2014/9 FRA ČIŊAT TIL KINA: SAMISK KULTURPOLITIKK MED FOKUS PÅ DUODJI OG DESIGN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2014/9 FRA ČIŊAT TIL KINA: SAMISK KULTURPOLITIKK MED FOKUS PÅ DUODJI OG DESIGN"

Transkript

1 NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji saksbehandler : riikkačoahkkin/landsmøte 2014 : Oslo, oktober : 2014/9 : riikkastivrra/landsstyret et utvalg bakgrunnsdokumenter: : Hovedavtalen for kunstneravtale mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd (2004) : Sametingets Næringsavtale for Duodji (2005, fornyet årlig siden) : Samerådets Rovaniemideklarasjon (2008) : Samisk språk og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond (2012, landsmøtesak fra NSRs 42. landsmøte) : NSRs prinsipprogram, samt handlingsprogram, for sametingsvalget (2012) : Sametingsmelding om samisk kunst og kultur (2013) : Sametingsrådets handlingsplan om Kulturnæring (2013) 2014/9 FRA ČIŊAT TIL KINA: SAMISK KULTURPOLITIKK MED FOKUS PÅ DUODJI OG DESIGN Saksfremlegg Innledning FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) slår fast at «Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling». FNs erklæring om urfolksrettigheter (2007) fastslår at urfolk har samme rett til selvbestemmelse som andre folk. Kulturbegrepet i samisk sammenheng defineres ofte veldig bredt, slik at det i prinsippet omfatter hele det samiske samfunn og samisk levesett, inkludert bruk av land og naturressurser. Samene som urfolk og folk har en kollektiv rett til kultur og identitet, en rett som er tett knyttet til selvbestemmelse. Urfolks kultur i den brede forstand er beskyttet gjennom dagens fortolkning av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966), ILOkonvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter (1989) og FNs erklæring for urfolks rettigheter (2007). Et folks rett til å fremme sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling betegnes ofte som selvbestemmelsesrettens interne aspekt. Denne selvbestemmelsesretten kan utøves gjennom folkets eget autonome organ eller gjennom andre organer som for eksempel samiske organisasjoner. 1

2 Under dette politikkområdet vil NSR diskutere kultur i den smale forståelse, for å utvikle et politikkområde begrenset til samisk kulturuttrykk og samisk kulturnæring, samt berøre intellektuelle rettigheter for samiske tradisjonelle kulturuttrykk. Dokumentet vil ikke diskutere den samiske kulturens verdisett og normer. Denne saken omhandler heller ikke museumsområdet eller idrett. Saken må ses på som tillegg til tidligere politikk innenfor området. Duodji og luohti står i særstilling som samiske kulturuttrykk med røtter langt tilbake i tid og som unikt for den samiske kulturen, som det er knyttet intellektuelle rettigheter til. Duodji og luohti/vuolle/vuelie er sentrale elementer i bekreftelse, styrking, utvikling, synliggjøring av samisk identitet og det er fortsatt knyttet levende tradisjoner til overføring av kunnskap og teknikk mellom generasjoner. Dette saksfremlegget er ikke uttømmende på kulturområdet, men representerer noen betrakninger som Norske Samers Riksforbund vil fokusere på i tillegg til allerede igangsatte prioriteringer gjort av NSR på Sametinget og i voksenopplæringsforbundet SOL, hvor NSR er generalforsamling. Mål Lovbeskytte samisk kulturell autonomi Virkeliggjøre en reell kulturell selvbestemmelse ved å styrke det økonomiske grunnlaget for samiske kulturelle formål Bidra til å øke duodji og luohti/vuolle/vuelie sin kulturelle status og verdi Bevare, utvikle og gjøre tradisjonelle samiske kulturuttrykk mer tilgjengelig for det samiske folk for å styrke samisk tilhørighet og identitet Tilrettelegge for at samisk kultur skal nå ut til den store verden Stimulere til nyskapning og innovasjon innenfor det samiske kulturfeltet Utvikle bedre rammevilkår innenfor det samiske kulturområdet Styrke kunnskapsgrunnlaget for tradisjonelle samiske kulturuttrykk, og overføring av ferdigheter mellom generasjonene Utvikle rammebetingelsene for kulturnæringer Duodji "Mun duddjon, danin lean mun" 1 Duodji er særegent samisk uttrykk, som både er en næring og kulturaktivitet. Sametinget er det eneste offentlige organ i dag som forvalter virkemidler for duodji som næring. Duodji som kulturaktivitet kan i tillegg søke SOLmidler til opplæring. Det finnes to duodjiorganisasjoner på norsk side, landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Djuoáriid ealáhussearvi ("duodjiutøvernes næringsforening"), samt et Duodjeinstituhtta som det er knyttet duodjiveilederstillinger til. NSR 1 Fritt oversatt til nordsamisk fra René Descartes utsagn "Cogito ergo sum": Jeg tenker, derfor er jeg. 2

3 anser det som viktig både å ivareta de tradisjonelle duodjiteknikker, mønster og uttrykk, og stimulere til innovasjon, design og nytenkning. Det siste vil ofte naturlig ta utgangspunkt i det tradisjonelle. Rekruttering til duodji og design vil skje både hjemme i slekta, gjennom kurs i de forskjellige lokalsamfunn og på møteplasser som festivaler og markeder. I 2005 ble det første gang inngått en næringsavtale for duodji mellom Sametinget og de to duodji- organisasjonene. Mål for næringsavtalen i 2014 er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Erfaringer fra avtalenes virketid viser noen utfordringer i forholdet mellom mål og resultat. Spesielt viser det seg at man ser lite vekst innenfor næringen i forhold til det man kunne forvente seg ut fra virkemidlene som er satt inn. Den økonomiske utvikling viser ikke den ønskede lønnsomhetsutvikling i næringen, spesielt ikke dersom måloppnåelse ensidig blir målt på den enkelte duodjiutøvers lønnsomhet og omsetning i sin næring. Dette åpner for to mulige tiltak: sette inn tiltak ovenfor duodjenæringen for å bedre måloppnåelsen om økt vekst, eller justere målene slik at de er bedre tilpasset næringen den er ment å stimulere. Målet om vekst for den enkelte duodjiutøver vil oppfylle den allmenne forventning i vestlig økonomisk tankegang om vekst gjennom økt produksjon og økt inntjening for den enkelte utøver i næringen, på mikronivå. Med dette utgangspunktet vil Sametinget forvente økt produksjon når det settes av midler og insentiver til utvikling i duodjinæringen. Duodji er en tradisjonell og særegen samisk aktivitet. Duodji er ofte en deltidsnæring i kombinasjon med andre aktiviteter, som en del av en familiebasert økonomi. Det er fortsatt sånn at mange duodjiutøvere i utgangspunktet ikke søker vekst for sin aktivitet, men driver næring på prinsippet om å ha nok til å livnære seg selv og familien. I samisk sammenheng kan man diskutere om begrepet birgejupmi er mer dekkende for aktiviteten og representerer en filosofi som ikke umiddelbart er forenlig med det vestlige kravet om stadig individuell vekst. NSR mener at duodji fortsatt må utvikles både som næring og kulturaktivitet gjennom Sametingets virkemidler, men innenfor duodji som næring vil det finnes utøvere som på den ene side søker innovasjon, vekst og utvikling etter alminnelig samfunnsøkonomisk tenkning basert på økonomisk vekst, mens en annen del vil søke å drive duodjinæringen utfra selvbergingsprinsippet (birgen). NSR mener Sametinget skal tilrettelegge for alle aspekter ved duodjinæringen, samt duodji som kulturaktivitet. NSR vil arbeide for en utvidelse av målformuleringene for duodji som næring til å omfatte utvikling av et samfunnsmål i forhold til duodjinæringen i sin helhet. Det vil si at vekst også blir målt på makronivå, om man ser økt produksjon og økt inntjening fra duodjinæringen i det samiske samfunnet som helhet. At næringen samlet sett lykkes i å øke produksjonen og gjøre duodjiprodukter mer tilgjengelig i det samiske samfunn og på den måten bidrar til å styrke den samiske identiteten og tilhørigheten. Det må utvikles målformuleringer og metoder for å vurdere måloppnåelse som gir rom for å drive duodji som en del av familiebasert økonomi (birgen), men som likevel fyller krav om alminnelig praksis i næringsvirksomhet (regnskap, registrering etc). For å løfte den kulturelle verdien av og kunnskap rundt duodji, ønsker NSR å etablere kompetansemiljøer for duodji flere steder rundt om i Sápmi. Disse kan samlokaliseres med eksisterende samiske kultur og språksentre, der det er naturlig, og danne et nettverk i de forskjellige distriktene for Duodjeinstituhtta og veilederordningen. En trygg basis for duodji vil stimulere både til rekruttering av duodjiutøvere og motivere til innovasjon og utvikling av samisk design. 3

4 NSR vil fortsette å arbeide for gode rammebetingelser for duodjibedrifter som søker vekst og økt produksjon, samt nytenkning. Disse er viktige for å spre kunnskap om samisk kultur og levesett, og bidrar til å styrke og spre samiske kulturtradisjoner ut over Sápmis grenser. Duodjinæringen vil kunne dra nytte av Sametingets satsning på kulturnæringer. Duodji har stort sett de samme utfordringer som øvrige kulturnæringer både med tanke på salg, marked, prissetting og nettverk mellom utøvere. NSR mener at man i det samiske samfunn på generelt grunnlag,og spesielt på Sametinget, bør problematisere næringsbegrepet. Finnes det en samisk definisjon av begrepet? Hvis ikke så vil det både av det samiske samfunnet og storsamfunnet oppfattes på lik linje med alminnelig definisjon av næring, i alminnelig samfunnsøkonomisk tenkning. Man bør stille seg spørsmålet om grunntanken er den samme i samisk næring som i allmenn samfunnøkonomisk forståelse av næring. Har for eksempel duodji eksistert som en selvstendig næring? Eller sammenfaller det ofte med andre tradisjonelle aktiviteter eller levesett, som en vesentlig del av infrastrukturen og økonomien, og at duodji dermed har hatt en sentral plass i kulturen og levesettet til det samiske folk og vært en sentral del av birgen. Overføring av tradisjonen duodji i alle sine former til nye generasjoner er en viktig del av duodji- politikken for å kunne videreføre tradisjonen og holde den delen av kulturen i live. Overføring av denne kulturen til nyere generasjoner bør være et satsningsområde. Dette er et ansvar samiske myndigheter må ta. En tradisjonell aktivitet som duodji tar tid å lære. NSR mener det bør gjeninnføres ordninger som stimulerer til kunnskapsoverføring mellom generasjoner. Luohti/vuolle/vuelie NSRs 42. landsmøte i 2012 behandlet saken Samisk språk og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond hvor luohti/vuolle/vuelie ble foreslått som nytt satsningsområde for neste sametingsperiode: Luohti/vuolle/vuelie er et sterkt og særegent samisk kulturuttrykk som kan føres langt tilbake i tid, og som har ulikt uttrykk etter hvilket samisk område den har sitt utspring fra. Luohti/vuolle/vuelie har tidligere hatt en funksjon i forhold til ritualer og seremonier. Luohti/vuolle/vuelie har også en sosial funksjon, som er avhengig av nære relasjoner mellom den som joiker og den som blir joiket. Forfatteren Johan Turi kalte joiken "en kunst for å minnes andre mennesker". Luohti/vuolle/vuelie som kulturuttrykk er i dag marginalisert selv i våre egne miljøer. Dette har sin bakgrunn både i fornorskningspolitikken, men også i kristningen av samene, siden joiken hadde en plass i førkristne seremonier og ritualer. Joiken har stilnet i mange samiske områder. Samtidig er joik et kraftfullt og genuint kulturuttrykk, med mange flotte utøvere, og sentralt for den lokale identiteten og slektstilhørigheten i mange områder. Luohti/vuolle/vuelie er et av de samiske kulturuttrykkene som fortsatt ikke har noe institusjonelt "hjem". Vi har ingen egne institusjoner som ivaretar joik, men vi har en organisasjon for utøvere, vi har forlag, andre organisasjoner, enkeltutøvere og festivaler som 4

5 arbeider med joik. For å sikre luohti/vuolle/vuelie for framtiden trenger vi en institusjon eller et kompetansemiljø som har dette som oppgave, og som kan drive faglig utvikling og formidling. En annen sentral utfordring som ofte debatteres er forholdet mellom opphavsrett og den samiske forståelsen av retten til for eksempel personjoiker, der det trenges faglig utviklingsarbeid. Siden luohti/vuolle/vuelie som en levende tradisjon i mange områder er under press, er det også nødvendig å prioritere dokumentasjonsarbeid. Målsetning med prioriteringen bør være å arbeide for at luohti/vuolle/vuelie skal være et levende samisk kulturuttrykk også for framtiden. Hvis man skal lykkes i det må formidlingsarbeidet blant barn og unge stå helt sentralt. Følgende bør derfor prioriteres om luohti/vuolle/vuelie skal være et satsningsområde gjennom Samefolkets fond: Utvikling av et stabilt kompetansemiljø. Utviklingsarbeid i forhold til opphavsrett/rettigheter. Dokumentasjonsarbeid, for eksempel gjennom et digitalt joikearkiv. Formidling og opplæring for barn og unge. I det samiske samfunnet finnes det i dag institusjoner som har spesielt ansvar for arkiv, slik som Sámi Arkiiva i Guovdageaidnu. De har ansvar for blant annet arkiv etter privatpersoner, organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Arkivansvaret omfatter også muntlig tradisjon, minnesamling og dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser, de arbeider også med lydfestede ord og utrykk. Ut over dette finnes både museum og mediebedrifter som har rikholdige lydarkiv med luohti/vuolle/vuelie. Inntil luohti/vuolle/vuelie får etablert et institusjonelt «hjem» med spesielt ansvar for luohti/vuolle/vuelie, mener NSR at det er viktig at eksisterende institusjoner tar et spesielt ansvar for lydfiler og transkriberinger av luohti/vuolle/vuelie. NSR vil arbeide for at blant annet Samisk arkiv får gode forutsetninger for å ta seg av bevaring og tilgjengeliggjøring av luohti/vuolle/vuelie. NSR vil også arbeide for at de eksiterende digitale arkiv i museum og mediehus blir mer tilgjengelig for det samiske folk, for eksempel gjennom digitale arkiv. NSR er opptatt av at luohti/vuolle/vuelie når ut til folk, både i det samiske samfunnet og landet for øvrig. I Norge er det en konsesjonsordning for radiokanaler som har landsdekkende sendinger. NSR vil arbeide for at det i konsesjonsordningen settes krav til andel samisk musikk for landsdekkende radiokanaler. Det bør også kunne stilles krav til NRK Sápmi i konsesjonsvilkårene om å spille minst 80 % samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie, for eksempel gjennom en lik fordeling mellom samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie. Kravet bør være flerdelt og gjelde særskilt for sendinger på FMnettet og sendinger på digitalnettet, slik at man ikke får oppleve en over eller underrepresentasjon i det ene mediet. I denne sammenheng kan man diskutere om lignende krav skal stilles til andre samiske kanaler. Det er viktig å utvikle kunnskap om og ferdigheter i luohti/vuolle/vuelie. NSR vil utfordre eksisterende institusjoner og spesielt Sámi Allaskuvla til å ta et større ansvar på dette området. Derfor vil NSR arbeide for at det blir iverksatt mer forskning og kunnskapsutvikling om luohti/vuolle/vuelie. Det er videre ønskelig at Sámi Allaskuvla viderefører studietilbudet Juoigan ja muitaleapmi for å bevare og utvikle luohti/vuolle/vuelietradisjonen blant det samiske folk. Gjennom eksisterende institusjoner kan det også utvikles en lærlingeordning for luohti/vuolle/vuelie, slik at 5

6 både barn, unge og voksne kan lære seg uttrykksformen på en grundig måte, spesielt i områder der luohti/vuolle/vuelie er ved å forsvinne. NSR vil arbeide for at Sametinget gjennom sine virkemidler kan og stipend til lærlinger som deltar i en slik ordning. Troms fylkeskommune har erfaring med å ha en fast ansatt fylkesjoiker gjennom «Musikk i Troms», med hovedformål å formidle joik og samisk kultur. Dette gjennomføres etter lignende modell som ordningen med fylkesmusikere. NSR vil arbeide for at flere fylker innfører en ordning med fylkesjoiker, spesielt rettet mot innføring i joik og formidling av samisk kultur i barnehager, skoler og videregående skoler. Dette vil komme i tillegg til den eksisterende Ofelašordningen, der ungdom lærer ungdom om samisk kultur. På samme måte som for duodji, så er tradisjonell luohti/vuolle/vuelie også utgangspunkt for moderne musikkuttrykk. NSR vil bidra til å skape arenaer og styrke rammebetingelsene også for innovasjon innenfor samisk musikk. Rettigheter til kulturarv Samekonferansen i Roavvenjárga/Rovaniemi i 2008 hadde kulturarv som tema. Roavvenjárgga- deklarasjonen sa bl.a. følgende om temaet: Samefolket har rett til å eie, styre og utvikle sin kulturarv, det være seg materiell eller immateriell, inklusive sine genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og tradisjonelle kulturelle uttrykksformer. Statene skal respektere denne retten, og virkeliggjøre den gjennom lovgivning og forvaltning. Slik lovgivning skal synliggjøre bredden i den samiske kulturarven, og henvise enhver ikkesame som ønsker å gjøre bruk av samisk kultur til en relevant samisk institusjon, utpekt av samene selv. Den private sektoren skal også respektere samefolkets eiendomsrett til sin egen kultur, og skal ikke bruke elementer fra samisk kultur uten på forhånd å ha innhentet samenes informerte samtykke på et fritt grunnlag. Den private sektoren, inklusive turistindustrien, skal i særlig grad påse at samisk kultur ikke fremstilles i nedsettende sammenheng, ettersom dette utgjør en umiddelbar trussel mot den samiske kulturelle identiteten, og er særlig skadelig for samisk ungdom. Det er ikke hensikten å opprette absolutt eksklusivitet for samisk kultur. Samefolket er stolt over å dele mange elementer i vår kultur, forutsatt at vi har samtykket i slik deling, og at den skjer på våre egne vilkår. Tiltak til vern av den samiske kulturarven skal respektere at den samiske kulturen er en levende og vesentlig del av samisk identitet. Den er først og fremst et kulturelt gode, og må aldri låses til en spesiell tidsepoke. En måte å beskytte rettighetene for tradisjonelle samiske produkter er gjennom merking og merkevarebygging. Merking, når forvaltet etter felles definisjon og strenge retningslinjer, vil bidra til å beskytte opphavsretten og formidlingen til markedet om et kvalitetsprodukt. NSR vil arbeide for at det eksiterende Sámi Duodjimerket forvaltes på en god måte og blir et anerkjent kvalitetsmerke for 6

7 duodjiprodukter som brukes ensbetydende i hele Sápmi. NSR vil bidra til å utvikle lignende merkevarebygging for samiske produkter innenfor andre kulturområder (for eksempel innen musikk, kunst, mat og turistnæringen). NSR mener at de som mottar virkemidler eller stipend for sin duodjiaktivitet fra Sametinget, bør få hjelp og veiledning for å oppnå Sámi duodjisertifisering for sine produkter. Sámi Duodjimerkets definisjon av duodji Sámi duodji (samisk håndverk) er den samiske benevnelsen for håndlagede samiske bruksgjenstander som for eksempel klær, redskaper, husgeråd, fangstredskaper og smykker. Samisk håndverk har lang tradisjon. Også i dag anvendes grunnlagsmaterialer fra naturen til samisk håndverk. Samisk håndverk utføres etter gamle tradisjoner, men tilpasses nye arbeidsteknikker og anvendelsesområder. Produkter som er beregnet som suvenirer, og som ikke blir tradisjonell brukt, får ikke duodjimerkes. Kunst og kulturuttrykk NSR mener at samefolket selv skal kunne styrke, bevare og fremme både moderne og tradisjonell samisk kultur. NSR vil gjennom sin posisjon på Sametinget støtte opp om utvikling av samiske kulturelle uttrykk. Moderne og tradisjonelle samiske kunstarter er en del av vår moderne kulturarv, forståelse av oss selv og vår språklige rikdom. Gjennom de ulike kunstartene kan samfunnet drives fram med kritikk og debatt. Det er viktig at samisk språk blir brukt i utøvelsen av disse. Samiske møtesteder og institusjoner for kultur er viktige arenaer for samiske kunstutøvere fra hele det samiske området. Disse stedene gir samiske kunstnere og artister mulighet til å utøve og utvikle sine uttrykk. Dette er også viktige steder for utvikling av samisk identitet, samisk samfunnsdebatt og forståelse for samiske spørsmål. NSR ser et behov for at samiske kunstnere som forsøker å livnære seg på kunst og litteratur, må ha større mulighet for å oppnå arbeidsstipender for å kunne fordype seg i og utvikle seg innenfor sin kunstarten. Dette bør være mulig uten å måtte konkurrere med øvrig kulturnæring som turisme, design, matforedling, eller tradisjonelle næringer. Litteratur Fortellertradisjonen har alltid stått sterkt hos det samiske folk. Med skriftspråket kom også muligheten til selv å produsere litteratur for og om oss selv, og vårt samfunnsliv. Spesielt viktig er 7

8 samisk litteratur for barn og unge, for det er i disse årene lesevanene formes. Sakprosa, poesi, drama og øvrig skjønnlitteratur for alle aldersgrupper er viktig, både for identiteten, språkrøkt og språkutvikling. NSRbidro med et løft for samisk litteratur da Samefolkets fond ble tatt i bruk. Likevel er det langt igjen før man kan si at samisk litteratur står sterkt. NSR vil fortsette å ha fokus på samisk litteratur. NSR mener Sametingets knappe midler bør prioriteres til original samisk litteratur. Det bør søkes alternative finansieringskilder for oversetting av litteratur fra andre språk. Film og teater På lik linje med andre kulturutrykk, er også film og teater viktige medier for å styrke samisk tilhørighet og identitet, og viktige medier i språkarbeid og formidling av samtid og historie. Samisk film har hatt en positiv utvikling de seneste år, mye takket være det samiske internasjonale filmsenteret i Guovdageaidnu. Å lage film er dyrt, og det trengs sårt mer midler til å utvikle dette området. NSR mener Sametinget i samarbeid med det samiske filmmiljøet må komme sammen for å se på mulighetene til å identifisere flere finansieringsmuligheter slik at samisk film kan fortsette sin positive utvikling. Det mest prekære innenfor teatermediet er å få plass et teaterbygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter i Guovdageaidnu og befeste dets status som samisk nasjonalteater. Teater er en viktig arena for språk og identitet og NSR vil derfor også bidra til å styrke andre teatre i Sápmi, spesielt i sørsamisk område, og spesielt barne og ungdomsteater. Matkultur Det er en trend med kortreist mat og sakte mat (som står i motsetning til hurtigmat). Nærhet til ressursene og gode råvarer er godt priset. Mange er opptatt av god og sunn mat. Alt dette finnes i Sápmi. Slow Food Sápmi (SFS) er en organisasjon som fremmer denne ideen om kortreist mat og bærekraftig matproduksjon, de er en del av internasjonalt nettverk for slow food og urfolksnettverket Indigenous Terra Madre. SFS utgangspunkt er at ren, god og rettferdig mat passer godt inn i samisk ideologi der naturens vilkår og helhetssyn er rådende i livet, virksomheten og kulturen. SFS er en viktig part i spørsmål som angår den samiske maten og retten til å kunne produsere sin egen mat. Mat er sentralt for identiteten og en levende samisk kultur. Visjonen tar utgangspunkt i at naturens vilkår og årstider styrer mattradisjonene og at det kreves varsomme relasjoner mellom mennesker, natur og dyr. Det forutsetter at vekst skal skje med klimasmart teknikk, effektiv naturbruk og miljøvennlig ressursforbruk. En årsak til den samiske matens gode kvalitet er ren natur og en livskraftig og bærekraftig samiskn atur, håndverksmessig produksjon og balanse mellom hva naturen kan gi og hva den kan ta. NSR står inne for Slow Food Sápmis visjon om samisk matkultur og vil jobbe for å forankre dette perspektivet sterkere også på norsk side av Sápmi, blant annet ved å jobbe for en melding om samisk 8

9 matkultur fra Sametinget, der blant annet retten til å produsere egen mat adresseres og utfordringer i norsk lovgivning drøftes. Finansiering Det finnes generelt få og små virkemidler for samiske kunst og kulturutrykk, duodji, luohti, musikk, film og litteratur. Det finnes få muligheter for å søke på arbeidsstipend for utøvere som vil forsøke å leve av sin kunst. Det er statens ansvar å ivareta og styrke samisk kultur, både gjennom virkemidler som forvaltes av Sametinget og gjennom den overordnede nasjonale kulturpolitikken. Sametingets virkemidler til samisk kultur er så knappe at prioriteringen må være svært strenge. Dette fører til at mottagerne ofte føler midlene spres så tynt at det vanskeliggjør satsing på gode og solide kulturprosjekt av større kaliber. NSR mener Sametinget skal prioritere tiltak og aktiviteter som styrker den samiske identiteten. Behovene og mulighetene for å utvikle spennede og spenstige samiske kulturprosjekter er så stort at det er svært utfordrende å få ønsket utvikling med de begrensede statlige overføringer til kulturarbeid. NSR mener at det samiske samfunnet må stimulere til å identifisere andre finansieringsmuligheter for samisk kulturutvikling, uten at man trør over noen etiske linjer i forhold til finansieringens natur og opprinnelse. MEARRÁDUS EVTTOHUS FORSLAG TIL VEDTAK: Under kulturområdet DUODJI vil NSR: at duodji fortsatt må utvikles både som næring og kulturaktivitet gjennom Sametingets virkemidler; arbeide for en utvidelse av målformuleringene for duodji som næring til å omfatte utvikling av et samfunnsmål i forhold til duodjinæringen i sin helhet; arbeide for å etablere ressurs og kompetansemiljøer for duodji flere steder rundt om i Sápmi, gjerne samlokalisert med eksisterende samiske kultur og språksentre; arbeide for gode rammebetingelser for duodjibedrifter som søker vekst og økt produksjon, innovasjon og utvikling av samisk design; utvikle tiltak for å stimulere til overføring av kunnskap om og ferdigheter i duodji, for eksempel ved å gjeninnføre ordninger som støtter kunnskapsoverføring mellom generasjoner; arbeide for økt rekruttering til duodji blant annet gjennom SOLkurs; stimulere til debatt om samisk innhold i begrepet ealáhus, næring. Under kulturområdet LUOHTI/VUOLLE/VUELIE vil NSR: arbeide for etablering av et institusjonelt "hjem" for luohti/vuolle/vuelie; stimulere til større dokumentasjonsarbeid av luohti/vuolle/vuelie; arbeide for digitalisering av eksiterende joikearkiv; 9

10 arbeide for at det stilles krav til andel samisk musikk i nasjonale radiokanaler gjennom departementets konsesjonsordning; arbeide for at NRK Sápmi og andre samiske radiokanaler stilles krav til andel samisk musikk og luohti/vuolle/vuelie gjennom konsesjonsordningen; arbeide for mer dokumentasjon av kunnskap om og utvikling av luohti/vuolle/vuelie; oppfordre Sámi Allaskuvla til å gjenoppta studiet Juoigan ja muitaleapmi; arbeide for etablering av lærlingeordning for luohti/vuolle/vuelie, samt stipend til lærlinger; oppfordre fylkeskommuner til å følge Troms Fylkeskommunes eksempel med å ansette fylkesjoiker innenfor fylkesmusikerordningen; bidra til å styrke rammebetingelsene for tradisjonell overføring og utvikling av luohti/vuolle/vuelie og innovasjon innen samisk musikk. Under kulturområdene KUNST OG KULTURUTTRYKK, LITTERATUR, FILM, TEATER samt MATKULTUR vil NSR: bidra til gode rammebetingelser for samisk kunst; arbeide for at det skapes flere muligheter for arbeidsstipend for samiske kunstnere; stimulere til mer debatt på alle felt innenfor kunst og kultur samt duodji og design for å øke bevisstheten om etikk og verdier på kulturområdet; at innenfor de knappe rammene for litteratur, må samisk originallitteratur prioriteres; bidra til å søke etter alternative finansieringskilder for å styrke samisk kulturproduksjon, oversetting av litteratur, filmproduksjon og så videre; foreslå for Sametinget at det utarbeides en melding om samisk matkultur. Under området RETTIGHETER TIL KULTURARV vil NSR: bidra til at Sámi duodjimerket forvaltes etter felles definisjon og retningslinjer; vurdere om lignende merking innefor andre samiske produkter kan utvikles som kvalitetsstempel for godt samisk produkt; at de som mottar virkemidler for duodji over Sametingets budsjett, får hjelp og veiledning til å oppnå Sámi duodjisertifisering. 10

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond Saksframlegg: Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget som en kollektiv kompensasjon for de tap som fornorskningspolitikken

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

2014/12.1 VIRKSOMHETSPLANER 2015 2019 for NSR hovedorganisasjonen. Strategi- og virksomhetsplan for NSRs landsstyre 2015 2019

2014/12.1 VIRKSOMHETSPLANER 2015 2019 for NSR hovedorganisasjonen. Strategi- og virksomhetsplan for NSRs landsstyre 2015 2019 NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009

STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 STRATEGI OG VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Revidert på Landsmøte 2007 NSRs hovedmål: NSRs arbeidsområder angis i forbundets formålsparagraf (paragraf 2): Norgga Sámiid Riikkasearvi vil fremme likeverd, solidaritet

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Samisk barnehagetilbud

Samisk barnehagetilbud Samisk barnehagetilbud Denne folderen gir informasjon om samisk barnehagetilbud i Norge. Den er ment for barnehageeiere, ansatte og foreldre i barnehager og alle andre som har interesse i samisk barnehagetilbud.

Detaljer

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov Randi Ertesvåg ABM-utvikling Lillehammer 20. oktober 2009 Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Tango (Argentina og

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid!

Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Ealáhus ja luondu Valgprogram 2013-2017 Sametingsvalget 2013 Vår hverdag, vår fremtid! Felles utfordringer felles mål århundrer har vårt folk levd av det naturen har gitt oss. I generasjoner har våre I

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES

Detaljer

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016

Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Samisk høgskoles strategiplan 2012 2016 Visjon: Kunnskap til nytte for samfunnet Samisk høgskole er en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi og i urfolksverden forøvrig, samarbeider

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3 Strategiplan 2013-2016 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. ORGANISERING OG DRIFT.... 3 2.1 Eierskap og oppdragsgiver.... 3 2.2 Styringsgruppe....

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom i 2. etg. Seida skole Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 LETTLEST PÅ NORSK Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 Hva og hvem er Kulturrådet? Kulturrådet 2013 Flere ulike statlige forvaltningsoppgaver Norsk kulturfond Statens kunstnerstipend

Detaljer

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Vedtatt den 27.11.08 Sak 46/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

ÅRSMELDING 2007. Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 Sak 3.3 SOL årsmelding

ÅRSMELDING 2007. Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 Sak 3.3 SOL årsmelding ÅRSMELDING 2007 Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 I Organisasjon 1 SAMISK STUDIEUTVALG - SOL Samisk Studieutvalg - SOL er av Stortinget godkjent studieorganisasjon med berettiget

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no Iinná ja biras sámiid searvi / Hinnøy og omegn sameforening v/ann-mari Thomassen Rensa 9445 Duviika/Tovik Mobilnr: 90057123 e-mail: amthomassen@gmail.com 8.august 2011 Kulturminister Anniken Huitfeldt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK «Regjeringen vil løfte arkitekturen» (2009) 25.9.2013 Andreas Vaa Bermann, direktør Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet

2014/2.2 KONSTITUERING Godkjenning av forretningsorden for landsmøtet NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

ÅRSMELDING 2012. 2014/3.3 ÅRSMELDING 2012 og 2013 for SOL ORGANISASJON ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG. Saksfremlegg:

ÅRSMELDING 2012. 2014/3.3 ÅRSMELDING 2012 og 2013 for SOL ORGANISASJON ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG. Saksfremlegg: NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND ÁŠŠEČILGEHUS SAKSFRAMLEGG čoahkkin møte beaivi ja báiki tid og sted áššenummar saksnummer áššemeannudeaddji

Detaljer

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø 14.-15. oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd Mia Krogh Varanger Samiske Museum Tana og Varanger museumssiida BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008

VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 VEDTEKTER FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 40. landsmøte, 26.10.2008 Landsstyrets forslag av 23.08.2008 1 Navn Forbundets navn er Norgga Sámiid Riikkasearvi / Vuona Sámij Rijkasiebrre / Nøørjen

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Samisk kulturminneforvaltning

Samisk kulturminneforvaltning Samisk kulturminneforvaltning Foto: Jaro Hollan Rune Floor 12.04.2011 Det tradisjonelle bosettingsområdet Samene er bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland Felles språk, kultur og tradisjoner Lovgrunnlag

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014

Rapport Regnskap revidert budsjett 2014. Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 Rapport Regnskap revidert budsjett 2014 Vedlegg 2 til sak 07/15 Sametingets årsmelding 2014 1 1 Resultatregnskap revidert budsjett 2014... 3 2 Bevilgninger fra departementene... 4 3 Virkemiddelregnskapet

Detaljer

ODD MATHIS HÆTTA SAMENE. historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER

ODD MATHIS HÆTTA SAMENE. historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER ODD MATHIS HÆTTA SAMENE historie kultur samfunn GRØNDAHL DREYER S A M E N E - H I S T O R I E K U L T U R S A M F U N N Var unntatt fiskere» fuglefangere og jegere-og $e var allé Rnnér" Ottar, j Innhold

Detaljer