Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning. Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene.

Transkript

1 Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning Hvordan unngå konflikt og samtidig få utløst de beste prosjektene.

2 Bellona ble etablt 16. juni 1986, og en uavhengig, ideell miljøstiftelse. Bellona har som formål å begrense klimaendring, hindre forurensning, og arbeide for økt økologisk forståelse og vn av natur, miljø og helse. Bellona har 65 medarbeide og etablt i Oslo, Brussel, Murmansk, St.Petsburg og Washington DC. Forfatte: Ragnhild GJærum Håvard Lundbg Sindre Stub Janne Stene Bellona 2013 Design: Bellona/TE Foto forside: Thinkstockphotos

3 Forord Vdens klima i endring. Den siste tidens ekstremvær i Norge og resten av vden trolig bare en forsmak på hva vi kan vente oss dsom vi ikke løs klimakrisen; m ekstremvær, hyppige storm og orkan, m tørke og flom. Havet stig, tempaturen øk og stadig fle må forlate sine hjem for å bge livet. Vi inne i en avgjørende fase. Om to år må vdens samlede klimagassutslipp nå toppen. Dfra må de gå nedov, år for år. Ov 2000 av vdens fremste klimaforske har konkludt med at klimaet treng en utslippsreduksjon på mellom 50 og 85 prosent innen En rekke klimaløsning finnes allede, løsning som burde vært tatt i bruk for lenge siden. Som rik petroleumsnasjon forventes det at Norge tar sitt klimaansvar og miljøløsning og miljøtiltak burde vært å se ov hele landet. Store utslippsreduksjon kan gjennomføres i engisektoren. I dag ov halvparten av Norges engiforbruk fossilt, og bidrar til å skape de klimaendringene vi ønsk å bekjempe. Heldigvis Norge velsignet med et enormt, naturgitt potensial for fornybar engi. Bellona legg til grunn at vindkraft en sentral del av løsningen og at Norge har noen av de beste vindressursene i Europa. Denne vinden kan bidra til at Norge går fra oljenasjon til fornybarnasjon dsom vi velg å bruke den. Samtidig men vi det viktig å ta vare på rikdommen i naturmangfoldet. Art utryddes i et rasende tempo, og hovedårsaken menneskelig aktivitet. I den offentlige debatten blir vi stilt ovfor en konflikt mellom å redde vdens klima og å ta vare på vdens naturmangfold, og det gis et inntrykk av at vi må velge en av delene. Det heldigvis ikke nødvendig. Ved å skille mellom revsible og irrevsible konsekvens, og priorite hensynet til klima og naturmangfold, kan vi få m skånsomme utbygging. Bellona vil i denne rapporten vise hvordan den norske konsesjonsprosessen for vindkraftvk kan bli mindre lang og omstendelig og me tilnærmelig for lokalbefolkningen. Undsøkels vis at lokalbefolkningen m positiv til vindkraft d anleggene satt i drift, enn d de kun i planleggingsfasen. Vi kan og må tåle å se de nye inngrepene, enten det vindkraft ell kraftlinj. Fredic Hauge, led i miljøstiftelsen Bellona 1

4 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OM RAPPORTEN METODE VINDKRAFT SOM EN BÆREKRAFTIG KLIMALØSNING VINDKRAFT I EUROPA NATURINNGREP VED UTBYGGING AV VINDKRAFT et i Norge Rødlistede art Vneområd Ubørt natur i Norge KLIMA SOM TRUSSEL MOT NATURMANGFOLDET VINDKRAFT I NORGE STATUS FOR VINDKRAFT I NORGE DAGENS KONSESJONSPROSESS EL-SERTIFIKATMARKEDET KONFLIKTER VED VINDKRAFTUTBYGGING HOLDNINGER TIL VINDKRAFT DE OVERORDNEDE KONFLIKTLINJENE Naturinngrep og visuell forurensing vsus klima Hva effektiv klimapolitikk KONFLIKTLINJENE I ENKELTPROSJEKTENE Behovet for ny engiproduksjon Vindforhold Feil i utredning/mangelfullt kunnskapsgrunnlag Økonomiske aspekt Reindrift Kulturminn Friluftsliv Landskap og synlighet Støy Helsemessige konsekvens Altnativene til vindkraftvket Manglende tillit til NVE som saksbehandl ANBEFALINGER OG KONFLIKTREDUSERENDE TILTAK HELHETLIG KLIMA-, MILJØ- OG ENERGIPOLITIKK Klima- og engipolitikk med kurs mot Klima og naturmangfold Fra fossil til fornybar engibruk Økt fornybarandel i Europa Vide fornybarsatsing for å fase ut fossil engi Engieffektivising ell ny kraft?

5 Klimaproblemet, behov for kommunikasjon til befolkningen OMRÅDER FOR VINDKRAFTUTBYGGING Dagens praksis for utvelgelse av områd til vindkraft Konsesjonsbehandling må legge til rette for trinnvis utbygging Områd må settes av til vindkraft Prosjektene Bellona men må priorites Andregangs konsesjonsprosess Samordnet konsesjonsbehandling av områd. Sumvirkning PRIORITERING AV HENSYN ENDRINGER I KONSESJONSPROSESSEN Bedre kartlegging av naturmangfoldet Tematiske konfliktvurding De dårligste prosjektene må lukes ut Konkretising og forbedring av utredningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag for beslutning Feltbefaring Felles metodikk for vurding av usikkhet Bedre kartfesting av tap av inngrepsfrie områd ( Ny konsesjonspraksis. Konsesjonen som gis må bli m detaljt Krav om for- og ettundsøkels Drøfting av endring av klageadgang og nytt klageorgan DIALOG OG INFORMASJONSSPREDNING Informasjonsflyt i konsesjonsprosessen Lokal deltakelse VERDITAPSORDNING MEKANISMER FOR OVERSKUDDSFORDELING Kommunale fond og kompensasjonsordning Lokalt eiskap Skattegim Anbefaling og drøfting VEDLEGG ULIKE MENINGER I NATUR- OG MILJØVERNORGANISASJONER GJENNOMGANG AV KONSESJONER

6 1. Sammendrag Vindkraft en sentral klimaløsning. Samtidig konfliktnivået rundt vindkraft høyt. I rapporten har vi identifist mange av temaene som konfliktfylte. Bellona fremm h mange forslag som kan gjøre vindkraftutbygging mindre konfliktfylt. I sammendraget oppsumm Bellona de viktigste funnene. Målet med forslagene å få en vindkraftstrategi d kun de beste prosjektene blir bygd ut, hvor dårlige prosjektene lukes ut på et tidlig stadium og at prosessene sikr at konflikten rundt vindkraft reduses. Utvikling av vindkraft i Norge Den første vindmølla i Norge ble plasst på Frøya i Det har siden vært en forsiktig utbygging, og i dag har vi passt 1 TWh årlig produst engi fra vindkraft, ell om lag en prosent av Norges elektrisitetsforsyning. Med el-stifikatmarkedet på plass, ventes det en større utbygging frem mot Tross den relativt spe utbyggingen, prosjekt som omfatt like mye kraft som halve Norges elektrisitetsforbruk forhåndsmeldt ell konsesjonssøkt. Med de vindkraftressurs Norge har antar vi potensialet mange gang større. Rundt 70 prosent av Norges befolkning positive til vindkraft. Utbyggingsprosjekt kan føre til mye motstand i områdene hvor de planlegges. Det positive at undsøkels vis at lokalbefolkningen m positiv til vindkraft d anleggene satt i drift. De mest skeptiske de som blir børt av planlagte utbygging, men holdningene endres når vindkraftvkene først satt i drift. Vindkraft en viktig klimaløsning De menneskeskapte klimaendringene vår tids største utfordring. På vdensbasis må utslippene reduses med prosent innen Det vil si at vi må reduse utslippene våre til ett til to tonn p capita. Utslippene i Norge i dag 11 tonn p capita. For at vi skal nå målene våre må vi få til en endring av engi produksjonene og forbruket vårt. Vi må få en omlegging til m fornybar engiproduksjon, samtidig som vi tar i bruk ren engi på nye områd så som i petroleumssektoren, industrien og transportsektoren. Tiden vi har for omstilling knapp. Fra forrige klimaforlik til en ny klimamelding ble lagt frem tok det fire år. Dette si noe om hvor lang tid det tar å utforme og vedta tiltak og virkemidl. Skal vdenssamfunnet lykkes med å nå to-gradsmålet, må blikket heves, planleggingen gjennomføres og de nødvendige tiltakene ivksettes for at vi skal nå målet om maksimum utslipp på ett til to tonn p capita i Dagens beslutning legg premissene for hvordan samfunnet og engisystemet i Engisystemet må bases på rene engibære, ren produksjon og et engieffektivt forbruk. Det nødvendig med investing som før til omlegging fra fossil til fornybar engi. Fremdeles ov halvparten av det norske engiforbruket fossilt. Økt utbygging av fornybar kraft, diblant vindkraft, kan realise en bilpark bast på elektrisitet, elektrifising av oljeplattform og mindre bruk av fyringsolje i industrien og bygning. Vindkraft dfor et viktig element i veien mot nullutslippssamfunnet.

7 Naturinngrep fra fornybar engi Tapet av naturmangfold og art går i svært raskt tempo, og økosystem blir stadig m sårbare ett hvt som art forsvinn. Både klimaproblemet og tapet av naturmangfold to store miljøproblem som må løses samtidig. En løsning på begge problemene viktig for menneskenes livsgrunnlag. Utbygging av vindkraft medfør inngrep i naturen. Både utbyggingen av vindparken og driften av den vil påvirke naturmangfoldet negativt. Men skaden et prosjekt medfør høyst ulik fra prosjekt til prosjekt. Det dfor nødvendig å velge de områdene som har lav påvirkning på naturmangfoldet. Bellonas anbefaling for å dempe konfliktnivået Den norske konsesjonsprosessen for vindkraft i dag lang og omstendelig, og det kan føre til at utbygging trekk ut i tid, ell til og med uteblir. Samtidig gjør den omstendelige konsesjonsprosessen det mulig å ta en rekke hensyn i behandlingen av et vindprosjekt. Nettopp denne fordelen men Bellona bør utnyttes bedre slik at det store konfliktnivået som rundt utbygging av vindkraft blir mindre. NOK PROSJEKTER TIL Å PRIORITERE, BRUK MULIGHETEN Bellona foreslår at det skal legges opp til en konsesjonsbehandling som m trinnvis. P første januar 2013 det 1,6 TWh utbygd, 5,7 TWh har fått rettskraftig konsesjon og 7,1 TWh ligg inne til klagebehandling i OED. Samtidig ligg ov 10 TWh til konsesjonsbehandling i NVE og 5 TWh for fastsetting av utredningsprogram. I tillegg har ov 13 TWh fått godkjent utredningsprogram for konsekvensutredningen til konsesjonssøknaden. Til sammen utgjør dette prosjekt som vil gi ov 40 TWh ny vindkraft. I følge en rapport utarbeidet av de svenske engimyndighetene i forkant av innføringen av stifikatmarkedet vil trolig dagens elstifikatordning føre til utbygging av rundt 7 TWh i Norge, noe også bransjen men et realistisk senario. Med det store antallet prosjekt som, muliggjør det at større hensyn tas til naturmangfold og en kan tillate seg å være strenge i konsesjonsgivingen. Ny kunnskap om vindkraft og fugl vil trolig være på plass før vi har fått realist mye vindkraft. Det dfor bedre å være føre var, og avvise konsesjon til prosjekt d det tvil om de vil ha store konsekvens for naturmangfoldet. Samtidig må de gode vindprosjektene passe konsesjonssystem raske. Ved å la færre dårlige prosjekt vse i konsesjonssystemet vil også konflikten rundt vindkraft kunne reduses samtidig som behandlingstiden på de gjenværende vil gå ned. 5

8 Figur 1. Figuren vis en ovsikt ov status for vindkraftprosjekt i Norge p første januar Til sammen utgjør prosjektene 44 TWh. PROSJEKTENE SOM MÅ PRIORITERES Bellona tar til orde for at vindkraftprosjekt og konsesjonsbehandling må priorites til områd d det trengs m kraft, d nettkapasiteten god og kan hindre nye nettutbygging og d det viktig for å statte fossil engi. Prosjekt som vis høy gjennomføringsevne bør også priorites. Vken tilhenge ell motstande tjent med at det fremmes prosjekt som aldri lar seg realise. OMRÅDER MÅ AVSETTES FOR VINDKRAFTPRODUKSJON Bellona foreslår i rapporten at områd må settes av til vindkraftproduksjon for lang tid fremov. Med dette men vi at det i konsesjonsbehandlingen må planlegges for at et område skal brukes til produksjon av vindkraft for genasjon. I og med at vindkraft medfør naturinngrep vil skadene bli mindre viss man bruk de samme områdene om igjen. Bellona av den oppfatning at det ofte vil være hensiktsmessig å videføre vindpark hvor inngrepene allede har skjedd og at det kun unntaksvis, d hvor det påvist drastiske konsekvens for naturmangfoldet, bør vurdes å ikke fornye utløpte konsesjon. DET MÅ FORETAS EN POLITISK PRIORITERING AV HENSYN I konsesjonsbehandlingen av et vindkraftprosjekt skal mange hensyn vektlegges. Selve grunnlaget for en konsesjon gis på bakgrunn av en samlet vurding. Selv om NVE gjennom egne notat priorit enkelte tema, så det ikke gitt hva som avgjørende for den samlede vurdingen. Bellona men at hensynet til klima og naturmangfold må gis økt prioritet fordi dette av de største problemene vden står ovenfor å løse, samtidig som de uløselig knyttet til hvandre. En slik prioriting må løftes opp på et politisk nivå, og gjenspeile viktige miljø- og engimål og involve brede samfunnsintess i utformingen. Dette vil bidra til mindre usikkhet rundt hvilke prosjekt som får konsesjon, og kan bidra til å dempe konflikten ved at færre dårlige prosjekt treng å bli realitetsbehandlet. 6

9 DET MÅ UTARBEID NYE RETNINGSLINJER FOR DE TEMATISKE KONFLIKTVURDERINGENE Bellona tar til orde for å utarbeide nye retningslinj for tematiske konfliktvurdingene. Bellona men at Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren må lev hv sine tematiske konfliktvurding. Med dagens praksis for kulturminn får vindkraftanlegg som synlige fra kulturminn dårlige karakt i kategorien kulturminn, og dmed også for den totale miljø -karakten. Om et prosjekt dårlig for naturmangfoldet må ikke avgjøres om synligheten fra et kulturminne. Bellona tar også til orde for å endre karaktskalaen for naturmangfold. Dagens praksis gjør at ingen prosjekt får gode karakt og skalaen skill lite. Bellona tar til orde for at de tematiske konfliktvurdingene kan benyttes som et vktøy for å luke ut de dårligste prosjektene. Da må det bli tydelige hvilke disse. DE DÅRLIGSTE PROSJEKTENE MÅ LUKES UT PÅ ET TIDLIG STADIUM Dårlige prosjekt som vs i konsesjonssystemet gir grobunn for konflikt og misnøye mot vindkraft. De dårligste prosjektene må lukes ut tidlig for å hindre dette, samtidig bidrar dette til at den genelle saksbehandlingskøen blir korte. Prosjekt som åpenbart har svært store negative virkning på naturmangfoldet bør kunne lukes ut på bakgrunn av de tematiske konfliktvurdingene, når dårligste karakt oppnås. Den store tilgangen på vindkraftprosjekt gjør dette både mulig og nødvendig. BEDRE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLDET For å fatte gode beslutning med legitimitet i samfunnet det helt avgjørende at kunnskapsgrunnlaget for beslutningene i konsesjonssak av høy kvalitet. Dette gjeld ikke minst for å kunne ivareta hensynet til naturmangfoldet og ulike miljømål innenfor dette området. Bellona men det må settes av 500 million ov en tiårs-piode for en kartlegging av naturmangfoldet. ENDRING AV KLAGEADGANG Påklaging av konsesjon utløs automatisk full saksbehandling i OED, noe som før til dobbel saksbehandling. Dette medfør til unødig lang behandlingstid for vindkraftsak. Bellona foreslår dfor å snevre inn klageadgangen. I første omgang kan dette gjøres ved å kreve at påklaging av vedtak må grunngis, slik at en klage ikke automatisk før til full gjennomgang av saken. Bellona foreslår også at det opprettes en egen klagenemd for vindkraftsak, for å fjne beslutningen fra den direkte politiske styringen. Dette kan bidra til en m profesjonalist behandling av klagene. En forutsetning at det foretas en politisk behandling av hva som skal vektlegges i vindkraftsak. MEKANISMER FOR OVERSKUDDSFORDELING Bellona har i rapporten gått igjennom mulige mekanism for en ovskuddsfordeling. Vi har sett på muligheten for kommunale fond, lokalt eiskap og skattegim. Bellona men en regelstyrt ordning bestemt av Stortinget vil være mest konfliktdempende og kunne bidra til bedre lokal 7

10 aksept. Forhandlingsbare kompensasjon har i fle tilfell vist seg å skape m konflikt. Bellona anbefal en statlig utredning om en lokal ovskuddsfordeling. 8

11 2. Innledning De menneskeskapte klimaendringene vår tids største utfordring. Den globale middeltempaturen har allede steget med 0,7 grad celsius siden førindustriell tid. Million av mennesk, spesielt i fattige land, har fått fare klimaendringene gjennom m tørke, flom og naturkatastrof. For å unngå enda større og farlige klimaendring, har en rekke land satt seg som mål å hindre at jordens tempatur stig med m enn to grad celsius. FNs klimapanel (IPCC) publiste sin fjde klimarapport ved utgangen av Bast på tilgjengelig forskning, konkludte rapporten med at menneskelig aktivitet med ovveiende sannsynlighet påvirk klimaet og at det nødvendig med drastiske kutt i klimagassutslippene. Klimapanelet stadfestet at stabilising av den globale oppvarmingen på mellom 2 og 2,4 grad krev en utslippsreduksjon på mellom 50 og 85 prosent innen 2050 i forhold til 2000-nivå, og at utslippstoppen må inntreffe innen D klimapanelet forventet en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm innen 2100, pek en rekke nye forskningsresultat på at havet kan øke med mellom 80 og 200 cm innen ,3 D klimapanelet anslo at Arktis ville være isfritt sommstid en gang i siste halvdel av århundret, men forskne nå at det vil skje allede innen For å unngå en global tempaturstigning på m enn to grad må klimagassutslippene reduses i alle sektor. Forbruket av fossile brensl står for om lag to tredel av de menneskeskapte klimagassutslippene. For noen typ aktivitet, som for eksempel husdyrbruk, det ikke mulig å fjne alle utslippene. For å nå utslippsmålene må noen sektor dfor bidra m enn andre. Dagens globale engiforsyning domint av fossile brensl, som står for ov 80 prosent av den totale forsyningen. Fornybar engi står for 12,9 prosent, og vindkraft utgjør om lag 0,2 prosent. 4 Skal vi nå målsetningen om maksimalt to grads oppvarming må fornybarandelen økes betraktelig. I 2050 må engiforsyningen vår komme fra fornybare engikild og vi må ha fått et gjennombrudd i teknologien knyttet til karbonfangst og lagring. I mai 2011 la IPCCs arbeidsgruppe III frem rapporten Special Report on Renewable Engy Sources and Climate Change Mitigation (SRREN). Rapporten vis at fornybar engi kan utgjøre opp mot 80 prosent av vdens engiforsyning i 2050, dsom det utvikles politikk som legg til rette for en slik utbygging. Det vil kunne bidra til å holde konsentrasjonen av drivhusgass i atmosfæren på 450 parts p million (ppm) i 2050, og dmed gjøre det m sannsynlig å nå målet om å begrense den globale tempaturøkningen til to grad. I 2008 publiste Bellona rapporten How to combat global warming. H viste Bellona hvordan vdens klimagassutslipp kan reduses med 85 prosent innen 2050, ved å bruke eksistende teknologi. 5 Norge har et stort potensial for produksjon av m fornybar engi. I tillegg til et 1 IPCC: AR4 2 James E. Hansen, Scientific reticence and sea level rise, 3 W. T. Pfeff et al., Kinematic Constraints on Glaci Contributions to 21st-Century Sea-Level Rise, 4 FNs klimapanel (IPCC), Special report on renewable engy (SRREN), besøkt

12 stort potensial for bioengi, småkraft og opprustning og utvidelse av eksistende vannkraft, har Norge Europas beste vindkraftressurs. Et samlet Storting, med unntak av Fremskrittspartiet, gikk gjennom klimaforliket i 2008 inn for at Norge skal reduse sine klimagassutslipp med 30 prosent fra 1990-nivå innen Ifølge forliket skal omlag to tredel av disse reduksjonene tas i Norge, mens de restende utslippskuttene skal oppnås gjennom kvotekjøp. 25 april 2012 la regjingen frem sin klimamelding hvor målene ble opprettholdt og fulgt opp med virkemidl for hvordan disse målene skal nås. Virkemidlene var langt fra stke nok for å nå de fastsatte målene. 7. juni samme år ble partiene bak det forrige klimaforliket enige om et nytt klimaforlik. Klimamålene ble opprettholdt og virkemidlene i Stortingsmeldingen ble styrket. Tross en styrkning av virkemidlene meld Cico at virkemidlene ikke tilstrekkelige for å nå målene. 6 Til tross for at nærme 100 prosent av Norges kraftproduksjon bast på fornybare kild det fremdeles et stort innslag av fossile engikild i forbruket vårt. I 2008 stod fossile engikild for 55 prosent av det samlede engiforbruket. 7 De to største utslippssektorene offshore oljeplattform (varme og turbindrift) og veitrafikk, sjøfart og fiske. Andre store utslippskild bruk av kull og koks som reduksjonsmidl i industrien, forbruk av naturgass i gasskraftvk og oljefyring i fjnvarme og bygning Engiforbruket i Norge 2011, sektorfordelt Fornybar engi [GWh] Fossil engi [GWh] Figur 2 Engiforbruket i Norge i 2011 fordelt på sektor, inndelt ett fornybar og fossil engiforbruk [GWh], unntatt petroleumsnæring 8 For å reduse klimagassutslippene, må det forbruket av fossil engi reduses. I noen tilfell kan forbruket reduses ved at prosess ell forbruk engieffektivises. Det gjenværende 6 (besøkt ) 7 Regjingen, Meld. St. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2011, trykkfeil.html?id=621903, besøkt SSB: Statistikkdatabanken, engiregnskapet 2011, Engibenevning konvtt ett beste evne. 10

13 forbruket av fossil engi må stattes med ren fornybar engi. Økt produksjon av fornybar engi dfor nødvendig for å konvte det fossile engibruket. Produksjon av elektrisitet fra vindkraft kan benyttes til å elektrifise oljeplattform og elektrifise bilparken, og det kan benyttes i varmepump for oppvarming i bygg, fjnvarme og lavtempatur varme i industrien. Norske myndighet har vedtatt fle målsetning om vindkraftproduksjon. I stortingsmeldingen om engipolitikk fra 1998/1999 ble det fastsatt et mål om utbygging av 3 TWh vindkraftproduksjon innen Dette målet ble ikke nådd; ved utgangen av 2010 var produksjonen i Norge på om lag 1 TWh. I april 2011 ble loven om el-stifikat fremmet for Stortinget. Denne ble vedtatt juni samme år og forplikt Norge til å finansie 13,2 TWh fornybar engi i Norge. Lenge var den største bekymringen og barrien for utbygging mengden tilgjengelige prosjekt. I løpet av 2012 har dimot mange prosjekt blitt fdig klagebehandlet i OED, og en kritisk masse av prosjekt på plass. Det største hindet for en utbygging av vindkraft i Norge nå dimot at ulike skattegim i Svige og Norge gjør det m lønnsomt å investe i prosjekt i Svige. Med el-stifikatordningen på plass, ventes en stor utbygging av fornybar kraft frem til Samtidig vet vi at kraftnettet skal forstkes. Det vil dfor i den kommende tiårspioden bli store inngrep i naturen som følge av denne aktiviteten. Denne rapporten s nærme på hvordan man kan reduse noen av konfliktene rundt naturinngrep, konsesjonsbehandling og prosjektgjennomføringen i årene som komm Om rapporten Målet med rapporten Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning, å bidra til at de gode vindkraftprosjektene realises, slik at Norge kan bygge ut m fornybar engi som kan statte fossil engi i Norge og Europa. En viktig barrie for utbygging av vindkraft har vært det økende konfliktpotensialet rundt vindkraft genelt og rundt konsesjonstildelingen i de konkrete vindkraftprosjektene spesielt. Behandlingstiden for konsesjon har vært lang, og når nesten samtlige i tillegg påklages til OED for ankebehandling, har mange prosjekt vært til behandling i årevis. I denne rapporten ønsk vi dfor å se på mulighet og tiltak for å reduse konfliktnivået ved vindkraftutbygging i Norge. Forbedring innenfor konsesjonssystemet vil stå sentralt. For at de gode vindkraftprosjektene skal realises må konsesjonssystemet og -behandlingen endres for å reduse naturinngrepene vindkraft medfør. For at vindkraft skal få ønsket legitimitet i befolkningen og hos større del av miljøbevegelsen, må konsesjonssystemet i større grad ta hensyn til naturinngrep ved konsesjon av vindkraftvk. Til nå har rundt 7 TWh vindkraft fått endelig konsesjon fra OED, i tillegg ligg 23 TWh til behandling hos myndighetene, og yttlige 14 TWh har fått godkjent utredningsprogrammet for konsekvensutredningen til konsesjonssøknaden 9. Dette utgjør til sammen 44 TWh vindkraft. Dette utgjør også en stor 9 7 av de 26 TWh som ligg til behandling hos myndighetene (meldte, omsøkte og konsesjongitt fra 11

14 mulighet for å fremme de beste prosjektene med tanke på naturmangfold, lønnsomhet og gjennomføringsevne av prosjektet. Et av hovedmålene med denne rapporten å belyse mulighet som kan reduse konfliktene rundt naturinngrepene vindmøllene medfør. Et bedre konsesjonssystem kan bevirke at det de gode prosjektene med minst negative effekt på naturmangfoldet og andre intess som blir realist. I kapittel 3 beskriv vi vindkraft som en bærekraftig klimaløsning og historiske utviklingstrekk for vindkraft i Europa og intnasjonalt. Størstedelen av kapittelet viet konsekvens av naturinngrep på grunn av vindkraft og en beskrivelse av dette. I kapittel 4 beskriv vi historiske utviklingstrekk for vindkraft i Norge. Dette kapittelet gir en m detaljt ovsikt ov dagens politiske, regulatoriske, økonomiske og teknologiske ramm for vindkraftutbygging i Norge. Det beskriv også status for vindkraft i landet. Kapittel 5 omhandl de største konfliktlinjene i vindkraftdebatten. Vi beskriv hvilke tema som fremstår som de mest konfliktfylte, bast på vår gjennomgang av enkelte konsesjonsprosess i nye tid og komment noen av disse. H gjengir vi også ulike aktørs mening i den offentlige engidebatten og konkrete innspill som kommet gjennom konsesjonsprosessen. Disse temaene følges opp i kapittel 6, hvor vi beskriv mulige konfliktredusende tiltak og drøft fordel og ulemp ved disse. Bellonas anbefaling vil beskrives i dette kapitlet. I forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten har Bellona gjennomført to dialogmøt med Norges Naturvnforbund og Natur og Ungdom. Bellona har også hatt kontakt med fle av våre samarbeidspartne i næringslivet og andre aktuelle aktør. Vi vil takke for de innspillene vi har fått i denne prosessen. NVE) gitt konsesjon fra NVE. 12

15 2.2. Metode I arbeidet med rapporten har Bellona gjennomgått 55 klag på vindkraftprosjekt som har fått konsesjon (se kapittel 7, vedlegg), for å avdekke hva som har skapt konflikt i konsesjonsbehandlingen. Ved å gjennomgå NVEs oppsumming av innkomne klag, har vi utarbeidet en ovsikt ov hvilke tema som har vært grunnlag for klag på NVEs vedtak. Vindkraftprosjektene vi har sett på valgt ut på bakgrunn av lokalising og størrelse, for å oppnå en viss geografisk og størrelsesmessig spredning fra Vest-Agd i sør til Nordland i nord. For prosjektene i Rogaland og Sør-Trøndelag har NVE gjennomført samordnet konsesjonsbehandling for fle prosjekt i samme område. Dette betyr at også klagebehandlingen har vært felles. Fle av prosjektene har fått stadfestet sine konsesjon, mens noen p 1. januar 2013 fortsatt ligg inne til klagebehandling i OED. Av tidshensyn har vi tatt utgangspunkt i NVEs oppsumming av innkomne klag, som de ovsend OED for klagebehandling. I disse dokumentene går NVE gjennom samtlige av de innkomne klagene og beskriv ankepunktene. Ulike klageinstans trekk ofte frem fle av de samme ankepunktene, men vektleggingen kan varie. NVEs ovsikt ov klagene gir en veldig summarisk gjennomgang av disse og den gir ikke et bilde av hvordan de forskjellige aktørene vektlegg de forskjellige ankepunktene. For å få en fullstendig ovsikt ville det vært nødvendig å gå gjennom både høring til søknad og de ulike klagene. Det utenfor rammene av dette prosjektet. Formålet med denne gjennomgangen har vært å se om det et sammenfall i hvilke tema som går igjen som problematiske og hvilke høringsinstansene men NVE ikke tar tilstrekkelig hensyn til. Dette men vi godt reflektt i denne gjennomgangen. Vi har gått igjennom 55 klag og i ovsikten (kapittel 7, vedlegg) har vi samordnet de ulike ankepunktene i hoved- og undkategori. Tabellen gir en ovsikt ov hvilke aspekt som synes å være mest konfliktfylte. 13

16 3. Vindkraft som en bærekraftig klimaløsning Vindkraftutbyggingen og vindkraftens andel av den globale engitilførselen har gradvis økt de siste årene. Ett den spede starten på slutten av 90-tallet, utgjorde vindkraft i 2010 omtrent 1,6 prosent av vdens totale elektrisitetsforbruk. 10 Med Norges enorme vindressurs både på land og til sjøs det få som har så gode forutsetning for å satse på vindkraft som oss. Vindkraft en fornybar engikilde, uten forurensende utslipp. Samtidig kan vindmøllepark ha negative aspekt ved seg som kollisjonsfare for fugl, forringede levekår for plante- og dyreart og synlige inngrep i landskapet. Dfor må vindkraftpotensialet utnyttes samtidig som de uheldige miljøvirkningene blir minimt. Årlig installt vindkraftkapasitet og akkummult effekt, globalt Årlig installt effekt (GW) Akummult effekt (GW) Årlig installt effekt (venstre akse) Akummulativ effekt (høyre akse) Antatt årlig installt effekt (venstre akse) Antatt akummulativ effekt (høyre akse) Figur 3 vis den årlig installte effekten og akkumulte effekten i vden IEA World Engy Outlook 2012, side GWEC Global wind report annual market update besøkt

17 3.1. Vindkraft i Europa 25 Årlig installt vindkraftkapasitet og akkummult effekt (GW), EU Årlig installt effekt (GW) Akummult effekt (GW) Årlig installt effekt (venstre akse) Akummulativ effekt (høyre akse) Antatt årlig installt effekt (venstre akse) Antatt akummulativ effekt (høyre akse) Figur 4 vis den årlig installte effekten og akkumulte effekten i EU 12. Gjennom Kyotoprotokollen har EU 13 forpliktet seg til å reduse sine samlede klimagassutslipp til åtte prosent und 1990-nivå i pioden I 2007 satte de daværende medlemslandene seg et mål om 20 prosent utslippsreduksjon innen EU har også sagt seg villig til å øke målet til 30 prosent dsom det kan bidra til en forpliktende intnasjonal klimaavtale, og at andre land også forplikt seg til m. For å nå målet om 20 prosent reduksjon bl.a. Fornybardirektivet blitt implementt, hvor målet at EU samlet sett skal øke sin fornybarandel til 20 prosent innen Gjennom direktivet har alle medlemslandene forhandlet frem nasjonale mål, som til sammen oppfyll det ovordnede målet. Utviklingen av vindkraft har skutt fart i en rekke europeiske land de siste årene. Vindkraftens andel av kraftproduksjonen i EU har gått fra å være en marginal engikilde til å bli en betydelig en. Bare fra 2010 til 2011 økte andelen vindengi fra 5,3 til 6,3 prosent 14. Størst i Europa Tyskland, som har gått fra MW installt effekt ved utgangen av til MW ved årsskiftet 2011/2012. Til sammenlikning hadde Norge ifølge NVE 512 MW ved utgangen av Det tilsvar en prosentvis andel på omlag en halv prosent av installt effekt med vind i 12 Global Wind Engy Council, Annual market update 2011, besøkt Landene som på daværende tidspunkt (1997) utgjorde medlemslandene (EU-15). 14 EWEA Wind in Pow: 2011 European statistics, finnes h: f (besøkt ) 15 EWEA Eurioean Wind Capacity Map (2003) - (besøkt ) 16 NVE Vindkraftproduksjon Publist , finnes h: (besøkt ) 15

18 Europa, og drøyt 0,2 prosent globalt. Europa den vdensdelen som produs mest vindkraft, med 94 GW installt effekt av totalt 238 GW, fulgt av Asia med 82 GW ved utgangen av I Asia domin Kina, med 62 GW, tilsvarende drøyt 76 prosent av den installte effekten med vindkraft i Asia Naturinngrep ved utbygging av vindkraft Det ikke bare klimakrisen som et omfattende og påtrengende miljøproblem i dag. Tapet av naturmangfold går i et rasende tempo, og økosystem blir stadig m sårbare ett hvt som art forsvinn. Bellona men det avgjørende at vi løs klimakrisen samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet i Norge. et menneskenes livsgrunnlag. Det bidrar til ren luft, rent vann, mat og medisin, men har også en egenvdi. Denne egenvdien har også den rødgrønne regjingen selv slått fast i sin første regjingsklæring fra Utbygging av vindkraft medfør inngrep i naturen. I tillegg til selve møllene det nødvendig med en infrastruktur i form av vei for transport og vedlikehold av vindmøllene, samt et kraftnett i vindparken og ut til nærliggende høyspentnett. Kartlegging av vindressurs medfør også noe inngrep i form av vindmålemast. Både selve utbyggingen og driften av parken vil påvirke naturmangfoldet negativt. Det dimot svært ulikt hvordan hv enkelt vindkraftutbygging påvirk naturmangfoldet, det avheng i stor grad av naturvdiene i og rundt området d parken plasst. Norge ratifiste konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) 19 i 1993, samme år som den trådte i kraft. Gjennom konvensjonen var Norge, und vdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 med på å etable det globale målet om å stanse tapet av naturmangfold innen Dette har kanskje vært det viktigste målet Norge har satt seg når det gjeld biologisk mangfold. Den rødgrønne regjingen befestet også målet i regjingsklæringen fra 2005, hvor de skriv at de vil stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010 og legge fram et forslag til ny lov 20. I 2009 ble naturmangfoldloven utarbeidet og vedtatt, men målet om at tapet av biologisk mangfold skulle stanses fremdeles ikke nådd. Tapet av mangfold i vden pågår fortsatt. Und CBD-toppmøtet i Nagoya høsten 2010 ble landene dfor enige om et nytt mål: Tapet av biologisk mangfold skal stanses og vdens økosystem skal være robuste innen For å nå dette målet ble 20 punkt vedtatt, bl.a. at landene minimum må halve tapet av naturtyp, inkludt skog. 21 Norge har i tillegg til konvensjonen om biologisk mangfold ratifist Bnkonvensjonen som har som formål å vne om europeiske ville dyr og plant og des levested og Bonnkonvensjonen 17 Global Wind Engy Council, Annual market update 2011, besøkt Regjingen: Plattform for regjingssamarbeidet mellom Arbeidpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sentpartiet , også kjent som Soria Moria-klæringen. Offentliggjort Finnes h: (besøkt ) 19 Convention on Biological Divsity (CBD): + landside for Norge und konvensjonen: (besøkt ) 20 Plattform for regjingssamarbeid mellom Arbeidpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sentpartiet publist , se fotnote Miljøvndepartementet: Naturtoppmøtet i Nagoya en suksess (nyhetssak). Publist , finnes h: (besøkt ) 16

19 som en global avtale om beskyttelse av trekkende art av ville dyr som regelmessig kryss nasjonale grens. Begge avtalene trådte i kraft i et i Norge I arbeidet med å stanse tapet av naturmangfoldet i Norge, ble tilgjengelig kunnskap om norsk naturmangfold samlet, og presentt i den første Naturindeks for Norge 22. En indeks som har til hensikt å måle tempoet på tap av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning presentte naturindeksen 23. septemb Naturindeks for Norge mål tilstanden i de store økosystemene, bast på en rekke indikator. Dett rang den tilstanden et sted mellom null og en, hvor en god, mens null betyr svært dårlig tilstand. Naturindeksen viste at tilstanden i kystvann, hav, fskvann og fjell relativt god, men pek på en nasjonalt gjennomgående økende trussel i fjell grunnet endret klima og økte utbygging. Tilstanden dårligst i åpent lavland og skog, med en samlet karakt på 0,43-0,44 nasjonalt. Naturindeksen tar også for seg forventet utvikling frem mot 2020, bast på prognos og begning av utviklingen til ulike indikator for de store økosystemene. For havbunn og kystvannbunn anslås det at en større andel av indikatorene vil vise en bedret tilstand. For de øvrige hovedøkosystemene utviklingen anslått å være m ell mindre negativ grovt sett. Bekymringen størst i tilknytning til åpent lavland. I tillegg til naturindeksen finnes det fle måt å følge med på utviklingen i det norske naturmangfoldet. Artsdatabankens rødlist for art og naturtyp (kapittel 3.2.2) vis hva som truet ell und press, og kan slik brukes for å ivksette tiltak for å ivareta arten/naturtypen før den blir truet og utryddet. Ovsikten ov inngrepsfrie naturområd ( (kapittel 3.2.4) gir et bilde av det som igjen av ubørt natur i Norge, samt grad av ubørthet. I tillegg komm lokale og regionale kartlegging og kunnskap, som i en del tilfell kan gi et m detaljt bilde av naturmangfoldet i et område. Konsulentselskapet Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra DN skrevet en rapport om ressursbehov ved kartlegging av naturmangfoldet. 23 I rapporten betegnes kartleggingen av naturmangfoldet som mangelfull. Den nasjonale arealstatistikken for lite rettet mot biologisk mangfold og vdifulle naturtyp. I tillegg statistikken for grovmasket. Det anslått at kun en firedel av alle naturtypelokalitet lokalist. Man s imidltid en tendens til at de større og mest vdifulle områdene kartlagt. Miljøfaglig Utredning anbefal at det fremstilles bedre datagrunnlag og statistikk for naturtyp og vdifordeling, samt at metodikken for kvalitetssikringen av naturtyp forbedres. For en fullstendig kartlegging av naturmangfoldet vil det være nødvendig med i ovkant av 500 million kron. 22 Direktoratet for naturforvaltning, DN-utredning Naturindeks for Norge 2010, publist septemb Finnes h: naturindeks/ (besøkt ) 23 Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyp. Rapport Rapport utført av Miljøfaglig Utredning på oppdrag fra DN. 17

20 Rødlistede art På den nyeste rødlista ov truede plant og dyr fra 2010, art oppført som direkte truet (kritisk truet, stkt truet og sårbar) 24. I tillegg publiste Artsdatabanken i 2011 en egen rødliste for naturtyp, hvor i alt 40 naturtyp ført opp som direkte truet. 25 Ifølge Miljøvndepartementets Retningslinj for planlegging og lokalising av vindkraftanlegg represent leveområdene til art som direkte truet et svært stort konfliktpotensial, sammen med områd med viktige naturtyp. Graden av konflikt avheng ifølge retningslinjene av hvilke og hvor omfattende de negative virkningene av tiltaket for artene, samt hvor vidt det mulig med avbøtende tiltak 26. Endring i arealbruk hovedårsaken til tap av art og naturtyp i Norge i dag. Figur 1 vis hva som har forårsaket rødlisting. Endring i arealbruk bakgrunnen for at nesten 82 prosent av de artene kommet på rødlista. Endring i areal innebær både direkte tap, samt oppstykking/fragmenting av leveområd, som gjør økosystemene mindre robuste og m sårbare for påvirkning. I årene som komm vil imidltid klimaendringenes trussel mot naturmangfoldet øke (se kapittel 3.3). Figur 5 vis en ovsikt ov de ulike truslene mot naturmangfold og art, målt i antall art hv trussel påvirk Vneområd Norske politike gjorde sitt første stortingsvedtak om vn av natur i Ett dette har fle lov som gjeld vn av naturområd avløst hvandre, senest naturmangfoldloven fra 2009 (LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold). Loven defin ulike form for områdevn i Norge. 24 Artsdatabanken. Norsk Rødliste for art /CR,EN,VU/-/-/-/-/-/- 25 Artsdatabanken. Norsk rødliste for naturtyp Miljøvndepartementet, Retningslinj for planlegging og lokalising av vindkraftvk 18

21 For bestemmelsene om prioritte art og utvalgte naturtyp naturresvat den strengeste formen for områdevn man har. 27 Områd som kan vnes som naturresvat defines i naturmangfoldloven bl.a. som områd med truet, sjelden ell sårbar natur, som represent en bestemt type natur som på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, som utgjør en spesiell geologisk forekomst ell som har særskilt naturvitenskapelig vdi. 28 lovens paragraf 37 om naturresvat si vide at: I et naturresvat må ingen foreta noe som forring vnevdiene angitt i vneformålet. Et naturresvat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og fdsel. I forskriften kan det gis bestemmels om vn av kulturminn i resvatet. Andre form for områdevn nasjonalpark, landskapsvnområd, biotopvn, marine vneområd og andre undliggende vneform. 29 Av totalt km 2 vnet natur i Norge (eksklusive Svalbard), km 2 vnet i til sammen naturresvat pr Miljøvndepartementets Retningslinj for planlegging og lokalising av vindkraftvk list opp en rekke ulike form for vneområd hvor planlegging og etabling av vindkraftvk kan komme i konflikt med vnevdiene i området, samt formålet med vnet. 31 Retningslinjene slår fast at konfliktpotensialet må vurdes konkret for hvt enkelt prosjekt Ubørt natur i Norge Norge op med inngrepsfrie områd (. Disse delt i tre klass: Type 1 Type 2 Type 3 (Villmarkspregede områd) 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep >5 km fra tyngre tekniske inngrep Tabell 1. Ovsikt ov inndelingen av inngrepsfire områd. INON har bidratt til bevisstgjøring rundt tapet av inngrepsfri natur i Norge. Siden 90-tallet har det vært en politisk målsetting å bevare så mye som mulig av den inngrepsfrie naturen for fremtiden, et mål som nedfelt i fle stortingsmelding. Miljøvndepartementet har et eget arbeidsmål som si at Norge skal ( ) sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på. 32 Miljøvndepartementets retningslinj for planlegging og lokalising av vindkraftvk pek på fle INON-områd med stort konfliktpotensial blant annet store sammenhengende, villmarkspregede områd, områd som går fra fjord til fjell, samt region med svært lite inngrepsfri natur igjen. 33 Mengden INON i Norge stkt redust de siste hundre årene, og siste kartlegging vis at utviklingen fremdeles negativ. I pioden gikk ov km 2 inngrepsfri natur tapt. Det tilsvar en økning i bortfall på drøyt 30 prosent i forhold til forrige piode ( loven, paragraf 23 og 52 m.fl. 28 loven, paragraf Direktoratet for naturforvaltning, artikkel Vneform. (besøkt ) 30 SSB, (besøkt ) 31 Se fotnote Stortingsproposisjons 1 S ( ), Miljøvndepartementet 33 Se fotnote 26 19

22 2003). 34 For hele pioden har bortfallet av inngrepsfri natur i Norge vært på nesten km 2, så bortfallet har avtatt den siste tiårspioden. Bortfallet består i stor grad av type 1 (en-tre km fra tyngre tekniske inngrep) og type 2 (tre-fem km fra tyngre tekniske inngrep) i INON-vktøyet. Bortfallet av såkalte villmarkspregede områd har flatet ut siden Kartleggingen for pioden vis at engisektoren ansvarlig for størstedelen av det totale bortfallet, totalt cirka 40 prosent. Landbruk sto for 30 prosent, og resten skyldes andre sektor. Finnmark, Nordland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane har mistet mest inngrepsfri natur i pioden. Fle av disse fylkene har plan om utbygging av vindkraftvk. 36 INON et godt vktøy for å beskrive hvilke områd som ubørte, og i hvor stor grad de det. Siden andelen villmarkspregede (type 3) områd i Norge blitt veldig liten, spesielt på Østlandet, har områdene i seg selv en stor egenvdi Klima som trussel mot naturmangfoldet et så stort og omfattende at vi i dag ikke vet hvor mange art som eksist på jorden. Så langt mellom én og to million art kartlagt og beskrevet, men man regn med at mellom fem og 15 million art ennå ikke oppdaget. 37 et imidltid und stkt press. Globalt det anslått at art nå forsvinn mellom 100 og 1000 gang raske enn hva som normalt. 38 Klimaet allede i endring. Det påvirk naturmangfoldet. Trekkfugl komm tidlige, man s raske kjønnsmodning hos dyr, tidlige utvandring hos laksefisk og endring i gyteområd i havet. Forekomst av ulike naturtyp blir mindre, leveområd for fle art blir innskrenket, mens for andre art blir de større. Næringskjed i havet endres, det økt fare for at fskvann gror igjen og havet forsures. Det kan få store konsekvens for plant og dyr som bygget opp av kalk, blant annet havets egen regnskog korallrevene. Et endret klima vil også kunne gi fotfeste for fremmede art, som ett arealendring regnes som den største trusselen mot naturmangfoldet globalt. Sammensetningen av art i økosystemene vil kunne endres og art vi i dag vant med vil kunne oppleve et langt større press enn tidlige og i vste fall forsvinne. I følge FNs klimapanels fjde og siste rapport som kom i 2007 vil så mye som mellom 20 og 30 prosent av alle artene være i fare for utryddelse hvis den globale gjennomsnittstempaturen øk med to grad. I sin tredje hovedrapport, utgitt 2001, identifiste FNs klimapanel fem indikator som gir grunnlag for bekymring tilknyttet av økt global tempaturstigning. 39 En studie fra 2009 påpek 34 DN, artikkel Mindre inngrepsfri natur - besøkt DN 2010, Statistikk inngrepsfrie områd, besøkt Direktoratet for Naturforvaltning, Engisektoren gir størst tap av inngrepsfri natur, besøkt Artsdatabanken Millennium ecosystem assessment, IPCC 2001, Climate Change 2001, besøkt

23 at nye klimaforskning avdekk større risiko ved en lave tempaturøkning enn tidlige antatt. 40 Figur 6 Oppdatte risikoanalys for tempaturøkning. Klimaendringene og tapet av naturmangfold, både globalt og i Norge, heng med andre ord tett sammen, og man kan ikke løse det ene problemet uten å løse det andre. Jo lengre vi lar klimagassutslippene vokse, jo større blir trusselen mot naturmangfoldet. Samtidig naturen et viktig vn mot et endret klima; den utgjør en naturlig beskyttelse mot naturkatastrof og ekstremvær. Det dfor helt avgjørende at vi klar å reduse klimagassutslippene på en måte som ikke skad naturmangfoldet. 40 Smith et al. (2009), Assessing dangous climate change through an update of the Intgovnmental Panel on Climate Change (IPCC) reasons for concn, besøkt

24 4. Vindkraft i Norge I dette kapitlet vil vi gjennomgå status for vindkraft i Norge, dagens konsesjonssystem for vindkraft og el-stifikatmarkedet Status for vindkraft i Norge Norge har et stort potensial for å produse miljøvennlig, fornybar engi blant annet vindkraft. En studie gjennomført av Kjell vindteknikk i 2009 viste at det teoretiske potensialet for vindkraftproduksjon ved en årsmiddelvind på 7 m/s i Norge ligg på TWh årlig. 41 En mulighetsstudie gjennomført av Enova og NVE, d begrensing i nettet, flaskehals og annen kraftproduksjon tatt med i begningen, anslår at det mulig å bygge ut mellom 17,4 og 21,5 TWh vindkraft i Norge frem mot Norges totale produksjon fra vindkraft var på kun 1,6 TWh i Den første vindturbinen i Norge ble satt i drift i 1989 i Frøya kommune. Norges største vindpark, Smøla vindkraftvk, ble satt i drift i 2002 og 2005 (første og andre byggetrinn) med totalt 68 møll og en kapasitet på 150,4 MW. 44 Totalt i Norge var det ved utgangen av 2011 bygget 242 møll med en samlet kapasitet på 512,1 MW. En ovsikt ov idriftsatte park og park und bygging følg und. Disse hadde en produksjon som tilsvar litt und én prosent av Norges elektrisitetsforsyning. 45 Til sammenlikning hadde Danmark ved utgangen av 2011 satt i drift vindmøll, med en samlet kapasitet på MW, hvorav 868 MW komm fra vindkraftinstallasjon til havs. Samlet vindkraftproduksjon i Danmark tilsvarte i ,1 prosent av den innenlandske elforsyningen, mot kun 1,9 prosent i Park idriftsatt (alfabetisk) Fylke Kommune Installt effekt Bessakfjellet Sør-Trøndelag Roan 57,50 MW Fakken Troms Karlsøy 54 MW Fjeldskår Vest-Agd Lindesnes 3,75 MW Harøy Møre og Romsdal Sandøy 3,75 MW Havøygavlen (16), Finnmark Måsøy 40,00 MW Hitra Sør-Trøndelag Hitra 55,20 MW 41 NVE/Kjell Vindteknikk: Rapport nr 9/2009 Vindkart for Norge. Publist oktob Finnes h: Besøkt Enova 2008, Mulighetsstudie for landbast vindkraft 2015 og 2025, (besøkt ) 43 (besøkt ) 44 Trinn 1 idriftsatt i 2002 (20 turbin á 2 MW), trinn 2 idriftsatt 2005 (48 turbin á 2,3 MW) 45 (besøkt ) 46 Engistyrelsen, Engistatistik Publist septemb 2012, finnes h: DK/Info/TalOgKort/Statistik_og_noegletal/Aarsstatistik/Documents/Engistatistik% pdf (besøkt ) 22

25 Hundhammfjellet Nord-Trøndelag Nærøy 49,65 MW Hywind Rogaland Karmøy 2,30 MW Høg-Jæren trinn 1 Rogaland Time/Hå 59,80 MW Kjøllefjord Finnmark Lebesby 39,10 MW Mehuken 1+2 Sogn og Fjordane Vågsøy 22,65 MW Nygårdsfjellet Nordland Narvik 31,90 MW Smøla 1+2 Møre og Romsdal Smøla 150,00 MW Utsira Rogaland Utsira 1,20 MW Valsneset 47 Sør-Trøndelag Bjugn 9,00 MW Åsen Rogaland Time 1,6 MW Totalt 581 MW Tabell 2. Ovsikt ov idriftsatte vindkraftanlegg. 48 Park und bygging Fylke Kommune Installt effekt Høg-Jæren trinn 2 Rogaland Time/Hå 13,8 MW Vest-Agd Farsund 71,3 MW Midtfjellet trinn 1 Hordaland Fitjar 50 MW Ytre Vikna trinn 1 Nord-Trøndelag Vikna 39 MW Totalt 174 MW Tabell 3. Ovsikt ov vindkraftanlegg som und utbygging. 51 P 1. januar 2013 har NVE gitt konsesjon til 67 vindkraftprosjekt på totalt MW og 14,5 TWh. 49 Det imidltid ikke gitt at samtlige av prosjektene som har fått konsesjon vil bli realist. Dette avheng av fle forhold, bl.a. hvordan den vide nettutbyggingen i Norge blir, om det blir tilstrekkelig ledig kapasitet i områdene d prosjektene lokalist, og om det tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektene. I fle tilfell endres også prosjekt ett at de har fått konsesjon. Noen kan for eksempel bli bygget ut i mindre skala enn det tiltakshav har konsesjon til. Figuren und vis en ovsikt ov meldte, konsesjonssøkte og konsesjonsgitte vindkraftvk. 47 Valsneset har konsesjon på 16 MW, men et testområde med variende antall turbin (besøkt ) 49 NVE 2012, Vindkraft konsesjon, besøkt

26 Figur 7. Statusovsikt for vindkraftprosjekt målt i effekt og engi p Antall meldte vindkraftprosjekt økte voldsomt fra 2006 til 2008, og avtok igjen fra Dette har antakelig noe med at man regn med at de beste lokalitetene funnet. I Figur 8. Ovsikt ov meldte vindkraftprosjekt i Norge for årene 1998 til 2012vises en ovsikt ov antall meldte vindkraftprosjekt til NVE for årene 1998 til

27 Ovsikt ov meldte vindkraftprosjekt for årene 1998 til 2012 Innstallt effekt [MW] Antall prosjekt Innstallt effekt [MW] Figur 8. Ovsikt ov meldte vindkraftprosjekt i Norge for årene 1998 til Dagens konsesjonsprosess Den norske konsesjonsprosessen for vindkraftvk i dag lang og omstendelig. Dette burde bidra til å sikre at kun de gode vindkraftprosjektene bygges ut. En rekke moment påvirk hvor omfattende prosessen blir og hvor lang tid det tar før endelig avgjørelse for et prosjekt tatt. Den lange prosessen, og usikkhetsmomentene som knyttet til den, kan medføre unødvendig forsinkelse, ell til og med at prosjektet uteblir. En god konsesjonsprosess viktig for å unngå unødvendige konflikt, ved å sikre at de reelle konfliktene behandles grundig og at de viktige hensynene avveies på en balanst måte. Mange av konfliktene rundt vindkraft kan unngås med en god konsesjonsprosess, gitt at alle børte part følg denne. Vi vil i dette kapitlet presente dagens konsesjonsprosess, Engiutvalgets (NOU 2012:9) forslag til en m effektiv konsesjonsbehandling, samt regjingens forslag til en endret konsesjonsprosess for større nettutbygging. Diskusjonen knyttet til forbedringsmulighet for engikonsesjon lagt til kapittel 6. 25

28 Norges vassdrags- og engidirektorat (NVE) del saksgangen i konsesjonsprosessen for vindkraft inn i fem trinn: 1. Melding Tidlig varsling av prosjekt. Gir foreløpig informasjon om prosjektet og hvilke virkning dette kan ha for omgivelsene. Prosjekt som ovstig 10 MW utløs krav om konsekvensutredning. Meldingen skal komme med forslag til utredningsprogram. Børte part kan komme med innspill til dette. 2. Utredningsprogram Med bakgrunn i innkomne uttalels, utbyggs forslag og NVEs vurding fastsett NVE utredningsprogram for tiltaket. 3. Søknad og konsekvensutredning Når konsekvensutredning gjennomført kan tiltakshav lage og sende søknad for vindkraftvket. Søknaden sendes på høring til aktuelle hørings- og orientingsinstans. 4. Vedtak På bakgrunn av utredningsprogram, søknad, innkomne høring og egne vurding gjør NVE en helhetlig vurding før vedtak fattes. Vedtak kan påklages til Olje- og engidepartementet (OED). 5. Klagebehandling Klag på vedtak ovsendes fra NVE til OED. NVE vurd om klagene innehold nye opplysning som gir grunnlag for å oppheve ell endre vedtaket. Dsom NVE velg å opprettholde vedtaket ovsendes klagene til OED. OED fatt så endelig avgjørelse i saken, som det ikke anledning å klage på. Tabell 4. Ovsikt ov de ulike trinnene i konsesjonsprosessen Ifølge NVE kan hele prosessen fra melding til endelig vedtak ta to til tre år. Dette gjeld den intne saksbehandlingen. Inklud man også tiltakshavs tidsbruk på utredning og søknad tar det mellom fire og fem år fra melding til NVEs vedtak. I tilfell hvor sakene klages inn for OED vil saksbehandlingstiden øke yttlige. Saksbehandlingstiden har gått vesentlig opp siden de første vindkraftanleggene ble behandlet. 2. mars 2012 presentte regjingen nettmeldingen: «Vi bygg Norge om utbygging av strømnettet» 50. I nettmeldingen skrives det at de økte saksbehandlingstidene ved konsesjonssøknad for nett skyldes: «blant annet økt allmenn og politisk oppmksomhet rundt sakene og økte krav til utredning». Det all grunn til å tro at dette i stor grad ovførbart til engikonsesjon, men den kanskje all vesentligste grunnen til økt saksbehandlingstid den økende mengden melding og søknad. NVE har de sene årene dfor fått økt saksbehandlingskapasitet. Engiutvalget la frem sin innstilling 5. mars 2012 (NOU 2012: 9 Engiutredningen). Utvalget fremm følgende forslag for å oppnå en m effektiv konsesjonsbehandling: 50 Meld. St. 14 ( ) Vi bygg Norge om utbygging av strømnettet 26

29 Forsking og økt kunnskap om samspillet mellom engiprosjekt og natur og miljø viktig. Det må foretas en bedre kartlegging av effekt på naturen og bedre kartlegging av art og naturtyp. Kunnskapen om sumvirkning må styrkes Køene for konsesjonsbehandling må bli vesentlig korte. Både OED og NVE må priorite konsesjonsbehandlingen høye. Det bør innføres kvantitative mål og tidsfrist. DN og Fylkesmennene må sette av tilstrekkelig med ressurs for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen. Lovvket må forenkles, dagens intensjon må beholdes, men det må utvikles et lovvk d saksbehandlingstiden blir korte, og intesseavveiningene må synliggjøres bedre. De politiske prioritingene må klargjøres. De ovordna politiske føringene må bli tydelige. Dialogen mellom engi- og miljømyndighetene bør styrkes, og det bør etables sammenfallende mål på tvs av forvaltningsorganene. Saksgangen for konsesjonssøknad må effektivises. De børte partene bør involves tidlige, det bør innføres en «fast track» for prioritte infrastrukturprosjekt. Arbeidet med vilkårsrevisjon av eldre kraftvk må forses slik at miljøstandarden heves til dagens krav. Dobbel saksbehandling bør unngås. Det bør etables en uavhengig klagenemd utenfor OED for mindre sak. For større sak bør klagebehandlingen begrenses slik at en klage ikke utløs ny faglig gjennomgang av alle forhold. Tabell 5. Oppsumming av Engiutvalgets (NOU 2012:9 Engiutredningen) forslag for en m effektiv konsesjonsbehandling. Med nettmeldingen presentte regjingen en ny konsesjonsstrategi for store investing i sentral- og regionalnettet. De foreslår å endre vedtaksmyndighet slik at vedtak fattes av Kongen i statsråd. Klageadgangen fall da bort. Det foreslås også innføring av en ekstn kvalitetssikring av prosjektene, før prosjektene får starte på konsesjonsbehandlingen. For å opprettholde den politiske involvingen skal planlagte større prosjekt innom OED for høring før melding og søknad med konsekvensutredning (KU) kan sendes NVE. Prosessen følg så vanlig saksgang. NVE fatt ikke vedtak, de fremm kun en innstilling for OED som forbed saken for regjingen. Endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd. 27

30 Figur 9. Planleggings- og konsesjonssystemet med de foreslåtte endringene i nettmeldingen novemb samme år la regjingen frem en proposisjon 52 for Stortinget med forslag til endring i engiloven med bakgrunn i de varslede endringene i nettmeldingen. Kriti for hvordan den ekstne kvalitetssikringen skal være og definisjonen for hva en større kraftledning, varsles fastsatt i forskrift. Forslag til lovendring vil bli behandlet i Stortinget våren El-stifikatmarkedet Bellona var blant initiativtakne til å etable en norsk stifikatordning for fornybar engi allede på slutten av nittitallet. Det norsk-svenske el-stifikatmarkedet ble en realitet første januar Samlet skal stifikatmarkedet finansie utbyggingen av totalt 26,4 TWh ny fornybar engi i Svige og Norge. Loven fastsett ikke fordeling av produksjonskapasiteten, kun hvordan kostnadene skal fordeles. Hvt land skal finansie utbygging av 13,2 TWh, men kapasiteten bygges ut fra markedsmessige forhold, slik at det opp til markedet hvor utbyggingen skj. Den vedtatte loven om el-stifikat har som formål å øke produksjonen av fornybar engi i Norge og Svige. I tillegg til at dette vil bidra til å øke forsyningssikkheten og vdiskapningen, vil det også være et viktig bidrag i Norges arbeid med å reduse klimagassutslipp. Det vil muliggjøre en omstilling fra fossil til fornybar engi i fle sektor. Introduksjonen av elstifikatene dfor et viktig element i Norges klimapolitikk. Stifikatmarkedet organist slik at det sikr at de billigste utbyggingsprosjektene realises først. Produsent av ny fornybar engiproduksjon tildeles stifikat tilsvarende engimengden de produs; ett stifikat tilsvar én MWh produst. Kraftlevandørene pålegges av myndighetene å kjøpe en viss andel stifikat fra produsentene. Prisen på disse stifikatene blir fastsatt i markedet. I Svige har prisen i gjennomsnitt ligget på 24 svenske øre p kwh 53 i pioden I både Norge og Svige det sluttforbrukne (med noen unntak) som finansi utbyggingen gjennom et påslag på strømregningen. Etablingen av dette støttegimet gir en m stabil og forutsigbar økonomisk ramme for utbygge av fornybar kraft, diblant for vindkraftindustrien. 51 Meld. St. 14 ( ) Vi bygg Norge om utbygging av strømnettet. 2. mars Prop. 41 L ( ) Endring i engiloven. Godkjent i statsråd 30. novemb. 53 Stifikatprisen p kwh produst ny fornybar engi. Forbrukprisen blir produksjon ny fornybar engi gang stifikatpris delt på summen av all kraft i markedet. 28