10:00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10:00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night."

Transkript

1 Skogbrukerlaget i Oslo og Akershus Utferd Polen Referat Deltakere Arneberg, Anna Christiansen, Jon Engh, Eivind Egner, Harald Glad Iversen, Ståle Granheim, Olav Hoel, Terje Jahr, Åsmund Johannessen, Terje Julseth, Lars Martin Kisija, Sakib Kongtorp, Jon Arne Kristoffersen, Ingar Lysø, Morten Nordli, Stig Samseth, Knut Sexe, Vigleik Slagtern, Ottar Toeneiet, Målfrid Western, Halvor Ullensaker og Gjerdrum Oslo kommune Nannestad kommune Sørum kommune Nes kommune Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Enebakk kommune Asker og Bærum Fylkesmannen i Oslo & Akershus Fylkesmannen i Oslo & Akershus Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Landbrukskontoret i Follo Hurdal kommune Regionkontor Landbruk Eidsvoll kommune Fet kommune Regionkontor Landbruk Skogselskapet i Oslo & Akershus Program 1. Warszaw a, Arrival, :00 PM Transfer (11 minutes) to hotel accommodation and good night , 8:00 8:30 AM breakfast 6 minutes walk to Forestry Faculty. 9:00 AM Visit at the Forestry Faculty, Warsaw University of Life Sciences. Overall information about Polish Forestry, Faculty of Forestry, Environmental Education, Forest Policy, in a form of short lecture + discussion with dean and some teachers 12:00 lunch

2 12:40 transfer (35 minutes) to Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Forest treatment from planting to harvest. Discussion in the forest with the head of forest district and his forest officers. 4:00 or 5:00 PM transfer (0,51 hour? Traffic jam possible) to the city, tour through old town, visit to museum? 7:00 PM nice diner in the restaurant Kampania Piwna (old town) 10:00 or 11:00 PM transfer to the university hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Forest District Maskulińskie (208 km 3h20min) 10:00, educational center, seeds production, typical forest treatment, commercial hunting area, Accommodation in special place for commercial hunters or in hotel, pleasureboat trip possible. In the middle of the day lunch and visit at the one of the biggest plywood factory in Pisz (small city) transfer 20 minutes Dinner and fire bone in the evening :00 AM breakfast 6:40 Transfer to Białowieża National Park (238 km, 4h20min) Tourist activity, different form of protection, bison protection, local people problems in protected areas, forestry in and around National Parks, discussions with state forest and national park officers Accommodation lunch and dinner in hotel :00 AM breakfast 6:30 Transfer to Warszawa (258 km, 4h) Visit at the state forest information center, City tour, cultural highlights or /and shopping. 1:30 PM lunch preferably in shopping center close to air port. 2:30 Transfer o air port 5:00 departure to Oslo

3 Kart

4 10.06 kl 9 12 Referent: Harald Egner W arsaw University of life science, Faculty of forestry. Etter overnatting og en bedre frokost på Ikar Hotel rett ved universitetet i Warszawa, gikk vi den korte vegen til skogbruksfakultetet. Vi blei informert om universitetets aktiviteter, ulike institutter etc. Det var Michal Zasada som holdt dette foredraget. Akkurat slik som Norges Landbrukshøgskole har byttet navn til Universitetet for miljø og biovitenskap, så het Warsaw University of life science tidligere Warsaw Agricultural University. Landbruksnavnet er byttet ut. På universitetet har det vært store forandringer de siste åra. Det er Faculty of forestry som er det største og eldste. De har 5 underavdelinger på skogbruk: skogkultur, skogbiologi, økologi og skogvern, driftsteknikk og økonomi og administrasjon. De ansatte utgjør 87 lærere, 18 teknikere og 5 i administrasjonen. I 2006 var det 1779 skogbruksstudenter, en liten økning fra tidligere år. På hele universitetet er det ca studenter. Fra slutten av 80 tallet fram til begynnelsen av 90 tallet, så har antallet studenter økt mye. Flere kurs holdes på engelsk og det er noen utenlandske studenter som er fulltidsstudenter, men de fleste utlendingene er utvekslingsstudenter som bare tar 1 2 semestre. Rogow, som ligger midt i Polen 3 mil fra byen Lods, er en skogforskningsstasjonen som ble etablert i Alle skogfagstudentene oppholder seg her minst 1 måned i løpet av studiene sine. Rogow inneholder følgende: består av 3600 ha har et stort arboret med 2500 arter trær, dette arboretet er litt annerledes enn andre, da dette er plantet slik at hver art vokser i et bestand med samme arten. Slik ser man hvordan arten fungerer i skogen, og ikke bare som et parktre busker på et 54 ha stort område skogplanting 10 ha per år ønske om å få inn mer lauvtrær i skogene der Skog og skogbruk i Polen Orientering v/reiseleder Gregor Noen sentrale data om Polen og Norge er følgende: Polen Norge Landareal 30,6 mill ha 30,6 mill ha Skogareal 9 mill ha 9,3 mill ha Skogandel av landareal 30 % 30,7 % Dyrka mark av landareal Vel 60 % 3 % Stående tømmervolum 1,9 milliard m³ 0,9 milliard m³ Gj.sn. volum pr. dekar 213 m³/ha 92 m³/ha Innbyggere 38 millioner 4,6 millioner Eierforholdene til skogen er slik:

5 78 % statskog 17 % privat eid 2 % nasjonalparker 3 % tilhører kommuner, fylker m.v. Skogen har følgende treslagsfordeling: 67,4 % furu, lerk, derav hovedsakelig furu 8,2 % gran, edelgran 6,7 % eik, ask, spisslønn, derav 6% eik 6,3 % bjørk 5,3 % or 5,0 % bøk 1,1 % andre lauvtre Mer info på engelsk finnes på nettadressen: Landbruksdepartementet i Polen. Fordeling på hogstformer er følgende: 20 % flatehogst 18 % sammensatte hogster complex cutting 18 % hogst pga vindfellinger, barkbiller og lignende (et generelt problem er at grunnvannstanden synker og dermed får grana problemer med å få tak i vann, noe som igjen fører til trærne blir svekket og lettere angripes av barkbiller). 44 % tynning (ved tynninger tar man ut alt tynningsvirke, helt ned til 20 cm i diameter blir levert som massevirke) Årlig hogst er følgende (2007): Furu 18,5 mill. m³ Norsk gran 3,0 mill. m³ Bjørk 2,6 mill. m³ Bøk 1,8 mill. m³ Eik 1,4 mill. m³ Osp 0,4 mill. m³ Edelgran 0,3 mill. m³ Sum 28,0 mill. m³ Polen har i dag over 9000 sagbruk, hvor de fleste er svært små. Referat tirsdag kl Forest District Drewnica big city Warsaw and forestry problems. Mangler.

6 ONSDAG 11. JUNI 2008 BESØK I STATSKOG, MASKULINSKIE SKOGDISTRIKT (av Ingar, Jon Arne, Lars Martin og Sakib) Tunge i magen etter en bedre lunsj ble vi tatt i mot av fem jakthornblåsere fra gruppa Galindowe Rogi da vi ankom Maskulinskie skogdistrikt. Deretter orienterte distriktssjef P iotr Czyzyk om sitt distrikt: Areal hektar Andel bartrær 66 % hvorav furu utgjør 86 %. (Andel eik ønskes økt i stedet for furu.) Stående volum 310 m 3 /ha Gj.snittsalder 72 år Tilvekst 4,32 m 3 /ha/år Avvirkning m 3 /år, alt med egne hogstmaskiner Planting 200 planter/ha/år Årsnedbør mm I 2002 ble distriktet en del av Lasy Mazurskie Promotional Forest Complex, som har som formål å tilby opplæring i skog og økologi, utføre forskning og introdusere ny teknologi til skogforvaltningen. Maskulinskie skogdistrikt har 82 ansatte fordelt på 19 skogstasjoner. Skogdistriktet er godt tilrettelagt for turister med hvilesteder, campingplasser og parkeringsplasser, og på mange interessante steder er det etablert skogstier. For skolebarn er det laget egne opplegg og en egen skogsti til utdanningsformål. Distriktet jobber aktivt med sin samfunnskontakt ved deltakelse på messer og utstillinger og ved ukentlige avisartikler i lokalpressen. Etter en time i møterommet var vi mer enn klare for en tur ut. Først til omvisning i frøverket, deretter i en planteskole, en furu mortrebestand (frøtrebestand) før det hele ble avsluttet med en befaring i et forsøksfelt med naturlig foryngelse. Frøverk v/ Slaw omir Fura Frøproduksjon har vært bedrevet i mer enn 100 år. Konglelageret er på 150 tonn kongler, hovedsakelig gran, furu og lerk. Anlegget kan produsere frø av 2700 tonn kongler pr dag. Frølageret, med temperatur 4 6 ºC, har kapasitet til 12 tonn frø. En nyinstallasjon gjør det nå mulig å produsere frø effektivt fra små konglepartier. På den måten kan frø fra enkelttrær og bestand med spesielle egenskaper bli brukt der de er spesielt etterspurt. I det hele ble det lagt stor vekt på ivareta det beste av det stedegne plantematerialet. I hele distriktet er det registrert bestand og enkelttrær der kongler kan sankes. Disse mortrebestandene utgjør 360 ha. I tillegg blir kongler sanket i et stort omland, også langt utenfor eget distrikt. De fineste enkelttrærne blir i tillegg vegetativt formert (klonet). Vi fikk ikke inntrykk av at de har egne frøplantasjer. Planteskole, hogst, planting m.m. Vår guide var ass. distriktssjef Janusz Łachacz, som hadde det overordnede ansvar for all skogskjøtsel. Også planteskolestrukturen avspeilet prinsippet om stedegen produksjon. Distriktet, som i alt trenger ca 2,0 mill. planter pr år, hadde flere planteskoler på til sammen ca 10 hektar. Viktigste treslag er furu

7 (85%), lerk og gran, men også 22 lauvtrearter med eik og bøk som de viktigste. Planteskolene har ingen veksthus. Alle planter som produseres er barrotplanter. De dyrkes på friland, på felt som ligger som striper i skogen med gammelskog i mellom for å følge mikroklima. På den måten flyttes plantene kun korte avstander fra der de vokser sitt første leveår til der de senere settes ut. De fleste planter settes ut som ettåringer, men i vanskelige områder som toåringer. Rotsystem behandles med mykhorizza og gel før plantene buntes og fraktes til utplantingsstedet. Noe overraskende ble vi vist et frøtrebestand i furu. Dette ble presentert som et forsøk de hadde store forventninger til. Vi fikk det inntrykk at alle hogstfelt til nå hadde blitt plantet og at naturlig foryngelse var noe de bare så vidt hadde begynt å teste ut. På den annen side hadde de allerede definert et mål om at 12 15% av arealet skulle forynges naturlig. I feltet vi besøkte var det pløyd forer sommeren etter hogst og i dag, 4 år senere, var det en enorm gjenvekst i feltet. Pløyingen var gjennomført for at gjenveksten skulle etablere seg på linjer og dermed bli lettere å tynne. Dette feltet, som de fleste andre vi har sett andre steder under fagturen, var inngjerdet (høyde 2 m). Målet er å få forynget med; 80% furu og annet på dårlige jordtyper, 60% furu, 20% gran, 10% løv og annet på midelsgode og 40% eik med furu, gran og annet på beste jordtyper. Et annet sted så vi en fin hogstflate på ravineaktig landskap som med eksemplariske flerbrukshensyn. Polsk Regjering har i 1995 vedtatt ny Skogbrokslov som er blitt mer miljøvennlig. Blant annet: det er ikke lov å ha større hogstflater enn 5 ha i furuskogen, minst 5% av trær settes igjen etter hogst, flerbrukshensyn etter hogst og flising av hogstavfall for å forbedre jordkvalitet. Skogbilveier skal forbedres og asfalteres der det er aktuelt. Vi har besøkt en furufrøbestand i området med 82 frøtrær (mortær og nabotrær). Fra disse plusstrær ble det hentet kvister som ble podet i de etablerte frøplantasjer. Det finnes en genbank i Kosice. Jakt og vilt I distriktet er det mer enn 20 ulver, 50 elg, 400 villsvin, 1100 hjort og 2000 rådyr, foruten gauper og tiur. Det jobbes aktivt med å bedre levekårene for tiur, og alle rovdyr kan jaktes hele året der tiur fins. Det har ikke vært drevet elgjakt de siste fire årene. Gaupa forsøker man å spre på et større område.

8 Onsdag Vindfellingsområde Maskulinskie distrikt Referent Jon Arne Kongtorp Distriktet er totalt på daa. Av dette blei daa vindfelt 2. juli 2002 i en orkan som var km brei og hadde vindstyrke på opp i mot 140 km/t. Inklusive nabodistrikt blei ca daa vindfelt. Dette medførte enorme vidder som vi kunne ta i skue. 1,4 mill m3, eller 10 års avvirkning, blei vindfelt. 6 hogstmaskiner og 2000 arbeidere deltok i oppryddingsarbeidet. Kvaliteten på furua blei regnet for å være av den best i landet, uten at det forteller så mye.. Bl.a. går mye av furu til England som etterspør grove og lange dimensjoner. Mye mikrosprekker gjorde imidlertid det vindfelte virket lite attraktivt. For å redusere faren for fremtidige vindfellinger, planta de inn mer løvskog enn før, mest bjørk, men også bøk og eik daa blei satt av som et urørt forsøksområde etter vindfellingen. 13 forskjellige forskningsprosjekt var igangsatt. Tiden var for kort til å gå i dybden på disse, men det kunne konstateres at det urørte området hadde et rikt dyreog fugleliv.

9 Onsdag Referent Stig Nordli P lyw ood fabrikk i P isz. (Fabryka Sklejka P isz S.A.) Commercial Director og member of the board, mr. Waldemar Paszkiewicz, tok oss med på en meget intensiv omvisning på fabrikken. Det er den største fabrikken for kryssfiner i Polen. Produserer fra m 3 tømmer i året. Skjærer ca. 400 m 3 tømmer hver dag. Treslag: Furu, bjørk, bøk, gran og svartor. Sorterer tømmeret etter egen polsk standard ettersom treslaget. Manuell aptering av hver stokk inne på anlegget før foredling. Noe tømmer (hardwood) blir lagret på land, mens softwood blir lagret i elv like ved fabrikken. Når vi besøkte anlegget hadde man m 3 tømmer lagret på land. Alle stokker er merket med opprinnelsessted. En god del av virket som blir brukt importeres fra landene rundt Polen, da det begynner å bli mangel på ønsket virke i Polen. Blant annet blir 35 % av bjørka man bruker importert fra Litauen og Russland. Ved nye eksportregler i Russland fra nyttår, hvor man vil kreve 50 euro/m 3 i eksportskatt, vurderer bedriften i stedet å investere i Russland. De blir invitert av russerne til å investere i landet. Til tross for dette var man i ferd med å ferdigstille en stor ny produksjonshall på stedet. En del av produksjonen er automatisert, men fremdeles foregår mesteparten av arbeidet manuelt. Dette ser man igjen i arbeidsstokken som telte 950 ansatte. Arbeidsdagen er delt opp i 4 skift uten pauser. Arbeider 7 dager i uken. (HMS så ikke ut til å være noe spesielt kjent begrep da ingen av de ansatte gikk med øreklokker i bråket fra maskinene.) Leverer et stort spekter av produkter som; innervegger, tak, dører, deler til møbler, høytalerkabinett, skipsinteriør osv. til land over hele kloden. Har flere norske kunder, bla. Skeidar og andre møbelprodusenter. P isz Forest District Har et areal på ha. Består av 80 % furu. Store deler av skogene er preget av stormen i Stormen holdt på i 30 minutter og skadet et området tilsvarende ha. Av de stormskadde områdene har man fredet et område på 470 ha. Områdene som ble skadet ble ryddet av 2000 skogsarbeidere, hvorav 1200 gikk med motorsag. 6 hogstmaskiner deltok under arbeidet. Til sammen ble det hogd 1,4 mill m 3 tømmer etter stormen. Årlig hogstkvantum ligger på ca m 3. Har til nå plantet 4000 ha av de stormskadde områdene. Alt arealet blir markberedt før planting. Mesteparten som plantes er furu, men man planter også blant annet bjørk og eik for å øke biodiversiteten i området. Forsøker også å få opp en del småbusker for å få mer variert vegetasjon på skogbunnen.

10 Torsdag Bialow ieza Referent Målfrid Bialowieza nasjonalpark blir omtalt som Europas eneste gjenværende lavlandsurskog. Hele Bialowieza parken er på 1,5 mill daa, og er lokalisert på begge sider av grensen mellom Polen og Hviterussland. Den Polske delen dekker daa. Samarbeidet mellom de to landene er dårlig, og et gjerde med høyde på 2 meter deler parken på grensen daa er underlagt strengt vern. Menneskelig aktivitet er strengt regulert (ex: ikke fri adgang, ikke bær/sopp plukking, ikke jakt, ikke oppmerkede løyper, ikke hogst). Rundt det strengt regulerte området er det opprettet en 1 km buffersone som skal verne om de mest verdifulle områdene, samtidig som det er rom for skoghygeniske tiltak. Området har en 600 år lang historie som forteller om polske konger og russiske Tsarer som brukte området som personlige jaktområder. Dette begrenset utnyttelsen av skogen i området. Skogen fikk hard medfart under 1. verdenskrig da tyske okkupanter hogg 4,5 mill m 3 og bison stammen ble utryddet. Området fikk reservat status i 1921, og ble siden omgjort til nasjonalpark i Bison stammen ble bygget opp igjen fra dyr som hadde overlevd i dyrehager, og ble gjenintrodusert i Bialowieza i I dag er det 800 bison i Bialowieza. Også under 2 verdenskrig var området utsatt for hogst under sovjetisk okkupasjon, men i 1941 overtok tyskerne, og området ble Görings private jaktområde, og utnyttelsen av skogen ble igjen begrenset. Bialowieza nasjonalpark kom i 1979 UNESCOs liste over verdens kultur og naturarvsteder. Nasjonalparken besøkes årlig av turister.

11 Torsdag Halvor og Ottar BIALOW IEZA NASJONALP ARK. Innledning: Turen vår hadde en hel dag i nevnte nasjonalpark. Området er på UNESO s oversikt Word Heritage List. Besøket ble en uforglemmelig opplevelse under guiding av den sterkt engasjerte tidligere direktøren for nasjonalparken, Czeslaw Okolow. Innledningsvis er parken på ha. Herav i Polen og i Hviterussland i dag. Et gjerde(ca 2 m høyt) går langs grensen. Rundt 40 % av området ligger altså i Polen. Området er relativt flatt med max 60 m høydeforskjell. I de arealtall som er nevnt over er ca ha vernet. De øvrige arealer har ikke den samme fredete status. Området har en lang og skiftende status. Skogen har blitt brukt/eid av den Polske kongen og etter dette blitt brukt av Tsaren bl.a til jakt. Skogområdet har vært to ganger gjenstand for større hogster. I første verdenskrig hogg tyskere ca 0,5 mill m3 her og Sovjetunionen hogg ca 1,5 mill m3 i da østre delen av Polen var okkupert. I parken vi besøkte sto et eldre trehus fra 1800 tallet. Palasset som en gang lå her ble brent av tyske tropper i slutten av andre verdenskrig. De tidligere kongelige jakter på bison foregikk med base her. I skogen finnes i dag ca 800 europeisk bison igjen. Det er det eneste området med bison i fri tilstand i Europa i dag. Denne bestanden av bison er gjennopplivet gjennom avl på bison fra dyreparker rundt om i Europa; bl.a fra Sverige. Stammen ble skutt ned i slutten på første verdenskrig. Kun få dyr hadde overlevd, men en avl ble igangsatt som nevnt over. Det jaktes i dag ikke på Polsk side på bisonstammen. Parken har videre eget naturmuseeum og en mindre dyrepark som årlig blir brukt av turister, undervisning mv. Naturmuseet: Natur og skogmuseet i Bialowieza er meget anerkjent i Polen. Det viser skogtyper i parken og dyreliv knyttet til dette. Utstillingene er bl.a laget med dyr plassert i de omgivelser de naturlig hører hjemme i og ulik lyssetting samt lyd følger med. I montrene var det vist mange dyr, insekter mv som finnes i parken. Skogen kan bli opptil m høy pga trær med høy alder. Elg finnes også i dette området. De var ca 230 fuglearter i parken. Videre ca 430 sopparter.

12 På 1800 tallet hadde mennesker et enkelt bihold i sprekker i gamle trær i skogen. Av annen historisk bruk av skogområdet ble det laget bl.a pottaske og tretjære i Bialowieza. En liten smalsporet jernbane har også blitt benyttet. Dyreparken: I større inngjerdete områder hadde vi : europeisk bison visent. Krysning tamkveg og bison (får ikke fertilt avkom!!)(hybridbison) Rådyr Hjort Gaupe Ulv Villsvin Tarpan hester Skogtur: Det meste av skogen er statlig eid også i nasjonalparken. Gruppa gjorde en lengre tur i denne under betydelig følge av mygg. Gjennomsnittstemperaturen i området er i januar var 4,2 grader og + 17,7 grader i juli. Maksimum og minimumstemperaturer er langt lavere/høyere. Skogen får årlig mellom 448 til 933 mm nedbør. Skogen har mange treslag i naturlig blanding. 21 stk i alt. Vi så at gammel gran mange steder var på vei ut (døde trær). Andre treslag vi på sikt ta over (eik, bøk etc.) Noen eiketrær er over 500 år gamle. Gjennomsnittsvolumet er 41 m3 pr dekar. Treslagsfordelingen er 24,2 % gran, 17,9 % eik, 12,6 % (alder), 10,9 % lind, 9,1 % furu, 8,2 % ask, 7,9 % (lime), 4,0 % bjørk, 3,8 % lønn og 1,4 % osp. Den store mengden gamle trær gir grunnlag for en stor diversitet. Ulike insekter og nedbrytere (sopp med mer) lever på de store døde trærne. I det relativt flate området fantes også flere fuktige skogtyper så som ask or sumpskog (circaeo alnetum).

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal.

Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 Skogløypa 4-6 april Storsteigen videregående skole, Alvdal. Regler til NM skogbruksferdigheter 2017 4-6 april 2016. Storsteigen videregående skole, Alvdal. Sist revidert: 25.01.2017. Disse reglene er en oversettelse fra de sist reviderte reglene til EM (Se vedlegg

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3 Eiendommen AREAL Totalareal Fjell Produktivt areal 615 000 da 90 000 da (Hardangervidda) 428 000 da TRESLAGSFORDELING Gran 76 % av kubikkmassen Furu 14 % av kubikkmassen Løv 10 % av kubikkmassen AVVIRKNING

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda

TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda )

Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Eksempel på årsplan for VG1 Naturbruk (Saggrenda ) Tentamensdager, helligdager, avspaseringsdager, m.m. er ikke med i denne årsplanen. Uke 33 SKOLESTART Innføring i ulike emner og blir kjent både med skolen,

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Studiereise til Berlin Universell Utforming

Studiereise til Berlin Universell Utforming Studiereise til Berlin Universell Utforming 14.-15. oktober 2014 Velkommen til Berlin! byen. Med de demografiske endringene som dagens samfunn opplever, er universell utforming en absolutt nødvendighet

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Rydding av stier og løyper i barskog reservat Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010 Bakgrunn for veilederen I september 2010 avholdt vi et seminar om hvordan rydde stier og skiløyper

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skogregistrering med laserscanning - skogen som grøntlager Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 3

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Landbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016

Landbruksavdelingen. Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016 Landbruksavdelingen Skogfondregnskap og statistikkoppgaver 2016 Forsidefoto: Kari Bjørnø Vangen Forord Fylkesmannen i Oslo og Akershus fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet.

Detaljer

STATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag:

STATENS NATUROPPSYN. Konkurransegrunnlag: STATENS NATUROPPSYN Konkurransegrunnlag: «Hogst, utkjøring og opprydding av trevirke fra Abbortjernmyr i Asker kommune» Tilbudsfrist: 25.01.2013 kl 12.00 Tilbudet sendes pr mail til Statens naturoppsyn

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Dølakultur, jord, skog, villmark

Dølakultur, jord, skog, villmark Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer