Hvorfor el til oppvarming?

Transkript

1 Hvorfor el til oppvarming?

2 Visste du at Strømregningens oppbygging Elektrisitetsavgit 22% Strømpris 39% Oveføringskostnad 39% Moms og Elavgift utgjør tilsammen 37% av strømregningen Kjøp av energi er normalt den største, løpende driftsutgiften for huseiere Ved nybygg og rehabilitering kan det dessuten være hundretusener i forskjell mellom de billigste og de dyreste løsningene Lavest investering får huseiere i løsninger med elektrisk romoppvarming Myten om lave strømpriser og nordmenn som energisløsere Norge har et høyt elforbruk, men ikke et høyt energiforbruk pr. person pr. m 2. Det vil si at norske forbrukere bruker lite energi pr. m 2 boflate. Vannkraften gjør at vi bruker elektrisitet der andre bruker for eksempel gass og olje direkte. Energiforbruket i de nordiske husholdninger er omtrent likt. I Norge varmer vi opp over 120 m 2 pr. husholdning, mens de øvrige nordiske land varmer opp mindre enn 85m 2. Noen fakta om kostnader relatert til elektrisitet Etter hvert som Norden og Europa ellers innfr frie markeder for kraft, skiller ikke prisene på selve kraften seg så mye fra land til land. Distribusjonsnettet utgjør en stor del, ofte over 50%, av de samlede kraftkostnader i Norge Samfunnsøkonomisk koster det bortimot det samme med og uten elvarme Et høyt strømforbruk i Norge er trolig i større grad forklaringen på de "lave" strømprisene enn omvendt. Vi har en god utnyttelse av en infrastruktur som må være der i alle fall (ledningsnettet, transformatorstasjoner etc.) Slik er strømregningen bygget opp Selve strømmen, som mange selskaper konkurrerer om å levere, og hvor prisene kan variere mye. kjøper du kraft for ett år om gangen, har en vanlig pris i de senere år vært pr kwh inklusive moms. For å få strømmen frem fra kraftstasjonen må 2

3 du betale det lokale nettselskapet ditt for overføring. Nettselskapet har monopol, men får inntektene sine kontrollert og godkjent av myndighetene. Prisene varierer mye fra område til område i Norge, avhengig av hvor mye det koster å få frem strøm. I gjennomsnitt betaler norske husholdninger vel 25 pr kwh i overføring, med moms. Staten krever inn elektrisitetsavgift på 14 pr kwh, med moms. Fremtidens energiløsninger I verdens energiforsyning er det to trekk som er viktige for norske husholdninger: 1. Det ene er at behovet for å tilf varme reduseres som følge av bygningsstandard, reguleringsteknikk (temperatursenkning ved fravær, styring av lys og ventilasjon etc.) og tilskuddsvarme fra belysning og apparater. (Nye bygg trenger 30% mindre energi enn dagens boligmasse i gjennomsnitt.) 2. Det andre er at elektrisitetens markedsandel øker og vil øke, dels som følge av mer effektive kraftverk og ny teknologi som brenselceller (der hydrogen blir omdannet til elektrisitet), og dels som følge av økt elspesifikt behov (elektrisitet til datamaskiner, motorer, husholdningsutstyr etc.). Kombinerte kraftverk som produserer strøm og utnytter varmen, kan ofte ta vare på 80-90% av energien. Bruk av elektrisitet er derfor ikke til hinder for høy energiutnyttelse, som også holder kostnadene nede. Det dreier seg om kostnader Kostnader er et uttrykk for ressursbruken i samfunnet. Et nytt hus på 150 m 2 vil etter dagens norm bruke kwh *). Av dette vil ca kwh være romoppvarming og kwh varmtvann. *) For ordens skyld: 2 kwh er den energien du bruker når eksempelvis en ovn med effekt 1000 W (= 1 kw) er på i 2 timer. Hva koster de mest profilerte alternativene til vanlig elektrisk romoppvarming? De medfr ofte en merinvestering på kroner, som med det laveste tallet gir en årskostnad på kroner Det er like mye som hele strømregningen for kwh, og kostnadene til elektrisitet til lys og drift av alternativ oppvarming (6500 kwh) kommer i tillegg. Jo mindre energi du kan klare deg med, desto mer lønnsomt blir det å bruke el, fordi alternativene har høye investeringer Den beste ressursbruken Ved å satse en brøkdel av ovennevnte beløp på elspareutstyr og redusere forbruket med 20% eller mer sparer vi ressurser fordi vi utnytter en infrastruktur som allerede eksisterer Bygningsnettverket energistatistikk for 1998 indikerer at de som bruker sentralvarmeanlegg har ca. 10% høyere totalt spesifikt energiforbruk enn de som bruker direkte elvarme Varmepumpeinstallasjon har først og fremst betydning for energiforbruket (kwh). Når det gjelder effektforbruket (kw), som i dag er en kritisk faktor i det norske kraftssystemet, er det tenkelig at behovet heller vil øke enn at det reduseres. I så fall representerer varmepumper et effektproblem*) fordi varmepumpen drives av elektrisk kraft. *) Energiproblem og effektproblem: I kraftforsyningen er det viktig å kunne produsere nok energi. Vi må ha nok kraftstasjoner, og siden Norge er avhengig av vannkraft, må det også være nok vann i magasinene. Svikter det her, har vi et energiproblem. Samtidig er det viktig å ha nok kapasitet til å få energien frem til enhver tid. Etterspørselen en kald vinterdag krever at kraftstasjonene er store nok og at ledningsnettet som skal overf kraften er sterkt nok. Mangler vi kapasitet i kortere eller lengre tid, har vi et effektproblem. Hva er komfort i praksis? Elvarme kan leveres både i gulv og tak. Den vanlige og rimeligste løsningen er likevel veggmonterte ovner, som leveres i mange varianter med litt forskjellige egenskaper. Slike ovner gjør det også lett å motvirke kaldras fra vinduer. Rimelige elektroniske termostater sørger for at 3

4 temperaturvariasjonene for inn- og utkobling blir meget små. Rask oppvarming og nedkjøling, uten vannsystemenes treghet og magasinering, er en viktig parameter ved enøk i praksis. Komfort kan være subjektivt, men bør likevel være gjennomtenkt Flere ENØK-kampanjer har oppfordret oss alle til å slå av lys i rom som ikke benyttes. Vær klar over at dersom vi i oppholdsrom i fyringssesongen bruker elvarme og har gode termostater får vi som bonus at vi ikke trenger å sitte i mørket for å spare energi. Hva er grunnen? Jo, all energi som går til lys har 100% verdi som varme. Blir det nok strøm? Det rimelige er å tro at det i et fritt marked vil være nok kraft. Over tid vil en kraftknapphet ikke kunne gå utover vanlige forbrukere. Da blir det utbygging eller import. Vi hadde kraftknapphet i 1996, og da viste det seg at vil klarte å redusere forbruket betydelig. Hvis politikerne fortsatt får leve i den villfarelsen at nordmenn sløser med energi og at det finnes gode og lønnsomme alternativer til elektrisk romoppvarming, så kan det være at de unnlater å gj sin del av jobben og å sørge for at vi har de riktige markedskreftene relatert til kraftproduksjon og overføring. Avkastning på sparte midler Har du kroner å avse årlig i 15 år, og får 10% avkastning i aksjemarkedet, så har du kroner til pensjonsalderen. Satser du de samme beløpene på et alternativt varmesystem, har du kanskje ikke engang hjulpet miljøet. Hva er betyr et fleksibelt system? For forbrukerne er elektrisitet den mest fleksible energiformen, i det den kan nyttes til de fleste energiformål og utnytter et eksisterende distribusjonsnett både frem til og internt hos den individuelle forbruker. Dersom det er et mål å øke fleksibiliteten i energiforsyningen, er det like tjenelig å ha fleksibiliteten i produksjonen som hos forbrukeren.vi har bygd ut et distribusjonssystem for elektrisk kraft, og det er svært rimelig for både forbruker og samfunnet å utnytte dette systemet fullt ut. Elektrisk romoppvarming er trygt og lett å håndtere uten noen form for spesiell kompetanse. Elvarme krever ikke daglig innsats eller økt kunnskap, slik som driften av alternative energisystemer. Energiforbruk boliger utvikling over tid (kwh/m 2 ) kilde: NOU 1998:11 Type bolig kwh/m 2 år Bolig bygget omkring Bolig bygget omkring Bolig bygget omkring Bolig bygget omkring 1997 (BF 97) 150 Lavenergihus med dagens teknologi 80 "Superhus" 30 Oversikten viser at det kan være mulig å spare inn på energiforbruket med modernisering av eldre boliger. Hva koster fleksibilitet egentlig i praksis? Strømforsyning er en forutsetning for at de fleste alternative energisystemer skal fungere, og denne kostnaden vil alltid komme i tillegg til øvrige kostnader relatert til elektrisitet. Diagrammet på side 5 viser forholdet i kraftprisen i pr kwh (inklusive avgifter og overføring) med varmepumpe eller olje/kombikjel i forhold til elektrisk romoppvarming? *)**) *) (Kilde: Regneeksempler fra "Grenser for elvarmens lønnsomhet", NELFO ved ADAPT Consulting AS, 2000) **) Oljepris er forutsatt å være 50 pr kwh. I de senere år har endringer i elavgiften vært fulgt opp med tilsvarende endring i oljeavgift for ikke å endre konkurranseforholdet. 4

5 150 Totale enhetskostnader i kwh i alternativer for boligoppvarming For detaljberegninger se trykksaken "Grenser for elvarmens lønnsomhet" Øre/kWh Elvarme Varmepumpe Olje/kombikjel Enebolig 150 kvm Elvarme Varmepumpe Olje/kombikjel Enebolig 300 kvm Elvarme Varmepumpe Olje/kombikjel 100 leiligheter á 70 kvm 5

6 1000-kroners spørsmålene! Svar avgitt av Arne Festervold, ADAPT Consulting AS 1. Hva er best å bruke til oppvarming, og hva koster oppvarmingen? I et vanlig norsk hus regnes det i dag med et forbruk på 150 kwh/ m 2.Av det går ca 80 kwh/ m 2 til oppvarming. Det koster i underkant av 50 kr/m 2 eller 5000 kr pr år å varme opp 100 m 2, dersom den variable strømprisen, som i dag er altfor høy de fleste steder, er /kwh totalt. Merinvesteringen for vannbåren gulvvarme kan lett bli mer enn 1000 kr/ m 2. Bare renter og avskrivning av en slik investering blir over 100 kr/ m 2, altså mer enn dobbelt så mye som strømregningen i dag. Å legge inn vannbåren varme for å beskytte seg mot høye strømpriser er altså omtrent som å anskaffe hest og vogn i tilfelle bensinprisene skulle bli for høye. Som med hest og vogn krever alternativene til elvarme mer pass og stell. Med elvarme gjør nøyaktige termostater det lett å holde riktig temperatur. Vannbåren varme er vanskeligere å regulere, og tregere fordi man opererer med et stort varmemagasin. 2. Hvis jeg har vannbåren varme, står jeg ikke da friere til å velge energikilde? Kanskje, men hva er det verd? Også med vannbårne systemer er man avhengig av strøm, både til drift av det alternative anlegget, og til lys, teknisk utstyr og annet forbruk. Hvis strømprisen må bli to -tre ganger dagens nivå for at alternativene skal lønne seg, så er det kanskje ikke så smart. Da kraftprisene for en stund siden steg fra et meget lavt til et mer normalt nivå, ble det politisk ramaskrik og krav om at noe måtte gjs. Kanskje ikke så rart siden 75% av oppvarmingen i Norge er elektrisk.. Fleksibilitet kan være fornuftig og lønnsomt 6

7 i større anlegg. På samme måte er det i kraftproduksjon, hvor det alltid er et spørsmål om hvilken energikilde som er mest lønnsom. 3. Er ikke vannbåren varme mer miljøvennlig enn elektrisk oppvarming? Nei, det kan man ikke si, i alle fall ikke generelt. Har man tilgang på spillvarme og har et stort anlegg, og i tillegg trenger kjøling om sommeren osv, så kan vannbårne løsninger forsvares. Men da snakker vi ikke om vanlige, norske hus. Og uansett må man tjene inn at vannbårne systemer medfr et høyere energiforbruk en direkte elektrisk løsning. Om man er opptatt av å være miljøbevisst, så er det to utviklingstrekk man bør merke seg. Det ene er at behovet for oppvarming går ned pr m 2 i forhold til det vi er vant til. Det andre er at ny og alternativ energi oftere vil bli levert nettopp som el. (CO 2 -frie kraftverk, brenselsceller, vindmøller etc) Mange som skal velge energisystem ønsker å tenke på miljø og ressurser og gjerne ta en ekstra utgift for å spare noe i fremtiden. Vi ville i så fall ha investert litt ekstra på utstyr og systemer som reduserer selve behovet. Det sier seg selv at når behovet er lite, så er elvarme uslåelig hos vanlige folk.tenk også på at de ekstra pengene du eventuelt bruker på dyre, vannbårne systemer kan gj større miljømessig nytte om de brukes annerledes, for eksempel til CO 2 -frie gasskraftverk 4. Hvorfor kan jeg ikke bruke strøm til oppvarming når vannkraften er så miljøvennlig? Vannkraften utgjør bare en del av kraftforsyningen i Europa. Derfor er det mer et spørsmål om hvordan vi forbrukere bør innrette oss i et større bilde. Tidligere hadde kraftverk som brukte kull eller olje en dårlig energiutnyttelse, og det kunne lønne seg å brenne oljen direkte hos hver enkelt forbruker. I dag er situasjonen en annen. Moderne gasskraftverk på Kontinentet legges ofte inntil industri eller annet forbruk som kan utnytte det varme vannet som blir til overs etter kraftproduksjonen. På den måten kan noen ganger mer enn 90% av energien utnyttes. Det er 20 prosentpoeng mer enn norske myndigheter bruker som virkningsgrad i oljefyrte anlegg. For å kunne ta vare på all norsk nedbør er kraftutveksling med land som bruker fossile brensler viktig. 5. Hvordan vil strømprisene utvikle seg i fremtiden? - Vil jeg måtte skifte energikilde på grunn av høye priser på strømmen i forhold til andre energikilder? Nettopp fordi vi ser en utvikling hvor det er mulig å klare seg med mindre og mindre energi til oppvarming, så er risikoen ved å satse på eloppvarming liten. Det ligger en fare i at politikere legger på avgifter fordi de tror at elvarme er galt, men reaksjonen på prisøkningen for en tid tilbake tyder ikke på det. Dessuten er det jo litt å gå på så lenge strømprisene i alle fall må dobles før en bør kikke seg rundt etter andre løsninger. Selv om kraftprisene skulle gå opp, er det mye som tyder på at overføringsprisene går ned. Overføring står for halvparten av utgiftene i dag. Bakgrunnen for at prisen på overføring trolig vil gå ned er at 80-90% av distribusjonskostnadene for el påløper også uten eloppvarming. I dag priser mange elverk overføring som om det skulle vært motsatt, at 80-90% av kostnadene var variable. Dersom mange skulle gå over til vannbårne systemer, vil elverkenes inntekter bli redusert, mens kostnadene ville være de samme. Det kan de ikke leve med. Den som satser på vannbåren varme kan derfor bli sittende med skjegget i postkassen, mens elvarmebrukeren vinner på alle fronter: Lavere investering, lavere forbruk og samme overføringsutgift som dem med vannbåren varme. Det er derfor fremtiden er elektrisk. 7

8 Beregning for enebolig med 150m 2 boligflate (150 kwh/m 2 ) - eksempel ELVARME: Totalt energibehov kwh/ år - Romoppvarming kwh/ år - Varmtvann kwh/ år - Elspesifikt kwh/ år Merinstallasjon av ledn. mv i boligen NOK Installasjon av elvarmeutstyr NOK Årlig andel av investering: NOK Elkostnad (0,42x22500) NOK Overføring (0,25x 22500) NOK Totale kostnader pr. år NOK Totale enhetskostnader pr. år 0,84 kr/kwh VARMEPUMPE: Totalt energibehov kwh/ år - Romoppvarming kwh/ år - Varmtvann kwh/ år - Elspesifikt kwh/ år Energi fra varmepumpe(vv+90%av rom) kwh/ år Totalt elforbruk kwh/ år El til varmepumpe (15880 kwh/år:3) kwh/ år Tilskuddsenergi kwh/ år Elspesifikt kwh/ år Installasjon av vannbåren ledn.i boligen (470*150m 2 ) NOK Invest. av varmepumpe inkl.energihull NOK Årlig andel av investeringen NOK Årlige servicekost.servicepumpen 500 NOK Elkostnad (0,42x13110) NOK Overføring (samme som elvarme) NOK Totale kostnader pr. år NOK Totale enhetskostnader pr. år (ref kwh)1,32 kr/kwh 8

9 OLJE/KOMBIKJEL: Totalt energibehov kwh/ år - Romoppvarming kwh/ år - Varmtvann kwh/ år - Elspesifikt kwh/ år Installasjon av vannbåren ledn.i boligen (470*150m 2 ) NOK Invest i olje/kombikjel NOK Årlig andel av investeringen NOK Oljekostnad (0,50x17.200) NOK Årlige servicekostnader NOK Elspesifikk kostnad (0,42x6500) NOK Overføring (80% av nettkostn. for elvarme) NOK Totale kostnader pr. år NOK Totale enhetskostnader pr. år 1,53 kr/kwh ALTERNATIVER FOR BOLIGOPPVARMING Forutsetninger: Fremtidig kraftkostnad 42 /kwh Total overføringskostn. For elvarme u/m varmepumpe: - til enebolig på 150 m 2 25 /kwh - til enebolig på 300 m 2 20 /kwh Elspesifikt forbruk ved olje-/ kombijkel settes til 80% av: - overføringskostn. ved elvarme til enebolig 150 m220 /kwh - til enebolig 300 m 2 16 /kwh Elvarme u/m varmepumpe til boligblokk 15 /kwh Elspesifikt forbruk ved olje-/ kombikjel settes til 80% av overføring ved elvarme 12 /kwh Installasjonskostander for vannbåren varme 470 kr./ m 2 Pris på fyringsolje (virkningsgrad på ca. 80 %) 50 /kwh Varmeforbruk til romoppvarming er økt med 10% for alle alternativene for elvarme Avskrivingstid: 15 år 9

10 Skjema for sjekk av lønnsomheten til alternative systemer for oppvarming NB! Her vil det være nyttig å bruke heftet "Grenser for elvarmens lønnsomhet" som underlag og kilde SPESIFIKASJON Energiforbruk, totalt og til oppvarming kwh/år e Romoppvarming kwh/år e1 Tappevann kwh/år e2 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Aktuell rente: % r Avskrivningstid: år a TOTALE ÅRLIGE KOSTNADER VED DIREKTE ELVARME Elkostnad, inkl alle avgifter /kwh ep Kraftpris, inkl. elavgift og mva /kwh ek (Fastledd NOK/år)/(Forbruk kwh/år): /kwh (Tellende maksimal kw)x(effekt-tariff NOK/kW)/ (Brukstid* timer/100): /kwh (Energi-tariff): /kwh Nett-tariff, inkl mva /kwh et Investeringer NOK ei Merinstallasjon av ledningsføring: NOK ei1 Installasjon av elvarmeutstyr: NOK ei2 Annuitet av investeringskostnaden (ei per år)** Elkostnad ((e1+e2)xep/100) Totale årlige kostnader *Brukstiden varierer sterkt. Kontorbygg vil ofte ha 5000 timer. **Bruk informasjon på eget vedlegg til beregningen 10

11 TOTALE ÅRLIGE KOSTNADER VED ALTERNATIVT SYSTEM Oppvarmingsbehov dekket av alternativt system, totalt kwh/år v Romoppvarming kwh/år v1 Tappevann kwh/år v2 Tilleggsoppvarming med el (e1+e2-v) kwh/år vt Energikostnad for propan, fyringsolje, inkl. alle avgifter NOK/kWh vp Virkningsgrad for konvertering til vannbåren varme* % h Investering Varmepumpe Gass/olje/el Borehull + montering NOK Tank + installasjon NOK Varmepumpeaggregat Gass/Olje/elkjel + montering NOK + montering NOK Vannbåret varmefordelingssystem NOK vf Tilleggsoppvarming, el NOK vt Ledningsføring NOK vt1 Elvarmeutstyr NOK vt2 Total investering NOK vi Annuitet av investeringskostnaden (vi per år) Brenselskostnad (vp*v/h) Kostnad for tilleggsoppvarming (ep*vt/100) Vedlikeholdskostnad Totale årlige kostnader * Oljekjel: 70% av teoretisk energiinnhold Gasskjel: 85% " Elektrokjel: 90% " 11

12 NELFO Postboks 5467 Majorstua, 0305 Oslo. Telefon Faks Internett Kontakt din installatør: 1259 NELFOs Grafiske kontor 0601