Laila Storesund Kongress NFSO april 2010

Transkript

1 Kongress NFSO april 2010

2 Bakgrunn for valg av tema Erfaringer knyttet til min jobb ved ortopedisk post Delir er hyppig hos pasienter med fraktur colli femoris, 30% - 60% utvikler delir. Oppstart av ortogeriatrisk behandlingslinje og forventningene til dette prosjektet

3 Delir Avgrensing Pasienter med fraktur colli femoris Hva er delir Risikofaktorer Utløsende årsaker Forebygging Sykepleie til pasienter med delir

4 Delir Delir er ingen sykdom, men et symptom på linje med feber Oppstår når hjernens grense for belastning overskrides Delir kan betraktes som en uspesifikk reaksjon på somatisk sykdom eller forgiftning. Dette medfører en overbelastning av hjernen og kan føre til akutt hjernesvikt eller det vi kaller for delir.

5 Delir Begrepet delir ble brukt så tidlig som for 2500 år siden av Hippokrates. Frem til 1800-tallet ble begrepet brukt om sinnsykdom generelt, men også om en akutt psykisk lidelse som kunne oppstå i forbindelse med feber eller forgiftninger I Norge har betegnelsen blitt brukt synonymt med delirium tremens som er alkoholutløst

6 Forekomst av delir Øker med alderen Markert større forekomst blant pasienter med hjerneslag og lårhalsbrudd % av pasienter med lårhalsbrudd har delir Ca 30% før kirurgi og ytterligere 20% utvikler delir postoperativt

7 Konsekvenser Dødeligheten er høy, 25 30%, dersom man ikke finner og behandler den bakenforliggende sykdom Pasienter som har vært deliriøse under sykehusopphold har lengre liggetid enn andre Det er en viss treghet i den aldrende hjerne til å komme på rett kjøl igjen, så tilstanden kan vedvare over uker og måneder etter at bakenforliggende årsaker er kurert (Knut Engedal, Urunde hjul)

8 Følger av delir 2 år etter Økt dødelighet Bruker lenger tid på å gjenvinne tidligere funksjonsnivå Mange forble sykehjemspasienter Den kognitive funksjonene var betydelig dårligere (Dolan m. fl: Delirium on Hospital Admission in Aged Hip Fracture Pasients. Prediction of Mortality and 2-Year Functional Outcomes )

9 Risikofaktorer Akutt sykdom Farmakologisk eller toksisk påvirkning Endringer i kroppens evne til å oppta, omsette og skille ut legemidler endres med høy alder Polyfarmasi Demens, tidligere hjerneslag eller hjerneskade Redusert syn og hørsel disponerer for hallusinasjoner, mistolkning og vrangforestillinger og øker derved faren for delir Høy alder Risikoen øker mer enn summen av de ulike risikofaktorene

10 Hvorfor høy alder er en risiko Som ung har vi en viss overkapasitet i kroppens organer. Et jevnt fall i det overskudd eller reservekrefter kroppens forskjellige organer rår over, kjennetegner aldringsprosessen. Det er først når en skal yte noe ekstra at det merkes at reservekapasiteten er redusert eller borte.

11 Homeostase Homeostase er de automatiske reflekser som holder det indre miljøet i kroppen mest mulig konstant og disse svekkes også gjennom aldringsprosessen. Typiske homeostasereaksjoner er: BALANSE TEMPERATUR BLODTYKKSREGULERING VÆSKEBALANSE

12 Mindre vann og mer fett Kroppens sammensetning endres når vi blir eldre Har innvirkning på hvordan legemidler kan gi ulik effekt hos eldre enn hos yngre Effekten kan forlenges og forsterkes Nedsatt lever- og nyrefunksjon kan føre til for høyet konsentrasjon av legemiddel i kroppen. Eldre har økt følsomhet for beroligende midler, sovemidler, Morfin og beslektede stoffer (opioider). Antikolinerge medikament blokkerer effekten av signalstoffene acetylkolin som bl.a. er viktig for de kognitive funksjoner.

13 Utløsende årsaker Subduralt hematom Obstipasjon Urinretensjon Infeksjoner Akutt hjerteinfarkt hjertearytmi Hjerneslag Elektrolyttforstyrrelser Hypo- eller hyperglykemi Anemi Smerter Legemidler Hypo- eller hypertermi Hypoxi Fall Innleggelse i sykehus Kirurgisk inngrep Anestesi

14 Kjennetegn på delir Akutt debut og fluktuerende forløp Redusert bevissthetsnivå, kognitiv forstyrrelse, klarer ikke å endre fokus på oppmerksomheten Svekket evne til gjenkalling Kan skifte fra hypo- til hyperaktivitet Økt reaksjonstid Tendens til å fare sammen Forstyrret nattesøvn eller forstyrrelse av søvnvåkenhetsrytmen

15 Delir/demens/depresjon/akutt psykose DELIRIUM DEMENS DEPRESJON AKUTT PSYKOSE DEBUT Brå Langsom Langsom Brå FØRLØP Fluktuerende Stabilt Stabilt Stabilt VARIGHET Timer/uker År Uker/mnd Uker7mnd DØGNRYTME Forstyrret Oftest normal Oftest normal Oftest normal BEVISSTHET Nedsatt Klar Klar Klar HUKOMMELSE Nedsatt Nedsatt Iblant nedsatt Normal TENKNING Desorganisert Nedsatt Normal Desorganisert PERSEPSJON Forvrengt Normal Normal Forvrengt Hentet fra boken urunde hjul alderspsykiatri i praksis av Knut Engedal

16 Lett kjennbare tegn Brå debut Fluktuerende forløp Forstyrret døgnrytme

17 Ulike former for delir Den hyperaktive pasienten er lett gjenkjennbar Den hypoaktive kan lett bli oversett Blandet eller mixed type Raske svingninger i atferden fra hypo til hyperaktivitet

18 Forebygging Primær forebygging - er å forhindre eller utsette sykdomsforløp Sekundær forebygging - å hindre at en sykdom på ny oppstår eller utvikler seg videre

19 Forsøk på forebygging Registrering av risikofaktorer ved innleggelse Iverksetting av tiltak i forhold til de ulike risikofaktorene Stimulering av kognitiv funksjon (Vollmer m.fl: How to prevent delirium. A practical protocol )

20 Sykepleie til pasienter med delir Sekundær forebygging Observere i forhold til bakenforliggende årsak og sørge for at det startes med behandling Skjerme pasienten hvis mulig Observere pasienten i forhold til respirasjon, oksygenering, sirkulasjon rehydrering og ernæring. Ofte seponeres medikamenter som ikke er livsnødvendige, spes de med antikolinerg effekt Kun ved skremmende synshallusinasjoner og vrangforestillinger behandles delir direkte i form av medikamenter for å roe pasienten

21 Sykepleie til pasienter med delir Dempe stressnivået Briller og høreapparat Unngå bakgrunnsstøy Tett personkontakt, ikke for mange personer å forholde seg til Reorienter pasienten, lag dagen forutsigbar Oppfordre pårørende til å komme ofte på besøk kjente ansikter er beroligende Søvn er viktig Observer i forhold til om pasienten er i bedring eller forverring av delir

22 Sykepleie til pasienter med delir Husk at delir har et fluktuerende forløp Tilstanden mest uttalt på ettermiddag, kveld og nattetid Delir om morgenen kan skyldes surstoffmangel om natten KOLS, apnè eller overdosering av sovemedisin/beroligende på kvelden eller lav blodglukose hos diabetikere

23 Hvordan kan vi bli bedre Øke kunnskapsnivået på posten - internundervisning Oppmerksomhet i forhold til risikofaktorer høy alder, demens, nedsatt syn/hørsel, somatisk sykdom, polyfarmasi osv Postoperativ sykepleie obs BT-fall, urinretensjon, infeksjon, lav Hgb, dårlig søvn osv Rask igangsetting av tiltak

24 Ortogeriatrisk behandlingslinje Fordel med geriater, ernæringsfysiolog og ergoterapeut tilknyttet posten i forbindelse med ortogeriatrisk behandlingslinje. Jobber tverrfaglig, utveksler erfaringer på tverrfaglige møter. Har ulik tilnærming til pasienten Mer helhetlig syn på pasienten Mer fokus på pasientens kognitive funksjon Raskere tiltak i forhold til medisinske diagnoser

25 Litteraturliste Dolan, M.M. Hawkes, W. G. Zimmermann, S.I. Morrison R.S. Gruber-Baldini A.L. Hebel J.R. and Magaziner J. (2000). Delirium on Hospital Admission in Aged Hip Fracture Patients: Prediction of Mortality and 2-Year Functional Outcomes. Journal of gerontology, September Dramsdahl, Elisabeth (1998). Alderspsykiatri: Alderdommens tre store D`er. Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning. Engedal, Knut (2006). Urunde hjul: Alderspsykiatri i praksis. Tønsberg. Forlaget Aldring og helse. Engedal, Knut og Haugen, Per Kristian(2005). Demens: Fakta og utfordringer. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Engedal, Knut og Wyller, Torgeir Bruun (2006). Aldring og hjernesykdommer. Akribe AS Holm, Solrun og Hansen, Eli (2007). Pre- og postoperative sykepleie. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 4.opplag 2007 ICD-10, international Classification of Diseases, 10. Utgave. Laake, Knut (1999). Generelt om behandling av gamle: I Bondevik, M & Nygaard, H, red. Tverrfaglig geriatri. En innføring. Fagbokforlaget. Side Laake, Knut (2006). Geriatri i praksis. Oslo: Universitetsforlaget 4.utgave, 2 opplag 2006 Mæland, John G Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Tano aschehoug Vollmer, Charlene, Rich, Cathrine, Robinson, Sherry RN, How to prevent delirium: A practical protocol Nursing 2008