10:00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night.

Transkript

1 Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus Utferd Polen Referat Deltakere Arneberg, Anna Christiansen, Jon Engh, Eivind Egner, Harald Glad Iversen, Ståle Granheim, Olav Hoel, Terje Jahr, Åsmund Johannessen, Terje Julseth, Lars Martin Kisija, Sakib Kongtorp, Jon Arne Kristoffersen, Ingar Lysø, Morten Nordli, Stig Samseth, Knut Sexe, Vigleik Slagtern, Ottar Toeneiet, Målfrid Western, Halvor Ullensaker og Gjerdrum Oslo kommune Nannestad kommune Sørum kommune Nes kommune Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Enebakk kommune Asker og Bærum Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Landbrukskontoret i Follo Hurdal kommune Regionkontor Landbruk Eidsvoll kommune Fet kommune Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Program 1. Warszaw a, Arrival, :00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night , 8:00 8:30 AM breakfast 6 minutes walk to Forestry Faculty. 9:00 AM Visit at the Forestry Faculty, Warsaw University of Life Sciences. Overall information about Polish Forestry, Faculty of Forestry, Environmental Education, Forest Policy, in a form of short lecture + discussion with dean and some teachers 12:00 lunch

2 12:40 transfer (35 minutes) to Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Forest treatment from planting to harvest. Discussion in the forest with the head of forest district and his forest officers. 4:00 or 5:00 PM transfer (0,51 hour? Traffic jam possible) to the city, tour through old town, visit to museum? 7:00 PM nice diner in the restaurant Kampania Piwna (old town) 10:00 or 11:00 PM transfer to the university hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Forest District Maskulińskie (208 km 3h20min) 10:00, educational center, seeds production, typical forest treatment, commercial hunting area, Accommodation in special place for commercial hunters or in hotel, pleasureboat trip possible. In the middle of the day lunch and visit at the one of the biggest plywood factory in Pisz (small city) transfer 20 minutes Dinner and fire bone in the evening :00 AM breakfast 6:40 Transfer to Białowieża National Park (238 km, 4h20min) Tourist activity, different form of protection, bison protection, local people problems in protected areas, forestry in and around National Parks, discussions with state forest and national park officers Accommodation lunch and dinner in hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Warszawa (258 km, 4h) Visit at the state forest information center, City tour, cultural highlights or /and shopping. 1:30 PM lunch preferably in shopping center close to air port. 2:30 Transfer o air port 5:00 departure to Oslo

3 Kart

4 10.06 kl 9 12 Referent: Harald Egner W arsaw University of life science, Faculty of forestry. Etter overnatting og en bedre frokost på Ikar Hotel rett ved universitetet i Warszawa, gikk vi den korte vegen til skogbruksfakultetet. Vi blei informert om universitetets aktiviteter, ulike institutter etc. Det var Michal Zasada som holdt dette foredraget. Akkurat slik som Norges Landbrukshøgskole har byttet navn til Universitetet for miljø og biovitenskap, så het Warsaw University of life science tidligere Warsaw Agricultural University. Landbruksnavnet er byttet ut. På universitetet har det vært store forandringer de siste åra. Det er Faculty of forestry som er det største og eldste. De har 5 underavdelinger på skogbruk: skogkultur, skogbiologi, økologi og skogvern, driftsteknikk og økonomi og administrasjon. De ansatte utgjør 87 lærere, 18 teknikere og 5 i administrasjonen. I 2006 var det 1779 skogbruksstudenter, en liten økning fra tidligere år. På hele universitetet er det ca studenter. Fra slutten av 80 tallet fram til begynnelsen av 90 tallet, så har antallet studenter økt mye. Flere kurs holdes på engelsk og det er noen utenlandske studenter som er fulltidsstudenter, men de fleste utlendingene er utvekslingsstudenter som bare tar 1 2 semestre. Rogow, som ligger midt i Polen 3 mil fra byen Lods, er en skogforskningsstasjonen som ble etablert i Alle skogfagstudentene oppholder seg her minst 1 måned i løpet av studiene sine. Rogow inneholder følgende: består av 3600 ha har et stort arboret med 2500 arter trær, dette arboretet er litt annerledes enn andre, da dette er plantet slik at hver art vokser i et bestand med samme arten. Slik ser man hvordan arten fungerer i skogen, og ikke bare som et parktre busker på et 54 ha stort område skogplanting 10 ha per år ønske om å få inn mer lauvtrær i skogene der Skog og skogbruk i Polen Orientering v/reiseleder Gregor Noen sentrale data om Polen og Norge er følgende: Polen Norge Landareal 30,6 mill ha 30,6 mill ha Skogareal 9 mill ha 9,3 mill ha Skogandel av landareal 30 % 30,7 % Dyrka mark av landareal Vel 60 % 3 % Stående tømmervolum 1,9 milliard m³ 0,9 milliard m³ Gj.sn. volum pr. dekar 213 m³/ha 92 m³/ha Innbyggere 38 millioner 4,6 millioner Eierforholdene til skogen er slik:

5 78 % statskog 17 % privat eid 2 % nasjonalparker 3 % tilhører kommuner, fylker m.v. Skogen har følgende treslagsfordeling: 67,4 % furu, lerk, derav hovedsakelig furu 8,2 % gran, edelgran 6,7 % eik, ask, spisslønn, derav 6% eik 6,3 % bjørk 5,3 % or 5,0 % bøk 1,1 % andre lauvtre Mer info på engelsk finnes på nettadressen: Landbruksdepartementet i Polen. Fordeling på hogstformer er følgende: 20 % flatehogst 18 % sammensatte hogster complex cutting 18 % hogst pga vindfellinger, barkbiller og lignende (et generelt problem er at grunnvannstanden synker og dermed får grana problemer med å få tak i vann, noe som igjen fører til trærne blir svekket og lettere angripes av barkbiller). 44 % tynning (ved tynninger tar man ut alt tynningsvirke, helt ned til 20 cm i diameter blir levert som massevirke) Årlig hogst er følgende (2007): Furu 18,5 mill. m³ Norsk gran 3,0 mill. m³ Bjørk 2,6 mill. m³ Bøk 1,8 mill. m³ Eik 1,4 mill. m³ Osp 0,4 mill. m³ Edelgran 0,3 mill. m³ Sum 28,0 mill. m³ Polen har i dag over 9000 sagbruk, hvor de fleste er svært små. Referat tirsdag kl Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Mangler.

6 ONSDAG 11. JUNI 2008 BESØK I STATSKOG, MASKULINSKIE SKOGDISTRIKT (av Ingar, Jon Arne, Lars Martin og Sakib) Tunge i magen etter en bedre lunsj ble vi tatt i mot av fem jakthornblåsere fra gruppa Galindowe Rogi da vi ankom Maskulinskie skogdistrikt. Deretter orienterte distriktssjef P iotr Czyzyk om sitt distrikt: Areal hektar Andel bartrær 66 % hvorav furu utgjør 86 %. (Andel eik ønskes økt i stedet for furu.) Stående volum 310 m 3 /ha Gj.snittsalder 72 år Tilvekst 4,32 m 3 /ha/år Avvirkning m 3 /år, alt med egne hogstmaskiner Planting 200 planter/ha/år Årsnedbør mm I 2002 ble distriktet en del av Lasy Mazurskie Promotional Forest Complex, som har som formål å tilby opplæring i skog og økologi, utføre forskning og introdusere ny teknologi til skogforvaltningen. Maskulinskie skogdistrikt har 82 ansatte fordelt på 19 skogstasjoner. Skogdistriktet er godt tilrettelagt for turister med hvilesteder, campingplasser og parkeringsplasser, og på mange interessante steder er det etablert skogstier. For skolebarn er det laget egne opplegg og en egen skogsti til utdanningsformål. Distriktet jobber aktivt med sin samfunnskontakt ved deltakelse på messer og utstillinger og ved ukentlige avisartikler i lokalpressen. Etter en time i møterommet var vi mer enn klare for en tur ut. Først til omvisning i frøverket, deretter i en planteskole, en furu mortrebestand (frøtrebestand) før det hele ble avsluttet med en befaring i et forsøksfelt med naturlig foryngelse. Frøverk v/ Slaw omir Fura Frøproduksjon har vært bedrevet i mer enn 100 år. Konglelageret er på 150 tonn kongler, hovedsakelig gran, furu og lerk. Anlegget kan produsere frø av 2700 tonn kongler pr dag. Frølageret, med temperatur 4 6 ºC, har kapasitet til 12 tonn frø. En nyinstallasjon gjør det nå mulig å produsere frø effektivt fra små konglepartier. På den måten kan frø fra enkelttrær og bestand med spesielle egenskaper bli brukt der de er spesielt etterspurt. I det hele ble det lagt stor vekt på ivareta det beste av det stedegne plantematerialet. I hele distriktet er det registrert bestand og enkelttrær der kongler kan sankes. Disse mortrebestandene utgjør 360 ha. I tillegg blir kongler sanket i et stort omland, også langt utenfor eget distrikt. De fineste enkelttrærne blir i tillegg vegetativt formert (klonet). Vi fikk ikke inntrykk av at de har egne frøplantasjer. Planteskole, hogst, planting m.m. Vår guide var ass. distriktssjef Janusz Łachacz, som hadde det overordnede ansvar for all skogskjøtsel. Også planteskolestrukturen avspeilet prinsippet om stedegen produksjon. Distriktet, som i alt trenger ca 2,0 mill. planter pr år, hadde flere planteskoler på til sammen ca 10 hektar. Viktigste treslag er furu

7 (85%), lerk og gran, men også 22 lauvtrearter med eik og bøk som de viktigste. Planteskolene har ingen veksthus. Alle planter som produseres er barrotplanter. De dyrkes på friland, på felt som ligger som striper i skogen med gammelskog i mellom for å følge mikroklima. På den måten flyttes plantene kun korte avstander fra der de vokser sitt første leveår til der de senere settes ut. De fleste planter settes ut som ettåringer, men i vanskelige områder som toåringer. Rotsystem behandles med mykhorizza og gel før plantene buntes og fraktes til utplantingsstedet. Noe overraskende ble vi vist et frøtrebestand i furu. Dette ble presentert som et forsøk de hadde store forventninger til. Vi fikk det inntrykk at alle hogstfelt til nå hadde blitt plantet og at naturlig foryngelse var noe de bare så vidt hadde begynt å teste ut. På den annen side hadde de allerede definert et mål om at 12 15% av arealet skulle forynges naturlig. I feltet vi besøkte var det pløyd forer sommeren etter hogst og i dag, 4 år senere, var det en enorm gjenvekst i feltet. Pløyingen var gjennomført for at gjenveksten skulle etablere seg på linjer og dermed bli lettere å tynne. Dette feltet, som de fleste andre vi har sett andre steder under fagturen, var inngjerdet (høyde 2 m). Målet er å få forynget med; 80% furu og annet på dårlige jordtyper, 60% furu, 20% gran, 10% løv og annet på midelsgode og 40% eik med furu, gran og annet på beste jordtyper. Et annet sted så vi en fin hogstflate på ravineaktig landskap som med eksemplariske flerbrukshensyn. Polsk Regjering har i 1995 vedtatt ny Skogbrokslov som er blitt mer miljøvennlig. Blant annet: det er ikke lov å ha større hogstflater enn 5 ha i furuskogen, minst 5% av trær settes igjen etter hogst, flerbrukshensyn etter hogst og flising av hogstavfall for å forbedre jordkvalitet. Skogbilveier skal forbedres og asfalteres der det er aktuelt. Vi har besøkt en furufrøbestand i området med 82 frøtrær (mortær og nabotrær). Fra disse plusstrær ble det hentet kvister som ble podet i de etablerte frøplantasjer. Det finnes en genbank i Kosice. Jakt og vilt I distriktet er det mer enn 20 ulver, 50 elg, 400 villsvin, 1100 hjort og 2000 rådyr, foruten gauper og tiur. Det jobbes aktivt med å bedre levekårene for tiur, og alle rovdyr kan jaktes hele året der tiur fins. Det har ikke vært drevet elgjakt de siste fire årene. Gaupa forsøker man å spre på et større område.

8 Onsdag Vindfellingsområde Maskulinskie distrikt Referent Jon Arne Kongtorp Distriktet er totalt på daa. Av dette blei daa vindfelt 2. juli 2002 i en orkan som var km brei og hadde vindstyrke på opp i mot 140 km/t. Inklusive nabodistrikt blei ca daa vindfelt. Dette medførte enorme vidder som vi kunne ta i skue. 1,4 mill m3, eller 10 års avvirkning, blei vindfelt. 6 hogstmaskiner og 2000 arbeidere deltok i oppryddingsarbeidet. Kvaliteten på furua blei regnet for å være av den best i landet, uten at det forteller så mye.. Bl.a. går mye av furu til England som etterspør grove og lange dimensjoner. Mye mikrosprekker gjorde imidlertid det vindfelte virket lite attraktivt. For å redusere faren for fremtidige vindfellinger, planta de inn mer løvskog enn før, mest bjørk, men også bøk og eik daa blei satt av som et urørt forsøksområde etter vindfellingen. 13 forskjellige forskningsprosjekt var igangsatt. Tiden var for kort til å gå i dybden på disse, men det kunne konstateres at det urørte området hadde et rikt dyreog fugleliv.

9 Onsdag Referent Stig Nordli P lyw ood fabrikk i P isz. (Fabryka Sklejka P isz S.A.) Commercial Director og member of the board, mr. Waldemar Paszkiewicz, tok oss med på en meget intensiv omvisning på fabrikken. Det er den største fabrikken for kryssfiner i Polen. Produserer fra m 3 tømmer i året. Skjærer ca. 400 m 3 tømmer hver dag. Treslag: Furu, bjørk, bøk, gran og svartor. Sorterer tømmeret etter egen polsk standard ettersom treslaget. Manuell aptering av hver stokk inne på anlegget før foredling. Noe tømmer (hardwood) blir lagret på land, mens softwood blir lagret i elv like ved fabrikken. Når vi besøkte anlegget hadde man m 3 tømmer lagret på land. Alle stokker er merket med opprinnelsessted. En god del av virket som blir brukt importeres fra landene rundt Polen, da det begynner å bli mangel på ønsket virke i Polen. Blant annet blir 35 % av bjørka man bruker importert fra Litauen og Russland. Ved nye eksportregler i Russland fra nyttår, hvor man vil kreve 50 euro/m 3 i eksportskatt, vurderer bedriften i stedet å investere i Russland. De blir invitert av russerne til å investere i landet. Til tross for dette var man i ferd med å ferdigstille en stor ny produksjonshall på stedet. En del av produksjonen er automatisert, men fremdeles foregår mesteparten av arbeidet manuelt. Dette ser man igjen i arbeidsstokken som telte 950 ansatte. Arbeidsdagen er delt opp i 4 skift uten pauser. Arbeider 7 dager i uken. (HMS så ikke ut til å være noe spesielt kjent begrep da ingen av de ansatte gikk med øreklokker i bråket fra maskinene.) Leverer et stort spekter av produkter som; innervegger, tak, dører, deler til møbler, høytalerkabinett, skipsinteriør osv. til land over hele kloden. Har flere norske kunder, bla. Skeidar og andre møbelprodusenter. P isz Forest District Har et areal på ha. Består av 80 % furu. Store deler av skogene er preget av stormen i Stormen holdt på i 30 minutter og skadet et området tilsvarende ha. Av de stormskadde områdene har man fredet et område på 470 ha. Områdene som ble skadet ble ryddet av 2000 skogsarbeidere, hvorav 1200 gikk med motorsag. 6 hogstmaskiner deltok under arbeidet. Til sammen ble det hogd 1,4 mill m 3 tømmer etter stormen. Årlig hogstkvantum ligger på ca m 3. Har til nå plantet 4000 ha av de stormskadde områdene. Alt arealet blir markberedt før planting. Mesteparten som plantes er furu, men man planter også blant annet bjørk og eik for å øke biodiversiteten i området. Forsøker også å få opp en del småbusker for å få mer variert vegetasjon på skogbunnen.

10 Torsdag Bialow ieza Referent Målfrid Bialowieza nasjonalpark blir omtalt som Europas eneste gjenværende lavlandsurskog. Hele Bialowieza parken er på 1,5 mill daa, og er lokalisert på begge sider av grensen mellom Polen og Hviterussland. Den Polske delen dekker daa. Samarbeidet mellom de to landene er dårlig, og et gjerde med høyde på 2 meter deler parken på grensen daa er underlagt strengt vern. Menneskelig aktivitet er strengt regulert (ex: ikke fri adgang, ikke bær/sopp plukking, ikke jakt, ikke oppmerkede løyper, ikke hogst). Rundt det strengt regulerte området er det opprettet en 1 km buffersone som skal verne om de mest verdifulle områdene, samtidig som det er rom for skoghygeniske tiltak. Området har en 600 år lang historie som forteller om polske konger og russiske Tsarer som brukte området som personlige jaktområder. Dette begrenset utnyttelsen av skogen i området. Skogen fikk hard medfart under 1. verdenskrig da tyske okkupanter hogg 4,5 mill m 3 og bison stammen ble utryddet. Området fikk reservat status i 1921, og ble siden omgjort til nasjonalpark i Bison stammen ble bygget opp igjen fra dyr som hadde overlevd i dyrehager, og ble gjenintrodusert i Bialowieza i I dag er det 800 bison i Bialowieza. Også under 2 verdenskrig var området utsatt for hogst under sovjetisk okkupasjon, men i 1941 overtok tyskerne, og området ble Görings private jaktområde, og utnyttelsen av skogen ble igjen begrenset. Bialowieza nasjonalpark kom i 1979 UNESCOs liste over verdens kultur og naturarvsteder. Nasjonalparken besøkes årlig av turister.

11 Torsdag Halvor og Ottar BIALOW IEZA NASJONALP ARK. Innledning: Turen vår hadde en hel dag i nevnte nasjonalpark. Området er på UNESO s oversikt Word Heritage List. Besøket ble en uforglemmelig opplevelse under guiding av den sterkt engasjerte tidligere direktøren for nasjonalparken, Czeslaw Okolow. Innledningsvis er parken på ha. Herav i Polen og i Hviterussland i dag. Et gjerde(ca 2 m høyt) går langs grensen. Rundt 40 % av området ligger altså i Polen. Området er relativt flatt med max 60 m høydeforskjell. I de arealtall som er nevnt over er ca ha vernet. De øvrige arealer har ikke den samme fredete status. Området har en lang og skiftende status. Skogen har blitt brukt/eid av den Polske kongen og etter dette blitt brukt av Tsaren bl.a til jakt. Skogområdet har vært to ganger gjenstand for større hogster. I første verdenskrig hogg tyskere ca 0,5 mill m3 her og Sovjetunionen hogg ca 1,5 mill m3 i da østre delen av Polen var okkupert. I parken vi besøkte sto et eldre trehus fra 1800 tallet. Palasset som en gang lå her ble brent av tyske tropper i slutten av andre verdenskrig. De tidligere kongelige jakter på bison foregikk med base her. I skogen finnes i dag ca 800 europeisk bison igjen. Det er det eneste området med bison i fri tilstand i Europa i dag. Denne bestanden av bison er gjennopplivet gjennom avl på bison fra dyreparker rundt om i Europa; bl.a fra Sverige. Stammen ble skutt ned i slutten på første verdenskrig. Kun få dyr hadde overlevd, men en avl ble igangsatt som nevnt over. Det jaktes i dag ikke på Polsk side på bisonstammen. Parken har videre eget naturmuseeum og en mindre dyrepark som årlig blir brukt av turister, undervisning mv. Naturmuseet: Natur og skogmuseet i Bialowieza er meget anerkjent i Polen. Det viser skogtyper i parken og dyreliv knyttet til dette. Utstillingene er bl.a laget med dyr plassert i de omgivelser de naturlig hører hjemme i og ulik lyssetting samt lyd følger med. I montrene var det vist mange dyr, insekter mv som finnes i parken. Skogen kan bli opptil m høy pga trær med høy alder. Elg finnes også i dette området. De var ca 230 fuglearter i parken. Videre ca 430 sopparter.

12 På 1800 tallet hadde mennesker et enkelt bihold i sprekker i gamle trær i skogen. Av annen historisk bruk av skogområdet ble det laget bl.a pottaske og tretjære i Bialowieza. En liten smalsporet jernbane har også blitt benyttet. Dyreparken: I større inngjerdete områder hadde vi : europeisk bison visent. Krysning tamkveg og bison (får ikke fertilt avkom!!)(hybridbison) Rådyr Hjort Gaupe Ulv Villsvin Tarpan hester Skogtur: Det meste av skogen er statlig eid også i nasjonalparken. Gruppa gjorde en lengre tur i denne under betydelig følge av mygg. Gjennomsnittstemperaturen i området er i januar var 4,2 grader og + 17,7 grader i juli. Maksimum og minimumstemperaturer er langt lavere/høyere. Skogen får årlig mellom 448 til 933 mm nedbør. Skogen har mange treslag i naturlig blanding. 21 stk i alt. Vi så at gammel gran mange steder var på vei ut (døde trær). Andre treslag vi på sikt ta over (eik, bøk etc.) Noen eiketrær er over 500 år gamle. Gjennomsnittsvolumet er 41 m3 pr dekar. Treslagsfordelingen er 24,2 % gran, 17,9 % eik, 12,6 % (alder), 10,9 % lind, 9,1 % furu, 8,2 % ask, 7,9 % (lime), 4,0 % bjørk, 3,8 % lønn og 1,4 % osp. Den store mengden gamle trær gir grunnlag for en stor diversitet. Ulike insekter og nedbrytere (sopp med mer) lever på de store døde trærne. I det relativt flate området fantes også flere fuktige skogtyper så som ask or sumpskog (circaeo alnetum).