MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtetid: Torsdag kl NB! Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Saker til behandling 63/15 2. Tertialrapport /15 Budsjettreguleringer 2. tertial /15 Kjøp av plasser ved Granås sykehjem - garanti 13 66/15 Seniorpolitikk 17 67/15 Kommunereformen 23 68/15 Valg av prinsipp for regnskapsføring av pensjon 35 69/15 Klage på avslått søknad om tillatelse til salg og oppbevaring av fyrverkeri/pyroteknisk vare - Ås IL Håndball - Follo Brannvesen 39 70/15 Endring av navn - Follo lokalmedisinske senter IKS 42 Ås, Johan Alnes Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00120

2 Informasjon fra rådmann Orientering om statsbudsjettet og drøfting av økonomiske utfordringer i handlingsprogramperioden Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Nordre Follo Renseanlegg IKS Innkalling til styremøte Formannskapet Side 2 av 43

3 Saker til behandling F-63/15 2. Tertialrapport 2015 Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Paul Roar Ågedal Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Administrasjonsutvalget 12/ Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for helse og sosial 26/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 34/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 46/ Formannskapet 63/ Kommunestyret Innstilling fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: 2. tertialrapport 2015 tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: AMU (orientering) Administrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Kontrollutvalg (uttalelse) Formannskap Kommunestyre Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 2. tertialrapport 2015 v1.0.pdf Formannskapet Side 3 av 43

4 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Tertialrapportene er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram tertialrapport er en rapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og økonomiplan. Da det er vedtatt mange mål med tilhørende tiltak, gis det ikke en uttømmende rapportering på hvert enkelt tiltak. Der det imidlertid er avvik mellom vedtatte tiltak og faktisk gjennomføring, blir dette rapportert. Mål og tiltak der det har vært aktivitet i perioden, og strategier og tiltak med høyt politisk fokus som er gjennomført fra mai til august, er også trukket frem. Økonomiske konsekvenser: Se egen sak om budsjettreguleringer 2. tertial Konklusjon med begrunnelse: Tertialrapport er fast rapportering til kommunestyret. Rådmannen anbefaler at 2. tertialrapport 2015 tas til orientering. Formannskapet Side 4 av 43

5 F-64/15 Budsjettreguleringer 2. tertial 2015 Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 47/ Hovedutvalg for helse og sosial 27/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 35/ Administrasjonsutvalget 13/ Formannskapet 64/ Kommunestyret Innstilling fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalget HTM HHS HOK Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Vedtak i saken sendes til: Etatssjefer Økonomiavdelingen Revisjonen Formannskapet Side 5 av 43

6 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Vedtatt handlingsprogram innebærer et netto driftsresultat på 1,5 %. Som følge av stor befolkningsvekst øker etatenes utgifter. Dette dekkes imidlertid inn med økte inntekter og omdisponeringer. Status per 2. tertial viser derfor at prognosen for resultatet for 2015 kan bli omtrent som opprinnelig vedtatt. Lønnsoppgjøret Det er i opprinnelig budsjett budsjettert med en årslønnsvekst på 3,3 %. Overhenget var anslått til 2 % og det var satt av en reserve på 1,3% til dekning av lønnsoppgjøret for Resultatet av lønnsoppgjøret 2015 innebærer en beregnet årslønnsvekst på 3,2 % og er omtrent som budsjettert. Skatt og rammetilskudd Budsjettert skatteinngang ble økt med 4 mill. kr i 1. tertial. Skatteinngangen per 2.tertial indikerer at skatteinngangen kan bli ytterligere 3,5 mill. kr. høyere. Det må imidlertid fortsatt tas høyde for korreksjonsutslag mot slutten av regnskapsåret 2015, noe som kan bidra til ytterligere vekst eller svekket netto inngang i 3. tertial. Rammetilskuddet er basert på innbyggertall og blir utjevnet i tråd med kostnadsnøkkelen. Som følge av at Ås kommune får høyere skatteinntekter enn forutsatt for 2015, justeres anslaget for Rammetilskudd noe ned (Skatteutjevning). Finans Avkastningen per 2. tertial er svakere enn budsjettert, og markant svakere enn på samme tid i fjor. Oppdatert prognosen indikerer at den årlige avkastningen kan bli noe mindre enn budsjettert. Det er stor usikkerhet knyttet til denne posten. Prinsipp for føring av pensjonskostnader Kommunestyret vedtok , K-sak 29/15 følgende ved behandling av Ås kommunes årsregnskap for 2014, Fra og med regnskapsåret 2015 skal Ås kommune innrette seg etter de bestemmelsene som er fastsatt for kommunene når det gjelder regnskapsmessig behandling av pensjonspremieavvik. Det ble imidlertid ikke foretatt noen budsjettregulering i forbindelse med dette vedtaket. Rådmannen har i sak 15/03002 Valg av prinsipp for føring av pensjonskostnader, redegjort for budsjettmessige konsekvenser av prinsippendring for føring av pensjon. De budsjettmessige konsekvenser er ikke innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjettreguleringer for 2. tertial, tabell 1. Dersom prinsippendringen skal gjennomføres, skal premieavvik for 2015 på 5,7 mill. kr inntektsføres. Kommunens netto driftsresultat styrkes da tilsvarende. Formannskapet Side 6 av 43

7 Rådmannens forslag til budsjettreguleringer Rådmannen har følgende forslag til budsjettreguleringer for 2. tertial: Tabell 1. Budsjettreguleringer drift (Tall i tusen) Regnskap 2014 Oppr. budsjett 2015 Rev. budsjett 2015 Endring Nytt rev. budsjett Sentraladministrasjonen 1 10* Lønn tillitsvalgte * Lærlinger Oppvekst og kultur Innsparing kulturområdet Skoleskyss Elevtallsvekst 6 10* Lønn PPS Inventar 8 10* Lønn Togrenda barnehage avd. Nordby Buffer OK Helse og sosial 10 10* Introduksjonsstønad flyktninger Bidrag flyktninger Kjøp fra andre private 13 10* Demens - Lønn Forvaltningsenheten - Kjøp fra andre private Forvaltningsenheten - Kjøp fra kommuner 16 10* Lønn Moer sykehjem Tilskudd staten - kompetansemidler Avsetting til bundet fond 19 10*.348*.254 Hjemmetjenesten * Lønn barnevern Konsulenttjenester Tilskudd staten Bidrag sosial omsorg 24 10* Kvalifiseringsstønad Refusjon trygd Refusjoner ressurskrevende tjenester Formannskapet Side 7 av 43

8 27 Teknikk og miljø Vedlikehold utearealer Regnskap 2014 Oppr. budsjett 2015 Rev. budsjett 2015 Endring Nytt rev. budsjett Materialer, vedlikehold utearealer Materialer, vedlikehold utearealer Overføring Brannvesenet * Leie Moerveien 10 VAR * Kjøp av vann Avgiftsfri salgsinntekt - vann Overføring til Nordre Follo Renseanlegg Avgiftsfri salg - avløp Gebyrinntekter - Bygg og geodata Avsetning til bundet fond Fellesinntekter og -utgifter Integreringstilskudd Skatteinntekter Rammetilskudd Renteutgifter Renteinntekter ****.*** Avskrivninger ****.860 Motpost avskrivninger Sum endringer 0 Formannskapet Side 8 av 43

9 Kommentarer budsjettreguleringer drift 2.tertial 2015 Sentraladministrasjonen 1. Grunnet økt frikjøpt av tillitsvalgte ligger det an til merforbruk på kr. på tillitsvalgte. 2. Grunnet lavere rekruttering av antall lærlinger enn antatt er det mindreforbruk på lønn lærlinger kr reguleres. Oppvekst og kultur 3. I budsjettet for 2015 ble det vedtatt et innsparingskrav på 1,743 mill. kr. på kulturområdet basert på en gjennomgang av tilbud og nivå på tjenestene. (jf. Handlingsprogrammet, vedlegg 1 pkt. 35) Gjennomgangen er utført uten at dette har resultert i konkrete innsparinger i Det jobbes videre for å realisere innsparing i Togrenda barnehage avd. Nordby ble lagt ned med virkning fra 1. august kr. av gjenværende midler foreslås regulert. 5. Skoleskyss går mot et merforbruk. Det foreslås å styrke rammen med kr. 6. Potten til elevtallsvekst er fordelt til skolene. Det gjenstår ca kr. av rammen. Dette foreslås regulert. 7. PPS har overtatt ansvaret for Spesialundervisning for voksne jf. K-sak 34/15. Dette medfører behov for inventar til flere kontorplasser for de ansatte. Inventarkontoen må derfor styrkes med kr. 8. Grunnet vakanser og sykefravær har PPS mindreforbruk på lønn. Dette reguleres mot pkt Etatsjefen har i sitt budsjett 2,5 mill. kr. i buffer for nye brukere og behov. Etaten har i 2015 hatt behov for denne potten til kjøp av konsulenttjenester knyttet til elever med store adferdsutfordringer. Rådmannen foreslår imidlertid at det inneværende år reguleres kr. for å dekke andre udekkede behov i etaten. Helse og sosial 10. Grunnet merforbruk på konto for introduksjonsstønad flyktninger må rammen økes med 1,7 mill. kr. Dette må sees i sammenheng med merinntekter kommunen har på området. 11. Grunnet merforbruk på flyktningebidrag, er det behov for å øke rammen med 1 mill. kr. Dette må sees i sammenheng med merinntekter kommunen har på området. 12. Etatsjefen har i sitt budsjett 2 mill. kr i buffer til fordeling hvis uforutsette saker skulle dukke opp. Fordeles i sin helhet nå i 2. tertial, til nye ressurskrevende brukere. 13. Rådmannen foreslår at 4 mill. kroner går til styrking av demensomsorgens lønnsbudsjett, da det viser seg at opprinnelig budsjett ikke har tatt høyde for full ferieavvikling til de ansatte, noe som ser ut til å gi et merforbruk. 14. Grunnet besparelse på forvaltningsavdelingen HS av kjøp av private plasser, foreslår vi å redusere med 2,5 mill. kr. 15. Gjelder regning for kjøp av en plass for 2014 som ikke var avsatt for i årsavslutningen(1,6 mill.kr). Det tilføres 1,3 mill. kr i Lønnsutgiftene på Moer sykehjem bør få en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner. Årsaken er høyt korttidsfravær og ferievikarer. 17. Tildelte øremerkede kompetansemidler fra fylkesmannen på 1,4 mill.kr. innarbeides i årsbudsjettet. 18. Avsetter 0,9 mill. av ubrukte kompetansemidler til bundet driftsfond. 19. Det går mot en besparelse på hjemmetjenesten på totalt 2,5 mill. kr. Grunnen til besparelsen er reduserte behov på deler av enheten, og et avsluttet ressurskrevende tiltak. 20. Grunnet vakanser har barnevernet et mindreforbruk på lønn på 3,5 mill. kr. Dette reguleres mot pkt. 22 i tabellen. 21. Grunnet vakanser har barnevernet økt bruken av konsulenttjenester. Rådmannen foreslår at posten tilføres 4,5 mill. i 2. tertial. Formannskapet Side 9 av 43

10 22. Mottatt statstilskudd er på ca. 1. mill. høyere enn opprinnelig budsjett og innarbeides i 2. tertial. 23. Bidrag til økonomisk sosialhjelp ser ut til å gå mot et stort merforbruk Rådmannen foreslår å styrke budsjettet her med 1,3 mill. 24. Kvalifiseringsstønaden under økonomisk sosialhjelp ser ut til å bli ca kr lavere enn opprinnelig budsjett. Dette innarbeider rådmannen i 2. tertial. 25. Det er allerede inntektsført trygderefusjoner ca kr høyere enn budsjettert på sosialhjelpskapittelet. Dette legger vi inn som merinntekt i 2. tertial. 26. På grunn av endringer i fordelingen av ressurskrevende tjenestemottakere, samt at enkelte brukere nå er over aldersgrensen for refusjon (> 67 år), forventes mindreinntekter i størrelsesorden 2 mill. Teknikk og miljø 27. Grunnet manglende midler til vedlikehold på utearealer, foreslås det å styrke rammen med Grunnet tidsnød vil ikke tiltaksplan for trafikksikkerhet bli gjennomført i 2015 og kan derfor reguleres med Tiltaksplan for idrett og nærmiljø blir ikke sluttført i vil ikke bli brukt i år. 30. Ås kommunes bidrag til Søndre Follo Brannvesen IKS blir høyere enn opprinnelig budsjett. Det foreslås å styrke rammen med kr. 31. Husleie i Moerveien 10 har økt grunnet økte leiearealer til barnevernet. Det foreslås å tilføre kr på ansvar VAR 32. Kostnadene til kjøp av vann ser ut å bli 1 mill. kr høyere enn budsjettert. 33. Kommunale gebyrer vedr. vann ser ut å bli 1 mill. kr høyere enn budsjettert. 34. Overføringen til Nordre Follo renseanlegg IKS blir 2 mill. kr høyere enn budsjettert. 35. Regnskapet viser merinntekter på avgiftsfri salgsinntekt, avløp. Budsjettet reguleres med 2 mill. kr. 36. Gebyrinntektene på Bygg og geodata ser ut til å bli 1 mill.kr over budsjett. Budsjettet reguleres med 1. mill.kr. 37. Rådmannen foreslår å avsette merinntekten på bygg og geodata til bundet driftsfond. Fellesinntekter og -utgifter 38. Integreringstilskudd for 2015 blir høyere enn budsjettert som følge av økt bosetting av flyktninger, samt familiegjenforeninger. Merinntekter må sees i sammenheng med økte utgifter til introduksjonsprogram og sosialhjelp til flyktninger. 39. Skatteanslaget oppjusteres med 3 mill. kr. for Rammetilskuddet nedjusteres med 0,7 mill. kr på grunn av økt skatteinngang (Skatteutjevning). 41. Anslag for renteutgifter nedjusteres med 0,3 mill. kr. 42. Anslag for renteinntekter nedjusteres med 1,3 mill. kr. 43. Avskrivning av anleggsmidler for 2015, 51,249 mill. kr. 44. Motpost avskrivninger, -51,249 mill. kr. Formannskapet Side 10 av 43

11 Tabell 2. Budsjettreguleringer investering (tall i tusen) Tidligere saksbeh. Regnskap 2014 Rev. Budsjett 2015 Endring i budsjett 2015 Nytt rev. Budsjett 2015 Total ramme Prosjekter Egenkapitalinnskudd KLP 2 024, , ,45 - Startlån Bruk av fond Kommentarer Mottatte Avdrag på lån til videre utlån (Startlån) Ekstraordinære mottatte avdrag - Startlån Avdragsutgifter til Husbanken - Startlån Bruk av ubundet investeringsfond , Sum endringer 0 1. Egenkapitalinnskudd til KLP blir kr høyere enn budsjettert. 2. Mottatte avdrag på startlån er ikke budsjettert i opprinnelig budsjett. Dette foreslås budsjettregulert i 2. tertial og det budsjetteres med 14 mill. kr i mottatte avdrag for Ekstraordinære avdrag på startlån er ikke budsjettert i opprinnelig budsjett. Det budsjetteres med kr i ekstraordinære avdrag. 4. Avdragsutgifter til Husbanken er ikke budsjettert i opprinnelig budsjett. Dette foreslås budsjettregulert i 2. tertial og det budsjetteres med 14,5 mill. kr i betalt avdrag til Husbanken for 2015, jf. punkt 2 og For å dekke økt egenkapitalinnskudd til KLP foreslår Rådmannen å disponere kr fra ubundet investeringsfond. Alternativer Alternativ 1: Prinsipp for føring av pensjon endres i henhold til forskriften. Premieavviket for 2015 på 5,7 mill. kr inntektsføres i 2015 og styrker kommunens resultat tilsvarende. Premieavviket utgiftsføres i sin helhet det kommende år. Dersom utgiften blir urimelig høy et enkelt år, brukes det av premiefond for å dekke denne merutgiften. Alternativ 2 Prinsipp for føring av pensjon endres i henhold til forskriften. Premieavviket for 2015 på 5,7 mill. kr inntektsføres i 2015 og styrker kommunens resultat tilsvarende. Premieavviket utgiftsføres over de kommende 7 år. Formannskapet Side 11 av 43

12 Økonomiske konsekvenser: Rådmannens forslag til budsjettreguleringer innebærer at prognosen for netto driftsresultat forblir uendret på ca. 1,5 %. Konklusjon med begrunnelse: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskapet Side 12 av 43

13 F-65/15 Kjøp av plasser ved Granås sykehjem - garanti Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ås eldreråd 10/ Hovedutvalg for helse og sosial 28/ Formannskapet 65/ Kommunestyret Innstilling fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: Ås kommune inngår kontrakt med Granås sykehjem AS om fast kjøp av 8 sykehjemsplasser ut inneværende opsjonsperiode, som er frem til Kjøpet forutsetter at de 8 plassene er i enerom, og kan til en hver tid benyttes både som korttids- og langtidsplasser. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet, jf. kommuneloven 13 og Ås kommunes reglementer pkt.6.2. Behandlingsrekkefølge: Eldrerådet Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Kommunestyret som referatsak i førstkommende møte, jf. kommuneloven 13. Helse- og sosialsjef Formannskapet Side 13 av 43

14 SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Ås kommune har sammen med andre Follo kommuner rammeavtale om å kjøpe sykehjemsplasser med det private sykehjemmet Granås sykehjem AS (heretter Granås). Sykehjemmet ligger i Ås kommune. Avtalen er inne i første opsjons år som varer til Innen må Follokommunene eventuelt utløse siste opsjons år i avtalen, som da er fra Etter dette må denne anskaffelsen ut på anbud igjen. I avtalen hadde Ski og Oppegård kommuner kjøp av et fast antall plasser deler av kontraktsperioden. Denne perioden er slutt slik at plassene ved Granås leies nå kun ut på enkelt-døgnbasis. Nesodden kommune i 2015 har 8-9 pasienter på Granås, men tar i disse dager alle hjem da de åpner en ny avdeling på Nesoddtunet sykehjem. Ås kommune har i 2015 leiet fra 4 10 plasser ved Granås sykehjem, etter behov. Leder ved Granås tok i august kontakt med alle rådmennene i Follo og Ahus. De ønsket et møte for å presentere utfordringer og muligheter for videre drift av Granås sykehjem. For kommunenes del ønsker Granås at man til sammen forplikter seg til å kjøpe minimum 10 plasser for resten av inneværende opsjonsperiode. Dette for å sikre videre drift. Om ikke dette er sikret innen utgangen av september 2015 har Granås varslet at de må legge ned driften fra Av den grunn går denne saken som en hastesak og bare til Formannskapet, som er kommunens økonomiutvalg. Granås er også i dialog med Ahus om å se på muligheten for å inngå kontrakt om tilbud til utskrivningsklare pasienter som kommunene ikke har kapasitet til «å ta hjem». Vurdering: Ås kommune har et stort behov for sykehjemsplasser, og de demografiske endringene i tiårene som kommer tilsier at behovet vil vokse jevnt. Formannskapet Side 14 av 43

15 Antall innbyggere (SSB) Figuren viser forventet vekst i aldersgruppen eldre over 80 år i planperioden Ut i fra kommunestyrets vedtak om 20 % dekningsgrad, vil kommunen mangle 25 sykehjemsplasser i Da er de 17 dobbeltrommene på Moer sykehjem medberegnet i kommunens sykehjemsplass-kapasitet. Ser man bort i fra denne kapasiteten mangler kommunen 42 sykehjemsplasser i 2016, i forhold til 20 % dekning. (Staten anbefaler 25 % dekningsgrad) År Antall innbyggere over 80 år: Totalt antall plasser med 20 % dekningsgrad: Mangler plasser ifht kapasitet inkl. 17 dobbeltrom med 20 % dekning: * * * *Forutsetter åpning av 30 nye plasser i Ås demenssenter Kommunen har for tiden 10 dobbeltrom for korttidsplasser og 7 dobbeltrom for langtidsplasser. Det er pr d.d. 17 personer med langtidsvedtak som står på venteliste for enkeltrom i Ås kommune. Å ha et privat sykehjem i kommunen har verdi i seg selv på flere områder, men først og fremst vil det være en viktig buffer for kommunen og andre Follokommuner i perioder hvor man ikke har tilstrekkelig med egne plasser. Økonomiske konsekvenser: Ås kommune har i 2015 utvidet budsjettposten for kjøp av sykehjemsplasser fra 4 til 10 plasser. Dette p.g.a. den meget pressede situasjonen kommunen er i ifht mangel på sykehjemsplasser. Formannskapet Side 15 av 43

16 Rådmannen ser ingen annen mulighet enn å fortsette disse kjøpene i 2016 frem til demenssenteret står ferdig og kan tas i bruk oktober På tross av åpning av alle de 30 plassene i 2017 vil kommunen «fra første dag» mangle 3 sykehjemsplasser ut i fra en 20 % dekningsgrad. Velger man å fjerne dobbeltroms bruken vil kommunen mangle 20 sykehjemsplasser i 2017 på tross av åpning av 30 nye plasser. Dette vil, uansett løsninger og ulike tjenester, ha økonomiske konsekvenser for Ås kommune. Alternativer: Kommunen har ingen alternativer til kjøp av sykehjemsplasser, da vi har en rammeavtale med Granås sykehjem AS. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at kommunen inngår avtale om fast kjøp av 8 sykehjemsplasser ved Granås sykehjem, i første omgang frem til Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskapet Side 16 av 43

17 F-66/15 Seniorpolitikk Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Wenche Vedhugnes Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget 14/ Formannskapet 66/ Kommunestyret Innstilling fra utvalg som har fått saken til behandling foreligger ikke på utsendelsestidspunktet, parallell behandling. Rådmannens innstilling: 1. Dagens senioravtaler sies opp og opphører Følgende ny seniorordning innføres fra : Ansatte gis 1 friuke pr år fra fylte 62 år. Unntaksvis kan ansatte fra fylte 62 år gis kronetillegg på kr pr år. Friuke kan tas ut som redusert arbeidstid. Tidspunkt for uttak av friuke/ redusert arbeidstid avgjøres av leder. Ordningene gis kun til og med fylte 66 år. Friuke og kronetillegg gis ifht stillingsprosent. Vilkår for øvrig opprettholdes slik som i dag. Ås, Trine Christensen Rådmann Wenche Vedhugnes Organisasjons- og personalsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Ingen Formannskapet Side 17 av 43

18 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Referater fra arbeidsgruppas møter. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) rappport 2009:6: Seniortiltak i Ås kommune. Hva er grunnene til at seniorene står i jobb? Vedtak i saken sendes til: Organisasjons- og personalsjefen Arbeidstakerorganisasjonene v/eli Stokkebø SAKSUTREDNING: Sammendrag: Ås kommune har hatt lokale seniortiltak siden Fra år 2014 ble seniortiltakene endret slik at de som er i 2014-ordningen får enten 3 friuker eller kronetillegg på hhv kr (62år)/kr (64 år). De som var i 2006-ordning, gyldig til og med 2013, har fått beholde denne til de går av med pensjon. Denne ordning har bl.a. 10%/20% redusert stilling med 100% lønn. Senioravtalene knyttet til ansatte tilhørende 2006-ordning er spesielt kostnadskrevende. Kommunestyret vedtok i forbindelse med HP/Budsjett at tiltakene skal vurderes og at de primært skal benyttes til redusert arbeidstid. Rådmannen fremmer forslag om en redusert, lik avtale for alle arbeidstakere. Fakta i saken: Ås kommune innførte felles seniortiltak , k-sak 55/2006. Tiltakene ble evaluert og godkjent videreført i k-sak 12/2010. Tiltakene ble igjen revidert i kommunestyret k-sak 77/2013. Tiltakene har de senere år medført betydelig kostnader og kommunestyret vedtok følgende i forbindelse med behandlingen av HP/Budsjett : «Det fremmes ny sak om seniorpolitiske tiltak for å vurdere fremtidige tiltak. Disse tiltakene skal primært benyttes til redusert arbeidstid». Hovedtariffavtalens kap. 3, pkt Seniorpolitiske tiltak: «Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, redusert omfang av nattarbeid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler.» Særavtale SFS 2213 pkt. 6: Livsfasetiltak gjelder undervisningspersonalet. Utdrag av særavtalen: «Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6% fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6% fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Formannskapet Side 18 av 43

19 Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5% fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Overgangsordninger: Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel (uttak ved 55 år) eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket.» Kommentar: Lærer som velger å ta ut ved fylte 55 år, nytter den omfordelte tiden til pedagogisk arbeid som forutsettes å lette den enkelte læreres arbeidssituasjon. Dette vil også gjelde etter fylte 60 år. Dagens lokale seniorpolitiske tiltak er slik, jfr k.styrets vedtak , k-sak 77/2013: Disse gjelder i tillegg til sentrale tariffavtaler/særavtaler. 1. De arbeidstakere som er en del av ordningen i 2013 kan fortsette på nåværende betingelser inntil de går av med pensjon uavhengig av når eller de kan gå over på ny ordning. 2. For nye arbeidstakere i ordningen fra 1. januar 2014 innføres et kronetillegg på kr ifht 100% stilling fra fylte 62 år og kr fra fylte 64 år. Alternativt til kronetillegg kan det tilstås 3 ukers ekstra fri fra fylte 62 år. De 3 ukene kan alternativt tas ut som redusert stillingsprosent etter avtale med arbeidsgiver. De skisserte vilkår for å kunne nyttiggjøre seg kronetillegg eller ekstra fri gjelder for øvrig slik det fremgår av prosjektgruppas forslag i pkt. 6 i prosjektrapporten. Prosjektgruppas forslag i pkt 6 lyder: Følgende vilkår gjelder for å kunne nyttiggjøre seg tiltakene: 1. Vært i tjeneste/arbeid i Ås kommune i minst 75% stilling de siste 3 år før uttak av redusert stilling. Ansatte som er blitt uføre mens de var i jobb i Ås kommune kan også vurderes gitt redusert stilling forutsatt at de er i minst 50% jobb. For bruk av redusert stilling skal driftshensyn vektlegges ved avgjørelse av søknaden. 2. Vært i tjeneste/arbeid i Ås kommune i minst de siste 3 år før uttak av kronetillegget. 3. Undervisningspersonalet som velger ett av ovennevnte seniortiltak mister evt tidligere gitte ansiennitetstillegg på kr / og tillegget på kr for alder 60 år; 15 år i Ås og 15 år som klassestyrer/kontaktlærer.» Antall som benytter seniortiltak varierer fra måned til måned som følge av at nye kommer inn og noen går ut av ordningen. Ved utlønning i september var det 54 som var utgiftsført over sentralt budsjett, hvorav 30 hadde valgt redusert stilling/3 friuker. Av disse var det 26 med redusert stilling og 4 som hadde 3 friuker. 24 hadde valgt kronetillegg. Formannskapet Side 19 av 43

20 Av de 54 var det 14 fra undervisningsstillinger og resterende øvrige andre. De fleste i undervisningsstillinger har valgt redusert stilling, mens i den øvrige gruppen er det fordelt mer jevnt mellom kronetillegg og redusert stilling/friuker. Ut fra siste uttak av oversikt fremkommer det imidlertid at ansatte i undervisningsstillinger ikke velger å ta ut seniortiltak etter nåværende 2014-ordning (3 uker eller kr /30.000). Ansatte i undervisningsstillinger som i dag har seniortiltak, er utelukkende de som har det etter 2006-ordning (10%/20% redusert stilling eller kronetillegg) der de i tillegg kunne beholde tidligere gitte særskilte tillegg. Dette er også de tiltak som er mest kostnadskrevende. Budsjettkostnadene var i månedene april og september hhv ca kr og ca kr Ca halvparten av kostnadene er knyttet til hver av gruppene; undervisningspersonale og øvrige ansatte. Alderssammensetningen i Ås kommune viser at det er få ansatte som står i jobb etter fylte 62 år. Kostnader til AFP belaster kommunens budsjett ulikt. I SPK betaler kommunen for pensjonsordningen uansett om ansatte går av med AFP eller ikke, mens i KLP-ordningen dekker kommunen kun faktisk uttak av AFP for aldersgruppen år. Fra fylte 65 år betaler kommunen pensjonspremie til KLP uansett om ansatte går av med AFP eller ikke. Nabokommuner har f.t. følgende lokale seniortiltak: Enebakk, Oppegård, Ski, Nesodden og Frogn gir ingen økonomisk kompensasjon eller fri, men kun tilrettelegging i arbeidet. I Enebakk og Oppegård er det etter særskilt vurdering mulig å gi 80% og beholde 100% lønn. Det er inngått noen få individuelle avtaler og da begrunnet i ansatte som har vært kritisk viktig å beholde. Frogn har angrefrist på AFP. Vestby har ordning med 90% jobb for 100% lønn fra fylte 62 år. Vurdering: Det vises til kommunestyrets vedtak i forbindelse med HP/Budsjett Rådmannen har også pekt på seniortiltakene i sitt notat av (15/ ) om alternative tiltak for saldering av budsjettreguleringer 1. tertial 2015, ref. kommunestyrets sak 27/2015. Det har derfor vært nedsatt en arbeidsgruppe. Fra administrasjonen deltok organisasjons- og personalsjef og fra tillitsvalgte deltok hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Arbeidsgruppa har drøftet saken og ulike alternativer. Forslagene fra arbeidsgruppa har også vært drøftet i møte mellom rådmannens ledergruppe og arbeidstakerorganisasjonene uten at det ble landet på et bestemt alternativ. Imidlertid er det enighet om at seniortiltakene innvilges kun til og med fylte 66 år. I en organisasjon med over 1000 årsverk er det ca 55 arbeidstakere over 62 år som mottar drøye 4 mill i seniortiltak. Rådmannen mener at kostnadene til seniortiltakene må reduseres betydelig. Dette som følge av de økonomiske utfordringene kommunen står overfor. Rådmannen anbefaler at det bør være lik ordning, samt at ordningene opphører ved fylte 67 år. Formannskapet Side 20 av 43

21 Dersom tiltakene endres må dagens senioravtaler sies opp. Det er derfor nødvendig at ny ordning først trer i kraft minst et halvt år etter at vedtaket er fattet. Ansatte og arbeidsstedene må ha nødvendig tid til å innrette seg ifht endringene. Spesielt gjelder dette i de tilfeller der det har vært benyttet redusert stilling og andre er ansatt i den ledige stillingsprosenten. Det kan også være at enkelte ansatte ønsker å søke delvis AFP når de mister seniorordningen med redusert stilling. Økonomiske konsekvenser: Eksempel på kostnad for en enkelt lærer (adjunkt m/tillegg) som i dag tar ut seniortiltaket 20% redusert stilling med 100% lønn. Utgangspunkt er total årslønn ca kr ex sos.utgifter pr år. Dette tiltaket for denne ene forbruker av seniorbudsjettet kr inkl. sos.utgifter pr år. Dette viser at dagens tiltak kan være svært økonomisk krevende. Her er noen alternativer som medfører reduksjon av dagens kostnader til seniortiltak. Alt. 1 vil gi betydelig reduksjon av kostnadene allerede fra Eksempelvis vil kostnadene for en ansatt med årslønn på kr utgjøre ca kr pr år for en friuke, mens kostnaden for kronetillegg vil utgjøre ca kr pr år. En ansatt med årslønn på kr utgjøre ca kr pr år for en friuke, mens kostnaden for kronetillegg vil utgjøre ca kr pr år. Alt. 2 vil gi den største reduksjon av kostnadene fra andre halvår Dette fordi dagens seniortiltak opphører og sentralt budsjett bortfaller. Det vil imidlertid bety indirekte kostnader knytter til de aktuelle tjenestesteder der tilrettelegging medfører at andre ansatte må gis økt ansvar/utvidelse av stilling. Alt. 3 vil også gi reduksjon av kostnadene fra andre halvår 2016, men ikke så mye som alternativ 1 og 2. Eksempelvis vil kostnadene for en ansatt med årslønn på kr utgjøre ca kr pr år for 3 friuker, mens kostnaden for kronetillegg vil utgjøre ca kr pr år. En ansatt med årslønn på kr utgjøre ca kr pr år for 3 friuker, mens kostnaden for kronetillegg vil utgjøre ca kr pr år. Alternativer: 1. Ny lik seniorordning innføres fra Dagens senioravtaler sies opp og opphører Ansatte kan fra fylte 62 år gis 1 friuke pr år ifht 100% stilling. Unntaksvis kan ansatte fra fylte 62 år gis kronetillegg på kr pr år ifht 100% stilling. Friuke kan eventuelt tas ut som redusert arbeidstid. Tidspunkt for uttak av friuke/redusert arbeidstid avgjøres av leder. Ordningene gis kun til og med fylte 66 år. Vilkår for øvrig opprettholdes slik som i dag. 2. Ny lik seniorordning innføres fra Dagens senioravtaler sies opp og opphører Ansatte gis i stedet mulighet til å søke om tidsbegrenset avtale om tilrettelegging av arbeidsoppgaver/-tid så langt det er mulig ifht driften. Avtalen avgjøres av leder. Leder orienterer aktuell tillitsvalgte om inngåtte avtaler. Ref. hovedtariffavtalens kap. 3, pkt Seniorpolitiske tiltak. Formannskapet Side 21 av 43

22 3. Ny lik seniorordning innføres fra Dagens senioravtaler sies opp og opphører Ansatte kan fra fylte 62 år gis 3 friuker pr år ifht 100% stilling. Unntaksvis kan ansatte fra fylte 62 år gis kronetillegg på kr pr år ifht 100% stilling. Friuke kan eventuelt tas ut som redusert arbeidstid. Tidspunkt for uttak av friuker/redusert arbeidstid avgjøres av leder. Ordningene gis kun til og med fylte 66 år. Vilkår for øvrig opprettholdes slik som i dag. Konklusjon med begrunnelse: Det anbefales at tiltakene endres slik at de blir mindre kostnadskrevende og at det blir lik ordning for alle arbeidstakergrupper. Ordningen gjelder kun til og med det året de fyller 66 år og kan gå av med pensjon. Det anbefales også at Ås kommune tilpasser sine seniorpolitiske ordninger mer i tråd med nabokommunenes tiltak. Alternativ 1 velges. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Ny ordning iverksettes fra Formannskapet Side 22 av 43

23 F-67/15 Kommunereformen Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 67/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Utredningsarbeid fortsetter internt i Ås kommune og i samarbeid med andre Follokommuner - for å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag innenfor disse tre alternativene: 1. Ingen sammenslåing, men eventuelt noen grensejusteringer der det er hensiktsmessig 2. Etablere en ny kommune, sammen med en eller flere av de andre nabokommunene, med eventuelt noen grensejusteringer 3. Slå seg sammen til en Follokommune Det gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse i mars-april. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat / Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 1. NIVI Rapport 2015:9: Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune 2. Innbyggerundersøkelse - Hovedtall oppsummert 3. Agenda Kaupang for Follorådet: Kommunereform i Folloregionen 4. Rådmannens svar til kommunereformgruppa på ordførers spørsmål i aprilmøtet Formannskapet Side 23 av 43

24 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken er en oversikt over hva som er gjort hittil i kommunereformsammenheng og noe om veien videre. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Frem til sommeren 2016 gjennomføres lokale/regionale prosesser i alle norske kommuner, der de utreder og beslutter om de ønsker å slå seg sammen med andre kommuner. Planen for kommunene i Follo er at kommunestyrene våren 2016 skal ha tatt stilling til hvilken kommunestruktur de ønsker, og at det eventuelle endelige vedtaket om sammenslåing sendes videre til fylkesmannen. Fylkesmannen skal, basert på kommunenes vedtak i hvert fylke, oversende anbefalinger til departementet høsten Utgangspunktet er at ny kommunestruktur skal iverksettes fra 1. januar Follokommunene er stort sett av en slik størrelse at tjeneste- og myndighetsutøvelse er områder som kommunene i dag håndterer godt. De leverer relevante og brukerorienterte tjenester med gode resultater. Ås kommune med nærmere innbyggere oppfyller funksjonene som tjenesteyter og myndighetsutøver tilfredsstillende. Det er noen forskjeller mellom kommunene som i hovedsak skyldes at det er gjennomført ulike prioriteringer av tjenesteomfang/-innhold og ulike politiske valg. Kommunenes rolle i Follo innenfor samfunnsutvikling og demokratisk arena har noen større utfordringer. Det er dette som framkommer av rapporten Follokommunene har fått utredet våren Innbyggerundersøkelsen som er gjennomført i Ås, viser at det er enighet om at Ski og dernest Frogn og Vestby er de mest naturlige sammenslutningskommuner for Ås, dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Fakta i saken: Ås kommune nedsatte tidlig Formannskapet som kommunereformutvalg. Rådmannen satte parallelt ned en liten administrativ gruppe, der også en hovedtillitsvalgt er med. Den administrative arbeidsgruppen drøfter ulike innspill og forbereder saker til politisk behandling. I Follo er det satt ned en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra alle kommunene med bakgrunn i felles behov for kunnskapsgrunnlag. Kommunereformutvalget i Ås har gjennomført uformelle nabosamtaler med Hobøl, Spydeberg, Ski, Oppegård, Vestby og Frogn. Follorådet vedtok høsten 2014 å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling i Follo. Agenda Kaupang har på oppdrag fra Follorådet ferdigstilt utredningen. Formannskapet Side 24 av 43

25 Ås kommune har engasjert NIVI Analyse AS for å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune. Det ble benyttet samme undersøkelse som ble gjennomført i Oppegård og Ski kommuner. Kommunen arrangerte et folkemøte i Ås 9. september Her ble disse rapportene lagt fram og de politiske partiene ble utfordret på å komme med sine meninger i en paneldebatt. Kommunereformutvalget har behandlet kommunereformen i 6 møter gjennom saksframlegg og ulike diskusjoner uten å konkludere. Hoveddiskusjonene har vært rundt demokratiutfordringer. Ordfører utarbeidet en spørsmålsliste som er besvart av rådmannen gjennom arbeid med ledergrupper på ulike nivå i administrasjonen. Disse har drøftet kommunereformen i flere møter. Det har vært deltakere fra kommunereformutvalget og administrasjonen på ulike samlinger, bl.a. arrangert av hos Fylkesmannen, om temaet. 1. Rapport - Kommunereform i Folloregionen I korte trekk: Utredningsarbeidet har tatt utgangspunkt i Stortingets overordnede mål for reformarbeidet og de kriteriene Regjeringen har lagt til grunn for vurdering av en eventuell ny kommunestruktur. Oppsummering kommunen som tjenesteyter Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Follokommunene er i utgangpunktet store i norsk sammenheng. Dette medfører at de i utgangspunktet er godt stilt hva gjelder tjenesteproduksjon og kvalitet i tjenestene. Alle kommunene er per i dag godt rustet til å ivareta de aller viktigste tjenesteleveransene til sine innbyggere, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. På noen områder vil kommunene stå noe bedre rustet ved å bygge opp spesialkompetanse dersom kommunene velger å slå seg sammen. Dette gjelder særlig innenfor helse- og omsorgssektoren (eksempelvis barnevern) og teknisk tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon: Agenda Kaupang (AK) ser at kommunene vil kunne oppnå synergieffekter ved en sammenslåing av to eller flere kommuner på dette området. Dette har sammenheng med at kommunene da vil kunne lære av hverandre og ta i bruk "best practice" i tjenesteproduksjonen innenfor en rekke tjenester. Antakeligvis vil det også være mulig å ta ut noen stordriftsfordeler gjennom strukturendringer innenfor spesialiserte tjenesteområder som krever høykompetente ansatte. AK er usikre på om det er mulig å ta ut stordriftsfordeler innenfor administrasjonsområdet når det gjelder kostnadsreduksjonen, men at man i større kommuner vil kunne levere administrative tjenester med en høyere kvalitet. Økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Faktagrunnlaget som er presentert viser at kommunene i Follo jevnt over har hatt netto Formannskapet Side 25 av 43

26 driftsresultat i tråd med anbefalt nivå. Netto lånegjeld ligger på et normalt for de fleste av kommunene, men er noe høy i Vestby og Ski. Valgfrihet: I det innsamlede materiale tyder det på at innbyggerne i Follo kommunene per i dag har få valgmuligheter hva gjelder tjenestetilbud. Det kan også se ut som de fleste av kommunene leverer sine tjenester via kommunens egenproduksjon. Oppsummering kommunen som myndighetsutøver Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Etter AKs vurdering vil man gjennom større kommuner styrke kommunes rolle som myndighetsutøver. Det gjør man blant annet ved å styrke kompetansen ute i virksomhetene og da særlig innenfor det juridiske, tekniske og spesialist-kompetanse innenfor helse- og omsorgssektoren vil kunne legge til rette for en kvalitativt bedre saksbehandling. Tilstrekkelig distanse: Store kommuner vil kunne sikre større avstand mellom saksbehandler og bruker og dermed gi økt rettssikkerhet for innbyggerne og næringslivet. Utfordringene med habilitet vil reduseres når man har flere nøkkel-/fagpersoner å kunne spille på. Det er i dag et ulikt antall omfang av klager blant Follokommunene som får medhold hos Fylkesmannen, noe som kan tyde på varierende kvalitet i saksbehandlingen. Alt i alt mener AK at kommunens rolle som myndighetsutøver vil styrkes ved en sammenslåing av kommunene i Follo. Oppsummering kommunens rolle som samfunnsutvikler Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse: Erfaring fra andre større kommuner er at de er bedre stilt når det gjelder å tiltrekke seg og beholde kompetanse innenfor fagområdene arealplanlegging og samfunnsutvikling. Større fagmiljøer vil være bedre rustet for å ivareta kommunens rolle som samfunnsutvikler, særlig når det gjelder arealplanlegging, samferdsel, næringsutvikling og miljø. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: AK mener at den største gevinsten ved en kommunesammenslåing i Folloregionen er en bedre ivaretakelse av samfunnsutviklingen. Per i dag er kommunene hver for seg svake i arbeidet med å ivareta viktige samfunnshensyn som krever regional samarbeid og utvikling særlig om areal- og næringsutvikling i regionen, men også innenfor transport- og kollektivutbygging. En kommunesammenslåing vil sikre en større grad av regional utvikling i Follo og den nye kommunen vil være en sterkere part i den regionale utviklingen i Akershus. Ved en kommunesammenslåing vil et samlet kommunestyre i større grad fremstå mer enhetlig sammenlignet med dagens situasjon der syv kommuner skal søke enighet i viktige spørsmål om samfunnsutviklingsoppgaver. Det er viktig at hovedstadsområdet fortsatt består av flere kommuner, men også i hovedstadsområdet bør kommunene så langt som mulig utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ved sammenslåinger av kommuner rundt Oslo, vil det bli færre aktører i hovedstadsområdet som må samarbeide. Formannskapet Side 26 av 43

27 Oslo kommune kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Oppsummering kommunens rolle som demokratisk arena Høy politisk deltakelse: Follokommunene har hatt en valgdeltakelse på kommunevalg som ligger over landsgjennomsnittet. Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger viser at valgdeltakelsen i liten grad påvirkes av dette. Det blir naturlig nok flere innbyggere for hver folkevalgt, men dette blir i noen tilfeller kompensert gjennom andre former for dialog og samhandling med innbyggerne. Lokal politisk styring: Follokommunene har pr. i dag etablert en rekke interkommunale samarbeidsløsninger. Mange av disse samarbeidene er organisert som egne rettssubjekter med de styringsmessige utfordringer dette gir. Gjennom kommunesammenslåing vil behovet for noen av disse selskapene falle bort og dermed øke den demokratiske kontrollen av disse tjenestene. Selv om man velger å beholde alle eller et fåtall av de interkommunale selskapene vil eierstyringen bli styrket ved at et fåtall eiere vil kunne ha en tettere oppfølging og kontroll av selskapene. Lokal identitet: I kommuner som har gjennomført innbyggerundersøkelser viser resultatene at innbyggerne har en relativt sterk steds- og kommunetilhørighet. Undersøkelsene viser også at innbyggerne i Follo kommunene har ulike synspunkter på om det bør gjennomføres kommuneslåinger og med hvem. Agenda Kaupangs anbefalinger Med bakgrunn i analyser og vurderinger har de kommet fram til at Follokommunene alt i alt vil tjene på at det gjennomføres en kommunereform. Som følge av at rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena i hovedsak synes å være godt ivaretatt, har de valgt å legge vekt kommunens rolle som samfunnsutvikler når de vurderer mulige kommunesammenslåinger i Folloregionen. Mulige alternativer Agenda Kaupang har vurdert følgende alternativer for en ny kommunestruktur i Follo: 1. Opprettholde dagens kommunestruktur 2. Sammenslåing av alle de syv kommunene i en ny kommune 3. Etablering av to nye kommuner i Follo bestående av: a. Ås, Oppegård og Ski, samt Enebakk om de ønsker det b. Vestby og Frogn, samt Nesodden om de ønsker det 4. Sammenslåing av Ås, Ski og Oppegård som en regional kjerne som de andre kommunene i Follo eventuelt kan slutte seg til Alternativene presentert overfor handler i hovedsak om å beholde dagens struktur eller å velge ulike modeller for en ny kommunestruktur i Follo. AKs analyser viser at Follo kommunene vil kunne oppnå effekter gjennom sammenslåing av tre eller flere Formannskapet Side 27 av 43

28 kommuner, særlig i rollen som samfunnsutvikler og delvis i rollen som myndighetsutøver og tjenesteutvikler. Etter deres vurdering er det særlig kommunene Ås, Ski og Oppegård som vil kunne ha de største effektene gjennom etablering av en ny kommune. Disse kommunene kan danne en regional kjerne som de øvrige kommunene kan slutte seg til om de ønsker det. En slik sammensluttet kommune vil danne en tung regional enhet sør for Oslo. Den nye kommunen vil kunne gi betydelige gevinster gjennom samordnet areal- og samferdselsplanlegging og bedre regional næringsutvikling. Blir alle kommunene med i en slik sammenslutning, får en alternativ 2, som helt klart er det alternativet som gir størst regional tyngde. Når det gjelder alternativ 3 ser AK det som uhensiktsmessig å bygge opp to større kommuner som vil kunne utfordre hverandre på helhetlig planlegging innenfor for både arealbruk og samferdsel, samt tettstedsutvikling. Gjennom dette alternativet vil man heller ikke ha samme tyngde i den regionale utvikling i Oslo og Akershus. Konsekvenser for kommuner som blir utenfor Dersom bare noen av Follokommunene går sammen, mens andre blir stående utenfor, mener AK at det vil bli en kraftig ubalanse i Folloregionen. Dette mener de kan skape betydelige konsekvenser for de kommunene som velger å stå utenfor en sammenslutning, særlig på næringssiden, der den største kommunen vanligvis framstår som klart mest attraktiv. 2. Rapport - Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for Ås kommune I korte trekk: Undersøkelsen er gjennomført i et representativt utvalg av befolkningen over 18 år og omfatter 600 spurte. Formålet har vært å måle innbyggernes tilhørighet til ulike geografiske områder og hvilken geografisk retning kommunen bør orientere seg i det videre arbeid med kommunereformen. Det er også stilt andre relevante spørsmål i lys av kommunereformen. Hovedpunkter og konklusjoner Fra innbyggerundersøkelsen i Ås framhever NIVI (N) fire viktige funn av betydning for det videre arbeid med kommunereformen. For det første dokumenteres en overraskende lav kommunetilhørighet blant innbyggerne. I de to nordlige bostedskretsene er innbyggernes tilhørighet til Ås kommune den laveste kommunetilhørighet N har målt i et femtitalls kommuner i Norge. For det andre framstår Ås som en svært delt kommune hvor N reiser spørsmål ved om dagens kommune utgjør et naturlig fellesskap. Det gjelder tilhørighetsmessig, når det gjelder bruk av offentlige og private tilbud og ikke minst i synet på behovet for endringer i dagens kommuneinndeling. I de nordlige kretsene er det i dag flertall for kommunesammenslutning, mens det er en nesten like klar overvekt som er imot kommunesammenslutning i Ås sentrum og i de sørlige delene av kommunen. For det tredje er det bred enighet om at Ski,,og dernest Frogn og Vestby, er de mest naturlige sammenslutningskommuner for Ås, dersom det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Formannskapet Side 28 av 43