Innovasjon i Helse Vest - til det beste for pasienten

Transkript

1 Innovasjon i Helse Vest - til det beste for pasienten 1

2 Innhald 4 E-meistring 6 Alle Møter 9 KULE 12 E-resept 13 Samhandlingsbarometeret 14 Telemedisin 15 Bergensbadet 16 E+ 17 Holberg EEG 18 FOUSAM 19 Helse@Hjemme 20 Smarte pasientrom 21 Firbeint terapi 22 Digitale helseverktøy 23 Panikklidelse 24 Demensvenlege daglegvarebutikkar 2

3 Forord Innovasjon i Helse Vest til det beste for pasienten Denne rapporten er utarbeida av det Regionale operasjonelle innovasjonsforumet i Helse Vest etter ønske frå det strategiske Innovasjonsnettverket. Forumet består av representantar frå alle helseføretaka, inkludert Sjukehusapoteka Vest, Helse vest IKT og Dei Private Ideelle sjukehusa og institusjonane. Regionalt operasjonelt Innovasjonsforum ønsker å synleggjera satsinga på innovasjon i Helse Vest og vil i rapporten vise noko av mangfaldet. Regjeringa vurderer innovasjon som eit viktig verkemiddel for å nå helsepolitiske- og næringspolitiske mål. «Ikkje all innovasjon i helse- og omsorgsektoren skal føra til kommersialisering. Prosjekt som vil kunne målast i andre økonomiske verdiar skal óg drivast fram som eit resultat av samarbeid», står det i Nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling 1. Avtalen er mellom Helsedirektoratet, InnoMed, dei regionale helseføretaka, Forskingrådet, Innovasjon Norge og kommunesektoren. Satsinga gjeld heile helse- og omsorgstenesta, og inkluderer både forskingsdrive innovasjon og innovasjon i offentlege anskaffingar. Innovasjon på bakgrunn av dei store samfunnsutfordringane som kroniske sjukdomar, ei aukande aldrande befolkning og betre samhandling mellom tenestenivå og personalbruk er óg inkludert. Forsking- og innovasjonsstrategien for helse- og omsorgsektoren, HelseOmsorg21 2, som vart lagd fram i slutten av juni, trekk óg fram kunnskap, innovasjon og næringsutvikling som viktige ledd for å betre folkehelsa i Norge. Helseføretaka i Helse Vest arbeider støtt tettare med primærhelsetenesta, universiteta og andre samarbeidspartar for å nå måla om betre tenester via auka innovasjon. I HELSE vert óg behovet for auka samarbeid mellom helseføretaka i regionen understreka. Hovudfokus for innovasjon i Helse Vest og i det enkelte helseføretak er å: auke forskingsbasert og behovsdriven innovasjon auke omfang av innovasjonar som støtter heilskaplege pasientforløp og betre samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta auke implementering av nye produkt, tenester, diagnostikk- og behandlingsmetodar, organisatoriske prosessar og løysingar som bidreg til auka kvalitet, effektivitet, kostnadseffektivitet, samhandling og meir heilskaplege pasientforløp auke innovasjonseffekt gjennom bruk av offentlege innkjøp, før-kommersielle avtalar og prosjekt med leverandørar Førde, 10. desember 2014 Arbeidsgruppa som har utarbeida rapporten, har bestått av: Ann-Dyveke Huseth, Helse Vest IKT, prosjektleiar Guro Mjanger, Helse Førde Marthe Hammer og Øyvind Blom, Helse Bergen Anund Rannestad, Helse Stavanger Pål Nygård, DPI Kristin Osland Lexow, Helse Vest RHF 1 Ny samarbeidsavtale I tillegg har Aleksander Valestrand, Tove Hagland, Jannicke Slettli Wathne og Sølvi Heimestøl bidratt med tekst. 2 HelseOmsorg21 3 Helse2020 3

4 Innovasjonspris til internettbehandling Tine Nordgreen blir gratulert av styreleiar Terje Vareberg Foto: Bjørn Erik Larsen Psykologspesialist Tine Nordgreen fekk Helse Vest sin innovasjonspris for 2014 for emeistring. Det er eit tilbod om behandling via internett til personar med sosial angst, panikkangst eller mild til moderat depresjon. Komitéen som har innstilt prisvinnaren, seier i si grunngjeving at emeistring er innovativt i form av bruk av nye verktøy, tilpassa tenestetilbod og utvikling av føremålstilpassa tekstar, oppgåver, øvingar, spørjeskjema og sikker meldingsfunksjon. Vi har gode tilbakemeldingar frå dei pasientane som har prøvd programmet. Det krev ein del eigeninnsats for å drive med denne typen behandling, samanlikna med ansikt til ansiktbehandling. For mange av pasientane er emeistring eit god tilbod dersom alternativet er å vente på behandling. Det er mogleg å kome raskt i gang etter ein første konsultasjon, seier Nordgreen til Helse Vest sine nettsider. Ved emeistring har behandlaren kontakt med pasienten før, under og etter behandlinga. Per i dag er emeistring stort sett eit tekst-basert program. Pengane Nordgreen får for innovasjonsprisen, ønskjer ho å bruke til meir innovasjonsaktivitetar. Eg kunne godt tenkje meg å utvikle programmet ved å leggje meir lyd og bilete inn der det er best høveleg, seier ho. Kan hjelpe fleire Rundt ein fjerdedel av alle nordmenn vil bli ramma av ei angstliding i løpet av livet. Med emeistring kan ein nå nye pasientgrupper som elles har høg terskel for å søke hjelp. Assistert 4

5 internettbehandling kan auke behandlingskapasiteten til kvar behandlar, og dermed støtte oppunder målet om å auke tilgjenget til effektive helsetenester. Erfaring frå emeistring viser at det er mogeleg å nå ut til 3-4 gonger så mange pasientar samanlikna med individuelle konsultasjonar. Behandlingsmetoden kan i framtida også brukast ovanfor fleire pasientgrupper. Finansiering emeistringsprosjektet starta opp 1. januar 2012, og er eit treårig innovasjonsprosjekt finansiert av Helsedirektoratet, Helse Vest og Haukeland universitetssjukehus. Prosjektet er lagt til Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS), Psykiatrisk divisjon Haukeland universitetssjukehus. Prosjektet er delt i tre fasar: * I fase 1 vert eksisterande program for panikkliding og sosial angst gjort tilgjengelege for poliklinikkane i Psykiatrisk divisjon, Haukeland universitetssjukehus. * I fase 2 vert programma tilgjengelege for alle einingar i Helse Vest, og ein kan auke det terapeutiske repertoaret til å omfatte andre lidingar. * I fase 3 vert assistert internettbehandling gjort tilgjengeleg i heile landet. Behandlinga inneheld ni modular og varer 9 til 14 veker. Kvar veke får pasienten oppfølging frå ein terapeut som rettleier i høve til behandlinga. Foto: Colourbox 5

6 Na r alle møter, blir ventetida kortare I tre år auka Helse Vest kapasiteten på poliklinikkane årleg utan å få bukt med ventelister og fristbrot. Da begynte Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, å stille heilt andre spørsmål. Det var starten på noko stort. Vi såg at ventelistene heldt seg konstante sjølv om vi auka kapasiteten på poliklinikkane fleire år på rad. Det var rart. Det var som om auke i kapasitet ikkje hadde nokon innverknad i det heile tatt, fortel Christiansen. Eg begynte å spørje litt andre spørsmål: kvifor jobbar vi på den måten vi gjer? Kva skjer eigentleg på poliklinikkane? Kvifor får ikkje pasienten time med ein gong? Korleis planlegg vi dagen vår? Sjukehusa re-planla for timar i Det tok veldig mykje tid. Tid som kunne vore brukt til å behandle pasientar og fått bukt med ventelister og fristbrot. Vi såg at vi hadde ein teoretisk kapasitet til å behandle fleire pasientar, fortel Christiansen, men korleis skulle vi klare å utnytte tida betre? Legane sin planleggingshorisont er ofte ikkje meir enn et par veker, så timar blir tildelt med veldig kort frist. Da er det ikkje så rart at mange ser seg naud til å endre timeavtalen sin, seier Christiansen. Pasientane har jo eit liv sjølv om dei har vondt. Og når dei i tillegg ofte ikkje kjem gjennom på telefon, fordi opningstidene på avdelinga kanskje berre er to timar midt på dagen, ja da er det nok ein del som vel å ikkje møte til timen sin utan å si i frå. I 2012 var det faktisk over pasientar som ikkje møtte utan å si frå. Det betydde meir re-planlegging for sjukehusa og lengre ventetider for pasientane. Noko måtte gjerast. Hilde Christiansen så potensialet som låg i betre 6

7 planlegging på sjukehusa og betre kommunikasjon med pasientar og pårørande. I 2013 gikk startskotet for prosjektet Alle møter. Med seg på laget hadde ho dyktige fagfolk frå Helse Vest RHF, Helse Vest IKT og alle helseføretaka i føretaksgruppa. Prosjektet er eit gigantisk samarbeidsprosjekt, og sjølv om det blir utvikla mange nye tekniske løysingar, så er dette i bunn og grunn eit stort og komplisert organisasjonsutviklingsprosj ekt. Utan vilje til endring frå alle medarbeidarane våre i føretaka, hadde ikkje dette gått, seier Christiansen. Det er lagt ned utruleg mange timar med testing, endring av arbeidsrutinar, informasjonsarbeid osv. Hilde Christiansen Elektronisk brukardialog 27. januar 2014 vart vestlandspasienten.no lansert. Ei innloggingsløysing, utvikla i samarbeid med helsenorge.no. Her kan ein logge seg inn med bank- ID og få oversikt over timane ein skal på sjukehuset, sjå status på tilvisingane sine, legge timen i kalender, bekrefte at ein kjem til timen, og sende ein melding om ein har spørsmål, ønskjer å endre timen, eller ønskjer å avslutte behandlinga. Ein kan òg sjå timane og tilvisingane til eigne barn under 12 år som bur på same folkeregistrerte adresse. Vestlandspasienten.no handlar om å gje god service til pasientane. No kan dei sende ei melding midt på natta om dei ønskjer. Og alle får svar innan to virkedagar, seier Pernille Gisselmann, som er prosjektleiar for vestlandspasienten.no. Sidan oppstartinga i januar 2014 har det kome til nye funksjonar kvar anna månad, og fleire skal det bli. Vi har ei lang ønskjeliste med funksjonar som vil komme på plass i løpet av 2015 og 2016, seier Gisselmann. Aller øvst står moglegheita til å få opp ein elektronisk versjon av innkallingsbrevet inne på portalen. Då vil du ha all informasjon du treng, frå tilvising til behandling, på nett. Men alle er ikkje like komfortable med å bruke nettet, og det er heller ikkje nødvendig. Det er også utvikla ein ringetenesteapplikasjon, som gjer det lett for kontorpersonell på sjukehusa å få opp ein oversikt over dei pasientane det er størst fare for at ikkje kjem til å møte. Så ringer dei rett og slett til personen, og minner han eller ho om timen. Dei som blir ringt opp blir overraska, men berre positivt. Ingen venter å få den typen service frå sjukehusa, seier Gisselmann. SMS-varslinga er også blitt utvida. No får ikkje pasientane berre ein SMSpåminning rett før dei skal til timen sin. Dei får også ein SMS i det timen blir tildelt. Då er det lett å legge avtalen rett i sin eigen kalender, og det blir enklare å hugse timen. En når også ut til dei gruppene som det kan vere vanskeleg å nå med brev. Mange rusmisbrukarar har, for eksempel, ikkje fast bopel, men alle har ein mobiltelefon, seier Gisselman. 7

8 Avansert oppgåveplanlegging Tidlegare nytta legegruppa fleire ulike system for å planleggje arbeidsdagen sin. Dei hadde eitt system for å planlegge si eiga arbeidstid (GAT), eitt anna system for å planlegge behandling av pasientar (Dips) og eit tredje system for å planlegge operasjonar (Orplan eller Orbit). Gjennom delprosjektet avansert oppgåveplanlegging har ein utvikla ny funksjonalitet i GAT, som gir legegruppa moglegheit til å planlegge og styre både Artiklar om Alle møter: arbeidstid og arbeidsoppgåver i eitt og same system (GAT). Informasjon om oppgåver og ressursar frå oppgåvevaktboka i GAT visast no på intranett og i outlook, som igjen muliggjer å ha informasjonen lett tilgjengeleg på sin eigen smarttelefon. Dette erstattar tidlegare manuelle informasjonsrutinar, og er både meir effektivt og mindre utsatt for feil. Vil ha fleire over på nett Eit år ut i prosjektet er entusiasmen stor. Ja, det er tøft å endre arbeidsrutinar, men dei som har jobba på avdelingar med avansert oppgåveplanlegging ønskjer ikkje å gå tilbake. Det opplevast som å gå tilbake i tid, seier nokon som har erfart akkurat det. For kontorpersonell i poliklinikkane er det klar tale: dei ønskjer fleire meldingar frå pasientar via vestlandspasienten.no. Ikkje ring. Logg deg på vestlandspasienten.no. Enkelt for deg. Bra for oss, oppmodar Elvisa Selimovic ved augepoliklinikken i Haugesund. Eg liker ordninga, og vil ha fleire til å sende oss melding over nettet. Då kan vi sjølve styre arbeidsdagen, fordele og prioritere oppgåver. Også pasientane visar engasjement. På Rus og psykiatri poliklinikk i Haugesund jobbar Margareth Heimdal: I starten var det noko skepsis til SMS-påminninga, men dette har minka. Faktisk har skepsis gått over til engasjement. Mange av våre pasientar bytter telefonnummer ofte, og det vi no opplever er at dei sjølv passer på at vi har riktig telefonnummer, sånn at dei får den påminninga dei treng. Vinnar av ehelseprisen 2014 (Computerworld): Skriv meldinger på nett direkte til SUS (Stavanger Aftenblad): html Få oversikt over legetimene på nett (Bergens Tidende): Alle møter på nett: Innføring av løsningen i Helse Vest er planlagt til perioden

9 KULE Dette venter vi på i spenning Vi gleder oss til vi får elektronisk kurve og vi venter i spenning, sier klinikkdirektør Anne Taule på Haukeland. Hun leder en av pilotavdelingene som våren 2015 skal bli de første brukerne av «KULE». Bak det noe kryptiskeprosjektnavnet «KULE» skjuler det seg en løsning som vil kunne revolusjonere hverdagen til tusenvis av helsearbeidere på Vestlandet - Vi gleder oss til KULE kommer, sier klinikkdirektør Anne Taule. Her i midten under åpningen av Korttidsposten i høst. I tillegg til å bli et helt nytt arbeidsverktøy for de ansatte, vil KULE bedre pasientsikkerheten og skape en bedre pasientflyt i sykehusene. Helsepersonell fra alle helseforetakene i Vest deltar i det omfattende prosjektet som skal anskaffe et system som etter hvert kan avløse de ulike papirkurvene som finnes i dag. I november 2014 ble det skrevet kontrakt med den tyske leverandøren Meona. Nå nærmer det seg innføring på de tre pilotavdelingene på Haukeland universitetssjukehus. Lungeavdelingen, Medisinsk avdeling og den nye Mottaksklinikken står for pilotgjennomføringen. - Vi gleder oss til KULE kommer, sier klinikkdirektør Anne Taule. Hun leder den nye Mottaksklinikken på Haukeland universitetssjukehus. Klinikken er under stadig utvikling og skal bli en helt ny måte å ta imot pasienter som kommer til Haukeland via akuttmottak. Pasienter skal tas imot, bli diagnostisert og flyttet videre til rett avdeling på sykehuset på en annen og bedre måte enn før. Pasientgjennomstrømninge n blir stor og Taule sier at den nye klinikken nesten vil være umulig å få til å fungere uten en elektronisk kurve. - I Mottaksklinikken har vi forventninger til at KULE vil kunne forenkle arbeidsprosessene, understøtte teamarbeidet og bidra til en tryggere kommunikasjon om og med pasienten. KULE vil også være en betydelig støtte i beslutnings- 9

10 punktene i pasientforløpene samtidig som vi lettere vil kunne hente ut data for overvåkningen av kvalitetsmålene, sier klinikkdirektøren. Hun får støtte av seksjonsoverlege ved infeksjonsmedisinsk seksjon, Steinar Skrede. - Vi er mange medarbeidere i sykehuset som ser fram til å få elektronisk kurve. Vi trenger sårt bedret tilgjengelighet på pasientdataene slik at de følger pasientene uten forsinkelse. Dette vil også øke sikkerheten til pasientene, ikke minst når det gjelder legemiddelhåndtering, sier Skrede. KULE-prosjektet skal tilrettelegge, pilotere og innføre helhetlig kurve- og legemiddellogistikkløsninger for alle foretak i Helse Vest. Løsningen skal erstatte dagens papirkurver, og omfatter også lagerhold for legemidler på sykehuspostene og bestilling av legemidler fra sykehuspostene til sykehusapotek. Tyske Meona sin kurveløsning er velprøvd og i drift på en rekke sykehus i Tyskland. I hovedsak er selve kurven en ferdig utviklet løsning. Men det vil være nødvendig å gjøre tilpasninger til Helse Vestforhold slik at kurveløsningen integreres med og spiller sammen med andre kliniske løsninger slik som for eksempel PAS/EPJ, lab og apoteksystem. I desember i 2014 var en rekke personer, både fra prosjektet og pilotavdelingene i Tyskland for å ta løsningen nærmere i Øyesyn Pilotering av regional løsning Pilotering handler om å teste ut alle deler ved løsningen som generell funksjonalitet, utprøving av nye arbeidsprosesser som følger av at vi går over til elektronisk kurve, teste at integrasjoner med medisinsk teknisk utstyr og andre deler av pasientjournalen fungerer, og at overføring mellom avdelinger går som planlagt. KULE prosjektet skal innføre regionale løsninger. Selv om selve piloteringen skjer på Haukeland er derfor alle foretak involvert i planlegging og tilrettelegging av løsningen gjennom deltakelse i prosjektgrupper og referansegrupper. Pilotavdelingene på Haukeland skal prøve ut og hente erfaring med bruk av løsningen, arbeidsprosesser og innføringsmetodikk. Et stort løft Det er et stort løft å etablere regionale standardiserte beste praksis prosesser. Og for å nå dette målet skal de faglige føringer for arbeidsprosesser, prosedyrer og rutiner som utarbeides i prosjektet forankres og godkjennes av et utvalg bestående av alle Fagdirektørene i Helse Vest sine fem Helseforetak og en representant for DPI, og ledes av Fagdirektør i Helse Vest RHF. I tillegg vil alle foretak være representert i Styringsgruppen for piloten som gjennomføres i Bergen. Bedre pasientsikkerhet og enklere arbeidshverdag Forbedret pasientsikkerhet og helhetlig pasientforløp er viktige mål ved overgangen til elektronisk kurve- og legemiddelhåndtering. Pasientinformasjonen vil følge pasienten uavhengig av hvor han eller hun befinner seg i sykehuset og umiddelbart være tilgjengelig for alle som har bruk for den. Dette vil bidra til å redusere uønskede legemiddelhendelser og støtte opp om helhetlige pasientforløp. For helsepersonellet vil den elektroniske kurveløsningen 10

11 forenkle arbeidshverdagen blant annet ved å gi støtte til beslutninger om behandling og pleie, og gjøre det mulig å automatisere oppgaver innen legemiddelordinering og logistikk. Anne Taule Utprøving av ELK Parallelt med pilotering av kurve- og logistikkløsning skal det gjennomføres en utprøving av elektroniske legemiddelkabinett (ELK). Utprøving av disse elektroniske lagerløsningene vil skje i noen av de samme enhetene som piloterer kurveløsningen. Erfaringene fra utprøvingsperioden med ELK vil gi et viktig grunnlag for om det skal satses ytterligere på innkjøp av elektroniske legemiddelkabinett i Helse Vest. Hvem blir brukere av KULEløsningene? Elektronisk løsning for kurve og legemiddelhåndtering vil bli et viktig arbeidsredskap i det daglige arbeidet og alt helsepersonell i sykehus og sykehusapotek blir brukere av løsningene som anskaffes i KULE-prosjektet. Innen utgangen av 2017 er planen at alle avdelinger i alle foretak i Helse Vest skal ha tatt i bruk elektronisk kurveløsning. KULEprosjektet involverer alle helseforetakene i Helse Vest. Private ideelle institusjoner med avtale med Helse Vest skal også kunne tilknytte seg de kontrakter som skal inngås. FAKTABOKS - KULE står for Kurve og legemiddelhåndtering - Helse Vest har inngått avtale med Baxter AS med underleverandør Meona GmbH som skal levere en helhetlig og gjennomgående elektronisk kurve som dekker alle fagområder. - Løsningen inkluderer elektronisk bestilling og lagerstyring for apotekvarer på sykehusenhetene - ARX Norge AS forhandler Carefusion, som er innstilt til kontrakten skal levere elektroniske legemiddelkabinett - Alle Helseforetak i regionen er representert i arbeidet med pilot. - Pilotering av kurveløsningen skjer i Bergen i perioden mai til november Pilotavdelinger: Mottaksklinikken, Lungeavdelingen og Medisinsk avdeling. - Innføring av løsningen i regionen er planlagt til perioden

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24