2014/9 FRA ČIŊAT TIL KINA: SAMISK KULTURPOLITIKK MED FOKUS PÅ DUODJI OG DESIGN
|
|
- Greta Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji saksbehandler : riikkačoahkkin/landsmøte 2014 : Oslo, oktober : 2014/9 : riikkastivrra/landsstyret et utvalg bakgrunnsdokumenter: : Hovedavtalen for kunstneravtale mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd (2004) : Sametingets Næringsavtale for Duodji (2005, fornyet årlig siden) : Samerådets Rovaniemideklarasjon (2008) : Samisk språk og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond (2012, landsmøtesak fra NSRs 42. landsmøte) : NSRs prinsipprogram, samt handlingsprogram, for sametingsvalget (2012) : Sametingsmelding om samisk kunst og kultur (2013) : Sametingsrådets handlingsplan om Kulturnæring (2013) 2014/9 FRA ČIŊAT TIL KINA: SAMISK KULTURPOLITIKK MED FOKUS PÅ DUODJI OG DESIGN Saksfremlegg Innledning FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) slår fast at «Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling». FNs erklæring om urfolksrettigheter (2007) fastslår at urfolk har samme rett til selvbestemmelse som andre folk. Kulturbegrepet i samisk sammenheng defineres ofte veldig bredt, slik at det i prinsippet omfatter hele det samiske samfunn og samisk levesett, inkludert bruk av land og naturressurser. Samene som urfolk og folk har en kollektiv rett til kultur og identitet, en rett som er tett knyttet til selvbestemmelse. Urfolks kultur i den brede forstand er beskyttet gjennom dagens fortolkning av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966), ILOkonvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter (1989) og FNs erklæring for urfolks rettigheter (2007). Et folks rett til å fremme sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling betegnes ofte som selvbestemmelsesrettens interne aspekt. Denne selvbestemmelsesretten kan utøves gjennom folkets eget autonome organ eller gjennom andre organer som for eksempel samiske organisasjoner. 1
2 Under dette politikkområdet vil NSR diskutere kultur i den smale forståelse, for å utvikle et politikkområde begrenset til samisk kulturuttrykk og samisk kulturnæring, samt berøre intellektuelle rettigheter for samiske tradisjonelle kulturuttrykk. Dokumentet vil ikke diskutere den samiske kulturens verdisett og normer. Denne saken omhandler heller ikke museumsområdet eller idrett. Saken må ses på som tillegg til tidligere politikk innenfor området. Duodji og luohti står i særstilling som samiske kulturuttrykk med røtter langt tilbake i tid og som unikt for den samiske kulturen, som det er knyttet intellektuelle rettigheter til. Duodji og luohti/vuolle/vuelie er sentrale elementer i bekreftelse, styrking, utvikling, synliggjøring av samisk identitet og det er fortsatt knyttet levende tradisjoner til overføring av kunnskap og teknikk mellom generasjoner. Dette saksfremlegget er ikke uttømmende på kulturområdet, men representerer noen betrakninger som Norske Samers Riksforbund vil fokusere på i tillegg til allerede igangsatte prioriteringer gjort av NSR på Sametinget og i voksenopplæringsforbundet SOL, hvor NSR er generalforsamling. Mål Lovbeskytte samisk kulturell autonomi Virkeliggjøre en reell kulturell selvbestemmelse ved å styrke det økonomiske grunnlaget for samiske kulturelle formål Bidra til å øke duodji og luohti/vuolle/vuelie sin kulturelle status og verdi Bevare, utvikle og gjøre tradisjonelle samiske kulturuttrykk mer tilgjengelig for det samiske folk for å styrke samisk tilhørighet og identitet Tilrettelegge for at samisk kultur skal nå ut til den store verden Stimulere til nyskapning og innovasjon innenfor det samiske kulturfeltet Utvikle bedre rammevilkår innenfor det samiske kulturområdet Styrke kunnskapsgrunnlaget for tradisjonelle samiske kulturuttrykk, og overføring av ferdigheter mellom generasjonene Utvikle rammebetingelsene for kulturnæringer Duodji "Mun duddjon, danin lean mun" 1 Duodji er særegent samisk uttrykk, som både er en næring og kulturaktivitet. Sametinget er det eneste offentlige organ i dag som forvalter virkemidler for duodji som næring. Duodji som kulturaktivitet kan i tillegg søke SOLmidler til opplæring. Det finnes to duodjiorganisasjoner på norsk side, landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Djuoáriid ealáhussearvi ("duodjiutøvernes næringsforening"), samt et Duodjeinstituhtta som det er knyttet duodjiveilederstillinger til. NSR 1 Fritt oversatt til nordsamisk fra René Descartes utsagn "Cogito ergo sum": Jeg tenker, derfor er jeg. 2
3 anser det som viktig både å ivareta de tradisjonelle duodjiteknikker, mønster og uttrykk, og stimulere til innovasjon, design og nytenkning. Det siste vil ofte naturlig ta utgangspunkt i det tradisjonelle. Rekruttering til duodji og design vil skje både hjemme i slekta, gjennom kurs i de forskjellige lokalsamfunn og på møteplasser som festivaler og markeder. I 2005 ble det første gang inngått en næringsavtale for duodji mellom Sametinget og de to duodji- organisasjonene. Mål for næringsavtalen i 2014 er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Erfaringer fra avtalenes virketid viser noen utfordringer i forholdet mellom mål og resultat. Spesielt viser det seg at man ser lite vekst innenfor næringen i forhold til det man kunne forvente seg ut fra virkemidlene som er satt inn. Den økonomiske utvikling viser ikke den ønskede lønnsomhetsutvikling i næringen, spesielt ikke dersom måloppnåelse ensidig blir målt på den enkelte duodjiutøvers lønnsomhet og omsetning i sin næring. Dette åpner for to mulige tiltak: sette inn tiltak ovenfor duodjenæringen for å bedre måloppnåelsen om økt vekst, eller justere målene slik at de er bedre tilpasset næringen den er ment å stimulere. Målet om vekst for den enkelte duodjiutøver vil oppfylle den allmenne forventning i vestlig økonomisk tankegang om vekst gjennom økt produksjon og økt inntjening for den enkelte utøver i næringen, på mikronivå. Med dette utgangspunktet vil Sametinget forvente økt produksjon når det settes av midler og insentiver til utvikling i duodjinæringen. Duodji er en tradisjonell og særegen samisk aktivitet. Duodji er ofte en deltidsnæring i kombinasjon med andre aktiviteter, som en del av en familiebasert økonomi. Det er fortsatt sånn at mange duodjiutøvere i utgangspunktet ikke søker vekst for sin aktivitet, men driver næring på prinsippet om å ha nok til å livnære seg selv og familien. I samisk sammenheng kan man diskutere om begrepet birgejupmi er mer dekkende for aktiviteten og representerer en filosofi som ikke umiddelbart er forenlig med det vestlige kravet om stadig individuell vekst. NSR mener at duodji fortsatt må utvikles både som næring og kulturaktivitet gjennom Sametingets virkemidler, men innenfor duodji som næring vil det finnes utøvere som på den ene side søker innovasjon, vekst og utvikling etter alminnelig samfunnsøkonomisk tenkning basert på økonomisk vekst, mens en annen del vil søke å drive duodjinæringen utfra selvbergingsprinsippet (birgen). NSR mener Sametinget skal tilrettelegge for alle aspekter ved duodjinæringen, samt duodji som kulturaktivitet. NSR vil arbeide for en utvidelse av målformuleringene for duodji som næring til å omfatte utvikling av et samfunnsmål i forhold til duodjinæringen i sin helhet. Det vil si at vekst også blir målt på makronivå, om man ser økt produksjon og økt inntjening fra duodjinæringen i det samiske samfunnet som helhet. At næringen samlet sett lykkes i å øke produksjonen og gjøre duodjiprodukter mer tilgjengelig i det samiske samfunn og på den måten bidrar til å styrke den samiske identiteten og tilhørigheten. Det må utvikles målformuleringer og metoder for å vurdere måloppnåelse som gir rom for å drive duodji som en del av familiebasert økonomi (birgen), men som likevel fyller krav om alminnelig praksis i næringsvirksomhet (regnskap, registrering etc). For å løfte den kulturelle verdien av og kunnskap rundt duodji, ønsker NSR å etablere kompetansemiljøer for duodji flere steder rundt om i Sápmi. Disse kan samlokaliseres med eksisterende samiske kultur og språksentre, der det er naturlig, og danne et nettverk i de forskjellige distriktene for Duodjeinstituhtta og veilederordningen. En trygg basis for duodji vil stimulere både til rekruttering av duodjiutøvere og motivere til innovasjon og utvikling av samisk design. 3
4 NSR vil fortsette å arbeide for gode rammebetingelser for duodjibedrifter som søker vekst og økt produksjon, samt nytenkning. Disse er viktige for å spre kunnskap om samisk kultur og levesett, og bidrar til å styrke og spre samiske kulturtradisjoner ut over Sápmis grenser. Duodjinæringen vil kunne dra nytte av Sametingets satsning på kulturnæringer. Duodji har stort sett de samme utfordringer som øvrige kulturnæringer både med tanke på salg, marked, prissetting og nettverk mellom utøvere. NSR mener at man i det samiske samfunn på generelt grunnlag,og spesielt på Sametinget, bør problematisere næringsbegrepet. Finnes det en samisk definisjon av begrepet? Hvis ikke så vil det både av det samiske samfunnet og storsamfunnet oppfattes på lik linje med alminnelig definisjon av næring, i alminnelig samfunnsøkonomisk tenkning. Man bør stille seg spørsmålet om grunntanken er den samme i samisk næring som i allmenn samfunnøkonomisk forståelse av næring. Har for eksempel duodji eksistert som en selvstendig næring? Eller sammenfaller det ofte med andre tradisjonelle aktiviteter eller levesett, som en vesentlig del av infrastrukturen og økonomien, og at duodji dermed har hatt en sentral plass i kulturen og levesettet til det samiske folk og vært en sentral del av birgen. Overføring av tradisjonen duodji i alle sine former til nye generasjoner er en viktig del av duodji- politikken for å kunne videreføre tradisjonen og holde den delen av kulturen i live. Overføring av denne kulturen til nyere generasjoner bør være et satsningsområde. Dette er et ansvar samiske myndigheter må ta. En tradisjonell aktivitet som duodji tar tid å lære. NSR mener det bør gjeninnføres ordninger som stimulerer til kunnskapsoverføring mellom generasjoner. Luohti/vuolle/vuelie NSRs 42. landsmøte i 2012 behandlet saken Samisk språk og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond hvor luohti/vuolle/vuelie ble foreslått som nytt satsningsområde for neste sametingsperiode: Luohti/vuolle/vuelie er et sterkt og særegent samisk kulturuttrykk som kan føres langt tilbake i tid, og som har ulikt uttrykk etter hvilket samisk område den har sitt utspring fra. Luohti/vuolle/vuelie har tidligere hatt en funksjon i forhold til ritualer og seremonier. Luohti/vuolle/vuelie har også en sosial funksjon, som er avhengig av nære relasjoner mellom den som joiker og den som blir joiket. Forfatteren Johan Turi kalte joiken "en kunst for å minnes andre mennesker". Luohti/vuolle/vuelie som kulturuttrykk er i dag marginalisert selv i våre egne miljøer. Dette har sin bakgrunn både i fornorskningspolitikken, men også i kristningen av samene, siden joiken hadde en plass i førkristne seremonier og ritualer. Joiken har stilnet i mange samiske områder. Samtidig er joik et kraftfullt og genuint kulturuttrykk, med mange flotte utøvere, og sentralt for den lokale identiteten og slektstilhørigheten i mange områder. Luohti/vuolle/vuelie er et av de samiske kulturuttrykkene som fortsatt ikke har noe institusjonelt "hjem". Vi har ingen egne institusjoner som ivaretar joik, men vi har en organisasjon for utøvere, vi har forlag, andre organisasjoner, enkeltutøvere og festivaler som 4
5 arbeider med joik. For å sikre luohti/vuolle/vuelie for framtiden trenger vi en institusjon eller et kompetansemiljø som har dette som oppgave, og som kan drive faglig utvikling og formidling. En annen sentral utfordring som ofte debatteres er forholdet mellom opphavsrett og den samiske forståelsen av retten til for eksempel personjoiker, der det trenges faglig utviklingsarbeid. Siden luohti/vuolle/vuelie som en levende tradisjon i mange områder er under press, er det også nødvendig å prioritere dokumentasjonsarbeid. Målsetning med prioriteringen bør være å arbeide for at luohti/vuolle/vuelie skal være et levende samisk kulturuttrykk også for framtiden. Hvis man skal lykkes i det må formidlingsarbeidet blant barn og unge stå helt sentralt. Følgende bør derfor prioriteres om luohti/vuolle/vuelie skal være et satsningsområde gjennom Samefolkets fond: Utvikling av et stabilt kompetansemiljø. Utviklingsarbeid i forhold til opphavsrett/rettigheter. Dokumentasjonsarbeid, for eksempel gjennom et digitalt joikearkiv. Formidling og opplæring for barn og unge. I det samiske samfunnet finnes det i dag institusjoner som har spesielt ansvar for arkiv, slik som Sámi Arkiiva i Guovdageaidnu. De har ansvar for blant annet arkiv etter privatpersoner, organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Arkivansvaret omfatter også muntlig tradisjon, minnesamling og dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser, de arbeider også med lydfestede ord og utrykk. Ut over dette finnes både museum og mediebedrifter som har rikholdige lydarkiv med luohti/vuolle/vuelie. Inntil luohti/vuolle/vuelie får etablert et institusjonelt «hjem» med spesielt ansvar for luohti/vuolle/vuelie, mener NSR at det er viktig at eksisterende institusjoner tar et spesielt ansvar for lydfiler og transkriberinger av luohti/vuolle/vuelie. NSR vil arbeide for at blant annet Samisk arkiv får gode forutsetninger for å ta seg av bevaring og tilgjengeliggjøring av luohti/vuolle/vuelie. NSR vil også arbeide for at de eksiterende digitale arkiv i museum og mediehus blir mer tilgjengelig for det samiske folk, for eksempel gjennom digitale arkiv. NSR er opptatt av at luohti/vuolle/vuelie når ut til folk, både i det samiske samfunnet og landet for øvrig. I Norge er det en konsesjonsordning for radiokanaler som har landsdekkende sendinger. NSR vil arbeide for at det i konsesjonsordningen settes krav til andel samisk musikk for landsdekkende radiokanaler. Det bør også kunne stilles krav til NRK Sápmi i konsesjonsvilkårene om å spille minst 80 % samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie, for eksempel gjennom en lik fordeling mellom samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie. Kravet bør være flerdelt og gjelde særskilt for sendinger på FMnettet og sendinger på digitalnettet, slik at man ikke får oppleve en over eller underrepresentasjon i det ene mediet. I denne sammenheng kan man diskutere om lignende krav skal stilles til andre samiske kanaler. Det er viktig å utvikle kunnskap om og ferdigheter i luohti/vuolle/vuelie. NSR vil utfordre eksisterende institusjoner og spesielt Sámi Allaskuvla til å ta et større ansvar på dette området. Derfor vil NSR arbeide for at det blir iverksatt mer forskning og kunnskapsutvikling om luohti/vuolle/vuelie. Det er videre ønskelig at Sámi Allaskuvla viderefører studietilbudet Juoigan ja muitaleapmi for å bevare og utvikle luohti/vuolle/vuelietradisjonen blant det samiske folk. Gjennom eksisterende institusjoner kan det også utvikles en lærlingeordning for luohti/vuolle/vuelie, slik at 5
6 både barn, unge og voksne kan lære seg uttrykksformen på en grundig måte, spesielt i områder der luohti/vuolle/vuelie er ved å forsvinne. NSR vil arbeide for at Sametinget gjennom sine virkemidler kan og stipend til lærlinger som deltar i en slik ordning. Troms fylkeskommune har erfaring med å ha en fast ansatt fylkesjoiker gjennom «Musikk i Troms», med hovedformål å formidle joik og samisk kultur. Dette gjennomføres etter lignende modell som ordningen med fylkesmusikere. NSR vil arbeide for at flere fylker innfører en ordning med fylkesjoiker, spesielt rettet mot innføring i joik og formidling av samisk kultur i barnehager, skoler og videregående skoler. Dette vil komme i tillegg til den eksisterende Ofelašordningen, der ungdom lærer ungdom om samisk kultur. På samme måte som for duodji, så er tradisjonell luohti/vuolle/vuelie også utgangspunkt for moderne musikkuttrykk. NSR vil bidra til å skape arenaer og styrke rammebetingelsene også for innovasjon innenfor samisk musikk. Rettigheter til kulturarv Samekonferansen i Roavvenjárga/Rovaniemi i 2008 hadde kulturarv som tema. Roavvenjárgga- deklarasjonen sa bl.a. følgende om temaet: Samefolket har rett til å eie, styre og utvikle sin kulturarv, det være seg materiell eller immateriell, inklusive sine genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og tradisjonelle kulturelle uttrykksformer. Statene skal respektere denne retten, og virkeliggjøre den gjennom lovgivning og forvaltning. Slik lovgivning skal synliggjøre bredden i den samiske kulturarven, og henvise enhver ikkesame som ønsker å gjøre bruk av samisk kultur til en relevant samisk institusjon, utpekt av samene selv. Den private sektoren skal også respektere samefolkets eiendomsrett til sin egen kultur, og skal ikke bruke elementer fra samisk kultur uten på forhånd å ha innhentet samenes informerte samtykke på et fritt grunnlag. Den private sektoren, inklusive turistindustrien, skal i særlig grad påse at samisk kultur ikke fremstilles i nedsettende sammenheng, ettersom dette utgjør en umiddelbar trussel mot den samiske kulturelle identiteten, og er særlig skadelig for samisk ungdom. Det er ikke hensikten å opprette absolutt eksklusivitet for samisk kultur. Samefolket er stolt over å dele mange elementer i vår kultur, forutsatt at vi har samtykket i slik deling, og at den skjer på våre egne vilkår. Tiltak til vern av den samiske kulturarven skal respektere at den samiske kulturen er en levende og vesentlig del av samisk identitet. Den er først og fremst et kulturelt gode, og må aldri låses til en spesiell tidsepoke. En måte å beskytte rettighetene for tradisjonelle samiske produkter er gjennom merking og merkevarebygging. Merking, når forvaltet etter felles definisjon og strenge retningslinjer, vil bidra til å beskytte opphavsretten og formidlingen til markedet om et kvalitetsprodukt. NSR vil arbeide for at det eksiterende Sámi Duodjimerket forvaltes på en god måte og blir et anerkjent kvalitetsmerke for 6
7 duodjiprodukter som brukes ensbetydende i hele Sápmi. NSR vil bidra til å utvikle lignende merkevarebygging for samiske produkter innenfor andre kulturområder (for eksempel innen musikk, kunst, mat og turistnæringen). NSR mener at de som mottar virkemidler eller stipend for sin duodjiaktivitet fra Sametinget, bør få hjelp og veiledning for å oppnå Sámi duodjisertifisering for sine produkter. Sámi Duodjimerkets definisjon av duodji Sámi duodji (samisk håndverk) er den samiske benevnelsen for håndlagede samiske bruksgjenstander som for eksempel klær, redskaper, husgeråd, fangstredskaper og smykker. Samisk håndverk har lang tradisjon. Også i dag anvendes grunnlagsmaterialer fra naturen til samisk håndverk. Samisk håndverk utføres etter gamle tradisjoner, men tilpasses nye arbeidsteknikker og anvendelsesområder. Produkter som er beregnet som suvenirer, og som ikke blir tradisjonell brukt, får ikke duodjimerkes. Kunst og kulturuttrykk NSR mener at samefolket selv skal kunne styrke, bevare og fremme både moderne og tradisjonell samisk kultur. NSR vil gjennom sin posisjon på Sametinget støtte opp om utvikling av samiske kulturelle uttrykk. Moderne og tradisjonelle samiske kunstarter er en del av vår moderne kulturarv, forståelse av oss selv og vår språklige rikdom. Gjennom de ulike kunstartene kan samfunnet drives fram med kritikk og debatt. Det er viktig at samisk språk blir brukt i utøvelsen av disse. Samiske møtesteder og institusjoner for kultur er viktige arenaer for samiske kunstutøvere fra hele det samiske området. Disse stedene gir samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk. Dette er også viktige steder for utvikling av samisk identitet, samisk samfunnsdebatt og forståelse for samiske spørsmål. NSR ser et behov for at samiske kunstnere som forsøker å livnære seg på kunst og litteratur, må ha større mulighet for å oppnå arbeidsstipender for å kunne fordype seg i og utvikle seg innenfor sin kunstarten. Dette bør være mulig uten å måtte konkurrere med øvrig kulturnæring som turisme, design, matforedling, eller tradisjonelle næringer. Litteratur Fortellertradisjonen har alltid stått sterkt hos det samiske folk. Med skriftspråket kom også muligheten til selv å produsere litteratur for og om oss selv, og vårt samfunnsliv. Spesielt viktig er 7
8 samisk litteratur for barn og unge, for det er i disse årene lesevanene formes. Sakprosa, poesi, drama og øvrig skjønnlitteratur for alle aldersgrupper er viktig, både for identiteten, språkrøkt og språkutvikling. NSRbidro med et løft for samisk litteratur da Samefolkets fond ble tatt i bruk. Likevel er det langt igjen før man kan si at samisk litteratur står sterkt. NSR vil fortsette å ha fokus på samisk litteratur. NSR mener Sametingets knappe midler bør prioriteres til original samisk litteratur. Det bør søkes alternative finansieringskilder for oversetting av litteratur fra andre språk. Film og teater På lik linje med andre kulturutrykk, er også film og teater viktige medier for å styrke samisk tilhørighet og identitet, og viktige medier i språkarbeid og formidling av samtid og historie. Samisk film har hatt en positiv utvikling de seneste år, mye takket være det samiske internasjonale filmsenteret i Guovdageaidnu. Å lage film er dyrt, og det trengs sårt mer midler til å utvikle dette området. NSR mener Sametinget i samarbeid med det samiske filmmiljøet må komme sammen for å se på mulighetene til å identifisere flere finansieringsmuligheter slik at samisk film kan fortsette sin positive utvikling. Det mest prekære innenfor teatermediet er å få plass et teaterbygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter i Guovdageaidnu og befeste dets status som samisk nasjonalteater. Teater er en viktig arena for språk og identitet og NSR vil derfor også bidra til å styrke andre teatre i Sápmi, spesielt i sørsamisk område, og spesielt barne og ungdomsteater. Matkultur Det er en trend med kortreist mat og sakte mat (som står i motsetning til hurtigmat). Nærhet til ressursene og gode råvarer er godt priset. Mange er opptatt av god og sunn mat. Alt dette finnes i Sápmi. Slow Food Sápmi (SFS) er en organisasjon som fremmer denne ideen om kortreist mat og bærekraftig matproduksjon, de er en del av internasjonalt nettverk for slow food og urfolksnettverket Indigenous Terra Madre. SFS utgangspunkt er at ren, god og rettferdig mat passer godt inn i samisk ideologi der naturens vilkår og helhetssyn er rådende i livet, virksomheten og kulturen. SFS er en viktig part i spørsmål som angår den samiske maten og retten til å kunne produsere sin egen mat. Mat er sentralt for identiteten og en levende samisk kultur. Visjonen tar utgangspunkt i at naturens vilkår og årstider styrer mattradisjonene og at det kreves varsomme relasjoner mellom mennesker, natur og dyr. Det forutsetter at vekst skal skje med klimasmart teknikk, effektiv naturbruk og miljøvennlig ressursforbruk. En årsak til den samiske matens gode kvalitet er ren natur og en livskraftig og bærekraftig samiskn atur, håndverksmessig produksjon og balanse mellom hva naturen kan gi og hva den kan ta. NSR står inne for Slow Food Sápmis visjon om samisk matkultur og vil jobbe for å forankre dette perspektivet sterkere også på norsk side av Sápmi, blant annet ved å jobbe for en melding om samisk 8
9 matkultur fra Sametinget, der blant annet retten til å produsere egen mat adresseres og utfordringer i norsk lovgivning drøftes. Finansiering Det finnes generelt få og små virkemidler for samiske kunst og kulturutrykk, duodji, luohti, musikk, film og litteratur. Det finnes få muligheter for å søke på arbeidsstipend for utøvere som vil forsøke å leve av sin kunst. Det er statens ansvar å ivareta og styrke samisk kultur, både gjennom virkemidler som forvaltes av Sametinget og gjennom den overordnede nasjonale kulturpolitikken. Sametingets virkemidler til samisk kultur er så knappe at prioriteringen må være svært strenge. Dette fører til at mottagerne ofte føler midlene spres så tynt at det vanskeliggjør satsing på gode og solide kulturprosjekt av større kaliber. NSR mener Sametinget skal prioritere tiltak og aktiviteter som styrker den samiske identiteten. Behovene og mulighetene for å utvikle spennede og spenstige samiske kulturprosjekter er så stort at det er svært utfordrende å få ønsket utvikling med de begrensede statlige overføringer til kulturarbeid. NSR mener at det samiske samfunnet må stimulere til å identifisere andre finansieringsmuligheter for samisk kulturutvikling, uten at man trør over noen etiske linjer i forhold til finansieringens natur og opprinnelse. MEARRÁDUS EVTTOHUS FORSLAG TIL VEDTAK: Under kulturområdet DUODJI vil NSR: at duodji fortsatt må utvikles både som næring og kulturaktivitet gjennom Sametingets virkemidler; arbeide for en utvidelse av målformuleringene for duodji som næring til å omfatte utvikling av et samfunnsmål i forhold til duodjinæringen i sin helhet; arbeide for å etablere ressurs og kompetansemiljøer for duodji flere steder rundt om i Sápmi, gjerne samlokalisert med eksisterende samiske kultur og språksentre; arbeide for gode rammebetingelser for duodjibedrifter som søker vekst og økt produksjon, innovasjon og utvikling av samisk design; utvikle tiltak for å stimulere til overføring av kunnskap om og ferdigheter i duodji, for eksempel ved å gjeninnføre ordninger som støtter kunnskapsoverføring mellom generasjoner; arbeide for økt rekruttering til duodji blant annet gjennom SOLkurs; stimulere til debatt om samisk innhold i begrepet ealáhus, næring. Under kulturområdet LUOHTI/VUOLLE/VUELIE vil NSR: arbeide for etablering av et institusjonelt "hjem" for luohti/vuolle/vuelie; stimulere til større dokumentasjonsarbeid av luohti/vuolle/vuelie; arbeide for digitalisering av eksiterende joikearkiv; 9
10 arbeide for at det stilles krav til andel samisk musikk i nasjonale radiokanaler gjennom departementets konsesjonsordning; arbeide for at NRK Sápmi og andre samiske radiokanaler stilles krav til andel samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie gjennom konsesjonsordningen; arbeide for mer dokumentasjon av kunnskap om og utvikling av luohti/vuolle/vuelie; oppfordre Sámi Allaskuvla til å gjenoppta studiet Juoigan ja muitaleapmi; arbeide for etablering av lærlingeordning for luohti/vuolle/vuelie, samt stipend til lærlinger; oppfordre fylkeskommuner til å følge Troms Fylkeskommunes eksempel med å ansette fylkesjoiker innenfor fylkesmusikerordningen; bidra til å styrke rammebetingelsene for tradisjonell overføring og utvikling av luohti/vuolle/vuelie og innovasjon innen samisk musikk. Under kulturområdene KUNST OG KULTURUTTRYKK, LITTERATUR, FILM, TEATER samt MATKULTUR vil NSR: bidra til gode rammebetingelser for samisk kunst; arbeide for at det skapes flere muligheter for arbeidsstipend for samiske kunstnere; stimulere til mer debatt på alle felt innenfor kunst og kultur samt duodji og design for å øke bevisstheten om etikk og verdier på kulturområdet; at innenfor de knappe rammene for litteratur, må samisk originallitteratur prioriteres; bidra til å søke etter alternative finansieringskilder for å styrke samisk kulturproduksjon, oversetting av litteratur, filmproduksjon og så videre; foreslå for Sametinget at det utarbeides en melding om samisk matkultur. Under området RETTIGHETER TIL KULTURARV vil NSR: bidra til at Sámi duodjimerket forvaltes etter felles definisjon og retningslinjer; vurdere om lignende merking innefor andre samiske produkter kan utvikles som kvalitetsstempel for godt samisk produkt; at de som mottar virkemidler for duodji over Sametingets budsjett, får hjelp og veiledning til å oppnå Sámi duodjisertifisering. 10
LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond
LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond Saksframlegg: Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget som en kollektiv kompensasjon for de tap som fornorskningspolitikken
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerSAMENES 19. KONFERANSE
SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen
Detaljer2016/9.1 OKTASAŠ SÁPMI 2017 / ETT FELLES SÁPMI 2017 Valgprogram for sametingsvalget : prinsipprogram
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte : riikkačoahkkin/landsmøte 2016 beaivi ja báiki tid og
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN
BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller
DetaljerFolkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale
Folkeretten, konsultasjoner og samspillet mellom Sametinget/ nasjonalparkstyrene Jon Petter Gintal Fagleder, Avd. for rettigheter og internasjonale saker Samene er anerkjent som ett folk i Norge Picture:
Detaljer2014/12.1 VIRKSOMHETSPLANER 2015 2019 for NSR hovedorganisasjonen. Strategi- og virksomhetsplan for NSRs landsstyre 2015 2019
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji
DetaljerSamisk barnehagetilbud
Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.
DetaljerSTRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009
STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Revidert på Landsmøte 2007 NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2): Norgga Sámiid Riikkasearvi vil fremme likeverd, solidaritet
DetaljerUnjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret
Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerHØRINGSSVAR TIL UTVALGSINNSTILLING OM SAMISK FORSKNING OG HØYERE UTDANNING, «LANGS LANGE SPOR»
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 09/4721 GBR/gbr 03.12.2012 HØRINGSSVAR TIL UTVALGSINNSTILLING OM SAMISK FORSKNING OG HØYERE UTDANNING,
DetaljerUNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov
UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov Randi Ertesvåg ABM-utvikling Lillehammer 20. oktober 2009 Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Tango (Argentina og
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerDEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN
DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerProgramområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerLæreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerDuodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.
Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk
DetaljerSAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge
SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet
DetaljerLæreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerEaláhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!
Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Felles utfordringer felles mål århundrer har vårt folk levd av det naturen har gitt oss. I generasjoner har våre I
DetaljerGÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss
GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss Presentasjon 2016 12.09.2017 1 Bokbussens formål: Synliggjøring av samisk tilstedeværelse Delta i revitaliseringen av sørsamisk språk Formidle kunnskap om samisk språk,
DetaljerSametingets reviderte budsjett 2014
Sametingets reviderte budsjett 2014 Vedtatt 05.06.2014 Sak 017/14 1 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Sámediggi 2014 SAMETINGETS
DetaljerKulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund
Kulturstrategien for hele Trøndelag Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturdepartementet: Tre meldinger/utredninger framlagt 23.11.18 Samfunnsmål Eit levande demokrati der alle er
DetaljerVEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES
DetaljerStrategidokument. Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge
Strategidokument 2016-2020 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. OVERORDNET STRATEGI.... 3 2.1 Aajege overordnet idé.... 3 2.3 Målgrupper....
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune
Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune 2018-2020 Samfunnsmål: Å styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv Del 1 Samisk språk Partene vil ta et aktivt medansvar for
DetaljerØkning Tjaktjen Tjåanghkoe Samisk hus Felles skole Sirbmá oppvekstsenter/ohcejohka Inndekning
Evttohus Forslag Áššis/til sak: 55/17 Lávdegoddi/komité: Joavku/gruppe: Áirasa namma/representantens navn: Plan- og finanskomiteen NSR og Senterpartiet Runar Myrnes Balto Forslag til endringer i budsjettet
DetaljerNORSK-RUSSISK HANDLINGSPLAN FOR KULTURSAMARBEID I NORDOMRÅDENE
1 NORSK-RUSSISK HANDLINGSPLAN FOR KULTURSAMARBEID I NORDOMRÅDENE Kultur- og kirkedepartementet i Kongeriket Norge og kulturministeriet Den Russiske Føderasjon og i, heretter kalt Partene, har i samsvar
DetaljerKautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper
Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerKulturrådets arbeid med immateriell kultur
Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerNår det gjelder budsjettbehovet for 2012 vil Sametinget ta utgangspunkt i budsjettbehovene for 2011.
Sametingets budsjettbehov for 2012 (klipt ut fra sak 43/10) 18 Budsjettbehov for 2012 Sametinget representerer samene som et folk og er dets representative organ i Norge. Dette medfører at Sametinget må
DetaljerBakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND
REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,
DetaljerLæreplan i horn-, bein- og metallduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i horn-, bein- og metallduodjifaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Sametinget 24. august 2011 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
DetaljerPlanprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv
Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger
DetaljerDen 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)
Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerKommunedelplan kultur
Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerRegionale handlingsprogram
Regionale handlingsprogram Regionalt handlingsprogram for kunst- og kulturformidling 2016-2020 Kommuneforum, Vadsø, 29.09.2015 Marianne Pedersen, kultursjef. 1 Regionale handlingsprogram formål og prosess
DetaljerStrategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»
Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerLæreplan i veve- og håndstrikkeduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i veve- og håndstrikkeduodjifaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerSAKSFREMLEGG. Kapittel 11 Kommuneplan, Oppstart av arbeid med kommuneplan, Utarbeiding av planprogram og Høring av planforslag
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/4171-1 Arkiv: A10 Saksbehandler: Kariann Hætta Sakstittel: SAMISKE BARNEHAGETILBUD I ALTA Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur
DetaljerLETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013
LETTLEST PÅ NORSK Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 Hva og hvem er Kulturrådet? Kulturrådet 2013 Flere ulike statlige forvaltningsoppgaver Norsk kulturfond Statens kunstnerstipend
Detaljerat samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,
NORDISK SAMEKONVENSJON Regjeringene i Finland, Norge og Sverige, som konstaterer at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerLæreplan i treduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i treduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Sametinget 24. august 2011 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerAVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune
AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og
DetaljerPLAN FOR LURØY-SEKKEN
PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning
DetaljerGodt lokalt kulturarbeid?
Godt lokalt kulturarbeid? Foredrag Førde 23. mars 2017 Kulturkonferansen 2017 Kulturpolitikk i reformtider Åse V. Festervoll Generalsekretær Uansett hva som skjer mht. sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner
DetaljerPublikum. Kommunens innbyggere
Aktivitetsplan 2016 for Tana kommune 4. artikkel: Basis og betjeningsdelen Strategier i samarbeidsavtalen Tiltak Målgruppe Mål Ansvarlig/hvem gjennomfører Pkt. 1: Kommunikasjon og informasjon. I følge
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2017
Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerSteigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune
Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har
DetaljerSAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING
SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser
DetaljerStrategi Vedtatt
Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.
DetaljerNasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet:
Høringssvar på Høringsbrev forslag til retningslinjer for samiske grunnskolelærerutdanninger (ref:17/66-1). Universitets- og høgskolerådet. Frist 19.april. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
DetaljerSamisk høgskoles strategiplan 2012 2016
Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Visjon: Kunnskap til nytte for samfunnet Samisk høgskole er en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi og i urfolksverden forøvrig, samarbeider
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerPlan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune
Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR
DetaljerPlan for Den kulturelle skolesekken
Tjeldsund kommune Plan for Den kulturelle skolesekken 2017-2020 VEDTATT PLAN i kommunestyremøte den 21.06.2012, rullert 21.06.2017. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hva planen gjelder Hva er Den kulturelle skolesekken?
DetaljerVi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag
Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant
DetaljerKulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no
Iinná ja biras sámiid searvi / Hinnøy og omegn sameforening v/ann-mari Thomassen Rensa 9445 Duviika/Tovik Mobilnr: 90057123 e-mail: amthomassen@gmail.com 8.august 2011 Kulturminister Anniken Huitfeldt
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerSápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ
Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden
DetaljerKvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen
REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerKreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene
Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget
Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene
DetaljerTVERRFAGLIG TEMA SAMISK UKE 38
TVERRFAGLIG TEMA SAMISK UKE 38 Følgende fag er inkludert: Mu, Krø, Saff, K&H, Ma, Krle, Nat, No, M&H, Valgfag, Eng, Følgende elever ved Mehamn skole deltar.- 0. klasse med litt variert undervisningsform.
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg
Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg
DetaljerValgfag. 9.trinn og 10.trinn. Borgheim Ungdomsskole. Skoleåret
Valgfag 9.trinn og 10.trinn Borgheim Ungdomsskole Skoleåret 2018-19 1 Valgfag ved Borgheim Ungdomsskole skoleåret 2018-19 Det er på tide å velge valgfag for neste skoleår. Du skal velge to fag du synes
DetaljerKulturdepartementet (KUD) Oslo, 13. mai 2019
Kulturdepartementet (KUD) postmottak@kud.dep.no Oslo, 13. mai 2019 Innspill til språkmelding Vi viser til brev fra departementet datert 2. april, og takker for muligheten til å få komme med innspill til
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerKonsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013
Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet
DetaljerStrategi- og virksomhetsplan for NSRs landsstyre
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte : riikkačoahkkin/landsmøte 2016 beaivi ja báiki tid og
DetaljerKommunedelplan kultur
Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerRegional bibliotekplan for Troms - kortversjon
Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon 2017-2028 Illustrasjoner: Andreas Johansen 2 3 Innhold Formål med Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028... 4 Vår visjon... 5 Strategier... 7 Tjenesteområde
DetaljerVALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN
VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse
DetaljerDin ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: SKM/AK HØRINGSUTTALELSE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND (NSR)
Det Kongelige Norske Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. Akersgata 44 0032 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: SKM/AK 1.5.2008 HØRINGSUTTALELSE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND (NSR) NOU
DetaljerAVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune
Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPlanprogram Kulturplan
Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015
STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK
DetaljerVisjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling
Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.
Detaljer