PLANPROGRAM. Forvaltningsplan for vannregion Agder Regional plan for vassdrag, grunnvann og kystnært vann.

Transkript

1 PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder Regional plan for vassdrag, grunnvann og kystnært vann.

2 Kontaktinformasjon for Vannregion Agder Vannregion Agder, ved vannregionmyndigheten, kan kontaktes på følgende adresse. Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Pb 517, Lund 4605 Kristiansand eller Kontaktperson for vannregionen er: Tonje Rundbråten Prosjektleder Tlf: Vest-Agder fylkeskommune e-post: Følgende personer kan også kontaktes etter behov: Terje Damman, leder for vannregionmyndigheten, Tlf Vest-Agder fylkeskommune e-post: Berit Weiby Gregersen, prosjektmedarbeider Tlf: Aust-Agder fylkeskommune e-post: Ingrid Strande, prosjektmedarbeider Tlf: Telemark fylkeskommune e-post: For mer informasjon om arbeidet med forvaltningsplan for vannregion Agder, se 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Formål med planarbeidet Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning Formål med forvaltningsplanen Planstatus og formelt ansvar Forholdet til andre regionale planer Vurdering av behov for konsekvensutredning (KU) Beskrivelse av planområdet Vannregion Agder Inndeling Miljøstatus og utfordringer i vannregionen og vannområdene...11 Sira-Kvina...12 Lygna...12 Mandal-Audna...12 Otra...12 Tovdal...13 Nidelva...13 Gjerstad-Vegår Organisering Organisering på europeisk og nasjonalt nivå Organisering og ansvar på regionalt nivå Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Aktørenes oppgaver Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Arbeidsprogram og fremdriftsplan Fremdriftsplan for arbeidet i vannregion Agder Opplegg for medvirkning og informasjon Hvordan medvirke Regional medvirkning Lokal medvirkning Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Om tema i planarbeidet Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Miljømål Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Andre tema Høring og innspill til planprogrammet Kart over vannområdene

4 Forord Hvordan står det til med våre elver, innsjøer, fjorder, kystvann og grunnvann? Et spennende planarbeid som skal omfatte alt vannet i vannregion Agder og gi svar på tilstanden er nå satt i gang. Målet er å sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av vannet! Planprogrammet er vannregion Agder sin "plan" for hvordan "Forvaltningsplan for vannregion Agder " skal utarbeides. Hensikten med planprogrammet er å informere om hvordan planprosessen skal gjennomføres samtidig som berørte interesse- og næringsorganisasjoner, sektormyndigheter, kommuner og andre som er berørt av arbeidet inviteres til å delta i arbeidet. Planarbeidet skal deretter kartlegge, fastsette miljømål og utarbeide en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og overvåkningsplan for alt vannet i regionen. Tiltakene skal så igangsettes slik at målene kan nås. Det er ønskelig å utarbeide en så god forvaltningsplan som mulig. Medvirkning lokalt er vesentlig for en god prosess og et godt resultat. Hvordan står det for eksempel til med fisket, badevannet og drikkevannet i ditt lokalmiljø? Alle som er interessert i å delta i det videre arbeidet med å sikre vannet i regionen vår oppfordres derfor til å delta! Terje Damman fylkesordfører i Vest-Agder leder for vannregionmyndigheten 4

5 1 Formål med planarbeidet 1.1 Vannforskriften og målet med ny vannforvaltning Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Dette er et av EUs viktigste miljødirektiver og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Med dette signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa: Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, dvs. at det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett, dette forutsetter samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser Dette forutsetter samordning mellom de ulike sektorer som bruker og påvirker vann og deres respektive myndigheter Hovedformålet med vannforskriften er å sikre god miljøtilstand og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Forskriften har som mål at man i alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand eller godt potensial i tråd med nærmere angitte kriterier. Sammenlignet med det øvrige Europa har Norge store vannressurser og god tilgang til vann av god kvalitet. Norge har imidlertid også vann av dårlig kvalitet og dermed følger en del utfordringer for å møte direktivets mål om god kjemisk og økologisk vannstatus innen Det vil kreve stor innsats både arbeids- og ressursmessig for å komme i mål med den omfattende prosessen som nå settes i gang. Helhetsvurderinger skal gjøres ikke bare ut fra vannets kvalitet, men også i lys av andre samfunnsinteresser, som energiforsyning, landbruk og andre næringer, infrastruktur, vannforsyning m.m. 1.2 Formål med forvaltningsplanen For å oppfylle miljømålene skal det i hver vannregion utarbeides en sektorovergripende regional forvaltningsplan som også skal inneholde et regionalt tiltaksprogram. Planen skal gi et fullstendig bilde av miljøtilstand, vesentlige belastninger, eksisterende og fremtidige overvåkingsprogrammer, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. Forskriften stiller krav om at tilstanden i vannforekomstene skal kartlegges og overvåkes, og at dette skal danne grunnlaget for planen. 5

6 Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen er, sammen med selve planen, det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i regionen. Forvaltningsplanen skal være et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde samt som rapportering av statusen til vannforekomstene i regionen. De regionale vannforvaltningsplanene er forskjellige fra de fleste andre regionale planer bl.a. fordi gjennomføringen er en forpliktelse den norske stat har påtatt seg gjennom EØS-avtalen, for å implementere EUs vannrammedirektiv. Staten er forpliktet både i forhold til miljømål, tiltak, prosess og tidsfrister. Dette innebærer at vannforskriften inneholder en rekke krav i forhold til fastsettelse av miljømål og krav til tiltak, prosesser og tidsfrister, som dermed gir sterke føringer til innhold og prosess for hvordan forvaltningsplanen skal utarbeides. 1.3 Planstatus og formelt ansvar Den enkelte fylkeskommune har ansvar for å følge opp arbeidet med forvaltningsplanen i eget fylket. En av fylkeskommunene er utpekt som vannregionmyndighet, og i vannregion Agder er dette Vest-Agder. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle i forbindelse med arbeidet, og har blant annet ansvaret for å oversende utkastet til forvaltningsplan for vannregion Agder til berørte fylkeskommuner. Gjeldende plan for vannområdet Otra (vannregion Sør-Vest) med tilhørende tiltaksprogram skal rullers og innarbeides i forvaltningsplanen for vannregionen. Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningslovens 8-4 i de berørte fylkene. I vannregion Agder vil dette si at planen skal vedtas i fylkestingene i Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Etter vedtak i de berørte fylkene skal forvaltningsplanen legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet som vannregionmyndigheten sendte over. Endringene skal begrunnes. Ved godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. 1.4 Forholdet til andre regionale planer Utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre relevante regionale planer. Regionale planer som det må foretas samordning med følger under. 6

7 Vest-Agder Regionplan Agder 2020 Regional plan for Kristiansandsregionen Regionplan Lindesnes Listerplanen Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkesheiane (ny plan under utarbeidelser) Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv (ny plan under utarbeidelse) Energiplan for Agder Mer informasjon om regionale planer i Vest-Agder er å finne på følgende nettside: Aust-Agder Regionplan Agder 2020 Regional plan for Kristiansandsregionen Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiana og Setesdal Austhei (under utarbeidelse) Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Felles plan for folkehelse og levekår i Agder Et godt varp Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Mer informasjon om regionale planer er å finne på nettsidene til Aust-Agder fylkeskommune: Telemark Kystsoneplan for Telemark; Fylkesdelplan , godkjent av Miljødepartementet i (Skal rulleres) Regional planstrategi : Bærekraftige Telemark, vedtatt av fylkestinget Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, vedtatt av fylkestinget Regional plan for reiseliv og opplevelser, vedtatt av fylkestinget Regional plan for Hardangervidda , vedtatt av fylkestinget Mer informasjon om regionale planer i Telemark er å finne på følgende nettsider: og 7

8 Rogaland Fylkesdelplan for kystsonen, godkjent av Miljøverndepartementet 18. desember 2002 Fylkesdelplan for areal og transport i Dalane, godkjent av Miljøverndepartementet 9. juni 2005 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur og kulturvern, godkjent av Miljøverndepartementet 13. oktober 2005 Fylkesdelplan for vindkraft, godkjent av Miljøverndepartementet 9. juni 2009 Regionalplan for landbruk, vedtatt av fylkestinget 7. juni 2011 Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkesheiane (ny plan under utarbeidelser) Regionalplan for småkraftverk (under utarbeidelse) Forvaltningsplan for vannregion Rogaland (under utarbeidelse) Mer informasjon om regionale planer i Rogaland er å finne på følgende nettside: 2=251&b3=254&b4=265 I løpet av planperioden skal det utarbeides regionale planstrategier i fylkene i vannregionen. Det kan være samordningsbehov knyttet til planer som kommer fram som en følge av disse. Olje og energidepartementet har som siktemål at EUs flomdirektiv vedtas implementert i norsk forskrift våren 2012 og samordning med vannforskriften er en forutsetning. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ha ansvar for å utarbeide en foreløpig oversikt over steder som kan være utsatt for større flommer (2011), samt flomfarekart og flomrisikokart for de fleste av disse stedene (2013). Det foreslås at vannregionmyndigheten skal ha ansvaret for prosessene i flomrisikoplanene for disse stedene og at planene skal betraktes som regionale planer på linje med vannforvaltningsplanene. 1.5 Vurdering av behov for konsekvensutredning (KU) Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger gjelder for regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging. Vannregionmyndigheten kan på nåværende tidspunkt ikke se at arbeidet med forvaltningsplanen vil utløse krav om konsekvensutredning. Det kan imidlertid underveis i planprosessen fremmes tiltak som vil utløse krav om konsekvensutredning. 8

9 2 Beskrivelse av planområdet Vannregion Agder 2.1 Inndeling I henhold til vannforskriften er Norge delt inn i 11 vannregioner. Vannregion Agder omfatter i all hovedsak Vest-Agder, Aust-Agder og deler av Telemark. Vannregion Agder er delt inn i 7 vannområder; Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. Se figur 1. Vannområdene er delt opp med utgangspunkt i nedslagsfelt til vassdrag. Kart over vannområdene er vedlagt dette planprogrammet. Tabell 1 under viser kommunenes tilhørighet til de syv ulike vannområdene. Tabellen 1: Kommunenes tilhørighet til de syv ulike vannområdene. Vannområdene følger ikke kommunegrensene, men vassdragsgrensene. Noen kommuner er derfor med i to eller flere vannområder. Vannområde Sira Kvina Lygna Mandal Audna Otra Tovdal Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannområdet Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal Farsund, Lyngdal, Hægebostad Åseral, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne Songdalen, Søgne, Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli Kommuner der mindre arealer ligger innenfor vannområdet Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Hægebostad, Åseral, Bygland, Valle, Bykle Kvinesdal, Åseral, Audnedal, Lindesnes Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Bygland, Valle Suldal, Hjelmeland, Sirdal, Åseral, Marnardal, Birkenes, Åmli, Tokke, Vinje Grimstad, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Fyresdal Del av regionråd Lister-regionen Lister-regionen Lindesnesregionen Knutepunkt Sør og Setesdal regionråd Knutepunkt Sør og regionråd for Østre Agder Nidelva Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Nissedal, Fyresdal, Kvitseid, Tokke og Valle Lillesand, Birkenes, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Bygland, Bykle, Drangedal Regionråd for Østre Agder, Vest- Telemark regionråd Gjerstad Vegår Arendal, Tvedestrand, Risør, Kragerø, Vegårdshei og Gjerstad Nissedal, Drangedal, Åmli, Froland Regionråd for Østre Agder, Grenlandsrådet 9

10 Figur 1: De 7 vannområdene Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad- Vegår som til sammen utgjør vannregion Agder. 10

11 2.2 Miljøstatus og utfordringer i vannregionen og vannområdene De største utfordringene for vannmiljøet i vannregion Agder er forsuring, krypsiv, vannkraftutbygging, forurensede havne-/fjordsedimenter, fremmede arter og eutrofiering i kystnære vassdrag og kystområder. Årsaken til forsuring er det vanskelig å gjøre noe med lokalt da problemet er langtransporterte forurensninger. På grunn av Sørlandets natur med tynt jordsmonn og sure bergarter, må kalking fortsette i de vassdrag der jordsmonnets bufferevne ikke er gjenopprettet. Grovt sett kan man si at hele vannregion Agder, med tre unntak er påvirket av forsuring. De tre unntaka er øvre del av vannområdet Sira-Kvina, øvre del av vannområdet Otra og arealene langs med kysten som ligger under marin grense. Nest etter forsuring er massevekst av krypsiv kanskje det største og mest omtalte miljøproblemet knyttet til Sørlandsvassdragene. For å kartlegge omfanget av problemvekst og vurdere årsaker til dette, er det opprettet et eget prosjekt: "Krypsivprosjektet på Sørlandet". Prosjektet ble formelt satt i gang i slutten av juni 2002, og ledes av ei bredt sammensatt styringsgruppe. Det er fortsatt mye en ikke vet om årsakene og det er derfor viktig med videre forskning for å komme nærmere en løsning på problemet. Vannkraftregulering utgjør en stor utfordring for vannmiljøet i vannregionen. De store kraftverkene sine konsesjoner, med reguleringer og overføringer av vann mellom vassdrag, er gitt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. Disse konsesjonene kan tas opp til revisjon hvert 30. år. Mindre kraftverk har ofte konsesjon etter vannressursloven. Konsesjoner gitt etter vannressursloven kan i særlige tilfeller endres, men behandlingen og reglene for dette avviker noe fra revisjoner. I begge tilfeller er hovedformålet med fastsetting av nye konsesjonsvilkår å redusere miljøulempene ved kraftverksdriften. Brukerorganisasjoner og private aktører kan be NVE om at konsesjonen endres De største forurensningsproblemene er lokalisert nær kysten der flesteparten av Agders befolkning bor. Dette innebærer at mange kystnære småvassdrag og byfjorder er preget av inngrep og belastninger som følge av urbanisering, industri og jordbruk. Mange av disse vannforekomstene har fra naturens side et mangfoldig dyre- og planteliv som det er viktig å ta vare på eller reetablere. Kort oppsummert er innlandsvann i Agder generelt lite påvirket av lokale forurensninger, men enkelte steder har det vært lokal industri som kan medføre redusert vannkvalitet. Fremmede arter påvirker flere steder det naturlige økosystem og er blitt et problem flere steder. I Aust-Agder og Vest-Agder fylke er fremmede fiskearter i ferskvann kartlagt, og problemet er mest utbredt i de østre delene av Agder. 11

12 Sukkertareprosjektet ( ) ble startet av Miljøverndepartementet i 2004 etter flere bekymringsmeldinger om bortfall av sukkertare på Skagerrakkysten i Prosjektet viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler (eutrofiering). Sira-Kvina Siravassdraget er i stor grad regulert og er derfor mindre brukt til rekreasjonsformål. Kvinavassdraget er også berørt av regulering, men også krypsiv er en av hovedutfordringene i dette vassdraget. I Fedafjorden er det påvirkninger av industri, langtransportert forurensning og lokal forurensning som er de mest aktuelle utfordringene. Forurensede havne- og fjordsedimenter er også et problem i vannområdet. En prosess i forbindelse med revisjon av dagens konsesjon er allerede igangsatt i Sira-Kvina. Lygna Dette er et vernet vassdrag og det antas derfor at arbeidet her vil kreve mindre ressurser. Vassdraget har i lengre tid vært kalket, med gode resultater. Det blir årlig fanget mer enn 1 tonn laks i Lygna. Vannområdet har også utfordringer knytta til forurensede havne- og fjordsedimenter. Mandal-Audna Det er tidligere utarbeida flerbruksplan for både Mandalsvassdraget og Audnavassdraget. To av hovedutfordringene knytta til Mandalsvassdraget er vannkraftregulering og krypsiv. Reetableringsprosjektet for laks i Mandalsvassdraget har siden 1997 arbeidet med gjenoppbygging av laksestammen. Mandalselva er Vest-Agders beste lakseelv med en fangst på 5,7 tonn laks i Audnavassdraget er Vest-Agders nest beste lakseelv, og det ble fanget nesten 2,4 tonn laks i vassdraget i Søgne-/Sogndalselva er vernet i Verneplan for vassdrag, og elva har et rikt plante- og dyreliv. Otra Det er allerede utarbeida en forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannområdet Otra. Fram mot 2016 skal de foreslåtte tiltaka i forvaltningsplan og tiltaksprogrammet settes i gang/gjennomføres. Forvaltningsplanen skal også rulleres, for så å bli en del av forvaltningsplanen for vannregion Agder. Spesielle utfordringer i vannområdet Otra er vannkraftregulering, store mengder krypsiv og noe forurensede havne- og gjordsedimenter. 12

13 Tovdal Tovdalselva er varig vernet i Verneplan for vassdrag, med unntak av sidegreina Uldalsvassdraget som er omfattende regulert. Tovdalsvassdraget er et vassdrag med mange hydrologiske dataserier. Det har gjennom en årrekke vært brukt til forskning knyttet til sur nedbør og kalking og anses som landets viktigste referansevassdrag i den sammenheng. Reetableringsprosjektet av laks har siden 1997 arbeidet med gjenoppbygging av laksestammene i Tovdalsvassdraget. I 2009 ble det fisket 1,5 tonn laks i vassdraget. Nidelva De største påvirkningene i Arendalsvassdraget er kraftutbygging. Det er iverksatt en rekke tiltak for å forbedre Nidelva som lakseelv. Kalking av elva startet i 2006 og elva er i dag fullkalket. Prosjektet reetablering av laks i Nidelva arbeider med kultivering og tiltak for å redusere miljøulempene av kraftutbygginga. I 2009 ble det fisket 0,65 tonn laks i elva. Gjerstad-Vegår Vannområdet Gjerstad-Vegår består av flere mindre vassdrag, blant annet Gjerstadvassdraget, Vegårsvassdraget, Gjevingelv og Molandsvassdraget. Alle disse vassdragene er vernede vassdrag. Vegårsvassdraget (Storelva) er lakseførende. Det pågår omfattende forskning på laks og ål i Storelva. I innsjøen Vegår er det storørret. I 2009 ble det tatt 0,1 tonn laks i Storelva. 13

14 3 Organisering Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine ansvarsområder i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. 3.1 Organisering på europeisk og nasjonalt nivå I EUs organisasjon er det fokus på å utvikle felles retningslinjer for gjennomføring av vanndirektivet for å sikre at praktiseringen i alle land blir sammenlignbar og ikke konkurransevridende. Dette arbeidet styres av en kommisjon som heter CIS Common Implementation Strategy. CIS består av vanndirektører fra alle de land der vanndirektivet skal gjennomføres. Der det skal foretas formelle vedtak kan Norge ikke delta da vi ikke er medlem i EU. For øvrig er alt arbeidet knyttet til vanndirektivet basert på enighet og godt samarbeid. Vannforskriften er hjemlet i Forurensningsloven, vannressursloven og plan- og bygningsloven. Det er flere departementer som skal følge opp forskriften, men Miljøverndepartementet har fått koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen. Det er også Miljøverndepartementet som skal rapportere til EU om hvordan arbeidsfremdriften er i Norge. Direktoratene har også fått sentrale oppgaver i forbindelse med gjennomføringen, og Direktoratet for naturforvaltning har fått koordineringsansvaret på direktoratsnivå. Rapporteringer fra de enkelte vannområdene til direktoratet er det vannregionmyndigheten som har fått ansvaret for. Fylkeskommunene er vannregionmyndighet i regionene som Norge er delt inn i. Vest-Agder fylkeskommune er utpekt som vannregionmyndighet og skal koordinere arbeidet med forvaltningsplanen for vannregion Agder. Forvaltningsplanen er en regional plan, og det er fylkestinget er regional planmyndighet. Forvaltningsplanen for vannregion Agder skal derfor vedtas i de berørte fylkeskommunene Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Rogaland. Det er vannregionmyndigheten som har ansvar for at arbeidet gjennomføres i vannområdene. I praksis vil Vest-Agder fylkeskommune ha hovedansvaret for å følge opp vannområdene Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna og Otra. Aust-Agder fylkeskommune vil ha hovedansvaret for å følge opp vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. Kommunene har rett og plikt til å delta i arbeidet når deres interesser berøres og de vil bli fylkeskommunenes viktigste samarbeidspartner i vannområdene. 14

15 Figur 2 under viser myndighetshierarkiet knytta til vanndirektivet og vannforskriften. Figur 2: Myndighetshierarkiet innen vannforskriften. 3.2 Organisering og ansvar på regionalt nivå Hvordan arbeidet skal organiseres er nøye beskrevet i vannforskriften og handlingsrommet er begrenset. Vannregionmyndigheten (VRM) skal i følge vannforskriften opprette et vannregionutvalg (VRU) under ledelse av vannregionmyndigheten (se figur under). Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Hovedorganiseringen i vannregion Agder er vist i figur 3 under. Berørte sektormyndigheter i vannregion Agder er lista opp i tabell 2. 15

16 Figur 3: Hovedorganiseringen i vannregion Agder. Tabell 2: Berørte sektormyndigheter i vannregion Agder og deres hovedansvarsområder. Sektormyndighet NVE Mattilsynet Statens Vegvesen Kystverket Fiskeridirektoratet Fylkesmannens landbruksavdeling Fylkesmannens miljøvernavdeling Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket Norges geologiske undersøkelse Klima- og forurensningsdirektoratet Hovedansvarsområde Vassdragsregulering og vassdragsinngrep Drikkevann Påvirkning fra veg Havner Akvakulturanlegg, levende marine ressurser Landbruksforurensning Laks og innlandsfisk, vern, biologisk mangfold, m.m. Avrenning fra gruvedrift Påvirkning fra jernbane Grunnvann Forurensing og overvåking 16

17 Vannregionmyndigheten (VRM) Fylkestinget i Vest-Agder er vannregionmyndighet i vannregion Agder og har en koordinerende rolle i forhold til de andre fylkeskommunene. Vannregionmyndigheten har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforskriften overholdes. Aust-Agder og Telemark fylkeskommune har rollen som planmyndighet i eget fylke. Vannregionutvalg (VRU) Vannregionutvalget er en arena for samarbeid på tvers av sektorer, fylker og kommuner som er med i regionen. For å få et aktivt og operativt vannregionutvalg ønskes et utvalg med ikke for mange deltakere. Det foreslås derfor at de ulike regionrådene stiller med en person som kan representere kommunene. Hvert regionråd skal peke ut en representant fra sine kommuner til Vannregionutvalget. Vannregionutvalget foreslås ledet av fylkesordfører i Vest-Agder mens nestleder bør være fylkesordfører i Aust-Agder. Sekretariat Sekretariatet ledes av prosjektlederen ansatt i Vest-Agder Fylkeskommune, med god hjelp av prosjektmedarbeidere i begge fylkeskommunene og hos fylkesmennene. Dersom det er behov vil andre fagetater bidra med innspill til sekretariatet. Referansegruppe Regional referansegruppe vil bli opprettet i tilknytning til vannregionutvalget og består av rettighetshavere, private og allmenne interesser. Evaluering Prosjektets organisering bør evalueres underveis, for eksempel i løpet Etter den tid kan det tas stilling til hvordan den videre organiseringen og fremdriften skal bli. 3.3 Organisering og ansvar på lokalt nivå i vannområdene Vannforskriften gir ikke konkrete føringer for hvordan arbeidet på lokalt nivå skal organiseres. Det er vannregionmyndigheten som skal gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdene/vannregionen. På lokalt nivå legger derfor vannregionmyndigheten opp til at kommunene engasjeres i et lokalt vannområdeutvalg/ styringsgruppe sammen med fylkeskommunen, fylkesmannen og relevante sektormyndigheter. Næringsliv og brukerinteresser, for eksempel kraftverk, kan også være aktive deltakere inn i de lokale vannområdeutvalgene. 17

18 Vannområdeutvalgets/ styringsgruppens oppgaver Grunnlagsarbeidet for planen kommer frem gjennom arbeidet i vannområdene. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene samordner arbeidet lokalt og skal bidra til: - karakteriseringsarbeidet - utarbeidelse av miljømål - tiltaksutredninger og program - kost/nytte-vurderinger - utarbeidelse og gjennomføring av overvåkingsprogram - bidra med innspill til regionens forvaltningsplan - legge til rette for lokal medvirkning Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene bør også inneholde en lokal referansegruppe med representanter fra interessenter, rettighetshavere og brukerinteresser i det aktuelle vannområdet. Det anbefales fra Direktoratet for Naturforvaltning at vannområdene engasjerer en prosjektleder til oppfølging og gjennomføring av det daglige arbeidet. 3.4 Aktørenes oppgaver Vannregionmyndighetens (VRM) oppgave er: Å lede planprosessen og høringer Å lede vannregionutvalget Sikre enighet om roller og forventninger til deltakerne. Gi tydelige bestillinger til de ulike sektorene for hva de skal bidra med i hver fase Å sammenstille bidrag til et sektorovergripende, helhetlig dokument. Å gjennomføre en prosess som sikrer medvirkning, felles forståelse, enighet og samhandling. Legge til rette for å oppnå enighet om en sektorovergripende felles tilstandsbeskrivelse, miljømål og tiltaksprogram Å samordne gjennomføring av vedtatt plan, varsle om avvik Følge opp de enkelte vannområdene Utarbeide tiltaksprogram i samarbeid med Vannregionutvalget Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) Rapportere/ha oversikt over hvilke tiltak fra forvaltningsplan for Otra som er igangsatt Vannregionutvalgets (VRU) oppgave er: Samle alle sentrale myndigheter på vannområdet i regionen. Sektormyndighetene i VRU har selvstendig ansvar for utredning og framdrift innenfor sitt område ( 22). Oppnå konsensus i VRU, alternativt statlig overprøving ( 26). 18

19 Hele VRU skal stille seg bak og ha eierskap til forvaltningsplan og tiltaksprogram. Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) Vannområdeutvalgets (VO) oppgave er: Utarbeide de lokale tiltaksanalysene. Gode tiltaksanalyser er helt avgjørende for kvaliteten på forvaltningsplanen og tiltaksprogram. Samle lokal kunnskap. Foreslå tiltak Foreslå kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) Referansegruppas oppgave er: Skal sikre medvirkning på regionalt nivå og i vannområdene. Gi skriftlig og muntlig innspill for å ivareta sine interesser. Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i de tre fylkene (FM) sine oppgaver er: Overvåking og databehandling innen vanntemaet. Samle data og vurderinger i databasen Vann-Miljø og kartverktøyet Vann-Nett Ansvar for karakterisering av vannforekomstene Vurderinger av påvirkninger og risiko Klassifisere miljøtilstand og foreslå miljømål Involvere andre sektorer og lokal kunnskap i arbeidet. Forankre resultatene i Vannregionutvalget Miljøfaglig rådgiver for andre sektorer - påvirkning og tiltak Samordne annet relevant vannarbeid. Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) Sektormyndighetenes oppgave er: Utrede forslag til miljøforbedrende tiltak for sitt ansvarsfelt / levere materiale til tiltaksanalysen Utrede premissene for fastsetting av miljømål Delta i VRU Delta i sekretariatet ved behov Delta i vannområdene ved behov Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt Informere VRU/VRM 19

20 Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) En mer detaljert oversikt over sektorenes ansvar er å finne på under miljøtiltak: Verktøy og oversikt fra miljøtiltaksgruppa. Kommunenes oppgave er: Delta i og drive det lokale arbeidet i vannområdene Delta i det regionale arbeidet i vannregionen Bidra til årlige handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen Oppfølging av vedtatt forvaltningsplan og gjennomføring av tiltak innenfor eget ansvars og virkeområde Landbruk Vann- og avløp Drikkevann Planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven Saksbehandling etter forurensningsloven Øvrige fylkeskommuners (Aust-Agder, Telemark og Rogaland) oppgave er: Være planmyndighet i eget fylke Delta i det lokale arbeidet i vannområdene Delta i Vannregionutvalget Oppfølging/gjennomføring av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) 3.5 Finansiering av planarbeidet og gjennomføringen av forvaltningsplanen Implementeringen av vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrommet. I henhold til vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine virkeområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og sette premissene for fastsettelse av miljømål. Det må forventes at arbeidet medfører finansieringsbehov fra alle de involverte deltakerne, både i form av egeninnsats og økonomiske midler. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for ressurser til framskaffelse og sammenstilling av beslutningsgrunnlaget, til utarbeiding og gjennomføring av overvåkningsprogrammet, samt til gjennomføring av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. 20

21 4 Arbeidsprogram og fremdriftsplan Planprosessen og utarbeiding av beslutningsgrunnlaget for forvaltningsplanen følger vannforskriften. Tabell 3 under viser fremdriftsplanen for planprosessen. En nærmere beskrivelse av de ulike oppgavene er å finne i kapittel 6; Om tema i planarbeidet. Tabell 3: Framdriftsplan for arbeidet med forvaltningsplan for vannregion Agder. For en mer detaljert beskrivelse av oppgavene se kapittel 6; Om tema i planarbeidet. Oppgave Ansvarlig Organisering og etablering av vannområdene Utarbeide planprogram Oppfølging av plan for Otra Karakterisering / klassifisering Utarbeide regionale overvåkingsplaner Økonomisk analyse Vesentlige spørsmål Register over beskyttede områder Utarbeidelse av miljømål Lokale tiltaksanalyser Forvaltningsplan med tiltaksprogram Tiltaks- og basisovervåking VRM VRM VRM og vannområdet Otra FM og vannområdene FM og vannområdene VRM, sektormyndigheter og vannområder VRM, FM og vannområdene VRM og FM Vannområdene, VRM og VRU Vannområdene, FM og sektormyndigheter VRM og VRU FM Arbeid pågår Høring 21

22 4.1 Fremdriftsplan for arbeidet i vannregion Agder : Organisering og kunnskapsbygging: etablere vannområdestyre i alle vannområdene avgrense vannforekomster, påvirkninger, utviklingstrender, utføre risikovurdering (karakterisering) fastsette miljøtilstanden (klassifisering) viktig milepæl i perioden er høringen av planprogrammet første halvår : Utvikling av mål og tiltak: etablere tiltaksprogram i hvert vannområde som skal gi oversikt over alle miljøtiltak som er nødvendig for å nå målet om god tilstand i alle vannforekomster viktig milepæl i perioden er høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål siste halvår av (Hvilke interesser er de viktigste og hva er de største utfordringene for god vannkvalitet) : Høring, vedtak og godkjenning: offentlig høring av regional vannforvaltningsplan vedtak i fylkesting og sentral godkjenning viktig milepæl i perioden er høring av utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram andre halvår : Iverksetting og oppfølging: planene skal iverksettes fra 2016 nye tiltak som inngår i tiltaksprogrammet skal være igangsatt innen 2018 kommunene må starte tiltak innen de områdene der de er myndighet, og sikre at ny arealbruk og utbygging ikke er i strid med miljømålene 22

23 5 Opplegg for medvirkning og informasjon Vi er opptatt av å få til medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanen for vannregion Agder. Både vannforskriften og plan- og bygningsloven setter krav til medvirkning og åpne planprosesser. Det skal tilrettelegges for at alle interesserte får anledning til å innhente informasjon, delta i planprosessen og i oppdateringene av forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest), jf. vannforskriftens 27 og miljøinformasjonslovens 8 og 20. Vedtak om eventuelle tiltak skal bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannforekomstene. Det er derfor viktig med deltagelse og dialog med berørte og interesserte parter. Medvirkning har som mål å bidra til: - å utnytte kunnskap, erfaring og initiativ fra de som påvirkes av vannforskriften - å øke motivasjon for å gjennomføre gode planer og tiltak - ansvarliggjøring knyttet til planer og tiltak - å identifisere uønskede effekter av vannforskriften - å oppnå tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosessen - et bedre sluttresultat Figur 4 under viser ulike rettighetshavere og private og allmenne interesser som kan bli berørt av arbeidet med vannforskriften. Landbruket som bruker og påvirker av vann kan bli berørt på ulike måter av vedtak i vannforvaltningen. Dette kan gjelde uttak og tilgang på vann, vannreguleringer, utslipp, overgjødsling og bruk av plantevernmiddel. Friluftsinteresserte, som for eksempel holder på med sportsfiske, seiling og padling kan bli berørt Innbyggeres og boligeieres nærmiljø kan påvirkes av vedtak fattet i vannforvaltningen. Det kan innebære restriksjoner i bruk av areal- og vannområder og kan stille krav til endringer i vannuttak og utslipp. Bedrifter og næringsutøvere kan påvirke vannmiljøet gjennom fysiske inngrep, vannuttak eller utslipp av forurensende stoffer. Aktørene er viktige samtalepartnere i prosessene med eventuelle unntak fra miljømål/kvalitetskrav etter forskriften. Samferdsel utgjør en stor del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur påvirker vannforekomstene både fysisk og kjemisk, og påvirker økologien i vassdrag og fjorder. Drikkevann og grunnvann av en viss betydning skal avgrenses og beskyttes. Eiere av vannverk generelt, både offentlige og private, blir berørt sammen med brukere og interessenter ved større grunnvannsforekomster. Kommunen har mange roller, blant annet skal kommunen sørge for god drikkevannskvalitet og rekreasjonsmiljøer. Samtidig er kommunen ansvarlig for vanntjenester med vannuttak og utslipp av forurensende stoffer fra kommunale renseanlegg, overvannsutslipp m.m. Kommunen har et planleggings- og tilsynsansvar for vannressursene og er derfor en viktig part i vannforvaltningen. 23

24 Figur 4: Illustrasjon over private og allmenne interesser og rettighetshavere som kan bli berørt av arbeidet med vannforskriften. Både planprogram, foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål knytta til vannforvaltninga i vannregionen samt utkast til forvaltningsplan skal sendes på bred offentlig høring, jf. 28 i vannforskriften. I tillegg til å oversende høringsutkastet til aktuelle fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, offentlige etater, interesseorganisasjoner og næringsliv, vil høringene kunngjøres i regionale og lokale avviser. Høringsdokumentene og informasjonsgrunnlaget vil også bli lagt ut på Høringsfristene er satt til 6 måneder. 5.1 Hvordan medvirke Private og allmenne interesser og rettighetshavere kan delta på ulike måter ved å: - delta på annonserte møter om vannforvaltning i vannområdene/vannregionen - ta kontakt med vannregionmyndigheten, fylkeskommuner og vannområdene - gi skriftlige innspill i forbindelse med de tre høringsrundene Deltagelse kan skje på regionalt og/eller lokalt nivå. Muligheten for å påvirke må ses i forhold til nivå. Vannregionen er stor og har mange involverte aktører. Den viktigste arenaen for medvirkning blir derfor i vannområdene, mens det på regionalt nivå som oftest vil bety at aktørene blir informert/hørt. Eventuelle behov for faglige referansegrupper vil bli vurdert underveis og bli benytta der det er hensiktsmessig. 5.2 Regional medvirkning Vannforskriftens 22 angir at berørte rettighetshavere og private og allmenne interesser skal være nært knytta til vannregionutvalget gjennom ei referansegruppe. Referansegruppa som ble oppretta i første planperiode vil videreføres for planperiode 2, men utvides slik at interessenter, lag og foreninger som tidligere ikke deltok gis anledning til dette. Referansegruppa vil bli kontaktet med hensyn til videre deltagelse og samhandling. Det legges i utgangspunktet opp til 2 møter med referansegruppa i løpet av planperioden. Møtene vil knyttes til høringene av vesentlige spørsmål og utkast til forvaltningsplan. Vannregionmyndigheten vil være ansvarlig arrangør for disse møtene. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for at den regionale referansegruppa får tilgang til informasjon og dokumenter. Informasjon og høringsdokumenter legges ut på Referansegruppa vil få tilsendt høringsdokumenter, invitasjon til vannregionutvalget og øvrig relevant informasjon fra vannregionmyndigheten. Informasjon om den regionale referansegruppa vil bli lagt ut på Vannportalen. 24

25 5.3 Lokal medvirkning Den viktigste arenaen for medvirkning er vannområdene. Vannområdeutvalget er ansvarlig for lokal medvirkning og at informasjon om arbeidet gjøres tilgjengelig på internett. Vannområdene skal opprette lokal referansegruppe/faggrupper slik at berørte parter har mulighet til å delta. Medvirkning fra rettighetshavere, private og allmenne interesser er viktig fordi de har kunnskap om lokale forhold, samt at de også kan sitte på spisskompetanse på enkelte fagområder. 5.4 Informasjon og kontakt med vannregionen og vannområdene Informasjon, presentasjoner og dokumenter fra arbeidet med forvaltningsplanene legges ut på Vannportalen, under den regionale siden til vannregion Agder: Det skal opprettes egne sider for de enkelte vannområdene på vannregion Agder sine nettsider. Interessenter og allmennheten kan ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten og vannområdene dersom man har spørsmål eller synspunkter. Vannportalen gir også mulighet til å abonnere på nyhetsmeldinger. Kontaktinformasjon finnes på vannregionenes sider på Vannportalen. Registreringer av tilstanden på ulike vannlokaliteter kan hentes fra miljøvernmyndighetenes fagportal Vannmiljø, Vann-Nett, inneholder informasjon på vannforekomstnivå med resultater fra karakteriseringsarbeidet. 25

26 6 Om tema i planarbeidet Vannforskriften legger føringer for hvilke tema som skal belyses og utredes i planprosessen. I tillegg gir Kongelig resolusjon av 11. juni 2010 føringer for hvilke tema og områder som må utredes ytterligere ved rullering av planen i denne planprosessen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet har utarbeidet en rekke veiledere som kan være til hjelp ved blant annet karakterisering, klassifisering og overvåking. Veilederne finnes på under Regelverk. Forvaltningsplanen skal baseres på et miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Fylkesmannen har som regional miljømyndighet ansvaret for å koordinere arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget som omfatter overvåking, karakterisering, klassifisering og risikovurdering. Fylkesmannen forutsetter å samarbeide tett med vannregionmyndigheten, vannregionutvalget og vannområdene. Det er vannregionmyndigheten som skal sørge for at karakteriseringsarbeidet blir gjort og sikre at relevante sektormyndigheter og kommuner involveres. Sektormyndigheter og vannområdeutvalg skal bidra med relevante data og utredninger. Fagmiljøer kan også trekkes inn i arbeidet. I det følgende beskrives hvilke tema som utredes i planarbeidet. Dette er en foreløpig vurdering av ulike temaer og utredninger som må ivaretas i videre prosess for utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er imidlertid mulig at det i løpet av prosessen kan bli identifisert og innarbeidet flere temaer enn de som er omtalt her. 6.1 Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Arbeidet med karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene følger av vannforskriften 15, veilederen Karakterisering og analyse og erfaringer fra planperiode 1. Hensikten med karakteriseringen er å beskrive forholdene i vannforekomstene og på grunnlag av dette vurdere grad av påvirkning, dagens miljøtilstand og fremtidig utvikling, samt å gjøre en risikovurdering. Arbeidet gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Veilederen angir i detalj hvordan karakteriseringen gjennomføres. Vannforekomstene inndeles i: - elvevann - grunnvann 26

27 - innsjø - kystvann - sterkt modifisert vannforekomst Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet og vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og utarbeide tiltaksprogrammer. Karakteriseringen vil baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende som del av karakteriseringen. Behovet for supplerende miljødata skal i stedet dekkes gjennom påfølgende overvåking der det er behov for det. Lokal kunnskap vil også kunne utgjøre et viktig supplement. Karakterisering, data om påvirkninger og risikovurdering samles og legges inn i Vann-Nett. Som ett ledd i karakterisering skal det også gjennomføres en økonomisk analyse. Dette vil i hovedsak være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem mot Analysen skal brukes som ett grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen Miljømål Arbeidet med fastsetting av miljømål for vannforekomstene følger av vannforskriften, veilederen Klassifisering av miljøtilstand i vann og erfaringer fra planperiode 1. Det overordna målet er at alt vann (alle vannforekomster) skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand (standard miljømål). Det er de fem tilstandsklassene i figuren under som benyttes når tilstanden fastsettes. Miljømålet er først nådd når tilstanden i vannet er god eller svært god. For grunnvann er enten tilstanden god eller dårlig, og miljømålet i grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Ved fastsettelse av miljøtilstanden i de enkelte vannforekomstene brukes et klassifiseringssystem som gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette et kunnskapsbasert grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra svært god til svært dårlig. 27

28 Vannforskriften krever at det settes inn tiltak i de vannforekomstene der miljømålene ikke er tilfredsstilt. Det forutsettes også i forskriften at det vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomster som i dag tilfredsstiller miljømålene. Det kan settes strengere miljømål enn standard miljømål der det er nødvendig for å ivareta nasjonale mål/føringer, eller der strengere mål følger av andre lover, forskrifter eller planer. Det kan også stilles strengere krav for å ivareta ulike brukerinteresser i vannområdene. Strengere miljømål/brukermål er ofte knytta til badevannskvalitet, drikkevannskvalitet, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr. Ved fastsetting av miljømål kan vurderinger av samfunnsnytte, kostnader eller tekniske/naturlige forhold nødvendiggjøre bruk av unntaksbestemmelsene i vanndirektivet, for å sikre at forvaltningsplanene og tiltaksprogrammet blir realistiske og gjennomførbare. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er så påvirket av fysiske inngrep knyttet til samfunnsnyttige formål at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Miljømålet for SMVF er godt økologisk potensial (GØP), som blant annet har krav om minst god kjemisk tilstand på linje med vanlige vannforekomster. 28

29 6.3 Tiltaksanalyser og tiltaksprogram Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og regionalt tiltaksprogram følger Veileder i arbeidet med miljøtiltak og erfaringer fra planperiode 1. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvaret for å utrede forslag til tiltak innenfor eget ansvarsområde, jf. 22 i vannforskriften. Lokale tiltaksanalyser For hvert vannområde skal det utarbeides lokale tiltaksanalyser. Lokal tiltaksanalyse gjøres med bakgrunn i karakteriseringen og vil gi en vurdering av: miljøutfordringene i vannområdet behovene og ønske for bruk og beskyttelse av vannområdet hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelene) av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt dette er mulig å vurdere Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å opprettholde miljømålene. For å oppnå dette må tiltak fra forskjellige sektorer utredes og vurderes både innen kommunal sektor og øvrige sektormyndigheter. Dette må gjøres i ett samarbeid mellom aktørene innen vannområdet. Vannområdeutvalgene/ styringsgruppene er ansvarlige for lokale tiltaksanalyser. Sektormyndigheter, fylkesmennene og fylkeskommunene skal delta i arbeidet. Tiltaksprogram Tiltaksanalysene fra de ulike vannområdene skal oppsummeres og vurderes ytterligere i et regionalt tiltaksprogram. Det skal gjøres temamessige og geografiske prioriteringer innenfor regionen, samt vurdering av unntak fra miljømålene dersom ulempene/kostnadene ved gjennomføring av tiltak er uforholdsmessig store sammenlignet med den samfunnsmessige nytten. Tiltaksprogrammet skal beskrive hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene om minst god økologisk tilstand. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal inngå i den regionale forvaltningsplanen. Oppsummeringen skal også inneholde en oversikt over hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak og hvilke typer tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. Gjeldende forvaltningsplan og tiltaksprogram for Otra (vannregion Sør-Vest) skal rulleres og innarbeides i forvaltningsplanen og tiltaksprogram for vannregion Agder. 29

30 Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av det regionale tiltaksprogrammet i nært samarbeid med vannregionutvalget. De enkelte vannområdene, sektormyndighetene, fylkesmennene og fylkeskommune skal delta i utarbeidelsen. Tiltakene gjennomføres ut fra hvem som er ansvarlig, her gjelder forurenser betaler -prinsippet. 6.4 Andre tema Vesentlige spørsmål i vannregionen Arbeidet med vesentlige spørsmål følger av vannforskriften 11. Vesentlige spørsmål skal beskrive de viktigste utfordringene i vannregionen. Dette vil i hovedsak være en oppsummering og prioritering av de viktigste påvirkningsfaktorene innen hvert vannområde, samt interesser og hensyn som må vektlegges i videre planarbeid. Vannregionmyndigheten er ansvarlig for utarbeidelsen av et høringsdokument. De enkelte vannområdene, sektormyndighetene, fylkesmennene og fylkeskommune skal delta i utarbeidelsen. Overvåking og regionalt overvåkingsprogram Arbeidet med overvåking følger av vannforskriften og veilederen Overvåking av miljøtilstand i vann. God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. Det er også viktig for å kunne velge de mest kostnadseffektive miljøtiltakene. Overvåking deles inn i basisovervåking, tiltaksovervåking og problemkartlegging. Basisovervåking skal gi kunnskap om naturlige langsiktige endringer i naturen, endringer som kan påvirke referanseverdiene som for eksempel klimaendringer og effekten av omfattende menneskelige påvirkninger. Den sentrale miljøforvaltningen har et koordinerende ansvar for basisovervåkingen, som i hovedsak forventes å bli statlig finansiert. Tiltaksovervåkingen er mer lokalt basert og skal gjennomføres i vannforekomster der miljømålene står i fare for ikke å oppnå god tilstand innen Tiltaksovervåking skal finansieres etter påvirker betaler-prinsippet. Forslag til kostnadsfordeling på ulike sektorer og aktører skal fremgå av forvaltningsplanen. Problemkartlegging er en mer tidsavgrenset overvåking som skal iverksettes ved uforutsette hendelser eller der det er ukjent årsak til at man ikke har god tilstand. Fylkesmannen skal koordinere og kvalitetssikre program for tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingen danner grunnlaget for den regionale overvåkingsplanen. Overvåkingen skal samordnes med annen overvåking i regi av andre sektorer. 30