MØTEINNKALLING. Orientering om rusarbeidet i kommunen STYRK og psykososialt team Orientering om kommunen si forvaltning av låneporteføljen

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtestad: 1. etg, Samfunnshuset i Volda Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Orientering om rusarbeidet i kommunen STYRK og psykososialt team Orientering om kommunen si forvaltning av låneporteføljen Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 1/13 PS 2/13 PS 3/13 PS 4/13 PS 5/13 PS 6/13 PS 7/13 PS 8/13 PS 9/13 PS 10/13 PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 PS 14/13 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Eigarmelding Tussa Kraft AS Tussa Kraft AS- Endring av aksjonæravtale etter sal av eigardel til KLP Oppfølging av innspel frå forvaltningsstyret og ungdomsrådet - Årsbudsjett 2013 og økonomiplan Felles innkjøpsordning. Overgang til vertskommunesamarbeid Urbakkfoten - godkjenning av avtalar Folkestad skule - Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Bratteberg skule - Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Volda ungdomsskule Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Mork skule - Godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule Orientering om Fylkesmannen sitt tilsyn etter oppl.l. kap 9A ved Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule Tilbod innan spesialisert rehabilitering i Helse Møre og Romsdal. Framtidig drift av Mork rehabiliteringssenter Eivind Nævdal-Bolstad - Fritak frå politiske verv PS 15/13 ORIENTERINGSSAKER Side2

3 VOLDA KOMMUNE OS 1/13 OS 2/13 Rentevilkår på Volda kommune si låneportefølje Rapport - Erfaring og evaluering av samarbeid med "Livsstilsprosjektet" ved Volda sjukehuset OS 3/13 Oppsummering frå videomøte om samferdselssaker Volda PS 16/13 RS 1/13 REFERATSAKER Utskrivingsklare pasienter - korleis fungerer samarbeidet mellom kommunen og sjukehuset - rapport frå innsending av logg/sjekkliste PS 17/13 DELEGERTE SAKER FRÅ AVDELINGANE DS 1/13 Ferdigattest, naust Gbr.81/2 DS 2/13 Mellombels bruksløyve, naust gbr 80/8 DS 3/13 Mellombels bruksløyve, naust Gbr. 81/1 DS 4/13 Løyve til tiltak,rehab. pipe Gbr. 13/35 DS 5/13 Løyve til tiltak, tilbygg Leirshaugen DS 6/13 Ferdigattest, rehab. pipe Gbr.29/20 DS 7/13 Løyve til tiltak Gbr. 19/532 DS 8/13 Mellombels bruksløyve Gbr. 21/144 DS 9/13 Mellombels bruksløyve, einebustad rognlida - gbr 18/416 DS 10/13 Løyve til tiltak, Gbr. 11/18 DS 11/13 Mellombels bruksløyve Gbr. 20/571 DS 12/13 Igangsettingsløyve tilbygg Gbr 11/51 DS 13/13 Ferdigattest Gbr. 21/140, Småslåtten DS 14/13 Rammeløyve gbr.17/53 DS 15/13 Løyve til tiltak, Bustad/garasje Gbr. 2/109 DS 16/13 Løyve til tiltak, carport Gbr. 29/2 DS 17/13 Mellombels bruksløyve, einebustad Bratteberg, gbr 21/162 DS 18/13 Ferdigattest, Fritidsbustad Gbr. 2/74 DS 19/13 Løyve til tiltak Gbr.15/41 DS 20/13 Igangsettingsløyve Gbr. 131/23 DS 21/13 Igangsettingsløyve, delar av tiltak Gbr. 89/52 Gruppemøte: Måndag : KRF kl. 17:30-19:30 møterom A H kl. 19:30-21:30 møterom A Side3

4 VOLDA KOMMUNE SP kl. 19:30-21:30 kantina SV kl. 18:30-20:30 møterom C Tysdag : AP kl. 17:30-19:30 møterom A FRP kl. 18:15-21:00 kantina Onsdag : V kl. 20:00-22:00 møterom A Ferjelista kl. 19:00 Folkestad kulturhus, vestibyla Side4

5 PS1/13Godkjenningavinnkallingogsakliste PS2/13Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side5

6 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2012/577 Arkivkode: 255 Utvalsaksnr Utval Møtedato 5/13 Formannskapet /13 Kommunestyret EIGARMELDING TUSSA KRAFT AS Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: Kommunestyret tek saka til vitende no. Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret tek saka til vitende no. Vedleggsliste: 1. Gjeldande vedtekter 2. Gjeldande aksjonæravtale Uprenta saksvedlegg: 1. Årsrapport 2011: Årsmelding frå styret, rekneskap og notar 2. Årsrapport 2011: Produkt og selskapsinformasjon (som begge er å finne på ) 3. K-sak 53/12, møte : Selskapskontroll av Tussa Kraft AS Samandrag av saka: Side6

7 Det vert med dett lagt fram ei enkel eigarmelding for Tussa Kraft AS. Rådmannen rår til at kommunestyret tek meldinga til vitende no. Saksopplysningar: 1. Kva kjenneteiknar aksjeselskap (AS) Avgrensa ansvar for deltakarane: Et aksjeselskap skal ha ein minste aksjekapital på kroner og må til eikvar tid ha forsvarlig eigenkapital. Et særtrekk ved aksjeselskapsforma er at deltakerne ikkje er ansvarlig for selskapet sine plikter med mindre dette er særskilt avtalt. På den andre side rår ikkje eigarane fritt over selskapet sine inntekter og formue. Ønskjer aksjeeigarane å trekkje ut midler av selskapet, må dette skje etter nærmere regler i aksjeloven 5 for utdeling av utbytte, nedsetting av aksjekapitalen eller oppløsning av selskapet, jfr. her også eigen aksjonæravtale. Eierskapen vert utøvd gjennom generalforsamlinga Gjennom generalforsamlingen utøver eigarane den øverste myndigheit i selskapet. I generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærare reglar for styret og daglig leiar si leiing av selskapet. Det er generalforsamlingen som vel styret, jfr. her også aksjonæravtalen. Styret samlet er øverste forvaltingsorgan, og daglig drift vert teke i vare av daglig leiar Selskapet vert leia av et styre og en daglig leder. Styret har det overordnete ansvaret for forvaltning av selskapet og for at det vert drive i samsvar med selskapets formål og innafor ramma av lovgjeving og selskapets vedtekter og instruksar fastsatt av aksjonærene gjennom generalforsamlingen. Dagleg leiar står for den daglige leiinga av selskapets verksemd, og skal i i samband med dette følge retningsliner og pålegg styret har gitt. 2. Tussa Kraft AS: Formål: I gjeldande vedtekter er føremålet definert slik: Tussa Kraft AS er eit allmenngagnleg selskap som har til føremål å syte for produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi og stå føre utbygging av naudsynlege anlegg i den samanheng. Tussa kan på forretningsbasis utvikle, produsere og selje produkt og tenester som styrkjer og utviklar konsernet. Konsernstruktur: Tussa er eit leiande energikonsern på Nord-Vestlandet, som p.t. består av morselskapet Tussa Kraft AS og dotterselskapa Tussa Energi AS, Sunnmøre Energi AS, Tussa Nett AS Tussa IKT AS, Tussa-24 AS, Tussa Installasjon AS, og Enøksenteret AS. Tussa har om lag 350 medarbeidarar og ei årleg omsetjing på om lag 620 millionar kroner. o Tussa Kraft AS Tussa Kraft AS er morselskapet i Tussakonsernet. Administrative støttefunksjonar innan økonomi og finans, innkjøp, personal og informasjon er samla i morselskapet, som yter desse tenestene til alle dotterselskapa. o Tussa Energi AS Tussa Energi driv med utbygging, produksjon og engrossal av energi. Tussa Energi eig og driv 16 kraftstasjonar og opererer 2 kraftstasjonar for Sunnmøre Energi AS. Samla normalproduksjon er om lag 620 GWh. Side7

8 o Sunnmøre Energi AS Sunnmøre Energi AS er eit reint produksjonsselskap med to mindre kraftverk som vert opererte av Tussa Energi AS. Det er ingen tilsette i selskapet. o Tussa Nett Tussa Nett eig og driv eit energiforsyningsnett med om lag km linjer og kablar, nettstasjonar og 19 transformatorstasjonar. Selskapet har konsesjon i kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta, Volda og Hornindal. Regionalnettet dekkjer i tillegg kommunane Sykkylven og Stranda. Tussa Nett har om lag kundar i distribusjonsnettet. o Tussa IKT AS Tussa IKT AS er eit heileigd dotterselskap av Tussa Kraft AS. Tussa IKT produserer kommunikasjons- og IT-tenester, og har tre forretningsområde: IT, IKT bedrift og kommunikasjon. Tussa IKT sitt breibandsnett dekkjer store delar av søre Sunnmøre, og selskapet er no i gang med ei offensiv fibersatsing mot privatmarknaden på søre Sunnmøre o TussaInstallasjonAS Tussa Installasjon er ein elektroentreprenør som tilbyr tenester innan mellom anna installasjon, automasjon, tele og data. Tussa har i fleire år drive installasjonsverksemd i ulike marknadssegment og i fleire selskap. I 2012 vart installasjonsaktiviteten samla i eit føretak, Tussa Installasjon AS. o Tussa-24 AS Tussa-24 AS er Tussakonsernet sitt sals- og marknadsselskap, og har fokus på service-, marknads- og salstenester for kundane. Tussa-24 AS yter salstenester både i bedriftsmarknaden og i privatmarknaden. o Enøk-senteret AS Enøk-senteret tilbyr tenester om energibruk, miljø og opplæring innanfor energiøkonomisering. Marknaden er heile landet, men med mest fokus på Nord-Vestlandet. Selskapet har bakgrunn i enøk-sentra som vart etablert i fylka på 1990-talet, men der endra rammer gjorde at mange seinare forsvann. Etablert: o Stifta 1949 Aksjekapital: Selskapet sin aksjekapital er på kr ,-. Tussa er heileigd av 7 kommunar på søre Sunnmøre i tillegg til Hornindal Kraftlag AS. I samsvar med vedtektene er det berre kommunar og fylkeskommunar som skal eige minimum 2/3 av aksjane og stemmene. Dei resterande aksjane er fritt omsetjelege. Ørsta kommune er største aksjonær med ein aksjepost på 35,7 % av kapitalen og 41,0 % av stemmene. Årsaka til skilnaden er at selskapet har ein eigen aksjepost. Følgjande er aksjonærar i selskapet. Aksjonær A B SUM % kapital % røyster Ørsta kommune ,71 40,96 Herøy kommune ,35 19,90 Side8

9 Volda kommune ,37 18,77 Tussa Kraft AS ,82 0,00 Hareid kommune ,80 7,80 Vanylven kommune ,66 7,64 Ulstein kommune ,94 3,37 Sande kommune ,95 1,09 Hornindal Kraftlag AS ,41 0,47 Sum ,00 100,00 I eigarmøte vart det orientert om at styret i Tussa Tussa vil inngå ein avtale med Kommunal landspensjonskasse (KLP) om ein aksjepost på inntil 15 % i selskapet og at det blir gjennomført ein emisjon på 2,2 %. Avtalen vil ha ein verdi på rundt 305 millionar kroner. Det blir gjort for å styrke eigenkapitalen i selskapet. Av ni eigarar i Tussa vil KLP då bli den fjerde største eigaren. Ny aksjonæravtale der KLP er med vil verte fremja som eiga sak. Volda kommune sitt medleme i styret er Ingrid Opedal, med Anne Britt Våge Fannemel som varamedlem. Forretningskontor: Ørsta kommune. Rammer: Vedtektene for selskapet og gjeldande aksjonæravtale, jfr. vedlegg. Både aksjonæravtalen og ei ny eigarstrategi for selskapet er under revisjon/utarbeiding, og vil verte fremja som eiga/-ne saker seinare. Vi viser elles til at kommunestyret i samband med selskapskapskontroll av Tussa Kraft gjorde slikt vedtak i møte : 1. Kommunestyret tek til orientering forvaltningsrevisjonsrapporten Selskapskontroll av Tussa kraft AS. 2. Kommunestyret bed sine representantar i generalforsamlinga og dei frå kommunen som arbeider med eigarstrategien for selskapet, å prøve å sikre tilsvarande innsyn og rettar i Tussa kraft AS som går fram av kommunelova 80 om selskapskontroll. Generalforsamlinga: I selskapet si generalforsamling har aksjonærane rett til å møte med rådgjevar. Kvar aksje gir ei røyst. Generalforsamlinga avgjer sakene med vanleg fleirtal av dei røystene som er til stades, når ikkje noko anna er sagt i vedtekter eller lov. Møteleiaren skil mellom like røystetal så nær som ved val som blir avgjort ved loddtrekning. (sjå elles 5 i vedtektene, vedlegg 1). Økonomisk resultatutvikling: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Årsresultat Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld Side9

10 Likviditetsgrad 1 0,7 1,0 0,7 Soliditet 26,1% 28,3% 30,1% Resultatgrad 4,3% 19,2% 17,4% Gjeldsgrad 2,8 2,5 2,3 Total kapital rentabilitet 4,1% 11,0% 9,9% Revisoranmerkninger Ingen Ingen Ingen Grunna underskot 2011 vart det frå styret signalisert 0 utbyte for Men i ordinær generalforsamling den 27. april 2012 der det vart gjort slikt vedtak: "Det skal kallast inn til ekstraordinær generalforsamling i løpet av 2012, der ekstraordinært utbyte på minimum kr 8 500/aksje for utbetaling i 2012 vert å vedta i tråd med styret sitt vedtak av 18. april d.å." Etter at det var klart at Tussa sel eigne aksjar til KLP (sjå ovanfor), vart det i ekstraordinær generalforsamling gjort slikt vedtak: 1.Generalforsamlinga godkjenner tilrådinga frå styret om å betale ut eit ekstraordinært utbyte til aksjonærane på 21,913 mill. kr (8 500kr/aksje). 2. Utbetalinga skal skje innan utgangen av For Volda kommune vart utbytet i 2012 då på kr ,-. Vurdering og konklusjon: Volda kommune sine forventningar: Det vert arbeidd med ein revisjon av aksjonærane sin eigarstrategi for selskapet, der det m.a. går fram i forslaget at ein forventar føreseieleg utbyte og at selskapet skal skape verdiar for eigarane og samfunnet, og at desse vert skapt på ein samfunnsforsvarleg måte. Samstundes skal kommunen vere ein føreseieleg og langsiktig og stolt eigar i selskapet. Dette betyr at eigarskapen er både finansielt og samfunnsøkonomisk motivert. (Nærare om dette i det forslaget til eigarstrategi som vert fremja som eiga sak seinare.) I kommunebudsjettet for 2013 er det lagt inn forventning om eit utbyte på kr ,-. Helse og miljøkonsekvensar: Aksjonærar, kundar, tilsette og andre interessentar vil forvente at selskapet si verksemd føregår på ein måte som er etisk, miljømessig og sosialt forsvarleg. Økonomiske konsekvensar: Er omtalt i saksutgreiinga. Beredskapsmessige konsekvensar: Julestormen Dagmar viste at Tussa Kraft AS har utfordringar i høve beredskapen. Dette har vi inntrykk av at selskapet har teke på alvor og sett inn tiltak for å betre på. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Tussa Kraft AS Side10

11 Side11

12 VEDTEKTER FOR TUSSA KRAFT AS. Sist endra i ekstraordinær generalforsamling den FØREMÅL Tussa Kraft AS er eit allmenngagnleg selskap som har til føremål å syte for produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi og stå føre utbygging av naudsynlege anlegg i den sarnanheng. Tussa kan på forretningsbasis utvikle, produsere og selje produkt og tenester som styrkjer og utviklar konsernet. 2. NAMN OG FORRETNINGSKONTOR Selskapet sitt namn er Tussa Kraft AS. Forretningskontoret skal vere i Ørsta kommune. 3. AKSJEKAPITAL Aksjekapitalen er kr , delt på 2957 aksjar å kr Aksjekapitalen er fordelt på 887 A-aksjar å kr og 2070 B-aksjar å kr B-aksjar kan berre eigast av norske kommunar og fylkeskommunar. Elles er aksjane likestilte. 4. OVERDRAGING AV AKSJAR Alle overdragingar av aksjar krev samtykke av styret for å vere gyldig. Samtykke kan berre nektast når det ligg føre sakleg grunn. Aksjeeigarane har ikkje forkjøpsrett til aksjar som skifter eigar. 5. GENERALFORSAMLING I selskapet si generalforsamling har aksjonærane rett til å møte med rådgjevar. Kvar aksje gir ei røyst. Generalforsamlinga avgjer sakene med vanleg fleirtal av dei røystene som er til stades, når ikkje noko anna er sagt i vedtekter eller lov. Møteleiaren skil mellom like røystetal så nær som ved val som blir avgjort ved loddtrekning. Ordinær generalforsamling blir halde innan utgangen av april månad. 1 Side12

13 Styret kallar inn til generalforsamlinga med minst 14 dagars skriftleg varsel. Styremedlemene, administrerande direktør og revisor skal innkallast, men dei har ikkje røysterett. I innkallinga skal nenmast dei sakene som skal handsamast. Generalforsamlinga skal føre møtebok med opplysning om tid og stad for møtet, om møtet er lovleg innkalla, kven som møter, dei sakene som blir førehatt og vedtak og røystetal i kvar sak. På kvart møte vel generalforsamlinga 2 representantar til å skrive under møteboka saman med møteleiaren. Etter kvart møte blir utskrift av møteboka sendt alle aksjonærane, styret og revisor. Ekstraordinær generalforsamling blir halde når styret finn det nødvendig og elles etter reglar fastsett i 5-6 i Lov om aksjeselskap. 6. GENERALFORSAMLINGA SIN KOMPETANSE Aksjonærane utøver eigarskapen sin i generalforsamlinga som er det øvste organet i selskapet. Den ordinære generalforsamlinga skal: a) godkjenne årsrekneskapen og årsmeldinga, herunder utdeling av utbyte b) velje styremedlemer med personlege varamedlemer, valnemnd, leiar i valnemnda og fastsetje godtgjersle til desse c) velje revisor og fastsetje godtgjersle for han. Elles skal generalforsamlinga ta avgjerder ved sal av aksjar i dei heil eigde dotterselskapa Tussa Energi AS og Tussa Nett AS 7. STYRET Selskapet skal ha eit styre på 11 medlemer med røysterett. 7 av desse blir valde av generalforsamlinga medan 4 blir valde av og mellom dei tilsette i konsernet. Administrerande direktør møter i styret med tale- og forslagsrett, men ikkje røysterett. Fordeling av styremedlemer mellom aksjonærane er regulert i eigen aksjonæravtale. Styremedlemer blir valde for 2 år. For dei aksjon.,-rvicle rn,d Pin turnus der er på val eine året og 4 på val det neste året. Leiar og nestleiar blir valde av styret for 1 år om gongen. Leiaren, eller i hans forfall nestleiaren, kallar saman styret så ofie han finn det nødvendig, og når administrerande direktør eller 2 styremedlemer krev det. Så langt råd er må dei sakene som skal fram på styremøtet, nemnast i innkallinga til møtet. Styret er vedtaksført når minst 6 av dei røysteføre medlemene er frammøtt og leiaren eller nestleiaren er til stades. Står røystene likt, er leiaren si røyst avgj erande. 2 Side13

14 Styret skal føre møtebok med opplysningar om tid og stad for møtet, om møtet er lovleg innkalla, kven som er til stades, dei sakene som blir handsama, tilrådinga frå administrerande direktør i kvar einskild sak og vedtaket og røystetalet i saka. Dissensar skal innførast i møteboka. Styremedlem og administrerande direktør som ikkje er sarnde i eit vedtak, kan krevje sitt syn innført i møteboka. Møteboka skal underskrivast av alle røysteføre medlemer som er til stades. Etter kvart møte blir utskrift av møteboka sendt alle styremedlemene. 8. VALNEMND Selskapet skal ha ei valnemnd med tre medlemer, og av desse skal ein vere leiar. Valnenmda skal veljast kvart år av den ordinære generalforsamlinga i selskapet, etter forslag frå styret. Valnemnda skal kome med tilråding til generalforsamlinga om val av styre og godtgjering av styremedlemer. Styret sender valnemnda si tilråding til aksjonærane saman med innkalling til ordinær generalforsamling. 9. SIGNATUR Styreleiaren sarnan med administrerande direktør eller ein annan styremedlem bind selskapet med underskriftene sine. 10. ENDRING AV VEDTEKTENE For endring av vedtektene gjeld desse reglane: a) Framlegg om vedtektsendringar må styret sende aksjonærane 2 månader før saka blir handsama i generalforsamlinga. Kjem framlegget frå andre enn styret, må det sendast til styret i så god tid at styret kan få sendt med si tilråding i saka. b) Vedtektsendring må vedtakast med eit fleirtal på 2/3 av den aksjekapitalen og røystene som er representert i generalforsamlinga. 11. FORHOLD TIL AKSJELOVA Dersom vedtektene ikkje seier anna, skal reglane i den til ei kvar tid gjeldande aksjelov nyttast. 3 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2013/33 Arkivkode: 255 Utvalsaksnr Utval Møtedato 18/13 Formannskapet /13 Kommunestyret TUSSA KRAFT AS- ENDRING AV AKSJONÆRAVTALE ETTER SAL AV EIGARDEL TIL KLP Administrasjonen si tilråding: Volda kommunestyre godkjenner for sin del framlegg til ny aksjonæravtale for Tussa Kraft AS slik denne går fram av vedlegg 3 til denne saka, under føresetnad av at dei andre aksjonærane gjer det same. Vedleggsliste: 1. Gjeldande aksjonæravtale m/vedegg 2. Framlegg til endra aksjonæravtale Uprenta saksvedlegg: Pressemelding (sjå og/eller ) Samandrag av saka: Styret i Tussa Kraft AS har inngått ein avtale med KLP om at selskapet kjøper seg inn med ein eigardel på 15 % i Tussa. Avtalen skal handsamast i ekstraordinær generalforsamling , og i samband med dette er det trong om å justere gjeldande aksjonæravtale. Saksopplysningar: Tussa kraft AS har inngått ein avtale med KLP om at livsforsikringsselskapet kjøper seg inn med ein eigardel på 15 % i Tussa. Oppkjøpet omfattar Tussa sin eigen aksjepost i selskapet, Side20

21 som er på 12,8 %. I tillegg er det føresett ein emisjon på 2,2 %. KLP oppnår såleis maksimal eigardel i høve avgrensinga som er fastsett i 6-2 i lov om forsikringsverksemd. Avtalen har ein verdi på nær 305 millionar kroner. Tussa har behov for å styrke eigenkapitalen, ettersom selskapet står framfor eit omfattande investeringsprogram. Noverande eigarkommunar og styret har signalisert eit klart ønskje om sal av denne aksjeposten, nettopp for å styrke eigenkapitalen og for å kunne utvikle selskapet vidare. Med ein aksjepost på 15 % vert KLP fjerde største eigaren i Tussa, etter Ørsta kommune (35 %), Herøy kommune ( 17 %) og Volda kommune ( 16 %) ( avrunda tal ). Eigarane må godkjenne avtalen om kjøp av aksjar og emisjon. Den 1. februar vert det halde ekstraordinær generalforsamling, der avtalen skal opp som sak. I samband med dette er det behov for å justere aksjonæravtalen. Framlegget til justert avtale, som eigarkommunane no skal ta stilling til er utarbeidd med medverknad frå KLP. Denne følgjer vedlagt (vedlegg 2), saman med noverande avtale og tilleggsavtalen (vedlegg 1) som er inngått mellom 6 av eigarkommunane. Avtaleutkastet er stramma inn i høve noverande avtale, i den forstand at punkt som er vurdert som overflødige og regulert i lov er tekne ut. Dei viktigaste momenta i den justerte avtalen er: Punkt 1 Føremålsparagrafen -Første avsnitt inneheld no ei formulering som presiserer omsynet til forretningsmessige driftsprinsipp,der målsettinga er å levere eit resultat som over tid er minst på nivå med selskap det er naturleg å samanlikne med. Vidare skal Tussa skape miljøvenlege løysingar med ein lokal, ansvarleg, profesjonell og framtidsretta profil. -Det er også formulert ei føring om at det konsernet skal satse på er energiproduksjon, nettverksemd og naturleg tilliggande forretningsområde. Eg har ikkje merknader til desse presiseringane, som skal styrke omsynet til kommersiell drift og avklare kva som skal vere konsernet og styret sitt fokus med omsyn til forretningsområde. Punkt 2 Utbyte -Det er føresett at konsernet skal ha som mål å skape resultat som sikrar god soliditet i selskapet og gir høve til å betale ut eit godt og stabilt utbyte til eigarane. Eg konstaterer at utbytepolitikken ikkje vert låst til eit fast kronebeløp per aksje. Under føresetnad av at Tussa har ein tilfredstillande soliditet og under omsyn til reglane i aksjelova skal det betalast ut eit ordinært utbyte på 60 % av resultatet etter skatt. For å sikre stabilitet i utbytet, skal utrekninga av utbytet baserast på gjennomsnittet av dei tre siste åra sine resultat. Kombinert med kravet til kommersiell drift gjer dette at det ikkje er grunnlag for å forvente lågare avkasting i framtida. Slik eg vurderer formuleringa er den ikkje til hinder for det kan betalast ut ekstraordinært utbyte i særskilde høve. Punkt 3 Sal av aksjar -Dette punktet erstattar tidlegare punkt 6 om salsforbod. I det nye punktet heiter det at alle sal av aksjar skal handsamast i styret, men at det skal vere sakleg grunn for å nekte sal. Reelt sett Side21

22 er ikkje skilnaden stor i høve noverande avtale, som seier at det må vere 2/3 fleirtal av røyster og kapital som skal godkjenne eit ev sal. -Begge viser elles til eit eige punkt om reglane som sikrar 2/3 offentleg eigarskap i kraftselskap. Det er denne lovregelen og aksjelova elles som no vil regulere moglegheita for sal. Eg har ikkje særlege merknader til denne endringa. Punkt 5 Styreval -Styret i Tussa har 11 medlemmar, der 7 er eigarrepresentantar. Styret sin storleik eller fordelinga av styreplassar mellom eigarane og dei tilsette vert ikkje endra som følgje av KLP sitt kjøp av eigardel. -Prinsippet for fordeling av styreplassar mellom eigarane uendra i høve noverande avtale. Aksjonærar eller grupperingar som har ein prosentvis eigardel som er større enn 100/7, har krav på å nominere ein styremedlem (7 er talet eigarplassar i styret). -Tal på aksjar etter KLP sitt innkjøp gjer at Ørsta automatisk har krav på to plassar, medan Herøy, Volda og KLP har krav på ein plass kvar. Dei andre eigarane har ikkje automatisk krav på styreplass åleine. KLP sitt engasjement på eigarsida har såleis ikkje innverknad på fordelinga av styreplassar mellom dei største eigarkommunane, som i dag har fast plass i styret. Dei to siste 2 styreplassane har vore fordelt mellom eigarane etter avtale og i dei seinare åra etter tilleggsavtale til aksjonæravtalen. Framlegget til ny avtale legg opp til at Vanylven og Sande går saman om ein av desse styreplassane, medan Hareid og Ulstein går saman om den andre. Avtalar om fordeling styreplass og vara, og rotasjon på dette, vil vere opp til kommunane sjølve. -Utkastet til avtale styrkar omsynet til samansetjing av styret og det vert lagt vekt på at eigarane skal ta vare på aksjonærfellesskapen sin interesser og selskapet sitt behov for kompetanse, kapasitet og mangfald. Eg registrerer at prinsippet for fordeling er uendra. Framlegget om fast fordeling av dei to siste plassane mellom dei kommunane som ikkje har automatisk rett til styreplass gjev stabilitet med omsyn til representasjon. Auka vekt på omsynet til kompetanse og kapasitet ved samansetjing av styret er positivt for konsernet si drift og utvikling, og det stiller meir krav til eigarane og valnemnda i nominasjonsprosessen. Punkt 7: Endring av avtalen: -Her er det teke inn at punkta 4, 5 og 6 i denne avtalen er ikkje tidsavgrensa. Desse punkta kan berre endrast om alle aksjonærane er samde om det. Dei andre punkta i aksjonæravtalen gjeld for seks 6 år i gongen, og blir automatisk fornya. Dersom ein av partane ynskjer å tre ut av avtalen, eller reforhandle teksten i denne, skal dette meldast med seks 6 månaders varsel. Aksjonæravtalen er ein omforeint avtale, og kan berre endrast om alle aksjonærane er samde om det Punkt 8 Eigar si innsikt i forretningsverksemda. -Her er det teke inn at eigarane skal kunne bli gitt innsyn i drifta til konsernet og underliggande forretningseiningar. Dette skal skje i samband med eigarmøter og generalforsamling Side22

23 Vurdering og konklusjon: KLP sitt engasjement i Tussa er svært positivt både for selskapet og for dei andre eigarane. Det er ein langsiktig, profesjonell og kapitalsterk aktør, som har god kjennskap til kraftsektoren gjennom å vere långjevar og som samarbeidspartnar. KLP er det største livsforsikringsselskapet i Norge, med ein forvaltningskapital på 324 milliardar kroner. Selskapet leverer pensjons-, finans- og forsikringstenester til kommunar, fylkeskommunar, helseføretak, verksemder i privat og offentleg sektor og deira tilsette, herunder Volda kommune (jfr. k-sak 129/12). Eg rår til at kommunestyre for sin del godkjenner framlegget til ny aksjonæravtale for Tussa Kraft AS slik denne går fram av vedlegg 3 til denne saka, då under føresetnad av at dei andre aksjonærane gjer det same. Skulle handsaminga i dei andre kommunane medføre forslag til endringar i avtalen, må saka takast opp att i kommunestyret. Helse og miljøkonsekvensar: Aksjonærar, kundar, tilsette og andre interessentar vil forvente at selskapet si verksemd føregår på ein måte som er etisk, miljømessig og sosialt forsvarleg. Økonomiske konsekvensar: Er omtalt i saksutgreiinga. Beredskapsmessige konsekvensar: Eit styrka Tussa vil gje betra beredskap, jfr. omtale i f-sak 5/13. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Tussa Kraft AS Eigarkommunane Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Tussa Kraft AS Aksjonæravtale 1. FØREMÅLET MED AVTALEN Føremålet med avtalen er å sikre at Tussa skal vere ei sjølvstendig, leiande, samfunnsog utviklingsorientert verksemd som vert driven etter sunne forretningsprinsipp, der målsettinga er å levere eit resultat som over tid er minst på nivå med selskap det er naturleg å samanlikne med. For å sikre dette, må Tussa medverke til å byggje stabile og gode bruer mellom hovudinteressentane eigarane, kundane og tilsette. Desse bruene skal vere bygde på at Tussa skal skape miljøvennlege løysingar med ein regional, ansvarleg, profesjonell og framtidsretta profil. Det geografiske samanfallet mellom regionalt eigarskap, kvar kundane bur og ein felles arbeidsmarknad blir viktig å ta vare på. Dette skal oppnåast ved å skape økonomiske resultat basert på effektiv og kommersiell drift som gir eigarane god avkasting og sikrar konsernet si vidare langsiktige utvikling, satse på energiproduksjon, nettverksemd og naturleg tilliggande forretningsområde vere kundeorientert og konkurransedyktig, ha god leveringstryggleik og ha fokus på utvikling av nye produkt gi selskapet rom for å søke samarbeid med andre aktørar for å auke konkurransekrafta i regionen ha eit godt og trygt arbeidsmiljø med motiverte medarbeidarar som har god kompetanse, set seg høge mål og tek ansvar. Tussa skal vidare samarbeide aktivt med næringslivet i regionen om å leggje til rette for ei samfunnsutvikling til beste for innbyggjarane. 2. UTBYTE Tussa skal ha som mål å skape resultat som sikrar god soliditet i selskapet og gir høve til å betale ut eit godt og stabilt utbyte til eigarane. Under føresetnad av at Tussa har ein tilfredstillande soliditet og under omsyn til reglane i aksjelova, skal det betalast ut eit ordinært utbyte på 60 % av resultatet etter skatt. For å sikre stabilitet i utbytet, skal utrekninga av utbytet baserast på gjennomsnittet av dei tre siste åra sine resultat 3. SAL AV AKSJAR Alle sal av aksjar skal handsamast i styret og det er ein føresetnad at kravet til offentleg eigarskap i pkt. 4 nedanfor blir teke omsyn til på vanleg måte. Godkjenning av aksjesal kan berre nektast når det ligg føre sakleg grunn, jf. aksjelova 4-16 andre lekk, likevel slik at dette ikkje inneber noko avgrensing i høve til krav om samtykke ved aksjeerverv etter industrikonsesjonsloven. Partane er samde om at reglane i aksjelova 4-16 og 4-17 skal brukast. 4. OFFENTLEG EIGARSKAP Partane pliktar ved kjøp, sal eller anna overdraging av aksjar å overhalde eigaravgrensingsreglar som inneber at maksimalt 1/3 av aksjane i Tussa Kraft (røyster Side29

30 og kapital) kan vere eigd av alle, i dette også private, medan minst 2/3 (røyster og kapital) skal vere eigd av norske kommunar og/eller fylkeskommunar. Partane pliktar seg til ikkje å røyste for vedtektsendringar som inneber at ikkje minst 2/3 av aksjane (røyster og kapital) i Tussa Kraft i samsvar med vedtekter skal eigast av norske kommunar og/eller fylkeskommunar. Ved endring i konsesjonslovene pliktar partane å medverke til å vurdere korleis selskapet sine interesser best kan takast vare på. 5. STYREVAL Styret bør setjast saman slik at det tek vare på aksjonærfellesskapen sine interesser og selskapet sitt behov for kompetanse, kapasitet og mangfald. Det må også takast omsyn til at styret skal fungere godt som eit kollegialt organ. Basert på 7 aksjonærvalde styremedlemer og at Kommunal landspensjonskasse er blitt eigar av minimum 14,29 % av aksjane i Tussa Kraft AS er aksjonærane samde om følgjande fordeling av styreplassane: Ørsta kommune 2 representantar og 2 vara representantar Herøy kommune 1 representant og 1 vararepresentant Volda kommune 1 representant og 1 vararepresentant Kommunal landspensjonskasse 1 representant og 1 vararepresentant Vanylven og Sande kommunar 1 representant og 1 vararepresentant Hareid og Ulstein kommunar 1 representant og 1 vararepresentant Ved endring av tal på styremedlemer eller eigarskap skal eventuell ny fordeling av styreplassar vere basert på at ein aksjonær eller ei gruppe av aksjonærar med prosentvis eigardel i selskapet som er større enn 100/tal aksjonærvalde styremedlemer har rett til å nominere ein styremedlem. Er eigardelen større enn 2 gongar 100/tal aksjonærvalde styremedlemer, har aksjonæren eller gruppa av aksjonærar rett til å nominere 2 styremedlemer osb. Aksjonærar som ikkje er reelt offentlege i konsesjonsrettsleg høve, kan likevel ikkje i noko høve krevje å nominere meir enn 1/3 av dei aksjonærvalde styremedlemmane. Aksjonærar eller aksjonærgrupper pliktar innan 3 veker før generalforsamlinga å opplyse overfor valnemnda kven dei har nominert til styremedlem. Aksjonærane forpliktar seg til å medverke til at val av styremedlemer skjer på ein ryddig måte. Dersom ovannemnde opplysingar ikkje er gitt, vil valnemnda sjølv leggje fram for generalforsamlinga tilråding på styremedlemer slik at krava i vedtektene blir følgde. Aksjonærane skal syte for at valnemnda er kjend med innhaldet av denne aksjonæravtalen slik den til ei kvar tid er. Generalforsamlinga vedtek instruks for valnemnda. Instruksen følgjer som vedlegg til aksjonæravtalen 6. NYE AKSJONÆRAR Nye aksjonærar må uavhengig av om aksjar blir erverva gjennom kjøp eller ved emisjon eller på annan måte slutte seg til denne avtalen med signatur. 7. ENDRING AV AVTALEN. Punkta 4, 5 og 6 i denne avtalen er ikkje tidsavgrensa. Desse punkta kan berre endrast om alle aksjonærane er samde om det. Dei andre punkta i aksjonæravtalen gjeld for seks 6 år i gongen, og blir automatisk fornya. Dersom ein av partane ynskjer å tre ut av avtalen, eller reforhandle teksten i Side30

31 denne, skal dette meldast med seks 6 månaders varsel. Aksjonæravtalen er ein omforeint avtale, og kan berre endrast om alle aksjonærane er samde om det. 8. EIGAR SI INNSIKT I FORRETNINGSVERKSEMDA Eigarane skal kunne bli gitt innsyn i drifta til konsernet og underliggande forretningseiningar. Dette skal skje i samband med eigarmøte og generalforsamling, eller på annan måte når det er meir tenleg. 9. TILHØVET TIL ANDRE AKSJONÆRAVTALER OG IVERKSETJING Denne avtalen erstattar alle tidlegare aksjonæravtalar vedrørande Tussa Kraft AS, herunder aksjonæravtale av 29. desember 2005 og tilleggsavtale til same avtale inngått 28. april Denne avtalen trer i kraft når den er signert av alle parter. Avtalen sitt pkt. 5, andre avsnitt trer i kraft når Kommunal landspensjonskasse har vorte eigar av 14,97 % av aksjane i Tussa Kraft AS. 10. TVISTAR Tvistar om forståing av denne avtalen skal søkjast løyst ved forhandlingar mellom partane. Om minnelege løysingar ikkje blir oppnådde, skal usemja løysast ved ordinær domstolshandsaming. Side31

32 11. SIGNATUR Denne avtalen er signert av alle aksjonærane Aksjonær Stad/dato Signatur Ørsta kommune Herøy kommune Volda kommune Kommunal Landspensjonskasse Hareid kommune Vanylven kommune Ulstein kommune Sande kommune Hornindal Kraftlag Side32

33 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2012/1691 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 5/13 Kommunestyret OPPFØLGING AV INNSPEL FRÅ FORVALTNINGSSTYRET OG UNGDOMSRÅDET - ÅRSBUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN Tilråding i formannskapet til kommunestyret: Kommunestyret ber om at vedtak i sak 69/12 frå forvaltningsstyret knytt til budsjett 2013 og økonomiplan vert førebudd som sak til budsettkorrigering. Vedtaket i forvaltningsstyret lyder slik: 1. Forvaltningsstyret bed om at administrasjonen kjem med ei prisoversikt for kostnad på grunninnløysing og skjønnsrett for skulebakken på Lauvstad. (Dette bes fremjast til formannskapet ) 2. Forvaltningsstyret bed om at restbeløpet til PVC går til gatelys Ulvestad-Torvika Ungdomsrådet: I samsvar med vedtekter i ungdomsrådet 4 om at rådet skal ha eigne midlar tildeler kommunestyret kr for 2013 med intensjon om at dette skal vere ei årleg løyving. Inndekking er: Ubrukt ubunde driftsfond (skattereguleringsfond). Vedleggsliste: OS-sak 3/13 i formannskapet den årsbudsjett 2013 økonomiplan , melding om politisk vedtak frå driftsstyret, forvaltningsstyret, kommunalt råd for funksjonshemma, ungdomsrådet og eldrerådet. Saksopplysningar: Side33

34 Handsaming i formannskapet : Ordførar kom med slikt framlegg til vedtak: Kommunestyret ber om at vedtak i sak 69/12 frå forvaltningsstyret knytt til budsjett 2013 og økonomiplan vert førebudd som sak til budsettkorrigering. Vedtaket i forvaltningsstyret lyder slik: 1. Forvaltningsstyret bed om at administrasjonen kjem med ei prisoversikt for kostnad på grunninnløysing og skjønnsrett for skulebakken på Lauvstad. (Dette bes fremjast til formannskapet ) 2. Forvaltningsstyret bed om at restbeløpet til PVC går til gatelys Ulvestad-Torvika Ungdomsrådet: I samsvar med vedtekter i ungdomsrådet 4 om at rådet skal ha eigne midlar tildeler kommunestyret kr for 2013 med intensjon om at dette skal vere ei årleg løyving. Inndekking er: Ubrukt ubunde driftsfond (skattereguleringsfond). Røysting: Framlegget frå ordførar vart samrøystes vedteke. Utskrift av endeleg vedtak: Side34

35 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Administrasjonen Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/ / SVK/ BK ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN MELDING OM POLITISK VEDTAK Vi melder med dette frå at Driftsstyret den , hadde føre ovannemnde som sak 72/12, der det vart gjort fylgjande vedtak: Årsbudsjett 2013 økonomiplan vart drøfta utan at Driftsstyret kom med forslag til endringar. Vi melder med dette frå at Forvaltningsstyret den , hadde føre ovannemnde som sak 69/12, der det vart gjort vedtak: 1. Forvaltningsstyret bed om at administrasjonen kjem med ei prisoversikt for kostnad på grunninnløysing og skjønnsrett for skulebakken på Lauvstad Dette bes fremjast til formannskapet Forvaltningsstyret bed om at restbeløpet til PVC går til gatelys Ulvestad Torvika. Vi melder med dette frå at Kommunalt råd for funksjonshemma den , hadde føre ovannemnde som sak 20/12, der det vart gjort fylgjande vedtak: Det kommunale rådet for funksjonshemma ynskjer at avlastningsbustadar for born og unge skal få høg prioritet og auke potten i 2013 for å få fortgang i prosessen. Det kommunale rådet for funksjonshemma rår til at ved innføring av parkeringsavgift skal alle handicapparkeringsplassar vere avgiftsfrie. Rådet for funksjonshemma stiller seg bak forslaget om busslomme ved Volda omsorgssenter. FUNK ynskjer at søknad om kr til kurs m.m. vert lagt til budsjettet for 2013 Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side35

36 Vi melder med dette frå at Ungdomsrådet den , hadde føre ovannemnde som sak 27/12, der det vart gjort vedtak: Volda ungdomsskule: Det er positivt at det er avsett midlar i budsjett og økonomiplan til dette. I budsjettet er det foreslått kutt i rammetimetalet på Volda ungd. dette vil medføre slutt på 2. kontaktlærarar pr. klasse. Ungdomsrådet meinar dette er svært uheldig sidan denne sentrumskulen har store klasse og mange elever som har behov for å bli sett. Skuleavdelinga bør vurdere om det er anna som kan kuttast for å opprettehalde mest mogleg av lærarresursen pr. klasse. Helsestasjon for ungdom: Er eit svært viktig og godt tilbod for ungdom i Volda. Eigne midlar til ungdomsrådet: Vedtektene til ungdomsrådet 4 seier at rådet skal ha eigne midlar. Siste åra har ein etter mykje diskusjon fått kr ,-. Pengane er naudsynte for at rådet skal kunne delta på samling/opplæring i lag med dei andre ungdomsråda på Søre Sunnmøre, delta som Volda kommune sin representant på Barne- og ungdomskonferanse og andre kurs eller samlinga for ungdomsråd. Samt vere med å stimulere til auka ungdomsengasjement i bygda gjennom utdelinga av ungdomsmidlar. Kr ,- bør innarbeidast som fast løyving. TeleBygget ungdomshus: "Vi i ungdomsrådet ser at det kan bli eit problem i budsjettet å ha TB der det er nå, og derfor har vi lyst til å vere med på å finne eit billigare alternativ for å behalde TB. TB er eit viktig tiltak for alle ungd. i Volda komm, spesielt for ungdom som ikkje er med i sport, musikk o.l. Det er også eit godt tiltak mot alkohol og rusforebyggande arbeid. Sidan det er 0 toleranse for rusmiddel på TB." Sjå vedlegg Vi melder med dette frå at Eldrerådet den , hadde føre ovannemnde som sak OS 1/12, der det vart gjort vedtak: Eldrerådet vil peike på at kommunen legg enno betre til rette for heimebasert omsorg, dette med utvida tenestetilbod. Volda kommune, servicekontoret Bente Kristin Krøvel førstesekretær Kopi til: Henrik Skovly Økonomisjef Vår ref.: 2012/1691 Side 2 av 9 Side36

37 Vår ref.: 2012/1691 Side 3 av 9 Side37

38 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Inger-Johanne Johnsen Arkivsak nr.: 2012/1691 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 72/12 Driftsstyret /12 Forvaltningsstyret /12 Kommunalt råd for funksjonshemma /12 Ungdomsrådet OS 1/12 Eldrerådet ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Handsaming i FUNK: Assisterande leiar for Pleie- og omsorgsavdelinga Svein Berg-Rusten og leiar for Kommunalteknisk avdeling Asbjørn Aasebø orienterte FUNK om budsjett 2013 og økonomiplan innanfor deira ansvarsområde. Janette Mikalsen kom med slikt fellesframlegg til budsjettsaka: Det kommunale rådet for funksjonshemma ynskjer at avlastningsbustadar for born og unge skal få høg prioritet og auke potten i 2013 for å få fortgang i prosessen. Det kommunale rådet for funksjonshemma rår til at ved innføring av parkeringsavgift skal alle handicapparkeringsplassar vere avgiftsfrie. Rådet for funksjonshemma stiller seg bak forslaget om busslomme ved Volda omsorgssenter. FUNK ynskjer at søknad om kr til kurs m.m. vert lagt til budsjettet for 2013 Røysting: Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. Tilråding i Kommunalt råd for funksjonshemma til Formannskapet Det kommunale rådet for funksjonshemma ynskjer at avlastningsbustadar for born og unge skal få høg prioritet og auke potten i 2013 for å få fortgang i prosessen. Det kommunale rådet for funksjonshemma rår til at ved innføring av parkeringsavgift skal alle handicapparkeringsplassar vere avgiftsfrie. Vår ref.: 2012/1691 Side 4 av 9 Side38

39 Rådet for funksjonshemma stiller seg bak forslaget om busslomme ved Volda omsorgssenter. FUNK ynskjer at søknad om kr til kurs m.m. vert lagt til budsjettet for 2013 OS 1/12 Orientering om budsjett og økonomiplan Handsaming i Eldrerådet: Rådmannen orienterte eldrerådet om budsjettprosessen og den økonomiske situasjonen til Volda kommune. Det vart særskilt lagt vekt på pleie- og omsorgstenestene. Eldrerådet kom med slikt innspel til budsjettet: Eldrerådet vil peike på at kommunen legg enno betre til rette for heimebasert omsorg, dette med utvida tenestetilbod. Tilråding i Eldrerådet til Formannskapet: Eldrerådet vil peike på at kommunen legg enno betre til rette for heimebasert omsorg, dette med utvida tenestetilbod. Handsaming i Forvaltningsstyret: Erling Ulvestad kom no, og det var såleis 9 røysteføre til stades i framhald av møtet. Åshild Vik kom med fylgjande framlegg: 1. Forvaltningsstyret bed om at administrasjonen kjem med ei prisoversikt for kostnad på grunninnløysing og skjønnsrett for skulebakken på Lauvstad Dette bes fremjast til formannskapet Forvaltningsstyret bed om at restbeløpet til PVC går til gatelys Ulvestad Torvika. Røysting: Pkt. 2 i framlegget frå Åshild Vik vart samrøystes vedteke. Pkt. 1 i framlegget frå Åshild Vik vart samrøystes vedteke. Fråsegn frå Forvaltningsstyret til Formannskapet: 1. Forvaltningsstyret bed om at administrasjonen kjem med ei prisoversikt for kostnad på grunninnløysing og skjønnsrett for skulebakken på Lauvstad Dette bes fremjast til formannskapet Forvaltningsstyret bed om at restbeløpet til PVC går til gatelys Ulvestad Torvika. Handsaming i Driftsstyret: Driftsstyret si fråsegn; Vår ref.: 2012/1691 Side 5 av 9 Side39

40 Årsbudsjett 2013 økonomiplan vart drøfta utan at Driftsstyret kom med forslag til endringar. Administrasjonen si tilråding: Saka vert lagt fram utan tilråding. Samrøystes tilråding i Driftsstyret til Formannskapet Årsbudsjett 2013 økonomiplan vart drøfta utan at Driftsstyret kom med forslag til endringar. Handsaming i Ungdomsrådet: PS 27/12 Årsbudsjett økonomiplan Administrasjonen si tilråding: Saka vert lagt fram utan tilråding. Handsaming: Ungdomsrådet fekk ei grundig innføring i budsjettet med Kultur- og næringssjef Gunnar Andenes. Volda ungdomsskule: Ungdomsrådet starta møtet med synfaring på Volda ungdomsskule, der dei fekk omvisning av rektor og leiar i elevrådet. Ungdomsrådet ser at det er stort behov for renovering av skulen. Det er positivt at det er avsett midlar i budsjett og økonomiplan til dette. I budsjettet er det foreslått kutt i rammetimetalet på Volda ungd. dette vil medføre slutt på 2. kontaktlærarar pr. klasse. Ungdomsrådet meinar dette er svært uheldig sidan denne sentrumskulen har store klasse og mange elever som har behov for å bli sett. Skuleavdelinga bør vurdere om det er anna som kan kuttast for å opprettehalde mest mogleg av lærarresursen pr. klasse. Helsestasjon for ungdom: Er eit svært viktig og godt tilbod for ungdom i Volda. Eigne midlar til ungdomsrådet: Vedtektene til ungdomsrådet 4 seier at rådet skal ha eigne midlar. Siste åra har ein etter mykje diskusjon, fått kr ,-. Pengane er naudsynte for at rådet skal kunne delta på samling/opplæring i lag med dei andre ungdomsråda på Søre Sunnmøre, delta som Volda kommune sin representant på Barne- og ungdomskonferanse og andre kurs eller samlinga for ungdomsråd. Samt vere med å stimulere til auka ungdomsengasjement i bygda gjennom utdelinga av ungdomsmidlar. Kr ,- bør innarbeidast som fast løyving. TeleBygget ungdomshus: under denne diskusjonen forlet koordinator møtelokala sidan ho har ei dobbeltrolle som både koordinator for ungdomsrådet og leiar for TeleBygget. Vår ref.: 2012/1691 Side 6 av 9 Side40

41 Ungdomane kom fram til eit skriv med fyljande ordlyd: Vår ref.: 2012/1691 Side 7 av 9 Side 41

42 Røysting: Samrøystes vedteke Vår ref.: 2012/1691 Side 8 av 9 Side42

43 Koordinator deltok på resten av møtet. Vedtak i Ungdomsrådet Volda ungdomsskule: Det er positivt at det er avsett midlar i budsjett og økonomiplan til dette. I budsjettet er det foreslått kutt i rammetimetalet på Volda ungd. dette vil medføre slutt på 2. kontaktlærarar pr. klasse. Ungdomsrådet meinar dette er svært uheldig sidan denne sentrumskulen har store klasse og mange elever som har behov for å bli sett. Skuleavdelinga bør vurdere om det er anna som kan kuttast for å opprettehalde mest mogleg av lærarresursen pr. klasse. Helsestasjon for ungdom: Er eit svært viktig og godt tilbod for ungdom i Volda. Eigne midlar til ungdomsrådet: Vedtektene til ungdomsrådet 4 seier at rådet skal ha eigne midlar. Siste åra har ein etter mykje diskusjon fått kr ,-. Pengane er naudsynte for at rådet skal kunne delta på samling/opplæring i lag med dei andre ungdomsråda på Søre Sunnmøre, delta som Volda kommune sin representant på Barne- og ungdomskonferanse og andre kurs eller samlinga for ungdomsråd. Samt vere med å stimulere til auka ungdomsengasjement i bygda gjennom utdelinga av ungdomsmidlar. Kr ,- bør innarbeidast som fast løyving. TeleBygget ungdomshus: "Vi i ungdomsrådet ser at det kan bli eit problem i budsjettet å ha TB der det er nå, og derfor har vi lyst til å vere med på å finne eit billigare alternativ for å behalde TB. TB er eit viktig tiltak for alle ungd. i Volda komm, spesielt for ungdom som ikkje er med i sport, musikk o.l. Det er også eit godt tiltak mot alkohol og rusforebyggande arbeid. Sidan det er 0 toleranse for rusmiddel på TB." Sjå vedlegg Vedleggsliste: Budsjettdokument med vedlegg Saksopplysningar: Det vert synt til vedlagde budsjettframlegg frå rådmannen. Ifølgje framdriftsplanen for budsjett- og økonomiplanarbeidet skal driftsstyret og forvaltningsstyret gjevast høve til å kome med innspel til formannskapet før formannskapet innstiller til kommunestyret. Inger-Johanne Johnsen leiar servicekontoret Vår ref.: 2012/1691 Side 9 av 9 Side43

44 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Jarle B. Krumsvik Arkivsak nr.: 2013/90 Arkivkode: 601 Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/13 Formannskapet /13 Kommunestyret FELLES INNKJØPSORDNING. OVERGANG TIL VERTSKOMMUNESAMARBEID. Handsaming: Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: Vertskommuneavtalen vert godkjent. Administrasjonen si tilråding: Vertskommuneavtalen vert godkjent. Vedleggsliste: 1. Utkast til Vertskommuneavtale 2. Samarbeidsavtale om felles innkjøp mellom kommunane på Søre Sunnmøre. 3. Vegleiande betalingssatsar til vertskommunen for kontorplass og fellesutgifter. Samandrag av saka: Side44

45 Vedlagt fylgjer utkast til Vertskommunesamarbeid for felles kommunale innkjøp, slik at Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid vert organisert som eit administrativt vertskommunesamarbeid etter Komm.l 28,b. Herøy kommune er vertskommune og Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven og Hareid er samarbeidskommunar. Rådmannsgruppa har tilrådd at alle dei sju kommunane i samarbeidet skal fremje sak om å slutte seg til ein slik vertskommunemodell. Saksopplysningar: Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid, SSIS, vart oppstarta i mars 2008, og består av kommunane Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven, Hareid og Herøy. Kommunane har som målsetting gjennom samarbeidet å: - Optimaliser innkjøpa med omsyn til pris og rett kvalitet - Effektivisere innkjøpssamarbeidet - Sikre gode og trygge innkjøpsrutinar i samsvar med gjeldande lover og reglar. Samarbeidet er basert på ei formell samarbeidsavtale som vart godkjend av kommunestyra ved oppstart. Denne avtalen regulerer samarbeidet. Ein må kunne sei at dette innkjøpssamarbeidet har vore ei av dei få suksesshistoriene som har hatt sitt utspring i tidlegare Søre Sunnmøre Regionråd. Rådmannsgruppa ynskjer no at samarbeidet vert organisert som eit vertskommunesamarbeid etter Komm.l. 28,b. Det vert difor lagt fram ei tilleggsavtale i form av ei vertskommuneavtale der kommunestyra i i samarbeidet føreset at rådmennene i samarbeidskommunane delegerer mynde til rådmannen i Herøy når det gjeld enkeltsaker saker av ikkje prinsipiell betydning, jfr. Komm.l. 28,b, nr.3. Samarbeidsavtalen skal fortsatt gjelde, med unntak av pkt. 4: Organisering. Samarbeidet skal ha eit styre. Medlemer i styret skal vere rådmennene i dei deltakande kommunane. Og pkt. 5: styret sine oppgåver Desse punkta vert erstatta av pkt. 1 og 3 i den nye vertskommuneavtalen, vedlegg 1. Det er i tillegg utarbeidt vegleiande betalingssatsar for kontorplass og fellesutgifter som skal brukast av den kommune som til kvar tid er vertskommune, vedlegg 3. Vurdering og konklusjon: Vertskommunemodellen fungerer slik at ein eller fleire kommunar overlet bestemte oppgåver og mynde til ei kommune (vertskommune) som i denne samanheng vil sei kommunale innkjøp. Kommunelova opnar for 2 former for samarbeid i ein vertskommunemodell: - Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28,b) - Vertskommune med interkommunal folkevald nemnd ( 28,c). Felles for dei to modellane er at ansvarsområdet det blir samarbeidt om, blir utført innafor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Samarbeid med folkevald nemnd inneber at all offentleg mynde kan delegerast til vertskommunen, med mindre det er avskore Side45

46 ved lov. Eit administrativt samarbeid inneber ei ytterlegare avgrensing til saker som ikkje er av prinsipiell betydning. Modellen inneber ikkje etablering av eigen juridisk person. Samarbeidet om felles kommunale innkjøp har formelt sett ikkje vore avtalefesta mellom kommunane. Dei 4 siste åra har Vanylven i praksis vore vertskommune, men det er no tilsett ny innkjøpar og frå skal Herøy ha vertskommunerolla. Ved å godkjenne vertskommuneavtalen pålegg kommunestyret rådmannen å delegere dei administrative oppgåvene til rådmannen i Herøy. Helse og miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: God innkjøpskompetanse vil kunne gje store innsparingar. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Samarbeidskommunane og vertskommunen Side46

47 Vedlegg 1 1. Partane i avtalen 2. Formål 3. Mynde og delegasjon 4. Vertskommunen sine plikter VERTSKOMMUNEAVTALE FELLES KOMMUNALE INNKJØP Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid Søre Sunnmøre innkjøpssamarbeid skal organiserast som eit administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven. Herøy kommune er vertskommune og Volda, Ørsta, Sande, Ulstein, Vanylven og Hareid er samarbeidskommunar. Kommunane har inngått Samarbeidsavtale som regulerer avtaleforholdet. Denne avtalen gjeld fortsatt, med unntak av pkt 4 : «Organisering. Samarbeidet skal ha eit styre. Medlemmene i styret skal vere rådmennene i dei deltakande kommunane» og punkt 5 : «styret sine oppgåver». Desse punkta vert erstatta av pkt 1 og 3 i denne avtalen. Samarbeidskommunane delegerer mynde til Herøy kommune når det gjeld enkeltsaker eller typer av saker som ikkje er av prinsipiell tyding, i henhald til kommuneloven 28 b. Vertskommunen har arbeidsgjevaransvar og leairansvar for innkjøpsrådgjevar fører budsjett og rekneskap for samarbeidet. 5. Kostnadsdeling Følgjande kostnader skal fordelast mellom kommunane: Løn og sosiale utgifetr til innkjøpsrådgjevar Driftsutgifter for innkjøpsrådgjevar (regulert av vedlegg 1 : "Retningslinjer for betaling av husleige og driftskostnader til vertskommune." Føring av rekneskap Eventuelle inntekter kjem til frådrag i fordelingsgrunnlaget. Sore Sennmore Innkjopssamarbeid omfattar kommunane Orsta, J'anylven, Sande, Ulstein og Hareid. Side47

48 Nettokostnadene skal fordelast med halvparten likt på kvar kommune og halvparten i høve til folketalet pr 1. januar i året før. 6. Ikrafttreden Denne avtalen gjeld frå det tidspunkt alle kommunane har godkjent den. 7. Underskriftsdel Volda, Ørsta, Larsnes, Volda kommune Ørsta kommune Sande kommune Ulstein, Vanylven, Ulstein kommune Vanylven kommune Hareid, Fosnavåg, Hareid kommune Herøy kommune Sore Sunnmore Innkjopssamarbeid omfattar kommunane Volda. Orsta, 1-/'anylven, Sande, Heroy, tilstein og Hareid. Side48

49 Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid Samarbeidsavtale om felles kommunale innkjøp mellom kommunane Volda Ørsta Herøy Sande Ulstein Vanylven Hareid 1. NAMN Samarbeidet skal ha nemninga: SØRE SUNNMØRE INNKJØPSSAMARBEID (SSIS). 2. FORMÅL Kommunane har som målsetting gjennom samarbeidet å: optimalisere innkjøpa med omsyn til pris og rett kvalitet effektivisere innkjøpsarbeidet sikre gode og trygge innkjøpsrutinar i samsvar med gjeldande lov og regelverk 3. OPPGÅVER OG ANSVARSFORHOLD Gjennom avtaien etablerer kommunane eit organ som har som oppgåve å arbeide med og Iegge til rette for felles innkjøpsavtalar (rammeavtalar), felles innkjøp (enkeltinnkjøp) og innkjøpsrutinar, men skal også vere rådgjevar for den enkelte kommune der fellesinnkjøp er uaktuelt. Kvar kommune står juridisk og økonomisk ansvarleg for sine innkjøp gjennom rannmeavtalar, og for sin del av forpliktingane ved eit einkeltinnkjøp. Fellesavtalar skal godkjennast av kvar kommune, men den enkelte kommune kan reservere seg mot å vere med på ein fellesavtale. Ved rammeavtalar på forbruksmateriell og liknande pliktar kommunane å vere lojale i sine innkjøp i høve til kontrakspartane. Ved eventuelle ansvarsforhold knytte til prosessar og inngåing av fellesavtalar står dei komrnunane som er med i avtalen solidarisk økonomisk ansvarleg. 4. ORGANISERING Samarbeidet skal ha eit styre. Medlemmene i styret skal vere rådmennene i dei deltakande kommunane. Samarbeidet skal ha faste ressursar tilsvarande ei 100% stilling, innkjøpsrådgjevar, tilsett i ei vertskommune. Vertskommunen har arbeidsgjevaransvar for innkjøpsrådgjevaren, og rådmannen i vertskornmunen har det daglege leiaransvaret. Samarbeidet skal ha eit innkjøpsforum der alle kommunane har kvar sin representant. Forumet skal vere innkjøpsrådgjevaren sitt samarbeidsorgan opp mot kommunane i det daglege arbeidet. Innkjøpsforumet kan etablere rådgjevande brukargrupper 5. STYRET SINE OPPGÅVER Styret har det overordna ansvaret for samarbeidet. Styret vel sjøiv 1eiar og nestleiar for ei 2 års periode. ved behov. som biir Side49

50 Styret gjer vedtak med simpelt fleirtal og når minst halvparten av medlemmane er til stades. Styret skal halde minst to møter i året, eit møte i oktober og eit møte i mars. Elles held styret møte ved behov. På møtet i oktober handsamar styret budsjett og handlingsplan for komande år og eventuelt val av ny leiar og nestleiar. Leiarskifte skjer pr 1. januar. På møtet i mars skal årsmelding og rekneskap handsamast. Styret skal gje tilråding ved tilsetting av innkjøpsrådgjevar. Styret gjev tilråding til regionråd og kommunane ved endring av denne avtalen. Det skal førast protokoll frå møta. 6. VERTSKOMMUNEN SINE OPPGÅVER Vertskommunen har arbeidsgjevaransvaret for innkjøpsrådgjevar. Rådmannen i vertskommunen har leiaransvaret for innkjøpsrådgjevar, men styret prioriterer arbeidsoppgåvene gjennom handsaming av handlingsplanen. Vertskommunen fører budsjett og rekneskap for samarbeidet. 7. INNKJØPSRÅDGJEVAREN SINE OPPGÅVER Innkjøpsrådgjevar har det daglege ansvaret for innkjøpssamarbeidet. Han har eit særleg ansvar for samarbeidet med innkjøpsforumet, og skal sørge for at styret sine prioriteringar vert gjennomførde. Han har også ansvar for infonnasjon om avtalar og felles opplæring om innkjøp saman med representantane i innkjøpsforumet mot samarbeidskommunane. Innkjøpsrådgjevar kallar inn og leier møta i innkjøpsforumet. Det skal førast protokoll frå møta. Innkjøpsrådgjevar er sekretær for styret og førebur saker som skal handsamast. 8. INNKJØPSFORUMET SINE OPPGÅVER Kvar kommune skal velje ein representant til innkjøpsforumet. Denne representanten er det formelle bindeleddet i det daglege arbeidet mot kommunane, og sørger for nødvendig intern informasjon og koordinering i imikjøpssamarbeidet. Innkjøpsforumet skal vere ein arena for drøfting av faglege spørsmål i tilknyting til dei oppgåvene som ein til ei kvar tid arbeider med. Irmkjøpsforumet møtest ved behov og minst ein gong i kvartalet. Medlemrnane kan i tillegg til innkjøpsrådgjevar be om at det vert halde møte. 1nnkjøpsforumet kan sette ned relevante ad-hoe brukargrupper ved behov, der eit viktig formål er å kunne gjere best moglege val av produkt for eksempel i samband med rammeavtalar. 9. VERTSKOMMUNE Styre får fullmakt til å inngå avtale med vertskommune. 10. KOSTNADSFORDELING Følgjande kostnadar skal fordelast mellom kornmunane: Løn og sosiale utgifter til innkjøpsrådgjevar Driftsutgifter for innkjøpsrådgjevar (kontormateriell, telefon, datautstyr, reiseutgifter, kurs og liknande.) Husleige Føring av rekneskap Eventuelle inntekter kjem til frådrag i fordelingsgrunnlaget. Nettokostnadane skal fordelast med halvparten likt på kvar kommune og halvparten i høve til Side50

51 folketalet pr 1. januar i året før. Utbetaling skal skje a-konto i 2 terminar ut frå budsjett og etter rekning frå vertskommunen med forfall pr 1.april og 1.oktober. Endeleg avrekning ut frå rekneskap etter faktura pr 31.desember. 11. INNKJØPSOPPGÅVER RETTA MOT ENKELTKOMMUNE Generelt skal innkjøpsrådgjevar bistå den enkelte kommune med rådgjeving i samband med innkjøp. Dersom det har eit omfang som meir har preg av eit oppdrag, skal oppdragskommunen betale særskilt for dette. Innkjøpsrådgjevar avgjer sjølv når dette er aktuelt, og om det er kapasitet til å utføre oppdraget. Styret avgjer saker av større omfang. SIike oppdrag skai betalast etter medgått tid, og etter ein timepris som vert fastsett av styret med utgangspunkt i sjølvkost. 12. AVTALE -PERIODE OG FORLENGING Avtalen gjeld frå det tidspunkt den er godkjend av kommunestyra og underskriven av partane og fram til Dersom avtalen ikkje vert oppsagt av nokon av partane innan eitt år før avtaleperioden er ute, vert den automatisk forlenga mcd eitt år om gongen. Innkjøpskontrakter inngått i avtaleperioden gjeld som sjølvstendige kontrakter også utover avtaleperioden til dei går ut. 13. ENDRINGAR I AVTALEN Kvar av partane kan i avtaleperioden ta opp spørsmål om justeringar av enkelte punkt i avtalen. Endringar må godkjennast av alle avtalepartane. 14. TVISTAR Usemje om forståing av avta1en skal søkjast løyst forhandlingar mellom partane. Dersom det ikkje førar fram, skal usemja avklarast med bindande verknad gjennom voldgift i samsvar 15. UNDERSKRIFTSDEL V lda, k{1 itprt Volda kommune ørt..41sta Fosnavåg,. ørsta kommune kom ne g?, cr-t> Ulsteinvik, Larsnes, O3. Fiskå, mmune Sande kommune VanyIven kommune Hareid,. Hareid kommune Side51

52 Vegleiande betalingssatsar til vertskommune for kontorplass og fellesutgifter. Ved samarbeid mellom kommunar, der vertskommune stiller kontorplass til rådvelde, skal samarbeidet betale følgjande til vertskommunen: 1: Huslei e: kr r kontor r år. I dette ligg leige av kontor samt eventuell tilgang til møterom og kantine. Straum, reinhald og andre ordinære drifts- og vedlikehaldskostnader for lokala inngår også i denne summen. 2. Utst r kr r kontor r år. I dette ligg at kontoret skal innehalde den mengde og kvalitet av utstyr som er i andre kontor i bygningen og tilsvarande det som er vanleg for ein kontorarbeidsplass. I denne summen ligg og tilgang til stasjonær eller berbar PC og eventuelt mobiltelefon om dette er aktuelt. 3. Ymse kontorut ifter. Kr r tilsett r år. I denne summen ligg kontormateriell som til dømes porto, nettilgang, forbruksmateriell, kopiering og fasttelefoni og betaling for bruk av generelle og felles IKT-tenester. Faglitteratur, eigne annonser, spesielle dataprogram og spesielle tenester for øvrig samt kursog reiseutgifter inngår ikkje i denne summen. Merknader: Satsane er vegleiande og gjeld ved lokalisering på til dømes eit rådhus eller eit helseog sosialsenter der denne arbeidsplassen er ein del av eit større miljø og der kommunen sjølv har lokalisert tilsvarande arbeidsplassar. Dersom kontorstaden er lokalisert i bygg som kommunen leiger frå andre, skal kontorleiga likevel gjenspegle dei leigekostnadane kommunen har. Dersom samarbeidet leiger lokale direkte frå andre enn kommunen, skal samarbeidet normalt betale direkte til utleigar. Desse vegleiande satsane for utstyr og kontorutgifter kan likevel nyttast så langt det passar. Ved deltidsstillingar skal ein betale forholdsmessig for fellesutgifter. For husleige og utstyr skal ein betalefull sats om kontoret/utstyret berre vert disponert av vedkomande. Desse satsane gjeld uavhengig av kor mange kommunar som er med i det aktuelle samarbeidet. Satsane gjeld for enkeltarbeidsplassar. Ved lokalisering av ei større eining i eit kommunalt bygg, må ein gjere ei individuell vurdering av leigekostnad og betaling for eventuelle fellestenester. Satsane relaterer seg til konsumprisindeksen pr august Satsane gjeld pr kalenderår og skal regulerast årleg med basis i konsumprisindeksen pr august i føregåande år. Side52

53 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Eliassen Arkivsak nr.: 2012/906 Arkivkode: 611, &50 Utvalsaksnr Utval Møtedato 14/13 Formannskapet /13 Kommunestyret URBAKKFOTEN - GODKJENNING AV AVTALAR Handsaming: Røysting: Administrasjonen si tilråding vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: Avtalane mellom Volda kommune og eigarane av gnr. 18 bnr. 1, gnr. 18 bnr. 2, gnr. 18 bnr. 4, gnr. 18 bnr. 7, gnr. 18 bnr. 10 og gnr. 18 bnr. 12 vert godkjende slik dei ligg føre i vedlegg 2 til 7 i denne saka. Administrasjonen si tilråding: Avtalane mellom Volda kommune og eigarane av gnr. 18 bnr. 1, gnr. 18 bnr. 2, gnr. 18 bnr. 4, gnr. 18 bnr. 7, gnr. 18 bnr. 10 og gnr. 18 bnr. 12 vert godkjende slik dei ligg føre i vedlegg 2 til 7 i denne saka. Vedleggsliste: 1. Reguleringskart for Urbakkfoten eigengodkjend Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr. 10 Side53

54 7. Avtale mellom Volda kommune og eigar av gnr. 18 bnr. 12 Samandrag av saka: Det ligg føre avtalar med grunneigarane i Urbakkfoten om frivillig skjøn. Eg rår til at avtalane vert godkjende. Saksopplysningar: Kommunen har dei siste månadane forhandla med grunneigarane i Urbakkfoten gjennom advokaten deira, Bjørn Kristian Hove. Gjeldande reguleringsplan for Urbakkfoten, eigengodkjend , gjev ikkje kommunen direkte oreigningsrett då den er meir enn 10 år gamal og grunneigarane motsette seg difor først kommunal overtaking av arealet etter at kommunen i mars 2012 sendte dei ein førespurnad om kjøp. Volda kommune skal gjennom ein ny planprosess vedta ny reguleringsplan for dette området. Den 17. september 2012 sendte kommunen oreigningsvarsel til grunneigarane med vising til oreigningslova 2 nr. 31 (oreigning til bustader m.m.). Med vising til den føreståande revideringa av reguleringsplanen, meinte grunneigarane at det ikkje kunne ligge føre grunnlag for slik oreigning då det etter deira meining manglar endeleg vedteken arealbruk, som skal vere grunnlaget for skjønsretten si verdsetting. Kommunen var usamd i dette synet, då ein peika på at arealbruken i reguleringsplanen gjeld til den vert avløyst av ein ny. Etter forhandlingar sidan i haust har kommunen no fått avtalar om frivillig skjøn med alle grunneigarane innanfor sjølve bustadfeltet, jamfør kartet i vedlegg 1. Grunneigarane som er omfatta av avtalane er: Eigedom: Areal: Grunneigar: Eigar av gnr. 18 bnr. 1 ca. 4,5 da Nikolai Engeset Eigar av gnr. 18 bnr. 2 ca. 6,4 da Brita Feden Sissener Marte Feden Aasen Anne Sofie Feden Eigar av gnr. 18 bnr. 4 ca. 3,4 da Oddrun og Oddvin Ryste Eigar av gnr. 18 bnr. 7 ca. 3,5 da Anne Elise Tunheim Astrid Hilde Tunheim Ivar Jon Tunheim Per Øystein Tunheim Eigar av gnr. 18 bnr. 10 ca. 9,5 da Oddrun Barstad Eigar av gnr. 18 bnr. 12 ca.13,2 da Berit Engeset Ca. 40,5 da Avtalane er for det meste likelydande og det er m.a. tatt inn eit punkt om uttak av orkanskadd skog innan ein visst frist og at skog som elles må fjernast på grunn av utbygginga av feltet må Side54

55 vere fjerna innan fire månader etter at kommunen har varsla grunneigar om kva skog det gjeld. For gbnr 18/12 sitt vedkomande omfattar arealet som skal innløysast også Fe3 på reguleringskartet og areal til prosjektert veg i same område (rett sør for eksisterande tilkomst til Håmyra). I følgje avtalen skal kommunen krevje skjøn ved Søre Sunnmøre Tingrett innan 15. mars Innløysing av grunn til hovudvegen gjennom området er ikkje med no. Her må ein vente til den nye reguleringsplanen ligg føre. Det må og samordnast med planane Din Bolig AS har for utbygging i Håmyra. Vurdering og konklusjon: Administrasjonen ser positivt på at ein kom fram til ein frivillig avtale med partane, då ei oreigningssak etter 2-31 i oreignigslova, som og ville ha involvert fylkesmannen, truleg ville ha teke lenger tid og vore langt meir arbeidskrevjande i førebuingsfasen enn eit frivillig skjøn. Når det gjeld innløysing av areal til opprusting/utviding av hovudvegen i området, vil dette omfatte mange grunneigarar langs eksisterande tilkomstveg. Denne vegen vil bli framtidig sambindingsveg mellom Røyslid/Heltne og Engset/Klepp. Det er difor viktig å få ferdig den nye reguleringsplanen slik at ein får ei oversikt over kor mykje kvar einskild eigedom vert berørt av utbygginga før ein går ut med førespurnader til grunneigarane om kjøp av areal. Som nemnt ovanfor, må dette arbeidet og samordnast med reguleringsarbeidet i Håmyra i regi av Din Bolig AS. Eg rår til at avtalane vert godkjende slik dei ligg føre i vedlegg 2 til 7. Helse og miljøkonsekvensar: Det er viktig å få gode, sentrumsnære bumiljø der ein og kan dra nytte av eksisterande utbygd infrastruktur. Økonomiske konsekvensar: Kommunen vil i første omgang få kostnader med gjennomføring av skjønet og innløysing av arealet i samsvar med retten si prisfastsetting. Storleiken på desse kostnadane veit ein ikkje pr. i dag. Seinare kjem kostnader i samband med opparbeiding av området og klargjering for sal av tomter. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen spesielle. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side55

56 Adv. Bjørn Kristian Hove, Postboks 815 Sentrum, 6001 Ålesund Kommunalteknisk avdeling, her Avdeling for kart, oppmåling og byggesak, her Planseksjonen, her Kultur- og næringsavdelinga v/per Ernst Lundberg, her AE for vidare arbeid Side56

57 Side 57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2527 Arkivkode: J00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 14/13 Forvaltningsstyret /13 Kommunestyret FOLKESTAD SKULE - GODKJENNING ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN I BARNEHAGE OG SKULE Samrøystes tilråding i Forvaltningsstyret til Kommunestyret 1. Volda Kommunestyre godkjenner Folkestad skule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v. av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Administrasjonen si tilråding: 3. Volda Kommunestyre godkjenner Folkestad skule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v. av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Vedleggsliste Søknad datert om godkjenning i høve forskrift om miljøretta helsevern og tilbakemelding på avvik, merknadar og kommentarar ved tilsyn i mars Uprenta saksvedlegg: Rapport frå Helseavdelinga etter tilsyn og systemrevisjon ved Folkestad skule mars Saksopplysningar og samandrag av saka: Folkestad skule vart renovert og påbygd i Helseavdelinga utførte på vegne av Kommunestyret tilsyn med systemrevisjon den Hovudinntrykket var ein skule Side80

81 med god bygningsmessig og fagleg kvalitet, prega av positive haldningar og stort fokus på det psykososiale miljøet med vekt på god trivsel og læring. På dette tidspunkt var ikkje skulen sitt IK system godt nok etablert og ikkje i aktiv bruk. Men rektor hadde påbegynt eit omfattande arbeide for å utarbeide retningslinjer og rutinar og innarbeide prosedyrar i systemet og å involvere dei tilsette i IK-arbeidet. Det vart ved tilsynet avdekka 2 avvik, 9 merknadar og 4 kommentarar. Frist for tilbakemelding på korleis avvik og merknadar var planlagt utbetra, var sett til Tilbakemelding om korleis dette er gjort og med søknad om godkjenning kom Ved tilbakemeldinga er det på ein god måte gjort greie for korleis skulen har grepe fatt i og arbeidd med dei 2 avvik, 9 merknadar og 4 kommentarar som vi hadde. Dette har medført ein betydeleg standardheving av skulen sitt internkontrollsystem og meir planmessig bruk av dette. Helseavdelinga vil peike på at mykje av IK arbeidet er felles for samtlege skular og at Kvalitetslosen er eit særs godt dataprogram å nytte i det vidare arbeidet. Skulen er godt vedlikehalden men der er ein del bygningsmessige merknadar som må innarbeidast i vedlikehaldsplanen. Dette gjeld skifting av gamle og trekkfulle vindauge mot sør og nokre gamle dører. Rektor har teke opp dette med Eigedomsavdelinga men det er ikkje funnet plass for dette i Vedlikehaldsplanen for Generelle saksopplysningar: Helseavdelinga skal på vegne av Kommunestyret føre tilsyn med miljøretta helsevern i skular og barnehagar i samsvar med eiga forskrift. Forskrifta legg opp til eit systematisk arbeid for å betre barn og unge sitt arbeidsmiljø. Helseavdelinga utfører dette arbeidet primært ved tilsyn og systematisk gjennomgang og aktive bidrag til å heve standard på skulen sin internkontroll. På dette viset kan ein danne seg eit godt inntrykk av i kva grad skulen driv eit planmessig og systematisk arbeid for å forbetre tilhøva og å etterleve forskrifta sin intensjon. Ein kan følgje med arbeidet over tid og om det har vore nokon reell framgang. Grovt sett handlar dette om to ting 1. Bygget og uteområdet sin forfatning og vedlikehald. Vi etterspør om det ligg føre vedlikehaldsplanar og planar for sikkerheitsarbeidet og i kva grad desse blir følgd opp? 2. Er det utarbeidd eit hensiktsmessig internkontrollsystem som planmessig bidreg til å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og førebygge sjukdom og skade? Systemrevisjon er planmessig gjennomgang av skulen sitt IK system opp mot forskrifta sine funksjonskrav og bygningsmessige tilhøve. I rapporten blir omtala avvik, merknadar og kommentarar som er avdekka. Vurdering og konklusjon: Det er ingen problem for Helseavdelinga å tilrå at Volda Kommunestyre no godkjenner Folkestad skule etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. januar Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Helse og miljøkonsekvensar: Det er dette heile saka handlar om. Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte som følgje av dette vedtaket. Vedlikehaldskostnadar må innarbeidast ved rullering av vedlikehaldsplanen. Side81

82 VOLDA KOMMUNE Rune Sjurgard Rådmann Arne Gotteberg Kommuneoverlege/fagsjef Utskrift av endeleg vedtak: Folkestad skule ved rektor Volda Kommune skuleavdelinga Volda Kommune eigedomsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Side82

83 Volda kommune Folkestadsktie 6120Fdkestad fbktor: hger Anne Kvarnme rektorfolkestadre»daskulen.no Til Volda kommune, Helseavdelinga, v/kommuneoverlege Arne Gotteberg, helsesøster Toril Høydal og Lisbeth Hoggen Totland, Stormyra 2, 6100 Volda Saksnr. Lepur Folkestad den VOLDA KOMMUNE K IaSsi»n Klasserm Avd1-4 Ss 28 NOV 2012 mr) i c) 2-00 SØKNAD OM GODKJENNING I HØVE FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN Tilbakemeldin å avvik merknadar o kommentarar i samband med tils n o s stemrevis'on ved Folkestad skule mars-11 Avvik 1: Skulen sitt IK-s stem man lar rosed re for avviksre istrerin -handterin. IK-s stemet må erast k'ent for alle tilsette. I etterkant av tilsynet har rektor nytta lærarane si fellestid til gjennomgang av IK-systemet, og ved oppstart av kvart skuleår blir dette gjennomgått. I tillegg har assistentar og reinhaldarar/vaktmeister fått informasjon i faste møte i høve både IK-systemet og andre rutiner/planar ved skulen. Ei sjekkliste for nytilsette er også blitt utarbeidd. Avvik 2: Folkestad skule er ikk'e formelt odk'ent i samsvar med forskrifta. Det blir med dette sendt søknad om godkjenning i samsvar med forskrifta om miljøretta helsevern. Merknad 1: Skulen har ikk'e skriftle reinhalds lan. Reinhaldarar har i samråd med vaktmeister og rektor utarbeidd reinhaldsplan. Reinhaldsplanen inneheld oversyn over nedvask med underskrift og dato. Reingjeringsmiddel er innelåst og produktdatablad er tilgjengeleg både på data(vaktmeister) og på reinhaldarar sitt rom. Merknad 2: 1. Man elfull lan å vedlikehald av ventilas'onsanle et Vaktmeister har utarbeidd ein plan for reinhald av vetilasjonskanalar. Luftfilter blir skifta årleg. 2. Skulen bør utarbeide ein lan for skiftin av amle vindu o dører. Vaktmeister har purra på eigedomsavdelinga ang. plan. Eigedomsavdelinga utarbeider no ein vedlikehaldsplan for 2013 som vaktmeister håpar innheld både plan for skifting av gamle vindu og dører som tilfredstiller krava i høve brannforskrifta. Merknad 3: Skulen har ikk'e rutiner å innsendini av vass røver frå bassen vatn for mikrobiolo isk testin Vaktmeister har no sendt inn prøver av vatnet og det blir heretter sendt rutinemessige prøver for mikrobiologisk testing i symejeperioden. Merknad 4: Skulen man lar re istrerin srutiner for nestenulukker/uhell. Registreringsrutiner har no blitt utarbeidd og blir gjort kjent for dei tilsette. Side83

84 Kommentar: K'emikaliar skal o bevarast i låsbart ska. Kjemikaliar blir oppbevart i låsbart skap med ventil på naturfagsrommet, også måling og lakk blir oppbevart der. Merknad 5: Skulen bør merke førsteh'el sska a t dele o s stematisere innhaldet v/s'ekkliste. Førstehjelpsskapa er no merkte og inneheld liste over innhald. Innhaldet blir kontrollert av reinhaldar 1g/mnd og rektor 2g/år. Merknad 6: 1. Skulen man lar rutiner for kor len e barn skal vere borte ved smittsame s'ukdomar. 2. Skulen man lar rutiner for bahandlin av blodsøl. Vi har no utarbeidd skriffiege rutiner for smittevern som blir gjennomgått med dei tilsette. Eingongshanskar er tilgjengelege for lærarar som har vakt i friminutta. Dei tilsette er oppfordra til å nytte antibac-middel i periodar med mykje sjukdom og desse er lett tilgjengleg for dei tilsette. Lærarane har også informert elevane om god handhygiene som eit førebyggande tiltak, og elevane må alltid vaske hender før matpausen og ved bruk av toalett. Kommentar ang. sanitære tilhove: 1. Toaletta for funks'onshindra er ikk'e odt nok merka. God merking av toaletta for funksjonshindra er under arbeid og blir no ordna. 2. Dus'hovud bør rein 'erast årle. Ved skuleslutt kvart år blir dusjhovuda reingjort. Kommentar ang. utforming og innredning: Skulen bør vurdere t dele are skiltin. Tydeleg skilting/merking er no under planlegging i høve kommunen sin skiltplan. Merknad 7: Luftutskiftin a i undervisin sromma bør kontrollerast for å få betre effekt av ventilas'onss stemet o betre inneklima. Dette blir gjort rutinemessig av vaktemeister dagleg. Inger- e Kvamme, rektor v/ Folkestad skule Side84

85 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2526 Arkivkode: J00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 15/13 Forvaltningsstyret /13 Kommunestyret BRATTEBERG SKULE - GODKJENNING ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN I BARNEHAGE OG SKULE Samrøystes tilråding i Forvaltningsstyret til Kommunestyret 1. Volda Kommunestyre godkjenner Bratteberg skule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Administrasjonen si tilråding: 3. Volda Kommunestyre godkjenner Bratteberg skule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Vedleggsliste: 1. Søknad om godkjenning av Bratteberg skule etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar 2. Tilbakemelding frå skulen ved rektor etter tilsynet ved Bratteberg skule Uprenta saksvedlegg: Rapport frå Helseavdelinga etter tilsyn med systemrevisjon ved Bratteberg skule. Side85

86 Saksopplysningar og samandrag av saka: Bratteberg skule er den nyaste sentrumskulen i Volda. Helseavdelinga utførte på vegne av Kommunestyret tilsyn ved skulen og hovudinntrykket vårt var ein lys og triveleg bygningsmasse, og inntrykk av godt vedlikehald og reinhald. Bratteberg skule verkar å arbeide svært godt og aktivt for at borna skal ha eit triveleg inne- og utemiljø, samt at tryggleiken og sikkerheita blei godt ivareteke. Dei tilsette opplevde eit løysningsorientert og godt læringsmiljø i skulen. Skulen hadde ved tilsynet kome bra i gang med internkontrollsystemet sitt. Dette har blitt betydeleg standardheva utover i den vidare prosessen. IK systemet er flott vidareutvikla og gjort tilgjengeleg for alle både på skulen si nettside og i Kvalitetslosen. Rektor har på ein særs godt måte sett dette på dagsorden i skulen og det er avsett tid til opplæring i internkontrollen for alle tilsette. Både på nettsida og i eige hefte er det konkret gjort greie for korleis skulen arbeider aktivt opp mot dei einskilde paragrafane i Forskrifta. Dei opphavlege avvik, merknadar og kommentarar er rydda av vegen på ein særs god måte. Det er ingen problem med å tilrå Bratteberg skule godkjent. Generelle saksopplysningar: Helseavdelinga skal på vegne av Kommunestyret føre tilsyn med miljøretta helsevern i skular og barnehagar i samsvar med eiga forskrift. Forskrifta legg opp til eit systematisk arbeid for å betre barn og unge sitt arbeidsmiljø. Helseavdelinga utfører dette arbeidet primært ved tilsyn og systematisk gjennomgang og aktive bidrag til å heve standard på skulen sin internkontroll. På dette viset kan ein danne seg eit godt inntrykk av i kva grad skulen driv eit planmessig og systematisk arbeid for å forbetre tilhøva og å etterleve forskrifta sin intensjon. Ein kan følgje med arbeidet over tid og om det har vore nokon reell framgang. Grovt sett handlar dette om to ting 1. Bygget og uteområdet sin forfatning og vedlikehald. Vi etterspør om det ligg føre vedlikehaldsplanar og planar for sikkerheitsarbeidet og i kva grad desse blir følgd opp? 2. Er det utarbeidd eit hensiktsmessig internkontrollsystem som planmessig bidreg til å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og førebygge sjukdom og skade? Systemrevisjon er planmessig gjennomgang av skulen sitt IK system opp mot forskrifta sine funksjonskrav og bygningsmessige tilhøve I rapporten blir omtala avvik, merknadar og kommentarar som er avdekka. Spesielle saksopplysningar Det blir vist detaljerte rapportar og tilbakemeldingar frå skulen Vurdering og konklusjon: Det er ingen problem for Helseavdelinga å tilrå at Volda Kommunestyre godkjenner Bratteberg skule etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01. januar Helse og miljøkonsekvensar: Kvalitetssikring av dette er hovudinnhaldet i saka Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte som følgje av dette vedtaket. Vedlikehaldsbehov må innarbeidast i den kommunale vedlikehaldsplanen. Side86

87 VOLDA KOMMUNE Rune Sjurgard Rådmann Arne Gotteberg Kommuneoverlege/fagsjef Utskrift av endeleg vedtak: Bratteberg skule ved rektor Volda Kommune skuleavdelinga Volda Kommune eigedomsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Side87

88 VOLDA KOMMUNE Bratteberg skule Volda kommunestyre via kommuneoverlege Arne Gotteberg VVOLDA KOMMUNE Saksnr. 1 a - 52to Lø enr. Shs. Arkiv KlasseringP: KlasserinS: 2 7 NOV Eivt,t Sakshandsamar Dato VN Gjeld: Søknad om godkjenning av Bratteberg skule etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar. Bratteberg skule hadde tilsyn og systemrevisjon etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Under tilsynet vart det avdekka fire avvik. Det vart dessutan gitt seks merknader og to kommentarar. Bratteberg skule har arbeidd med desse punkta, og i vårt svarbrev dat vart det gjort greie for at tiltaka påpeika i revisjonsrapporten no er utført. Vi ber såleis om at Bratteberg skule vert godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar. 41\ Vidar -rektor- Postadresse: post.brattebergvoldaskulen.no Postboks 236 Telefon: Org. nr: 6100 Volda Side88

89 ( KOMMUNE VOLDA KOMMUNE Bratteberg Skule Rektor Kasse!lng KlasserinrS: Dykkar ref. Dato: 2012/ JUL 2012 Volda kommune Helseavdelinga v/ Kommuneoverlege Arne Gotteberg Tilbakemelding etter systemrevisjon ved Bratteberg skule I det vi viser til tilsend rapport frå systemrevisjon , kjem vi med slik tilbakemelding på dei einskilde avvika, merknader og kommentarar: Avvik 1: Tilsette kjenner ikkje godt nok til IK-systemet. Rektor har faste møte med lærarar og andre tilsette ein gong pr. veke. Våren 2012 har vore mykje brukt til orientering om skulen sitt IK-system, med særleg vekt på krav heimla i «forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.». I samarbeid med representantar frå dei tilsette, har vi laga ein eigen informasjonsbrosjyre som omtalar korleis vi handterar dei mest sentrale paragrafane i forskrifta. Denne brosjyren er gått i gjennom og delt ut til alle tilsette. Brosjyren vert vidare delt ut til alle nytilsette og andre som gjer teneste ved skulen (vikarar, praksisstudentar, personar i arbeidspraksis m.v.) Brosjyren ligg ög tilgjengeleg på skulen si nettside /arbeidsplattform og i «Kvalitetslosen». Bratteberg skule har planlagt opplæring i bruk av dette systemet 4. og 18. september. Til den tid vil underlagsdokument vere lenka til utmerka stikkord i brosjyren, slik at alle tilsette skal oppleve eit brukarvenleg, logisk og heilheitleg system for skulen sin internkontroll. Rektor meiner med dette at Bratteberg skule ivaretek krav heimla i «forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.». på ein god måte. Ein annan ting er det at kommunen sitt internkontrollsystem synest å vere moge for revidering. Side89

90 Avvik 2: Vaktmeister og rektor har ulike rapportsystem for avvik. Dette skriv seg frå ei misforståing, då vaktmeister trudde det var snakk om NAV sitt skademeldingsskjema. Misforståinga vart raskt oppklara, slik at alle no veit at vi har eitt system for rapportering av avvik. Avvik 3: Bratteberg skule er ikkje formelt godkjent i samsvar med forsknfta. Rektor har søkt skuleavdelinga og eigedomsavdelinga om hjelp til arbeidet med å få skulen godkjent av kommunestyret. Det råder tydelegvis ei uvisse kring korleis dette skal gjerast. Eg ber difor om medverknad frå dykkar side i korleis denne prosessen bør gå. Avvik 4: Tilsette manglar tilstrekkeleg førstehjelpsopplæring Skulen hadde slik opplæring for vel tre år sidan. Vi har no gjort avtale med Volda Røde Kors om førstehjelpsopplæring i veke 43/2012. Skulen har no laga prosedyre for at slik opplæring skal haldast minst kvart 4. år. (sjå infofaldar.) Merknad 1: Reinhaldar har reinhaldsplan, men den manglar årleg nedvask Plan for periodisk reinhald /årleg nedvask er utarbeidd. Denne er gjort kjent for reinhaldarane og vaktmeister. I tillegg heng den til oppslag på reinhaldssentralen. Merknad 2: Rett behandling av blodsøl skal innarbeidast i skulen sitt 1Ksystem. Dette er no teke inn, jfr. infofaldar Merknad 3: Skulen bør ha vernerunder der både rektor, vaktmeister og verneombod er med. Rektor og eigedomsavdelinga har no samkøyrd dette, og legg opp til slik felles vernerunde. Denne er lagt til september. Merknad 4: Mangler førstehjelpsskap på sløydsalen, med liste over innhald. Førstehjelpsskap med innhaldsliste er opphengt på sløydsalen. Skulesekretær har ansvar for oppfylling, jfr. infofaldar. Merknad 5: Skulen skal ha rutiner for tiltak rundt smittsomme sjukdomar.» Dette er no teke inn i skulen sitt internkontroll-system, jfr. infofaldar Side90

91 Merknad 6: Alle dusjhovud bør reingjerast årleg. Dette er no teke inn i skulen sitt internkontroll-system, jfr. infofaldar Kommentar 1: Toaletta for funksjonshindra er ikkje godt nok merka. Toaletta er no merka Kommentar 2: Skulen bør vurdere tydelegare skilting Skulen har fått skilting av alle toalett. Lærarane syter for skilting av klasserom /grupperom ved oppstart av nytt skuleår. Utover dette jobbar vi med skilting etter opplevd behov og tilgjengelege ressurar. Helsing Vidar Nu -rektor- Vedlegg: «Miljøretta helsevern ved Bratteberg skule» Kopi: verneombod Trond Lillebø Side91

92 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2528 Arkivkode: J00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/13 Forvaltningsstyret /13 Kommunestyret VOLDA UNGDOMSSKULE - GODKJENNING ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN I BARNEHAGE OG SKULE Samrøystes tilråding i Forvaltningsstyret til Kommunestyret 1. Volda Kommunestyre godkjenner Volda Ungdomsskule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v. av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Administrasjonen si tilråding: 3. Volda Kommunestyre godkjenner Volda Ungdomsskule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v. av Skulen skal gjennom aktiv bruk av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. Uprenta saksvedlegg: 1. Volda ungdomsskule der alle er med! Verksemdsplan 2012/ Volda ungdomsskule Ver varsam plakat 3. Volda ungdomsskule Systembok med HMS og internkontroll 4. Volda ungdomsskule brev frå rektor Vigestad Berge datert : Oversikt over arbeid som er gjort ved Volda ungdomsskule etter Volda ungdomsskule brev frå vaktmeister Ole-Ragnar Riise datert : Utfyllande liste over føreståande vedlikehald/renovering ved Volda Ungdomsskule. Samandrag av saka: Side92

93 Det er behov for fornya godkjenning av Volda Ungdomsskule etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v då eit vilkår for godkjenninga i 2007 har falle bort. Dette går på kravet om å lage ei samla og forplikande plan for bygningsmessig vedlikehald og rehabilitering av skulen der Volda kommune har lagt opp til å gjennomføre dette innanfor den generelle Vedlikehaldsplanen for kommunen. Det er i perioden gjort ein god del utbetringar og standardheving innanfor delar av skulen sitt vedlikehaldsprogram. Situasjonen er betre no enn i 2006/2007. Det må vere ei høgt prioritert oppgåve både politisk og administrativt å følgje opp eit godt vedlikehaldsprogram med tilstrekkelege løyvingar bl.a til skular og kommunale barnehagar slik at ein, så langt råd er, unngår pålegg og det tidlegare preget av brannsløkking som hastevedtak p.g.a manglar. Skulen har elles eit svært velfungerande IK system. og det er ingen problem å tilrå godkjenning av Volda Ungdomsskule utan vilkår. Saksopplysningar: Volda ungdomsskule blei godkjent av Volda Kommunestyre etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. i sak 2007/1982 på vilkår (pkt. 2) av at det blir utarbeidd og godkjent ei samla og forpliktande plan for bygningsmessig vedlikehald og rehabilitering av skulen Bakgrunnen for dette punktet var den svært omfattande og bygningsmessig krevjande tilstandsrapport som låg føre for skulen: Nordplan: Prosjektrapport med tilstandsanalyse Volda Ungdomsskule frå befaring Det hadde då vore ei tid med mange pålegg, bl.a om å montere heis og tilgjenge for funksjonshemma/universell utforming. Det blei i saka sagt at det må investerast betydelege midlar i opprusting av skulen for å møte tida no og framtida, og dette må skje ut frå ei samla plan Ei slik samla og forpliktande plan for bygningsmessig vedlikehald og rehabilitering av skulen har ikkje blitt utarbeidd. Grunnen er rimelegvis vanskeleg kommunal økonomi og prioritering av andre skular. Det har difor ikkje blitt den framdrift i vedlikehalds- og rehabiliteringsarbeidet som det var skapt forventning om og det er reist spørsmål om den bygningsmessige stoda i skulen og om ikkje godkjenningsgrunnlaget har falle bort? Når det gjeld den bygningsmessige stoda for skulen, kan ein lett peike på udekka behov (jamf. brev frå vaktmeistar) Det er likevel eit faktum at det sidan 2006 er gjort betydelege utbetringar og standardheving innanfor delar av skulen, men utan ei samla plan. Eg siterar frå brevet frå rektor Vibeke Vigestad Berge den : Rehabilitering av elevtoaletta Nytt inngangsparti i vestibyla Tilbygg over vestibyla Utskifting av vindauge på store delar av bygget Utskifting av dør/vegg mot aulaen Universell utforming tilgjenge for funksjonshemma, montering av heis og skilting Ny asfalt på parkeringsplass og skuleplass Forsterking av taket over aulaen Nye fliser på golv og veggar i elevdusj i Nye-gymmen Eigedomsavdelinga meldar at lista ikkje er uttømande. Kommuneoverlegen har også på slutten av 2012 gitt Pålegg om å skifte nedslitt golv i Gamle-gymmen og erstatte det med sportsgolv Helseavdelinga har ved to anledningar synfare skulen/delar av skulen og står inne for at det er gjort ein del svært viktig arbeid og at dei bygningsmessige tilhøva no meir oppfyller Side93

94 funksjonskrava i forskrifta. Men det står enno igjen mykje ut frå det ein optimalt kunne ønskje. Vi har ikkje gjennomførd ny total gjennomgang av skulen og ikkje revidert IK systemet igjen. Grunnen til det er at skulen heilt frå før første tilsyn var svært langt framme når det gjaldt internkontroll og kvalitetssikring og var eit føredøme og til inspirasjon for andre skular i så måte. Mykje av det materialet dei har utvikla ved Volda Ungdomsskule er lagd ut på Kvalitetslosen og kan delast og brukast av andre skular. Det visast til at Fylkesmannen 19. og 20. september gjennomførde tilsyn ved Volda ungdomsskule og Dalsfjord skule. Konklusjonen var at skulane arbeidde aktivt for at skulane skal ha eit trygt og godt skulemiljø. Det er viktig for helseavdelinga å gjenta det vi skreiv i godkjenningssaka i 2007: Moderne prinsipp for godkjenning er ikkje å oppfatte som ein statisk situasjon, men krev heile tida ein dynamisk prosess. D.v.s. at ei godkjend verksemd skal ha etablert og heile tida drifte eit internkontrollsystem som skal sikre at forskrifta sin intensjon om best mogeleg arbeidsmiljø og tryggleik for elevane vert stetta. Dette må også omfatte eit vedlikehaldsprogram I vår tilråding om godkjenning i 2007 skreiv vi, tross dei påpeika bygningsmessige manglar at: vi fann ein skule der leiinga og heile organisasjonen var godt engasjert i alle sider av miljøretta helsevern for elevane og lydhøyre for alle våre forslag til forbetringar. Skulen er komen svært langt i å utvikle eit vel fungerande IK system som sikrar at forskrifta sin intensjon blir oppfylt. Ikkje nokon skule vi til då hadde revidert i Volda var komen så godt i gang som Ungdomsskulen med å utarbeide prosedyrar og instruksar over sentrale områder innanfor Miljøretta helsevern Vurdering og konklusjon: Sidan godkjenninga i 2007 var gjort på eit vilkår som, bokstaveleg og i juridisk forstand, ikkje er utført, har denne godkjenninga, formelt sett, falle bort og må fornyast. Det hadde vore sterkt ønskeleg med ei samla og forpliktande plan som garanti for eit klart løft, både for denne og for nokre andre skular. Imidlertid må ein sjå på realitetane, inkludert kommunen si økonomiske evne, prioriteringar og at mykje av det som skulle inn i ei samla og forpliktande plan ved Volda Ungdomsskule, er utført som generelt vedlikehaldsarbeid. Kommunen ved eigedomsavdelinga har no utarbeidd ei samla Vedlikehaldsplan, godkjent av Kommunestyret, der det for 2013 er avsett kr til vedlikehaldsarbeid ved Volda Ungdomsskule. Planen skal rullerast årleg. Gjennom godkjenningssakene for skular og barnehagar i Volda ser ein klart betydinga av planmessig og godt vedlikehald og kor mykje ekstra det kostar med forsømingar. Det blir difor ei høgt prioritert oppgåve både politisk og administrativt å følgje opp eit godt vedlikehaldsprogram med tilstrekkelege løyvingar. Skulen har elles eit svært velfungerande IK system. og det er ingen problem å tilrå godkjenning av Volda Ungdomsskule utan vilkår. Helse og miljøkonsekvensar: Det er dette saka handlar om Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte som følgjer av dette vedtaket. Tilstrekkelege vedlikhaldsløyvingar må innarbeidast ved den årlege rullering av vedlikehaldsplanen for Volda kommune. Rune Sjurgard Arne Gotteberg Side94

95 Rådmann Kommuneoverlege/fagsjef Utskrift av endeleg vedtak: Volda ungdomsskule ved rektor Volda kommune skuleavdelinga Volda kommune eigedomsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Side95

96 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2490 Arkivkode: J00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 11/13 Kommunestyret /13 Forvaltningsstyret MORK SKULE - GODKJENNING ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTA HELSEVERN I BARNEHAGE OG SKULE Administrasjonen si tilråding: 1. Volda Kommunestyre godkjenner Mork Skule etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av Godkjenninga gjeld Nye-skulen og skulen sitt internkontrollsystem. 3. Skulen skal gjennom aktiv bruk og vidareutvikling av sitt IK system og oppdaterte vedlikehaldsplanar heile tida synleggjere korleis forskrifta sin intensjon blir teken i vare. 4. Godkjenninga gjeld ikkje Gamle-skulen som har bygnings- og vedlikehaldsmessige feil og manglar og ikkje er gjort tilgjengeleg for funksjonshemma. 5. Etter 26 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. gir Volda kommunestyre dispensasjon slik at dei delar av Gamle-skulen som no er i bruk, framleis kan nyttast til skuleføremål i inntil 5 år. Føresetnaden for dette er at det skal gjerast ein samla byggteknisk gjennomgang med kostnadsberekning for planmessig opprusting av Gamle-skulen med sikte på godkjenning innan utgangen av denne perioden. Naudsynte utbetringar skal enten utgreiast i eiga sak eller innarbeidast i kommunen sin vedlikehaldsprogram. Vedleggsliste: Søknad datert om godkjenning etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skoler Uprenta saksvedlegg: Rapport etter tilsyn og systemrevisjon ved Mork Skule den (2010/1890) Tilbakemelding frå rektor på tilsynsrapporten (2011/1146) Tilbakemelding frå Eigedomsavdelinga på tilsynsrapporten. Side96

97 Rapport frå Hjelp 24 den Kartlegging av inneklima ved Mork skule Rapport frå Mycoteam as Mork skule soppanalyse Samandrag av saka: Helseavdelinga utførte tilsyn med systemrevisjon etter Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler den Skulen består av ein nyare del kombinert med grendahus for Mork frå 1994 og gamleskulen, som vart teken i bruk i Ved systemrevisjonen var ein del krav i forskrifta ikkje oppfylt. Etter tilsynet er feil og manglar ved skulen sitt IK system sterkt forbetra, lagt ut på Kvalitetslosen og blir nytta av alle tilsette i eit systematisk kvalitetsforbetringsarbeide. Nye-skulen fekk i si tid eit svært godt ventilasjonsanlegg. Bygningsmessige merknadar i Nye-skulen er utbetra slik at den, saman med IK-systemet, no kan godkjennast. Ved Gamle-skulen er det framleis bygningsmessige feil og manglar som gjer godkjenning vanskeleg. Saksopplysningar: Det blir vist til ovanståande. Volda kommunestyre har som overordna målsetting at alle elevane i grunnskulen i Volda i framtida skal ha moderne og gode undervisningslokalar og likeverdige forhold i skulekvardagen, og at skulebygg skal stette dei krav lovgivinga set. Kravet om tilkomst for funksjonshemma skal vere absolutt og universelt utforma. Dei tilsette ved Mork skule har ei positiv haldning både til skulen, arbeidet og vidareutvikling av skulen i takt med utviklinga i bygda (sjå brev frå rektor) Dei er aktive for at borna skal ha ein trygg og sosial god skulekvardag og legg vekt på godt inne- og utemiljø. Ved Mork skule er IK systemet og etterlevinga av dette opp mot forskrifta sine funksjonskrav vesentleg standardforbetra etter tilsynet. Utfordringa er i det vesentlege knytt til Gamle-skulen som bær preg av alder, har bygningsmessige merknadar og på enkelte bruksområder ikkje kan seiast å oppfylle moderne krav til skulebygg. Delar av bygget kan ikkje brukast til undervisningsføremål bl.a grunna merknadar frå brann-tilsynet. Bygget stettar ikkje moderne krav om tilkomst for funksjonshemma, som skal vere absolutt og universelt utforma. Standarden for delar av bygget kunne hevast ved betre vedlikehald og rehabilitering. Det er påpeika eit fuktproblem i bakkant av kjellar grunna svikt i drenering og at det på den tid skulen vart bygd ikkje vart brukt fuktsperre mellom fundament og oppmurte/støypte veggar. Dette er også stadfesta ved Kartlegging av inneklima ved Mork skule (Hjelp 24) og muggsoppanalyser (Mycoteam AS). Å få utbetra dette må bli eit av hovudpunkta ved den tilrådde byggtekniske gjennomgang for planmessig opprusting/rehabilitering av Gamle-skulen men vurderast ikkje å vere så alvorleg at skulen ikkje kan brukast til skuleføremål. Vurdering og konklusjon: Mork skule har no utvikla eit teneleg og vel fungerande internkontrollsystem som saman med Nye-skulen kan godkjennast etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av Gamle-skulen kan ikkje godkjennast utan at det blir gjort ein byggteknisk gjennomgang og planmessig opprusting/rehabilitering av bygget. Herunder bør vurderast skulen sitt samla rombehov, sjå brev frå rektor. Helsemessig vurderast manglane ikkje å vere så alvorlege at dei delane av Gamle-skulen som no nyttast, ikkje kan brukast til skuleføremål. Kommunestyret blir tilrådd å gi dispensasjon til å bruke delar av bygget til undervisningsføremål i nødvendig tid for dette og inntil 5 år. Helse og miljøkonsekvensar: Dette er hovudtema i saka Side97

98 Økonomiske konsekvensar: Det er ingen direkte økonomiske konsekvensar av vedtaket om å godkjenne Nye-skulen og skulen sitt IK-system. Det er klart påpeika eit vedlikehalds og rehabiliteringsbehov ved Gamle-skulen. Den økonomiske sida av dette må enten utgreiast i eiga sak eller innarbeidast ved årleg rullering av vedlikehaldsplanen. Rune Sjurgard Rådmann Arne Gotteberg Kommuneoverlege Utskrift av endeleg vedtak: Mork skule ved rektor Volda kommune skuleavdelinga Volda kommune eigedomsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Side98

99 VOLDA KOMMUNE Mork skule ItyVOLDA KOMMUNE Saksnr Løpe,nr-- _ Op~ic I 21 NOV 2012 Volda kommune v. kommunelege Arne Gotteberg Ar Klassfir:, 1 Klasserin S: 0 Sakshandsamar Dato Søknad om godkjenning etter «Forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skoler». Re elverk: Forskrift om mil'oretta helsevern i barneha e o skoler. Mork skule er ein fådelt barneskule med p.d 64 elevar. Vi har 10 pedagogisk tilsette i tillegg til reinhaldar. Skulen består av to bygg: «Gamle-bygget» vart teke i bruk i 1954, men er seinare restaurert. «Nye-bygget» sto klart i 1994 og er ei samdrift med grendalaget på Mork. Vi har eit aukande behov for fleire klasserom på Mork skule. Pr. dato har vi 6 klasserom, av dei eit datarom og eit SFO- rom. Vi har eitt grupperom. Vi nyttar oss i tillegg av skulekjøkkenet og kontoret til vaktmeister for delar av undervisninga. Klasseroma er små, og sidan vi er fådelte, er der fleire årssteg saman. Grunna mangel på rom er det ikkje enkelt å få til ei deling av klassene. Vi har eit stort loft på «gamle-bygget» som pr. dato ikkje kan nyttast då det ikkje tilfredsstiller brannforskriftene. Her er det to rom som kunne fungert til undervisning i tillegg er det eit stort grupperom. Alt dette er der behov for å få utbetra. Mork er ei bygd i utvikling. Med tanke på den auka bustadutbygginga på Mork, meiner eg det er viktig at vi allereie no startar arbeidet med å utbetre skulen. Eg spår at innan fem år vi vil få ein merkbar auke i elevar som soknar til skulen, og då vert bygga for små. I samband med det vil eg påpeike kor viktig det er at vi kan presentere ein skule og eit skulebygg som appellerer til dei som planlegg busetje seg her. Søknaden sitt innhald: Denne søknaden inneheld kommentarar, endringar og planar til dei merknadar og kommentarar som kom etter «Rapport etter tilsyn og systemrevisjon ved Mork skule den ». Resultatet etter tilsynet i 2010 gjev eit avgjerande avvik etter forskrifta sin godkjenning. Krav om Avvik: Mork skule er ikk'e odk.ent etter orskri ta. Postadresse: rektor.mork@voldaskulen.no Mork Telefon: Org. nr: 6105 Volda Side99

100 Resultat av ra orten: 4: Ansvar. Internkontroll. Kornmentar: Skulen har ikkje etablert sjekkliste for nytilsette over rutiner og drift ved skulen. IK systemet må gjerast kjent for alle tilsette. - Skulen sitt IK- system ligg no på Kvalitetslosen, som alle tilsette har tilgang til. Det ligg på leselista der dei må kvittere ut at dei har lest og forstått innhaldet. I tillegg skal alle tilsette skrive undere på at dei er kjende med IK- systemet til Mork skule. 13: Rengjøring og vedlikehold. Merknad: Mangelfull dokumentasjon på vedlikehald av ventilasjonsanlegget. - Dette er ein post eigedomsavdelinga har ansvar for å folgje opp. Jmf. deira tidlegare attendemelding, var dette ein kostbar prosess som i utg.pkt. ikkje er naudsynt. Merknad: Fuktskader i bakre del av kjellar i «gamlebygget» - Representantar frå Hjelp24 har vore på skulen og gjennomført undersøkingar av inneklimaet. Rapporten konkluderer med at det er høgt fukt i betongen under trappa og at det bør på sikt gjerast noko med dreneringa. (Vedlegg 1). Det er føreslått å utbetre dreneringa i Kommentar: Skulen bor montere fleire hyller for lagring av utstyr og lagervarer. - Skulen har hatt ein gjennomgang av behovet for meir lagringsplass på det aktuelle romet og har gjort dei endringane som vi meiner er naudsynt. Kommentar: 1. Skulen manglar registreringsrutiner for nestenulykker/uhell. - Skulen har utarbeidd systemark for kartlegging av yrkesskader eller nestenulykker. Rutinene vert gjennomgått. 2. Skulen manglar registreringsrutiner for kontroll av maskiner inne. - Skulen har utarbeidd systemark for kontroll av maskinene på sløydsalen i tillegg til reglar for bruk av denne. 23: Sanitære forhold. Kommentar: 1. Toaletta for funksjonshindra er ikkje godt nok merka. Vår ref.: Side 2 av 3 Side100

101 - Toaletta er no skilta. 2. Eit toalettt bør ha behaldar med lokk berekna for sanitetsbind. - Behaldar med lokk er på plass. 3. Golvet på toalettet i I. etg. er slite og bor vedlikehaldast.. - Eigedomsavclelinga planlegg å oppgradere golvet i : Inneklima/luftkvalitet Merknad: Avtrekksventilane bør flyttast i undervisningsromma for å få betre inneklima. Kommentar: - Avtrekksventilane vart flytta i februar Dataskjermane skal stå direkte på pulten. - Mork skule har fått inn nye skjermar som er plasserte direkte på bordplata. 2. Stolane brukt til dataarbeid bør vere regulerbare. - Dette har vi ikkje hatt økonomi til. Skjermane kan stillast slik at dei passar betre til eleven si høgd. Volda, , r,,(.(''' Monica Ertresvåg Rektor Mork skule rektor.mork@voldaskulen.no Tlf: Vedlegg: 1. Kartlegging av inneklima ved Mork skule- utført av Hjelp a. Soppanalyse utført av Mycoteam på oppdrag av Hjelp24. Vår ref.: Side 3 av 3 Side101

102 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2012/1471 Arkivkode: B31 Utvalsaksnr Utval Møtedato 4/13 Driftsstyret /13 Kommunestyret ORIENTERING OM FYLKESMANNEN SITT TILSYN ETTER OPPL.L. KAP 9A VED DALSFJORD SKULE OG VOLDA UNGDOMSSKULE Samrøystes tilråding i Driftsstyret til kommunestyret Orienteringa om Fylkesmannen sitt tilsyn etter opplæringslova kap 9A ved Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule vert teke til vitende. Administrasjonen si tilråding: Orienteringa om Fylkesmannen sitt tilsyn etter opplæringslova kap 9A ved Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule vert teke til vitende. Vedleggsliste: 1. Fylkesmannen sitt brev om avslutning av tilsyn Dalsfjord skule 2. Fylkesmannen sitt brev om avslutning av tilsyn Volda ungdomsskule Uprenta saksvedlegg: 1. Opplæringslova 2. Fylkesmannen sin sluttrapport etter tilsyn ved Dalsfjord skule. 3. Fylkesmannen sin sluttrapport etter tilsyn ved Volda ungdomsskule. Samandrag av saka: Etter opplæringslova 14-1 andre ledd, har Fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med offentlege skular. Side102

103 I har det vorte gjennomført felles nasjonalt tilsyn med temaet skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø, jf oppl.l. kap 9A, særleg 9a-3. Tema for tilsyna har vore tredelt, og Fylkesmannen har sett på: 1. Skulen sitt førebyggande arbeid, oppl.l. 9a-4, jf 9a-3 første ledd. 2. Skulen si individretta handlingsplikt, oppl.l. 9a-3 andre og tredje ledd. 3. Skulen si plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utval, oppl.l. 9a-5 9a-6, og kap 11. Fylkesmannen sitt overordna mål med tilsyna har vore å styrke både arbeidet med det psykososiale miljøet ved skulane og skulane si evne til å førebygge og handtere krenkande åtferd på skulen. Gjennom tilsyna skulle det avklarast om skulen sin praksis er i samsvar med dei krav som blir stilt i opplæringslova. Der ein finn brot på lova vil Fylkesmannen gje pålegg om tiltak. Saksopplysningar: Fylkesmannen gjennomførte tilsyna ved Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule 19. og 20. september Tilsyna vart utført ved gjennomgang av innhenta dokumentasjon frå skulane, samt intervju og samtalar på skulane. Fylkesmannen har intervjua rektor, kontaktlærarar og assistentar. Vidare har Fylkesmannen hatt samtalar med elevrådsrepresentantar, foreldrerepresentantar og kontaktperson for PP-tenesta. I november fekk Volda kommune førebelse rapportar etter tilsyna. I desse rapportane peika Fylkesmannen på nokre læringspunkt som kommunen har kome i møte. I breva som følgde sluttrapportane skriv Fylkesmannen mellom anna: Det vert vist til Volda kommune sine merknader til Fylkesmannen sin førebelse rapport, sendt ut , I merknadene dokumenterer Volda kommune ved skuleavdelinga på ein oversiktleg og utførleg måte korleis ein har følgt opp varsel om mogelege pålegg i førebels rapport. Ut i frå tilbakemeldingane vurderer Fylkesmannen at kommunen og skulen på ein tilfredsstillande måte har teke hand om dei forholda vi peikte på i førebels rapport. Fylkesmannen ser dette arbeidet som å vere eigna til å stette lovkrava. Fylkesmannen konkluderer med at det ikkje er funne grunn til å gje Volda kommune pålegg om tiltak. Sjølv om kommunen ikkje har fått pålegg om tiltak, har Fylkesmannen i rapportane peika på nokre område der det er rom for læring og som det er viktig at Volda kommune som skuleeigar og den einskilde skule har merksemda retta mot i det vidare arbeidet. Vurdering og konklusjon: Volda kommune som skuleeigar og dei einskilde skulane arbeider målretta for å sikre alle elevane eit godt psykososialt skulemiljø. Det er gledeleg at Fylkesmannen etter tilsyn ved to av skulane i kommunen ikkje har funne grunn til å gje pålegg om tiltak. Å sikre retten til eit godt psykososialt miljø for den einskilde eleven i Voldaskulen krev systematisk og kontinuerleg arbeid, og i dette arbeidet vil rapportane frå Fylkesmannen verte nytta som ei kjelde til læring for skulane. Helse og miljøkonsekvensar: Volda kommune som skuleeigar og dei einskilde skulane arbeider medvite for at alle elevane skal ha eit godt psykososialt skulemiljø. Fylkesmannen sitt tilsyn stadfestar at kommunen og dei to skulane Fylkesmannen har ført tilsyn med stettar lovkrava. Erfaringane etter tilsyna vil verte brukt i det vidare arbeidet for å sikre den einskilde sin rett etter opplæringslova kap 9A. Side103

104 Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Skuleavdelinga Side104

105 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Rådgivar Nicolai Støren, Volda kommune Stormyra Volda Vår dato VOLDA KOMM1M033 Dykkar da Dykkar ref Uksnr--- I /2012 Løpe, 2 7 DES 2012 Volda kommune ved Dalsfjord skule oversending av tilsynsrapport og avslutning av tilsyn med elevane sin rett til et godt psykososialt skulemiljø Fylkesmannen viser til at det er ført tilsyn med Volda kommune og Dalstjord skule si etterleving av opplæringslova kap. 9a. Tilsynet var delt i tre tema: 1. Skolen sitt førebyggjande arbeid, jf. 9a-3 første ledd og 9a-4 2. Skolen sitt individretta arbeid, jf. 9a-3 andre og tredje ledd 3. Skolen si plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utval, jf. 9a-5, 9a-6 og kapittel 11 Fylkesmannen viser til Volda kommune sine merknader til førebels rapport, sendt ut I merknadane dokumenterer Volda kommune ved skuleavdelinga på ein oversiktlig og utførlig måte korleis ein har følgt opp varsel om moglege pålegg i førebels rapport. Ut frå tilbakemeldinga vurderer Fylkesmannen at Dalsfjord skule og Volda kommune har teke hand om dei forholda vi pekte på i førebels rapport. Fylkesmannen ser dette arbeidet som å vere eigna til å stette lovkrava. Fylkesmannen har etter dette ikkje funne grunn til å gi pålegg om tiltak. Vi reknar med dette tilsynet som avslutta, og takkar for samarbeidet. Med helsing Alv Walgermo (e.f.) utdanningsdirektør Nicolai Støren jurist, rådgivar Vedlegg: Tilsynsrapport av Kopi med vedlegg: Dalsfjord skule 6133 Lauvstad Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fvlkeshuset postmottakfvfmmr.no 64' 04 Molde Side105

106 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Assisterende utdannirwsdirektør Jørn Anders Thomassen, Volda kommune Stormyra Volda Vår dato Dykkar dato Saksnr Løpenr. Arki e! KIasserine KSassMn S; MMUNE 27 IJES2012 Vår ref 2012/4032/JOTH/632.3 Dykkar ref. tc Shs Volda kommune Volda ungdomsskule - tilsynsrapport med avslutning av tilsyn etter opplæringslova kap. 9A - elevane sitt psykososiale miljø Fylkesmannen viser til at det er ført tilsyn med Volda kommune og Volda ungdomsskule si etterleving av opplæringslova kap. 9a. Tilsynet var delt i tre tema: 1. Skolen sitt førebyggjande arbeid, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd 2. Skolen sitt individretta arbeid, jf. 9a-3 andre og tredje ledd 3. Skolen si plikt til samhandling og involvering av brukarane, jf. 9a-5, 9a-6 og kapittel 11 Det vert vist til Volda kommune sine merknader til Fylkesmannen sin førebelse rapport, sendt ut I merknadane dokumenterer Volda kommune ved skuleavdelinga på ein oversiktlig og utførlig måte korleis ein har følgt opp varsel om moglege pålegg i førebels rapport. Ut frå tilbakemeldinga vurderer Fylkesmannen at kommunen og skulen på en tilfredsstillande måte har teke hand om dei forholda vi peikte på i førebels rapport. Fylkesmannen ser dette arbeidet som å vere eigna til å stette lovkrava. Fylkesmannen har etter dette ikkje funne grunn til å gi pålegg om tiltak. Vi reknar med dette tilsynet som avslutta, og takkar for samarbeidet. Med helsing Alv Walgermo (e.f.) utdanningsdirektør Jørn Anders Thomassen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. vedlegg: Tilsynsrapport Kopi med vedlegg: Volda ungdomsskule Postboks VOLDA Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottak@fmmr.no Molde Side106

107 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2013/134 Arkivkode: G09 Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/13 Kommunestyret /13 Formannskapet TILBOD INNAN SPESIALISERT REHABILITERING I HELSE MØRE OG ROMSDAL. FRAMTIDIG DRIFT AV MORK REHABILITERINGSSENTER. Administrasjonen si tilråding: 1. Volda kommune opplever at økonomi er motiv for at Helse Møre og Romsdal forserer prosessen med å definere endra ansvarsområde for spesialisert rehabilitering. Vi er urolege for at kommunane får overført auka oppgåver og ansvar utan tilstrekkeleg finansiering og fagleg oppbygging, og at pasientane får eit dårlegare tilbod. 2. Volda kommune ber Helse Møre og Romsdal om ein prosess i tråd med samarbeidsavtalen mellom kommunane og helseføretaket når det gjeld oppgåveog ansvarsdeling innan rehabiliteringsfeltet. Ein ser med uro på at ei nedbygging av spesialisert rehabilitering i Helse Møre og Romsdal ser ut til å skje utan at ein følgjer verkemidla i vedlegg 1 til samarbeidsavtalen, og at prinsippet om helseføretaket og kommunane som likeverdige partar ikkje blir fylgt. 3. Volda kommune føreset at helseføretaket har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å løyse sine oppgåver innan spesialisert rehabilitering. 4. Mork rehabiliteringssenter har svært god kompetanse innfor spesialisert rehabilitering og har også utvikla gode samhandlingsmodellar mot kommunane. Ein er bekymra for at helseføretaket vil tape viktig kompetanse dersom senteret blir lagt ned. 5. Volda kommune ønskjer ikkje å inngå samarbeid om drift av Mork rehabiliteringssenter. Side107

108 Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: Brev til kommunane i Sunnmøre regionråd vedk. framtidig driftsmodell av Mork rehabiliteringssenter, datert Vedlegg 1 til samarbeidsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal. IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Samandrag av saka: Styret i helse Møre og Romsdal handsama i styresak 2011/48 det framtidige tilbodet innan spesialisert rehabilitering. Ein ville mellom anna sjå på framtidige driftsmodellar for rehabiliteringssentra på Mork og Aure. Styret såg føre seg ulike modellar der kommunane fekk høve til å kome med i drifta av desse sentra. Det vart nedsett ei gruppe som skulle sjå på dette, der Sunnmøre regionråd hadde med to representantar. Gruppa har hatt eitt møte der det kom fram at kommunane ønskjer å bygge opp eigne tilbod innanfor kommunal rehabilitering og ikkje gå inn i dei driftsmodellane som styret skisserer. Det vart samstundes peika på uro over nedbygginga av spesialisert rehabilitering i Helse Møre og Romsdal utan at det vert utgreidd kva konsekvensar dette har for det faglege tilbodet. Ein stiller seg spørsmål om endringane er tufta på økonomiske og i liten grad faglege vurderingar. Ein har lenge opplevd ei oppgåveforskyving til kommunane ved tidlegare utskriving frå rehabiliteringsinstitusjonane og også ved nedlegging av Nevrohjemmet. Samhandlingsreforma legg opp til auka fokus på førebygging og rehabilitering. Rehabilitering skjer i mange tilfelle best der pasienten bur og det vil vere rett å byggje opp rehabiliteringsinnsats i kommunane. Ein vil likevel ha behov for gode spesialiserte rehabiliteringstenester for å sikre gode rehabiliteringsforløp for pasientane og for å ha kompetansemiljø som kan støtte kommunane i deira arbeid. Samarbeidsavtalane mellom kommunane og helseføretaka er juridiske dokument. I vedlegg 1 som omhandlar ansvarsfordeling, er ein samde om verkemiddel som skal nyttast når det gjeld avklaring av ansvarsfordeling og endring av oppgåvefordeling. Det er også peika på at partane er likeverdige. Ein kan ikkje sjå at verkemidla har blitt nytta i denne prosessen så langt. Ein kan også stille spørsmål ved om helseføretaket og kommunane er likeverdige partar, då det kan sjå ut til at det er helseføretaket som sit med definisjonsmakta i høve oppgåvefordeling. Saksopplysningar: I samband med samhandlingsreforma drøftar ein oppgåvefordeling mellom kommunane og spesialisthelestenesta. Bakgrunnen er at samhandlingsreforma legg opp til at meir av tenestilbodet skal bli gitt i kommunane, då dette både er rimelegare og i mange tilfelle betre for pasientane. Det er inngått juridisk bindande avtalar mellom helseføretaka og kommunane om korleis samhandling skal skje og også om korleis prosessar for å avklare ansvarsfordeling skal skje. I vedlegg 1 til samhandlingsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal står følgjande: Partane er likeverdige og skal nytte følgjande verkemidlar for å avklare ansvarsfordeling og endring av oppgåvefordeling: Dialog og høyringar før avgjerd Planlegge endringar i god tid God gjensidig prosess Side108

109 Heilskapleg pasientforløp Ressursar skal følgje endringar i pasientforløp i form av kompetanse og økonomi Partane forpliktar seg til å halde seg oppdaterte og tilpasse seg faglege standardar og nye behandlingsmetodar Kommunane har lenge opplevd ei forskyving av oppgåver over til kommunane innanfor mange område, også når det gjeld rehabilitering. Pasientane blir tidlegare utskrivne og i 2011 blei Nevrohjemmet lagt ned. Ofte er denne oppgåveforskyvinga over til kommunane rett fordi utbyttet av rehabilitering, etter indviduelt behov, kan vere best når den skjer i pasienten sitt nærmiljø. Det er likevel slik at i ein rehabiliteringsfase vil det vere behov både for spesialisert rehabilitering og rehabilitering på kommunalt nivå. Dette er skissert i dokumentet IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. I dette dokumentet blir det peika på at ein er uroa over nedbygginga som skjer i spesialisthelsetenesta i lys av satsinga som er tenkt innafor rehabiliteringsfeltet. Helse Møre og Romsdal ber i brev til kommunane i Sunnmøre regionråd, datert , om tilbakemelding på deira syn på framtidig driftsmodell for Mork rehabiliteringssenter. Når ein skal vurdere dette spørsmålet, må ein også vurdere oppgåvefordelinga når det gjeld spesialisert og kommunal rehabilitering. Det er også viktig å peike på at Mork rehabiliteringssenter er eit tilbod for heile fylket og ikkje berre for Sunnmøre. Endring av drift knytt til Mork rehabiliteringssenter må difor sjåast i ein heilskap når det gjeld rehabiliteringstilbodet i helseføretaket. Det er helseføretaka som skal drive kompleks og spesialisert rehabilitering. Dette er også tydeleggjort i dokumentet IS-1947 om oppgåve- og ansvarsdeling innanfor rehabiliteringsfeltet. Særpreget til spesialisert rehabilitering er at det er behov for spesialisert kompetanse, sjukdomsbiletet er komplekst og det er behov for intensitet i behandlinga. Rehabilitering på kommunenivå har andre kvalitetar og særpreg enn spesialisert rehabilitering. Mellom anna er nærleik til pasienten sitt heimemiljø viktig. Med bakgrunn i dette, kan eg ikkje sjå noko grunnlag for at kommunane skal inngå i eit samarbeid om vidare drift av Mork senter. Kommunane på Søre Sunnmøre gir også klart uttrykk for at ein ikkje ønskjer modellar der helseføretaket og kommunar driv tilbod i lag. Det er heller aktuelt for kommunane å sjå på samarbeid med nabokommunar for å få til gode løysingar innafor sine ansvarsområde. Det vert også peika på at det er behov for ein viss dimensjon i den spesialiserte rehabiliteringa, både fordi pasientar med komplekse vanskar har behov for slik tilnærming og også fordi kommunane har behov for "støttefunksjon" i sitt rehabiliteringsarbeid. Mork rehabiliteringssenter driv i dag kompleks og spesialisert rehabilitering og har opparbeidd svært god kompetanse på området. Dei har også opparbeidd svært god kompetanse på og har gode rutinar for samhandling med kommunane. Ein er urolege for kva som vil skje med denne kompetansen dersom senteret blir lagt ned og funksjonar flytta inn i sjukehus, slik helseføretaket har gitt signal om. Kompetansemiljø tek tid å få bygd opp og det er lite truleg at mange av dei som i dag jobbar ved Mork senter vil flytte over til sjukehuset i Ålesund. Dette kompetansemiljøet vil difor truleg forvitre og dermed vil også kompetansen i helseføretaket verte redusert. For kommunane er det uklart kva Helse Møre og Romsdal tenkjer med omsyn til kva kapasitet dei skal ha i sitt rehabiliteringstilbod. Gjennom vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal den vert arbeidet med funksjonsfordeling forsert med bakgrunn i at det er vanskeleg å halde fram med driftsnivået innanfor gitte budsjettrammer. Helseføretaket ber Side109

110 difor kommunane om tilbakemelding på deira syn på framtidig driftsmodell av Mork rehabiliteringssenter. Vi vil peike på at endring av oppgåvefordeling skal skje i tråd med samhandlingsavtalane og at partane er likeverdige. Samhandlingsavtalane legg også til grunn at overordna føringar er styrande for kva som er kommunane sine og kva som er helseføretaket sine oppgåver. I denne saka er det naturleg å legge til grunn IS-1947 om ansvars- og oppgåvedeling innanfor rehabiliteringsfeltet. Vurdering og konklusjon: Volda kommune ønskjer ikkje å inngå samarbeid om drift av Mork rehabiliteringssenter. Kommunen ønskjer å bygge opp eige kommunalt rehabiliteringstilbod enten åleine eller i samarbeid med nabokommune. I eit rehabiliteringsforløp, må ein ha tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse både innafor spesialisthelsetenesta og i kommunane, slik at rett teneste kan bli gitt til rett tid. Med dei raske omstillingane som helseføretaket ser ut til å legge opp til, vil kommunane ikkje klare å bygge opp verken kompetanse eller kapasitet. Helseføretaket må også syte for nok kapasitet innafor spesialisert rehabilitering. Ein ser med uro på at endring av oppgåvedeling innan feltet rehabilitering skjer utan nok konsekvensutgreiing. Helseføretaket sin prosess grip inn i nasjonale problemstillingar kring oppgåve-/ansvarsdeling mellom helseføretaka og kommunane, og kva konsekvensar dette vil få i høve kommunal finansiering, fagleg oppbygging av tenesta og tilbodet til pasientane. Vi må unngå at helseføretaket kan vere i ein situasjon der ein balanserer eigne budsjett ved å skyve oppgåver over på kommunane. Ved endring av oppgåvefordeling må prinsippa i vedlegg 1 til samarbeidsavtalen mellom helseføretaket og kommunane ligge til grunn. Helse og miljøkonsekvensar: Gode samanhengande rehabiliteringstenester der rett teneste blir gitt til rett tid, er avgjerande for at personar som har behov for rehabilitering kan ha eit liv med best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Dette vil ha stor verdi for den enkelte og også for samfunnet. Økonomiske konsekvensar: Flytting av oppgåver frå spesialisert rehabilitering til kommunalt tilbod vil medføre auka kostnad for kommunane. Dette ligg det ikkje føre finansiering for. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Helse Møre og Romsdal Side110

111 Klageinstans: Side111

112 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Inger-Johanne Johnsen Arkivsak nr.: 2013/19 Arkivkode: 033 Utvalsaksnr Utval Møtedato 1/13 Valnemnda /13 Kommunestyret EIVIND NÆVDAL-BOLSTAD - PERMISJON FRÅ POLITISKE VERV Administrasjonen si tilråding: 1. Eivind Nævdal-Bolstad får innvilga sin søknad om permisjon frå verva som medlem i kommunestyret, medlem i formannskapet, nestleiar i administrasjonsutvalet, varamedlem i valnemnda, vara i fylkesmøtet for KS, representantskapen i Volda og Ørsta reinhaldsverk og kommunal heimevernsnemnd. Han får permisjon frå desse verva i perioden 1. februar 1. mai Medan Eivind Nævdal-Bolstad har permisjon, trer vararepresentantane i dei ulike utvala inn i hans stad. 3. Som midlertidig varaordførar under Eivind Nævdal-Bolstad si permisjonstid vert... vald. Vedleggsliste: Søknad om permisjon datert Oversikt over medlemane i dei utvala som Eivind Nævdal-Bolstad er medlem i. Uprenta saksvedlegg: Kommuneloven 15 og 16 Saksopplysningar: I brev av 16. januar 2013 skriv Eivind Nævdal Bolstad: Som tredjeårsstudent på bachelorstudiet i PR, kommunikasjon og media ved Høyskolen i Volda er man i avsluttende semester utplassert i ekstern praksis som en obligatorisk del av utdanningen. Side112

113 Jeg skal gjennomføre praksis i Forsvarsdepartementet i tiden fremover, og ser meg derfor nødt til å søke om permisjon fra mine folkevalgte verv i perioden 1. februar-1. mai I denne perioden vil jeg bo og jobbe i Oslo, og vil med dette ha begrensede muligheter til å delta i lokalpolitikken. Jeg mener derfor både undertegnede og kommunestyret vil være best tjent med at det innvilges permisjon for representanten i den nevnte perioden. Eivind Nævdal-Bolstad har følgjande verv som folkevalt i Volda kommune: medlem i formannskapet og varaordførar, nestleiar i administrasjonsutvalet, varamedlem i valnemnda, vara i fylkesmøtet for Kommunenes Sentralforbund, medlem i representantskapen i Volda og Ørsta reinhaldsverk, medlem i kommunal heimevernsnemnd. I tillegg har han hatt følgande verv som varaordførar: nestleiar i valstyret, nestleiar i klagenemnda, varamedlem i representantskapen i søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, varamedlem i styret for kontoret for næringslivet. Kommunestyret kan velje ein mellombels varaordførar under Eivind Nævdal-Bolstad sin permisjon, ut frå behovet for å gi ei forutsigbarheit for denne rolla og for den funksjonen som ein varaordførar har. Kommunelova 15, 2. ledd seier følgjande om fritak: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Av kommentarane til denne paragrafen går det fram at fritaksgrunnen i første rekke må å vere at arbeidsforhold, helsetilstand eller andre velferdsgrunnar for søkjaren gjer at det vert ekstra byrdefullt å oppfylle dei pliktene som vervet medfører. Eivind Nævdal-Bolstad skal bo og jobbe i Oslo i perioden 1. februar -1. mai, og dette vil gjere det vanskeleg å delta i lokalpolitikken i Volda kommune denne perioden. Vurdering og konklusjon: Eivind Nævdal-Bolstad søker om permisjon frå sine politiske verv for tre månader. På grunn av at dette er ein forholdsvis kort periode, tilrår rådmannen at vararepresentantane trer inn i hans stad i permisjonstida. Ut frå behovet for ein fast varaordførar, blir det tilrådd at det blir valt ein midlertidig varaordførar under Eivind Nævdal-Bolstad sin permisjon. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Eivind Nævdal-Bolstad Den som blir valgt som midlertidig varaordførar Servicekontoret Side113

114 DRIFTSSTYRET i Volda kommune (sist oppdatert ) Tlf.privat Tlf.Arbeid Representantar Vararepresentantar Tlf.privat Tlf.Arbeid H, KRF, Frp, V og FERJA Ann Britt Våge 1.Ann-Elin H. Bjørkedal / Fannemel H leiar FERJA Håvard Strand KRF - 2. Sindre Rotevatn H / nestleiar Egil Berg FRP 3. Mari Aksnes KRF Jenny Venås FRP 4. Gerd Nakken FRP / / / Hermann Karsten Dahl KRF Benedikte Holmberg V Idar Andrè Flo V Odd Einar Magnussen FRP 7. Lena Sætre H / / Inger Lise Eiken KRF 9. Stig Helland FERJA / / / AP og SV Jan Henning Egset 1. Astrid Gjersdal SV AP / Anne Grete Eiken AP 2. Hildegunn Homberset AP Bjørn Ytrestøyl AP Kjell Tore Aarstad SV / Intern SP Rebekka Christina Riise 1. Per Larsgård Steinsvik 2. Dag Aarflot Mona Skålerud Side114

115 VOLDA KOMMUNESTYRE TELEF. PRIV / / / ARB. PARTI: MEDLEMER: Det norske arbederparti: VARAMEDLEMER TELEF. PRIVAT ARBEID Jørgen Amdam 1 Egil Arne Standal Jan Henning Egset 2 Hildegunn Homberset / / Anne-Grete Eiken 3 Bjørn Ytrestøyl Hild Våge 4 Anne Lise Fredly Magnar Sunde / Reidar Egset Haug Tove Aurdal Hjellnes TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: Ferje/Stigedalen (Ferjelista) 1 Odd Arne Folkestad 1 Ola Magne Einang ARBEID: / / Sindre Olav Kvangardsnes 2 Harald Ola Søvik Rolleiv Hjelle / Stig Helland Ann- Elin H. Bjørkedal / TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Framstegspartiet: VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: Jon Georg Dale 1 Jenny Venås / Egil Berg 2 Kristin Kongsvoll / Lars Peder Barstad 3 Arne Oddmund Torvik / / 4 Roald Arnold Espset 4 Gerd Nakken / Odd Kåre Fløtre ARBEID: / Side115

116 6 Odd Einar Magnussen Mathias Riise TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Høgre: VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: Eivind Nævdal-Bolstad 1 Sindre Rotevatn / / / 2 Jan Heltne 2 Stein Jarle Løvik / Ann Britt Våge Fannemel 3 Odd Magne Velsvik / / 4 Dan Helge Bjørneset 4 Lena Sætre / Ivar-Otto Kristiansen ARBEID: / Tore Aarseth Anika K Sandholt Aarflot TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Kristeleg folkeparti VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: / Arild Johannes Iversen 1 Roar Håvik / / Håvard Strand 2 Inger Tove B.Simonnes / / Margrete Henny Bjerkvik 3 Inger Lise Eiken / / 4 Hermann Karsten Dahl 4 Einar Reite Mari Aksnes 5 Lise-Lotte B. Andersen TELEF. ARBEID Margaret Theresa R. Kornberg / Ragnar E. Høydalsvik / Børild Skåra / / / TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Senterpartiet VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: TELEF. ARBEID Side116

117 Ragnhild Aarflot Kalland 1 Per Larsgård Steinsvik / Erling Ulvestad 2 Norleif Høydal / 3 Odd Harald Sundal 3 Rebecca Riise Ottar Arve Bjørkedal / Roger Nedreklepp 6 Dag Aarflot / TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Sosialistisk Venstreparti VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: TELEF. ARBEID / Gunnar Schelderup 1 Espen Andre Breivik Strøm Åshild Vik 2 Astrid O. Gjersdal / Kjell Tore Aarstad / Hilde Randi Osdal Tore Våde / TELEF. PRIVAT ARBEID PARTI: MEDLEMER: Venstre VARAMEDLEMER: TELEF. PRIVAT: TELEF. ARBEID / / 1 Helge Hamre 1 Idar André Flo Jorunn Aske 2 Mildrid Sofie Åslid / / 3 Kardis Bergitte Hasfjord 3 Benedikte Holmberg / Live Sætre Rotevatn Hjalmar Trond Eiksund / Tor Mikalsen / Side117

118 K and Kandidatnavn år stm.tillegg pers.stm slengere totalt Hogre 01 x Nævdal-Bolstad, Eivind VALGT 03 x Heltne, Jan VALGT 02 x Fannemel, Ann Britt Våge VALGT 06 Bjørneset, Dan Helge VALGT 15 Rotevatn, Sindre VARA 12 Løvik, Stein Jarle VARA 18 Velsvik, Odd Martin VARA 04 Sætre, Lena VARA 08 Gjerde, Roar VARA 11 Kristiansen, Ivar-Otto VARA 20 Aarseth, Tore VARA 21 Aarflot, Anika K Sandholt Høidal, Audun Kristian Sollid, Jon-Arild Kvamme Østvik, Jonas Ohlgren Engeset, Harald Ytreeide Voldsund, Anne Kristin Roald, Svein Arild Tomasgard, Sturla A Aambø Høidal, Elisabeth Velle Osdal, Bjørn Ødegaard Side118

119 VOLDA KOMMUNE Volda kommune v/ ordfører Saksnr Løpenr 1 JAN 2013 Arki Ki ssering P: Klasskr _ ) Volda Søknad om permisjon fra folkevalgte verv Som tredjeårsstudent på bachelorstudiet i PR, kommunikasjon og media ved Høyskolen i Volda er man i avsluttende semester utplassert i ekstern praksis som en obligatorisk del av utdanningen. Jeg skal gjennomføre praksis i Forsvarsdepartementet i tiden fremover, og ser meg derfor nødt til å søke om permisjon fra mine folkevalgte verv i perioden 1.februar-1.mai I denne perioden vil jeg bo og jobbe i Oslo, og vil med dette ha begrensede muligheter til å delta i lokalpolitikken. Jeg mener derfor både undertegnede og kommunestyret vil være best tjent med at det innvilges permisjon for representanten i den nevnte perioden. Mvh Eivind Nævdal-Bolstad Side119

120 PS15/13Orienteringssaker Side120

121 Orienteringssaker Side121

122 Orienteringssaker Side122

123 VOLDA KOMMUNE Økonomistaben Kommunestyret ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2013/ / ØKO/ HSK RENTEVILKÅR PÅ VOLDA KOMMUNE SI LÅNEPORTEFØLJE Dette er punkt 27 i kommunestyret sitt budsjettvedtaket for 2013: "Kommunen har samla særs høge renteutgifter å betale, og rådmannen blir derfor beden om å gå gjennom heile låneporteføljen, og føre drøftingar med långivarane med formål samla å oppnå betre rentebetingelsar for låna. Ein slik gjennomgang bør gjennomførast innan utgangen av januar 2013". Rådmannen har på bakgrunn av dette punktet engasjert vår rådgjevar (Kommunal Gjeld as/einar Bangstad ) til å lage eit notat. Dette notatet er med som eit vedlegg til denne orienteringssaka. Under følgjer eit kort samandrag av notatet. Kjelder til kreditt. Kommunalbanken Historisk har norske kommunar etablert mesteparten av sine lån i Kommunalbanken. Kommunalbanken (eigd av staten gjennom KRD) har 2 ratinger (frå 2 ulike byrå). Begge ratingene er toppscore og med stabile utsikter. Denne gode ratinga gjer det mogleg for Kommunalbanken å ta opp lån i den internasjonale lånemarknaden på veldig gunstige vilkår. Halvparten av pengane Kommunalbanken låner kjem frå Japan. Kommunalbanken vidareutlåner pengane til norske kommunar og fylkeskommunar. Pengane vert lånt ut mot eit margintillegg. Margintillegget dekker kostnader til drift av banken (lite tillegg) og til overskot (aukande tillegg - Kommunalbanken har auka sine marginar for å bygge opp eigenkapital til å møte nye regulatoriske eigenkapitalkrav). Volda kommune har heile låneportefølja i Kommunalbanken. Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side123

124 KLP Også KLP låner ut pengar til kommunane, og midlane kjem frå 2 ulike kjelder: Den eine er å låne i marknaden, slik som Kommunalbanken gjer. KLP har ikkje rating på same måte som Kommunalbanken, og kan ikkje skaffe pengane like billig som Kommunalbanken. KLP er derfor ikkje konkurransedyktig her. Den andre typen er å låne ut pensjonsmidlane til kommunetilsette. Her vil prisen variere med KLPs sitt behov for å plassere pengane. Generelt kan man si at pensjonsmidlar blir plassert (bør plasserast) med høgare avkastning enn det utlån til kommunar genererer (da blir pensjonspremien for eigarane av KLP, kommunane, lågare). Summen av dette er at KLP ikkje har ein stor del av den kommunale lånemarknaden. Husbanken Husbanken fastsetter sine renter basert på statens lånekostnader med et "tidslag". Husbankens lånerammer vert bestemt i statsbudsjettet. Prisen på låna er avhengig av utvikinga i marknaden for statsobligasjonar. Akkurat nå er lange rentebindingar gunstige. Volda kommune har kun Startlån ( lån til vidare utlån) i Husbanken. Verdipapirmarknaden (obligasjon eller sertifikatlån) Verdipapirmarknaden er ei aukande kjelde til kommunal kreditt. Dette har blant anna bakgrunn i at det vert innført nye regulatoriske krav for finansinstitusjonar. Nytt regelverk reduserer utlånskapasiteten i bankane (også for Kommunalbanken) og dei må auke eigenkapitalen. Nettopp på denne bakgrunn avslo Kommunalbanken i fjor fleire førespurnadar om lån frå kommunar (lån for fleire milliardar). I verdipapirmarknaden kan kommunar låne direkte frå investor utan bruk av bank som mellomledd. Prisen på lån i verdipapirmarknaden varierer, men akkurat nå er prisene konkurransedyktig samanlikna med Kommunalbanken. Ulempa med verdipapiriserte lån er at dei har kortare løpetid (enn lån frå Kommunalbanken) og dette medfører økt refinansieringsrisiko for låntakar ved fornying av låna. Typisk kan eit obligasjonslån ha løpetid på to år til innfriing, medan det skal nyttast til å finansiere eit velferdsgode med varigheit på år. Volda kommune har verken sertifikat eller obligasjonslån i låneportefølja. Tradisjonelle bankar Innlånskostnadane til tradisjonelle bankar ligger langt over nivåa som kommunar finansierer seg på. Volda kommune har ingen lån i tradisjonelle bankar. Vår ref.: 2013/168 Side 2 av 4 Side124

125 Renteprodukt Flytande rente Volda kommune har heile si ordinære låneportefølje (kr ) i Kommunalbanken til flytande rente (3 mnd NIBOR + ein margin). NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate) er veldig enkelt sagt ei rente som bankane låner til seg imellom. 3mnd NIBOR er for tida ca 1,86%. Marginen er 0,20% (vil auke til 0,25% frå og med 20 mars 2013). Fast rente Volda kommune har valt å nytte renteswapper (rentebytteavtaler) ved etablering av fastrente. Forklaringa til dette er at det er billigare enn ved å nytte tradisjonelle fastrentelån (der både kreditten, renterisikoen og avdragsstruktur inngår i eit produkt). Renteswap (også kalt rentebytteavtale) er ein kontrakt mellom to partar ( til dømes ein bank og kommunen) om bytte av rente. Ein slik avtale inneber bytte av fast rente mot flytande/kort rente (til dømes 3 mnd NIBOR). Volda kommune har rentebytteavtalar på 250 mill kr av låneportefølja. Det vert vist til budsjettdokumentet (side 10) og notatet til Kommunal Gjeld as (Einar Bangstad) for nærmare omtale av desse rentebytteavtalane. Kort forklart ligger mesteparten av innsparinga på rentebinding i bruk av swap, kontra tradisjonelt fastrentelån ved kredittmarginen. Ved å nytte renteswap kan kommunen ligge på kort marginbinding (der marginane er lågast), mens det på tradisjonelle fastrentelån nytter ein lengre kredittmargin - tilvarande den for rentebindingsperioden. Dette kan illustrerast med eit ferskt priseksempel på rentebinding: 3 år 5 år 7 år 10 år Kommunalbanken 2,61 % 3,02 % 3,36 % 3,73 % Renteswap(*) 2,15 % 2,48 % 2,78 % 3,15 % (* )= Marginen kjem i tillegg. Av tabellen ser vi at fastrenta ved bruk av swap er vesentleg lågare. Sjølv med margintillegget er swapalternativet det beste (marginen aukar til 0,25 prosentpoeng frå 20 mars 2013). Eit anna viktig moment som taler for bruk av rentebytteavtaler er fleksibilitet. Vår ref.: 2013/168 Side 3 av 4 Side125

126 Kan vi oppnå betre rentevilkår? Tabellen under viser Volda kommune si låneportefølje ved siste årsskifte: Saldo Utløpsdato Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2025 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR juni 2030 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2022 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR mars 2031 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR desember 2036 Kommunalbanken 3 mnd NIBOR september 2037 Sum Slik situasjonen er i dag, er det mogleg å oppnå ei innsparing på ca 0,05-0,10% ved å gjere om låna til sertifikatlån. Låna til kommunen vil da ha løpetid på mindre enn 12 månader (løpetida til våre eksisterande lån går fram av siste kolonne i tabellen ovanfor).volda kommune sitt finansreglement gjev ikkje rom for ei slik tilpasning. Med helsing Rune Sjurgard Rådmann Henrik Skovly Økonomisjef Vår ref.: 2013/168 Side 4 av 4 Side126

127 Notat Tema Bakgrunn Rentebetingelser på lån. Kommunestyrets vedtak om gjennomgang av låneporteføljen for å oppnå bedre rentebetingelser: "Kommunen har samla særs hoge renteulgifter å betale, og rådmannen blir derfor beden om å gå gjennom heile låneportefoljen, og fore drqftingar med långivarane med formål samla å oppnå betre rentebetingelsar for kma. Ein slik gjennomgang bor gjennomforast innan utgangen av januar 2013". Prisen på kapital - generelle betraktninger. Den rente en låntager må betale for lån, avhenger blant annet av hvordan omverdenen betrakter risikoen ved å låne ut penger til denne spesielle låntageren. Sagt på en annen måte: hvor stor er sannsynligheten for mislighold? Denne risikoen kalles kredittrisiko. La oss si innledningsvis at norske kommuner anses for å representere svært god kredittrisiko. I tillegg spiller regulatoriske krav inn på prisen (renten) på lån. Myndighetene fastsetter hvor mye egenkapital f eks. en bank må ha bak ethvert utlån. Låntagere grupperes etter hvor stor sannsynlighet det er for mislighold i de aktuelle låntagergrupper. Kreves det mye egenkapital, blir lånerenten høyere. Dette er del av kredittrisikoen. Dessuten vil det påvirke prisen (renten) hvor lenge pengene skal lånes bort. Generelt kan man si at lang kreditt er dyrere enn kortere kreditt. Dette skyldes at det på kort sikt er enklere å forutsi utviklingen i låntagers tilbakebetalingsevne enn det er på lang sikt. For å dokumentere sin kredittkvalitet lar store låntagere seg rate. Dette betyr at de lar et internasjonalt ratingbyrå kikke seg i kortene og utstede en rating (karakter) som illustrerer misligholdssannsynlighet på lån. Alle som skal låne i det internasjonale kapitalmarkedet må/bør ha en rating. I tillegg rater disse byråene stater og land. Rating er en omfattende prosess. I Norge er det kun Oslo kommune av kommuner og fylkeskommuner som har skaffet seg rating. Fastsettelse av lånerente (margintillegg). Prisen på lån springer ut fra et felles utgangspunkt - en referanserente. I Norge er den mest brukte referanserenten niborrenten. Låntagere må betale referanserenten med et margintillegg (fradrag). Margintillegget øker jo svakere kredittkvaliteten er, jo høyere vektingen er og jo lengre lånet er (evt jo lengre marginen på lånet skal bindes). I tider med stor usikkerhet omkring den økonomiske utviklingen (for en låntager, et land eller hele verden generelt), vil prisen (kredittmarginen) øke. Marginøkningen kan også komme i Side127

128 kombinasjon med at det generelle rentenivået faller (Sentralbanken senker sine styringsrenter). Dette scenarioet har vi sett i etterkant av finans- og gjeldskrisen. Kilder til kreditt. Historisk har norske kommuner etablert mesteparten av sine lån i Kommunalbanken. Kommunalbanken (eid av staten gjennom KRD) har 2 ratinger (fra 2 ulike byråer). Begge ratingene er toppscore og med stabile utsikter. Denne gode ratingen gjør det mulig for Kommunalbanken å ta opp lån i det internasjonale lånernarkedet på meget gunstige marginer mot referanserenten. Halvparten av pengene Kommunalbanken låner, skaffes til veie i Japan. Kommunalbanken videreutlåner pengene de skaffer seg til norske kommuner og fylkeskommuner. Pengene lånes ut mot et margintillegg. Margintillegget dekker kostnader til drift av banken (lite tillegg) og til overskudd (økende tillegg - Kommunalbanken har økt sine marginer for å bygge opp egenkapital til å møte nye regulatoriske egenkapitalkrav), Også KLP låner ut penger til kommunene. KLP besitter 2 typer penger: Den ene er midler som skaffes til veie på samme måte som Kommunalbanken gjør - ved å låne i markedet. KLP har ikke rating på samme måte som Kommunalbanken og kan ikke skaffe pengene like billig som Kommunalbanken. KLP er derfor ikke konkurransedyktig her. Den andre typen penger KLP kan låne ut er pensjonsmidlene til kommuneansatte. Her vil prisen variere med KLPs eget behov for å plassere penger. Generelt kan man si at pensjonsmidler blir plassert (bør plasseres) med høyere avkastning enn det utlån til kommuner genererer (da blir pensjonspremien for eierne av KLP, kommunene, lavere). Summen av dette er at KLP nå har liten markedsandel i det kommunale lånemarkedet. Husbanken fastsetter sine renter basert på statens lånekostnader med et "tidslag". Husbankens låneramrner fastsettes i statsbudsjettet. Prisen på lånene er avhengig av markedsforholdene for statsobligasjoner. Akkurat nå er lange rentebindinger gunstige. Verdipapirmarkedet er en økende kilde til kommunal kreditt. Dette skyldes blant annet at det skal innføres nye regulatoriske krav for finansinstitusjoner. Sagt på en anne måte: nytt regelverk reduserer utlånskapasiteten i bankene (også for Kommunalbanken) og de må øke sin egenkapital. Nettopp på denne bakgrunn avslo Kommunalbanken i fjor flere låneforespørsler fra kommuner (lån for flere milliarder). I verdipapirmarkedet kan kommuner låne direkte fra investor uten bruk av bank som mellomledd. Prisen på lån i verdipapirmarkedet varierer, men akkurat nå er prisene konkurransedyktig sammenlignet med Kommunalbanken. Ulempen med verdipapiriserte lån er at de har kortere løpetid (enn lån fra Kommunalbanken) og dette medfører økt refinansieringsrisiko for låntager når lånene må fornyes. Typisk kan et verdipapirisert lån ha løpetid på to år til innfrielse, mens det skal benyttes til å finansiere et velferdsgode med varighet på år. Tradisjonelle banker har ingen mulighet til å gi kommuner lån over egen balanse. Dette skyldes at bankenes innlånskostnader ligger langt over nivåene som kommuner finansierer seg på. Side128

129 Volda kommune sine lån. Kommunen har en strategi der alle lån etableres med flytende rente. I stedet for å ha en ptrente, der man må følge tett med for å ha en rente som er god og markedsriktig (noe som kan være krevende å gjennomføre over tid), er renten på lånene i porteføljen knyttet til 3M nibor (referanserenten). Lånene blir da renteregulert hver 3. måned lik 3M nibor med justering for en margin. Kommunen har valgt å legge rentereguleringsdatoen til IMM (den 3. onsdagen i hhv. mars, juni, september og desember). Administrasjonen følger opp at marginen til enhver tid er god og markedsriktig.. Denne måte å organisere innlånene på er hensiktsmessig også ut fra det faktum at tilgjengelige sikringsinstrumenter med fortløpende markedsprising (FRA's), avregnes på IMM (med FRAs kan kommunen oppnå nøyaktig rentesikring når/hvis dette er ønskelig). Kommunens lån har hovedsakelig flytende margintillegg (flytende rente basert på 3M nibor med renteregulering på IMM og flytende margin) og er således eksponert for variasjon i marginen. Den flytende marginen vil variere med rådende markedsforhold. Ved inngangen til finanskrisen i 2008 var marginen minus 0,15 prosentpoeng, men den har gradvis økt og ligger ved årsskiftet på pluss 0,20 prosentpoeng. Marginen er varslet økt til pluss 0,25 prosentpoeng fra IMM mars. I en kortere periode i 2012 gikk Kommunalbanken bort fra å stille pris på nye lån med flytende margin. Det ble kun gitt tilbud omflytende lån med fast margin. Årsaken til at kommunen har valgt flytende margin er at den er lavere enn når marginen er fast og låses for en avtalt periode. Jo lengre marginen skal låses, jo høyere blir den. Dette kan illustreres med priser fra kommunens siste låneopptak i november 2012: * Forfall IMM september 2013 Valgt lånetilbud. Tabellen illustrerer bl.a. følgende: Kommunalbanken: Lån med 25 års varighet for alle marginbindinger (sikrer lav refinansieringsrisiko). Pluss 0,20 prosentpoeng er billigste alternativ. Da tilbys et lån med flytende rente basert på 3M nibor og med renteregulering hver 3. måned på IMM. Marginen på 0,20 prosentpoeng kommer i tillegg. Sparebankl: verdipapirisert lån tilrettelagt av Sparebankl. Flytende rente basert på 3M nibor med fast margin i (knapt) ett år og med et tillegg på 0,12 prosentpoeng. Ved utløpet av marginbindingsperioden forfaller lånet til innfrielse og kommunen må refinansiere. Tilsvarende for marginbindinger på 2-, 3- og 5 år der lånet forfaller til innfrielse ved utløp av marginbindingsperioden. Side129

130 Ved låneopptaket i november valgte kommunen å etablere lånet i Kommunalbanken selv om marginen det første året var 0,08% høyere enn for billigste alternativ (i anbudsinnbydelsen var det tatt høyde for å velge slik). Ved å velge Kommunalbanken fikk kommunen et lån med 25 års kredittid, i stedet for (knapt) ett års kredittid. Det ble vektlagt at låneopptaket skulle finansiere langsiktige velferdsgoder. Oppsummering pris på selve kredittanskaffelsen. Ut fra ordlyden i kommunestyrets vedtak om å føre drøftinger med långivere for å oppnå lavere rente kan man utlede at det finnes en oppfatning om at det er mulig å forhandle ned renten på kommunes lån. Dette er ikke mulig, dersom man ikke samtidig vil akseptere å korte løpetiden på kommunens lån ned til under ett år. Dersom en slik aksept forelå, ville potensialet for rentebesparelse ligge i størrelsesorden 0,05%- 0,10%. Kommunens finansreglement ville uansett stoppe en slik tilpasning med sin bestemmelse om andel lån som kan komme til forfall i løpet av de neste 12 måneder: "Lån med.forfall inntil I ar.fram i tid skal maksimalt utgjere 40% av den samla låneportefolfen". Hvorfor er renten i Kommunens låneportefølje "høy"? Det er ovenfor belyst hvordan kommunen skaffer seg kreditt. Stikkordsmessig: flytende rente på alle lån, flytende marginbinding og lang løpetid på lånene. Likevel kan ikke kommunen ha all sin renteeksponering til flytende rente. Dette er det tatt høyde for i finansreglementet hvor vi finner følgende bestemmelse: Andelen lån med flytande rente skal minimum være 20%. Andelen lån med fast rente skal minimum være 20%. På denne bakgrunn er det etablert fastrenteposisjoner ved bruk av renteswapper/rentebytteavtaler (beskrivelse): Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (feks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte bindingsperioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Volda kommune har 2 løpende renteswapper og 2 swapper med fremtidig oppstart: Side130

131 Forenklet beregning av portefoljerente. Ved siste renteregulering pr IMM desember var 3M nibor 1,87%. Renten på lånene (alle lån har flytende rente) ble da 1,87% + margin på 0,20% = 2,07% Lånevolumet (ex Husbank) var ca 656 millioner. Av dette flytende lånevolumet er 250 mill byttet ut med fast rente, jfr tabellen ovenfor. Porteføljerenten blir således slik pr IMM desember: fastrentetil imm des 2013 fastrente til imm des 2014 flytende rente margintillegg av alle lån sum lån Tabellen under illustrer at fastrenteandelen i porteføljen er 38%. En fremskriving av fastrenteandelen for økonomiplanperioden ser slik ut: 100 Andel fast-/flytende rente og FRA-sikring andel av flytendelander renten ers)kret med FRA (h. akse) - andel porteføtte rn fastrente (v akse) andel portefølje rn flytenderente (v. akse) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Co co ti) o tr; 0.) UD -o E tidspunkt to (0 0 Ved forfall av fastrenteposisjon i desember 2014 vil fastrenteandelen være i strid med finansreglementet, dersom det på forhånd ikke tas grep for å opprettholde/øke denne andelen. Side131

132 Bruk av renteswapper for å etablere fastrente. Volda kommune har valgt å benytte renteswapper når fastrenter skal etableres. Årsaken til dette er at det er billigere enn ved å benytte tradisjonelle fastrentelån (der både kreditten, renterisikoen og avdragsstruktur blandes inn i ett produkt). Kort forklart ligger mesteparten av besparelsen på rentebinding i bruk av swap, kontra tradisj onelt fastrentelån, i den kredittmargin som benyttes: Ved å benytte renteswap kan kommunen ligge på kori marginbinding (der marginene er lavest), mens det på tradisjonelle fastrentelån benyttes en lengre kredittmargin - tilvarende den for rentebindingsperioden. Dette kan illustreres med et ferskt priseksempel på rentebinding: (*) marginen på underliggende lån kommer i tillegg. Av tabellen ser vi at fastrenten ved bruk av swap er betydelig lavere. Dette skyldes at det på swap-alternativet må tas høyde for at man skal betale en margin på de underliggende lånene i tillegg. Volda kommune har valgt å ligge flytende med sin kredittmargin. Dette tilsvarer et tillegg på 0,20%-poeng for swap-altemativet i tabellen (slik kommunen finansierer seg pr dato). Selv med margintillegget kommer swapalternativet bedre ut (marginen er varslet økt til 0,25 prosentpoeng fra IMM mars. Et annet, viktig moment som taler for bruk av swapper er fleksibilitet: Ved å benytte swapper kan man konkurranseutsette/refinansiere de underliggende lånene, uten å røre rentebindingene, dersom dette skulle være nødvendig eller ønskelig ut fra marginsituasjonen. Fremtidig utvikling i portefoljerenten - budsjettering. I budsjetteringssammenheng er det enkelt å forholde seg til faste renter. Utfordringen ligger i den delen av porteføljen som har flytende rente. Slik er det for alle typer låntagere - men også for långivere (de som skal plassere penger til flytende rente). Det er derfor utviklet et markedet, der de som har behov for å avklare nivået på fremtidig flytende rente (både långivere og låntagere) kan handle sikringsforretninger. Dette produktet kalles FRA: FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av kommunens underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter Side132

133 hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Ved å ta i bruk forwardkurven får man summen av markedets antagelse om fremtidig flytende rente. Denne brukes i budsjettsammenheng. Ved å ta FRA-kurven kan man lage følgende fremskriving for kommunens lånekostnad: Det er lagt til grunn en avtiragsbetaling på: 21 mill i desember mill i desember mill i desember mill i desember 2016 Det er lagt til grunn et nytt låneopptak på 19,37 mill (fratrukket årets avdrag) i not,ember mill i juni mill i juni mill i desember mill i juni 2016 Om tabellen: Kolonne "tidspunkt" angir fremtidig IMM-dato (3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember) for hele økonomiplanperioden. Kolonne "forutsatt kortrente" angir den prisen fremtidig 3M nibor (FRA) handles på i øyeblikket for de aktuelle tidspunkt. Kolomene "andel portefølje m/fast rente" og "andel portefølje m/ flytende rente" angir hvor stor prosentandel av låneportefoljen som har fast- og flytende rente på de ulike tidspunkt. Kolonne "porteføljerente ex. margin" viser hva portefoljerenten blir, gitt anslaget om "forutsatt kortrente". I tillegg til den beregnede rentesats kommer marginen på de underliggende lånene. Eksempel: Dersom kommunen ønsker å sikre nivået (helt eller delvis) på den flytende rente for 2013, kan man kjøpe de 3 øverste FRA-kontraktene i tabellen (mars 13, jun 13 og september 13) for et volum inntil det samlede flytende lånevolumet i porteføljen. Tabellen illustrer også følgende: fastrenteandelen faller under begrensningen i finansreglementet pr desember Side133

134 porteføljerenten faller signifikant når fastrente for 200 millioner utløper i desember Effekt av fastrente: Å ha fastrente i porteføljen vil over tid være et fordyrende element for de fleste. Samtidig skaper fastrente en stabilitet og forutsigbarhet i den gjennomsnittlige porteføljerenten. Selv om Volda kommune nå er nede på en fastrenteandel på 38%, har andelen tidligere vært høyere. Benchmarking: Grafen under viser den til enhver tid gjeldende porteføljerente for Volda kommune i perioden 2008 og frem til i dag (rød stiplet kurve). Tabellen viser også en referanserente som er sammensatt av 3M nibor og den til enhver tid gjeldende 4-års fastrente. I 2008 illustrer grafen at porteføljerenten ligger under referanserenten. Dette skyldes at fastrenten steg (tok inn nye, høyere verdier) mens porteføljekurven beholdt sine faste (da gunstige og lave) nivåer. Senere er dette forholdet endret ved at fastrentenivået har falt betydelig i kjølvannet av finans- og gjeldskrisen, men porteføljerenten beholder sine faste (nå høye) nivåer. I 2010 faller porteføljerenten betydelig. Dette skyldes at en gammel høy fastrente kom til forfall. På dette tidspunktet steg den flytende andelen lån i porteføljen og dette slo gunstig ut på porteføljerenten fordi den flytende renten var lav (mye lavere enn fastrenten som kom til forfall) 7,00 Volda kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00.** 2,00 1,00 0,00 referanserente porleføljerente Foliorente NB 3M nibor <0 CO CO <= 0 0 N (1, ( N N N "?). (?) f\b. (<> tidspunkt Kommunens finansreglement legger føringer for at det skal være innslag av både fast- og flytende rente i porteføljen. Undersøkelser og sammenligninger med andre kommuner viser at porteføljerenten ikke er høy i Volda kommune, men at den ligger nært et gjennomsnitt. I den grad porteføljerenten avviker fra et gjennomsnittet tyder våre undersøkelser på at den heller ligger noe under. Levanger, januar Side134

135 Kommunal Gjeld AS Einar Bangstad ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av kommunens underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i budsjettsammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneportefoljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefolsombet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre lopetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med lopetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fastog flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er (oftest) null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benehmarking). Side135

136 Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestseenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. Side136

137 RAPPORT Volda kommune Erfaring og evaluering av samarbeid med Livsstilsprosjektet ved Volda sjukehus Side137

138 Bakgrunn Volda kommune vart partnarkommune med God Helse, Møre og Romsdal fylke hausten 2004, og hovudfokuset var kosthald og fysisk aktivitet. I januar 2006 lanserte Volda kommune konseptet Aktiv i Volda og Aktiv Resept. Dette var eit samarbeid mellom Volda kommune, Volda legesenter, Lærings- og meistringssenteret Helse Sunnmøre og frivillige lag og organisasjonar. Det vart utarbeidd ein Aktivitetsplan med oversikt over eit utval fysiske aktivitetstilbod til innbyggjarar over 18 år. Dette vart plattforma for seinare etablering av Frisklivssentralen Aktiv i Volda, med mål å få ei friskare befolkning. I 2007 lanserte kommunen kompetansehevingsprogrammet Måltid og rørsle i barnehagane i Volda, med følgjande resultat: - Turheftet God Tur! for store og små i Volda kommune, eit samarbeid mellom Friluftsforeninga Volda, alle barnehagane, barnehagesjef, sjefsfysioterapeut og folkehelsekoordinator. - PowerPoint-presentasjon om kosthald, fysisk og psykisk helse til bruk på personal- og foreldremøte i barnehagane. Som eit framhald av kompetansehevingsprogrammet, arrangerte kommunen kurs for barnehagetilsette og helseavdelinga om Handlingsplan for bedre kosthald i befolkningen ( ). Kurshaldar var Camilla Riegels Hiort frå Helsedirektoratet. I november 2007 tok 13 kommunalt tilsette del i kursleiarkurset Bra mat for betre helse i Volda, i regi av Helsedirektoratet og Møre og Romsdal fylke. Deltakarane frå Volda var primært helsesøstre, i tillegg til to fysioterapeutar, ein aktivitør og folkehelsekoordinator. Kursleiarane har i etterkant vore pådrivarar for gjennomføring av Bra mat-kurs og fokuset på kosthald og ernæring i kommunen. Alle tiltak har vore samarbeid mellom fleire aktørar; helseavdeling ved helsesøstre og fysioterapeutar, alle private og kommunale barnehagar og folkehelsekoordinator. Møre og Romsdal fylkeskommune og Helsedirektoratet har bidrege med tilskotsmidlar for realisering av tiltaka (trykking av brosjyre, kurshaldar m.m.) I 2008 samarbeidde også Volda kommune med Ålesund sjukehus og Ålesund kommune om eit overvektsprosjekt/ Fedmeprosjektet, retta mot barn i alderen 6-11 år. Helsesøstrene Hilde Ørstavik Lundberg, Lisbeth Hoggen Totland og folkehelsekoordinator var kontaktpersonar for dette samarbeidet. Same året vart Ungdomstrim for jenter år og Kosthald og trening for innvandrarkvinner etablert, eit samarbeid mellom Volda Sanitetslag og Volda kommune ved folkehelsekoordinator. Dette vart eit prøveprosjekt med gjennomføring av kosthaldskurs etter Helsedirektoratet sitt Bra mat-konsept, arrangert for innvandrarkvinner. Helse- og miljøterapeut Trude Flø Johnsen hadde ansvaret for både kosthald og trening. Med stort fokus på kosthald og ernæring og 13 kursleiarar Bra mat, gjekk det slag-i-slag frå Kommunen sine erfaringar vart presentert på ei samling i regi av Helsedirektoratet i Oslo. Målgruppe: folkehelserådgjevarar hjå fylkesmenn og fylkeskommune og deira ressursgrupper i ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Fysioterapeut Randi Heltne Alfsvåg og folkehelsekoordinator presenterte Volda kommune sitt arbeid. Side138 R a p p o r t Side 1

139 2008 var året for etablering, erfaring og evaluering av Bra mat-kurs: Helsesøstrene Hilde Ørstavik Lundberg og fysioterapeut Randi Heltne Alfsvåg hadde første Bra mat-kurset for innbyggjarane i Volda i perioden mars til mai. Kurset var eit tilbod til foreldre med barn i risikogruppa for overvekt og fedme. Helsesøster Lisbeth Hoggen Totland med deltakarar på første Bra mat-kurset for innvandrarar Frå november 2009 til januar 2010 gjennomførte helsesøster Lisbeth Hoggen Totland og folkehelsekoordinator eit kurs for innvandrarar og flyktningar. På dette kurset kom etterspurnad etter meir praktisk tilrettelagt kurs. Helseavdelinga og innvandrarkontoret tok dette på alvor og starta planlegging av korleis få dette til. Helseavdelinga og innvandrarkontoret i Volda ynskte å vidareutvikle Bra mat-konseptet med praktisk matlagingskurs, og kom fram til følgjande konsept: Bra mat-kurs 1 - Livsstilsendring og Bra mat-kurs 2 - praktisk matlaging. Samhandling med Livsstilsprosjektet, diabetespoliklinikken Volda sjukehus På same tid som Volda kommune ynskte å tilby praktisk matlagingskurs for ulike målgrupper, hadde deltakarar på Start-kurs ved diabetespoliklinikken, Volda sjukehus meldt same behov. Med utgangspunkt i Samhandlingsreforma og god dialog mellom prosjektleiar for Livsstilsprosjektet, Gerd Helen Moe Masdal og folkehelsekoordinator i Volda kommune, førte dette til fruktbar samhandling til beste for innbyggjarane i Volda kommunen. Takk vere midlar frå Livsstilsprosjektet og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, kunne Volda prøve ut ulike tiltak og arbeidsmåtar. Namneendring i helseføretaktet i prosjektperioden, frå Helse Sunnmøre til Helse Møre og Romsdal, hadde ingen konsekvensar for samhandlinga mellom kommunen og Livsstilsprosjektet. Bra mat-kurs for innvandarar og flyktningar I oktober 2010 gjennomførte kommunen første Bra mat-kurs2 for innvandarar og flyktningar. Dei fleste av deltakarane var dei som hadde gått Bra mat-kurs 1 frå november 2009 til januar Side139 R a p p o r t Side 2