"Beskrivende dokument"

Transkript

1 "Beskrivende dokument" Dette «Beskrivende dokument» er grunnlaget for at leverandørene lager en designskisse av det nye nettet med forslag til prosjektplan nå i prekvalifikasjons fasen. Historikk/Bakgrunn for dannelsen av Bredbåndsfylket Troms AS Troms Fylkeskommune (regional utvikling) tar initiativ og får samlet egne og kommunenes behov rundt 2002/2003 Det lages en intensjonsavtale mellom partene som gjør det mulig å starte en prosess hvis mål er å skaffe partene tilgang til en infrastruktur som kan dekke deres eksisterende og fremtidige behov. Prosjektet Bredbåndsfylket Troms etableres. November 2003 etableres Bredbåndsfylket Troms AS med Troms fylkeskommune og 24 kommuner i Troms som eiere og utbyggingen starter i februar Bredbåndsfylkets formål Bygge og drifte et stamnett (transportnett) av høy internasjonal standard i hele Troms basert på optisk fiber. Legge infrastrukturgrunnlag for kommunenes og fylkeskommunens behov de nærmeste år Termineringer på alle rådhus og fylkeskommunale kontorer og institusjoner (tannklinikker, videregående skoler, bibliotek ++) Termineringer på ca. 70 grunnskoler i første fase Legge til rette for at lokale eller nasjonale aktører kan bygge aksessnett for innbyggere og næringsliv i den enkelte kommune Være er redskap for sine eiere til å skaffe billigere og bedre tjenester ved å utnytte den etablerte infrastrukturen. Andre samarbeidspartnere [Samarbeidspartnere] Mer informasjon om prosjektet [Info om prosjektet]

2 Målet med denne anskaffelsen Bredbåndsfylket leverer sambandstjenester og tilgang til internett til sine eiere. I dag produseres tjenestene av 3.part basert på et prinsipp om å anvende optiske fiber eid av Bredbåndsfylket for fysiske forbindelser, og anvende elektronikk eid av 3.part til tjenesteproduksjon Bredbåndsfylket har en interimløsning i dag for å dekke opp for en del forhold som ikke er dekket av avtalen med denne 3.part. Målet for anskaffelsen er å etablere et eget nettverk for slik tjenesteproduksjon basert på at Bredbåndsfylket eier både elektronikk og optisk fiber selv innen utgangen av Design av logisk nett Innkjøp av egnet utstyr Installasjon/Implementasjon av tjenester Dette nettet er hva Bredbåndsfylket omtaler som tjenestenett. Det skal levere sambandstjenester og andre nett tjenester fra Bredbåndsfylket frem til det punktet som blir avtalt med hver enkelt kunde. Tidsaspekt for tjenestenettet Dagens avtale med Bredbåndsfylket underleverandør utløper Tiden fra kontraktinngåelse som er estimert til medio oktober 2015 og i god tid før skal benyttes til å bestille, implementere, teste, godkjenne og sette i drift det nye tjenestenettet for Bredbåndsfylkets kunder. Med god tid mener vi innen utgangen av q Bredbåndsfylket sine kunder i dag Troms Fylkeskommune med Videregående skoler Tannklinikker Andre fylkeskommunale lokasjoner Kommuner i Troms som skal dekkes Kvænangen Nordreisa Skjervøy Kåfjord Lyngen Storfjord Karlsøy Tromsø Balsfjord Målselv Bardu Lenvik Berg Tranøy Torsken Sørreisa Dyrøy Salangen Lavangen Gratangen Harstad * Ibestad Kvæfjord * Skånland * *) Disse kommunene har historisk en kombinasjon nettjenester fra Hålogaland kraft og fra Bredbåndsfylket. Hvordan disse blir berørt er pr. tidspunkt ikke avklart. En sannsynlig løsning er at Hålogaland Kraft kan være underleverandør av kapasitet eller Infrastruktur til Bredbåndsfylket.

3 Infrastruktur Bredbåndsfylket har fiberinfrastruktur fra Alta i nord til Bjerkvik i sør, og eier fiberhytter eller nodebuer spredd utover i fylket med jevne mellomrom. Disse brukes i dag til innplassering av utstyr og noe telelosji til tredjepart. Nodebuene har ventilasjonssystemer installert, 230V AC strømtilførsel uten batteribackup og 48 volt DC systemer med batteribackup. Skissen under viser hvordan fiberinfrastrukturen til Bredbåndsfylket er, og i grove trekk de ringstrukturene som eksisterer. Designet av det underliggende fibernettet er i all hovedsak slik: Fiber x-y Forbindelse mellom rådhus Fiber u-v Tannklinikker Fiber o-p Skoler Fiber q-r Små hovednoder Fiber g-h Direktelink mellom nodebuer/ termineringspunkter Fiber i-j Direktelink mellom nodebuer/ termineringspunkter

4 Eksempel på hvordan en skole typisk er innkoblet i det optiske fibernettet. Mulig struktur på det nye logiske nett Bredbåndsfylket ser for seg en struktur slik som skissen under, og våre krav er basert på en slik struktur. Kravene og strukturen kan endres så lenge formålet blir behold med tanke på redundans og kapasitet.

5

6 Overordnete krav Disse kravene er ment som et utgangspunkt men ikke utfyllende og endelige. Kravende er ment som et underlag til å lage en design skisse til prekvalifikasjonen, og vil bli videre drøftet i dialogfasen. Spesielt kravene til oppgradering av kapasitet kan medføre en økning i kostnadsnivået som ikke er regningssvarende sammenlignet med å bytte utstyr når oppgraderingen skal gjennomføres. Dette er også forhold som ønskes drøftet i dialogfasen. Min. 10 Gbps i kjernen, basert på eksisterende DWDM-teknologi eller optisk fiber. Alle 10 gig linker bør kunne oppgraderes i kjerne og distribusjon o Kjerne: 100 Gbps o Distribusjon: 40 Gbps 10 Gbps til alle rådhus og viktige lokasjoner Det skal være automatisk redundans på kjerne og distribusjon. Rådhus skal ha minimum manuell redundans. Elektronikk på rådhus kan også ha distribusjonsrolle og skal da ha automatisk redundans. Se definisjoner av redundansbergrepene senere i dokumentet. Alle kjerne enheter skal være tilkoblet strømforsyningsutstyr med batteri backup, 48 Volt DC systemer o Kjerne: gangtid på minimum 6 timer o Distribusjon: gangtid på minimum 4 timer. (Rådhus 4 timer) Kant delen av nettet til skoler realiseres ved hjelp av bølgelengde teknologi der det er hensiktsmessig og da på eget fiberpar. I de fleste tilfeller vil man ha mulighet for manuell redundans ved å gjøre konfigureringer eller fysiske omkoblinger i nettet Tannklinikker defineres også som kant i forhold til design modellen, men tilkobles distribusjonslaget over eget fiberpar og da uten bruk av bølgelengde teknologi. Bølgelengde teknologi kan innføres på dette fiberparet også i en senere fase for å kunne skille datatrafikk til helsetekniske formål fra annen trafikk om ønskelig IA (Internet Aksess) løsningen tas inn som en del av designet når det gjelder distribusjon av IA til eierne. Teknisk løsning i forhold til grensesnitt mot leverandør av IA holdes utenom Utfyllende tekniske krav Generelle krav: Kant switch kategorien har egne krav, dette er generelle krav primært for router, distribusjon og aksess switch kategorien. Hver kategori har også egne krav utover disse generelle. Må ha SFP og SFP+ støtte Skal kunne bruke 3.parts optikk Minimum 4 SFP+ porter Må ha redundant PSU Må ha 48V DC mulighet Må ha hotswap mulighet på PSU 19" rack montering Utstyret må passe inn i 60x60cm inkludert strøm, SFP og fibersnorer, det er altså fysiske begrensninger i størrelse på utstyret SSH støtte (v2) SNMP v1c, v2 og v3 støtte IPv4 og IPv6 feature på samme nivå Støtte for flere routing instanser (Cisco har VRF, Juniper har routing-instances ) Sentralisert administrasjon av enhetene

7 Felles administrasjon, inventory oversikt over alle enheter med serienr, og oversikt over status slik som firmware versjon, hardware status, samt mulighet å enkelt oppgradere firmware på enheter Mulighet for å velge mellom Inline eller/og outline managment Alltid linerate hastighet mellom 2 tilfeldige porter Mulighet å isolere mgmt i en egen routing instans (f.eks VRF/routing-instance) Router: Ønskelig med redundant AC og DC power I samme boks/chassis Minimum 10Gbps kapasitet Modularitet på antall SFP/SFP+ porter Må støtte alle de vanlige routing protokoller, f.eks BGP, OSPF, ISIS etc. MPLS eller tilsvarende for å effektivisere kjerne nettet Line rate routing throughput mellom 2 tilfeldige interface Mulighet for å oppgradere til over 10Gbps (40G, 100G ) Redundans muligheter på funksjonsnivå Hotswap på alle komponenter Distribusjon: SFP/SFP+ støtte Mulighet for å oppgradere fra 10Gbps og høyere Aktiv-aktiv på 2 eller flere uplinker Automatisk failover ved utfall av en uplink link Hotswap på alle komponenter Aksess: SFP/SFP+ støtte Helst 48V DC støtte Mulighet for PoE på TP porter Automatisk failover mellom 2 uplink porter Kant: SFP/SFP+ støtte Minimum 2 x 10Gbps porter 1/10Gbps mulighet på porter Mulighet for PoE på TP porter Trådløs: Må støtte alle protokoller frem til og med 802.1n Minus om det ikke er støtte for 802.1ac protokollen Må ha modeller som gir mulighet for ekstern antenne, enten pga rekkevidde, dekningsområde eller pga den skal stå utendørs Støtte for å få strøm fra PoE Mulighet for flere SSID er pr.ap Mulighet for å avlevere SSID trafikk lokalt på nærmeste switch Mulighet for å transportere SSID trafikk til sentral kontroller og ut på nett

8 Støtte for både lokal og sentral SSID avlevering på samme AP Sentralisert administrasjon o Oversikt over brukere o Endre/legge til SSID o Gruppere AP (Aksesspunkt) o Tilordne SSID er til både enkelt AP er og grupper Støtte for "gjestenett pålogging", karantene VLAN for ikke-autoriserte brukere AP må kunne bli koblet til en hvilken switch fra forskjellige merker som støtter access/trunk port og fungere, altså ingen binding mot kun switch av samme leverandør Redundans Bredbåndsfylket har følgende definisjoner av redundans Automatisk redundans deteksjon av feil automatisk omkobling uten at kunden merker det. Pakketap kan aksepteres. Manuell redundans forbindelse gjenopprettes med manuelle tiltak Fysisk redundans minst to føringsveier Logisk redundans duplisering av elektronikk En pyramide om hvordan vi har tenkt dette satt sammen er som følger

9 Forskjellige modeller av hvordan lokasjoner kan være tilkoblet det nye nettet Bredbåndsfylket ser for seg følgende scenarioer om hvordan forskjellige enheter kan være tilkoblet nettet. Fiolett farge er brukt på utstyr som er eid og kontrollert av Bredbåndsfylket Grønn farge er brukt på utstyr eid og kontrollert av kommunene Gult/Orange farge er brukt på utstyr eide og kontrollert av Troms Fylkeskommune. Dagens modell: Tjenestenettverket strekker seg ut til hver enkelt lokasjon, kommune/fylkeskommune har sitt utstyr bak dette på hver lokasjon

10 Alternativ 1: Tjenestenettet strekker seg ut til alle kommunale lokasjoner men Fylkeskommunen har valgt å selv stå for alt utstyr på sine lokasjoner. Alternativ 2: Tjenestenettet strekker seg kun til viktige lokasjoner, kommunen har selv utstyr på skoler og underlokasjoner, det samme for Fylkeskommunen.

11 Alternativ 3: Tjenestenettet strekker seg inn i kommunen og fylkeskommunale lokasjoner hvor tjenesteleveransen slutter på skrivebordet. Et design må ta høyde for at alle alternativene kan eksistere i forskjellige deler av nettet avhengig av hvilken løsning hver enkelt kommune velger for seg og sine lokasjoner. Oppsummert struktur på det nye tjenestenettet. Kort oppsummert så snakker vi om å lage et tjenestenettverk som kan understøtte kommunale og fylkeskommunale behov i fremtiden, et nett som vil vokse og endres etter som behovene endres. Dette er spesielt viktig med tanke på de pågående diskusjoner rundt kommunesammenslåing og andre reformer. Kjernen i det nye nettet skal ha minimum kapasitet på 10Gbps, og hvert rådhus, og andre svært viktige lokasjoner skal være tilkoblet denne kjernen med doble 10Gbps forbindelser med automatisk redundans. Går en link ned skal ikke brukerne merke noe, feiler en kjerneenhet skal ingen merke noe. 23 rådhus tilkoblinger vil være spredd utover fylket etter kommunegrenser, mens 3 tilkoblinger vil være i Tromsø by. Disse 3 er Bredbåndsfylket sitt datasenter, Tromsø Kommune samt Troms Fylkeskommune. Kjernen skal også kobles med redundante 10Gbps linker til Bredbåndsfylket sin eksisterende Internet løsning som i dag er plassert i Tromsø. Når det kommer til avstander i fylket, så disponerer Bredbåndsfylket flere komponenter som kan kompensere for avstand utover maks avstand på ca.70-80km for 10Gbps linker. Dette medfører at kjernebokser kan stå lengre fra hverandre enn 10Gbps begrensningen på optikk, men avstand og geograf kan spille en svært viktig rolle med tanke på redundans og ringstrukturene i nettet. WDM løsningene er ikke en del av anskaffelsen, men Bredbåndfylket kan gjøre tilpasninger i disse

12 løsningene hvis det synes hensiktsmessig for å få til et bedre og mer økonomisk design. Dette er også forhold som kan drøftes i dialogfasen. Oppgraderingskravene som stilles kan medføre økte kostnader utover det som er hensiktsmessig sammenlignet med å faktisk bytte utstyr den dagen det er aktuelt med slik oppgradering. Takten i dette bestemmes av utviklingen i kapasitetsbehov hos Bredbåndsfylkets eiere i større grad enn E-kom markedet for øvrig, men kan også påvirkes av strukturendringer i kommunene slik som sammenslåing av kommuner, kjøp av tjenester på tvers av kommunegrensene og lignende. En løsning der man kan gjenbruke enheter ved å flytte dem utover i nettstrukturen fra typisk kjerne til distribusjon og innføre nye enheter i kjernen, kan være et godt alternativ til å stille rigide krav til oppgraderingsmuligheter på det utstyr som kjøpes inn i dag. En god løsning for å kunne oppgradere innenfor fornuftige økonomiske rammer er derfor et viktig aspekt i vurderingen av en ny løsning. Det kan være økonomisk krevende å drifte slike tjenestenett og kostnaden til slik drift har ofte en sammenheng med robustheten i nettet og hvor velprøvd teknologien som benyttes er. Spenstige løsninger med nye og kreative løsninger kan ofte bli mer kostbar å drifte enn velprøvd og forutsigbare løsninger. Vi ønsker oss et robust og solid nettverk og oppfordringen må da bli å finne kreative løsninger med velprøvd teknologi.