Innholdsfortegnelse. Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 36. Kultur 60. Regional utviklingsavdeling 70

Transkript

1 Årsberetning og årsmelding 2010

2 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkes-kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet 2

3 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 36 Kultur 60 Regional utviklingsavdeling 70 Tannhelse og folkehelse 109 Administrasjonsavdelingen 114 3

4 Beretning for regnskapsåret 2010 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften, med fokus på 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har i enkelte år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra heleide Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE). NTE utarbeider eget årsregnskap. Under eksterne finansieringsinntekter og utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering). I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder. 4

5 Resultat i driftsregnskapet Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i 2010 på 110,2 mill. kroner. Resultatet var inklusive renter/eieruttak og garantiprovisjon fra NTE. Eksterne øremerkede midler som ikke var benyttet pr , var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Tilsvarende sluttresultat i 2009 var på 80,1 mill. kroner. Sluttresultatet kan forklares slik (- ved negativt avvik): Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for

6 Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen har de siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, som er total tilgang til og bruk av midler i løpet av et år (beløp i mill. kroner): Økonomiutvikling i drift De økonomiske rammene for fylkeskommunens forvaltning har økt relativt jevnt over de siste årene fram mot 2010 (illustrasjonen over). Dette gjelder de eksterne, frie midlene som i hovedsak er sektoruavhengig, men som er styrende for sektorenes netto driftsrammer. For 2010 ble det en ekstra økning i de frie inntektsrammene som følge av forsterket fylkeskommune gjennom regionreformen. Over de fire siste årene har de frie inntektene som rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning, økt som følger (mill. kroner og %): Det var innenfor rammetilskuddet at økningen fra 2009 til 2010 var størst med 420 mill. 6

7 kroner. Hovedårsaken til dette (ca. 350 mill. kroner) var fylkeskommunenes økte ansvar for veivedlikehold og investering. En stor del av riksveiene utenom stamveiene ble pr gjort om til fylkesveier. For fylkeskommunen i Nord-Trøndelag har dette størst effekt på netto driftsramme for sektoren regional utvikling. Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover fordeling av frie midler, var i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor. Sentrale pengestrømmer og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som er vedtatt i fylkestinget. Regnskapet for 2010 viste et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) på 110,2 mill. kroner mot 80,1 mill. kroner i Hovedårsakene til mindreforbruket i 2010 er vist i innledende tabell her. Foruten merinntekter og innsparingen i sentral økonomi på til sammen 63,2 mill. kroner, hadde sektorene et samlet mindreforbruk på 47,0 mill. kroner. Utviklingen i drift for perioden 2007 til 2010 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): 7

8 Driftsinntekter og driftsutgifter Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 74,3 % av sum driftsinntekter i 2010, var 17,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 420,1 mill. kroner eller 32,9 % fra 2009 til Tilsvarende økning fra 2008 til 2009 var på 107,3 mill. kroner eller 9,2 %. Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter ses primært mot varer og tjenester i egen-produksjonen (linje 10 og 13 i tabellen over). Lønn og sosiale utgifter var 39,8 % av sum brutto driftsutgifter mot 44,4 % i Tilsvarende i revidert budsjett for 2010 var på 40,2 %. Varer og tjenester i egenproduksjonen i 2010 var 75 mill. kroner over revidert budsjett. Dette må bl.a. ses mot merinntekter under linje 2 i tabellen over; herunder øremerkede tilskudd. Dette var bl.a. prosjektrettede inntekter og utgifter som ikke inngår i opprinnelig budsjett. Varer og tjeneste som erstatter egenproduksjonen, som kjøpte tjenester innenfor sam-ferdselsområdet, noe innenfor skole og tannhelse, viste et merforbruk i 2010 på 12,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Innenfor overføringer var merforbruket i 2010 på 52,7 mill. kroner. Det inngår her ubudsjettert bruk/videreformidling av statlige, øremerkede tilskudd mv. Eksterne finansieringsinntekter og utgifter som renteinntekter, renteutgifter og avdrag på innlån, viste for fylkeskommunen samlet et positivt budsjettavvik i 2010 på 40,7 mill. kroner. Det vises til hovedpostene i tabellen over. Fylkeskommunens virksomheter måles sektorvis etter netto utgiftsramme i drift, basert på fordelt ramme av sentrale, frie inntekter. Revidert budsjett i 2010 var for samtlige sektorer på 1810,8 mill. kroner. Det samlede mindreforbruket var på 47,0 mill. kroner. Utviklingen i netto driftsrammer for sektorene framgår av tabellen nedenfor. Rammeøkningen fra 2009 til 2010 var størst innenfor sektor 7 regional utvikling. Dette må som nevnt ses i sammenheng med bl.a. økt ansvar for veivedlikehold som en følge av re- 8

9 gionreformen og omgjøringen av diverse riksveier til fylkesveier pr I 2010 ble det etablert en ny sektor, sektor 4 fagskolen. Dette var også en konsekvens av regionreformen og fylkeskommunenes utvidede ansvar for fagskoledriften. Tidligere lå fagskolene under sektor 2 utdanning. I henhold til sektoroversikten i tabellen over, var de største avvikene fra revidert budsjett i 2010 innenfor sektorene 1, 2 og 7. Tilsvarende oversikt framgår av regnskapsskjema 1B i årsregnskapets punkt 2. Driften er for øvrig nærmere beskrevet i årsregnskapets punkt 3. Forventet utvikling i driftsinntekter, driftsutgifter og netto utgiftsramme i sektorene i planperioden , er nærmere kommentert under eget avsnitt om framtidsutsikter i denne årsberetningen. Resultatutvikling drift Brutto driftsresultat i 2010, som var driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger, var positivt med 16,0 mill. kroner. Revidert budsjett for samme var negativt med 37,4 mill. kroner. Regnskapet for 2009 viste et negativt brutto driftsresultat på 48,2 mill. kroner. Se linje 16 i hovedoversikten over. Budsjetteringen av negativt brutto driftsresultat må ses i sammenheng med eksterne finansieringsposter som eieruttak/renteinntekter fra NTE. Brutto driftsresultat i 2010 var altså avrundet 54 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes høyere driftsinntekter enn budsjettert med samlet 163 mill. kroner, fradratt merforbruk under driftsutgifter på samlet 109 mill. kroner. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett finansieres av fonds, kan en for analyseformål korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Gjennom denne korrigeringen ble brutto driftsresultat for 2010 forsterket fra positive 16 til 180 mill. kroner. For 2009 ble negativt resultat snudd til positivt 133 mill. kroner. Dette var korrigert brutto driftsresultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. 9

10 Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): Netto driftsresultat var brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringsposter. Dette var resultatet fra ordinær drift. I 2010 var netto driftsresultat positivt med 153,9 mill. kroner. Tilsvarende i 2009 var på positive 118,9 mill. kroner. Hovedårsakene til forsterket resultatutvikling i 2010, var foruten det positive brutto driftsresultatet, merinntekter og mindreutgifter innenfor sentrale finansieringsposter. Netto driftsresultat i 2010 var 93,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Hovedtabellen foran (Utvikling drift 2007 til 2010) linjene illustrer hva som inngår i beregningen av netto driftsresultat. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var på 6,8 % i I 2009 var tilsvarende på 6,2 % (0,3 % i 2008). Sentrale anbefalinger er her min 3 % for å opprettholde et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. 10

11 Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2010 var 6.2 mill. kroner høyere enn avskrivningene (som var belastet sektorene, men tilbakeført sentralt). For reell sammenligning med budsjett for 2010, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen med 9,3 mill. kroner. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at brutto driftsresultat foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/bundne avsetninger. I regnskap og budsjett for 2010, oppfylles dette kravet; se illustrasjon under (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2010 Budsjett 2010 Netto driftsresultat 153,9 60,4 Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 143,9 61,2 Bruk av disposisjonsfond 20,2 20,0 Bruk av tidligere års overskudd 80,1 80,1 Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond -127,0-53,4 Til fri disposisjon 271,1 168,3 Korrigerer en i tillegg for fylkestingets vedtak om avsetning til disposisjonsfond på 38,4 mill. kroner i henhold til revidert budsjett, viser bildet et fortsatt styrket netto driftsresultat og en god oppfylling av balansekravet. 11

12 Regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i drift i 2010 var på 110,2 mill. kroner. Tilsvarende i 2009 var 80,1 mill. kroner. Dette var resultatet etter at netto driftsresultat var korrigert for bruk av og avsetning til fonds. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (mill. kroner): 12

13 Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler i 2010 var samlet på 460,4 mill. kroner, og var som tidligere år dominert av investering i skolebygg og i fylkesveier. Tilsvarende investering i 2009 var på 398,5 mill. kroner. Låneandelen ved finansiering av anleggsmidlene var 74,6 % i 2010 (budsjettert 69,9 %) og 73,7 % i Investeringer i 2010 utover anleggsmidler, var mindre utlån samt at oppgjør for noe salg av eiendommer ble avsatt til ubundet investeringsfond. Oppgjør for aksjer i Trønderbilene AS kommer til uttrykk først i 2011 i takt med formelt gjennomført salg. Nærmere om investering i anleggsmidler Skolesaken Investeringer i bygg og anlegg innenfor sektor utdanning var i 2010 på 249,4 mill. kroner mot budsjettert 230,8 mill. kroner. I selve skolesaken var sum investeringer på 240,2 mill. kroner mot budsjettert 220,9. Merforbruket her må ses i sammenheng med rullerende plan for skoleinvesteringene. Det vil imidlertid framover skje en budsjettmessig tilpasning til skjerpede krav til realistisk investering innenfor året. I forhold til planlagt skoleinvestering for perioden 2006 til 2010, var status for slikt investering pr på 98 % (95 % ut 2009). Investering i fylkesveier Fylkeskommunens utvidede ansvar for veiinvesteringer fra og med 2010 som følge av regionreformen, gjenspeiles i økningen fra tilsvarende investeringer i tidligere år. Veiinvesteringer i 2010 var på 203,7 mill. kroner, som var 23 mill. kroner under revidert budsjett. Tilsvarende investering i 2009 var på 63,1 mill. kroner. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Investeringsområdet er fyldig kommentert i åreregnskapets punkt og i eget vedlegg til årsregnskapssaken. Øvrige investeringer i anleggsmidler Investering utstyr til tannklinikker var i 2010 på 3,5 mill. kroner mot budsjettert 12,5. Det ble videre investert i noe innenfor administrative system og infrastruktur på samlet 3,8 mill. kroner. Dette var 1,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Slike investeringer er kommentert nærmere i årsregnskapets punkt 4.3. Investering generelt: Det vises til årsregnskapets rapporter Regnskapsskjema 2A og 2B, Økonomisk oversikt investeringer samt til kommentarene under punkt 4. 13

14 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Eiendeler Anleggsmidler 7 487, , ,3 Omløpsmidler 728,8 610,4 614,6 Sum eiendeler 8 216, , ,9 Egenkapitalen (før resultatet) , , ,1 Egenkapital og gjeld Årets resultat -110,2-80,1-24,6 Sum egenkapital , , ,7 Pensjonsforpliktelser , , ,1 Langsiktig gjeld ,2-957,8-782,6 Kortsiktig gjeld -390,7-320,8-317,5 Sum egenkapital og gjeld , , ,9 Arbeidskapital Omløpsmidler kortsiktig gjeld 338,1 289,6 297,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 14,8 % 15,1 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9 1,9 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 59 % 62 % 63 % Regnskapsmessig viser oversikten at fylkeskommunens finansielle status og utvikling er tilfredsstillende og stabil. Nærmere om likviditet Likviditeten er fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, uttrykt som arbeidskapital. Det er også av interesse å se denne i forhold til fylkeskommunens samlede driftsinntekter. Utvikling i arbeidskapital/likviditet kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner): 14

15 Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av Forholdet var tilsvarende gjennomsnittlig for året og på nivå med de to siste forutgående år. Dette var litt i underkant av faglige anbefalinger. En nærmere og strengere vurdering av likviditeten pr (korrigert balanse) gir følgende resultat: Likviditetsgrad 1 blir 1,5 etter følgende korrigeringer: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres for eventuelt negativt premieavvik (kun positivt i 2010). Likviditetsgrad 1 blir 1,4 etter ytterligere korrigeringer som følger: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1. Likviditeten vil variere noe over året og vil være under noe press i enkelte måneder. Dette har bl.a. sammenheng med tidspunkt for låneopptak, avdragsbetaling vedrørende lån samt at eieruttak (renter mv) fra NTE skjer først ved utgangen av desember måned. Fylkeskommunen har en tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner, men denne har det ikke vært behov å trekke på i Fylkeskommunens bankkontoer inngår i et konsernkontosystem. Dette forenkler muligheten til å overvåke den løpende driftslikviditeten samt er grunnlag for oppfølging av likviditets-budsjetteringen. Nærmere om egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler, inklusive å være motpost til aktivasidens eierinnskudd i og ansvarlig lån til NTE. Egenkapitalen pr var på 4877,1 mill. kroner. Tilsvarende ut 2009 var på 4681,3 mill. kroner. 15

16 Dette fordelte seg som følger (beløp i 1000 kr): Beskrivelse Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget)* NTE utbytte veifond, sentralt Avsetning momskompensasjon, sentralt (dels omgruppert inngående balanse Disposisjonsfond )* Avsetning kaifond, sentralt Avsetning bru Jøa, sentralt Avsetning oppvekstkommisjonen, sentralt 0 Forsikringsfond, sentralt Premiefond pensjon, sentralt Sum disposisjonsfond sentralt Egenkapital/disposisjonsfond, regional utvikling Kultursektoren (fylkeskultursjefen) Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig Sum disposisjonsfond Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger (beløp i 1000 kr.): Beskrivelse Endring i regnskapsprinsipp Disposisjonsfond Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Kapitalkontoen Sum egenkapital I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 59,3 % pr Tilsvarende var 62 % ut 2009 og 63 % ut Eenkapitalandelen eller soliditeten anses å være betydelig. Hovedpostene i balansen er nærmere omtalt i årsregnskapets punkt 5. Det vises også til etterfølgende avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. 16

17 Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av (Kommunal- og regionaldepartementet), gjeldende fra Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2. Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Innskudd og plasseringer Innskudd eller plasseringer av ledige midler pr var som følger: Innskudd i henhold til bankavtalen med Spare bank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,2 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge, med en bokført ligningsverdi pr på 43,8 mill. kroner. Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og var samlet pr på 516 mill. kroner. Av dette utgjorde grunnlikviditeten (løpende driftslikviditet) avrundet 188 mill. kroner. En har da holdt utenfor plasseringer, bundne innskuddsmidler og egenkapital regionalt utviklingsprogram. Imidlertid kan en betrakte noe av bundne næringsfondsmidler samt bundne midler innenfor kultur (eksempelvis tippemidlene) som tilleggsfinansiering i løpende drift. Tatt inn en skjønnsmessig andel av dette, var grunnlikviditeten ut 2010 ca. 210 mill. kroner. Dette anses tilstrekkelig for å kunne oppfylle reglementets krav til driftslikviditet. Det er som nevnt under balansekommentaren over, tilgjengelig en kassakreditt på 300 mill. kroner. Denne har ikke vært benyttet i I avsnittet foran om økonomisk utvikling i balanse og finansiell status, illustreres det ytterligere at fylkeskommunen har en tilfredsstillende løpende driftslikviditet. Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 43,8 mill. kroner i balansen, var pr innenfor denne grensen. Det har for øvrig ikke vært ansett som hensikts-messig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker og ut fra det faktum at avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdipapirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2010 høyere enn budsjettert. Hovedårsa ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor), som ved inngangen til 2011 var på 2,57 %. 17

18 Låneforvaltning gjeldsportefølje og renteutvikling Fylkeskommunens lånerente Innlånsrenten var stabilt lav i Sum renteutgifter ble godt under budsjett, noe som bl.a skyldes at det var budsjettert en renteøkning høyere enn den viste seg å bli, og at det som følge av finanskrisen, var lagt inn en betydelig risikobuffer. Gjennomsnittsrente for fylkeskommunens låneportefølje var steget noe de siste månedene, fra 3,37 % pr. september 2010, til 3,53 % pr Gjennomsnittlig for året 2010 var innlånsrenten på 3,35 %. Billigste enkeltlån med rentebinding (rentebytteavtale) hadde ved årsskiftet en fastrente på 3,80 %. Avtalen løper til desember Det ble imidlertid inngått to rentebytteavtaler i oktober 2010, med rentenivåer under denne satsen. Disse begynner ikke å løpe før i juni Dyrest var et lån med fastrente på 5,03 %. Avtalen, som er en rentebytteavtale, løper til desember Sammensetning av låneporteføljen Ved utgangen av 2010 utgjorde Nord-Trøndelag fylkeskommunes låneportefølje 1216 mill. kroner. Långivere er (se tabellen): KLP/Kommunekreditt er valgt bort som långiver fra desember etter at de hevet marginen på sine lån. Løpetid på lånene De ulike lånene har forskjellig løpetid og kommer til forfall slik: 18

19 Volum på lån som skal refinansieres de neste 12 måneder er 215 mill. kroner (18%). Låneporteføljen er bygd opp av lån med flytende rente som basert på 3M nibor. Denne renten tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrer fylkeskommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har et omfang som gjør at fastrenteandelen i låneporteføljen er 46 % ved årsskiftet. Følgelig er 54 % flytende rente. Fastrentene har ulike forfallstidspunkt: Gjennomsnittlig durasjon i låneporteføljen er 1,55 år. I tillegg kommer durasjonseffekten av fastrenter med fremtidig oppstart. En fremskriving av andel lån med fast- og flytende rente (med forutsetning om nye låneopptak og avdrag, slik det ligger i økonomiplanen) er slik: 19

20 Verdi på låneporteføljen Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 19 mill. kroner (1,54 %). Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 1,49 %. Tabellen under viser hvordan renteendringer vil slå ut i endret verdi som følge av kursendring på fylkeskommunens låneportefølje: Markedet for lån med kommunal risiko Det har ikke vært endringer av betydning i markedet for lån med kommunal risiko. KLP/ Kommunekreditt hevet marginen på sine flytende lån i desember med 0,10 prosentpoeng, men dette har fylkeskommunen styrt unna ved å flytte sine lån herfra. Lange renter har steget mye i desember. Endring i risikoeksponering Fylkeskommunen har økt sin renterisiko i løpet av høsten. Dette har skjedd ved at det i september og oktober ble etablert 4 nye fastrenter á 100 mill. kroner med fremtidig oppstart. De lange rentene bunnet i begynnelsen av september, og fylkeskommunen foretok sin eksponeringsøkning nokså nært dette tidspunktet. De nye fastrentekontraktene har merverdi som følge av økningen i de lange rentene. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Markedsrenter og egne betingelser Som nevnt foran, er gjennomsnittsrenten i fylkeskommunens låneportefølje på 3,53 % ved årsskiftet (opp fra 3,37 % i september). Det forventes en økning i den korte renten i årene som kommer. Dette kan illustreres ved prisene i FRA-markedet (fremtidig rentebytteavtale). Her handles 3M niborrente på fremtidige tidspunkt av både långivere og låntagere. 20

21 Prisene i FRA-markedet legges til grunn ved budsjettering av fremtidig kostnad på lån med flytende rente. Fylkeskommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko) med en rentebinding eller durasjon på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: 21

22 Nøkkeltallsrapport låneporteføljen Jfr. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning som trådte i kraft 1. juli 2010 *Rutiner er under vurdering/endring 22

23 Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste vedtatte økonomiplan er for perioden Denne ble behandlet av fylkestinget i desember 2010 i sak 10/76. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2011, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Netto driftsramme for sektorene samlet ventes å ha følgende utvikling i planperioden: Netto driftsutgift for sektorene Mill. kroner 2010 Regnskap Planår 2011 Planår 2012 Planår 2013 Planår , , , , ,0 Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesveiansvar fra og med 2010). Det er også under etablering, bygging og utrustning av nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 10/76. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel. Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap med samme navn og Fylkesgalleriet som inngår i et nytt IKS (Interkommunalt selskap). Vesentlige eierforhold Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten. 23

24 Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo på utlånet var 1995,1 mill. kroner pr De økonomiske overføringene mellom selskapet og fylkeskommunen består av følgende: Rente på ansvarlig lån Det ansvarlige lånet står tilbake for all annen gjeld som selskapet har, men har prioritet foran aksjekapitalen og eventuelle nye ansvarlige lån. Avtalen vedr. lånet har, etter vedtak i fylkesrådet den 15. desember 2009, følgende karakteristika: Tiårig avtale med avdragsfrihet og fast rente i hele perioden. Ved utløpet av tiårsperioden fornyes lånevilkårene. Rentenivået er satt i henhold til det som kunne forventes i markedet på tidspunktet for avtaleinngåelsen for ansvarlige lån med tilsvarende bindingstid, og er på 7,5 % p.a. fra desember Utbytte i henhold til vedtatt utbyttemodell (fylkestingssak 08/150, oktober 2008): Utbyttet er resultatbasert, og tar utgangspunkt i selskapets årsresultat etter skatt. Dette fratrekkes eventuelt avdrag på det ansvarlige lånet, inflasjonsjustering av bokført egenkapital og inflasjonsjustering av gjenværende ansvarlig lån. Av det resterende (utbyttegrunnlaget) utbetales inntil ¼ som utbytte til eieren. Det ble bokført et utbytte på 20 mill. kroner i 2009, som ble avsatt til et vegfond. Avsetningen er ment å dekke økte renter og avdrag som følge av økte veginvesteringer. Som varslet i driftsrapport 2/2010 pr til fylkestinget, ble det ikke utbetalt/avsatt slikt utbytte i Garantiprovisjon Fylkestinget har vedtatt garanti for lån som selskapet overtok i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Samlet garantert lånemasse var mill. kroner ved overføringen i juni Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene, og var på 1686,3 mill. kroner ved utløpet av Garantiprovisjonen er på 0,5 % og ble vel 10,1 mill. kroner for Konsesjonskraftoppgjør Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. I 2010 mottok fylkeskommunen 21,4 mill. kroner i konsesjonskraftinntekter. Etikk Fylkestinget har i sak 09/88 av vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Fylkesrådens vurdering: Nord-Trøndelag fylkeskommune har alltid søkt å holde høy etisk standard, og i et samfunn i stadig endring er det god grunn til å revidere fylkeskommunens etiske retningslinjer med jevne mellomrom. Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte inkluderer de områder der vi i dag har etiske utfordringer. Men utfordringen for en organisasjon er ikke bare å vedta relevante etiske retningslinjer, det er minst like mye å sette den enkelte i stand til å gjøre etisk riktige valg i konkrete situasjoner. 24

25 Den partssammensatte arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til retningslinjer, har derfor skissert hvordan en praktisk veileder kan bygges opp og brukes av den enkelte. Veilederen er et dokument som endres løpende, og som dermed gir et bilde på hva organisasjonen mener er etisk forsvarlige handlinger og hva som ikke er det. Veilederen er ment som et administrativt hjelpemiddel og legges derfor ikke frem for fylkestinget til godkjenning. Det vises til fylkestingsaken. Likestilling Med utgangspunkt i Diskrimineringsloven, Likestillingsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven og Kommunelovens 48, skal det redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling og diskriminering i fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nord Trøndelag fylkeskommune har en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1709 ansatte. De er fordelt på 796 årsverk med kvinner og 687 årsverk med menn. Tabellen nedenfor viser at menn har gjennomsnittlig 7,3 % høyere lønn enn kvinnelige ansatte. Dette er en nedgang på over 2,5 % fra i Denne endringen skyldes i hovedsak fjorårets lønnsoppgjør som la vekt på likelønn. Tabellen nedenfor viser lønnsforskjellene i utvalgte grupper. Antall kvinner Antall menn Årsverk kvinner Årsverk menn Gj.snitt lønn kvinner Gj.snitt lønn menn Prosentavvik mellom kjønn Alle ,3 Kap 5 - Alle , ,9 Tannleger ,2 12, ,9 Rådgivere ,5 45, ,2 Kap 3 Ledere , ,2 Kap 4 B - Alle ,1 Ufaglærte ,7 Fagarbeidere ,6 Høyskole , ,2 Ped. personal ,0 25

26 Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte og folkevalgte. Som en ser er det en rimelig god fordeling mellom kvinner og menn i fylkeskommunens viktigste politiske organ og i lederstillingene. Kvinneandel årsverk Fylkestinget 43 % 49 % 40 % 46 % 34 % Fylkesrådet 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Administrasjonssjefens ledergruppe 33 % 57 % 57 % 67 % 63 % Virksomhetsledere 42 % 50 % 50 % 48 % 48 % Mellomledere skole 44 % 42 % 53 % 53 % Ansatte totalt 49 % 51 % 54 % 54 % 54 % NTFK som arbeidsgiver Å fremme likestilling og hindre diskriminering er en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: Likestillingsperspektiver skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK. Fylkeskommunen har utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mot diskriminering. I denne er det klare målsettinger i forhold til fokusområder som ledelse, opplæring og faglig utvikling, lønn, livsfaser og rekruttering. I tillegg er det klare føringer i fylkeskommunens overordnede lønnspolitikk som forfekter likelønn mellom kjønnene og lik lønn for likeverdig arbeid. Et av fylkeskommunens mål i personalpolitikken er å sikre at den enkeltes arbeidssituasjon er best mulig tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Rent konkret er det et tilbud til seniorer år om 20 % redusert arbeidstid mot lønnskompensasjon. En av målsettingene er å legge til rette for at flere seniorer står lengre i arbeid, og at en får beholde viktig kompetanse i virksomhetene. Seniorpolitikken skal evalueres i løpet av våren Når det gjelder arbeidsmiljøpolitikk er det utarbeidet sentrale retningslinjer i forhold til håndtering av konflikter, vold og trusler, omstillinger og avvik. Hvert annet år kjøres det en felles arbeidsmiljøundersøkelse for alle våre ansatte på alle virksomheter. Ny undersøkelse kjøres i NTFK har utviklet et system for kompetanseregistrering for alle ansatte, som ble tatt i bruk i Ellers har det vært stort fokus på kompetanseheving innen ledelse for ansatte. Fra 2009 har fylkeskommunen finansiert og tilrettelagt lederstudier på flere nivå for våre ansatte. Dette har vært i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, BI Trondheim og HINT. De to siste årene har ca. 45 personer gjennomført en lederutdannelse på studiepoeng, hvorav den største andelen var kvinner. I tillegg er 8 kvinner og 4 menn i gang med en master-utdanning i ledelse. 26

27 Vedrørende rekruttering har NTFK målsatt dette gjennom sin handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som sier at en vil ha en jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillinger og på alle nivå. De ansatte skal gjenspeile samfunnets innbyggere i forhold til kultur og etnisitet. Tiltakene går spesielt på utforming av stillingsannonser og hvem som skal innkalles til intervju. Uønsket deltid har vært et fokusområde i flere år gjennom gjentatte oppfordringer fra fylkesrådet. Virksomhetene er utfordret på området, men det er ikke foretatt noen ny undersøkelse på dette siden Da hadde fylkeskommunen uønsket deltid på 6 %. I 2010 ble det opprettet et fylkeskommunalt innvandrerråd for bl.a. å ivareta bruker-medvirkningen og legge forholdene til rette for at minoritetene deltar i beslutningsprosesser og gir sine innspill. Fylkeskommunen finansierer en sekretær i 40 % stilling og medlemmene oppnevnes av fylkestinget. I tillegg er Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet som viktige bidragsytere til fylkestingets saker. Disse rådene bidro også til et vellykket dialogmøte i november 2010, hvor en kjørte prosess for å få fram utfordringer og tiltak i forbindelse med utarbeidelse av en handlingsplan for likestilling og mangfold. I tillegg bidro Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd på møtet, som var initiert av en styringsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Fylkesmannen, KS og KUN (senter for likestilling og mangfold). Handlingsplanen er nå vedtatt av administrasjonsutvalget og fylkesrådet. Fylkeskommunen var medarrangør på et dagsseminar på kvinnedagen 8. mars, hvor hovedtema var Kvinner i næringslivet. Arrangementet anses som vellykket med 100 deltakere fra hele fylket. Høsten 2009 ble Nord-Trøndelag ett av 7 pilotfylker for universell utforming. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, fylkesmannen og Miljøverndepartementet. I løpet av en 3-årsperiode skal Nord-Trøndelag implementere og tilpasse temaet i større grad i planverket i fylket og øke graden av universell utforming i utviklingsprosjektene våre. Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1.januar Skriftlige henvendelser/ saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Viktige plandokument som Regional utviklingsplan oversettes til sørsamisk. Planlagte tiltak i forhold til likestilling og mangfold i 2011 NTFK i samarbeid med Innovasjon Norge, KUN, Kvinnovasjon, Levanger kommune og Fylkesmannen i NT arrangerer for andre året, et seminar 8. mars. Arrangementet, som fra 2011 har fått navnet Framsnakk 2011, skal være et åpent og årlig forum med fokus på mangfold i samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Trøndelag. I løpet av våren 2011 skal fylkeskommunens konkretisere sitt ansvar og oppgaver i den vedtatte Handlingsplan for likestilling og mangfold i NT. Her vil det bli et fokus på arbeidsliv. Økt mangfold i arbeidslivet og det å skape tilrettelagte arbeidsplasser for innvandrerkvinner og ungdommer med nedsatt funksjonsevne, vil bli viktige utfordringer. Et annet viktig mål er å få økt kompetansen om likestilling og mangfold hos saksbehandlere og ledere i våre virksomheter. 27

28 Klima Klima i egen virksomhet Bygningsmassen Det er her valgt å fokusere på utviklingen i klimagassutslipp målt i CO2. Det interessante i denne sammenheng er det totale klimagassutslippet som har vært ganske stabilt siden 2007 (se tabell). Ved omregning fra energiforbruk (kwh) til klimagassutslipp (tonn CO2) benyttes følgende tall utarbeidet av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT. 1 kwh olje er lik 350g CO2 1 kwh elektrisitet er lik 50g CO2 År CO 2 olje i tonn CO 2 el. i tonn Totalt CO 2 /m 2 i kg , , , ,6 Klimagassutslipp NTFK s bygningsmasse : Utviklingen er svakt stigende siden Dette skyldes i hovedsak at den totale bygningsmassen er økt fra m2 i 2007 til m2 i I tillegg har vintrene 2009 og 2010 vært ganske harde og kalde, noe som har medført ytterligere energiforbruk både av el og olje. Samtidig utfases gradvis samtlige oljefyringsanlegg i løpet av Reduksjon av CO2 som følge av dette vil være i størrelsesorden 300 tonn. Bilrutetjenester Det kjøres noe over 7,4 mill produksjoner med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm Produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) Båtrutetjenester Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos Rørvik Leka, inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet, hadde oppstart 1. januar Rutetilbudet på ferjesambandene er i ny avtaleperiode noe utvidet, mens tilbudet på hurtigbåtsambandet er det samme som tidligere. I ny avtale er det på hurtigbåtsambandet 28

29 satt strenge miljøkrav. MS Namdalingen har trafikkert hurtigbåtsambandet i 2010 med servicefart på min. 25 knop. Dette har gitt en reduksjon i drivstofforbruk på liter i 2010 og dermed også reduksjon i klimautslipp. Når ny hurtigbåt settes inn i sambandet i 2011 vil denne miljøgevinsten forsterkes via ytterligere redusert drivstofforbruk og klimautslipp. Redusert fart har ført til noe økning i reisetiden. Med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvaret for følgende fire nye ferjesamband fra 1. januar 2010: Levanger Hokstad, Ølhammeren Seierstad, Hofles Geisnes Lund og Skei Gutvik. Utseilt distanse båtruter / fylkesvegferjer (km) Hurtigbåtrute Namsos Rørvik Leka Fylkesvegferjer Transporttjenesten for funksjonshemmede Det er igangsatt prosjekt med bestillingstransport i hele fylket og flere tt-brukere benytter denne transporten i stedet for TT-kort. I tillegg er det igangsatt prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Antall TT-brukere har gått ned som følge av dette og det registreres også at snittkm pr. tur er lavere enn i Antall brukere Antall turer Antall km Snitt pr bruker 11,66 13,98 12,14 Kollektivtransport i distriktene (KID) Det er i 2010 opprettet tilbud om bestillingstransport i 23 av 24 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. Ca reisende har benyttet bestillingstransport tilbudet i Nord-Trøndelag i Satsningen med styrking av bussforbindelsen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasje rutvikling på 34 % fra 2009 til Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel. 29

30 Reiseaktivitet Det er laget en prognose ut året 2010 med bakgrunn i regnskapstall til og med oktober/november. Det ble lagt til grunn at reiseaktiviteten avtok noe i desember: 1. Det kjøres noe mindre bil og at kjøringen dreier litt over på leiebil. 2. Det registreres noe mindre flyvning kan imidlertid ikke betraktes som et normalår, siden flere store avdelinger hadde spesielt mye folk på reise det året. 3. Tog, buss og taxi ligger litt under 2009, men det er marginalt. 4. En har ikke data som viser utvikling i bruken av videokonferanseutstyret i Det finnes data for oktober, november og desember i Disse data forteller at det har vært 190 samtaler/konferanser i perioden, det vesentligste internt i NTFK. KOSTRA (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen. Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner Innrapporterte data for 2010 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som foreløpige KOSTRA-tall pr Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet. I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne over-føringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med. Det vises til tabellen på neste side 30

31 31

32 Kommentar vedrørende punkt 4 i tabellen: Korrigert brutto driftsutgift funksjon videregående opplæring i skole, per elev: Indikatoren viser korrigert brutto driftsutgifter per elev til videregående opplæring (funksjonene , unntatt 554). Utgifter til voksenopplæring etter opplæringsloven er ikke tatt med (funksjonen 581). Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger og minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp (intern kostnadsfordeling) mv. Teller: Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene ( ) (690, 710, 729, 790)) for funksjonene 510, 515, 520, , 538, 539, 556 og 560. Data fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Nevner: Elever i fylkeskommunal videregående opplæring, etter skolefylke. Tall per Tallet er vektet i forholdet 7/12 for i fjor og 5/12 for i år, for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO. 32

33 Årsmelding 2010 Fylkestinget har ansvaret for en viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Idet politiske programmet som ligger til grunn for fylkestin gets flertall heter det at framtidstrua er nordtrønderens styrke. Å bruke denne framtidstrua til å utvikle Nord-Trøndelag er den viktigste oppgaven til fylkestinget. Dette forplikter oss til å bygge et moderne samfunn, der vi finner løsninger som ivaretar respekten for enkeltmennesket og ansvaret vi har for fellesskapet, heter det i dokumentet «Med blikket mot framtida» som er den politiske plattformen til fylkesrådet. Disse målsettingene lå også i budsjettet for 2010, som er det viktigste styringsdokumentet for fylkestinget. Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget på engasjement og medbestemmelse. Ungdommene utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken. Svaret ble utdanningspolitisk råd som er en møteplass mellom fylkesråd for utdanning og seks ungdommer som er oppnevnt som representanter fra elevrådene, elevorganisasjonen og Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Også lærer-organisasjonene og utdanningssjefen har plass rundt bordet på møtene i utdanningspolitisk råd. Dette har blitt en viktig arena for elevene som kan fremme sine synspunkter direkte med politisk ledelse. Selv om det ikke fattes beslutninger i rådet, er det etablert en praksis som innebærer at de råd som gis får stor betydning i den videre politiske behandlingen. Nytteverdien anses derfor som veldig stor. Utdanningspolitisk råd har betydning for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring og det å få flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring. Denne jobben har blitt videreført gjennom hele Oppvekstkommisjonen var en av de tygste satsingene i løpet av Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst og utdanning. Det går fram av forslaget som ble lagt fram på oppvekstkommisjonens avsluttende samling 26. oktober

34 Oppvekstkommisjonen, som ble satt ned i februar 2010, har hatt som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Kommisjonen er nå ferdig med sitt arbeid. Oppvekstkommisjonen har vært satt sammen av 41 personer som i hovedsak er plukket ut av Anne Marit Mevassvik som er fylkesråd med ansvar for utdanningssektoren. Medlemmene kommer fra ulike deler av Nord-Trøndelag, og representerer et tverrsnitt av hele oppvekstområdet i fylket. På samferdselsområdet har det gjennom året vært et særlig fokus på vegreformen. Fra 2010 har fylkestinget hatt ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg kilometer av dette er tidligere riksveger. Riksvegene har beholdt sine nummer, men endret betegnelse til fylkesveg. Ansvaret for tilhørende ferjeforbindelser er også overført til fylkeskommunen. I Nord-Trøndelag gjelder dette fem ferjestrekninger. I den politiske prosessen er det lagt stor vekt på at man nå kan se nesten hele vegnettet i fylket i sammenheng, og prioritere ut fra det. I handlingsprogrammet for nye fylkesveger for perioden som ble vedtatt av fylkestinget, ble det planlagt investeringer for milliardbeløp de første årene. De to største prosjektene, fylkesveg 17 og de såkalte Fosenvegene, krevee alene investeringer på 3 milliarder kroner. To andre store bomvegprosjekter i Nord- Trøndelag, bru til Jøa og riksveg 705 fra Stjørdal til Røros, er de aktuelle prosjektene i neste planperiode Selv om fylkestinget fant rom for store investeringer i nye prosjekter, hadde han- 34