Næringsutvikling i sør. samarbeid til gjensidig nytte

Transkript

1 Næringsutvikling i sør samarbeid til gjensidig nytte

2

3 03 Privat sektor skaper bærekraftig utvikling NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør samarbeider med NHOs søsterorganisasjoner i åtte land. Gjennom samarbeidet med søsterorganisasjonene bidrar NHO med å styrke lokale institusjoner til beste for lokalt og internasjonalt næringsliv. Ifølge International Labour Organization (ILO) er det årlig behov for mellom milli oner nye arbeidsplasser i verden for at ikke arbeidsledigheten globalt skal øke. Majoriteten av disse arbeidsplassene må komme i utviklingslandene. Verdensbanken anslår at cirka 90 prosent av disse arbeidsplassene må komme i privat sektor. Et av de største hindrene for næringsutvikling i utviklingslandene er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Fra Norge har NHO lang erfaring med å jobbe med myndighetene og andre aktører for å sørge for at næringslivet har tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. Denne kompetansen tar vi med oss ut og tilbyr til våre søsterorganisasjoner. Utviklingsdebatten har lenge vært preget av en nord-sør akse som begynner å bli utdatert. Etter hvert som land og regioner utvikler seg blir regionale samarbeid mer relevant. Sammen med våre søsterorganisasjoner i Kina, Vietnam og Indonesia har NHO etablert en regional møteplass hvor de lærer av hverandre og diskuterer relevante regionale problemstillinger. I Øst-Afrika har vi sammen med de lokale- og den kinesiske arbeidsgiverorganisasjonen tilrettelagt for dialog mellom kinesiske og lokale selskap. Det bidrar til bedre forståelse for hverandres forretningskultur og lokale lover og regler. Hjemme i Norge har NHO hatt stor suksess med Female Futureprogrammet som tar sikte på å bedre kvinners representasjon i ledelse og styre. Gjennom programmet har de aller fleste deltakerne opp levd å bli forfremmet til lederstillinger eller styreverv. Behovet for kvinnelige ledere i privat sektor er ikke et vestlig fenomen. Derfor har våre søsterorganisasjoner i Uganda og Kenya implementert tilsvarende program etter modell fra NHO. Sekretariatet for næringsutvikling i sør er en måte for NHO å ta samfunnsansvar på. Kolleger fra NHO sentralt, NHOs regionkontorer og landsforeninger, og ikke minst NHOs medlemsbedrifter deltar i overføring av kompetanse og erfaring til NHOs søsterorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Nytteverdien av arbeidet går ikke bare i en retning. Bedre og rettferdige rammevilkår for næringsutvikling er egnet til både å styrke lokal næringsutvikling og å tiltrekke utenlandsinvesteringer. For NHOs medlemsbedrifter er det en ressurs at vi har lokalt nettverk og kunnskap om mange av fremtidens mest interessante markeder. Kristin Skogen Lund Administrerende direktør i NHO

4 04 Sekretariat for Næringsutvikling i Sør NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør ble opprettet i Sekretariatets oppgave er å legge til rette for prosjekter innen kapasitetsbygging og næringsutvikling som styrker NHOs søsterorganisasjoner og deres medlemsbedrifter. Sekretariatet består av tre faste medarbeidere som har ansvar for NHOs utviklingssamarbeid. I tillegg har sekretariatet engasjert prosjektledere med lang erfaring fra næringslivet. Ressurspersoner fra NHO-fellesskapet og medlemsbedriftene bidrar til kompetanseoverføring i prosjektsamarbeidet. I NHO er sekretariatet organisert som en integrert del av Avdeling for Internasjonalisering og Europapolitikk, og har også et rådgivende utvalg bestående av representanter for NHOs medlemsbedrifter. Sekretariatet finansieres av Norad. Rådgivende Utvalg:»Ola» Norderhaug, Norconsult: Divisjonsleder International»Gunnar» Dalen, Nortura: Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt»einar» Bandlien, East African Petroleum Services AS: Chairman and Chief Executive»Øystein» Botillen, YARA: Global Manager»Anne» Lene Midseim, Hydro: Head of Corporate Social Responsibility»Cecile» Hultman, DVN: Senior consultant, sustainability risk management Les mer: Ansatte i sekretariatet og prosjektledere:»tori» Nettelhorst Tveit: Leder for sekretariatet, prosjektleder Kina/Afrika»Mavis» Behane Bordvik: Rådgiver i sekretariatet, prosjektleder for Female Future og Uganda»Magnus» Ruderaas: Prosjektmedarbeider i sekretariatet»bjørn» Delbæk: Prosjektleder Indonesia»Carsten» Tank Nielsen: Prosjektleder energi Kina»Leif» Dons: Prosjektleder NIS-Uganda»Tor» Petter Gulbrandsen: Prosjektleder Etiopia»Inger» Østby: Prosjektleder Angola»Tore» Krog: Prosjektleder Vietnam»Kurt» Nilssen: Prosjektleder yrkesopplæring Vietnam»Katarina» Sætersdal: Prosjektleder Brasil

5 05 Visjon Bedre rammebetingelser for næringsutvikling og arbeidsliv Brasil 02 Nigeria 03 Angola 04 Uganda 05 Kenya 06 Etiopia 07 Kina 08 Vietnam 09 Indonesia

6 06 tema 01 Næringsutvikling og yrkesopplæring Et godt arbeidsliv skaper utvikling Studenter ved Truong Hai Vocational College i Vietnam i aksjon. Å bidra til å skape gode og trygge arbeidsplasser er utviklings virksomhet i praksis. Bærekraftig økonomisk vekst og gode rammer for næringslivet skaper muligheter for bekjempelse av fattigdom og gir grunnlag for et bedre liv for mange. Gode arbeidsplasser under trygge rammer kan bane vei for sosial og økonomisk fremgang både for lokalsamfunn, enkeltpersoner og familier. ILO anslår at millioner nye jobber vil være nødvendig hvert år de neste ti årene for å holde tritt med antall mennesker som entrer arbeidsmarkedet. Satsing på yrkesopplæring Et arbeidsliv under utvikling fordrer spesialisert kompetanse og oppdaterte ferdigheter til å møte nye utfordringer. Det stiller helt nye krav til yrkesopplæringen, et ofte forsømt felt i land under utvikling. NHO har i vårt samarbeid med Norad derfor fokusert på næringsutvikling og yrkesopplæring i Uganda, Nigeria og Vietnam, i nært samspill med våre søsterorganisasjoner og lokale bedrifter og utdanningsinstitusjoner. I desember 2012 la Verdensbanken frem World Development Report 2013 i Oslo. Rapporten konkluderte med at arbeid er den viktigste drivkraften for økonomisk og sosial utvikling, og at så mye som 90 prosent av arbeidsplassene vil komme i privat sektor.

7 07 Tema 01 Vietnam Viktig og virkelighetsnær yrkesopplæring Elever som viser at de får til det de har lært. Skoler som gir utdanning som bedrifter har bruk for. En norsk modell for yrkesopplæring bærer nå frukter og skaper begeistring i Vietnam. Vi ser hvor stolte de er. Elevene gjør nytte for seg, samtidig som de opplever at de lykkes i den praktiske virkelig heten. Marit Bjerknes Rød presenterer med glød den form for tilpasset virkelighetsnær opplæring de tilbyr på Restaurant- og matfag på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Elevene driver selv skolens restaurant, fra kjøkken til servering, til glede for andre elever, personale og besøkende. Elevene bytter sømløst mellom skolebenk og arbeidsplass. Modellen har imponert arbeidsgivere fra Vietnam. I regi av NHO har skolen hatt besøk fra representanter for arbeidsgiverorganisasjonen Vietnam Chamber of Commerce and Industry (VCCI). I Vietnam er to skoler innen restaurantfag i gang med tilsvarende opplegg, og de første elevene er i praksis ute i bedriftene. Vi har erfaringer som svarer til Vietnams behov for å gjøre fagopplæringen mer relevant. Oppstarten har vært svært positiv, sier Kurt Nilssen, prosjektleder for fagopplæringen i NHO Vestfold. Tettere dialog Vietnam har stort behov for utdanning som møter kravene fra et voksende moderne næringsliv. De ser at de trenger tettere dialog mellom skole og arbeidsliv. Elevene har ofte ikke den kompetanse bedriftene etterspør, sier Nilssen. Som svar på dette bidrar NHO med å legge til rette for en pilot i praktisk yrkesopplæring i to fag, på fire yrkesskoler, inspirert av norske erfaringer fra blant annet Tønsberg. Det er opprettet et eget faglig råd for hvert av fagene, sammensatt av representanter fra myndigheter, skole og bedrifter, i tråd med den norske trepartsmodellen. Nå samarbeider skole og arbeidsliv om revidering av læreplaner og kompetanseutvikling av lærere. Det skaper ny giv hos de involverte partene, sier Kurt Nilssen. «Lakk og lær» I tillegg til «Hotell, restaurant og matfag» satses det også på «Bilfag». I oktober 2011 var en gruppe fra Vietnam på besøk i Tønsberg, hvor de nøye studerte hvordan skole og næringsliv samarbeidet om å lære opp fagarbeidere til bilbransjen, i blant annet biloppretting og lakkering. Kurt Nilssen fra NHO Vestfold og Ola Risnes har vært på gjenvisitt i Vietnam og hjulpet til med å få i gang prosjektet, som ble høytidelig åpnet i april Det faglige rådet har medlemmer fra blant annet bilprodusentene Kia, Ford og Toyota, hvor det er opprettet faglige kompetansesentre. Visedirektør Huynh Tan Thuyet ved Toyota Bien Hoa i Ho Chi Min City understreker at Vietnam sårt trenger kvalifisert arbeidskraft. Yrkesopplæringen har hatt klare mangler og har ikke svart til vårt behov. Gjennom samarbeidet med VCCI og NHO får vi en praktisk og effektiv modell for sterkt samspill mellom skole og bedrifter. Tan Thyet mener det norske systemet passer perfekt. Ved å anvende dette i Vietnam kan vi forbedre yrkesopplæringen, først ved pilotskolene, og siden rundt om i landet. Også rektoren ved Truong Hai Vocational College, Du Quoc Thinh, setter stor pris på tiltaket, og mener det tar tak i en av de mest kritiske faktorer ved yrkesopplæringen i Vietnam. Hans skolesenter er sammen med Toyota arenaen for kompetanseutvikling av lærere. Det har lenge vært mangel på relevant samspill mellom skoler og bedriftene. Dette er helt nødvendig for å sikre at de som utdannes, har de ferdigheter som et industrielt arbeidsliv krever. «Dette er helt nødvendig for å sikre at de som utdannes, har de ferdigheter som et industrielt arbeidsliv krever.»

8 08 Tema 01 Nigeria Kvalifiserer for yrkeslivet «Yrkesopplæringen har utdannet kandidater som arbeidslivet har bruk for.» Det står å lese i Benedicte Brøggers evalueringsrapport fra samarbeidet mellom NHO og Nigeria Employers Consultative Association (NECA). Det er ikke så selvsagt som en gjerne skulle tro. Da vi startet opp var systemet for yrkesopplæring svakt. Det var mangel på både lærere og utstyr, og de som ble utdannet hadde ikke de kvalifikasjoner bedriftene hadde bruk for, sier Helge Løvdal. NHO fikk i gang et samarbeid med NECA og den statlige institusjonen Industrial Training Fond (ITT). I 2007 var de i Norge for å se på vårt system for yrkesopplæring. Det ga dem en klar opplevelse av hvor stor vekt norske bedrifter la på fagopplæring, forteller Løvdal. Vel tilbake i Nigeria ble det etablert et samarbeid med flere skoler og bedrifter for å få til undervisningsopplegg og praksisplasser og for å gi nigerianske bedrifter tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Det er bygd opp åtte opplæringssentre, lærere og instruktører fikk egnet opplæring. Siden har mer enn 700 unge deltatt på ulike kurs. Om lag 300 er ferdig utdannet. Økt etterspørsel og status «Vi ser nå økt etterspørsel etter studenter med utdanning som passer bedriftenes behov. Bevisstheten omkring yrkesopplæring tilpasset bedriftenes behov har økt» skriver Brøgger. Hun forteller at over halvparten av elevene har fått kvalifikasjoner som har gitt dem jobb i bedriftene der de var i praksis. Andre har fått nye opplæringstilbud. Ledelsen og medvirkende i prosjektet besøkte Norge på nytt i I Kristiansand fikk de studere yrkesopplæringen i praksis. Det gjorde inntrykk på dem å møte elever med gode karakterer som valgte fagopplæring fremfor en akademisk karriere, sier Løvdal. Evalueringen viser at målrettet innsats gjør denne opplæringen mer populær også i Nigeria. «Yrkesopplæringen har fått bedre rammevilkår gjennom utstyr og anlegg, og statusen blant ungdom og foreldre har økt», skriver Benedicte Brøgger. I rapporten siterer hun elever som forteller at de som resultat av opplæringen føler «lettelse og stolthet over å bli akseptert som viktig arbeidskraft av profesjonelle bedrifter». «lettelse og stolthet over å bli akseptert som viktig arbeidskraft av profesjonelle bedrifter.» Representanter fra den nigerianske arbeidsgiverorganisasjonen NECA på besøk hos Xstrata Nikkelverk i Kristiansand.

9 09 Tema 01 Uganda Næringsutvikling og god kaffe Siden mai 2010 har «The Norwegian Business Center» i Kampala tilbudt praktisk assistanse til norsk næringsliv. Senteret tilbyr et aktivt kontorfellesskap for flere norske selskaper i Uganda. Aktiviteten er en integrert del av NHOs arbeid i Uganda. Kontoret gir også service til de som er på besøk for å undersøke mulighetene for å starte virksomhet i landet. Her serverer vi en god kopp kaffe, med alt det innebærer, forteller Leif Dons, prosjektleder for NHOs godt etablerte Uganda-samarbeid. Vi tilbyr et sted å være med praktisk hjelp, åpen erfaringsutveksling og nyttige nettverk. Det er et enkelt instrument som gir god valuta for pengene. Christopher Ssewagudde er NHOs kontaktperson i Uganda og styrer det norske businessenteret og nettverket rundt dette. Vi har lokalkunnskapen og kjenner flaskehalsene. Ved å dele informasjon kan vi bistå norske bedrifter med forretningsutvikling fra «a til å» i et «one-stop-shop» opplegg. Vi gjør også norske bedrifter oppmerksomme på aktuelle businessmuligheter, forteller han. En nyskaping i dette arbeidet er nyhetsbrevet som fra mars 2012 peker på gode muligheter for business i Øst-Afrika. Ssewagudde er redaktør, med Leif Dons fra NHO som en av støttespillerne. Denne nye kanalen for informasjon og kontakt gis ut hvert kvartal og spres til en rekke norske og ugandiske adressater. Oljen kommer Et av de områdene Leif Dons har sterkest forhåpninger til, er utviklingen av oljeindustrien i Uganda. De siste årene er det påvist mer enn 1,2 milliarder fat utvinnbar olje i og ved Lake Albert. Over 90 prosent av boringene har gitt funn. Industrien er i ferd med å bygges opp. Det gir gode muligheter for samspill mellom norske aktører og det nye oljemiljøet i Uganda. Her har vi nyttige erfaringer. PÅ et NHO-seminar i mars 2012 for cirka 20 norske bedrifter i Næringslivets Hus i Oslo, ønsket Ugandas energiminister Irene Muloni norske bedrifter velkommen til å investere i landet og de nyoppdagede oljeressursene. Hun pekte på den lange kontakten mellom Norge og Uganda med fokus på energi og petroleumsforvaltning som en viktig plattform for videre samarbeid. Regjeringen i Uganda vedtok i desember 2012 en ny petroleumslov som vil danne grunnlaget for videre leting og utvinning. «Vi har lokalkunnskapen og kjenner flaskehalsene.» Dons peker på det gode samarbeidet NHO har med ambassaden i Kampala. De har blant annet støttet opp om det nye nyhetsbrevet. Sammen inviterer ambassaden og businessenteret også til kvartalsvise «Network Meetings» hvor aktuelle forretningsmuligheter og problemstillinger blir belyst. Møtene gir muligheter for nye kontakter mellom ugandiske og norske næringslivsaktører. Vi har tro på at møtene og nyhetsbrevene vil bli viktige informasjonskilder og arenaer for norske selskaper i Øst-Afrika, sier den norske ambassadøren til Uganda, Thorbjørn Gaustadsæther. Det kommer i rett tid. Dette er spennende tider, utviklingen for investeringer og business er løfterik her i regionen. Norges ambassadør til Uganda Thorbjørn Gaustadsæther, Joseph Baliddawa PWC landdirektør Uganda, og Chris Ssewagudde, daglig leder for Norwegian Business Centre, Kampala.

10 10 Tema 01 Fra bistand til business De siste ti årene har Statoil betalt dobbelt så mye i skatt til Angola som den samlede norske bistand til hele Afrika i samme periode. Næringslivets Bistandskonferanse jubilerte i 2012 med å sette fokus på betydningen av handel og investeringer for fremme av økonomisk vekst. I samspill med Innovasjon Norge har NHO arrangert Næringslivets Bistandskonferanse i 20 år. Den har blitt en sentral møteplass for bedrifter, myndigheter og organisasjoner som er engasjert i næringsutvikling i sør. Under jubileumskonferansen ble utviklingen disse årene beskrevet som en vei fra fokus på ensidig hjelp fra en part, til et forpliktende fellesskap om samhandel, investeringer og industriell vekst. Statoils eksempel fra Angola illustrerer en enkelt bedrifts bidrag til skatteinntekter for landet. Et annet eksempel som ble trukket frem, var Telenors langsiktige satsing i Bangladesh, der selskapet er landets største skattyter. En undersøkelse gjennomført av Deloitte på oppdrag fra Telenor, viste at en økning i mobildekningen på 10 prosent i et utviklingsland, gir en vekst i brutto nasjonalproduktet på rundt 1,2 prosent. Investeringer i Afrika Etter 20 år med Næringslivets Bistandskonferanse har den årlige konferansen fått nytt navn og nytt innhold: Næringslivets konferanse for Internasjonalisering og Utvikling. Konferansen gjennomføres nå i et samarbeid mellom NHO, Innovasjon Norge og Norfund. Konferansen er først og fremst et møtested for nettverking, sier Gunn Wenche Andersgaard fra Innovasjon Norge. Sammen med Tori Tveit fra NHO har hun vært ansvarlig for gjennomføringen av konferansen. Det har blitt et møtested som reflekterer den betydning et godt næringslivssamarbeid har for bekjempelse av fattigdom, sier Tveit. Interessen for konferansen er sterkt økende. Tema for konferansen i 2013 var norske nettverk som drivkraft for etableringer og investeringer i Afrika. Av de ti land i verden med høyest økonomisk vekst i 2011, ligger sju i Afrika. Det vitner om at mulighetene her er mange, sier Tori Tveit. Vi vil bidra med å vise til gode erfaringer fra norske investeringer, samtidig som vi peker på utfordringene som følger med, sier Gunn Wenche Andersgaard. «et møtested som reflekterer den betydning et godt næringslivssamarbeid har for utvikling og bekjempelse av fattigdom.» Gunn Ovesen (IN), Kjell Roland (Norfund) og Kristin Skogen Lund (NHO) samlet på NKIU2013.

11 11 Nytt norsk-afrikansk handelskammer 01 NHO har siden 2009 utviklet en egen møteplass for norske bedrifter i Afrika. Nå har norsk næringsliv som satser i Afrika i tillegg fått sitt eget handelskammer. Ideen var å skape en arena for et bredt spekter av bedrifter fra ulike sektorer hvor det kan høstes av felles erfaringer, sier Tori Tveit fra NHO. Interessen har vært stor, over 40 bedrifter tar del i de tre årlige samlingene. Her belyses ulike aktuelle temaer. Innlederne er ofte hentet fra nettverkets medlemmer. En rekke temaer har vært berørt, som norske offisielle besøk til Afrika, lokale myndighetskrav, bilaterale investeringsavtaler, korrupsjonsproblematikk og behovet for kvalifisert arbeidskraft. 02 Nytt handelskammer Afrika byr på interessante muligheter og nye markeder. I september 2012 var NHO med å stifte NABA et norsk-afrikansk handelskammer, som skal bidra til å forsterke kontakten mellom norsk og afrikansk næringsliv. NABA samler norske bedrifter som er til stede i afrikanske markeder og bistår med relevant nettverk og verdifulle kontakter i land der selskapene ønsker å etablere seg, sier Eivind Fjeldstad, daglig leder i Norwegian African Business Association (NABA). NABA arrangerer årskonferansen Norwegian-African Business Summit. I tillegg til årskonferansen arrangeres det også seminarer og nettverksmøter, delegasjonsreiser og investorturer til afrikanske markeder. NABA bistår også med rådgivning innenfor områder som landanalyser, kulturforståelse og samfunnsansvar. NHOs Afrikanettverk vil heretter arrangeres i samarbeid med NABA. 01 Ugandas energiminister Irene Muloni på seminar i NHO. 02 Dr. Mo Ibrahim (f.h.), gründer bak teleselskapet Celtel og styreleder i Mo Ibrahim Foundation og leder for det norsk-afrikanske handelskammer NABA, Eivind Fjeldstad. «Afrika byr på interessante muligheter og nye markeder.»

12 12 tema 02 Regionale samarbeid Nye regionale møteplasser Representanter fra FUE, FKE, CEC, NHO og kinesiske selskaper i Kenya. Verden er i endring. Land som Kina, India og Brasil har vokst frem som sterke og viktige globale aktører. Det skaper grobunn for nye allianser og nytt regionalt samarbeid. NHO har grepet fatt i denne utviklingen ved å legge til rette for to større regionale samarbeidsprosjekter, som en videreføring av bilateralt samarbeid med de enkelte lands arbeidsgiverorganisasjoner, støttet av Norad. Det nye regionale samspillet gir landene i samme område anledning til gjensidig å høste av hverandres erfaringer. De ser at selv om de er forskjellige, møter de mange av de samme typer utfordringer. De opplever det som en styrke å kunne dele erfaringer direkte og diskutere problemstillinger de møter i hverdagen. NHO har sørget for å skape gode rammer for fruktbar erfaringsutveksling. I Asia omfatter dette samarbeid med våre partnere i Indonesia, Kina og Vietnam. I Afrika har NHO startet et regionalt prosjekt sammen med NHOs samarbeidspartner i Kina (CEC) og arbeidsgiver organisasjoner i Uganda, Kenya og Etiopia.

13 13 Tema 02 Regionalt i Asia Høster av hverandres erfaringer I desember 2012 møttes arbeidsgiverorganisasjonene i Indonesia, Vietnam og Kina på ny i Ho Chi Minh City for å utveksle lærdom seg imellom. Siden oppstarten i 2007 har de tre organisasjonene APINDO i Indonesia, VCCI i Vietnam og CEC i Kina årlig satt hverandre stevne gjennom seminarer for regionalt samspill om arbeidslivsspørsmål. Som initiativtaker og seremonimester bidrar NHO med en ramme som stimulerer til faglig videreutvikling. Vår jobb er å være katalysatorer for dialog mellom de tre partene. Dette er primært deres egen arena, forteller Bjørn Delbæk, en av de tre norske prosjektlederne fra NHO som er med å skape grobunn for fruktbare diskusjoner organisasjonene imellom. Vi innleder, lytter og legger til rette. Våre erfaringer er en brekkstang for å hente frem deres erfaringer. Det dreier seg mye om praktiske løsninger som de kan dra nytte av i fellesskap, sier Delbæk. «Vi har fortsatt mye å hente når det gjelder trygge og sunne arbeidsforhold.» Åpen dialog Tore Krog forteller at temaene de trekker opp stort sett er innen samfunnsansvar for bedriftene, som CSR og HMS. Yrkesopplæring etter den norske lærlingsmodellen fanget stor interesse. Det er av avgjørende betydning å sikre kvalifisert arbeidskraft til industrien. Besøk på NHOs pilotprosjekt på yrkesskolen har blant annet inngått i opplegget. Deltakerne var samstemte i å understreke betydningen av å få HMS inn som fag i yrkesopplæringen. Diana Savitri fra Internasjonal avdeling i APINDO synes temaene på møtene har gitt svært nyttige erfaringer. NHO presenterer lovgivning og praktiske virkemidler innen organisering av arbeidslivet som gir oss nye perspektiver, som vi t renger. Fra de andre organisasjonene lærer vi av deres praktiske erfaringer, i en åpen og god dialog. Savitri ser for seg en videreføring av denne dialogen og ønsker å få med flere små og mellomstore bedrifter. Vi har fortsatt mye å hente når det gjelder trygge og sunne arbeidsforhold. Da er det viktig å få med våre små og mellomstore bedrifter også.

14 14 Tema 02 Kina Afrika Undertegnelse av avtale mellom CEC, NHO og FUE i Kampala. Vellykket samarbeid til nye land Kinesisk og afrikanske arbeidsgiverorganisasjoner i flere land tar ansvaret sammen på tvers av landegrensene, for å utvikle ansvarlig næringsvirksomhet. I samarbeid med China Enterprise Confederation (CEC) har NHO lenge bistått sine afrikanske søsterorganisasjoner i kontakten med kinesisk næringsvirksomhet i Uganda. Nå følger Kenya og Etiopia opp med tilsvarende tiltak. Målet for samarbeidet var å etablere en møteplass for dialog og inspirasjon, for å videreutvikle næringsvirksomhet basert på kunnskap om, og respekt for, hverandres arbeidsmåter og kultur. Forpliktende medlemskap Tori Tveit i NHO har vært med helt siden oppstarten av prøveprosjektet i Uganda i I samarbeid med CEC ønsket vi å bistå vår søsterorganisasjon i Uganda, Federation of Uganda Employers (FUE), med å etablere kontakt med kinesiske bedrifter i landet. FUE har etter hvert bygd opp et solid nettverk blant kinesiske bedrifter i Uganda. Til nå har om lag 20 kinesiske bedrifter blitt medlemmer i FUE, og flere er på gang. Når kinesiske bedrifter velger å bli medlemmer av FUE blir det lettere å forstå lokal kultur og lovverk og å unngå konflikter i arbeidslivet. Det skaper en gjensidig forpliktelse til samarbeid om et godt arbeidsliv, sier rådgiver Manafa Masai Shaffi i FUE. Vi har sett at det er mulig å forstå hverandre når vi virkelig prøver. Vi etablerer den type «guanxi» (forbindelser) som er så viktig for å oppnå resultater sammen med kineserne, sier Shaffi. «Vi har sett at det er mulig å forstå hverandre når vi virkelig prøver.» Kenya kommer Resultatene er allerede synlige, sier Francis Odhiambo, prosjektleder i Federation of Kenya Employers (FKE). Antall kinesiske bedrifter som har søkt medlemskap i FKE er stigende. Tori Tveit og Tor Petter Guldbrandsen fra NHO deltok på en konferanse i Nairobi sammen med representanter fra CEC fra Kina og FUE fra Uganda. Hensikten var å få i gang et samarbeidsprosjekt med FKE om ansvarlig kinesisk forretningsdrift i Kenya, basert på de gode erfaringene fra Uganda. De to store organisasjoner som ivaretar de kinesiske bedriftenes interesser; China General Chamber of Commerce in Africa og Kenya Overseas Chinese Association (KOCA), med til sammen flere hundre medlemmer er medlemmer av FKE. I tillegg vil flere kinesiske bedrifter få direkte medlemskap, forklarer Odhiambo. Kinesisk støtte Kinas ambassade i Kenya har uttrykt støtte til et samarbeid mellom arbeidsgiver organisasjonene. Det samme gjorde lederen i Kenyas Overseas Chinese Association (KOCA), Han Jun, som i sin tale på konferansen i Nairobi sa at han så frem til å dra fordeler fra erfaringene i Uganda, ikke minst om hvordan mulige konflikter mellom bedrifter og myndig heter og mellom arbeidsgivere og ansatte best bør håndteres. «Vi er opptatt av hvordan vi kan styrke kontakten med lokalsamfunnene i Kenya og Øst-Afrika. Det er viktig å forstå den lokale forretnings kulturen gjennom gjensidig dialog.» Han Jun har flere hatter på seg og er også redaktør for en avis og et nyhetsbrev på kinesisk under navnet «The Voice of Africa», som sprer aktuell informasjon til kineserne i området. Han pekte på betydningen av et gjensidig forpliktende samarbeid. «Kontakten mellom kinesisk næringsliv og lokale myndigheter må baseres på ærlige tilbakemeldinger som fremmer forståelse og aktivt samspill.»

15 15 Tema 02 Kreativ kinesisk kvinne viser vei i Etiopia Det var tøft å etablere seg i et land uten nettverk rundt seg. Samarbeidet med EEF har vært positivt. Det sier Keke Bian, en ung, eventyrlysten og kreativ kvinne fra Kina. Hun kom til Etiopia i Nå driver hun King Koer Spring Mattress PLC med cirka 70 lokale ansatte, og er første kinesiske med lem av Ethiopian Employers Federation (EEF). Hun mener det var skjebnen som førte henne til Etiopia. Jeg falt for landet og bestemte meg for å investere her. Keke Bian kan bli en sentral aktør i det nye samspillet NHO har bidratt til å sette i gang i Etiopia, sammen med landets ledende arbeidsgiver organisasjon. Da vi i 2011 startet samarbeidet med EEF ønsket de hjelp til å etablere en konstruktiv dialog med kinesiske bedrifter i Etiopia, basert på erfaringene fra Uganda, forteller Tveit. Keke Bian viser gjerne frem sin bedrift for delegasjoner knyttet til det nye prosjektet og åpner for dialog med de ansatte. Fra hun startet har hun hatt ukentlige møter med staben sin. Keke Bian på sin madrassfabrikk i Addis Abeba hvor hun sysselsetter rundt 70 lokale arbeidstakere. Det er viktig med et godt forhold. Jeg forteller dem at vi alle har et ønske om et bedre liv. Når vi blir bedre kjent, blir stemningen god og arbeidskraften stabil. Positiv dialog EEF mener tiden er moden for å satse på positiv og forpliktende dialog med det kinesiske næringsmiljøet. Vi kan ikke ignorere de kinesiske aktørene. De kommer uansett, og det er positivt for vår økonomi. Sammen kan vi utvikle gode praktiske tiltak, som å oversette lover og retningslinjer til kinesisk, sier Ngalne Muleta i EEF. EEF har etablert direkte og god kontakt med ugandiske FUE og lærer av deres erfaringer.

16 16 tema 03 Female Future Kvinner i ledelsen NHOs vellykkede program Female Future har nå blitt en eksportartikkel som bidrar til å bringe dyktige afrikanske kvinner opp og frem i lederroller. Female Future har i mer enn ti år vært et viktig virkemiddel for NHO for å få frem flere kvinnelige ledere og styremedlemmer i vårt hjemlige næringsliv. Bedriftene velger selv ut medarbeidere med potensial til et program som vektlegger ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring. Programmet har solide resultater å vise til her hjemme. Over 60 prosent av deltakerne har siden hatt styreverv eller avansert til høyere stillinger. ILO har kåret programmet til ett av ti frem ragende likestillingstiltak. Nå har NHO, med støtte fra Norad, suksess med programmet i to afri kanske land. Med den ugandiske statsministeren Amama Mbabazi i salen fikk deltakerne i det andre kullet som har gjennomført programmet tildelt sine velfortjente diplomer. I februar 2013 starter programmet opp i Kenya, etter inspirasjon fra programmet i Norge og Uganda.

17 17 Tema 03 Kvinner styrker næringslivet En følelse av styrke Kvinner som har gjennomført Female Future-programmet i Uganda beskriver her sin erfaring:»jeg» har fått anledning til å prøve ting jeg ellers aldri ville hatt muligheter til.»female» Future hjelper deg til å løse ting som du våkner på natta av.»jeg» setter mer pris på meg selv. Programmet gir en følelse av styrke som kommer fra innsiden.»female» Future får deg til å oppdage deg selv. Finne sin egen stemme Den enkelte må finne et effektivt og nyttig språk ut fra sine forutsetninger. Vi vil ikke ha papegøyer. Retorikkekspert Per Leidenfelt legger vekt på praktiske øvelser som får deltakerne til å hente ut sitt potensial. Kursene hans har vært en viktig brikke i Female Future. Sammen med andre ledere i næringslivet har medlemmene i programmet kastet seg ut i praktiske øvelser i formidlingens kunst, ispedd mye latter og humør. Leidenfelt forteller at det er en flott opplevelse å få møte engasjerte og velformulerte kvinnelige fagfolk, som i tillegg utstråler varme og omsorg. Det er stolte kvinner med solid bakgrunn og sterk motivasjon. De hjelper hverandre og viser stor fremgang i løpet av kurset. «Tiden er inne. Kvinner kan. Nå gjelder det å få vist det frem slik at vi kan bli regnet med». Det sa Josephine Kaleebi, etter at hun fikk utdelt diplom for vel gjennomført seks måneders program innen ledelse, styrevirksomhet og retorikk. NHO har tatt initiativ til en skreddersydd versjon av programmet Female Future i Uganda, i samspill med Federation of Uganda Employers (FUE), for å styrke kvinners posisjon i lederroller i Ugandas næringsliv gjennom kurs og kompetansebygging ut fra lokale forhold. I Kampala høsten 2012 fikk det andre Female Future-kullet delt ut diplomer etter avsluttet program. Statsministeren i Uganda, Amama Mbabazi, overvar det hele. I sin tale understreket han at programmet passer godt inn i regjeringens tiltaksplaner for å få opp kvinne andelen i næringsliv og politikk. Til stede var også Norges ambassadør til Uganda, Thorbjørn Gaustadsæther. I 2010 inngikk NHO et samarbeid med FUE for å få i gang Female Future-programmet i Uganda. Programmet har allerede oppnådd høy status her i Uganda, forteller Mavis Bordvik, NHOs prosjektleder, som deltok på arrangementet sammen med HR-spesialrådgiver Kari Mæland fra NHO. Bordvik frem holder programmet som et praktisk verktøy som bidrar til å gjøre kvinner motiverte og kvalifiserte. Norge har høy troverdighet i likestillingsspørsmål og har kunnet åpne dører til næringslivet og vise hva kvinner har å bidra med. Ny energi og kompetanse «Ikke legg begrensinger for dere selv. Bruk nettverk aktivt for å sette fart på karrieren og søke mot lederstillinger», sa statssekretær Betty Bigombe til forsamlingen av kvinner på seminaret «Breaking the glass ceiling», som gikk forut for utdelingen, hvor kvinner med erfaring fra næringslivet ga gode råd til kommende kvinnelige ledere. Programkoordinator i FUE, Fatmah Nsereko, utfordret ugandisk næringsliv til å satse på kvinner og sende flere på lederutviklingskurs. Hun legger ikke skjul på at det fortsatt er langt frem for kvinnelige ledere i Uganda. Nettopp derfor er det viktig at kvinner deler erfar inger seg imellom. Hun er glad for at programmet fokuserte på hvordan kvinner kan være en avgjørende suksessfaktor for mange bedrifter. De viser hva de kan få til. Det gir håp for fremtiden. Vi ser konkrete resultater av programmet. Mange får økt ansvar, alle får økt motivasjon og selvtillit. «De viser hverandre hva de kan få til. Det gir håp for fremtiden.» De kvinnelige deltakerne karakteriserte programmet som en reise til gjenoppdagelse av seg selv. Jeg har fått ny energi og kompetanse til å mestre mitt liv og min karriere, sa Josephine Kaleebi.

18 18 tema 03 Ny satsing på kvinnelige ledere i Kenya Dette kommer i rett tid, sier Francis Odhiambo fra Federation of Kenya Emploers (FKE). Han ser frem til samarbeid med NHO om et eget program for utvikling av kvinnelige ledere i Kenya. 01 Female Future-programmet ble lansert i Kenya i februar NHO vil bygge videre på de gode erfaringene fra Female Futureprogrammet i Uganda. Regjeringen i Kenya har nylig vedtatt en lov om representasjon av begge kjønn i styrer for offentlig eide selskaper. Det gjør at det er stort behov for å fremme kvinners posisjon og bistå med å øke deres lederkompetanse og selvtillit. Tidspunktet for oppstart passer svært godt, sier Mavis Bordvik som er prosjektleder for Female Future. Satsingen på Female Future er grundig forberedt. En delegasjon fra den kenyanske arbeidsgiverorganiasjonen FKE besøkte høsten 2012 NHO i Oslo for å lære om erfaringene fra Female Future i Norge og Uganda, og se på mulighetene for å starte opp Female Future i Kenya. 02 Trenger kvinnene Etter dialog med en rekke ressurspersoner fra NHO, norske læringsinstitusjoner og bedrifter som presenterte den praktiske gjennomføringen og betydningen av Female Future i Norge, ga Francis Odhiambo fra FKE i Kenya uttrykk for at det gir trygghet å starte opp basert på gode erfaringer fra programmene i Norge og Uganda. Likevel så han det som helt avgjørende at de i Kenya makter å tilpasse seg de lokale forhold. For å lykkes, må vi få bedriftene til å se at for å øke lønnsomheten har de bruk for ressursene som våre kvinner besitter. Til stede i Oslo sammen med den kenyanske delegasjonen var også prosjektlederen fra Female Future i Uganda, Fatmah Nsereko. Hun bidro med konkrete råd og verdifull innsikt fra erfaringene i Uganda, og vil bistå FKE i oppstartsfasen i Kenya. Det er viktig å være villig til å kjempe for prosjektet, og stå fast på de viktige prinsippene bak. Det gir styrke til å takle de mange uforutsette situasjonene som oppstår underveis, sier Nsereko. 01 Fatmah Nsereko, prosjektleder for Female Future i Uganda deler erfaringer rundt implementeringen av programmet med kenyanske kolleger. 02 Francis Odhiambo, prosjektleder i FKE.

19 19 Tema 03 Nigeria Nye muligheter for kvinnelige entreprenører «Nettverket har gitt kvinnelige entreprenører et rammeverk til å håndtere de mange praktiske utfordringer de møter i det daglige liv.» Benedicte Brøgger fra Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) i Oslo er ikke i tvil om at NHOs samarbeid med Nigerian Employers Consultative Association (NECA) har gitt svært gode resultater. I en evaluerings rapport spør hun om de positive endringene som beskrives ville ha kommet uten dette samarbeidet, og svarer selv med et klart og tydelig nei. «Kvinnelige entreprenører har fått en ny og viktig arena for å utvikle sin virksomhet og sin kompetanse som bedriftsledere», skriver Brøgger blant annet. Verdt å satse på Samarbeidet mellom NHO og NECA startet i 2003 og ble avsluttet i Som en del av en serie seminarer for små og mellomstore bedrifter ble det fra 2005 arrangert et eget nettverk for kvinnelige bedrifts eiere. Det ble starten på NECAs Network of Entrepeneurial Women (NNEW), et arbeidsgivernettverk for kvinner, forteller Helge Løvdal, NHOs prosjektleder for samarbeidet i Nigeria. Gjennom seminaret så vi både behovet og mulighetene for å skape viktige forbedringer for kvinner i Nigerias næringsliv. I samarbeid med NECA startet rekrutteringen av motiverte forretningskvinner med potensial og gode ideer. For å lykkes måtte kvinnene oppleve at deres virksomhet var verdt å satse på og at de fikk noe de hadde bruk for, sier Helge Løvdal. Praktisk oppfølging Kvinnene i nettverket fikk undervisning og praktisk oppfølging under ledelse av Rosalie Løvdal, som selv har erfaring som forretningskvinne. Underveis ble det håndplukket egnede lokale instruktører, som fikk spesialopplæring før de selv kurset forretningskvinnene i nettverket. Det ble lagt vekt på økonomisk forretningsdrift, som å få priset produktene skikkelig. I tillegg ble det fokusert på kontakt med relevante myndigheter, og på å få kvinnene inn i det formaliserte arbeidslivet. For å fremstå tillitsvekkende overfor bankene er det blant annet viktig å kunne skilte med godkjent organisasjonsnummer, sier Helge Løvdal. «At disse bedriftene kommer inn i det organiserte næringslivet bidrar positivt til utviklingen av banker og offentlige institusjoner, som trenges for å betjene et voksende og mer avansert næringsliv», skriver Benedicte Brøgger. NHOs representant og hennes dedikerte samarbeidspartnere i NECA var bevisst på de spesielle utfordringer kvinnelige entreprenører møter. Det var viktig å integrere hensynet til familie og barn, som ofte hviler på kvinnene, og på skillet mellom privat økonomi og bedriftenes økonomi, forteller Rosali Løvdal. «Kvinner i Nigeria spiller en avgjørende rolle som familieforsørger. Den økte inntjeningsevnen nettverket bidrar til å gi kvinner, er derfor svært viktig», fastslår Benedicte Brøgger i sin rapport. Økt inntjening I 2007 hadde nettverket 66 medlemmer, og når prosjektet ble avsluttet i 2012 var det cirka 400. Om lag 450 kvinner fra et bredt spekter av virksomheter har siden oppstarten tatt del i kurs og opplæring innen nettverket. Evalueringen fra AFI peker også på den indirekte virkning på mer stabile og profesjonelle arbeidsforhold hos de om lag 400 selskapene i nettverket har hatt for samarbeidspartnere, ansatte og familier. En av nettverksdeltakerne satte ord på dette: «Nettverket har løftet frem ressursene som bor i oss». «Nettverket har løftet frem ressursene som bor i oss.»

20 20 Brasil Solid samspill med økonomi i sterk vekst Hva bør være det nasjonale innholdet i produksjon og leveranser i næringslivet? Det er blant de aktuelle tema som NHO samarbeider med sine brasilianske søsterorganisasjoner om å finne gode svar på. På et seminar i Brasil i 2012 som NHO arrangerte i samarbeid med Confederacao Nacional da Industria (CNI) delte norske eksperter erfaringer fra Norge knyttet til det viktige spørsmålet. Våre hjemlige erfaringer har klar overføringsverdi. Spesielt gjelder det innen oljeindustrien, som er i sterk vekst i Brasil, og som nå møter utfordringer som norsk oljeindustri har kjent på kroppen tidligere, sier programkoordinator for Brasil i NHO, Katarina Sætersdal. Det forventes at Brasil om noen år kan bli en av verdens største oljeprodusenter, etter store funn dypt ute i brasilianske havområder. Dette skaper samtidig ny grobunn for et forsterket samarbeid med norsk petroleumsrelatert industri, og gir interessante fremtidsutsikter både for norske investeringer og norsk-brasiliansk samarbeid innen olje og gass. Flere norske bedrifter har allerede vunnet store kontrakter innen den brasilianske oljesektoren. Dialogen om nasjonalt innhold er et av tiltakene som bygger videre på et sterkt samspill mellom NHO og NHOs brasilianske søsterorganisasjoner, som ble lansert i september Da hadde tanken modnet og ideer blitt videreutviklet siden en konferanse i Rio de Janeiro i 2003 for norske og brasilianske næringstopper, i forbindelse med at Kong Harald og Dronning Sonja gjestet Brasil. Hovedinnholdet har vært sosial dialog og konferanser innen CSRrelaterte spørsmål og arbeidslivets samfunns- og klimaansvar. Samtidig har vi vært pådriver for å skape et effektivt nettverk mellom norske og brasilianske bedrifter som kan bidra til gjensidig utveksling og styrket konkurranseevne, sier Sætersdal. Satser videre Da regjeringen i 2011 lanserte sin Brasil-strategi var NHOs gode erfaringer fra Brasil en av bærebjelkene, og daværende administrerende direktør John G. Bernander besøkte i den forbindelse norsk og brasiliansk næringsliv. Brasils økonomi er i vekst og er i dag den sjuende største økonomien i verden, og er på god vei mot å bli den femte største innen Det bidrar til at landet vil fortsette å være et av de mest attraktive landene for utenlandske investeringer. Våre langvarige relasjoner gjør at vi er godt posisjonert til både å støtte opp under næringsutviklingen i Brasil, og hjelpe norske virksomheter med lokalkunnskap gjennom våre kontakter i arbeidsgiverforeningene i Brasil, sier Katarina Sætersdal. Norsk satsing i Brasil er i vekst. Knapt noe sted har flere norske bedrifter etablert seg. Mer enn 130 norske bedrifter er representert i Brasil i første rekke innen olje/gass og energisektoren, skipsfart, i tillegg til papir, aluminium og gjødsel.

21 21 Angola Økt status og innflytelse Fatima Costa og Jose Pedro Tondela fra CCIA. Arbeids- og næringsorganisasjonen CCIA har blitt en viktig organisasjon som sentrale og lokale myndigheter aktivt rådfører seg med. Medlemsmassen øker, organisasjonen er styrket og tilbudet sterkt forbedret. Resultatene av samarbeidet er svært gode. Arbeidsgiversiden i Angola har fått økt status. Tiago Gomes, administrerende direktør i Chamber of Commerce and Industry of Angola (CCIA), er ikke i tvil om at arbeidet de har lagt ned i samspill med NHO for å øke organisasjonens innflytelse på arbeidslivet i Angola, har hatt stor betydning. I tillegg til at myndighetene nå benytter CCIA som partner og rådgiver i utformingen av arbeidslivspolitikken, trekker Gomes frem nytteverdien av kursene som de sammen med NHO har kunnet tilby sine medlemsbedrifter. Bedriftene har fått tilført kompetanse de hadde behov for og som de nå aktivt anvender i sitt daglige virke. Samarbeidet, som startet i 2006, har skutt fart de siste årene. NHO har bidratt med å etablere og kurse lokalkontorer i alle landets 18 provinser. Det setter CCIA i stand til å være en viktig støttespiller for bedriftene utover i landet. Vi har fått en helt ny mulighet til å tilby opplæring og kurs som styrker arbeidslivet og samspillet mellom ledelse og ansatte. Det har satt oss i stand til å bety noe for bedriftene, sier Jose Pedro Tondela, opplæringsdirektør, i CCIA. Ny dynamikk Angola er blant de land i Afrika som opplever sterkest økonomisk vekst. En godt organisert privat sektor er vesentlig for den gjenoppbyggingen Angola er inne i, etter en lang periode med borgerkrig. Prosjektleder Inger Østby i NHO forteller at det har vært nødvendig å sette seg inn i organisasjonens og bedriftenes situasjon for å kunne bidra med et relevant tilbud. Vi har lyttet til deres ønsker og behov, og lagt opp til samarbeid basert på dialog. Det har vært viktig for CCIA å ha relevante tilbud til aktuelle medlemsbedrifter, sier Østby. Lønnsforhandlinger, konflikthåndtering og myndighetskontakt har vært blant temaene, etter hvert utvidet med emner innen HSE og CSR. NHO har bidratt med egne eksperter og har i tillegg samarbeidet nært med bedriftene DNV og FMC Kongsberg International, som begge har delt av sine praktiske erfaringer. DNV og FMC har egne avdelinger i Angola. Samarbeidet har vært svært viktig for oss og har tilført bedriftene og oss som organisasjon ny giv og dynamikk, sier Jose Pedro Tondela.

22 22 Uganda Tryggere og tydeligere ledere Skaper glød Deltakerne på Per Leidenfelt retorikkurs i Uganda i juni 2012 er begeistret: «Treningen er meget nyttig. Å presentere vår virksomhet er en viktig del av min jobb.» Irene Nabalamba, RSU Hospital and rehabilitation center «Retorikk er spennende og tilfører verdier og kunnskap jeg vet jeg vil få god bruk for.» Grace Achire, CEO Vantage Communication. «Et meget nyttig verktøy for alle ledere.» Irene Birungi Mugisha, FUE «Dette er ikke kun et kurs for toppledere. Det er nyttig for mange i ulike situasjoner.» Olga Nakato, uviklingskonsulent. Det er ikke farlig å være tydelig, sier Per Leidenfelt. Retorikkeksperten har lang erfaring i å lære opp norske ledere i kunsten å overbevise. Nå bidrar han til å gi kolleger i Uganda trygghet i rollen som ledere. I snart 30 år har han jobbet med kommunikasjon og påvirkning. Siden år 2000 har han drevet Retorisk Institutt AS, som har hjulpet ledere i norsk nærings- og samfunnsliv med å få frem det de har på hjertet. Via NHO eksporterer Leidenfelt nå sine verktøy for effektiv formidling og tydelige signaler. Erfaringene han har fra norsk næringsliv kommer til nytte for ivrige kursdeltakere i Uganda. Her inspirerer han kursdeltakere med v ariert faglig bakgrunn innen bedriftsutvikling. Gjennom kon krete og praktiske øvelser får han dem til å stole på seg selv som fag personer. Flere av deltakerne holder nå selv kurs i et ledernettverk i Uganda, som et ledd i NHOs langvarige samspill med Federation of Uganda Employers (FUE). Å være tydelig er krevende, men nødvendig. Det må ikke forveksles med å være skråsikker, sier Per Leidenfelt, mens han er i full retorisk sving og formidler sine tre T er, bære bjelker for god kommunikasjon. Trygghet må til for å våge å være Tydelig. Det igjen kan skape Troverdighet, som er selve nøkkelen i all dialog. Styrket posisjon Siden samarbeidet med NHO startet i 1997 har FUE fått stadig sterkere posisjon. Det brede samarbeidet med NHO har hjulpet oss til å bli en sterk organisasjon med innflytelse på arbeidslovgivning og utvikling av arbeidsmarkedet, sier Masai Shaffi i FUE. Han trekker frem prisen «Årets arbeidsgiver» (EYA) som et viktig symboltiltak for bedriftenes CSR-arbeid. Prisen motiverer til å forbedre arbeidsforholdene. Nå vil andre afrikanske land gjøre det samme, forteller Shaffi. «Trygghet må til for å våge å være tydelig.» EYA kartlegger flere bedrifter for å identifisere, rangere og anerkjenne fremragende Human Resource praksis blant bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor i Uganda. Prisutdelingen er anerkjent av toppledelere i bedriftene og er nå et av de viktigste næringslivs arrangementer i Uganda.

23 23 Etiopia Bygger sterkt fundament sammen Tor Petter Gulbrandsen, NHOs prosjektleder for Etiopia og president for EEF, Tadele Yimer. Vi trenger flere medlemmer. For å få til det må vi ha en oppegående organisasjon og gode tilbud. Negalgne Muleta i Ethiopian Employers Federation (EEF ) ser at organisasjonen har behov for å utvikles i tråd med nye utfordringer i næringslivet. Samarbeidet med NHO vil hjelpe oss til det, mener han. Gjensidige og vellykkede besøk mellom søsterorganisasjonene NHO og EEF førte til et nytt samarbeid i et afrikansk land for å styrke det lokale arbeidslivet. Prosjektet er på god vei fra idéfasen til aktiv virksomhet. Prosjektledere er i gang både på norsk og etiopisk side. Tor Petter Gulbrandsen, NHOs prosjektleder for Etiopia-prosjektet, mener organisasjonene har gode muligheter til å lære av hverandre. Nye muligheter EEF ble opprinnelig stiftet i 1964, men forholdene i landet gjorde at den fra 1978 måtte legge ned sitt arbeid. I 1997 ble den vekket til live igjen. Økonomien i Etiopia er klart voksende. Forbedret infrastruktur skaper nye muligheter for produksjon, forbruk og salg. Privat sektor er i vekst. Med det følger nye utfordringer, som regulering av arbeidslivet og konfliktløsing. NHO og norske bedrifter vil være en god målestokk for oss i denne viktige fasen, sier Negalne Muleta. Vi er i begynnerfasen, men jeg ser allerede stort potensial for et utviklende samarbeid. I starten er det viktig å etablere en stabil og solid medlemsmasse. Samarbeidet vil primært gå på å utvikle organisasjonen til Ethiopian Employers Federation (EEF) gjennom ulike fagseminarer. De erfaringer NHO har innen trepartssamarbeid og arbeidslivsregulering gjør oss sikre på at dette er noe vi trenger, sier Tigist Fisseha Teferedegne fra EEF. Hun peker særlig på behovet for en god organisasjonsstruktur og bedre systemer for ledelse og konflikthåndtering. «NHO og norske bedrifter vil være en god målestokk for oss.»

24 24 Vietnam Tillit må til Nguyen Hong Ha og Vi Hong Minh fra VCCI. Som arbeidsgiverorganisasjon har vi blitt en stemme å regne med. Vi er nå en aktiv deltaker i et trepartssamarbeid om arbeidslivet, og medvirker blant annet i utformingen av arbeidslivslover. Slik oppsummerer visedirektør i VCCI i Ho Chi Minh, Nguyen Hong Ha utviklingen i den tiden de har samarbeidet tett med NHO. Arbeidsgiversiden i Vietnam er ung. De trenger å høste også av andres erfaringer for å kunne påvirke utviklingen, sier Tore Krog, som er prosjektleder for NHOs samarbeid med VCCI. Det er viktig å skape tillit oss imellom. Først da kan vi bidra til endring som betyr noe, sier Krog. Samarbeidet har vart siden 2004, men har blitt betydelig intensivert siden ny femårsavtale ble undertegnet i Flere ganger årlig bringer Krog med en relevant norsk fagperson til Vietnam til arbeidsseminarer. De har med seg norske erfaringer som blir satt inn i en vietnamesisk kontekst. Det handler om trepartssamarbeid, tariffavtaler og plikter og ansvar mellom partene i arbeidslivet. «I bedrifter som har mottatt opplæring har antall streiker gått ned med cirka åtti prosent.» Da Vietnam ble med i WTO i 2007 økte handelen og utenlandske investeringer i landet. Arbeidsstyrken kom under sterkt press, og systemet for forhandlinger mellom partene var ikke godt utviklet. Dette resulterte blant annet i et stort antall streiker i 2007 og Vi har jobbet mye med å håndtere konflikter i arbeidslivet, og fokusert på hvordan arbeidsgivere kan spille på lag med ansatte og fagorganisasjoner. Konkret har vi tatt for oss hvordan forhandlinger mellom partene best gjennomføres, forteller Krog. Sterkere engasjement I 2011 gikk antall streiker ned med cirka åtti prosent blant de bedriftene som har deltatt i VCCIs program. Vi Hong Minh fra VCCI i Hanoi mener at samarbeidet med NHO har bidratt til økt kunnskap om hvordan arbeidslivet fungerer, og til forbedret konflikthåndtering. På seminarene deltar ofte personaldirektører og andre med konkret praktisk ansvar. Vi har opplevd økt deltakelse og sterkere engasjement, og flere arbeidsgivere spør nå etter våre tjenester, forteller hun. NHO bidrar med kunnskap om lover, regler og ordninger som kan anvendes, samtidig som de bidrar til oppbyggingen av VCCIs organisasjon lokalt og sentralt. I dag brukes organisasjonen som aktiv høringsinstans og medspiller i utarbeidelse av lover for arbeidslivet. I lovgivningen kan vi se klare fotavtrykk av temaer vi har jobbet sammen om, sier Tore Krog.