Ambulanse Midt-Norge HF Periode: Oktober 2013

Transkript

1 Ambulanse Midt-Norge HF Periode: Oktober 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag Aktivitet og kvalitet Viktigste faglige utviklingsarbeid i oktober er knyttet til Fortsatt arbeid med utvikling av kunnskapsbaserte felles retningslinjer for ambulansetjenesten, inkludert samarbeid med Kunnskapssenteret Fortsatt arbeid med forberedelse for virksomhetsdokumentasjon for 2014 og videre; Et vilkår for å svare ut krav i forhold til obligatorisk rapportering til nytt nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for hjertestans, for obligatorisk rapportering til NPR, og for å generere plan- og styringsdata for prehospital tjeneste, samt bedre rapportering til regionalt helseforetak Revisjon av felles pakningsplan Kompetanseutvikling i tråd med vedtatt kompetanseplan: farmakologiutdanning, vikarutdanning og paramedic. Videre drøfting i forhold til mulig samarbeid med kommuner Forberedelse til implementeringsprosjekt multimonitorer Forberedelse til implementeringsprosjekt nødnett Aktivitet rapporteres som vanlig på grunnlag av AMK-rapporter, for oktober 2013 sammenholdt med oktober For kumulerte tall vises til rapport fra september. Responstider vil bli rapportert på nytt ved årets utløp. Samlet økning i oppdragsmengde for oktober er 0,5%, og med en moderat nedgang i oppdragsmengde for Nord-Trøndelag og Sunnmøre. Dette er ikke i tråd med utviklingstrekkene over tid, som er en 5-8% økning i oppdragsvolum årlig, og mest for akuttoppdrag. Ulikhetene i oppdragsmengde pr 1000 innbyggere er fortsatt betydelige. Tabell angir antall oppdrag i oktober 2013 (oktober 2012), fordelt på hastegrad, pr AMK-område. Data er rapportert av AMK-sentralene. Oktober 2013/2012 AMK N-Tr AMK S-Tr AMK NMR AMK Sunn Totalt Endring diff/2012 Akutt 328 (398) 876 (811) 420 (383) 333 (343) 1957/ /1,12% Haster 538 (541) 1023 (968) 625 (606) 517 (468) 2703/ /4,6% Vanlig 531 (556) 884 (875) 606 (602) 457 (547) 2478/ /-3,9% Totalt 1397 (1496) (-6,6%) 2783 (2654) (+4,8%) 1651 (1591) (+3,6%) 1307 (1358) (-3,7%) 7138/ /0,5% Oppdrag pr 1000 innbyggere pr AMK-område (befolkningstall 2012) Vanlige Akuttoppdrag Hasteoppdrag oppdrag Totalt Sør-Trøndelag 2,68 2,89 3,2 3,38 2,9 2,92 8,76 9,19 Sunnmøre 2,47 2,4 3,37 3,72 3,94 3,3 9,79 9,42 Nordmøre/Romsdal 3,23 3,54 5,11 5,27 5,07 5,11 13,41 13,91 Nord-Trøndelag 2,88 2,38 3,92 3,9 4,06 3,85 10,84 10,12 1

2 Samarbeid AMN HF har deltatt i 2 dagers samarbeidsmøte for prehospitale tjenester. En er enige om at det er betydelige utfordringer i forhold til riktig bruk av ambulansetjenester (som ambulansekoordinering og tilgang på tilpassede enklere transportløsninger). Det registreres at stadig flere kommuner ensidig endrer sine legevaktordninger. Dette legger større byrder på ambulansetjenesten i forhold til lokal akuttberedskap. Samtidig mangler en tilfredsstillende form på samarbeid med kommuner om akuttmedisinske tjenester innen rammen av avtaler mellom sykehusforetakene og den enkelte kommune. Erfaring og uønskede hendelser hendelser hvor tiltak er iverksatt, men hendelsene ikke ferdig arkivert. Det er for oktober 2013 ikke rapportert om alvorlige hendelser av kategori 3.3 eller 3.3a (betydelig personskade, alvorlig svikt). Totalt er det innrapportert 18 avvik, uønskede hendelser og erfaringer i perioden. Det er fremdeles et betydelig antall hendelser, ca 70 registrerte, som er under behandling eller ikke ferdig arkivert og lukket. Dette relative høye antallet stammer i hovedsak fra et etterslep av mindre alvorlige Majoriteten av hendelser er knyttet til samarbeid. Elektronisk kvalitetssystem Når det gjelder arbeidet med elektronisk kvalitetssystem, jobber Hemit fortsatt med å få satt brukerimporten for elektronisk kvalitetssystem. Systemet tar form, og forventes å kunne implementeres primo Logistikk Det er etablert lagersystem, som er under implementering i Ålesund. Etter erfaringer derfra vil dette implementeres i resten av organisasjonen. Dette vil gjøre mer rasjonell drift mulig, f.eks er forventet besparelse bare på vindusviskerblad /år. 2

3 2 Økonomi 2.1 Resultat Innledning hovedårsak til evt avvik Resultatet for oktober viser et underskudd på 10,6 millioner noe som gir et akkumulert underskudd på 53,9 mill pr Helse Midt-Norge RHF vedtok i sak 50/13 å øke rammen for 2013 med 50 millioner for Til tross for økt ramme så viser erfaringstall for de 10 første måneder at AMN ikke ser noen mulighet til å komme i mål med et resultat i balanse for 2013 med AMNs rammebetingelser Inntekter Ambulanse Midt-Norge HFs inntekter består i all hovedsak av basisramme og båtinntekter. Av inntektene pr utgjør 498 mill basisramme og 11 mill båtinntekter. Resterende beløp gjelder andre inntekter eksempel gjestepasientinntekter, utleie av ambulanse med personell på idrettsarrangement, utleie av legeressurs m.m. Ingen vesentlige avvik i akkumulerte inntekter pr i forhold til budsjett med unntak av økningen i ramme på 4,1 mill pr mnd som akkumulert utgjør 42 mill pr Varekostnader Virksomhetens varekostnad består, foruten legemidler og forbruksmateriell i ambulansene, i hovedsak av kostnader knyttet til 5 ambulansebåter og 1 pasientransportbåt. 1 mill av avviket denne perioden skyldes økte båtkostnader pga nye kontrakter. Ut over det er det ingen vesentlige avvik Lønnskostnader Det er i likhet med foregående måneder vært høye overtidsutbetalinger også for oktober. Det vises til omtale under punkt 3.1. Avvik lønnskostnader i forhold til budsjett utgjør 7,4 mill hvorav 4,3 mill utgjør overtid og ekstrahjelp eksklusiv sosiale kostnader. Akkumulert avvik på lønn pr utgjør 68 mill. Avviket kan i hovedsak forklares med økte pensjonskostnader, høye overtidsutbetalinger og økning i grunnbemanning både på fagutvikling og operativt personell. Akkumulert utgjør overtid og ekstrahjelp 52,7 mill eksklusiv sosiale kostnader noe som er et avvik på 46,6 mill i forhold til budsjett. 3

4 Utvikling i overtid og ekstrahjelp i tkr : Pensjon I budsjettarbeidet som ble foretatt i desember 2012 forelå det ikke aktuarberegning for 2013 fra KLP. I mangel av aktuarberegning ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 12 % av brutto lønn. Vi mottok aktuarberegningen først i april og den viser høyere kostnader enn hva vi har budsjettert med. Økning i pensjon utgjør en ekstrakostnad på 1,1 million pr måned. Akkumulert pr utgjør dette 11 mill Andre driftskostnader Kontogruppe 6: Det er avvik i andre driftskostnader i perioden 2,4 millioner hvorav 1,1 mill skyldes etterfakturering av linjeleie fra Hemit for perioden januar til september. Resterende av avviket er i hovedsak knyttet til økte avskrivningskostnader pga overtakelse av medisinskteknisk-utstyr (MTU) og ambulanser fra sykehusforetakene, telefonkostnader og kostnadsført utstyr. Kontogruppe 7: Kostnadsberegninger som ble gjennomført i desember 2012 for regnskapsåret 2013 viste totale kostnader som var 15 mill høyere en den tildelte rammen og at det var ytterligere risiko knyttet til noen kostnadsarter. I budsjettsammenheng så er dette utfordringsbildet nettet mot andre kostnader og fremkommer derfor som avvik på 1,2 mill for oktober. Pr utgjør dette avviket 12 mill. Resterende av avviket skyldes reisekostnader på 0,4 mill Finansposter Av finansposter for oktober utgjør tkr 251 finansinntekter knyttet til bankkonto i DnB. Lån til RHFet på 112 mill renteberegnes ikke. 4

5 2.2 Prognose Innledning hovedårsak til evt avvik Det er utarbeidet ny prognose for 2013 basert på historiske tall pr og estimat for november og desember. Prognosen holdes på minus 76 mill NOK. 2.3 Likviditet Likviditet pr utgjør 60,5 mill. I tillegg har AMN bundne midler i form av skattetrekks midler med 23,8 mill. 2.4 Investeringer Vedtatt investeringsramme for 2013 var på 76,1 mill og omfattet følgende planer: 26 mill i nye og brukte ambulanser (58 biler fra tidligere drivere, 11 sykehusambulanser,nye 2-båre biler) 41 mill i MTU inkl arvtaker til MobiMed 8,5 mill i inventar 0,5 mill i egenkapitalinnskudd KLO Av rammen på 76,1 mill er det pr investert for 40,5 mill dvs gjenstående ramme er på 35,6 mill. Av planlagte investeringer så gjenstår ny multimonitorløsning (arvtaker til MobiMed) 25 mill, inventar 2 mill og EKinnskudd KLP 0,5 mill. Deler av resterende investeringsmidler planlegges brukt til anskaffelse av hensiktsmessig IKT-verktøy for å i større grad kunne sikre fangst av virksomhetsdata på effektiv måte, samt tilgjengeliggjøre oppslagsverk, prosedyrer/retningslinjer og fagapplikasjoner i ambulanser. 5

6 3. HR 3.1 Bemanning/innleie Som rapportert tidligere ble bemanningsbudsjettet utarbeidet på et tidspunkt hvor det var liten kunnskap om reelt bemanningsbehov. Det legges derfor i statusrapporten vekt på å forklare utvikling i bemanningen, og ikke forholdet mot bemanningsbudsjettet. Tabell : brutto månedsverk utbetalt pr oktober 2013 Denne periode Bemanning 2013 (Brutto månedsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Avvik Totalt PHV - Fravær Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Netto månedsverk utbetalt Føringer som er gitt i sentrale forskrifter og prehospital plan gir krav til kvalifikasjoner og kompetansefordeling for å bemanne ambulansene. Fra Prehospital plan: Alle HF innfører undervisningsambulanse etter mal fra St. Olavs Hospital. En av dagens biler omgjøres til undervisningsambulanse og bemannes med instruktør. Bilene brukes til sertifisering/utsjekk og til oppfølguing av lærlinger. Alle ambulanser i Helse Midt-Norge skal innen 2018 alltid ha minimum en ambulansearbeider med nasjonal paramedicutdanning. på høyskolenivå. Alle ansatte skal ha fagbrev Muligheten til å gi medikamenter prehospitalt i HMN s ansvarsområde krever en bestått eksamen i farmakologi fra høyskole. Alle ambulanser i HMN skal være bemannet med slik kompetanse til enher tid. I tillegg har innfasing av flere større biler gitt behov for økt andel av bemanningen med førerkort C1. Behovet for økt inntak av lærlinger har også gitt behov for flere ressurser til å gi kvalifisert oppfølging. Ambulanse Midt-Norge HF har etablert eget Opplæringskontor for å ivareta denne viktige utdanningsoppgaven. Samlet gir disse kravene til faglig standard konsekvenser for bemanning. Det gir både behov for fagpersonell til undervisning/sertifiseringer og til tid for ansatte til å øke kompetanse slik at foretaket har tilstrekkelig andel med riktig nivå ift. kvalifikasjonskrav. Det har også gitt konsekvenser ift. overtid, da det har vært for lite personell med riktig kompetansenivå ihht. krav, og dette har ført til stor grad av overtid hos høyest kvalifisert personell. 6

7 Utvikling i brutto månedsverk Brutto månedsverk i Ambulanse Midt-Norge HF har økt gradvis gjennom hele året, med en oppsving i perioden juni til august pga. ferieavvikling. I en helt stabil drift uten noe fravær (teoretisk scenario) skulle brutto månedsverk vært likt gjennom hele året. Det er imidlertid en rekke forhold som gir svingninger i brutto månedsverk i alle virksomheter. I Ambulanse Midt-Norge HF kan dette knyttes til: Ekstraordinære oppgaver knyttet til etablering av foretaket o Oppstartsaktiviteter som nye pakningsplaner, henting/levering biler, stasjonsbefaringer/flytting, utrulling IKT o.l. - første måneder o Opplæring (nye systemer, rutiner og avtaleverk spesielt stasjonsledere og stab) - pågående o Kvalifisering av nytt personell (ressurser til å drive opplæring, samt timer for ansatte til aktiviteter knyttet til kurs/opplæring, sertifisering) - pågående 7

8 o Skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte vikarer i forbindelse med ferieavvikling spesielt vår/sommer Endringer i arbeidsmengde o økt aktivitetsnivå, flere oppdrag/utrykninger (gir ikke økt grunnbemanning før det overstiger visse grenser, men kan gi økt utrykning på passiv tid som genererer timer) o Sesongsvingninger som gir økt beredskap (utfartsperioder, store arrangementer o.l.) Fravær o Ferieavvikling o Sykefravær gir lønnsansvar både for den syke og vikar (sykefraværet og lønnsansvaret øker i løpet av første driftsår, pga. etterslep med langtidssykefravær) o Permisjoner med lønn gir lønnsansvar både for den ansatte i permisjon og vikaren Noe av økningen av månedsverkene, i tillegg til ekstraordinære oppgaver, ferieavvikling og gradvis økt sykefravær, er knyttet til etablering av dedikerte fagressurser. Disse har kommet på plass i hovedsak like etter årsskiftet i Sør-Trøndelag, men først i løpet av våren/sommeren/tidlighøst i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. I tillegg var det noe stabspersonell og ledelse som ikke var på plass de første månedene, og enkelte i stab som gikk over fra innleie fra byrå til å bli ansatt i foretaket. Når det gjelder økningen i brutto månedsverk fra september til oktober har det i hovedsak bakgrunn i at en del restferie som ikke ble tatt ut i sommer er tatt ut i forbindelse med jakt hovedsak i oktober, samt at flere ansatte er tatt ut av operativ tjeneste for å delta på kurs/utdanning (paramedic, farmakologi og LS-kurs). Utvikling i overtid i antall timer Overtidsbruken gikk ned i september, men det ble ikke som forventet ytterligere reduksjon i oktober. Dette skyldes i hovedsak Fortsatt store rekrutteringsutfordringer på en del stasjoner, i hoveddsak i Namdal, noe på Sunnmøre og ved sykehusstasjonene i Møre og Romsdal Fortsatt mangel på nivå2-kompetanse Mangel på AMK-kompetanse og liten vikartilgang på AMK-koordinatorer En rekke ansatte er ute av operativ tjeneste for å delta på kurs/utdannelse innen farmakologi og paramedic. Dette anes som nødvendige tiltak for å øke andel ansatte med nivå2-kompetanse, samt innfri krav fra Prehospital Plan. Oppmøte på undevisningsbil på Rosten har også generert en del overtid, da det ikke har vært planlagt i turnusene tidligere. 8

9 Enkelte stasjoner med høyt sykefravær har lav tilgang på vikarer, evt. vikarer som bor så langt fra stasjonen at de ikke kan benyttes ved akutt fravær. Alle disse forholdene gjør at fravær og vakanser i stor grad dekkes ved overtid. Det var forventet å kunne dekke fravær som følge av kurs/utdannelse i større grad med vikarer enn med overtid, men det tar lengre tid å få opp tilstrekkelig med kvalifiserte vikarer til å dekke et høyt behov for arbeidskraft. Trenden er lik i alle avdelinger. Avdeling Nord-Trøndelag har så langt de mest stabile overtidstall, mens det har vært noe mer svingninger i de to andre avdelingene. Dette gjenspeiler noe av forskjellen i utfordringsbildet knyttet til standardiseringsarbeidet, og Møre og Romsdal har særskilte rekrutteringsutfordringer på sykehusstasjoner og enkelte kombinerte hjemmevaktstasjoner. Utvikling i mertid i antall timer Utviklingen av mertid har på overordnet nivå også blitt redusert i september, men hatt en økning igjen i oktober. Det er positivt med bruk av mertid i stedet for overtid, da det er rimeligere timer, men samtidig bør også mertid reduseres i takt med at grunnbemanning er dimensjonert riktig. Noe mertid og overtid vil det alltid være behov for i en virksomhet, dette for å dekke ulike typer fravær og ikke planleggbare aktiviteter som overkjøring o.l. Tiltak for å bedre bemanningssituasjonen Hovedtiltaket for å få god oversikt over det reelle bemanningsbehovet for å drifte ambulansetjenesten i Midt- Norge i en «normalsituasjon» er arbeidet med langtidsplanlegging av arbeidstid. Dette er påbegynt i hele foretaket, og er et stort løft ift. bemanningsplanlegging og ressursstyring, og skal favne om all planleggbar aktivitet i løpet av Spesielt effekt forventes ift. å få planlagt all undervisningsaktivitet inn i turnusene, slik at det i god tid kan planlegges vikarer inn på ordinær lønn i stedet for overtid. Langtidsplanlegging av arbeidstid er en metodikk som er krevende og som det nok vil være behov for å utvikle ift. ambulansetjenestens virksomhet og utfordringsbilde gjennom de førstkommende årene. De øvrige helseforetak har brukt flere år på å implementere metodikken, noe Ambulanse Midt-Norge HF nå gjør på noen måneder. Det forventes imidlertid at langtidsplanleggingen allerede for 2014 vil gi oss langt sikrere planverk og budsjett, samt mulighet for å planlegge inn riktig kompetanse til riktig tid og forutsigbar ferieavvikling. Det vil imidlertid ikke være sannsynlig å komme ned på bemanningsnivået som var ved oppstart av 2013, da dette ikke var riktig dimensjonering av bemanning ift. behov. Ikke alt personell var ansatt i de første månedene, noe administrativ tid til stasjonsledere for å kunne ta totalt lederansvar har vært nødvendig å innføre, samt heving av krav til faglig standard, standardiseringsoppgaver og utviklingsprosjekter har gitt økt behov for dedikerte fagressurser. 9

10 Det vil ikke i løpet av 2013 være tilstrekkelig med personell på nivå II (med farmakologiutdannelse) for å dekke kravene, og det vil ikke innen 2018 være tilstrekkelig med personell med paramedicutdannelse. For å komme så nært som mulig krav i forskrift og i Helse Midt-Norge RHFs prehospitale plan vil det fortsatt i flere år framover være behov for at personell tas ut av tjenesten for å gjennomføre kurs/utdannelse. Dette gir økt bemanning på ulike posisjoner i hele foretaket, for å drive undervisning og for å dekke for vakter når personell har undervisning. Et annet forhold som ikke er viet stor oppmerksomhet tidligere er sammenhengen mellom Ambulanse Midt- Norges svært lave deltidsandel og overtidsbruk. Ettersom det i foretaket er svært høy gjennomsnittlig stillingsandel er det få ansatte som har mulighet til å ta ekstravakter uten at dette genererer overtid. Det betyr at foretaket i stor grad må gå til eksterne vikarer for å dekke fravær, og eksterne vikarer tilfredsstiller i mindre grad kvalifikasjonskravene som minimum én på bil må ha. Når det oppstår en ledig vakt med behov for nivå IIkompetanse er det derfor større sannsynlighet for at dette utløser overtid. Innleie pr oktober 2013 Det benyttes ikke innleie fra vikarbyrå for operasjonelt personell, da tilgangen på kvalifisert personell hos vikarbyrå har vært lav. Det er for tiden 1 innleid administrativ ressurs fra vikarbyrå. 3.2 Deltid Tabell : Andel deltid pr oktober 2013 Deltid 2013 Denne periode Gjennomsnittlig stillingsandel 94,4 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsand 94,4 % Andel deltid 12,4 % Korrigert andel deltid 12,4 % Des 2010 Endring Mål Avvik I Ambulanse Midt-Norge HF er gjennomsnittlig stillingsandel høy og andel deltid lav. Det ansettes stort sett bare i fullstillinger, unntakene er ved rettighetsbasert deltid som følge av f.eks. IA-tiltak eller omsorg for små barn, noe som kan generere åpninger i turnuser som må erstattes med reduserte stillingsandeler. I forbindelse med nyansettelser praktiseres fortrinnsretten for deltidsansatte i tjenesten. Som nevnt tidligere gir høy gjennomsnittlig stillingsandel mindre fleksibilitet ift. å dekke opp evt. fravær med mertid for deltidsansatte. Dette gir igjen høyere bruk av overtid, da eksterne vikarer i lavere grad tilfredsstiller krav om nivå II-kompetanse, noe som er nødvendig at minimum én pr. bil har. 3.3 Sykefravær Tabell : sykefravær pr oktober 2013 Denne periode Hittil Netto sykefravær (%) 2013 Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik Egenmelding Syk emelding 0,6 % 0,6 % 5,5 % 3,8 % Samlet for foretaket: 6,1 % 0,0 % 0,0 % 4,3 % 7,0 % -2,7 % Sykefraværet i Ambulanse Midt-Norge HF er for oktober på 6,1 %. Det kan se ut som sykefraværet er i ferd med å stabilisere seg på dette nivået, men først når det foreligger tall for sammenlignbar måned året vil man ha en størrelse å måle opp mot. 10

11 Sykefravær fordelt på avdeling: Nord-Trøndelag 4,4 % Sør-Trøndelag 5,8 % Møre og Romsdal 7,3 % Foretaksledelsen 7,7 % Sammenlignet med andre foretak i Helse Midt-Norge ligger Ambulanse Midt-Norge HF foreløpig med lavest sykefravær. Det vil imidlertid jobbes aktivt med reduksjon av sykefravær, og spesielt vil det fokuseres på utfordringsbildet med gravide i tjenesten, hvor det har vært praksis med tidlig sykmelding pga. arbeidets art. Dette arbeidet er Bedriftshelsetjenesten også trukket inn i. 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Det er forhandlet fram en avtale mellom Ambulanse Midt-Norge HF og Delta ang. arbeidstid, samt signert en rammeavtale for langtidsplanlegging av arbeidstid med alle forbund i foretaket. Dette danner grunnlaget for et omfattende arbeid som er påbegynt med å legge arbeidsplaner for hele 2014 for hele foretaket. Når alle arbeidsplaner for 2014 er avtalt med ansatte og deres organisasjoner, samt lagt inn i ressursstyringssystemet, vil vi ha de riktige konstanter i systemet til å kunne generere opplysninger om evt. brudd på arbeidstidsbestemmelser. Det forventes at foretaket kan rapportere på brudd på arbeidstidsbestemmelser på et aggregert nivå i Det er fortsatt bekymringer knyttet til at enkelte ansatte har arbeidet for mye og derfor har hatt for stor arbeidsbelastning, samt at de ikke kan benyttes i like stor grad ved framtidig vikarbehov. Tiden det tar å kvalifisere tilstrekkelig personell er den største utfordringen ift. å sikre overholdelse av arbeidstidsbestemmelser og redusere overtidsbruk. Oppfølging av den enkeltes arbeidsbelastning gjøres på individnivå av nærmeste leder. Det følges opp kontinuerlig i hver avdeling at ansatte ikke overstiger de antall timer man har lov til å jobbe. Dersom ansatte nærmer seg maks-grenser for antall overtidstimer som kan arbeides, søkes det med tillitsvalgte skriftlig om utvidelse av maksgrense. Det søkes også til Arbeidstilsynet for enkeltpersoner som overstiger 300 timer, der det anses som forsvarlig. Ressursstyringssystemet gir varsel dersom hviletidsbestemmelser ikke overholdes, og bidrar på denne måte til kontroll med at det ikke tildeles vakter som overstiger arbeidstidsbestemmelsene på dette området. Ved behov for å leie inn vikarer jobbes det kontinuerlig med bevisstgjøring av å benytte deltidsansatte, vikarer eller ansatte som har jobbet lite overtid tidligere. Dette for å redusere belastningen på hver enkelt og redusere utgifter ved overtidsbruk. Som beskrevet over er dette utfordrende pga. kvalifikasjonskrav og høy gjennomsnittlig stillingsandel. 4. Administrerende direktørs vurdering Aktivitetstall for oktober viser at veksten i oppdragsmengde ikke har økt. Det er for tidlig å registrere dette som starten på en eventuell positiv utvikling. Så langt antas det å skyldes tilfeldige variasjoner. Det er utfordringer i samarbeidet med kommunene flere steder, først og fremst knyttet til at trenden med økende sentralisering av legevaktstjenester på ubekvem tid fortsetter. Et naturlig møtepunkt for å drøfte fellesløsninger på disse utfordringene er samarbeidsutvalgene mellom sykehusforetakene og kommunene. Dette fungerer for tiden ikke, blant annet fordi ambulanseforetaket ikke inviteres inn når aktuelle saker drøftes. 11

12 Det er positive trekk å spore med hensyn til personal og økonomi, men ikke på langt nær i den grad man har håpet på. Brutto månedsverk fortsetter å øke og reduksjon i overtid/mertid har ikke fortsatt å synke. Dette er det redegjort grundig for i rapporten. Hovedårsakene er rekrutteringsutfordringer, først og fremst ved enkelte utkantstasjoner, AMK-sentralene og sykehusstasjonene i Møre og Romsdal, og at mange er ute av operativ tjeneste på grunn av omfattende aktivitetet for å heve kompetanse. Det er svært få grep som er mulig å gjennomføre for på kort sikt å redusere lønnskostnadene i ambulansetjenesten med de krav og den struktur som er vedtatt. For å kunne etterleve krav som settes til tjenesten ift. faglig standard, overholde arbeidstidsbestemmelser og betingelser ihht. arbeidsmiljøloven og overenskomst i Spekter-modell, samt holde budsjettene er det behov for at Helse Midt-Norge RHF reduserer kravene, øker budsjettrammene og/eller gir rom for at Ambulanse Midt-Norge HF kan gjøre nødvendige grep for å redusere kostnader (strukturelle endringer). I tillegg er en utfordrende rekrutteringssituasjon på enkelte stasjoner svært krevende og medfører dyrere drift enn dersom tilgangen på kvalifisert arbeidskraft hadde vært bedre. Regnskapstall for oktober gir ikke grunnlag for endring av prognosen. Prognosen holdes på minus 76 mill NOK. Det vurderes ikke mulig å levere et økonomisk resultat i tråd med forventningene i foretaksprotokoll/oppdragsdokument i løpet av inneværende år. 12