Roar Vejter Bovim. Arbeidsskapte identiteter. En studie av forutsetninger for identitet og tilhørighet i en organisatorisk kontekst

Transkript

1 Roar Vejter Bovim Arbeidsskapte identiteter En studie av forutsetninger for identitet og tilhørighet i en organisatorisk kontekst Ph.d. avhandling Trondheim, April 2010 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for Sosiologi og statsvitenskap

2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Ph.d. avhandling Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for Sosiologi og statsvitenskap Roar Vejter Bovim

3 Forord Berger og Luckmanns bok Den samfunnsskapte virkelighet (eng. The Social Construction of Reality) fra 1966 representerte på mange måter et skifte innen sosiologien da den kom ut. Mens sosiologer på den tiden gjerne betraktet verden som uavhengig og objektiv (Veiden 2000:7; se fotnote), argumenterer forfatterne for at virkeligheten i stedet må forstås som samfunnsskapt og som et menneskelig produkt. På den ene siden konstruerer vi vår verden. På den andre siden virker denne verden tilbake på oss. Uten sammenligning for øvrig, er mitt håp at denne studien kan være med på å skape et lignende skifte. Mens de siste 25 års forskning på identitet og identifikasjon i organisasjoner har tatt for seg en rekke individuelle og organisatoriske forhold, har forskerne i liten grad vært opptatt av betydningen av selve arbeidet. Med tittelen Arbeidsskapte identiteter, som er inspirert av de sentrale funnene i avhandlingen, ønsker jeg å sette fokus på arbeidets rolle hvilken betydning har den praksis, kompetanse og det produkt som inngår i arbeidet? På mange måter har veien fram til denne avhandlingen vært både lærerik og spennende: møte med mange nye mennesker, deltakelse på internasjonale konferanser, feltarbeid på en oljeplattform, fordypning i et forskningstema med mer. Samtidig har jeg i løpet av vandringen støtt på et lite paradoks. Mens min forskning tar for seg betydningen av arbeidsfellesskap, har spesielt de siste 2-3 år med skriving ofte vært en ensom prosess. Prosessen har likevel ført noe godt med seg. Denne krevende tiden har lært meg både utholdenhet og å ikke bekymre seg. Selv om arbeidet med avhandlingen til tider har vært ensomt, er den på ingen måte et enkeltmannsprodukt. En rekke personer har bidratt til det endelige resultatet. Først vil jeg takke min veileder, professor Per Morten Schiefloe ved Studio Apertura, som oppfordret meg til å søke på doktorgradsstillingen og som har gitt meg nyttige input underveis. Jeg vil også takke miljøet ved Apertura for inspirasjon og fellesskap gjennom flere år. Spesiell takk går til Kristine Vedal Størkersen, Ingunn Ulland og Kjersti Nordmo, tre tidligere mastergradsstudenter som deltok i datainnsamlingen ved Statoil. Det var uvurderlig å ha dere med i feltarbeidet. Samtidig må jeg også takke de som har bistått med transkriberingen. Særlig min gode venn Jacob Linder gjorde en stor innsats her. Før avlevering var også Irene Lorentzen Hepsø til stor hjelp ved å lese igjennom hele avhandlingen og komme med nyttige innspill. Takk også for sluttføringsstipend fra ISS, NTNU, som var sårt tiltrengt. Fotnote: Veiden, P Innledning. I Berger og Luckmann 2000 [1966]: i

4 Før jeg takker andre vil jeg rette en spesiell takk til Statoil (nå StatoilHydro) og alle kontaktpersonene og informantene fra selskapet, som har tatt meg imot på en varm og sjenerøs måte og har bidratt til at dette forskningsprosjektet i det hele tatt kunne la seg gjøre. Dere har virkelig vært åpenhjertige og satt av atskillig tid til dette prosjektet. Mitt doktorgradsprosjekt har vært en del av I-TEMA-prosjektet (Identitet og tilhørighet i et mobilt arbeidsliv) som var finansiert av Forskningsrådet, og jeg vil takke kollegaene i prosjektet for inspirerende workshops og mange gode samtaler. Spesielt vil jeg takke John Willy Bakke og Tom Erik Julsrud fra Telenor for vennskap, moro og faglig støtte. Jeg vil også spesielt takke professor David Greenberger ved Fisher College of Business, The Ohio State University, som trodde på meg og som på en sjenerøs måte inkluderte meg i forskningsstaben ved Fisher. I to år fungerte han som min biveileder ved oppholdet i USA. Takk går også til Majken Schultz og kollegaene ved Institut for Organisation, Copenhagen Business School (CBS) for å huse meg i et halvt år ved universitetet det var min første introduksjon til Danmark. Jeg må også takke mine kollegaer som jeg igjennom årene har hatt glede av å dele kontor med. Spesielt vil jeg takke Tone Merethe Berg Aasen ved Apertura, Aden Heuser ved Fisher og Malgorzata Ciesielska ved CBS for særdeles hyggelig fellesskap kombinert med faglig hjelp og støtte i arbeidet. I tillegg vil jeg takke en rekke kollegaer og venner internasjonalt innen mitt felt som på et tidlig stadium har lest igjennom papers som inngår i avhandlingen. Fra organisasjonsidentitetsfeltet vil jeg takke Michiel Schoemaker, Johan van Rekom, Laura Illia, Majken Schultz og Mary Jo Hatch for gjennomgang og nyttige innspill. Forskere innen identifikasjon har også gitt nyttig feedback: Martin Edwards, Aimée Kane og Marilynn Brewer. I tillegg vil jeg takke Ann Westenholtz for hjelpsomme tilbakemeldinger. Jeg må også nevne mine foreldre. Ikke bare har de oppmuntret meg gjennom hele forløpet. De har også støttet meg økonomisk og vært korrekturlesere på hele avhandlingen. En særlig takk går også til min danske kone som har holdt ut med meg gjennom mine oppturer og nedturer! Sist, men egentlig først, vil jeg takke Gud som har båret meg igjennom hele prosessen. Roar Vejter Bovim, København, oktober ii

5 Innholdsfortegnelse Forord...i Innholdsfortegnelse... iii Kapittel 1: Tema og problemstilling Om tema Om forskningsprosjektet Problemstilling Avhandlingens oppbygning...6 Kapittel 2: Statoil og de tre caseenhetene Statoil Beskrivelse av caseenhetene Utforsk Undervann PlattForm...42 Kapittel 3: Teoretisk tilnærming Teoretiske antakelser Sosial identitet og identifikasjon Historiske bidrag til identifikasjonsbegrepet Definisjon og avgrensning av identifikasjon i lys av sosial identitetsteori (SIT) Identifikasjon knyttet til prototyper: selvkategoriseringsteorien (SCT) Identifikasjon i organisasjoner Identifikasjon med ulike grupper og kategorier Dynamisk og kontekstuelt perspektiv på identifikasjon Identifikasjon gjennom interaksjon og relasjoner Identifikasjon som prosess og sosial konstruksjon Kollektiv identitet Historiske bidrag Definisjonen og avgrensning av kollektiv identitet Kollektiv identitet som en sosial konstruksjon Konstruksjon av kollektiv identitet i lys av Mouzelis teorier Konstruksjon av identitet innenfra og utenfra Konstruksjon av identitet ovenfra og nedenfra Kollektiv identitet som kultur og institusjon Kollektiv identitet som interaksjon og relasjoner Et empirisk eksempel på multikonstruksjon av kollektiv identitet Kollektiv identitet er knyttet til kollektivets medlemmer Kollektiv identitet er både enhetlig, mangfoldig og fragmentert Kollektiv identitet oppstår gjennom og er knyttet til sosial praksis Samspillet mellom identitet og identifikasjon Kapittel 4: Forskningsspørsmål og tidligere teori Identitet, identifikasjon og formell struktur Formell struktur i organisasjoner iii

6 4.1.2 Organisasjonsstruktur og identifikasjon Organisasjonsstruktur og kollektiv identitet Spesifisering av forskningsspørsmålet Identitet, identifikasjon og uformell struktur Uformell struktur i organisasjoner Uformell struktur og identifikasjon Uformell struktur og kollektiv identitet Spesifisering av forskningsspørsmålet Identitet, identifikasjon og arbeidsinnhold Betydningen av arbeidspraksis Betydningen av kompetanse Betydningen av arbeidets produkt Kapittel 5: Metode Hensikt, motivasjon og grounded theory Teoretisk tilnærming og metodevalg Validitet og generaliserbarhet Utvalg og kontekst Datainnsamling Dataanalyse Etterprøving av datainnsamling og analyse Kapittel 6: Funn fra Utforsk Betydningen av formell struktur Identitet og tilhørighet til organisasjonen (Statoil) Identitet og tilhørighet til mellomnivåer (TEK, ForskX, Utforsk) Identitet og tilhørighet til ressursenheter (EnhetA, EnhetB, EnhetC, EnhetD) Identitet og tilhørighet til prosjekter (SØK, UTVINN) Identitet og tilhørighet til formelle nettverk Konklusjon Betydningen av uformell struktur Identitet og tilhørighet til spesialtjenestegrupper Identitet og tilhørighet til forskningsaktiviteter Identitet og tilhørighet til uformelle nettverk Identitet og tilhørighet til andre uformelle fellesskap Konklusjon Betydningen av arbeidspraksis Arbeidspraksis og spesialtjenestegrupper Arbeidspraksis og forskningsaktiviteter Konklusjon Betydningen av kompetanse Kompetanse og spesialtjenestegrupper Kompetanse og forskningsaktiviteter Konklusjon Betydningen av arbeidsproduktet Arbeidsprodukt og spesialtjenestegrupper Arbeidsprodukt og forskningsaktiviteter Konklusjon iv

7 Kapittel 7: Funn i Undervann Betydningen av formell struktur Identitet og tilhørighet til organisasjonen (Statoil) Identitet og tilhørighet til mellomnivåer (T&P, TekX, Undervann) Identitet og tilhørighet til sektorer og tidligere enheter (System, Operasjoner) Identitet og tilhørighet til prosjekter Identitet og tilhørighet til andre enheter Konklusjon Betydningen av uformell struktur Identitet og tilhørighet til undervannsmiljøet Identitet og tilhørighet til basis Identitet og tilhørighet til andre uformelle fellesskap Konklusjon Betydningen av arbeidspraksis Arbeidspraksis og System Arbeidspraksis og Operasjoner Konklusjon Betydningen av kompetanse Kompetanse, basis og System Kompetanse og andre enheter Konklusjon Betydningen av arbeidsproduktet Arbeidsprodukt og prosjekter Arbeidsprodukt og undervannsmiljøet Konklusjon Kapittel 8: Funn fra PlattForm Betydningen av formell struktur Identitet og tilhørighet til organisasjonen (Statoil) Identitet og tilhørighet til mellomnivåer (UPN, OmrådeX, PlattForm) Identitet og tilhørighet til avdelinger Identitet og tilhørighet til mindre arbeidsgrupper Identitet og tilhørighet til andre enheter Konklusjon Betydningen av uformell struktur Identitet og tilhørighet som kontraktører og innleide Identitet og tilhørighet til andre uformelle fellesskap Konklusjon Betydningen av arbeidspraksis Produksjon (PROD) F&A B&B MEK LOG Konklusjon Betydningen av kompetanse AET Kompetanse og andre enheter Konklusjon Betydningen av arbeidsproduktet v

8 8.5.1 Enheter og grupper Konklusjon Kapittel 9: Sammenfatning av analysen Formell struktur, identifikasjon og identitet Uformell struktur, identifikasjon og identitet Betydningen av arbeidspraksis Betydningen av kompetanse Betydningen av arbeidets produkt Konklusjon Kapittel 10: Drøfting av funn Generell drøfting av funn Identitet, identifikasjon og samspillet mellom disse Typologisering av identiteter Konklusjon Funn knyttet til forskningsspørsmålene Betydningen av formell struktur Betydningen av uformell struktur Betydningen av arbeidspraksis Betydningen av kompetanse Betydningen av arbeidets produkt Konklusjon Sammenholding med tidligere studier Konklusjon Kapittel 11: Implikasjoner og veiledning for forskning og praksis Veiledning for teori og forskning Veiledning for ledelse og praksis Referanser Figurliste Tabelliste Vedlegg A: Intervjuguide vi

9 1. Tema og problemstilling 1.1 Om tema I vårt flerkulturelle samfunn er mange opptatt av etnisk og kulturell tilhørighet, og media fokuserer ofte på etniske og kulturelle problemstillinger. Når vi tenker på identitet har vi derfor gjerne nasjonalitet, etnisk eller kulturell bakgrunn i tankene. Eller så forbinder vi kanskje identitet med personlig uttrykk eller stil, som ofte tilkjennegis ved å vise tilknytning til merkevarer, subkulturer eller frivillige organisasjoner. Imidlertid er det lett å undervurdere betydningen av arbeidet og arbeidsplassen for opplevelsen av identitet og tilhørighet. En stor del av vår tid bruker vi på arbeidet. Ikke bare representerer arbeid og yrke personlig identitet og anseelse. Gjennom arbeidet blir vi også en del av organisasjoner og kollektive arbeidsfellesskap. Arbeidet er derfor en sentral arena for opplevelse av mening, fellesskap og tilhørighet i hverdagen. Av flere grunner er studiet av identitet og tilhørighet i organisasjoner viktig. For det første har forståelsen av organisasjonsmedlemmers identitet og tilhørighet betydning for hvordan ledelse og personalarbeid utøves. Skal organisasjoner lykkes i det lange løp, må ledelse og personalfunksjoner tilrettelegge for identitetsbygging. Generelt har virksomheter ikke nok kunnskap på dette området. Ledelsens visjoner og strategier spiller en viktig rolle for organisasjonsidentitet (Dutton og Dukerich 1991; Gioia og Thomas 1996), mens personaltjenester som jobbutforming, rekruttering og fordeling av kompensasjoner og ytelser er avgjørende for medarbeidernes identifikasjon. Forskning peker blant annet på at opplevelse av distributiv rettferdighet er nært forbundet med identifikasjon med organisasjonen (Olkkonen og Lipponen 2006). For det andre står dagens arbeidsliv overfor noen endringer som skaper utfordringer for erfaring av identitet og fellesskap. Datamediert kommunikasjon, sammen med framveksten av serviceindustrien med dens kunnskapsarbeidere, har gitt både muligheter og behov for mer fleksible former for arbeid og organisering (Castells 1996). Mange bedrifter har tatt i bruk distribuerte og nettverksbaserte arbeidsformer så vel som mer temporære og prosjektbaserte strukturer. Slike mer fleksible og løse former for organisering kan imidlertid gi medarbeidere en opplevelse av isolasjon (Arnison og Miller 2002), mangel på stabile fellesskap (Sennett 1998) og representere hindre for dannelsen av felles sosial identitet (Greenberger og Wang 1

10 2002). Det er derfor et stort behov for empiriske studier av identitet og tilhørighet som tar for seg utfordringer og problemstillinger knyttet til fleksibelt arbeid. For det tredje er studiet av identitet og tilhørighet i løpet av de siste tjue årene blitt et sentralt tema innen organisasjonsforskningen. I økende grad har forskere blitt oppmerksomme på betydningen av identitet, tilhørighet og meningsskaping på arbeidsplassen (Hogg og Terry 2001; Weick 1995; Whetten og Godfrey 1998). Mens noen forskere har tatt for seg organisasjoners kollektive identiteter og betydningen av disse identitetene internt og eksternt (Hatch og Schultz 2004; Moingeon og Soenen 2002; Whetten og Godfrey 1998), har andre studert organisasjonsmedlemmenes identifikasjon med organisasjoner og interne grupper og enheter (Ashforth og Mael 1989; Hogg og Terry 2001). Empiriske undersøkelser har vist at medarbeidernes identifikasjon blant annet påvirker jobbtilfredshet (van Knippenberg og van Schie 2000), produktivitet (Scott 1997b) og grad av internt samarbeid (Phua 2004). 1.2 Om forskningsprosjektet Interessen for dette temaet fikk jeg gjennom arbeid med min hovedfagsoppgave med tittelen Cresco, et lite trøndersk eventyr (Bovim 2003). Hovedfagsoppgaven tok for seg organisasjonsidentitet i kredittkortselskapet Cresco, en divisjon i Gjensidige NOR. Ikke bare viste studien hvordan selskapets organisasjonsidentitet ble sosialt konstruert ut fra ulike kilder, i spenningen mellom det interne og eksterne. Den antydet også at sosiale enheter og grupper på lavere nivåer i organisasjonen, som for eksempel avdelinger, kunne være viktige arenaer for tilhørighet og identitetsbygging. Å kunne arbeide videre med disse problemstillingene var en viktig motivasjon for å søke på doktorgradsstillingen. Som doktorgradsstudent har jeg vært en del av Studio Apertura, et forskningsfellesskap i tilknytning til NTNU. Studio Apertura er et tverrfaglig akademisk miljø med fokus på organisasjonsforskning og har igjennom mange år samarbeidet nært med noen store virksomheter i Norge. Dette samarbeidet har gitt en stor grad av både kjennskap og tillit hos virksomhetene og har vært en døråpner for videre studier. I stor grad har jeg benyttet meg av denne gode tilgangen til empirisk materiale. Min doktorgrad har også vært en del av I-TEMA prosjektet (Identitet og tilhørighet i et mobilt arbeidsliv). Dette forskningsprosjekt pågikk fra 2003 til 2006 og var finansiert av Forskningsrådet i tilknytning til KIM (Kommunikasjon i medier). I-TEMA var et 2

11 samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Telenor F&U og UiO IFI (Institutt for informatikk). Hovedfokus for prosjektet var å undersøke hvordan arbeidsgrupper som jobber mobilt eller distribuert evner å opprettholde en felles identitet og gruppetilhørighet, og hvordan mediene benyttes for å understøtte disse prosessene. En del av min studie har derfor fokusert på identitet og identifikasjon i mer uformelle og distribuerte fellesskap. Spesielt har jeg sett på mulighetene for identitetsdannelse i sosiale nettverk. Mens forskningsprosjektet som helhet har tatt for seg flere ulike virksomheter, har jeg konsentrert meg om og hatt ansvar for prosjektet i Statoil. Mitt datamateriale er i sin helhet hentet fra Statoil. Fra tidligere hadde jeg relativt god kjennskap til selskapet. Jeg hadde både vært med på en evaluering av et endringsprogrammet BRA (Bedre Raskere Administrasjon) i enheten KOR (Kompetanse- og rådgivningstjenester) ved hovedkontoret til Statoil sommeren 2001 samt deltatt i en større studie av HMS-kultur i Statoil (Høivik et al. 2003). I tillegg til meg var tre mastergradsstudenter med på å samle inn data. På grunn av den gode relasjonen vi hadde til bedriften, gikk forankringen av prosjektet uten store problemer. Vi fikk raskt en mer generell godkjennelse i selskapet fra en av konserndirektørene, og ble tildelt en ansvarlig kontaktperson i selskapet. Dette åpnet veien inn til de ulike lokale enhetene og gav muligheter for å samle inn et forholdsvis bredt datamateriale. Til sammen har vi tatt for oss fem enheter i bedriften, som parallelle case, med i stor grad de samme forskningsspørsmål og innsamlingsmetoder. Disse enhetene var fra forskjellige forretningsområder i selskapet og representerer både driftsorganisasjonen, det tekniske miljøet, ulike støttefunksjoner og prosjektorganisasjoner. Som tilbakemelding til selskapet har vi levert én rapport til hver av de fem enhetene i tillegg til at vi har holdt flere muntlige presentasjoner. Min avhandling fokuserer hovedsakelig på tre av casene som jeg var mest engasjert i. 1.3 Problemstilling Jeg har allerede innledningsvis gitt en begrunnelse for hvorfor studiet av identitet og tilhørighet i organisasjoner er viktig. I denne avhandlingen vil jeg ta for meg en mer spesifikk problemstilling: Hvilke organisatoriske og arbeidsmessige forhold er avgjørende for konstruksjon av identitet og identifikasjon i en organisatorisk kontekst? Noen få presiseringer av problemstillingen er nødvendig. Selv om problemstillingen er vid og ville kunne omfatte en rekke faktorer som påvirker identitet og tilhørighet, vil jeg i denne avhandlingen fokusere spesielt på noen få grunnleggende forhold ved arbeid og 3

12 organisasjoner som i liten grad er studert tidligere. Disse forhold vil bli spesifisert og avgrenset i teoridelen (kap. 4). Videre defineres identifikasjon i avhandlingen som en opplevelse av enhet eller tilhørighet til en sosial enhet, og inkluderer både affektive, kognitive og atferdsmessige aspekter av identifikasjon (se Edwards 2005). Tilhørighet brukes synonymt med identifikasjon. Selv om identifikasjon i forskningen noen ganger også er blitt forbundet med andre fokus enn kollektiver, slik som identifikasjon med karriere, vil jeg i denne avhandlingen begrense meg til å se på identifikasjon med grupper. Avhandlingen vil fokusere på identifikasjon med arbeidsrelaterte sosiale grupper, og i mindre grad ta for seg identifikasjon med mer generelle kategorier slik som kjønn, etnisk gruppe, nasjonalitet og så videre. Disse andre kategoriene vil selvsagt også være til stede og være av betydning i en jobbsammenheng, men i liten grad vil jeg her undersøke og fokusere på disse identitetene. Slike sosiale identiteter er ofte latente på arbeidet, spesielt i forhold til personlig identitet. Imidlertid er de ikke alltid like avgjørende for kollektive arbeidsidentiteter. Problemstillingen og besvarelsen av denne må også i utgangspunktet begrenses til den organisasjonen som jeg har studert, og kan ikke uten videre generaliseres og gjøres gjeldende i andre organisasjoner og kontekster. Jeg vil likevel gjennom avhandlingen argumentere for at funn også har en relevans ut over de konkrete casene jeg har studert. Problemstillingen er særlig relevant da den fyller noen huller i forskningen. På tross av en etter hvert lang forskningshistorie innen identitet og identifikasjon, er flere områder lite studert. Ikke minst gjelder dette hvilke sentrale forutsetninger som ligger til grunn for identifikasjon i arbeidet og på arbeidsplassen. Mens feltet organisasjonsidentifikasjon har vært opptatt av hvordan individer identifiserer seg med organisasjoner (Ashforth og Mael 1989; Edwards 2005; Hogg og Terry 2001; Pratt 1998; van Dick 2001; 2004), og også har tatt for seg identifikasjon med andre sosiale enheter slik som team (Barker og Tompkins 1994; van der Vegt og Bunderson 2005) og arbeidsgrupper (Riketta og van Dick 2005), har de i liten grad undersøkt betydningen av arbeidets innhold for sosiale identifikasjoner. Med arbeidets innhold siktes det her til arbeidspraksis og kompetanse som inngår i arbeidet samt det produktet som er output i arbeidet (se avsnitt 4.3). Lite forskning har for eksempel sett på hvilken rolle kompetanse og arbeidspraksis spiller for identifikasjon med grupper og organisasjoner. I stedet har forskningen fokusert på forhold som oppfattet særegenhet (eng. distinctiveness ; Mael og Ashforth 1992), oppfattet ekstern prestisje (Bartels et al. 2007; Dutton, Dukerich og Harquail 1994; Lipponen et al. 2005), og betydningen av intern 4

13 kommunikasjon og kontakt (Bartels et al. 2007; Mael og Ashforth 1992; Wiesenfeld, Raghuram og Garud 1999). En av grunnene til at arbeidets innhold er lite studert er at identifikasjonsforskningen generelt har vært lite opptatt av hvordan sosial identifikasjon skjer (Ashforth og Mael 1989). Forskningen har fokusert mer på strukturen (med hvilken gruppe og hvor mye) enn konstruksjonen av og meningen bak sosiale identifikasjoner (Ashforth og Mael 1989; Hogg og Terry 2001). I studier av organisasjoner er identifikasjon ofte blitt forstått som en oppfattelse av enhet eller tilhørighet med en organisatorisk gruppe, uten at grunnlaget for denne enheten, de felles sosiale kategoriene som den enkelte identifiserer seg med, undersøkes eller tematiseres (se f.eks. Bartels et al. 2007; Bergami og Bagozzi 2000; Scott 1997b; van Knippenberg og van Schie 2000). Med bakgrunn i sosial identitetsteori har forskere vektlagt at identifikasjonsprosesser kan foregå uavhengig av sosial interaksjon og relasjoner (Ashforth og Mael 1989) så vel som av innholdet i de identiteter en identifiserer seg med (Scott 1997b). Forskningsfeltet har derfor i liten grad undersøkt betydningen av de sosialt konstruerte kategoriene og prototypiske karakteristikkene, slik som visjon, misjon, verdier, arbeidspraksis og kompetanse, som organisasjoner og organisatoriske grupper har felles og som danner grunnlaget for sosial identifikasjon. Forskning på organisasjonsidentitet har derimot studert de sosiale kategoriene eller de sosialt konstruerte objektene som vi identifiserer oss med. Feltet har tatt for seg hvordan organisasjoner kan utvikle en identitet eller en av oppfattelse av hvem vi er og hvordan denne identiteten oppfattes og erfares av organisasjonsmedlemmene (Hatch og Schultz 2004; Moingeon og Soenen 2002; Whetten og Godfrey 1998). En rekke studier har beskrevet kulturelle identitetsdimensjoner eller kategorier (Elsbach og Kramer 1996; Gioia og Thomas 1996; Gustafson og Reger 1999). Imidlertid har organisasjonsidentitetsbegrepet som regel vært knyttet til organisasjonen som helhet, og er sjelden blitt anvendt på lavere sosiale nivåer eller grupper i organisasjonen. Det har også vært få koblinger mellom identifikasjonsforskningen og identitetsforskningen, og de to forskningsfeltene har stort sett utviklet seg i to atskilte leire. Vår kunnskap om hvilke identitetskategorier, dimensjoner eller prototypiske karakteristikker som binder sammen, skaper enhet og danner grunnlag for identifikasjon for grupper og enheter på lavere nivåer i organisasjonen, er derfor mangelfull. Ved min problemstilling søker jeg å besvare dette hullet i forskningen samt å bygge bro mellom disse to forskningsfeltene. 5

14 Problemstillingen er også utformet for å svare på et annet savn i forskningen. Lite forskning har tatt for seg betydningen av uformelle strukturer og personlige nettverk for identitet og tilhørighet. De aller fleste empiriske studier som har undersøkt identitet og identifikasjon har tatt utgangspunkt i formelle enheter og grupper. Å fange inn tilhørighet til uformelle grupper og nettverk krever da også andre metodiske tilnærminger enn de kvantitative undersøkelsesoppleggene som de fleste identifikasjonsstudier hittil har benyttet seg av. Problemstillingen er derfor viktig da den søker å besvare betydningen av uformelle grupper og sosiale nettverk for konstruksjon av identitet og tilhørighet. I særlig grad er dette aktuelt med tanke på kunnskapsarbeidere, som ofte styres av aktivitetene for å fullføre sine oppgaver og knytter relasjoner på tvers av organisatoriske og geografiske grenser (Scott 2005). For det tredje er problemstillingen også av praktisk betydning for organisasjoner. Større kjennskap til viktige forutsetninger for identitet og tilhørighet vil gi organisasjoner og ledere helt andre muligheter til å legge til rette for identitetsdannelse og identifikasjon. Kjennskap til hvordan arbeidets innhold og struktur innvirker på identitet og tilhørighet, vil blant annet kunne antyde forskjellige spesifikke strategier for tilrettelegging av disse forholdene som er tilpasset type av arbeid. 1.4 Avhandlingens oppbygning Problemstillingen som jeg har skissert i dette kapitlet (kapittel 1) er med på å bestemme oppbygningen av avhandlingen. I kapittel 2 beskrives først virksomheten som jeg har sett på og de bestemte enhetene som vi har tatt for oss. I kapitlene 3 og 4 tar jeg for meg hvordan problemstillingen i lys av aktuell teori kan inndeles i fem ulike forskningsspørsmål. Teorien og forskningsspørsmålene fra disse kapitlene danner et teoretisk grunnlag for analysen. Kapittel 5 beskriver og gir en begrunnelse for den metoden som er anvendt ved innsamling, bearbeiding og analyse av data. I kapittel 6-8 prøver jeg å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene ved å drøfte funn fra case én (kapittel 6), case to (kapittel 7) og case tre (kapittel 8). Kapittel 9 oppsummerer analysen og drøfter funn som er gjort på tvers av de tre casene. Dernest drøftes funnene knyttet til hvert forskningsspørsmål i forhold til den teorien som er gjennomgått og det gjøres en mer generell drøfting av funnene (kapittel 10). Kapittel 11 beskriver til slutt implikasjoner av mine funn for forskning og praksis. 6

15 2. Statoil og de tre caseenhetene For å besvare problemstillingen har jeg tatt for meg tre forskjellige organisasjonsenheter. Enhetene fungerer som parallelle og selvstendige case, men har også mye til felles. Alle de tre enhetene er hentet fra Statoil. Jeg har valgt å beskrive disse casene relativt utførlig (avsnittene ). En grunnleggende forståelse for enhetenes særegne organisering, kultur og virksomhet, er avgjørende for å forstå de ulike typene av identitetsdannelser. Særlig blir casebeskrivelsene viktige siden de er nært knyttet opp mot problemstillingen i avhandlingen. Et av målene har vært å forstå betydningen av arbeidets struktur og innhold. I dette kapitlet vil jeg derfor også se på aktuelle kompetanseområder, teknologier og utstyr. Som en bakgrunn for å forstå og analysere datamaterialet vil jeg først i dette kapitlet ta for meg Statoil som selskap slik som det så ut i den aktuelle tidsperioden (fotnote 1). Jeg vil se på historie, oppbygging og virke og spesielt legge vekt på forhold som er relevante for analyse og drøfting. 2.1 Statoil Statoil er et stort selskap, og det kan være vanskelig å forklare og presentere selskapet på noen få sider. Likevel vil jeg her prøve å gi en kortfattet oversikt over selskapets historie, virksomhet og organisering, og presentere noen nøkkeltall fra den aktuelle perioden. Kjennskapet til hovedtrekkene ved Statoils historie er avgjørende for å kunne forstå Statoils identitet. Jeg vil også kort beskrive noen sentrale trekk ved selskapets kultur. Historie Statoils historie kan for enkelthets skyld inndeles i fire faser (Lerøen 2002): etablering (1970- årene), skandinavisering (1980-årene), internasjonalisering (1990-årene) og privatisering (2000-årene). Jeg vil her ta for meg disse fire fasene av selskapet fram til min undersøkelse i 2004, og presentasjonen bygger i hovedsak på Lerøens (2002) historieframstilling. Statoil ble etablert samtidig med Oljedirektoratet i 1972 under det offisielle navnet Den norske stats oljeselskap. Selskapet ble lagt til Stavanger, og skulle være et redskap for å forvalte statens interesser på norsk sokkel. Arve Johnsen, statssekretær i Industridepartementet, ble utnevnt til selskapets første leder. Den tette forbindelsen til staten 1. Selskapene Statoil og Hydro ble slått sammen i 2007, noe som har medført betydelige endringer. Min avhandling tar utgangspunkt i Statoil slik det så ut før sammenslutningen. 7

16 og det politiske apparatet er en nøkkel for å forstå etableringen av selskapet, så vel som viktige trekk i selskapets utvikling. Siden det begynte å gå opp for norske embetsmenn og politikere på begynnelsen av 1960-tallet at det kunne være olje og gass innenfor norske havområder, har en vært opptatt av hvordan norske interesser best kunne sikres. Viktige grep var erklæring av norsk råderett over den norske kontinentalsokkelen i 1963 og avklaring av grenselinjer mot Storbritannia og Danmark. Etter at Phillips i 1969 fant Ekofisk, det første norske drivverdige oljefeltet helt syd i Nordsjøen, ble videre sikring av norske interesser enda mer påtrengende. Det var regjeringene Borten og Bratteli som på begynnelsen av 1970-tallet utarbeidet forslag om å etablere et heleid statlig oljeselskap som et aktivt organ for å sikre norske interesser. Ifølge Lerøen (2002) var Arbeiderpartiet lenge talsmenn for et sterkt statlig engasjement i oljevirksomheten og dermed også Statoils særstilling. De borgerlige partiene med Høyre i spissen har derimot fryktet en statlig monopolsituasjon, og ønsket å begrense selskapets makt og gi større rom for private selskaper. De første tiår i selskapet var ellers preget av oppbygging av operativ kompetanse. Mens selskapet ennå var avhengig av å dra på kunnskap og erfaring fra andre selskaper, opparbeidet selskapet seg viktig kompetanse innen olje- og gassleting. Statoils første funn av olje og gass som leteoperatør kom i 1976 og fikk navnet Tommeliten. Det andre tiåret i Statoils historie kjennetegnes av skandinavisk ekspansjon innenfor bensinstasjoner, etablering av en rekke nye viktige utvinningsfelter på den norske sokkelen og nye politiske forhold. Etter en tid med høye oljepriser og vekst i selskapet, fryktet flere politiske partier Statoils størrelse. På bakgrunn av et forslag fra Willoch regjeringen ble Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) opprettet i Tanken var at Staten som grunneier skulle engasjere seg mer direkte i olje- og gassvirksomheten, slik at pengestrømmen fra Figur 2.1 Statfjord A plattformen (StatoilHydro.com) og til petroleumsvirksomheten ikke trengte å gå gjennom Statoil, men mer direkte kunne være forbundet med statskassen. Statoils eierandel i feltene, som fram til nå hadde vært garantert til 50 %, ble redusert. Selskapet fikk imidlertid ansvaret med å forvalte SDØE på vegne av Staten. Med bakgrunn i Statoils anstrengte forholdet til de borgerlige partiene, startet Harald Nordvik jobben med å avpolitisere selskapet 8

17 da han i 1988 overtok som konserndirektør. Andre viktige hendelser i denne perioden var etablering av en rekke nye felter. Statfjord, som har vært det viktigste feltet for Statoil, kom i drift i 1979, og sto i 1980 for mer enn halvdelen av norsk oljeproduksjon. Fra 1979 til 2002 gav feltet innekter på til sammen rundt 1000 milliarder kroner, og utgjorde en vesentlig del av Statoils driftsresultat. Myndighetene ønsket å benytte Statfjord til fornorsking og kompetanseutvikling, og etter at Mobil hadde bygd ut feltet, tok Statoil over som operatør i Gullfaks, som startet produksjon i 1986, ble det første norske utbyggingsprosjektet, og for første gang ble norsk anvendt som arbeidsspråk. Feltet var utfordrende å bygge ut og var preget av en komplisert geologi med store forkastninger dypt nede i havbunnen. En annen avgjørende og teknologisk krevende ubygging var gassrørledningssystemet Statpipe i 1982, som skulle forbinde Statfjord med det norske fastlandet, Ekofisk og Tyskland. Rørledningen måtte krysse Norskerenna, en dypvannsgrop utenfor norskekysten, noe som krevde nyvinninger innenfor rørledningsteknologi tallet var også preget av store teknologiske utfordringer. Heidrun-plattformen var verdens første TLP-plattform (tension leg platform) i betong og ble bygget med strekkstag som forankret plattformen til havbunnen. Et annet viktig prosjekt for Statoil var Norne. På tross av to tørre brønner, ble Nornefeltet funnet og gjort ferdig for drift i 1997, og er blitt betegnet som en suksess for Statoil. Utbygging av Åsgardfeltet i Norskehavet var et dristig og svært komplisert prosjekt, og var avhengig av en teknologisk vanskelig gassrørledning fra Norskehavet til Nordsjøen. Utbyggingen fikk store kostnadsoverskridelser som førte til at Harald Nordvik måtte gå som leder for Statoil, men sto likevel klar til drift i Erfaringene fra prosjektet har imidlertid gitt Statoil kompetanse som har hatt stor betydning for senere prosjekter. Kritisk kompetanse skaffet Statoil seg også gjennom deltakelse i utviklingen av Troll. Flerfaseteknologien som ble anvendt i dette prosjektet, som har gjort det mulig å sende gass, kondensat og vann i samme rørledning, har blant annet hatt stor betydning for løsningene som er blitt valgt ved utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet. Kompetansen som selskapet skaffet seg på den norske sokkelen i løpet av 1990-tallet, har også vært viktig for internasjonaliseringen som for alvor startet i denne perioden. Selv om Statoil var stor i norsk sammenheng, var internasjonal ekspansjon nødvendig for å forlenge virksomheten og å overleve blant store internasjonale aktører. Et viktig skritt mot internasjonalisering ble samarbeidet med BP som varte i 10 år. Statoil kjøpte seg i 1990 inn i BPs lisenser i Kina, Vietnam, Kongo og Angola. 9

18 De første årene i det nye årtusenet betydde nye rammer for Statoil som selskap, men førte også med seg noen kriser. Da den nye konserndirektøren Olav Fjell overtok i 1999, fortsatte han arbeidet som Nordvik hadde startet med å få Statoil børsnotert og gi selskapet samme betingelser som konkurrentene. To avgjørende forhold gjorde innskriving på Oslo børs og notering på New York Stock Exchange (NYSE) i 2001 mulig. En avgjørende faktor var at Stortinget gikk inn for en delprivatisering av Statoil. Det ble åpnet for en viss andel av nye eiere i selskapet og Staten solgte 15 % av sine andeler i SDØE til selskapet. Et eget selskap, Petoro, ble også opprettet for å forvalte SDØE, og Statoil fikk således en friere stilling. Dernest var en rekke sparetiltak nødvendig for å gjøre Statoil slankere og mer attraktiv for børsen. Gleden for konserndirektøren ble imidlertid ikke langvarig, da han i 2003 måtte gå på grunn av den såkalte Iranskandalen. Det ble kjent at selskapets internasjonale virksomhet hadde inngått en omstridt konsulentavtale i Iran og kritikken fra media og myndigheter var sterk. Etter Olav Fjell overtok Helge Lund som konserndirektør, og han gjorde samtidig en utbytting av toppledelsen og startet en omfattende omorganisering. Virksomhet og organisering For å forstå selskapet er det ikke tilstrekkelig å kjenne til historien. Vi må også vite noe om selskapets virksomhet og organisering. Jeg vil her ta for meg de ulike forretningsområdene og kort beskrive deres virksomhet slik den var i Informasjonen er i hovedsak hentet fra Statoils Årsrapport for I 2004 hadde Statoil ifølge Årsrapporten ansatte og virksomhet i 29 land. Selskapet var organisert i fem forretningsenheter som er vist i Figur 2.2. Konsernledelse Undersøkelse og Produksjon (U&P) Internasjonal undersøkelse og produksjon (INT) Naturgass (NG) Foredling og markedsføring (F&M) Teknologi og Prosjekter (T&P) 5743 ansatte (3250 arbeider offshore) 583 ansatte (225 utenfor Norge) 809 ansatte (145 utenfor Norge) ansatte ( utenfor Norge) 1697 ansatte (75 utenfor Norge) Figur 2.2 Konsernledelse, forretningsområder og antall ansatte (Kilde: Årsrapporten 2004) 10

19 Undersøkelse og produksjon (forkortet U&P eller UPN) hadde ansvaret for Statoils virksomhet på norsk sokkel. Forretningsområdet organiserte PlattForm som utgjør en av mine tre case og var av betydelig størrelse. Totalt hadde U&P driftsinntekter på hele millioner kroner i 2004 og en egenproduksjon av olje og gass på fat oljeekvivalenter per dag. Virksomheten omfattet 22 olje- og gassfelt i drift som Statoil var operatør for: 19 bemannede plattformer og produksjonsskip, 4 ubemannede installasjoner og 21 havbunnsanlegg. Olje- og gassfeltene var oppdelt i tre geografiske kjerneområder: Tampen, Troll/Sleipner og Halten/Nordland. Tabell 2.1 viser en oversikt over områder og Statoilopererte felter for Område/Felt Produksjon Eierandel Tampen Statfjord 82,4 51,88 % Statfjord Øst 7,3 25,05 % Statfjord Nord 9,2 21,88 % Sygna 4,8 24,73 % Gullfaks 189,4 61,00 % Snorre 29,5 14,40 % Vigdis 19,4 28,22 % Visund 10,5 32,90 % Tordis 20,2 28,22 % Troll/Sleipner Troll Gass Fase 1 99,8 20,80 % Kvitebjørn 7,4 50,00 % Sleipner Vest 106,3 49,50 % Sleipner Øst 23,2 49,60 % Gungne 16,5 52,60 % Veslefrikk 5,4 18,00 % Huldra 13,4 19,88 % Glitne 9,8 58,90 % Halten/Nordland Norne 34,9 25,00 % Heidrun 21,4 12,41 % Åsgard 97,4 25,00 % Mikkel 21,8 33,97 % Sum Statoil-opererte 830,0 Sum partner-opererte 160,6 Total produksjon 990,6 Tabell 2.1 Statoil-installasjoner på norsk sokkel i 2004 med gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon i 1000 fat oljeekvivalenter per dag (Kilde: Årsrapporten 2004). 11

20 I tillegg til den etablerte driften var U&P i denne perioden også engasjert i en rekke utviklingsprosjekter. Et av disse var Statfjord Senfase. Mens Statfjord-feltet feiret 25-års produksjon i november 2004, arbeidet Statfjord Senfase med hvordan driften kunne sikres og forlenges. Gjennom økt utvinningsgrad og reduserte kostnader hadde prosjektet som mål å forlenge produksjonen fram mot Andre sentrale prosjekter var Kvitebjørn, Kristin og Snøhvit. Kvitebjørn øst for Gullfaks som ble satt i produksjon i løpet av året, og især Kristinutbyggingen, representerte teknologisk krevende utbygningsprosjekter. Snøhvitprosjektet var imidlertid det mest kostnadskrevende prosjektet. Planen var at Snøhvit skulle eksportere flytende naturgass (LNG). I tillegg til disse nye prosjektene arbeidet U&P i perioden for mer miljøvennlige løsninger og større sikkerhet. Blant annet hadde U&P et mål om null skadelige utslipp fra eksisterende installasjoner i slutten av En gjennomførte også flere store sikkerhetsprogrammer. Ledelsesverktøyet Åpen sikkerhetssamtale var en månedlig samtale med nærmeste leder om risiko ved arbeidet og om mulige tiltak. Et annet omfattende tiltak var Kollegaprogrammet for bedre sikkerhet, som omfattet egne ansatte og leverandøransatte. På tross av disse tiltakene inntraff likevel uforutsette hendelser. Gasslekkasjen på Snorre A-plattformen i november var en alvorlig hendelse som kunne fått fatale følger, og hendelsen minnet om hvor risikabelt arbeid på sokkelen kan være. Årsrapporten skriver: Om kvelden 28. november 2004 oppsto det en alvorlig gasslekkasje i en brønn ved Snorre A- plattformen. Det var under forberedelsene til boring av et sidesteg fra en injeksjonsbrønn, det ble oppdaget at det lekket gass fra havbunnen under plattformen. Lekkasjen ble stanset ved at det ble pumpet tungt boreslam ned i brønnen, deretter ble brønnen sementert og det gassførende reservoaret isolert. 180 personer ble evakuert fra plattformen, mens 36 av mannskapet ble igjen for å stabilisere brønnen. Ingen kom til skade under hendelsen, og plattformen ble satt under produksjon igjen i februar Internasjonal undersøkelse og produksjon (INT) var ansvarlig for Statoils letevirksomhet, utbygging og produksjon av olje og gass utenfor norsk sokkel. INT hadde driftsinntekter på millioner kroner i 2004 og økte produksjonen i løpet av året med 30 prosent til fat oljeekvivalenter per dag. INT stod for produksjon i Angola, Algerie, Aserbajdsjan, Kina, Storbritannia og Venezuela, men var også engasjert i en rekke utviklingsprosjekter. I perioden hadde INT blant annet leteprosjekter i Brasil og Algerie og økt fokus på Russland og Barentsregionen som framtidige kjerneområder. 12

21 Naturgass (NG) hadde ansvar for transport, prosessering og markedsføring av egen gass fra norsk sokkel til Europa. Samtidig hadde forretningsområdet ansvar for markedsføring av den norske stats gass (SDØE), for internasjonal gassmarkedsføring og for Statoils satsing i markedet for flytende, nedkjølt naturgass (LNG). Foruten salg på vegne av SDØE ble det solgt 25,0 milliarder kubikkmeter gass i 2004, noe som tilsvarer driftsinntekter på millioner kroner. Alt i alt sto selskapet for 2/3 av norsk gasseksport. En viktig begivenhet var inngåelsen av en 20-års avtale om å tredoble kapasiteten ved LNG-terminalen ved Cove Point i delstaten Maryland, USA. Foredling og markedsføring (F&M) omfattet Statoils virksomhet innenfor oljetransport, videreforedling, råoljesalg, produktsalg og detaljhandel. F&M var ansvarlig for salg og foredling av Statoils og den norske stats råolje, i tillegg til salg av våtgass, raffinerte produkter og naturgass i Norden. Til sammen sto forretningsområdet for to raffinerier, et metanolanlegg og over bensinstasjoner i ni land. Driftsinntektene var på millioner kroner. Det siste forretningsområdet, Teknologi og prosjekter (T&P), tok seg av Statoils teknologiutvikling og forskning, men også planlegging og gjennomføring av større utbyggingsprosjekter. Forretningsområdet arbeidet med teknologisk innovasjon som kunne bidra til å finne mer olje og gass og til å få mer ut av felt som er i produksjon. En del av T&P arbeidet også med kommersialisering av teknologi og industrielle rettigheter. Mens en av casene, Undervann, hørte inn under T&P, var den siste enheten jeg har studert, Utforsk, organisert i Teknologi (TEK). TEK var forgjengeren til T&P. I løpet av undersøkelsesperioden 2004 ble Utforsk lagt inn under to ulike enheter i T&P. I praksis trådte disse endringene imidlertid ikke i kraft før mine undersøkelser her var ferdig. Beskrivelsene av T&P i de neste avsnittene vil i stor grad også gjelde tidligere TEK, siden den nye organisasjonen ikke trådte i kraft før sent på året i Hele den tidligere TEK inngikk da også i den nye T&P. T&P ble etablert i 2004 som en fortsettelse av den tidligere TEK. Hensikten var å styrke og rendyrke kompetanse på forskning og teknologiutvikling, men også å sikre mer effektiv gjennomføring av større utbyggingsprosjekter. Prosjektkompetanse ble derfor lagt inn under T&P. Organisasjonsendringen kan også forstås som et forsøk på å knytte forskning tettere til operativ virksomhet. T&P hadde i perioden fire prioriterte områder: 1. Reservoarstyring og undergrunnskompetanse 13

22 2. Offshoreteknologi 3. Styring av større prosjekter 4. Utvikling av gassverdikjeder fra produksjon og transport til salg. Disse områdene kan sies å representere teknologiske hovedkompetanser. Innenfor disse områdene ble det i T&P arbeidet med en rekke innovative teknologier. En lang rekke av disse teknologiene var rettet mot å gjøre produksjonen på norsk sokkel mer effektiv. Målet var ved hjelp av teknologiske nyvinninger å øke utvinningsgraden av olje fra 56 til 70 prosent på plattformbaserte brønner og fra 43 til 55 prosent på undervannsbrønner. I tillegg til reservoarstyring, er undervannsløsninger her sentrale for å få økonomiske besparelser. Statoil er en av verdens største innenfor undervannsproduksjon og opererer med om lag 250 undervannsbrønner. Andre teknologiske utviklingsprosjekter tok sikte på å forbedre olje- og gassleting. En nyvinning innen dette feltet er elektromagnetisk havbunnslogging, som er utviklet og også kommersialisert gjennom Statoil. Teknologien tar i bruk returbildet av elektromagnetiske bølger som sendes ned i undergrunnen for å identifisere olje og gass. I motsetning til tradisjonell seismikk, skiller denne teknologien mellom hydrokarboner og vann og kan forbedre prediksjon. En tredje type teknologiprosjekter søker miljøgevinster. Blant annet er det utviklet en teknikk for å rense vann som slippes ut fra produksjonsplattformene. Verdier og kjennetegn For å forstå medarbeidernes opplevelse av identitet og tilhørighet er kjennskap til selskapets verdier avgjørende. Jeg vil her beskrive noen sentrale verdier og kjennetegn ved Statoil som er med på å prege selskapet. Sammenlignet med Hydro er Statoil et ungt selskap. Likevel har organisasjonen på mange måter rukket å få sitt eget særpreg. Min beskrivelse tar først og fremst utgangspunkt i selskapets offisielle og uttalte verdier. Imidlertid tyder mine observasjoner på at disse verdiene til en viss grad også er forankret i organisasjonskulturen og kan sies å karakterisere medarbeidernes holdninger og atferd. Når jeg snakker om Statoils kultur, er jeg klar over at selskapet ikke bare har én kultur, men mange kulturer. De mange organisatoriske og geografiske spredte enhetene i selskapet har gjerne sine egne karakteristika og måter å gjøre ting på. På tvers av enheter og geografisk plassering har jeg likevel kunnet observere noen felles kulturelle trekk. 14

23 For det første kjennetegnes Statoil av et fokus på mennesker. En av Statoils verdier er omtenksomhet (jamfør brosjyren Vi i Statoil ), og selskapet kjennetegnes ved å ta godt vare på ansatte og å gi rom for den enkelte. Vi kan godt hevde at kulturen er humanistisk eller sosialdemokratisk, og er preget av verdier som også er typisk norske. Dette fokuset på mennesker kommer til uttrykk på flere måter. Blant annet oppleves selskapet som en god arbeidsgiver. Både medarbeidere og folk utenfor Statoil påpeker at Statoil er en god arbeidsgiver som tar godt vare på de ansatte. Hepsø (2005) skriver i sin doktorgrad: Statoil er en attraktiv arbeidsgiver. Selskapet er flere ganger rangert høyest i undersøkelser om foretrukne arbeidsgivere blant avgangsstudenter ved Handelshøyskolen og ved NTNU. I rekrutteringssammenheng har selskapet fått muligheten til å plukke blant de beste kandidatene. Arbeidsstokken består av særdeles dyktige, engasjerte og kompetente medarbeidere. Lønnsmessig har ikke Statoil vært ledende for de kompetanseområdene de har rekruttert fra. Men selskapet er kjent for å gi gode betingelser totalt. I tillegg til å by på et kompetent og inspirerende fagmiljø og både utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, har også personalpolitiske forhold styrket selskapets attraktivitet som arbeidsgiver. Dette er forhold som arbeidstid, arbeidsbelastning, kantine og andre servicetilbud som barnehage og hytteutleie, samt gode forsikringsordninger og opplevelsen av en trygg og god arbeidsplass. (ibid. s. 18) Betydningen av og ønsket om å ta vare på de menneskelige ressursene blir også framhevet av selskapets ledelse (Årsrapporten 2004), og kan forbindes med ulike satsningsområder innen selskapet slik som lederutvikling, rekruttering og utvikling, likestillingsarbeid, arbeid for bedre helse og arbeidsmiljø, oppfølging av sykefravær gjennom inkluderende arbeidsliv (IA) og sikkerhetssatsningen. Statoils sykefravær var i 2004 så lavt som 3,2 prosent og under det halve av gjennomsnittet i Norge. Det omfattende kollegaprogrammet for sikkerhet som ble gjennomført i denne perioden, kan også tolkes som et uttrykk for det humanistiske fokuset. I særlig grad kommer denne verdien til uttrykk gjennom den måten endringsprosesser blir gjennomført på i selskapet. Fagorganisasjonene er ofte tatt aktivt med i slike prosesser, og det er sjelden at folk blir sagt opp. Til sist har selskapet også hatt et fokus på arbeid i team eller lag, og lagutvikling har vært en prioritet i selskapet. For det andre kjennetegnes Statoil av å være profesjonell. Selv om mange selskaper og organisasjoner i Norge kan sies å være profesjonelle, preges selskapet av at ting blir gjort på en særlig profesjonell måte, i hvert fall sammenlignet med andre typisk norske selskaper. Dette skyldes nok først og fremst selskapets størrelse som setter spesielle krav til standardisering og kvalitetssikring. Ønsket om profesjonalitet er klart uttalt i selskapet og blir beskrevet slik i verdidokumentet: 15