Bachelorstudium i vernepleie

Transkript

1 Bachelorstudium i vernepleie Bachelor s Programme in Social Education 180 studiepoeng Heltid og deltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan for vernepleierutdanning med forskrift, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25. januar Sist justert 20. juni 2012 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Gjelder for studentkull 2010 Høst

2 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSMÅL (FRA RAMMEPLAN) Læringsutbytte INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet: ARBEIDSFORMER VURDERING Skikkethetsvurdering KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER VERN1110 Fagets utvikling og etikk VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner VEPRA10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser VERN1500 Helsefaglige emner I VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktisk øvelse VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon VEPRA20 Ferdighets- og atferdslæring VERN2300 Helsefaglige emner II VEPRA30 Grunnleggende pleie og omsorg VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid VERN3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner VEPRA40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave VERN3900 Faglig fordypning - Bacheloroppgave VERN kull 2010 Side 2

3 1. Innledning Fagplan for studiet bachelor i vernepleie er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan (lenke) Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (sp) for alle de 3- årige helseog sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen. Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsvansker. Studiet er organiser ut fra rammeplanens 4 hovedemner, og består av 16 ulike emner, 12 teoretiske emner og 4 ulike praksisperioder. Oversikt over rammeplanens hovedemner og delemner 1 Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 sp 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* (hvorav 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 12 sp 1B Sosiologi og sosialantropologi** 12 sp 1C Jus**(herunder 9 sp Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett) 12 sp 1D Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 sp 2 Psykologiske og pedagogiske emner 24 sp 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp 3 Helsefaglige emner 45 sp 3A Medisinske og naturvitenskapelige emner 20 sp 3B Pleie og omsorg 15 sp 3C Psykisk helsearbeid 10 sp 4 Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 sp 4A Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle* (hvorav Etikk 9 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 15 sp 4B Ferdighets- og adferdslæring 18 sp 4C Velferdsarbeid 12 sp 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 9 sp 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* (hvorav 6 sp er beskrevet i felles innholdsdel) 15 sp 180 (Rammeplanens hovedemner utgjør totalt 180 studiepoeng) VERN kull 2010 Side 3

4 * Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene ** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionomog vernepleierutdanningene. Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. 2 Målgruppe og opptakskrav. Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere. Opptakskrav er generell studiekompetanse, jfr. Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler (FOR nr 1191). Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Det stilles det krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. ( VERN kull 2010 Side 4

5 3. Organisering Studiet kan tas på heltid over 3 år eller på deltid over 4 år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår. Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10 eller 15 studiepoeng. Enkelte emner består av to delemner. Heltids- og deltidsstudenter skal følge samme fagplan. Studiets emneoversikt (med studiepoeng), samt oversikt over eksamensform for det enkelte emne framkommer i følgende tabeller: ÅR Heltid EMNENAVN OG STUDIEPOENG VERN1110 Fagets utvikling og etikk 10 sp VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling, 10 sp VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, 15 sp VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner, 10 sp VEPRA10 Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp VERN1500 Helsefagl. emner I, 10 sp VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser, 10 sp VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp FRA RAMMEPLAN (1) Fagets utvikling, 5 sp Etikk, 5 sp Vitenskapsteori, 5 sp velferdsutvikling, 5 sp Inf. i stats- og kommunalkunnskap og org.teori, 5 sp Inf.i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett, 5 sp Inf.i sosiologi og sosialantropologi, 5 sp Del 102 Innføring i psykologi og pedagogikk, 5 sp Del 101 Innføring i atferdsanalyse, 5 sp Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp Helsefaglige emner I, 10 sp Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp Tilrettelegging av læringsbetingelser, 10 sp Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp EKSAMENSFORM OG VURDERING Prosjekteksamen A-F Prosjekteksamen A-F Hjemmeeksamen, 2 uker A-F Mappeeksamen A-F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Skoleeksamen A-F Skoleeksamen, 4 t. A-F Skoleeksamen, 4 t. A-F Prosjekteksamen A-F VEPRA20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp Praksisstudier Bestått/ ikke bestått VERN2300 Helsefaglige emner II, 10 sp Helsefaglige emner II, 10 sp Skoleeksamen, 2 t. individuell, A-F VEPRA30 Grunnleggende pleie og omsorg, 10 sp Praksisstudier Bestått/ ikke bestått VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig Skoleeksamen, 4 t. Relasjonelle ferdigheter og samarbeid, 5 sp individuell psykisk helsearbeid, 10 sp Psykisk helsearbeid, 5 sp A-F VERN3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner, 10 sp VEPRA40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 15 sp VERN3900 Bacheloroppgave, 15 sp [1] Synliggjør rammeplanens emneområder inn i fagplanen Arbeid i organisasjoner, 5 sp Rettsanvendelse, saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse, 5 sp Fordypningspraksis, 15 sp Bacheloroppgave, 15 sp Hjemmeeksamen, 1 uke A - F Praksisstudier Bestått/ ikke bestått Bacheloroppgave A-F VERN kull 2010 Side 5

6 Deltidsstudenter gjennomfører følgende emner i løpet av fire år: Emnenavn og studiepoeng Første år på deltidstudiet: VERN1110 Fagets utvikling og etikk, 10 sp VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling, 10 sp VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, 15 sp Andre år på deltidstudiet: VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner, 10 sp VEPRA10 Tilrettelegging av livs og miljøbetingelser, 10 sp VERN1500 Helsefaglige emner I, 10 sp VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser, 10 sp VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser, 10 sp Tredje år på deltidstudiet: VERN2200 forts. Tilrettelegging av læringsbetingelser, 10 sp VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon, 10 sp VEPRA20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 sp VERN2300 Helsefaglige emner II, 10 sp Fjerde år på deltidstudiet: VERN3100 Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid, 10 sp VERN3200 Saksbehandling og arbeid i organisasjoner, 10 sp VEPRA40 Praksisstudier knyttet til bacheloroppgave, 15 sp VERN3900 Bacheloroppgave, 15 sp 4. Læringsmål (fra Rammeplan) Målene for vernepleierstudiet er beskrevet i rammeplanen for vernepleierutdanning. Noen av målene gjelder for alle helse- og sosialarbeiderutdanninger og er beskrevet i felles innholdsdel. De øvrige målene er yrkesspesifikke for vernepleierstudiet. Etter fullført felles innholdsdel skal studentene: kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn VERN kull 2010 Side 6

7 kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper vise kunnskap om konfliktløsning (Rammeplan for vernepleierutdanning, 2005, s. 3-4) Etter fullført yrkesspesifikk del skal studentene: møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og nærmiljøet ellers kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelse kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan VERN kull 2010 Side 7

8 kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte (Rammeplan for vernepleierutdanningen, 2004 s. 5) 4.1 Læringsutbytte. Læringsutbyttebeskrivelser på fagplan og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskap, ferdigheter og kompetanse slik; Kandidaten: har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og konsekvenser av disse ivaretar brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper samarbeider med brukere om utarbeiding av anerkjente miljøterapeutiske tiltak med sikte på best mulig egenmestring utfører forsvarlig medikamenthåndtering og gir opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak utfører saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter, samt dokumenterer, kvalitetssikrer og evaluerer eget arbeid 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Formålet med studentutveksling er bl.a.: å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedleseskurs. Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved høgskolen, kan gjennomføre følgende emner i VERN kull 2010 Side 8

9 studieprogrammet bachelor i vernepleie: VERN2100: Datainnsamling og analyse- praktiske øvelser (10sp) VERN2200: Tilrettelegging av læringsbetingelser (10 sp) VERN2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10sp) VEPRA20: Ferdighets-og atferdslæring (15sp) (praksisstudier) Disse emnene er valgt fordi de vil gi et godt læringsutbytte for innreisende studenter. Emnene kan tilbys på engelsk. Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som i Høgskolen i Akershus har samarbeidsavtaler med finnes her: VERN kull 2010 Side 9

10 6. Faglig innhold Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I fagplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon. Studiets er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier. I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant. Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i medikamenthåndtering. Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 6.1 Rammeplanens hovedemner fordelt i studiet: I denne fagplanen er studiepoeng fra de ulike hovedemnene fordelt på emner/delemner. Nedenfor vises hvordan fagplanens er bygget opp i forhold til rammeplanens hovedemner: Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner (30 sp) VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling Vitenskapsteori (5 sp) Velferdsutvikling (5 sp) VERN1310: Innføring i samfunnsvitenskaplige og juridiske emner Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori (5 sp) Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (5 sp) Innføring i sosiologi og sosialantropologi (5 sp) VERN3200: Saksbehandling og arbeid i organisasjoner Rettsanvendelse - saksbehandling og offentlig myndighetsutøvelse (5 sp) Psykologiske og pedagogiske emner (20 sp) VERN1400: Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Innføring i psykologi og pedagogikk (5 sp) Innføring i atferdsanalyse (5 sp) VERN2200: Tilrettelegging av læringsbetingelser (10 sp) VERN kull 2010 Side 10

11 Helsefaglige emner (35 sp) VERN1500: Helsefaglige emner I (10 sp) VERN2300: Helsefaglige emner II (10 sp) VEPRA30: Grunnleggende pleie og omsorg - praksisstudier(10 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid (5 sp) Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid (65 sp) VERN1110: Fagets utvikling og etikk Fagets utvikling, (5 sp) Etikk, 5 sp VEPRA10: Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser - praksisstudier (10 sp) VERN2100: Datainnsamling og analyse - praktiske øvelser (10 sp) VERN2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 sp) VEPRA20: Ferdighets- og atferdslæring - praksisstudier (15 sp) VERN3100: Relasjonelle ferdigheter og psykisk helsearbeid Relasjonelle ferdigheter og tverrfaglig samarbeid (5 sp) VERN3200: Saksbehandling og i organisasjoner Arbeid i organisasjoner (5 sp) Faglig fordypning (30 sp) VEPRA40: Valgfritt kurs - praksisstudier (15 sp) VERN3900: Fordypningsoppgave knyttet til valgfritt kurs (15 sp) [1] Fargekodene fra rammeplanens oversikt over hovedemner og delemner er forsøkt holdt i denne oversikten også, for å vise hvordan hovedemnene er ivaretatt i fagplanen. Fagplanens emner som er kodet svart, inneholder målsettinger, temaer og studiepoeng fra flere hovdeemner. 7. Arbeidsformer Arbeidsformene i studiet vil variere, for at studentene skal få prøve ut ulike måter å lære på. Studentene skal bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider, utarbeide personlige læringsmål og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. I teoriemner vil det være forelesninger, hvor det gis en introduksjon til og oversikt over de temaer som inngår i emnet. Det vil også være work-shops, ferdighetstrening og rollespill der det er aktuelt. Etter introduksjonsforelesninger vil det bli organiserert obligatoriske seminarer eller veiledet gruppearbeid knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbytte, få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen innsats og aktivitet i gruppen. Ved obligatoriske seminarer vil faglærer være tilstede for å gi tilbakemelding, veiledning og vurdering. I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet. Studentene har ansvar for egen læring, og mye av studentenes arbeid vil være selvstudium og VERN kull 2010 Side 11

12 selvorganisert kollokviearbeid. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening. 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se nettsiden Lover og forskrifter Det er definert ulike arbeidskrav for hvert emne. Studenten må ha gjennomført alle arbeidskrav i et emne for å kunne avlegge eksamen. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og evaluering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å evaluere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd. Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave. 8.1 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering er en ordning som skal sørge for at personer som skal ha arbeid innenfor enkelte yrker skal være skikket til den jobben de er utdannet til. Det vil si at i tillegg til å ha den faglige kunnskapen, skal de også være personlig egnet til å utføre jobben. 1. august 2006 ble det fastsatt ny forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis man blir funnet uskikket for yrket, kan man utestenges fra studiet. Mer om skikkethetsvurdering finner du på denne linken: html 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem ( og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene å skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene å sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling, og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas VERN kull 2010 Side 12

13 Hvert emne skal evalueres av studentene. Gjennom disse evalueringene vil studentene ha mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan de vurderer forelesninger, arbeidsformer og - oppgaver, pensum, læringsutbytte, informasjon m.m. VERN kull 2010 Side 13

14 10. Emnebeskrivelser Emnenavn VERN1110 Fagets utvikling og etikk Engelsk navn The Development of the Subject Social Education an Ethics Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Fagets utvikling Studenten: beskriver utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming kjenner til utviklingen av egen profesjon redegjør for sammenhenger mellom ideologiske føringer, holdninger til funksjonshemming og hvordan tiltak og tilbud utformes kjenner til vernepleieryrket og dagens arbeidsfelt redegjør for forholdet mellom menneskesyn, faglige prinsipper og konkrete omsorgstiltak kjenner til for brukeres situasjon og forstår forpliktelsen til å yte tjenester ut i fra likeverdighetsideologi Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Etikk Studenten: redegjør for ulike etiske teorier redegjør for hva det vil si å ha et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter anvender ferdigheter i å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå anvender ferdigheter i etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap identifiserer et dilemma anvender etiske refleksjonsmodeller i en gitt situasjon Innhold Gjennom dette emnet skal studenten få kjennskap til vernepleieryrkets historie og ulike fagområders plass gjennom den tradisjonen yrket har. Kjennskapen til egen profesjon er nødvendig for å kunne vurdere tilbud og tjenester til mennesker med utviklingshemming opp gjennom tida og for å kunne argumentere for hvorfor tjenestetilbudet er organisert slik det er i dag. Emnet vil også gi innblikk i hvordan vernepleierens kompetanse og yrkesfunksjon har endret seg. Som profesjonell tjenesteyter vil en stå i en maktposisjon i forhold til de brukerne en yter tjenester overfor og som er helt avhengig av denne hjelpen i hverdagen. Dette bringer den profesjonelle tjenesteyteren opp i mange dilemmaer og etiske problemstillinger. Det er derfor nødvendig at studenten tidlig lærer seg å identifisere disse dilemmaene og å reflektere over disse på en profesjonell måte. Viktige momenter i en slik refleksjon er vurdering av egen kunnskap, ferdighet og skikkethet i de situasjonene en er deltaker i. Arbeidsformer Fagets utvikling VERN kull 2010 Side 14

15 Emnet omfatter forelesninger, selvstudium, ekskursjon, gruppearbeid og filmframvisninger. Etikk: Emnet omfatter forelesninger og selvstudium. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Arbeid i seminargrupper utgjør ca 8 t. Studentene skal presentere case, gi eksempler på etiske dilemmaer og legge opp til diskusjon og etisk refleksjon. Gruppene må selv be om veiledning fra faglærer. Arbeidskrav Fagets utvikling utarbeide gruppekontrakt deltakelse i gruppearbeid etter endt forelesning deltakelse på ekskursjoner og filmframvisninger utarbeidelse av intervjuguide forberede og gjennomføre gruppeframlegg etter gjennomført intervju Etikk: deltakelse i gruppearbeid Eksamensform: Prosjekteksamen, individuell Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur 900 sider, se bibliotekets litteraturside VERN kull 2010 Side 15

16 Emnenavn VERN1210 Vitenskapsteori og velferdsutvikling Engelsk navn Philosophy of Science and Welfare Policy Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Vitenskapsteori Studenten: redegjør for ulike virkelighetsoppfatninger og konsekvenser disse har hatt for metodebruk og utvikling av fagkunnskap redegjør for vitenskapens betydning for generell fagkunnskap har kjennskap til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen redegjør for eksperiment som vitenskapelig metode har kjennskap til vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater redegjør for de grunnleggende forutsetningene i atferdsanalysen (determinisme, nøysomme forklaringer, funksjonelle analyser) med definisjoner og eksempler Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Velferdsutvikling Studenten: redegjør for den rådende helse- og sosialpolitikken og beslutningsprosessene innfor denne gir eksempler på hvordan helse og sosialpolitiske prioriteringer får konsekvenser for ulike brukergrupper redegjør for hvordan en selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken redegjør for sentrale omsorgspolitiske mål og grunnlag for arbeidet med personer med funksjonsnedsettelse redegjør for sentrale begreper som funksjonshemming, brukermedvirkning, diskriminering, inkludering, normalisering, rehabilitering. gir eksempler på ulike virkemidler som brukes for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne påvirke eget liv gir eksempler på lovverk som regulerer tjenester og ytelser til mennesker med funksjonsnedsettelse Innhold Som vernepleier er det nødvendig å kunne begrunne og argumentere for egne metodevalg ut fra et forskningsmessig/evidensbasert perspektiv. For å kunne gjøre dette, må vernepleieren ha kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie. Dette emnet vil trekke fram historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse den vitenskapelige tenkemåtes historie. Studentene vil bli presentert for sentrale epoker og tenkere i vår vestlige historie og fram til vår tids naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Emnet skal også bidra til forståelse av vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ved å gi eksempler på vitenskapsteoriers relevans for de fagområdene som inngår i vernepleierutdanningen. Vernepleieres yrkesutøvelse er primært knyttet til tiltak og tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelse. Disse funksjonsnedsettelsene har ofte ulike årsaker og kan gi ulike VERN kull 2010 Side 16

17 utslag for den enkelte når det gjelder levekår, levestandard og livskvalitet. Emnet vil gi en historisk oversikt over velferdsstatens utvikling og profesjonaliseringen av denne, samt sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og opplevde helse- og sosialproblemer. Videre vil emnet fokusere på hva som er rådende politikk på det aktuelle tjenesteområdet, hvordan prioriteringer gjøres og beslutninger tas. For vernepleiere er det nødvendig å ha inngående kunnskap om disse forholdene og emnet vil særlig vektlegge de generelle prinsippene for den offentlige politikken for personer med funksjonsnedsettelser. Den vil belyse og drøfte ulike virkemidler for hvordan den enkelte funksjonshemmede kan påvirke sitt eget liv og politikken på området. Videre vil politiske mål, virkemidler og velferdsordninger som regulerer tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelse, bli gjennomgått. Arbeidsformer Vitenskapsteori: Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Seminarene utgjør ca 8 t, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Velferdsutvikling Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og organisert gruppearbeid. Arbeidskrav Vitenskapsteori: Deltakelse på seminarene og presentasjon av tekster Velferdsutvikling deltakelse i gruppearbeid gjennomføre et intervju (i gruppe) presentasjon av intervjuundersøkelse (i gruppe) Eksamensform Prosjekteksamen, individuell Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN kull 2010 Side 17

18 Emnenavn VERN1310 Innføring i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Engelsk navn Introduction to Social Sciences and Law Type stadium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i sosiologi og sosialantropologi Studenten: anvender sentrale sosiologiske og antropologiske begreper og teorier til å analysere og beskrive sosiale forhold og relasjoner analyserer og beskriver hvordan samfunnet påvirker individet, og hvordan individet påvirker samfunnet redegjør for og anvender ulike faglige perspektiv på forskjeller i makt og levekår, også i forhold til egen profesjon og arbeidssituasjon redegjør for betydningen av sosiale og kulturelle forhold, samt hvordan disse påvirker individet, dets handlinger og selvforståelse Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori Studenten: redegjør for det norske velferdssamfunnet og forvaltningsstrukturen redegjør for sentrale begreper innen organisasjonsteori redegjør for organisasjonsstrukturer og kulturer i aktuelle organisasjoner kjenner til rammene for vernepleieres eget arbeid og oppgavefordelingen mellom yrkesgrupperne Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett Studenten: redegjør for rettssystemet og lovgivningsprosessen har kjennskap til juridisk metode anvendt i saksbehandling og myndighetsutøvelse på vernepleierens tjenesteområder har kjennskap til rettsikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for alminnelig forvaltningsrett og for hvordan de kommer til uttrykk i sentrale lovbestemmelser har kjennskap til lovgrunnlaget for offentlige helse-, sosial- og opplæringstjenester redegjør for funksjonshemmedes rettsstilling i det norske samfunn Innhold Innføring i samfunnsfaglige og juridiske emner skal gi studenten innsikt i hvordan kunnskap om sosiologisk teori, styringsverk, organisatoriske betingelser, lovgrunnlag og rettslige idealer virker på hverandre. Videre skal innføringen gi en forståelse av de dilemmaer og utfordringer som tjenesteyter og tjenestemottaker møter i dagens samfunn. VERN kull 2010 Side 18

19 Sosiologi og sosialantropologi gir redskap til å analysere og forstå sosiale kontekster samt hvordan individ og samfunn gjensidig påvirker hverandre. Vernepleiere inngår i relasjoner med tjenestemottakere, deres familier, andre profesjoner og samarbeidspartnere. Politiske føringer og sosiale forhold påvirker deres arbeid, og de må forholde seg til ulike sosiale og kulturelle koder. Samfunnsvitenskapene gir grunnlag for å forstå og håndtere disse utfordringene på en god måte. Stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori gir innføring i de politiske, administrative og organisatoriske rammene vernepleieren arbeider innenfor. Vernepleieren som tjenesteyter er iverksetter av politiske føringer, og en viktig aktør i velferdsstatens fordeling og omfordeling av ressurser. Vernepleieren påvirker betydningen for hvordan velferdsstaten framstår for den enkelte tjenestemottaker. Gjennom stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori får studentene kunnskap om oppbygging av helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Ansvarsforholdet mellom borger, det offentlig og det private blir berørt, og krav til kvalitetssikring og internkontroll blir belyst. Juridiske emner gir studenten innføring i tjenestemottakers rettsikkerhet gjennom rettsriktig og ikke-krenkende yrkesutøvelse. Emnet skal gi studentene kunnskap om hvilke rettigheter alle borgere har, hvilke spesielle rettigheter borgere med særskilte hjelpebehov har, samt viktigheten av god rettsanvendelse og forsvarlig saksbehandling for å ivareta disse rettighetene. Dilemmaer knyttet til tjenesteyting, menneskerettigheter og funksjonshemmedes rettsstilling står sentralt. Arbeidsformer Emnets tre samfunnsfaglige perspektiver presenteres gjennom delemner, med forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Den organiserte undervisingen i emnet avsluttets med et integrert arbeidskrav for alle tre fagområdene. Arbeidskrav (felles for alle delemner) deltakelse i forberedelse og gjennomføring av seminar Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 2 uker Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått VERN kull 2010 Side 19

20 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur ca 1350 sider Se bibliotekets litteraturside VERN kull 2010 Side 20

21 Emnenavn VERN1400 Innføring i psykologiske og pedagogiske emner Engelsk navn Introduction to Psychology and Pedagogy Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 Studenten: redegjør for hovedretninger innen pedagogikk og psykologi redegjør for begreper innen utvalgte hovedretninger i pedagogikk/psykologi kjenner til anvendelsen av disse hovedretningene innen behandling og opplæring redegjør for hovedretningenes syn på normalutvikling Studentens læringsutbytte etter gjennomført delemne; Innføring i atferdsanalyse del 101 Studenten: definerer og gir eksempler på de atferdsanalytiske grunnbegrepene: atferd og omgivelser, positiv forsterkning, intermitterende forsterkning, diskriminativ kontroll, betingede forsterkere og kjeder, negativ forsterkning, svekking, respondent atferd og følelser, motivasjonelle operasjoner, modellæring og regelstyring planlegger, gjennomfører og evaluerer tiltak for endring av egen atferd Innhold Bidrag fra fagområdene psykologi og pedagogikk er sentrale i vernepleierutdanningen både når det gjelder forståelsen av ulike funksjonshemminger, og utvikling av tiltak for mennesker med ulike tjenestebehov. I dette emnet vil det spesielt legges vekt på teoretiske og metodiske perspektiver innenfor ulike hovedretninger. Et perspektiv på individuell og personlig utvikling innebærer å se samspillet mellom forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser. Emnet vil vektlegge et slikt perspektiv. Som vernepleier er det også nødvendig å vite noe om hvordan atferd formes av betingelser i omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og gjennomføre endringstiltak. Studentene skal få et presist begrepsapparat for å kunne foreta presise analyser, og for å kunne omsette disse analysene til praktisk miljøarbeid og/eller målrettede tiltak. Arbeidsformer Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og seminargrupper med tilbud om veiledning fra faglærer. I slutten av emnet skal studentene arbeide med individuelle oppgaver på bakgrunn av gjennomført gruppearbeid Arbeidsformer Innføring i atferdsanalyse del 101 Emnet organiseres med forelesninger og gruppearbeid. Arbeidskrav Innføring i psykologi og pedagogikk del 102 VERN kull 2010 Side 21

22 deltagelse på studieopplegg og gruppearbeid individuell oppgave leveres i Fronter Innføring i atferdsanalyse del 101 deltakelse i studieopplegg og veiledning Eksamensform Mappeeksamen Mappekrav: Skriftlig test fra del 101 (2 timer) Skriftlig test fra del 102 (2 timer) Begge deler vektes likt Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur ca. 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN kull 2010 Side 22

23 Emnenavn VEPRA10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser Engelsk navn Arranging Good Living Conditions Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Bestått emne VERN1110 og VERN1210 og godkjente arbeidskrav i VERN 1310 og 1400 Læringsmål Studenten skal tilegne seg faglige og personlige kvalifikasjoner i henhold til gitte kriterier som er nedfelt i praksisdokumentet med læringsutbyttebeskrivelser. Innhold Dette er et praktisk emne hvor studenten skal integrere kunnskap fra tidligere teoriemner. Studenten skal presenteres for krav til profesjonelle ferdigheter og vurderes i forhold til egne sterke og svake sider. I tillegg skal studenten vurderes i henhold til gjeldende skikkethetskriterier. De læringsmål som studenten utarbeider skal danne grunnlaget for hva vedkommende bør arbeide med i andre praksisstudier i utdanningen. Arbeidsformer Emnet går på heltid over 6 uker. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, slik at det totale læringsutbytte blir optimalt. Arbeidskrav deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet deltakelse på undervisning/seminar på skolen før praksis og underveis overholdelse av generelle krav for praksisstudier vurdert i henhold til skikkethetskriterier Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav: Del 101 Vurdering av praksis Del 102 Skriftlig oppgave - praksis Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Del 101: Faglærer etter innstilling fra praksislærer Del 102: Intern Litteratur Selvvalgt VERN kull 2010 Side 23

24 Emnenavn Engelsk navn Health Issues I Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk VERN1500 Helsefaglige emner I Forkunnskapskrav Bestått emne VERN1110,VERN1210 og godkjente arbeidskrav i VERN 1310, 1400 og praksisemnevepra10 Studentens læringsutbytte etter gjennomført emne Studenten: redegjør for begrepet helse og helsefaglige emners plass i vernepleierutdanningen redegjør for oppbygning av en celle, og ulike prosesser som er knyttet til cellens funksjoner. redegjør for de ulike organsystemenes oppbygging og fysiologi, med særlig vekt på nervesystemet redegjør for normal motorisk utvikling redegjør for årsaker og identifisere symptomer på de vanligste sykdommer (etter spesifisert liste) i kroppens ulike organsystemer redegjør for ulike behandlingsformer ved somatisk sykdom har kunnskap om mikrobiologi og kunne gjengi de viktigste hygieniske prinsippene redegjør for helsesvikt knyttet til ulike funksjonsvansker, samt konsekvenser for personer med ulike grader av immobilitet. Innhold Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og en andel av utdanningen er knyttet til helsefaglige emner, med introduksjon til helsefagets betydning. Et viktig grunnlag for studier i helsefaglige emner er at studentene vet hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. I dette emnet får studentene innføring i anatomi, fysiologi og motorisk utvikling. Emnet gir studentene kunnskaper om organismens oppbygging, utvikling og funksjon. Kunnskaper om cytologi, genetikk og nevroanatomi og fysiologi blir vektlagt. Videre er det nødvendig å ha en oversikt over de vanligste sykdommene, deres årsaker og symptomer for å kunne oppdage sykdomstegn hos de brukerne en yter tjenester til. Vernepleiere skal også kjenne sykdommenes behandlingsmetoder for evt. å kunne delta i behandlingen av disse. Emnet gir en innføring i og oversikt over disse sykdommene, årsaker, symptomer og behandlingsmetoder. Videre gir emnet en innføring i mikrobiologi som følges opp med en innføring og gjennomgang av hygieniske prinsipper. Emnet tar også for seg konsekvenser ved immobilitet, knyttet opp mot tilstander med ulike grader med funksjonsvansker (ICF). Emnet danner grunnlaget for og henger i stor grad sammen med emne 10 - Helsefaglige emner II. Arbeidsformer Emnet omfatter undervisning, selvstudium, gruppearbeid. Forlesninger etterfølges av selvstudium samt innlevering av gruppeoppgaver, med påfølgende testing. Noe av pensum forventes det at studentene tilegner seg i grupper, hvor det skal svares på en rekke spørsmål. Det vil bli gjennomført to tester i løpet av emnet. Testene vil i hovedsak bestå av flervalgsspørsmål og kortsvarsoppgaver. VERN kull 2010 Side 24

25 Arbeidskrav obligatorisk deltagelse i gruppearbeid, med innlevering av gruppeoppgaver to tester Eksamensform Skoleeksamen, Skriftlig individuell med tilsyn Ant. timer: 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur ca 900 sider Se bibliotekets litteraturside VERN kull 2010 Side 25

26 Emnenavn VERN2100 Datainnsamling og analyse - praktisk øvelse Engelsk navn Collecting and Analyzing Facts - Practical Training Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Bestått alle teoriemner fra første studieår, godkjente arbeidskrav VEPRA10 og VERN1500 Studentens læringsutbytte etter gjennomført emne Studenten: diskuterer etiske problemstillinger knyttet til datainnsamling redegjør for juridiske forhold som berører datainnsamling, med spesiell vekt på samtykke, informasjonsutveksling og arkivering har kunnskap om intervju som metode for å innhente data om bruker definerer og gir egne eksempler på følgende begreper: målatferd, kriterium, atferdsdimensjon for registrering, uavhengig og avhengig variabel, validitet og reliabilitet definerer og beskriver ulike observasjon- registreringsmetoder, test, screening og ulike standardiserte tester definerer registreringsmetoder som frekvens varighet- og latensregistrering, interresponstid, ulike typer intervaller, permanente produkter og automatisk registrering begrunner hvorfor de ulike registreringsmetodene er egnet for bestemte formål redegjør for nødvendigheten av baselineregistreringer og beskriver N=1 design begrunner valg av atferdsdimensjon for registrering med utgangspunkt i fremlagte opplysninger (case eller video). regner ut enighet mellom observatører (interobserver agreement/ioa) definerer, analysere og gir eksempler på diskriminative stimuli, responser og operanter, og forsterkende konsekvenser analyserer innsamlet data og fremstille disse i en graf Innhold Datainnsamling i tilknytning til den aktuelle bruker og situasjon er nødvendig for å drive profesjonelt miljøarbeid og systematisk tiltaksarbeid. Emnet gir innføring i intervjuteknikk, samt innføring i systematisk observasjon og registrering av atferd og miljøbetingelser med sikte på å planlegge og gjennomføre målrettede tiltak. Ulike systemer for kartlegging og registrering vil bli gjennomgått. Gjennom emnet skal studenten også oppøve praktiske ferdigheter innen kartlegging og analyse. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, veiledet gruppearbeid og litteraturstudier. Studentene skal delta i praktisk ferdighetstrening, rollespill og videodemonstrasjoner. Arbeidskrav deltakelse i gruppearbeid gjennomføre pre og posttest til rett tid delta i demonstrasjoner og praktiske øvelser VERN kull 2010 Side 26

27 Eksamensform Skoleeksamen, Skriftlig individuell med tilsyn Ant. timer: 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Ekstern Litteratur ca 900 sider Se fagside under VERN kull 2010 Side 27

28 Emnenavn VERN2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser Engelsk navn Arranging Learning Conditions Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Bestått alle teoriemner fra første studieår, samt praksisemnet VEPRA10 og, godkjente arbeidskrav VERN1500 og VERN 2100 Studentens læringsutbytte etter gjennomført emne Studenten: redegjør for motivasjonelle operasjoner som miljøterapeutisk virkemiddel redegjør for prinsipper for å anvende naturlige og arrangerte forsterkningsbetingelser i opplæring foreslår og begrunner tiltak for å øke atferd definerer og beskriver praktisk bruk av: shaping, prompting og fading av prompts, tegnøkonomi, billedstyring, avtalestyring, selvinstruering redegjør for differensielle forsterkningsstrategier, funksjonell kommunikasjonstrening og nonkontingent forsterkning redegjør for hvordan disse teknikkene er basert på læringsprinsipper anvender opplæringsprogrammer som fremmer grunnleggende ferdigheter, dagliglivets ferdigheter, verbale ferdigheter og samarbeidsferdigheter analyserer årsaker til høy og lavfrekvent problematferd kartlegger situasjoner hvor problematferd kan oppstå planlegger og foreslår forsvarlige tiltak knyttet til problematferd Innhold Læring og mestring er to sentrale begreper i vernepleierfaglig arbeid. Gjennom å støtte opp og videreutvikle en persons egen kompetanse, vil vedkommendes muligheter til å uttrykke egne ønsker, påvirke omgivelsene og få kontroll over eget liv, øke. Gjennom dette emnet vil studentene få kunnskap om og ferdigheter i ulike metoder for å tilrettelegge for læring og målrettet tiltaksarbeid generelt. Spesielt vektlegges tilrettelegging av læringsbetingelser for mennesker med store og sammensatte funksjonsvansker. Metodene bygger på anvendt atferdsanalyse. Arbeidsformer Det vil bli gitt forelesninger med demonstrasjon av både pedagogiske metoder og bruk av anerkjente miljøterapeutiske tiltak. I tillegg vil emnet inneholde selvstudium og veiledet gruppearbeid. Arbeidskrav deltakelse i gruppearbeid Eksamensform Skoleeksamen, Skriftlig Individuell med tilsyn Ant. timer: 4 timer Vurderingsuttrykk VERN kull 2010 Side 28

29 Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler: Ingen Sensorbruk Ekstern Litteratur ca 900 sider. Se fagside under VERN kull 2010 Side 29

30 Emnenavn VERN2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon Engelsk navn Planning, Evaluation and Documentation Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Bestått alle teoriemner fra første studieår og praksisemne VEPRA10. Fra andre studieår VERN1500 og godkjente arbeidskrav VERN2100 og VERN2200. Studentens læringsutbytte etter gjennomført emne Studenten: redegjør for og gjennomfører en forsvarlig planleggings- og målvalgsprosess med vekt på brukers ønsker og selvbestemmelse diskuterer etiske problemstillinger knyttet til planlegging av målrettede tiltak redegjør for nødvendigheten av å skille mellom mål og tiltak redegjør for forskjellen mellom direkte og indirekte tiltak forklarer målhierarkier, og redegjør for kriterier for prioritering av mål operasjonaliserer generelle mål til spesifikke mål beskriver og gjennomfører en konsekvensanalyser i en opplæringssituasjon redegjør for evalueringskriterier og -metoder redegjør for kravene til dokumentasjon og journalføring som ligger i lovgivningen redegjør for ulike systemer for rapportering og journalføring foreslår og begrunner eksperimentelle designs med utgangspunkt i informasjon om atferd og miljøvariabler redegjør for og begrunner ulike former for N = 1-designs (reverseringsdesign, multiple baseline, multiple probe) redegjør for prinsippene bak internkontroll og kvalitetssikring Innhold Før det konkrete innholdet i tjenester og tiltak utformes, er det nødvendig med et omfattende planleggingsarbeid. Dette for at de tjenester og tiltak som gjennomføres, skal være i tråd med brukers ønsker og behov samt bidra til å øke vedkommendes livskvalitet. Et viktig krav til tjenesteutforming er kvalitetssikring og utvikling. Studentene vil gjennom dette emnet få kunnskap og ferdigheter knyttet til dette arbeidet og planlegging av målrettede tiltak. Krav til dokumentasjon er blant annet nedfelt i lov om helsepersonell, og det er nødvendig at vernepleiere bidrar til dokumentasjon gjennom journalføring og rapportskrivning. Emnet vil derfor belyse evaluering generelt og evaluering av tiltaksarbeid spesielt. Studentene lærer ulike dokumentasjonsformer og former for rapportskriving. Arbeidsformer Emnet vil inneholde forelesninger, selvstudium, veiledet gruppearbeid, samt oppgaveløsning med utgangspunkt i casebeskrivelser. Arbeidskrav presentasjon av caseanalyse i gruppe presentasjon av forslag til målvalgs- og opplæringsplan, med veiledning Eksamensform Prosjekteksamen, individuell VERN kull 2010 Side 30