10:00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10:00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night."

Transkript

1 Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus Utferd Polen Referat Deltakere Arneberg, Anna Christiansen, Jon Engh, Eivind Egner, Harald Glad Iversen, Ståle Granheim, Olav Hoel, Terje Jahr, Åsmund Johannessen, Terje Julseth, Lars Martin Kisija, Sakib Kongtorp, Jon Arne Kristoffersen, Ingar Lysø, Morten Nordli, Stig Samseth, Knut Sexe, Vigleik Slagtern, Ottar Toeneiet, Målfrid Western, Halvor Ullensaker og Gjerdrum Oslo kommune Nannestad kommune Sørum kommune Nes kommune Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Enebakk kommune Asker og Bærum Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Landbrukskontoret i Follo Hurdal kommune Regionkontor Landbruk Eidsvoll kommune Fet kommune Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Program 1. Warszaw a, Arrival, :00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night , 8:00 8:30 AM breakfast 6 minutes walk to Forestry Faculty. 9:00 AM Visit at the Forestry Faculty, Warsaw University of Life Sciences. Overall information about Polish Forestry, Faculty of Forestry, Environmental Education, Forest Policy, in a form of short lecture + discussion with dean and some teachers 12:00 lunch

2 12:40 transfer (35 minutes) to Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Forest treatment from planting to harvest. Discussion in the forest with the head of forest district and his forest officers. 4:00 or 5:00 PM transfer (0,51 hour? Traffic jam possible) to the city, tour through old town, visit to museum? 7:00 PM nice diner in the restaurant Kampania Piwna (old town) 10:00 or 11:00 PM transfer to the university hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Forest District Maskulińskie (208 km 3h20min) 10:00, educational center, seeds production, typical forest treatment, commercial hunting area, Accommodation in special place for commercial hunters or in hotel, pleasureboat trip possible. In the middle of the day lunch and visit at the one of the biggest plywood factory in Pisz (small city) transfer 20 minutes Dinner and fire bone in the evening :00 AM breakfast 6:40 Transfer to Białowieża National Park (238 km, 4h20min) Tourist activity, different form of protection, bison protection, local people problems in protected areas, forestry in and around National Parks, discussions with state forest and national park officers Accommodation lunch and dinner in hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Warszawa (258 km, 4h) Visit at the state forest information center, City tour, cultural highlights or /and shopping. 1:30 PM lunch preferably in shopping center close to air port. 2:30 Transfer o air port 5:00 departure to Oslo

3 Kart

4 10.06 kl 9 12 Referent: Harald Egner W arsaw University of life science, Faculty of forestry. Etter overnatting og en bedre frokost på Ikar Hotel rett ved universitetet i Warszawa, gikk vi den korte vegen til skogbruksfakultetet. Vi blei informert om universitetets aktiviteter, ulike institutter etc. Det var Michal Zasada som holdt dette foredraget. Akkurat slik som Norges Landbrukshøgskole har byttet navn til Universitetet for miljø og biovitenskap, så het Warsaw University of life science tidligere Warsaw Agricultural University. Landbruksnavnet er byttet ut. På universitetet har det vært store forandringer de siste åra. Det er Faculty of forestry som er det største og eldste. De har 5 underavdelinger på skogbruk: skogkultur, skogbiologi, økologi og skogvern, driftsteknikk og økonomi og administrasjon. De ansatte utgjør 87 lærere, 18 teknikere og 5 i administrasjonen. I 2006 var det 1779 skogbruksstudenter, en liten økning fra tidligere år. På hele universitetet er det ca studenter. Fra slutten av 80 tallet fram til begynnelsen av 90 tallet, så har antallet studenter økt mye. Flere kurs holdes på engelsk og det er noen utenlandske studenter som er fulltidsstudenter, men de fleste utlendingene er utvekslingsstudenter som bare tar 1 2 semestre. Rogow, som ligger midt i Polen 3 mil fra byen Lods, er en skogforskningsstasjonen som ble etablert i Alle skogfagstudentene oppholder seg her minst 1 måned i løpet av studiene sine. Rogow inneholder følgende: består av 3600 ha har et stort arboret med 2500 arter trær, dette arboretet er litt annerledes enn andre, da dette er plantet slik at hver art vokser i et bestand med samme arten. Slik ser man hvordan arten fungerer i skogen, og ikke bare som et parktre busker på et 54 ha stort område skogplanting 10 ha per år ønske om å få inn mer lauvtrær i skogene der Skog og skogbruk i Polen Orientering v/reiseleder Gregor Noen sentrale data om Polen og Norge er følgende: Polen Norge Landareal 30,6 mill ha 30,6 mill ha Skogareal 9 mill ha 9,3 mill ha Skogandel av landareal 30 % 30,7 % Dyrka mark av landareal Vel 60 % 3 % Stående tømmervolum 1,9 milliard m³ 0,9 milliard m³ Gj.sn. volum pr. dekar 213 m³/ha 92 m³/ha Innbyggere 38 millioner 4,6 millioner Eierforholdene til skogen er slik:

5 78 % statskog 17 % privat eid 2 % nasjonalparker 3 % tilhører kommuner, fylker m.v. Skogen har følgende treslagsfordeling: 67,4 % furu, lerk, derav hovedsakelig furu 8,2 % gran, edelgran 6,7 % eik, ask, spisslønn, derav 6% eik 6,3 % bjørk 5,3 % or 5,0 % bøk 1,1 % andre lauvtre Mer info på engelsk finnes på nettadressen: Landbruksdepartementet i Polen. Fordeling på hogstformer er følgende: 20 % flatehogst 18 % sammensatte hogster complex cutting 18 % hogst pga vindfellinger, barkbiller og lignende (et generelt problem er at grunnvannstanden synker og dermed får grana problemer med å få tak i vann, noe som igjen fører til trærne blir svekket og lettere angripes av barkbiller). 44 % tynning (ved tynninger tar man ut alt tynningsvirke, helt ned til 20 cm i diameter blir levert som massevirke) Årlig hogst er følgende (2007): Furu 18,5 mill. m³ Norsk gran 3,0 mill. m³ Bjørk 2,6 mill. m³ Bøk 1,8 mill. m³ Eik 1,4 mill. m³ Osp 0,4 mill. m³ Edelgran 0,3 mill. m³ Sum 28,0 mill. m³ Polen har i dag over 9000 sagbruk, hvor de fleste er svært små. Referat tirsdag kl Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Mangler.

6 ONSDAG 11. JUNI 2008 BESØK I STATSKOG, MASKULINSKIE SKOGDISTRIKT (av Ingar, Jon Arne, Lars Martin og Sakib) Tunge i magen etter en bedre lunsj ble vi tatt i mot av fem jakthornblåsere fra gruppa Galindowe Rogi da vi ankom Maskulinskie skogdistrikt. Deretter orienterte distriktssjef P iotr Czyzyk om sitt distrikt: Areal hektar Andel bartrær 66 % hvorav furu utgjør 86 %. (Andel eik ønskes økt i stedet for furu.) Stående volum 310 m 3 /ha Gj.snittsalder 72 år Tilvekst 4,32 m 3 /ha/år Avvirkning m 3 /år, alt med egne hogstmaskiner Planting 200 planter/ha/år Årsnedbør mm I 2002 ble distriktet en del av Lasy Mazurskie Promotional Forest Complex, som har som formål å tilby opplæring i skog og økologi, utføre forskning og introdusere ny teknologi til skogforvaltningen. Maskulinskie skogdistrikt har 82 ansatte fordelt på 19 skogstasjoner. Skogdistriktet er godt tilrettelagt for turister med hvilesteder, campingplasser og parkeringsplasser, og på mange interessante steder er det etablert skogstier. For skolebarn er det laget egne opplegg og en egen skogsti til utdanningsformål. Distriktet jobber aktivt med sin samfunnskontakt ved deltakelse på messer og utstillinger og ved ukentlige avisartikler i lokalpressen. Etter en time i møterommet var vi mer enn klare for en tur ut. Først til omvisning i frøverket, deretter i en planteskole, en furu mortrebestand (frøtrebestand) før det hele ble avsluttet med en befaring i et forsøksfelt med naturlig foryngelse. Frøverk v/ Slaw omir Fura Frøproduksjon har vært bedrevet i mer enn 100 år. Konglelageret er på 150 tonn kongler, hovedsakelig gran, furu og lerk. Anlegget kan produsere frø av 2700 tonn kongler pr dag. Frølageret, med temperatur 4 6 ºC, har kapasitet til 12 tonn frø. En nyinstallasjon gjør det nå mulig å produsere frø effektivt fra små konglepartier. På den måten kan frø fra enkelttrær og bestand med spesielle egenskaper bli brukt der de er spesielt etterspurt. I det hele ble det lagt stor vekt på ivareta det beste av det stedegne plantematerialet. I hele distriktet er det registrert bestand og enkelttrær der kongler kan sankes. Disse mortrebestandene utgjør 360 ha. I tillegg blir kongler sanket i et stort omland, også langt utenfor eget distrikt. De fineste enkelttrærne blir i tillegg vegetativt formert (klonet). Vi fikk ikke inntrykk av at de har egne frøplantasjer. Planteskole, hogst, planting m.m. Vår guide var ass. distriktssjef Janusz Łachacz, som hadde det overordnede ansvar for all skogskjøtsel. Også planteskolestrukturen avspeilet prinsippet om stedegen produksjon. Distriktet, som i alt trenger ca 2,0 mill. planter pr år, hadde flere planteskoler på til sammen ca 10 hektar. Viktigste treslag er furu

7 (85%), lerk og gran, men også 22 lauvtrearter med eik og bøk som de viktigste. Planteskolene har ingen veksthus. Alle planter som produseres er barrotplanter. De dyrkes på friland, på felt som ligger som striper i skogen med gammelskog i mellom for å følge mikroklima. På den måten flyttes plantene kun korte avstander fra der de vokser sitt første leveår til der de senere settes ut. De fleste planter settes ut som ettåringer, men i vanskelige områder som toåringer. Rotsystem behandles med mykhorizza og gel før plantene buntes og fraktes til utplantingsstedet. Noe overraskende ble vi vist et frøtrebestand i furu. Dette ble presentert som et forsøk de hadde store forventninger til. Vi fikk det inntrykk at alle hogstfelt til nå hadde blitt plantet og at naturlig foryngelse var noe de bare så vidt hadde begynt å teste ut. På den annen side hadde de allerede definert et mål om at 12 15% av arealet skulle forynges naturlig. I feltet vi besøkte var det pløyd forer sommeren etter hogst og i dag, 4 år senere, var det en enorm gjenvekst i feltet. Pløyingen var gjennomført for at gjenveksten skulle etablere seg på linjer og dermed bli lettere å tynne. Dette feltet, som de fleste andre vi har sett andre steder under fagturen, var inngjerdet (høyde 2 m). Målet er å få forynget med; 80% furu og annet på dårlige jordtyper, 60% furu, 20% gran, 10% løv og annet på midelsgode og 40% eik med furu, gran og annet på beste jordtyper. Et annet sted så vi en fin hogstflate på ravineaktig landskap som med eksemplariske flerbrukshensyn. Polsk Regjering har i 1995 vedtatt ny Skogbrokslov som er blitt mer miljøvennlig. Blant annet: det er ikke lov å ha større hogstflater enn 5 ha i furuskogen, minst 5% av trær settes igjen etter hogst, flerbrukshensyn etter hogst og flising av hogstavfall for å forbedre jordkvalitet. Skogbilveier skal forbedres og asfalteres der det er aktuelt. Vi har besøkt en furufrøbestand i området med 82 frøtrær (mortær og nabotrær). Fra disse plusstrær ble det hentet kvister som ble podet i de etablerte frøplantasjer. Det finnes en genbank i Kosice. Jakt og vilt I distriktet er det mer enn 20 ulver, 50 elg, 400 villsvin, 1100 hjort og 2000 rådyr, foruten gauper og tiur. Det jobbes aktivt med å bedre levekårene for tiur, og alle rovdyr kan jaktes hele året der tiur fins. Det har ikke vært drevet elgjakt de siste fire årene. Gaupa forsøker man å spre på et større område.

8 Onsdag Vindfellingsområde Maskulinskie distrikt Referent Jon Arne Kongtorp Distriktet er totalt på daa. Av dette blei daa vindfelt 2. juli 2002 i en orkan som var km brei og hadde vindstyrke på opp i mot 140 km/t. Inklusive nabodistrikt blei ca daa vindfelt. Dette medførte enorme vidder som vi kunne ta i skue. 1,4 mill m3, eller 10 års avvirkning, blei vindfelt. 6 hogstmaskiner og 2000 arbeidere deltok i oppryddingsarbeidet. Kvaliteten på furua blei regnet for å være av den best i landet, uten at det forteller så mye.. Bl.a. går mye av furu til England som etterspør grove og lange dimensjoner. Mye mikrosprekker gjorde imidlertid det vindfelte virket lite attraktivt. For å redusere faren for fremtidige vindfellinger, planta de inn mer løvskog enn før, mest bjørk, men også bøk og eik daa blei satt av som et urørt forsøksområde etter vindfellingen. 13 forskjellige forskningsprosjekt var igangsatt. Tiden var for kort til å gå i dybden på disse, men det kunne konstateres at det urørte området hadde et rikt dyreog fugleliv.

9 Onsdag Referent Stig Nordli P lyw ood fabrikk i P isz. (Fabryka Sklejka P isz S.A.) Commercial Director og member of the board, mr. Waldemar Paszkiewicz, tok oss med på en meget intensiv omvisning på fabrikken. Det er den største fabrikken for kryssfiner i Polen. Produserer fra m 3 tømmer i året. Skjærer ca. 400 m 3 tømmer hver dag. Treslag: Furu, bjørk, bøk, gran og svartor. Sorterer tømmeret etter egen polsk standard ettersom treslaget. Manuell aptering av hver stokk inne på anlegget før foredling. Noe tømmer (hardwood) blir lagret på land, mens softwood blir lagret i elv like ved fabrikken. Når vi besøkte anlegget hadde man m 3 tømmer lagret på land. Alle stokker er merket med opprinnelsessted. En god del av virket som blir brukt importeres fra landene rundt Polen, da det begynner å bli mangel på ønsket virke i Polen. Blant annet blir 35 % av bjørka man bruker importert fra Litauen og Russland. Ved nye eksportregler i Russland fra nyttår, hvor man vil kreve 50 euro/m 3 i eksportskatt, vurderer bedriften i stedet å investere i Russland. De blir invitert av russerne til å investere i landet. Til tross for dette var man i ferd med å ferdigstille en stor ny produksjonshall på stedet. En del av produksjonen er automatisert, men fremdeles foregår mesteparten av arbeidet manuelt. Dette ser man igjen i arbeidsstokken som telte 950 ansatte. Arbeidsdagen er delt opp i 4 skift uten pauser. Arbeider 7 dager i uken. (HMS så ikke ut til å være noe spesielt kjent begrep da ingen av de ansatte gikk med øreklokker i bråket fra maskinene.) Leverer et stort spekter av produkter som; innervegger, tak, dører, deler til møbler, høytalerkabinett, skipsinteriør osv. til land over hele kloden. Har flere norske kunder, bla. Skeidar og andre møbelprodusenter. P isz Forest District Har et areal på ha. Består av 80 % furu. Store deler av skogene er preget av stormen i Stormen holdt på i 30 minutter og skadet et området tilsvarende ha. Av de stormskadde områdene har man fredet et område på 470 ha. Områdene som ble skadet ble ryddet av 2000 skogsarbeidere, hvorav 1200 gikk med motorsag. 6 hogstmaskiner deltok under arbeidet. Til sammen ble det hogd 1,4 mill m 3 tømmer etter stormen. Årlig hogstkvantum ligger på ca m 3. Har til nå plantet 4000 ha av de stormskadde områdene. Alt arealet blir markberedt før planting. Mesteparten som plantes er furu, men man planter også blant annet bjørk og eik for å øke biodiversiteten i området. Forsøker også å få opp en del småbusker for å få mer variert vegetasjon på skogbunnen.

10 Torsdag Bialow ieza Referent Målfrid Bialowieza nasjonalpark blir omtalt som Europas eneste gjenværende lavlandsurskog. Hele Bialowieza parken er på 1,5 mill daa, og er lokalisert på begge sider av grensen mellom Polen og Hviterussland. Den Polske delen dekker daa. Samarbeidet mellom de to landene er dårlig, og et gjerde med høyde på 2 meter deler parken på grensen daa er underlagt strengt vern. Menneskelig aktivitet er strengt regulert (ex: ikke fri adgang, ikke bær/sopp plukking, ikke jakt, ikke oppmerkede løyper, ikke hogst). Rundt det strengt regulerte området er det opprettet en 1 km buffersone som skal verne om de mest verdifulle områdene, samtidig som det er rom for skoghygeniske tiltak. Området har en 600 år lang historie som forteller om polske konger og russiske Tsarer som brukte området som personlige jaktområder. Dette begrenset utnyttelsen av skogen i området. Skogen fikk hard medfart under 1. verdenskrig da tyske okkupanter hogg 4,5 mill m 3 og bison stammen ble utryddet. Området fikk reservat status i 1921, og ble siden omgjort til nasjonalpark i Bison stammen ble bygget opp igjen fra dyr som hadde overlevd i dyrehager, og ble gjenintrodusert i Bialowieza i I dag er det 800 bison i Bialowieza. Også under 2 verdenskrig var området utsatt for hogst under sovjetisk okkupasjon, men i 1941 overtok tyskerne, og området ble Görings private jaktområde, og utnyttelsen av skogen ble igjen begrenset. Bialowieza nasjonalpark kom i 1979 UNESCOs liste over verdens kultur og naturarvsteder. Nasjonalparken besøkes årlig av turister.

11 Torsdag Halvor og Ottar BIALOW IEZA NASJONALP ARK. Innledning: Turen vår hadde en hel dag i nevnte nasjonalpark. Området er på UNESO s oversikt Word Heritage List. Besøket ble en uforglemmelig opplevelse under guiding av den sterkt engasjerte tidligere direktøren for nasjonalparken, Czeslaw Okolow. Innledningsvis er parken på ha. Herav i Polen og i Hviterussland i dag. Et gjerde(ca 2 m høyt) går langs grensen. Rundt 40 % av området ligger altså i Polen. Området er relativt flatt med max 60 m høydeforskjell. I de arealtall som er nevnt over er ca ha vernet. De øvrige arealer har ikke den samme fredete status. Området har en lang og skiftende status. Skogen har blitt brukt/eid av den Polske kongen og etter dette blitt brukt av Tsaren bl.a til jakt. Skogområdet har vært to ganger gjenstand for større hogster. I første verdenskrig hogg tyskere ca 0,5 mill m3 her og Sovjetunionen hogg ca 1,5 mill m3 i da østre delen av Polen var okkupert. I parken vi besøkte sto et eldre trehus fra 1800 tallet. Palasset som en gang lå her ble brent av tyske tropper i slutten av andre verdenskrig. De tidligere kongelige jakter på bison foregikk med base her. I skogen finnes i dag ca 800 europeisk bison igjen. Det er det eneste området med bison i fri tilstand i Europa i dag. Denne bestanden av bison er gjennopplivet gjennom avl på bison fra dyreparker rundt om i Europa; bl.a fra Sverige. Stammen ble skutt ned i slutten på første verdenskrig. Kun få dyr hadde overlevd, men en avl ble igangsatt som nevnt over. Det jaktes i dag ikke på Polsk side på bisonstammen. Parken har videre eget naturmuseeum og en mindre dyrepark som årlig blir brukt av turister, undervisning mv. Naturmuseet: Natur og skogmuseet i Bialowieza er meget anerkjent i Polen. Det viser skogtyper i parken og dyreliv knyttet til dette. Utstillingene er bl.a laget med dyr plassert i de omgivelser de naturlig hører hjemme i og ulik lyssetting samt lyd følger med. I montrene var det vist mange dyr, insekter mv som finnes i parken. Skogen kan bli opptil m høy pga trær med høy alder. Elg finnes også i dette området. De var ca 230 fuglearter i parken. Videre ca 430 sopparter.

12 På 1800 tallet hadde mennesker et enkelt bihold i sprekker i gamle trær i skogen. Av annen historisk bruk av skogområdet ble det laget bl.a pottaske og tretjære i Bialowieza. En liten smalsporet jernbane har også blitt benyttet. Dyreparken: I større inngjerdete områder hadde vi : europeisk bison visent. Krysning tamkveg og bison (får ikke fertilt avkom!!)(hybridbison) Rådyr Hjort Gaupe Ulv Villsvin Tarpan hester Skogtur: Det meste av skogen er statlig eid også i nasjonalparken. Gruppa gjorde en lengre tur i denne under betydelig følge av mygg. Gjennomsnittstemperaturen i området er i januar var 4,2 grader og + 17,7 grader i juli. Maksimum og minimumstemperaturer er langt lavere/høyere. Skogen får årlig mellom 448 til 933 mm nedbør. Skogen har mange treslag i naturlig blanding. 21 stk i alt. Vi så at gammel gran mange steder var på vei ut (døde trær). Andre treslag vi på sikt ta over (eik, bøk etc.) Noen eiketrær er over 500 år gamle. Gjennomsnittsvolumet er 41 m3 pr dekar. Treslagsfordelingen er 24,2 % gran, 17,9 % eik, 12,6 % (alder), 10,9 % lind, 9,1 % furu, 8,2 % ask, 7,9 % (lime), 4,0 % bjørk, 3,8 % lønn og 1,4 % osp. Den store mengden gamle trær gir grunnlag for en stor diversitet. Ulike insekter og nedbrytere (sopp med mer) lever på de store døde trærne. I det relativt flate området fantes også flere fuktige skogtyper så som ask or sumpskog (circaeo alnetum).

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Studiereise til Berlin Universell Utforming

Studiereise til Berlin Universell Utforming Studiereise til Berlin Universell Utforming 14.-15. oktober 2014 Velkommen til Berlin! byen. Med de demografiske endringene som dagens samfunn opplever, er universell utforming en absolutt nødvendighet

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda )

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Tentamensdager, helligdager, avspaseringsdager, m.m. er ikke med i denne årsplanen. Uke 33 SKOLESTART Innføring i ulike emner og blir kjent både med skolen,

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012

Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Referat fra møte i Genressursutvalget for skogtrær (GUS) Sted: Kringler Gjestegård Tidspunkt: 8.-9. mars 2012 Tilstede: Kjersti Kinderås, Per Anker Pedersen, Øyvind M. Edvardsen, Olavi Junttila, Gunn Paulsen,

Detaljer

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester

Detaljer

STATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag:

STATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag: STATENS NATUROPPSYN Konkurransegrunnlag: «Hogst, utkjøring og opprydding av trevirke fra Abbortjernmyr i Asker kommune» Tilbudsfrist: 25.01.2013 kl 12.00 Tilbudet sendes pr mail til Statens naturoppsyn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk.

FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. Page 1 of 6 FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk. DATO: FOR-2006-06-07-593 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og ressurspolitikk PUBLISERT: I

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer