Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagplan. for. Bachelorstudium i vernepleie. Bachelor s Programme in Social Education. 180 studiepoeng/ects

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fagplan for Bachelorstudium i vernepleie Bachelor s Programme in Social Education 180 studiepoeng/ects Godkjenning Planen bygger på rammeplan for vernepleierutdanning med forskrift, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25. januar Sist justert 5. mai 2010 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Gjelder for studentkull Kull deltid 2008

2 Endringer Endringer vedtatt 5. mai 2010 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert for emnebeskrivelser fra og med emne VERN2200 VERN2200, VERN3100 og VERN3200 har byttet eksamensform i forhold til kullenes plan fra høst VERN3200 har endret emnenavn i forhold til kullenes plan fra høst august 2011 ble Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo fusjonert til Høgskolen i Oslo og Akershus. VERN deltid

3 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING Oversikt over organisering av emner LÆRINGSUTBYTTE Utdrag fra rammeplanens felles innholdsdel, pkt 2.2 Mål Utdrag fra rammeplanens yrkesspesifikk del, pkt INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Oversikt over rammeplanens hovedemner og delemner Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet: ARBEIDSFORMER VURDERING Oversikt over eksamener og praksisstudier KVALITETSSIKRING...12 EMNEBESKRIVELSER...13 VERN Vitenskapsteori og etikk VERN Yrkesrollen i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv VERN Innføring i samfunnsfaglige emner VERN Innføring i psykologiske og pedagogiske emner VERN Helsefaglige emner I VERNPRA1 000 Vernepleierens yrkesrolle VERN Datainnsamling og analyse - praktisk øvelse VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser VERN2300 Helsefaglige emner II VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon VERNPRA2 000 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser VERNPRA3 000 Generell pleie og omsorg VERNPRA4 000 Ferdighets- og atferdslæring VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert. VERN3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner... Feil! Bokmerke er ikke definert. VERNPRA5 000 Praksisstudier knyttet til fordypningsoppgave VERN3900 Faglig fordypning - Bacheloroppgave VERN deltid

4 1. Innledning Rammeplanen for vernepleierutdanning med forskrift er styringsdokumentet for utdanning av vernepleiere. Rammeplanen består av to deler -3 en fellesdel på 30 studiepoeng (sp) for alle de 3- årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen. Målformuleringene i rammeplanens fellesdel og yrkesspesifikke del er like viktige å nå, og disse brukes derfor som rettesnor når det gjelder å prøve studentenes kompetanse. Rammeplanen og forskriften gir også føringer for praksisstudier, og hvor studiepoengene til disse skal hentes fra: Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre minimum 60 studiepoeng hvorav minimum 48 studiepoeng skal være direkte brukerrettet.(forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, 3 Praksis, 1. ledd) Praksisstudiene knyttes opp til alle hovedemnene. (Rammeplan for vernepleierutdanningen, pkt 3.4 Innhold.) Praksisstudier som er direkte brukerrettet utgjør i denne fagplanen 50 sp. I tillegg innholder flere av kursene ferdighetstrening. Forskriften gir også føringer for faglig fordypning, der studentene skal utarbeide en fordypningsoppgave over et faglig relevant emne med et omfang på minimum 12 studiepoeng. (Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, 4 Eksamensbestemmelser, siste ledd) Faglig fordypning utgjør 30 sp, hvorav 15 sp er avsatt til arbeidet med utarbeidelse av fordypningsoppgaven. Studiepoengene til praksisstudier og faglig fordypning er hentet fra alle hovedemnene. Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for autorisasjon som vernepleier. 2. Målgruppe og opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse, jfr. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler (FOR nr 1191). Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Fra studieåret stilles det nå krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning. Se Forskrift om opptak til høyere utdanning Kap 6. For studenter som ønsker å ta enkeltemner i studiet hvor forkunnskaper ikke er påkrevd, er opptakskravet generell studiekompetanse. For opptak på emner som krever forkunnskaper vil søkeren vurderes individuelt. 3. Organisering Studiet kan tas på fulltid over 3 år eller på deltid over 4 år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på fulltid. Deltidsstudenter må beregne fulltidsstudier store deler av sitt siste studieår. Denne fagplanen er organisert i emner med tilhørende kurs. Under pkt 8.2 finnes en samlet oversikt over alle eksamener i studiet. De fleste emnene i første studieår er innføringsemner til de ulike fagene vernepleierstudiet består av. Disse emnene kan tas i ulik rekkefølge. VERN deltid

5 3.1 Oversikt over organisering av emner Organisering Heltid Emnenavn og studiepoeng Deltid VERN1100 Vitenskapsteori og etikk 10 sp VERN1200 Yrkesrollen i et rehabiliteringsperspektiv 10 sp VERN1300 Innføring i samfunnsfaglige emner 15 sp Første til tredje VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner studieår: 10 sp VERN1500Helsefaglige emner I 10 sp VERNPRA1Vernepleierens yrkesrolle 5 sp Første studieår: Andre studieår: Tredje studieår: 4. Læringsutbytte VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp VERNPRA2 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser 10 sp VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser 10 sp VERN2300 Helsefaglige emner II 10 sp VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon 10 sp VERNPRA3 Generell pleie og omsorg 10 sp VERNPRA4 Ferdighets- og atferdslæring 10 sp VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid 10 sp VERN3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner 10 sp VERNPRA5 Praksisstudier knyttet til fordypningsoppgaven, 15 sp VERN3900 Fordypningsoppgave 15 sp Se forkunnskapskrav til de enkelte emnebeskrivelsene, samt semesteroversikter. Praksisstudier tas på fulltid. Fjerde studieår: Siste semester tas på fulltid. Målene for vernepleierstudiet er beskrevet i rammeplanen for vernepleierutdanning. Noen av målene gjelder for alle helse- og sosialarbeiderutdanninger og er beskrevet i felles innholdsdel. De øvrige målene er yrkesspesifikke for vernepleierstudiet. 4.1 Utdrag fra rammeplanens felles innholdsdel, pkt 2.2 Mål Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Felles innholdsdel skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanseramme for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Gjennom studiet skal studentene utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Felles innholdsdel skal også oppøve studentenes evne til å stille spørsmål som utvikler studentenes kompetanse. Videre skal den styrke evnen til tverrfaglig samarbeid. Etter fullført felles innholdsdel skal studentene: VERN deltid

6 kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning (Rammeplan for vernepleierutdanning, 2005, s. 3-4) 4.2 Utdrag fra rammeplanens yrkesspesifikk del, pkt 3.3 Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. Vernepleiere skal: møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og nærmiljøet ellers kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelse kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det VERN deltid

7 veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte (Rammeplan for vernepleierutdanningen, 2004 s. 5) 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Studiets emne om ferdighets- og atferdslæring og faglig fordypning egner seg godt for utenlandsstudier. Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved høgskolen, kan gjennomføre våre fagbaserte emner. Emner av et omfang på til sammen 30 studiepoeng kan tilbys på engelsk. Det gjelder følgende emner: VERN2100: Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser VERNPRA2: Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser VERN2200: Tilrettelegging av læringsbetingelser Disse emnene er valgt på grunnlag av vårt faglige tyngdepunkt og fordi vi mener de vil være attraktive for innreisende studenter. Studieoppholdet må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Formålet med studentutveksling er bl.a.: å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som i Høgskolen i Akershus har samarbeidsavtaler med, finnes her VERN deltid

8 6. Faglig innhold I rammeplanen er de ulike fagområdene som inngår i studiet organisert i hoved- og delemner. Under er oversikten over disse hoved- og delemnene og deres omfang gjengitt. 6.1 Oversikt over rammeplanens hovedemner og delemner 1 Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 sp 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* 12 sp (hvorav 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 1B Sosiologi og sosialantropologi** 12 sp 1C Jus**(herunder 9 sp Rettssystemet, juridisk metode og 12 sp forvaltningsrett) 1D Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 sp 2 Psykologiske og pedagogiske emner 24 sp 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp 3 Helsefaglige emner 45 sp 3A Medisinske og naturvitenskapelige emner 20 sp 3B Pleie og omsorg 15 sp 3C Psykisk helsearbeid 10 sp 4 Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 sp 4A Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle* 15 sp (hvorav Etikk 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 4B Ferdighets- og adferdslæring 18 sp 4C Velferdsarbeid 12 sp 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 9 sp 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* (hvorav 6 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 15 sp 180 (Rammeplanens hovedemner utgjør totalt 180 studiepoeng) * Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene ** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionomog vernepleierutdanningene 6.2 Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet: I denne fagplanen er studiepoeng fra de ulike hovedemnene fordelt på de enkelte emner. Nedenfor vises hvordan fagplanens emner er bygget opp i forhold til rammeplanens hovedemner[1]: Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner (30 sp) VERN1100: Vitenskapsteori og etikk Vitenskapsteori (5 sp) VERN1300: Innføring i samfunnsvitenskaplige emner Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori (5 sp) Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (5 sp) Innføring i sosiologi og sosialantropologi (5 sp) VERN1200: Yrkesrollen i et rehabiliteringsperspektiv Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse (5 sp) VERN deltid

9 VERN3200: Saksbehandling og arbeid med nettverk Rettsanvendelse - saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse (5 sp) Psykologiske og pedagogiske emner (20 sp) VERN1400: Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Innføring i psykologi og pedagogikk (5 sp) Innføring i atferdsanalyse (5 sp) VERN2200: Tilrettelegging av læringsbetingelser (10 sp) Helsefaglige emner (35 sp) VERN1500: Helsefaglige emner I (10 sp) VERN2300: Helsefaglige emner II (10 sp) VERNPRA3: Generell pleie og omsorg - praksisstudier(10 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid (5 sp) Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid (65 sp) VERN1100: Vitenskapsteori og etikk Etikk (5 sp) VERN1200: Yrkesrollen i et rehabiliteringsperspektiv Fagets utvikling og ideologier (5 sp) VERNPRA1: Vernepleierens yrkesrolle - praksisstudier (5 sp) VERN2100: Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser (10 sp) VERNPRA2: Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser - praksisstudier (10 sp) VERN2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 sp) VERNPRA4: Ferdighets- og atferdslæring - praksisstudier (10 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid (5 sp) VERN3200: Saksbehandling og arbeid i organisasjoner Arbeid i grupper, organisasjoner og nettverk (5 sp) Faglig fordypning (30 sp) VERNPRA5: Valgfritt kurs - praksisstudier (15 sp) VERN3900: Fordypningsoppgave knyttet til valgfritt kurs (15 sp) [1] Fargekodene fra rammeplanens oversikt over hovedemner og delemner er forsøkt holdt i denne oversikten også, for å vise hvordan hovedemnene er ivaretatt i fagplanen. Fagplanens emner som er kodet svart, inneholder målsettinger, temaer og studiepoeng fra flere hovdeemner. 7. Arbeidsformer Arbeidsformene som brukes i studiet varierer, dette fordi vernepleieres kompetanse skal bestå av ulike kunnskaper og ferdigheter. Målet er at studentene gjennom studiet skal bli kjent med ulike arbeidsformer og prøve ut disse. Studentene skal bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider, utarbeide personlige læringsmål og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. VERN deltid

10 Teoristudiene bygger på forelesninger, hvor det gis en introduksjon til og oversikt over de temaer som inngår i emnet. Studentene har ansvar for egen læring, og mye av studentenes arbeid vil være selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Skolen organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbytte, få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Ved disse seminarene vil faglærer være tilstede for å gi tilbakemelding og veiledning. Skolen vil organisere ulike obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Disse studiene gjennomføres på ulike tjenestesteder, hvor studenten får oppnevnt en egenpraksislærer. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening. De ulike arbeidsformer er mer utførlig beskrevet under hvert emne. 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se nettsiden. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og evaluering av sine prestasjoner. Det anses som viktig og nødvendig å evaluere studentenes kunnskaper ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med egne ambisjoner. Videre legges det opptil avsluttende eksamener etter hvert emne. Vurderingsformer og - kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme av vitnemålet, samt tittelen på fordypningsoppgaven. 8.1 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering er en ordning som skal sørge for at personer som skal ha arbeid innenfor enkelte yrker skal være skikket til den jobben de er utdannet til. Det vil si at i tillegg til å ha den faglige kunnskapen, skal de også være personlig egnet til å utføre jobben. 1. august 2006 ble det fastsatt ny forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis man blir funnet uskikket for yrket, kan man utestenges fra studiet. Mer om skikkethetsvurdering finner du på denne linken: html VERN deltid

11 8.2 Oversikt over eksamener og praksisstudier År Emnenavn og studiepoeng Fra rammeplan [1] VERN1100 Vitenskapsteori og etikk, 10 sp VERN1200 Yrkesrollen i et rehabiliteringsperspektiv, 10 sp VERN1300 Innføring i samfunnsfaglige emner, 15 sp VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner, 10 sp VERN1500 Helsefaglige emner I, 10 sp VERNPRA1 Vernepleierens yrkesrolle, 5 sp VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp VERNPRA2 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 sp VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser, 10 sp VERN2300 Helsefaglige emner II, 10 sp VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp VERNPRA3 Generell pleie og omsorg, 10 sp VERNPRA4 Ferdighets- og atferdslæring, 10 sp VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid, 10 sp VERN3200 Saksbehandling og arbeid med nettverk, 10 sp VERNPRA5 Praksisstudier knyttet til fordypningsoppgave, 15 sp VERN3900 Fordypningsoppgave, 15 sp Vitenskapsteori, 5 sp Etikk, 5 sp Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse,5 sp Fagets utvikling og ideologier, 5 sp Innføring i stats- og kommunalkunnskap og org.teori, 5 sp Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett, 5 sp Innføring i sosiologi og sosialantropologi, 5 sp Del 102 Innføring i psykologi og pedagogikk, 5 sp Del 101 Innføring i atferdsanalyse, 5 sp Helsefaglige emner I, 10 sp Vernepleierens yrkesrolle, 5 sp Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp Tilrettelegging av læringsbetingelser,10 sp Helsefaglige emner II, 10 sp Planlegging, evaluering og dokumentasjon,10 sp Relasjonelle ferdigheter ogtverrfaglig samarbeid, 5 sp Psykisk helsearbeid, 5 sp Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk, 5 sp Rettsanvendelse, saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse, 5 sp Eksamensform og vurderingsuttrykk Mappeeksamen A-F Mappeeksamen A-F Mappeeksamen A-F Mappeeksamen A-F Mappeeksamen A-F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Prosjekteksamen A-F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Skoleeksamen 4 t A-F Mappeeksamen A-F Prosjekteksamen A-F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Skoleeksamen 4 t A-F Hjemmeeksamen A-F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Fordypningsoppgave A-F [1] Synliggjør rammeplanens emneområder inn i fagplanen VERN deltid

12 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens Kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene å skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene å sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling, og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Hvert emne vil være gjenstand for studentevaluering. Gjennom disse evalueringene vil studentene ha mulighet til å gi skolen tilbakemelding på hvordan de vurderer forelesninger, arbeidsformer og -oppgaver, pensum, læringsutbytte, informasjon m.m. Dette er nødvendig informasjon for skolens videre kvalitetsutvikling av undervisningen. Det er opprettet et fagutvalg for bachelorutdanningen, hvor studieleder, faglærerne og studentene er representert. Fagutvalgets hovedoppgave er å vurdere data som er samlet inn gjennom studentevalueringer, eksamensresultat, sensorrapporter og lignende for å kunne bidra til kvalitetsutvikling. Fagutvalgets anbefalinger nedfelles i handlingsplaner som er tilgjengelige for både lærere og studenter. I tillegg legges det opp til ukentlige møter mellom emne-/kursansvarlig og studentrepresentanter hvor emne-/kursansvarlig får tilbakemeldinger for å kunne justere underveis. Dette gjøres for at studentenes evalueringer også skal kunne medføre forbedringer for dem selv og ikke bare for framtidige studenter. VERN deltid

13 Emnebeskrivelser VERN Vitenskapsteori og etikk Engelsk navn Theory of Science and Ethics Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Vitenskapsteori: kunne redegjøre for ulike virkelighetsoppfatninger og konsekvenser disse har hatt for metodebruk og utvikling av fagkunnskap kunne redegjøre for vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ha kjennskap til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen kunne redegjøre for eksperimentet som vitenskapelig metode ha kjennskap til vitenskap og vitenskapelig metode for videre studier, for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse og arbeidet med fordypningsoppgave kunne redgøre for de grunnleggende forutsetningenei atferdsanalysen (determinisme, nøysomme forklaringer, funksjonelle analyser) med definisjoner og eksempler Etikk: kunne redegjøre for ulike etiske teorier kunne redegjøre for hva det vil si å ha et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter vise ferdigheter i å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå vise ferdigheter i etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap kunne identifisere et dilemma kunne anvende etisk refleksjonsmodell i en gitt situasjon Innhold Som vernepleier er det nødvendig å kunne begrunne og argumentere for egne metodevalg ut fra et forskningsmessig/evidensbasert perspektiv. For å kunne gjøre dette, må vernepleieren ha kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie. Dette emnet vil trekke fram historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse den vitenskapelige tenkemåtes historie. Studentene vil bli presentert for sentrale epoker og tenkere i vår vestlige historie og fram til vår tids naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Emnet skal også bidra til forståelse av vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ved å gi eksempler på vitenskapsteoriers relevans for de fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen. Som profesjonell tjenesteyter vil en stå i en maktposisjon i forhold til de brukerne en yter tjenester overfor og som er helt avhengig av denne hjelpen i hverdagen. Dette bringer den profesjonelle tjenesteyteren opp i mange dilemmaer og etiske problemstillinger. Det er derfor nødvendig at studenten tidlig lærer seg å identifisere disse dilemmaene og å reflektere over VERN deltid

14 disse på en profesjonell måte. Viktige momenter i en slik refleksjon er vurdering av egen kunnskap, kompetanse og skikkethet i de situasjonene en er deltaker i. Vitenskapsteori: vitenskapsteoretiske forutsetninger for fagområdene helse- og sosialfag som praktiske fag, med vekt på begrepene teori, empiri og praksis fagkritikk og tekstkritisk virksomhet Etikk: menneskerettighetene etisk teori; pliktetikk, sinnelagsetikk, konsekvensetikk og omsorgsetikk aktuelle verdier og normer i samfunnet og hvordan de henger sammen med og styrer praktisk handling ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn trening i etisk refleksjon yrkesetikkens prinsipper og verdier taushetspliktens etiske sider makt og kontroll Arbeidsformer Vitenskapsteori: Kurset omfatter ca 24 t forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca 8 t, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Undervisningen i dette kurset avsluttes med innlevering av en individuell besvarelse (maks 3 sider) over gitte problemstillinger hentet fra pensumlitteraturen. Etikk: Kurset omfatter ca 24 t forelesninger og selvstudium. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca 8 t, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere case, eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til drøftinger og etisk refleksjon. Gruppene må selv be om veiledning fra faglærer. Kurset avsluttes med individuell innlevering som presenterer et etisk dilemma og hvor etisk refleksjonsmodell anvendes for å skissere løsninger (maks 3 sider). Arbeidskrav Vitenskapsteori: Deltakelse på seminarene og presentasjon av tekster Innlevering av individuell besvarelse innen angitt frist Etikk: Aktiv deltakelse i gruppearbeid Innlevering av individuell besvarelse innen angitt frist Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: Individuell besvarelse i vitenskapsteori Individuell besvarelse i etikk Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. VERN deltid

15 Sensorbruk Interne Litteratur 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN deltid

16 VERN Yrkesrollen i et helhetlig rehabiliteringsperspektiv Engelsk navn The Professional Role of a Social Educator Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Fagets utvikling og ideologier ha innsikt i utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming ha innsikt i utviklingen av egen profesjon kunne redegjøre for sammenhenger mellom ideologiske føringer, holdninger til funksjonshemming og hvordan tiltak og tilbud utformes ha kjennskap til vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt kunne redegjøre for forholdet mellom menneskesyn, faglige prinsipper og konkrete omsorgstiltak utvikle forståelse for brukerens situasjon bygget på respekt for individet og forpliktelsen til å handle i forhold til en likeverdighetsideologi Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse kunne redegjøre for den rådende helse- og sosialpolitikken og beslutningsprosessene innfor denne kunne gi eksempler på hvordan prioriteringer i samfunnet generelt, og i helse- og sosialpolitikk spesielt, får konsekvenser for ulike brukergrupper kunne redegjøre for hvordan en selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken kunne redegjøre for sentrale omsorgspolitiske mål og grunnlag for arbeidet med personer med funksjonsnedsettelse kunne redegjøre for sentrale begreper som funksjonshemming, brukermedvirkning, diskriminering, inkludering, normalisering, rehabilitering, individuell plan kunne gi eksempler på ulike virkemidler som brukes for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne påvirke eget liv kunne gi eksempler på lovverk som regulerer tjenester og ytelser til mennesker med funksjonsnedsettelse Innhold Gjennom dette emnet skal studenten få kjennskap til vernepleieryrkets historie og ulike fagområders plass gjennom den tradisjonen yrket har. Kjennskapen til egen profesjon er nødvendig for å kunne vurdere tilbud og tjenester til mennesker med utviklingshemming opp gjennom tida og for å kunne argumentere for hvorfor tjenestetilbudet er organisert slik det er i dag. Emnet vil også gi innblikk i hvordan vernepleierens kompetanse og yrkesfunksjon har endret seg gjennom tida. Vernepleieres yrkesutøvelse er primært knyttet til tiltak og tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse. Disse funksjonsnedsettelsene har ofte ulike årsaker og kan gi ulike utslag for den enkelte når det gjelder levekår, levestandard og livskvalitet. Emnet vil også gi en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling og profesjonaliseringen av denne, samt sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og sosialproblemer. Emnet vil også gi en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling og profesjonaliseringen av denne, samt sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og VERN deltid

17 sosialproblemer. Videre vil emnet fokusere på hva som er rådende politikk på det aktuelle tjenesteområdet, hvordan prioriteringer gjøres og beslutninger tas. For vernepleiere er det nødvendig å ha inngående kunnskap om disse forholdene og emnet vil særlig vektlegge de generelle prinsippene for den offentlige politikken for personer med funksjonsnedsettelser. Den vil belyse og drøfte ulike virkemidler for hvordan den enkelte funksjonshemmede kan påvirke sitt eget liv og politikken på området. Videre vil politiske mål og virkemidler, herunder lovverk som regulerer tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelse, bli gjennomgått. Fagets utvikling og ideologier fagområdets utvikling og støttefagenes plass sentrale ideologier og menneskesyn vernepleierens funksjon og kompetanse yrkesetikk dilemma i profesjonelt omsorgsarbeid egenutvikling og skikkethet fagkritikk Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse definisjoner av funksjonshemming og funksjonsnedsettelse (ICF) politiske mål og føringer for helse- og sosialsektoren generelt og for tjenester til funksjonshemmede spesielt lovverket som regulerer helse- og sosialsektoren - antidiskriminering økonomisk kompensasjon (lov om folketrygd) brukerrettigheter, brukerperspektiv og brukermedvirkning på individ- og systemnivå brukerorganisasjoner funksjonshemming i et samfunnsmessig og flerkulturelt perspektiv habilitering/rehabilitering og individuell plan på ulike livsområder; skole, arbeid, hjem og fritid Arbeidsformer Fagets utvikling og ideologier Kurset omfatter ca 24 t forelesninger, selvstudium, ekskursjon, gruppearbeid og filmframvisninger. Studentene skal utarbeide en spørsmålsguide relatert til kurset innhold. Denne guiden skal danne grunnlaget for et studiebesøk hvor studentene intervjuer en vernepleier. På bakgrunn av dette studiebesøket skal studentene individuelt utarbeide et notat (maks 3 sider) etter gitte kriterier. Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse Kurset omfatter ca 24 t forelesninger. Resten av tiden brukes til selvstudium og gruppearbeid. Studentene deles inn i grupper, hvor formålet er å gjøre en undersøkelse ut i fra ulike oppgaver i tilknytning til læringsmålene for kurset. Eksempelvis kan grupper av studenter besøke ulike brukerorganisasjoner og på bakgrunn av grundige forberedelser innhente informasjon som presenteres for de øvrige gruppene. Studentene må forberede seg på å ta imot kommentarer og spørsmål fra medstudenter. Avslutningsvis skal studentene individuelt utarbeide et oppsummeringsnotat (maks 3 sider). Arbeidskrav Fagets utvikling og ideologier Obligatorisk deltakelse i gruppearbeid etter endt forelesning Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner og filmframvisninger Utarbeidelse av intervjuguide Forberede og gjennomføre gruppeframlegg etter gjennomført intervju Innlevering av notat innen angitt frist Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse Aktiv deltakelse i gruppearbeid VERN deltid

18 Gjennomføre en undersøkelse med utgangspunkt i læringsmålene for kurset Deltakelse på presentasjon Innlevering av oppsummeringsnotat innen angitt frist Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår:: Individuelt notat innlevert i forbindelse med kurset Fagets utvikling og ideologier Individuelt oppsummeringsnotat innlevert i forbindelse med kurset Sosial- og omsorgspolitisk grunnlag i arbeid med personer med funksjonsnedsettelse Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Interne Litteratur 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN deltid

19 VERN Innføring i samfunnsfaglige emner Engelsk navn Introduction to Social Sciences Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori kunne redegjøre for det norske velferdssamfunnet og forvaltningsstrukturen kunne redegjøre for sentrale begreper innen organisasjonsteori kunne redegjøre for organisasjonsstrukturer og kulturer i aktuelle organisasjoner kjenne rammene for eget arbeid og oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett kunne redegjøre for rettssystemet og lovgivningsprosessen ha kjennskap til juridisk metode anvendt i saksbehandling og myndighetsutøvelse på vernepleierens tjenesteområder ha kjennskap til rettsikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for alminnelig forvaltningsrett og for hvordan de kommer til uttrykk i sentrale lovbestemmelser ha kjennskap til lovgrunnlaget for offentlige helse-, sosial- og opplæringstjenester kunne redegjøre for funksjonshemmedes rettsstilling i det norske samfunn Innføring i sosiologi og sosialantropologi kunne anvende sentrale sosiologiske og antropologiske begreper og teorier til å analysere og beskrive sosiale forhold og relasjoner kunne analysere og beskrive hvordan samfunnet påvirker individet, og hvordan individet påvirker samfunnet kunne redegjøre for og anvende ulike faglige perspektiv på forskjeller i makt og levekår, også i forhold til egen profesjon og arbeidssituasjon kunne redegjøre for betydningen av sosiale og kulturelle forhold, samt hvordan disse påvirker individet, dets handlinger og selvforståelse Innhold For å kunne yte tjenester som vernepleier er man avhengig av å vite under hvilke betingelser tjenestene skal ytes. Gjennom dette emnet vil studentene få kunnskap om oppbygging av helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Ansvarsforholdet mellom borger, det offentlig og det private vil også berøres. Krav til kvalitetssikring og internkontroll skal også belyses. Et viktig arbeidsområde for vernepleiere er å ivareta brukerens rettsikkerhet, samt bidra til at den enkelte får den hjelpen vedkommende har krav på og ønsker. For å kunne gjøre dette, må vernepleieren ha kjennskap til hvilke generelle rettigheter vi som borgere har, hvilke spesielle rettigheter borgere med særskilte hjelpebehov har, og viktigheten av forsvarlig saksbehandling for å ivareta disse rettighetene. Emnet vil gi studenten oversikt over og kunnskap om det norske rettssystemet, og om rettsanvendelse i tjenesteyting generelt. Kunnskap om funksjonshemmedes rettsstilling og innsikt i sentrale rettsikkerhetsmessige utfordringer og dilemmaer står sentralt. Emnet skal i tillegg gi en innføring i samfunnsvitenskapene sosiologi og sosialantropologi. Disse fagene vil gi redskaper til å analysere og forstå sosiale relasjoner og hvordan individ VERN deltid

20 og samfunn gjensidig påvirker hverandre. Vernepleiere vil inngå i en rekke relasjoner med tjenestemottakere, deres familier, samt andre profesjoner og samarbeidspartnere. Politiske føringer og sosiale forhold vil påvirke deres arbeid, og de vil måtte forholde seg til ulike sosiale og kulturelle koder. Samfunnsvitenskapene gir grunnlag for å forstå og håndtere disse utfordringene på en god måte. Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett Rettssystemet Generell forvaltningsrett Spesiell forvaltningsrett Menneskerettigheter Funksjonshemmedes rettsstilling Innføring i sosiologi og sosialantropologi Aktuelle sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver på individ og samfunn Makt, avmakt og sosial ulikhet Avvikssosiologi Helse og medisin i et kulturelt perspektiv Kulturelle forhold og kulturelt mangfold Arbeidsformer Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori Kurset omfatter ca 24 t forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. Studentene vil bli delt inn i grupper. Gruppene skal arbeid selvstendig med en gitt problemstilling som skal presenteres for de andre studentene ved avslutning av kurset. Denne presentasjonen er obligatorisk Faglærer vil delta på framlegget. Faglærer og medstudenter vil gi tilbakemeldinger på det presentasjonsmaterialet/forelesningsnotatene gruppene har utarbeidet for presentasjonen. Kurset avsluttes med en individuell besvarelse knyttet til spørsmål hentet fra pensumlitteraturen. Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett Det vil bli gitt ca 24 t forelesninger i kurset. I tillegg kommer selvstudium og gruppearbeid. Innføring i sosiologi og sosialantropologi Kurset omfatter ca 24 t forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. Studentene vil bli delt inn i grupper. Gruppene skal arbeid selvstendig med en gitt problemstilling som skal presenteres for de andre studentene ved avslutning av kurset. Problemstillingen kan være av en slik karakter at den krever ekskursjon/studiebesøk. Presentasjonen er obligatorisk og faglærer deltar i framlegget. Kurset avsluttes med en individuell besvarelse knyttet til en gitt problemstilling. Arbeidskrav Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori Aktiv deltakelse i gruppearbeid Innlevering av individuell besvarelse innen angitt frist Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett Aktiv deltakelse i gruppearbeid Innlevert individuell besvarelse innen angitt frist Innføring i sosiologi og sosialantropologi Aktiv deltakelse i gruppearbeid Innlevert individuell besvarelse innen angitt frist Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: Del 101: Individuell besvarelse innlevert i forbindelse med kurset Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori (1/3) VERN deltid

21 Del 102: Individuell besvarelse innlevert i forbindelse med kurset Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (1/3) Del 103: Individuell besvarelse innlevert i forbindelse med kurset Innføring i sosiologi og sosialantropologi (1/3) Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Interne og eksterne Litteratur ca 1350 sider Se bibliotekets litteraturside VERN deltid

22 VERN Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Engelsk navn Introduction to Psychology and Pedagogy Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 kunne redegjøre for hovedretninger innen pedagogikk og psykologi kunne redgjøre for begreper innen utvalgte hovedretninger i pedagogikk/psykologi kjenne til anvendelsen av disse hovedretningene innen behandling og opplæring kunne redgjøre for hovedretningenes syn på normalutvikling og viktige milepæler i denne kunne redegjøre for skillet mellom beskrivelse og forklaring Innføring i atferdsanalyse del 101 kunne definere og gi eksempler på de atferdsanalytiske grunnbegrepene: atferd og omgivelser, positiv forsterkning, intermitterende forsterkning, diskriminativ kontroll, betingede forsterkere og kjeder, negativ forsterkning, svekking, respondent atferd og følelser, motivasjonelle operasjoner, modellæring og regelstyring kunne planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for endring av egen atferd Innhold Bidrag fra fagområdene psykologi og pedagogikk er sentrale i vernepleierutdanningen både når det gjelder forståelsen av ulike funksjonshemminger, og utvikling av tiltak for mennesker med ulike tjenestebehov. I dette emnet vil det spesielt legges vekt på teoretiske og metodiske perspektiver innenfor ulike hovedretninger. Et perspektiv på individuell og personlig utvikling innebærer å se samspillet mellom forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser. Emnet vil vektlegge et slikt perspektiv. Skillet mellom beskrivelse og forklaring vil også fokuseres. Som vernepleier er det også nødvendig å vite noe om hvordan atferd styres av betingelser i omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og gjennomføre endringstiltak. I denne sammenhengen er det nødvendig å lære et nytt begrepsapparat for å kunne foreta presise analyser, og for å kunne omsette disse analysene til praktisk miljøarbeid og/eller målrettede tiltak. Arbeidsformer Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 Kurset omfatter ca 24 t forelesninger, selvstudium og seminargrupper med veiledning fra faglærer. I forbindelse med undervisning skal studentene skrive 2 korte oppsummeringer av relevant pensumlitteratur, og legge dem frem i gruppe. Oppsummeringene leveres også skriftlig. Oppsummeringer som ikke har vært diskutert, godkjennes ikke. Ved avslutningen skal studentene levere inn en individuell besvarelse knyttet til gitte problemstillinger. Oppsummeringer leveres også skriftlig for godkjenning av faglærer Innføring i atferdsanalyse del 101 Det gis ca 24 t forelesninger i kurset. I tillegg arbeider studentene i grupper med et selvstudieopplegg med oppgaver og kontrollspørsmål. Deltakelse i veiledning på dette arbeidet og i arbeidet med endring av egen atferd er obligatorisk. Kurset avsluttes med en test. VERN deltid

23 Arbeidskrav Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 Aktiv deltaklelse på studieopplegg og gruppearbeid Utarbeidelse av korte oppsummeringer Framlegg av disse oppsummeringene Innføring i atferdsanalyse del 101 Aktiv deltakelse på studieopplegg og veiledning Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: Skriftlig test fra del 101 Skriftlig test fra del 102 Begge deler vektes likt Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Interne Litteratur ca. 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN deltid

24 VERN Helsefaglige emner I Engelsk navn Health Issues I Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte kunne gjøre rede for begrepet helse og helsefaglige emners plass i vernepleierutdanningen kunne gjøre rede for oppbygning av en celle, og ulike prosesser som er knyttet til cellens funksjoner. kunne gjøre rede for de ulike organsystemenes oppbygging og fysiologi, med særlig vekt på nervesystemet kunne gjøre rede for normal motorisk utvikling kunne redegjøre for årsaker og identifisere symptomer på de vanligste sykdommer (etter spesifisert liste) i kroppens ulike organsystemer kunne redegjøre for ulike behandlingsformer ved somatisk sykdom ha kunnskap om mikrobiologi og kunne gjengi de viktigste hygieniske prinsippene kunne gjøre rede for helsesvikt knyttet til ulike funksjonsvansker, samt konsekvenser for personer med ulike grader av immobilitet. Innhold Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og en andel av utdanningen er knyttet til helsefaglige emner, med introduksjon til helsefagets betydning. Et viktig grunnlag for studier i helsefaglige emner er at studentene vet hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. I dette emnet får studentene innføring i anatomi, fysiologi og motorisk utvikling. Emnet gir studentene kunnskaper om organismens oppbygging, utvikling og funksjon. Kunnskaper om cytologi, genetikk og nevroanatomi og fysiologi blir vektlagt. Videre er det nødvendig å ha en oversikt over de vanligste sykdommene, deres årsaker og symptomer for å kunne oppdage sykdomstegn hos de brukerne en yter tjenester til. Vernepleiere skal også kjenne sykdommenes behandlingsmetoder for evt. å kunne delta i behandlingen av disse. Emnet gir en innføring i og oversikt over disse sykdommene, årsaker, symptomer og behandlingsmetoder. Videre gir emnet en innføring i mikrobiologi som følges opp med en innføring og gjennomgang av hygieniske prinsipper. Emnet tar også for seg konsekvenser ved immobilitet, knyttet opp mot tilstander med ulike grader med funksjonsvansker. Emnet danner grunnlaget for og henger i stor grad sammen med emne 10 - Helsefaglige emner II. Arbeidsformer Emnet omfatter undervisning, selvstudium, gruppearbeid samt ulike obligatoriske tester. Det vil bli gitt ca 48 t forelesninger. Resten av tiden vil brukes til gruppearbeid, selvstudium, samt deltagelse på testene. Forlesninger skal etterfølges av selvstudium samt innlevering av gruppeoppgaver, med påfølgende testing. Noe av pensum forventes det at studentene tilegner seg i grupper, hvor det skal svares på en rekke spørsmål. VERN deltid

25 Det vil bli gjennomført to tester i løpet av emnet. Testene vil i hovedsak bestå av flervalgsspørsmål og kortsvarsoppgaver. Arbeidskrav Obligatorisk deltagelse i gruppearbeid, med innlevering av gruppeoppgaver Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: 2 tester En testscore på under 60% vil medføre karakter F - Ikke bestått Begge deler må vurderes til bestått karakter for at emnet som helhet skal bestås. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Interne Litteratur ca 900 sider. Se bibliotekets litteraturside VERN deltid

26 VERNPRA1 000 Vernepleierens yrkesrolle Engelsk navn The Social Educator - Occupation Role Type studium Bachelor Studiepoeng 5 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne VERN1100 og VERN1200 Læringsutbytte Studenten skal tilegne seg faglige og personlige kvalifikasjoner i henhold til gitte kriterier som er nedfelt i praksisdokumentet for dette emnet. Innhold Emnet skal gjennomføres i praksisfeltet. Studentene skal ha en vernepleier som veileder, og emnet fokuserer på typiske oppgaver for en vernepleier i ulike funksjoner og de profesjonelle ferdigheter som kreves i disse forbindelsene. Samtidig skal studenten presenteres for krav til egne profesjonelle ferdigheter og vurderes i forhold til egne sterke og svake sider. De læringsmål som studenten utarbeider skal danne grunnlaget for hva vedkommende bør arbeide med i de øvrige praktiske studiene i utdanningen. Arbeidsformer Emnet går på heltid over 3 uker. I dette praksisstudiet fokuseres det på typiske arbeidsoppgaver for vernepleiere i ulike funksjoner og deres profesjonelle ferdigheter. Praksislærer skal gi studenten tilbakemeldinger på hvordan studenten har opptrådt overfor brukere, andre arbeidstakere på stedet m.m. Studenten skal på bakgrunn av disse tilbakemeldingene lage en evaluering av seg selv som inneholder hva hun/han har mestret bra og forbedringspunkter (framtidige læringsmål). Evalueringsnotatet skal være på maks 3 sider. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet Overholdelse av generelle krav for praksisstudier Innlevering av evalueringsnotat innen angitt frist Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: Del 101 Vurdering av praksis Del 102 Skriftlig oppgave - praksis Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern, praksisstudier vurderes av praksislærer Litteratur Se bibliotekets litteraturside VERN deltid