INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: landbrukssjef Marit H. Fjelltun Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaringer: Modumveien 122, Øverskogen, Gbr 186/1 kl Askveien 35, Egge. Gbr. 59/1. Avreise fra Foss gård kl hvis behov for skyss. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr 83/2015 Godkjenning av protokoll 84/ /1 Lier - Søknad om ridebane 85/ /1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven 86/ /4 Grytefoss - Fradeling av eksisterende bolig - behandling etter jordloven 87/2015 Meldinger 13/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Side2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1911 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 83/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll Side3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Møtested Foss gård Dato: Tidspunkt: 09:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marit Waaler Leder SP Morten Egeberg Nestleder H Berit Margareth Schau Solberg Medlem H Tor Kristen Haugen Medlem V Morgan E. Langfeldt Varamedlem FRP Knut Eilert Sørnes (FRP) Arne Christian Rødby Medlem A Rolf Alexander Hansen Røine Medlem SV Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit H. Fjelltun landbrukssjef Gry Løberg jordbrukssjef Rebecca Martinsen jordbrukssjef Håkon Bergø utmarkskonsulent Diverse tatt opp under møtet: Det ble gjennomført befaring i forbindelse med sak 77/2015 og sak 80/2015. Marit H. Fjelltun ga en kort orientering i forkant av møtet. Marit Waaler (SP) stilte spørsmål til tiltak som foregår på gbnr 59/5 m.fl. i Askveien 39. Saken følges opp av landbruksskontoret. Marit H. Fjelltun Utvalgssekretær Side4

5 SAKSLISTE: Saksnr 73/2015 Meldinger 12/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget 74/ /28 Lier - Søknad omdisponering av jordbruksareal til ridebane, vei og parkering 75/ /28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall 76/ /3 Lier - Søknad om omdisponering av areal til ridebane 77/ /47 Lier - Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark for etablering av bolig. 78/ /8 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til oppstillingsplass 79/ /1 Lier - Søknad om ridebane 80/ /1 Lier - Klage på avslag: Fradeling av tomt med påstående lager. 81/ /1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven 82/2015 Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Side5

6 73/2015 Meldinger 12/2015 Protokoll fra møte i Miljøutvalget Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Melding nr. 74: Protokoll fra møte i Miljøutvalget den , tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 74/ /28 Lier - Søknad omdisponering av jordbruksareal til ridebane, vei og parkering 1. Fagutvalgets vedtak vedrørende ridebane: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca. 1 dekar til ridebane på landbrukseiendommen gbnr 62/28 i Lier på følgende vilkår: Det gis midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år frem til 31. desember Om hesteaktivieten opphører på eiendommen skal arealet tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, den er fortsatt i aktiv bruk og en viktig del av hestenæringen på gården. Ridebanen har ikke ført til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er også i tråd med «Retningslinjer for hestehold i Lier» vedtatt av Kommunestyret 8. september Fagutvalgets vedtak vedrørende vei og parkeringsplass: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca. 1 dekar fulldyrka jord til vei og parkeringsplass slik allerede etablert på landbrukseiendommen gbnr 62/28 i Lier på følgende vilkår: Omdisponeringstillatelsen er avhengig av at det gis tillatelse til ridehallen etter planog bygningsloven. Hvis det gis avslag på oppføring av permanent eller midlertidig ridehall skal veien og parkeringsplassen tilbakeføres til fulldyrka jord innen 30. juni Vedtaket begrunnes med at vei og parkering må ses i sammenheng med tillatelse til ridehall. Hvis hallen er fjernet vil parkeringsplassen være til hinder for å drive jordbruksarealet på eiendommen sammenhengende. En ser heller ikke det samme behovet for vei og parkeringsplass uten ridehall. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Side6

7 75/ /28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Klagen tas til følge og det fattes nytt vedtak i saken. Med hjemmel i jordloven 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av fulldyrka jord til ridehall i 10 år frem til 31. desember 2025 slik omsøkt på følgende vilkår: Hvis hesteaktiviteten på eiendommen opphører skal ridehallen fjernes og arealet skal tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at fornyelse av omdisponeringstillatelsen må ses i sammenheng med at ridehallen er en viktig del av næringsvirksomheten på eiendommen. Ridehallen, slik den er plassert, fører ikke til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 76/ /3 Lier - Søknad om omdisponering av areal til ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis midlertidig omdisponering av 1,2 dekar dyrkbar jord frem til 31. desember 2025 på følgende vilkår: Matjorda tas vare på og skal ikke fraktes vekk fra eiendommen. Arealet skal tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ikke fører til terrenginngrep, den ligger slik til at den ikke er til ulempe for landbruksdriften på eiendommen eller naboenedommene og at arealet kan tilbakeføres til jordbruksareal etter endt bruk. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannen forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 77/ /47 Lier - Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark for etablering av bolig. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark innvilges. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9, og begrunnes med at arealet er lite, dårlig arrondert og inneklemt mellom industri og verneområde. Det forutsettes at eksisterende bolig rives ved ferdigstillelse av ny. Side7

8 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Morten Egeberg (H) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark innvilges. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9, og begrunnes med at arealet er lite, dårlig arrondert og inneklemt mellom industri og verneområde. Det forutsettes at eksisterende bolig rives ved ferdigstillelse av ny.» 78/ /8 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til oppstillingsplass Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 avslås søknad om omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord til en oppgruset plass for oppstilling av traktor og div materialer. Arealet må tilbakeføres til opprinnelig stand, fulldyrka jord, til våronna 2016 slik at arealet kan sås og det kan høstes gras der sommeren Vedtaket begrunnes med at bruken av arealet ikke er jordbruksproduksjon og dermed ikke er i tråd med jordlovens bestemmelser. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 79/ /1 Lier - Søknad om ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Arne Christian Rødby (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes for befaring i neste møte.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Side8

9 80/ /1 Lier - Klage på avslag: Fradeling av tomt med påstående lager. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Lier kommunes vedtak av opprettholdes, jfr. Miljøutvalgets sak 61/2015. Vedtaket begrunnes med at klagen ikke har frembragt vesentlige nye momenter. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 81/ /1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for behandling i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tor K. Haugen (V) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes for behandling i neste møte.» 82/2015 Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: «Vern gjennom bruk en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier» tas til orientering. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Side9

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/4718 Arkiv: 186/1/V60 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2015 Miljøutvalget /2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /1 Lier - Søknad om ridebane Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Arne Christian Rødby (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes for befaring i neste møte.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om etablering av ridebane slik omsøkt på gbnr 186/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at ridebanen er tenkt plassert på jord av svært god jordkvalitet tett inntil bekk. Side10

11 Rådmannens saksutredning: Sammendrag Dag Tore Drag, Modumveien 122 på Øverskogen, søker om å få etablere ridebane på 1,1 dekar, på et areal som er klassifisert som innmarksbeite med svært god jordkvalitet. Arealet var tidligere fulldyrka, men har blitt omklassifisert til innmarksbeite i 2006 da det har grodd igjen. Langs arealet går det en bekk som vil kunne bli berørt av ridebanen. Rådmannen stiller seg negativ til ridebanen på grunn av nærheten til bekken og kvaliteten på jorda. Vedlegg Søknad Oversiktskart Bakgrunn Landbrukseiendommen gbnr 186/1 er på totalt 1509 dekar hvorav; 108 dekar fulldyrka jord, 1159 dekar produktiv skog, 208 dekar annet markslag og 15 dekar bebygd areal. Dag Tore Drag søker om å få etablere ridebane på et areal som i dag er klassifisert som innmarksbeite. Arealet var i tidligere tider fulldyrka (se figur 2), men er i dag i ferd med å gro igjen (se figur 5). Arealet er av svært god jordkvalitet, har dreneringsbehov og ligger inntil en bekk. Samboeren driver med hest, og datteren konkurrerer aktivt med dressur og sprangridning. Den omsøkte ridebanen er tenkt å ha målene 20x50 meter, og skal ha adkomst fra veien. Ridebanen skal etableres ved å skrape av matjorda, legge på en duk og ha på masser fra eget grustak. Figur 1 Det aktuelle arealet er markert som svært god jordkvalitet (mørk rød farge). Selv om arealet i dag er klassifisert som innmarksbeite i dag sier jordkvaliteten noe om hvordan arealet har vært og kan bli. Figur 2 Av figuren kan vi se at det omsøkte arealet har dreneringsbehov, men er hellende. Det vil si at med grøfting vil en kunne bedre arealet. Side11

12 Figur 3 Vi kan se at arealet på figuren at det var A-jord på hele det arealet som i dag er markert som innmarksbeite. Helningen på terrenget mellom bekken og eiendomsgrensen er på 2 m over en avstand av 24 meter. I lengde retningen av ridebanen er høydeforskjellen ca. 3 meter. Arealet er derfor litt hellende og det trengs noe terrengjustering Figur 4 Flyfoto av arealet fra hhv 2003 og Fra flyfoto kan vi se at det har vært en del gjengroing fra 2003 til En kan se at et areal som tidligere var fulldyrka (figur 3), senere ble omklassifisert til overflatedyrka nå holder på å gro igjen (figur 4 og 6). I henhold til jordlovens 8 har en driveplikt på jordbruksareal. Den omsøkte ridebanen er på 20x50 meter. Etter inntegning på kartet ser en at det er vanskelig å plassere ridebanen på det omsøkte arealet uten at det kommer i konflikt med bekken, se figur 4. Side12

13 Figur 5 Plasseringen av ridebanen ligger delvis over og inntil bekken. Figur 6 Det omsøkte arealet slik det så ut på skråfoto i Regelverk Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Side13

14 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Side14

15 Retningslinjer for hestehold i Lier Ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) At søkers behov for banen er dokumentert. At banen er midlertidig (inntil 10 år), At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Vurdering Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ønsket størrelse på ridebanen er 20 x 50 m og vil dermed beslaglegge ca. 1,1 daa areal dyrka jord. Plasseringen av ridebanen vil stenge tilgangen til enkel adkomst til arealene sør for den planlagte ridebanen. Dette taler mot å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Ønsket lokalisering av banen ligger ved gårdsvei på dyrket mark som nå er i ferd med å gro igjen (svært god jordkvalitet og lett hellende terreng). For å etablere ridebanen må en gjøre små terrenginngrep som på langsiden vil utgjøre 3 meter og på kortsiden 4 meter. Det antas at lokaliseringen vil være forholdsvis uproblematisk. Den omsøkte plasseringen av ridebanen vil komme i konflikt med bekken. Om en skal etablere ønsket størrelse på ridebanen er det vanskelig å legge den slik at den ikke delvis vil strekke seg over bekken. Å etablere en ridebane på jord av svært god jordkvalitet og inntil og over en bekk vil tale mot å innvilge søknaden. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Terrenginngrepet vil være relativt lite og det vil derfor være mulig å tilbakeføre ridebanen til fulldyrka jord. Dette taler for å innvilge søknaden Alternative løsninger Søker opplyste at andre alternativer var vurdert og at dette er det best egnede arealet for etablering av ridebane på eiendommen. Side15

16 Vurdering ut fra Retningslinjer for hestehold i Lier Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Arealet og området sør for det omsøkte arealet er pr i dag ikke i drift. Ridebanen planlegges lagt inntil veien slik at det blir en enkel atkomst derfra. Det vil samtidig kunne forhindre drift av arealet sør for ridebanen, helt eller delvis. At søkers behov for banen er dokumentert. Det opplyses om at samboer og datter driver aktivt med riding og at de av den grunn har behov for ridebane. At banen er midlertidig (inntil 10 år), Det er ikke søkt om midlertidig ridebane, men det kan legges inn i vilkårene. At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen Matjorda skal skrapes av og legges til side slik at den kan brukes ved reetablering av arealet når det ikke er behov for ridebanen eller omdisponeringstillatelsen har gått ut. At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. Område ridebanen skal etableres på er relativt flatt. Og det vil ikke føre til større terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Arealet var tidligere A-jord, men er i dag klassifisert som innmarksbeite med svært god jordkvalitet. At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Ut fra mottatt søknad vurderes det at det er mulig å tilbakeføre ridebanen til opprinnelig stand etter endt bruk. Det legges inn i vilkårene. Vurdering etter Naturmangfoldloven En omdisponering av arealet til ridebane vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper. 8. Kunnskapsgrunnlaget Vegetasjonen langs bekken er lauvskog. Etablering av ridebane vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken, men det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om spesielt om naturmangfoldet i og ved bekken. 9. Føre-var-prinsippet. Det antas at ridebanen vil kunne påvirke naturmangfoldet i og ved bekken. Men det er usikkert om den kan påvirke arter eller naturtyper i skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert, bør det vurdere om det skal gjøres undesøkelser av naturmangfoldet i bekken. Dette er noe tiltakshaver selv må bekoste. Side16

17 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen må det settes inn tiltak for forhindrer forurensing i bekken. Konklusjon Den omsøkte ridebanen er tenkt plassert ved og over en bekk. Jorda var klassifisert som fulldyrka A-jord før gjengroing tok til og arealet ble omklassifisert til innmarksbeite ca i 2006, som nå er i ferd med å gro igjen til skog. Jorda er av svært god jordkvalitet, men har dreneringsbehov. Ut fra jordkvaliteten og nærheten til bekken stiller rådmannen seg negativ til etablering av ridebane på dette arealet, og vil avslå søknaden om ridebanen. Alternativt vedtak Skulle derimot utvalget være positiv til etablering av ridebane må tiltaket også vurderes etter plan- og bygningsloven pga nærheten til bekken. Alternativt vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 1,1 dekar innmarksbeite til ridebane plassert slik omsøkt på følgende vilkår: Ridebanen er midlertidig i 10 år frem til 31/ Om hesteaktiviteten opphører skal ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand En skal påse at masser under anleggsarbeidene ikke forurenser i bekken Bekken skal ikke forurenses av hestemøkk Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebanen og at plasseringen ikke vil være til ulempe for drift av andre arealer på eiendommen og at tiltaket er i tråd med Retningslinjer for hestehold i Lier. Side17

18 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 183/21-186/4-186/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 42.0 Åpen jorddekt fastmark 3.8 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 14.5 Ikke klassifisert Sum: Side18 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

19 Side19

20 Side20

21 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5058 Arkiv: 59/1 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 81/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2015 Miljøutvalget /2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget /1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Utvalget vedtok å behandle saken etter at den er behandlet i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for behandling i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tor K. Haugen (V) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes for behandling i neste møte.» Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslås søknad om fradeling av en tomt på 3,5 daa fra landbrukseiendommen med gnr/bnr 59/1 i Lier. Avslaget begrunnes med at arealet er definert som dyrkbart og at en fradeling vil bety en reduksjon av eiendommens produksjonsareal. Rådmannens saksutredning: Side21

22 Sammendrag: Det søkes om å dele fra et areal på 3,5 daa fra landbrukseiendommen gnr/bnr 59/1 i Askveien på Egge. Arealet ligger på østsiden av Søndre Eggevei og består i dag av krattskog og busker. Omsøkt areal er oppgitt til å være ca 3,5 daa og jordkvaliteten oppgis å være dårlig. I følge søker er ikke arealet dyrkbart. Søker mener at omdisponeringen vil være positivt for lokalsamfunnet i Egge, og vil styrke bosettingen i området. I følge søker er det få tomter å oppdrive i området. Gårdskart for eiendommen viser at arealet er dyrkbart, og at arealet grenser mot bekk. Kommunens kart viser videre at omsøkt areal ligger i et kvikkleireområde. En fradeling vil bety en reduksjon av eiendommens produksjonsareal, og rådmannen er negativ til å gi tillatelse til fradeling. Vedlegg: Søknad Oversiktskart Utredning: Bakgrunn/saksopplysninger: Landbrukseiendommen gnr/bnr 59/1 har et totalareal på 156,3 daa, bestående av 19,7 daa fulldyrket areal, 4,1 daa overflatedyrket areal, 10 daa innmarksbeite, 121,9 daa skogsareal og annet areal og 0,6 daa bebygd areal, jfr gjeldene gårdskart for eiendommen (NIBIO). Eiendommen ligger i Askveien på Egge, og har arealer på begge sider av Søndre Eggevei. Det søkes nå om å dele fra arealet som ligger på østsiden av Søndre Eggevei. I følge søker er omsøkt areal ca 3,5 daa og jordkvaliteten skal være dårlig. I følge søker er ikke arealet dyrkbart. Søker mener at omdisponeringen vil være positivt for lokalsamfunnet i Egge, og vil styrke bosettingen i området. I følge søker er det få tomter å oppdrive i området. Arealet grenser inn mot en boligtomt, og vei, kollektivtransport, skole og vannledning/eget borevann er i god tilknytning til tomta. Søker kjøpte eiendommen i 2011, og det drives begrenset hestehold på eiendommen i dag. Arealene på eiendommen brukes i dag til grasproduksjon og beite. Omsøkt arealet er målt i kommunens kartverk til å utgjøre i underkant av 3,5 daa, og er oppgitt som skogsareal med høy bonitet i følge gårdskart for eiendommen. Gårdskart viser videre at hele arealet er dyrkbart. Søndre del av tomta grenser og heller ned mot Ask bekken, og kan betraktes som en del av ravinen. Jfr. kommunens kartverk ligger tomta i sin helhet innenfor et kvikkleireområde. Side22

23 Figur1: Kartutsnitt fra kommunens kartverk viser del av jordbrukseiendommen og omsøkt tomt. Figur 2: Kartutsnitt frå Gådskart for Eiendommen (NIBIO)viser dyrkbar mark på omsøkt areal(rød skravur). Regelverk: Jordloven: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Side23

24 Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Forholdet til berørte naturinteresser Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, Side24

25 nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Jordloven: Når man skal vurdere en delingssøknad etter jordloven skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, om fradelingen tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, om fradelingen tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om fradelingen fører til en driftsmessig god løsning, og om fradelingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. Kommunen kan se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I denne saken søkes det om fradeling av et areal på 3,5 daa dyrkbar mark fra en mindre landbrukseiendom på Egge. Det drives i dag med heste på eiendommen, og omsøkt fradeling vil bety en reduksjon av produksjonsarealet (beite) på eiendommen. Arealet er noe ulendt, men det er dyrkbart og representerer en beiteressurs. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling. Fradelingen vil trolig ikke føre til driftsmessige eller miljømessige problemer for landbruket i nærområdet, men flere bolighus langs Søndre Eggevei vil kunne medføre økt muligheter for konflikt mellom boliginteresser og landbruksinteresser på sikt. Dette taler mot å kunne gi tillatelse. Tomtas beliggenhet er betenkelig på grunn av nærhet til bekk/ravine. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling. Naturmangfoldloven: Naturbasekart er vurdert, og det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å anta at fradeling av omsøkte parselle ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Kommunens kartverk viser heller ingen viktige naturforekomster på omsøkt areal. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon: Med bakgrunn i at omsøkt areal ligger på dyrkbar mark og ligger nær bekk, vil rådmannen være negativ fradeling av omsøkt tomt. Side25

26 Stein Erik Grøneng og Kjersti Hoset Askveien Lier Landbrukskontoret v/ Landbrukssjef Marit Helene Fjelltun Postboks Lier 23/9-15 SØKNAD OM UTSKILLING AV TOMT PÅ GÅRDSNUMMER 59, BRUKSNUMMER 1 Vi viser til møte med Jordbrukssjefen på landbrukskontoret den 26. august 2015 og søker herved om utskilling av tomteareal fra gårdsnummer 59, bruksnummer 1 i Lier kommune. Arealet er avmerket på vedlagte kart og er på ca. 3,5 mål. Arealet som søkes utskilt, ønsker vi å benytte til boligformål. Det gjeldende arealet er ikke dyrkbar mark og det har dermed ikke vært dyrket noe der tidligere. Området er ulendt og består av kratt og spredte trær, og jordkvaliteten virker til å ikke være målt eller være av spesielt god kvalitet. Videre er arealet naturlig adskilt fra gården ettersom Søndre Eggevei skiller dette området fra resten av eiendommen. Arealet har ingen nytteverdi med hensyn til drift av gården, og en utskillelse av arealet vil ikke påvirke driften av gården/bruket. Videre anser vi at en bebygging med bolighus på området ikke vil føre til drifts eller miljømessig ulempe for landbruket i området. Det vil for eksempel ikke påvirke adkomst til dyrkbar mark. Vi mener en omdisponering vil gagne det lokale samfunnet i Egge, da det vil bidra til å opprettholde og styrke bosettingen i området, og det er få tomter og oppdrive i området. Egge skolekrets er en av skolekretsene som ønskes og utvides noe i følge kommuneplanen (pkt ). Den nærmeste tomten består av bolighus, slik at det vil være naturlig også å bebygge tomten vi ønsker å skille ut. Vei, kollektivtransport, skole, vannledning/eget borevann er i god tilknytning til tomten. Vi håper på en positiv tilbakemelding. Vennlig hilsen Stein Erik Grøneng og Kjersti Hoset 2 Vedlegg Side26

27 bl I tjawurilbrak I Eiendom: Gnr: 59 Bnr: 1 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Askveien 35, 3404 LIER Hjemmelshaver: Sik 6,zzi)-r/25 Afsh LIER Dato: 2/ Sign: KOMMUNE Målestokk 1: Tegnforklaring Vanniedning Spillvannsledning Overvannsiedning Avlop, felles Eiendornsgrense Usikre eiendomsgrenser 5t,» Godkjent tiltak tikt n4r+tac forb.bokl orn at det kan forekomme feil c3 kartet, bla. oielder dette eiendornsgrenser, ledninger/kabler, kommer Side27

28 !".2 n AS4 vrien --tfrt:tf t 28 L-`, ;kt - ANSVARI forbindelse med gravearhed ma lokalisering og evt kontrollpetling av kabler og VA-ledninger foretas av ansvarkg soker Høyeer. traseer og punkter som er gitt VA-ledntngsnettet kan avvike forhold hl terrenget Infermasjon grtt I grunnkartet er velledende 0 kan avvike i forhold til terren et Lierkommune VA-ledningskanverket Side28

29 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 9.4 M Skog av middels bonitet 29.9 L Skog av lav bonitet 13.9 i Uproduktiv skog Myr 15.8 Åpen jorddekt fastmark 2.2 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.6 Ikke klassifisert Sum: Side29 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

30 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1104 Arkiv: 165/1 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 86/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalget 165/1 Lier - Grytefoss - Fradeling av eksisterende bolig - behandling etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av omsøkt areal på 3 daa med bebyggelse fra landbrukseiendommen gnr/bnr 165/1 Grytefoss. Vedtaket begrunnes med at tomta med bebyggelse fradeles til uendret bruk, og at fradelingen ikke vil påvirke landbruket i området negativt. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om arealoverføring av Grytefoss fritidsbolig fra Statskog Børresen AS til Mykleby Maskin AS som eier naboeiendommen gnr/bnr 164/19. Den tidligere damvokterboligen på Grytefoss ligger svært nær kraftstasjonen, og av hensyn til både sikkerhet og praktiske hensyn har Statskog inngått kjøpsavtale med Mykleby Maskin AS på de tre bygningene med tilhørende areal på 3 daa. Det ble gitt dispensasjon fra LNF formålet og tillatelse til deling etter Plan- og bygningsloven Rådmannen er positiv til at fradeling gjennomføres som omsøkt. Vedlegg: - Søknad m/vedlegg - Gårdskart Utredning: Bakgrunn: Omsøkt parsell med bebyggelsen som tidligere var damvokterbolig, er en del av en større skogseiendom med gnr/bnr 165/1, som eies av Statskog Børresen. Skogseiendommen har et totalareal på ca daa skogsareal. Omsøkt parsell består hovedsakelig av areal som er avsatt til næring, og ønsket avgrensning vil kun legge beslag på et mindre areal med skog av middels bonitet (fig.2). Omsøkt parsell grenser inn mot gnr/bnr 164/19 som eies av Mykleby Maskin AS. Bebyggelsen på denne eiendommen er Grytefoss kraftstasjon. Av arronderingsmessige grunner søkes det om noe større areal enn det Side30

31 som i dag er avsatt til damvokterboligen. Det ble gitt dispensasjon fra LNF formålet og tillatelse til deling etter Plan- og bygningsloven Figur 1: viser søkers ønske for avgrensning av tomta Figur 2: Markslagskart for området (NIBIO) Figur 3: Oversiktskart. Side31

32 Regelverk Jordloven: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Side32

33 Forholdet til berørte naturinteresser Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Etter jordloven: Når man skal vurdere en delingssøknad etter jordloven, skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning og om delingen fører til driftsmessige og miljømessige ulemper. På den annen side er det nå åpnet for å se bort ifra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetting i området. I praksis vil man kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige hensynene ikke burde vært delt ifra. I omsøkt sak kan ikke rådmannen se at en fradeling til uendret bruk kan føre til problemer hverken i forhold til bruksstruktur, fremtidige generasjoners behov, hensynet til arealressursene eller driftsmessige- eller miljømessige hensyn. Fradelingen legger ikke beslag på dyrket mark og bebyggelsen har fra gammelt av tilhørt kraftverket. At arealet utvides noe Side33

34 har liten betydning for drifta av den store skogseiendommen. Fradelingen betyr i realiteten uendret bruk av arealet. Naturmangfoldloven: En fradeling av arealet til uendret bruk vil ikke forstyrre økosystemet på eller ved den aktuelle eiendommen. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbase, artsdatabase m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige naturtyper eller arter. 9-12: Det ansees å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling til uendret bruk Ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 kommer derfor ikke til anvendelse. Konklusjon: Fradelingen er til uendret bruk og vil ikke berøre dyrket mark. Bebyggelsen har tidligere tilhørt kraftverket, og fradelingsarealet er lite i forhold til den store skogseiendommen slik at det ikke vil påvirke drifta av denne negativt. Rådmannen positiv til omsøkt fradeling. Side34

35 Statsarg Gjelder eiendom 626/164/4 Lier kommune Postboks Lier Hovedmottaker: Lier kommune Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 13/ Deres ref. Vår saksbehandler Mads Unneberg, mads.unneberg@statskog.no l Søknad om arealoverføring av Grytefoss fritidsbolig til gnr 164 bnr 19, Statskog Børresen AS og Mykleby Maskin AS er blitt enige om overdragelse av de tre bygningene på Grytefoss. Kjøpekontrakten ble signert av Styreleder Anne Ulvig i Mykleby Maskin AS og Mads Unneberg på vegne av Statskog Børresen AS. Anders Kjær er Mykleby Maskin sin kontaktperson i denne saken. Den tidligere damvokterboligen på Grytefoss ligger svært nær kraftstasjonen. Av hensyn til både sikkerhet og praktiske hensyn har Statskog inngått en kjøpsavtale med Mykleby Maskin AS på bygningene med noe tilhørende areal. Totalarealet på medfsa,ende areal ligger i underkant av 3 daa. Mykleby Maskin har i dag tinglyste rettigheter til å ha en rørledning liggende over bakken. Dette røret ligger i så kort avstand fra huset at partene ønsker å overføre ansvaret for bygningene til Mykleby Maskin AS. Statskog søker på vegne av avtalepartene om arealoverføring av inntil 3 daa fra gnr 164 bnr til gnr 164 bnr 19. Statskog Børresen AS garanterer at det ikke skal medfølge pengeheftelser og andre servitutter fra gnr 164 bnr 4 på det overførte arealet og bygningene. Statskog Børresen AS og Mykleby Maskin AS skal dele de kommunale saksbehandlingskostnadene med en halvpart hver. Vi ber om beskjed før overføringen er blitt gjennomført, dette grunnet økonomiske transaksjoner mellom avtalepartene. Alle spørsmål i saken vedrørende arealoverføring kan rettes til undertegnede. Med hilsen Mads Unneberg Dette dokumentet er elektronisk signert Postadresse Telefon Bankkonto E-post Statskog SF post(wstatskog.no Postboks 63 Sentrum Org.nr. Internett 7801 Namsos NO Side35

36 Vedlegg: 3 Kopi til: Mykleby Maskin AS Rogner Gård 2480 Koppang Side36 2

37 Area overføring Gryte oss 9LZ900000l Statskog Børresen AS Side37

38 LL Lier kommune Planseksjonen Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2014/ /2015 Hans Furuvold TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-4 bokstav d Vedtaksnr: 606/2015 Behandling: Delegerte saker, Plan Byggested: Grytefoss Gnr/Bnr: 164/4 Hjemmelshaver: Statskog Børressen As Adresse: Tiltakets art: Deling VEDTAK: Dispensasjon: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling av et tilleggsareal. Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg er fordelene med dispensasjon klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tillatelse til tiltak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-4 jfr godkjennes søknad om tillatelse til tiltak, datert og mottatt , for opprettelse av ny grunneiendom. Tillatelsen gjelder fradeling av et tilleggsareal til naboeiendom på ca m² fra gnr. 164 bnr. 4. Vilkår for tillatelsen: 1. Parsellen skal sammenføyes med gnr. 164 bnr.19, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 sjette ledd bokstav b. SAKSUTREDNING: Beskrivelse av søknaden og tiltaket: Søknaden gjelder fradeling av et areal som skal tillegges gnr.164 bnr.19 på ca m² fra gnr. 164 bnr. 4. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro: Side38

39 Dato Vår ref. 2014/ / av 4 Vedtaket er fattet på bakgrunn av følgende dokumentasjon: Situasjonskart (udatert) Planstatus: Området omfattes av kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og er avsatt til LNFformål. Dispensasjoner: Det søkes dispensasjon fra LNF-formålet. Søker har begrunnet dispensasjonen: Statskog er av den oppfatning at det å gi dispensasjon i denne saken ikke vil fore til flere lignende saker i Lier kommune. Dette er en engangssak som ønskes gjennomført av sikkerhetsmessige årsaker. Både i forhold til selve boligen og i forhold til drift av bygningene og støy i fra kraftstasjonen. Landbruksavdelingens uttalelse: Landbrukskontoret har ingen innvending mot at denne fradelingen gjøres og at den fradelte tomta med fritidsboligen i etterkant sammenføyes med den nye eierens eiendom gbnr 164/19. Den tidligere damvokter boligen ligger svært nær kraftstasjonen og det er forstålig og fornuftig at arealet utvides noe. Dyrket mark blir ikke berørt i prosessen. Nabovarsling: Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Søknaden gjelder fradeling av en tomt på ca m² som skal tillegges gnr.164 bnr.19. Den fradelte parsellen er bebygd med en bolig, et uthus samt en mindre bod/uthus. Eiendommen som skal tillegges denne eiendommen med bygninger er et kraftverk. Av hensyn til både sikkerhet støy og praktiske hensyn ønsker Statskog Børressen at bygningene med tilhørende areal tillegges kraftverket. Fra gammelt av har denne bebyggelsen tilhørt kraftverket. Kommunen kan gi dispensasjon når vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er oppfylt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. På denne bakgrunn konkluderer kommunen med at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Kommunen konkluderer samtidig med at fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, og søknaden innvilges derfor. ANDRE FORHOLD: Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, og kan påklages til Fylkesmannen i Buskerud av partene eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker etter at vedtaket har kommet fram, jfr. forvaltningsloven 28. Side39

40 Dato Vår ref. 2014/ / av 4 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket kan ikke reises uten at vedkommende part har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort av Fylkesmannen i Buskerud, jfr. forvaltningsloven 27b. Bortfall av tillatelse: Er fradelingen ikke gjennomført senest innen 3 år etter at tillatelse til tiltak er gitt, faller tillatelsen bort. Fristen kan ikke forlenges, jfr. plan- og bygningsloven Tiltakshaver sitt ansvar Tiltakshaver er i samsvar med gjeldende gebyrregulativ pålagt å betale gebyr for kommunens saksbehandling av denne søknaden, og faktura vil bli ettersendt. Totalt gebyr i denne saken er kr , og dette fordeler seg på følgende poster i gebyrregulativet: Post Tekst Beløp Dispensasjon Deling, uregulert område Behandling etter annet lovverk: Søknader om deling på landbrukseiendommer er også avhengig av delingstillatelse etter jordloven, og søknaden er derfor oversendt Landbrukskontoret for videre behandling. Vurderingstemaet etter jordloven er ikke det samme som etter plan- og bygningsloven, og resultatet blir derfor ikke nødvendigvis det samme. Videre saksgang: Saken oversendes oppmålingskontoret for oppmåling og videre behandling etter matrikkelloven når saken er behandlet etter jordloven.. Eventuelle spørsmål i den forbindelse kan rettes direkte til oppmålingskontoret. Ved all kontakt med avdelingen i denne saken, vennligst referer til saksnummer 2014/1104. Med hilsen Thorgeir Bjerknes Plan- og bygningssjef Hans Furuvold Avdelingsingeniør Byggesak Side40

41 Dato Vår ref. 2014/ / av 4 Side41

42 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GRUNNEIENDOM /1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 25.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Side42 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser