Innholdsfortegnelse. Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 36. Kultur 60. Regional utviklingsavdeling 70

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Beretning for regnskapsåret 2010 4. Årsmelding 2010 33. Videregående opplæring 36. Kultur 60. Regional utviklingsavdeling 70"

Transkript

1 Årsberetning og årsmelding 2010

2 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkes-kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet 2

3 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 36 Kultur 60 Regional utviklingsavdeling 70 Tannhelse og folkehelse 109 Administrasjonsavdelingen 114 3

4 Beretning for regnskapsåret 2010 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften, med fokus på 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har i enkelte år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra heleide Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE). NTE utarbeider eget årsregnskap. Under eksterne finansieringsinntekter og utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering). I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder. 4

5 Resultat i driftsregnskapet Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i 2010 på 110,2 mill. kroner. Resultatet var inklusive renter/eieruttak og garantiprovisjon fra NTE. Eksterne øremerkede midler som ikke var benyttet pr , var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Tilsvarende sluttresultat i 2009 var på 80,1 mill. kroner. Sluttresultatet kan forklares slik (- ved negativt avvik): Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for

6 Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen har de siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, som er total tilgang til og bruk av midler i løpet av et år (beløp i mill. kroner): Økonomiutvikling i drift De økonomiske rammene for fylkeskommunens forvaltning har økt relativt jevnt over de siste årene fram mot 2010 (illustrasjonen over). Dette gjelder de eksterne, frie midlene som i hovedsak er sektoruavhengig, men som er styrende for sektorenes netto driftsrammer. For 2010 ble det en ekstra økning i de frie inntektsrammene som følge av forsterket fylkeskommune gjennom regionreformen. Over de fire siste årene har de frie inntektene som rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning, økt som følger (mill. kroner og %): Det var innenfor rammetilskuddet at økningen fra 2009 til 2010 var størst med 420 mill. 6

7 kroner. Hovedårsaken til dette (ca. 350 mill. kroner) var fylkeskommunenes økte ansvar for veivedlikehold og investering. En stor del av riksveiene utenom stamveiene ble pr gjort om til fylkesveier. For fylkeskommunen i Nord-Trøndelag har dette størst effekt på netto driftsramme for sektoren regional utvikling. Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover fordeling av frie midler, var i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor. Sentrale pengestrømmer og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som er vedtatt i fylkestinget. Regnskapet for 2010 viste et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) på 110,2 mill. kroner mot 80,1 mill. kroner i Hovedårsakene til mindreforbruket i 2010 er vist i innledende tabell her. Foruten merinntekter og innsparingen i sentral økonomi på til sammen 63,2 mill. kroner, hadde sektorene et samlet mindreforbruk på 47,0 mill. kroner. Utviklingen i drift for perioden 2007 til 2010 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): 7

8 Driftsinntekter og driftsutgifter Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 74,3 % av sum driftsinntekter i 2010, var 17,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 420,1 mill. kroner eller 32,9 % fra 2009 til Tilsvarende økning fra 2008 til 2009 var på 107,3 mill. kroner eller 9,2 %. Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter ses primært mot varer og tjenester i egen-produksjonen (linje 10 og 13 i tabellen over). Lønn og sosiale utgifter var 39,8 % av sum brutto driftsutgifter mot 44,4 % i Tilsvarende i revidert budsjett for 2010 var på 40,2 %. Varer og tjenester i egenproduksjonen i 2010 var 75 mill. kroner over revidert budsjett. Dette må bl.a. ses mot merinntekter under linje 2 i tabellen over; herunder øremerkede tilskudd. Dette var bl.a. prosjektrettede inntekter og utgifter som ikke inngår i opprinnelig budsjett. Varer og tjeneste som erstatter egenproduksjonen, som kjøpte tjenester innenfor sam-ferdselsområdet, noe innenfor skole og tannhelse, viste et merforbruk i 2010 på 12,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Innenfor overføringer var merforbruket i 2010 på 52,7 mill. kroner. Det inngår her ubudsjettert bruk/videreformidling av statlige, øremerkede tilskudd mv. Eksterne finansieringsinntekter og utgifter som renteinntekter, renteutgifter og avdrag på innlån, viste for fylkeskommunen samlet et positivt budsjettavvik i 2010 på 40,7 mill. kroner. Det vises til hovedpostene i tabellen over. Fylkeskommunens virksomheter måles sektorvis etter netto utgiftsramme i drift, basert på fordelt ramme av sentrale, frie inntekter. Revidert budsjett i 2010 var for samtlige sektorer på 1810,8 mill. kroner. Det samlede mindreforbruket var på 47,0 mill. kroner. Utviklingen i netto driftsrammer for sektorene framgår av tabellen nedenfor. Rammeøkningen fra 2009 til 2010 var størst innenfor sektor 7 regional utvikling. Dette må som nevnt ses i sammenheng med bl.a. økt ansvar for veivedlikehold som en følge av re- 8

9 gionreformen og omgjøringen av diverse riksveier til fylkesveier pr I 2010 ble det etablert en ny sektor, sektor 4 fagskolen. Dette var også en konsekvens av regionreformen og fylkeskommunenes utvidede ansvar for fagskoledriften. Tidligere lå fagskolene under sektor 2 utdanning. I henhold til sektoroversikten i tabellen over, var de største avvikene fra revidert budsjett i 2010 innenfor sektorene 1, 2 og 7. Tilsvarende oversikt framgår av regnskapsskjema 1B i årsregnskapets punkt 2. Driften er for øvrig nærmere beskrevet i årsregnskapets punkt 3. Forventet utvikling i driftsinntekter, driftsutgifter og netto utgiftsramme i sektorene i planperioden , er nærmere kommentert under eget avsnitt om framtidsutsikter i denne årsberetningen. Resultatutvikling drift Brutto driftsresultat i 2010, som var driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger, var positivt med 16,0 mill. kroner. Revidert budsjett for samme var negativt med 37,4 mill. kroner. Regnskapet for 2009 viste et negativt brutto driftsresultat på 48,2 mill. kroner. Se linje 16 i hovedoversikten over. Budsjetteringen av negativt brutto driftsresultat må ses i sammenheng med eksterne finansieringsposter som eieruttak/renteinntekter fra NTE. Brutto driftsresultat i 2010 var altså avrundet 54 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes høyere driftsinntekter enn budsjettert med samlet 163 mill. kroner, fradratt merforbruk under driftsutgifter på samlet 109 mill. kroner. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett finansieres av fonds, kan en for analyseformål korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Gjennom denne korrigeringen ble brutto driftsresultat for 2010 forsterket fra positive 16 til 180 mill. kroner. For 2009 ble negativt resultat snudd til positivt 133 mill. kroner. Dette var korrigert brutto driftsresultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. 9

10 Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): Netto driftsresultat var brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringsposter. Dette var resultatet fra ordinær drift. I 2010 var netto driftsresultat positivt med 153,9 mill. kroner. Tilsvarende i 2009 var på positive 118,9 mill. kroner. Hovedårsakene til forsterket resultatutvikling i 2010, var foruten det positive brutto driftsresultatet, merinntekter og mindreutgifter innenfor sentrale finansieringsposter. Netto driftsresultat i 2010 var 93,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Hovedtabellen foran (Utvikling drift 2007 til 2010) linjene illustrer hva som inngår i beregningen av netto driftsresultat. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var på 6,8 % i I 2009 var tilsvarende på 6,2 % (0,3 % i 2008). Sentrale anbefalinger er her min 3 % for å opprettholde et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. 10

11 Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2010 var 6.2 mill. kroner høyere enn avskrivningene (som var belastet sektorene, men tilbakeført sentralt). For reell sammenligning med budsjett for 2010, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen med 9,3 mill. kroner. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at brutto driftsresultat foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/bundne avsetninger. I regnskap og budsjett for 2010, oppfylles dette kravet; se illustrasjon under (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2010 Netto driftsresultat 153,9 60,4 Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 143,9 61,2 Bruk av disposisjonsfond 20,2 20,0 Bruk av tidligere års overskudd 80,1 80,1 Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond -127,0-53,4 Til fri disposisjon 271,1 168,3 Korrigerer en i tillegg for fylkestingets vedtak om avsetning til disposisjonsfond på 38,4 mill. kroner i henhold til revidert budsjett, viser bildet et fortsatt styrket netto driftsresultat og en god oppfylling av balansekravet. 11

12 Regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i drift i 2010 var på 110,2 mill. kroner. Tilsvarende i 2009 var 80,1 mill. kroner. Dette var resultatet etter at netto driftsresultat var korrigert for bruk av og avsetning til fonds. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (mill. kroner): 12

13 Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler i 2010 var samlet på 460,4 mill. kroner, og var som tidligere år dominert av investering i skolebygg og i fylkesveier. Tilsvarende investering i 2009 var på 398,5 mill. kroner. Låneandelen ved finansiering av anleggsmidlene var 74,6 % i 2010 (budsjettert 69,9 %) og 73,7 % i Investeringer i 2010 utover anleggsmidler, var mindre utlån samt at oppgjør for noe salg av eiendommer ble avsatt til ubundet investeringsfond. Oppgjør for aksjer i Trønderbilene AS kommer til uttrykk først i 2011 i takt med formelt gjennomført salg. Nærmere om investering i anleggsmidler Skolesaken Investeringer i bygg og anlegg innenfor sektor utdanning var i 2010 på 249,4 mill. kroner mot budsjettert 230,8 mill. kroner. I selve skolesaken var sum investeringer på 240,2 mill. kroner mot budsjettert 220,9. Merforbruket her må ses i sammenheng med rullerende plan for skoleinvesteringene. Det vil imidlertid framover skje en budsjettmessig tilpasning til skjerpede krav til realistisk investering innenfor året. I forhold til planlagt skoleinvestering for perioden 2006 til 2010, var status for slikt investering pr på 98 % (95 % ut 2009). Investering i fylkesveier Fylkeskommunens utvidede ansvar for veiinvesteringer fra og med 2010 som følge av regionreformen, gjenspeiles i økningen fra tilsvarende investeringer i tidligere år. Veiinvesteringer i 2010 var på 203,7 mill. kroner, som var 23 mill. kroner under revidert budsjett. Tilsvarende investering i 2009 var på 63,1 mill. kroner. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Investeringsområdet er fyldig kommentert i åreregnskapets punkt og i eget vedlegg til årsregnskapssaken. Øvrige investeringer i anleggsmidler Investering utstyr til tannklinikker var i 2010 på 3,5 mill. kroner mot budsjettert 12,5. Det ble videre investert i noe innenfor administrative system og infrastruktur på samlet 3,8 mill. kroner. Dette var 1,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Slike investeringer er kommentert nærmere i årsregnskapets punkt 4.3. Investering generelt: Det vises til årsregnskapets rapporter Regnskapsskjema 2A og 2B, Økonomisk oversikt investeringer samt til kommentarene under punkt 4. 13

14 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Eiendeler Anleggsmidler 7 487, , ,3 Omløpsmidler 728,8 610,4 614,6 Sum eiendeler 8 216, , ,9 Egenkapitalen (før resultatet) , , ,1 Egenkapital og gjeld Årets resultat -110,2-80,1-24,6 Sum egenkapital , , ,7 Pensjonsforpliktelser , , ,1 Langsiktig gjeld ,2-957,8-782,6 Kortsiktig gjeld -390,7-320,8-317,5 Sum egenkapital og gjeld , , ,9 Arbeidskapital Omløpsmidler kortsiktig gjeld 338,1 289,6 297,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 14,8 % 15,1 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9 1,9 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 59 % 62 % 63 % Regnskapsmessig viser oversikten at fylkeskommunens finansielle status og utvikling er tilfredsstillende og stabil. Nærmere om likviditet Likviditeten er fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, uttrykt som arbeidskapital. Det er også av interesse å se denne i forhold til fylkeskommunens samlede driftsinntekter. Utvikling i arbeidskapital/likviditet kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner): 14

15 Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av Forholdet var tilsvarende gjennomsnittlig for året og på nivå med de to siste forutgående år. Dette var litt i underkant av faglige anbefalinger. En nærmere og strengere vurdering av likviditeten pr (korrigert balanse) gir følgende resultat: Likviditetsgrad 1 blir 1,5 etter følgende korrigeringer: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres for eventuelt negativt premieavvik (kun positivt i 2010). Likviditetsgrad 1 blir 1,4 etter ytterligere korrigeringer som følger: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1. Likviditeten vil variere noe over året og vil være under noe press i enkelte måneder. Dette har bl.a. sammenheng med tidspunkt for låneopptak, avdragsbetaling vedrørende lån samt at eieruttak (renter mv) fra NTE skjer først ved utgangen av desember måned. Fylkeskommunen har en tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner, men denne har det ikke vært behov å trekke på i Fylkeskommunens bankkontoer inngår i et konsernkontosystem. Dette forenkler muligheten til å overvåke den løpende driftslikviditeten samt er grunnlag for oppfølging av likviditets-budsjetteringen. Nærmere om egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler, inklusive å være motpost til aktivasidens eierinnskudd i og ansvarlig lån til NTE. Egenkapitalen pr var på 4877,1 mill. kroner. Tilsvarende ut 2009 var på 4681,3 mill. kroner. 15

16 Dette fordelte seg som følger (beløp i 1000 kr): Beskrivelse Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget)* NTE utbytte veifond, sentralt Avsetning momskompensasjon, sentralt (dels omgruppert inngående balanse Disposisjonsfond )* Avsetning kaifond, sentralt Avsetning bru Jøa, sentralt Avsetning oppvekstkommisjonen, sentralt 0 Forsikringsfond, sentralt Premiefond pensjon, sentralt Sum disposisjonsfond sentralt Egenkapital/disposisjonsfond, regional utvikling Kultursektoren (fylkeskultursjefen) Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig Sum disposisjonsfond Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger (beløp i 1000 kr.): Beskrivelse Endring i regnskapsprinsipp Disposisjonsfond Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Kapitalkontoen Sum egenkapital I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 59,3 % pr Tilsvarende var 62 % ut 2009 og 63 % ut Eenkapitalandelen eller soliditeten anses å være betydelig. Hovedpostene i balansen er nærmere omtalt i årsregnskapets punkt 5. Det vises også til etterfølgende avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. 16

17 Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av (Kommunal- og regionaldepartementet), gjeldende fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Innskudd og plasseringer Innskudd eller plasseringer av ledige midler pr var som følger: Innskudd i henhold til bankavtalen med Spare bank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,2 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge, med en bokført ligningsverdi pr på 43,8 mill. kroner. Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og var samlet pr på 516 mill. kroner. Av dette utgjorde grunnlikviditeten (løpende driftslikviditet) avrundet 188 mill. kroner. En har da holdt utenfor plasseringer, bundne innskuddsmidler og egenkapital regionalt utviklingsprogram. Imidlertid kan en betrakte noe av bundne næringsfondsmidler samt bundne midler innenfor kultur (eksempelvis tippemidlene) som tilleggsfinansiering i løpende drift. Tatt inn en skjønnsmessig andel av dette, var grunnlikviditeten ut 2010 ca. 210 mill. kroner. Dette anses tilstrekkelig for å kunne oppfylle reglementets krav til driftslikviditet. Det er som nevnt under balansekommentaren over, tilgjengelig en kassakreditt på 300 mill. kroner. Denne har ikke vært benyttet i I avsnittet foran om økonomisk utvikling i balanse og finansiell status, illustreres det ytterligere at fylkeskommunen har en tilfredsstillende løpende driftslikviditet. Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 43,8 mill. kroner i balansen, var pr innenfor denne grensen. Det har for øvrig ikke vært ansett som hensikts-messig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker og ut fra det faktum at avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdipapirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2010 høyere enn budsjettert. Hovedårsa ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor), som ved inngangen til 2011 var på 2,57 %. 17

18 Låneforvaltning gjeldsportefølje og renteutvikling Fylkeskommunens lånerente Innlånsrenten var stabilt lav i Sum renteutgifter ble godt under budsjett, noe som bl.a skyldes at det var budsjettert en renteøkning høyere enn den viste seg å bli, og at det som følge av finanskrisen, var lagt inn en betydelig risikobuffer. Gjennomsnittsrente for fylkeskommunens låneportefølje var steget noe de siste månedene, fra 3,37 % pr. september 2010, til 3,53 % pr Gjennomsnittlig for året 2010 var innlånsrenten på 3,35 %. Billigste enkeltlån med rentebinding (rentebytteavtale) hadde ved årsskiftet en fastrente på 3,80 %. Avtalen løper til desember Det ble imidlertid inngått to rentebytteavtaler i oktober 2010, med rentenivåer under denne satsen. Disse begynner ikke å løpe før i juni Dyrest var et lån med fastrente på 5,03 %. Avtalen, som er en rentebytteavtale, løper til desember Sammensetning av låneporteføljen Ved utgangen av 2010 utgjorde Nord-Trøndelag fylkeskommunes låneportefølje 1216 mill. kroner. Långivere er (se tabellen): KLP/Kommunekreditt er valgt bort som långiver fra desember etter at de hevet marginen på sine lån. Løpetid på lånene De ulike lånene har forskjellig løpetid og kommer til forfall slik: 18

19 Volum på lån som skal refinansieres de neste 12 måneder er 215 mill. kroner (18%). Låneporteføljen er bygd opp av lån med flytende rente som basert på 3M nibor. Denne renten tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrer fylkeskommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har et omfang som gjør at fastrenteandelen i låneporteføljen er 46 % ved årsskiftet. Følgelig er 54 % flytende rente. Fastrentene har ulike forfallstidspunkt: Gjennomsnittlig durasjon i låneporteføljen er 1,55 år. I tillegg kommer durasjonseffekten av fastrenter med fremtidig oppstart. En fremskriving av andel lån med fast- og flytende rente (med forutsetning om nye låneopptak og avdrag, slik det ligger i økonomiplanen) er slik: 19

20 Verdi på låneporteføljen Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 19 mill. kroner (1,54 %). Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 1,49 %. Tabellen under viser hvordan renteendringer vil slå ut i endret verdi som følge av kursendring på fylkeskommunens låneportefølje: Markedet for lån med kommunal risiko Det har ikke vært endringer av betydning i markedet for lån med kommunal risiko. KLP/ Kommunekreditt hevet marginen på sine flytende lån i desember med 0,10 prosentpoeng, men dette har fylkeskommunen styrt unna ved å flytte sine lån herfra. Lange renter har steget mye i desember. Endring i risikoeksponering Fylkeskommunen har økt sin renterisiko i løpet av høsten. Dette har skjedd ved at det i september og oktober ble etablert 4 nye fastrenter á 100 mill. kroner med fremtidig oppstart. De lange rentene bunnet i begynnelsen av september, og fylkeskommunen foretok sin eksponeringsøkning nokså nært dette tidspunktet. De nye fastrentekontraktene har merverdi som følge av økningen i de lange rentene. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Markedsrenter og egne betingelser Som nevnt foran, er gjennomsnittsrenten i fylkeskommunens låneportefølje på 3,53 % ved årsskiftet (opp fra 3,37 % i september). Det forventes en økning i den korte renten i årene som kommer. Dette kan illustreres ved prisene i FRA-markedet (fremtidig rentebytteavtale). Her handles 3M niborrente på fremtidige tidspunkt av både långivere og låntagere. 20

21 Prisene i FRA-markedet legges til grunn ved budsjettering av fremtidig kostnad på lån med flytende rente. Fylkeskommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko) med en rentebinding eller durasjon på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: 21

22 Nøkkeltallsrapport låneporteføljen Jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning som trådte i kraft 1. juli 2010 *Rutiner er under vurdering/endring 22

23 Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste vedtatte økonomiplan er for perioden Denne ble behandlet av fylkestinget i desember 2010 i sak 10/76. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2011, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Netto driftsramme for sektorene samlet ventes å ha følgende utvikling i planperioden: Netto driftsutgift for sektorene Mill. kroner 2010 Regnskap Planår 2011 Planår 2012 Planår 2013 Planår , , , , ,0 Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesveiansvar fra og med 2010). Det er også under etablering, bygging og utrustning av nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 10/76. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel. Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap med samme navn og Fylkesgalleriet som inngår i et nytt IKS (Interkommunalt selskap). Vesentlige eierforhold Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten. 23

24 Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo på utlånet var 1995,1 mill. kroner pr De økonomiske overføringene mellom selskapet og fylkeskommunen består av følgende: Rente på ansvarlig lån Det ansvarlige lånet står tilbake for all annen gjeld som selskapet har, men har prioritet foran aksjekapitalen og eventuelle nye ansvarlige lån. Avtalen vedr. lånet har, etter vedtak i fylkesrådet den 15. desember 2009, følgende karakteristika: Tiårig avtale med avdragsfrihet og fast rente i hele perioden. Ved utløpet av tiårsperioden fornyes lånevilkårene. Rentenivået er satt i henhold til det som kunne forventes i markedet på tidspunktet for avtaleinngåelsen for ansvarlige lån med tilsvarende bindingstid, og er på 7,5 % p.a. fra desember Utbytte i henhold til vedtatt utbyttemodell (fylkestingssak 08/150, oktober 2008): Utbyttet er resultatbasert, og tar utgangspunkt i selskapets årsresultat etter skatt. Dette fratrekkes eventuelt avdrag på det ansvarlige lånet, inflasjonsjustering av bokført egenkapital og inflasjonsjustering av gjenværende ansvarlig lån. Av det resterende (utbyttegrunnlaget) utbetales inntil ¼ som utbytte til eieren. Det ble bokført et utbytte på 20 mill. kroner i 2009, som ble avsatt til et vegfond. Avsetningen er ment å dekke økte renter og avdrag som følge av økte veginvesteringer. Som varslet i driftsrapport 2/2010 pr til fylkestinget, ble det ikke utbetalt/avsatt slikt utbytte i Garantiprovisjon Fylkestinget har vedtatt garanti for lån som selskapet overtok i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Samlet garantert lånemasse var mill. kroner ved overføringen i juni Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene, og var på 1686,3 mill. kroner ved utløpet av Garantiprovisjonen er på 0,5 % og ble vel 10,1 mill. kroner for Konsesjonskraftoppgjør Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. I 2010 mottok fylkeskommunen 21,4 mill. kroner i konsesjonskraftinntekter. Etikk Fylkestinget har i sak 09/88 av vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Fylkesrådens vurdering: Nord-Trøndelag fylkeskommune har alltid søkt å holde høy etisk standard, og i et samfunn i stadig endring er det god grunn til å revidere fylkeskommunens etiske retningslinjer med jevne mellomrom. Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte inkluderer de områder der vi i dag har etiske utfordringer. Men utfordringen for en organisasjon er ikke bare å vedta relevante etiske retningslinjer, det er minst like mye å sette den enkelte i stand til å gjøre etisk riktige valg i konkrete situasjoner. 24

25 Den partssammensatte arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til retningslinjer, har derfor skissert hvordan en praktisk veileder kan bygges opp og brukes av den enkelte. Veilederen er et dokument som endres løpende, og som dermed gir et bilde på hva organisasjonen mener er etisk forsvarlige handlinger og hva som ikke er det. Veilederen er ment som et administrativt hjelpemiddel og legges derfor ikke frem for fylkestinget til godkjenning. Det vises til fylkestingsaken. Likestilling Med utgangspunkt i Diskrimineringsloven, Likestillingsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven og Kommunelovens 48, skal det redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling og diskriminering i fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nord Trøndelag fylkeskommune har en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1709 ansatte. De er fordelt på 796 årsverk med kvinner og 687 årsverk med menn. Tabellen nedenfor viser at menn har gjennomsnittlig 7,3 % høyere lønn enn kvinnelige ansatte. Dette er en nedgang på over 2,5 % fra i Denne endringen skyldes i hovedsak fjorårets lønnsoppgjør som la vekt på likelønn. Tabellen nedenfor viser lønnsforskjellene i utvalgte grupper. Antall kvinner Antall menn Årsverk kvinner Årsverk menn Gj.snitt lønn kvinner Gj.snitt lønn menn Prosentavvik mellom kjønn Alle ,3 Kap 5 - Alle , ,9 Tannleger ,2 12, ,9 Rådgivere ,5 45, ,2 Kap 3 Ledere , ,2 Kap 4 B - Alle ,1 Ufaglærte ,7 Fagarbeidere ,6 Høyskole , ,2 Ped. personal ,0 25

26 Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte og folkevalgte. Som en ser er det en rimelig god fordeling mellom kvinner og menn i fylkeskommunens viktigste politiske organ og i lederstillingene. Kvinneandel årsverk Fylkestinget 43 % 49 % 40 % 46 % 34 % Fylkesrådet 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Administrasjonssjefens ledergruppe 33 % 57 % 57 % 67 % 63 % Virksomhetsledere 42 % 50 % 50 % 48 % 48 % Mellomledere skole 44 % 42 % 53 % 53 % Ansatte totalt 49 % 51 % 54 % 54 % 54 % NTFK som arbeidsgiver Å fremme likestilling og hindre diskriminering er en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: Likestillingsperspektiver skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK. Fylkeskommunen har utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mot diskriminering. I denne er det klare målsettinger i forhold til fokusområder som ledelse, opplæring og faglig utvikling, lønn, livsfaser og rekruttering. I tillegg er det klare føringer i fylkeskommunens overordnede lønnspolitikk som forfekter likelønn mellom kjønnene og lik lønn for likeverdig arbeid. Et av fylkeskommunens mål i personalpolitikken er å sikre at den enkeltes arbeidssituasjon er best mulig tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Rent konkret er det et tilbud til seniorer år om 20 % redusert arbeidstid mot lønnskompensasjon. En av målsettingene er å legge til rette for at flere seniorer står lengre i arbeid, og at en får beholde viktig kompetanse i virksomhetene. Seniorpolitikken skal evalueres i løpet av våren Når det gjelder arbeidsmiljøpolitikk er det utarbeidet sentrale retningslinjer i forhold til håndtering av konflikter, vold og trusler, omstillinger og avvik. Hvert annet år kjøres det en felles arbeidsmiljøundersøkelse for alle våre ansatte på alle virksomheter. Ny undersøkelse kjøres i NTFK har utviklet et system for kompetanseregistrering for alle ansatte, som ble tatt i bruk i Ellers har det vært stort fokus på kompetanseheving innen ledelse for ansatte. Fra 2009 har fylkeskommunen finansiert og tilrettelagt lederstudier på flere nivå for våre ansatte. Dette har vært i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, BI Trondheim og HINT. De to siste årene har ca. 45 personer gjennomført en lederutdannelse på studiepoeng, hvorav den største andelen var kvinner. I tillegg er 8 kvinner og 4 menn i gang med en master-utdanning i ledelse. 26

27 Vedrørende rekruttering har NTFK målsatt dette gjennom sin handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som sier at en vil ha en jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillinger og på alle nivå. De ansatte skal gjenspeile samfunnets innbyggere i forhold til kultur og etnisitet. Tiltakene går spesielt på utforming av stillingsannonser og hvem som skal innkalles til intervju. Uønsket deltid har vært et fokusområde i flere år gjennom gjentatte oppfordringer fra fylkesrådet. Virksomhetene er utfordret på området, men det er ikke foretatt noen ny undersøkelse på dette siden Da hadde fylkeskommunen uønsket deltid på 6 %. I 2010 ble det opprettet et fylkeskommunalt innvandrerråd for bl.a. å ivareta bruker-medvirkningen og legge forholdene til rette for at minoritetene deltar i beslutningsprosesser og gir sine innspill. Fylkeskommunen finansierer en sekretær i 40 % stilling og medlemmene oppnevnes av fylkestinget. I tillegg er Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet som viktige bidragsytere til fylkestingets saker. Disse rådene bidro også til et vellykket dialogmøte i november 2010, hvor en kjørte prosess for å få fram utfordringer og tiltak i forbindelse med utarbeidelse av en handlingsplan for likestilling og mangfold. I tillegg bidro Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd på møtet, som var initiert av en styringsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Fylkesmannen, KS og KUN (senter for likestilling og mangfold). Handlingsplanen er nå vedtatt av administrasjonsutvalget og fylkesrådet. Fylkeskommunen var medarrangør på et dagsseminar på kvinnedagen 8. mars, hvor hovedtema var Kvinner i næringslivet. Arrangementet anses som vellykket med 100 deltakere fra hele fylket. Høsten 2009 ble Nord-Trøndelag ett av 7 pilotfylker for universell utforming. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, fylkesmannen og Miljøverndepartementet. I løpet av en 3-årsperiode skal Nord-Trøndelag implementere og tilpasse temaet i større grad i planverket i fylket og øke graden av universell utforming i utviklingsprosjektene våre. Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1.januar Skriftlige henvendelser/ saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Viktige plandokument som Regional utviklingsplan oversettes til sørsamisk. Planlagte tiltak i forhold til likestilling og mangfold i 2011 NTFK i samarbeid med Innovasjon Norge, KUN, Kvinnovasjon, Levanger kommune og Fylkesmannen i NT arrangerer for andre året, et seminar 8. mars. Arrangementet, som fra 2011 har fått navnet Framsnakk 2011, skal være et åpent og årlig forum med fokus på mangfold i samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Trøndelag. I løpet av våren 2011 skal fylkeskommunens konkretisere sitt ansvar og oppgaver i den vedtatte Handlingsplan for likestilling og mangfold i NT. Her vil det bli et fokus på arbeidsliv. Økt mangfold i arbeidslivet og det å skape tilrettelagte arbeidsplasser for innvandrerkvinner og ungdommer med nedsatt funksjonsevne, vil bli viktige utfordringer. Et annet viktig mål er å få økt kompetansen om likestilling og mangfold hos saksbehandlere og ledere i våre virksomheter. 27

28 Klima Klima i egen virksomhet Bygningsmassen Det er her valgt å fokusere på utviklingen i klimagassutslipp målt i CO2. Det interessante i denne sammenheng er det totale klimagassutslippet som har vært ganske stabilt siden 2007 (se tabell). Ved omregning fra energiforbruk (kwh) til klimagassutslipp (tonn CO2) benyttes følgende tall utarbeidet av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT. 1 kwh olje er lik 350g CO2 1 kwh elektrisitet er lik 50g CO2 År CO 2 olje i tonn CO 2 el. i tonn Totalt CO 2 /m 2 i kg , , , ,6 Klimagassutslipp NTFK s bygningsmasse : Utviklingen er svakt stigende siden Dette skyldes i hovedsak at den totale bygningsmassen er økt fra m2 i 2007 til m2 i I tillegg har vintrene 2009 og 2010 vært ganske harde og kalde, noe som har medført ytterligere energiforbruk både av el og olje. Samtidig utfases gradvis samtlige oljefyringsanlegg i løpet av Reduksjon av CO2 som følge av dette vil være i størrelsesorden 300 tonn. Bilrutetjenester Det kjøres noe over 7,4 mill produksjoner med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm Produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) Båtrutetjenester Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos Rørvik Leka, inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet, hadde oppstart 1. januar Rutetilbudet på ferjesambandene er i ny avtaleperiode noe utvidet, mens tilbudet på hurtigbåtsambandet er det samme som tidligere. I ny avtale er det på hurtigbåtsambandet 28

29 satt strenge miljøkrav. MS Namdalingen har trafikkert hurtigbåtsambandet i 2010 med servicefart på min. 25 knop. Dette har gitt en reduksjon i drivstofforbruk på liter i 2010 og dermed også reduksjon i klimautslipp. Når ny hurtigbåt settes inn i sambandet i 2011 vil denne miljøgevinsten forsterkes via ytterligere redusert drivstofforbruk og klimautslipp. Redusert fart har ført til noe økning i reisetiden. Med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvaret for følgende fire nye ferjesamband fra 1. januar 2010: Levanger Hokstad, Ølhammeren Seierstad, Hofles Geisnes Lund og Skei Gutvik. Utseilt distanse båtruter / fylkesvegferjer (km) Hurtigbåtrute Namsos Rørvik Leka Fylkesvegferjer Transporttjenesten for funksjonshemmede Det er igangsatt prosjekt med bestillingstransport i hele fylket og flere tt-brukere benytter denne transporten i stedet for TT-kort. I tillegg er det igangsatt prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Antall TT-brukere har gått ned som følge av dette og det registreres også at snittkm pr. tur er lavere enn i Antall brukere Antall turer Antall km Snitt pr bruker 11,66 13,98 12,14 Kollektivtransport i distriktene (KID) Det er i 2010 opprettet tilbud om bestillingstransport i 23 av 24 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. Ca reisende har benyttet bestillingstransport tilbudet i Nord-Trøndelag i Satsningen med styrking av bussforbindelsen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasje rutvikling på 34 % fra 2009 til Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel. 29

30 Reiseaktivitet Det er laget en prognose ut året 2010 med bakgrunn i regnskapstall til og med oktober/november. Det ble lagt til grunn at reiseaktiviteten avtok noe i desember: 1. Det kjøres noe mindre bil og at kjøringen dreier litt over på leiebil. 2. Det registreres noe mindre flyvning kan imidlertid ikke betraktes som et normalår, siden flere store avdelinger hadde spesielt mye folk på reise det året. 3. Tog, buss og taxi ligger litt under 2009, men det er marginalt. 4. En har ikke data som viser utvikling i bruken av videokonferanseutstyret i Det finnes data for oktober, november og desember i Disse data forteller at det har vært 190 samtaler/konferanser i perioden, det vesentligste internt i NTFK. KOSTRA (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen. Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner Innrapporterte data for 2010 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som foreløpige KOSTRA-tall pr Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet. I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne over-føringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med. Det vises til tabellen på neste side 30

31 31

32 Kommentar vedrørende punkt 4 i tabellen: Korrigert brutto driftsutgift funksjon videregående opplæring i skole, per elev: Indikatoren viser korrigert brutto driftsutgifter per elev til videregående opplæring (funksjonene , unntatt 554). Utgifter til voksenopplæring etter opplæringsloven er ikke tatt med (funksjonen 581). Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger og minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp (intern kostnadsfordeling) mv. Teller: Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene ( ) (690, 710, 729, 790)) for funksjonene 510, 515, 520, , 538, 539, 556 og 560. Data fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Nevner: Elever i fylkeskommunal videregående opplæring, etter skolefylke. Tall per Tallet er vektet i forholdet 7/12 for i fjor og 5/12 for i år, for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO. 32

33 Årsmelding 2010 Fylkestinget har ansvaret for en viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Idet politiske programmet som ligger til grunn for fylkestin gets flertall heter det at framtidstrua er nordtrønderens styrke. Å bruke denne framtidstrua til å utvikle Nord-Trøndelag er den viktigste oppgaven til fylkestinget. Dette forplikter oss til å bygge et moderne samfunn, der vi finner løsninger som ivaretar respekten for enkeltmennesket og ansvaret vi har for fellesskapet, heter det i dokumentet «Med blikket mot framtida» som er den politiske plattformen til fylkesrådet. Disse målsettingene lå også i budsjettet for 2010, som er det viktigste styringsdokumentet for fylkestinget. Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget på engasjement og medbestemmelse. Ungdommene utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken. Svaret ble utdanningspolitisk råd som er en møteplass mellom fylkesråd for utdanning og seks ungdommer som er oppnevnt som representanter fra elevrådene, elevorganisasjonen og Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Også lærer-organisasjonene og utdanningssjefen har plass rundt bordet på møtene i utdanningspolitisk råd. Dette har blitt en viktig arena for elevene som kan fremme sine synspunkter direkte med politisk ledelse. Selv om det ikke fattes beslutninger i rådet, er det etablert en praksis som innebærer at de råd som gis får stor betydning i den videre politiske behandlingen. Nytteverdien anses derfor som veldig stor. Utdanningspolitisk råd har betydning for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring og det å få flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring. Denne jobben har blitt videreført gjennom hele Oppvekstkommisjonen var en av de tygste satsingene i løpet av Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst og utdanning. Det går fram av forslaget som ble lagt fram på oppvekstkommisjonens avsluttende samling 26. oktober

34 Oppvekstkommisjonen, som ble satt ned i februar 2010, har hatt som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Kommisjonen er nå ferdig med sitt arbeid. Oppvekstkommisjonen har vært satt sammen av 41 personer som i hovedsak er plukket ut av Anne Marit Mevassvik som er fylkesråd med ansvar for utdanningssektoren. Medlemmene kommer fra ulike deler av Nord-Trøndelag, og representerer et tverrsnitt av hele oppvekstområdet i fylket. På samferdselsområdet har det gjennom året vært et særlig fokus på vegreformen. Fra 2010 har fylkestinget hatt ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg kilometer av dette er tidligere riksveger. Riksvegene har beholdt sine nummer, men endret betegnelse til fylkesveg. Ansvaret for tilhørende ferjeforbindelser er også overført til fylkeskommunen. I Nord-Trøndelag gjelder dette fem ferjestrekninger. I den politiske prosessen er det lagt stor vekt på at man nå kan se nesten hele vegnettet i fylket i sammenheng, og prioritere ut fra det. I handlingsprogrammet for nye fylkesveger for perioden som ble vedtatt av fylkestinget, ble det planlagt investeringer for milliardbeløp de første årene. De to største prosjektene, fylkesveg 17 og de såkalte Fosenvegene, krevee alene investeringer på 3 milliarder kroner. To andre store bomvegprosjekter i Nord- Trøndelag, bru til Jøa og riksveg 705 fra Stjørdal til Røros, er de aktuelle prosjektene i neste planperiode Selv om fylkestinget fant rom for store investeringer i nye prosjekter, hadde han- 34

Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune Årsberetning 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune (Avgitt i henhold til kommunelovens 48, regnskapsforskriften samt god kommunal regnskapsskikk, standard 6) 1 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Finansrapport pr. 31.12.21 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 7448215 Arkivref: 211/3456 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Årsberetning og årsmelding 2009. Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Årsberetning og årsmelding 2009. Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK Årsberetning og årsmelding 2009 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK Årsberetning og årsmelding for 2009 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Årsberetning 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune

Årsberetning 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Årsberetning Nord-Trøndelag fylkeskommune 1 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Tone Mediaas Reitlo 12/00529-25 123 15.3.2013 1 Innledning... 2 2 Økonomi...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Vår referanse Saksbehandler Dato 12/07425-17 Oddvar Andersen 10.01.2013 Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Fastsatt av fylkesrådet i Nord-Trøndelag den.,

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17 Dato: 1. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Finansreglementet i Bergen kommune 2011 GOMI SARK-1400-201016967-17 Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har ansvar for å vurdere

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2011. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen

Årsregnskap 2011. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen Årsregnskap 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskassen 15.2.2012 Internt notat uten behandlingskontroll Saksbehandler: Saksnummer: Arkiv: Dato: Trygve Bendikssen 11/07368-3 123 15.2.2012 Økonomifunksjonen

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune I samarbeid med SpareBank 1 SMN 30.4.2015 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering... 3 1.1 Utvalgte parametre... 3 1.2 Kommunens kommentar... 3 2 Sammensetning av

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer