NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser"

Transkript

1 Nr NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser NyhetsTIPS Nr

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider Ansvarlig redaktør: Kjersti Karlsen, konstituert leder ved TIPS Sør-Øst Redaktør: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver Grafisk utforming: Digitroll v/lene Nyborg Jensen Forsideillustrasjon: Lene Nyborg Jensen Trykk: Konsis Opplag: 1500 Nr ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver, TIPS Sør-Øst Marit Grande, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Kjersti Karlsen, konst. leder/psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Martine de Lange, skribent Liv Nilsen, forskningssykepleier, stipendiat, Enhet for undervisning og fagutvikling, OUS Kristin Lie Romm, overlege, TIPS Sør-Øst Tor-Gunnar Værnes, psykologspeslialist, stipendiat, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Vi mottar gjerne bidrag til NyhetsTIPS. Kontakt oss dersom du har en aktuell sak. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside: 2 NyhetsTIPS Nr

3 Innhold 04 LEDER NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Lyst til å være med på TIPS Sør-Øst laget? FRA FORSKNINGEN Psykodynamisk psykoterapi for førstegangspsykoser Selvforstyrrelser, høy risiko for psykose og borderline FAMILIEARBEID Hvordan kan det oppleves at ens barn får en schizofreni diagnose? Landskonferansen for psykoedukativt familiesamarbeid ved psykoser FRA REGIONEN Kasper vil ikke! Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold vet råd BRUKERPERSPEKTIV Psykose og medisinering 29 KOGNITIV TERAPI Virksom behandling for negative symptomer. HVA SKJER Kurs og seminarer Konferanser NyhetsTIPS Nr

4 Leder Mens dette skrives, venter vi samtidig på de nye nasjonale retningslinjene for utredning og behandling av psykoselidelser. Etter alle solemerker blir de publisert i slutten av mai, og bør være tilgjengelig hos Helsedirektoratet når dette nummeret av NyhetsTIPS går i trykken. Kunnskapen om innholdet i de nye retningslinjene bør implementeres, men vel så viktig er det kanskje å sørge for at tiltakene som anbefales blir implementert i klinikken. Vi ved TIPS Sør-Øst ønsker å bidra med dette. Foreløpig vet vi ikke hva de ulike helseforetakene vil ha av behov for kompetanseutvikling for bedre å kunne ivareta retningslinjenes anbefalinger. Det vi imidlertid vet, er at disse behovene vil variere fra sted til sted. Vi er nå i ferd med å utvikle en GAP-undersøkelse som kan være et verktøy for å komme i gang med kartlegging av disse behovene. En GAP-undersøkelse kartlegger spriket mellom eksisterende praksis og kunnskap og anbefalte tiltak i retningslinjene. Vi håper dette verktøyet vil gi en konstruktiv retning på vårt bidrag til implementeringen. Av nye vesentligheter må det nevnes at DSM-V nylig er gitt ut. DSM-V har blitt møtt med mye kritikk allerede før utgivelsen fordi den i liten grad har tatt opp i seg det både klinikere og forskere for tiden er opptatt av; det udifferensierte ved mange symptomer, gråsoner, glidende overganger, kontinua, symptomer som tilhører flere diagnosegrupper og andre temaer. Mange trodde DSM-5 ville innføre en mer dimensjonell forståelse og kategorisering av psykisk lidelse, men dette er ikke tilfelle. Det gjenstår å se om ICD-11 når den kommer, tar opp i seg mer av den nye tenkningen. Dette må vi trolig vente til 2015 for å få svar på. Nytt av året er også NICE sine retningslinjer for utredning og behandling av psykoselidelser hos barn og unge. Dette er så vidt vi vet den første retningslinjen som er laget for barn og ungdom med psykoselidelser, noe vi ønsker velkommen. Samtidig som vi ønsker de nye verktøyene velkommen og ønsker å forvalte dem på best mulig måte, må vi som kompetansetjeneste hele tiden være åpen for nye trender og ny forskning. Elementer av retningslinjer, veiledere, diagnosemanualer etc. vil man kunne se på som ferskvare, av den grunn at faget er i utvikling. En kompetansetjeneste må forvalte begge deler; både anbefalingene og det nye. I NyhetsTIPS skal det være rom for det siste det nye, ideer som kan bringe oss fremover mot ny kunnskap og fremtidige anbefalinger. I dette nummeret av NyhetsTIPS kan vi blant annet blant mange lenge har ansett som kontraindisert ved psykoser, kan se ut til å være virksomme når de tilpasses de grunnleggende vanskene til en psykosepasient.(er det kristin sin artikkel det pekes til her?) Vi kan også lese om det fenomenologiske perspektivet som i relativt liten grad er integrert i retningslinjer og diagnosemanualer, men som det råder en viss optimisme i forhold til med tanke på å få en dypere forståelse av psykosespekterlidelser. TIPS Sør-Øst ønsker å være en tilpasningsdyktig kompetansetjeneste som tar hensyn til våre målgruppers behov. En av tingene vi lenge har ønsket er å få til og streame en del av våre forelesninger, slik at vi kan etterleve våre visjoner; at kompetansen skal være tilgjengelig for HELE Helse Sør-Øst. Med konstruktive påminnelser og påtrykk fra våre kollegaer fra blant annet Sørlandet Sykehus, har vi endelig kommet et skritt nærmere dette. Fredag 24. mai var for første gang i vår historie FagTIPS tilgjengelig som direktesending på internett et webinar. Dette har vi allerede fått gode tilbake- 4 NyhetsTIPS Nr

5 meldinger på, og vi vil jobbe videre for å få dette til å bli en permanent løsning som vi håper vil være til glede for dere som ikke har anledning til å ta turen inn til Oslo en fredag ettermiddag. Vi ved TIPS Sør-Øst ønsker dere en fin sommer, og håper å se mange av dere på høstens 9. TIPS konferanse i Tromsø i oktober! Kjersti Karlsen Konstituert leder NyhetsTIPS Nr

6 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Lyst til å være med på TIPS Sør-Øst laget? Vil du bli ny TIPS-konsulent ved Akershus Universitetssykehus? TIPS Sør-Øst består av en kjerne med fagpersoner som holder hus på Majorstua i Oslo. Men ute på helseforetakene i regionen har vi knyttet til oss TIPS konsulenter som arbeider med TIPS oppgaver lokalt. Oppgavene er varierte, spennende og krevende men med store muligheter for utvikling innen både psykosefeltet og innen kunnskapsbasert praksis og organisering av helsetjenester. Ved Akershus universitetssykehus er det ønskelig å få på plass en TIPS konsulent i kombinasjon med en psykologspesialist stilling. Det vil til høsten (5. august) bli lyst ut en stilling med en 50% brøk som TIPS konsulent, og 50% som psykologspesialist. Det er nå en stor satsning innen dette felte på Ahus. Høres dette interessant ut for deg, eller noen du kjenner, så ta gjerne kontakt med oss! Ring Kristine Gjermundsen på Eventuelt send oss en e-post: Foto: Åsa Maria Mikkelsen 6 NyhetsTIPS Nr

7 FRA FORSKNINGEN Psykodynamisk psykoterapi for førstegangspsykoser Omtale av artikkelen Supportive Psychodynamic Psychotherapy versus Treatment as Usual for First- Episode Psychosis: Two-Year Outcome. Av Kristin Lie Romm Bent Rosenbaum, Susanne Harder, Per Knudsen, Anne Køster, Matilde Lajer, Anne Lindhardt, Kristian Valbak and Gerda Winther, Psychiatry 75(4) Winter Psykodynamisk terapi har tapt terreng når det gjelder behandlingen av mennesker med psykoselidelse siden midten av 1970-årene. Dette skyldes delvis mangel på forskning, men også en oppfatning av at det kunne være direkte skadelig å forholde seg til en slik retning i denne gruppen. Det fremkom etter hvert klare anbefalinger om ikke å bruke slike metoder (1). PORTrapporten fremhevet imidlertid det klassiske psykoanalytiske utgangspunktet med hovedvekt på tolkninger av det ubevisste, fokus på overføring og regresjon. Allerede i 1950 og 60-årene kom det imidlertid anbefalinger om å modifisere denne metoden (2, 3). Disse anbefalingene har dannet grunnlaget for den aktuelle danske studien. Målet var å undersøke effekten av støttende psykodynamisk psykoterapi (SPP) over to år i kombinasjon med treatment as usual (TAU) sammenlignet med effekten av TAU alene. Metode: Designet var en prospektiv oppfølgingsstudie. Pasientene bestod av 269 pasienter som var fortløpende henvist i forbindelse med sin første psykotiske episode. De hadde diagnoser innen F20-spekteret. 14 enheter var involvert og alle terapeutene (psykologer og psykiatere) hadde mellom ett og fire års erfaring med trening i psykodynamisk terapi. Det ble gitt veiledning parallelt med behandlingsforløpene. Pasientene var ikke randomisert, men fikk tilbud om de to alternativene TAU eller SPP. Av de 269 pasientene ble 150 allokert til TAU og 119 til SPP. TAU slik det er beskrevet i studien tilsvarer i høy grad TAU her hjemme i Norge. SPP består av to elementer; den støttende delen og den psykodynamiske delen. I artikkelen er hoved-elementene beskrevet som følger: Støttende elementer: Fokus på pasientens sosiale liv og hverdag, hjelpe vedkommende til å forstå egne følelser, holdninger og subjektive intensjoner i konkrete mellommenneskelige relasjoner. Hjelpe pasienten til å komme seg etter psykosen. Dette innebærer å reformulere pasientens utviklingshistorie på en støttende måte med elementer av håp og realistisk optimisme. Støttende teknikker som å klargjøre, bekrefte og å komme med forslag. Terapeuten skal holde og romme pasientens vonde følelser, maksimere adaptive strategier og motivere for aktivitet. Videre gi psykoedukasjon om hvordan psykotiske mekanismer virker psykologisk og hvordan dette kan prege pasientens samhandling med andre, men NyhetsTIPS Nr

8 også hvordan andre møter pasienten. Psykodynamiske elementer: Etablere en allianse som fungerer også når forholdet til pasienten er preget av ambivalens, forvirring eller negative holdninger til terapeuten. Bruke det dynamiske i det terapeutiske samarbeidet (overføring i bred forstand) for å forstå kommunikasjonsprosesser i andre forhold. Aksepterer motoverføring som en del av terapeutens forståelse og responser. Følelser og tanker som oppstår i terapien forstås som illustrasjoner på hva som kan utspille seg i andre situasjoner utenfor terapien. Aksepterer viktigheten og tilstedeværelsen av ubevisste prosesser. Ha empati med pasientens affektive tilstander og ubearbeidede tilstander for å forstå pasientens vanskeligheter med å forholde seg til følelsesmessig inntrykk. Gjenkjenne og respektere sameksistensen mellom både psykotiske og ikke psykotiske aspekter av personligheten. Anerkjenne viktigheten av å oppnå en mental funksjon på et nivå som kan hjelpe pasienten på en mer adaptiv måte å håndtere de emosjonelle inntrykkene/opplevelsene han/hun utsettes for. Turning the raw sense impressions into thoughts, and thoughts into thinking (4). Hovedresultater: Hovedfunnene i studien er at SPP gruppen hadde en signifikant større bedring når det gjaldt psykososial funksjon og generell psykopatologi etter to år enn TAU gruppen. Når det gjaldt bedring på PANSS, var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Diskusjon: I diskusjonen fremheves det mer konkrete innholdet i SPP manualen hva angår beskrivelse av faser, teknikker og problemområder, sammenlignet med lignende studier tidligere, som en styrke. Den fokuserer på tre hovedområder 1) Vanskeligheter med å forstå, tolerere og forholde seg til emosjonelle inntrykk både i forhold til seg selv og andre, 2) Vanskeligheter med mental prosessering linket til self-agency og et samlet bilde av seg selv og livshistorien, 3) Vanskeligheter med å danne emosjonelle bånd og opprettholde mellommenneske-lige forhold. Det fremheves at dette er en naturlig del av moderne psykodynamisk tenkning og binder seg opp til nyere konsepter innen kognisjon og terapi, som f.eks metakognisjon og metakognitv utvikling. Fokus ble holdt på her og nå, i motsetning til det som ofte har blitt hevdet om psykodynamisk terapi. Begrunnelsen er at her og nå er repetisjoner av de mønstre vi har med oss fra tidligere. Det legges vekt på at man avventer å kombinere elementer fra fortid nåtid og fremtid inntil pasienten kan gjøre seg nytte av det på en meningsfull måte. Avslutningsvis etterspørres det mer forskning for å klargjøre den empiriske basisen for en psykodynamisk modell av forståelse av emosjoner, metakognisjon og interpersonlige vansker ved psykose. Kommentar I lys av alle de nye terapiretningene som dukker opp, og behovet for å rettferdiggjøre og skille én rettning fra en annen, er det til sist kanskje mer et spørsmål om å undersøke hva som hjelper for hvem. Artikkelen fremhever på en tydelig måte hvordan psykodynamiske elementer kan brukes for å fremme en større forståelse for de vanskelighetene som ofte ligger bak tilbaketrekning, 8 NyhetsTIPS Nr

9 Foto: Istockphoto.com mangel på evne til å ha omsorg for seg selv, evne til å opprettholde relasjoner osv. Det er mye som gjenstår innen terapiforskning, men det ser ut til at interessen for psykodynamiske prinsipper og forståelsesmodeller igjen øker. For de som er spesielt interessert, kan man henvende seg til Bent Rosenbaum for manualen, en kortversjon er også lagt ut som en artikkel (5). Har du synspunkter eller kommentarer til denne artikkelen, eller andre artikler i NyhetsTIPS, imøteser vi gjerne din henvendelse, eller skriftlige bidrag. Vårt mål er at NyhetsTIPS skal stimulere til faglig diskusjon og debatt i psykosefeltet, og vi ønsker alle bidrag velkommen. E-post til redaksjonen: Referanser: 1. Lehman, A.F. & Steinwachs, D.M., and the survey co-investigators of the PORT project. (1998). Translating research into practice: The schizophrenia patient outcomes research team (PORT) treatment recommendations. Schizophrenia Bulletin, 24, Federn, P. (1952). Ego psychology and the psychoses. New York: Basic Books. 3. Fromm-Reichmann, F. (1959). Psychoanalysis and psychotherapy. Chicago: Univeristy of Chicago. 4. Bion, W.R. (1962). Learning from experience. New York: Basic Books. 5. Rosenbaum, B. (2009). Early sustained dynamic intervention in schizophrenia. Psychiatria Danubina, 21 (suppl.1), NyhetsTIPS Nr

10 FRA FORSKNINGEN Selvforstyrrelser, høy risiko for psykose og borderline Forskere innenfor den fenomenologiske tradisjonen har de siste par tiår hevdet at lidelser innenfor det schizofrene spekter er karakterisert av forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse. Studier har vist at slike forstyrrelser er til stede i prodromalfasen, og det antas at de kan være en meget sentral faktor når det gjelder utvikling av de symptomer og den funksjonssvikt som man forbinder med en lidelse som schizofreni. Av Tor Gunnar Værnes Den fenomenologiske tradisjonen er sterkt influert av kontinental fenomenologisk og eksistensielt orientert filosofi. Når det innenfor denne tradisjonen snakkes om det grunnleggende selvet ( basic self ), tas det utgangspunkt i en modell der selvet betraktes som tredelt. Disse tre delene eller nivåene er det grunnleggende selvet, det reflekterende selvet og det narrative selvet. Det grunnleggende selvet er vesentlig aspekt ved selvet som vi vanligvis ikke reflekterer så mye over, men som gjennomsyrer absolutt alle opplevelser med en førstepersons- og meg -kvalitet. Når jeg går, ser rundt meg, tenker på noe som skal skje, hilser på noen kjente osv., så oppleves dette som selvfølgelig og naturlig, og jeg er aldri i tvil om at dette er mine opplevelser, selv om jeg vanligvis ikke tenker over dette. Det grunnleggende selvet er nettopp det vi kjenner som denne selvfølgelige, tause bevisstheten eller fornemmelsen av oss selv og vår naturlige tilstedeværelse i verden. Man tenker seg videre at de andre nivåene av selvet dannes med utgangspunkt i det grunnleggende selvet. Det reflekterende selvet er vår eksplisitte bevissthet om oss selv som et stabilt og vedvarende jeg, mens det narrative selvet utgjøres av personlige eller sosiale aspekter, som våre holdninger, vaner, sosiale identitet og livshistorie. Det er kun i forhold til dette sistnevnte nivå det gir mening å bruke begreper som selvtillit og selvbilde. Det har vært gjennomført flere studier som viser at forstyrrelser i det grunnleggende selvet er betydelig hyppigere innenfor det schizofrene spekter enn innenfor andre psykoselidelser. Selv om det fremdeles er mye ugjort innenfor dette feltet viser også flere studier at slike forstyrrelser er sjeldne ved flere psykiske lidelser der det ikke foreligger psykose, samt innenfor normalbefolkingen. Et av de foreløpig uutforskede områdene er personlighetsforstyrrelser (bortsett fra schizotyp lidelse som karakteriseres som en personlighetsforstyrrelse innenfor DSM, som har vist seg å være forbundet med høy forekomst av forstyrrelser i det grunnleggende selvet). Flere har stilt spørsmålstegn ved den påstått patognomoniske karakter ved grunnleggende selvforstyrrelser (dets spesifisitet i forhold til schizofreni-spekter lidelser). Alvorlige personlighetsforstyrrelser som borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse antas også å være karakterisert av ganske betydelige forstyrrelser i opplevelse av egen identitet og eget selv. Men er dette den samme 10 NyhetsTIPS Nr

11 type forstyrrelser som man finner ved schizofrenispekter-lidelser? Dette ønsket Barnaby Nelson og hans kolleger ved Orygen-senteret i Australia å finne mer ut av. Studie av selvforstyrrelser hos pasienter med høy risiko for psykose og borderline personlighetstrekk I denne studien undersøkte Nelson og kolleger forekomst av forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse hos pasienter som hadde blitt vurdert til å tilfredsstille kriteriene for høy risiko for psykose (UHR Ultra High Risk) samt forekomst av personlighetstrekk forbundet med borderline personlighetsforstyrrelse (slik denne diagnosen er definert i DSM-IV. Som kjent kalles denne personlighetsforstyrrelsen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i ICD-10). Typiske trekk ved borderline personlighetsforstyrrelse har vist seg å være ganske vanlig hos UHR-pasienter, og forstyrrelser i identitet er et av kriteriene for denne lidelsen. Nelson og kolleger hadde imidlertid en antagelse om at det primært er det narrative, sosiale selvet som er forstyrret ved patologi knyttet til borderline personlighetsforstyrrelse, mens den grunnleggende selvopplevelsen er mer intakt. En forstyrrelse i det narrative selvet innebærer en svekket evne til å danne seg et stabilt bilde over tid av hvem man er, dvs personlige karakteristika som holdninger, stil, historie om seg selv m.m. De hadde derfor en forskningshypotese om at forstyrrelser i selvopplevelse ikke ville være assosiert med borderline personlighetstrekk 42 pasienter mellom 15 og 25 år utgjorde det endelige utvalget som gjennomførte de aktuelle undersøkelsene. Undersøkelsene inkluderte EASE Examination of Anomalous Self Experience (undersøkelse av forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse) og SCID-II PQ - Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis II Personality Questionnaire. EASE er en symptomsjekkliste som benyttes i en semistrukturert utforskning av subjektive forstyrrelser innenfor fem domener: tenkning og bevissthetsstrøm, selvbevissthet og tilstedeværelse, kroppslige opplevelser, demarkasjon/transitivisme (avgrensning mellom meg og ikke-meg) og eksistensiell reorientering. SCID-II PQ ble benyttet for å utforske relevante kriterier ved borderline personlighetsforstyrrelse. 15 ledd skulle besvares med en ja- eller nei-respons. Gjennomnsnittsskåren på SCID-II PQ BPD var 8.57 (SD=4.13). Det vises til en annen artikkel av Nelson og medarbeidere for skårer på EASE (se referanseliste). Resultatene viste at alle korrelasjoner mellom de 5 domenene i EASE og skårene på SCID-II PQ var lave og ikke signifikante. Dette samsvarte med hypotesen til Nelson og medarbeidere om at forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse ikke er assosiert med typiske kriterier ved borderline personlighetsforstyrrelse i en høyrisikopopulasjon. Dette ble tatt til inntekt for at forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse indikerer en NyhetsTIPS Nr

12 spesifikk sårbarhet for schizofrenispektrum-patologi, mens selvforstyrrelser ved borderline personlighetsforstyrrelse er av en annen natur. Dette kan for eksempel gjelde dissosiative opplevelser som depersonalisering og derealisering. Mange med borderline personlighetsforstyrrelser kan ha slike opplevelser, men som regel handler dette om forbigående reaksjoner på angstutløsende stressorer. Til sammenligning synes det som om dissosiative opplevelser knyttet til grunnleggende selvforstyrrelser innebærer en mer dyptgripende fremmedgjørings- og objektiviseringsprosess som ikke like klart kan knyttes til stressorer i situasjonen (oftere av en mer vedvarende natur). Pasienten opplever en avstand til omgivelsene, seg selv og sine opplevelser, der han/hun i større og større grad erstatter et førstepersonsperspektiv (subjektivitet) med et tredjepersonsperspektiv (pasienten og omgivelsene inkludert andre personer blir tingliggjort). Følelsen av tomhet ved borderline personlighetsforstyrrelse kan man tenke seg er knyttet til en mangel på en sammenhengende og vedvarende (narrativ) identitet, mens tomheten som er knyttet til grunnleggende selvforstyrrelser kan være knyttet til en svekket/manglende opplevelse av å være naturlig og spontant tilstede i sine egne opplevelser av seg selv, omverden og sin relasjon til omverden. Tomheten kan også være knyttet til en opplevelse av fundamentale eksistensielle forskjeller mellom en selv og andre ( jeg føler meg ikke som et menneske, men som en ting eller en robot, jeg er egentlig død ). Dette betyr ikke at man ikke kan ha forstyrrelser på flere nivå av selvopplevelse samtidig. Innenfor det fenomenologiske perspektivet tenker man seg at forstyrrelser på det grunnleggende nivå kan forplante seg til forstyrrelser på de mer eksplisitte nivå av selvopplevelse, siden stabilitet i det eksplisitte selvet antas å avhenge av en vedvarende implisitt stabil opplevelse av å være meg selv i alt jeg gjør, tenker, sanser og erfarer. Man tenker seg imidlertid at forstyrrelser i det eksplisitte selvet også kan være tilstede uten forstyrrelser i det grunnleggende, implisitte selvet når det ikke foreligger patologi knyttet til det schizofrene spektrum. Nelson og kolleger påpeker noen begrensninger i studien til slutt. For det første er utvalget relativt lite, og funnene behøver å repliseres med et større utvalg. For det andre ble det ikke gjennomført en grundig diagnostisk utredning av borderline personlighetsforstyrrelse, men kun benyttet et spørreskjema, som bl.a. kun inkluderte fire spørsmål om identitetsforstyrrelser. Det påpekes at det i videre forskning ville være interessant og utforske forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse hos pasienter som allerede hadde diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse (UHR-pasientene i denne studien hadde ikke denne diagnosen, men mange av dem syntes å tilfredsstille noen kriterier ut fra deres svar på SCID-II PQ). Referanser Nelson B, Thompson A, Chanen A et al. Is basic self-disturbance in ultra-high risk for psychosis ( prodromal ) patients assocoated with borderline personality pathology? Early Intervention in Psychiatry Jan 24, s.1-5 Nelson B, Thompson A, Yung AR. Basic self-disturbance predicts psychosis onset in the ultra high risk for psychosis ( prodromal ) population. Schizophrenina Bulletin 2012; 38: Parnas J, Handest P. Phenomenology of anomalous Self-Experience in Early Schizophrenia. Comprehensive Psychiatry 2003, vol 44, No. 2, s NyhetsTIPS Nr

13 FAMILIEARBEID Hvordan kan det oppleves at ens barn får en schizofreni diagnose? Essay av Liv Nilsen Det å få en alvorlig psykisk lidelse og i særdeleshet en psykoselidelse fører vanligvis til store belastninger både for personen som rammes, for familien og for samfunnet. Det er forsket mye på hvilke behandlingsmodeller som gir best resultat (1;2). Det er ofte store kontrollerte randomiserte studier som måler bedring i forhold til om man får tilbakefall og oppblomstring av symptomer. Det er studier hvor signifikante forskjeller og gjennomsnitt måles. Det er få mennesker som er gjennomsnittlige og opplevelse og erfaringer fra enkeltpersoner er også informasjon som kan være nyttig for helsepersonell. En slik informasjon kan gi kunnskap om hvordan en skal møte den enkelte pasient og også familien. Det å ha en kvalitativ tilnærming kan bidra til at en får et sterkere fokus på hvor viktig det er å samhandle og knytte gode relasjoner slik at behandlingen blir best mulig for den enkelte. Det er mange ulike behandlingsformer med varierende grad av effekt. Medikamentell behandling sammen med ulike psykososiale tilbud har vist seg å være virksomt for mange. Familiearbeid er et slikt tiltak som er veldokumentert blant annet til personer med en langvarig psykoselidelse. Hva familiearbeid er kan variere, men de fleste tilbudene inneholder undervisning om lidelse, bevisstgjøring på forverrelsessymptomer, utvikling av nye mestringsstrategier, kommunikasjonstrening og problemløsning. Det er ikke en selvfølge at tilbud som gis til en pasientgruppe kan overføres til nye grupper med like godt resultat. Det kan derfor være behov for at behandlingen tilrettelegges eller endres. Når det gjelder personer med en nyoppdaget psykose er forskningen mer usikker når det gjelder hva som er virksom og god psykososial behandling (3). Ved Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS Sør-Øst) ble det derfor startet et doktorgradsprosjekt med tanke på å utforske både pasienter, familiemedlemmers og behandleres opplevelser og erfaringer med et slikt tilbud. Prosjektet er inne i sitt andre år og 12 pasienter og 14 familiemedlemmer er til nå inkludert i studien. Deltakerne har blitt intervjuet etter en semi strukturert intervjuguide utarbeidet i samarbeid med pasient og familie med erfaring fra psykoedukativt familiearbeidet etter en modell av McFarlane (4). I løpet av de månedene jeg samlet inn data fikk jeg høre mange historier. Noen av disse historiene grep meg mer enn andre og noen kan det være nyttig å dvele litt ekstra ved. I en forelesning beskriver Arthur W. Frank at vi alle har et indre bibliotek hvor vi lagre historiene våre og at det er med dette biblioteket som referanseramme at vi forstår andres historier (5). Det er ikke alle historier som berører oss like mye, det er heller ikke alle historier vi ønsker å høre og det er heller ikke alle vi vil eller kan forholde oss til. Skal vi studere en person må vi kunne lytte til personens historie samtidig som vi ser på hvordan den formidles NyhetsTIPS Nr

14 Foto: Åsa Maria Mikkelsen Foto: Åsa Maria Mikkelsen til oss og i hvilken grad jeg lar den berøre meg. En kan kanskje si at en historie skapes i en kontekst og at hvordan historien blir til beror på både fortellerens og mottakerens væremåte i situasjonen. Essayet tar utgangspunkt i en dialog mellom en mor og en forsker, men er modifisert for å ivareta informantens anonymitet. Det at ens eget barn får en alvorlig psykiatrisk diagnose kan gi mange ulike reaksjoner. For noen kan det være en lettelse og en bekreftelse på noe som har føltes vanskelig og fremmed ofte gjennom lang tid. Ting faller på plass når noen får en merkelapp som en diagnose kan oppleves å være. For andre kan det å få en diagnose medføre stor sorg i tillegg til at følelser som skam og skyld kan bli fremtredende. Det kan være smertefullt å forklare de vanskelige følelsene en opplever, men denne historien kan kanskje hjelpe helsepersonell til å begripe mer av den smerte som oppleves ved å se både på innholdet i fortellingen og på hvilken struktur fortellingen har. Det er en fortelling om opplevelse og erfaringer når ens barn får en schizofrenidiagnose. Da var han 16 år, da hentet jeg han for da gikk han på skolen der ute og. Da hentet jeg han en dag og da så jeg at hele gutten. Her var det skjedd noe, sånn svart med hetta på vet du, helt lukka og da hadde han fått beskjed om at han var schizofren. Aleine i møte med psykologen. Vi visse ikke at han var til, at det var, så det var. Sånne ting var det var liksom det opplevdes egentlig utrolig altså, men i og med at du står i det. Du må på en måte altså. Hun sa det altså så har liksom vi han alle de andre timene i døgnet. Da var jeg egentlig kjempe fortvila og livredd sjøl også. Det finnes ikke verre ord i verden for meg enn det. Jeg spør om hun kjente det ordet fra før, og jeg hører meg selv unnlate å bruke ordet schizofreni. Jeg bare, ikke nei ikke det fulle rekkevidden det har aldri vært i mine tanker. Han NN visste det nok, aldri vært i mine tanker. Det var liksom på en måte, for det er, det har jeg så mye fordommer mot det ordet. Det har jeg. Fordommene mine, da tenker jeg at du er helt spinnvill, farlig. Og det er jo ikke NN...men det er en så grusom diagnose for meg at jeg har vel til dags dato ikke helt klart og forhold meg til den. Min mor, mora mi ho veit det ikke. Jeg, fordi at jeg er nok redd for å møte de samme fordommene hos andre som jeg har selv. Så jeg møter meg selv litt i døra. Det er sånn du har tenkt om det å få den diagnosen, igjen spør jeg uten å bruke ordet schizofreni. Ja da var det jevnt over altså. Da var det slutt. Verre enn det går det ikke an å bli. Jeg spør om hun fortsatt tenker det samme i dag.? Ehm, uff jeg ser jo, at det er jo ikke det, men jeg liker jo fremdeles ikke å ta det ordet i min munn, sånn at det er jo, dem har jo en mye bedre formulering på det med førstegangspsykose, altså jeg liker det mye, mye bedre. Kall det alt annet en det. Så jeg har nok aldri helt forholdt meg til det, at han har den diagnosen. 14 NyhetsTIPS Nr

15 Ja det er det jeg lurer på, hva betyr det for ditt forhold til ungen din? Det betyr at jeg tenker at nei sånn er det ikke. Jeg vet, og det er det jeg hele tiden har sagt det betyr ikke noe det NN, sier jeg for du er jo som du er allikevel. At det heter det eller det betyr ikke noe, sier jeg, men jeg mener ikke det. Du mener ikke det? Jeg mener, jeg føler ikke det, jeg føler ikke det, er riktig å si. Jeg mener det, men jeg føler ikke det. Det er liksom på en måte men det er jo sånn, jeg vet ikke hvordan det kunne vært annerledes. Jeg kunne lært mer om det Har du lært noe om det i den familiehandlingen dere gikk, lærte dere noe om det der? Ja vi lærte mye om psykose og psykosebehandling og hvordan det oppleves å være psykotisk. jeg spør om merkelappen schizofreni; blir denne hengende ved siden av. Ja, (stille), og jeg ehm, for meg så ble det enda mer, bare liksom sånn, men det er jo sier vel mer om på en måte meg enn for han (faren) syntes det var veldig deilig å få en på en måte sånn er det. Og at det åpner noen dører og, men jeg synes jo det lukker veldig mange flere. Jeg har nok stritta imot med alt jeg har på at, så jeg har det er en blanding. Altså jeg har, jeg benekter ikke fakta, men jeg gjør det allikevel. Jeg liksom jeg vet at det er sånn, men jeg lever på en livsløgn og der vil jeg være La meg være her, jeg orker ikke å forholde meg til hvor ille jeg synes det er. Så og vi har jo, og bare det er jo liksom på en måte bygget i seg selv, bare det å kjøre barnet sitt ut til et behandlingssted er jo, jeg mener altså det ser jo helt, det ser jo så ille ut. Det er et flott bygg, men det er jo samtidig så (pause) vondt og det er jo, og det er jo masse, masse liksom sånne opplevelser når vi har kjørt fra han, og jeg griner bare jeg, på kvelden liksom. MacLean beskriver i sin artikkel hvordan A.W. Frank deler et narrativ inn i tre kategorier, restitusjon (restitution), kaos (chaos) og søken etter mening (quest) (6). Restitusjonsnarrativer beskrives som den vanligste formen hvor man beveger seg fra å være frisk til å få en sykdom til igjen å restituere seg. Denne formen reflekterer mye av dagens syn på medisin hvor diagnostisering, behandling og helbredelse er fremtredene. Den fortellingen som presenteres her har et mer kaotisk preg. Frank kaller det en anti narrativ, men at den gir mye informasjon om sorg, fortvilelse og sårbarhet (7). Dette narrativet kan forstås som beskrivelse av en mors enorme fortvilelse og sorg over at barnet hennes har blitt psykisk syk og fått den diagnosen hun aller minst kan klare å forholde seg til. Historien starter med en beskrivelse om hvordan helsepersonell kan formidle alvorlige diagnoser og hvordan både pasienter og nære familiemedlemmer kan reagere på det. En ung gutt som alene i samtale med sin behandler blir fortalt at han har en svært alvorlig diagnose, schizofreni. En diagnose som for han forklarer mye av det han sliter med, men likevel gjør vondt. Han trekker seg tilbake inn i seg selv illustrert med den svarte hetta. Mors fortelling er oppstykket og fragmentert, hun bruker mange ord og ufullstendige setninger. Mor er fortvilet fordi sønnen får en slik beskjed alene, men man kan også ane at hun er såret. Hvordan kan en person som behandler det mest dyrebare hun har tillate seg å gjøre dette. Det er familien som skal være sammen med sønnen det meste av døgnets timer og de visste ikke en gang at han hadde time hos behandler, de trodde han var på skolen. God og fyldig informasjon og det å få være delaktig i sønnens behandling er noe av det moren setter høyest når hun skal trekke frem positive erfaringer under intervjuet. NyhetsTIPS Nr

16 Geir Lorem beskriver et narrativ som noe mer enn en hendelse, det skal være en kjede av hendelser som man i det minste i noen grad kan forstå uten nødvendigvis å være enig i. I tillegg så må historien også inneholde en årsak eller et plot (8). Det er en rekke av hendelser i denne historien. Fra begynnelsen hvor sønnen som tilsynelatende er på skolen, blir hentet inn til en samtale hos sin behandler uten at mor vet noe om det. Her blir sønnen fortalt at han har en schizofrenidiagnose. Når mor skal hente sønnen ser hun umiddelbart at noe har hendt. Sønnen forteller hva som har skjedd. Mor reagerer med å bli fortvilet og livredd, men samtidig må hun holde noe igjen for å ta vare på sønnen. Hun sier: Sånne ting var det var liksom det opplevdes egentlig utrolig altså, men i og med at du står i det. Du må på en måte altså. En kan kanskje si at plottet i denne historien er morens fortvilelse og redsel for sønnens diagnose. Hele morens verden faller i grus når hun må forholde seg til en diagnose hun på ett eller annet vis har et smertelig forhold til. Det finnes ikke verre ord i verden for meg sier hun. Ordene er så følelsesladede at når jeg skal stille et oppfølgingsspørsmål så sier jeg: Kjente du det ordet fra før av? Vanligvis ville jeg ha brukt ordet schizofreni. Når man arbeider med personer som har en psykose eller som har det kaotisk er det å være klar og tydelig viktig. Det skaper struktur, mening og forutsigbarhet. I en kaos fortelling kan det tenkes at det er like viktig å ramme inn historien for å hjelpe den som forteller å skape mening. Det er flere år siden denne hendelsen, men følelsene kommer likevel veltende kanskje like sårt som da hendelsen fant sted. Det er mange måter å fortelle en historie på. A.W. Frank beskriver i boken Letting stories breathe at fortellinger skapes i møte med dem vi snakker med (7). Historien vil endres ut fra hvem man snakker med og hvilke signaler mottakeren gir. En historie vil også endres når den blir gjenfortalt. Jeg er den som transkriberer og gjenforteller og historien vil derfor bli preget av min forståelse, bakgrunn og livserfaringer. Det er ikke lenger en mors fortelling, men min tolkning og gjenfortelling av hennes historie slik jeg opplever og forstår den. Fortellingen berører meg på en slik måte at jeg formulerer meg litt annerledes enn jeg vanligvis ville gjøre. Min opplevelse av hennes smerte blir avgjørende for de ordene jeg velger. I et spørsmål bruker jeg ungen din og jeg husker at jeg ville formidle at jeg skjønte noe av den smerten hun som mor beskrev. Hadde jeg brukt sønnen din isteden ville jeg kanskje ha formidlet noe annet. Kommunikasjonen oss imellom var slik jeg opplevde det preget av gjensidighet og jeg var svært takknemmelig for hennes oppriktighet og mot til å dele så vanskelige følelser med meg. Fortellingen fortsetter og kaoset er fortsatt fremtredende. Jeg spør om hun kan si noe mer om det, og heller ikke nå bruker jeg ordet schizofreni, Jeg bruker fortsatt ord som er mindre direkte. Jeg sier: det ordet, eller jeg sier bare det. Hun snakker om at diagnosen kom helt uforberedt på henne, hun har ikke vært i nærheten av å tenke tanken. Hun snakker om alle fordommene hun har. For henne er det å få en schizofrenidiagnose det samme som å være spinnvill og at det livet sønnen skulle hatt foran seg nå er over. Dette er så grunnleggende i henne at hun nå flere år senere fortsatt ikke fortalt moren sin hva som feiler sønnen. Mor reflekterer litt rundt det med å få mer kunnskap om sykdommen. For mannen hennes har det åpnet mange dører og gjort at han forstår mer av sønnens adferd enn tidligere. Dette er i tråd med en av intensjonene for å tilby en slik familiebehandling (1;3), men for mor er sorgen og fortvilelsen så stor at den overskygger alt. Hun klarer med sitt intellekt å skjønne 16 NyhetsTIPS Nr

17 det, men den følelsesmessige belastingen er for stor. Alle har vi drømmer og forhåpninger for fremtiden, både for oss selv og kanskje i særdeleshet i forhold til barna våre. Mange opplever en stor sorg ved det å få et psykisk sykt barn. Dyregrov beskriver i boken Komplisert sorg: teori og behandling at om sorgen ikke blir avsluttet kan den feste seg slik at den blir kronisk (9). Det meste av morens energi blir fortsatt i dag brukt til å hjelpe sønnen til å mestre dagliglivet. Hun tilrettelegger arbeidstid og fritid ut fra sønnens behov og beskriver at hun ikke har noe liv for seg selv. Hun sørger over den sønnen hun en gang hadde og over tapet av de forventninger og drømmer hun hadde for sønnen sin i tillegg til alle hennes vanskelige tanker rundt diagnosen schizofreni og psykisk sykdom. Når moren sier at hun benekter fakta og lever på en livsløgn kan en kanskje forstå det som hennes desperate forsøk på å holde seg hel, hennes måte å forsøke å forbli den personen hun en gang var før sønnens sykdom. Referanser (1) Pharoah F, Mari J, Rathbone J, Wong W. Family intervention for schizophrenia. Cochrane Database Syst Rev 2010;12:CD (2) NICE National Collaborating Centre for Mental Health. Schizophrenia: Core interventions in the treatment and management of schizophrenia in adults in primary and secondary care. Updated ed. The British Psychological Society and The Royal College of Psychiatrists; (3) Marshall M, Rathbone J. Early intervention for psychosis. Cochrane Database Syst Rev 2011;6:CD (4) McFarlane WR, Deakins M, Gingerich SL, Dunne E, Horen B, Newmark M. Multiple-family psycho educational group treatment manual. New York: New York State Psychiatric Institute; (5) Frank AW. The Capacities of Stories. Making sense of stories. Narrative approaches in Health Sciences and Medicine, University of Oslo. January 7th 9th (6) Thomas-MacLean R. Understanding breast cancer stories via Frank s narrative types. Soc Sci Med 2004 May;58(9): (7) Frank AW. Letting stories breathe: a socio-narratology. Chicago: University of Chicago Press; (8) Lorem G. Tell me your story: Some challenges with open-ended investigations. Making sense of stories. Narrative approaches in Health Sciences and Medicine, University of Oslo. January 7th 9th 2013 (9) Dyregrov A. Komplisert sorg: teori og behandling. Tidskrift for norsk psykologforening 2006;43: NyhetsTIPS Nr

18 FAMILIEARBEID Velkommen til den 4. Nasjonale landskonferansen for psykoedukativt familiesamarbeid ved psykoser og andre alvorlige psykiske lidelser. Konferansen er denne gangen lagt til Clarion Hotel på Gardermoen fra 5. til 6. desember. Årets konferanse er som tidligere utviklet i et samarbeid mellom TIPS Sør-Øst og Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon og arrangeres i kjølvannet av Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Innholdet på konferansen vil på mange måter være inspirert av hvordan disse retningslinjene legger føringer for et kvalitativt og evidensbasert behandlingstilbud hvor familien har en betydelig rolle. Vi har vært heldige og få tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen til å åpne konferansen. Som hovedinnleder har vi invitert Donna Downing fra Maine, USA som har bidratt i betydelig grad med utvikling av dette virksomme familietilbudet i form av manualer, arbeidshefter, forskningsartikler, metodekurs og veiledning. Vi håper at mange vil finne tid og anledning til å delta på konferansen. Hjertelig velkommen. For påmelding og program: TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus og Psykiatrisk Divisjon, Stavanger Universitetsjukehus arrangerer for fjerde gang: Landskonferanse for psykoedukativt familiesamarbeid ved psykoser og andre alvorlige psykiske lidelser 5. og 6. desember 2013 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Konferanseprogrammet er ellers satt sammen av presentasjoner med ulike erfaringer rundt integrering av et psykoedukativt familietilbud i et ordinært behandlingstilbud. Vi har også invitert en dansk kollega fra pårørendeforeningen Bedre Psykiatri for å presentere noen analyser med oppsiktsvekkende reduksjon av behandlingskostnader når familien systematisk blir inkludert i behandlingen. Brukerperspektivet på konferansen blir presentert gjennom et gruppeintervju med tidligere deltagere i varierte psykoedukative familietilbud og i ett av kulturinnslagene. 18 NyhetsTIPS Nr

19 FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor? Fordi mange etter hvert har oppdaget at de har fått til noe bra for både psykosepasientene og for fagfolkene sine ved dette sykehuset. Hva har de fått til? Hva har de tenkt? Hvordan har de gjort det? Kan vi andre som jobber for å gi et stadig bedre tilbud til psykosepasientene våre lære noe av dem? Av Kristine Gjermundsen TIPS Sør-Øst er på besøk på Veum der deler av Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold holder hus. I møterommet er det samlet en gruppe på rundt 20 danske helsearbeidere som også har tatt veien hit. De arbeider med psykoselidelser hjemme i København. Nå har de hørt at det har skjedd spennende ting i måten å jobbe med psykosebehandling på ved dette stedet. De har kommet for å lære. Behandlingslinjer gir kvalitet og etterprøvbarhet Knut-Erik Hymer, Avdelingssjef for Psykiatrisk intermediæravdeling og voksenhabilitering, beretter entusiastisk om hvordan ledelsen ved sykehuset har arbeidet for å bedre psykosebehandlingen ved sykehuset i alle ledd. En av de helt sentralen elementene her har vært å få på plass en behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. - Behandlingslinjer er valgt som strategisk verktøy i Sykehuset Østfold for å sikre høy kvalitet, involvering av pasienter, god logistikk og riktig ressursbruk i pasientbehandlingen, sier Hymer. Det faktum at man har ulik erfaring og kompetansegrunnlag for behandling av ulike diagnosegrupper, kompleksiteten i dette og behovet for spesialister, er argumenter for å ta i bruk behandlingslinjer i en travel hverdag. Når fagmiljøer selv utarbeider behandlingslinjer basert på medisinsk evidens i samspill med erfarne kollegaer, sikrer man i større grad delig av kunnskap og beste praksis. Behandlingslinjer gir dessuten grunnlag for å kunne etterprøve både utredning og behandling vitenskapelig, påpeker avdelingssjefen. Hymer forteller videre at erfaring viser at standardiserte behandlingslinjer øker kvaliteten i pasientbehandlingen og bidrar til bedre kommunikasjon på tvers i sykehuset. Dermed kan man også øke kostnadseffektiviteten i behandlingen. Behandlingslinjer er strukturerte, sammensatte planer for utøvelse av helsehjelp som er utformet for å støtte implementeringen av kliniske retningslinjer og prosedyrer. De er laget for å støtte klinisk ledelse, klinisk og ikke-klinisk ressursforvaltning, kvalitetssikring og økonomistyring. Behandlingslinjens hensikt er å forbedre kontinuitet og koordinering av omsorg på tvers av ulike fagområder og sektorer. Altså bedre samhandling. NyhetsTIPS Nr

20 Faglig bakgrunn for behandlingslinjen Den faglige bakgrunnen for opprettelse av Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose ved sykehuset Østfold er tuftet på forskning som viser at når en psykose behandles tidlig i forløpet blir behandlingen mer effektiv og sjansen for å bli bra øker (Melle, Larsen, Haahr, 2004). Det er også vist at tidlig intervensjon ved psykose kan redusere risikoen for tilbakefall, og ikke minst kan det å komme tidlig til redusere faren for selvmord (Melle, Johannessen, Friis 2006). For å få til dette er det flere faktorer som spiller inn. Når man ser at 60% av de mest alvorlige feilene som gjøres ved et sykehus har årsak i manglende kommunikasjon, kan man si at dette er en sentral faktor man må håndtere. Tidsfaktoren er også av stor betydning, og ventelister må være kortest mulig for å komme til tidlig med behandling. En tredje viktig faktor er å ha rett kompetanse tilgjengelig på de ulike trinnene i behandlingen. En behandlingslinje som utvikles som en felles satsning, og med bidragsytere fra ulike faggrupper og nivåer, kan være med å håndtere utfordringene som ligger knyttet til de faktorene som nevnt ovenfor, i følge Knut-Erik Hymer. Behandlingslinjen må i tillegg forankres godt i øverste ledelse og integreres i sykehusets planer og satsningsområder. Man må ha en plan for å implementere behandlingslinjen, det vil si å få den til å virke som den skal i organisasjonen. Det betyr at den også må være brukervennlig. Man må også ha en plan for vedlikehold og oppdateringer av behandlingslinjen ut fra de til enhver tid gjeldende faglige retningslinjer. Greier man å få til alt dette, er det mange fordeler å høste ved å få implementert en god behandlingslinje (se faktaboks). Fordeler ved behandlingslinjer: Støtter innføring av evidensbasert medisin og bruk av kliniske retningslinjer. Økt grad av brukermedvirkning. Støtter klinisk effektivitet, risikostyring og klinisk revisjon. Forbedrer tverrfaglig kommunikasjon, teamarbeid og planlegging av helsehjelp. Samhandling: Støtter kontinuitet og koordinering av omsorg på tvers av ulike kliniske disipliner og sektorer. Gir eksplisitte og veldefinerte standarder for omsorg. Bidrar til å redusere variasjoner i pasientomsorgen. Optimaliserer forvaltningen av ressurser. Reduserer feilbehandling. Klinisk skjønn ivaretas. Forventes å bidra til å redusere kostnadene ved å for korte sykehusopphold. TIPS telefon, TIPS-team og TIPS kontakter Ved sykehuset Østfold har Inger Stølan Hymer arbeidet i flere år som TIPS Sør-Øst konsulent. Hun har funksjon som kompetansesenterets forlengede arm inn til Sykehuset Østfold. Hun har hatt en sentral rolle både i utviklingen av behandlingslinjen for schizofreni og nyoppdaget psykose, men også med etableringen av TIPS telefonen, et TIPS-team, og TIPS kontakter som danner et TIPS nettverk i klinikk for psykisk helsevern. (se faktaboks). Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose, Sykehuset Østfold: Fag Behandlingslinjer Schizofreni og psykose TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold: Om oss Avdelinger TIPS-team 20 NyhetsTIPS Nr

21 -Ved Sykehuset i Østfold ble det besluttet å opprette en TIPS telefon og et TIPS-team. Teamet består av en psykiater/forskningskoordinator i full stilling i tillegg til en spesialsykepleier/familiekoordinator i full stilling, forteller Inger Stølan Hymer. TIPS telefonen og TIPS-teamet er en sentral del av behandlingslinjen. I tillegg har TIPS-teamet medlemmer og drøftingspartnere som innehar andre stillinger i klinikken ved de ulike enhetene. TIPS Sør-Øst konsulenten koordinerer arbeidet til TIPS-teamet i tillegg til å være en sentral drøftingspartner. Det er likevel leder av TIPS-teamet som har det faglige ansvaret for arbeidet som gjøres. TIPS-teamet, med alle drøftingspartnere, møtes fast en gang i måneden. Her går de igjennom saker som ikke har vært tilfredsstillende behandlet, og ser på hvor i organisasjonen skoen butter. Man identifiserer utfordringene og gjør tiltak for å rette opp i feil, eller tilby støtte der det er behov for det. Hvordan har dere fått posisjon i sykehuset til å gå inn i organisasjonen og gjøre slike tiltak? - Alt vi i TIPS-teamet gjør er lederforankret på øverste nivå i sykehuset, og det faglige fundamentet ligger i behandlingslinjen tuftet på nasjonale retningslinjer og anbefalinger fra TIPS Sør-Øst kompetansesenter. Vi har altså ikke funnet på noe av det vi gjør selv, bare fordi vi synes det er fint. Vi har solide fagmiljøer og nasjonale anbefalinger som fundament, og dette gjør at vi oppleves som troverdige og faglig relevante i klinikken. Vi bestreber oss også på å legge til rette for arbeidet slik at det er mest mulig ukomplisert for fagfolkene våre, og vi spiller på samme lag og har samme mål. Etter mange års arbeid har TIPSteamet fått en solid posisjon i sykehuset, og vi blir tatt med og hørt når beslutninger skal tas på øverste hold. Det har vært en veldig positiv utvikling som vi er veldig glade for, sier Inger. TIPS teamet er ikke primært et behandlende team, men skal bistå i utredning sammen med lokal behandler. Teamet kan likevel bistå pasienten videre i behandlingen som koordinator og rådgiver, dersom dette er ønskelig. TIPS-teamet skal tilrettelegge for tidlig oppdagelse av psykoser, og driver veiledning og opplæring i bruk av behandlingslinjen. Videre kartelegger de opplæringsbehov og iverksetter opplæring. Planer for dette legges for ett år av gangen. En annen viktig funksjon som TIPS-teamet har er å bygge opp et TIPS nettverk i klinikken, og TIPS teamet har ansvar for faste nettverksmøter med alle TIPS kontaktene to ganger i året. Andre veiledningsoppgaver som TIPS teamet har er å bistå i veiledning av kommuner sammen med behandler/tips kontakt fra DPS og BUP. Bistand ved igangsetting av psykoedukativt familiearbeid ved psykose er også en TIPS team oppgave i tillegg til ansvar for pårørende undervisning til barn og voksne. Dette gjennomføres to ganger i året for både primær- og spesialisthelsetjenesten. - Jeg pleier å si at TIPS-teamet fungere som et kontinuitetsledd i mange sammenhenger, forklarer Inger ivrig. Vi reiser rundt i helseforetaket, bistår og veileder og gir råd og jobber systematisk med opplæring. Vi har jobbet mye med kvalitetsparametre og vi har vært opptatt av hva man kan se av effekt i forhold til behandlingstiltak for eksempel gjennom en GAF skåre. Når behandlere blir trygge på å bruke de ulike verktøyene og får se nytten av å gjøre disse systematisk i forhold til anbefalte prosedyrer, blir det mye lettere å planlegge de beste tiltakene for pasientene. Behandlingslinjen inneholder blant annet en GAFplakat der behandlingstiltak er knyttet til GAF-score. Prosedyreforankring Selve TIPS telefonen er knyttet til seksjon for psykia- NyhetsTIPS Nr

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Elisabeth Haug sept. 2009 1

Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen

Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Tema for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse schizofreniutvikling eller depersonalisasjonsforstyrrelse? Foreleser: Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Tidlige tiltak Intensive tiltak Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Rask Psykisk Helsehjelp Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Bakgrunn Sandnes er den eneste kommunen i Rogaland som har fått tildelt midler per 2014 og er en av fire nye pilotkommuner.

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer