Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal
|
|
- Espen Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdal Sør-Fron kommunehus 7.nov Om landbruk og beitenæringa i Oppland Statistikk og fakta OBB, RMP og tilskudd til tiltak i beiteområder Møteplasser for beitenæringa Beitenæringa og klima Sidsel Røhnebæk
2 Landbruket i Oppland - tall fra landbruksdirektoratet Fylket med flest driftsenheter: foretak (Rogaland: 4 109, Hedmark: 3 169) 2. Fylket med nest mest areal dyrka mark : daa (Hedmark: daa Rogaland : daa) 3. Fylket med nest mest husdyr Beitenæringa i Oppland På utmarksbeite: søyer og lam mjølkekyr og ammekyr storfeungdyr geiter 800 hester tamrein Beiteopptaket i utmarka i Oppland har en verdi på ca. 140 millioner kroner årlig og 25 til 30 millioner i Midt-Gudbrandsdalen
3 Fakta: Oppland er km2, og har 1000 km2 dyrka mark = 4 % av arealet i Oppland Dyrka mark brukes slik: % er åker: daa korn (18 %) daa potet (0,9 %) og daa frukt, grønnsaker og bær (1,1 %) % er eng: daa grasproduksjon (eng og beite) Øvrige areal i Oppland: Skog: daa(28 %) Vann: daa ( 5 %) Utmarksbeiteareal: daa (58 %) omfatter 120 beiteområder i hele fylket stor ressurs!
4 Hva er «Beitenæringa»? Husdyrproduksjon (mjølk, kjøtt, ull, skinn fra drøvtyggere) på gras stor/god bruk av utmarksbeitene Produksjonen tilpasset slik at stor tilvekst skjer i sommermånedene (lam/ungdyr vokser storfe drektige m.m.) Historisk tradisjon bruk av fjell- utmark og beiter seterdrift og beitedyr = grunnlag for bosetting og produksjon i Gudbrandsdal Nå: Økt oppmerksomhet fra forbruker «grain-feed» eller «gras-feed» = oppforing på korn og/eller gras. Eller: Fra binge til bord og fra beite til bord! (Kombi-løsninger)
5 Store sauefylker: 1. Rogaland søyer og lam på utmarksbeite inkluderer bruk av Agder 2. Oppland søyer og lam på utmarksbeite (14 % av all sau i Norge) 3. Nordland søyer og lam på utmarksbeite 4. Hordaland søyer og lam på utmarksbeite har en del utegangersau 5. Sogn og Fjordane søyer og lam på utmarksbeite 6. Sør- Trøndelag søyer og lam (Oppdal har sau, Ringebu og Ringsaker )
6 Fylker med mest storfe på utmarksbeite 1. Oppland: ammeku/mj.ku og ungdyr (18 % av storfe på utmarksbeite) 2. Nordland: ammeku/mj.ku og ungdyr 3. Sogn og Fj.: ammeku/mj.ku og ungdyr 4. Hedmark: ammeku/mj.ku og ungdyr (Gausdal 3 800, Gjøvik 2 600, Lesja 2 500, Ringebu og Ringsaker 4 600) 5. Nord-Trøndelag: ammeku/mj.ku og ungdyr 6. Rogaland: ammeku/mj.ku og ungdyr Norge: storfe på utmarksbeite
7 Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: saueenheter (14 %) 2. Rogaland: saueenheter 3. Nordland: sauenheter 4. Sogn og Fjordane: saueenheter 5. Hordaland: saueenheter 6. Sør-Trøndelag: saueenheter 7. Møre og Romsdal: saueenheter 8. Hedmark: saueenheter På utmarksbeite i Norge: saueenheter = storfe og sau Samsvar beitetrykk og beitekapasitet
8 Organisert beitebruk i Oppland OBB 1. Beitelaga er svært viktige organisasjonsenheter for beitenæringa i Oppland 2. Antall beitelag i Oppland er 89. (Nytt storfelag i Ringebu i Stulkjølen) 3. Mange beitelag er store, og har underavdelinger, og Oppland har i alt 120 beiteområder. 4. Per dato har 58 beitelag både sau og storfe + geit, 20 beitelag har kun sau og 11 beitelag har kun storfe 5. Stor omorganiseringsprosess etter opphør av BA, mange lag blitt SA. Mange lag blitt del av avløserlag: Vågå, Gjøvik, Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal % av alle saueprodusenter er medlem av beitelag Oppland er fylket med størst OBB-andel. 7. Andel produsenter med storfe i utmark som er medlem av beitelag varierer kommunevis mye i Oppland - fra vel 80 % til knapt 20 %
9 Storfenæringa og beitelag- i andre fylker også kalt fellesbeiter Andel storfe registrert i beitelag(obb) i forhold til produksjonstilskudd til storfe på utmarksbeite (tall fra 2015) Snitt i Oppland: 51 %, men store variasjoner mellom kommuner. Snitt Midt-Gudbrandsdal: 40 % - fordelt slik: Nord-Fron 52 %, Sør-Fron 49 % og Ringebu 21 % Høgest tilslutning i Sør-Gudbrandsdal 55 %, lavest i Valdres -28 % Skjåk: 84 %, Lillehammer: 76 % - OBS: Vanskelig regnestykke blanding mjølkeku, ammeku og ungdyr. Men: Antall produsenter med ammekyr vokser, og antall ammekyr per besetning øker. Vil bli økende behov for fellesskapsløsninger færre folk og flere dyr.
10 Beitelag i Midt-Gudbrandsdalen: Beitelag- tall fra OBB 2015 Medlemmer Søyer og lam Storfe Geit ESPEDALEN BYGDEALMENNING SKÅBU BEITELAG SA SØDORP OG KVAM HESTAVLSLAG SA KVAM VESTSIDE BEITELAG SA KVAM ØSTSIDE BEITELAG SS LEINBAKKEN BEITELAG KVIKNE OG SORPEROA BEITELAG RUSTKJØLEN BEITELAG HATTDALSETER BEITELAG STORHØLISETER BEITELAG SØDORP BEITELAG BREISTULEN BEITELAG SA Sum Nord-Fron 12 beitelag 2 bare storfe 1 lag bare sau 9 lag flere husdyrslag
11 Beitelag i Sør-Fron og Ringebu (OBB 2015) Beitelag Medlemmer Søyer og lam Storfe Geit ØSTKJØLEN OG VULUDALEN BEITELAG SA GJERDSETER & VALLEN BEITELAG VESTKJØLEN BEITELAG SA BØRKDALSFJELLET Sum Sør-Fron 3 lag alle sau og storfe FÅVANG GJETERLAG RAMSHYTTA GJETERLAG SA BREKKOM FELLESDRIFT VESTSIDA BEITELAG VEKKOM SAUGJETERLAG Sum Ringebu -5 lag -2 for sau og storfe og 3 kun for sau
12 Utmarksbeitene er svært viktige i Gudbrandsdalen(tall fra storfe på utmarksbeite ) Kommuner med stort beitetrykk: 1. Gausdal saueenheter 2. Ringebu saueenheter 3. Lesja saueenheter 4. Sør-Fron saueenheter 5. Nord-Fron saueenheter 6. Gjøvik saueenheter 7. Vågå saueenheter 8. Østre Toten saueenheter
13 Hvorfor OBB - organiserte beitelag 1. Tilskudd RMP -dagens satser: kr. 12 per sau og kr 22 per storfe 2. Organisering av tilsyn og sank 3. Fellesskap og miljø 4. Beitelagsleder innrapporterer i estil per 1. nov. Om antall dyr sluppet, sanket og tapt + enkel årsrapport 5. Tilskudd til gjerdehold og tilsyn. Må være dokumenterte utgifter mer enn kr. 14 per antall dyr sluppet. 6. OBB god statistikk nyttig for produsent, laget, kommunen, fylket og landet viser bruk av utmark NIBIO- tidligere skog og landskap gode kart og statistikker og beitelagskart 7. Beitekartlegging
14 Tilskudd til tiltak i beiteområder søknadsfrist 1. mars Formål: 1. Legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark 2. Redusere tap av dyr på utmark 3. Fremme fellestiltak i beiteområdene Oppsummert fra 2016: Totalramme 9 millioner kroner Oppland kr. 1,2 mil Nær 50 søknader og omsøkt nær 7 mil, 42 tiltak, fra 38 beitelag og 21 kommuner fikk tilskudd Mest til sperregjerder og sankekveer Sperregjerder alt fra flere km til små strekninger 30 ulike sankekvesystemer for sau og storfe alt fra enkle salt- og sankefeller til store og rasjonelle samle- vege og sorteringsanlegg Økende interesse for rene storfeanlegg Andre tiltak: gjeterbuer, ferister og saltsteinsautomater Vurdering: Opplever god interesse for ordningen og at midlene stimulerer til aktivitet og fornyelse av anlegg, samt nytenking av gode løsninger
15 God/økende interesse for beitenæringa - eksempel på viktige aktører: 1. Nibio/Tidl. Skog og landskap v/yngve Rekdal 2. NMBU v/professor Odd Magne Harstad «Bærekraftig storfeprodusksjon» 3. Høgskolen i Hedmark/Blæstad v/stipendiat Morten Tofastrud «Habitatvalg og beiteadferd hos storfe i sør-boreal skog» 4. «Sau i drift» samarbeidsprosjekt fra 2010 med bl.a. Professor Øystein Holand/NMBU, professor Gunnar Austerheim/NTNU og NIBIO 5. «Bioøkonomi» og «grønt skifte» = god agronomi
16 Møteplasser: Fylkesmannen arrangerte 26.okt i Øyer seminar «Bærekraftig storfeproduksjon og bruk av utmarksbeite. 50 deltakere fra diskusjon: Hva er bra og hva er utfordringer: 1. Samarbeid mellom beitebrukere 2. Gjerder hvor, nye/vedlikehold, grunneier/husdyreier, gjerdeplikt/beiterett 3. Friluftsliv hytter, turister, bikkjer, samarbeid/informasjon 4. Samarbeid med reiseliv og skogbruk 5. Beitekvalitet, beitetrykk og gjengroing 6. Tilsyn og sanking organisering, loggføring av tilsyn, elektronisk overvåking, nok folk 7. Beitebruksplaner 8. Møter for å organisere mer samarbeid om storfe i utmark, jf. dagens møte 9. Beitebruk og klima
17 Naturgrunnlaget for matproduksjon i Norge Arealutnytting i dag: 1/3: åkervekster (korn,.) 2/3: Gras Arealutnyttingpotensial, Arnoldussen m.fl.,2014: ½ åkervekster ½ kun gras - mjølk - rødt kjøtt Hva er realistisk???? - Noe mer areal til matkorn og andre åkervekster
18 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftf ôr Norsk kornandel i kraftfôret, %
19 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) Antall kyr: Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn 2% økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn
20 Antall mjølkekyr og ammekyr Scenario D (2030) - Kvote mjølk: 1230 mill liter - Storfekjøtt: Årtonn Økning i Ytelsen, % Antall mjølkek yr Antall ammeky r % % % Svært utfordrende!
21 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Konklusjon/oppsummering 1. Utnytte potensialet for dyrking av matkorn og andre plantevekster til direkte konsum 2. Dyrking av fôrkorn på resten av arealet som egner seg til korndyrking 3. Grovfôr på det resterende areal 4. Forbedre produksjonene 1.
22 Oppsummering: Viktig med både tradisjon og nytenking rundt organisert beitebruk for storfe i Midt-Gudbrandsdalen Hvordan: Erfaringsutveksling - møteplasser Samarbeid internt og eksternt skape gode miljøer i samarbeid med andre brukere av utmarka Dyrevelferd Kunnskap og kompetanse God agronomi
Hva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerSluppet Tapt Tapsprosent
Kommuneoversikt (TF73) Søknadsomgang RMP og OBB 2014 Fylke Oppland Rapportdato 09.01.2015 0501 Lillehammer 985812055 FÅBERG VESTSIDE BEITELAG 47 1 809 3 150 808 0 63 92 2 0 3,48 2,92 3,13 0,25 0,00 6 912394905
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
DetaljerErfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland
Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer
DetaljerKommuneoversikt (TF73) Søknadsomgang RMP og OBB Rapportdato
Kommuneoversikt (TF73) Søknadsomgang RMP og OBB 2015 Fylke Oppland Rapportdato 12.01.2016 0501 Lillehammer Lagsnr Beitelag Sau Lam s+l Sau Lam s+l Sau Lam Sau+Lam 912394905 FÅBERG ØSTSIDE BEITELAG 871
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerSluppet Tapt Tapsprosent
Kommuneoversikt (TF73) SøknadsomRMP og OBB 2013 Fylke Oppland Rapportdato15.01.2014 0501 Lillehammer 985812055 FÅBERG VESTSIDE BEIT 50 2 091 3 653 867 0 40 110 7 0 1,91 3,01 2,61 0,81 0,00 32 912394905
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerBeitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland
Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud Organisert beitebruk -OBB Beitebruksplaner Tilskudd til tiltak i beiteområder Arealkonflikter Flå,
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerNy teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018
Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018 1.Beitebrukerens perspektiv v/pål Kjorstad, Oppland radiobjøllelag: Hvilke tekniske løsninger er tilgjengelig i dag og hvordan kan
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerKlimaeffektivt landbruk
Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for
DetaljerLagsoversikt. Beiteåret Organisert Beitebruk Rapport: TF LILLEHAMMER. Reg. kommune. Tapt. Tal Medl. Taps % Geit. Tal lag. Sleppt. Lagsnr.
Rapport: TF soversikt Beiteåret.. LILLEHAMMER snr. FÅBERG VESTSIDE BEITELAG FÅBERG ØSTSIDE BEITELAG,,,,,,,,,,,,,,, medlemmer lag GJØVIK snr. BIRI SAUSANKELAG BA BRATTÅSEN SAUESANKELAG BA KLOMSTEINROA BEITELAG
DetaljerOppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011
Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.
Detaljer0502 Gjøvik Sluppet Tapt Tapsprosent
Kommuneoversikt (TF73) SøknadsomganRMP og OBB 2017 Fylke OPPLAND Status Godkjent 0501 Lillehammer 912394905 FÅBERG ØSTSIDE 13 1 039 1 837 218 0 41 98 1 0 3,95 5,33 4,83 0,46 0,00 985812055 FÅBERG VESTSIDE
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerLagsoversikt. Beiteåret Organisert Beitebruk Rapport: TF LILLEHAMMER. Reg. kommune. Sleppt Geit. Tal Medl. Tal lag. Tapt.
Rapport: TF soversikt Beiteåret.. LILLEHAMMER FÅBERG VESTSIDE BEITELAG FÅBERG ØSTS BEITELAG,,,,,,,,,,,,,,, medlemmer lag GJØVIK BIRI BEITELAG BIRI SAUSANKELAG BRATTÅSEN SAUSANKELAG REDALEN BEITELAG SNERTINGDAL
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerBEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Arealressurser i Ringsaker Total areal 1 280 km2 192 000 daa jordbruksareal 164 000 daa fulldyrket 29 000 daa innmarksbeiter Ca. 1500 eiendommer
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerLandbruket i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo
DetaljerRovviltkurs NJFF 5.desember 2012
Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerEndringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner
er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerStorfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR
Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR - 15112017 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom Storfebeiting i
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerHjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
DetaljerModeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland
Modeller for organisering av beitelag www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Innhold: Ny organisering av beitelag Beitelag i Oppland side 3 Beitebruk side 3 Tiltakplan i beitelag
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerPresentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker
Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerErstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side
Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerBeitebruksprosjektet i Oppland 2010
Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerLANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev
LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerUtmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse. Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap
Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder Skog og landskap Utmarksbeitet i Troms store verdier men varierende utnyttelse Finn-Arne Haugen, regionleder
DetaljerStorfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerBeitebruksprosjektet i Oppland
LANDBRUKSAVDELINGEN Beitebruksprosjektet i Oppland Rapport 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. DELTAKERE I BEITEBRUKSPROSJEKTET... 4 3. PLANARBEID... 5 3.1 ERFARINGER MED PLANARBEIDET... 5 4. ELEKTRONISK
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR BEITEBRUK I SØR-FRON 2018
BEREDSKAPSPLAN FOR BEITEBRUK I SØR-FRON 2018 Utarbeidet av Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor i samarbeid med beitelagene i Sør- Fron kommune. Beitelagene i Sør-Fron kommune er Børkdalsfjellet beitelag,
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerRegional samling april/mai 2014
Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
Detaljer