SYKEPLEIERNES ERFARINGER MED INITIERE OG RESPONDERE PÅ PASIENTENES HINT O BEKYMRINGER I POSTOPERATIV AVDELING EN INTERVENSJONSSTUDIE
|
|
- Arnhild Møller
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SYKEPLEIERNES ERFARINGER MED INITIERE OG RESPONDERE PÅ PASIENTENES HINT O BEKYMRINGER I POSTOPERATIV AVDELING EN INTERVENSJONSSTUDIE MASTEROPPGAVE I KLINISK SYKEPLEIE 2016 FORFATTERE: ANNE LISE FALCH OG ÅSE HELEN MYKLEBUST LEOPOLDER NORGES TEKNISKE-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET I GJØVIK (NTNU) Veileder: Inger Johansson
2 BAKGRUNN Teknologisk miljø i aku0avdelinger krever sykepleiernes oppmerksomhet og kan gå på bekostning av at pasientene ikke blir se0 (Almerud mfl. (2007) Sykepleierne oppdager 21% av pasientenes hint, av disse blir kun 24% anerkjent. Hele 55% av de 21% hintene som er oppdaget, blir mø0 med en distanserende adferd (Ui0erhoeve mfl. (2009) Studier som observerer helsearbeidernes evne Ll å oppdage pasientens hint og bekymringer, konkluderer med at kommunikasjonskurs kan være nyng for å oppdage og respondere på flere hint og bekymringer (Eide mfl., 2011b; Heyn, Ruland og Finset, 2012; Finset, Heyn og Ruland, 2013).
3 FORSKNINGSSPØRSMÅL 1. I hvilken grad inilerer sykepleierne hint og bekymringer før og e0er et kommunikasjonskurs? 2. Hvilke responser gir sykepleierne Ll pasientens hint og bekymringer før og e0er et kommunikasjonskurs? 3. Hvordan erfarer sykepleierne bruk av kommunikasjonsmodellen for å oppdage pasientens hint og bekymringer e0er et kommunikasjonskurs?
4 DESIGN OG UTVALG KvanOtaOvt design: Kvasi-eksperimentell med «en gruppe pre- og pos0est» KvalitaOvt design: DeskripLv Utvalg: Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier 19 deltagere fra postoperalve avdelinger ved 6 sykehus i Sør-Nor Spesialsykepleiere (n12) mean 46 år Sykepleiere (7n) mean 44 år Kvinner (n19)
5 FORSKNINGSETIKK Tillatelse fra NSD Tillatelse fra Personvernombud Tillatelse fra klinikksjefer Skri^lig informasjon med samtykkeskjema Informert samtykke Frivillighet Konfidensialitet Anonymitet Ny0e og risiko
6 TAINNSAMLING KURSDAG FOR EN GRUPPE Introduksjon (n4) Deltager 1 Pretest Deltager 2 Pretest Deltager 3 Pretest Deltager 4 Pretest Intervensjon (n4) Deltager 1 PosSest Deltager 2 PosSest Deltager 3 PosSest Deltager 4 PosSest Individuelt intervju Individuelt intervju Individuelt intervju Individuelt intervju
7 DATAINNSAMLING KvanOtaOv: Videoopptak (n=38) mean 7 min Transkripsjon totalt ord KvalitaOv: Lydopptak (n=19) mean 23 min Transkripsjon totalt ord
8 DATAANALYSE KvanOtaOv: Sekvensanalyse Kodeinstrument («Verona Coding DefiniLons of EmoLonal Sequences» VR-CoDES ) Kode pasientens hint og bekymringer Kode sykepleierens respons StaLsLske analyser Ikke parametriske tester (Wilcoxon rangsumtest og McNemarstest) Variabler: Ordinalt målenivå (intervall målenivå) Signifikansnivå P 0,05 SPSS ver 22 KvalitaOv: IndukLv kvalitalv manifest innholdsanalyse e0er Graneheim og Lundman (2004)
9 SULTATER hvilken grad inioerer sykepleierne hint og bekymringer før og eser et munikasjonskurs? hint og ringer Pretest Sykepleier inioert n (%) Pasient inioert n (%) PosSest Sykepleier inioert n (%) Pasient initiert n (% le hint 30 (38,0) 49 (62,0) 41 (51,3) +13% 37 (47,4) ringer 5 (29,4) 12 (70,6) 10 (52,6) +23% 9 (47,4) - - oppnåelige hint kymringer N (%) 96 [79 hint og 17 bekymringer] 97 [78 hint og 19 bekymringer
10 SULTATER hvilken grad inioerer sykepleierne hint og bekymringer før og eser et munikasjonskurs? te hint og ringer: Pretest PosSest Wilcoxon Signed ranksum-test Median (25-75%K) Median (25-75%K) (z-verdi) p-verdi leier inioert 2,00 (1,3) 3,00 (2,3) (-2,12) 0,03 t inioert 4,00 (3,5) 3,00 (2,4) (-2,16) 0,03
11 SULTATER vilke responser gir sykepleierne Ol pasientens hint og bekymringer før o er et kommunikasjonskurs? t a = vage eller uspesifikke ord for å beskrive Hint b = verbale hint Ol skjulte bekymringer int c = fysiologiske eller kogniove korrelat Ol = nøytrale usrykk av følelsesmessig vikoghet Hint f =nonverbale hint Ol bekymringer bekymring, tydelig verbalt usrykt ubehagelig Totalt antall hint og bekymring N "Gi rom" i pre- og possest PRETEST 56 % 60 % 56 % 53 % 67 % 63 % 68 % 80 % 76 % 79 % 75 % 100 % 100 % 100 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1 POSTTEST
12 SULTATER vilke responser gir sykepleierne Ol pasientens hint og bekymringer før o er et kommunikasjonskurs? t a = vage eller uspesifikke ord for å beskrive Hint b = verbale hint Ol skjulte bekymringer int c = fysiologiske eller kogniove korrelat Ol = nøytrale usrykk av følelsesmessig vikoghet Hint f =nonverbale hint Ol bekymringer bekymring, tydelig verbalt usrykt ubehagelig Totalt antall hint og bekymringer N "Redusere rom" i pre- og possest 0 % 0 % 18 % 20 % 29 % 26 % 29 % 37 % 35 % 40 % 50 % 47 % 45 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Pretest PosSest 54
13 SULTATER vilke responser gir sykepleierne Ol pasientens hint og bekymringer før o er et kommunikasjonskurs? ns Pretest PosSest Wilcoxon Signed ranksum-test Median (25-75%K) Median (25-75%K) (z-verdi) p-verdi m» 4,00 (3,4) 4,00 (4,5) (-1,66) 0,10 sere rom» 3,00 (1,4) 2,00 (1,2) (-2,05) 0,04
14 SULTATER vordan erfarer sykepleierne bruk av kommunikasjonsmodellen for å pdage pasientens hint og bekymringer eser et kommunikasjonskurs? orier orier Kvalitetsforbedring i dialogen med pasienten 1. Åpnet opp for hint og bekymringer 2. Økt varhet Erfaringer i manglende kompetanse 1. Vanskelig å huske 2. Unnlot å følge opp hint og bekymringer 3. Urordringer knyset Ol holdninger hos sykepleier 4. Urordrende pasienraktorer Bidrag Ol egen håndtering og kompetanseutvikling 1. Bevisstgjøring av ferdigheter 2. Organisering og prioritering av arbeid
15 RESULTATER Kvalitetsforbedring i dialogen med pasienten «man trenger ikke nødvendigvis å prate mye selv, men o7e oppta8 av å informere og være sikker på at du får informasjon da går det enveis det er ikke all=d man er på samme (.) sted likevel. Det er tryggere hvis pasienten se8er ord på =ng selv.» Deltager 8 «Jeg fikk en posi=v respons fra pasienten, først så var det en frustrasjon som kom i møte for pasienten hadde ikke bli8 se8, og da følte jeg at jeg fikk en posi=v =lbakemelding, at, eh at det var greit at jeg på en måte viste at jeg brydde meg, og ville høre.» Deltager 19
16 RESULTATER Erfaringer i manglende kompetanse «det var vanskelig at hun ikke greide å slappe av mer det kunne hun ha få8 det bedre hvis jeg hadde vært bedre på kommunikasjon.» Deltager 2. «gi li8 mer =d, kanskje vi må gi de da = minu8er for å høre om det er virkelig bare den puten som er noe galt med, fordi at en postopera=v avdeling generelt, er veldig ugordrende i forhold =l å gi pasienten ro og, (. ) og det gir effekt, å bruke det da.» Deltager 9.
17 RESULTATER Bidrag Ol egen håndtering og kompetanseutvikling «, hvis man er li8 mer bevisst så er det veldig nyig... jeg følte meg li8 tryggere å gå i den samtalen fordi at nå visste jeg hvordan jeg kan håndtere situasjonen men denne gangen så opplevde jeg at det er ikke mi8 å gi et rik=g svar, men heller det at pasienten blir se8. Så da har jeg se8 med andre øyne, hvordan min kommunikasjon selv kan påvirke pasienten da.» Deltager 19 «når man skal fly8e en pasient, så har jeg en veldig klar agenda i hodet på hva som skal skje og man er innenfor i et =dsrom og hvor fort =ng skal skje, men (.) stoppe opp li8 og gi li8 rom for at (.) pasienten blir hørt (.) og se8» Deltager 8
18 BETYDNING FOR KLINISK PRAKSIS Utdanning Kurs Miljø Kunnskap Holdning
19 KONKLUSJON Studien styrker at et kommunikasjonskurs har effekt på sykepleiernes evne Ll å inilere og respondere på pasientens hint og bekymringer, samt at det finnes potensiale for y0erligere kunnskap og kompetanse i bruk av kommunikasjonsmodellen Kommunikasjonskurset med kommunikasjonsmodellen har vist erfaringer som kan gi kvalitetsforbedringer i sykepleien og kompetanseheving hos sykepleierne, likevel var kommunikasjonsmodellen uoordrende
20 SPØRSMÅL? «ingen sykepleier er ekspert på kommunikasjon i den forstand at hun ikke har mer å lære». (Travelbee 2014, s. 148) Takk for oss! anne.lise.falch@gmail.com og aasemy@hotmail.com
21 LITTERATURLISTE rud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. og Ekeberg, M. (2007) 'Of vigilance and invisibility - being a palent in technologically intense onments', Nursing in Cri=cal Care, 12(3), s H., Sibbern, T., Egeland, T., Finset, A., Johannessen, T., Miaskowski, C. og Rustøen, T. (2011b) 'Fibromyalgia PaLents' unicalon of Cues and Concerns: InteracLon Analysis of Pain Clinic ConsultaLons', The Clinical journal of pain, 27(7), s H. og Eide, T. (2012) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, e=kk 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS., A. L., Stubberud, D.-G., Gabrielsen, A. K., Karlsen, M.-M. W. og Leopolder, Å. H. M. (2015) Bedre pleie e8er kommunikasjonskurs. leien. Tilgjengelig fra <h0p://sykepleien.no/forskning/2015/03/postoperalv-kommunikasjon> (Hentet: ). t, A., Heyn, L. og Ruland, C. (2013) 'Pa0erns in clinicians responses to palent emolon in cancer care', Pa=ent educa=on and seling, 93(1), s , L., Ruland, C. M. og Finset, A. (2012) 'Effects of an interaclve tailored palent assessment tool on elicilng and responding to canc nts cues and concerns in clinical consultalons with physicians and nurses', Pa=ent educa=on and counseling, 86(2), s rhoeve, R., Bensing, J., Dilven, E., Donders, R., demulder, P. og van Achterberg, T. (2009) 'Nurse palent communicalon in cancer does responding to palent's cues predict palent salsfaclon with communicalon', Psycho-Oncology, 18(10), s lbee, J. (2014) Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 1: ndla.no 5: narma.no 7: Nr 1:simulaLon.mc.master,ca og Nr 2:multco.as 8: sstatslab.cam.ac.uk 15:høyskolenihedmark.com 16: thenursezone.com 18: rf123.com 19: Clipart-hints 20: Nr 1: vid.no; Nr 2 nursinglmes.net Nr 3: bloomberg.utoronto.ca Nr 4: cmccd.edu Nr 5: dt.no sykepleien.no 21: nursingskills.guide
Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME)
Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME) Prosjektleder: Professor Hilde Eide, dr.philos Fakultet for Helsevitenskap, Høgskolen I Buskerud og
DetaljerKommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerBrukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon
Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerSykepleierens respons på eldres eksistensielle bekymringer - hva har vi lært fra besøk i hjemmesykepleien?
Sykepleierens respons på eldres eksistensielle bekymringer - hva har vi lært fra besøk i hjemmesykepleien? Hilde Eide, Forskningsleder, Professor, Dr.philos. Vitensenteret Helse og Teknologi, Fakultet
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerTilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje
Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng
DetaljerHjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?
Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s
DetaljerForstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus.
Forstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus. Johanne Alteren, Ronja Fredriksen, Marit Hermstad, Susanne Herseth, Lisbeth Nerdal og Ingvild Olsen. Universitetet i Nordland campus Helgeland og Helgelandssykehuset
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerEt oppstykket helsevesen. Gå veien alene? Helsebekymringer Gylne øyeblikk. Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere
Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere Hilde Eide, Professor, Studieleder Fakultet for helsevitenskap Fagkonferanse om fibromyalgi Drammen 10. mars 2012 Betydningen av
DetaljerBruk av FULLSKALA- SIMULERING i bachelorutdanning i sykepleie
PhD-kandidat: Kristine Haddeland Universitetet i Agder Bruk av FULLSKALA- SIMULERING i bachelorutdanning i sykepleie Hovedveileder: Mariann Fossum Professor Universitetet i Agder Medveileder: Åshild Slettebø
Detaljer"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?
"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe - 2013 ble 83% menn bypassoperert
DetaljerEn pasient to verdener
En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk
DetaljerEDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor
EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerSøskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse
Søskenprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Torun M. Vatne¹, Krister Fjermestad¹, Svein Mossige², Yngvild Haukeland² ¹Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerDagplan for helsefag 4200 Vår 2012: Forskningsmetoder og forskningsetikk
I 21.03.2012 9.30 10.30 Introduksjon til kurset, Forelesning Polit & Beck (2008): Nursing Fronter research. Lippincott Williams & Wilkins. 10, 12, 13 og s 286-291 10.45 12.30 Introduksjon til kvantitativ
DetaljerBilag 1 KRAVSPESIFIKASJON
Norsk pasientskadeerstatning Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 1 av 5 Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON Kommunikasjonskurs for saksbehandlere Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 2 av 5 1. INNLEDNING Kravspesifikasjonen
DetaljerStatistikk er begripelig
Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerAvdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten
Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerHva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?
Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.
Detaljer: Dagplan for helsefag 4200 Vår 2011: Forskningsmetoder og forskningsetikk I
30.03.2011: Dagplan for helsefag 4200 Vår 2011: Forskningsmetoder og forskningsetikk I 30.03.2011 9.30 11.15 Introduksjon til kurset, Forelesning Fronter Introduksjon til kvantitativ metode Forelesning
DetaljerIntensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten
Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/
DetaljerKlinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
DetaljerDagplan for helsefag 4200 Vår 2014: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I
Dagplan for helsefag 4200 Vår 2014: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I 19.03.2014 9.30 10.30 Introduksjon til kurset, Fronter Sem.rom 3 10.45 12.30 13.00 15.00 Nina Vøllestad Introduksjon
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerHild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug
Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home Temadag Medisinsk avstandsoppfølging 06.02.2019 Nina Kongshaug Kreftoverlevelse og alderdomsstatistikk i Norge Befolkningen blir eldre:
DetaljerFørstelinjelederes arbeid med kvalitetsforbedring i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 26. november 2012 Bente Ødegård Kjøs
Førstelinjelederes arbeid med kvalitetsforbedring i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 26. november 2012 Bente Ødegård Kjøs www.omsorgsforskning.no Bakgrunn Føringer fra sentrale myndigheter Krav om dokumentasjon
DetaljerForskningsmetode for sykepleierutdanningene
Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen
DetaljerAnalyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger
Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerSmerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk
Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerNSF fylkesmøte
NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerEvaluering av prosjektet: Faglig/personlig veiledning i gruppe En kilde til utvikling av kompetanse og kvalitet?
Evaluering av prosjektet: Faglig/personlig veiledning i gruppe En kilde til utvikling av kompetanse og kvalitet? Nasjonal vårkonferanse om etikk i kommunehelsetjenesten, SME og KS Gardermoen 13.3.2012
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerDagplan for helsefag 4200 Vår 2013: Forskningsmetoder og forskningsetikk. Dato Tid Foreleser/Ansvarlig Tema Arbeidsform Forberedelser til dagen
I 20.03.2013 9.30 10.30 Astrid K Wahl Introduksjon til kurset, Fronter Sem.rom 3 10.45 12.30 13.00 15.00 Introduksjon til kvantitativ metode Målenivå og datatyper. Fordelinger, sentraltendens og variasjon
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerMIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del
MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerEffekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data
Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data Mariela L. Lara Cabrera PhD kandidat, Tiller DPS og AFFU, INM, NTNU 1 Disposisjon Bakgrunn Pasientopplæring
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerBrukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:
VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens
DetaljerKnær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp
Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Lise Husby Høvik Forskningssykepleier, stipendiat Bevegelsessenteret, Anestesiavdelingen 1 2 Fast-track kirurgi God preoperativ utredning
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerForelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng
splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2008 kvantitativ del Emneansvarlig: Randi Nord og Inger Schou Bredal Sted: rom 223, Frederik Holsts hus Tid: Ukene 4-7 Mål for kurset er
DetaljerKommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerHelge Svare: Kunsten å stille spørsmål. Blindern 7 februar 2019
Helge Svare: Kunsten å stille spørsmål Blindern 7 februar 2019 Helge Svare Filosofisk doktorgrad om Immanuel Kant Ex-phil lærer Ansatt som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet OsloMet Forsker bl.a.
DetaljerDagplan for helsefag 4200 Vår 2017: Forskningsmetoder og forskningsetikk Seminarrom 3 I
Dagplan for helsefag 4200 Vår 2017: Forskningsmetoder og forskningsetikk Seminarrom 3 I 29.3.2017 9.30 10.30 Introduksjon til kurset. Fronter 10.45 11.30 Introduksjon til kvantitativ metode Laake, Hjartåker,
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk
MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består
DetaljerDagplan for HELSEF4200 Vår 2015: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I
Dagplan for HELSEF4200 Vår 2015: Forskningsmetoder og forskningsetikk (UKE 12) I 18.03.2015 9.30 10.30 Astrid Wahl Introduksjon til kurset, Seminarrom 3 Fronter 10.45 12.30 Seminarrom 3 13.00 15.00 Seminarrom
Detaljerv Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011
v Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011 Prosjektleder: Kari Mette Ellingsen Samarbeidspartner: Britt Sætre Hansen Bakgrunn Pårørendes spesielle situasjon
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerVurdering av ikke-tekniske ferdigheter
Vurdering av ikke-tekniske ferdigheter Kjersti F. Henriksen og Fiona M. Flynn Universitetslektorer og doktorgradsstipendiater Institutt for sykepleie- og helsevitenskap 03.09.2018 Vurdering av ikke-tekniske
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerDialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
DetaljerAdministrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT
Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er
DetaljerErfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017
Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Det nærmer seg slutten av utvekslingsoppholdet. Det er sikkert både vondt og godt. Jeg håper dere har hatt et utbytterikt og kjekt opphold. Tenker
DetaljerRepeated Measures Anova.
Repeated Measures Anova. Vi bruker oppgave-5 som eksempel. I en evalueringsstudie av en terapeutisk intervensjon valgte man et pre-post med kontrollgruppe design. Alle personer ble undersøkt tre ganger
Detaljer9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen
OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis
DetaljerEt verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren
Et verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren NSF-LKS kongress Bergen 21. april 2016 Marianne S. Holm Fagutvikler/Intensivsykepleier/MSc Kardiologisk overvåking/rikshospitalet/ous
DetaljerEndringsfokusert rådgivning
Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-
DetaljerOppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller
Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerLast ned Når noe går galt - Terje Mesel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Når noe går galt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Når noe går galt - Terje Mesel Last ned Forfatter: Terje Mesel ISBN: 9788202444273 Antall sider: 269 Format: PDF Filstørrelse: 25.53 Mb Hvordan opplever helsearbeidere det når noe går galt i pasientsituasjonen?
DetaljerMUNNSTELL Gjemt og Glemt?
FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet
DetaljerLokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
DetaljerKursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15
Forelesningsplan for fordypningsområdet Symptom, SYKVIT4303, 15 poeng Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Mål for kurset er: Studentene skal kjenne til modellen og systemteori,
DetaljerStrategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren
Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Sikkerhet og sårbarhet 7. mai 2013 Jan Gunnar Broch Helsedirektoratet Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 06.05.2013
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerFORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET
INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL UNGDOM OVER 16 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er en forespørsel
DetaljerAvføringsprøve METODERAPPORT
Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig
DetaljerDagplan for helsefag 4200 Vår 2016: Forskningsmetoder og forskningsetikk IKKE PC-stue I
Dagplan for helsefag 4200 Vår 2016: Forskningsmetoder og forskningsetikk IKKE PC-stue I 16.3.2016 9.30 10.30 Introduksjon til kurset, Forelesning Fronter 10.45 12.30 12.30 13.00 13.00 15.00 Introduksjon
Detaljerrombookinger ved Dnf bruk av Google kalender
rombookinger ved Dnf bruk av Google kalender hva trenger du? enten en @gmail konto eller, hvis du ikke har eller ikke vil oppre0e en gmailkonto: må du lage en konto med en annen epostadresse ved å gå :l
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET
09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhet!
Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019 Hvorfor ha
DetaljerVerdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap
Verdighet for intensivpasienten Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Studiens tema og hensikt Problemstilling Metode Litteratur Resultater Konklusjon
Detaljer