeringer og på hvilket grunnlag. Vi offentliggjør også hvordan vi har stemt på generalforsamlinger i de selskaper vi har aksjer. Åpenhet handler om å ta ansvar for våre valg, samtidig som vi ser at det bidrar til vårt mål om å påvirke selskaper i positiv retning. Åpenhet forplikter Som investor og eier ønsker vi at selskapene der vi er investert driver ansvarlig for både ansatte, omgivelser og miljøet. Vårt mål er at alle selskapene skal arbeide for å etterleve internasjonale normer som for eksempel menneskerettigheter og arbeidstakerettigheter. Rapportering og tydelige retningslinjer er viktige skritt på veien. Å offentliggjøre rapporter og retningslinjer forplikter. Det viser investorer og andre interessenter hvordan man jobber for å nå langsiktige mål. Virksomheter som er åpne må være systematiske, analytiske, konsekvente og ærlige. Derfor er åpenhet en sterk driver for en ansvarlig forretningsadferd. Felles standarder Flere brede initiativer er etablert for å fremme mer åpenhet i næringslivet. KLP jobber for eksempel for at selskaper skal rapportere sine klimagassutslipp gjennom Carbon Disclosure Project. KLP støtter også Bærekraftig verdiskaping, et norsk initiativ for å fremme ansvarlig forretningsdrift. I tillegg er KLP en pådriver for såkalt land-til-landrapportering, det vil si åpenhet om hva selskaper betaler til ulike myndigheter i form av skatter og avgifter. Får dette gjennomslag, blir både selskaper og myndigheter lokalt stilt til ansvar. I mellomtiden fortsetter vi i KLP, skritt for skritt, å påvirke selskapene vi investerer i til positiv endring. Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning «Best i klassen» kan også bli svartelistet KLP er én av flere institusjonelle investorer som offentliggjør hvilke selskaper de utelukker fra sine investeringer. Vi ser på utelukkelse som siste utvei. Men noen ganger er det nødvendig for å vise tydelig at noen former for forretningsadferd kan vi ikke godta, forteller Bergan. Hun understreker at selv selskaper som er «best i klassen» kan bli utelukket. Mange selskaper er gode på enkelte områder, men følger opp andre på en svært mangelfull måte. For eksempel har Toyota vært utelukket siden 2005, på grunn av problemer med fagforeningsfrihet i fabrikker på Filippinene. IEH SPØR: HVA BETYR ÅPENHET? 15

16 3 VIRKELIGHETEN SETT FRA KINA Stort gap mellom krav og virkelighet Kina er Norges tredje største importland. Det siste året har streiker, sosial uro og selvmord blant arbeidere i «verdensfabrikken» til og med nådd norske medier. Hva kan bedrifter som ønsker å handle ansvarlig gjøre? IEH har snakket med tre eksperter om virkeligheten norske virksomheter møter i Kina og hva norske bedrifter, som i liten grad eier fabrikker selv, kan gjøre for å bidra til anstendige arbeidsforhold hos leverandører. «Alle som vil ta ansvar i leverandørkjeden må forstå at det er et stort gap mellom internasjonale krav og virkeligheten på fabrikker i Kina» Martin Ma, SAI Manglende kunnskap om den faktiske situasjonen nedover i leverandørkjeden er den største risikoen bedrifter i Norge og andre land løper når de skal jobbe konkret med samfunnsansvar, sier Justin Bettey i selskapet Level Works. Alle som vil ta ansvar i leverandørkjeden må forstå at det er et stort gap mellom internasjonale krav og virkeligheten på fabrikker, sier Martin Ma, Kinarepresentant for Social Accountability International (SAI). Kina har forbud mot frie fagforeninger, og har bare ratifisert fire av de åtte kjernekonvensjonene til FNs arbeidsorganisasjon (ILO). Ekstrem overtid, brudd på helseog sikkerhetsbestemmelser, samt mangel på betaling for tvungen overtid er vanlig. Minstelønn er ikke nok Selv om jeg jobber mye overtid, tjener jeg ikke mer enn 1500 yuan i måneden. Etter husleie, mat og klær, har jeg likevel ikke et øre igjen, sier en arbeider til en lokal journalist i Shenzhen. Den lovbestemte minstelønnen i Shenzhen er enda lavere på 1100 yuan i måneden. Mange arbeidere jobber inntil 60 timer overtid i måneden, i monotone jobber, bare for å klare seg. Resultatet av manglende tilgang til dialog og forhandlinger med ledelsen for å forbedre situasjonen er stadig oftere streik og fortvilelse, sier Robin Munro, nestleder i China Labour Bulletin (CLB). Det nye nå er at myndighetene i Kina innser at tilgang til kollektive forhandlinger på arbeidsplassen er den eneste løsningen på problemet med sosial uro blant arbeiderne, fremhever Munro. «Hvordan kan du forbedre arbeidsforhold hvis du ikke en gang vet hvordan den faktiske situasjonen er på fabrikken?» Justin Bettey, Level Works Stikkprøver gir diagnose, forbedringer tar tid For bedrifter som jobber med ansvarlig handel, er både uanmeldte og anmeldte inspeksjoner et viktig virkemiddel. IEH har snakket med: Justin Bettey Europadirektør, Level Works Level Works har spesialkompetanse på kontroll av arbeidsforhold og samarbeid mellom kunde og leverandør om forbedringer på arbeidsplassen. Martin Ma Kina-representant for Social Accountability International (SAI) SAI står bak SA 8000, verdens mest anerkjente standard for sertifisering av forhold på arbeidsplassen. Robin Munro Nestleder i China Labour Bulletin (CLB) China Labour Bulletin jobber for å styrke kinesiske arbeidstakeres rettigheter. En del av arbeidet går ut på å overvåke arbeideres situasjon og arbeideropprør i Kina. 16

17 Det er en utfordring at kontroller gir diagnoser av utfordringer på fabrikker, uten å løse problemet. Juks er utbredt I 2010 samlet vi i Social Accountability International en rekke aktører som jobber med å fremme bedre arbeidsforhold i Kina. Blant andre Business Social Compliance Initiative (BSCI) og kinesiske National Textile and Apparel Council deltok. Det var stor enighet om at kvaliteten og troverdigheten til slike kontroller må bli bedre. Revisjonsfirmaer som var til stede tok opp problemer med juks og potensiell korrupsjon. Andre antydet at problemet med kontroller er at de fleste fabrikker i Kina ikke kan bestå kravene, forteller Ma. Har du en elefant i rommet? Noen ting er så store at de er vanskelige å få øye på. I rapporten «En elefant i rommet» bruker Level Works uttrykket om hvordan næringslivet ikke tar tak i det faktum at mange kinesiske fabrikkledelser forfalsker lønns- og arbeidstidsdokumenter. Her er noen av rapportens argumenter for hvorfor bedrifter bør fremme åpenhet gjennom arbeidet sitt: Uten å vite hvordan forholdene faktisk er på fabrikker, er det umulig å forstå hvilken risiko du som kjøper varene løper Det er avgjørende å vite i hvilken grad fabrikkledere oppgir misvisende informasjon eller holder informasjon tilbake Uten åpenhet og innsyn stemmer mest sannsynlig ikke informasjonen du har fått med virkeligheten. Dermed risikerer du også å gi gal informasjon videre til dine interessenter Uten å vite hvilke systemer og faktiske forhold det er på hver fabrikk, har du ingen mulighet til å fremme forbedringer. Verdifull tid og ressurser blir kastet bort Et tips: Streik og arbeideropprør i Kina henger som regel sammen med lønnsspørsmål VIRKELIGHETEN SETT FRA KINA 17

18 Når utenlandske bedrifter kommer med kravene sine, anslår vi at 90 prosent av alle leverandører i eksportmarkedet som blir kontrollert, en eller annen gang lar seg friste til å oppgi gale opplysninger for ikke å miste kontrakter, påpeker Bettey. Det er også vanlig å lære opp arbeidere til å opptre «riktig». Ma sammenlikner inspeksjoner med en eksamen, hvor alt handler om å bestå eller stryke. Få kinesiske produsenter ser merverdien av inspeksjoner. For flertallet av dem er det blitt viktigere å bestå kontrollen enn å iverksette tiltak for forbedringer. Derfor tyr mange produsenter til falske tall og dokumenter, sier Ma. «Testen på om bedrifter faktisk vil noe med arbeidet med etisk handel, er å la være alltid å lete etter den laveste prisen» Justin Bettey, Level Works Han mener oppfølgingen av retningslinjer for etisk handel i for stor grad har vært preget av at bedrifter fra Norge og andre land kommer med krav de forventer skal være oppfylt, nesten fra én dag til en annen, uten at de har noe formelt eierskap eller direkte beslutningsmyndighet. «Det er essensielt for å oppnå forbedringer at kunden samarbeider med leverandører over tid» Martin Ma, SAI Lokalkunnskap nødvendig Bedrifter som ønsker at forholdene skal være i orden, må sørge for å oppnå tillit hos sine kinesiske samarbeidspartnere og selv være klar på at åpenhet om utfordringer er viktigere enn at alle krav er oppfylt. I tillegg trekkes kunnskap om lokale forhold frem som viktig. Å forstå lokale forhold er helt nødvendig for å forstå hva som virkelig skjer i en kinesisk fabrikk, mellom internasjonale standarder og kinesisk virkelighet, understreker Ma. Høyere pris, bedre forhold? Problemet ligger ikke utelukkende i Kina. Press på pris og dårlig innkjøpsplanlegging er faktorer som ofte blir oversett. Innkjøpspraksis og pris har enorm betydning for arbeidsforhold. Både kinesiske produsenter og deres kunder bør legge mer vekt på å forsikre seg om at produksjonskostnadene står i forhold til prisen kundene betaler, påpeker Bettey. Bedre pris og bedre arbeidsforhold er en nødvendighet for å sikre bærekraft i globale leverandørkjeder, understreker Ma. Nytenking må til! Men etter mer enn et tiår med arbeid med etisk handel er det på tide å spørre seg «hva virker og hva må vi endre på»? mener Ma. Nye og innovative strategier er nødvendig for å sikre størst mulig effekt av forbedringsarbeid. Det er nødvendig for kunder fra Norge og andre land å samarbeide med leverandører og begynne å ta ansvar sammen, istedenfor bare å be leverandører forbedre seg. I denne prosessen er åpenhet aller viktigst, påpeker Ma. Testen på om bedrifter mener alvor med arbeidet med etisk handel, er å la være alltid å lete etter den laveste prisen. Det kan bety å bli i land der produksjonskostnadene stiger. Jakten på lavest mulig pris er ikke bærekraftig, avslutter Bettey. Oppdaget juks, fikk bedre samarbeid I 2010 benyttet Euro Sko lokale eksperter for å knytte kontakt med en liten kinesisk konsulentvirksomhet med inspeksjoner og forbedringsprosjekter som sitt spesialfelt. «Det tok tid å overbevise produsenten om at vi ikke var ute etter å droppe en avtale om vi fant feil og mangler. Fordi vi kommuniserte dette tydelig, med en kinesisk samarbeidspartner tilstede som hadde erfaring med å ta opp denne typen sensitive spørsmål, fikk vi gjennomslag. Til slutt innrømmet til og med fabrikkledelsen at de hadde jukset med bokføring om overtid og lønn til andre kunder, av frykt for å miste avtaler. For oss er feilaktig informasjon verre enn åpenhet om faktiske forhold. I ettertid har vi sett hvor verdifull denne kommunikasjonen var for et godt samarbeid om faktiske forbedringer. Vår kinesiske samarbeidspartner, som nå også kjenner fabrikkledelsen, sikrer fremdrift i arbeidet», opplyser Katrine Karlsen i Euro Sko. 18

19 Foto: Irene Gulbransen, Culina Local Resources Network (LRN) IEH har bidratt til å etablere LRN sammen med internasjonale etisk handelsaktører som Oxfam, Marks & Spencer og Tesco. LRN er et nettverk av frivillige organisasjoner, fagforeninger, uavhengige konsulentmiljøer og andre aktører i produsentland som har forbedringer av arbeidsforhold som sin kjernekompetanse. Globalisering krever etisk handel Nybrottsarbeid med etisk handel kompletterer fagbevegelsens tradisjonsrike arbeid i dagens globale produksjon. LO var med på å etablere IEH sammen med Kirkens Nødhjelp, Coop og HSH i Internasjonalt samarbeider LO blant annet med Kinas statlige og eneste fagforening, All-China Federation Trade Union (ACFTU). Det vi kan gjøre som fagbevegelse, sier informasjonsrådgiver Terje Kalheim i internasjonal avdeling i LO, er blant annet å vise til våre erfaringer her i Norge og resten av Skandinavia. All lærdom herfra tilsier at næringslivet verdsetter forutsigbare rammebetingelser. Dette er oppnådd gjennom samarbeid med fagorganiserte på arbeidsplassen. VIRKELIGHETEN SETT FRA KINA 19

20 4 FORBRUKERMAKT FINNES DEN? Mas nytter! Når forbrukerne stiller krav, øker muligheten for at bedrifter tar samfunnsansvar på alvor, mener Grønn Hverdag. Av Trine-Lise Gjesdal og IEH Grønn Hverdag jobber med å gjøre det enklere å være en miljøbevisst og ansvarlig forbruker. Det er ikke alltid en smal sak. Når vi skal gi informasjon til forbrukere om hvor og hva det er bra å handle, er generell informasjon om mål og ønsker verdiløs. Vi kan ikke skille bedrifter fra hverandre ut fra hvilke ønsker de har om å behandle arbeidere bra, eller motvirke barnearbeid, sier Eidi Ann Hansen. Vil ha åpenhet i alle ledd På vegne av Grønn Hverdag og Etiskforbruk.no oppfordrer Hansen først og fremst bedrifter til å være konkrete og tørre å gi innsyn. «Jeg vil heller kjøpe en jakke hos en bedrift jeg vet jobber konkret med å ivareta samfunnsansvar, enn én som sier de har mål om gjøre noe» Eidi Ann Hansen, redaktør for Etiskforbruk.no Er du i en bedrift som jobber konkret med levelønn, eller arbeidsforhold i din leverandørkjede, så fortell om det! Jeg vil heller kjøpe en jakke hos en bedrift jeg vet jobber konkret med å ivareta samfunnsansvar, enn én som sier de har mål om gjøre noe. Åpenhet om hvor produktene lages, for eksempel gjennom åpne leverandørlister slik Stormberg har, er også et viktig virkemiddel, mener Hansen. Gi informasjon på produktnivå Når forbrukeren står i butikken og skal velge produkt, er det viktig med tilgjengelig informasjon om hvor og hvordan produktene er laget. En løsning er produktmerkeordninger. Noen merker angir om varen er økologisk. Energimerker stiller krav til produkters energiforbruk mens rettferdig handelsmerker stiller krav til blant annet arbeidsforhold og minstelønn, forteller daglig leder Tone Granaas i Grønn Hverdag. Jo mer forbrukerne viser interesse for dette, jo større er mulighetene for at produsenten tar samfunnsansvar på alvor, sier Granaas. Mas nytter Granaas påpeker at forbrukerne har stor makt og kan være med å sette standarden. Derfor er det viktig at de ikke slutter å lete og etterspørre informasjon fordi om de opplever at det er vanskelig å få svar. Mange bedrifter ønsker å fremstå så grønne som mulig. Noen utnytter dette i markedsføringen av seg selv for alt det er verdt. Men det er ikke alltid «det grønne» bildet er i samsvar med virkeligheten. Derfor er det ekstra viktig at vi som forbrukere fortsetter å stille kritiske spørsmål, understreker hun. Et sted må man starte Å si hva som er tilstrekkelig informasjon er ikke enkelt, medgir Eidi Ann Hansen. Men slik situasjonen er i dag, er det bare for bedrifter å begynne. å informere mer og bedre. Alt er bedre enn ingenting, fremhever Eidi Ann Hansen. Tone Granaas, daglig leder i Grønn hverdag Eidi Ann Hansen, redaktør for Etiskforbruk.no Foto: Trine-Lise Gjesdal Foto: Etiskforburk.no 20

21 3 på gaten om produktmerking Foto: Trine-Lise Gjesdal Eirin Selsvold (42) Det er viktig at produktene jeg kjøper er miljøvennlig, i den grad de er tilgjengelige. Jeg velger også Fairtrade fremfor umerkede produkter. Men det er ikke lett å finne ut av hvilke produkter som faktisk lever opp til sitt grønne stempel. Og det burde ikke ha vært forbrukernes ansvar. Myndighetene skulle stilt høyere krav til produktene. Erik Tresse (44) Jeg er opptatt av at produktene jeg kjøper skal være miljøvennlige. Og jeg har tillitt til at varer som er merket «Fairtrade» faktisk innfrir kravene om etikk. Men utover det synes jeg det er vanskelig å forholde meg til alle miljømerkene som eksisterer på markedet. Jeg blir rett og slett forvirret av dem. Helle Kristensen (49) Jeg velger bevisst produkter merket «Fairtrade» eller «Økologisk». Men det er mange andre merkeordninger jeg ikke kjenner til. Likevel velger jeg produkter med miljømerker. Jeg tenker at det er større sjanse for at det hjelper miljøet å velge et merket produkt fremfor å kjøpe umerkede produkter. Grønn hverdag gir tips til forbrukere og bedrifter Tips til bedrifter 1. Fei for egen dør! Støtte til ideelle organisasjoner må komme som tillegg til, ikke i stedet for tiltak knyttet til egen kjernevirksomhet og egne innkjøp eller produksjon. 2. Vær konkret i informasjonen til forbrukere og internt i bedriften. Generelle formuleringer hjelper ikke en som ønsker å orientere seg. Fortell hva din bedrift gjør og hva dere planlegger å gjennomføre på kort sikt. Gi opplæring internt, slik at de ansatte vet og kan formidle hva som faktisk gjøres. 3. Gjør informasjon om etikkarbeidet tilgjengelig. Ha gode og tydelige nettsider. Obs! En pdf-rapport på 100 sider er det ingen som leser 4. Sertifiser produkter og virksomhet. En tredjeparts sertifisering gjør kunden trygg på at påstandene holder mål. 5. Begynn nå! Finn ut hva din bedrift gjør og hva dere kan gjøre bedre. Meld dere inn i IEH. Tips til forbrukere 1. Still spørsmål i butikken, ring eller send e-post. Dette betyr mye mer enn du tror. Fem enkelthenvendelser kan oppleves som en storm. 2. Se etter merkeordninger. 3. Se etter produkter som er sertifisert av en uavhengig tredjepart. Det finnes etter hvert mange av dem. Etiskforbruk.no og Grønn Hverdag har oversikten. 4. Gjør forskjell ved å handle hos selskapene som har høyere etisk standard. 5. Støtt forbrukerkampanjer hvis hensikt er å påvirke næringslivet eller offentlig sektor til forbedringer. 6. Begynn med å holde deg orientert! Husk at hver gang du bruker penger avgir du en stemme på hva du vil ha mer av i verden! FORBRUKERMAKT FINNES DEN? 21

22 4 Best kvalitet til lavest mulig pris Uansett? Vi i IEH bestemte oss for å sjekke om de kjente forbrukertesterne, som TV 2 hjelper deg, NRK Forbruker- inspektørene og Den norske turistforening, inkluderer arbeids- og miljøforhold. Vi bare bestiller testene av andre, fikk vi høre. Vi bare får en bestilling, sa byråene som lager tester. Kan arbeids- og miljøforhold der varene lages bli like viktig i forbrukertester som kvalitet og pris? Etikk er ikke en produktegenskap, men en produsentegenskap eller en produksjonsfaktor. Derfor er det ikke like enkelt å inkludere etikk i de aller fleste forbrukertestene, sier Jarle Oppedal, leder for faktaavdelingen i Forbrukerrådet. Forbrukerrådet er i dag den eneste aktøren som vurderer arbeidsforhold i sine tester etter det IEH vet. Og selv de er ikke fornøyd med arbeidet så langt. Det er ikke tilstrekkelig bare å spørre produsenten om etikk, fortsetter han. For om du spør en bedrift om de er gode på etikk vil de svare ja. Det er det samme som å spørre om de har den beste varen, legger han til. Allerede i 2004 begynte Forbrukerrådet å vurdere arbeidsforhold på fabrikker i test av leketøy. I samarbeid med flere andre tilsvarende organisasjoner i Europa ble det utført uanmeldte kontroller i Kina. Informasjon og observasjon fra besøkene avvek på flere områder fra opplysninger oppgitt av bedrifter i spørreskjema. Må stikkprøver til? Både i Forbrukerrådet og mellom forbrukerorganisasjoner i flere land diskuteres metoder for å inkludere arbeidsforhold i forbrukertester. Noen mener det er tilstrekkelig å be bedrifter om informasjon. Andre hevder uanmeldte kontroller er den eneste måten å få troverdig informasjon på. Å foreta stikkprøver kan gi grunnlag for «skandalesaker» som både beveger bedriften som blir hengt ut og andre som ser at de kan bli neste offer. Noen mener dessuten at stikkprøver kan virke skjerpende, slik at oppfølgingen av forhold nedover i leverandørkjeden blir mer stabil, sier Oppedal. Det har også vært oppe til diskusjon om tredjepartsmerking kan være en løsning, slik mange kjenner på miljø. Problemet her er at det etter hvert har kommet så mange merker at det har blitt vanskelig å skille mellom de ulike merkene og hva de står for, legger Oppedal til. Jarle Oppedal, leder for faktaavdelingen i Forbrukerrådet Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no Merkeordninger og sertifisering Merkeordninger for rettferdig og miljøvennlig produksjon Fairtrade Max Havelaar, Utz Certified, Rainforest Alliance, Svanemerket, og Debio, er eksempler på merkeordninger vi som forbrukere ser som «garantimerker» på produkter. SA8000 SA8000 er den mest anerkjente standarden for sertifisering av anstendige forhold på arbeidsplassen. ISO International Organization for Standardization Det finnes en rekke sertifiseringsordninger for miljøhensyn, som for eksempel ISO

et debatthefte om åpenhet og ansvar i leverandørkjeden norske arbeidsforhold til kinesisk pris? Åpenhet og rapportering

et debatthefte om åpenhet og ansvar i leverandørkjeden norske arbeidsforhold til kinesisk pris? Åpenhet og rapportering et debatthefte om åpenhet og ansvar i leverandørkjeden norske arbeidsforhold til kinesisk pris? Åpenhet og rapportering 1 Innhold Hva betyr åpenhet? Leder: Hva betyr åpenhet? 3 1. Åpenhet og rapportering

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Etisk handel i Stavanger kommune

Etisk handel i Stavanger kommune Etisk handel i Stavanger kommune 1 Stavanger kommune skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder.

Detaljer

Etisk handel i Helse Sør-Øst

Etisk handel i Helse Sør-Øst Etisk handel i Helse Sør-Øst...Helse Sør-Øst skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell problemstilling Helse Sør-Øst og etisk

Detaljer

Etisk handel i Helse Sør-Øst

Etisk handel i Helse Sør-Øst Etisk handel i Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst skal være en pådriver for etisk handel og plikter å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell problemstilling (Etiske retningslinjer

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Vestre jobber for å fremme til gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere. For å tydeliggjøre

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norengros AS For 2012 "Initiativ for etisk handels (IEH) medlemmer har forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å bidra til bedre forhold i egne leverandørkjeder."

Detaljer

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar Mer enn sju tusen bedrifter fra hele verden har signert FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet. Initiativet hjelper

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING

ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Bilag 11 til Rammeavtalen ETISKE RETNINGSLINJER FOR LEVERANDØRER TIL NORSK TIPPING Avtalereferanse: NT-008X-14 Rammeavtale Utviklingstjenester Innholdsfortegnelse Bilag 11 til Rammeavtalen: Etiske retningslinjer

Detaljer

Etiske krav i offentlige kontrakter

Etiske krav i offentlige kontrakter Etiske krav i offentlige kontrakter Grønn Galla 2009, Oslo 26. november 2009 Kjartan Møller, Fagsjef anskaffelser, Stavanger kommune Etiske krav i offentlige innkjøp Skal det offentlige ha fokus på arbeidstakerrettigheter,

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Parat For 2015 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene en

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I STAVANGER KOMMUNE 2012-2015 Del 1 Bakgrunn, ansvar og målsettinger Innledning Stavanger kommune skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 2 of 5 1 Bakgrunn og definisjoner Forsvaret har som mål å foreta effektive anskaffelser som

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norengros AS

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> Norengros AS MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norengros AS For 2014 "Initiativ for etisk handels (IEH) medlemmer har forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å bidra til bedre forhold i egne leverandørkjeder."

Detaljer

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH)

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Tema for dagen Kven er Initiativ for etisk handel (IEH)? har ansvar? Kva er etisk handel?

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Etisk handel og samfunnsansvar - kan vi gjøre en forskjell?

Etisk handel og samfunnsansvar - kan vi gjøre en forskjell? Etisk handel og samfunnsansvar - kan vi gjøre en forskjell? Landsmøte 2014 Norsk Sterilforsyning Øystein Roll Kategorisjef Med. forbruksvarer Innkjøp & Logistikk Rana Plaza, Bangladesh Medisinske produkter

Detaljer

Etiske/sosiale krav i offentlige anskaffelser Rammer og tilnærming

Etiske/sosiale krav i offentlige anskaffelser Rammer og tilnærming Etiske/sosiale krav i offentlige anskaffelser Rammer og tilnærming 7 desember 2012 Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder for miljø- og samfunnsansvar Avdeling for offentlige anskaffelser Rammer og tilnærming

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Innmeldingsår i IEH: 2003 Kontaktperson i IEHs sekretariat:

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL:

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: 01.01.2013 01.01.2017 1 Del 1 1.1 Innledning Universitetet i Stavanger(UiS) skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale

Detaljer

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad Difi, 19.november Camilla Skjelsbæk Gramstad Kort om Virke Historikk og formål Stiftet 1990 som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Medlemsutvikling 20 000 19 300 medlemmer 220 000 ansatte

Detaljer

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

INITIATIV FOR ETISK HANDEL Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder. Henrik Mollatt Reidun Blehr Lånkan

INITIATIV FOR ETISK HANDEL Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder. Henrik Mollatt Reidun Blehr Lånkan INITIATIV FOR ETISK HANDEL Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Henrik Mollatt Reidun Blehr Lånkan 04.06.2015 Program for dagen Tid Emne 9:00-9:25 Velkommen, presentasjon, forventninger til

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade

Detaljer

Etiske retningslinjer for Nordic Choice Hotels

Etiske retningslinjer for Nordic Choice Hotels Etiske retningslinjer for Nordic Choice Hotels Nordic Choice Hotels (NCH) er en ansvarlig samfunnsaktør, og vårt mål er å kombinere sunn forretningsdrift med samfunns- og miljøansvar. Vi vil jobbe med

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

CODE OF ONDUCT SAMFUNNSANSVAR

CODE OF ONDUCT SAMFUNNSANSVAR CODE OF ONDUCT INNLEDNING Nordic Comfort Products AS (NCP) jobber for å fremme gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere.

Detaljer

Ikke for enhver pris 2012

Ikke for enhver pris 2012 Ikke for enhver pris 2012 Om prisen Ikke for enhver pris deles ut av KLP for tredje gang i år, og for første gang på Difis årlige Anskaffelseskonferanse. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver

Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Anne Cathrine Jacobsen Seniorrådgiver Hva er samfunnsansvar? Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser omfatter både miljømessige og sosiale forhold Dato Direktoratet

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Alltid Ved Din Side. www.polygongroup.no Our Responsibility Introduksjon til Polygons etiske retningslinjer Polygons etiske retningslinjer angir hovedprinsippene for Polygons samfunnsansvar,

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

Basal 2008. Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge

Basal 2008. Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge Basal 2008 Fremtidige muligheter for betongvareindustrien som kvalitetsleverandør til VA bransjen i Norge Hovedtemaer Om Basal Markedsmakt Etisk handel Om Basal Etablert i 2001 Et unikt konsept i Europeisk

Detaljer

Etiske retningslinjer for leverandører

Etiske retningslinjer for leverandører Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkeorganisasjon som er tuftet på respekt for demokratiske verdier og en ansvarlig forvaltning av våre naturressurser. Disse verdiene harmonerer med internasjonale

Detaljer

CODE OF CONDUCT (CoC) RETNINGSLINJER FOR GC RIEBERS LEVERANDØRER, INVESTERINGER OG PARTNERE

CODE OF CONDUCT (CoC) RETNINGSLINJER FOR GC RIEBERS LEVERANDØRER, INVESTERINGER OG PARTNERE CODE OF CONDUCT (CoC) RETNINGSLINJER FOR GC RIEBERS LEVERANDØRER, INVESTERINGER OG PARTNERE I. OMFANG OG FORMÅL GC Rieber ambisjon er å opprettholde og styrke sin posisjon som en positiv og innovativ kraft

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

VEDLEGG L-1: ENDRINGSAVTALE

VEDLEGG L-1: ENDRINGSAVTALE VEDLEGG L-1: ENDRINGSAVTALE Løpende endringsnr: FORSVARET ENDRINGSAVTALE Kontrakts-/Bestillingsnr.:

Detaljer

Årsrapport til IEH 2004. Generelt om bedriften Kaffe

Årsrapport til IEH 2004. Generelt om bedriften Kaffe Årsrapport til IEH 2004 Bedriftens navn Årsrapport til IEH 2004 Kaffehuset Friele AS Kontaktperson i bedriften om spørsmål vedrørende rapporten Kontaktinformasjon e-post telefon postadresse Jan Gustav

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norsk Folkehjelp For 2012 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene

Detaljer

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om?

Standard Norge. Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei. Hva skal jeg snakke om? Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge Presentasjon av Standard Nor ge 1 Hva skal jeg snakke om? Standard Norge og standarder

Detaljer

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Konserninnkjøp Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Internrevisorforeningen 26. mai 2014 Gunnar Wedde Avdelingsdirektør konserninnkjøp Oslo

Detaljer

Innst. S. nr. 200. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 10 (2008 2009)

Innst. S. nr. 200. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 10 (2008 2009) Innst. S. nr. 200 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St.meld. nr. 10 (2008 2009) Innstilling fra utenrikskomiteen om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi Til Stortinget

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

Leveregler for leverandører

Leveregler for leverandører Leveregler for leverandører Melding til våre leverandører... 2 Del I: Forståelse og anvendelse av leverandørreglene... 2 1. Skagerak Energis forpliktelse... 2 2. Virkeområde... 2 3. Gjeldende lover...

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014.

CODE OF CONDUCT. Coor Group ODE. Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. ODE CODE OF CONDUCT Coor Group Denne retningslinjen ble godkjent av styret i Coor den 11 desember 2014. UTTALELSE FRA KONSERNSJEF SPILLEREGLENE Etikk og moral handler i bunn og grunn om hvilke handlinger

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv

Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv Samfunnsrapportering fra et revisorperspektiv Espen Knudsen fagsjef for rammebetingelser i Revisorforeningen Den norske Revisorforening Ny 3-3c i regnskapsloven Store foretak skal gi en årlig redegjørelse

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

En reise for bedre arbeidsforhold

En reise for bedre arbeidsforhold En reise for bedre arbeidsforhold Miljø- og Klimakonferansen 2015 Stavanger Pia Trulsen, Avtaleforvalter Sykehuspartner Rapport fra Framtiden i våre hender 2008 Etikkversting: Helse Sør-Øst Politiet Forsvaret

Detaljer

Norsk Folkehjelps etiske standarder for innkjøp, investeringer og innsamling av midler

Norsk Folkehjelps etiske standarder for innkjøp, investeringer og innsamling av midler Norsk Folkehjelps etiske standarder for innkjøp, investeringer og innsamling av midler GODKJENT AV NORSK FOLKEHJELPS STYRE 31. MAI 2013 I - Innledning Disse etiske standarder er godkjent av styret i Norsk

Detaljer

SCENARIO 2. Utvikling i saken. ut fra flammene. Norske medier skriver nå mye om saken i Bangladesh.

SCENARIO 2. Utvikling i saken. ut fra flammene. Norske medier skriver nå mye om saken i Bangladesh. , 9 4 KLÆR M O L L ET SPI BEIDSLIV OG AR FOTO: REUTERS/ANDREW BIRAJ SCENARIO 2 Utvikling i saken 150 personer mistet livet i den voldsomme brannen ved Bangdu Ltd i Bangladesh, og mange ble hardt skadd.

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

Communication On Progress (COP) For. Stormberg AS

Communication On Progress (COP) For. Stormberg AS Communication On Progress (COP) For Stormberg AS Mai 2011 Denne rapporten beskriver forpliktelse, tiltak og erfaringer i arbeidet med Global Compacts fokusområder siste år. Forpliktelse Stormberg AS har

Detaljer

Samfunnsansvarlige innkjøp til norske sykehus. Grete Solli, Helse Sør-Øst RHF Sauda 30.09.10

Samfunnsansvarlige innkjøp til norske sykehus. Grete Solli, Helse Sør-Øst RHF Sauda 30.09.10 Samfunnsansvarlige innkjøp til norske sykehus Grete Solli, Helse Sør-Øst RHF Sauda 30.09.10 Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 14 helseforetak 70.000 medarbeidere Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo,

Detaljer

Communication On Progress (COP) For. Stormberg AS

Communication On Progress (COP) For. Stormberg AS Communication On Progress (COP) For Stormberg AS Mai 2012 Denne rapporten beskriver forpliktelse, tiltak og erfaringer i arbeidet med Global Compacts fokusområder siste år. Forpliktelse Stormberg AS har

Detaljer

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA for utvikling av gode arbeidsforhold i Veidekke ASAs globale virksomhet 1. Forord Denne avtalen er forhandlet fram

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås

SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER. Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås SERIØSE KONTRAKTBESTEMMELSER Innlegg for KS 24.9.2015, Bjørn Kuvås KORT OM STATSBYGG Byggherre Utleier/forvalter Rådgiver STATSBYGG SOM INNKJØPER Investerer i byggeprosjekter for ca. 3 mrd. årlig Kjøper

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Funn og anbefalinger Transparency International Norge Guro Slettemark, generalsekretær www.transparency.no Transparency International

Detaljer

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon? -Internasjonal standard viser vei Marit Sæter, informasjonssjef Standard Norge HMS-faglig forum, avd. Midt- og Nord-Norge, Trondheim, 2008-11-06 Miljøkommunikasjon

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

18.01.2012. Helse Sør-Øst. Grete Solli, Spesialrådgiver miljø- og samfunnsansvar. Januar 2012

18.01.2012. Helse Sør-Øst. Grete Solli, Spesialrådgiver miljø- og samfunnsansvar. Januar 2012 18.01.2012 Helse Sør-Øst Grete Solli, Spesialrådgiver miljø- og samfunnsansvar Januar 2012 Nye retningslinjer i 2010 1 Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer