Merknadsbehandling etter offentlig ettersyn fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate

Transkript

1

2

3 Merknadsbehandling etter offentlig ettersyn fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate Innhold Innledning... 2 Sammendrag av innkomne merknader med tiltakshavers kommentarer... 3 Oppsummering... 3 Øvrige endringer... 3 A Instanser på region- og fylkesnivå... 3 A1 Buskerud fylkeskommune... 3 A2 Fylkesmannen i Buskerud... 3 B Kommunale instanser... 5 B1 Drammen kommune... 5 C Organisasjoner og foreninger... 6 C1 Stiftelsen Guts... 6 D Bedrifter... 8 D1 Drammen Easylife... 8 D2 Buskerud Kollektivtrafikk... 8 D3 Grunneiere i næringsområdet sydøst for Bjørnstjerne Bjørnsons gate mellom Telthusgata og Collets gate D4 Lothe Eiendom AS, gbnr. 110/ D5 Sameiet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate 21 (Skistadbygget) og Brucon eiendom AS D6 Cron Invest AS D7 CBRE Atrium D8 Christensen Eiendom AS, gbnr. 110/ E Private E1 Ole Lauritz Berg, eier av Langes gt og E2 Elenore Rosenvinge Strøm eier av Tordenskiolds gate 46, og Hans Petter Strand, styreleder i Langes gate 4. Borettslag

4 Innledning Foreliggende dokument er en gjennomgang av innkomne merknader til reguleringsplanen for fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate, strekningen Telthusgata Jernbanegata. Forslag til reguleringsplan lå ute på offentlig ettersyn i perioden Saksnummer i arkivet til Statens vegvesen er: Merknadene er redigert i følgende rekkefølge: A. Instanser på region- og fylkesnivå B. Kommunale instanser C. Organisasjoner og foreninger D. Bedrifter E. Private I kommentarene til merknadene er uttrykkene tas til orientering og tas til etterretning brukt. Med tas til orientering menes det at tiltakshaver har merket seg kommentaren(e). Med tas til etterretning menes det at tiltakshaver har merket seg kommentaren(e) og vil følge den/de opp i det etterfølgende arbeidet. Der mer utfyllende kommentarer er gitt, er ikke alltid disse begrepene brukt. Endringer i tekniske løsninger med betydning for reguleringsplanene initiert av Statens vegvesen Region sør eller Drammen kommune er omtalt i kapittelet Øvrige endringer. Alle uttalelser i sin helhet er vedlagt dette dokumentet. 2

5 Sammendrag av innkomne merknader med tiltakshavers kommentarer Oppsummering Tiltakshaver har mottatt 13 innspill/merknader. Av disse er 2 fra instanser på regionalt og fylkesnivå, 1 fra kommunal instans, 1 fra organisasjon og foreninger, 8 fra bedrifter og 2 fra private. Øvrige endringer I forbindelse med offentlig ettersyn har det vært gjennomført møter for videre avklaringer mot interne avdelinger, fagmiljøer og Drammen kommune. Basert på avklaringer og tilbakemeldinger i disse møtene er følgende endringer innarbeidet i reguleringsplanen: Kollektivfelt i Jernbanegata og Konnerudgata er fjernet Det er lagt inn rabatt mot Torgeir Vraas plass Ensrettet innkjøring for tankbiler til Shell fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate er tatt inn i planen Midlertidig drift- og anleggsområde ved Marienlyst stadion er justert og tilpasset nytt gangog sykkelareal Veglinjen for Bjørnstjerne Bjørnsons gate er justert noe i forhold til nytt parkeringshus i Blichs gate A Instanser på region- og fylkesnivå A1 Buskerud fylkeskommune Høringsuttalelse om kulturminneinteresser. 1) Reguleringsplanen ivaretar forhold til automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent på tidspunkt for høringsuttalelsen. 2) Det er omtalt to momenter som kan påvirke eksisterende bygninger og deres kulturminnekvalitet. Dette gjelder forringelse av verdier ved støyutbedringer samt fare for senkning av grunnvannstand som følge av tiltaket. 1) Tatt til orientering. 2) Tatt til orientering. A2 Fylkesmannen i Buskerud 1) Fylkesmannen varsler innsigelse til planforslaget for mangelfulle bestemmelser om ivaretakelse av støyforhold i tråd med nasjonale retningslinjer. I forslag til bestemmelser er det fastsatt at eiendommer som får vil få et støynivå som overskrider grensene for rød sone etter at tiltakene langs vegen er gjennomført, skal gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Det forutsettes at dette gjelder boliger som allerede ligger i rød sone, men som vil få økt støybelastning av tiltaket. Det bes om at boliger i gul støysone blir tilbudt støyskjermingstiltak dersom planforslaget vil gi en nevneverdig økning av støyen (2 dba eller mer). 3

6 Det rettes innsigelse til planen dersom følgende ikke blir presisert og tatt inn i reguleringsbestemmelsene: i. Boliger som allerede ligger i rød sone, men vil få økt støybelastning som følge av tiltaket skal gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. ii. Boliger i gul sone skal gis tilbud om støyskjermingstiltak dersom planforslaget vil gi en nevneverdig økning av støyen (2 dba eller mer) 2) Det forutsettes at planforslaget i tilstrekkelig grad legger til rette for gode løsninger for kollektivtrafikken og det ses positivt på kollektivfelt på deler av strekningen og signalstyring som prioriterer buss. Det vises til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. 3) Visuelle kvaliteter knyttet til grøntstruktur, vegetasjon, akser og byrom er viktig for landskap og stedsidentitet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det at kommunene skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivareta landskapshensyn i planleggingen. Fylkesmannen viser også til Den europeiske landskapskonvensjonen. Det fremkommer av saken at planforslaget vil legge til rette for en estetisk opprustning av vegen gjennom bruk av belegg, gatemøblering, etablering av trerekker med mer. Dette er imidlertid forhold som de juridiske bindende planbestemmelsene i liten grad gir føringer for. 4) Det er ikke registrert fremmende arter i området. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er kommentert i saken og det konkluderes med at kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet vurderes oppfylt. Tiltaket vurderes også til at det ikke vil gi økt belastning på økosystemer i forhold til dagens situasjon. 5) Planforslaget kommer ikke i vesentlig konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional karakter. 1) Punktet tas til etterretning. Prosjektet legger opp til at støyfølsom bebyggelse som allerede ligger i rød sone, men vil få økt støybelastning som følge av tiltaket, skal gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Planbestemmelsene endres slik at også støyfølsom bebyggelse i gul sone med økning på 2dBA eller mer skal gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. 2) En løsning med kollektivfelt, i tillegg til 4 kjørefelt på strekningen mellom Jernbanegata og Konnerudgata, har vært vurdert. Løsningen gir god framkommelighet for bussen, men har utfordringer i krysset med Konnerudgata. Utfordringene knytter seg til av-sving for buss og feltbruk for gjennomgående trafikk i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Alternativer med og uten egne kollektivfelt er trafikksimulert. Simuleringene viser at det er liten forskjell i reisetid mellom de to alternativene. Dette skyldes at strekningen er såpass kort at et kollektivfelt gir begrenset gevinst. En optimal signalstyring i kryssene er viktigst for å gi bussene en god prioritet. Egne kollektivfelt er derfor tatt ut i revidert forslag til reguleringsplan, men på strekningen mellom Jernbanegata og Konnerudgata er det fleksibilitet i planforslaget, for senere etablering ved behov. 3) Planforslaget legger opp til en estetisk opprustning av gata. Hensikten er også å gi rom for justering og ved endret behov, og dermed er det ikke ønskelig å binde opp utformingen av gata gjennom planbestemmelsene. 4

7 4) Tatt til orientering. 5) Tatt til orientering. B Kommunale instanser B1 Drammen kommune Uttalelse fra Vann og avløp 1) Vann og avløp har deltatt i planleggingsfasen og ser at innspill vedrørende overvann er ivaretatt, og forutsetter at dette følges opp i detaljeringsfasen. 2) Det har vært dialog med Statens vegvesen for å ivareta/legge om eksisterende kommunale ledninger og det er ønskelig å delta i detaljprosjekteringsfasen for å ivareta dette videre. 1) Tatt til orientering. 2) Tatt til orientering. Samarbeidet videreføres i detaljeringsfasen. Uttalelse fra Vei, natur, idrett 1) På strekningen mellom Konnerudgata Tamburgata ser det ut for å ligge til rette for en trerekke, men det er ikke vist i planen. 2) Det er nødvendig med kjørepassasje mellom tribunen på friidrettsbanen og det nye grøntanlegget langs veien. 3) Terrenghøyden er lavere på idrettsanlegget enn i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dette kan begrense hvilke løsninger som er mulige langs tribunen. 4) Tribunefasaden mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate er helt åpen og må rustes opp/kles inn. 5) Trerekka avsluttes svært tidlig frem mot Langes gate, antagelig med tanke på frisikt. Det oppfordres til en ny vurdering av hvor omfattende sikthindring opp strammede trær vil utgjøre på dette stedet. 6) Ved Drammenshallen må det være god bredde og svingemuligheter for TV- buss og andre store kjøretøyer rundt nord- østre hjørne. 7) Vei, natur og idrett ønsker i utgangspunktet ikke gjerder mellom idrettsanlegget og Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 8) Flomlysmastene ved idrettsbanen må nødvendigvis rives i forbindelse med veganlegget, og i den forbindelse ytrer Vei, natur og idrett et ønske om å få fjernet masten på motsatt side av banen med samme entreprenør og utstyr. 9) Vei, natur og idrett ønsker at fremtidig behov for støyskjerming av idrettsanlegget og ballplassen ved Strømsø skole blir vurdert. 10) Hvis kommunale områder benyttes som riggplass må de settes i stand etter bruk, minimum den standarden de hadde opprinnelig. 11) Vei, natur og idrett går ut fra at regnbedene og annen vegetasjon skal skjøttes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Tiltakshavers kommentar 1) Tatt til etterretning. Dette er endret og det blir trær i siderabatter og midtrabatter som resten av strekningen. 2) Tatt til etterretning. Plasseringen av regnbedene er lagt ut i fra tversgående gater. Det er regnbed ved Blichs gate, Langes gate og Knoffs gate. En kjøreadkomst til tribunen lar seg 5

8 gjøre ved at regnbed 4 flyttes lenger øst og samt at det gjennomføres tiltak som gjør arealet overkjørbart uten at det anlegges tett overflate. Videre detaljering følges opp i byggeplan. 3) Tatt til etterretning. Grøntbelte ligger lavere enn vegen enkelte steder og høydeforskjellen er størst vest for Langes gate. Ved videre detaljering kan plasseringen av regnbed 4 flyttes med tanke på tilgang til lageret under tribunen. 4) Tatt til orientering. 5) Tatt til orientering. Uttrykningskjøretøy skal ut fra Langes gate og av trafikksikkerhetsmessige hensyn plasseres ikke trær i frisiktsonen. 6) Tatt til etterretning. Dersom regnbedet må flyttes tas denne vurderingen i videre detaljering. 7) Tatt til orientering. Problemstillingen vil bli vurdert videre sammen med Drammen kommune. 8) Tatt til etterretning. Det må lages en avtale mellom Statens vegvesen og Drammen kommune når flomlysmastene skal rives. 9) Tatt til etterretning. Støyskjerm for ballplassen ved Strømsø skole reguleres inn. Behov for realisering av støyskjermen vurderes sammen med grunneier. 10) Tatt til etterretning. Områder som benyttes til riggplass eller anleggsområde skal settes tilbake til opprinnelig stand. 11) Tatt til orientering. C Organisasjoner og foreninger C1 Stiftelsen Guts Eiendommen, Bjørnstjerne Bjørnsons gate 53, er bolig med døgntilbud for rusavhengige. Eiendommen er ikke registrert som bolig hos Drammen kommune og Statens vegvesen. Det bor i dag 15 beboere fordelt på to hus. I hovedhus nærmest vegen bor det 11 beboere, og disse vil merke størst endring i trafikken, og som vil bli plaget under byggeperioden. 1) Hvordan skal kommunen ivareta de som bor i huset i byggeperioden? Huset er gammelt med dårlige vinduer og byggetekniske krav som er 100 år gamle. Ni av rommene vender ut mot hovedgate eller på siden av huset, og vil bli hardest rammet av støy og forurensning. Dette merkes allerede godt i dag. Ber at kommunen/statens vegvesen komme på banen med tiltak før utbyggingen er i gang for å begrense problemene. 2) Når byggeperioden er over vil det bli en trafikkøkning siden annen trafikk skal sluses gjennom Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Beregninger går opp mot biler i døgnet, og det er ikke sikkert dette er gode nok anslag. Stiftelsen ser at Drammen vil ha massiv utbygging i sentrum, noe som vil medføre større trafikktetthet. Det blir for få gater beregnet på gjennomgangstrafikk, og dermed vil den eneste gaten som er dimensjonert for det på Strømsø få mesteparten av trafikken. Det vil bli store utfordringer når det gjelder støy og luftforurensning. Hvordan skal kommunen ivareta beboere langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate når det gjelder luftforurensning? Skal alle husene inntil gaten få installert ventilasjonsanlegg med inntak av luft fra annen kant, og hvem skal i tilfelle bekoste dette? 3) Deler bekymring for andre beboere langs gaten når det gjelder trafikken i Blichs gate. Nytt parkeringshus med plass til 400 biler og en liten veistump som skal betjene denne trafikken, 6

9 pluss det meste av trafikken som skal gå til og fra Tordenskioldsgate, Strømsø sentrum o.a. Mener at trafikken kommer til å stoppe opp langs store deler av Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Tordenskioldsgate. Langes gate og Knoffs gate får adskillig større trafikk på grunn av dette. Hele området vil dermed få betydelig luftforurensning, noe som vil ramme eiendommen dobbelt så hardt. Hele dette området vil bli byens mest forurensede område. Når de store utbyggingene på Strømsø blir realisert, er trafikktetthet og forurensningen komplett uforsvarlig. 4) Bragernes fikk sin tunnel som frakter trafikken fra øst til vest for å slippe trafikk belastningen i sentrumsgatene. På Strømsø, hvor de store byggeprosjektene er planlagt, er ikke slike tanker født enda. Det nevnes at blant annet at Konnerud skal bygges ut, Bjørklia/Pukerud, Sundland, Union/Pølsesvingen, Strømsø sentrum. Det er kanskje på tide å bygge en tunnel fra Bangeløkka til Gulskogen for å ta unna deler av dagens trafikk og den økningen som kommer. 5) Det er flere ting som gir utfordringer som kunne vært tatt med i brevet. Det som hvert fall må nevnes, er kryssingen av Bjørnstjerne gate for fotgjengere, en gate som blir firefelts veg med midtrabatter. Her skal skolebarn/ungdommer krysse vegen i hopetall. Eldre med krykker og også gåstoler av og til, skal rekke å krysse gaten. Arrangementer i Drammenshallen og fotballkamper med tusenvis av mennesker, skal krysse denne gaten ukentlig. Det er nemlig ikke planlagt over/undergang i tilknytning til ny vei. 6) Håper Drammen kommune tar noen av disse bekymringene med i sitt videre planarbeid. Det er også lov å håpe at Bragernes snart blir satt på kartet som aktuelt område for boligbygging. Det blir feil å bygge ut på den siden av byen hvor de dårligste vegløsningene finnes. Eiendommen er registrert til støyfølsomt bruk i GAB-registeret (grunneiendom, adresse og bygnings-registeret) og dette vil tas med i videre planlegging. 1) Støytiltak vil bli søkt gjennomført så tidlig som mulig slik at disse kan bidra til å dempe sjenansen fra anleggsstøy. Ved byggeplanlegging av tiltaket, vil det bli foretatt befaring på hver eiendom med støyfølsom bebyggelse som vil bli berørt av tiltaket. Konkret utforming og utførelse av støytiltak avklares i samråd med den enkelte grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. 2) Målsetningene for å redusere luftforurensningen ligger forankret i nasjonale mål. De nasjonale målene gjelder for hele landet, men forurensningsproblemet er størst i byene. Målinger som gjennomføres i flere byer viser at svevestøvnivåene (PM10) er gått ned, mens konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) er økende. Luftforurensningen er størst i rushtidene. Siden målsetningene settes nasjonalt, gjennomføres tiltak på nasjonalt nivå, for eksempel reduksjon av piggdekkandel. Kommunen kan også gjennomføre tiltak i perioder med høye målte konsentrasjoner, for eksempel kjørerestriksjoner. Tiltak for å redusere luftforurensning gjennomføres på nasjonalt og kommunalt nivå og er ikke noe som kan løses gjennom et enkelt prosjekt. I de senere år er det dokumentert betydelige positive effekter av vegetasjon i trafikkmiljø. Langs veger er forurensningsbelastningen som regel størst nær vegbanen og avtar rask med økende avstand fra denne. Vegetasjon kan påvirke konsentrasjonen av trafikkforurensning ved å absorbere gasser, filtrere støv og påvirke luftstrømmer og dermed bedre spredning av forurensninger. I tillegg danner vegetasjon 7

10 barriere mot søppel, sprut og grove støvpartikler. I prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det lagt opp til beplantning i form av trerekker og regnbed. 3) Ved realisering av Strømsø torg har Tamburgata endret funksjon. I kommunedelplan sentrum, vedtatt , er framtidig gatehierarki inndelt etter funksjon. Dette planforslaget følger av plan for gatehierarki på Strømsø. Realisering av planforslaget vil føre til nytt trafikkmønster for trafikk til og fra bydelen. Overført trafikk fra Tamburgata vil i første rekke fordeles til Blichs gate, og i noen grad til Knoffs gate. I kryss med Blichs gate, legges det til grunn at trafikken i Bjørnstjerne Bjørnsons gate er prioritert, slik at det ikke skal bygge seg opp køer her. Utbygging av Strømsø er en del av byutviklingen og ikke en del av denne planen. Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil ikke ha kapasitet til vesentlig trafikkøkning utover dagens trafikk. Strategier for å møte framtidig transportbehov må behandles i overordnede planer. 4) Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal bygges ut som fullføring av overordnet plan for vegsystemet i Drammen. Per i dag foreligger ingen andre overordnede føringer, men i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan , datert , heter det: «For å følge tunnelsikkerhetsforskriftenes krav legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i Strømsåstunnelen på E134 i Buskerud. Foreslåtte statlige midler kan være bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det bli lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en slik utbygging». Dette kan innebære en framtidig avlastning av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 5) Alle fotgjengerkryssinger er signalregulerte. Planen legger opp til at fotgjengere skal kunne krysse Bjørnstjerne Bjørnsons gate innenfor samme grønne periode uten å måtte bli stående på midtrabatten. Dersom man allikevel ikke rekker over, skal det være en fotgjengerstyrt knapp i midtrabatten. Midtrabatten er 2 meter bred ved gangfelt, med unntak av kryss ved Jernbanegata. Lyskryssene har separat fase for fotgjengere, dvs. ikke felles grønn fase for fotgjengere og svingende kjøretøy. Eksisterende underganger beholdes. Gangfelt ved Tamburgata er opphøyd og farten settes ned til 40 km/t ved dette gangfeltet. Disse tiltakene er vurdert å være tilstrekkelig trafikksikre. 6) Tatt til orientering. D Bedrifter D1 Drammen Easylife Bedriften lurer på om Griffenfeldsgt. 7 blir direkte berørt. Adkomsten til deres bygg og bakgård er opp på fortau og helt inntil bygget på forsiden. Bedriften er avhengig av at store kjøretøy kan komme inn for vareleveranser. Planforslaget endrer ikke dagens situasjon. D2 Buskerud Kollektivtrafikk 1) Buskerud Kollektivtrafikk AS har ansvaret for drift og utvikling av kollektivtrafikken i Buskerud. Uttalelsen er basert på forutsetningen i planforslaget om at Tordenskiolds gate også i fremtiden vil være hovedtrasé for kollektivtrafikken gjennom Strømsø, sør for Tamburgata. Som en følge av beregnet befolkningsvekst samt nasjonale og regionale mål om 8

11 at flere skal reise kollektivt, må planen ta høyde for flere busser i trafikksystemet i fremtiden enn de bussene som kjører der i dag. 2) Målene i forslag til reguleringsplanen: Å gjøre det enkelt og attraktivt å kjøre kollektivt, gå eller sykle, bør være et hovedmål i alle planer i byområder, også for planen Bjørnstjerne Bjørnsons gate, selv om dette i hovedsak er tenkt som gate for bil- og næringstrafikk. a. Det understrekes viktigheten av delmålet om å gi kollektivtrafikken god fremkommelighet og prioritering i trafikksystemet. Spesielt gjelder dette krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate Knoffs gate, samt strekningen Jernbanegata Konnerudgata. Også strekningen nordøst for Konnerudgata (mot Grønland) er kollektivtrasé. b. Delmålet om myke trafikanter er viktig for oss og våre kunder. Det fleste som reiser kollektivt går eller sykler til stasjonen eller holdeplassen. Derfor er det viktig at det legges til rette for gang- og sykkel slik at våre kunder tilbys en enkelt og attraktiv reise fra dør til dør. 3) Krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate Knoffs gate: Det er viktig at bussene gis prioritet i trafikksystemet i dette krysset. Det forutsettes at krysset blir signalregulert med aktiv signalprioritering for bussene. 4) Strekningen Jernbanegata Konnerudgata, inkludert nedre del av Konnerudgata: I dag er det tidvis problemer med fremkommelighet for bussene, noe som reduserer reisehastigheten og påliteligheten. Dette medfører igjen at det blir mindre attraktivt å kjøre kollektivt. a. Planforslaget ser greit ut på denne strekningen og det ser ut å gi rom for robuste løsninger slik at endelig fysisk utforming kan utformes etter behov. b. Det er satt av plass til busslomme i nedre del av Konnerudgata. Det er usikkert om det er den beste plasseringen og den beste fysiske løsningen, men er det er positivt at planen gir denne muligheten. c. Skilting, oppmerking og signalregulering fastsettes ikke i reguleringsplanen, men det det understrekes likevel viktigheten av at alle muligheter brukes for å gi bussene optimal fremkommelighet på denne strekningen. Kollektivfelt bør vurderes som en hensiktsmessig løsning. Det forutsettes at kryssene blir signalregulert med aktiv signalprioritering for bussene. 5) Strekningen fra krysset Jernbanegata Kreftings gate mot Grønland: Strekningen er utenfor planens begrensning, men det må likevel tas hensyn til denne busstraseen. Linje 52 mot Mjøndalen betjener et av de mest aktuelle fremtidige utviklingsområdene i Drammen, og det må derfor tas hensyn til at denne traséen sannsynligvis vil bli viktig som kollektivtrasé i årene som kommer. 6) Fremtidig løsning for busstrafikken mot Konnerud og Gulskogen: Fremtidig trasé øst for Strømsø torg/tambugata er under utredning. En aktuell løsning kan være å la bussene mot Konnerud og Gulskogen kjøre fra Strømsø torg og rett ut i Konnerudgata. Det er viktig at reguleringsplanen for Bjørnstjerne Bjørnsons gate ikke hindrer at dette kan bli en fremtidig løsning. 1) Tatt til orientering. 2) Tatt til orientering. 3) Bussene skal gis prioritert i kryssene mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 9

12 4) Tatt til orientering. En løsning med kollektivfelt, i tillegg til 4 kjørefelt på strekningen mellom Jernbanegata og Konnerudgata, har vært vurdert. Løsningen gir god framkommelighet for bussen, men har utfordringer i krysset med Konnerudgata. Utfordringene knytter seg til av-sving for buss og feltbruk for gjennomgående trafikk i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Alternativer med og uten egne kollektivfelt er trafikksimulert. Simuleringene viser at det er liten forskjell i reisetid mellom de to alternativene. Dette skyldes at strekningen er såpass kort at et kollektivfelt gir begrenset gevinst. En optimal signalstyring i kryssene er viktigst for å gi bussene en god prioritet. Egne kollektivfelt er derfor tatt ut i revidert forslag til reguleringsplan, men på strekningen mellom Jernbanegata og Konnerudgata er det fleksibilitet i planforslaget, for senere etablering ved behov. 5) Tatt til orientering. 6) Reguleringsplanen for Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil ikke være til hinder for å ivareta fremtidige behov. D3 Grunneiere i næringsområdet sydøst for Bjørnstjerne Bjørnsons gate mellom Telthusgata og Collets gate Området inngår i delstrekning nr. 2 som etter planen skal legges ut til høring vinteren En av de uttalte målsetningene for prosjektet er midlertid at veganlegget skal få en helhetlig utforming fra Jernbanegata til Rundtom. Dette tilsier at utformingen av delstrekning 1 vil legge føringer for utformingen av de resterende delstrekningene nr. 2 og 3. 1) For grunneiere i nevnte område er det av avgjørende betydning at dagens adkomst til eiendommene langs «Tyskergata» består. Dersom prosjektet innebærer en utvidelse av veganlegget mot syd, kan dette bli vanskelig. Traséens endelige bredde og utforming, herunder om det skal etableres anlegg for gående og syklende på sørsiden av vegen, er således helt sentralt for disse grunneierne. 2) Politiske føringer: Under behandling av planprogrammet ble det gitt særskilt føring av det politiske flertall (H) om at det må utredes alternative løsninger for strekningen mellom Telthusgata og Collets gate slik at næringsinteressene i området ivaretas på best mulig måte. Planforslaget på delstrekning 1 kan med ord ikke låse den endelige utformingen av traséen og videre løsninger for delstrekning 2, i strid med denne føringen. 3) Det er også uklart i hvilken grad forslagsstillers ønsker for delstrekning nr. 2 har lagt premisser for løsningene som ligger i forslaget for delstrekning nr. 1. Det fremstår i det hele tatt som uheldig at traséen, i planleggingsprosessen, er delt opp i 3 delstrekninger når det er en uttalt målsetting for prosjektet at vegen får en helhetlig løsning. 4) Planbeskrivelsen som følger forslaget, er delt i to deler. Del I beskriver hele traséen fra Jernbanegata til Rundtom, mens del II gjelder den konkrete strekningen. I del I beskrives altså løsninger som ikke er en del av planforslaget, og som følgelig heller ikke har vært gjenstand for politisk behandling. Løsningene presenteres likevel som fastlagte premisser. Dette er uheldig, sett hen til føringene som ble gitt av det politiske flertall. 5) Plankartet viser anlegg for gående og syklende på begge sider av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til og med T-krysset i Telthusgata hvor delstrekning nr. 2 begynner. Planen låser med dette en løsning der anlegg for gående og syklende skal utføres på sørsiden av veganlegget i direkte konflikt med «Tyskergata». Dette uten at det er utredet alternativer løsninger i samsvar med føringer fra det politiske flertall. 10

13 6) Dersom reguleringsplanen for delstrekning nr. 1 skal omfatte T-krysset til Telthusgata, må forslaget åpne for ulike løsninger når det gjelder veganleggets totale bredde videre mot øst. Forslaget må også åpne for en løsning der anlegg for gående og syklende kan ledes opp Austadgata og langs C.O. Lunds gate slik at det følger av Gateplan for Strømsø fra 2004 og reguleringsplan for Colletsgates forlengelse m.m av Alternativt må hele T-krysset til Telthusgata tas ut av forslaget for delstrekning nr. 1 og legges inn forslaget for delstrekning nr. 2. Det er viktig at veganleggets bredde og utforming fra og med krysset Telthusgata og til Colletsgate i øst- herunder løsningen for myke trafikanter-utredes nærmere i lys av næringsinteressene i området og Tyskergatas videre eksistens. 7) Annen veggrunn til teknisk anlegg: Det er uklart hva dette arealet skal brukes til, og det bemerkes at en tilsvarende løsning langs traséen fra Telthusgata til Collets gate ikke kan legges til grunn. Arealkonfliktene i dette området er store og et mulig behov for areal til å ivareta vegens funksjon forsvarer ikke at grunneiere- i ytterste konsekvens-mister sin adkomst via «Tyskergata» 1) Tatt til orientering. 2) Tatt til orientering. Utredning av alternative løsninger for andre delstrekning, er ikke en del av formannskapets vedtak for planprogrammet. Dette vil likevel være en del av det videre utredningsarbeidet som grunnlag for reguleringsplan på de neste delstrekningene. 3) Tatt til orientering. Oppstart av planprosjektet er forankret i Handlingsprogram for fylkesveger Buskerud fylkeskommune er vegeier for fylkesvegdelen av fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate, og har bevilget midler til å utarbeide reguleringsplan for fylkesvegdelen. Strekningen fra Bangeløkka til Telthusgata er riksveg, der Staten er vegeier. Midler for riksvegdelen er foreløpig uavklart, men kan fremmes i arbeidet som pågår med Nasjonal transportplan I arbeidet med reguleringsplanen for fylkesvegdelen, ble helheten for Bjørnstjerne Bjørnsons gate vurdert i en egen forstudie. Dette arbeidet er så sammenfattet i del I i planbeskrivelsen. 4) Se svar pkt 2 og 3. 5) Det er ønskelig med et tosidig tilbud for gående og syklende, men prosjektet er klar over problemstillingen ved næringseiendommene. Videre arbeid med delstrekningene vil vise hvilke løsninger som kan tilpasses og hvilke løsninger som er mest hensiktigsmessig. 6) Krysset i Telthusgata tas ikke ut av planforslaget. Utbygging av krysset kan i noen grad tilpasses alternative løsninger for neste delstrekning. 7) Tatt til orientering. For bruk av annen veggrunn - teknisk anlegg vises det til planbeskrivelsen, kap. 6.3, kap. 6.7 og kap Prosjektet vil søke å få til lokale tilpasninger langs næringseiendommene. D4 Lothe Eiendom AS, gbnr. 110/796 Viser til tidligere korrespondanse (kommunens brev, datert 30.mars og møte i kommunen 24.april) hvor Lothe Eiendom AS ble bedt om å vurdere endringer i oversendt reguleringsforslag. Lothe Eiendom AS har i store trekk ingen motforestillinger til planen og er positiv til den helhetsløsningen det tas sikte på. 11

14 1) Eiendomsgrensene er slik de fremstår på kommunens kart, men er ikke oppdatert etter de avtaler som er gjort. Det har allerede i 2002 pågått forhandlinger om grensejusteringer som endte i avtale om et mindre makeskifte. Kartforretning ble foretatt i Lothes eiendom har med andre ord ikke den samme snevre avgrensning i venstre hjørne som kartutsnittet viser. Disse forholdene vil følges opp gjennom ny dialog med Statens vegvesen. 2) Konkret dreier selskapets bekymring om tre forhold (siste utsendte reguleringsforslag): a. Eiendommen gbnr. 110/796 har en svært begrenset tomt med vanskelige parkeringsforhold. Til sammen er det ca. 30 parkeringsplasser og selskapet er svært opptatt av å beholde disse. En forutsetter imidlertid at en får økonomisk kompensasjon for å måtte leie parkeringsplasser annet sted når og mens arealene for midlertidig anleggsområde tas i bruk. b. På sydsiden av bygningen, i den vestre enden, er det et vareinntak som er viktig for leveranser og som henger sammen med logistikken i bygningen. Videre tilkomst må ikke stenges, og det må avtales en praktisk løsning i forhold til utbygger bruk av regulert hensynsområde. 3) Selskapet ønsker å beholde det utviklingspotensialet som gjeldende regulering åpner for og er bekymret i forhold til å miste areal som er avsatt til byggeformål. Det vil måtte foretas en arealavståelse/salg av tomt i eiendommens vestende. Dette arealet er målt til ca. 70 m 2 inkludert snøopplagareal. Det skal gjøres oppmerksom på at sistnevnte tomtebit omreguleres fra byggeområde Forretning/Kontor osv, noe som vil måtte få konsekvenser for det økonomiske oppgjøret. 4) Oppsummering av relevante forhold for eiendommen: a. Formålsområde V2: ligger på nordsiden av bygningen og er betegnet som midlertidig anleggsområde, og som bruksmessig vil måtte avstås i byggeperioden. b. Formålsområde S1 er et sentrumsområde og er ikke ment å gi endret bruk. Dette området er medtatt i planen som midlertid anleggsområde. c. Mellom regulert fortau og nevnte formålsområde S1 er det regulert inn et snøopplagsareal, antatt bredde på dette feltet er 2 meter. 1) til 3) Punktene er tatt til etterretning. I forbindelse med grunnervervet vil det bli foretatt befaring på hver enkel eiendom som blir berørt av tiltaket og de problemstillingene som er knyttet til erstatning for eiendomsinngrep vil bli behandlet da. I anleggsperioden forsøkes det å minimere ulempene for næringsdrivende. Næringsdrivende skal sikres adkomst til eiendommen sin i hele anleggsperioden, men parkeringsbehovet til alle næringsdrivende kan ikke ivaretas. Det vil være en videre dialog med grunneiere for å finne praktiske løsninger i anleggsperioden. 4) Tatt til orientering. D5 Sameiet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate 21 (Skistadbygget) og Brucon eiendom AS 1) Det ligger mange utfordringer i reguleringen som foretas: kapasiteten i Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal økes, men dette skal gjøres på en måte som der gaten ikke skal fremgå som en «barriere» i bydelen. Dette fremstår som en noe kompromissfylt oppgave i seg selv. 2) Støy: Kapasitetsøkning i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, samt åpning av Blichs gate, vil endre støybildet. Selv små endringer i desibel-verdi oppleves som en stor endring av støy siden 12

15 kurven er eksponentialt. Det er registrert at bygningen ligger i rød sone for støyberegningene som er lagt til grunn. a. Det totale støybildet må vurderes som helhet, og tiltakene må fungere både støymessig, samt estetisks. Parkeringshuset som bygges på nabotomta vil kunne bidra til økt slagstøy oppover langs fasadene. Det aksepteres støyskjerm langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate, men ikke støyskjerm mot Blichs gate, da blokka nærmest vil bli bygd inne. 3) Luftforurensning: I forbindelse med økt kapasitet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil det også bli en økning i luftforurensning, svevestøv (PM 10 ) og NO x -gasser. Trafikkøkning i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, samt adkomst fra Blichs gate ut mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate, vil endre luftforurensningsbildet lokalt rundt blokka. Det vil bli start/stopp og stillegående trafikk rett utenfor inngangspartiet med lysregulert kryss der Blichs gate går ut i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. I denne sammenheng bemerkes det at dagens ventilasjonssystem i blokken må vurderes opp mot den økte forurensningen. 4) Trafikale forhold: a. Opptatt av hvordan trafikkbildet blir i Blichs gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Tordenskiolds gate. Det er en kort veistubb som skal avvikle trafikk inn/ut av nytt p-hus, varelevering inn/ut til bakgård Kiwi, inn/utkjøring til deres p-plass, samt tilbakestuving/opphopning i forbindelse med det signalregulerte krysset ut i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det er vanskelig å se hvordan dette skal gjennomføres. Det etterspørres informasjon om dette, samt møteinvitasjon fra Drammen kommune om dette temaet. b. Parkeringsplassen for Bjørnstjerne Bjørnsons gate 21 består i dag av 2 plasser på 2 forskjellige nivå. Hvis det skal være en innkjøring fra Blichs gate til parkeringsarealet, må det gjøres grep for å koble disse sammen uten å miste antall parkeringsplasser totalt. Brucon AS, som eier seksjon i 1. og 2.etasje, er avhengig av sine parkeringsplasser for å drive sin virksomhet. 5) Det bemerkes også at bussprioriteringene mellom busstasjonen og Konnerudgata vil utgjøre en stor svakhet for kapasiteten i Bjørnstjerne Bjørnsons gate så lenge man ikke har «Konnerudnedføringen». 6) Det må også legges opp til en god faseplanlegging under anleggsperioden for å unngå unødig belastning på trafikantene og tilstøtende miljø (boliger, kontorer). 1) Tatt til orientering. 2) Eiendommen ligger i rød sone allerede i dag. Det vil være en utfordring å støyskjerme eiendommen, men i følge Miljøverndepartementets veileder T-1442 om støy, er Statens vegvesen forpliktet å gjøre noe med støyforholdene. Hvordan eiendommen skal skjermes er enda usikkert, og det vil være en dialog mellom grunneier og Statens vegvesen. Støytiltak vil bli søkt gjennomført så tidlig som mulig slik at disse kan bidra til å dempe sjenansen fra anleggsstøy. Ved byggeplanlegging av tiltaket, vil det bli foretatt befaring på hver eiendom med støyfølsom bebyggelse som vil bli berørt av tiltaket. Konkret utforming og utførelse av støytiltak avklares i samråd med den enkelte grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. 13

16 3) Målsetningene for å redusere luftforurensningen ligger forankret i nasjonale mål. De nasjonale målene gjelder for hele landet, men forurensningsproblemet er størst i byene. Målinger som gjennomføres i flere byer viser at svevestøvnivåene (PM10) er gått ned, mens konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) er økende. Luftforurensningen er størst i rushtidene. Siden målsetningene settes nasjonalt, gjennomføres tiltak på nasjonalt nivå, for eksempel reduksjon av piggdekkandel. Kommunen kan også gjennomføre tiltak i perioder med høye målte konsentrasjoner, for eksempel kjørerestriksjoner. Tiltak for å redusere luftforurensning gjennomføres på nasjonalt og kommunalt nivå og er ikke noe som kan løses gjennom et enkelt prosjekt. I de senere år er det dokumentert betydelige positive effekter av vegetasjon i trafikkmiljø. Langs veger er forurensningsbelastningen som regel størst nær vegbanen og avtar rask med økende avstand fra denne. Vegetasjon kan påvirke konsentrasjonen av trafikkforurensning ved å absorbere gasser, filtrere støv og påvirke luftstrømmer og dermed bedre spredning av forurensninger. I tillegg danner vegetasjon barriere mot søppel, sprut og grove støvpartikler. I prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det lagt opp til beplantning i form av trerekker og regnbed. 4) Tatt til etterretning. Dette vil følges opp videre av Drammen kommune. 5) Bussprioritering i kryssene mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate er en viktig føring i prosjektet, og dette vil ha positiv virkning for kollektivtrafikken. 6) Faseplanlegging er en del av det videre arbeidet i med gjennomføringen av tiltaket. D6 Cron Invest AS Cron Invest AS er grunneier av eiendommen Austadgata 18 ( /41).100 % av tilgjengelig parkeringsareal vil bli beslaglagt som midlertidig anleggsområde under anleggsperioden. Dette vil kunne medføre at butikken ikke vil kunne holde åpent samt permitteringer av ansatte. 1) Drammen Kommune må finne alternative områder for midlertidig anleggs- og riggområde slik at g.nr 110/br.nr 41 ikke blir beslaglagt som anleggsområde. 2) Alternativt må det skraverte området reduseres vesentlig, slik at Dag s Marked kan beholde sine parkeringsplasser og forretningen kan holdes åpen i anleggsperioden. 1) Merknaden tas ikke til følge. I Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det behov for et anleggsbelte slik at trafikken ivaretas i anleggsperioden. Det er få muligheter for å legge trafikken i bakgater, så trafikken må gå i Bjørnstjerne Bjørnsons gate under anleggsperioden. Anleggsarealet er viktig for å kunne sideforflytte store trafikkmengder i de tre armene i krysset Telthusgata - Bjørnstjerne Bjørnsons gate. 2) Merknaden tas ikke til følge. I anleggsperioden forsøkes det å minimere ulempene for næringsdrivende. Næringsdrivende skal sikres adkomst til eiendommen sin i hele anleggsperioden, men parkeringsbehovet til alle næringsdrivende kan ikke ivaretas. Det vil være en videre dialog med grunneiere for å finne praktiske løsninger i anleggsperioden. D7 CBRE Atrium CBRE Atrium er porteføljeforvalter for A/S Norske Shell vedrørende eiendommen som er i bruk til bensinstasjoner eller liknende. CBRE Atrium ber om at det må tas hensyn til inn- og utkjøring til stasjonen da dette er en av de viktigste faktorene for den daglige driften. 14

17 1) A/S Norske Shell har interne regler for kjøring og tanking av drivstoff som stiller krav til adkomst, areal og kjøremønster i og utenfor stasjonsområdet. En stengning av innkjøringen til stasjonen fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil medføre meget stor trafikkfare da tankbilen må rygge. A/S Norske Shell tillater ikke tankbilene å rygge grunnet sikkerhet. 2) En stenging av innkjøringen vil også medføre færre kunder, tapt omsetting og tapte arbeidsplasser. I verste fall vil resultatet til slutt være at stasjonen ikke kan drives videre og Shell vil da vurdere om det er grunnlag for å kreve erstatning i den forbindelse. 3) Det er ikke ønskelig med noen form for erverv av grunneiendommen. Et delvis erverv vil ta viktig land fra stasjonen som er arealbegrenset fra før. Tiltakshavers kommentar 1) Tatt til etterretning. Det tillates ensrettet atkomst fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dette skal vises på reguleringsplanen. Imidlertid vil en slik avkjørsel skape et konfliktpunkt mellom kjøretøy og myke trafikanter. Det vil her være viktig med riktig utforming for avkjørsel og areal for gående og syklende. Statens vegvesen tar forbehold om at det kan komme flere restriksjoner for andre kjøretøy enn tankbil. 2) og 3) Alle problemstillinger som er knyttet til erstatning for eiendomsinngrep vil bli behandlet i forbindelse med grunnervervet. D8 Christensen Eiendom AS, gbnr. 110/225 Foreliggende planforslag representerer et dramatisk inngrep på eiendommen. 1) Planforslaget beslaglegger hele parkeringsarealet, til sammen 47 plasser. 2) Nedkjøring til garasjeanlegget med 17 parkeringsplasser blir avskåret. 3) Eksisterende av/pålastningsramper og adkomst og manøvreringsareal for dette blir sterkt berørt. 4) Dette vil ha meget store negative konsekvenser for de to næringsbyggene Torgeir Vraasplass 5A gbnr. 110/609, Torgeir Vraas plass 6 og gbnr. 110/220. Disse to eiendommene er på til sammen ca kvadratmeter og har ca. 30 forskjellige virksomheter og ca arbeidsplasser. 5) Eiendommen gbnr. 110/225 fungerer i dag som innkjøring til ovennevnte eiendommer, parkeringsplass og nedkjøring til parkeringskjeller. 6) Utvendig parkeringsplass er utleid til Europark og generer betydelige årlige inntekter. 7) Foruten konkret frafall av løpende inntekter vil bortfallet av parkeringsareal og vanskeliggjort adkomst og manøvreringsareal medføre en dramatisk reduksjon av eiendommens attraktivitet med dertil hørende betydelig verdireduksjon. 8) Forretningsdriften på gateplan i hele området har i mange år hatt vanskelige rammevilkår og nærhet til parkering har vært avgjørende for driften for flere av butikkene på bakkeplan. Flere av leieforholdene leier arealer med parkering, og det er en forutsetning for leieforholdene. Vinmonopolet har nedfelt i leieavtalen at det skal være kundeparkering på eiendommen gbnr. 110/225. Kontorarealene på Strømsø består i hovedsak av tjenesteytende næring hvor behovet for kundeparkering er stort. For øvrig vil dette også berøre øvrig næringsvirksomhet rundt Torgeir Vraasplass 5 og 6, da parkeringen her er åpen mot betaling for alle. 9) Dersom politiske myndigheter likevel finner at planforslaget skal vedtas, anmodes det om at det i vedtaket inntas forutsetninger at tiltakshaver må fremsette mulig avbøtende tiltak for å 15

18 avlaste tiltakets negative virkning. Det tenkes særlig på muligheten for å fremskaffe erstatningsplasser for de parkeringsplassene som i tilfellet går tapt. Tilbud av parkeringsplasser for så ve kunder som leietakere er helt avgjørende for eiendommens attraktivitet. I tillegg vil den bymessige og publikumsmessige funksjon av området og den handels- og næringsvirksomhet som utøves være avhengig av en tilfredsstillende trafikal og parkeringsløsning. Disse forholdene er svært viktig å ivareta således at nærmiljøets funksjon ikke reduseres eller blir lidende for en løsning av gjennomgangstrafikken. 10) Det stilles spørsmål om det virkelig er behov for å utvide til 3 kjørefelt langs eiendommen gbnr. 110/225. a. Morgentrafikken går i all hovedsak mot Øvre Sund bro. Etter kl og frem til kil er det normal trafikk uten kødannelse i noen av retningene. Ettermiddagstrafikken mellom 1600 og til 1630 er ikke denne strekningen preget av stor kødannelse. Utvidelse av med 3 kjørefelt kan synes som en svært kostbar løsning og har meget negative konsekvenser for næringslivet på Strømsø sett i forhold til gevinsten som stort sett er noe redusert trafikkavvikling i tidsrommet mellom kl i ukedagene. b. Det vil fordyre veiprosjektet ved å måtte erverve mer areal c. For å bedre de trafikale utfordringene som sentrum har bør heller en ny Konnerudnedføring prioriteres. 11) Det er foretatt trafikktellinger i de aktuelle områdene som viser antall biler pr. døgn. Det bør foretas mer konkrete tellinger som viser den faktiske belastningen i det aktuelle området. Det virker som foreliggende planforslag mer tar sikte på å løse et trafikalt problem kortsiktig og midlertidig, og at en permanent og god helhetsløsning ligger i Konnerudnedføringen. 1) Punktene er tatt til orientering. I forbindelse med grunnervervet vil det bli foretatt befaring på hver enkel eiendom som blir berørt av tiltaket og de problemstillingene som er knyttet til erstatning for eiendomsinngrep vil bli behandlet da. I anleggsperioden forsøkes det å minimere ulempene for næringsdrivende. Næringsdrivende skal sikres adkomst til eiendommen sin i hele anleggsperioden, men parkeringsbehovet til alle næringsdrivende kan ikke ivaretas. Det vil være en videre dialog med grunneiere for å finne praktiske løsninger i anleggsperioden. 2) Det er plass til adkomstveg mellom nytt anlegg og fasade. 3) til 9) se svar punkt 1. 10) og 11)Kryss mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Konnerudgata og Kreftings gate er et svært belastet kryss i alle retninger. Det er foretatt manuelle tellinger av svingebevegelser i dette krysset for morgen- og ettermiddagsrush. Tellingene ble gjennomført i april 2011, oktober 2011 og mars Tellingene var grunnlag for simulering av ulike alternativer for dette krysset (se også vedlegg 13 Trafikksimuleringer kollektivtrafikk, om ulike alternativer for krysset). I dette krysset er det en betydelig mengde venstresvingende trafikk fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate inn på Konnerudgata, samt at opplegg for bussprioritering vil virke inn på kryssets totale kapasitet. Færre felt for venstresvingende trafikk fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil redusere krysskapasiteten og forsterke avviklingsproblemer. Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal bygges ut som fullføring av overordnet plan for vegsystemet i Drammen. Per i dag foreligger ingen andre overordnede føringer, men i transportetatenes 16

19 forslag til Nasjonal transportplan , datert , heter det: «For å følge tunnelsikkerhetsforskriftenes krav legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i Strømsåstunnelen på E134 i Buskerud. Foreslåtte statlige midler kan være bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det bli lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en slik utbygging». Dette kan innebære en framtidig avlastning av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. E Private E1 Ole Lauritz Berg, eier av Langes gt og 14. Langes gate 20 grenser helt inntil vegen og er den eiendommen som hovedsakelig vil bli berørt. Huset inneholder en stor leilighet i 1.etg og ellers 4 stk hybelleiligheter. 1) På eiendommen befinner det seg en avgrenset oppstillingsplass for søppelavhenting fra til sammen 24 boenheter. Setter derfor stor pris på at det i planen er tiltenkt en utkjøringsmulighet til eiendommen og søppelavhenting. 2) Støy- og støvplagen i dag er stor, og økt trafikktetthet vil øke dette problemet betydelig. Det forventes at utbedringskostnader blir dekket av det offentlige. 3) Regner med at det under anleggsperioden tas nødvendige hensyn til beboere. 4) Er positiv til planene, men skulle helst sett vegen under bakken. 1) Tatt til orientering. 2) og 3) Statens vegvesen må forholde seg til retningslinjer og er dermed pålagt å utbedre boforholdene under anleggsfasen og når anlegget er ferdig. 4) Alle fotgjengerkryssinger er signalregulerte. Planen legger opp til at fotgjengere skal kunne krysse Bjørnstjerne Bjørnsons gate innenfor samme grønne periode uten å måtte bli stående på midtrabatten. Dersom man allikevel ikke rekker over, skal det være en fotgjengerstyrt knapp i midtrabatten. Midtrabatten er 2 meter bred ved gangfelt, med unntak av kryss ved Jernbanegata. Lyskryssene har separat fase for fotgjengere, dvs. ikke felles grønn fase for fotgjengere og svingende kjøretøy. Eksisterende underganger beholdes. Gangfelt ved Tamburgata er opphøyd og farten settes ned til 40 km/t ved dette gangfeltet. Disse tiltakene er vurdert å være tilstrekkelig trafikksikre. E2 Elenore Rosenvinge Strøm eier av Tordenskiolds gate 46, og Hans Petter Strand, styreleder i Langes gate 4. Borettslag. 1) Bjørnstjerne Bjørnsons gate: Det er underlig at en ikke ser på mulighetene for å bruke Bjørnstjerne Bjørnsons gate som trase for busser når den utvides til firefelt. I dag er det ca kjøretøyer pr. døgn firefeltsvei hva er fremtidig kapasitet beregnet til etter ombygging? Eksisterende busstrase går gjennom verneverdig bebyggelse; i strid med nasjonale målinger for landbasert vegtrafikk. Future Built konkurransen la vekt på å flytte busstraseen fra Tordenskioldsgate til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det bes om at de impliserte parter nok en gang revurderer løsning for fremtidig busstrase i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Bjørnstjerne Bjørnsons gate er best egnet for å få folk til å reise kollektivt, og en slik reguleringsplan er vedtatt i Rosenkrantzgata på Bragernes siden ved at den har trase 17

20 for busser og grønn allé gate. Strekningen Jernbanegata- Konnerudgata i Bjørnstjerne Bjørnsons gate får kollektivtrafikk hvorfor ikke planlegge hele Bjørnstjerne Bjørnsons gate for kollektivtrafikk? 2) Tordenskiolds gate: Buskerudbyen har bestemt Tordenskiolds gate som fremtidig trase for busser fordi det gir bedre busstilbud for innbyggere på Strømsø. Brukerne av buss bor ikke i bydelen Strømsø - tvert i mot -det er beboere utenfor bydelen som er brukere av kollektivtransport. Kost og nytte effekten teller mer enn iboende folks helse og miljø - de gamle bygninger langs traseen overlever ikke dagens belastning. Beboerne er bekymret for at flere busser vil føre til økende støy og vibrasjoner i denne historiske gaten. Er kostnader til oppgradering av veibanen tatt med i planlegging av gaten som permanent trase? Allerede i dag er traseen blitt en miljøbelastning - med opptil 20 busser i timen er ringvirkningene formidable. 3) Knoffs gate: Knoffs gate bør utvides med parkering for besøkende til kirken/handikappede, med fortau på begge sider av gaten. Gaten bør tilbakeføres til to felt i krysset til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Tre felts vei over maxi fungerer ikke i dag og er direkte farlig. 4) Sykkeltrase: De fleste sykler langs Tordenskiolds gate og hvorfor ikke lage sykkeltrase her? 5) Vedtatte reguleringsplaner: a) I følge utredningen til Statens vegvesen fremkommer kun kvartalet Svangsgangen /Mallinggaten å være tiltenkt regulert til bevaring - dette må være en mangel? Eiendommene Mallinggaten 2, Tordenskioldsgate 46, 44 og 42 er regulert til bevaring etter vedtatt reguleringsplan fra 1971, og skal sees i sammenheng med kvartalet Svangsgangen Mallinggaten. b) Gatebruksplanen på Strømsø vedtatt 2004, ble vedtatt før Sentrumsplanen i 2006 hvor klassifiseringen av verneverdige bygninger fremkommer. Det synes derfor feil å planlegge Tordenskioldsgate som fremtidig trase for busser, da det vil komme i konflikt med hensikten av vern. Det har også vært gatebruksplanens intensjon å endre busstraseen ved utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til firefeltsvei. 6) Ny veg kryss Blichs gate: a) I forbindelse med regulering av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til firefeltsvei er kryssing av sidegater viktig - det er bekymringsfullt å åpne Blichs gate for trafikk i stedet for Tamburgaten - det vil medføre mer biltrafikk i Tordenskioldsgate. I dag har vi mest biltrafikk vestover - ved åpning av Blichs gate vil trafikken fordobles - finnes en annen og bedre løsning for inn /utkjøring fra parkeringshuset? b) Reguleringsplanen bør også ses i forbindelse med utvikling av parkeringshus ved jernbanen og fjernbusser ved togstans - Er det meningen at busser ( tog for buss) skal parkere langs jernbanen i Hansteensgate - for så å kjøre inn Tollbugaten og over Strømsø - Holmenbroen - den sløyfen synes lite hensiktsmessig,når bussene kan kjøre i Bjørnstjerne Bjørnsons gate og ut på e- 18? Det vises til tidligere korrespondanse. 1) Tordenskiolds gate som trase for buss med lokalstopp, er i tråd med kommunedelplan Strømsø, gatebruk vedtatt Valg av Tordenskiolds gate som hovedtrasé for kollektivtrafikken, også i framtiden ble behandlet av partene i Buskerudbysamarbeidet i mai Partene som besluttet dette var 18