Referat fra fagmøte om Energi 8. Desember 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra fagmøte om Energi 8. Desember 2009"

Transkript

1 Referat fra fagmøte om Energi 8. Desember 2009 Møtet ble avholdt på Rica Helsfyr Hotell i Oslo (Strømsveien 104). Møteramme: til Eksterne deltagere: Stine Thuve Else-Karin Øvernes Georg Bryn Karianne Seim Laila Berge Geir Bruun Gerd Kjølle Roger Steen Marit Lundteigen Fossdal Arthur Gjengstø Rune Flatby Arne T. Hamarsland Torodd Jensen Jens Abel Håvard Hamnaberg Knut Lockert Svein Eriksen Kristin Linnerud Bjørn Lauritzen Erik Boysen Fra utvalget: Sverre Larssen Hege Hisdal Fra sekretariatet: Maria K Lyngstad Nina N Hansen Astri Hildrum Tor-Ivar Wammer Geir Tunby KRD KRD JD JD OED Statnett SINTEF Energi FSN KS Bedrift Cicero Småkraftforeninga Agder Energi NOU Klimatilpassing NOU Klimatilpassing NOU sekretariatet NOU sekretariatet NOU sekretariatet NOU sekretariatet Klimatilpasningssekretariatet DSB 1: Sammenfattede forslag til tiltak - Satsing på lokal egenberedskap både i det forebyggende arbeidet og for å løse problemer raskt når de oppstår. - Forskning på alle klimaeffekter som kan ramme kraftforsyningen blant annet endringer i forekomst av lyn og torden - Streng oppfølging av eventuelle krav som stilles om klimatilpasning fra myndighetenes side. Det må ikke være mulig for enkeltaktører å skaffe seg et konkurransefortrinn ved å nedprioritere kvalitet og sikkerhet. - Sentrale myndigheter må regulere forhold som er uakseptable på lang sikt.

2 - Satsing på rekruttering av fagfolk til bransjen. Personell, transport, samband og reservemateriell er avgjørende for at energibransjen skal kunne møte konsekvensene av klimaendringer. - Kontrollen av sårbarhet må intensiveres. Dette omfatter overvåkning (tilstandskontroll og utvikling av gode indikatorer f. eks for risikoeksponering), analysere betydning (finne gode metoder for tilstandsvurdering og ROS), treffe tiltak (identifisere gode barrierer) og øke fokus på tilsyn og veiledning. 2: Kortfattet oppsummering av de forberedte innleggene i møtet Hege Hisdal åpnet møtet. Hun refererte til et forskningsprosjekt (Climate and Energy Systems: Risks, Potential and Adaptation) støttet av Nordisk Energiforskning som i løpet av våren vil presentere sine resultater om klimaendringers effekt på fornybar energi (Sluttkonferanse på Soria Moria Klimatilpasning innen kraftforsyningen v/ Roger Steen, (Norges vassdrags- og energidirektorat) Norge har en robust kraftforsyning og nesten all strøm kommer fram til forbrukerne. Klimaendringene setter fokus på kraftforsyningenes møte med elementene, ekstremene er det mest interessante. Norsk kraftforsyning er rimelig robust. 0,14 % som ikke kommer fram (i 2008). Halvparten av den ikke-leverte energien skyldes naturhendelser. Transportnettet må ha høy grad av robusthet. Det er viktig med tett kobling til drifts- og styringssystemene infrastrukturen rundt kraftforsyningen. Elektrisitetsproduksjon er just in time, produksjonssystemene er tilpasset variasjoner i forbruk gjennom døgnet. Alle deler av samfunnet er direkte eller indirekte avhengig av strømforsyningen. Tar utgangspunkt i middels og høy framskrivning i Klima i Norge Man har tenkt robusthet i kraftforsyningen siden Sam Eydes tid, det er innarbeidet som viktig premiss. Det er ekstremlastene som gir problemer og det er umulig å gardere seg 100 % mot disse. Må ha kritisk blikk framover på hva økning i ekstreme kan bety for kraftforsyningen. Kraftforsyningsanleggene bygges med lang teknisk levetid og er dyre å endre hvis en ikke legger nok vekt på klimautviklingen. Utstyret har lang bestillings- og leveringstid, noe som gjør dem sårbare. Lokal egenberedskap er avgjørende. Både i det forebyggende arbeidet og for å løse problemer raskt når de oppstår. Eksempler på ekstremlaster er nedising, trevelt, forurensing på linjer og lynnedslag. Utfordringen i et endret klima vil være mer ekstremlaster. Hvis endringene blir omfattende vil det føre til et stort behov for tilpasning. Forskere anslår at nedbørmengden vil øke. I tillegg vil det bli flere dager med mye nedbør, og nedbørmengden disse dagene vil øke. Dette kan føre til et annet flomregime, og kraftforsyningsanlegg kan settes ut av spill ved flom. Det er vanskelig å forutse hvor eventuelle problemer kan oppstå. Økt nedbør kan gi muligheter til økt kraftproduksjon, men det er avhengig av at nedbøren faller i områder der det finnes regulerte vassdrag som kan dra nytte av større vannmengder. Ved ekstremnedbør kan anleggene få problemer med å håndtere vannmengdene, og det kan oppstå skader. Da vil heller ikke kraftproduksjonen øke. I uregulerte vassdrag er det ikke mulig å hente ut energi, og kraftforsyningen kan heller ikke bidra med flomdemping.

3 Økt nedbør kan øke skredfrekvensen, og det kan oppstå skred i områder som tidligere ikke har vært utsatt. Dette kan utgjøre en risiko for både nett og faste installasjoner, men det er særlig distribusjonsnettet som vil være utsatt fordi det har så mange mastepunkter. Risikoen må kartlegges. Enkelte globale klimamodeller viser økt framtidig lynfrekvens, men forskningen sier generelt lite om utviklingen av tordenvær. Lynnedslag er en vanlig årsak til brudd i strømforsyningen, og bransjen ser behov for ytterligere forskning på området. Høyere årlig middeltemperatur kan påvirke kraftforsyningen. Forbrukernes behov vil endres og toppene på vinterstid vil reduseres. Samtidig kan etterspørselen etter energi ta seg opp på andre tider av året. Hyppigere vekslinger mellom frost og mildvær kan bidra til frostsprengning og økt forvitring på materiell, bygninger og demninger, og at områder med utfordringer som for eksempel ising på nettet forflyttes. Ustabile vintre påvirker stabiliteten i skogen, og manglende tele i kombinasjon med vind gjør trærne mer sårbare for velt. Ved tørke eller vannmetting i grunnen påvirkes alt materiell som ligger nedgravd og i kulverter, og livslengden til kabler og rør kan reduseres. Det vil være viktig med bedre dreneringssystemer for å unngå økt stress på kabler og rørgater. Høyere årlig middeltemperatur medfører også lengre vekstsesong og økt vegetasjonstilvekst. Man må allerede rydde skogen oftere enn tidligere. I enkelte områder vokser skogen seg så høy at den passerer linjehøyden. Tørke i kombinasjon med økt vegetasjon gir økt tilfang av brennbart materiale noe som kan lede til større skogbranner. Tregrensa er i ferd med å bevege seg høyere opp i fjellet. Etter hvert vil dette påvirke flere av fjellinjene, og gi merarbeid for næringen som vil få flere områder de må drive skogrydding på. Hvis sommertemperaturene blir høye risikerer næringen et økt problem med linjesig når metallet utvider seg. I kombinasjon med høy vegetasjon under linjene øker risikoen for skogbrann. Det er manglende kunnskap om hvordan vindforhold vil utvikle seg i et framtidig klima, men dagens nett og bygninger tar hensyn til dagens vindretninger. En dreining kan gi flere skader. Det bør kartlegges hvordan det vil være fornuftig å dimensjonere nettet ved mye vind. Mer vind gir også økt energipotensiale, men det forutsetter en økning av midlere vinder. Det er så vidt påbegynt en muntlig og uformellinnledende kartlegging av havnivåstigning som utfordring for kraftnæringen. Det er usikkert om dette blir et problem, men enkelte anlegg kan ligge så lavt at produsenter og netteiere bør vurdere å trekke inn havnivå i planer. ønsker å tilegne seg kunnskap om dette. Undersøkelser har vist at seks av ti virksomheter i energibransjen tror at klimaendringer kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer, men det er bare 24 % som har konkrete planer for tilpasning i dag. Resten av denne bransjen avventer situasjonen. Det er blant de største virksomhetene at bevissthetsnivået er høyest. Så godt som hele bransjen (99 %) har kjennskap til klimaendringer. Det er videre en relativt stor gruppe (31 %) som mener at klimaendringer ikke vil gi særskilte utfordringer for egen virksomhet. Steen påpekte betydningen av at forvaltningen, forskning og bransje knyttes tettere sammen i å forstå og håndtere tilpasningsspørsmålene. Ikke minst ved at forskningen gjøres lettere

4 tilgjengelig for bransjeaktørene. Ellers er det vanskelig å benytte den som beslutningsgrunnlag. Det er få bransjeaktører som per i dag har vært i kontakt med aktuelle fagmiljøer. Den største utfordringen for bransjen er å vurdere omfanget av klimaendringer man må ta høyde for, og aktørene ønsker spesifikk informasjon om regionale forhold. Det er et viktig trekk ved bransjen at anlegg har så lang levetid ( år) og tar lang tid å bygge. Derfor må mange formålstjenelige tilpasningstiltak bygges inn i dag og de kommende årtier i takt med ny utbygging. Det ble trukket fram som et hovedpoeng at selv om kunnskapen i dag er relativt liten, vet man nok til å handle. Noen tiltak kan og bør igangsettes. Det er positivt at bransjen har god kultur for sikkerhet og forståelse for eget ansvar. har en rolle som pådriver for at tilpasningsproblematikk drøftes i bransjen, og rollen som tilsyn for å på se at myndighetskrav følges. Etaten arbeider med å kartlegge utfordringer, overvåker bevissthetsnivået og ser på ulike virkemidler. En målsetning er lære av Franklins berømte ordtak: By failing to prepare, you are preparing to fail Benjamin Franklin. 2.2 Energisystemets sårbarhet og muligheter knyttet til klimaendringene v/ Gerd Kjølle SINTEF Energi SINTEF Energi har hatt og har fokus på klimaendringer og konsekvenser i flere av sine prosjekter. En analyse av kraftsystemet i hele Norden (Det Nordisk Energiforskningstøttede prosjektet Climate and Energy ( ), en analyse av Orkla-vassdraget (VAKLE ) og et pågående prosjekt som tar for seg sårbarheten i kraftsystemet (Prosjekt Vulnerability and security in a changing power system ( ). Noen poeng knyttet til det siste prosjektet: Været gir opphav til mange avbrudd, men det er usikkerhet rundt klimaendringenes betydning for framtidas værrelaterte belastninger på kraftnettet.. Mye av usikkerheten er knyttet til hvor det vil oppstå utfordringer og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke. Belastninger kommer gjerne som et resultat av samvirke mellom mange værfenomener. Dette siste er et sentralt moment. En enkelt komponent trenger ikke å påvirke systemet i nevneverdig grad, men det er viktig å vite mer om samspill i systemet. Kjølle trakk videre fram nyttig lærdom fra hendelsen i Steigen (2008). Det er hevdet at plasseringen av trase var en viktig årsak til at skadene ble store, og dette bør være en sentral problemstilling i framtidig utvikling av kraftnettet. I tillegg vil det være viktig å fokusere på overvåkning og tilstandskontroll på kraftledninger. Reservelinja i Steigen var i så dårlig forfatning at den ikke tålte den elektriske belastningen. En tredje lærdom etter Steigen var hvor stor betydning været har i arbeidet med å reparere og gjenopprette forsyningen. I Steigen var det nok personell, men været forhindret transport opp i fjellet. Dette kan skje hyppigere i et våtere, varmere og litt, villere og våtere klima. Det er et hovedpoeng at sårbarhet kan reduseres ved å ha gode barrierer, og gjennom prosjektet arbeider SINTEF med å finne ut hvordan man kan analysere samvirket i systemet. Det overordnede spørsmålet er i hvilken grad man kan sikre seg kontroll over en uviss situasjon. Som eksempler på barrierer på årsakssiden trakk hun fram dimensjonskriterier, vedlikehold, reinvesteringer og skogrydding. Mens personell, transport, samband og reservemateriell ble trukket fram på konsekvenssiden.

5 Trusselen er et aldrende nett kombinert med flere værpåkjenninger. Sammen med økt behov for personell. Rekrutteringen til bransjen er ikke god nok. Sårbarhet kan best kontrolleres gjennom overvåkning, analyser og tiltak. 2.3 Utviklingen av fornybar energi v/ Torodd Jensen, Norge har en målsetting om 55 % fornybar energi i produksjonen. Vi vet ikke hvor mye fornybar kraft og varme som kan realiseres innen Vannkraft: Hvordan kraftverkene er designet er av avgjørende betydning for produksjonspotensialet. Det innebærer at mye nytt vann til et kraftverk ikke nødvendigvis fører til tilsvarende gevinst. Klimaendringer kan komme til å tvinge fram mer ombygging og utbygging. Blant annet vil økt skredhyppighet føre til mer sedimenter, noe som øker vedlikeholdsbehovet på anlegg. Klimaendringer som økt flom, skred og nedbør kan gi mer skader på demninger og inntak, rørgate, elveløp, turbiner, transformatorer og nett. Det er et hovedpoeng at det vil lønne seg å investere i robust teknologi. Det er vanskelig å forutse potensialet i økt avrenning, men den vil bli størst på Vestlandet, og mulighetene til nettogevinst ligger først og fremst her. Det er behov for mer presise nedskaleringer. Analyser av vannkraftproduksjon kan ikke lenger bare basere seg på historiske data. Egnet kunnskap krever nye analyser. Det er viktig å få klarhet i om regulert vannkraft blir mer eller mindre stabilt i framtiden. Hvis produksjonen blir ustabil må behovet for nye manøvreringsreglement vurderes. Klimaendringer kan gjøre småkraftverk til både vinnere og tapere. Vind: Vindkraft er utfordrende, både fordi variasjonene er så store og fordi det er vanskelig å kartlegge vindkraft. arbeider med å framskaffe pålitelige data for analyser av vindkraft. Ved bruk gjør de store variasjonene at vindkraft må samkjøres med et annet system. Bioenergi: Norsk målsetting om å ta ut 30 Twh. Det kreves mye landskap for å ta ut så mye. Utviklingen av bioenergi er dyrt, og dette er en utfordring for de som ønsker å selge. Fornybare energikilder som bølgeenergi, havstrøm og saltkraft har neppe stort potensiale i Norge. 2.4 Klimaendringenes betydning for de fysiske påkjenningene på overføringsanleggene v/ Geir Bruun, Statnett Eksisterende overføringsanlegg er dimensjonert etter dagens klima. Statnett har hatt behov for å avklare konsekvenser av klimaendringer for overføringsanleggene, og har gjennomført en undersøkelse sammen med relevante aktører som SINTEF, Met.no, NGI og TI. Undersøkelsen har blant annet munnet ut i følgende: Økning i islast anslås å ha marginal betydning, mens moderat økning i vindlast (5-7%) anses å ha liten betydning for kraftledningenes styrke. Forutsetningen er i begge tilfeller at nettet er godt vedlikeholdt. På tiltakssiden vil derfor vedlikeholdsarbeidet intensiveres, samtidig som man vil følge med på relevant forskning. Det vil vies særlig oppmerksomhet mot de eldste

6 delene av ledningsnettet. Ismålinger vil videreføres på enkelte strategiske punkter, fordi det er nødvendig med lange tidsserier for å identifisere endringer. Det er sannsynlig at økningen i skred på kraftledninger er marginal. På tiltakssiden vil arbeidet med grundige skredvurderinger videreføres, og det vil vies ekstra oppmerksomhet mot områder der det tidligere har vært problemer. I forhold til strøm- og spenningsoppgradering vil utnyttelsen av nettet sees i sammenheng med endringer i klima som for eksempel høyere temperaturer og mer nedbør. Det er ikke ventet store konsekvenser for stasjonsanleggene, men kontroll og vedlikehold vil bli viktigere, særlig drenering. 2.5 Beredskapsmessige utfordringer v/arthur Gjengstø, Beredskap handler i bunn og grunn om ledelse under usikkerhet. Å planlegge for å komme dit vi ikke vil (Ottar Brox). Mener det er nødvendig med større oppmerksomhet rundt klimaendringer. Det anbefales klima- og beredskapssjekk i alle viktige planprosesser og investeringsbeslutninger, og revisjon av beredskap er svært viktig tilpasningsarbeid. Beredskap skal tilpasses endringer. har tungt samfunnssikkerhetsansvar, skred og flom. er nice cop og bad cop i beredskapsarbeidet (tilsynsmyndighet og medspiller). Småkraftanlegg - og også vindkraftanlegg - ligger i dag utenfor s beredskapsansvar. Energiselskapene tilpasser seg gradvis klimaendringer (øker hyppighet på skogrydding f.eks) tilpasningsvilje og evne er til stede. Gjengstø pekte på to kritiske suksessfaktorer i klimatilpasningen. Aktørene trenger en tidshorisont som oppleves som relevant å forholde seg til. 100 år er lang tid. Og informasjonen må nedskaleres til å gjelde mindre geografiske områder. Bransjen har alltid forholdt seg til vær og vind, og mener å se at mange selskap gradvis tilpasser seg - Eksempelvis Agder og skogrydding men tilpasningen skjer i ulik hastighet. Det kan være begrenset med ressurser til beredskap, men det tas nå flere initiativ til regionalt samarbeid. Dette er trolig fornuftig. Øvelser er et kostnadseffektivt tiltak. Eksempelvis kvikkleireøvelsen i Trøndelag som skal gjennomføres i Den største utfordringen er knyttet til samtidige hendelser. For eksempel uvær kombinert med driftsentral ute av spill. En annen utfordring verdt oppmerksomhet er at flere selskaper baserer seg på det samme eksterne ressursgrunnlaget ved hendelser. Hvis flere rammes samtidig kan dette være uheldig. Slikt bør man ha kontroll på i forkant, så man vet at ressursene er tilgjengelige. Bransjen har god daglig sikkerhet, men det bør rettes større oppmerksomhet mot alvorlige hendelser som inntreffer sjelden. Dette er en konklusjon hos både sårbarhetsutvalget og infrastrukturutvalget. Håndtering av klimaendringer vil være et oppmerksomhetsområde for. 2.6 Energi Norge, Skriftlig innspill fra Siri Stokseth (presentert av utvalgsmedlem og møteleder Hege Hisdal) Energi Norge har ikke inntrykk av at klimatilpasning er et tema som bransjen fokuserer på. Fokus er snarere rettet mot tilsigsmønster og produksjon. Det er likevel krav til systematisk

7 sikkerhet, og det lar seg gjøre å ta høyde for klimaendringer gjennom blant annet damforskriftene. Hovedbehovet er bedre overvåkning i samspill med god beredskap. 2.7 FSN v/ Knut Lockert Oppfatter det som at bransjen har fokus på klima i et produksjonsperspektiv, men ikke like mye på beredskapssiden. Argumenterte for at problemstillingen har et viktig økonomisk aspekt, og at dette bør inn i både debatt og NOUen. FSNs medlemmer er små og mellomstore kraftselskaper og rammereguleringen er det nettselskapene forholder seg til. Den definerer lønnsomheten, og hvorvidt investeringer er hensiktsmessige. Man betaler ikke før det er nødvendig. Etterlyser nedskalerte klimafremskrivninger. Aktørene må føle utfordringene på egen kropp og i sitt miljø. Da kan man skape følelsen av at investeringer i klimatilpasning er nødvendig. Det er positivt at det er endringer på gang når det gjelder beredskapsarbeid. Mange små selskaper har blant annet ansatt en felles beredskapsansvarlig. 2.8 KS-Bedrift v/ Svein Eriksen Vi kjenner allerede hendelsene som kan komme hyppigere i framtiden. Store hendelser skjer likevel sjelden, så det blir neppe gjort dramatiske endringer med hensyn til dimensjonering. Mange små selskap trenger beredskap der de mottar støtte fra andre aktører ved uønskede hendelser. Nettet i Norge er gammelt, og i en framtidig fornyelsesprosess bør man ta kabling og masket nett mest mulig i bruk. 2.9 Konsekvensutredninger og konsesjonsprosesser for å sikre god klimatilpasning v/ Jens Abel, Det er nødvendig med en omfattende nettutbygging i framtiden, og nye prosjekter må ta høyde for klimaendringer. Men i en konsesjonsbehandling er klima ett parameter, og det er mange hensyn å ta. Abel påpekte at det hele veien må gjøres avveininger når man skal velge løsninger. Er for eksempel miljøet i en befolket dal viktigere enn potensielle klimarelaterte driftsproblemer på fjellet? Sannsynligheten for at lokale miljøhensyn kommer i konflikt med hensyn til globale klimaendringer er til stede. Det kan være behov for å styrke oppmerksomheten mot driftssikkerhet og klimatilpasning i veiledere og utredninger, og det er et hovedpoeng at klimaendringene gir grunnlag for økt fokus på sikkerhet og beredskap i konsesjonsbehandlingen. 3: Oppsummering av diskusjonene etter innledningene. Oppsummeringen er disponert i tråd med overskriftene i spørsmålslisten som ble sendt ut i forkant av møtet (bortsett fra aktørenes arbeid med klimatilpasning i dag som er disponert under det enkelte innlegg). 3.1 Sårbarhet Usikkerhet knyttet til hvor mye av vannet i spisse flommer det er mulig å få gjennom en turbin, småkraftverk kan bli både vinnere og tapere i den sammenhengen.

8 Satsing på bioenergi krever arealer og det er uklart hva det er mulig å ta ut. De politiske målene er i bevegelse. Saltkraft krever ekstremt mye rent vann, finnes ikke i elver med sedimenter, kan heller ikke bruke brakkvann. Dette kommer lite fram i media. Store variasjoner i vind, fører til at vindkraft må samkjøres med et annet system. Bør bygge med tidsvariasjon for å matche annen (europeisk) produksjon. Det er behov for mer kunnskap om framtidige vindforhold. Kan simulere isingskart for å kartlegge vind og påvirkning på ledningsnett. Ising på vindmøller på land er risikofylt for mennesker. Mekanisk belastning på master: økning i vindlast, økning i vindlast (gberegnet til 5-7 %) vil ha liten betydning for kraftledningenes styrke, forutsatt at disse er godt vedlikeholdt. Tidligere NOUer (2000 og 06) konkluderer med at samfunnssikkerheten og beredskapen er god, men trenger økt fokus på ekstremhendelser. Prioritert tilgang til eksterne ressurser er nødvendig (outsourcing). Beredskap. Viktig å gjøre folk oppmerksomme på at strømmen faktisk kan forsvinne i kortere eller lengre tid for å få dem til å sikre seg. Sikre beredskap for reparasjoner. Avtaler med selskaper og andre som befinner seg i andre værsoner. Vedlikeholdsinvesteringer er i dag stort sett alltid ulønnsomme. Lønnsomt å sitte stille å vente på at andre gjør noe (på grunn av benchmarking mot andre?). At vedlikehold ikke lønner seg er viktig å ta inn i videre vurderinger. Mer utredning som løsning? Ja og nei, bakgrunn for riktige beslutninger som må tas i enkeltsaker. Det ble hevdet at fokus på konsekvenser av klimaendringer er en del av den naturlige beredskapen i bransjen, og at det kanskje ikke alltid behov for ytterligere beredskap. E- verkene er i stor grad forberedt allerede. Volum på sårbarhet i kroner og øre? Har vi oversikt over hvor mye som må byttes ut eller oppgraderes? Gerd Kjølle, SINTEF Energi, hevdet dette ikke finnes på nasjonal skala. Men flere firmaer har oversikt over sine utfordringer. har estimert reinvesteringsbehovet i årene framover basert på alderssammensetningen i kraftsystemet (-rapport nr 8, 2005). Disse estimatene er basert på å bytte ut eksisterende anlegg. Men på nasjonal skala finnes det altså ikke oversikt over hva som er nødvendig for å oppgradere og reinvestere når en også tar hensyn til økt sårbarhet som følge av klimaendringer Utsikter til mye bedre vinddata: met er klar over behovet, ref til en bestemt. Sliter med dårlig finansiering og vurderer hvilke målestasjoner som kan legges ned, ikke hvilke som bør opprettes. Forflytning av værsoner? Endre vedlikeholdsbehov og øke behov for forsterkninger. Må vurderes inn i et større bilde av virksomheten. Tidshorisont, mye skal byttes ut etter endt teknisk levetid. Ikke som mål å løfte alt bort fra havet i dag.

9 Snø er ikke bare snø, smelting/frysing, kan gjøre enormt stor skade. Vegetasjon, umulig å lage tresikre gater. Men investeringene er økt til 360 mill i året. Ingen umiddelbar inntjening på dette. Systemene som tar i mot nye teknologier har ikke nødvendig kapasitet og er lite fleksible (kraftprisen kan være i minus og enkeltprodusenter kan bli betalt for å ikke levere energi til nettet, men derimot frigjøre kapasitet). Høyere tregrense og økt tilvekst i skogbruket vil gi merarbeid for næringen. 3.2 Drivkrefter for klimatilpasning Vi er nå i en fase med stor utbygging fordi store deler av det norske nettet er på slutten av sin levetid. Enkelte mener de nye linjene bør ha mer kabling. Dette skjer i noen grad allerede, men mange steder finnes det ikke økonomisk grunnlag for mer enn en overføringslinje. Arealkamper kan føre til at linjene legges i samme trase, noe som ikke øker sikkerheten. Et mål bør være å sørge for mest mulig masket nett. Mange viktige klimarelaterte hensyn i konsesjonsbehandlingen i dag. Har fortsatt heftig debatt om kabling, mindre miljøbelastning, men lengre reparasjonstid og mye høyere kostnad. Hvorfor klarer noen å gjøre noe? Må lese mellom linjene for å utlede utfordringene. Usikkerhet i kommunikasjonen, kompetanseutfordring særlig i små selskap, trenger starthjelp. Cicero: trenger vi større magasiner, eller vil endrede sesongvariasjoner redusere behovet for å lagre vann for kraftproduksjon. Ref til forskningsprosjekt i Cicero (CELECT). Skal vi bygge for normalårene (privatøkonomisk lønnsomt) eller for ekstremene (samfunnsøkonomisk). Hvorfor noen sitter på gjerdet: usikre på betydningen for egen virksomhet. 35 % som er klar over at dette er dyrt og reguleringsregimet tar ikke høyde for dette. Redde for å gjøre feilinvesteringer, må få opp kunnskapsnivået. Kan hensynene bygges inn i veiledere for de som skal søke konsesjon? I relasjon til elsertifikater. I Sverige er det fra 2011 definert som et lovbrudd hvis strømmen er borte mer enn 24 timer. Dette er satt inn som et radikalt juridisk virkemiddel. Statistikken i selskapene går i riktig retning. Men utfordringene kommer fremover. Verdien av rapportene blir svekket av at de ser for lite framover. Viktig å ta tak i insentivstrukturen for kraftutbygging. Gulrot og pisk som gjør det lønnsomt å investere i nett. Einar Hope NHH, ser på dette feltet. Jobbe med insentivstrukturen. 3.3 Klimatilpasning i relasjon til andre politikkområder Etterpåklokskap på forhånd: legge inn en klima- og beredskapssjekk i alle viktige planprosesser og investeringsbeslutninger. Må sette noen mål og kjøre på (eks utbyggingen i Hardanger, hvis ikke den er mulig hvordan skal da andre saker løses). Bransjen tåler regler og krav.

10 Miljø i dalen viktigere enn driftsproblemer på fjellet? Trase i befolket område eller i skredutsatt område. Høy sommervannstand eller flomdemping? Miljø har høy prioritet. Maksimalt hensyn til ett tema er ikke mulig, men klimaendringer og beredskap bør få noe mer oppmerksomhet. Autonom tilpasning vil ikke nødvendigvis gi tiltak som er optimale for samfunnet. Myndighetene må spille en rolle. Incentivordninger, påbud og lignende. Ansvaret for en del hendelser må ligge hos myndighetene, det kan ikke ligge hos kraftbransjen. NOUen må se på bredden i utfordringen. I krisesituasjoner kan en oppleve at en ikke kommer ut med beredskapen på grunn av andre forhold. For å unngå den type forhold må man se helheten og utfordringer på tvers av sektorer. Et nett tar lang tid å bygge. Se til at det blir sammenheng mellom mål og strategi. Det er en sammensatt oppgave: reinvestere nettet, utvikle fornybar energi og samtidig hensynta klima. Disse hensynene kan ses i sammenheng, men også jobbe mot hverandre. Benchmarking er et problem som legger til rette for kortsiktighet. Det nettet vi bygger i dag er det som om 30 år skal møte de virkelig store klimautfordringene. Hvordan skal vi forholde oss til tapt energi, tap for samfunnet? Økt minstevannføring eller økt produksjon av kraft. Mange mener alt ekstra vann bør være miljøets. Utbygging av nettet kan være løsning på dette for å få sendt energi ut av landet. Høye strømspriser er nødvendig for at dette skal skje. Et bedre utbygd nett er kanskje ikke svaret på alt: sammenhenger mellom vind og vann kan øke utnyttingsgraden i nettet. Og hvis vi skal få solgt kraft til Europa så må den være billig. Et alternativ til nett, hvis det kommer krav om å bygge ut mer fornybar energi, kan øke muligheten for, mer spredt produksjon og mindre behov for lang distribusjon. Forventinger til den kommende NOUen: - Viktig referansedokument. - Tidshorisont: 100 år er lenge til, må brytes ned til mer håndterlige tidsintervaller. Regionale forskjeller. Hege: I Klima i Norge 2100 anbefales at nær fremtid skal baseres på de siste 30 årene. Klima- og hydrologiske fremskrivnigner er laget for én midlere tidshorisont ( ) og en lang tidshorisont ( ). Resultatene er gitt for ulike regioner i Norge, så altså noe differensiert, men fortsatt uklart hvordan det skal overføres kvantitativt for eksempel arealplaner. - bidra til økt forståelse for at kraftforsyningen er veldig viktig og må få arealer og aksept + legge økonomiske rammebetingelser til rette for videre utvikling. Må ta oss råd til litt overinvesteringer.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,

Detaljer

hvor står vi og hvor går vi?

hvor står vi og hvor går vi? Sårbarhet i kraftforsyningen hvor står vi og hvor går vi? Kontaktmøte om beredskap i kraftforsyningen, OED 29. oktober 2008 Seniorforsker Gerd H. Kjølle SINTEF Energiforskning AS, gerd.kjolle@sintef.no

Detaljer

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd? NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 28. 29. oktober Seniorforsker Kjell Sand, SINTEF Energiforskning 1

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

VTFs Vårmøte juni, Oslo. Orientering om kraftforsyningsberedskap. seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE

VTFs Vårmøte juni, Oslo. Orientering om kraftforsyningsberedskap. seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE VTFs Vårmøte 2008 4. juni, Oslo Orientering om kraftforsyningsberedskap seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Beredskap i kraftforsyningen skal:

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg 1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen.

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen. KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen. Forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen. Beredskapsorganisering i AE. Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon-kbo. Kraftforsyningens

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

STRATEGI FOR NVE

STRATEGI FOR NVE Formgivning: Simon Oldani, NVE. Trykk: NVE 10/2016 Opplag: 700 STRATEGI FOR NVE 2017-2021 Middelthunsgate 29 Pb. 5091 Majorstuen 0301 Oslo Telefon 09575 (innenlands), + 47 22 95 95 95 (fra utlandet) www.nve.no

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013. INDIKATORER FOR SÅRBARHET OG LEVERINGSPÅLITELIGHET I KRAFTNETT Av Jostein Lille-Mæhlum, DNV GL. Sammendrag Det er et behov for å overvåke sårbarhet i kraftnett. Indikatorer kan benyttes til dette formålet,

Detaljer

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet NEK Elsikkerhetskonferansen 2011 Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet Hva er kritisk for forsyningssikkerheten? Hva kan utløse store hendelser? Gerd Kjølle, Seniorforsker/Professor

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer v/avdelingsdirektør Ole Hafnor Justis-og politidepartementet Rednings-og beredskapsavdelingen Klimaendringer klimatilpasning Klimaendringene

Detaljer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Analyse: Energy-only i Europa 2030 Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Europeisk kraftsektor er i sterk endring Ambisiøs energi-

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet Orientering på seminar i regi av EBL 22 okt. 2008 Roger Steen beredskapsseksjonen rost@nve.no www.nve.no Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Med fokus på morgendagens lyn og stormer Roger Steen NVE mai-11 Disposisjon Kort om ulike effekter av klimaendringer Mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning

Detaljer