Søknad om tildeling av midler for læringsmiljøfremmende tiltak for 2016

Transkript

1 LFT [Sendt av Søknad om tildeling av midler for læringsmiljøfremmende tiltak for 2016 Fyll ut feltene nedenfor for å søke om midler til læringsmiljøfremmende tiltak for Du finner mer informasjon om tildelingen på læringsmiljøutvalgets side (studentsidene og ansattsidene). Felt merket (*) må fylles ut. Velg «Send» knappen øverst til venstre når du vil sende inn din søknad. Du trenger ikke fylle ut hele skjemaet samtidig: Du kan lagre skjemaet underveis ved å trykke på «Lagre som» knappen, og gi skjemaet et unikt navn. Du vil da kunne hente det fram igjen senere (alle lagrede skjemaer havner på en felles katalog Fristen for å søke er 1. mai Hvem som søker (*): Prosjektets/tiltakets navn (*): Kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket (*): Hvordan legger prosjektet/tiltaket til rette for studenters læring? (*) Førsteamanuensis Kristin Hjorthaug Urstad og Førstelektor Ingrid Tjoflåt Utvikling og implementering av et digitalt læringsverktøy i sykepleieutdanningens praksis studie; et pilotprosjekt Målet med pilot prosjektet er å tilpasse og implementere det digitale læringsverktøyet" digital historiefortelling" i to praksisstudier for 2 3 års sykepleiestudenter på en medisinsk post ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). Læringsverktøyet skal hjelpe studentene å dokumentere sin læringsprosess og fremme læring og refleksjon i praksisstudiene. Prosjektet det søkes om midler til bygger på det pedagogiske sosiokulturell læringssynet hvor læring fremmes som prosess i samhandling med andre. Læring er ifølge denne teorien situert, grunnleggende sosial, distribuert mellom mennesker og oppstår gjennom deltakelse i sosial praksis (Dysthe, 2001). Ved bruk av læringsverktøyet" digital historiefortelling" vil studentene kunne dele sine erfaringer med hverandre på en ny måte som vil kunne fremme faglige diskusjoner. Ulikheter og mangfold gir økte læringsmuligheter forutsett at deltakerne engasjerer seg i å dele sine erfaringer. Ved bruk av nye og mer levende virkemidler håper vi å kunne øke studentenes engasjement. Prosjektet er inspirert av pilotprosjektet ved HIOA. Vi ønsker å tilpasse verktøyet til bruk for studenter ved 2 og 3 års sykehuspraksis på en medisinsk post ved Stavanger Universitetssykehus ( SUS). Post 3B er en 1

2 «veiledningspost» hvor faglig utvikling er sentralt. Prosjektlederne for prosjektet er lærere / praksisveiledere fra IH/ UiS ved post 3 B. Planen er å erstatte det skriftlige refleksjonsnotatet og dokumentasjon av et eller flere læringsmål i praksisstudiene med «digital historiefortellinger». Studentene vil få gruppevis veiledning av medstudenter og veileder gjennom alle de tre fasene. Gruppevis felles veiledning av studenter er sentrale læringsarenaer gjennom praksisperioden ved IH/UiS. Vi vil samarbeide med Nettop og HIOA i valg av verktøyet. Vi arbeider tett med Nettop i andre prosjekter og har god erfaring med digitale pedagogiske verktøy. Prosjektet vil være i overensstemmelse med praksisemne BSYME 1_ 1 og kvaliteten på veiledningen vil være i samsvar med instituttets syn på god praksisveiledning. Tidsplan Pilot prosjektet har tre faser. Fase 1. Planlegging Mai August 2016 Opplæring og tilpassing i bruk av det digitale læringsverktøyet i samarbeid med Nettop og HIOA. Utforming av en detaljert planen for bruken av "digital historiefortelling" til 2 og 3 års studenter i samarbeid med HIOA Informasjon til ledelsen ved IH/ UIS og til medisinsk veiledningspost 3 B ved Stavanger universitetssykehus (SUS) om prosjektet Studentene informeres om prosjektet via e post en uke før den praksis forberedende undervisning, og bruken av læringsverktøyet gjennomgås i forbindelse med undervisningen. Fase 2: Utprøving av det digitale læringsverktøy, August Desember 2016 Utprøving av verktøyet fra uke på post 3 B med 8 studenter i 3 år i sykepleiestudiet Eventuelle justeringer til 2 periode. Utprøving av modellen fra uke på post 3 B med 8 studenter i 2 år i sykepleiestudiet. Fase 3: Evaluering og dokumentasjon, Januar Mars 2017 Utarbeide rapport med anbefalinger. 2

3 Presentasjon av erfaringer for post 3B på SUS og IH/ UIS og diskusjon om det digitale verktøyet kan implementeres i praksisstudiene på IH. Fokusgruppeintervjuer med studenter som har vært med i prosjektet og kontaktsykepleiere som har vært veiledere for studentene. Formidling av prosjektet på en aktuell nasjonal konferanse og igjennom en fag/ vitenskapelig artikkel. Hvordan forbedres læringsmiljøet gjennom prosjektet/tiltaket? Hvordan sikres positiv virkning også ut over tildelingsperioden? Hva gjør prosjektet/tiltaket tverrgående/universelt utformet? Hvordan gjør prosjektet/tiltaket det enklere for studentene å oppnå slik oppfølging og veiledning den enkelte har behov for? Hva gjør prosjektet/tiltaket særlig innrettet på å forbedre det digitale læringsmiljøet ved UiS? Hvordan legger prosjektet/tiltaket forholdene til rette for at studentene kan realisere sine kunnskaps, ferdighets og generelle kompetansemål. Hvor stort tilskudd søkes det om? (Maks kr , ) (*) Hvordan vil en eventuell reduksjon i tildeling innvirke på gjennomføringen og resultatene av prosjektet/tiltaket? Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket (maks 4000 tegn): Til sammen kr ,, se utfyllende beskrivelse av estimerte utgifter Bakgrunn for pilot prosjektet Bachelorutdanningen i sykepleie ved Institutt for helsefag, UiS skal gi teoretisk og praktisk kompetanse til å utøve sykepleie og er underlagt Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanningen (2008). Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og utgjør til sammen 90 av 180 studiepoeng. Studieplan og emner beskriver hva studentene skal lære i de enkelte emnene i studiet for naavaerendestudenter/helse og sosialfag/sykepleie bachelor/ I praksisstudier skal studentene integrere teoretisk kunnskap og erfarings og forskningsbasert kunnskap på en reflektert måte. I følge emneplanen skal studentene planlegge og dokumentere skriftlig sin læringsprosess ut fra læringsutbytte, læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner i praksis. Vurderingen av studentens kompetanse skjer med utgangspunkt i studieprogrammet 3

4 læringsutbytte og studentens dokumentasjon av egen læring. Utvikling av evne til refleksjon er avgjørende for å kunne fungere i stadig skiftende praksissituasjoner og sykepleierens profesjonelle kompetanse. Praksisstudiene er korte vanligvis på 8 9 uker henholdsvis i medisinsk, psykisk, kirurgisk praksisfelt og kommunehelsetjenesten. Læringsverktøy som studentene benytter i studiet til skriftlig dokumentasjon av læreprosess og læringsutbytte er et veiledningsdokument som viser progresjon i forhold til praksisstudiets mål, et refleksjonsnotat og en sykepleieplan. Erfaringer og evalueringer fra studenter på sykepleiestudiet ved IH/UiS viser at de anvender mye tid til skriftlig dokumentasjon av læring i praksisstudiene og at det er ulike forventninger fra lærerne i forhold til dokumentasjon av læring i veiledningsdokument og refleksjonsnotat. Forskning viser i liten grad hvilken betydning den skriftlige dokumentasjonen i praksisperiodene har for students læring. Ny teknologi ved bruk av" digital historiefortelling" kan gi muligheter for å reflektere over praksissituasjoner og dokumentere læringsprosess på andre måter enn ved skriftlig dokumentasjon. Læringsverktøy «digital historiefortelling» Erfaringslæring, refleksjon og kunnskapsdeling gjennom" digital historiefortelling" har fått gjennomslag i flere utdanninger den siste tiden. Digital historiefortelling er en sjanger som springer ut av en tradisjon som ble utviklet ved Storycenter i Berkeley, California på 90 tallet. En digital fortelling i denne tradisjonen er en kort video produksjon på 2 3 minutter. Fortellerstemmen og fortellingen skal være fortellerens egen og ha et personlig tilsnitt. Fortellingen utvikles i en prosess, «en story circle» som vil bestå av tre ulike faser, der fortelleren får hjelp fra en gruppe som kommer med innspill og tilbakemeldinger. Fasene består av en" før", en" midtveis" og en" etter" fase. Fortellerens stemme spilles inn ved hjelp av diktafon, mobiltelefonens opptaksfunksjon eller programvare tilknyttet datamaskin. Fortellingen støttes av fotografier, tegninger, videoklipp, brev, avisutklipp og animasjoner. Musikk og andre lydfiler, egenproduserte kan inngå som bakgrunnsmusikk og/eller som lydeffekter i historien. Undring og faglig refleksjon over de personlige fortellingene og erfaringene står i fokus (Holte Haug, 2015). Ved Høyskolen Oslo Akershus (HIOA) har digital historiefortelling blitt erstattet med noen av refleksjonsloggene for studenter i første års sykehjems praksis.» Fortelleren»får tilbakemelding fra sine 4

5 medstudenter og praksisveileder som kommer med innspill og tilbakemeldinger ved alle de tre fasene. Et viktig poeng er at fortellingen redigeres i enkle redigeringsprogram og at det ikke kreves ekstra programvare eller spesialkompetanse. Målet er at studenten skal bruke sitt eget utstyr i tråd med trenden for IKT og læring som kalles BYOD (Bring Your Own Device). HIOA har gode erfaringer ved bruk av verktøyet "Wevideo" for utformingen av videoene. Estimerte driftsmidler til pilotprosjektet: Lenke til eventuell ytterligere dokumentasjon: Utprøving og tilpassing av det digitale verktøyet i samarbeid Kr , med Nettop Planlegging av prosjektet (besøk til Høgskolen i Oslo for å utveksle erfaringer med bruk av Kr. 7000, et digitalt læringsverktøy, diverse møter) Presentasjon på konferanse Kr , Publisering av artikkel (utgifter i forbindelse med Kr. 3000, fokusgruppeintervjuer og «språkvask) Til sammen Kr , Ingen hyperkobling er satt inn Ved spørsmål eller problemer, ta kontakt med stig.selmer anderssen@uis.no. 5