MOTMAKT. Teori. En introduksjon til... BOK I AV III

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOTMAKT. Teori. En introduksjon til... BOK I AV III"

Transkript

1 MOTMAKT Teori En introduksjon til... Pr aksis KAPITALISMEN & BOK I AV III

2 Hva er det å markedsføre, det er å nødvendiggjøre! Å skape en sykelig, falsk appetitt er grunnlag for sunn og ekte profitt. Profitt! Dette er navnet som ligger bak ordene. Dette er tanken bak kassabordene. Dét er å markedsføre! Hva er det å markedsføre, det er å nødvendiggjøre! Å skape en sykelig, falsk appetitt er grunnlag for sunn og ekte profitt. Profitt! Dette er navnet som ligger bak ordene. Dette er tanken bak kassabordene. Dét er å markedsføre! Jens bjørneboe

3 -En introduksjon til... Kapitalismen Versjon: 1 Årstall: 2010 Utgiver: Motmakt Opplag: 75 eksemplarer Lisens: CC BY-NC-SA 3.0 Norge* * Denne lisensen gir deg rett til å fritt reprodusere og remikse verket under forutsetning av at det nye verket er laget for et ikke-kommersiellt formål og bruker nøyaktig lik lisens som denne. Se for mer informasjon. Lisensen gjelder for tekst og design. Bildene bruker forskjellige lisenser.

4 Innhold Til deg som er med i en studiegruppe: Lim inn studieplanen her. Til deg som ikke er med i en studiegruppe: Studiegrupper er den beste måten å lære om innholdet i boka på. Du kan melde deg på en studiegruppe som Motmakt organiserer. Hvis det ikke finnes en studiegruppe i nærheten kan du organisere en selv. I fremtiden vil du kunne finne mer informasjon på: Forord i Introduksjon iii I Kapitalismens grunnleggende kjennetegn Økonomisk fåtallsstyre Interessemotsetninger Destruktiv egendynamikk II Kapitalismens konsekvenser Fremmedgjøring Fattigdom Arbeidsløshet Økonomisk ustabilitet Sexisme Rasisme Militarisme Økologisk ubalanse III Kapitalismens reproduksjon Overbevisningsmakt: Propaganda og sosialisering Voldsmakt: Politiet og militæret

5 Liste over faktabokser Bruk denne listen når du trenger å finne fram fakta fort: 1. Norge er verdens iii 2. Inntektene til ledere i privat sektor Inntektene til ledere i offentlig sektor Inntektene til Norges politiske ledelse Klasseskiller i Norge: De 5000 rikeste Klasseskiller i verden: De 500 rikeste Fremmedgjøring fra hverdagsinstitusjoner: Arbeidsplassen Fremmedgjøring fra styringsinstitusjoner: Politiske organ Fremmedgjøring fra medmennesker: Gruppeinndeling Fremmedgjøring fra medmennesker: Sosial eksklusjon Fremmedgjøring fra oss selv: Selvdestruktiv oppførsel Fattigdom i verden Verdensbanken og IMF Fattigdom i Norge Arbeidsløshet i verden og i Norge Arbeidsaktive, arbeidsløse og uføre Sexisme mot kvinner i Norge Sexisme mot skeive i Norge Rasismen i Norge og Europa Militærindustrien Overkonsum Utryddelse av natur Forurensning Global oppvarming Monopoliseringen av massemedia Domstolen for arbeidskonflikter ( Tvungen lønnsnemd ) Sikkerhetstjenestene i Norge Statlig voldsbruk mot streikebevegelser (i Norge) Statlig voldsbruk mot rådsbevegelser (i verden) Liste over definisjoner Bruk denne listen når du trenger å finne fram definisjoner fort: 1. Kapital Eiendomsrett Styringsrett Politikk Produksjonsmidler Merarbeide Merverdi Overklassen Arbeiderklassen Fremmedgjøring Imperialisme Etnisitet Militarisme Sosialisering Propaganda Autoritærisme

6 & & i Forord Det du nå leser i er den første boka i den anti-autoritære og anti-kapitalistiske organisasjonen Motmakt sitt introduserende trebindsverk. Gjennom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder taes leseren på en spennende og lærerik reise gjennom Motmakts politikk. Boka er nemlig basert på Motmakts politiske plattform og følger også samme struktur som plattformen: 1. En introduksjon til kapitalismen 2. En introduksjon til frihetlig sosialisme 3. En introduksjon til frihetlig organisering Man kan nesten si at trebindsverket er Motmakts illustrerte plattform. For i løpet av trilogien blir hele plattformen både sitert og utdypet. Plattformsitatene står vanligvis på starten av kapittelet og skiller seg visuelt ut slik: D ette er et plattformsitat. Slike finner man stort sett i starten av kapittelet. Noen ganger finnes de også i teksten. I såfall er skriften blå og det vil eksplisitt stå at kilden er Motmakts plattform. Dette trebindsverket er derfor en super måte å bli introdusert til Motmakt enten du er nytt medlem, potensielt medlem eller bare nysgjerrig! Motmakt: teori & praksis er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjennom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardtslående bøker. Motmakt: teori & praksis er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjennom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardtslående bøker. Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen? Hvorfor har det ikke vært verdensfred én eneste dag under hele kapitalismens eksistens? Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land? Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen? Hvorfor har det ikke vært verdensfred én eneste dag under hele kapitalismens eksistens? Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land? D D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis En introduksjon til kapitalismen forsøker bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjennom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette. ette er den ultimale introduksjontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapitalismen, og dermed det samfunnssystemet som preger vår samtid. ette første bindet i Motmakt: teori & praksis En introduksjon til kapitalismen forsøker bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjennom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette. ette er den ultimale introduksjontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapitalismen, og dermed det samfunnssystemet som preger vår samtid. D D Motmakt: teori & praksis er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjennom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardtslående bøker. Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen? Hvorfor har det ikke vært verdensfred én eneste dag under hele kapitalismens eksistens? Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land? Motmakt: teori & praksis er en trilogi. Trilogien presenterer organisasjonen Motmakts politikk gjennom personlige historier, faktabokser, illustrasjoner og bilder, i tre lettleste, tankevekkende og hardtslående bøker. Hvordan kan verdens rikeste eie mer enn befolkningen i mange fattige land tilsammen? Hvorfor har det ikke vært verdensfred én eneste dag under hele kapitalismens eksistens? Hva er fremmedgjøring? Og hvordan kan fremmedgjøring ramme folk i rike land, like ille som fattigdom kan ramme folk i fattige land? Dette er første bok i «Motmakt: Teori & praksis». De to neste bøkene lanseres høsten D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis En introduksjon til kapitalismen forsøker bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjennom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette. ette er den ultimale introduksjontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapitalismen, og dermed det samfunnssystemet som preger vår samtid. D MOTMAKT KAPITALISMEN MOTMAKT KAPITALISMEN M O T M A K T: T E O R I & P R A K S I S Bok i AV iii En introduksjon til kapitalismen M O T M A K T: T E O R I & P R A K S I S Bok i AV iii En introduksjon til kapitalismen Pr aksis Pr aksis Teori Teori BOK I AV III BOK I AV III En introduksjon til... En introduksjon til... D ette første bindet i Motmakt: teori & praksis En introduksjon til kapitalismen forsøker bl.a. å svare på slike spørsmål. Gjennom hundre lettleste sider tas leseren først til hjertet av kapitalismens indre dynamikk, deretter på en rundreise til dens mange inhumane konsekvenser, og til slutt avsløres hemmeligheten bak hvorfor dens herjinger får fortsette. ette er den ultimale introduksjontekst for den som er seriøst interessert i å forstå kapitalismen, og dermed det samfunnssystemet som preger vår samtid. D M O T M A K T: T E O R I & P R A K S I S Bok i AV iii En introduksjon til kapitalismen MOTMAKT KAPITALISMEN Pr aksis BOK I AV III En introduksjon til... Teori & M O T M A K T: T E O R I & P R A K S I S Bok i AV iii En introduksjon til kapitalismen MOTMAKT KAPITALISMEN II En introduksjon til... Pr aksis BOK I AV III Teori & III Bøkene kan fint leses hver for seg, men man vil få best utbytte av å lese de i kronologisk rekkefølge: først bok en, deretter bok to og til slutt bok tre. For maksimal læring anbefaler vi at boka leses og diskuteres sammen med andre. Boka er nemlig laget spesielt for studiegrupper: Bøkene har tilhørende studieplaner, øvelser, quizer, diskusjonskort, filmer, m.m! Hvis du synes det høres ut som noe for deg, kan du etterhvert sjekke ut Der finner du både informasjon om når og hvor Motmakt organiserer studiegrupper og tips til organisering av egne studiegrupper (lanseres høsten 2011). Apropos nettstedet... Husket vi forresten å si at hele trebindsverket etterhvert skal kunne lastes ned gratis på Årsaken er at vi synes kunnskap skal være fritt tilgjengelig (naturligvis!). Derfor er også hele boka basert på materiale som du fritt kan kopiere, redigere og distribuere. For mer om dine rettigheter til innholdet i boka kan du sjekke ut licenses/by-nc-sa/3.0/no. Vi blir forresten veldig glade for tilbakemelding på boka! På nettstedet vårt vil det etterhvert finnes et spørreskjema som man kan fylle ut. Skjemaene er Visste du at du etterhvert kan laste ned alle bøkene i denne serien helt gratis på www. motmakt.no? anonyme og tilbakemeldingen bruker vi til å forbedre bøkene (vi har som mål at de skal oppdateres og forbedres minst en gang i året). Da er det visst bare en ting til å nevne før vi lar deg gyve løs på resten av boka: god lesning! :) ii

7 Introduksjon For flere og flere blir det klarere og klarere at det er noe grunnleggende galt med verden: millioner lever i en så ekstrem fattigdom at de hver iii dag legger seg sultne til å sove; brutale kriger herjer planeten og hver dag pumpes det ut mengder av drivhusgasser som forurenser lufta og skaper en miljøkatastrofe. Når de av oss som er unge har nådd overgangsalderen, vil de vidtrekkende konsekvensene av klimaendringene for alvor ha nådd også vår del av verden, om ikke noe drastisk blir gjort snart. Norge hindrer ikke men bidrar til denne utviklingen: gjennom Norges medlemskap i verdensbanken holder Norge verdens fattige i et økonomisk kveletak; gjennom våpenhandelen bidrar Norge til videreførelsen av blodige kriger; gjennom oljeproduksjonen bidrar Norge til at forverring av den globale miljøkrisa; og sist, men ikke minst: gjennom Norges politiske system en parlamentarisk velferdsstat basert på markedskapitalisme bidrar Norge til illusjonen om at vi alle kan slappe helt av og at «alt er helt fint». FAKTA: Norge er verdens største beslutningstaker i IMF.*...største våpenprodusent i forhold til folketall.**...5. største oljeeksportør.*** * Etter stemmeandel. Du vil lære om hvordan IMF og Verdensbanken reproduserer fattigdom, i fattigdomkapittelet (s. 37). Kilde: IMF (2010). ** Kilde: SIPRI, i følge Økonomisk Rapport (2007): (Besøkt: 01/11/10.) *** Kilde: Olje og energidepartementet (2008) Noe må gjøres! Men hva? Det er spørsmålet ingen av politikerne vil gi tilfredsstillende svar på. Det skal heller ikke vi forsøke å gjøre i denne boka. Skuffende? Vel, vi har dedikert en hel bok både til hvordan vi ønsker å ha det (bok II) og hvordan vi kommer oss dit (bok III). Disse bør også leses, men i denne boka ønsker vi å analysere dagens samfunn. Vi mener nemlig at det er nødvendig å utvikle en grunnleggende forståelse av verden for endre verden grunnleggende. Derfor er det også naturlig at boka starter med bolken «Kapitalismens grunnleggende kjennetegn». Her får vi forklart hva som er de grunnleggende drivkreftene i samfunnet; hvordan toppledelsen i store bedrifter kan ta viktige politiske beslutninger uten engang å ha blitt demokratisk valgt; og hva som er hemmeligheten bak disse toppledernes ekstreme rikdom. Neste bolk handler om «Kapitalismens konsekvenser» og tar for seg hvordan kapitalismens grunnleggende kjennetegn resulterer i forferdelige konsekvenser som fattigdom, arbeidsløshet og økonomisk ustabilitet; hvordan sexisme, rasisme og militarisme splitter opp menneskeheten i fiendtlige grupper; og hvordan menneskehetens livsgrunnlag trues av klimaendringene. Den tredje og siste bolken heter «Kapitalismens reproduksjon». Her tilbys forklaringer på det merkelige paradokset: urettferdigheten fortsetter selv om folk flest vet at noe er grunnleggende galt. Om du vil være enig med oss etter å ha lest denne trilogien kan vi ikke love. Men en ting kan vi love: du vil få servert nye impulser, tankevekkende fakta og radikale løsninger. Er du klar for nye perspektiver? Les videre! iv

8 I [Kapitalismens grunnleggende kjennetegn]

9 M enneskeheten er fanget i et autoritært samfunnssystem som har en iboende destruktiv egendynamikk: kapitalismen. Kjernen i kapitalismen er økonomisk fåtallsstyre. Det er vanskelig å tenke rasjonelt i en irrasjonell verden. Virkeligheten framstår som uoversiktlig og kompleks, og årsaken til menneskehetens problemer framstår som et uløselig mysterium nærmest en naturlov som vi bare må godta. Vi får høre at det er så mange faktorer som innvirker på hvorfor verden er som den er. Og sant nok, det er mange medvirkende faktorer til verdens problemer. Dermed melder et selvinnlysende spørsmål seg: Finnes det en underliggende årsak til verdens problemer? Motmakt mener det finnes et klart og tydelig svar: Ja. Det finnes én underliggende årsak til verdens problemer: Økonomisk fåtallsstyre.

10 1. Økonomisk fåtallsstyre K apitalismen er et økonomisk fåtallsstyre. Det innebærer at samfunnets viktigste beslutninger om økonomisk politikk ikke tas av befolkningen selv ikke en gang i form av valgte representanter men av de få som har mest rikdom, og dermed også mest makt: kapitaleierne. 5 I vår iver etter å skape et likhetssamfunn har vi endt opp med å dyrke middelmådigheten. Enerne blir satt til side. De flinke holdes nede til fordel for dem som ikke er flinke. (...) Elitesamfunn blir sett på som noe negativt. (...) Vi må akseptere ulikheter. Da får vi et bedre samfunn. Se på de landene som har dyrket eliten. Det er de samme landene som sendte folk til månen. Vi trenger eliten til å trekke opp de andre. [Stein Erik er kapitaleier og har til sammen støttet alle de borgerlige partiene med millionbeløp.] Stein Erik Hagen, kapitaleier, 51 år Kilde: svl=article_title (sist besøkt: 18/10/10) De få som kontrollerer samfunnets viktigste institusjoner arbeidsplassene, studiestedene, bostedene og militærleirene har aldri blitt demokratisk valgt. Slike udemokratiske samfunnsforhold er felles både for statskapitalismen (som i Sovjetunionen) og markedskapitalismen (som i Norge): På arbeidsplasser, studiesteder, bosteder og militærleire må flertallet underkaste seg autoriteter, delta i aktiviteter man blir fremmedgjort fra og tolerere økonomisk utbytting. Trosses autoriteten trues man av et bredt spekter av straffer alt fra kjeft, dårlige attester og økonomiske tap til fengsel, tortur og død avhengig av når, hvor og hvordan autoriteten trosses. Hvem er så disse kapitaleierne? Vel, kapitaleierne er de som eier kapital. DEFINISJON: Kapital (latin, capitālis: tilhørende hodet): Økonomiske midler (penger og produksjonsmidler) som brukes til å skaffe mer økonomiske midler (mer penger og produksjonsmidler). Norges rikeste mennesker, som Rimi-Hagen og Rema-Reitan, er kapitaleiere. Å eie kapital medfører både stor rikdom og stor makt: Veldig mange samfunnsmessige spørsmål er jo i bunn og grunn også økonomiske spørsmål. Dette gir kapitaleierne ekstremt stor samfunnsmakt: Kapitaleierne bestemmer nesten enerådig hvilke foretak som skal startes eller stenges; hvem som skal ansettes og avskjediges; hva og hvor mye som skal produseres; til hvilken pris produktene skal selges; osv. Dette har de formell rett til gjennom eiendomsretten og styringsretten. DEFINISJON: Eiendomsrett: Retten til å eie eiendom. Eiendomsretten gir eieren eksklusiv og uinnskrenket styringsrett over eiendom. DEFINISJON: Styringsrett: Retten til å organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte på en arbeidsplass. I utgangspunktet er det eieren eller dennes representant(er) i form av toppledere som bestemmer alt på en arbeidsplass.

11 Styringsretten gir kapitaleierne mulighet til å bedrive økonomisk politikk: DEFINISJON: Politikk (gresk, pólis: bystat): Den virksomhet innen et samfunn ( ) som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt[.] 7 Øverst: Kapitaleier Stein Erik Hagen er Norges 6. rikeste (formue: 9,6 mldr.). Han har aldri blitt valgt til å eie og styre selskapene sine av de mange tusen menneskene som arbeider i de (bl.a. i titalls Steen & Strøm-kjøpesentre og hundretalls Jerniabutikker). Her er han på slottet(!) til kona, Mille Marie Treschow. Nederst: Steins privathelikopter (interiør), Milles slott og Steins luksusyatch. Vi vet allerede at kapitaleierne er Norges og verdens rikeste mennesker, men hvis det er riktig at kapitaleiere også er blant Norges mektigste mennesker: Kan man da kalle Norge et reellt demokrati? Svaret må være nei. Et reellt demokrati innebærer at de som er påvirket av en viss beslutning er de som tar denne beslutningen. (i) Men arbeiderne tar ikke beslutningene som de påvirkes av. Beslutningene taes av kapitaleierne. Arbeiderne er komplett maktesløse: de har ikke engang rett til å velge kapitaleiere. Hadde staten blitt styrt som et selskap, ville den blitt kalt diktatorisk! Selv politikerne er relativt maktesløse ovenfor kapitaleierne. Årsaken er at de må ta hensyn til kapitaleierne for å ikke miste sitt økonomiske grunnlag. F.eks. kan en regjering som ønsker å øke formueskatten for å finansiere økt velferd, forårsake at kapitaleierne flytter kapitalen til andre land, hvor de ikke blir skattlagt like mye og derfor kan tjene mer penger. Dermed mister politikerne det økonomiske grunnlaget for velferdsreformen. Dette gjelder uavhengig av hvilke politikere som sitter med statsmakten. Dette er en god pekepinn på hvor den økonomiske makten er konsentrert: Det er i forretningslokaler ikke i stortingssaler at de viktigste beslutningene om økonomisk politikk tas. Pengeseddelen trumfer stemmeseddelen. Hver dag. (i) Vi går nærmere inn på hva dette vil si i både bind II og III i Motmakt: Teori & praksis.

12 Pengeseddelen VS Stemmeseddelen DATTER: Mamma, Hva kan man bruke stemmesedler til? MOR: Tjaaa... Man kan bl.a. bestemme hvem som får lov til å holde nyttårstale på TV. DATTER: Hvor ofte kan man bruke stemmesedler da? MOR: Bare en gang hvert fjerde år. DATTER: Og hvor mange stemmesedler kan man ha? MOR: Bare én. DATTER: Hmm... Kjedelig. Hva kan man bruke pengesedler til da? MOR: I stedet for å bestemme hvem som holder nyttårstale kan man kjøpe TV-kanaler og bestemme hva slags TV-programmer som skal sendes; man kan reise verden rundt og spise på flotte restauranter; ja, har man nok pengesedler kan man t.o.m. bygge sitt eget slott! DATTER: Wow! Hvor ofte kan man bruke pengesedler da? MOR: Hvor ofte man vil! DATTER: Og hvor mange pengesedler kan man ha da? MOR: Milliarder! DATTER: Mamma! Når jeg blir voksen vil jeg ha pengesedler! En vanlig innvending mot dette synet er: «Ok. Det stemmer at de rikeste har stor makt. Men i Norge er det Stortinget som bestemmer lovene og de rikeste må føye seg etter lovene.» På en måte er dette sant: Stortinget kan vedta lover som innskrenker kapitaleiernes makt. Men hvorfor gjør ikke Stortinget det da? Hvorfor tillater Stortinget at noen kan eie så mye som Rema-Reitan, mens folk flest ikke eier leiligheten eller huset de bor i engang (pga. banklån)? Det er det flere årsaker til: 1. Politikerne tjener så mye at de vanligvis har mer til felles med kapitaleiere enn med folk flest. Grunnleggende sett har de samme interesser. De tilhører samme klasse: overklassen. Derfor støtter politikerne og kapitaleierne hverandre i de mest prinsippielle spørsmålene. 2. Politikerne er avhengige av den økonomiske støtten som kapitaleierne gir dem, i form av kampanjebidrag og skatter. 3. Kapitaleierne har mye større økonomiske ressurser til å påvirke politikerne og opinionen forøvrig enn det folk flest har. 4. Politikerne kan ikke kontrollere hele økonomien uten å ta over all kapitaleiernes eiendom, men det ville bli møtt med innbitt motstand fra mektige kapitaleiere. Det er en kamp få politikere har lyst til å ta. 9 Det er hovedsakelig i forretningslokaler ikke i stortingssaler at de viktigste beslutningene om økonomisk politikk tas.

13 Dessverre er det imidlertid ikke bare ved inngangen til arbeidsplasser at demokratiet opphører. Heller ikke på studiesteder eller militærleire kan FAKTA: Inntektene til Norges politiske ledelse* folk engang velge hvem som skal bestemme over dem. Felles for både Stortingsrepresentant: arbeidsplasser, militærleire og studiesteder er altså at de som er på top- Statsråd: pen både har makt over andre mennesker og tjener mer enn de (i) Statsminister og stortingspresident: Dette gjelder spesielt toppene på arbeidsplasser i privat sektor: * I tillegg får de dagsgodtgjørelse, diettpenger, gratis innenlandsreiser, losji i bolig (når de bor mer enn 4 mil unna Stortinget), tilgang til kontorutstyr, 18 ukers ferie, m.m. Kilde: Stortingets lønnskommisjon. FAKTA: Inntektene til ledere i privat sektor* Konsernsjef for Kongsberg våpenfabrikk: Konsernsjef for Hydro: Konsernsjef for Telenor: Konsernsjef for Statoil: Konsernsjef for Norgesgruppen**: * Inkluderer kun lønnsinntekter, bonuser, o.l., og ikke kapitalinntekter. ** Norgesgruppen omfatter bl.a. dagligvarehandlene Kiwi, Meny, Spar og Joker. Kilde: De respektive konsernenes årsrapporter for At de på toppen av samfunnet både har makt over folk flest og tjener mer enn folk flest, er en verdensomspennende realitet. Slike udemokratiske samfunnsforhold er felles både for statskapitalismen (som i Sovjetunionen) og markedskapitalismen (som i Norge): Toppene på arbeidsplasser, studiesteder og militærleire kan ikke velges. Men også toppene i offentlig sektor tjener godt. Her er noen eksempler: FAKTA: Inntektene til ledere i offentlig sektor Direktøren for Politiets sikkerhetstjeneste: Direktøren for Utlendingsdirektoratet: Direktøren for Universitetet i Oslo: Direktøren for Skattedirektoratet: Direktøren for NAV: Kilde: (sist besøkt: 10/11/10). Sist, men ikke minst tjener politikerne urovekkende godt: (i) M.a.o. kan de opparbeide seg kapital og bli kapitaleiere. I tillegg til høye lønnsinntekter, vil toppene på arbeidsplasser, studiesteder og militærleire da også få høye kapitalinntekter. Kongen står heller ikke for valg, men leder likevel regjeringens ukentlige møte, hver fredag klokken på slottet. Monarkiet koster rundt 300 millioner kroner i året. Spørsmål Hva er kapital og hva er en kapitaleier? Hva er eiendomsrett og hva er styringsrett? Hvorfor sier vi at kapitalismen er et økonomisk fåtallstyre? Hvorfor utfordrer ikke politikerne kapitaleiernes makt? Hva tjener den politiske ledelsen i Norge?

14 2. Interessemotsetninger Vi var stillasarbeidere. Det var fysisk slitsomt og dårlig betalt arbeide. En dag var vi ute og jobbet på utendørslageret. Plutselig så vi et helikopter som var på vei til nabobedriftens landingsplass. Ganske surrealistisk egentlig... Helikopteret virvlet sandstøvet fra bakken opp i øynene våres. Ut av helikopteret steg en dresskledd mann. Jeg visste ikke hvem han var, men jeg tenkte at han må ha vært en viktig kar sikkert eier av bedriften eller noe. Jeg husker jeg følte et noe udefinert men likevel genuint hat. Det får så være at han er rikere enn oss, men var det virkelig nødvendig å ankomme i helikopter? Og trengte helikopteret å virvle sandstøv i øynene på oss?! Du kan godt kalle dette hatet for klassehat. - Stillasarbeider, ca. 20 år, Oslo. M enneskeheten er delt i to motstridende klasser: Overklassen og arbeiderklassen. Overklassen består av de rike kapitaleierne; samt de sjefene, offiserene og politikerne som mottar stor makt og rikdom for å administrere og beskytte de rike kapitaleierenes maktposisjon. Arbeiderklassen består av alle fremtidige, nåværende og forhenværende lønnsarbeidere som blir kontrollert av overklassen, samt de studentene, soldatene og arbeidsløse som er avhengig av inntekter fra deltidsarbeid, forsørgere eller velferdsordninger. Overklassens makt bygger på arbeiderklassens avmakt: Sjefene fratar arbeiderne kontrollen over arbeidsplassene og studiestedene, offisererne fratar soldatene kontrollen over kasernene og politikerne fratar innbyggerne kontrollen over samfunnet. Ved hjelp av denne makten fratar overklassen arbeiderklassen kontrollen over verdier arbeiderne skaper (gjennom bl.a. militærtjeneste, lønnsarbeide og skatter) for å berike seg selv (gjennom bl.a. aksjeutbytte, bonuser og lederlønninger). Klassenes grunnleggende motstridende interesser fører til klassekamp: Arbeiderklassen har interesse av at overklassen innvilger så mye lønn som mulig for minst mulig arbeid, under best mulige arbeidsforhold; overklassen har interesse av at arbeiderklassen yter så mye arbeid som mulig for minst mulig utgifter til lønn og bedre arbeidsforhold. Det at kapitalismen ikke er innrettet etter menneskehetens behov for livskvalitet, men økonomiens behov for profitt, innebærer at kapitalismen skaper motsetninger mellom mennesker: Det eksisterer et klasseskille mellom de få som har stor makt og rikdom og de mange som har lite makt og rikdom. I dette kapittelet skal vi se nærmere på hva dette klasseskillet innebærer. Motsetninger mellom mennesker Hovedårsaken til motsetningene mellom mennesker er basert på at overklassen utbytter arbeiderklassen. Deler av overklassen kapitaleierne trenger ikke engang å arbeide for å motta verdier! Men verdier faller ikke ned fra himmelen. Kilden til disse verdiene er arbeid altså: andres arbeid som overklassen kontrollerer gjennom å eie, kontrollere og styre arbeidsplassene, i form av produksjonsmidler, kapital og eiendom. Produksjonsmidler, kapital og eiendom Den politiske filosofen Pierre-Joseph Proudhon sa for over 150 år siden at «eiendom er tyveri». Med dette mente han ikke at vi er tyver hvis vi nekter å dele tannbørsten, sengen eller leiligheten vår fritt med våre medmennesker. For å forstå hva han mente er det viktig å forstå forskjellen mellom eiendeler og eiendommer: Eiendeler er noe en person eier som personen disponerer eller forbruker på egen hånd f.eks. en tannbørste, en seng eller en leilighet. Eiendommer er noe en person eier som personen ikke klarer å disponere eller forbruke på egen hånd f.eks. en tannbørstefabrikk, en sengetøysbutikk-kjede, eller et leilighetskompleks m.a.o. produksjonsmidler. Dette er kapitalismens paradoks: Kapitaleierne eier produksjonsmidler de ikke bruker og arbeiderne bruker produksjonsmidler de ikke eier. 13

15 DEFINISJON: Produksjonsmidler: Produksjonsmidler er de midlene arbeidere trenger for å produsere: Naturressurser: Fjell, vann, skoger, dyrkbar jord, osv; Utstyr: En kombinasjon av lokaler, maskiner og verktøy: fabrikker; 3. Kunnskap: Produksjonsmetoder, oppskrifter, datakode, osv. Arbeideren bearbeider naturressurser(1), ved hjelp av utstyr(2) og kunnskap(3). Har man nok penger kan man kjøpe produksjonsmidler. Overklassen lar arbeiderne bruke produksjonsmidlene mot at den mottar store deler av verdiene arbeiderne skaper. Det fører til store klasseskiller. Klasseskiller Ved å eie kapital (i) mottar altså overklassen store verdier som de ikke har skapt selv. Verdiene er skapt av arbeiderklassen. Arbeiderne bruker noe av arbeidstiden merarbeidet til å skape verdier som tilfaller overklassen direkte: merverdier. Resten av arbeidstiden bruker arbeiderne til å skape verdier som de får utbetalt i lønn. Men også deler av lønnen blir merverdi, i den indirekte form av skatter, o.l. (ii) Arbeiderklassen sitter altså bare igjen med en liten del av verdiene den selv har skapt. DEFINISJON: Merarbeide: Den delen av arbeidstiden som brukes til å produsere merverdi. DEFINISJON: Merverdi: Differansen mellom verdiene arbeiderne skaper og lønningene de mottar. (i) Kapital kan eksistere både som produksjonsmidler (i juridisk form: eiendom) og penger. (ii) For det første betaler skatter, moms og avgifter for de skyhøye lønningene til ledere i offentlig sektor. For det andre finansierer skatten ting som bedriftene i privat sektor er avhengige av, men ikke trenger å betale for selv: infrastruktur i form av havner, veier, jernbane, osv.; etableringshjelp, ekspanderingshjelp, krisehjelp; utdanning av arbeidskraft; osv. Slik kan også bedriftene i privat sektor øke profitten og dermed lederlønningene og aksjeutbyttet.

16 16 Deler av merverdien overføres til ledere i både offentlig og privat sektor (via bl.a. lønninger, bonuser, opsjoner og frynsegoder). Men de virkelige pengene ligger ikke i lederstillingene i seg selv (i), men kapital. Mesteparten av merverdien overføres til kapitaleiere (via bl.a. aksjeutbytte): 17 FAKTA: Klasseskiller i Norge: De 5000 rikeste Norges 5000 (0.1%) rikeste har 52% av alle kapitalinntektene*. Gjennomsnittsinntekten til Norges 5000 rikeste er 11 millioner. Gjennomsnittsinntekten til hele Norges befolkning er * Dvs: inntekt fra eierskap over produksjonsmidler: aksjeutbytte, m.m. Kilde: FAFO: Rikdom på nye veier II (www.fafo.no/pub/rapp/10014/index.htm) Rikdommen til overklassen kapitaleiere, direktører, generaler, statsministre, parlamentarikere, osv. er altså basert på tilegnelse av merverdi. Det er denne subtile tilegnelsen av merverdi som er hele hemmeligheten bak overklassens svimlende formuer. Uten tilegnelse av merverdi andres arbeide er det ikke mulig å opparbeide seg slike enorme formuer. Ved ens eget arbeide kan man aldri bli en av verdens rikeste: En gjennomsnittlig lønnet arbeider måtte ha arbeidet i mange tusen år for å bli en av verdens 500 rikeste personer! Disse 500 representerer en global overklasseelite, som kontrollerer ekstremt store deler av verdens rikdommer: FAKTA: Klasseskiller i verden: De 500 rikeste Verdens dollarmilliardærer kun 497 personer ( 0,000008% av verdens befolkning) kontrollerer 7% av verdens rikdom. Dette er mer enn dobbelt så mye som alle såkalte «lav-inntektsland» lagt til sammen (2,4 millarder mennesker), som kun kontrollerer 3,3%. Kilde: (...). (i) Lederne i Norges 631 storbedrifter (250+ ansatte) har i gj.sn. bare i lønn. Det som burde være helt tydelig nå er at menneskeheten er splittet i to motstridende hovedklasser: en overklasse og en arbeiderklasse. DEFINISJON: Overklassen: De rike kapitaleierne, samt sjefer, politikere og offiserer som får stor makt og rikdom ved å administrere og beskytte kapitaleiernes maktposisjon. DEFINISJON: Arbeiderklassen: Alle fremtidige, nåværende og forhen værende lønnsarbeidere som blir kontrollert av overklassen, samt de studentene, soldatene og arbeidsløse som er avhengig av inntekter fra deltidsarbeid, lønnsarbeid eller velferdsordninger. Kilde: Motmakts plattform. Mellom disse to motstridende hovedklassene finnes det en middelklasse som både består av relativt privilgerte arbeidere (i) og relativt dispriviligerte kapitaleiere, sjefer, offiserer og politikere (ii). Middelklassen har ikke én klar klasseinteresse. Middelklassens identitet og sympati skifter mellom overklassen og arbeiderklassen, og den utgjør derfor ikke en av de to store, motstridende tendensene under kapitalismen: arbeid og kapital. (i) For eksempel er mange akademikere, leger, advokater, ingeniører, piloter, faglærte oljearbeidere, osv. relativt priviligerte i forhold til andre arbeidere. (ii) Dispriviligerte kapitaleiere: De som f.eks. eier og driver en liten kiosk, spisested eller nærhandel; massørstudio, designstudio eller frisørsjappe; et verksted eller gård; osv. Dispriviligerte sjefer: Mellomledere i større bedrifter (f.eks. avdelingsledere på sykehus, universitet eller kjøpesenter) og ledere i små bedrifter (f.eks. en lokal 7-eleven, Rimi eller Esso). Dispriviligerte offiserer: Kompanioffiserer (eksempler: fenriker, løytnanter og kapteiner). Dispriviligerte politikere: De fleste heltidsansatte bydelspolitikere, kommunepolitikere, osv.

17 Likevel er det viktig å påpeke at middelklassen er underlagt overklassens autoritet: Den lille kontrollen de evt. har er vanligvis over sine underordnede medarbeidere i arbeiderklassen, og bare sjelden over seg selv. (i) Klassekamp Eiendomsforhold er maktforhold: Overklassen kan ta kontroll over store deler av det arbeiderne produserer fordi de har makt over dem. Arbeiderne 18 kan ofte velge mellom forskjellige typer jobber, men de fær- 19 At det finnes klasseskiller er klart og tydelig, men akkurat hvor skillene går er derimot ikke like klart og tydelig. Når vi tenker på klasseskiller bør vi ikke først og fremst tenke på statiske båser, men dynamiske poler: I den ene polen finnes de som helt klart bør defineres som arbeiderklasse og i den andre polen finnes de som helt klart bør defineres som overklasse. Alle mennesker trekkes riktignok mot en av de to polene, men det finnes mennesker langs hele linjen mellom de. Vi kan derfor si at menneskeheten er polarisert i to store, motstridende klasser. Likevel er det fint mulig å dele inn i båser, slik at man f.eks. kan tallfeste klassenes innbyrdes størrelser: Overklasse: 7% Middelklasse: 18% Arbeiderklasse: 75% I så fall er det viktig å forstå at de nøyaktige tallene er avhengig av hvordan man kategoriserer henholdsvis over-, middel- og arbeiderklassen. (ii) reste kan velge seg bort fra å arbeide som sådan. Overklassen har både eiendomsrett og styringsrett over arbeidsplassene, og hvis arbeiderne ønsker å leve normale liv med en gjennomsnittlig levestandard og en fast og trygg inntekt må de underkaste seg overklassens autoritet. Dette fører til klassekamp: Arbeiderklassen har interesse av at overklassen innvilger så mye lønn som mulig for minst mulig arbeid, under best mulige arbeidsforhold; overklassen har interesse av at arbeiderklassen yter så mye arbeid som mulig for minst mulig utgifter til lønn og bedre arbeidsforhold. - Motmakts politiske plattform Uavhengig om vi bruker pol-metaforen eller bås-metaforen er hovedpoenget at det eksisterer klasseskiller: Arbeiderklassen er et formidabelt flertall, mens overklassen er et marginal mindretall (iii). Det sier seg selv at slike dype, vedvarende og urettferdige klasseskiller medfører klassekamp. (i) Unntak er enkeltpersonsforetak (f.eks. journalister, musikere, designere, programmere, osv. som jobber frilans). Disse er riktignok ikke frie fra overklassens generelle makt i samfunnet, men akkurat i arbeidssituasjonen har de i det minste ikke en sjef hengende over seg. (ii) Akkurat denne grovinndelingen er laget på grunnlag av menns yrker i Vi har delt inn overklassen i bedriftsledere, overordnede ; middelklassen i akademikere, lærere på høyere nivå; ingeniører, administratorer; eiere av småfirmaer, butikkeiere; bønder ; og arbeiderklassen i ansatte på mellomnivå, priv. og off.; ansatte på lavere nivå, service; ufaglærte og faglærte arb.. Kilde: Class and Inequality in Norway av M. N. Hansen (1995). (iii) Overklassen utgjør her 7% av befolkningen, men dens kjerne kapitaleierne (som her er definert som de som har over en million i året i inntekter) utgjør bare 1,3% av befolkningen! Kilde: Lukning i overklassen av Magne Flemmen, side 232 i Klassebilder (2010). Når overklassen forsøker å øke profitten ved å påtvinge arbeiderne mer og hardere arbeide, eller dårligere lønninger og arbeidsforhold, gjør arbeiderne gjerne motstand. Der arbeiderbevegelsen er svak kommer klassekampen gjerne kun til uttrykk gjennom ansiktsløs motstand: små og isolerte handlinger, som å ta ekstra lang kaffepause, snakke stygt om sjefen, naske, skrive slagord på toalettet, jobbe saktere, sykemelde seg, osv. I forlengelsen av dette vil ofte arbeidere organisere seg, og kjempe for høyere lønn, bedre arbeidsforhold, kortere arbeidsdag, osv. Dette kan de gjøre blant annet med direkte aksjon: Streik, sabotasje, boikott, osv. Det gjør at overklassen må forsøke å kue eller t.o.m. knuse arbeidernes aksjoner og organisasjoner, for å kunne bruke så lite penger som mulig

18 20 på arbeiderne. Overklassen ønsker å maksimalisere effektiviteten: sparke overflødige arbeidere og få de resterende til å jobbe hardere; undergrave rettigheter som underminerer profitten; overvåke organiserte anti-kapitalistiske arbeidere, osv. Når arbeiderne organiserer seg og aksjonerer, kan arbeidskjøperne svare med å også organisere seg og å stenge arbeiderne ute fra arbeidsplassen ( lockout ) og ansette streikebrytere. Men jo mer radikale virkemidlene til arbeidskjøperne blir, jo mer drastiske blir gjerne mottiltakene fra arbeiderne, som kan svare med å f.eks. okkupere arbeidsplassen og å kaste ut sjefen. I ytterste konsekvens kan klassekampen føre til klassekrig (eksempel: Spania 1936). Mer lønn! Arbeid raskere! 3. Destruktiv egendynamikk Jeg lot meg overbevise til å gi forretningsdriften et nytt forsøk av [...] uttrykket i begge mine foreldres ansikter, og har i flere dager arbeidet på kontoret. Men jeg var dritt lei av det selv før jeg startet å arbeide; å arbeide med forretningsdrift er for motbydelig, tidsfordrivet er for motbydelig, og mest motbydelig av alt er erkjennelsen av å være, ikke bare en kapitaleier, men faktisk en industrialist, en kapitaleier som aktivt tar side mot arbeiderklassen. Friedrich Engels, sosialist og kapitaleier, 24 år Kilde: Friedrich Engels brev til Karl Marx ( ) Spørsmål Hva er forskjellen mellom eiendom og eiendeler? Hvilke klasser finnes, hva kjennetegner de og hvor store er de? Kan vanlige arbeidere bli kapitaleiere og omvendt? Hvor mye rikdom kontrollerer Norges 5000 rikeste? Hvor mye rikdom kontrollerer verdens 500 rikeste? Under statskapitalismen er høyest mulig profitt ønskelig, siden målet med produksjonen er å berike overklassen. Under markedskapitalismen er høyest mulig profitt t.o.m. nødvendig, siden firmaer som ikke øker profitten sin riskerer å bli tvunget ut av markedet av konkurrenter. Denne egendynamikken profittmotivet og den tilhørende konkurransetvangen medfører en rekke katastrofale konsekvenser og fungerer uavhengig av hvilke partier som sitter på Stortinget og hvilke eiere og sjefer som kontrollerer arbeidsplassene.

19 et er ikke personlig ondskap som får overklassen til å utbytte arbeiderne Profittmotivet under statskapitalismen D og miljøet, men en destruktiv samfunnsmessig kraft: konkurransetvang. Profittmotivet fungerer i all hovedsak likt under statskapitalismen Konkurransetvangen drives frem av profittmotivet. som under markedskapitalismen. Hovedforskjellen er at den interne Profittmotivet under markedskapitalismen Under markedskapitalismen er den interne konkurransetvangen (mellom bedriftene i landet) stor. Årsaken til at det kalles konkurransetvang er enkel: Så lenge det finnes én enkelt bedrift som er kynisk nok til å sette alle andre hensyn til side for å lage et produkt som er billigere enn markedsprisen, tvinges alle de andre til å følge etter. Hvis de ikke gjør det, vil de tape markedsandeler, og til slutt gå konkurs. Derfor må alle bedriftene alltid forsøke å minimere utgiftene, og maksimere inntektene. Minimering av utgiftene Å minimere utgiftene innebærer bl.a reduserte investeringer til: Lønninger (les: ta fra arbeidere verdier de skaper) Arbeidsmiljø (les: redusert gj.sn. forventet levealder og livskvalitet) Varekvalitet (les: drittprodukter som ikke varer) Økoteknologi (les: forurensning av vårt felles miljø) Maksimering av inntektene Å maksimere inntektene innebærer bl.a: Prekarisering (les: hardere, lengre og mer fleksibelt arbeide) Monopolisering (les: ruinering av småbedrifter og mangfold) Lobbyvirksomhet (les: feilinformasjon og korrupsjon) Reklame (les: løgn og manipulasjon) Det er altså ikke vanskelig å se at konkurransetvangen er destruktiv. konkurransetvangen (mellom statens bedrifter) ikke er like presserende. Den eksterne konkurransetvangen (med andre stater) er imidlertid minst like sterk under statskapitalisme som under markedskapitalisme: staten er én eneste gigantbedrift, som i likhet med andre bedrifter må konkurrere om markedsandeler på verdensmarkedet. Derfor tvinger staten alle bedriftene til å minimere utgiftene og maksimere inntektene for å gjøre staten konkurransedyktig. Staten blir kanskje rik og konkurransedyktig men på befolkningens bekostning. Profittmotivets universelle karakter Nasjonalrikdom innebærer folkefattigdom. Kapitalismens aggressive ekspansive karakter dens søken etter mer råmaterialer, billigere arbeidskraft og nye markeder har gjort kapitalismen global. Kapitalismen og profittmotivet er nå universell, allestedsnærværende, gjennomgripende og altoverskyggende i samtlige menneskelige samfunn. Det finnes ingen unntak. Selv kapitaleiere som i utgangspunktet ønsker å gjøre det som er best både for menneskene og miljøet, vil tvinges til å enten maksimere profitten eller å gå konkurs. For så lenge det finnes ett enkelt land eller Norges o l j e - f o r m u e øker! én enkel bedrift som er kynisk nok til å sette alle andre hensyn til side for å maksimere profitten, tvinges alle de andre følge etter. Og det vil alltid finnes ett enkelt land eller én enkel bedrift som er villig til å sette alle andre hensyn til side.

20 24 Konkurransetvangen har medført at toppene i næringslivet har utviklet en kynisk kultur: De har igjen og igjen vist at de er villige til å gjøre alt selv det mest arbeiderfiendtlige, det mest løgnaktige, ja til og med det mest miljøskadelige bare det er profitabelt. Kort sagt: Konkurransetvangen tvinger kapitaleiere til å prioritere profitt foran både mennesker og miljø. Konkurransetvangen gjør at de ikke har annet valg enn å følge profittmotivet med den mest umenneskelige kynisme. De som ikke er kyniske nok mister konkurransefortrinn og synker desperat ned mot konkursen. Kort sagt: Kapitalismen framtvinger kynisme. II Derfor skaper det kapitalististiske systemet grusomme konsekvenser, uansett hvilke enkeltpersoner eller politiske partier som sitter med makten. Disse konsekvensene fremmedgjøring; fattigdom, arbeidsløshet og økonomisk ustabilitet; sexisme, rasisme og militarisme; og økologisk ubalanse skal vi se nærmere på i del II av boka. Spørsmål Hva mener Motmakt med at kapitalismen er preget av en destruktiv egendynamikk? Hva menes med begrepene profittmotiv og konkurransetvang? Hva innebærer det at konkurransetvangen tvinger bedriftene til å minimere utgiftene og maksimere inntektene? [Kapitalismens konsekvenser]

21 K apitalismen medfører sult og fattigdom; krig og kriminalitet; utbytting, undertrykking og urettferdighet; og en stadig dypere global miljøkatastrofe. Man høster hva man sår... Kapitalismen er ikke bare et system bestående av abstrakte og upersonlige firmaer, som drives av enda mer abstrakte og upersonlige drivkrefter det er et system som har konkrete, katastrofale konsekvenser for milliarder av enkeltmennesker. I denne delen av boken skal vi få personlige vitnesbyrd fra noen av de som har blitt hardest rammet.* De har sterke, personlige historier, om bl.a. fattigdom, arbeidsløshet, økonomisk ustabilitet, sexisme, rasisme og militarisme. Til slutt skal vi se hvordan kapitalismen har skapt en økologisk katastrofe av apokalyptiske dimensjoner. Vi skal imidlertid starte med å se på den kanskje mest allmenne konsekvensen av dem alle: Fremmedgjøring. * Personenes navn er fiktive. Deres historier er derimot hjerteskjærende virkelige. Mange av historiene er ekstreme. Vi kunne ha valgt å trekke frem mindre ekstreme historier som flere av bokens lesere kunne kjent seg igjen i men i denne delen av boka skal leserne få lov til å dømme det kapitalistiske systemet etter hvordan det behandler de mest vanskeligstilte menneskene. For som ordtaket går: The real measure of civilization in any society can be found in the way it treats its most unfortunate citizens.

22 4. Fremmedgjøring Far var rusmisbruker. Han begikk selvmord til slutt, men jeg hater han likevel, selv om han er død. Han mishandla mor, slo henne. En gang kom han inn til meg på soverommet. Han var full og tok meg på puppene. Jeg var fjorten år. Jeg satt og grein og rista som et aspeløv i senga resten av natta. Neste morgen kom han inn med tusen kroner, angra seg. Han sa at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg tok pengene og kjøpte meg en sprøyte. Det var første gang jeg satte et skudd. -Mette, 14 år, Osloregionen Kilde: Willy Pedersen: Bittersøtt, side 144 (2007) Fra regjeringsbygget i Oslo sentrum overstyrer ansiktsløse byråkrater våre liv. De aller fleste av oss er helt fremmede for styringsinstitusjonene: parlament og departement, etater og direktorater. For de fleste av oss blir derfor maktens bygninger bygninger som dette monument på maktesløshet og meningsløshet. Maktbygningene gjenspeiler maktforholdene i samfunnet forøvrig. A utoritære samfunnsmessige forhold resulterer i autoritære mellommenneskelige forhold: en fremmedgjørende kultur som reduserer mange av oss til passive tilskuere i våre egne liv, og skusler bort vårt menneskelige potensiale gjennom meningsløse aktiviteter. Fremmedgjøringen å ikke ha kontroll over relasjonene til våre institusjoner, våre medmennesker og våre lyster avler anti-sosial adferd.

23 K apitalismen rammer mennesker på forskjellige måter. Mens Under arbeidstiden er det ikke vi men sjefene som bestemmer fattigdommen er det som vanligvis rammer hardest i fattige land, er hvordan arbeidet skal utføres. fremmedgjøringen det som vanligvis rammer hardest i rike land. De tre viktigste Under arbeidstiden er det ikke våre mål men firmaets som skal 30 formene for fremmedgjøring er fremmedgjøringen fra våre institusjoner, realiseres. 31 våre medmennesker og våre lyster. Under arbeidstiden er det ikke menneskehetens behov men kapitalismens behov som skal prioriteres. 1. Fremmedgjøring fra våre institusjoner Capitalism forces us to live for the sake of working, when we should be working for the sake of living. De fleste av oss vokser opp med foreldre som gjennom hele sitt liv har blitt fremmedgjort fra sine studiesteder, militæravdelinger og arbeidsplasser. DEFINISJON: Fremmedgjøring: Å bli gjort fremmed fra noe en har et forhold til, fordi forholdet preges av maktesløshet og meningsløshet. Fremmedgjøringen settes i system på studiestedene: Selv når vi er gamle nok til å bestemme selv, fortsetter likevel foreldre, lærere, politikere og andre uvedkommende å bestemme over oss, ofte mot vår vilje. Derfor er det ikke rart at mange av oss opplever store deler av studietiden som fremmed. I tillegg avler karaktersystemet misunnelse og splittelse, og obligatorisk oppmøte og lekser beslaglegger fritid. Men den virkelige beslagleggingen av tiden vår starter først for alvor på arbeidsplassen. På arbeidsplassen selger vi store deler av vår tid arbeidstiden for en lønn å leve av. Arbeidstiden er derfor en vare vi oppgir kontroll over ved å selge til et firma: Resultatet er fremmedgjøring: FAKTA: Fremmedgjøring fra hverdagsinstitusjoner: Arbeidsplassen Ansatte som ofte eller av og til opplever konflikter mellom ansatte og ledelse: 32%. Ansatte som sjelden eller aldri føler at de blir behandlet rettferdig og upartisk: 10%. Ansatte som ofte eller alltid må gjøre ting de mener burde vært gjort annerledes: 11%. Kilde: SSB (2009): Psykososialt arbeidsmiljø Sist, men ikke minst fremmedgjøres vi fra styringsinstitusjonene (bedriftsog kommunestyrer, osv.), som under kapitalismen er helt adskilt dvs. fremmede fra hverdagsinstitusjonene (arbeidsplasser, studiesteder, osv.): FAKTA: Fremmedgjøring fra styringsinstitusjoner: Politiske organ En av fire stemmer ikke i stortingsvalg.* Fire av ti stemmer ikke i kommunestyre- og fylkestingsvalg.** To av tre har lav tillit til politikere.*** * Det nøyaktige tallet er 23,6%. Tallet er fra stortingsvalget i 2009 (SSB). ** Det nøyaktige tallet er 38,3%. Tallet er fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 (SSB). Ser man på fylkestingsvalget isolert er det nøyaktge tallet hele 42,5%! ** European Social Survey (2009): På en tillitsskala fra 0-10 der 0 er null tillitt og 10 er full tillit krysser 68,8% av for 5 eller lavere.

GRUNNLEGGENDE KJENNETEGN KAPITALISMEN TEORI & PRAKSIS. Økonomisk fåtallsstyre. Interessemotsetninger. Destruktiv egendynamikk

GRUNNLEGGENDE KJENNETEGN KAPITALISMEN TEORI & PRAKSIS. Økonomisk fåtallsstyre. Interessemotsetninger. Destruktiv egendynamikk KAPITALISMEN GRUNNLEGGENDE KJENNETEGN TEORI & PRAKSIS Økonomisk fåtallsstyre Interessemotsetninger Destruktiv egendynamikk Versjon: 2 Årstall: 2012 Utgiver: Motmakt Lisens: CC BY-NC-SA 3.0 Norge* * Denne

Detaljer

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand

Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg Steinholt, Reza Rezaee og Marielle Leraand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Programkomiteens innstilling til prinsipprogram Innstilling fra medlemene Ronny Kjelsberg, Ingeborg

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

03.05.2010. SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 12. forelesning: hvordan forstår vi sosial ulikhet? Gunnar C Aakvaag, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Ovesikt over forelesningen 1) Hva er sosial ulikhet 2)

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras. Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS KS/HMS Styringssystem Nordic Crane Group Dokumenttittel Etiske retningslinjer Utarbeidet av/dato Cecilie Sandvik/10.10.11 Dokumenttype Dokument Dok.Nr. 2-NCG-D80 Firmanavn Nordic Crane Group AS Godkjent

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer