Kurs i matrikkelføring Bygningsopplysninger i matrikkelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i matrikkelføring Bygningsopplysninger i matrikkelen"

Transkript

1 Kurs i matrikkelføring Bygningsopplysninger i matrikkelen

2 Innhold Matrikkellov Bygning... 4 Matrikkelloven 3 - Definisjoner:... 4 Matrikkelloven 4 - Matrikkelen:... 4 Matrikkelloven 25 - Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a Matrikkelloven 27 - Komplettering av opplysningane i matrikkelen... 4 Matrikkelloven Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Innhold i matrikkelen Innhold i matrikkelen (utsnitt): Føring av bygningsopplysninger Føring av bygningsopplysninger... 6 Hvorfor bygningsinformasjon i matrikkelen... 6 Bruk av bygningsinformasjon... 8 Gjenbruk av data fra mange kilder... 8 Mye å spare Arealstatistikk... 9 Matrikkel og kommunal eiendomsskatt Tilgang til bygningsinformasjon Føring av bygning i matrikkelen Hva, Når og Hvordan Definisjoner: Bygning Bruksenhet Bolig Leilighet Hybel Bruksenhetstyper: Bolig Ikke godkjent bolig Fritidsbolig Annet enn bolig Unummerert bruksenhet Bruksenhetsnummer Bygningstype: Kategorisering av bygninger Side 2 av

3 Eksempel: Næringsgruppe Arealbegrep brukt i matrikkelen Bebygd areal Bruttoareal BTA Bruksareal - BRA Måleverdighet Arealbetegnelser i matrikkel / TEK / NS Bebygd areal - BYA Bruksareal - BRA Sakstyper plan- og bygningsloven Matrikkelforskriften 60 definerer: Unntatt fra saksbehandling pbl Tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk (pbl 20-4) Søknadspliktige tiltak: Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl 20-1) Tiltak som krever søknad og tillatelse men IKKE ansvarsrett (pbl 20-2) Rapportering til matrikkelen Rammetillatelse: Igangsettingstillatelse: Midlertidig brukstillatelse / Ferdigattest Hvor finnes opplysningene: SEFRAK Askeladden Matrikkel og SERG (Skatteetatens eiendomsregister) Valg av bygningstype Rapporter Side 3 av

4 Matrikkellov Bygning Føring av bygningsopplysninger i matrikkelen er i hovedsak knyttet opp mot vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl). Sakstyper og krav til søknader etter pbl vil bli omtalt i eget avsnitt senere i kompendiet. I matrikkellovens 25 fastslås at føring av bygningsopplysninger i matrikkelen skal skje undervegs i byggesaksbehandlingen. I tillegg skal kommunen oppdatere matrikkelen når det gjennom byggesaksbehandlingen kommer fram at opplysninger må endres, eller dersom kommunen på annen måte får opplysninger som tilsier at matrikkelens opplysninger ikke er i samsvar med de reelle forholdene. Pbl gir kommunen mulighet til å kreve de opplysninger som er nødvendig for behandling av byggesaken fra ansvarlig søker/tiltakshaver. Matrikkellovens 27 mulighet for å kreve de opplysninger som skal inn i matrikkelen fra eier. I tillegg presiserer loven at matrikkelens betegnelser (for eksempel bygningsnummer) skal benyttes for å identifisere bygninger ved offentlig saksbehandling. I dette avsnittet nevnes spesielt punkter i matrikkelloven som omhandler bygning spesielt. Matrikkelloven 3 - Definisjoner: a) Matrikkelen: landets offisielle register over fast eiendom, og under dette bygninger, bustader og adresser, jf. 4. Matrikkelloven 4 - Matrikkelen: Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleining som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelloven 25 - Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. Matrikkelloven 27 - Komplettering av opplysningane i matrikkelen Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan pålegge eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Side 4 av

5 Matrikkelloven Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling.. Offentleg saksbehandling som knyt opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen. Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 3 Innhold i matrikkelen Matrikkelforskriften 3 punkt b) bygning og c) bruksenheter lister opp de viktigste opplysningene som skal registreres på bygning og bruksenhet. Det er i merknaden til paragrafen sagt at oppregningen ikke er uttømmende. Det vil si at en ikke er låst til denne opplistingen i forhold til matrikkelens innhold. Paragraf 3 gir også hjemmel for etableringen av en kommunal tilleggsdel med dens innhold. 3 Innhold i matrikkelen (utsnitt): 1) Matrikkelen omfatter opplysninger om b) bygninger, herunder bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger vannforsyning, avløp energikilder og oppvarming kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer c) bruksenheter i bygninger, herunder bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang 60 Føring av bygningsopplysninger Hjemmelsparagrafen knyttet til selve føringen av bygningsopplysninger er matrikkelforskriftens 60. Kommunen skal: Føre opplysninger i matrikkelen ved alle vedtak etter plan- og bygningsloven ( pbl 20-1 og 20-2) Side 5 av

6 Føre i matrikkelen samtidig med at vedtak blir fattet etter pbl (Merknad til forskriften angir senest 5 dager etter vedtak) For tiltak unntatt fra byggesaksbehandling (pbl 20-3 / SAK 4-1, 4-2) kan kommunen selv velge om slike bygninger skal matrikkelføres med eget bygningsnummer. I merknaden til forskriftens 60 har Miljøverndepartementet fastslått at føring samtidig med gitt tillatelse er inntil 5 dager etter at vedtak er fattet. Reglene for føringen vil bli gjennomgått lenger nede i dokumentet. 60 Føring av bygningsopplysninger (1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. (2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet. (3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m 2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer. (4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. (5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene. Hvorfor bygningsinformasjon i matrikkelen En hovedintensjon med GAB-systemet var at det skulle være et datasystem inneholdende felles data som var til nytte for ulike brukere. Det var særlig kommunenes, Statistisk sentralbyrås og skattemyndighetenes behov en forholdt seg til i forhold til å bestemme innholdet. Det grunnleggende var at det skulle være grunnlagsregister for adresser, bygninger og grunneiendommer og disse bestanddelene skulle være koblet til hverandre. Men fra oppstarten av GAB i 1980 og fram til 1983 var det kun eiendoms- og adressedelen som ble registrert. Først i 1983 ble det iverksatt rutiner for rapportering til bygningsdelen i GAB for alle nye bygg, tilbygg og påbygg, slik at registeret fra det Side 6 av

7 tidspunktet inneholdt alle tre bestanddelene. Men fortsatt fantes det ikke data for bygg fra før Selv om rutinene for registrering i B-delen via kommunene først kom på plass i 1983 ble det samlet inn bygningsdata tidligere. Årsaken til dette var at statistisk sentralbyrå hadde behov for data over byggeaktiviteten i Norge. Dette er og var en viktig indikator i konjunkturstatistikken som vokste frem i SSB fra første til andre verdenskrig og videreført til i dag. Fra 1980 fram til 1983 ble disse dataene framskaffet av fylkesforsyningsnemndene. De sto også for arealmålingen av byggene, basert på innsendte tegninger. Ved innføringen av rutiner for rapportering til GAB fra kommunene ble fylkesforsyningsnemndene lagt ned. Bygningsdataene fra fylkesforsyningsnemnda ble lagt inn i GAB da bygningsregisteret ble etablert i Disse bygningene fikk en egen nummerserie samt merket med opprinnelseskode Etabl. av fylkeskomm./fylkesforsyningsnemnda og en bygningsreferanse. Som sagt er bygningsopplysningene viktig konjunkturindikator. Byggearealstatistikken, som SSB utgir, har som formål å måle utviklingen i byggevirksomheten for alle typer bygg, og er en av SSBs viktigste konjunkturindikatorer. Brukere av byggearealstatistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSBs Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner og ulike organisasjoner i inn- og utland. Den skal videre oppfylle kravene til EU-forordningen for korttidsstatistikk, rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai Som sagt hadde en ikke en fullstendig B-del i GAB siden det ikke inneholdt bygningsopplysninger for bygg før Med utgangspunkt i Skattedirektoratets behov for bygningsdata ble det bevilget penger til et massivetableringsprosjekt av B-delen av GAB i regi av Statens kartverk (MABYGG). Det var planlagt å innføre et system for skattlegging av alle bolig- og fritidseiendommer i Norge. Til dette måtte man opprette et register, og B-delen i GAB ble ansett for tjenlig til formålet. I perioden fra 1993 til 1995 ble alle bygninger over 15 m 2 lagt inn i GAB med representasjonspunkt (koordinat), bygningstype og eiendomspeker (gnr/bnr/fnr). Arbeidet ble gjennomført i samarbeid mellom kommunene og Kartverket. I 1995 ble det inngått avtale mellom Kartverket og Riksantikvaren om å samordne bygningsinformasjonen i GAB og SEFRAK. Navnet SEFRAK kommer av "SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge". Dette er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Det er samlet inn opplysninger om alle bygninger som er eldre enn fra 1900 i det meste av Norge, og for bygninger eldre enn 1945 i Finnmark. Dette resulterte i ett, felles nasjonalt bygningsregister i Norge, og prosjektet fikk da også navnet nasjonalt bygningsregister. SEFRAK-registeret er lagt ned og GAB, seinere matrikkelen, har overtatt data, funksjoner og brukere. SEFRAK-opplysningene oppdateres i dag av Riksantikvaren gjennom Fylkeskonservatoren som utførende enhet via matrikkelen. Samme år, 1995, ble bygninger som ligger i Riksantikvarens FREDDY-register lagt inn i GAB. FREDDY er et register over middelalderbygninger i tre bygninger fra før 1538 (Reformasjonen). Registeret inneholder ca 2710 bygninger og ved registreringen i GAB ble bygningene lagt inn med koordinater og referanser. Gjennom disse koblingene og de behovene som har oppstått har en i dag fått ett fullstendig bygningsregister i matrikkelen. Det er behovene som har vært styrende for hvilke opplysninger som har vært ønskelig koblet til bygningene. Derfor er det slik at vi i Side 7 av

8 dagens register har mangelfulle opplysninger om innholdet i eldre bygg. Opplysninger som en i dag får gjennom byggesaksbehandlingen, og som en ideelt sett skulle hatt på alle bygg registrert i tråd med de rutinene som er etablert etter Bruk av bygningsinformasjon Skattedirektoratet og SSBs behov er allerede nevnt. I 2011 ble det for første gang gjennomført en fullstendig registerbasert folke- og boligtelling. SSB har på sine nettsider skrevet litt utfyllende om hva det innebærer og hvilke registre som ligger til grunn for dataene I 2011 var det igjen tid for folketelling i Norge, og tellingsdagen var 19. november. For første gang bruktes ikke spørreskjema i tellingen. I stedet skulle data som var samlet inn av andre myndigheter gjenbrukes, og dermed spartes samfunnet for både tid og penger. Om lag hvert tiende år samler Statistisk sentralbyrå (SSB) inn informasjon om hele Norges befolkning og deres boligforhold i folke- og boligtellingen. For Norge har dette vært den største statistiske undersøkelsen som blir gjennomført, og slik er det også for de fleste andre land. Helt fram til 1970 ble dataene stort sett samlet på samme måten. Folketellere gikk fra dør til dør og stilte de nødvendige spørsmålene. I 1980 kunne SSB for første gang sende spørreskjemaer i posten. I 2001 ble det også mulig å svare via Internett. Uansett metode koster slik datainnsamling store summer når hele landets befolkning skal delta. Derfor begynte SSB allerede på 1970-tallet å vurdere andre metoder for å få tak i opplysningene. Gjenbruk av data fra mange kilder I 2011 kunne SSB for første gang lage all den statistikk som kreves i en folke- og boligtelling uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med i 2011 kun på administrative registre. Derfor kaller vi det en registerbasert telling. Det viktigste registeret som benyttes i folketellingen er Det sentrale folkeregisteret. Etter at det ble etablert i 1964, har det strengt tatt ikke lenger vært nødvendig å telle folk i ordets egentlige betydning. Alle fødsler, dødsfall og flyttinger blir registrert, og folkeregisteret kan dermed fortelle oss hvem som bor i Norge til enhver tid, og hvor de er bosatt. Et annet helt sentralt register er Matrikkelen, som siden 2001 har bidratt med informasjon om alle landets boliger. I tillegg brukes data fra en rekke andre administrative kilder. De viktigste er registre i Skatteetaten og NAV, som har opplysninger om hvem som er i arbeid eller er arbeidsløse og hvem som er pensjonister. Videre har SSB et eget utdanningsregister med opplysninger fra lærestedene om hvem som er elever og studenter, og også om befolkningens utdanningsnivå. Folke- og boligtellingene begynte for alvor å ta i bruk administrative data i 1980, og dette har økt i omfang for hver telling siden den gang. Dette er en utvikling som ikke bare gjelder folketellingene. En stadig større del av statistikken som lages i SSB er basert på slike data. Side 8 av

9 Mye å spare... Når SSB nå lager statistikk basert på administrative data, spares samfunnet for betydelige beløp. Folke- og boligtellingen i 2011 kostet kun 3 kroner per innbygger. Dette er om lag 10 prosent av det som tellingen i 2001 kostet, selv om den også i betydelig grad var basert på administrative data. Til sammenlikning bruker USA, som gjennomførte en fullt ut tradisjonell telling i 2010, nærmere 80 ganger så mye per innbygger Hvilken bruk SSB har av data fra matrikkelen kan enkelt belyses ved å sitere noe av hva de skriver i et notat til Kartverket: Arealstatistikk For arealstatistikken er presis informasjon om bygningsmassen essensiell. Bygningsbruken vil påvirke også omkringliggende areal (vesentlig eiendommen). For å utvikle indikatorer for arealbruk og arealbruksintensitet trenger vi bl.a. følgende informasjoner med god kvalitet: Bygningens grunnflate (areal til forsegling)bygningens omriss En presis stedfesting, vha koordinater Byggeår og oppgraderingsår, ev. riveår Bygningens totalareal og bruksareal Bosetting i bygget (personer, husholdninger, bruksareal til bolig) Næringsvirksomhet (inkl offentlig virksomhet) i bygget (aktører dvs. næringsgruppe, antall ansatte, areal til virksomhetene) Kopling til eiendomsident (og eiendomsomriss) og adresse Det er svært viktig at informasjon vedlikeholdes ikke bare ved nybygging, men også ved oppgradering, bruksendring og riving samt også ved søknad om nye tiltak. Utgangspunktet for statistikkføring er at tiltak er meldepliktige, slik at registerfører er pålagt å vedlikeholde databaser. Det må legges opp til maskinelt uttrekk, ikke bare av Matrikkelen. Som en del av dette nevnes også Kostra-rapporteringen. Det er en omfattende og tidkrevende rapportering til SSB på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Gode og tilstrekkelige data i matrikkelen vil kunne effektivisere denne rapporteringen. Men igjen, det forutsetter at opplysningen er utfylt og har en god nok kvalitet. I tillegg ser etter hvert de fleste kommunene at de selv kan nyttiggjøre seg disse opplysningene direkte i kommunal saksbehandling knyttet til byggesaksbehandling, planlegging, skatte- og avgiftordninger med mer. En ser at de kommunene som har innført eiendomsskatt har gjort en veldig god kvalitetshevingsjobb på enkelte relevante datafelt for dette området. Areal- og bygningstypeopplysninger kan nevnes spesielt. I forbindelse med andre prosjekter, som for eksempel overgang fra matrikkel- til vegadresser, kreves det også at bygningsregisteret har en god kvalitet i form av riktig representasjonspunkt og bygningstypeopplysning. Gjennom kvalitetsheving av registeret vil en i de fleste tilfeller også avdekke gratispassasjerer når det gjelder kommunale avgifter og gebyr. All erfaring tilsier derfor at kvalitetsforbedrede tiltak er inntektsgivende. Meglerne bruker informasjon fra matrikkelen i sine boligannonser. Det være seg adresse-, eiendoms- og diverse bygningsopplysninger. De og takstmenn har ulike løsninger som gir Side 9 av

10 dem data fra matrikkelen. Dette er brukere som har behov for eksakte data for hvert enkelt bygg, og derfor er kvaliteten på det enkelte datafelt så viktig for å få en virkelig samfunnsnytte av dataene. Brukerbehovene er i stadig utvikling og forandring. Eksempelvis er det i samfunnet blitt mer og mer oppmerksomhet rundt de funksjonshemmedes tilgang til det offentlige rom. Universell utforming (UU) av bygninger og uteområder tar for seg disse problemstillingene. I den sammenheng sees det på hva matrikkelen eventuelt kan gi av slike opplysninger i dag og om den bør utvides med relevante UU-opplysninger. Pr i dag er det kun heisopplysninger (ja, nei) som finner i matrikkelen. Matrikkel og kommunal eiendomsskatt I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Mange kommuner i Norge har imidlertid innført kommunal eiendomsskatt innenfor sin kommune. Kommunen kan avgjøre at eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen, eller bare i klart avgrensede områder som er helt eller delvis utbygd på bymessig vis. Kommunal eiendomsskatt reguleres gjennom Eigedomsskattelova. Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Som et ledd i dette takseringsarbeidet vil bygningenes areal bli beregnet (evt. målt). I matrikkelen i dag er det dels mangelfulle opplysninger om mange bygninger. Kommunen har ved innføring av eiendomskatt i sin kommune en flott anledning til å bedre kvaliteten på sine registre. Kommunen kan i hht. Matrikkelloven 26 rette, endre og legge til opplysninger om bygninger i matrikkelen. 26 fjerde ledd angir imidlertid Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Dersom kommunen skal benytte bygningsdata som er innsamlet i forbindelse med eiendomsskatteprosjekt til oppdatering av opplysninger i matrikkelen, krever matrikkelloven 26 at hjemmelshaver varsles. Kartverket har laget en artikkel med informasjon om feilretting og kravet til underretning (finnes på hjemmesiden Tilgang til bygningsinformasjon Matrikkelen er en sentral database. Tilgjengeliggjøring av data til offentlige etater og det private markedet går gjennom en formidlingstjeneste (FMT) i Kartverket. For de offentlige etatene som er medlem i Norge Digitalt (ND) skjer dette gjennom tjenester utviklet for ND-partene. For det private markedet skjer det gjennom forhandlere som formidlingstjenesten har gjort avtale med. Det er et regelverk knyttet til innsyn og utlevering av matrikkeldataene, men det tas i en annen del av opplæringen. Viser i denne forbindelse til matrikkellova 29 og 30. Kartverket har utviklet applikasjonen Seeiendom for opplysninger som er fritt tilgjengelig for alle. For bygningsinformasjon er dette bygningsnummer, bygningstype, bygningsstatus, om det er Sefrak eller kulturminne, næringsgruppe og bygningsendringsinformasjon. Side 10 av

11 Føring av bygning i matrikkelen Hva, Når og Hvordan Definisjoner: Bygning Kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. Bruksenhet Rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver. Bolig En bruksenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig og har egen adkomst. Leilighet En bolig som består av minst ett rom og kjøkken. Hybel Et rom med egen inngang beregnet som bolig med adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bolig. Definisjoner er hentet fra Føringsinstruksen Bruksenhetstyper: En bruksenhetstype kan være en bygning, for eksempel et kontorbygg, eller flere bygninger, for eksempel et sykehus, men kan også være en del av en bygning, for eksempel boenhet (bolig), kontorenhet eller avdeling i sykehus. I matrikkelen defineres følgende bruksenhetstyper: Bolig Brukes på alle boenheter som har definisjon leilighet eller hybel. Leilighet: En leilighet er en bruksenhet som består av ett eller flere rom er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken Hybel: En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer. En hybel har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Merknader til matrikkelforskriften 3 c Ikke godkjent bolig Ble innført gjennom boligadresseprosjektet i 2001 til kommuner som ville reservere seg mot å registrere bruksenhetstype bolig til en del ikke godkjente hybler/leiligheter Side 11 av

12 Fritidsbolig Ble innført for å få en bedre oversikt over antall fritidsboliger som bygges. Et fritidsbygg kan inneholde mange bruksenheter Annet enn bolig Er i stor grad knyttet til næringsvirksomhet, for eksempel kontorbygg, butikk og sykehus Unummerert bruksenhet Benyttes for å knytte bygningen til aktuell matrikkelenhet og eventuell adresse - eks garasje/uthus som ikke har egen adresse og bruksenhetsnummer: Bruksenhetsnummer Figur 1: Prinsipp for tildeling av bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummeret er en del av bruksenhetens offisielle adresse. Bruksenhetsnummeret angir etasjetype, etasjenummer og bruksenhetens plassering i etasjen. Tildeling av bruksenhetsnummer er omhandlet i Adresseveilederen kapittel 8. Bygningstype: Matrikkelen inneholder i tillegg til opplysninger om bygningers volum og plassering, opplysninger om type bygning og bruk av bygning. For å definere bygninger benyttes Bygningstype og Næringsgruppe Bygningstype defineres med en Bygningstypekode som er hentet fra NS3457. Det har i slutten av 2013 kommet en ny standard, men denne vil ikke bli implementert i matrikkelen før mot årsskiftet 2013/2014. Det vil bli informert nærmere om dette på Kartverkets internettsider. Kommunene bruker mao. fortsatt den standarden som beskrives her. Side 12 av

13 Bygningstypekode er ett 3-siffret tall som angir type bygning, med følgende inndeling. 1 Bygningshovedgruppe 11 Bygningsgruppe 111 Bygningsundergruppe Kategorisering av bygninger Det er den enkelte bygning som skal klassifiseres. Består et byggeprosjekt av flere bygninger, skal hver bygning ha egen kode for bygningstype. Hvis f.eks. en skole omfatter en skolebygning (videregående skole) og et internat, skal skolebygningen ha kode 613 og internatet ha kode 152. Bygninger som brukes til eller er bygget for flere formål (f.eks. kombinert bolig-, kontor-, og garasjebygning), skal tildeles én kode for bygningstype i henhold til hovedanvendelsen. Bygningens hovedanvendelse finnes på følgende måte: Bygningens forskjellige formål med tilhørende andel av bruksarealet bestemmes og fordeles på bygningshovedgruppe. Bygningen legges først til den bygningshovedgruppen som har størst andel av samlet areal. Deretter legges bygningen til den bygningsgruppen med størst andel areal innen denne bygningshovedgruppen. Til slutt tildeles bygningen den bygningsundergruppen med størst areal innen bygningsgruppen. Eksempel: En bygnings samlede bruksareal kan inndeles i: Bruk/anvendelse Andel av totalt BRA i prosent Bygningshovedgruppe Bygningsundergruppe 10 boliger Kontor- og administrasjon Forretninger Garasje Tabell 1: Eksempel bygningstype Bygningen vil bli definert med bygningstypekode 1 da dette arealet omfatter den største delen av bygget innenfor bygningshovedgruppe 3. Ved søknad om tillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1 skal søker oppgi Side 13 av

14 bygningstypekoden, og dette skal fremgå av søknad om tillatelse. Blankett 5174 Søknad om tillatelse til tiltak har eget felt der bygningstypekode og planlagt bruk skal fylles ut. Figur 2 - Utsnitt blankett 5174 Side 14 av

15 Næringsgruppe Figur 3: Næringsgrupper Koden skal angi hvilken næring bruken av bygget tilhører. Bygg som brukes til flere formål, skal kodes etter den næringen som opptar størst del av arealet. Unntak: Bygg som har kombinasjonen areal til boligformål og areal til annet enn bolig skal ikke kodes med næringsgruppe "Bolig" selv om boligarealet er størst. Næringsgruppe "Bolig" skal brukes kun når bygget bare har areal til boligformål. Bygningen kodes da med den næringsgruppen som utgjør størst areal utenom Side 15 av

16 boligarealet. For eksempel skal boligblokk med butikklokale kodes med næringsgruppe "Varehandel og reparasjonsvirksomhet", uansett størrelsen på lokalet. Arealbegrep brukt i matrikkelen Bebygd areal Bebygd areal er den vertikale projeksjonen av bygningens utvendige dimensjoner på terreng (fotavtrykket). Figur 4: Utklipp fra NS3940:2007 I matrikkelen registreres data for bygninger enkeltvis og ikke som summen av bebygd areal for en tomt. Bruttoareal BTA Bruttoareal for et plan (etasje) begrenses utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utvendig kledning. Innhuk og framspring av konstruksjonsmessig eller estetisk art medregnes ikke. Side 16 av

17 Figur 5: Bruttoareal inkluderer utside utvendig kledning (NS3970:2007) Bruttoarealet oppgis i matrikkelen pr etasje. Bruksareal - BRA Bruksreal er arealet som ligger innenfor omsluttende vegger (BRA for en etasje er derved arealet innenfor yttervegg). Figur 6: Åpning i etasjeskiller medregnes i bruksareal (NS3940:2007) Bruksareal oppgis i matrikkelen for etasje og den enkelte bruksenhet (der BRA for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor bruksenhetens omsluttende vegger). Måleverdighet Areal beregnes kun av målverdige deler. Et areal er målverdig når fri høyde er minst 1,90 m og bredden er på minst 0,60 m. Deler med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,60 m utenfor høyde 1,90 m. Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant bærende konstruksjon (for eksempel hanebjelke, steg). Side 17 av

18 Figur 7: Målverdig areal ved skråtak (NS3940:2007) For å beregne bruksareal og bruttoareal for en bygning må det avklares om arealet er målverdig. Arealbetegnelser i matrikkel / TEK / NS3940 Areal i matrikkelen tar utgangspunkt i NS3940 sine definisjoner på areal. Det er imidlertid noen tilpasninger. Bebygd areal - BYA For bebygd areal følger matrikkelen definisjonen av areal i NS3940. Bebygd areal er den vertikale projeksjonen av bygningen utvendige dimensjoner på terreng (fotavtrykket). Det er avvik i forhold til TEK, men dette avviket gjenspeiler kun at matrikkelen oppgir areal for bygning og ikke for tomt. Bruksareal - BRA Beregning av bruksareal i matrikkelen avviker fra NS3940 og TEK ved at kun areal innenfor omsluttende vegger medregnes som bruksareal. NS3940 TEK Matrikkel Areal innenfor omsluttende vegger Bruksareal er summen av bruksareal for alle målverdige plan Areal innenfor omsluttende vegger Bruksareal er summen av bruksareal for alle målverdige plan Areal innenfor omsluttende vegger Bruksareal er summen av bruksareal for alle målverdige plan Side 18 av

19 Åpent overbygget areal Åpent overbygget areal Nødvendig parkeringsareal Areal under utkraget bygningsdel (-1m) Ekstra plan i rom med høyde 4,9 m eller mer. Tabell 2: Beregning av bruksareal (BRA) Figur under viser sammenhengen mellom de ulike arealtyper som registreres i matrikkelen. Figur 8: Utklipp fra Wikipedia Sakstyper plan- og bygningsloven Matrikkelforskriften 60 definerer: Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda Side 19 av

20 Plan- og bygningsloven angir med mindre annet fremgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak ( ) ikke utføres uten at søknad, og evt. søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse. Plan- og bygningsloven definerer her at alle byggetiltak er søknadspliktig (pbl 20-1), med mindre de er listet som unntatt for saksbehandling (pbl 20-3), eller evt. behandles etter annet lovverk (pbl 20-4). Unntatt fra saksbehandling pbl 20-3 Loven definerer at mindre bygning kan unntas fra saksbehandling dersom: BRA/BYA < 15m 2 Mønehøyden er under 3 m Gesimshøyden er under 2,5 m Bygningen ikke skal benyttes til beboelse Matrikkelforskriften 60 pkt 3 angir at kommunen kan velge om slike mindre bygninger skal føres i matrikkelen. Unntak for saksbehandling kan i tillegg gis for andre mindre tiltak, som mindre endringer i eksisterende bygg, og mindre konstruksjoner på eiendommen. Disse andre mindre tiltakene vil som hovedregel ikke være aktuelt å føre i matrikkelen. Tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk (pbl 20-4) - f. eks. off. veganlegg, jernbaneanlegg mv + hemmelige militære anlegg. Bestemmelsen er nærmere regulert i SAK 4-3. Søknadspliktige tiltak: Søknadspliktige tiltak skal føres i matrikkelen. En søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven kan etter tiltakshavers ønske evt. deles opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl 20-1) Det er krav om bruk av foretak med ansvarsrett. Punkter i 20-1 som berører matrikkelen er uthevet. Sitat fra Pbl 20-1 Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a Side 20 av

21 c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak som nevnt i første ledd skal forestås av foretak med ansvarsrett i samsvar med bestemmelser gitt i kapittel 22 og 23, med mindre annet framgår av 20-2 eller Dette gjelder likevel ikke tiltak som nevnt i første ledd bokstav m. Tiltak som krever søknad og tillatelse men IKKE ansvarsrett (pbl 20-2) Disse tiltakene kan tiltakshaver forestå selv. For eksempel: Garasje/uthus med BRA/BYA < 50 m2 Tilbygg til bolig med BRA/BYA < 50 m2 Driftsbygning i landbruket < 1000 m 2 (pbl 30-1 og SAK 3-2) Det er gitt forskrifter om mindre tiltak på bebygd eiendom SAK 3-1 og driftsbygninger i landbruket SAK 3-2. Side 21 av

22 Figur 9: Saksgang etter plan- og bygningsloven Saksgang etter plan og bygningsloven er lik uavhengig av om tiltaket er omsøkt etter pbl 20-1 (søknad med krav om ansvarlig foretak) eller pbl 20-2, tiltak som tiltakshaver selv kan forestå (tiltak uten krav om ansvarlig foretak). Rapportering til matrikkelen Kommunen tildeler bygningsnummer og registrerer nye bygninger og andre opplysninger om bygninger jfr. matrikkelloven 25 første ledd: Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. Opplysninger om bygninger skal i utgangspunktet beskrive hvordan bygningen faktisk er, men i praksis vil kommunen måtte basere seg på tiltakshavers opplysninger. Opplysninger hentet inn i forbindelse med søknadsprosessen etter plan- og bygningsloven, vil vanligvis indikere hvordan bygningen er tillatt oppført. Det betyr ikke at matrikkelen kan påberopes som rettsgyldig grunnlag for hva kommunen har godkjent. Side 22 av

23 Matrikkellovens 25 første ledd angir at opplysninger om nye bygninger skal føres i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Merknad til forskriften definerer dette til å være senest 5 dager etter vedtaksdato. Merknad til matrikkelforskriften 60 lister opp opplysninger som skal registreres på ulike stadier av byggesaken. Rammetillatelse: Følgende opplysninger skal rapporteres ved godkjent rammetillatelse: Figur 10 - Opplysninger til matrikkel Forskriften angir at disse opplysningene skal registreres når vedtak er fattet, senest 5 dager etter vedtaksdato. Side 23 av

24 Igangsettingstillatelse: Følgende opplysninger rapporteres senest 5 dager etter vedtaksdato: Figur 11 - Opplysninger til matrikkel Dersom søknaden sendes inn som en ett-trinns søknad (samlet ramme- og igangsettingssøknad), registreres alle opplysninger under ett. Midlertidig brukstillatelse / Ferdigattest Når bygningen tas i bruk, skal dette rapporteres til matrikkelen. Det er viktig at kommunen fullfører innrapportering til matrikkelen for å sikre at bygningenes status blir oppdatert. Figur 12 - Opplysninger til matrikkel Side 24 av

25 Alle opplysninger som tidligere er registrert skal oppdateres dersom det er kommet endringer av data underveis i prosessen. I tillegg skal følgende registreres: Hvor finnes opplysningene: Opplysninger som føres i matrikkelen hentes i hovedsak fra blankettene Søknad om tiltak/opplysning om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon og byggetegninger vedlagt søknad. Ansvarlig søker skal angi bygningstypekode ved innsending av Søknad om tillatelse til tiltak. Opplysning fra ansvarlig søker legges til grunn ved føring av opplysningene i matrikkelen. Figur 13: Utsnitt "Søknad om tillatelse til tiltak" - Blankett 5174 Vedlagt byggesøknaden skal/kan i tillegg blanketten Boligspesifikasjon i Matrikkelen følge som vedlegg. Blanketten gir mulighet for Ansvarlig søker å registrere mer detaljert informasjon om den enkelte bruksenhet. Blanketten er (pr ) under revisjon, ny utgave vil ha bedre tilpasning til opplysninger som skal registreres i matrikkelen. Side 25 av

26 Figur 14: Boligspesifikasjon i Matrikkelen - Blankett 5176 Side 26 av

27 SEFRAK SEkreteriat For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge. I utgangspunktet skulle alle bygninger (og rester etter bygninger) som var eldre enn år 1900 registreres. I Finnmark var grensen for registrering satt til år 1945, for å fange opp alt som hadde overlevd krigsødeleggelsen. I en del andre kommuner (f.eks. Ålesund og Tinn) var også grensen for registrering satt et stykke inn på 1900-tallet for å fange opp viktige lokale tidsskiller i bygningshistoria. I alt er det registrert ca bygningsobjekter i SEFRAK, av dette er ca bygninger som framdeles eksisterer. Dette tilsvarer ca. 10 % av den bestående bygningsmassen i Norge. Riksantikvaren har det formelle ansvaret for SEFRAK. Registeret inneholder i varierende grad faste kulturminner eldre enn fra 1900 (Troms og Finnmark eldre enn 1940). Registreringene ble utført over en lang tidsperiode, med fylkeskonservatoren som utførende enhet. I 1995 ble det inngått avtale mellom Kartverket og Riksantikvaren om samordning av bygningsinformasjonen i GAB (Grunneiendommer, Adresser og Bygninger) og SEFRAK. Denne ordningen er videreført i matrikkelen. Kommunen skal ajourføre alle endringer som oppstår gjennom kommunens ordinære byggesaksbehandling etter PBL mens kulturminnemyndighetene har ansvar for kulturminnedata knyttet til bygget. Kulturminnemyndigheten er miljøavdelingen hos Fylkesmannen. Matrikkelkartet viser med symbol alle eldre bygninger (i hovedsak eldre enn år 1900) som er registrert som kulturminne i det såkalte SEFRAK-registeret, men som ikke er freda etter kulturminnelova. Figur 15: SEFRAK i matrikkelen I enkelte kommuner og fylke (for eksempel Finnmark) er grensa for registrering satt lenger inn på 1900-tallet. Bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturminnemyndighetene. Side 27 av

28 Askeladden Jfr. kulturminnelova 25: Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring.' Askeladden er navnet på Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Databasen dekker også objekter som er inne i en fredningsprosess etter kulturminneloven, kulturminner som er fredet etter svalbardmiljøloven og listeførte kirker. Databasen er basert på innholdet fra det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret. Databasen ble offisielt åpnet i Basen er et sentralt verktøy for forvaltning og vern av kulturminner. Databasen er i utgangspunktet kun tilgjengelig for instanser involvert i kulturminneforvaltning (kommuner, konsulentfirma, politimyndighet og lignende) eller forskning. Høsten 2009 ble deler av databasen Askeladden gjort allment tilgjengelig gjennom nettstedet Kulturminnesøk. Figur 16: Eksempel fra Askeladden Matrikkel og SERG (Skatteetatens eiendomsregister) Skatteetatens eiendomsregister (SERG) har utarbeidet et eget skjema for innrapportering av data til registeret. Side 28 av

29 Bygningsopplysninger som registreres i tillegg til boligens adresse er: p-rom/boareal, boligtype og byggeår. Statens kartverk var i utgangspunktet ikke involvert i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med SERG. Opplysninger fra SERG har heller ikke blitt tilbakeført til matrikkelen, da matrikkelen pr dags dato ikke har opplysninger om p-rom i boliger, og lovverket har hindret slik automatisert oppdatering. Endring i matrikkelloven fra 2012 tilføyde imidlertid i lovens 27: Dersom eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slik opplysningar til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter likningslova. Lovendringen er vedtatt, men pr ikke iverksatt. Valg av bygningstype I forbindelse med Skattedirektoratets registrering av bygningstyper er det fremkommet behov for presisering av bruk av bygningstyper. "...De nye skattereglene gjelder i utgangspunktet for alle typer boligeiendommer. Hva eiendommen faktisk brukes til, er ikke avgjørende for om det foreligger en boligeiendom eller ikke etter de nye reglene. Skatteetaten tar utgangspunkt i om bygningen på eiendommen i henhold til matrikkelen er av typen helårsbolig. Dette innebærer at en eiendom som er registrert i matrikkelen med bygningstypekode 162 eller 163 i utgangspunktet vil bli ansett som en boligeiendom med mindre noe annet er sannsynliggjort/dokumentert...." Bygningstype 162 Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig Bygningstype 163 Våningshus som benyttes som fritidsbolig. De presiserer i det følgende hvilke rutine de følger: "...Hvorvidt eiendommen skal formuesverdsettes som bolig eller ikke, avhenger av om eiendommen er egnet til helårsbolig. Hva eier bruker eiendommen til er ikke avgjørende. Dersom eier kan gi opplysninger som tilsier at eiendommen ikke lenger er egnet til helårsbolig, skal eiendommen formuelignes som fritidseiendom. Eksempler på hvilke momenter det tas hensyn til, er boligens standard, vann- og avløpsforhold og adkomstmuligheter til eiendommen. Dersom eier gir opplysninger om at eiendommen enten ikke har innlagt vann, strøm eller vannklosset, vil Skatteetaten legge til grunn at eiendommen er en fritidseiendom. Skatteyter trenger bare å dokumentere/sannsynliggjøre disse opplysningen(e) hvis skattekontoret ber om det. Dette vil si at matrikkelen bare er styrende, men ikke avgjørende, for om vi skal anse eiendommen som bolig eller ei...." Side 29 av

30 Rapporter Matrikkelklienten inneholder mulighet til å ta ut rapporter som kommunene kan benytte for å følge opp/forbedre kvaliteten i matrikkelen. Figur 17: Utsnitt fra matrikkelklienten Bygg: Rapporten har en mengde utvalgskriterier. Det er også mulig å ta ut oversikt over alle bygg i arbeid i kommunen. For eksempel kan det tas ut en rapport som viser alle boliger i en kommune med igangsettingstillatelse i Det er også mulig å hente ut samme rapport innenfor et gårdsnummer eller et adressenavn. Rapporten Bygg i arbeid lages ved å velge Bygg i arbeid som utvalgskriterium. Det anbefales at kommunen bruker denne rapporten aktivt for å følge opp bygg som kan være ferdig uten at dette er registrert i matrikkelen, eller at bygget er avlyst. Boligbyggingsstatistikk: Rapporten gir oversikt over antall bruksenheter med bruksenhetstype Bolig eller Ikke godkjent bolig med bygningsstatus Rammetillatelse, Igangsettingstillatelse, Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest/tatt i bruk i en gitt periode. Side 30 av

31 Bygningstypestatistikk: Rapporten gir oversikt over antall aktive bygninger for hver bygningstype i kommunen. Bygninger SOSI: Tar ut bygninger på SOSI-format Bygninger FKB SOSI: Rapport som inneholder enkel bygningsinformasjon tilpasset bruk i FKB Bygning. Representasjonspunktene i rapporten benyttes til flatedanning dersom det finnes bygningsomriss. Sefrak SOSI: Spesielt tilpasset SOSI-rapport over Sefrak-objekter Kontrollrapport Bygg med feil: Gir oversikt over feil på bygg i en kommune, for eksempel bygg som er knyttet til feil eiendom. Rapporten kan skrives ut i SOSI-format slik at en lettere kan rette opp feilene med et kartredigeringsverktøy. Kan også skrives ut på vanlig tekstbasert format. Side av

Bygningsopplysninger matrikkelen. Sandefjord

Bygningsopplysninger matrikkelen. Sandefjord Bygningsopplysninger i matrikkelen Sandefjord 07.04.2017 Innhold 1. Historikk, hvorfor bygning i matrikkelen? 2. Hvordan oppstår bygningsopplysninger som skal føres i matrikkelen, og hva skal føres i matrikkelen?

Detaljer

Bygningsopplysninger i matrikkelen

Bygningsopplysninger i matrikkelen Bygningsopplysninger i matrikkelen Når, Hvordan og Hvorfor Ellen Grønlund Eiendomsutvikler / Tronrud Eiendom AS Bygningsinformasjon i matrikkelen - Historikk Fra 1983 bygningsinformasjon i GAB Kommunene

Detaljer

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen Onsdag 9. Mars 2016

Detaljer

Bygningsopplysninger. matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 17.09.2015. Hva er en bygning?

Bygningsopplysninger. matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 17.09.2015. Hva er en bygning? Bygningsopplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Hva er en bygning? Eurostat: "Kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet

Detaljer

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen 19. Januar 2016 Norefjell,

Detaljer

Fagdag med tema bygg i matrikkelen. Wenche Mork

Fagdag med tema bygg i matrikkelen. Wenche Mork Fagdag med tema bygg i matrikkelen Wenche Mork 5 dagers fristen. Rapportene fra tilsyn 2013 viser avvik i nesten alle kommunen på tidsfrist for føring av bygg Føring av bygningsopplysninger i matrikkelen

Detaljer

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper Føring av bygning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold Sakstyper i plan- og bygningsloven

Detaljer

Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer

Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer INNHOLD I MATRIKKELEN PROFIL 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger

Detaljer

Loppa kommune. Møteprotokoll

Loppa kommune. Møteprotokoll Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for teknisk, plan og næring Møtested: Kommunestyresalen, Loppa Rådhus Dato: 19.06.2012 Tid: 09:45 10:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL

Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL Plan og Bygningsloven hva er det? Planverket Planer Lovens krav til funksjoner: Hvem deltar i byggesaken Hva

Detaljer

Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1

Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 1 Alminnelige bestemmelser a) Gebyret for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved mottatt komplett planforslag/utredning.

Detaljer

10/22/2013. Bygningsopplysninger i matrikkelen. Matrikkellov Bygning. Matrikkellov Bygning

10/22/2013. Bygningsopplysninger i matrikkelen. Matrikkellov Bygning. Matrikkellov Bygning Bygningsopplysninger i matrikkelen Matrikkellovkurs - Bygning Matrikkellov Bygning 3 Definisjonar a) Matrikkelen: landets offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser,

Detaljer

18. september 2015. Kurs i matrikkelføring. Oppgaver BYGNING

18. september 2015. Kurs i matrikkelføring. Oppgaver BYGNING 18. september 2015 Kurs i matrikkelføring Oppgaver BYGNING Innholdsfortegnelse Oppgave B1 Registrere nybygg med igangsettingstillatelse... 3 B2 Registrere nybygg med rammetillatelse...11 Oppgave B2.1 Registrere

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. 13.10.2015 Janne Johnsen

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. 13.10.2015 Janne Johnsen Strategi for bygningsdelen i matrikkelen 13.10.2015 Janne Johnsen Litt om bakgrunnen for rapporten - Rapporten har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Kartverket, tre kommuner (valgt

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1304

1902 - TROMSØ 200 1304 Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 192 - TROMSØ 2 134 Utskriftsdato/klokkeslett: 19.9.212 kl. 14:12 Produsert av: Guri Woll - 192 Attestert av:

Detaljer

2 Fritidsboliger og fritidsanneks: Som for 1: Boliger og næringsbygg multiplisert med faktor: 2,5

2 Fritidsboliger og fritidsanneks: Som for 1: Boliger og næringsbygg multiplisert med faktor: 2,5 LESJA KOMMUNE GEBYRREGULATIV 2018 Grunngebyr G, fastsettes til kr. 990 BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging

Detaljer

Matrikkeldag i Sandefjord kommune

Matrikkeldag i Sandefjord kommune Matrikkeldag i Sandefjord kommune Fylkeskartkontoret i Skien v/ Fylkeskartsjef Geir Mjøen SKATE Kartverket Skien Kartverket Skien Dekker fylkene Vestfold og Telemark Geir Mjøen Fylkeskartsjef Norge digitalt,

Detaljer

FORSKRIFT OM GEBYR I SAKER SOM BEHANDLES ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, LOV NR 71, FASTSATT MED HJEMMEL I 33 1

FORSKRIFT OM GEBYR I SAKER SOM BEHANDLES ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, LOV NR 71, FASTSATT MED HJEMMEL I 33 1 FORSKRIFT OM GEBYR I SAKER SOM BEHANDLES ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, LOV 2008-06 NR 71, FASTSATT MED HJEMMEL I 33 1 ALMINNELIGE BEST. Kap. A Punkt A1 A5 BYGGESAKER Kap. B Punkt B1 - B22 DELINGSSAKER

Detaljer

GEBYR 2015 - ASKIM KOMMUNE

GEBYR 2015 - ASKIM KOMMUNE GEBYR 2015 - ASKIM KOMMUNE FORSKRIFT OM GEBYR I SAKER SOM BEHANDLES ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, LOV 2008-06 NR 71, FASTSATT MED HJEMMEL I 33 1 ALMINNELIGE BEST. Kap. A Punkt A1 - A4 BYGGESAKER Kap. B

Detaljer

Forhåndskonferanse (ikke en forhåndsgodkjenning)

Forhåndskonferanse (ikke en forhåndsgodkjenning) Forhåndskonferanse (ikke en forhåndsgodkjenning) avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling. kan brukes i alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, avholdes før innsending

Detaljer

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. Knut Holter

Strategi for bygningsdelen i matrikkelen. Knut Holter Strategi for bygningsdelen i matrikkelen Knut Holter Målet med strategiarbeidet Kartlegge behov Vurdere brukergrupper Imøtekomme brukerkrav Kvalitetsdata i matrikkelen Bedre Kartverkets omdømme Foreslå

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

Sakstyper og Tidsfrister

Sakstyper og Tidsfrister 1 Innføring i tema Sakstyper og Tidsfrister Tromsø februar 2018 2 Søknadstyper Søknadspliktig eller ikke? Hovedregel: Søknadsplikt på alt som omfattes av regelverket (PBL 20-1 og 20-2) Men. Søknadsplikt

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

AREALMÅLING VED TAKSERING

AREALMÅLING VED TAKSERING AREALMÅLING VED TAKSERING NS 848 utgave 1954 NS 3940 utgave1979 Versjon 2 NS 3940 utgave 1986 Versjon 3 NS 3940:2007» Veileder til NS 3940:2007 » Takstbransjens retningslinjer for bolig - 2008» Takstbransjens

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2018: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2018: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2018: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser Behandlingsgebyr byggesak og landbruk Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 33-1: - Lov om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl), sist endret 01.07.2015 - Lov

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN.

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. BETALINGSPLIKT Alle som får utført tjenester etter dette regulativ

Detaljer

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008 3 sentrale dokumenter ved arealmåling NS 3940:2007 Retningslinjer ved arealmåling av bolig Veileder til NS 3940:2007 Ved byggesøknad: Grad av utnytting Grad av utnytting

Detaljer

6 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Byggesaksgebyrer 2019 Kap. 19 Dispensasjon

6 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Byggesaksgebyrer 2019 Kap. 19 Dispensasjon 6 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Byggesaksgebyrer 2019 Kap. 19 Dispensasjon 19-2 Dispensasjon fra LNF-området for enkle tiltak (garasje, tilbygg,osv) i kommuneplanens arealdel/ reg.planer

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5 HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV Forslag til endringer Forslag til endring av matrikkellova 27 nytt første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Detaljer

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER 3.1 Generelt Gebyr etter dette kapittelet faktureres tiltakshaver. Gebyr faktureres etterskuddsvis. Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1. Ved betalingsmislighold

Detaljer

Når spesielle forhold tilsier det kan regulativet fravikes av Teknisk sjef.

Når spesielle forhold tilsier det kan regulativet fravikes av Teknisk sjef. Vedtatt: Nome kommunestyre i sak 045/10 og utviklingsutvalget i sak 049/10. Gebyret er oppjustert for 2011 med 2.8 % Gebyret er oppjustert for 2012 med 3,25% Gebyret er oppjustert for 2013 med 3,3% Gebyret

Detaljer

Vedtak og kunngjøring - etter Pbl 33-1 og eierseksjonsloven 7 Vedtatt av K-sak

Vedtak og kunngjøring - etter Pbl 33-1 og eierseksjonsloven 7 Vedtatt av K-sak Vedtak og kunngjøring - etter Pbl 33-1 og eierseksjonsloven 7 Vedtatt av K-sak Kunngjort i media kommunestyret Hjemmel Plan- og bygningsloven 33-1 og eierseksjonsloven 7 Forkortinger 1. 1.1 Plan- og bygningsloven:

Detaljer

Ås kommune. Notat vedrørende landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Byggesak og geodata. Hovedutvalg for teknikk og miljø

Ås kommune. Notat vedrørende landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Byggesak og geodata. Hovedutvalg for teknikk og miljø Ås kommune Byggesak og geodata Notat vedrørende landbrukstilknyttet næringsvirksomhet Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Saksbehandler Slje Marie Raad Vår ref. 17/01408-1 Dato 02.05.2017 Notat

Detaljer

Føring av bygg Tiltak som ikke krever søknad, jf. pbl. 20-5. Foredragsholder: Bodil Borch Mietinen, Statens Kartverk avd. Vadsø

Føring av bygg Tiltak som ikke krever søknad, jf. pbl. 20-5. Foredragsholder: Bodil Borch Mietinen, Statens Kartverk avd. Vadsø Føring av bygg Tiltak som ikke krever søknad, jf. pbl. 20-5 Foredragsholder: Bodil Borch Mietinen, Statens Kartverk avd. Vadsø Nye byggregler fra 1. juli 2015 tiltak som ikke krever søknad «Hovedingrediensen»

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

Datagrunnlag og utvikling av matrikkelen Arealopplysninger, tilstandsregistrering og analyse av universell utforming.

Datagrunnlag og utvikling av matrikkelen Arealopplysninger, tilstandsregistrering og analyse av universell utforming. Datagrunnlag og utvikling av matrikkelen Arealopplysninger, tilstandsregistrering og analyse av universell utforming. Samordningsrådet for KOSTRA 2013.09.05 SSB Oslo Datagrunnlag og utvikling av matrikkelen.

Detaljer

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv

Detaljer

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=...

http://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=... Matrikkel informasjon Side 1 av 1 Se eiendom Eiendomsinformasjon 826-111/7 Smedshus 12.1.215 Eiendomsinformasjon (1) Type Grunneiendom Areal/Oppgitt areal 9 878,8 Kommune 826 Tinn Arealmerknad Noen fiktive

Detaljer

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12) Behandlingsgebyr: 2014 2015 INKL MVA endr. INKL MVA

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12) Behandlingsgebyr: 2014 2015 INKL MVA endr. INKL MVA 3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1) 3.2 PLANSAKER (Kap 12) INKL MVA endr. INKL MVA 3.2.1 Generelle bestemmelser NB Etter dette regulativet kreves gebyr for behandling av: - Forslag

Detaljer

ØRLAND Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

ØRLAND Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1621 - ØRLAND 73 31 Utskriftsdato/klokkeslett: 11.7.216 kl. 7:48 Produsert av: Hugo Beer-Johansen Attestert av:

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Møte i faggruppe matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning

Møte i faggruppe matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning Møte i faggruppe matrikkelen Janne Johnsen, fagansvarlig bygning Hva gjør Kartverket? Opplæring- har tre dagers obligatorisk lovkurs som etterfølges av et tredagers føringskurs som alle må ha bestått eksamen

Detaljer

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk Behandlingsgebyr byggesak og landbruk Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 33-1: Lov om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl). Lov om eiendomsregistrering (Matrikkellova).

Detaljer

Sakstyper. Sakstyper. Hovedpunkter i innlegget. Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister. Elisabeth Kynbråten NKF byggesak

Sakstyper. Sakstyper. Hovedpunkter i innlegget. Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister. Elisabeth Kynbråten NKF byggesak Sakstyper Søknad, melding, unntak, forhåndskonferanse og tidsfrister Elisabeth Kynbråten NKF byggesak Tre hovedtyper: Unntak Meldepliktige tiltak Søknadspliktige tiltak Sakstyper Hovedpunkter i innlegget

Detaljer

Søknadspakke. For søknad om tiltak uten ansvarsrett etter Plan og-bygningsloven 20-2

Søknadspakke. For søknad om tiltak uten ansvarsrett etter Plan og-bygningsloven 20-2 Søknadspakke For søknad om tiltak uten ansvarsrett etter Plan og-bygningsloven 20-2 1 Søknadspakken inneholder Generell informasjon Veiledning for utfylling av blankett 5153. Eksempel på fasade- og snittegninger.

Detaljer

Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK. Tiltak utan ansvarsrett. Utdrag frå:

Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK. Tiltak utan ansvarsrett. Utdrag frå: Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett ( 20-4) Side 1 av 11 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Tiltak utan ansvarsrett Utdrag frå: og Forskrift om byggesak (byggesaksforskrifta) (SAK) 26.03.2010

Detaljer

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12)

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12) Gebyrregulativ med hjemmel i 33-1 i plan og bygningsloven av 27.juni 2008. 3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1) 3.2 PLANSAKER (Kap 12) INKL MVA INKL MVA 3.2.1 Generelle bestemmelser

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER

GENERELLE BESTEMMELSER A.1 GENERELLE BESTEMMELSER 2014 Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av Økonomienheten. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

HOL Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

HOL Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 0620 - HOL 11 73 Utskriftsdato/klokkeslett: 17.08.2016 kl. 09:43 Produsert av: Atle Kleivdal - 0620 Hol Attestert

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2014 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L EIENDOMSFORESPØRSLER UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1064

1902 - TROMSØ 200 1064 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1902 - TROMSØ 200 1064 Utskriftsdato/klokkeslett: 10.04.2013 kl. 08:58 Produsert av: Gørill Karlsen - 1902

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER 2013

GENERELLE BESTEMMELSER 2013 GENERELLE BESTEMMELSER 2013 A.1 Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av Økonomienheten. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst

Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2011 Side 1 av 5 Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004

Detaljer

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651

Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015. Kommunestyrevedtak 66/14. Sak 14/1651 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk 2015 Kommunestyrevedtak 66/14 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk: Generelle bestemmelser Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på tidspunktet fullstendig søknad

Detaljer

Forhåndskonferanse 1

Forhåndskonferanse 1 1 Forhåndskonferanse Hva er det og hvorfor ha det? Avklaringsmøte mellom tiltakshaver og kommunen før innsending av søknad, jf. pbl 21-1 og SAK10 6-1 Ikke ethvert møte, men de som følger reglene for forhåndskonferanse

Detaljer

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3

For bygg i tiltaksklasse 2 multipliseres gebyr med faktor: 2 2 For bygg i tiltaksklasse 3 multipliseres gebyr med faktor: 3 3 LESJA KOMMUNE GEBYRREGULATIV 2014 Grunngebyr G, fastsettes til kr. 800 BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging

Detaljer

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 43/16

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 43/16 Flakstad kommune Dato: Vår ref: Arkivkode: 11.10.2016 16/3217 Saksbehandler: Flakstad kommune Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra 01.06.2016. Vedtatt i KS sak 43/16-1 - 1. Tiltak som krever søknad om tillatelse

Detaljer

SAKSTYPER OG TIDSFRISTER. Søknadsplikt (hovedregel) Ikke søknadsplikt (unntak)

SAKSTYPER OG TIDSFRISTER. Søknadsplikt (hovedregel) Ikke søknadsplikt (unntak) SAKSTYPER OG TIDSFRISTER Søknadsplikt (hovedregel) Ikke søknadsplikt (unntak) Fire kategorier Søknadsplikt med krav om ansvarlige foretak ( 20-1) Søknadsplikt uten krav om ansvarlige foretak ( 20-2) Unntak

Detaljer

Namsos kommune etter plan- og bygningslovens 33-1

Namsos kommune etter plan- og bygningslovens 33-1 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2013 Revidert jfr. kommunestyrets vedtak i møte den 6.12.2012 NAMSOS KOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2013 Namsos kommune etter plan- og bygningslovens

Detaljer

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv velge å gi eller ikke gi opplysninger

Detaljer

ØRLAND Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

ØRLAND Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1621 - ØRLAND 77 49 Utskriftsdato/klokkeslett: 15.8.216 kl. 8:36 Produsert av: Hugo Beer-Johansen Attestert av:

Detaljer

FØRDE Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

FØRDE Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 32 - FØRDE 22 237 Utskriftsdato/klokkeslett: 1.11.218 kl. 13:28 Produsert av: Jan-Inge Seljevoll Attestert av:

Detaljer

Gebyrregulativ for plansaker:

Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plansaker: 1. a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 10 740,- b. Arealgebyr: Inntil 5 daa kr./100m2 5 10 daa 10

Detaljer

Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker

Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker Lunner kommune Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven av 1985 109 Byggesaker Regulativet ble vedtatt i kommunestyret sak xxx/11 i møte xx.12.2011 og gjelder fra 1. januar 2011. Regulativet

Detaljer

TANA Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

TANA Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 225 - TANA 7 2 Utskriftsdato/klokkeslett: 26..27 kl. 3:39 Produsert av: Veselina Jakobsen - 225 Tana Attestert

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.

GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O. GEBYRREGULATIV 2016 VED BEHANDLING AV BYGGESAKER KART OG OPPMÅLINGSARBEIDER EIERSEKSJONERING OG BETALINGSSATSER VED ANNEN SAKSBEHANDLING, KONTROLLER O.L UTSKRIFTER, KOPIER Aurskog-Høland kommune Teknisk

Detaljer

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i lokal forskrift vedtatt 22.03.2012

Detaljer

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen

Detaljer

Utleveringsregler fra matrikkelen med fokus på adresser. Gotfred Rygh, Matrikkelavdelingen, Kartverket.

Utleveringsregler fra matrikkelen med fokus på adresser. Gotfred Rygh, Matrikkelavdelingen, Kartverket. Utleveringsregler fra matrikkelen med fokus på adresser Gotfred Rygh, Matrikkelavdelingen, Kartverket. Hovedregler 95 % er ikke personopplysninger For eks. når hjemmelshaver er andre enn levende privatpersoner.

Detaljer

Osterøy kommune Forvaltning BYGGESAK ( ) Informasjon om lov og forskrift Side 1 av 11. Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK.

Osterøy kommune Forvaltning BYGGESAK ( ) Informasjon om lov og forskrift Side 1 av 11. Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK. BYGGESAK (23.08.2018) Informasjon om lov og forskrift Side 1 av 11 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Utdrag frå: og Forskrift om byggesak (byggesaksforskrifta) (SAK) 26.03.2010 BYGGESAK (23.08.2018)

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting

Detaljer

Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon

Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Anders Fekjær Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET MATRIKKELEN- ET MODERNE EIENDOMSREGISTER

Detaljer

1902 - TROMSØ 200 1059

1902 - TROMSØ 200 1059 Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1902 - TROMSØ 200 1059 Utskriftsdato/klokkeslett: 22.11.2013 kl. 12:27 Produsert av: Gørill Karlsen - 1902

Detaljer

GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA Søknadspliktige tiltak ansvarsbelagte ( 20-1, 20-2):

GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA Søknadspliktige tiltak ansvarsbelagte ( 20-1, 20-2): GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA 01.01.2016 Byggesaksgebyr: Søknadskontroll, annen kontroll og tilsyn. Arealdefinisjoner: Som fastlagt i Matrikkel, jfr. NS 3940. For byggetiltak som ikke

Detaljer

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 097/17.

Flakstad kommune. Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra Vedtatt i KS sak 097/17. Flakstad kommune Byggegebyr etter ny PBL gyldig fra 01.06.2016. Vedtatt i KS sak 097/17. 1. Tiltak som ever søknad om tillatelse og som kan foreståes av tiltakshaver etter pbl 20-2 a) Mindre byggearbeid

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109)

3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 109) Forslag til nytt gebyrregulativ med hjemmel i: 109 i plan og bygningsloven av 14. juni 1985 med endringer sist ved lov av 13. juni 1997, 5-2 i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016 Side 1 av 5 Ås kommune GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGE-, DELE- OG PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33-1 FOR ÅR 2016 Vedtatt av Ås kommunestyre 09.12.15. GENERELT Dette regulativet er vedtatt

Detaljer

Kontroll Kort beskrivelse K22A Boligbygg uten bruksenhet Boligbygg er definert som hovedbygg med

Kontroll Kort beskrivelse K22A Boligbygg uten bruksenhet Boligbygg er definert som hovedbygg med Dokumentasjon av kvalitetsindikatorene for SSB-Matrikkelen Kontrollene omfatter alle aktive enheter i SSB-Matrikkelen. Det betyr at alle enheter som ligger uten utgaatt_dato_ssb i situasjonsuttakene blir

Detaljer

Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664

Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664 Regulativ for plan og byggesaksbehandling i Agdenes kommune gjeldende fra 01.01.2015, vedtatt av kommunestyret 17.12.14 sak. 62/14, Arkivsak: 14/664 A1 Beregningsgrunnlag Er gebyrberegningen avhengig av

Detaljer

Faggruppemøte Rolf E. Bakken Prossansvarlig Bygning

Faggruppemøte Rolf E. Bakken Prossansvarlig Bygning Faggruppemøte 15.09.2009 Rolf E. Bakken Prossansvarlig Bygning Statens kartverks oppgave i forbindelse med utforming av skjema 13 Melding til tinglysingen (1) skal følge standardisert oppsett godkjent

Detaljer

OPPDAL Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

OPPDAL Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1634 - OPPDAL 299 87 Utskriftsdato/klokkeslett: 07.07.2017 kl. 12:43 Produsert av: Rune Lufall Attestert av:

Detaljer

3. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven i Gjesdal kommune 2017

3. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven i Gjesdal kommune 2017 3. Forskrift om gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven i Gjesdal kommune 2017 KAP. 1 - ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 GEBYRET INNBEFATTER Gebyret innbefatter saksbehandling, dokumentkontroll

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

KVÆFJORD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

KVÆFJORD Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1911 - KVÆFJORD 68 2 Utskriftsdato/klokkeslett: 08.03.2016 kl. 13:00 Produsert av: Jan-Otto Øynes - 1911 Attestert

Detaljer

Utfordringer for bygningsdelen i matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning

Utfordringer for bygningsdelen i matrikkelen. Janne Johnsen, fagansvarlig bygning Utfordringer for bygningsdelen i matrikkelen Janne Johnsen,10.02.2016 fagansvarlig bygning Matrikkelen inneholder mye koordinatfestet informasjon 4.000.000 bygninger 3.000.000 eiendommer 2.300.000 adresser

Detaljer

KLEPP Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

KLEPP Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1120 - KLEPP 1 2068 Utskriftsdato/klokkeslett: 15.02.2012 kl. 11:59 Produsert av: Ketil Hognestad Attestert

Detaljer

Seksjonssameie med adresser Aktiv

Seksjonssameie med adresser Aktiv ÅLESUND* (1504, Møre og Romsdal) - 1504/32/177// Adresse: Nybøbakken 1A, 6011 ÅLESUND WE01119015 Seksjonssameie med adresser Matrikkel Kommune Gatedresse Husnr Matrikkeladresse Postadresse Formål Sameiebrøk

Detaljer

4.1 Plan- og bygningsmyndighet Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 Byggegebyr Mva. m/mva u/mva m/mva u/mva

4.1 Plan- og bygningsmyndighet Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 Byggegebyr Mva. m/mva u/mva m/mva u/mva 4.1 Plan- og bygningsmyndighet Byggegebyr Mva. m/mva u/mva m/mva u/mva 1. Generelle bestemmelser 1.1 Om gebyrer 1.1.1 Timeriser Satser for bruk av intern fagkyndig pr. time Nei 1100,00 1095,00 Satser for

Detaljer

1222 - FITJAR 90 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:

1222 - FITJAR 90 1. Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1222 - FITJAR 90 1 Utskriftsdato/klokkeslett: 17.01.2013 kl. 09:26 Produsert av: Kristin Meland Attestert av:

Detaljer